Assistanse Magasin 2-2022

LEDER

Tilbake til en vanlig hverdag

De siste to årene er det mye som ikke er blitt som vi hadde planlagt, men nå er vi endelig tilbake til mer normale hverdagen. Vi ser at det er mye aktivitet rundt om i Norge og mange har tatt kontakt med oss, og vi har fått vært mye rundt om i Norges land igjen.

Denne våren og sommeren har jeg fått møte mange spennende mennesker som har valgt å dele sin historie med oss og dere. En av de jeg møtte i Haugesund er Kristbjørg Fosse, henne ser du bilde av på forsiden av bladet. Du kan også lese om hvordan hun, til tross for mange tøffe perioder, har klart å holde humøret og livsmotet oppe. Les hennes historie på side 20.

I Haugesund traff jeg også ildsjelen Bjørn Forthun, har er leder i NORILCO NordRogaland og bruker mye tid på å hjelpe andre som har fått stomi. Les mer om Bjørn og jobben han gjør på side 8.

Coloplast har mye fokus på å finne rett produkt til deg som har stomi, og utvikler hele tiden løsninger som kan bidra til at du skal finne en løsning som er tilpasset din kropp. Vi har snakket med Preben Skalmeraas, salgssjef i Coloplast om hvorfor det med kroppstilpasning er så viktig. Les mer om det på side 10. På side 14 kan du også få noen tips til hvordan du selv kan sjekke om du har den løsningen som er best tilpasset din kroppsfasong.

I denne utgaven av Assistanse kan du også lese mer om hvordan MS kan påvirke blære og tarm. Coloplast gjennomførte tidligere i år en undersøkelse sammen med MS forbundet, hvor vi ønsket å finne ut hvordan vi best kan hjelpe de som opplever ulike utfordringer med blæren eller tarmen. Les mer om resultatet på side 40.

Vi har også møtt uroterapeut Marit Hilmarsen fra UNN i Tromsø, hun gir tips til hvordan du kan forebygge urinveisinfeksjoner (UVI)

Vi håper du liker denne utgaven av Assistanse, og ønsker deg samtidig en fargerik og aktiv høst.

Ansvarlig redaktør Lena Lyseggen Brenden

Redaksjon

Veronika Reinhaug Design Flisa Trykkeri

Trykk

Flisa Trykkeri

Coverfoto Kristbjørg Fosse

Opphavsrett

Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrettshaver.

Besøksadresse

Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo

Postadresse

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo

Telefon: 22 57 50 20

E–post: assistanse@coloplast.com Nett: www.coloplast.no

Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud– og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 13 000 ansatte.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør

Supper som varmer

Å finne riktig produkt til din kropp kan bidra til mindre lekkasjer og utfordringer.

Stomisaks

Bruker du oppklippbare hudplater kan det være fint å bruke en buet saks til å klippe hull med. Du kan bestille en gratis stomisaks fra oss, send inn kupongen i bladet eller ring 22 57 50 20. Fås til både høyre- og venstrehendte.

Slik tilpasser du hullstørrelsen på stomiplaten. Se film her;

Temamagasiner fra Coloplast

I tillegg til Assistanse magasin som utgis to ganger i året har vi også flere temamagasin.

Temaer som kan være aktuelle for deg er; Assistanse - Stomioperert og Assistanse - Brokk og stomi, Kosthold og UVI. Disse kan bestilles gratis på www.coloplast.no eller ved å sende inn kupongen i dette bladet.

Ring til oss!

Coloplast kundeservice har fem sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver, og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere.

KUNDESERVICE ER ÅPEN mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 20 assistanse@coloplast.com

Kamilla, Julianne; Iselin, Tonje (Trine ikke tilstede på bildet)

INFORMASJONOGGODERÅDFRACOLOPLAST

Brava® barriereprodukter

Brava tilbehørsprodukter er utviklet for å takle utfordringer som lekkasje og hudirritasjon. I sortimentet finnes det produkter som skal beskytte huden mot stomiinnhold og hudplater. Brava barrierekrem gir fuktighet til huden og bidrar til å behandle sår, tørr eller irritert hud. Kremen beskytter mot stomiinnhold og kleberrester og inneholder ikke parabener, parfyme eller alkohol. Ny hudplate kan påføres rett etter bruk av Brava barrierekrem. Brava barrierefilm får du som spray og serviett. Begge lager en beskyttende og pustende hinne på huden som beskytter mot potensiell skade. Den tørker på sekunder og påvirker ikke klebeevnen, slik at ny hudplate kan settes på med en gang. Trenger du hjelp til å velge det som passer for deg, vil våre sykepleiere gi deg gode råd om hvordan du kan bruke de ulike produktene. Ring oss på 22 57 50 20 for å bestille vareprøver eller send inn kupongen.

Kateter og hjelpemidler for barn

Visste du at Coloplast har kateter for barn? Vi har et fullt sortiment for jenter, gutter og ungdommer, hvor du finner både standard kateter og kompakte kateter.

For å kunne hjelpe barn som skal lære å kateterisere seg har Coloplast laget en lærerik og morsom kateterbok for barn. Boken gir en fin introduksjon til hvordan kroppen fungerer og ufarliggjør kateteriseringen.

I tillegg kan du på nettsiden vår finne animasjoner og veiledning som kan være en god introduksjon til å lære hvordan man kateteriserer.

Har du spørsmål, ønsker mer informasjon om kateter til barn og ungdom eller ønsker å bestille Kateterbok for barn ta kontakt med oss på telefon 22 57 50 20 eller send e-post til assistanse@coloplast.com

Følg Coloplast Assistanse – bidra til engasjement og åpenhet ved å like og dele!

/coloplastassistanse

/coloplastassistanse

Avfallshåndtering

Mange opplever at det blir mer fokus på avfallssortering hjemme, og har derfor spurt hvor de skal kaste brukte engangskateter og stomiutstyr. Skal det kastes i plastavfall eller skal det i restavfallet?

Brukte engangskateter og stomi utsyr skal av hygieniske årsaker ikke i plastavfallet, men kastes i beholder for restavfall.

Emballasje som er av plast legges i plastbeholderen, og pappesker som produkter ligger i skal kastes sammen med papp og papir.

Coloplast tøyklemme

Tøyklemme – et hjelpemiddel ved stomistell. Sett den ene klemmen fast i skjorten/genserens nedre kant og den andre i skulderhøyde. Slik vil skjorten/genseren holdes oppe mens du skifter stomipose.

Tøyklemmen får du gratis ved å kontakte Coloplast: Telefon: 22 57 50 20 eller e-post: assistanse@coloplast.com

Er du plaget med urinveisinfeksjoner (UVI)? Bestill vårt oppdaterte temamagasin.

Ring 22 57 50 20 eller send inn kupongen i bladet.

#STOMILIV

– filmer og podcaster – hjelp til bedre hverdager med stomi

Gjennom konseptet #Stomiliv ønsker vi å informere, hjelpe og underholde folk som har stomi, for å gi dem en bedre hverdag.

KANSKJE DU HAR SETT FILMENE MED LOTTE?

I snart ett år har de rullet på Facebook, Instagram og YouTube. Gjennom åtte episoder deler Lotte egne erfaringer, råd og tips. Temaet varier fra hjemkomst etter operasjon til sex og stomi. Målsetning med filmene og podcastene er å hjelpe de som er stomiopererte til et bedre liv og samtidig bryte ned fordommer hos andre og vise at det går helt fint an å leve 100 % normalt selv om man har stomi, eller utlagt tarm.

NYTTIG OG VIKTIG INFORMASJON PRESENTERT PÅ EN LETTFATTELIG MÅTE

Tilbakemeldinger fra seerne og lytterne er at dette er nyttig og viktig informasjon presentert på en lettfattelig måte. De setter stor pris på at vi tar opp temaer som er tabubelagt og utfordringer det ikke er så lett å snakke om.

Den virkelige helten her er nok uansett Lotte selv, som har bydd på seg selv og delt sine historier fra hverdagen med stomi. Det står det enormt stor respekt av og er en helt avgjørende faktor for suksessen til disse filmene.

Filmene og podcastene finner du lett hvis du søker på «stomiliv».

Sensura®Mio – mykt utløp med hygienisk tømming

Lottes stomiliv på YouTube

Kan

jeg hjelpe noen andre?

NORILCO, det var ikke noe Bjørn Forthun kjente til før han selv fikk stomi.

I dag er det blitt en viktig del av hverdagen og han ønsker å hjelpe andre som er i samme situasjon som han selv.

Bjørn kommer fra Voss, men har bodd i Haugesund siden 1968. Bjørn er en familiemann, han har kone, 2 barn og 6 barnebarn. Han trives med å samle hele flokken. Det er mye derfor han har bygd en stor og fin hytte i Røldal hvor hele familien kan samles. – Jeg har en hytte i Bergsdalen på Voss også, men det er ei «skikkelig» hytte. Her er det ikke innlagt strøm og vann, sier han. Det er her han trives best og det er tydelig at her er det mange gode minner samlet.

Bjørn har tidligere drevet sitt eget firma og er godt vant til å ha kontakt med mange mennesker. Han har mye energi og liker å ha noe å gjøre i hverdagen.

STOMIOPERASJONEN

Stomioperasjoen kom som følge av en kreftdiagnose i 2000. Det var ikke så mange valg han fikk, så stomi er blitt en naturlig del av Bjørn. Han viste ikke så mye om det å ha stomi før han selv skulle opereres, men det har gått fint ifølge han selv.

– Alle har vi noen gode og dårlige dager, men det handler mer om hvordan du håndterer de, sier Bjørn.

ØNSKER Å BIDRA FOR ANDRE NORILCO var heller ikke noe han hadde

noe kjennskap til før han fikk besøk av en likeperson på sykehuset.

