nr. 3 · 2024 · tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Temautgave:
Spesialistutdanning for leger
YNGRE LEGER
Spesialistutdanningen må prioriteres
Manglende implementering av ny spesialistutdanning.
SIDE 12
KRONIKK
Behov for breddekompetanse
Svak rekruttering til generelle spesialiteter.
SIDE 16
INTERVJU
Ingen er bare det du ser. Ny fylkeslege i Vestland
SIDE 28
• Erfarne hudleger
• Samme tilbud til utredning og behandling som offentlige hudleger
• I tillegg mulighet for å behandle vorter og andre «snille» hudforandringer
• Behandler keloid- og aknearr, kortisoninjeksjoner og laser
• Laserbehandling av rosacea sammen med medisinsk behandling
Ingen henvisning Kort ventetid
Eli Synnøve Lilleskog
Emilia Hugdahl
LEDER
Grethe Fosse
grethe.fosse@modalen.kommune.no
Den rette medisin
Vår helsetjeneste sliter i stadig større grad med økonomien.
Den rette medisinen kan være mer breddekompetanse i distrikt.
Vi lever fortsatt på den grønne gren. Vi må forberede oss på vanskeligere tider. Perspektivmeldingen1 gir oss et bilde av hva vi har i vente når det gjelder befolkningsutvikling og arbeidskraft. De neste 40 årene blir vi 700 000 flere over 67 år, forventet levealder vil øke med seks til sju år for en nyfødt og fruktbarhet er 1,5 barn pr. kvinne i 2025. Dette gjør at andelen av befolkningen som ikke er yrkesaktiv øker raskere fremover, og konkurransen om personell så vel som helsepersonellet vil bli mye større. En vekst i helsetjenestens årsverk på 36 % fra 2008 til 2022 kan ikke fortsette.
Fremtiden i offentlig helsevesen blir flere oppgaver og mindre personell. Det er vanskelig å gjøre mye mer med færre hender, men noen endringer må vi forberede oss på. Det er også mulig å gjøre mindre av helsetjenester som ikke gir helsegevinst.
Forhold som gjør at helsevesenet sliter økonomisk kan vi lese om daglig. Vikarer, legemidler og sykehusbygg er dyre. Bemanningsbyråer og fristbruddoperatører har gode levekår. Rekrutteringstørke i offentlig helsevesen er blitt vanlig. Kan vi overskue noen endringer som kanskje kan hjelpe?
Medisinens natur er spesialisering og subspesialisering grunnet medisinske fremskritt. Dette fører med seg sentralisering og stordriftsfordeler. For å opprettholde utdanning, rekruttering, gode fagmiljøer og forsvarlige døgnkontinuerlige vaktlag, både faglig og økonomisk, er sentrale enheter en løsning.
Vi ønsker alle best mulig helse, helsetjeneste og gode, lange liv i distriktene der vi bor. Vi vil ha både generalister og spesialister nærmest mulig, da vi mener dette gir trygghet for helsehjelp når vi trenger det. En døgnkontinuerlig spesialistkompetanse i distrikt kan skje via digitale løsninger. En desentralisert struktur for spesialisthelsetjenesten kan også være en løsning der døgnkontinuerlig vaktlag ikke er nødvendig.
Døgnkontinuerlig vaktlag med generalistkompetanse ute i distrikt har vi god erfaring med i Norge. Ni av ti legehenvendelser i distrikt håndteres av allmennleger. Dette gjør at spesialister og spesialisthelsetjeneste har kapasitet til å behandle det de er best på – nemlig det spesielle. I tillegg til pasientbehandling skal spesialisthelsetjenesten også drive forskning, utdanning av helsepersonell og pasient og brukeropplæring. Dette er noe vi alle drar nytte av.
Riktig bruk av breddekompetanse i distrikt, vil føre til at flere utfordringer per pasient blir løst på færre kontakter med helsevesenet. Spesialisthelsetjenesten vil oversvømmes om ikke fastlegene fortsetter å sile ut dem som kan få hjelp utenfor sykehus.
KILDER:
1. Meld. St. 31 (2023–2024) - regjeringen.no
Støttekollegaordningen
Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe:
Stein Nilsen (Leder)
Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen
Tlf. privat: 934 99 553
Epost: nilsen.stein@gmail.com
Kristian Jansen
Bergen kommune
Tlf. privat: 945 01 822
Epost: jansen.kristian@gmail.com
Jelena Vlku-Danjec
Sletten Allmennpraksis, Bergen
Tlf. privat: 967 36 936
Epost: jdanjec@yahoo.com
Elisabeth Tangen Haug
Kronstad DPS, Bergen
Tlf. privat: 996 03 503
Epost: elisabeth.tangen.haug@helsebergen.no
Lars Onsrud
Kronstad DPS
Tlf. privat: 917 28 580
Epost: l.onsrud@online.no
Sogn og Fjordane legeforening – kollegial støttegruppe:
Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.
paraplyen
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Paraplyen
Ansvarlig redaktør:
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Nr. 4 · 2024 — 34. årgang
Hordaland Legeforening
Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien
37, 5022 Bergen
Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening
Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no
Forsidebilde: Sam Edwards/Getty
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Trivsel i LIS1-tjenesten er viktig for videre rekruttering
De små selvsagte tingene kan ha stor betydning for om folk trives eller ikke trives på jobb og på den måten påvirke rekrutteringen.
Høsten er godt i gang og siden forrige nummer har det skjedd et redaktørskifte. Jeg har overtatt stafettpinnen etter min eminente forgjenger Audun Brendbekken og vil benytte anledningen til å takke ham for en strålende jobb.
Litt om meg selv: Jeg er spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin og jobber med spesialistutdanning for leger. Denne høsten har jeg jobbet 20 år som lege og det er ingen tvil om at både legerollen og legehverdagen har endret seg i løpet av den tiden. På Haukeland har vi nettopp mottatt nye LIS1leger og sendt dem som har fullført sykehustjenteten ut i kommunene. Det blir mange fine samtaler om legelivet slik det fortoner seg for dem som nettopp har kommet inn i det.
Dette nummeret handler om rekruttering av spesialister og de ulike foreningene belyser dette fra sitt perspektiv. Leder i Regionalt utdanningssenter (RegUt), Rolf Christiansen, er gjesteskribent og skriver om behovet for generalistkompetanse. Vi har også fått en prat med den nye fylkeslegen Kristin Cotta Schønberg.
LIS1legene våre ble spurt om hva jobben må inneholde for at de skal trives og ønske å komme tilbake for videre spesialiseringsløp. Svarene er helt enkle ting som burde være en selvfølge. – Det er viktig å bli sett som menneske og ikke bare en funksjon x som kan byttes ut med y neste dag uten at noen bryr seg. Det tjenestestedet som investerer i god opplæring og relevant undervisning, og på den måten bidrar til at legene føler seg trygge og i stand til å gjøre en forsvarlig jobb som lege, øker sannsynligheten for videre rekruttering til sitt fagfelt. Det samme gjelder for veiledning. LIS1legene er opptatt av at de får den veiledningen de har krav på og at veilederen prioriterer denne oppgaven ved å gi den skikkelig innhold. Hva som må til for å rekruttere spesialister er sammensatt, komplekst og må belyses fra mange hold. Men ingen burde ta seg råd til å feile på helt grunnleggende ting som veiledning, opplæring og medmenneskelighet når unge kollegaer kommer til.
Ikke fornøyd med oppgjøret
Legeforeningen er ikke fornøyd med årets oppgjør i Helse Bergen.
Det bør ikke ledelsen i Helse Bergen heller være.
Bjørn Husebø
Foretakstillitsvalgt OF Helse Bergen, sitter i DNLF/OFs forhandlingsutvalg i Helse Bergen bjornlhusebo@gmail.com
Før årets forhandlinger lokalt hadde begge parter gjort forberedende undersøkelser. Vi som tillitsvalgte ser at en kombinasjon av faktorer bidrar til at leger i mindre grad ønsker og orker å jobbe i Helse Bergen. Rekrutteringsutfordringene varierer mellom avdelingene, men de aller fleste opplever dårligere rekruttering, Arbeidsgivers undersøkelser bekreftet dette.
