Assistanse magasin - Urinveisinfeksjon by coloplastnorge

INFORMASJON OG GODE RÅD FRA COLOPLAST

TEMAMAGASIN - URINVEISINFEKSJON

NYRER OG URINVEIER HYGIENE – slik vasker du hendene

UVI HEMMER HVERDAGEN – Ragnhild forteller om sin nye hverdag

URINVEISINFEKSJON Tips og råd for forebygging og behandling

Ansvarlig redaktør Lena Lyseggen Brenden

LEDER

Bekymret for UVI? Coloplast ønsker å være en trygg leverandør av produkter og tjenester. Vi har fokus på ulike utfordringer du har i forhold til urinveiene, og bidrar til å gjøre din hverdag enklere. Vi vet at mange opplever å få urinveisinfeksjon eller bekymrer seg for det. Coloplast har samlet mye informasjon om temaet i samråd med helsepersonell. I dette temabladet har vi derfor fokusert på symptomer ved urinveisinfeksjon og hvordan det kan forebygges og behandles. Du kan også lese om valg av rett kateter for deg. Vi ser at det å finne et kateter som fungerer i din hverdag vil gjøre det enklere å kateterisere i henhold til anbefalinger fra helsepersonell.

Redaksjon Vibeke Falch Larsen Design Flisa Trykkeri Trykk Flisa Trykkeri Coverfoto Coloplast AS Opphavsrett Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrett. Utgitt 08.2019 Besøksadresse Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo

Vi har også en fin artikkel hvor uroterapeut Nina Iren Aasen forteller om sin hverdag på urologisk poliklinikk ved Bærum Sykehus. Hun gir gode råd i forhold til forebygging og behandling av urinveisinfeksjon. Les artikkelen på side 14.

Postadresse Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo

I tillegg har vi snakket med Ragnhild, hun har i mange år slitt med gjentagende urinveisinfeksjoner. Etter flere år fant hun sin løsning og har fått mer kontroll på infeksjonene og en hverdag med mer overskudd. Du kan lese om Ragnhild på side 10 i bladet.

Telefon: 22 57 50 00 E-post: assistanse@coloplast.com Nett: www.coloplast.no

Vi håper temabladet Assistanse – UVI (urinveisinfeksjoner) er noe du har glede og nytte av å lese. Ønsker du å motta andre Assistanse blader fra Coloplast kan du sende inn vedlagt kupong eller registrere deg på www.coloplast.no/assistanse.

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør

Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud- og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 12 000 ansatte. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S ©. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

«Det er viktig at du ber om henvisning til uroterapeut eller urolog, dersom du sliter med urinveisinfeksjoner, lekkasjer eller andre utfordringer med urinveiene»

Innhold 04 Smånytt – Tips og råd 06 Urinveisinfeksjon 10 Når urinveisinfeksjoner hemmer hverdagen 12 SpeediCath Compact Eve 13 Valg av kateter – uroterapeut Bodil Øfstaas Svendsen

14 I dag tenker jeg ikke over det - Hans Rytter 18 En uroterapeuts hverdag – Nina Iren Aasen 22 Nyrer og urinveier 24 Slik vasker du hendene 26 En festblære – ikke så veldig festlig.

Uroterapeut Vigdis Langeland Søreng

29 SpeediCath kateter 30 Spørsmål og svar 31 Tips fra din uroterapeut - Drikke og vannlatingsskjema 3

SMÅNYTT

Skal du ut å reise? Skal du ut å reise anbefaler vi deg å bestille «Min reisemappe». Den inneholder nyttige tips og råd til reisen. Her får du også en liste over hvor Coloplast kan treffes flere steder i verden om du skulle få behov. «Min reisemappe» kan bestilles på www.coloplast.no/reisemappe, telefon 22 57 50 00 eller e-post assistanse@coloplast.com.

Målebeger

Blæredagbok

Blæredagbok Blæredagboken er et godt verktøy for å dokumentere din vannlating før du møter helsepersonell. Bestilles på: www.coloplast.no eller telefon 22 57 50 00 4

Målebeger for bruk ved tømming av blæren. Mål av og til hvor mye urin du tømmer blæren for. Det bør ikke være mer enn 300-400 ml. Hvis du tømmer blæren mer enn 400 ml, snakk med lege eller sykepleier om du bør kateterisere oftere. Bestill gratis målebeger på coloplast.no/malebeger eller ring 22 57 50 00.

Husk god håndhygiene! Det er viktig å huske på god håndhygiene, også når du er på ferie. Med god håndhygiene reduserer du sjansen for å bli syk. Bestill gratis hånddesinfeksjon til ferien hos oss. Tlf 22 57 50 00, e-post: assistanse@coloplast.com eller www.coloplast.no/handsprit

SMÅNYTT

SPEEDICATH® KATETRE

– Bra for deg og miljøet Alle våre SpeediCath katetre er utviklet for å passe brukernes behov. Det er svært viktig å følge rutinene for tømming av blæren etter de rådene du har fått av helsepersonell. Da unngår du infeksjoner og holder deg frisk, som igjen forbedrer din livskvalitet. SpeediCath er utviklet for å passe inn i alle anledninger. De er helt klare til bruk når du åpner pakningen og diskrè å bruke og kvitte seg med. I tillegg til alle funksjonene er også katetrene produsert uten PVC og ftalater. Det er viktig for deg som skal bruke produktene flere ganger daglig. Avfall som inneholder PVC er et problem, fordi det inneholder store mengder klor, som kan lage andre farlige miljøgifter.

Personlig helsekort Ditt personlige helsekort er laget til deg som bruker av våre produkter. Ved opplæring av kateter, uridom, urinpose eller analirrigasjonsutstyr er det viktig at du får det produktet du er lært opp til å bruke når du skal hente varer på apotek eller bandasjist. Forhandlere er forpliktet til å skaffe de produktene du er opplært i å bruke innen få dager.

Bestill «Ditt helsekort» hos oss og ta det med i lommeboken. Det er et godt hjelpemiddel når du er tom for produkter eller skal hente ny resept hos din fastlege. Har du spørsmål eller trenger veiledning i bruk av våre produkter ta kontakt med oss på telefon 22 57 50 00 eller eller send e-post til assistanse@coloplast.com

Vi er her for deg! Coloplast kundeservice har sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver, og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere. KUNDESERVICE ER ÅPEN mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 00 assistanse@coloplast.com 5

Urinveisinfeksjon (UVI)

Det er mange som opplever å få urinveisinfeksjoner eller bekymrer seg for det. Coloplast har gjennom tett samarbeid med helsepersonell samlet informasjon og ønsker å gi deg gode råd for hvordan du kan ivareta blæren og unngå UVI. TEKST OG FOTO: COLOPLAST AS

45%

av kateterbrukere sier at urinveisinfeksjon er deres største bekymring

BEKYMRER DU DEG FOR URINVEISINFEKSJON (UVI)? DU ER IKKE ALENE Det kan være forskjellige årsaker til at man får UVI. Det er flere ting du kan gjøre for å unngå det. Du bør alltid henvende deg til helsepersonell dersom du får UVI eller har mistanke om det. Her vil du finne noen gode råd, delt opp i tre emner: • Hygiene • Rutiner og god ivaretakelse av urinveiene • Katetervalg UVI er et vanlig problem for mange, også kateterbrukere. Er du i tvil om hvordan du skal redusere risikoen for UVI, er du ikke alene. Det er faktisk mange som opplever to eller flere urinveisinfeksjoner årlig, og bekymrer seg mye for å få det.