– Det var ikke slik at jeg opplevde at jeg trengte de så mye, men jeg tenkte mer på om det var noe jeg kunne bidra med for andre, sier han.

Bjørn har vært leder for NORILCO Nord-Rogaland i mange år nå, i tillegg er han likeperson som besøker andre som får stomi. Han mener det er viktig å ha likepersoner i ulike aldre, slik at de som er operert føler at det er relevant.

For å opprettholde aktiviteten er Bjørn ivrig for å få flere med på medlemsmøter, og ringer gjerne rundt for å invitere med seg flere. Han er også opptatt av å snakke med de som nyopererte, kanskje de trenger litt mer tid etter hjemkomst før de er klar over at de trenger litt råd og støtte fra andre i samme situasjon.

– Det er viktig for meg å bidra til å skape litt positivitet og optimisme for andre som har en tøff dag. Det å være engasjert som likeperson handler mye om å gjøre hverdagen litt enklere for andre, sier han. Som likeperson skal du ikke snakke om produkter, men mer om hvordan håndtere hverdagen. Også er det viktig for han å presisere at de har taushetsplikt med

tanke på hvem de snakker med og hva de snakker om.

– Det vanskeligste med å være engasjert i NORILCO er at mange av de du blir kjent med og som blir gode venner, ikke overlever sykdommen og behandlingen. Heldigvis går det bra med de fleste, og du får mange gode venner for livet, sier han.

NOEN GODE TIPS FRA BJØRN

Til slutt spør jeg om han har noen gode tips til andre som er blitt stomioperert, og da deler han gjerne litt tips og egne erfaringer.

– Det er viktig å få en god start, da vil alt bli så mye enklere senere. Be om hjelp fra en likeperson eller stomisykepleier dersom det er noen utfordringer med stomien.

– Hvordan du tenker har mye å si, det er gjerne hodet ditt som bestemmer hvordan du takler det.

– Få hjelp til å finne den løsningen som fungerer beste for deg, selv irrigerer han. Dette er ikke for alle sier han, det er avhengig av stomitype og hvordan stomien din er, så her må du snakke med stomisykepleier før du begynner med det, sier han. Husk at vi er forskjellige, men det kan være fint å snakke med andre om deres erfaringer, så kan du selv finne ut hva som passer deg, fortsetter han.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN. FOTO: PRIVATE BILDER

– Hvordan du tenker har mye å si, det er gjerne hodet ditt som bestemmer hvordan du takler det.

Alt ligger i kroppstilpasning

Å finne riktig produkt til din kroppsfasong er avgjørende fordi det kan bidra til at du opplever mindre lekkasjer og utfordringer i din hverdag med stomi. Coloplast fokuserer på kroppstilpasning når vi utvikler nye produkter nettopp for å møte dine behov.

I over 60 år har Coloplast brukt tilbake meldinger fra både brukere og helsepersonell som utgangspunkt i utvikling av nye produkter. Det er imponerende å se hvor villig folk er til å dele sine erfaringer og hvor nyttig det er å få dette fra dem som bruker våre produkter hver dag. Når det gjelder utviklingen innen stomi, så vi raskt at må ta hensyn til at vi alle kropper er ulike på en eller annen måte.

Dette fikk Coloplast til å utvikle en ny elastisk hudplate som skulle følge alle kroppens bevegelser og passe alle kroppsfasonger. – Du kan si at vi ønsket å lage en hudplate som føltes som huden selv, sier salgssjef i Coloplast Norge, Preben Skalmeraas.

For å få til dette måtte Coloplast ta i bruk en helt ny teknologi. Det tok noen år, men til slutt klarte vi å lage en svært elastisk hudplate, som kunne strekkes og dras i alle retninger.

-Det er denne elastisiteten som gjør at hudplaten følger kroppens bevegelser og sitter så godt på huden.

KROPPSTILPASNING

-Hva mener dere med kroppstilpasning? Coloplast har gjennom en markedsundersøkelse vi gjennomførte i 2010 sett at hele 74 % av de stomiopererte sa at de opplevde lekkasjer månedlig selv flere år etter operasjonen. Hvorfor det er slik, kan ha sammenheng med at det er vanskelig å finne de rette stomiproduktene som passer til ulike kroppsfasonger og ulike behov. Det er derfor vi jobber med å finne løsninger hvor vi har kroppstilpasning i fokus.

Han tar frem en plate, knytter hånden og klister den over knokene sine.

– Selv på slike områder som består av høye topper og dype daler, kan du se hvordan den tilpasser seg og former seg etter knokene og formen på hånden min. Hudplaten sitter godt, selv når jeg åpner og lukker hånden flere ganger. Mennesker er jo forskjellige og har helt ulike kroppsfasonger og livsstil. Noen har arr og ujevnheter etter operasjoner og andre har en veldig aktiv livsstil som innebærer mye bevegelse, svetting eller kontakt med

TEKST: INGER MARIE SPANGE ETTER SAMTALE MED PREBEN SKALMERAAS, SALGSSJEF COLOPLAST NORGE FOTO: COLOPLAST OG ILLUSTRASJONSBILDER

Mennesker er jo forskjellige og har helt ulike kroppsfasonger og livsstil.

De konvekse hudplatene

i SenSura Mio-serien er utviklet for å være elastiske og samtidig gi støtte til stomien.

kan variere veldig når det kommer til surhetsgrad og konsentrasjon. Derfor måtte vi lage hudplater som tar hensyn til disse ulike behovene og utfordringene.

HUDPLATENS OPPBYGGING

I utgangspunktet består hudplatene av to deler; en ytre og en indre del. Den

holde huden slett. De har integrerte flex linjer som gir et nytt nivå av fleksibilitet og komfort – uten å gå på kompromiss med sikkerhet. Mange synes nok at de tidligere konvekse hudplatene var stive og ubehagelige når de bøyde eller beveget seg. Nå kommer de til få en annen opplevelse, sier han.

-Er det bare hudplater dere har fokus på når dere snakker om individuell tilpasning av stomiutstyr?

Vi ønsker at stomistellet skal være så enkelt som mulig og jobber derfor med utvikling av produkter som skal passe best mulig til de fleste kropper. Noen ganger ser vi likevel at det kreves mer enn bare en hudplate for å sikre at det ikke oppstår lekkasjer eller sår hud. Derfor har vi utviklet Brava® tilbehørsprodukter som kan være gode hjelpeprodukter når det er behov for det. Jeg vil trekke frem Brava® beskyttende tetningsring, denne brukes for å jevne ut furer og folder i huden rundt stomien og kan på den måten bidra til å forebygge lekkasjer. Har man behov for ekstra sikkerhet ved ytre del av hudplaten kan Brava® elastisk tape brukes. Tapen er laget i samme materiale som SenSura Mio hud

sørger for et enkelt stomistell, tørker på sekunder og sikrer at ny hudplate festes godt til huden.

TA KONTAKT

-Hva skal du gjøre om du er usikker på hva slags hudplate eller poser du egentlig skal ha?

Da kan du enten ta kontakt med din stomisykepleier, eller ringe våre sykepleiere hos Coloplast så vil de hjelpe deg, svarer Preben.

-Å tilby løsninger for brukerne våre er en av de viktigste arbeidsoppgavene vi har i Coloplast. Vi har derfor utviklet en nettbasert "BodyCheck" som du kan finne på våre nettsider, www.coloplast.no. Denne testen kan hjelpe deg å finne ut hvilke produkter som kan være riktig for deg. Du kan også bestille gratis vareprøver av våre produkter, enten

Brava elastisk tape

Brava kleberfjerner spray

Brava beskyttende tetningsring

Brava barrierekrem, Brava Barrierefilm spray og serviett

-Å tilby løsninger for brukerne våre er en av de viktigste arbeidsoppgavene vi har i Coloplast.

steg4

til rett tilpasset produkt

Alle kropper er forskjellige. Finn den løsningen som passer deg best.

Kroppen kan endres over tid, noe som gjør at hudplaten som ble valgt etter operasjonen ikke nødvendigvis er det beste alternativet i dag. Derfor er det viktig å tilpasse stomibandasjen slik at den passer din kropp og dine behov.

Lær deg å kjenne din kropp og dine behov for stomibandasje gjennom fire enkle steg. Våre sykepleiere gir deg gjerne veiledning og råd om du har spørsmål eller ønsker gratis vareprøver.

SENSURA® MIOS UNIKE EGENSKAPER

Elastisk hudplate – For sikker tilpasning til individuelle kroppsfasonger Nøytral grå tekstil – for optimal diskresjon Unikt sirkelfilter – reduserer oppblåsing av posen.

Hvilken form har området rundt stomien din?

A. Flatt

Innover

Utover

A B C

Velg platetype som passer din kroppsfasong

A. Flatt

B. Innover (Convex)

C. Utover (Concave)

B

C

A B

Velg stomipose som passer din stomitype og livsstil

A. Lukket pose. Brukes oftest om man har colostomi

B. Tømbar pose. Brukes oftest når man har ileostomi

C. Urostomipose. Brukes når man har urostomi

4Velg bandasjeløsning som passer din livsstil.

1-DELS. Posen og platen sitter sammen og skiftes samtidig.

2-DELS. Posen kan skiftes uten at du skifter hudplate. Finnes som Flex- og Clickkobling

SenSura Mio 2-dels Click har en koblingsring som låser posen fast til hudplaten.

SenSura Mio 2 dels Flex har en selvklebende kobling med lav profil som gjør den nesten like tynn som en 1-dels bandasje.

Har du spørsmål?

Ring 22 57 50 20 og snakk med en av våre sykepleiere.

Urinveisinfeksjon

– hvordan forebygge?

Urinveisinfeksjon (UVI) er for mange et gjentakende problem, og det er ikke alltid like lett å finne årsaken. Vi har snakket med uroterapeut Marit Hilmarsen på UNN Tromsø, for å få noen tips til forebygging og behandling.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN.

