Flytt til by Apriil Media

ANNONSEBILAG

Flytt til noe nytt

Mulighetenes Vestland Flyttil.no

Flyttemønster

Tok et valg

Natur

Hvor vil folk bo i framtiden?

Livet tok en ny vending for småbarnsfamilien

Vestland gir deg ekstra energi

VI ER FRAMTIDSFYLKET VESTLAND! Sogn og Fjordane + Hordaland = nytt fylke og ny, spennande arbeidsregion

Framtidsfylket si viktigaste oppgåve er å sette arbeidsliv i Vestland på kartet. Vi har eit framtidsretta og omstillingsdyktig næringsliv, som satsar på sjø, land, teknologi, reiseliv, bærekraftige løysingar og helse – og menneska bak. Vi vil at du skal oppdage alt dette. Derfor er vi her for deg. Både du som søker jobb og du som ikkje visste at du søker jobb. Ser du etter jobb i Vestland?

Behov for å rekruttere?

• Sjekk ut jobbportalen vår – finn jobb i Vestland • Delta på Framtidsfylket karrieremesse – møt bedrifter frå fylket • Bli synleg for arbeidsgivar – registrer brukar på framtidsfylket.no • Følg oss i sosiale medium – oppdag spennande jobbar og bedrifter

• Opprett bedriftsprofil – få tilgang til Vestland sin eigen jobbportal • Delta på karrieremesse – møt kandidatar som vil bu og jobbe i Vestland • Bli traineebedrift i Framtidsfylket – få toppkandidatar i søknadsbunken • Rekrutteringsstrategi? Vi kursar deg!

Vestlandsliv er for deg som vil ha eit givande arbeidsliv, men også ei innhaldsrik fritid, eit vilt friluftsliv og meir tid til det som betyr mest. Oppdag arbeidsliv i Vestland – besøk framtidsfylket.no 2

Mulighetenes Vestland

mulighetene som finnes i Vestland? Ikke i de store byene, men i de mange små kommunene? Her kan du kombinere jobb og det gode liv. Så hvorfor ikke ta avgjørelsen: Flytt til noe nytt.

lyttemønstrene de neste tiårene er usikre, men skal vi tro Statistisk sentralbyrå vil flere flytte fra storbyene til mindre kommuner og tettsteder. Det er godt nytt for landets mindre kommuner, som også har mye å by på for dem som vil. Både når det gjelder jobb, og å leve det gode liv. Mange mindre tettsteder og kommuner vil ha lærere, helsefagarbeidere og fagfolk til industrien og alle som vil være med å utvikle turisme og reiseliv. Ønsker du å være med

å skape nye arbeidsplasser i distriktene, er du også hjertelig velkommen. Foto Joakim Vedvik

Har du tenk på alle

Kan du jobbe via en kraftig fiberlinje med en PC og smarttelefon fra en bygd langs fjorden, er inngangsbilletten til verdens vakreste hjemmekontor sikret. For noen er fremtidsplanene klare. De vet hva de vil jobbe med, og hvor de vil bo. For andre blir veien til mens de går. Kanskje den går innom noen fjorder og over noen fjell på veien. Kanskje de finner hvilepulsen på vei ut av byen, der køene minker og det blir lengre mellom trafikklysene. Der hvor alle kjenner alle og ingen dører er låste. Noen flytter for å ta utdanning og har tenkt seg tilbake til hjembygden når de er ferdige. Noen har tenkt å flytte et helt annet sted. Kanskje de vil starte for seg selv. Utforske nye muligheter. Lurer du på hvor veien din går videre? I dette magasinet blir du bedre kjent med noen av mulighetene som finnes i vårt nye fylke Vestland.

/ Austrheim kommune / Fedje kommune / Fitjar kommune / Gulen kommune / Luster kommune / Samnanger kommune / Solund kommune / Stad kommune / Ulvik kommune / Årdal kommune

Flyttil.no

U t g i v e r A p r i i l / Tr y k k Å l g å r d O ff s e t A S / D i s t r i b u s j o n S c h i b s t e d 3

Ta med jobben til øya i vest Omkransa av holmar, hummar og Hellisøy fyr bur folket som sjeldan kjenner på tidsklemma, og som no legg til rette for at

Foto Fedje kommune

Foto: Ola Moen

du skal etablere deg.

te i havgapet, under to timar nord for Bergen, ligg øya Fedje. Med gode 525 innbyggjarar kjenner alle kvarandre. Her går barna saman til skulen og naboar strekk alltid ut ei hjelpande hand.

Øya der tida strekk lengre

Kyststiar og storhavet Øylivet i Noregs vestlegaste kommune byr på eit aktivt friluftsliv til havs og på land. Padling mellom holmar, dykking, bading og fisking. Kyststiane og Nordsjøløypa gjev ei fantastisk utsikt mot vestlandsfjella og storhavet. Her kan “toppturen” gå til Fedjebjørn, på 41,9 meter over havet, det nest lågaste høgaste punkt i nokon norsk kommune.

Foto Fedje kommune

Med korte avstandar mellom heim, jobb og fritidstilbod strekk tida lengre. Uansett kva du vel å fylle den med. På øya er det idrettshall med blant anna styrkerom, spinning og bowlingbaner. I tillegg til allidrett, yogastudio og fotballag for små og store. Her er også svømmehall, og for ein liten sum i året kan du låne nøkkel og bruke den når du vil. Mange fedjebuarar er også aktive i teaterlaget, kor,

ungdomsklubb, rockeklubb, korps og debatt på biblioteket. Her er dei organiserte aktivitetane lagt opp på forskjellege dagar, slik at ein kan vere med på alt – om ein vil. Det er mange fritidsaktivitetar å velje mellom, både for dei yngste og dei eldste.

Alt familien treng På Fedje har du alt familien treng. Her er det subsidierte tomter med båtplass, gratis barnehage, pendlartilskot og barne- og ungdomsskule. Barnehagen har opningstider som passar ferjerutene. For i tillegg til dei som jobbar i kommunen og i private bedrifter på øya, er det fleire som pendlar til fastlandet. Då startar dagen med ein god prat over kaffikoppen på ferja, og kanskje frukosten du ikkje rakk før du måtte ut døra. Søk om å prøvebu «landsbyen i havet» Dersom du har ein jobb du kan ta med deg dit du vil, eller du har lyst til å skape noko eige, kan vi freiste med fine kontorfellesskap og god oppfølging av tilflyttarar. Sett av ei helg til å utforske det gode liv på Fedje, heilt utan kostnadar. Her blir du møtt av ein ambassadør som viser deg rundt på øya. Du får sjå moglege kontorplassar i felles kontorlandskap, helse på rettleiar for nyetableringar og tilflyttarar, representantar frå kommunen og bli invitert på informasjonsmøte. I tillegg kan du oppleve den spennande naturen, og koselege kafear og butikkar.

Prøvebu

Fedje Send ein søknad til otto.a.nordby@gmail.com, så legg vi alt til rette for at du skal få sjå moglegheitene i øyriket. Fedje.kommune.no

Brosjyren PRØVEBU FEDJE

Søk om ei gratis prøvebuhelg på Fedje!

Det er på bygden du finner de trygge arbeidsplassene Bare spør familien Lerum i Sogndal. En hendelse en sommerdag i 1907 skulle vise seg å danne livsgrunnlaget for flere generasjoner fremover. 114 år senere er det fortsatt ingen tvil om at det er i Sogn familiebedriften hører hjemme.

Foto Lerum

#01-21 Flytt t i l maga s in et

T: Susann Hellesnes

”

Vi har vært heldige med å ha mange søkere hos oss. Det har alltid gått fint å få tak i kompetansen vi trenger.

En augustdag i 1907 skulle de sende bringebær til Bergen. Det viste seg at det denne dagen ble stående igjen to stamper med bær på kaien da båten hadde dratt. Disse tok de opp på kjøkkenet og laget saft av. Og nå begynner historien å gi mening. For det er nettopp saft som har vært en av Lerums mest folkekjære varer i over 100 år. Bedriften med utspring i Sogn har seks eiere og lange tradisjoner. De selger saft, syltetøy og juice med verdiene ekte, stolt, ærlig og engasjert som en rød tråd i alt de foretar seg. Saften oldeforeldrene til dagens eiere lagde på kjøkkenet den sommerdagen i 1907 sendte de rett med neste båt til Bergen. Den første leveransen ble starten på et langt eventyr. De to første årene ble saften fortsatt kokt hjemme på kjøkkenet, men i 1909 bygde de den første fabrikken på Sørheim. Der ble de værende i ti år, før de flyttet ut til Sogndal. Slik startet altså historien om Lerum. Siden har det bare blitt flere og flere sider i boken om familiebedriften som er Norges største saftprodusent gjennom tidene. Kjærlighet til ekte vare går i arv Fjerde generasjonen Lerum består av Kurt, Grethe, Bente, Kristin, Trine og Gro. De er stolte og ydmyke over forfedrenes skaperverk. Grunnen til at familiebedriften fortsatt har produksjonen i Sogn er fordi det er her de føler seg hjemme. – Det har først og fremst med identitet å gjøre. Vi er stolte av vår opprinnelse og har lært fra generasjonene før oss hvordan de har laget gode produkter av frukt og bær. I en liten region er det også stabil og lojal arbeidskraft, sier sier Grethe Lerum. Det er ingen tvil om at Lerum er en arbeidsplass med lojale ansatte. Sykefraværet er på under tre prosent. Et uvanlig lavt tall i