Dette fortalte kateterbrukere oss1

sier at det å ikke ha UVI ville være representativt for god ivaretakelse av blæren

HVA ER UVI? En UVI blir bare diagnostisert i de tilfeller det er bakterier i urinen, og når personen har en eller flere symptomer som beskrevet under.

Brukere har i snitt

Hos de fleste mennesker er urinen steril (fri for bakterier), og eksistensen av bakterier i urinrøret forårsaker nødvendigvis ikke UVI. Hvis bakteriefloraen vokser til et nivå, vil det kunne forårsake infeksjon i urinrøret (kanalen der urinen passerer) som igjen gir lettere tilgang for bakterier å komme inn i blæren.

UVI pr år

SYMPTOMER PÅ UVI Hvis du har noen tegn eller symptomer på det som er nevnt her, er det mulig at du har en infeksjon. Det er ikke sikkert du føler smerte eller irritasjon, i blæren dersom nervene til blæren din er påvirket. Husk at UVI kun blir diagnostisert når det også er bakterier i urinen. Du skal alltid ha en konsultasjon hos helsepersonell for å bekrefte diagnosen og få riktig behandling:

2.7

UVI er en daglig bekymring for

av alle brukere av engangskateter

Feber og svette Smerte ved vannlating Økt frekvens av vannlating Økt trang til vannlating Brennende smerte (i området under ribbeina og over bekkenet)

betrakter UVI som en av deres største utfordringer i livet

Skjelving og økte spasmer i kroppen og blæren Mørk farge og sterk lukt fra urinen Grumsete/blodig urin 7

VIKTIGHETEN AV GOD PERSONLIG HYGIENE UVI kan oppstå når bakterier sitter igjen etter dårlig håndhygiene, eller i området rundt urinrørsåpningen. Bakterier kan da videreføres inn i urinrøret ved kateterisering. Det er viktig å vaske hendene med såpe og vann før og etter kateterisering. Det er nok at du vasker underlivet en til to ganger om dagen før du bruker et engangskateter. Har du ikke tilgang til vann kan du desinfisere hendene med håndsprit. Vær nøye med å vaske hendene etter kateterisering og etter at du har vært på toalettet. Tørk alltid bakover fra urinrørsåpningen for å unngå eventuelle bakterier fra endetarmen. For råd, snakk med helsepersonell. RUTINER OG IVARETAGELSE AV URINVEIENE Det er viktig med gode rutiner og ivaretagelse av urinveiene for å forebygge UVI.

« 8

TØM BLÆREN REGELMESSIG Hver gang du tømmer blæren eller kateteriserer, tømmes blæren for urin og eventuelle bakterier. Det er viktig å drikke regelmessig gjennom dagen for at blæren skal fylles på nytt med ny væske før den skal tømmes igjen senere. Å opprettholde anbefalte tømmerutiner kan redusere faren for UVI

Det er viktig med gode rutiner og ivaretagelse av urinveiene for å forebygge UVI.

DRIKK 6-8 GLASS VÆSKE PER DAG Alle trenger regelmessig inntak av væske for å opprettholde en god helse. Anbefalt inntak er 6-8 glass per dag. Er du i tvil om hva som passer best for deg i forhold til din medisinske tilstand, snakk med legen din. Det er best å drikke vann. Drikker som inneholder koffein, cola, kaffe, te, energidrikker og kunstige søtningsstoffer er blant de som kan gi blæreirritasjon. Derfor bør inntaket reduseres.

SJEKK OM DU TØMMER OFTE NOK Det anbefales med jevne mellomrom å sjekke hvor mye urin du har i blæren. Anbefalingen er å tømme blæren når det er mellom 250 til 400 ml urin i den. Da forebygger du overfylt blære og lekkasje. Tapper du mer enn 400 ml eller mindre enn 150 ml, bør du ta kontakt med helsepersonell.

Kjenner du ikke om blæren er full, anbefaler vi at du følger klokken. Bruk gjerne en alarm som hjelper deg å kateterisere ofte nok.

KATETERVALG Det er viktig å opprettholde gode rutiner for blæretømming og kateterisering også når du er utenfor hjemmet. Det kan oppleves utfordrende å bruke kateter når man ikke er i sitt vante miljø. Ved enkle forberedelser og valg av kateter kan dette bli enklere. En god ide kan være å ha med seg noen ekstra kateter på jobben, og å ha en liten toalettmappe klar med kateter og håndsprit. Det er også utviklet ulike type kateter, noen spesielt egnet for bruk utenfor hjemmet, enten med innføringshylse eller en alt-i-ett kateter- og poseløsning. Coloplast har et bredt sortiment av hydrofile tappekatetre. Helsepersonell hjelper deg å velge riktig størrelse. Et hydrofilt tappekateter er skånsomt for de følsomme slimhinnene i urinrøret. Hydrofil vil si at overflaten på kateteret er glatt når den kommer i kontakt med vann. Kateterøynene er finpolerte og gir lav friksjon, og dermed redusert risiko for skader i urinrøret.1234

1 2 3 4

Caredenas et al.2011 De Ridder et al. 2005 Stensballe et al 2005 Sutherland et al 1996

KATETER SOM PASSER DIN LIVSSTIL Livsstil og aktiviteter i hverdagen kan kreve ulike kateterløsninger. Det finnes mange forskjellige katetre, standard lengde kateter og kompakte katetre som kan passe i lommen eller vesken. Det å finne det rette kateteret er et personlig valg. Undersøkelser viser at det å være fornøyd med kateterløsning er viktig for å opprettholde en god rutine. Det er derfor en god ide å prøve forskjellig katetre. Du kan velge å ha ulike typer kateter, og tilpasse valget til hvor du er. Snakke gjerne med helsepersonell eller Coloplast om du vil vite mer om ulike typer kateter.

Lytt alltid til rådene du får av helsepersonell.

Når urinveisinfeksjonene

hemmer hverdagen Gjentagende urinveisinfeksjoner og påfølgende antibiotikakurer påvirket hverdagen til Ragnhild i mange år. Hun har nå fått god hjelp og kan igjen leve et friere liv. TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

NAVN: Ragnhild Lundberg Nohr BOSTED: Trysil ALDER: 71 år (Barn, barnebarn og oldebarn.) INTERESSER: Reiser, tur i fjellet, plukke bær om sommeren, håndarbeid, synger i kor.

jennom mange år har Ragnhild slitt med gjentagende infeksjoner. Det har preget mye av hverdagen. Det å ha fokus på om det er toaletter i nærheten, da hyppig vannlating har vært et av symptomene, kan føre til at man ikke er så mye ute som ønskelig. – Det med infeksjoner startet for over 20 år siden, så i 2003 ble jeg operert og de heiste opp blæra og la inn nett. Det førte til at jeg fikk tømt blæra bedre igjen og hadde mindre resturin. Dette virket bra lenge, og jeg opplevde en bedring. Etter noen år kom likevel plagene tilbake og de ville operere på nytt og se om nettet måtte forsterkes, det viste seg da at det også var et brokk som lå og presset på blæra. Dette ble fjernet og jeg ble igjen bedre, sier Ragnhild. – Det ble vanskeligere å være så aktiv som jeg ønsket, da jeg hele tiden måtte vite at det var et toalett tilgjengelig. Jeg jobbet i hjemmesykepleien før jeg ble pensjonist, noe som innebar at jeg reiste rundt til brukere. Da var det ikke alltid like enkelt å skulle innom et toalett, sier Ragnhild. – Jeg er glad i gå tur i fjellet om sommeren, og på ski om vinteren, dette ble også mer komplisert når man hele tiden skulle innom et toalett, sier Ragnhild. – I tillegg til at man hele tiden føler trang til