Vi gikk altså inn i forhandlingene med et omforent syn på utfordringsbildet.
Fra Legeforeningens side var det en sterk forventning om endringer i tekst og lønnsvilkår som ville gi et nøkternt, men likevel tydelig signal, fra Helse Bergen om at en ønsker å beholde våre medlemmer i foretaket.
FRONTFAGSRAMMEN STYRER
Våre forventninger ble dessverre ikke innfridd. Dette til tross for et tydelig behov i år. Oppgjøret er tilsvarende rammen for frontfaget som i de tidligere år. Dersom foretaket hadde strukket seg lenger ville det vært et synlig tegn på at foretaket verdsetter vår gruppes kompetanse og innsatsvilje. Helse Bergen gjorde ikke det. Frontfagsrammen står fast, selv om den aldri var ment å være en fasit for de enkelte oppgjør. Våre medlemmer representerer en liten gruppe som på ingen måte kan eller noensinne kommer til å konkurrere med frontfaget.
Ved å nok en gang lande oppgjøret på det akkurat akseptable og ikke bruke anledningen til å vise at en anerkjenner situasjonen er det godt mulig at en graver sin egen grav. Hvis det fører til ytterligere problemer med å beholde, utvikle og rekruttere har også direktøren all grunn til å være misfornøyd med årets oppgjør.
DERSOM FORETAKET
HADDE STRUKKET SEG
LENGER VILLE DET VÆRT ET SYNLIG TEGN PÅ AT FORETAKET VERDSETTER
VÅR GRUPPES KOMPETANSE
OG INNSATSVILJE.
HELSE BERGEN
GJORDE IKKE DET.
Årets oppgjør for sykehuslegene
Yngre legers forening (YLF) sitt oppgjør ble forhandlet mellom Legeforeningen og Spekter sentralt. Lønnen økte med mellom 26.500 kr (stud. med m/lisens) og 41.000 kr (legespesialist). I Helse Bergen blir da ny minimumslønn fra 555.600 til 888.000 kr respektiv.
SENTRALE BESTEMMELSER
Det ble ellers sentralt avtalt å utvide A2 §4.2.2, slik at utgifter ut over det som refunderes fra fond 3 ved kurs, kongresser og møter skal dekkes av arbeidsgiver. Dette inkluderer også kost. Ifølge bestemmelsen skal kostnadene avklares med leder på forhånd. Vi tolker dette slik at «normale kostnader» implisitt vil bli godkjent i det permisjon innvilges. Hva gjelder normale utgifter vil det være naturlig å se til statens reiseregulativ. Vi oppfordrer likevel ledere og tillitsvalgte til å diskutere dette i avdelingene, slik at det er tydeligst mulig hva arbeidstaker har å forholde seg til. Retten til 10 dager per år til kurs, kongresser og møter er tariffestet og meget sterk. Dette er fremforhandlet i lønnsoppgjør og arbeidsgiver er forpliktet til å kunne tilby det, inklusive kostnader og følgekostnader. Økonomi er ikke et gyldig argument (like lite som arbeidsgiver vil kunne gi mindre lønn enn det som er avtalt) for å avslå søknader om permisjon til kurs. Å ikke kunne finne noen til å dekke arbeidet vil potensielt kunne være det, men ved søknad i god tid bør heller ikke dette være et problem
LOKALT
På foretaksnivå ble det forhandlet om både tekst i Bdel og lønn. Lokalt forhandlingsutvalg besto av foretakstillitsvalgte og to vara fra både OF og YLF. Det var også etablert et utvidet forhandlingsutvalg bestående av andre tillitsvalgte for diskusjoner før og underveis i forhandlingene.
Etter ti forhandlingsmøter over to uker ble det 14. juni enighet mellom Helse Bergen og Legeforeningen om følgende endringer i lokal Bdel:
Ledere uten vakt/UTA 4,75 % økning av fast avtalt lønn Øvrige 4,75 % økning av grunnlønn
Doktorgrad (fra
Det er viktig å være oppmerksom på at det tidligere er avtalt 2,5t ekstra arbeidstid per uke for Legeforeningens medlemmer innenfor minimumslønnen (§3.3 PUA).
Det gjør at grunnlønnen vanskelig kan sammenlignes med andre yrkesgrupper. Dersom en ønsker å gjøre det må en justere for disse 130 ekstra timene per år. Da er reell årslønn ca 5–10 % lavere.
DE
VIKTIGSTE
TEKSTLIGE ENDRINGENE
SOM BLE AVTALT:
Kombinerte stillinger § 2.3. VID nå inkludert i kombinerte stillinger, mulighet også for tilsvarende offentlige institusjoner i Bergensområdet.
Viktig tillegg i § 3.6 Hjemmevakt: «Leger som under vakttjeneste ikke har fått forsvarlig hvile i løpet av siste døgn, gis rett til fri uten trekk i lønn en forholdsmessig del av påfølgende dag av forsvarlighetshensyn. Leder er ansvarlig for omdisponering av oppgaver. Dersom det jevnlig har vist seg umulig å overholde kravet til forsvarlig hvile i løpet av vakten, og der tiltak for å sikre forsvarlig hvile og redusert belastning ikke fører frem, skal arbeidsplanen endres for å korrigere for dette forhold, jfr A2 § 3.6.3 3.ledd.»
OVERLEGEN
Endring og tillegg i tekst knyttet til fordypningstid i § 4.1: «Faglig fordypningstid for lege i spesialisering skal være i gjennomsnitt 4 timer per uke, og skal som hovedregel gis sammenhengende innenfor ordinær arbeidstid. Fordypningstiden er arbeidstid. I tilfeller der fordypningstid av hensyn til drift ikke avvikles som planlagt, skal timene registreres og avvikles innen 3 måneder, evt inneværende rotasjon.»
Ny bestemmelse i § 5.8.1 Utrykning utenfor arbeidstid og avtale: «I tilfeller der overlege blir tilkalt av leder/stedfortreder og må rykke ut fysisk utenfor arbeidstid, lønnes dette pr påbegynte halvtime med sats som for utrykning på uforutsett vakt med mindre slik utrykning allerede er omfattet av lokal avtale.» Under stedfortreder vil en naturlig regne senior bakvakt.
En er enige i protokoll om at partene skal se på bruken av legespesialister i foretaket og at det skal gjøres en årlig gjennomgang av andre stillingstitler enn LIS/overlege for å se om tittel og avlønning samsvarer med nødvendig kompetanse for stilling.
HØSTMØTE
«Enda bedre folkehelse – hvorfor og hvordan?»
Hordaland legeforening ønsker medlemmer hjertelig velkommen til høstmøte på Legenes hus, torsdag 21.november.
Servering av fiskesuppe i stuene fra kl 16.30. Foredrag ved direktør for Folkehelseinstituttet, Guri Rørtveit kl 18:00.
For påmelding send epost til: hordalandlf@gmail.com
Mer informasjon finnes på hjemmesiden: www.legeforeningen.no/foreningsledd/ lokal/hordaland
Foto: Therese Sæbøe Strand.
Er fastlegekrisa avverga?
Det skal ikkje berre vere attraktivt å bli allmennlege, det må vere attraktivt å forbli allmennlege.
Synnøve Natland Lillebø
Styremedlem HLF og 2. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com
Då eg fullførte turnustenesta for seks år sida, var eg ein av svært få av mine kullingar som valte allmennmedisin. Sjukehuslege var tingen. No høyrer eg frå studentane at pipa har fått ein annan lyd – det er allmennmedisin som er i vinden. Det er jo fantastisk! Kan vi avblåse fastlegekrisa?
AUKA INTERESSE
Vinden har kanskje snudd det ER litt meir populært å bli allmennlege. Kva har skjedd? Allmennmedisin framstår som eit tryggare val enn for få år sidan. «Kundegrunnlaget» er godt. Det er gode finansieringsordningar for ALISløpet, kommunene har til forskjell frå tidlegare eit ansvar som utdanningsinstitusjon og det er sett av meir tid (og pengar) til rettleiing. Mykje er bra.