FOTO: MARIT HILMARSEN OG ILLUSTRASJONSBILDER

VANLIGE ÅRSAKER TIL URINVEISINFEKSJON, UVI

– En urinveisinfeksjon (UVI) vil være forårsaket av bakterier, vanligvis tarmbakterier, den vanligste er E.coli. Andre bakterier kan også skape infeksjon. Ved urinveisinfeksjoner er det viktig å dyrke urinprøven, dette for å sikre at man får rett behandling med tanke på hvilke bakterier som forårsaker infeksjonen.

Urinveisinfeksjoner kan forekomme ved utilstrekkelig blæretømming/ restruin. Det er derfor viktig å tømme blæren regelmessig slik at evt baktereier blir skyllt ut.

Andre årsaker er seksuell aktivitet, diabetes, nyrestein, overgangsalder hos kvinner (tørre slimhinner), inneliggende kateter, infeksjon i prostata/bitestikler og andre sykdommer i urinveiene.

En uroterapeut er en spesialsykepleier med høy kompetanse og faglig innsikt når det gjelder funksjonsforstyrrelser i nedre urinveier.

GODE TIPS OG RÅD FOR Å FOREBYGGE URINVEISINFEKSJON

• Tøm blæren regelmessig ila dagen. Bruk god tid ved blæretømming.

• Drikk rikelig gjennom hele dagen, ca 2 liter pr døgn (gjerne vann). Fordel væskemengden jevnt gjennom døgnet. Obs ved væskerestriksjoner (nyre-hjertesvikt)

• God daglig hygiene, men ikke overdrevent slik at slimhinnene tørker.

• Tørk framfra og bakover.

• Tøm blæren senest 15 minutter etter samleie.

FORSKJELL PÅ KVINNER OG MENN

Kvinner har et kortere urinrør enn menn, og vil derfor være mer utsatt for urinveis infeksjoner.

Hos kvinner kan det skyldes at slimhinner blir tynnere og mer skjøre i forbindelse med overgangsalder. Da kan det være til god hjelp å bruke østrogen lokalt for å styrke slimhinnene.

Menn har sjeldnere urinveisinfeksjoner, og da skyldes de gjerne at blæren ikke blir fullstendig tømt, og at resturin ligger igjen mellom hver tømming.

Stein i urinveiene kan også forårsake urin veisinfeksjon hos både menn og kvinner.

GODE TOALETTRUTINER

Forebyggende tiltak mot UVI kan være å lage seg gode toalettrutiner. Sikre at man later vannet regelmessig gjennom dagen, ca hver 3.-4. time slik at ikke evt bakterier får tid til å formere seg og dermed forårsake infeksjon.

– Ta deg tid når du tisser, slik at blæren tømmes helt. Ofte snakker man også om å dobbelt-tisse, det vil si at man reiser seg opp etter å ha tisset en gang, deretter setter

seg ned igjen for så å se om man klarer å tisse litt til. Noen synes også det hjelper å skifte litt stilling på toalettet. Man skal ikke bruke bukpress ved vannlating, da er det bedre å fokusere på å slappe godt av.

Bruker man kateter for å tømme blæren, og ikke tisser noe selv, bør man bruke kateter med samme frekvens, altså hver 3.-4. time. Kateterbrukere har ofte bakterier i urinen, har man ikke symptomer skal ikke dette behandles. Ved lette symptomer kan man øke væskeinntak og kateteriseringsfrekvens for å prøve å få skylt ut bakteriene.

Av og til må infeksjonen behandles med antibiotika, men som regel går urinveisinfeksjonen over av seg selv. Kontakt lege vedfeber, nedsatt allmenntilstand og smerter. Det bør da leveres inn en urinprøve til dyrkning for å se hvilken antibiotika som passer best.

BRUK AV KATETER (RIK)

– Dersom man bruker kateter for å oppnå bedre tømming av blæren er det viktig å finne det kateteret som passer best til den enkelte. Opplæring sikrer rett bruk, det er viktig å sette kateteret langt nok inn og holde det der til blæren har tømt seg.

Kateteret trekkes sakte ut igjen, for å sikre at man får med urinen som ligger nederst i blæren.

Spør din uroterapeut/sykepleier/ opplæringsansvarlig dersom du er usikker.

DRIKK NOK GJENNOM HELE DAGEN

Det er viktig å drikke nok for å få en god gjennomskylling av urinveiene. Drikk jevnt gjennom hele dagen. Er du plaget med at du må opp flere ganger om natten for å tisse, kan det være lurt å ikke drikke for mye på kvelden.

HOLD TARMEN FRISK

Blære og tarm henger sammen, det er derfor viktig å ta godt vare på tarmen om man er mye plaget med urinveisinfeksjoner.

Dersom man opplever avføringslekkasjer kan dette også gi urinveisinfeksjoner, da bakterier lett kan spre seg til urinrøret. God daglig hygiene er viktig, og tørk deg alltid forfra og bakover når du er på toalettet.

UROTERAPEUTENS ROLLE?

En uroterapeut er en spesialsykepleier med høy kompetanse og faglig innsikt når det gjelder funksjonsforstyrrelser i nedre urinveier. Uroterapeuter jobber i Norge på

ulike avdelinger på sykehusene. De jobber med utredning og behandlingsalternativer i samarbeid med leger og annet helsepersonell på avdelingene. Forstyrrelser i blærefunksjonen rammer mennesker i alle aldre og av begge kjønn.

For å bli henvist til en uroterapeut må du snakke med fastlege, urolog eller andre avdelinger på sykehuset hvor du er til utredning eller behandling.

BLI SJEF OVER EGEN BLÆRE

For å få en best mulig hverdag er det også viktig å få kunnskap og kontroll over blæreutfordringer, det er ulike behandlingsformer som kan vurderes, en av de er bruk av kateter (RIK)

Det å bruke kateter for å få tømme blæren fullstendig kan ofte være en god løsning for å gi deg kontroll. Mange opplever at de kan sove hele natten uten å måtte opp på toalettet en eller flere ganger. Det kan også gi deg en trygghet dersom du hele tiden opplever å måtte se etter toalett når du er ute og er usikker på om du skal rekke frem i tide. Da kan det å tømme blæren med kateter før du går ut bidra til at du ikke må på toalettet så ofte.

Uroterapeut Marit Hilmarsen på UNN Tromsø,

Bli sjef over egen blære: Det å bruke kateter for å få tømme blæren fullstendig kan ofte være en god løsning for å gi deg kontroll …

– Lag deg en god dag

Kristbjørg Fosse fra Haugesund har vært gjennom mange tøffe perioder, men det har ikke tatt fra henne verken humør eller livsmot.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN. FOTO: PRIVATE BILDER

Kristbjørg var hos legen for en undersøkelse, men tenkte ikke så mye over det. Så kom beskjeden om at hun måtte tilbake til sykehuset, heller ikke det var noe hun bekymret seg for. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk beskjed om at hun skulle legges inn, og skulle opereres.

Legene hadde oppdaget en stor svulst i buken, og denne måtte fjernes raskt. Sjokket var derfor stort da hun våknet etter operasjonen og hadde fått stomi. Riktignok var stomien først tenkt som avlastende i forbindelse med videre behandling.

– Det var mye informasjon, både om behandlingen videre med cellegift og stråling, men også om stomien. Det var nok ikke alt som var like enkelt få med seg i den perioden. Mye medisiner og en kropp som ikke fungerte var tøft, sier Kristbjørg.

– I starten trengte jeg hjelp til å skifte på stomien, men det er noe jeg etter hvert lærte meg selv, fortsetter hun. Du må ikke la stomien ta over livet ditt, det er du som skal bestemme.

De forsøkte å legge tilbake stomien etter en tid, men det var mye skader etter operasjonene og behandlingen, så det fungerte ikke så bra. Det endte med at

Kristbjørg nå har fått to stomier, en tarm stomi og en brickerblære for avledning av urin. Det er nå 8 år siden første stomi operasjon, og hun sitter i dag igjen med bare en kort del av tarmen. Det som kommer i posen er gjerne tynt, noe som gjør det litt mer krevende å forhindre lekkasjer. Så det å finne stomiutstyr som er godt tilpasset kroppen har vært viktig for henne.

LIVSGNISTEN OG HUMØRET ER VIKTIG – Det er klart det har vært tøffe dager med tanke på både operasjoner og behandlinger, men det er noe jeg må håndtere sier Kristbjørg.

– Jeg bestemte meg for at dette skulle gå fint. Du kan ikke lage problemer av små bagateller, sier hun.

Humøret og livsgnisten har hjulpet henne mange ganger, også da mannen ble syk og døde mens de bodde i USA. Det ble noen tøffe uker, for å avslutte det som var der og flytte hjem til Norge alene. Til tross for motgang har ikke humøret sviktet, og hun har fortsatt å oppleve nye og spennende steder.

IKKE NOE PROBLEM Å REISE PÅ TUR

Etter første operasjon og behandlingsperiode ble hun med mannen på reise,

FAKTA:

Navn: Kristbjørg Fosse

Sted: Haugesund

Alder: 60 år

Status: 3 barn, 6 barnebarn

TIPS FRA KRISTBJØRG

• Ikke la stomien ta over livet ditt.

• Lag deg en god dag.

• Ikke lag problemer av bagateller.

• Vær åpen, det skaper forståelse og gjør hverdagen så mye enklere.

• Ikke vær redd for å gjøre nye ting, gjør det du har lyst til.

Skal du på ferie er det bare å tenke litt smart og pakke alt du trenger og litt ekstra. Da er du sikret en fin ferie, og det å ha stomi er ikke noe hinder for å oppleve nye steder.

han jobbet i lange perioder utenfor Norge og Kristbjørg flyttet med. En periode bodde de i Sør-Korea og en annen periode i Texas i USA. Det var ikke noe problem forteller hun oss.