å tisse, medførte infeksjonene mye smerter og man blir sliten og føler seg i dårlig form, sier hun. NOK EN ANTIBIOTIKAKUR Det gikk fint noen år, så begynte det å bli mer infeksjoner og stadig nye antibiotikakurer. I tillegg til å bruke kateter for å hjelpe til med å tømme blæren helt, valgte legen i 2014 å starte med forebyggende behandling. – Nå tar jeg en tablett om dagen forebyggende, samtidig som jeg passer på å drikke nok gjennom dagen, sier Ragnhild. – Det har gitt en god kontroll på infeksjonene, og jeg kan igjen gjøre mer av det jeg ønsker, fortsetter hun. DRIKKE NOK VANN ER VIKTIG Et av rådene man ofte får er å drikke rikelig, er dette noe du har erfaring med, spør jeg. – Ja, jeg har lært meg at det er viktig å drikke nok vann i løpet av dagen. Så når jeg gjør det merker jeg at det fungerer bedre i forhold til antall infeksjoner, sier Ragnhild. TØMMER BLÆRA OFTE NOK – Utover det å drikke nok er det også viktig for meg at jeg tømmer blæra ofte nok og fullstendig. Dette har for meg vært med å redusere antall infeksjoner. Så for å sikre at jeg får tømt blæra helt bruker jeg litt

engangskateter. Dette var uvant i starten, men da jeg fikk et kateter som var både enkelt å bruke, og ta med seg ble det bedre, sier Ragnhild. – For meg ble SpeediCath Compact Eve kateteret som fungerte best, fortsetter hun. ENKLERE Å VÆRE AKTIV For Ragnhild som ønsker å leve et aktivt liv har det betydd mye å få kontroll på antall infeksjoner. – Det betyr mye for meg at jeg kan reise på ferietur med venninner til sol og varme, kunne være på stranda uten å tenke på om det er toaletter i nærheten. Det å fly er blitt mye enklere også, forteller Ragnhild. – Alt er mye enklere når man har kontroll, nå kan jeg gå i fjellet og i skogen for å plukke bær som jeg ønsker. Tid med barnebarna er også viktig for meg, og det er enklere når man er frisk selv, sier Ragnhild. GODE RÅD Jeg spør om hun har noen gode råd å gi til andre, og til det svarer hun. – Søk hjelp og få en god løsning. Også er det viktig at du drikker nok vann gjennom dagen og sikrer at du tømmer blæra skikkelig, ikke vær redd for å bruke kateter. Det er enklere enn du tror, og man får alltid god opplæring, avslutter Ragnhild. 11

Du vil aldri finne et kateter som SpeediCath® Compact Eve

re recomma à à la major

Facilité deF

Profes de san

Kan kobles til urinpose Stilig og diskré kateter

Helt klart til bruk

Il e Il est facile de form l’au l’autosondage ave

T Totalement d’accor

F Facile à ma

Praktisk og kompakt for enkel oppbevaring

Utilisa Triangelformet for enklere grep og bedre håndtering

La La forme triangul la rend facile à la mr un une dextérité man

T Totalement d’accor Ett trinns åpning P Pas d’accord - To og sikker lukking

F Facilite l’ac Ta kontakt med oss for gratis vareprøver: Tlf.: 22 57 50 00 • www.coloplast.no • assistanse@coloplast.com 12

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2019-03. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark. Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 • www.coloplast.no

Profes de san

Sp SpeediCath® Com de de l’autosondage

T Totalement d’accor P Pas d’accord - To

Uroterapeut Bodil Øfstaas Svendsen, Aker Universitetssykehus

17%

39%

39% 60%

23,3%

Valg av kateter

60%

71,1%

84professionels % des professionels 84 % des de santéde santé

ecommanderaient SpeediCath® Eve anderaient SpeediCath® CompactCompact Eve 7 7 la majorité leurs patientes rité de leurs de patientes

Uroterapeut Bodil Øfstaas Svendsen jobber ved urologisk 1,8% 1,8% 7 ved Aker7 Universitetssykehus og har vært 8%1% 8%1% 3,1% 2,5% Facilité depoliklinikk formation à l’ASI12,6% 3,1% 2,5% formation à l’ASI 12,6% uroterapeut siden 2008. Bodil har bred og lang 17% 17% erfaring Professionnels ssionnels med kvinner og menn % som skal ha opplæring i bruk av nté : de santé : % engangskateter og hun32,1% bruker god tid når pasienten 23,3% 23,3% 39% 59% 39% 32,1% 33% 33% 59% kommer til de poliklinikken. 60% de 60% 53,5% 53,5% est de former patients à la pratique merfacile les patients à lales pratique

Totalement d’accord - lang D’accord -saisNeutre sais pas rd - D’accord -Hvor Neutre - tidNebruker pasdu -på Ne opplæring

med pasienter som skal starte med bruk av kateter, også kalt RIK (Ren Intermitterende7 Kateterisering)? 7 Facile à1%manipuler anipuler 1% 3,1% 2,2% 1% 1% :8% atricesUtilisatrices :8% 7% 12,6%

39%

71,1%

® utosondage avec SpeediCath ec SpeediCath Compact Eve® Compact Eve

Det varierer veldig. Det er viktig å ha god tid og lytte til pasientens behov ved oppstart. Jeg bruker fort over en time ved første besøk, og så avtaler vi oppfølging

3,1% 2,5% 0,9% 2,2% 1,8% 1,1% 7% 12,6%

2,5% 0,9% 1,8% 17% 8% 1,1%

% 89 DITT % 89 PERSONLIGE HELSEKORT 23,3%

23,3%

39%

53,5%

kontakt med våre

Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS

® 30%Eve®60% 30% Coloplast alaire forme de SpeediCath Compact Eve de triangulaire SpeediCath Compact 60% tilbyr et gratis personlig helsekort. 26,8% rend facile à manipuler même pour les patientes avec 71,1% 26,8% manipuler même pour les patientes avec 62% 62% 32,1%71,1% 32,1% Du69% kan33% bestille det 69% hos assistanse@coloplast.com. 59% 33% 59% Coloplast kundeservice ne dextérité manuelle réduite (21% des utilisatrices interrogées) nuelle réduite (21% På deskortet utilisatrices interrogées) råd og veiledning ta kanFordu krysse av på skjemaet for hvilket

på Totalement d’accord - utstyr D’accord - sykepleiere Neutre rd - D’accord - Neutre telefon 22 57 50 00 du bruker, kateterstørrelse og navn. Oppassistanse@coloplast.com Pas d’accord Totalement pas d’accord Ne sais otalement pas- d’accord Ne sais pas bevar det i lommeboken og pas vis det til fastlegen

53,5%

Ditt personlige helsekort

Informasjon til helsepersonell om refusjonsberettighet for § 5-14:

§ 5.2 ved fornyelseUrinretensjon: av resepten. Dette kortet kan også Inkontinens: § 5.1 være til nytte når du er på reise og plutselig har behov for flere produkter. Har 7 du fått opplæring på 7 1,8% en poliklinikk ligger helsekortet i toalettmappen 8% du fikk av uroterapeuten.12,6% 12,6% 0,9%

Facilite l’acceptation cceptation de l’ASI de l’ASI 8%

Professionnels ssionnels 1% 1% nté : de santé : %

86 %

Ostomy Care Urology & Continence Care Wound & Skin Care

2,2%

® peediCath Compact Eve facilite l’acceptation mpact Eve facilite l’acceptation 33% 59% 33% 59% 30% 30% e l’autosondage

69%

Totalement d’accord - D’accord - Neutre rd - D’accord - Neutre Pas d’accord Totalement passais d’accord otalement pas- d’accord - Ne pas - Ne sais pas

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo www.coloplast.no Følg oss på Facebook

2,2% 1,1% 7%

1,8% 0,9% 1,1% 4%

32,1% 53,5% 53,5% 26,8% 62% 26,8% 62%

via telefon eller at pasienten får en ny time på poliklinikken dersom det er behov for det. Ved opplæring av intermitterende kateterisering hvor viktig er det med katetervalg? Det er viktig at brukere av katetre får et kateter som er praktisk og enkelt i bruk. Det skal være lett å håndtere og det skal være tilpasset pasientens hverdag både på jobb og under reise.