Det er ikkje berre studentane som syns allmennmedisinen lokkar, men også i regionen vår ser ein at erfarne sjukehusspesialistar, også frå prestisjetunge spesialitetar søker mot allmennmedisin. Det er interessant å sjå denne endringa. For sjølv om eit virke som fastlege framleis byr på utfordringar og høg arbeidsbelastning – kan ein spekulere i om fleire ser verdien i fleksibiliteten og autonomien fastlegeyrket kan tilby. Men det skal ikkje berre vere attraktivt å BLI allmennlege, det må vere attraktivt å FORBLI allmennlege, også som spesialist.
MANGE UTAN FASTLEGE
For pasientane sin del er framleis ikkje «krisa» avverga. Det er ikkje det same å ha «ein lege å gå til» som å ha ein fastlege. I desperasjonen etter å få ein
lege på plass, må kommunane framleis vokte seg for å ikkje lage for gode vikaravtalar. Det skal ikkje vere meir attraktivt å vere «lauslege» enn å vere fastlege. Det gagnar verken pasientane eller helsevesenet som heilskap.
Så korleis er ståa i Hordaland? På eit kjapt Helse Norgesøk finn eg 560 fastlegelister i Hordaland. 35 av dei er såkalla «liste utan fast lege», 12 av dei 35 har heller ikkje vikar. Det er kun 24 lister som har fast lege som har ledige plassar. Med andre ord er det fortsatt MANGE pasientar som ikkje har moglegheit til å velje fastlege, og mange manglar framleis ein fast lege. Ingen lege som veit at når først den litt stillferdige Helge på 57 først kjem til doktoren og klager over magevondt og diffust ubehag, er det virkelig alvor. Olga på 98 har heller ikkje nokon lege som veit at ho ikkje ønskjer fleire sjukehusinnleggingar for dei stadige infeksjonane, men heller ønsker å få omsorg og pleie i omsorgsbustaden der ho bur. Så sjølv om fastlegekrisa får mindre merksemd no som det også er krise på sjukehusa med underbemanning, rekutteringsvanskar og spesialistflukt kan vi ikkje seie at fastlegeordninga er friskmeldt. Mangelen på fastlegar og belastninga på sjukehusa er vel heller to sider av same sak – det handlar om prioriteringar – og snart må nokon tørre å ta debatten om kva oppgåver det er vi skal gjere mindre av og kva som er godt nok.
Rekrutteringsarbeid i arbeidsmedisin
Det er behov for bedre flyt i utdanningsløpene og krav om spesialisering må på plass i arbeidsmedisinske stillinger.
Ole Jacob T. Møllerløkken NAMF ojmollerlokken@gmail.com
Arbeidsmedisin sine spesialistforeninger (Norsk arbeidsmedisinsk forening og Norsk forening for arbeidsmedisin) opplever økende rekruttering både av nyutdannete leger, leger i andre spesialiseringsløp og leger som er ferdigutdannet i andre spesialiteter. Dette er gledelig og gir tro på fagets fremtid. Like fullt er det også en del utfordringer i spesialiteten vår.
KRAV OM SPESIALISERING
Den største utfordringen er manglende anerkjennelse av arbeidet som bedriftslege. Dette er en av svært få legejobber uten krav om å inngå i et spesialiseringsløp. I tillegg teller erfaring og læringsmål som bedriftslege kun fra du har gjennomført LiS1 tjeneste og inngår i et LiS3 løp i arbeidsmedisin. Foreningen har i mange år jobbet for å forskriftsfeste krav om spesialisering, likt det man f.eks. har i allmennmedisin. Det hadde sikret forutsigbarhet og hadde også fremmet spesialisering hos bedriftshelsetjenestene. Som ledd i dette burde det i Arbeidstilsynets vurdering av godkjente bedriftshelsetjenester være krav om at tjenesten har tilknyttet personell med spesialistkompetanse i arbeidsmedisin.
KREVENDE ORGANISERING
En annen utfordring er at spesialistløpet i arbeidsmedisin krever tjeneste ved en av landets arbeids og
miljømedisinske avdelinger i helseforetak. Her er det dessverre få stillinger og disse LISstillingene har i alle år vært den begrensende faktoren på antall ferdige spesialister per år. Hvis et krav om at bedriftsleger må være spesialist i arbeidsmedisin, eller under spesialisering i dette forskriftsfestes, og bedriftshelsetjenester pålegges å ha spesialistkompetanse i arbeidsmedisin, må det nok også sees i sammenheng med denne kapasiteten. Likeså vil man måtte se på kravene i dagens spesialitetsutdanning i forhold til læringsmåloppnåelse.
Det er også utfordrende at vi mangler en koordinerende enhet. Kursregistrering og håndtering gjøres av RegUT, vurdering av læringsmål av ulike veiledere og personalledere, vurdering av søknad om spesialist av HDIR og iblant gjennom rådføring med spesialistkomiteen i arbeidsmedisin. I dette systemet lider vi nok litt av å være en spesialitet som både hører til på sykehus og i primærhelsetjenesten. Kanskje hadde vi her hatt nytte av et større samarbeid med allmennog samfunnsmedisin og deres organisering gjennom ALIS og SAMLIS?
Fremtiden er spennende og Namf/NFAM jobber for dine rettigheter som arbeidsmedisiner, enten du er LiS, spesialist eller assosiert medlem.
Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum.
Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Single kvinner og kvinner i parforhold har hos oss også muligheten til å fryse ned eggene sine. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.
Aktuell behandling: Eggfrys Du finner oss på Helsenett
Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)
✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.
✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.
www.klinikkhausken.no
✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.
Spesialistutdanningen må prioriteres
Lav bemanning, dårlig økonomi, stadig omstilling og rekrutteringsvansker bidrar til forsinkede spesialiseringsløp.
Carolin Sparchholz YLF
carolin_spar@hotmail.com
Den nye spesialistutdanningen fra 2019 har forankring i spesialistforskriften. Det er en kompetansebasert utdanning hvor læringsmål beskriver kunnskapen man skal besitte og der en fortløpende vurdering av om man besitter tilstrekkelig kompetanse ligger til grunn1. Supervisjon, veiledning og regelmessig evaluering av den enkelte LIS er viktige elementer i spesialiseringen. Ved innføring av den nye spesialistutdanningen ble det ellers foretatt flere strukturelle endringer ved tjenesten. Normert tjenestetid for spesialisering ble til minstetid (6,5 år inkludert LIS1), turnustjenesten ble erstattet av del 1 i spesialiseringen (LIS1), og man gikk bort fra grenspesialiteter til fordel for kun hovedspesialiteter2.
FORSINKELSER I UTDANNINGEN:
Den nye spesialistutdanningen skulle være en kvalitetsreform, en ny og bedre måte å utdanne morgendagens legespesialister på. Men hvordan fungerer egentlig spesialistutdanning i dagens system, fem år etter innføringen? Helsevesenet har de siste årene stått under betydelig press gjennom Covid19epidemien og store økonomiske og driftsmessige utfordringer. Det er naturlig å mistenke at forholdene for god spesialistutdanning ikke har ligget til rette. I 2021 gjennomførte Ylf en medlemsundersøkelse med formål om å kartlegge omfanget av forsinkelsen i utdanningen for LIS som følge av pandemien. Den gang anga 65 % av respondentene
en median forsinkelse i utdanningen på fem måneder. Blant årsakene som ble trukket frem var manglende tilgang på læringsaktiviteter (kurs, prosedyrer og rotasjoner) som følge av omstilling i sykehusdriften. En ny undersøkelse ble sendt ut i 2023 med mål om å kartlegge utviklingen av etterslepet i kjølvannet av Covid19, men også med henblikk på om andre forhold i sykehusene påvirket spesialistutdanningen. Av de 1998 respondentene svarte 33,9 % at de var forsinket i sin utdanning som følge av Covid19, og 54,2 % meldte om utsettelse i utdanningen som følge av andre årsaker. Blant disse var lav bemanning, økonomiske forhold og omstilling samt manglende rekruttering av LIS og/eller spesialister trukket frem som de viktigste forholdene som forårsaket etterslepet. Mangelen på læringsaktiviteter som prosedyrer, fordypningstid, manglende permisjon til å dra på kurs og manglende rotasjon er direkte konsekvenser av forholdene skissert ovenfor. Supervisjon og veiledning var noe bare henholdsvis 10 og 30 % av respondentene fikk med anbefalt frekvens. Undersøkelsen avdekket også en utbredt praksis med konstituering til et høyere kompetanse/ ansvarsnivå (fra medisinstudent til LIS1/2/3, fra LIS til overlege mm).