Foto Lerum

nnerst inne i Sognefjorden, i den lille veiløse grenden Sørheim, bodde Kari og Nils Lerum - oldeforeldrene til dagens eiere. I 1905 bygget de to sogningene seg et hus og startet landhandel i kjelleren. I Bui, som var navnet på landhandelen, solgte de ulike handelsvarer, i tillegg til å bytte dem. Varene Kari og Nils tok imot sendte de videre til Bergen med båt.

forhold til gjennomsnittlig sykefravær hos norske bedrifter. – Vi har også vært heldige med å ha mange søkere hos oss. Det har alltid gått fint å få tak i kompetansen vi trenger, fortsetter hun. Maskineriets verdi Gjengen i Lerum trekker frem hardt arbeid og tro på det de driver med som de store suksessfaktorene. Tro er kanskje lettere å ha når salgstallene gjenspeiler engasjementet de selv har som grunnpilar. Lerum er et maskineri like fullt som det er en familiebedrift med sterke tradisjoner. Hver ansatt teller. Og det er mange som har en hånd på verket. Her blander de saft på tanker og syltetøyet kokes i store gryter. Råvarer og emballasje har de på lager. – Og når produktet er blandet eller kokt er prosessen ganske lik. Saft og syltetøy fylles på glass, flasker eller spann. Så setter vi på kork, lokk og etiketter. Vi pakker seks til 12 glass eller flasker i trau og så pakker vi trau på paller for transport ut. Prosessen går sin gang, før man ser det ferdige produktet i butikkhyllene. Plutselig har saften som først ble laget på et kjøkken i 1907 havnet i glasset ditt for å akkompagnere middagen en helt vanlig ukedag i det 21. århundre. Og historien drives videre. Alle historier har momentum. Det har også Lerum hatt. Men hva er en historie uten motstand

og uante vendinger? – Det har vært 114 år med opp- og nedturer. Forbrukeren bestemmer Tredje generasjon var de som industrialiserte bedriften og bygget flere fabrikker. Det var de som sto for den store veksten. Da fjerde generasjon tok over i 2005 ble det mer fokus på merkevarebygging og produktutvikling i tråd med endringene i samfunnet. – I dag er det forbrukeren som bestemmer hva vi skal lage, og da må vi være i front. I 2018 åpnet ny syltetøyfabrikk og nytt kontorbygg ved fabrikkanlegget på Kaupanger. All produksjon er samlet på fabrikken for å effektivisere. – På mange måter er nok bedriften mer profesjonalisert i dag. Samtidig som vi har ivaretatt det de tidligere generasjonene har skapt. Lerum har i dag seks produksjonslinjer for saft og juice, og seks linjer for syltetøy. Det er også lagt til rette for at man kan få omvisning på fabrikkanlegget. Hva gjør at dere har blitt værende i distriktet helt siden starten? – Opprinnelsen vår er i Sogn, det er her vi hører hjemme. 7

”

...og én ting til: kommer du til Årdal, får du jobb!

Frå storbyliv til kvardagslukke i Årdal, Vestland Heimflyttaren

Drømmejobb

I Årdal er Astrid Øvstetun på vei hjem frå barnehagen med Leonora (1,5 år) på armen. Den lysluggede krølltoppen er årsaken til at Astrid og familien bestemte seg for å bryte opp fra storbylivet i Leeds. - Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten.

- For familier er dette en topp plass å bo, fastslår Astrid som nå er hjemme i det romslige huset, bare noen hundre meters spasertur fra barnehagen.

Bøygen var å overbevise samboeren Ben, som opprinnelig er tysk, om at Årdal var stedet. - Han jobbet i en fotballklubb, og jeg lokka med at han ville ﬁnne likesinnede i Årdal. I tillegg visste vi at vi ville få mer tid til å dyrke hobbyene våre i mye større grad enn vi hadde i Leeds. Her kan vi stå på snowboard rundt hjørnet, eller stikke opp på en fjelltopp etter jobb.

Ben var den første som fikk jobb i regionen da avgjørelsen om å flytte over Nordsjøen ble tatt. Og det gikk ikke lang tid før selve drømmejobben dukket opp for Astrid: Årdal kommune søkte etter prosjektleder for det nyoppretta tilflytterkontoret, og stillingen var som skreddersydd for Astrids CV, Enkelt forklart går jobben ut på å få andre til å gjøre som henne selv: Flytte til Årdal. - I Årdal har du alt du trenger. Og én ting til: kommer du til Årdal, får du jobb! Tekst: Sidsel Hjelme for Fagbladet.

Ynskjer du å gjere som Astrid, eller er du nysgjerrig på korleis tilflyttarkontoret til Årdal kan hjelpe deg med å finne draumejobben eller kvardagslukka i nasjonalparkkommunen vår? Ta gjerne kontakt med oss på telefon: +47 923 18 959 eller astrid.ovstetun@ardal.kommune.no for å høyre meir om moglegheitene dine i Årdal. Du kan finne meir informasjon om å bu i Årdal og å flytte hit på www.dittardal.no, og du kan finne oss på Facebook og Instagram ved å søkje på @dittardal.

Det er måndag morgon i Tittelesnesveien Foto Barbro Høyland Andersen, Preg Design

681. Ein velfortent fridag ventar. Dominic og Kristine Bhargava har senka skuldrene etter nok ei hektisk arbeidshelg. På garden like ved E39 i Sveio har dei skapt eit lite fenomen. Eit burgerfenomen det går gjetord om langt utanfor kommunen sine grenser.

- Me fekk ein knallstart med full lokal support!

ubai. London og Berlin. Flotte og pulserande byar. Kristine og Dominic Bhargava har sekken full av gode minner frå alle saman. Men dei lengta etter noko annleis. Noko ekte, nært - og ein fin plass for ungane å vekse opp. - Det var ganske tilfeldig at me hamna i Sveio. Men me har ikkje angra ein einaste dag, seier Kristine. Ho er opprinneleg frå Haugesund. Dominic frå London trefte ho fyrste gong på språkreise som tenåring. Ein gnist vart tent. Men det skulle gå nokre år før dei vart eit par. I Dubai. - Det var eit godt val å flytte til Norge og Sveio etter mange å i utlandet. Her bur me landleg og fint, samtidig som det er liten avstand både til Stord, Haugesund og Stavanger. Det er sentralt og korte reisevegar til det meste, fortel Dominic. Hard Rock Cafe Berlin Begge smiler litt av nordmenn si generelle haldning til kva som er kort og lang reiseveg. I Sveio slepp dei å tenke på kø, trafikkaos og overfylte offentlege transportmiddel. - Her får me ekstra mykje ut av dagane. Og opplevingane er både nære og utruleg fine, held dei fram.

Sveio kan du bu landleg og på same tid nær byen. Om det er i ei av våre fantastiske bygder eller i Sveio sentrum, får du naturen og sjøen med vår lange kystline tett på. Me har eit rikt fritids- og organisasjonsliv, og me har fokus på å bygge kommunen slik at våre innbyggarar skal ha gode tenester, tilbod og gode liv. I Sveio kommune ynskjer me å legge tilrette for dei som vil busette seg her. Ynskjer du meir informasjon om Sveio, ta kontakt med oss. Ta ein telefon eller stikk innom i døra for ein prat og ein kaffikopp.

Etter at dei flytta har dei pussa opp huset dei bur i, skaffa seg sauer og skotsk høylandsfe, samt etablert burgerkonseptet «The Strand» med eiga utsalsvogn. Dominic har tidlegare vore restaurantsjef ved Hard Rock Cafe i Berlin og veit nøyaktig kva som skal til for å skape den gode matopplevinga. - Me fekk ein knallstart med full lokal support. Lokalbefolkninga har stilt opp frå dag éin. Ungane vart invitert i bursdagsselskap før dei kjende nokon, og naboar og andre støttar opp om burgersatsinga. Det er eineståande!

Me ynskjer velkommen nye innbyggjarar til den vakre kommunen vår.

Vil bygge restaurant Dominic og Kristine smiler og kikkar på kvarandre. Openbart at dei stortrives i sitt nye nabolag. Og dei er ikkje dei einaste som har flytta frå storbyen og ut på landet. Rett over vegen bur teaterinstruktør Marco Thomas med familien. Dei kjem frå Tyskland. Forfattaren Agnes Ravatn og familien bur og like ved. Dei valte vekk Oslo til fordel for Sveio. - Me er heldige som bur landleg med så mange fine og positive folk rundt oss, konkluderer Kristine. - Ja, her blir me. No ser me på moglegheita for å bygge ein liten restaurant på garden. Med kortreiste råvarer. Det blir veldig bra, avsluttar Dominic!