– Du må bare planlegge litt godt og sikre at du får med deg nok stomiutstyr for å være borte en lengre periode. Apoteket i Haugesund har vært hjelpsomme og jeg fikk utlevert nok produkter for de første 6 månedene før jeg dro. De bidro også til at noen bekjente kunne hente mer underveis og ta med enten når de kom på besøk eller fikk det sendt til meg, sier hun.

– Skal du på ferie er det bare å tenke litt smart og pakke alt du trenger og litt ekstra. Da er du sikret en fin ferie, og det å ha stomi er ikke noe hinder for å oppleve nye steder, sier hun med et smil.

Kristbjørg deler også sine tips med oss for det å pakke når du skal ut å reise. Hun sier det er viktig å ta med stomiustyr også i håndbagasjen. Ha plater ferdig klippet i tilfelle du må skifte underveis. Og ikke minst

pakke ting i en liten smart mappe som er enkel å ta med seg på toalettet enten det er på fly eller andre steder.

Når koronapandemien kom, var hun på ferie i Brasil. Men hun forsto at det var lurt å komme seg hjem mens det fortsatt var muligheter. Noe hun er glad for at hun gjorde, når hun i dag ser hvor lenge dette skulle vare.

TRENING ER BLITT EN VIKTIG DEL AV HVERDAGEN

Kristbjørg har aldri likt å trene, og ikke helt sett gleden i det. Men for noen år tilbake begynte å gå turer, og de er det blitt mange av etter hvert.

– Jeg startet med å gå 2-3 km daglig, nå er det gjerne en mil hver dag. Så jeg har gått ned mye under koronaperioden, sier hun. I tillegg til å gå mye turer har Kristbjørg begynt å trene på treningssenter, noe hun tidligere tenkte var helt uaktuelt for henne. Nå er hun på trening 5 timer i uka, og er med på ulike gruppetimer også.

– Trening gir meg så mye energi, forteller hun. Og energi er noe hun har mye av, hun stråler når vi møter henne og praten går lett.

FRIVILLIG ARBEID

Kristbjørg har alltid likt å jobbe med frivillighet. Etter at hun sluttet å jobbe merket hun at hun ville ha noe å gjøre. Hun ville bidra til at andre kunne få en positiv hverdag. Nå er hun frivillig på strikkekafeen til Frelsesarmeen i Haugesund, og viser oss stolt butikken de også driver. Her selger de håndlagde og flotte ting laget av de som har ulike utfordringer i livet.

Kristbjørg er en sosial dame, og hun gir masse energi til de som er rundt henne.

– Jeg har venninner i alle aldre, fra 20-80 år, og det er så givende å snakke med personer som har ulik bakgrunn, forteller hun.

NORILCO LIKEMANNSTJENESTE

Dette er en rolle Kristbjørg brenner for, hun sier det er så viktig med åpenhet rundt det å ha en stomi. Det skaper mer forståelse fra andre.

– Det var viktig for meg å gi noe tilbake, jeg fikk også hjelp fra NORILCO sine likepersoner etter operasjonen. Jeg har stor tro på at det er viktig å hjelpe andre som er i samme situasjon og det gir meg mye, sier hun.

SpeediCath Flex Pocket er det samme kateteret som SpeediCath Flex, men pakket inn i ny forpakning for å passe inn i en lomme. SpeediCath Flex har en fleksibel tupp for en skånsom innføring. Med den tørre innføringshylsen unngår du å bli våt på hender og klær. Alle SpeediCath katetre har en unik hydrofil overflatebehandling, kalt Triple Action Technology, som kan gi færre urinveisinfeksjoner og redusert skade på urinrøret.*

50

utviklet for deg

NYHET

Skann koden for å se veiledningsfilm.

SpeediCath Flex SpeediCath Flex Pocket SpeediCath Flex Set

SpeediCath® Flex Pocket i lommestørrelse.

Brava beskyttende tetningsring

Dokumentert reduksjon av lekkasje sammenlignet

TEKST OG FOTO: COLOPLAST

andre

Å finne den rette tilpasningen er den viktigste faktoren for å forebygge lekkasje og sikre sunn hud.1 Tetningsringer hjelper brukere med dette. Ringene er designet for å fylle ut søkk, furer og folder i huden rundt stomien. Dette skaper en bedre tetning mellom huden og hudplaten, og beskytter huden mot lekkasje.

SIGNIFIKANT REDUKSJON I LEKKASJE

Ved å bruke en veldefinert, validert testmetode viste Brava beskyttende tetningsringer en signifikant reduksjon i lekkasje, sammenlignet med andre produkter på markedet.2

HVORDAN VI MÅLTE LEKKASJE

Lekkasjeområdet ble målt som en prosentandel av det totale arealet under ringen.

I den samme testen ble det funnet at Brava beskyttende tetningsring har de samme PH-buffer egenskaper som de andre ringene som ble testet.2

HVILKEN BRAVA BESKYTTENDE TETNINGSRING ER RIKTIG FOR DEG?

Kropper endres over tid, hevelsen går ned og stomien stabiliserer seg. Hvis du har fått anbefalt å bruke en tetningsring er det alltid viktig å sikre at du bruker den som gir deg best tilpasning.

DET ER FIRE GRUNNLEGGENDE TING DU MÅ VURDERE NÅR DU VELGER

TETNINGSRING:

Stomistørrelse: Start med å måle bredden på stomien og matche dette med størrelsen på hullet i ringen. For å få en nøyaktig tilpasning kan du strekke ringen eller til og med rive eller kutte den og tette rundt stomien.

Kleberareal: Dette er området ringen dekker. Jo bredere ringen er jo mer av den peristo male huden vil den dekke. Mål fra kanten av stomien til ytterst på området du vil dekke, så finner du ut hvor bred ring du trenger.

Strekke: Hvis du velger å strekke eller rive i tetningsringen kan dekkevnen eller tykkelsen endres. Derfor bør du kanskje vurdere å velge en annen tetningsring i stedet.

Fuktighetsnivåer: Brava beskyttende tetningsring absorberer nødvendig fuktighet fra huden, og bidrar til å redusere fuktighet knyttet til hudproblemer og til å holde huden frisk. Hvis det er mye fuktighet på huden bør du vurdere å velge en tykkere, 4,2 mm tetningsring.

1. Rolstad,

2. TM7064

Indre diameter (stomistørrelse)

Kleberareal

Ytre diameter

Tykkelse

– Jeg føler meg trygg. Jeg forventet ikke at et så lite produkt kunne utgjøre en så stor forskjell.

LES VIDERE

Med et sortiment på 12 forskjellige størrelser og tykkelser, finnes det en Brava beskyttende tetningsring for alle. Les mer på www.coloplast.no, eller ring oss på 22 57 50 20.

Indre/ytre diameter Kleberareal Tykkelse 2,5 mm 4,2 mm Produktnummer

18/76 mm 29 mm 12032

27/76 mm 24,5 mm 12033

18/64 mm 23 mm 12038 12048

18/57 mm 19,5 mm 12036 12046

18/48 mm 15 mm 12035 12045 27/57 mm 15 mm 12037 12047 34/64 mm 15 mm 12039 12049

Brava beskyttende tetningsring kan bli brukt sammen med alle hudplater, inkludert SenSura Mio Concave, Convex og flat – for å oppnå din individuelle tilpasning.

Brava beskyttende tetningsring er utviklet for å passe til alle stomier, men etter hvert som du blir mer kjent med den vil du kanskje vurdere å bruke den for en mer personlig tilpasning, for eksempel:

1. Innpakning

Kutte ringen på et sted og klemme endene sammen igjen.

2.Kjegle eller rull

Vinkle eller rull kantene for å passe til vanskelige søkk og folder, eller utfordrende stomier.

3. Klemme ned

For å fylle dypere søkk, furer og folder.

En god tilpasning er forskjellen

hjemme

trening

–

Jeg forventer ikke at verden skal tilrettelegges for meg

– Hei, jeg heter Jonny og jeg bruker kateter, sier Jonny smilende til kamera. En dag spiller han inn film om kateter for Coloplast, en annen dag er han på tur til New York, spiller rullestolrugby eller sykler downhill i Hafjell.

AV HILDE CHRISTIE WRIGHT

Jeg er en rastløs sjel, det er sjelden jeg sitter stille, ler Jonny Grimestad (36) på myk sørlandsdialekt. Hjulene er i gang nesten hele tiden. Han prater fort med bløte konsonanter og med et sjarmerende glimt i øyet.

MATLEI

Jonny vokste opp på gård med sauer utenfor Mandal. I slike omgivelser blir man vant til å ta i et tak, men livet som bonde fristet aldri. Derimot var interessen for mat stor, og han valgte å begynne i kokkelæra. Etter en tid kan man vel si at han gikk matlei. Det viste seg at kokkeinteressen var størst som hobby, så han sluttet. Neste stopp ble jobb som daglig leder på en bensinstasjon.

OPP-NED PÅ LIVET

En tidlig morgen på vei til jobb ble verden snudd på hodet, bokstavelig talt. Det var vår i luften, veibanen var tørr og sikten god. Likevel, i en sving dro bilen av veien og havnet opp-ned på et jorde. Det er en tid Jonny husker lite fra. Han ble fløyet til Ullevål sykehus og lå der i noen uker. Så tilbrakte han måneder med rehabilitering ved Sunnaas Sykehus på Nesodden.

Jonny var 20 år og lam fra livet og ned. Nå skulle han vende seg til en helt ny hverdag i rullestol.