MANGLENDE IMPLEMENTERING: Spesialistutdanning er en av kjerneoppgavene til helseforetakene som utdanningsvirksomheter, og
Foto: katemangostar, Freepik.
spesialistforskriften stiller en rekke krav til utdanningen av nye spesialister. Ylf sine medlemsundersøkelser, og mediebildet de siste årene, tyder likevel på at implementering av den nye spesialistutdanningen ikke har vært tilstrekkelig prioritert, og at forskriften fra 2016 ikke blir fulgt i stor nok grad. De offentlige sykehusene har over tid hatt økende rekrutteringsutfordringer, og disse fortsetter å bre om seg. Manglende faglig autonomi og høye krav til effektivisering er noen av årsakene til dette. Spesialistutdanningen er en av grunnpilarene i den offentlige helsetjenesten, og konsekvensene av at denne
bygges ned til fordel for økonomisk motivert drift er urovekkende. Vi trenger en god og grundig spesialisering for å forme trygge og faglig stødige spesialister. Dette krever prioriteringer i form av tid og penger, men det vil lønne seg i det lange løp. Investering i utdanning er investering i neste generasjons spesialister, sterke fagmiljøer og fremtidens helsevesen.
KILDER:
1. Alt du må vite om ny spesialistutdanning | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
2. yngreleger.no - Ny LIS-utdanning på 1-2-3
Kort ventetid - Gunstig pris - Toppkvalitet
G a s t r o s k o p i o g k o l o s k o p i ( m e d n a r k o s e )
U r o l o g i
50% rabatt på konsultasjon ved elektronisk henvisning
Kirurgisk behandling av kroniske leggplager.
Behandling av idrettsskader i kne, Akillessene, ankel og fot.
Avansert bruskkirurgi av kne- og ankelskader.
Artrosebehandling med injeksjoner.
Kikkhullsbehandling av Hallux Valgus, Hammertå, og Plantar Fascitt.
Ari Bertz
Lydia Johnsen Frode Vindenes
Kor e alle helter hen?
Inger Uglenes
Årsmøtevalgt og kasserer i HLF
inger.uglenes@austevoll.kommune.no
Legestanden har de siste årene blitt rammet av et jordskjelv. Ut fra universiteter i inn og utland kommer en nye generasjon leger som har lært seg et nytt ord: Nei! Som ferske leger på bunnen av rangstigen kommer de og forlanger privilegier som kollegaene har kjempet for i så mange år at de til slutt glemte at de kjempet for det: anstendige arbeidsforhold, spisepauser, at avtalt arbeidstid er avtalt arbeidstid.
Uhørt! Hvor blir det av arbeidsmoralen?
Vi så det først i fastlegekorpset. Leger som fikk nok. De sluttet! Det ble fastlegekrise og ingen ville kjøpe hjemler mer. Nå ser vi at samme generasjon leger begynner å rasle med sablene på sykehusene.
Det har tvunget seg fram en ny æra, der 30 prosent av fastlegene nå er fast ansatte. Dette bekymrer mange, allmennlegeforeningen inkludert. De har færre på listene. Legene jobber bare så mye som de trenger for å ha en ok lønn og sove godt om natten med ansvaret de har. De prioriterer egne barn som skal hentes i barnehagen over pasientenes mange ønsker og behov. Dette omtales av mange som et stort problem, et paradigmeskifte, begynnelsen på slutten. Bare de næringsdrivende som fortsatt gidder å jobbe for to er «effektive». Det blir et problem når åpenbart syke leger velger å faktisk være hjemme og ikke på jobb med sin sykdom.
Hvorfor har vi den forestillingen at vi er supermennesker, bare fordi vi har gått på doktorskolen? Hva er koblin gen mellom å være noenlunde teore tisk sterk og det å bare trenge fire timer
søvn eller ha ekstra stor blære? Hvorfor godtar vi at det må velges mellom å være lege og tilstedeværende i sine barns liv?
Jeg er så heldig å få møte den nye generasjonen leger i kommunen hvert halvår. Nå skal jeg fortelle en hemmelighet: Det lønner seg å investere i starten. Helt klart, både økonomisk, men ikke minst i forhold til faglig kvalitet. Når legene gis rammer de kan mestre og trives i og får lov til å vokse seg inn i legerollen: da skjer det magiske ting! Da vokser det frem superhelter; dyktige, lojale doktorer som tar utfordringene på strak arm. Ikke noe problem å få dekket en ekstra legevakt. De tar alltid et ekstra tak når en kollega må være hjemme med syke barn. Klart de gjør det! Vi er et team. Og de rekrutterer sine venner og kollegaer til stillinger hos oss.
Blir det gøy å gå på jobb? Definitivt!
Foto: stockking, Freepik.
Behov for leger med breddekompetanse
Hva er utfordringen og hvordan løse den?
Rolf E F Christiansen
Leder, Regionalt utdanningssenter for LIS, Helse Vest
Overlege dr. med., Medisinsk Klinikk, Helse Bergen rolf.espen.falk.christiansen@helse-bergen.no
Økende grad av spesialisering og spisskompetanse har vært en vedvarende trend i legeyrket i svært mange år. Trenden drives fram av den medisinske og teknologiske utviklingen samt pasientenes ønske om å bli behandlet av «legen som kan mest om min sykdom».
FÆRRE GENERALISTER
Spesialistutdanningsreformen av 2017/2019 endret utdanningsløpene for blant annet indremedisin og kirurgifagene, der begrepet grenspesialiteter ble fjernet slik at alle spesialiteter heretter ble hovedspesialiteter. Derved forsvant kravet om at alle kirurger må være spesialist i generell kirurgi, og at indremedisinere må være spesialist i indremedisin. Disse spesialitetene fikk imidlertid et kort (minimum 2.5 årlig) LIS2 løp i utdanningen som var ment å ivareta behovet for generell kompetanse. Spesialitetene generell kirurgi og indremedisin besto, men ikke lenger som et krav eller grunnlag for videre spesialisering i fagene.
Som mangeårig kliniker i indremedisinfaget synes det klart at tiden der f.eks. nefrologen selv tar hånd om de fleste problemstillinger innenfor indremedisinfeltet er forbi. Internhenvisninger til endokrinolog, hematolog osv. er regelen snarere enn unntaket når problemstillingen er utenfor egen hovedspesialitet.
MANGLENDE BÆREKRAFT
Samtidig som legene blir stadig mer spesialiserte (vi har i dag 43 sykehusspesialiteter) så mangler det ikke på signaler om at denne utviklingen ikke er bærekraftig. Selv om spesialiteten akutt og mottaksmedisin representerer en mulighet for generell indremedisinkunnskap i front samt at f.eks. geriatrispesialiteten representerer generalistkompetanse, så vil det være behov for breddekompetanse i mange andre ledd – sengeposter/poliklinikk/kirurgisk fag osv.
Rekrutteringen til de generelle spesialitetene indremedisin og generell kirurgi er nå svak, og LIS 2 utdanningen er sannsynlig ikke tilstrekkelig for å gi fullgod breddekompetanse. Pasienter og samfunn trenger leger med spisskompetanse, men også leger som har brede kunnskaper, som kan behandle «vanlige» lidelser, håndtere multimorbiditet samt forstå helheten i pasientens helsesituasjon.
En av de større utfordringene som melder seg er hvordan bakvaktsystemene skal kunne fungere i fremtiden på små og mellomstore sykehus. På disse sykehusene forventes ofte f.eks. kirurgisk bakvakt å kunne dekke hele kirurgifeltet. I løpet av få år har de nye kirurgene ikke denne generelle kompetansen. Hvordan skal da bakvakttjenesten organiseres på små og mellomstore sykehus? Vil for eksempel «sørgefor» ansvaret mellom sykehusene måtte endres?
