Hvem skal prioriteres?

Starten på det nye året har i helsevesenet i stor grad vært preget av prioriteringsdebatter i kjølvannet av helseminister Kjerkols beskjed om tøffe prioriteringer innen sykehusøkonomien fremover. Årets første utgave av Paraplyen gjenspeiler i så måte den siste månedens debatt, i innleggene til lederne av Hordaland og Sogn og Fjordane Legeforening.

Det er tøft å prioritere innen helse, og man blir sjeldent en populær politiker av å si nei til nye tilbud eller av å ta vekk gamle tilbud. Det kan være så upopulært at det under Clinton­administrasjonen på 1990­tallet i USA faktisk var en politisk regel innad i Det hvite hus ikke å nevne rasjonering av helsegoder. Politisk er dette forståelig, men det er umulig ikke å begrense offentlige helsetilbud i noen grad. Med en aldrende befolkning som har økende pleiebehov, reduserte oljeinntekter og andre uforutsette kostnadsøkninger, vil man måtte prioritere vekk noen tiltak. Det er derfor prisverdig at en helseminister åpner debatten om nedprioriteringer, selv om det ikke gir henne noen økt tilhengerskare. Regjeringen bør dernest spørre seg selv hvorfor det blir så store protester mot dette budskapet. Rokker begrensninger i eldreomsorgen ved den sosial­ demokratiske folkesjela? Skapes det usikkerhet rundt hvilke tilbud på sykehus som får bestå? Det kan virke som det er veldig stor avstand i oppfatningene om gode prioriteringer mellom sentrale myndigheter og lokale foreningslag i Legeforeningen.

Lokalforeningene har en viktig rolle å fylle i debatten fremover om hva som skal prioriteres eller ei, grunnet deres nære kontakt med medlemsmassen. Paraplyen ønsker velkommen nødvendig debatt om helseprioriteringer, også i form av innlegg fra våre lesere som jobber i helsevesenet.

Om du som Bill Clinton heller vil se vekk fra helseprioriteringene, finner du også i denne utgaven annet lesestoff. EPJ­løftet vil hjelpe avtalespesialister til å jobbe mer effektivt fremover, slik at de kan prioritere pasientarbeid i større grad. Norske leger bør prioritere utenlandske legestudenter for hospitering slik at norske studenter selv kan reise utenlands, mener Nmf. Allmennlegen diskuterer om ALIS­tilskuddet er en feilprioritering som ikke bidrar til å holde på spesialistene etter endt allmennutdanning. Jeg har ombestemt meg – alt er visst prioriteringer likevel. God lesning!

Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus opererer innen generell, gastro og gynekologi.

Innen generell og gastrkirurgi opererer og vurderer vi galler, brokk og proktologiske tilstander som hemoroider og fistler. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.

Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).

Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud. Tlf. 55 50 71 61 •