Enkelte brukere av katetre erfarer at apotek eller bandasjist ikke kan skaffe utstyret de er opplært i å bruke. Har du 17% 8%noen tips til de som opplever det? Jeg mener det er svært viktig at de får 4% utlevert katetre som jeg har lært de opp i å bruke. Dette er fordi katetervalget er tilpasset pasientens alder, livsstil og behov. De er for eksempel ikke bra å gi en eldre person et annet kateter enn det som er skrevet på resepten. Opplever brukeren at apoteket eller bandasjisten ikke kan skaffe varen, kan de helt frivillig velge å gå til et annet utsalg ettersom alle resepter er elektroniske. Alle utsalg forplikter seg til å levere varer innen få dager. Skulle det skje at produsenten ikke leverer, er det viktig å spørre hvor lang tid det tar før varen er tilbake på lager. Det er ikke nødvendig å hente ut flere esker av et produkt du 4% egentlig ikke vil ha.

32,1%

– I dag tenker jeg ikke over det Det ble en stor omveltning for 77-årige Hans Jørn Rytter da han ble lagt inn på sykehuset med vannlatingsproblemer for så å bli sendt hjem med kateter. I dag er kateter en del av hans daglige rutine. Han deler gjerne sin erfaring med andre menn. Hans Jørn Rytter står i inngangsdøren, hjemme i Hørsholm i Danmark og tar imot oss. Håndtrykket er fast og hans stemme er dyp. I dag er han pensjonist, men i 42 år før sin pensjonisttilværelse, var han håndverksmester med eget skiltfirma og 20 ansatte. Hans er direkte i sin tale og liker å kalle «en pensel for en pensel» – og et «kateter for et kateter.» For vel seks år siden ble kateter en del av hverdagen til Hans. Da fikk han problemer med å late vannet. – Magen vokste, og jeg tenkte; «Er det slik det er å bli pensjonist». Men, det viste seg at jeg ikke kunne tømme blæren fullstendig. Det kunne være nesten 3,5 liter i blæren min. Legen på Rikshospitalet sa at han aldri hadde sett en så stor blære før, forteller Hans. Han ble fortalt at han skulle begynne med kateter. Så spurte han hvor lenge han skulle bruke det, og da lød svaret fra legen; «resten av livet.» - Der lå jeg med et permanent kateter og en stor urinpose som hang på sengekanten. Gud a meg, tenkte jeg. Det blir ikke enkelt å gå rundt med et kateter med slange og en slags trillebår med en urinpose oppi.» PINLIG SITUASJON OG MANGE SPØRSMÅL Det ble heldigvis ikke så ille. Før Hans ble utskrevet av sykehuset, fikk han opplæring i ren intermitterende kateterisering og bruk av engangskateter, hos en uroterapeut. Hun var veldig søt og profesjonell, men vi menn passer jo godt på våre edlere deler. Når det plutselig står en fremmed kvinne foran deg som holder tak i din penis for å stikke en lang gjenstand opp i urinrøret, blir situasjonen litt pinlig, forteller Hans. Hva er dette egentlig? Klarer jeg meg selv? Gjør det vondt? Er jeg den eneste i verden med dette problemet? Da Hans dro fra sykehuset hadde han flere spørsmål enn svar. – Hva er dette egentlig? Klarer jeg meg selv? Gjør det vondt? 14

Er jeg den eneste i verden med dette problemet? Hvordan har andre menn det som bruker kateter? Hva koster det? Får jeg dekket det? Påvirker det min potens? Jeg hadde mange spørsmål. Ja, faktisk var jeg litt nede rent psykisk,» husker Hans. Han tok kontakt med kundeservice hos Coloplast for å få svar på noen av sine spørsmål. Sykepleieren hos Coloplast var flink til å svare på spørsmålene mine, men hvis jeg skal være helt ærlig, så skulle jeg ønske at det hadde vært mulig å snakke med en mann. Det hadde vært fint om det fantes en slags «Hans Rytter» mann satte seg foran meg og forklare meg alt. – Det hadde vært mye tryggere i starten om noen hadde fulgt meg opp og stilt meg et enkelt spørsmål «Hvordan går det med deg Hans?» FØLTE SEG HANDIKAPPET Hans har et aktivt liv med landeveissykling, kor og er med på mange vennelag. Han er støttekontakt for Kurt, en rullestolavhengig, som har mistet taleevnen etter en hjerneblødning. I en så aktiv hverdag er det viktig at kateteret er en medspiller og ikke en motspiller. – Og jeg følte ikke at det var et problem med kateteret, fordi jeg har akseptert at jeg må bruke det. Jeg har ikke noe problem med å fortelle andre at jeg bruker et kateter. De lange katetrene jeg hadde tidligere var ikke særlig diskrete. Spesielt når jeg for eksempel skulle på toalettet og var i et middagsselskap hos andre. Jeg følte meg handikappet, selv om du ikke er det fordi du bruker et kateter, sier Hans og fortsetter. Det som ikke var så bra, var at jeg ikke brukte kateteret så ofte som anbefalt, også selv om jeg var hjemme. Det var fordi det gjorde litt vondt. Jeg så på klokken og den var fire, og så tenkte jeg at jeg venter til klokken fem – og så gikk tiden og plutselig var den blitt seks før jeg kateteriserte meg igjen.

EN NATURLIG DEL AV HANS Etter et års tid var Hans på kontroll på sykehuset og han fortalte hvordan det var å bruke kateter. Han ble vist et nytt alternativ til det lange kateteret, et SpeediCath® Compact kateter fra Coloplast. – Da jeg så det første gangen ble jeg tvilsom på om jeg ville føre det inn i urinrøret. Den ene delen på kateteret er tynn og den andre delen er tykkere. Jeg erfarte fort at jeg ikke merket noen forskjell. Det er fordi slimhinnen er fleksibel. – Det fungerer bra, og det er enklere å kontrollere ved innføring og det er ikke så ubehagelig,» forteller Hans. – Og fordi det er så lite, oppbevarer jeg det i hanskerommet på bilen, i jakkelommen når jeg synger i kor, og i sykkeltrøya når jeg sykler. Det har derfor blitt en naturlig del av meg. Han ønsker at kvinner og menn skal føle det samme, men især menn. – Det er fordi vi har så mange følelser for alt nedentil. Det er et større tabu for menn enn kvinner. Etter at jeg selv ikke klarte å late vannet, har jeg oppdaget at det er mange menn i samme situasjon. Når vi snakker om det, noe som jeg gjerne tar initiativet til – hører jeg ofte at de sier de har problemer med å late vannet. For en kort stund siden møtte jeg en gutt som tisset åtte til ti ganger om dagen. Jeg forklarte han litt om katetre og ga han informasjonsmateriale. Han ble veldig fornøyd og kontaktet sin lege for råd. Det var en stor forandring i livet mitt da jeg måtte starte med kateter. I dag tenker jeg ikke over det. Faktisk så er det jo mer helsebringende å tømme blæren med jevne mellomrom i stedet for å gå rundt med urin i blæren. Og det er viktig for meg at andre menn blir informert om det.»