VI OPPLEVER AT DET ER
STOR ENIGHET I DISSE
FORAENE OM AT VI TRENGER
MER BREDDEKOMPETANSE
PÅ NÆR SAGT ALLE NIVÅ I HELSETJENESTEN.
MANGE ENGASJERER SEG
Behov for breddekompetanse er påpekt og aktualisert i mange fora. Legeforeningen er engasjert, Nasjonal Helse og Omsorgsplan 2024–2027 1 har fokus på breddekompetanse og Helsepersonellkommisjonens rapport 2 løfter fram betydningen av breddekompetanse. Norsk kirurgisk forening har også nylig levert en grundig rapport med forslag til løsninger 3 .
På oppdrag fra Helse og Omsorgsdepartementet arbeider både Helsedirektoratet og RHFene med arbeidsgrupper og utredninger for å belyse situasjonen og foreslå mulige løsninger. Regionalt Utdanningssenter i Helse Vest har ansvar for nasjonal spesialitetskontakt for kirurgiske fag. Vi har derfor deltatt i prosessen, diskusjonene og de aktuelle utredningene. Direktoratet har gjennomført rådslag om generalist/breddekompetanse, spesialitetsstruktur og innhold i spesialistutdanningen med representanter for fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten, allmennmedisin, samfunnsmedisin samt Legeforeningen. RHFene leverer sin utredning nå i oktober.
Vi opplever at det er stor enighet i disse foraene om at vi trenger mer breddekompetanse på nær sagt alle nivå i helsetjenesten.
AKTUELLE TILTAK
En av hovedutfordringene vil bli å sikre rekrutteringen til breddespesialitetene. Vi kan ikke forskuttere hvilke løsninger som faktisk blir de endelige forslagene, men kan likevel her nevne noen av mange mulige løsningsforslag:
Revisjon av spesialistutdanningen med gjennomgang av læringsmål i LIS2løpet og grundig gjennomgang av læringsmål i alle de indremedisinske og kirurgiske spesialitetene.
Styrke bredden i LIS 2 løpet, kan det innføres et rekkefølgekrav med LIS 2 før LIS 3?
Kan en forenkle utdanningsløp for dobbeltspesialitet for de generelle spesialitetene indremedisin og generell kirurgi? Dette kan gjøre spesialitetene mer attraktive for LIS.
Kan breddekompetansen i LIS 2 løpet styrkes med f.eks. mer systematisk kompetansevurdering av denne kunnskapen?
Vil breddespesialiteter fungere bedre om de kombineres med kompetanseområder i andre beslektede spesialiteter f.eks. generell kirurgi med kompetanseområde urologi?
Det pågår altså flere prosesser parallelt når det gjelder å finne tiltak som kan styrke generalistkompetansen. Nøkkelen er å finne tiltak som gjør at våre unge leger finner breddefagene attraktive og velger spesialistutdanning i disse fagene.
REFERANSER:
1. Meld. St. 9 (2023–2024) - regjeringen.no
2. NOU 2023: 4 - regjeringen.no
3. Rapport fra Norsk Kirurgisk Forening sin arbeidsgruppe om generellkirurgiens rolle i forhold til gastroenterologisk kirurgi og de øvrige organspesifikke kirurgiske spesialitetenes roller i fremtidens spesialisthelsetjeneste. - Kirurgen
SOGN OG FJORDANE
Korleis sikre nok legespesialistar til distrikta?
Strategisk og målretta arbeid for framtidas legerekruttering.
Jan Ove Tryti
Leiar Sogn og Fjordane legeforening jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Styret i Sogn og Fjordane legeforening har hatt legerekruttering høgast på agendaen i fleire år. I mai hadde me møte med føretaksleiinga i Helse Førde med dette som tema. Fleire avdelingar i Helse Førde slit med rekruttering. På legejobber.no finn ein flest ledige stillingar i spesialisthelsetenesta innan faga psykiatri, indremedisin, barnesjukdommar, radiologi og nevrologi. Det ser ut til at dei nasjonale trendane stemmer relativt godt med situasjonen i Helse Førde. Me har for få legar. Føretak, kommunar og private helsetenester kjempar om dei same folka.
LOKAL TILKNYTNING
I 2019 gjorde eg ei lokal undersøking for LSA om fastlegerekruttering i Sogn og Fjordane. Det var to viktige funn. Det første var at fleirtalet av kommunane formidla at deira viktigaste rekrutteringsbase var LIS1. Det andre var at lokal tilknyting var viktig for å bli verande.
Helse Førde gjorde tilsvarande undersøkingar blant overlegane i 2003 og 2010. Nær halvparten av overlegane hadde vore i Helse Førde som turnuslegar. Det hadde stor betydning om legen eller partner hadde lokal tilknytning. God kontakt med kollegaer var vesentleg. Og, ikkje uventa, moglegheiter for friluftsliv var viktig.
Førde sentralsjukehus utdannar spesialistane sine i stor grad sjølv, med unntak av den delen av utdanninga som må gjennnomførast på regionsjukehusa.
GODE UTDANNINGSLØP OG
GODT ARBEIDSMILJØ ER HEILT
AVGJERANDE FOR AT LEGAR SKAL TRIVAST.
Lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid dekkar sine behov i stor grad gjennom rekruttering frå utlandet, nordsjøturnusar og vikarstafettar.
VERKSAME REKRUTTERINGSSTRATEGIAR I 2019–2021 deltok eg som praksiskonsulent i eit prosjekt om rekrutteringsstrategiar for legar i Helse Førde. Prosjektet var leia av klinikkdirektør Trine Hunskår Vingsnes. Prosjektet vart naturlegvis og dessverre prega av samtidigheit med pandemien, men resultatet vart godt og treng kanskje å friskast oppatt. Prosjektet resulterte i 11 tiltakskort for rekruttering.
Eitt konkret tiltak som me har sett effekt av; Helse Førde har sidan 2016 arrangert LIS1samling
på hotell Alexandra i Loen i siste del av sjukehusåret med rettleiarar med bakgrunn i indremedisin, psykiatri og allmennmedisin/samfunnsmedisin. På desse samlingane kartlegg me LIS1 sine interesser og karriereplanar og formidlar til aktuelle leiarar i Helse Førde eller i kommunane. Fleire er rekrutterte på denne måten og me opplevde til og med ved eitt høve at aktuell avdelingssjef tok kontakt før samlinga var over.
Eitt av dei viktigaste tiltakskorta på lang sikt handlar om å auke tal medisinstudentar og LIS1. Her kjem prosjektet Vestlandslegen inn. Det vil heilt klart bli krevjande å stable på beina eit fullverdig utdanningstilbod for medisinstudentar i Helse Førde men det er sterkt ynskt både i helseføretaket og kommunane.
Gode utdanningsløp og godt arbeidsmiljø er heilt avgjerande for at legar skal trivast. Komplette utdanningspakkar, utdanningskoordinerande overlege og eigne kurs for å dekke felles kompetansemål kan virke rekrutterande.
HINDRE
HJERNEFLUKT
Små helseføretak står i fare for å miste framtidige spesialistar som flyttar for å ha rotasjonsperiode ved regionsjukehus. Dei fleste er i etableringsfase på denne tida. Tiltak som kan gjere det meir attraktivt å flytte «heim» etter endt spesialisering kan vere stipendordningar og tilrettelegging for pendling. Minst like viktig er nok at tenesta på regionsjukehuset sikrar at ein får utdanninga best mogleg
tilpassa framtidige arbeidsoppgåver som overlege i Helse Førde. Vidare kan det at ein aksepterer eit viss overbelegg av overlegar i «ventestillingar» i Helse Førde etter endt spesialisering virke rekrutterande. Kommunane treng også å få utdanna sine ALISar. Helse Førde kan bidra i utdanning av ALIS ved å øyremerke enkelte utdanningsstillingar og fylle desse med innhald som er mest mogleg aktuelt for ALIS. Stillingane vil då avvike noko frå andre LISstillingar, men både ALIS og helseføretaket kan ha større nytte av den tida ALIS gjennomfører sjukehusteneste.