ANDRES BLIKK

-Når noe gikk meg imot, ble jeg veldig lett nedstemt i den perioden, forteller Jonny. Han har akkurat laget seg en kopp kaffe

og ruller uanstrengt fra kjøkkenet til stua hjemme i leiligheten på Skullerud. Nå er det 16 år siden ulykken. Han hadde aldri følelsen av at livet var over selv om han ikke kunne løpe igjen. Jonny er ikke typen til å grave seg ned mentalt og spørre hvorfor og tenk hvis. Men han husker at det var veldig tøft første gang han skulle i butikken alene. – Det var fælt! Jeg følte at alle så på meg. Men det satt i hodet, jeg vet jo at det ikke er tilfellet. Det var bare i starten at jeg følte det sånn, sier han.

STØRRE PERSPEKTIV

Heldigvis hadde Jonny gode venner som støttet ham og en arbeidsgiver som tilrettela arbeidsplassen da han kom tilbake til jobben og hverdagen. Han fortsatte å være

sammen med kompiser, og opplevde trygghet i omgivelsene. – Jeg vil si at det tok 1,5 år før livet mitt var tilbake til normalt, sånn som før, forteller han. Om 4 år har han sittet halve livet i rullestol. Han tror ikke at livet hadde vært bedre med friske bein, for han gjør alt han har lyst til nå. – Og du får et annet syn på livet, et større perspektiv som er godt å ha med seg, sier han.

FÅ BEGRENSNINGER

Det ser enkelt ut når Jonny beveger seg fra bilen til stolen, manøvrerer gatelangs ute på byen med venner og trener på sykkel. – Jeg føler få begrensninger. Men jeg opplever til tider at andre tror at jeg trenger hjelp, sier han. Ironisk nok, en gang da Jonny var på vei til rugbytrening, trillet han opp

bakken fra T-banen og kjente plutselig at stolen ble tippet bakover. Han satt med hodetelefoner og var i sin egen verden, og skvatt skikkelig. Der stod et menneske som ville hjelpe ham opp bakken og grep stolen uten å spørre. – Vedkommende fikk en kraftig salve av meg, sier Jonny tørt. – Du tar ikke brannmannløft på en gammel dame som skal over veien. Du spør jo først, og det samme gjelder for oss i rullestol, forteller han.

ELSKER Å REISE

Med en far som er fisker og en stemor som er i reiselivsbransjen, lot han seg inspirere av sistnevnte når han skulle velge studium. Det ble reiseliv og opplevelsesutvikling, og drømmejobben er å gjøre reiselivet bedre

Om 4 år ha han sittet halve livet i rullestol. Han tror ikke at livet hadde vært bedre med friske bein, for han gjør alt han har lyst til nå.

tilgjengelig gjennom NHO eller Innovasjon Norge. Jonny elsker å reise og oppleve nye steder, smaker og kulturer. På veggen hjemme har han et verdenskart hvor de fleste land i verden er bronsefarget, men en del land i Europa og New York lyser opp i glade farger. For hvert land han besøker skraper han frem en ny farge under bronsen for kartet er som et stort skrapelodd. I sommer var det Portugal sin tur til å skrapes frem. Da var han på bilferie sammen med en god venninne og det ble en tur med mange opplevelser.

ALT GÅR

– Jeg forventer ikke at verden skal tilrettelegges for meg. Det er så mye spennende å oppleve, og jeg er med på det meste,

bare andre er beredt på å bære litt, sier han. Da han skulle sykle Rallarvegen fra Finse til Flåm viste det seg at handikaprommet på hotellet i Finse lå i andre etasje – uten heis, forteller han. Så han måtte bli båret opp og ned morgen og kveld. Rulle stolen ble sendt med toget til Flåm mens Jonny forserte den gamle transportveien med håndsykkel. Underveis var det blant annet en tunnel han måtte bli båret igjen nom. Under stjernekikking på Harestua hos Knut Jørgen Røed Ødegaard var det en stige opp til stjernekikkerten. Da klatret broren opp stigen med Jonny på ryggen, og så fikk han sett på stjernene. – Alt går, smiler han. Men tre regler har han gjort seg. Han vil sove et sted hvor han holder varmen, han vil ligge godt så han

unngår merker og sår, og han vil ha gode toalettforhold. – Ellers har jeg ikke mange begrensninger. Det viktigste er at jeg er med, smiler han.

Det er så mye spennende å oppleve, og jeg er med på det meste, bare andre er beredt på å bære litt …

Hudplaten som kan bidra til å

redusere lekkasjer

Coloplast har som mål å hjelpe mennesker med stomi til å leve et aktivt liv uten unødvendige bekymringer. Har man opplevd lekkasje en gang, er dette en bekymring som er vanskelig å kvitte seg med. Målet om å redusere forekomsten av lekkasje og ha trygge forbrukere er vår førsteprioritet når vi utvikler nye produkter.

SenSura® Mio Convex er en konveks hudplate som passer kroppsprofiler som går innover, der området rundt stomien har sunket inn, eller der stomien ligger i eller under hudnivå.

SenSura® Mio Convex hudplate har integrerte flexlinjer som sørger for at den er fleksibel rundt stomien, men fortsatt gir støtte inntil stomien. Hudplaten skyver stomien frem og reduserer forekomsten av lekkasje hos de med en kroppsprofil som går innover.5 Flexlinjene bidrar til at hudplaten er fleksibel og følger kroppen når den bøyer og beveger seg, uten å gå på kompromiss med stabilitet og sikkerhet.

Tre ulike dybder konveksitet og støtte

EN KONVEKSLØSNING FOR ALLE KROPPER

SenSura mio har tre ulike varianter av konvekse plater, for å sikre bedre tilpasning for den enkelte sitt behov.

For å utvikle stomiutstyr som passer forskjellige kropper må man forstå kroppens unike utfordringer. Som et hjelpemiddel for å utvikle produkter, samt for å finne riktig stomiutstyr, deler vi inn i

har Flat profil

Hos de med flat kroppsprofil er området rundt stomien mer eller mindre på samme nivå som resten av magen.

har Utover profil

Hos de med brokk eller en utover profil, står området rundt stomien ut fra magen og lager en topp.

har Innover profil

Hos de med en innover kroppsprofil har området rundt stomien sunket inn i magen og laget en grop. Stomien kan også ligge under hudnivå.

Les mer om våre konvekse plater på neste side.

SENSURA® MIO CONVEX SOFT, 6 MM

- En mykere kurve for ekstra trygghet

• Gir lettere støtte

• For stomier over hudnivå

• Kan være et alternativ til flate hudplater ved lekkasjeproblemer

• Passer over arr, furer og folder

• For nyopererte stomier med løs eller flytende output

SENSURA® MIO CONVEX LIGHT, 6 MM

– Stabilitet for områder som går innover

• Gir moderat støtte

• For stomier i hudnivå som trenger litt hjelp for å skyves frem

• For moderate utfordringer i det peristomale området

• Hvor output siver inn under hudplaten

SENSURA® MIO CONVEX DEEP, 9 MM

• Maksimum støtte

• For stomier under hudnivå som trenger mye hjelp for å skyves frem

• For situasjoner hvor det er behov for en dypere kurve for å jevne ut groper, furer og folder

• Hvor flytende output siver inn under hudplaten

Er du plaget med forstoppelse eller avføringslekkasje?

Lev det livet du ønsker med Peristeen® Plus

Har du noen gang opplevd avføringslekkasje og er du plaget med mye luft i magen på grunn av forstoppelse? Kanskje lever du i frykt for at det kan skje igjen? Hindrer det deg fra å gå på kino, svømme eller reise med fly?

Peristeen Plus er utviklet for å hjelpe deg med tarmtømmingen slik at du unngår disse plagene. Du kan ta kontroll over tarmen og leve det livet du ønsker. Peristeen Plus er en vannbasert behandling utviklet for at du skal kunne bruke det hjemme på egenhånd etter opplæring hos sykepleier.

Ta kontakt med sykepleiere hos Coloplast® Assistanse som veileder i hvor du kan få opplæring. Vi har informasjon du kan ta med til din fastlege. Telefon 22 57 50 20 eller send oss en e-post på assistanse@coloplast.com.

Les mer om Peristeen® Plus og se våre filmer på www.coloplast.no.

David, bruker av Peristeen Plus

aldri for frisk -Du er

for rehabilitering

- Hva er frisk og hva er syk når du har en kronisk sykdom som MS? Alle har sin egen sykdomshistorie og livssituasjon. Hos oss får du støtte der du trenger det, sier Anne Kristin Posti ved MS-Senteret Hakadal.

TEKST: HILDE CHRISTIE WRIGHT

- Jeg har til gode å møte to mennesker med MS som er like. MS er en sekkediagnose, sier Posti. Hun er psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut, og har jobbet med MS-pasienter ved senteret i 17 år.

FLERE SIDER

-De fleste tenker at MS handler om motoriske utfordringer som dårlig gripefunksjon og ustø gange, handicap og rullestol. Men det finnes både synlige og usynlige sider ved sykdommen, og vi jobber mer med de usynlige symptomene, supplerer sykepleierkollega og familieterapeut, Hilde Tretterud Næss.

ENESTE I SITT SLAG

Jeg møter de to sykepleierne på Zoom. Selv om vi ikke sitter i samme rom, er det lett å merke gjennom skjermen at begge brenner for jobben sin og er genuint interessert i å hjelpe andre. MS-Senteret Hakadal ligger rundt tre mil fra Oslo, i Nittedal kommune – der hvor, ifølge den kjente barnesangen, kjærringa med staven kommer fra. Senteret ligger i naturskjønne omgivelser, og er det eneste landsdekkende rehabiliteringssenteret som har spesialisert seg på kun én diagnose - multippel sklerose (MS). Hit kommer rundt 400 mennesker årlig til rehabilitering.