Linn Therese Erve Ordførar - Sveio kommune

Fakta Fylke: Vestland Befolkning: 5798 innbyggjarar (Kilde ssb) Antal husholdningar: 2266 Kystlinje: ca.100 km. Flatemål: 246 km2 Antal husholdningar: 2266

Sveio kommune Sveio kommune ligg i Sunnhordland i Vestland fylke. Kommunen er den sørligaste kommunen i fylket, og har fastlandsgrense til Rogaland. Sveio kommune grenser i sør til Haugesund og Tysvær, over fjorden i vest til Bømlo, over fjorden i nord til Stord og over Ålfjorden i øst til Vindafjord. Sveio – midt i leio Sveio ligg strategisk «midt i leio», både når ein reiser til lands og til sjøs. Kyststamvegen E39 går gjennom heile kommunen, medan skipsleia går over Sletta nord for Haugesund, og gjennom Bømlafjorden.

Sveio.kommune.no 9

Foto: Ann Helen Kvamen

Baby-boom i havgapet

Det er ikkje utan grunn at Solund kommune har fått ein baby-boom dei siste åra. Det finst knapt ein betre stad for barnefamiliar enn

–U

ansett kva type du er, får du eit nettverk anten du vil eller ikkje. Det er eit veldig inkluderande og varmt samfunn, sier 27 år gamle Ann Helen Kvamen, nykommar i øyriket i Ytre Sogn. Ho kom til Solund for å jobbe som fysioterapeut, og blei etter kvart sambuar med Stein Hogne Strand. Det er ikkje lenge sidan dei to bidrog til ein liten baby-boom i kommunen. – Guten vår har blitt åtte månadar og er ein ekte suling, seier ho og smiler.

øyriket i Ytre Sogn.

Det naturskjønne øyriket har rundt 800 innbyggjarar. Men dei vil gjerne bli fleire. Rekrutteringa er godt i gang. For eit år sidan var det ti barnefødslar i Solund. – Det har vore litt tilflytting, og det har etter kvart blitt mange unge folk her ute i havgapet. Og med ti nyfødte i løpet av eit år er rekrutteringa sikra for ei stund, men vi ønskjer at fleire kjem ut hit, seier ho. Å flytte frå øyriket er ein fjern tanke for den lille familien. – Ein betre stad for barnefamiliar finst knapt. Dette er eit paradis for barn og unge, med både organiserte aktivitetar frå idrettslaget og ein natur som turistar betalar store summar for å oppleve, seier ho. Verdas vakraste heimekontor At stadig fleire barnefamiliar vel å busette seg i Solund, varmar hjartet til Irene Sanden, som vendte tilbake til heimstaden etter ti år i utlendigheit. Ho jobbar som personalrådgjevar i kommunen.

Mer informasjon på Tlf. 57 78 62 00 eller post@solund.kommune.no Solund.kommune.no 10

– Mange har oppdaga at det fullt mogleg å jobbe andre stadar enn i dei store byane. Her får du verdas vakraste heimekontor med fantastisk natur på kjøpet, seier ho. – Korleis er arbeidsmaknaden i kommunen? – Dette er jo tradisjonelt ein fiskeri- og havbrukskommune. Det dukkar også med jamne mellomrom opp jobbar innan eldreomsorg, skule og barnehagar. I tillegg har vi eit skipsverft og mange som pendlar til og frå jobbar i Nordsjøen og til arbeidsplassane sine i mellom anna Bergen og Florø. Hurtigbåten tar sulingane til Bergen på to timar. Til Florø er det to daglege avgangar. Turen tar ein drøy time. Solund har over 1000 små og store øyer, holmar og skjær. Her er mogelegheitene for naturelskarar nesten ubegrensa.

Gir korona nye flyttemønstre? Koronapandemien har sendt store deler av befolkningen på hjemmekontor. Seniorrådigver Even Høydahl ved SSB bekrefter at dette kan ha innvirkning på norske flyttemønstre, noe distriktene nyter godt av. Likevel sier fortsatt trenden at det er flere som

T: Susann Hellesnes

et at vi står i en global pandemi har ikke kun preget helsefaktorer og økonomiske forhold i landet. Pandemien kan også ha påvirket hvor vi bor og hvordan vi bor, både på kort og lang sikt. For vi flytter på oss, og vi gjør det på nye måter enn før. Ser en uvanlig lav utflytting Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at befolkningen i Norge steg med 9 800 personer i tredje kvartal i 2020. Det totale folketallet var 5 384 576 personer i september 2020, og for første gang siden andre kvartal i 2015 var det flere norske statsborgere som flyttet til, enn fra Norge. Den høye nettoinnvandringen blant norske statsborgere er ikke vanlig. Utvandringen var på sin side uvanlig lav sammenliknet med samme kvartal andre år. Mye tyder på at koronasituasjonen har hatt noe å si for det uvanlige mønsteret.

Seniorrådigver i SSB, Even Høydahl, peker på flere faktorer som kan ha innvirkning på endringen vi ser i flyttemønstrene i dag. Koronasituasjonen har plassert store deler av befolkningen på hjemmekontor, noe som gjør at man ikke lenger er bundet til en spesifikk lokasjon når det kommer til hvor man skal jobbe. Det ser ut som at dette kan ha ført til økt mobilitet og at flere velger å bo lenger unna arbeidsplassen. – Tilgang til familie, natur og billigere boliger kan slå positivt ut for distriktene. Kanskje ikke for den ytterste “nøgne ø”, men steder som ligger innenfor en viss radius fra byene. Store mørketall i flyttestatistikken De store byene i Norge har lenge tiltrukket seg studenter fra Vestland fylke. Flyttestatistikken har store mørketall når det gjelder hvor mange av disse som vender hjem igjen etter endt studie. SSB får sine flyttedata fra Folkeregisteret, og de

#01-21 Flytt t i l maga s in et

flytter fra utkanten, enn til.

fleste studenter beholder sin folkeregistrerte adresse i barndomshjemmet under studiene. – Derfor har vi ikke like god oversikt over studentenes flytting til og fra studiestedet. Selv flyttet jeg først fra Mo i Rana til Trondheim på grunn av studier. Så flyttet jeg videre til Bergen for videre studier, avbrutt av noe jobbing innimellom. Nesten ti år etter jeg forlot Mo i Rana flyttet jeg for jobb i Bodø. Men i flyttestatistikken ser det ut som jeg flyttet direkte fra Mo i Rana til Bodø. På grunn av alt som går under radaren i flyttestatistikken har vi ikke et klart svar på hvor mange som flytter tilbake til distriktene etter et studieopphold i by. Høydahl tror, til tross for koronapandemi, at det store bildet ikke har endret seg. Det er trolig ikke flere som flytter til mindre sentrale deler av landet i dag enn før. Den generelle, langsiktige trenden sier nemlig at det er flere som flytter fra utkanten enn til.

#01-21 Flytt t i l maga s in et

”

Tilgang til familie, natur og billigere boliger kan slå positivt ut for distriktene. Kanskje ikke for den ytterste “nøgne ø”, men steder som ligger innenfor en viss radius fra byene.

– Men dette er selvsagt noe som ikke gjelder for alle distriktskommuner alle år. Konjunkturer har betydning for flyttinger. Høykonjukturer er gjerne dårlig for distriktene flyttemessig, da det meste av vekst skjer i mer sentrale strøk. Mange utkantkommuner har imidlertid blitt reddet av innvandrere, fordi de gjerne har tatt distriktsjobber ved fiskemottak og fruktgårder som mange nordmenn ikke har ønsket å ta. Så når innvandringen synker merker man det på folketallet i distriktene.

Ikke nok til å stoppe nedgangen i folketallet Distriktskommunene er kjennetegnet ved at det bor få folk på store arealer. Ifølge en rapport fra NOU har tre av fire sentrale distriktskommuner hatt nedgang i folketallet de siste 20 årene. Likevel ser vi en stabil utvikling i folketallet i distriktskommunene frem mot 2040. Grunnene til dette kan for eksempel være at det er færre unge i distriktene, noe som gir lavere utflytting. Den kraftige veksten i antall eldre gir i seg selv en større befolkning. I tillegg vil det fortsatt komme noen innvandrere til distriktene fra utlandet, og disse utvandrer i liten grad. Ifølge Demografiutvalget er det stadig en mindre andel av landets befolkning som er vokst opp i distriktene. Det gjør at potensialet for tilbakeflytting skrumper

inn. Samtidig har årtier med utflytting gitt en større andel eldre mennesker i distriktene. – Ja, for det er gjerne de unge som flytter ut, forteller Høydahl. Tiltak som Merkur-programmet bidrar inn i distriktspolitikken. Programmet er en del av en større satsning på levende og attraktive lokalsamfunn. Merkur skal styrke tilgangen på tjenester for mennesker i områder med få innbyggere. En av målsettingene til programmet er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Og med en pandemi på trappene, har det gått opp for flere at muligheten til å bo utenfor sentrumskjernen er større enn man først trodde.

Kom til Austrheim, me har gode oppveksttilbod til dei unge, og spennande arbeidsplassar til dei vaksne.

Austrheim

e er midt i det nye fylket, og flyttar du hit kan du ta del i den spennande utviklinga som er på gang rundt heile Fensfjordbassenget. Austrheim har mykje tradisjonell industri kring raffineriet på Mongstad, i tillegg til at det hjå oss og i kommunane rundt er prosjekt for havvind, hydrogenproduksjon og kanskje også ei satsing på batterifabrikk. Næringslivet i dette området er langt framme teknologisk, og er ivrige etter å ta del i det grøne skiftet med nye næringar og nye utfordringar.