TILTAKSKORT FOR LEGEREKRUTTERING I HELSE FØRDE ETTER PROSJEKT
REKRUTTERINGSSTRATEGI FOR LEGAR I 2021:
1. Årleg oversikt over behov for legespesialistar komande 5–10 år
2. Kartlegge aktuelle kandidatar for spesialiseringsløp og forsking i Helse Førde og kommunane
3. Kontaktformidling og informasjonsaktivitetar omkring karrieremoglegheiter i HF og kommunane
4. Auke tal legestudentar og LIS1
5. Kvalitet i studentpraksis og LIS 1teneste
6. Tilby gode utdanningsløp for LIS 2/3legar
7. Verkemiddelkasse rekruttering LISlegar
8. Tiltak knytt til siste del av spesialiseringa (med flytting eller pendling til regionssjukehus)
9. Stabilisere spesialistar
10. Spesifikke tiltak lokalsjukehus og DPS
11. Samarbeid med kommunane
Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktør på epost: ingermarief@hotmail.com
ÅRSMØTE
Årsmøte i Hordaland legeforening
- Legenes Hus 21.mai 2025.
Årsmøteseminar med valg av nytt styre m.m.
Gjest og foredragsholder:
Presidenten i DNLF, Anne-Karin Rime.
Mer informasjon om program og påmelding kommer på nyåret – merk datoen!
LEGENES HUS SØKER FLERE FRIVILLIGE
Har du lyst til å bidra med frivillig arbeid i Legenes Hus?
Legenes Hus er eid av Hordaland legeforening og er et 155 år gammelt ærverdig hus i Kalfarveien 37 i Bergen. Huset driftes av et husstyre som er ansvarlig for den daglige driften av eiendommen.
Det jobbes for at Legenes Hus skal bli mer tilgjengelig for sine medlemmer. Som ledd i dette ønsker vi å invitere engasjerte medlemmer
til å bidra inn i ulike oppgaver knyttet til huset. Vi søker en eller flere pensjonister til vaktmesteroppgaver. Vi søker ellers frivillige til husstyret og til dugnadsarbeid.
Meld din interesse til post@hordaland-legeforening.no
Foto: Therese Sæbøe Strand.
Foto: Therese Sæbøe Strand.
Dagkirurgisk avdeling har
Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering m.m., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).
Innen kirurgi utfører vi galle og brokkkirurgi. Vi gjør også små kirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.
Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud.
Styreseminar på Solstrand
Et utvidet styre møttes til planlegging av høstens og vårens aktiviteter i Hordaland legeforening.
Inger Marie Fosse
Redaktør ingermarief@hotmail.com
og leder av kurskomiteen poserer i nye MedHum-gensere. Foto: Inger
Et nesten fulltallig styre, supplert med kursleder og redaktør for Paraplyen, møttes til et intensivt arbeidsseminar den 13.–14. september på Solstrand. Det ble mye fokus på veien videre for Legenes Hus. Det må legges bedre til rette for at foreningens egne medlemmer kan bruke huset til ulike grupperettede aktiviteter. Andre viktige tema foreningen har på blokken er arbeids og lønnsvilkår, spesialist
rekruttering og gode offentlige helsetjenester. Leder av kurskomiteen, Anne Laue, ønsker etter hvert avløsning, så interesserte bes melde seg til anne.laue@alver.kommune.no. Hordaland legeforening donerte et raust bidrag til årets MedHumaksjon og styremedlemmene fikk derfor utlevert hver sin genser som de poserer i på bildene.
Styre
Marie Fosse.
Ansettelse av avtalespesialister
I forbindelse med temanummeret om rekruttering av spesialister ønsker jeg å informere om intervjuprosessen ved «ansettelse» som avtalespesialist.
Christopher Riley
Tillitsvalgt PSL Hordaland og gynekolog ved Betanien rileycf@gmail.com
Helse Vest har per desember 2023 totalt 240 avtalespesialister med driftsavtale, fordelt på ulike spesialiteter. Av disse er 119 innenfor somatikk og 121 innenfor psykisk helsevern. Disse spesialistene dekker en rekke fagområder, inkludert generell indremedisin, kardiologi, lungemedisin, endokrinologi, revmatologi, kirurgi/urologi, psykiatri, gynekologi, ØNH, dermatologi og oftalmologi.
AVTALE MED HELSEFORETAKET
En avtalespesialisthjemmel innebærer en avtale med helseforetaket, som gir rett til å drive en spesialistlegepraksis på Helfos regning gjennom normaltariffen. I tillegg mottas driftstilskudd, hvor størrelsen fastsettes ut fra praksisens behov. Det medfølger et driftskrav (antall konsultasjoner per år) som varierer avhengig av spesialitet.
Illustrasjon: pch.vector, Freepik.
VED TILDELING AV HJEMMEL VEKTLEGGES
EGNETHET FOR STILLINGEN, ERFARING OG ANSIENNITET (...) OG EVT. SAMARBEIDSFORHOLD MED ANDRE LEGER.
For noen spesialiteter kan det være avtale om operativ praksis, f.eks. innen oftalmologi, ØNH og generell kirurgi. Man blir altså ikke formelt «ansatt», men får anledning til å drive en legepraksis der man står ganske fritt til selv å velge organisering og lokalisering (men det kan være føringer fra helseforetaket om hvor i regionen praksisen skal være).
Det er også viktig å være klar over at man driver praksisen som selvstendig næringsdrivende.
Når en hjemmel lyses ut kan det være en helt ny avtale med helseforetaket, men det vanligste er at man tar over en praksis fra en eldre kollega, enten ved at man tar over hele praksisen direkte, eller at man går inn i en junior/senioravtale der man jobber fra 20–80 % i praksisen i inntil 5 år. Hensikten med dette er at den nye spesialisten kan bygge opp pasientgrunnlaget gradvis samtidig som den erfarne spesialisten kan veilede. Dette gir både pasienter og praksisen stabilitet i en overgangsfase som ellers kan være krevende.
HVA SOM VEKTLEGGES
Ved tildeling av hjemmel legges det i intervjuprosessen vekt på egnethet for stillingen, erfaring og ansiennitet i den relevante spesialiteten og evt. samarbeidsforhold med andre leger på kontoret hvis det er en gruppepraksis. Evnen til pasienthåndtering, driftserfaring og samarbeidsevner belyses, både ved samtale i intervjuet og innhenting av referanser. I utgangspunktet er det to representanter fra Helse Vest, en fra Legeforeningen og evt. en representant fra gruppepraksis og/eller senior avtalespesialist som deltar i intervjuene. Det er tradisjon for at senior sin mening også spiller inn dersom det er en juniorstilling som lyses ut, spesielt om kandidater ellers kommer likt ut av intervjuene og har sammenliknbar ansiennitet.
Det er Asta Lysebo, som er avtalespesialist i dermatologi, som vanligvis er Legeforeningens representant ved intervjuene. Jeg har fått lov til å dele hennes erfaring med dette i det siste:
Kjære kollegaer!
Dei siste åra har eg hatt gleda av å treffe mange dyktige og hyggelege kollegaer som har søkt om heimel i Helse Vest. Intervjua er inspirerande møte!
Interessa for heimlar er god, med fleire søkarar til heimlar i urbane strøk. I distrikta har det i nokre (ikkje alle) tilfelle vore vanskelegare å rekruttere søkarar. Dermed har Helse Førde vald å tenke nytt og lagt til rette for å dele heimel, kombinert med «Nordsjø turnus». Ei spennande løysing som har medført søkarar. No skal turnusen prøvast.
Fleire har lurt på kva som skjedde etter «frysing» av heimlar i psykiatri , etter utlysing av senior avtale. Årsaka til dette var i fylgje Helse Vest mangel på psykiatrar i avdelinga, som dermed måtte stenge ei heil avdeling grunna mangel på fagfolk. Frysing av heimel gjer Helse Vest ikkje anna enn i heilt kritiske tilfelle. Frå mars -25 er dei frosne heimlane i psykiatri igjen opna for drift med junior/senior avtale.
Med det fokuset som ventelister har for tida, er den høge aktiviteten til avtalespesialistane viktig for å halde ventelistene nede. Dermed er det ikkje forventa at nye heimlar blir stengde framover. Vi har meir enn nok å gjere.