FLEST KVINNER

MS er en autoimmun, kronisk nevrologisk sykdom, hvor kroppens egne celler angriper seg selv. Kroppen mottar ikke lenger hjernens nerveimpulser på normal måte, og i yt terste konsekvens stopper signalene helt. Det er flest kvinner som får MS, gjerne i tidlig alder mellom 20-40 år. – Når du er en ung kvinne i etableringsfasen og har fått en ut fordring som du ikke har bedt om, er det viktig å få mye informasjon, sier Anne Kristin. Senteret tilbyr et 2 ukers intensivkurs hvor de gir mye fakta og informasjon til de som nylig har fått diagnosen. Det er mulig å gå mer i dybden under 3- og 4 ukers opphold.

SAMTALE PÅ FORHÅND

-Vi har spisskompetanse både på sykdommen og på rehabiliteringsprosesser. Før noen kommer hit har vi en 30 minutters samtale med hver enkelt - for å snakke om hva vi skal samarbeide om, hva som er deres del og hva som er vår rolle. Da hører vi hva de gleder og gruer seg til, og får vite hvor skoen trykker. Dette gir trygghet, og er godt for begge parter, sier Hilde.

-Hva er de usynlige sidene ved MS? -Fatigue er ganske vanlig, kognitive ut fordringer, nevrogene smerter, og blære-, mage og tarm-problematikk. Å ha en kronisk sykdom er krevende, ikke bare fysisk og biologisk, men også psykisk. Det er lett å være sårbar for negative tanker. Derfor er en viktig del av jobben vår å snakke om holdninger, tanker, forventninger og mestring. Noen tenker fortsatt at de skal vinne over sykdommen, eller at det

skal gå over. Det er helt naturlig å kjenne på motstand når man har en sykdom som er kronisk, sier Hilde.

SORG

Det er ikke uvanlig at enkelte velger å fortrenge det som skjer i kroppen og har vanskelig for å ta sykdommen inn over seg. – Her leker vi ikke være-glad-leken, og skyver ting under teppet. Sorg er en naturlig del av prosessen. For å helbredes må vi innom sorg, man sørger over tap av arbeid, og føler på skam og skyld over å være en byrde og bli tatt hensyn til, sier Anne Kristin.

INDIVIDUELL FORDYPNING

De fleste som velger lenger opphold har gått intensivkurset først. Under det lengre oppholdet går man mer i dybden og kan velge ulikt hovedfokus som fatigue og arbeid, kognitive utfordringer og symp

tomer, herunder smerte, vannlating og avføringsproblematikk, i tillegg til livsstil og fysisk funksjon.

-Hvorfor er det viktig å prioritere tid til rehabilitering?

-Selv om det føles tungt å skulle reise fra små barn og familie i flere uker, har det god verdi. Vi får mange tilbakemeldinger på at det er vel verdt å bruke barnepass og komme hit. Oppholdet handler ikke bare om fysisk trening. Du får hjelp på ulike områder, og får støtte og oppbak king på den du er. Mange sier at de plutselig ser noen løsninger og muligheter som de ikke har sett før. De blir flinkere til å finne glede i å mestre noe, selv om de ikke kan gå på de store fjelltoppene. Har du vondt i beina, så kan du jo fortsatt trene overkroppen. Vi hjelper pasientene til å bli tryggere på å utfordre kroppen, sier Anne Kristin.

Å ha en kronisk sykdom er krevende, ikke bare fysisk og biologisk, men også psykisk.

Hilde Tretterud Næss

SAMME BÅT

Noen er redde for å komme til MS-Senteret og se andre som er sykere enn dem selv og sitter i rullestol. Men det å møte likesinnede i samme båt er faktisk en av de største gevinstene ved oppholdet. - Vi som fagpersoner kan snakke av erfaring, men effekten av å se andre i samme situasjon har stor overføringsverdi. Det er det mange som forteller oss, sier Hilde. De fleste pasientene kjenner ikke andre med MS, og føler for første gang et fellesskap når de kommer hit. Det blir ofte mye latter, glede og galgenhumor i løpet av dagene. -Under hvert kurs opprettes det facebookgrupper som fortsetter å være aktive etter oppholdet. Vi hører stadig vekk at dere har vel ikke hatt finere grupper enn oss? ler Hilde.

POPULÆRT

Hvis du tenker at dette er noe du har lyst til, lønner det seg å søke plass så raskt

som mulig. Vent ikke til du føler at tiden er inne, for ventetiden fra du søker til du pakker kofferten kan fort bli på rundt 29 uker. -Vi har mange som søker, og vi prioriterer de som ikke har vært her før og de som ikke har hatt sykdommen så lenge. De fire helseregionene i landet har litt forskjellige avtaler, så ventetiden kan variere, sier hun. Du søker om opphold sammen med fastlege eller nevrolog.

PÅRØRENDEKURS

– Det påvirker omgivelsen å leve med en som er kronisk syk. Vi tilbyr også samtaler og kurs for pårørende som ønsker informasjon og som vil lære om hvordan de kan bidra og støtte i hverdagen. De får også avkreftet noen myter og avmystifisert sykdommen, for det er ikke alle med MS som havner i rullestol, sier Hilde. Etter 3,5 år i jobben forteller hun at ingen dag er lik. – Det kommer hele tiden nye folk

med to og tre ukers sykluser. Det er like spennende å se hvordan det går hver gang, og det føles som en belønning at mange har en annen ro og trivsel når de drar, forteller hun.

EGET TEMPO

- Det er ikke lett å sette ord på det, men det skjer noe spesielt når man får støtte, vi ser hvordan det påvirker pasientene positivt, legger Anne Kristin til. – Hos oss er du selv aktivt med på å bestemme oppholdet, og du er med på å styre tempoet.

Vår rolle er å være medvandrere i din prosess. Her har du noen ved din side som ikke forventer at du skal oppdage det helt store, men at du kan ta noen små steg som gjør livet ditt bedre. Det synes mange er veldig godt, avslutter hun.

Her har du noen ved din side som ikke forventer at du skal oppdage det helt store, men at du kan ta noen små steg som gjør livet ditt bedre.

Ann Kristin Posti

Du er ikke alene …

Våren 2022 gjennomførte Coloplast en spørreundersøkelse blant MS-forbundet sine medlemmer hvor nesten 1 000 personer svarte. Undersøkelsen handlet primært om utfordringer med å tisse og utfordringer med magen. Grunnen til dette er fordi MS kan påvirke nervesignalet som styrer blæren og tarmen, og derfor er det vanlig at personer med MS kan oppleve disse utfordringene.

TEKST: MARI PEDERSEN, MARKET MANAGER I COLOPLAST NORGE AS

Hvem svarte på undersøkelsen?

Undersøkelsen viste at de vanligste utfordringene med blæren eller tissing var at det er vanskelig å holde seg og plutselig, kraftig trang til å tisse. I tillegg kom det frem at over halvparten må ofte på toalettet om dagen. Kvinner har oftere utfordringer med urinlekkasje og urinveisinfeksjon (UVI), mens menn opplever at urinstrålen er svak og at det er vanskelig å tisse.

Forstoppelse

og ekstra mye luft i magen kom frem som de vanligste utfordringene knyttet til mage og tarm. Heller ikke lekkasje (ufrivillig avføring) er uvanlig å oppleve. Halvparten av de som opplever utfordringer med mage og tarm oppgir at utfordringene er konstante, men den andre halvparten oppgir at det varierer.

Videre i undersøkelsen oppgir 73% av de som har utfordringer med blæren at de har vært i kontakt med helsepersonell om utfordringene, mens de resterende 27% har ikke det. Av de som oppgir at de har utfordringer med tarmen er det kun halvparten som har vært i kontakt med helsepersonell.

Av de som har snakket med helsepersonell om sine utfordringer så viser undersøkelsen at over halvparten måtte spørre eller ta det opp selv. Videre viste undersøkelsen at blant helsepersonell er det MS-sykepleier som hyppigst tar det opp.

I undersøkelsen ble det spurt om når utfordringene med å tisse og utfordringene med magen oppstod. Resultatet viste at fire av ti hadde disse utfordringene allerede før man fikk påvist MS eller at det oppstod innen det første året etter man fikk diagnosen. For resten av de som svarte kan man se at utfordringene oppstod når som helst i sykdomsforløpet.

Grunnen til at man ikke har snakket med helsepersonell om utfordringene sine er for to av tre at problemene ikke er større enn at man kan leve med det uten hjelp. På den andre siden så oppgir en av tre at de kvier seg for å ta det opp eller at de ikke har blitt spurt av helsepersonell om denne type utfordringer.

Så mange som fire av fem i undersøkelsen oppgir at de har møtt på utfordringer med blæren og/eller tarmen. Dette viser at man ikke er alene dersom man opplever utfordringer med tissing og utfordringer med magen.

Pårørendes PERSPEKTIV ved kronisk sykdom

Mennesker som får en kronisk sykdom gjennomgår store omveltninger i livet sitt. Vi vet i dag mye om de utfordringer det medfører å bli syk med forandring, tap og krise. Slike livsomveltende endringer kan føre til frykt og angst hos den som rammes av sykdom. Samtidig er det et større fokus på rollen som pårørende til kronisk syke. Det som fremdeles er lite debattert er når den pårørende blir avvist av sin partner og opplever å bli holdt utenfor sin partners tanker og følelser.

TEKST: HEGE BLOM SØRGJERD FOTO: ILLUSTRASJONSBILDER

Å bli avvist som pårørende må være vanskelig å oppleve, det kan føles ensomt og mange får tanker om skyldfølelse og skammer seg over situasjonen. Hva ligger bak en avvisning av partners tilnærming og forsøk på dialog? Hvordan kan vi forstå hva som ligger bak et handlingsmønster der den syke avviser sin nærmeste pårørende?