Det er fordi vi har så mange følelser for alt nedentil. Det er et større tabu for menn enn kvinner.

Unikt kateterdesign Kombinasjonen av at kateteret er i to deler, en fastere del innerst ved konnektoren og en mer fleksibel del ytterst, gjør det enklere å kontrollere ved innføring. Det kan også føres inn uten å berøre den belagte kateterdelen. SIKKER LUKKING: Etter bruk kan kateteret legges tilbake i hylsen og lukkes. Du kan kaste kateteret når det passer deg i vanlig avfall. OPTIMAL SIKKERHET: Kateteret ligger godt beskyttet i en hylse som sikrer at det ikke knekker før bruk når du har det med deg i lommen eller vesken. Det har en teleskopløsning og hylse måler 19 cm.

INNEBYGD KONNEKTOR: SpeediCath Compact Mann har en konnektor som sikrer at du enkelt kan koble en urinpose til kateteret om du har behov for det. KLART TIL BRUK: Kateteret ligger klart til bruk i sterilt saltvann. Det har finpolerte kateterøyne for å skåne slimhinnene og er helt klart til å bruke når du tar det ut av hylsen. UTEN PVC OG FTALATER: SpeediCath Compact katetre 100% PVC og ftalatfritt. Det er en helsemessig fordel for deg og er i tillegg svært miljøvennlig.

Utviklet for diskresjon

Det første kompakte kateteret for menn SpeediCath Compact Mann har bidratt til økt livskvalitet for menn.1 Kateteret er diskré uten å gå på kompromiss med kvalitet, trygghet eller hygiene. Kateteret har en teleskopløsning og er enkelt å føre inn og gir god kontroll. Kan lukkes etter

bruk og kastes i vanlig avfall. Alle SpeediCath katetre er uten PVC og ftalater til fordel for brukerne og i tråd med vår miljøvennlige profil. 1

SCCM Evaluation (n=482), November 2016, Data on file.

Coloplast Norge AS • Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. 09-2019 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark.

En uroterapeuts HVERDAG

Hvordan er hverdagen for en uroterapeut på sykehuset? Hva kan de hjelpe deg med og hvordan kan man få henvisning? Uroterapeut Nina Iren Aasen på Bærum sykehus forteller om sin hverdag. TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVAT OG ILLUSTRASJONSBILDER

ina Iren visste tidlig hva hun ønsket å jobbe med. Hun startet som vikar på et sykehjem allerede som 16 åring. – Det var «min vei i livet» å jobbe med omsorg, så at jeg skulle bli sykepleier var jeg tidlig klar på, sier Nina Iren. – Under studietiden hadde jeg praksis på urologisk avdeling, og da fant jeg ut at det var det som skulle bli mitt spesialfelt. Jeg startet på etterutdanningen for å bli uroterapeut da jeg var 24 år, og var ferdigutdannet i 2014, sier Nina Iren. – Vi ser at vi kan gjøre en forskjell, da mange har store plager når de henvises til oss. Dagen består av ulike type behandlinger og utredninger. Vi gjør blant annet installasjonsbehandlinger i blæren. Den vanligste pasientgruppen her er pasienter med interstitiell cystitt også kalt painful bladder syndrome/smertefull blæresyndrom, en kronisk blæretilstand som gir smerter i blæreområdet. – Mange har også symptomer på urinveisinfeksjon, uten å ha oppvekst av bakterier. – Blærekreft og behandling for gjentagende urinveisinfeksjon er noe vi har hos oss. – Behandling for ereksjonssvikt etter å blitt operert for kreft i prostata. – Flowmetri og resturin. En undersøkelse der man måler hastighet, styrken og hvor mye pasienten tisser, etter dette måler vi med en blærescanner hvor mye som er igjen i blæren. – Cystometri som er en undersøkelse for å finne ut hvordan blæren fungerer ved fylling og tømming, denne brukes for å finne årsak til blæreproblemer. – Vi har også opplæring i bruk av kateter. Dette er noe av det vi gjør, forteller Nina Iren. 18

Dagene er aldri like og vi har pasienter som trenger ulik oppfølging, noe som gjør hverdagen innholdsrik og spennende. Hvor mange pasienter vi har hver dag kommer an på hva de skal og hvorfor de kommer, sier Nina Iren. Vi tilpasser dagen etter hvilke pasienter vi har, og sikrer at vi har tid til den enkelte, fortsetter hun. HVEM KOMMER TIL EN UROTERAPEUT Hverdagen på poliklinikken er variert og det er ulike grunner til at pasienter henvises til uroterapeuter. Noen kommer inn til èn konsultasjon og får gjennomført undersøkelser eller opplæring, andre trenger flere besøk og kontroller. – De som henvises til uroterapeut kan ha ulike problemstillinger. Det kan være lekkasjeproblematikk, eller at man ikke får tømt blæren skikkelig, også de som har gjentagende urinveisinfeksjoner kan få time hos uroterapeut. Vi har folk som kommer til regelmessig behandling for smerter i blæreområdet eller behandling for blærekreft, sier Nina Iren. – De som får opplæring i bruk av kateter er gjerne inne for opplæring, noen følger vi opp på telefon i etterkant. Andre igjen kommer tilbake til kontroll og videre oppfølging, dette kommer an på hvordan behandlingen fungerer, forteller Nina Iren. – Det er fint å følge pasienter over tid, og se at behandlingen hjelper. For meg er det viktig med åpenhet, det å lytte og skape trygghet for pasienten, vi kommer tett på og det er viktig at pasienten får tillit til oss. Jeg prøver å være rolig og fortelle hvorfor vi gjør dette, og hvilken nytte behandlingen vil få i deres hverdag, fortsetter Nina Iren.

FAKTA NAVN: Nina Iren Aasen, 30 år YRKE: Sykepleier med spesialutdannelse, Uroterapeut siden 2014. Jobber på Bærum Sykehus, Urologisk Poliklinikk.

HVORDAN FÅ TIME HOS UROTERAPEUT For å få time hos uroterapeut trenger du en henvisning fra fastlege eller en privat urolog. Som regel er du innom en urolog først, men i noen tilfeller kan urologen med bakgrunn i henvisningen, si at de kan komme direkte til uroterapeut. Det kan være litt ventetid for å komme til uroterapeut, det varierer også med hvor i landet du bor. – Det er viktig at du ber om henvisning, dersom du tror det kan være nyttig for deg, sier Nina Iren. Vi er ofte godt tilgjengelig for våre pasienter, også på telefon om det er noen spørsmål, fortsetter hun. – Vi tar alltid hensyn til om det er akutte ting, da forsøker man å finne en time raskt, forteller Nina Iren.

Mitt beste råd er å be om hjelp dersom du har problemer med blæren eller vannlating.»

FAKTA UROLOG: Lege med spesialisering innen det medisinske feltet urologi. Det vil si læren om sykdommer i nyrene, urinveiene og det mannlige kjønnsorgan. UROTERAPEUT: En spesialutdannet sykepleier. Uroterapeuten jobber med utredelse og behandling hos pasienter som sliter med lekkasje, vansker med å tømme blæren eller andre tilstander i urinveiene.