Velkomne til nye PSL-arar, vi trengst!
Betanien gjør gallekirurgi!
Til deg som er fastlege eller legevaktslege. Vi har åpnet et tilbud for offentlige pasienter til gallekirurgi til Dagkirurgisk Avdeling, Betanien sykehus.
Vi tilbyr kirurgi i vår nyoppussede operasjonsavdeling med kort ventetid ved gastrokirurg Kim Waardal og JonHelge Angelsen.
Indikasjon: Ved gallestein eller annen godartet sykdom i galleblæren kan det bli nødvendig å fjerne galleblæren.
Betanien gjør poliklinisk utredning inkludert ultralydundersøkelse.
Ved behov har Betanien muligheter for overnatting i egen oppvåkningsavdeling.
Betanien Sykehus har offentlig driftsavtale med Helse Vest RHF.
Sykehuset er heleid av Stiftelsen Betanien Bergen.
betaniensykehus.no
Allmennlegetenesta og Vestre sitt prosjekt
Steinar Hunskår
Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
Statsråd Vestre legg vekt på å høyre på dei «som har skoa på», seier han. No skal han lage Stortingsmelding om «ny» fastlegeordning og har bedt om innspel frå alle som vil. Som kunnskapsmiljø er det naturleg at vårt fokus er kunnskapsbasert helsepolitikk og allmennmedisin som fag, som grunnlag for revisjon av fastlegeordninga. Kortversjonen er at vi har mykje kunnskap om faget og kva som er suksessfaktorar, kva som er rekrutterande, kva som er øydeleggande, og kva som skal til for å oppnå helsepolitiske mål.
To ting må haldast frå kvarandre; Fastlegeordninga og allmennmedisin som medisinsk fagområde. Ei god fastlegeordning vil aldri fungere utan at den er basert på allmennmedisinske verdiar og hovudprinsipp. Og omvendt, ei fastlegeordning er ein god måte å organisere primærhelsetenesta på.
I tråd med internasjonale og kunnskapsbaserte føringar og tilrådingar må også ei «ny» fastlegeordning sikre den personlege legen, kontinuitet i legepasienttilhøvet, usortert og god tilgang til legen, koordinatorrolla og verdien av henvisingssystemet. Vi treng også meir tverrfaglege legekontor med teamarbeid rundt allmennlegen.
Allmennmedisin, med og utan fastlegeordning, gir betre total helse, mindre bruk av sjukehus og legevakt, lågare kostnad for same helsegevinst, redusert mortalitet, betre fordeling av helse i samfunnet
VI HAR MYKJE KUNNSKAP
OM FAGET OG KVA SOM ER
SUKSESSFAKTORAR, KVA SOM
ER REKRUTTERANDE, KVA SOM
ER ØYDELEGGANDE, OG KVA
SOM SKAL TIL FOR Å OPPNÅ
HELSEPOLITISKE MÅL.
og betre prioritering mellom tiltak. Alle desse suksessfaktorane ved faget allmennmedisin må sikrast i den nye fastlegeordninga, og faglege krav må på same måte som administrative eller organisatoriske krav, sikrast plass gjennom forskrift, kvalitetskrav, kvalitetsindikatorar og faglege satsingar.
Steinar Hunskår
SVEIN KJOSAVIK FØRSTE PROFESSOR I STAVANGER
Førsteamanuensis Svein Kjosavik har fått opprykk til professor i allmennmedisin, som den første av dei tilsette i faget i Stavanger i forbindelse med Vestlandslegen.
Kjosavik er utdanna lege frå UiB, spesialist i allmennmedisin og har doktorgrad frå UiB i 2012 på ei avhandling om forskriving av psykofarmaka i allmennpraksis. Han er mangeårig fastlege i Sandnes, og har dei seinare åra vore tilsett som samhandlingslege ved Stavanger universitetssjukehus. Han har vore tilknytta Vestlandslegen i Stavanger som førsteamanuensis sidan 2022.
PRISDRYSS I: MEST SITERTE ARTIKKEL!
Artikkelen Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care, av Hogne Sandvik og medforfattarar har fått mykje internasjonal merksemd etter publiseringa i BJGP i 2022. I følgje tidsskriftet si nettside ligg den no øverst på lista over «most cited articles».
PRISDRYSS II: MUST READ THIS!
Ved John Hopkins School of Medicine i USA har dei ei nettside der dei kvar månad identifiserer forskingsartiklar innan medisinsk utdanning som «Must Read». I sommar vart ein artikkel frå allmennmedisinmiljøet i Bergen valt: Alienation in the teaching hospital: How physician non-greeting behaviour impacts medical students’ learning and professional identity formation, av Eivind Valestrand og medforfattarar, publisert i Perspectives on Medical Education 2024 13:23949.
PH.D.: UTVIKLING AV PROFESJONELL
IDENTITET
Eivind A. Valestrand disputerte 6.9.2024 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen «Liminality and transformation». I tre artikler undersøker doktoravhandlingen hvordan medisinstudenter og utdannete leger utvikler profesjonell identitet i møte med personsentrert forståelse av medisinen.
Valestrand analyserer essays fra medisinstudenter og intervjuer med legementorer med tanke på identitetsutvikling: overgangen fra lekperson til profesjonell, og den erfarne legens utvikling fra kliniker til mentor.
Avhandlingen indikerer at refleksjon over egne livserfaringer kan hjelpe medisinstudenter å bevege sin selvforståelse i retning av deres profesjonelle idealer. Tilsvarende kan legementorer knytte en sterkere relasjon med studenter gjennom å reflektere over sin egen profesjonelle identitetsdannelse.
Eivind A Valestrand (f. 1989) er fra Bergen, er utdannet lege med forskerlinje ved UiB. Han har vært stipendiat ved Enhet for læring ved Det medisinske fakultet og også vært tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Hovedveileder er førsteamanuensis Monika Kvernenes, mens professorene Edvin Schei og Steinar Hunskår har vært medveiledere.
NYTT UTDANNINGSTILBOD FOR PRAKSISRETTLEIARAR
UiB har starta eit nytt og unikt tilbod for praksisrettleiarar i allmennmedisin retta mot fastlegar som har studentar i praksis i siste studieår. Emnet PRAM620 er på 10 studiepoeng, kan takast på deltid over eitt eller to år, og har som mål å gje legane ein reell og definert sluttkompetanse i rettleiing av studentar. Kurset inneheld mellom anna to emnekurs og to periodar med student i praksis pluss oppgåver og teoristoff. Første kullet med 14 deltakarar er no starta opp. Våren 2025 blir det nytt opptak.
PRISDRYSS III: BESTE ARTIKKEL I TIDSSKRIFT!
Under den nordiske kongressen i allmennmedisin i Turku i juni 2024 vart det delt ut prisar for beste artiklar i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Vinnar for 2022 vart artikkelen Construction and validation of a morbidity index based on the International Classification of Primary Care, av Hogne Sandvik og medforfattarar, publisert i Scand J Prim Health Care 2022; 40: 30512.
PRISDRYSS IV: GOD UNDERVISNING!
Fagområde for allmennmedisin vart i mai tildelt instituttet sin undervisningspris for eit 2dagars konsultasjonskurs for medisinske studentar i siste studieår. Basert på video frå studentkonsultasjonar i allmennpraksis tek kurset opp konsultasjonsprosessen, beslutningslære og «samtalar som kan føre til endring». Kurset har fått svært gode tilbakemeldingar frå studentane.
Ny fylkeslege i Vestland
Kristin Cotta Schønberg har nylig tiltrådt jobben som fylkeslege og Paraplyen har i den anledning fått en liten prat med henne om bakgrunn, interesseområder og hva hun er opptatt av faglig.
Inger Marie Fosse Redaktør ingermarief@hotmail.com
Foto: Janne Weltzien Listhaug.