Det kan være mange årsaker til at kronisk syke får problemer med åpenhet ovenfor sin nærmeste pårørende, oftest en livspartner. En årsak kan være sinne over gamle konflikter med uforløst tematikk rundt tidligere svik og manglende tillit. Det kan også skyldes gamle mønstre der det å holde en følelsesmessig avstand til andre blir et uhensiktsmessig forsvar mot vonde følelser. Avstanden mot vonde følelser kommer da til syne som at den syke holder en avstand mot sin partner, sin kjæreste eller ektefelle.

Nærmeste pårørende er en person som er knyttet til den syke med sterke bånd, ofte et kjærlighetsforhold basert på nærhet og intimitet. Å være nærmeste pårørende til en som er syk er en krevende situasjon å befinne seg i, med store følelser som redsel og hjelpeløshet. Noen pårørende opplever å måtte holde egne følelser for seg selv da det ikke er de som er syke eller de kan ha tanker om at det ikke passer seg å snakke om egne behov når partneren er syk.

Å bli syk påvirker hele mennesket som person og opplevelsen av sykdom vil være individuell med ulikt reaksjonsmønster. For noen kan denne personlige opplevelsen utløse eller forsterke eksisterende følelsesmessige reaksjoner og reaktivere tidligere kriser.

Å oppleve krise og psykisk stress kan føre til forsvarsmekanismer der den syke holder avstand følelsesmessig, kanskje for å beholde

en følelse av kontroll. Kan den som er syk ha tanker om at vedkommende må beskytte sin partner mot uvissheten om fremtiden? Sterke følelser kan påvirke hvordan vi forholder oss til vanskelige situasjoner. Psykisk stress kan påvirke kommunikasjonen mellom partene negativt.

Om den pårørende er i stand til å være en ressurs for den syke vil være avhengig av hvordan de selv mestrer situasjonen. I tilfeller der pårørende mestrer situasjonen uhensiktsmessig kan dette komme til syne ved ikke klare å håndtere egne følelsesmessige behov. Noen får vanskeligheter med å akseptere eller takle å motta hjelp. Frykt for å oppleve store tap ved feks å miste partneren sin kan være svært vanskelig å forholde seg til.

Det kan dukke opp spørsmål om kronisk syke har plikt til å dele sine innerste tanker

og følelser eller om vedkommende har rett til å holde disse tankene private? Hva med den pårørendes følelsesliv, har pårørende til en partner rettigheter når det gjelder å få innpass i personlige opplevelser som angår partneren sin?

Ingen kan kreve hverken med lov eller andre virkemidler, å tvinge andre til å vise åpenhet. Åpenhet kan komme som er resultat av gjensidig respekt og gjerne etter år med tillitsskapende kommunikasjon. Det finnes

ingen fasit, samtidig er åpenhet i et parforhold avgjørende for god kommunikasjon.

Likevel er det ingen god ide å møte sin partner med stillhet. Dette kan oppleves som en straff, noe som forsterker pårørendes tanker om at vedkommende er medskyldig i å bli holdt utenfor. Denne typen oppførsel kan karakteriseres som barnslig, en umoden måte å håndtere det som er vanskelig på. Å behandle sin partner på denne måten er risikoadferd som kan skape problemer på sikt

dersom det ikke jobbes aktivt med å finne andre og mer hensiktsmessige måter å dele sårbarhet på. Resultatet kan bli samlivs brudd eller at forholdet går i en destruktiv retning der «silent treatment» og det å holde hverandre på avstand blir normen.

Slike handlingsmønstre kan være resultat av at vi som barn er prisgitt våre nærmeste omsorgsgivere. Tilknytningen til omsorgs givere er en primær funksjon som er en stor del av vår personlighetsutvikling. Kvaliteten på tilknytningen vi erfarer deles inn i trygg eller utrygg. Erfaringer fra tilknytning er knyttet til evne til trygghet, beskyttelse og trøst. Barnet søker nærhet for beskyttelse, det er en medfødt evne hos barnet. Voksne som har erfart trygg tilknytning til sine foreldre kjennetegnes ved evnen til positive følelser rundt romantisk tilknytning. De har erfart og lært positive følelser rundt nærhet og avhengighet til en partner.

RÅD FRA SEXOLOGEN:

Der det er samliv er det også konflikt. Det å leve sammen er noe av det vanskeligste vi gjør. Å oppleve problemer med kommunikasjon er vanlig og kan endres. Gjennom samtaler med NACS- autorisert sexolog kan du lære å bryte mønsteret med å bli emosjonelt handlingslammet. Å få hjelp av sexolog til å sette ord på det følelsesmessige ubehaget du opplever kan være hjelpsomt for å få innsikt i følelsenes betydning for et godt samliv.

Ved kommunikasjonsproblemer i parforholdet kan innsikt i å forstå de bakenforliggende årsakene til hvorfor slik dynamikk har oppstått være hjelp somt. Det er likevel viktig å understreke at tidligere vonde erfaringer ikke er til hinder for å ta tak i egne handlingsmønstre som voksen. Å ikke gjøre det vil i så fall være en unnfallenhet som rettferdiggjør hvorfor man i voksen alder ikke tar

ansvar for egne handlinger. All adferd er kommunikasjon. Kommunikasjon er både interpersonelle ferdigheter samt praktiske handlinger. Å øve på å snakke fortrolig sammen med partner kan bli en naturlig del av parforholdet. Intimitet og nærhet er ikke bare elementer som inngår i seksualiteten, det å snakke sammen og dele sine innerste tanker og følelser kan være vel så intimt. Å høre om hva partneren sin dagdrømmer om, hva vedkommende har av ønsker og mål er spennende å vite mer om og gir en større forståelse av hvem personen er som menneske.

Avbrudd eller mangel på seksuell kontakt i parforholdet kan føre til at parforholdet lider fordi det fører til en usikkerhet rundt hva man gjensidig betyr for hverandre. Dette kan føre til vanskeligheter med å tilpasse seg nødvendige forandringer for et mer tilfredsstillende sexliv ved sykdom.

På hvilken måte kan kommunikasjon mellom partene bidra til åpenhet i parforholdet? Inviter hverandre til samtale, gjerne på tidspunkt der det er god stemning for å forebygge konflikt. Ikke gå i dialog når dere er sinte på hverandre og unngå kommunikasjon med anklagende undertoner.

Det å vise sårbarhet ved sykdom kan bidra til at pårørende får en større forståelse for hvordan det er å være akkurat deg, i akkurat din situasjon. Inviter partner til samtale når du er klar for det.

Noen forhold er verdt å kjempe for. Andre kan det være riktig å avslutte. Å snakke om disse spørsmålene med sexolog kan være verdifullt og se på hvilke handlingsmuligheter dere har. Spørsmål som «hva er verdifull for deg i ditt nåværende forhold?» og «hva er du villig til å endre på for å beholde det?» kan være en god start.

KONKLUSJON:

Det er også viktig å se den sykes perspektiv. Kunnskap om at mennesker som har det vondt kan miste troen på at de er verdt å hjelpe er avgjørende for vår forståelse av situasjonen. Vår egen evne til å se hendelser fra flere synspunkter kan gi større innsikt i en virkelighetsoppfatning som ofte preges av vår egen opplevelse, dette kan bidra til å demme opp for konflikt. Å snakke med partneren din kan gi deg en god følelse, en følelse av mening, tilhørighet og fortrolighet. Det er godt å kjenne på at man betyr noe for andre! Å være personlig ovenfor partneren sin er nettopp svært personlig og privat, samtidig som det ofte er spørsmål og erfaringer som er universelle: det er opplevelser som angår oss alle.

Samspillet mellom Anne-Margrethe og servicehunden Gipsy er viktig. De trener og konkurrerer i rallylydighet i tillegg til at Gipsy er assistent i hverdagen.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER

Rallylydighet med hund

Anne-Margrethe bor i Lier, men er opprinnelig fra Innlandet. Anne-Margrethe fikk en ryggmargsskade for 32 år siden, hun ble slått ned og det fikk store konsekvenser. Hun hadde et opphold på Ullevål rett etter skaden, og deretter ble det mange måneder på Sunnaas Sykehus. Rehabiliteringsperioden var lang, og det var mye nytt som skulle læres. Hun har jobbet i mange år etter at hun ble skadet, og har vært aktiv på flere områder. Anne-Margrethe har også vært en forkjemper for servicehunder i Norge. Selv har hun nå sin 3. servicehund, og har gjennom mange år jobbet for at flere skal få muligheten til å få servicehund.

Anne-Margrete har i mange år også vært med i LARS, Landsforeningen for ryggmargsskadde, og det er slik jeg ble kjent med henne første gang.

SERVICEHUND – EN GOD HJELP I HVERDAGEN

Nå møter jeg henne hjemme i leiligheten i Lier, og det som kommer meg først i møte er en blid og fornøyd hund. Du ser at huden trives godt hjemme hos henne, og at de er et godt team. Jeg har selv sett hvor mye Gipsy, som hunden heter, kan hjelpe Anne-Margrethe med praktiske oppgaver i hverdagen. Selv om Anne-Margrethe har BPA, brukerstyrt personlig assistent, er servicehunden en viktig del av livet for å få hverdagen til å fungere.

– Hund er viktig for helsen til folk, sier hun. Selv har hun ved flere anledninger opplevd at Gipsy er veldig oppmerksom på hvordan hun har selv har det. Dersom noe skjer med Anne-Margrethe, enten at hun faller ut av stolen ved forflytning eller blir syk så er alltid hunden der. Som godkjent servicehund kan hun også få bli med inn på sykehuset eller andre steder man gjerne tenker at hunder ikke har tilgang. Det var noe begge satte pris på i vinter da Anne-Margrethe måtte tilbringe en lang periode på sykehus.