Foto Anita Soltveit

- bu og jobb midt i Vestland Romsleg med plass

Aktiv fritid

Ønskjer du å byggja ein heim for deg og familien din er tomtene klare hjå oss, i tillegg til at kjøpekostnadene her er lågare enn mange andre stader om du ønskjer å kjøpa deg eit hus. Me har god plass, og kort veg til sjø på mange kantar.

Kommunen satsar på både unge og eldre, frå god barnehagedekning for dei yngste, og vidare til ungdomsklubb for dei litt eldre, og eige seniorsenter der også dei eldste kan treffa andre og få ei aktiv fritid.

Likar du deg på sjøen i båt eller kajakk er Austrheim plassen for deg Med nærleik til sjø satsar kommunen på opplæring heilt frå barnehagen, der den eine barnehagen er tett på kommunen sitt svømmebasseng, og den andre har sin eigen båt. Austrheim tek også sjøen i bruk i ungdomsarbeidet, med HavGlede (www.havglede.info) både gjennom skulen og som fritidsaktivitet.

Austrheim har også fått Vestland si flottaste dagsturhytte, plassert på Noregs vestlegaste fastlandspunkt. Både rundt hytta og andre stader i kommunen kan du finna gode turstiar, og kanskje tar du deg ein stopp på handelsstaden Kilstraumen. Austrheim har i dag 2.900 innbyggarar, og håpar sjølvsagt på at fleire vil bu og jobba i den flotte kommunen vår.

Foto Anita Soltveit

Kort veg til det meste Austrheim har 489 øyer, men kommunen er likevel tett samla. Her er det kort veg til det meste av tilbod, anten det er butikkar, ulike offentlege tilbod som barnehage, og skular opp til vidaregåande skule.

Foto Helge Dyrkolbotn

Austrheim har gode kommunikasjonar, med busstilbod til Knarvik og Bergen, eige hurtigbåtstopp for rutebåten frå Bergen og nordover, og overkommeleg reiseavstand om du har eit ærend i Knarvik eller lengre sør. Trafikkproblem vil du ikkje oppleva, her er reisetida kort og rush-kø er ukjent.

Austrheim.kommune.no 14

Samnanger tar sats Mogelegheitskommunen Samnanger like utanfor Bergen er klar for dei som lengtar etter

Foto Inge Aasgaard

det gode liv.

–V

i har store planar for dette området, sier ein entusiastisk ordførar i Samnanger kommune, Knut Harald Frøland, og peikar utover den idylliske Vågen og småbåthamna i Bjørkheim. Her har båtfolket kort veg til Bjørnafjorden og vidare til Bergen. Nokre tar ein dagstur, medan andre berre vil ha ein liten fisketur rett utanfor si eiga stovedør. Dette området skal satsast på framover, lovar ordføreren. – Dette kjem til å bli eit naturleg samlingspunkt i kommunen vår for både turistar og fastbuande i åra som kjem. Området har eit spennande potensiale for bustadar, næring og kulturarrangement. Mogelegheitsstudie på veg Akkurat no jobbar Samnanger kommune med ein mogelegheitsstudie for å utvikle Bjørkheimsområdet og tiltrekke seg nye innbyggarar. – Vi ønsker å få meir ut av vårt potensiale. Vi har allereie det meste for alle livsfasar. Barnehagar, moderne skulebygg for barne- og ungdomstrinnet og ei god eldreomsorg med ein pleie- og aldersheim som blei bygd for få år sidan. Vi har også eit aktivt organisasjonsliv. No vil vi ha fleire innbyggarar, seier han og lover nye tomter og bustadar for dei som har lyst til å busette seg i Samnanger. – Vi har allereie sett av tomteareal fleire

stadar i kommunen, men vi ønsker å komme i dialog med alle som vil vere med å utvikle framtidas Samnanger. Kommunesenteret i Samnanger ligg på Tysse. Her finn du mellom anna kommunehus, skule og tannlege. Men Tysse har også ei rik kulturhistorie, og ligg idyllisk til heilt ned til fjorden med gode fiskemogelegheiter. Landets største datasenter Samnanger har allereie fleire dyktige næringsdrivande, men ønsker seg fleire. – Vi har eit ferdig tilrettelagt industriområde og ledige næringslokale både på Bjørkheim og Tysse. Den tradisjonelle kraftkommunen tel i dag 2500 innbyggarar. BKK eig fem kraftverk i kommunen, og det eldste forsynte Bergen med straum då det blei satt i drift i 1912.

verdt å nemne den flotte langrennsarenaen i Totræna vinterpark. Toppturfolket har også oppdaga Samnanger med Tveitakvitingen på 1299 meter over havet. På toppen møtast kommunegrensene mellom Bjørnafjorden, Kvam og Samnanger. – Mange forbinder Eikedalen og Kvamskogen med hytteliv både sommar og vinter. Men det er også kort veg til Folgefonna sommarskisenter, Voss og Myrkdalen. Naturelskarar har det dei treng rett utanfor stovedøra og kort veg til andre naturperler, seier Frøland og avsluttar: – Det er eit godt alternativ å pendle mellom Samnanger og Bergen, og kanskje den aukande bruken av heimekontor vil gjere det lettare å flytte hit til oss. Det er svært sjelden kø mellom Arna og Samnanger, og med kun 20 minuttar frå Samnanger til Arna, er du i Bergen sentrum på ein halv time.

Med mykje rein kraft i Samnanger er det planlagt eit stort datasenter i Børdalen. – Senteret vil bli eit av Noregs største med sine 38 000 kvadratmeter og kan gje verdifulle nye arbeidsplassar i kommunen. Naturen kallar Samnanger er kjent for flott natur med lakseelv, fjellvatn med ørret og tilbod for alle som elskar å stå på ski. Dei fleste kjenner til Eikedalen skisenter, men det er også

Samnanger.kommune.no

– Helt annerledes enn jeg trodde, men minst like bra T: Ann Karene Rasmussen

Åtte år etter at Erlend Husabø (33) forlot barndomsbygden vendte han tilbake med egen familie. Men det var samboeren som satte det hele i gang.

ina Lunde Christiansen (35) er hjemme i permisjon med Sivert på fem måneder. Innimellom barnesang og trilleturer forteller hun om bygden som nå også har blitt hennes. Hun sier det var litt tilfeldig at de etablerte seg der samboeren Erlend hadde vokst opp, kanskje noen år før tiden. – Men vi hadde vel endt opp her uansett, Erlend? Sier Lina Lunde Christiansen spørrende mot samboeren.

#01-21 Flytt t i l maga s in et

Flyttet for fotballen

Erlend vokste opp i den lille bygden Leikanger i Sogn, en 20 minutters kjøretur fra Sogndal. Som med mange førte studier han til Bergen, hvor han traff Lina. Fremtiden lå foran dem, men kortene var ikke lagt. Og det var en jobbmulighet som gjorde at det var Lina som først flyttet nordover til Erlends hjemtrakter. – Jeg trodde aldri jeg skulle få jobben, og sendte igrunn bare søknaden for å vise interesse, forteller Lina om stillingen hun har hatt som lektor ved Sogndal vidaregåande skule siden 2012. Her underviser hun i norsk, samfunnsfag og historie i lokaler på Campus Fosshaugane, vegg i vegg med fotballaget som fikk henne til bygda.

– Alle vennene mine spurte om jeg dro til Sogndal på grunn av skimulighetene, men det var i grunn for fotballen. At du kan se fotball på høyt nivå også i distriktet, er helt unikt, sier den tidligere aktive fotballspilleren. Overgangen fra by- til bygdeliv i Sogn viste seg å ikke være skummel. – Det var et stort miljø også utenfor studentmiljøet, og det var lett å bli kjent med folk. Brikkene falt kjapt på plass med nettverk gjennom fotballen. Ti kilometer er ti minutter Et år senere fikk Erlend jobb som rådgiver i Digitaliserings direktoratet i Leikanger, og i 2015 flyttet de også dit. – Vi flyttet da vi fikk unger. Da ble det fint å ha besteforeldre i nærheten, sier han. I Leikanger har tre blitt til fem, og Tarjei (5) og Tuva (2) er i dag i barnehagen, mens Lina er hjemme med minstemann. Med koronarestriksjoner tilbringer også Erlend tiden på hjemmekontor. Da er det fint å ha godt med plass til hele familien, og flere etasjer å fordele seg på. Her bor de i en stor enebolig med hage, i et etablert byggefelt. Selvsagt med utsikt mot fjord og fjell. – Det må man ha når man først bor her, mener Lina. – Og det har vi sikkert til prisen av en ordinær treroms i Bergen, legger Erlend til. Med flytting fikk Lina en pendlevei på 25 minutter fra dør til dør, noe folk i bygda syns er langt. Hun syns derimot at det er helt innenfor. – Det som er fint her er at ti kilometer tar ti minutter. Det er korte avstander og ingen kø.

