Driv Vestland 2024

Har du testet din nye kunstige medarbeider? TEKNOLOGI

Nå er det Vestlandet sin tur

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestlandet

Alle som har et snev av interesse for samferdsel, er nok litt ekstra spente denne våren. Nasjonal transportplan (NTP) skal behandles av Stortinget før sommeren. Mens det kjøres på strake motorveier fra Oslo til Sørlandet og snart hele veien til Haugesund, er situasjonen en helt annen blant annet på E39 og E16. Nå er det Vestland sin tur!

Forrige transportplan ble vedtatt for bare tre år siden. I den planen gav Stortinget tommel opp til mange prosjekter i Vestland. De fleste av disse prosjektene er ikke bygget enda. Derfor handler årets transportplan mest om å sikre at Stortinget ikke tar «våre» prosjekter ut av den nye planen. Disse prosjektene har jo ikke blitt noe mindre viktige de siste tre årene.

I NHO arbeider vi mye med samferdsel. Vi har over 33.000 medlemsbedrifter over hele Norge, og over 4.000 i Vestland fylke. For mange av disse er samferdsel svært viktig. Det handler om mobilitet, muskler til omstilling, frakt av varer, frakt av mennesker, og det handler ikke minst om å skape større bo- og arbeidsregioner.

NHO-fellesskapet har laget dokumentet «Samferdselsløftet» hvor vi kommer med vårt felles innspill til ny Nasjonal transportplan. Der har vi pekt på 14 prosjekter over hele landet som er spesielt kritisk for næringslivet. Tre av disse prosjektene ligger i Vestland: Ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle (populært kalt K5), Hordfast og E134 Ny Røldalstunnel.

Men det er flere prosjekter i Vestland som er veldig viktige, og som vi mener bør prioriteres. Bybanen til Åsane, E39 Klauvaneset-Vågsbotn og E39 Storehaugen-Førde. Felles for alle disse prosjektene er at et flertall på Stortinget stemte for disse prosjektene ved behandlingen av forrige nasjonale transportplan. Det vil være oppsiktsvekkende hvis Stortinget velger å ta de ut nå.

Vi må heller ikke glemme Stad skipstunnel. Den er heldigvis allerede vedtatt av Stortinget, og vi håper på bygging snart.

Vestland er Norges største eksportfylke for andre år på rad. For første gang har ett norsk fylke alene eksport for over 200 milliarder i løpet av ett år – og dette er tall utenom olje og gass.

Hvis man ønsker å styrke verdiskapningen for bedriftene i Vestland er det en forutsetning at man har infrastruktur som bidrar til å gjøre bedriftene konkurransedyktige.

Selv om Vestland er et fantastisk eksportfylke i dag, er det enda større muligheter. Vi eksporterer mest i landet på tross av infrastrukturen, ikke på grunn av.

Med bidraget vårt fra Vestland til statskassen, så bør naturligvis en god andel av midlene komme tilbake over fjellet for å finansiere god nok infrastruktur her.

Hovedpulsåren Bergen-Oslo

E16 og Bergensbanen er hovedpulsåren mellom Norges to største byer. Men vei og bane er utdatert og rasfarlig. Derfor trenger vi byggestart på fellesprosjektet K5 Bergen-Voss i løpet av 2024/25.

En skjør livslinje

Bergen-Voss er regionens viktigste øst-vest forbindelse med tilførsel til de fire fjellovergangene Filefjell, Hemsedal, Aurland-Hol og Hardangervidda. Samtidig er dette en svært farlig og sårbar forsyningslinje. Og nærmere 80 prosent av alle varer fra øst til Bergensregionens 400.000 innbyggere transporteres hit med jernbane eller på veg,

En tikkende bombe

Hver dag settes liv og helse i stor fare. Banen er fra 1880-tallet, og veien har mange ulykker, vanskelig kurvatur og svært rasutsatt. I vinter har det ukentlig vært ras og stengte vei- og baneforbindelser langs strekningen.

Med 500 trafikkulykker, 300 ras, 100 hardt skadde personer og over 50 dødsfall på samvittigheten siste 30 år, sitter bil- og togpassasjerer daglig med hjertet i halsen. Det er på tide å ta affære.

Løsningen er K5 med tunneler

Den 1. april 2014, for 10 år siden, overleverte Statens vegvesen og Jernbaneverket en konseptvalgutredning (KVU) for strekningen til Samferdselsdepartementet. Den konkluderte med at et fellesprosjekt med vei og bane parallelt (konsept 5 = K5) er beste løsningen, og den eneste løsningen som gir permanent rassikker vei og bane. Da må det meste legges i tunnel, og en kvalitetssikringsrapport (KS2) fra høsten 2023 ga tilslutning til denne løsningen som den beste.

Kutter 30 min i reisetid Økt sikkerhet har hovedfokus, men ny vei og bane vil også kutte betydelig i reisetiden. Ny vei gir 50 min Bergen-Voss, en innkorting på 30 min. For toget blir reisen på 38 min og kutt på 28 min. Å ta toget til Voss blir kjappere fra Bergen sentrum enn å ta Bybanen til Flesland.

Bergen-Voss

Ikke minst: Bergen-Oslo blir en halvtime raskere både med bil og bane.

Byggestart nå

K5-prosjektet har høyeste prioritet i Vestland fylke sitt innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) og er blant topp 3 i Bergen kommune. En hel landsdel forventer at prosjektet også har topp prioritet når Stortinget vedtar NTP på forsommeren 2024, 10 år etter at KVU’en ble levert. Lykke til med behandlingen.