URINVEISINFEKSJON Det er ulike årsaker til man får en urinveisinfeksjon (UVI), og noen ganger kan det også være vanskelig å finne årsaken. Noen opplever å få UVI en gang i livet, andre kan slite med gjentakende infeksjoner. – Det er viktig at vi forsøker å finne årsaken til hvorfor pasienten får UVI, da forsøker vi å se om det er noe i blæren som kan være årsaken. Vi ser om det kan være blærestein som ligger og irriterer, også ønsker vi å utelukke om det er kreft i blæren, sier Nina Iren. Klarer man ikke å tømme blæren tilstrekkelig, kan man også få UVI. – Symptomer på UVI er svie ved vannlating, at man føler tissetrang ofte og at det kommer lite urin hver gang. Vi kan se at de får feber eller frostrier, urinen kan være grumsete, lukt trenger ikke være symptom på UVI da det også kan skyldes dehydrering, forteller Nina Iren videre. – Dersom man ikke har symptomer på UVI er det ikke ønskelig med behandling, så lenge man ikke er gravid eller skal til operasjoner i urinveiene. Enhver infeksjon er en infeksjon for mye, så det er viktig å tenke på hvordan vi kan forebygge en UVI, så jeg spør Nina Iren om hun har noen tips å komme med her. – Det viktige er å drikke nok slik at du får god gjennomskylling av blæren, sier Nina Iren. – For kvinner, særlig etter menopause, kan slimhinnene bli tørre. Det igjen kan gjøre det enklere for bakterier å feste seg og gi infeksjon. Snakk med legen din eller annet helsepersonell om evt bruk av et lokalt østrogen tilskudd. Dersom du bruker truseinnlegg bør disse skiftes etter hvert toalettbesøk. Det kan også være til hjelp å gå på do rett før og etter samleie, da vi ser at mange har nytte av det, fortsetter Nina Iren. – Og ikke minst er hygiene viktig, man skal dusje og holde seg ren, men heller ikke overdrive og dusje for ofte, da dette kan påvirke slimhinner og naturlig bakterieflora. Det er også viktig at man ikke bruker sterke såper, sier Nina Iren. BRUK AV ENGANGSKATETER (RIK) For mange kan bruk av engangskateter være en god løsning for å redusere blæreproblemer, og en uroterapeut vil kunne gi god opplæring og informasjon om dette. Jeg spurte derfor Nina Iren om hva hun legger vekt på ved opplæring og hvem som kan ha nytte av å bruke et engangskateter (RIK). – Engangskateterisering (RIK) kan være til stor hjelp for de pasientene som sliter med gjentagende UVI, særlig der vi ser at det er manglende evne til å tømme blæren helt som gir infeksjon. I forbindelse med forstørret prostata kan det også oppleves vanskelig å tømme blæren fullstendig, da kan bruk av RIK være et godt alternativ. Vi ser at om man tømmer blæren fullstendig

på kvelden får man bedre nattesøvn, mange kan slippe å stå opp flere ganger gjennom natten, forteller Nina Iren. – De som skal få opplæring i bruk av RIK får god informasjon om nytteverdien av dette, vi ser at det bidrar til at de gjennomfører antall kateteriseringer om dagen i henhold til anbefalingen, sier Nina Iren. – Når de kommer til meg snakker vi om at det finnes ulike typer kateter, og jeg lar dem fortelle om sin hverdag og hva som er viktig for dem. Da er det enklere å se hvilken type kateter som passer til den enkelte, jeg viser frem ulike typer kateter og lar de selv få velge hvilket de tror passer best. Noen ganger kan det være fint å bruke litt forskjellige kateter også, slik at det gjør det enkelt å kateterisere ofte nok, også om man ikke er hjemme. – Alle får prøve selv hos oss, og vi sikrer at de selv klarer å håndtere kateteret. Vi følger opp alle på telefon dagen etter opplæring, og noen kommer også inn til ny konsultasjon i løpet av få dager, sier Nina Iren.

– God hygiene er viktig ved bruk av kateter, vi informerer derfor om hvordan håndvask bør utføres. Det å vaske tommel og håndledd er svært viktig, da mye bakterier gjerne sitter der, fortsetter Nina Iren. HVORFOR DET ER SÅ VIKTIG Å FØLGE RÅDENE TIL UROTERAPEUTEN Det snakkes mye om compliance og hvor viktig det er å følge anbefaleringer fra helsepersonell for å få en god blærehelse, i den forbindelse spør jeg Nina Iren hva hun tenker om dette. – Det er viktig å følge rådene om å kateterisere ofte nok og lage gode rutiner for seg selv. For å sikre dette er opplæring og trygghet en viktig faktor. Vi ser også at det å finne det rette kateteret til den enkelte kan ha stor betydning for om de velger å følge rådene våre. Dersom man har mye resturin og ikke tømmer blæren skikkelig vil det kunne oppstå flere urinveisinfeksjoner og lekkasjer, sier Nina Iren. Man kan også på lang sikt få nyresvikt. – Mitt beste råd er å be om hjelp dersom du har problemer med blæren eller vannlating.

Nyrer og urinveier Hva er det som skjer når vi opplever trang til å gå på toalettet og tisse? For mange av oss er dette noe vi bare gjør, uten at vi har tenkt over hvorfor og hva som er normal funksjon for urinveiene.

NORMAL FUNKSJON I NYRER OG URINVEIER Urinen dannes i nyrene (1) ved filtrering av blodet. Fra nyrene ledes urinen gjennom urinlederne (2) ned i urinblæren (3). Ny urin dannes kontinuerlig og lagres i urinblæren. Etter noen timer tømmer urinblæren seg. Ved tømming slapper lukkemuskelen av, blæren trekker seg sammen og urinen tømmes ut gjennom urinrøret (4). Det er normalt å tisse fire til sju ganger om dagen, vanligvis når urinblæren inneholder 250-400 ml urin. Frekvensen kan variere avhengig av væskeinntaket. 22

1 NORMAL BLÆRETØMMING Urinblæren har normalt en kapasitet på 400 ml. Vi tisser vanligvis fire til sju ganger om dagen. Frekvensen er avhengig av væskeinntaket.

Blæremuskulatur

Ryggmarg

Allerede når det er 2-300 ml i urinblæren, går det beskjed, en nerveimpuls, fra blæreveggen via sentralnervesystemet i ryggmargen til overordnet vannlatingssenter i hjernestammen, pons (1). Vi har et viljestyrt vannlatingssenter i hjernebarken (2). Når nerveimpulsen går videre hit, kjenner vi vannlatingstrang. Dette senteret ligger i den mer «utviklede» del av hjernen, som blant annet kan koordinere sansene våre. Her ligger forklaringen til at vi vanligvis kan utsette vannlating til vi er kommet på toalettet. Ved blæretømming på toalettet, går nerveimpuls fra viljestyrt vannlatingssenter (2) via pons (1) og ryggmarg til muskulaturen i blæreveggen, som trekker seg sammen samtidig som lukkemuskelen åpner seg. Da tisser vi.

Lukkemuskel 23

Det tar minst

1 MINUTT Å VASKE HENDENE GRUNDIG

Du vet at du bør vaske hendene før kateterisering. Men vet du hvordan du skal vaske dem? FOREBYGGE INFEKSJONER Enhver infeksjon er en for mye. Det er et klart budskap fra mange sykepleiere. – En infeksjon er alltid en uønsket komplikasjon. Den kan være smertefull og kreve innleggelse på sykehus. Kateterbrukere har økt risiko for urinveisinfeksjon, som i verste fall kan føre alvorlige komplikasjoner om den ikke behandles. Selv om en infeksjon kan behandles med antibiotika, er det bedre å unngå den helt. Antibiotika kan som følge av ubalanse i tarmfloraen gi en tarminfeksjon, dette vil igjen kunne øke risikoen for at du får bakterier inn i urinrøret og nye urinveisinfeksjoner. HALVPARTEN AV BAKTERIENE ER IGJEN PÅ HENDENE Når vi snakker om hygiene i forhold kateterisering, er det særlig håndhygiene vi har fokus på. Alle bør ha god personlig hygiene, også kateterbrukere, ved å dusje og skifte undertøy hver dag. I forbindelse med kateteriseringen er håndhygienen ekstra viktig. Hendene er kilde nummer en for å overføre bakterier til kateteret. Dersom man rører ved den delen av kateteret som føres inn i urinrøret og opp i blæren, er ikke alltid god håndvask 24