”

Nesten alle vennene mine her er tilflyttere, og det gjør det lett å være tilflytter selv. Lina Lunde Christiansen

Begge måtte begynne på nytt Ettersom mange av barndomskameratene hadde flyttet bort, ble det noe helt annet for Erlend å flytte hjem. Han måtte rett og slett starte litt på nytt, han også. – Jeg begynte på en arbeidsplass med folk fra hele landet, og ble kjent med mange der. Å flytte hjem har blitt helt annerledes enn jeg trodde, men minst like bra. – Det var igrunn en fordel for meg at han måtte finne litt ut av ting på nytt, og ikke gikk rett inn i en kompisgjeng fra ungdomstiden. Han måtte også finne nye venner, og da var vi litt i samme båt, legger Lina til. En bygd av tilflyttere Selv kommer hun opprinnelig fra Valdres, og har erfart at bygd ikke er bygd. – Det er veldig stor forskjell mellom Valdres og Leikanger, og det har med alle arbeidsplassene som er her. I Valdres er det knapt en statlig arbeidsplass igjen, mens det i Leikanger er rundt 700, og 2400 innbyggere. Det gjør at det blir en helt annen type bygd. Nesten alle vennene mine her er tilflyttere, og det gjør det lett å være tilflytter selv. 30 barn i året I Leikanger blir det født i underkant av 30 barn hvert år. Det gjør at alle foreldrene i hvert kull vet hvem de andre er, og at alle blir invitert med på det som skjer. Det har blant annet hatt fast treffpunkt på kaféen på fredager. – Ungene skal gå i samme klasse, og alle ønsker å bli kjent. Noen av vennene mine kjenner jeg gjennom fotball, noen gjennom jobb, men de fleste kjenner jeg faktisk gjennom permisjonstiden, forteller Lina.

Blant fjord og fjell I Digitaliseringsdirektoratet, hvor Erlend jobber, brukes friluftslivsmulighetene i området bevisst i rekrutteringen. Med majestetiske fjell, Norges lengste fjord og flere skisentre i kort avstand, er det det en viktig grunn til at mange trekkes til området. Selv bruker familien mest dagsturhytta Orrabu, som ligger på Eggjahaugane. Der får de utsikt til fjorden og tettstedene Hermansverk, Fresvik, Feios og Vangsnes. – Friluftslivet her trenger ikke være så organisert. Det er bare å ta på skoene og gå ut så er du i naturen, sier Erlend. Visste ikke hva vi gikk til

#01-21 Flytt t i l maga s in et

Når de to er i Bergen på besøk savner de studentlivet og alt som hører med. Men å bo der med tre små ser vanskelig ut med deres øyne. – Det er mye som er fint med å bo i by, men det er også mye vi er glade for å slippe. Køene for eksempel, sier han.

I Leikanger lever de et helt annet liv, med barna i fokus. – Det er ingenting vi ikke får gjort som vi ville gjort i Bergen, legger han til. – Det eneste er å dra på IKEA, sier Lina lattermildt før Erlend fortsetter: – Før vi flyttet var vi usikre, og visst ikke helt hva vi gikk til. Men vi tok sjansen, og fant ut at livet er ganske fint her også. Og tidsklemmen? Den kjenner de egentlig ikke så mye på. – Det tar meg tre minutter å kjøre fra jobb til barnehage, og fem minutter hjem. Det er veldig behagelig. Venner i Oslo og Bergen kan ikke sammenligne med dette. Nei, vi føler egentlig ikke så mye på tidsklemmen med så kort avstand til alt, avslutter Erlend.

”

Før vi flyttet var vi usikre, og visst ikke helt hva vi gikk til. Men vi tok sjansen, og fant ut at livet er ganske fint her også. Erlend Husabø (33)

Framtida har ein plass til deg Tett på det lokale arbeidslivet

Det er ikkje mange stadar i Noreg ein kan stå på ski direkte til surfestranda! Linjelærar Kjartan Haaland på Fjordane folkehøgskule har bevist at det er mogleg i Hoddevik.

Fjordane folkehøgskule

– ein stad å høyre til

Søk no!

Den varierte og spennande naturen med korte avstandar frå fjord til fjell er ein viktig grunn til at Kjartan Haaland har busett seg på Nordfjordeid. Utan å ha verken slekt eller anna tilknyting til Stad kommune, har han og kjærasten Mirjam begge fått seg jobb, ein stad å bu – og ei naturleg leikegrind å boltre seg i.

Foto: Laurids Bartling

Kjartan er nemleg lærar på den nystarta linja Friluftsliv – fjord, fjell, hav på Fjordane folkehøgskule, og er i full gang med å planlegge aktivitetar og opplevingar for elevane som startar til hausten. Surfing i Hoddevik, ski på Harpefossen, lange og korte fjellturar, skogsturar med og utan overnatting, padling på fjord og vatn – samt klatring ute og inne er berre litt av det elevane kan gle seg til. Trass i ein usikker situasjon i samfunnet elles, har elevar på folkehøgskulane det sosialt og trygt. Dei 90 elevane på Fjordane folkehøgskule bur saman, går på skule saman og lever saman heile døgnet. Og med naturen rett utanfor døra, er friluftslivlærar Kjartan ikkje vond å be om nokon vil på tur!

• Friluftsliv – fjord, fjell, hav • Musikal West End • Vikingliv • Kunst/foto/glas/reise • Allsidig hestesport • 2. års hestesport • Bu og fritid • Movement X – Modern circus & performig arts

Fjordane.fhs.no | @fjordanefhs | #fjordanefhs

Skapar noko nytt ved foten av Jotunheimen

Magnar og Stine satsa alt

–V

elkommen til Fortun og Luster. Denne staden har det meste vi kan drøyme om, seier Magnar Bjørk og smiler breitt. Då han og kona Stine Rebni Bjørk fekk overta den gamle Turiststasjonen i bygda, valde dei å flytte frå Drammen til Fortun. Dei kom tilbake til heimbygda i 2018 etter mange års utdanning og jobb andre stadar. – Vi kom heim til slutt, med ein plan om å få den gamle Turiststasjonen til å blomstre att. No er ambisjonen å bidra til å skape nye arbeidsplassar, seier Bjørk. Fantastisk natur Turiststasjonen ligg ved Fortundalselva, ved foten av Jotunheimen. – Rett utanfor inngangsdøra vår har vi eit fantastisk utgangspunkt for fiske, jakt, topptur på ski, tindekliving og andre opplevingar i vakker natur. Luster kommune finn du der Sognefjorden møter nasjonalparkane Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen. Her ligg alt til rette for å ta reiselivet eit steg vidare. Ti kilometer oppover Sognefjellsvegen finn du Turtagrø og Hurrungane, med mange 2000-meter toppar som kan bestigast både sommar og vinter. – Tenk på tradisjonane vi kan spele på her. På byrjinga av 1900-tallet kom lordane frå England for laksefiske og tindekliving. Vi

og flytta frå Drammen til Luster for å skape nye arbeidsplassar.

ønsker å ta Fortun tilbake den gamle stordomstida og gje gjestane ei intim og spesiell oppleving.

”Mi erfaring er at

kommunar som Luster verkeleg legg seg i selen for å hjelpe når folk ønsker å satse.

Legg til rette For natur- og kulturinteresserte er kommunen eit eldorado. Reiselivet er ei viktig næring i kommunen, med mange hotell, gjestgiveri, pensjonat, campinganlegg og hytteutleie. – Vi har også vasskraft og fleire nye og moderne industribedrifter, seier næringssjef Olav Grov og understrekar: – Vi er ein aktiv part i utviklinga av næringslivet i kommunen. Forutan nye næringsareal, kan etablerarar og etablerte verksemder som vil utvikle seg nyte godt av næringsfondet som er bygd opp etter dei mange og store kraftutbyggingane i kommunen.

Fleire bein å stå på Magnar ønsker at fleire gjer som han og kona Stine. Flytt til Luster og sats, oppfordrar dei. Her er mogelegheitene mange. – Du satsar ikkje berre på turisme? – Nei, det hadde vore for risikabelt. Eg har i tillegg eit lite konsulentfirma med kundar i Noreg og utlandet. Poenget er at ein i dag ikkje treng meir enn ein iPhone, ein Mac og fiber for å jobbe ute i distrikta, seier han og utdjupar: – Og sit ein med ein god idé til andre prosjekt, er det berre å sette i gang. Mi erfaring er at kommunar som Luster verkeleg legg seg i selen for å hjelpe når folk ønsker å satse. – Og de lar dykk ikkje stoppe av pandemien? – Nei. Vi samarbeider med bygdelaget om å pusse opp den gamle skulen i bygda. Her planlegg vi å gjere bedriftssamlingar til noko meir enn PowerPoint og workshops. Her skal dei få opplevingar dei seint vil gløyme, i vill og vakker natur.