RALLYLYDIGHET

I tillegg til å være hennes firbeinte assistent i hverdagen, så trener og konkurrerer de i hundesporten rallylydighet. De konkurrerer på lik linje med funksjonsfriske, og med en løype som skal gjennomføres på tid kan det noen ganger være utfordrende. Det tar naturligvis lengre tid å snu seg og gjennomføre løypa i stol enn når man går. Likevel

opplever hun at det er fint at det ikke er noen forskjell. På noen øvelser søker hun dommer om dispensasjon, og ved gjennomgang av løypa før start i konkurranser hender det at hun må be de justere litt slik at hun kommer frem med rullestolen.

Anne-Margrethe søkte Coloplast Aktivitetsstipend for 2022, fordi hun ønsker å få flere med funksjonsnedsettelser til å delta i sporten. Hun er selv hundeinstruktør, og vil arrangere egne kurs.

I dag holder hun allerede flere kurs for hunder og hundeeiere, samt har miljøtrening for hunder.

Rallylydighet

I denne hundesporten er glede, samspill og holdninger det aller viktigste. Ønsket er at alle øvelsene utføres på en naturlig og flytende måte. Det er viktigere med samarbeid, godt humør og en positiv holdning - enn presisjon. Øvelsene kan bestå av momenter fra lydighet, freestyle og agility alt etter hvilken av de 4 klassene man går i.

Rallylydighet utføres ved at man orienterer seg etter de 15 – 22 nummererte skiltene som er satt sammen til en bane, av en dommer. Skiltene forteller deg hva du skal gjøre, enten på stedet eller videre til neste skilt - derav navnet Rally. Mellom øvelsene som står på skiltene skal ekvipasjen gå line-føring/fri ved fot, dersom ikke annet er beskrevet på skiltet. Dommeren forholder seg taus under hele konkurransen og trekker poeng etter som ekvipasjen gjør feil underveis.

Det er en utfordring å gå en rallybane. Banene er aldri like, det går på tid og det er fort gjort både å gjøre feil - og å gå feil. Noen klarer å gå igjennom hele banen uten trekk og ender da med full pott på 200 poeng. Her er det spenning og moro - både for hund, fører og publikum!

KILDE: NORSK RALLYLYDIGHETSKLUBB – EN VOKSENDE HUNDESPORT (RALLY-LYDIGHET.COM)

Coloplast®

som varmer SUPPER

En god og enkel gresskarsuppe med rene og milde smaker av gresskar, sjalottløk og hvitløk. Supert å servere utover høsten, når det blir kaldere ute. Topp gjerne suppen med urter, rømme og ristede gresskarkjerner.

OPPSKRIFT OG BILDER: WWW.MATPRAT.NO

GRESSKARSUPPE

4 porsjoner | Tid: 20–40 min

600 g gresskar i biter

2 stk. sjalottløk

2 båter hvitløk

2 ss olje

1 l grønnsakbuljong (utblandet)

0,5 ts pepper saft av 0,5 stk. sitron

2 ss gresskarkjerner

4 ss rømme 2 ss frisk timian

SLIK GJØR DU

Skrell gresskar, del i to og skrap ut frøene. Del i biter. Hakk løk og hvitløk. Varm olje og fres løk og hvitløk til løken er myk og blank. Tilsett gresskarbitene og la dem frese med et par minutter. Hell over buljong og kok opp. La suppen koke i 15-20 minutter, eller til gresskaret er helt mørt. Bruk stav mikser eller hurtigmikser og mos suppa til den er helt glatt. Tilsett mer vann/kraft om nødvendig. Smak til suppa med pepper og sitronsaft.

Server suppen med gresskarkjerner, rømme og timian.

Smakstips: Hvis du ønsker en litt mer spicy suppe kan du tilsette litt chili, spisskumen og ingefær.

BRYTEBRØD

1 stk | Tid: Over 60 min

0,5 pk gjær

3 dl lunkent vann

2 ss olivenolje

0,5 ts salt ca. 7 dl hvetemel

1 stk. egg til pensling

1 ss sesamfrø

1 ss svarte sesamfrø

SLIK GJØR DU

Rør gjæren ut i vannet og tilsett olje, salt og mel. Elt deigen godt for hånd eller med kjøkkenmaskin med eltekrok. Start maskinen på lav fart, og øk tempoet etterhvert. Elt til deigen er smidig og

Her er et vakkert, enkelt og godt brytebrød som er godt brød til en varm suppe nå i høst. Her er rundstykkene toppet med gule og sorte sesamfrø.

slipper kanten av bakebollen (ca. 15 minutter.) Dekk bakebollen med et klede, og la den stå til heving på et lunt sted i ca. en time. Ha deigen på et melet bakebord og del den i 8 like store emner. Trill emnene runde og legg rundstykkene inntil hver andre på et bakepaprikledd stekebrett. En på midten og resten inntil i en sirkel rundt. Dekk brytebrødet med et klede og etterhev dem til ca. dobbel størrelse. Dette tar ca. 30 minutter. Pensle med sammenvispet egg og strø på en blanding av gule og sorte sesamfrø. Stek brødet midt i ovnen ved 225 °C i ca. 15 minutter, eller til de har fått en fin gyllen farge.

ASIATISK

KYLLINGSUPPE

4 porsjoner | Tid: 20-40 min

1 stk. løk

6 båter hvitløk

3 stk. grønn chili

6 stk. sitrongress 50 g galangarot

10 stk. kaffirlimeblader

2 ss olje til steking

1,5 l kokosmelk saft av 3 stk. lime 0,5 dl fiskesaus (asiatisk) 0,5 ss sukker

Tilbehør

400 g ferdigstekt kyllingkjøtt, gjerne av lår 0,5 stk. rødløk

4 stk. frisk sjampinjong 100 g bønnespirer

1 stk. vårløk 0,5 potte finhakket frisk koriander ca. 1 ss chiliolje

SLIK GJØR DU

Rens løk og hvitløk, og kutt i grove terninger. Rens chili og finhakk dem. Knus sitrongress og galangal litt i en morter eller med baksiden av en kniv. Fres løk, hvitløk, sitrongress, galangal og kaffir lime blader i en kjele med olje til løken er blank og myk. Ha kokosmelk, limesaft, fiskesaus og sukker i kjelen og la det småkoke i ca. 15 minutter. Dra kjelen til side og la suppen trekke smak i 30 minutter.

Kutt ferdigstekt kylling i biter, skjær rødløk og sjampinjong i tynne skiver, snitt vårløk fint og finhakk koriander. Anrett suppetil behøret i dype skåler.

Sil suppen, gi den et raskt oppkok og smak til med limesaft, og eventuelt salt og pepper. Hell den varme suppen i skålene og drypp over litt chiliolje. Pynt med frisk koriander.

En fyldig og god kyllingsuppe med asiatiske smaker som kokos, sitrongress, lime og chili. Nam!

KLAR NUDELSUPPE MED REINSDYR

4 porsjoner | Tid: 40-60 min

2 l god viltkraft, hjemmelagd eller av viltfond

200 g eggnudler

400 g ytrefilet av reinsdyr, eller flatbiff av rein

1 ss flytende margarin til steking 200 g østerssopp

2 stk. gulrot

1 stk. grønn chili

4 stilker frisk koriander

SLIK GJØR DU

Dersom du har kokt kraft selv, ta bort det øverste fettlaget oppå kraften når den er kald. Sil deretter kraften gjennom et rent kjøkkenklede, og deretter eventuelt gjennom et kaffefilter om ikke kraften allerede er helt klar. Sett kraften til oppkok mens du fikser nudler, kjøtt og grønnsaker.

Kok nudler i en kjele med lettsaltet vann etter anvisning på pakken. Sil av vannet og sett nudlene til side.

Skjær forsiktig av eventuelle hinner på reinsdyrfileten. Varm en stekepanne og ha i margarin. Når margarin slutter å bruse er det varmt nok til å legge i kjøttet. Brun det raskt på begge sider og krydre med salt og pepper. Senk temperaturen og la kjøttet ettersteke i 3-4 minutter. Bruk gjerne steketermometer til ønsket kjernetemperatur. Ta kjøttet ut av pannen og legg det til hviling på en tallerken. Pannen bruker du videre til å steke sopp. Riv østersopp i mindre biter og stek soppen til den har fått en gyllen fin farge.

Kutt gulrot i strimler, bruk gjerne et juliennejern om du har - det letter jobben. Rens chili og del den i tynne strimler. Ønsker du en sterkere suppe tar du med noen frø fra chilien.

Anrett nudlene i dype suppetallerkener, legg på stekt østerssopp, gulrotstimler og chili. Skjær kjøttet i tynne skiver og legg skivene oppå nudler og grønnsaker. Hell på deilig viltkraft og pynt med koriander. Server suppen straks.

Colokryss

Forrige løsning: SenSura Mio – Elastiske hudplater til ulike kroppsprofiler

Send kryssordet til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com innen 1. februar 2023

Navn:

Vi gratulerer vinnere av Colokryss 1/2022: 1. Leiv, Eikangervåg 2. Laila, Mandal 3. Ole, Hønefoss Vinnere er informert og premie er sendt.

Brava® beskyttende tetningsring konveks

Den første kombinerte løsningen designet for kroppsprofil som går utover

Til sammen oppnår Brava beskyttende tetningsring og SenSura® Mio Concave 99% hudkontakt*

SenSura Mio Concave

Brava beskyttende tetningsring konveks

Dobbel beskyttelse for stomier som ligger i, eller under hudnivå

For

Hjelp til bedre hverdager med stomi Hverdagen etter en stomioperasjon kan føre med seg mange spørsmål. Derfor har vi utviklet Coloplast Assistanse – et gratis tilbud til deg som er stomioperert, eller deg som vurderer det. Her får du råd og veiledning i å etablere gode rutiner for stomistell, samt tips om hvilke produkter som passer din kroppsprofil. I tillegg får du nyttig informasjon og tips om livsstil, trening og kosthold. Du kan også få personlig hjelp og veiledning i telefonsamtale med en av våre høyt kvalifiserte sykepleiere.

mer på coloplastassistanse.no