nok til å hindre bakterier i å komme til blæren. Fortsatt kan rundt halvparten av bakteriene være igjen på hendene. I noen tilfeller vil det være bra å kombinere god håndvask og bruk av håndsprit, på den måten vil rundt 99% av bakteriene være borte. Det beste vil være at du lærer en god teknikk for kateterisering som gjør at du ikke trenger å ta på den delen av kateteret som føres inn i urinrøret. Det finnes ulike typer kateter som kan gjøre det enklere å finne et som passer deg. BRUK AV HÅNDSPRIT FØR KATETERISERING Problemet er at så snart du har rørt ved noe etter at du har vasket hendene, er de igjen «forurenset». Det er en av grunnene til at det kan være en god ide å bruke håndsprit rett før kateterisering. Særlig om du er på steder hvor du er usikker på om det er helt rent. Med tanke på bakteriene rundt urinrøret skal man ikke vaske seg med såpe og vann ved kateterisering, det vil tørke ut og irritere huden. Daglig vask er tilstrekkelig, dersom området er rent. Bruker man en våtserviett ved vask, skal det skje i en bevegelse vekk fra urinrøret, så man ikke fører bakterier til urinrøret.

Slik vasker du hendene

Start med å gjøre hendene våte med kaldt eller lunkent vann.

Bruk flytende såpe. Det kan vokse bakterier på en håndsåpe i en såpekopp. En antibakteriell såpe er ingen garanti for å drepe bakterier, og er ikke bra for miljøet.

Gni såpen godt inn i hendene, også mellom fingrene og ved neglene, så den skummer opp. Fortsett med å gni hendene mot hverandre i ca 15 sekunder. Såpen løser opp fett og urenheter, den dreper ikke bakterier. Det er den mekaniske prosessen når man gnir hendene mot hverandre som fjerner bakteriene.

Skyll såpen av hendene, steng om mulig kranen med håndbaken, og tørk hendene med engangshåndkle. Husk at håndklær kun er rent første gang. Alt i alt bør det ta minst et minutt fra start til slutt å vaske hendene hvis det skal være grundig.

Slik bruker du håndsprit

1. 2.

Hell 2-3 ml væske eller gele fra flasken i hånden.

Gni håndspriten godt rundt i hendene, på samme måte som du vasker hendene med såpe. Håndspriten skal gnis inn til hendene er tørre.

Vigdis Langeland Søreng er utdannet sykepleier (1992) og uroterapeut (2014). Hun jobber på gynekologisk poliklinikk ved sykehuset i Haugesund. Foto: Inger Marie Spange.

Festblære

– IKKE SÅ VELDIG FESTLIG! Svikt i den normale blærefunksjonen kan skyldes operasjoner, nevrologiske sykdommer og skader, eller at du i perioder av livet ikke har gått på toalettet ofte nok. Da kan kateter være redningen. TEKST: INGER MARIE SPANGE

Uroterapeut Vigdis Langeland Søreng jobber på gynekologisk poliklinikk ved sykehuset i Haugesund. Der hjelper hun blant annet pasienter med helt eller delvis redusert blærefunksjon etter for eksempel operasjoner eller overstrekk av blæra. OVERSTREKK PÅ BLÆRA – For noen går det relativt greit om blæra får et overstrekk under eller etter en fødsel. Andre opplever at de får dårligere tissesignaler eller at signalene uteblir helt i en periode. Når blæra strekkes for mye fungerer ikke nervesignalene som de skal og det kan bli problemer med tømmingen. Hvis du er uheldig kan du slite med et overstrekk i mange år, forklarer hun. Selvkateterisering (RIK) i lengre tid kan bli nødvendig. OPERASJONER OG SYKDOMMER PÅVIRKER – Signalene om å tømme eller holde seg går fra hjernen gjennom ryggmargen og til og fra nervereseptorene i blæren. Nevrologiske sykdommer som MS, Parkinsons, apopleksi og diabetes,

eller skader på hjerne og ryggmarg kan føre til dårligere nervesignaler. Kreftoperasjoner, fjerning av livmor, gynekologiske vaginale operasjoner kan også påvirke blærefunksjonen. Det kan skyldes brudd på signalene eller at blæras posisjon endres. Hos kvinner holder fremre skjedevegg blæren på plass og den bakre støtter mot tarm. De som blir operert her kan i utgangspunktet har hatt problemer med å tømme seg på grunn av fremfall. Knipeøvelser forebygger urinlekkasjer, fremfall av skjedevegger og bidrar til raskere restitusjon etter fødsler, sier Vigdis. MOTIVERE ER STØRSTE JOBB Vigdis og kollegaene hennes gir opplæring i bruk av kateter. Men det er motivasjonen de må jobbe mest med. – Først og fremst må vi motivere pasientene. Mange synes det å bruke kateter høres skummelt og vanskelig ut. Det er en høy terskel du skal tråkke over. Det er vanskelig å akseptere at du må gjøre dette ofte fordi du får jo tisset litt. Men det er ikke er noen vei utenom, hvis du vil restitueres

raskere. Så vi jobber med å motivere både til å sette i gang og til å fortsette så lenge det er nødvendig. KATETERISERING AV SEG SELV Sette kateter på seg selv er ikke alltid like enkelt. Spesielt ikke for kvinner. – Det kan være mer utfordrende for kvinner enn menn å bruke engangskatetre. Urinrøret hos kvinnen ligger mer gjemt og det kan være en utfordring å finne det i starten. For store pasienter kan det være ekstra utfordrende. Da gjelder det å finne den beste måten og stillingen for deg. For noen fungerer det best sittende på toalettet. Andre foretrekker en stol og en bøtte. Enkelte foretrekker å bruke en pose mens de ligger i senga. Du må finne løsninger som føles komfortable og enkle for deg. I opplæringsfasen tilbyr vi kvinnene et kateteriseringspeil som festes på låret ved hjelp av et festebånd. Vi prøver å oppfordre til at de skal klare seg uten speil. Dette er veldig individuelt. – Vi oppfordrer til ikke å bli avhengige av

speil. Du skal jo kunne leve et normalt liv. Er du ute på reise kan det både være vanskelig å ha med seg speil eller plassere det på toalettene. OPPFØLGING Etter opplæring mener Vigdis at alle må få en oppfølgingstime.

FAKTA RIK er forkortelsen for ren intermitterende kateterisering. Prosedyren benyttes av de som ikke får tømt blæren fullstendig. Et tynt plastrør (kateter) føres inn i urinrøret og inn til urinblæren slik at det blir tømt. Urinen renner ut gjennom røret og det fjernes når blæren er fullstendig tømt.