Luster.kommune.no 20

Sviggum | Foto: istock Sviggum | Foto: istock

Rask Rask Rask

Rask

Personleg Personleg Personleg

Personleg

Det skal kribla Det skalkribla kribla Det skal litt i magen litt i magen litt magen Å kjøpa sin første heim er stort. Me gir deg råda du treng for åå ta Å kjøpa sin første heim er stort. Me gir deg råda du treng for ta Å kjøpa sin første heim er stort. Me gir deg råda du treng for å ta Å kjøpa sin første heim er stort. Me gir deg råda du treng for å ta trygge du skal låne bustad. Ring 00. trygge val når du skal låne til bustad. Ring oss på 57 68 27 00. tryggeval val når du skal låne tiltil bustad. Ring oss oss på 57på 6857 2768 00.27 trygge val når du skal låne til bustad. Ring oss på 57 68 27 00.

er lokalisertmellom mellom dei dei villaste villaste fjella, Me Me er lokalisert fjella,dei deistørste største Me er lokalisert mellom dei villaste fjella, dei største breane vedden denlengste lengste fjorden. stilt høge Me er lokalisert mellom dei fjorden. villaste Det fjella, dei største breane ogog ved Detblir blir stilt høge breane ogoss, vedogden lengste fjorden. Detogblir stilt høge krav til her har me gode arbeidsfritidstilbod breane og ved denhar lengste fjorden. Det og blirfritidstilbod stilt høge krav til oss, og her me gode arbeidskravsom til oss, og her har til meå finna gode gode arbeidsog fritidstilbod set oss i stand løysingar for deg. krav oss, ogi her hartilme gode arbeidsog fritidstilbod somtilset oss stand å finna gode løysingar for deg. somDuset oss i stand til å finna gode løysingar for deg. veloss sjølv: som set i stand til å finna gode løysingar for deg. Du vel sjølv: - personleg Du vel sjølv: kontakt når du treng det Du vel sjølv: kontakt når du treng det - personleg - automatiske tenester når treng du ønskjer personleg kontakt når du du det det. -- personleg kontakt når det automatiske tenester nårtreng du ønskjer det. automatiske tenester tenester når nårdu duønskjer ønskjerdet. det. -- automatiske

luster-sparebank.no

luster-sparebank.no luster-sparebank.no luster-sparebank.no

Vestland trenger alltid dyktige fagfolk Hvorfor ikke dra til Voss? T: Susann Hellesnes

nart kan Møen&Saue feire 100 år som byggmesterfirma. For det var i 1925 at Møen&Saue ble etablert på Voss, den allsidige sommer- og vinterbygden mellom Hardanger- og Sognefjorden. Familiebedriften har en mangfoldig historie og lange tradisjoner innenfor byggfag og håndverk. Og da andre verdenskrig hadde satt sine spor på Voss sentrum, var Møen&Saue blant hovedaktørene som var med på å bygge lokalsamfunnet opp igjen.

#01-21 Flytt t i l maga s in et

Måtte være to om den store oppgaven

Startstreken settes med Lars Møen og Lars Saue, som hver for seg drev i byggebransjen. De bestemte seg for å gå sammen for å kunne løse utfordringen med å bygge opp Fjose Gård etter brann. For alene hadde de ikke klart det. De måtte slå seg sammen. Så gikk tiden og generasjoner avløste hverandre. I 1966 kom Georg Riber inn og overtok som byggmester, fortsatt med Lars Møen som leder av kontoret. Det var også dette året det ble bygget en egen fabrikk og et kontorbygg til firmaet på Palmafossen. Her startet produksjonen av Vossa Hus, Vossa Hytta og Vossa Garasjen. Nye medarbeidere kom til, og i 1972 kom dagens leder Sveinung Riber inn som lærling. Konen Synnøve Riber kom inn åtte år senere. I dag kan bedriften skilte med lange tradisjoner som fagopplæringsbedrift i tømrerfaget, og det har de vært siden 1970. – Fordelen med å være etablert på Voss er at vi også rekker deler av Sogn og Fjordane, Hardanger og Hallingdal. Og så er det heller ikke langt til Bergen. Han tar en pustepause før han legger til:

Det finnes mange muligheter for dyktige fagarbeidere utenfor de store byene. Med lange tradisjoner bygger Møen&Saue for fremtiden. Sentralt lokalisert på Voss bygger de hytter og hus helt fra Bergen til Hallingdal.

– Vi ligger midt i hjertet av markedet, og en region med stor ekspandering og utbygging, sier Riber og forteller at de blant annet har vært med på hytteutbyggingen i Bavallen. Satser på norske produkter Firmaet bygger alt selv, enten det er ferdige hytter, hus eller garasjer. Men også bygg som toppstasjonen til Hangursbanen og Voss kirke. Møen&Saue har stått for mye av hyttebyggingen på Hardangervidda i tillegg til å bygge hytter i Sognsdalen, Myrkdalen og på Filefjell. I dag får de de fleste av produktene sine fra andre produsenter og leverandører. Likevel har bedriften fokus på det kortreiste. Materialene som brukes skal være solide og det som bygges skal være levedyktig, slik at fremtidige generasjoner også kan få glede av det. – Vi er opptatt av produkter av høy kvalitet og lang levetid. Vi holder oss for det meste til norske produkter, forteller Riber. En bedrift etablert i 1925 har naturligvis store muligheter for utvikling. Det har også Møen&Saue hatt. Ved oppstarten ble det meste av planlegging notert på ark. I dag sitter de ansatte på kontoret med tunge dataprogram, og de fleste prosesser er digitalisert. Veksten har vært enorm fra 1925 og frem til i dag. – Det har gått rasfort og det krever sitt å henge med, slår den stolte lederen fast

”

Vi ligger midt i hjertet av markedet

– Vi må ha gjort noe riktig Som en av suksessfaktorene trekker han frem både flaks og teft. – Å være på rett sted til rett tid, kanskje? Å følge med i timen er heller ikke dumt. Du må ha en vilje til å stå på hele tiden. En må også ha evnen til å hive seg raskt rundt og ta utfordringene som kommer. Og med tanke på at vi er tredje generasjon, og fortsatt er her, så må vi jo ha gjort noe riktig, sier Riber med et smil. For Møen&Saue har det alltid vært Voss. Noe annet ville vært tullete. – Vi er tungt etablerte og trives her. Og med rikelig av varierte oppgaver blir hverdagen spennende og utfordrende. Man går liksom ikke lei, avslutter han.

Verdas beste vesle stad Eige operahus, rockefestival og bypark med badestrand er Foto Mads Suhr Pettersen

ikkje det ein forventar i ein liten kommune. Men i Stad tenker dei store tankar for at dei som bur der skal trivast, og nye skal

tad kommune strekker seg frå Stadlandet i vest, forbi Eidsfjorden til Hornindalsvatnet i aust. Mellom handel, gardar, fiskeri og nytenkjande bedrifter. Mellom fotballsko, surfebrett, operascener, hestehovar, og rockegitarar. Mellom vikingtid og notid. Her har kommunen funne sin eigenart, og skal no bli verdas beste vesle stad. – Det viser at vi har stor sjølvtillit, men samstundes at vi er jordnære, meiner kommunedirektør Åslaug Krogsæter om den nye visjonen for kommunen. Ein liten stad med store tankar Her finn du alt på ein stad, av det du eigentleg treng i livet. Med sine 9.500 innbyggjarar er kommunen stor nok til å gje deg rom til å leve ut draumane dine og liten nok til å sjå deg og ta vare på deg. – Vi skal gjere det å vere liten til ein styrke, seier Krogsæter. Her ser vi moglegheitar

Myklebustskipet, eit av verdas største vikingskip – og no vert Stad skipstunnel realisert, verdas første skipstunnel som vil opne for fleire nye og spennande satsingar. Med heile verda som arbeidsplass Som del av ein større bu- og arbeidsregion på 50.000 personar i Nordfjord og sør på Sunnmøre opnar det seg enda fleire moglegheiter. - Bur du i Stad har du heile Nordfjord som ein mangfaldig og spennande arbeidsmarknad. Her finn du eit næringsliv som hevdar seg både nasjonalt og internasjonalt. Nordfjordeid har blitt ein elektrisk «hub» for elektro- og automasjon som dekkjer heile landet. Her er det derfor gode moglegheiter for ei karriere innanfor ei spennande og nyskapande klynge! Lengst i vest, i Måløy og på Stadlandet finn du innovative IT-bedrifter og maritime næringar med kundar over heile verda. Inst i fjorden, i Gloppen og i Stryn ligg eit mangfald av leiiande design- og industribedrifter i ulike bransjar. - I Nordfjord lever entreprenør- og skaparånda! I bedriftene her kan du få brukt heile spekteret i deg sjølv, vere ein igangsetjar og få moglegheit til å ta større del i prosessar frå idéar til gjennomføring.

Foto: Laurids Bartling

Nye satsingar i gammal handelsstad

og nye løysingar i lag, vi gjer det heilhjerta, heiar på kvarandre og vil kvarandre vel. Innbyggjarane i Stad har allereie tenkt store tankar. Med blant anna eige operahus, Malakoff Rockfestival kvar sommar og vikingsenteret Sagastad med kopi av 24

Foto Joakim Vedvik

komme til.