KOMMUNAL OG STATLIG BAKGRUNN
Veien inn i legeyrket var ganske selvsagt – Jeg kan ikke huske at jeg har tenkt på å bli noe annet enn lege. Med legefar og mor som var sykepleier og gode faglige forbilder, var nok loddet kastet tidlig
Kristin studerte ved UiB, kull96, og var den første studenten i Bergen som ikke fikk turnusplass direkte etter endt studium. – Litt bittert, men heldigvis hadde jeg hatt jobb på Bergen legevakt, så et halvår ekstra der gav meg god ballast til turnusåret på Lærdal sjukehus og distriktsturnus heime i Luster. Etter et vikariat på NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og nesten på vei inn i geriatrien, ble det fastlegepraksis, legevakt og smittevernlegestilling på Askøy. Dermed startet jeg på spesialisering i både samfunnsmedisin og allmennmedisin. Det ble noen hektiske år med 3 barn, krevende arbeid og dobbel spesialisering. For å bli spesialist i samfunnsmedisin måtte man på gammel ordning ha tjeneste på høyere nivå, og dermed var veien til stilling som ass. fylkeslege lagt.
– Jeg startet som kommuneoverlege på Askøy i april 2020. Jeg pleier å si at jeg er god på pandemihåndtering, og har øvd på alt det andre en kommuneoverlege bør jobbe med siden. Jeg har blant annet fått delta som kommuneoverlegerepresentant i helsefellesskapets områdeutvalg for Bergensregionen, i Medisinsk faglig utvalg og i DPSrådet til Øyane DPS. Interessant og spennende å jobbe med samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenestene. Jeg har også hatt stor glede av å være en del av legefellesskapet, både på Askøy og med de øvrige kommuneoverlegene i regionen.
– Fra min tidligste tid som smittevernlege på Askøy har jeg hatt tillitsvalgtverv i Legeforeningen, sist som leder i LSA. Det har vært lærerikt på mange måter, ikke minst å være i et stort nettverk av både samfunnsmedisinere og andre kolleger over hele landet.
TILBAKE TIL STATSFORVALTEREN
Hva motiverte deg til å søke jobben som fylkeslege? – Da jobben som fylkeslege ble utlyst var det en ny mulighet som måtte gripes. Det å være samfunnsmedisiner og få mulighet til å bruke faget på dette nivået var en fristende utfordring. Det er dedikerte og dyktige fagfolk som jobber på helse, sosial og
barnevernsavdelingen hos Statsforvalteren. Jeg er takknemlig for å få muligheten til å komme tilbake og jobbe sammen med dem. Det har vært markante fylkesleger før meg. Jeg kan bare være meg, og vil bruke litt tid på å forme rollen som min.
– Jeg har fått råd om å holde meg internt i avdelingen i minimum 6 måneder, og har derfor takket nei til mange fine invitasjoner. Unntaket mitt er forelesning for medisinerstudentene på 3. året nå i høst, om dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og rolleforståelse.
FAGLIGE FOKUSOMRÅDER
Den nye fylkeslegen er opptatt av både samhandling, helseberedskap og folkehelse. – Jeg følger «Gjør kloke valg»kampanjen og mener at tilsynsmyndighetene ikke skal være en driver for overdiagnostikk og overbehandling.
Tillit til helsevesenet og pasientsikkerhet er viktige fokusområder. Det jobbes med endringer på tilsynsfeltet, slik at egen læring, forbedring og kvalitet vektlegges fremfor «straff».
– I følge helsepersonelloven §4 skal helsehjelpen være faglig forsvarlig og omsorgsfull. Det klarer heldigvis de fleste av oss helt fint. De aller fleste mennesker vil reagere positivt på omsorg, og omsorg kan vi gi med ord, kroppsspråk og handlinger. Det er de modigste av oss som klarer å gi omsorg i krevende situasjoner. «Ingen er bare det du ser» er en setning jeg har hengende på kontorveggen, og det forsøker jeg å ha med meg i mine samtaler og møter med andre.
– Som leder av LSA fikk jeg mulighet til å delta i Helsedirektoratets arbeidsgruppe for den nye veilederen for kommunelegefunksjonen, som er på høring nå og skal implementeres fra januar 2025. Jeg håper både helseberedskap og folkehelse får et løft i alle kommunene våre med kommuneoverlegene tydeligere med i arbeidet.
FYLKESLEGENS OPPGAVER
De fleste leger er nok godt kjent med fylkeslegens rolle hvis noe går galt. Men det er ikke sikkert alle de andre oppgavene en fylkeslege driver med er like godt kjent blant alle. Vil du si litt om oppgaveporteføljen og hva leger kan få hjelp til fra fylkeslegens kontor?
– I helse, sosial og barnevernsavdelingen holder vi ikke bare på med tilsynsvirksomhet. Vi gir mye fortløpende råd og veiledning til både helsepersonell, virksomheter og innbyggere. Vi har en del utviklingsoppgaver der vi skal følge opp forskrifter, rundskriv og veiledere fra statlige helsemyndigheter.
– Vi har jevnlige møter med helseforetakene våre, møter med kommunalsjefer og med kommuneoverlegene årlig. Vi arrangerer webinarer og kurs. Vi har ansvar for oppfølging av LIS1 og deres obligatoriske kurs. Vi fatter vedtak i alle klager på tvangsmedisinering innen psykisk helsevern, og dette er en oppgave som har økt i omfang de siste årene.
– Når leger tar kontakt gjelder det alt fra hjelp til vurdering av taushetsplikt, tvang, dokumentasjon, førerkort, melde og varslingsplikt, og også vanskelige samhandlingssaker. Det er mulig å diskutere saker med oss der pasient, legekontor, sykehusavdeling eller kollega er anonym.
LEGEJOBB HOS STATSFORVALTEREN
Nå har du anledning til å reklamere litt for arbeidsplassen din. Hvorfor bør leger velge å jobbe hos statsforvalteren? – Det er meningsfylt å jobbe hos statsforvalteren fordi vi kan bidra til forbedring på mange områder. Man får brukt sin faglige kompetanse og erfaring, og får blant annet jobbe tett på det juridiske fagfeltet. Det er godt arbeidsmiljø og krevende oppgaver, og vi jobber hele tiden med å utvikle mer effektive tilsyns og arbeidsmetoder. Alle legene hos oss får mulighet til å spesialisere seg i samfunnsmedisin.
MENTOR FOR MEDISINSTUDENTER
Kristin er en engasjert mentor for medisinstudenter. – Sammen med min far (Knut Schønberg, red.anm.) er jeg mentor for medisinerstudenter i mentorprogrammet til UiB. Vi har en gruppe på 8 studenter som vi følger 2. og 3. året av studiet. Vi møtes til samtaler om det å være lege, legerollen og profesjonen vår. Min far og jeg ser på dette som verdifullt og en måte å gi noe tilbake til universitetet som vi selv har vært studenter ved. I tillegg er det kjekt å kunne gjøre noe sammen som far og datter.
LIVET ELLERS
– Når jeg ikke er på jobb forsøker jeg å tilbringe kvalitetstid med familie og venner. Jeg er godt gift og har to hjemmeboende barn og én innom. Vi forsøker å bruke hytten på fjellet (Sudndalen) hele året. Jeg liker å løpe, gjerne i terrenget, og trener regelmessig styrke/ balanse for å være klar for langrennssesongen. Jeg elsker å gå langrenn, og går på rulleski når det er opplett og tørr asfalt. Det har blitt mye barmarkstrening, men for en glede når snøen kommer på Totland.
Helt avslutningsvis har den nye fylkeslegen følgende budskap til legekorpset: – Hvis jeg skulle ønske noe fra alle legene i Vestland, så er det at vi i størst mulig grad framsnakker hverandre, legefelleskapene, de ulike arbeidsplassene, tjenestenivåene og spesialitetene. Vi skal samarbeide om å gi gode helsetjenester til befolkningen vår, og vi skal rekruttere nye legekolleger til Vestland.
Ny fylkeslege på plass. Foto: Janne Weltzien Listhaug.
Spesialister på rådgivning og regnskap for
helsevirksomheter
Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom:
• Kvalifiserte råd om driften din
• Oversiktlige rapporter
• Alltid oppdaterte regnskaper
Ta kontakt:
Tlf.: 71 52 97 00 azets.no/legeregnskap
Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.
Returadresse: Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