– De fleste får ikke med seg alt som er blitt sagt under opplæringen. Før, da vi ikke hadde tilbud om oppfølging, var det mange som hadde problemer. Vel hjemme husket de ikke helt hvordan eller hvor ofte de skulle gjøre det. Det kunne føre til at de droppet å bruke kateter, fikk resturin og dermed urinveisinfeksjoner. Så oppsøkte de fastlegen, fikk antibiotikakur og holdt det gående slik. Vi ser noen ganger at det blir skrevet ut antibiotika- på antibiotikakur uten at det blir grepet tak i det underliggende problemet med resturin. Så er det noe du som kateterbruker lurer på, må du kunne kontakte avdelingen din, understreker Vigdis. VIKTIG Å TØMME Friske mennesker som drikker normalt bør gå på do hver tredje til fjerde time. – Blir urinen liggende lenge i blæren og du ikke tisser ofte nok, kan du overstrekke blæren. Vi anbefaler også minimum fire ganger kateterisering i døgnet. Før du legger deg, når du står opp og to ganger i mellom der. Hvor mye resturin du har 27

Vi kvinner har også kort urinrør. Det er lett for bakteriene å krype opp og formere seg når urinen står lenge. For å ha en frisk blære må du tømme jevnlig …»

og hvor mye du drikker, avgjør om du bør gjøre det oftere enn det. Drikker du lite, vil kroppen slippe mindre urin fra seg. En konsentrert urin gir lettere urinveisinfeksjon. – Vi kvinner har også kort urinrør. Det er lett for bakteriene å krype opp og formere seg når urinen står lenge. For å ha en frisk blære må du tømme jevnlig, det er den viktigste beskjeden jeg kan gi til de fleste, sier Vigdis. FESTBLÆRE ER IKKE FESTLIG Blås opp en ballong og slipp ut luften. Den vil da ha mistet sin opprinnelige form og blitt skrukkete. – Slik er det med blæra også. Festblære

er faktisk ikke festlig å ha. Det er bare en blære som gir dårlige signaler om at du må på do. Den fyller seg da mer og mer og blir strukket. Det igjen kan føre til at den ikke tømmer ut alt når du endelig går på do. Urin som blir liggende igjen kan på sikt føre til urinveisinfeksjoner og at du blir avhengig av kateter, advarer hun. UVANER OG VANER Vannlating og avføring handler veldig mye om vaner og uvaner. – Det verste er å overse signalene. Mange barn har en tendens til å holde seg fordi doene på skolene er ekle. Vi voksne skal bare snakke med den og den, sjekke noe eller lignende. Så går følelsen av tissetrang over. Da glemmer du gjerne at du skulle

tisset. Det er en veldig stygg uvane som fører til overstrekk på blæra og kanskje problemer med tømming senere i livet. SMARTE TRIKS Det finnes et par ting du kan forsøke før du eventuelt må ta i bruk kateter. – Tiss til du tror det er tomt, for eksempel før du legger deg. Etter ti minutter kan du prøve å mobilisere en skvett til. For noen kan det være nok å få satt seg nedpå flere ganger. – Et annet triks er å skifte stilling på toalettet. Plant beina godt i gulvet og sitt godt innpå. Senk skuldrene, slapp av og ikke press. Blæremuskelen skal gjøre jobben selv. ULIKE KATETRE – De fleste katetre fungerer i prinsippet likt, men det er stor forskjell på utseendet. Noen ser ut som et sykehusprodukt mens for eksempel et av Coloplast sine ligner en lipgloss. At du ikke kan se at det er et kateter, kan bety mye for enkelte. Det finnes katetre med godt grep og andre som oppleves glattere. Slike ting betyr mye for de som har sviktende finmotorikk i hendene. Så det gjelder å finne et kateter som passer hver enkelt, avslutter Vigdis.

Uansett hvilket du velger, er det tilpasset brukerens hverdag SpeediCath var først ute med å tilby et kateter som er klart til bruk. Vi var også de første til å tilby et kompakt kateter. Fakta er at det er SpeediCath som har satt standarden for kateterdesign og brukervennlighet i mer enn 15 år, men vi er fortsatt ikke fornøyde. Vårt mål er å stadig flytte grenser slik at vi kan utvikle katetre som gir brukerne kontroll over sin egen hverdag. Hele sortimentet er uten PVC og ftlater, til fordel for brukeren og miljøet. Les mer på www.coloplast.no

Coloplast Norge AS • Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 Coloplast er et registrert varemerke av Coloplast A/S. (05-2019) Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark.

VANLIGE SPØRSMÅL OM

bruk av kateter «

Hvor ofte bør jeg kateterisere meg?

Det varierer fra person til person. Det viktigste er å følge helsepersonalets råd. Det er for mange vanlig å kateterisere seg fire til sju ganger daglig. Inntaket av væske og vanndrivende medisiner har også innvirkning på hvor ofte du kateteriserer deg. Det er viktig at det du tapper og eventuelt tisser hver gang, ikke overskrider 400 ml. Resturin inneholder mange bakterier og kan forårsake urinveisinfeksjoner. Kan jeg bruke kateteret flere ganger dersom jeg har tatt med meg for få på reise? Nei, overflatebehandlingen blir svært redusert etter første kateterisering. Engangskatetre er kun for engangsbruk. Hva gjør jeg når jeg er på reise i utlandet?

Ta alltid med flere katetre enn det du normalt bruker. Oppbevar dem i håndbagasjen. Det kan skje at bagasjen forsvinner underveis. Coloplast har utarbeidet et reisesertifikat skrevet på flere språk. Det bekrefter at du har med deg medisinsk utstyr om bord. Sertifikatet stemples av din lege eller annet helsepersonell. Vis sertifikatet 30

ved sikkerhetskontrollen for at de lettere skal forstå hva du har med deg. Vi anbefaler SpeediCath katetre som er klare til bruk når du åpner pakningen. Bruker du tørre kateter, er du avhengig av god vannkvalitet.

Vi anbefaler SpeediCath katetre

som er klare til bruk når du åpner pakningen.»

Hvilke symptomer skal jeg være oppmerksom på ved bruk av kateter? Typiske tegn på urinveisinfeksjon kan være svie, økt tendens til lekkasje, eller vond lukt fra urinen. Feber, kvalme, smerter i magen eller ryggen kan også være tegn på urinveisinfeksjon. Kontakt legen din. Hvis du oppdager litt blod på kateteret er det ingen grunn til uro. Det skyldes sannsynligvis en liten irritasjon i urinrørets slimhinne, som normalt går over etter noen dager. Det kommer oftest når du starter med kateterisering. Kontakt lege dersom problemene ikke avtar.

Hva gjør jeg dersom jeg ikke kommer helt inn i blæren med kateteret? Hos menn kan lukkemuskelen tresse seg sammen refleksmessig. Vent en stund, du skal ikke forsøke å presse kateteret inn. Slapp av, pust dypt ut og inn og forsøk igjen. Prøv å endre kroppsstilling mens kateteret er i posisjon. Hvis det ikke går etter flere forsøk, kontakt lege, uroterapeut eller sykepleier.

Hvordan vet jeg at blæren blir helt tom?

Kan jeg kateterisere under menstruasjonen?

For å sikre at du får tømt blære fullstendig er det viktig at kateteret ikke trekkes ut for raskt. Når du trekker kateteret forsiktig ut, vil du få med deg all urinen også den som er nederst i blæren.

Du skal kateterisere deg akkurat som du pleier. Hvis du skulle komme til å føre litt blod inn i urinrøret med kateteret, renner det ut igjen sammen med urinen og er helt ufarlig.

Tips til deg Antall urintappinger med kateter:

per dag

Maks urinmengde i blĂŚren:

Valg av kateter:

Lengde:

CH:

Kontaktperson/ uroterapeut :

Telefon:

Tips fra uroterapeut:

Drikke- / vannlatingsskjema Dato:

Klokken:

Inntak av vĂŚske i ml

Spontan vannlating

Urin tappet med kateter i ml

Total mengde urin

Kundeservice og produktveiledning pĂĽ telefon

22 57 50 00 man - fre 9-16

Trine, sykepleier i Coloplast

Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S ÂŠ 2019-02. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 HumlebĂŚk, Danmark 440N00360

Assistanse UVI

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no

Assistanse magasin - Urinveisinfeksjon

Articles inside

SpeediCath kateter

Slik vasker du hendene

Når urinveisinfeksjoner hemmer hverdagen