I hjartet av Nordfjordeid ligg den sjarmerande Eidsgata, der lokale eldsjeler har skapt nytt liv blant dei gamle trehusa. Med blant anna ferske bollar og brød på Minibakeriet, handlaga smykke på BergArt, lun stemning på kafé Didriks og kaffebaren Coco, gatemat og eige bryggeri på restauranten Aske. Ved sjøkanten nokre meter unna ligg handelsenteret Alti Nordfjord med eit stort utval butikkar.

frå heile verda året rundt, og Harpefossen Skisenter har eit komplett og variert alpint tilbod for heile familien, i tillegg til mogelegheiter for frikøyring og toppturar er det tilrettelagt for langrenn. I sommarhalvåret er det uendelege moglegheiter for fjellturar og sykkelturar i heile kommunen. Året gjennom har ein naturen som leikegrind - frå det villaste havet lengst vest i landet til dei brattaste fjella innerst i Nordfjorden. Her kan du sjå solnedgangen frå ein fjelltopp, eller ta skia på ryggen og ta ein topptur ein heilt vanleg mandag etter jobb! Trivsel skal tiltrekke fleire Med naturtilbod som få kan matche, store tankar og endå større sjølvtillit, skal Stads lille storleik bli ei styrke. – Stad skal bli ein så bra plass for dei som bur her at også andre vil etablere seg, seier ordførar Alfred Bjørlo, som har vore sentral i prosjektgruppa Stad 2020 og avsluttar: – Vi vil vere eit moderne samfunn med urbane kvalitetar, men samstundes med dei kvalitetane ein liten stad gjev. Det er det som skal skape verdas beste vesle stad.

Naturen som leikegrind Også naturen har noko litt anna å by på i Stad. Stadlandet trekker til seg surfarar

Stad.kommune.no

Foto: Åsmund Årsand

Ulvik Herad er opptatt av å ta vare på vår felles kulturarv og natur. Det er også eit samfunn der samhaldet står sterk.

Foto: Åsmund Årssand

Stor kjærleik for lita bygd

Foto: Visit Hardangerfjord

lant fjord og fjell finn du vakre Ulvik. Ein kommune som nesten er som ein landsby å rekne. Heile 85 prosent av innbyggarane bur rundt Ulvikpollen, innerst i Hardangerfjorden. Og med slike omgivnadar inviterer bygda til eit friluftsliv som er svært viktig for dei som bur der. Kommunen er blant fire Cittaslow-kommunar i Noreg. Cittaslow handlar om å gjenoppdage identiteten i vår lokale natur. Og val. Gjennomtenkte val som ber med seg økonomisk nytte. Ulvik er kommunen som står for mangfald, opplevingar og utvikling. Dette er sterke verdiar som speglast i dei små handlingane, og dei store avgjerdslene.

er det den store julegateopninga som gjeld. Då tennast julegrana, og varme blikk vekslast blant kjente, vennar og naboar. For i Ulvik kjenner dei fleste kvarandre. Det fins berre ein barnehage, og alle har sett kvarandre vekse opp.

Fruktslepp, julegrantenning og 17.mai

Stolt over dei sterke tradisjonane

Små kommunar har store fordelar. Nabojenta passar naboguten. Foreldre finn kvilepulsen, fordi barna er trygge i omgivnadar. Og det er gangavstand til alt. Kanskje fire timar er gått, og framleis er ikkje guttungen komen heim. I Ulvik ringer ein nokre hus ned i gata, i Bergen ville ein ringt politiet. Tryggleik har ingen prislapp, og det kjennest trygt å vere samla om noko større. Merkedager som 17. mai feirast i fellesskap med leikar på skulen, folketog i gatene og gratis kino til barna. I oktober er det fruktslepp og i vinterhalvåret

Her haustar alle godene I Ulvik har innbyggarane ein unik sjanse til å ta del i andelslandbruk. På Undeland Gard har 50 grønnsaksslag blitt dyrka dei siste åra, og utvalet av urter og etelege blomster er stort. Ein andel i garden dekker omlag grønnsaksforbruket til ein vaksen. Og det utan at du treng å vere bonde sjølv.

Nærings- og reiselivssjef Mona Haugland Hellesnes trekk fram samhaldet som noko ho er mest stolt av ved Ulvik. Sett bort ifrå det, er det dei sterke tradisjonene og den frodige naturen som får fram stoltheita over å bu nettopp her. - Vi er utruleg stolte av naturen vår. Av fjorden, og høgfjella. Det er nemleg ikkje alle som veit at Finse er ein del av Ulvik. Og Hardanger, kjent for frukt og sider. Her i Ulvik er vi flinke til å gje tradisjonane vidare, alt frå mattradisjonar til handverk.

Vil du vite meir, ta gjerne kontakt på Tlf 56 52 70 00 eller postmottak@ulvik.kommune.no Ulvik.kommune.no 25

Du MÅ ikkje ofre karriera når du flytter til bygda. (faktisk kan det vere her i Vik karriera di startar)

Det som skil oss i Vik frå andre bygder er dei internasjonale karrieremoglegheitene, dei varierte og multikulturelle bedriftene, moglegheita for å lukkast som start-up eller å etablere bedrifta si på eigne premissar!

Foto: Håvard Nesbø

Frå Sør-England til Vik i Sogn. Kiropraktorane Anna Maria Fjærestad Holmberg (28) Mike Pride (30) såg seg lei på å miste store delar av kvardagen og helgane i mas og tjas rundt pendling til og frå jobb i England. “Når me tenkte på kva ynskjer og draumar me hadde for framtida var me samstemte om å ville starte eit firma ilag, og bu på ein plass som gjer det enklare å ha balanse i kvardagen/nyte livet!” Paret ga Vik i Sogn ein sjanse. Med god støtte frå Vik Kommune og Sogn Næring, tok dei fatt på å etablere si eiga bedrift.

“Det er alltid mykje hardt arbeid og spennande å starte for seg sjølv, og då er det viktig å ha gode støttespelarar. I Vik er ting enklare. Alt er lett tilgjengeleg, i gåavstand eller på sykkel. Ein druknar ikkje i mengda, og ein kan få både bygd og by. Saknar ein byen, tek det 2,5t til Bergen. Saknar me England er det ein 2-timars flytur derifrå. Naturen ligg rett utanfor husdøra, og me er begge veldig glad i aktivitetar. Dei er begge einige - Me ha da i Vik!

SOGN NÆRING

Ynskjer du òg å leve ut draumen om bygd og karriere? Start her: post@sognnaering.no

Vestland

Inngangsporten til det gode liv

Flere har fått opp øynene for alle mulighetene som ligger utenfor egen stuedør i Vestland. I distriktene er det mulig å kombinere jobb og fritid i fantastisk natur. Flytter du til et mindre sted, ligger det gode liv og venter på deg.

andets lengste fjorder, spektakulære fjell, snørike områder, skjærgård og festivalsommer, er bare litt av det Vestland kan by på.

Vestland er luftig

Norges lengste motbakke ligger i Loen i Stryn kommune. 1843 meter fra fjord til topp på fjellet Skåla. På toppen har du spektakulær utsikt mot Jostedalsbreen, fjellene og fjorden.

For de som er ute etter adrenalin i luftige omgivelser, kan man ta seg opp Kyrkjeveggen ved Åkrafjorden i kommunene Kvinnherad og Etne. Her finner du trolig Norges råeste Via Ferrata-løype. Du kan også ta Via Ferrata-ruten til Trolltunga eller klatre i rørgatene i Tyssedal i Ullensvang, med spektakulær utsikt.

Fire av de ti høyeste fjellene i Norge ligger i Luster i Sogn. Fra Fortun har du tilgang til flere fantastiske 2000-meterstopper som kan bestiges med og uten guide. Luftige og legendariske Store Skagastølstind ruver 2405 meter over havet. Fra Turtagrø, ti kilometer fra Fortun i Luster, finner du inngangsporten til den magiske Jotunheimen.

Vestland er fjell

I den magiske fjellheimen er det også mulig på sykle, fiske og dra på telttur. Kanskje ligger porten til fjellheimen rett utenfor din fremtidige inngangsdør.

Ta en tur på Preikestolen i Ryfylke. Den 604 meter høye klippen ble formet for 10 000 år siden. Den er en av landets mest kjente landemerker. Vestland har mye å by på for alle som elsker en fottur i fjellet.

Vestland er adrenalin Vestlandet har alt den aktive familien kan drømme om. Fra ekstremsport til mer familievennlige aktiviteter. Er du av den mer vågale typen, er

#01-21 Flytt t i l maga s in et

T: Ove Sjøstrøm

Voss stedet å bo. Hver sommer er ekstremsportveko festivalen for å teste egne grenser. Men du trenger ikke gi deg i kast med fallskjerm og basehopping. Test ut et fritt fall i vindtunnelen på Voss. Eller bli med proffe guider på rafting eller juving. Juving betyr å svømme, klatre og hoppe nedover langs elven med våtdrakt, hjelm og redningsvest. Vestland er fjord Norges to lengste fjorder er Sognefjorden, med 205 kilometers lengde, og Hardangerfjorden på 180 kilometer. Langs med fjordene ligger tettsteder og bygder. Etter du er ferdig på jobb er det en hel fjord av muligheter for å slappe av. Ta en kajakk- eller kanotur i solnedgang. Dra på fisketur eller dykk ned i krystallklart vann.

”

#01-21 Flytt t i l maga s in et

Forskning tyder på at du blir et lykkeligere menneske med tilgang på sterke naturopplevelser. Det er bare en av fordelene Vestland har å by på. Flytt til det gode liv.

Vestland er hyttetur Alle kommunene i gamle Sogn og Fjordane har en dagsturhytte, som er et lavterskeltilbud for turgåere. I de femten kvadratmeter store hyttene kan man spise matpakken sin og få litt varme i seg. Kommunene i gamle Hordaland får nå også tilbud om å sette opp hytter, og de siste skal stå klare våren 2021. Dagsturhyttene er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene og Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane. Vestland er ski Vestland fylke er laget for ski i alle former. Toppturer, langturer, raske turer og sakte turer. I løyper, utenfor løyper og rundt haugen i hagen. I Myrkdalen i Voss finner du et av Norges mest snøsikre skianlegg vinterstid. På Folgefonna

sommerskisenter i Hardanger kan du gå på ski i shorts. Og langrenssmulighetene er nesten uendelig i Samnanger. Her finner du også Eikedalen skisenter for de alpinfrelste om vinteren.

tilbud innen museer, kunstutstillinger og de store verdensartistene under Bergenfest og på utendørsarenaen Koengen.

Vestland er kultur

Så hvorfor skal du flytte til et mindre sted? Er først jobben sikret, får du noe annet på kjøpet. Mindre stress og mindre bekymringer.

Festivallivet og kulturen blomstrer på Vestland. Det er ikke alle bygder som kan skryte av et eget operahus. Operahuset Nordfjord er både for opera og andre kulturaktiviteter. Her finner du også Malakoff-festivalen, som er kåret til årets rockefestival to ganger av Norsk Rockforbund. Er du interessert i mer tradisjonell folkemusikk, er Førde Internasjonale Folkemusikkfestival noe du ikke bør gå glipp av. Kinnaspelet, som har blitt fremført hvert år siden 1985 på øya Kinn i Flora kommune i Sunnfjord, er noe historieinteresserte ikke bør gå glipp av. Og flytter du til distriktet, er ikke veien lang til hovedstad Bergen med sitt rike

Vestland er det gode liv

Forskning tyder på at du blir et lykkeligere menneske med tilgang på sterke naturopplevelser. Det er bare en av fordelene Vestland har å by på. Flytt til det gode liv.

Velkommen til Gulen På halvøya yst i Sognefjorden, avgrensa av Fenfjorden i sør, finn du Gulen kommune. Frå vest i havet med holmar og skjer, til høgfjellet ved inngangen til Stølsheimen, har du mogelegheita til å leve tett på naturen, samstundes som storbyen Bergen med utdannings -og

Å bu -og leve her: Gulen inneheld fire tettstader med kommunesenter i Eivindvik. Kvar tettstad har eit fullverdig servicetilbod med butikk, barne -og ungdomsskule og barnehagetilbod i tillegg til anna servicenæring. Legesenter med helsestasjon, fysioterapi mm finn ein i Eivindvik, i tillegg til det desentraliserte tilbudet. I dag finn ein byggjeklare tomtar i alle delar av regionen i tillegg til prosjekterte bustader. Mykje natur gir rom for fysisk aktivitet knytt til både hav og fjell. Vi har også eit rikt organisasjonsliv. Mer informasjon på www.gulen.foreningsportal.no

Kva med heimekontor i Gulen? Eller bli ein del av eit lokalt kontorfellesskap? Der det aldri er kø på veg til kontoret? Der lunsjaktiviteten er ein padletur eller ein tur i terrenget? Fibernettet er godt og kommunikasjonane er gode dersom ein tur til byen må til. Kan du ta med deg kompetansen din og etablere din eigen arbeidsplass? Gjennom Gulen og Masfjorden Utvikling as, yterkommunen gründerrådgjeving og bidrar med kunnskap om lokalitetar, nettverk og relevante samarbeidspartnarar, søknader osb.

kulturtilbod, ligg knappe to timar unna.

ommunen har gjennom seinare år opplevd sterk vekst i næring knytt til industri og havbruk, næringar som i dag er på veg inn i marknaden for grøne løysingar med oppdrag knytt til havvind, oppdrett på land og datalagring. Som arbeidsregion omfattar halvøya også nabokommunen Masfjorden og Høyanger sørside. Næringslivet i Gulen er i sterk utvikling med tilhøyrande auke i tal arbeidsplassar, men folketettleiken er ikkje den aller største, og difor ser me etter deg. ● Du som har reist ut og henta kompetanse og erfaring. ● Du som er klar for å gjere eit karriereskifte ● Du som i større grad ynskjer å påverke din eigen kvardag. ● Du som lurer på kvar du skal busetje deg. ● Du som vil ha ein aktiv kvardag, men også vil ha storbyen innan rekkevidde. ● Rett og slett du som vil at Gulen skal vere heimkommune din.

Dykking Kajakkkpadling Mikroflyging Båtliv Fiske Turstiar Volleyball Fotball Ski Teater/rèvy Musikklag Musikkskule 4H Skyttarlag Utkant-festivalen Bibliotek

Gulen.kommune.no

Familien hadde ingen planar om å flytte frå byen - så endra alt seg For ni år sidan bytta Eline Øvstedal Aarskog og familien ut rekkehuset og rushtrafikken med sjøutsikt og det ho kallar ei urban bygd. Dei har

Foto: Stein Erik Gilje

aldri sett seg tilbake.

rå vindauge i stova ser Eline ut på fjorden og øya Fonno, med Ramsberget som høgaste punkt. – Eg blir aldri lei denne utsikta, seier ho med ei lun trønderdialekt. Tilbake i 2012 pakka småbarnsfamilien ned livet. Dei sa opp jobbane og selde rekkehuset med utsikt inn i ein støyskjerm. – Det var eigentleg ikkje planen. Vi budde i Trondheim, trivdes med bylivet, og tenkte i grunn å fortsette med det. Men då det blei snakk om utbygging av byggefeltet Rossneset på nordsida av øya Stord endra ting seg. Eline og Simen fekk augene opp for ei framtid i hans heimbygd, saman med gutane på fem og åtte år. Aktivitetar heile året Med ein telefon blei dei blant dei første som valde tomt i det nye byggefeltet. Denne avgjersla skulle gje barna ein heilt annan kvardag. – Då minstemann skulle leike med nabogutten stoppa han ved innkjørsla mens naboen sprang vidare. Han var vant til å måtte halde seg i blindgata i Trondheim, og visste ikkje at han no kunne utforske heile bygda, fortel Eline. Med tida har fire blitt til seks, og dei to minste barna nyter også godt av dei frie omgivnadane på øya. – På Fitjar er vi like nærme dei store alpinanlegga som vi var då vi budde både i Trondheim og i Bergen, men vi har eit heilt anna tilbod om sommaren. Året rundt sørger ildsjeler også for eit aktivt idrettslag som i tillegg til fotball og handball tilbyr blant anna orientering, friidrett og bordtennis. Kulturskulen har sang, dans og musikk og drama. I tillegg er det offentleg basseng på skulen.

Legg til rette for gründerar Plasseringa midt mellom Bergen og Haugesund opnar for ein stor arbeidsmarknad, i tillegg til det som allereie fins, skapast på øya. Simen jobbar i Sparebanken Vest, og tar ofte arbeidsdagar i Bergen, ein god halvannan time unna. Eline er advokat og har nettopp starta advokatselskapet Advokatene Aksnes og Aarskog saman med ein kollega. – Det er ein mykje større gründerkultur her enn i byane, og det jobbast aktivt for å legge til rette for dei som ønsker å skape noko eige. Eg hadde nok ikkje starta for meg sjølv om eg fortsatt hadde budd i Trondheim, innrømmer ho. Tar med seg bykulturen Mykje har endra seg sidan Eline kom til Fitjar første gang i 1998. Kommunen hadde då kun éin matbutikk, mens det no boblar over av både shopping- og kulturtilbod. Ho trur at mange av dei som har flytta til Fitjar dei siste 20 åra har tatt med seg mykje av bykulturen. – Dei forventar i større grad å finne alt ein finn i en by, og då jobbar dei også for å skape det, trur ho. I Fitjar fyllast kvardagen til Eline framleis av jobb og familie. Men med barnehagen på

veg ut av byggefeltet, fritidstilbod som står i kø og naturen tett på, har likevel mykje endra seg. Og noko av det ho set mest pris på er utsikta. Den blir ho aldri lei.

Fitjar.kommune.no 31

No er det

endå meir lettvint å selje bustad gjennom oss Dette får du hos oss: Interiørrettleiing ved bustadstylist Caroline Helle inkludert i marknadspakken Profesjonell fotograf Skreddarsydd marknadsføring Gratis utlånshengar når du skal flytte ut Gunstige prisar på utvask gjennom BB-gruppen Vår salsgaranti: Om vi ikkje skulle få selt bustaden din, får du heller ingen kostnad med å bruke oss Løpande oppdateringar gjennom heile salsprosessen via tenesta «Bustaden min»

Våre framoverlente, lokalkjende meklarar følgjer deg trygt gjennom heile salsprosessen, frå første møte til sal, signering og overtaking. Vi kjem gjerne på synfaring for å starte planlegginga med deg – ta kontakt! univerket.no

Lån meg

GRATIS!

eigedomsmekling.no