GRUNNER

for å bygge K5:

• 500 trafikkulykker siste 30 år*

• 300 ras på strekningen siste 30 år*

• 100 hardt skadde og over 50 drepte*

Foto: Ingerid Jordal/avisa Hordaland

• Hovedpulsåren Bergen-Oslo med trafikk til/fra E16 Filefjell, RV52 Hemsedal, Rv50 Aurland-Hol og RV7 Hardangervidda

• Næringstrafikken går her, enten med tog eller med bane

• Utdatert vei med dårlig kurvatur og kåret til «Norges verste vei» av NRK

• 3 i ett: Veiprosjekt, baneprosjekt og rassikringsprosjekt

• Utdatert bane, det meste av den bygget på 1880-tallet

• Halverer reisetiden Bergen-Voss med tog (blir 38 min)

• Bergensbanen må oppgraderes i kommende 12-årsperiode, 500 MRD til bane kan ikke bare gå til Intercity rundt Oslo, slik Jernbanedirektoratet har foreslått

*Kilde: Statens vegvesen

K5 Alliansen er en interesseorganisasjon for næringslivet i Bergensregionen som jobber for å få på plass ny vei og bane mellom Voss og Bergen så snart som mulig.

k5alliansen.no

Vossaløysinga AS er eit interessefellesskap av næringsliv, offentleg sektor, lag/organisasjonar og privatpersonar med føremål å få realisert K5.

vossaloysinga.no

er sterkt rasutsatt, som gir farefulle reiser både med bil og tog.

Lykkes Vestlandet, lykkes Norge

Ordene kommer fra Jonas Gahr Støre. Ny Nasjonal transportplan blir en prøvelse på om han mente alvor da han sa dette.

Det er omtrent like langt i luftlinje mellom Bergen og Stavanger, som mellom Oslo og Lillehammer. Omtrent fire timer tar turen fra Strandkaien i Norges egentlige hovedstad, til du ankommer Strandkaien ved Breiavatnet hos siddisene.

En helt annen verden: Du kjører fra stortingsgarasjen i Oslo, følger E6 nordover og tar turen til OL-byen Lillehammer. Reisen tar to timer i bil. Hvis du ikke hopper på toget som går like ved siden av.

Du kan også ta turen fra Oslo sørover

langs kysten til Kristiansand og videre vestover mot Stavanger. Hele veien er det stort sett fine motorveier. Er det ikke det, er det gjerne skilt til anleggsveier som bygger ny E18.

Dette er og har vært gode investeringer. Bo- og arbeidsregioner bygges sammen. Varer og folk kan forflyttes over store områder på en brøkdel av tiden vi gjorde for noen år tilbake.

Derfor er vi så opptatt av å få til det samme her på Vestlandet. Vi kommer ikke til å oppleve den luksusen av å få både

vei og bane mellom Stavanger, Bergen og Ålesund. Men da må vi iallfall sikre oss gode veier som gjør oss konkurransedyktige med Østlandet.

Mange som bor på Vestlandet er gjerne ikke klar over at byggingen av Rogfast allerede er godt i gang. Den stadig bedre veien mellom Kristiansand og Stavanger fortsetter altså videre nordover fra Stavanger. Om noen år så tar du ikke lenger ferge over Boknafjorden, men kjører i verdens lengte og dypeste undersjøiske tunnel. Reisetiden til Bergen blir 40 minutter kortere.

Med Hordfast bygger vi Bergen og Stavanger sammen. Uten Hordfast blir hele Sunnhordland og Haugalandet med alle deres folk og driftige næringsliv en del av Stavanger-regionen.

Men reisen stopper brått ved Sandvikvåg.

Med Hordfast bygger vi Bergen og Stavanger sammen. Uten Hordfast blir hele Sunnhordland og Haugalandet med alle deres folk og driftige næringsliv en del av Stavanger-regionen.

Bor du på Leirvik på Stord blir det en kortere tur til Viking stadion enn til Brann stadion når Rogfast er bygget, og du trenger heller ikke lese deg opp på fergetider.

Hordfast er også langt mer enn en bro.

Den erstatter tre fergesamband, men gir også bedre og tryggere vei både på Tysnes og Stord.

Vi har 30 fergesamband bare i Vestland fylke i dag, og vi skal selvfølgelig ikke bygge broer alle plasser. Hurtigbåter har også vist seg å bli et kjærkomment alternativ til både bil og buss i flere av Norges største byer. Selv tar jeg hurtigbåt daglig mellom Knarvik og Bergen, og slipper derfor å stå utålmodig i køen på Hylkje i Åsane nord.

Det finnes også flere andre viktige

prosjekter i Vestland. Årsaken til at jeg bruker såpass mange ord på Hordfast er enkel: Dette er prosjektet det er knyttet mest usikkerhet til.

Det er et paradoks, fordi det topper listen over de mest lønnsomme prosjektene i landet.

For NHO-fellesskapet er det tre prosjekter i Vestland vi har pekt på som aller mest kritisk for næringslivet. Hordfast er det ene. De to andre er Fellesprosjektet ArnaStanghelle og E134 Ny Røldalstunnel.

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle –populært kalt K5 – er Norges største tunnelprosjekt og et viktig skredsikringsprosjekt. I dag er det en svært utdatert og farlig transportåre både på vei og bane. E16 til Voss er Norges kanskje farligste vei og omtales med god grunn som dødsveien.

Vossebanen er i dag den store flaskehalsen på Bergensbanen. Hvis vi får rustet opp denne strekningen og bygger Ringeriksbanen, blir Bergensbanen et attraktivt alternativ for å få mer gods og flere reisende over på tog.

Vi i NHO Vestland har lenge kjempet for en ny Røldalstunnel, sammen med både NHO Rogaland, NHO Vestfold og Telemark og en rekke andre aktører. Arbeidet har gitt resultater, og prosjektet er nå vedtatt av Stortinget. Den nye Røldalstunnelen kommer til å korte inn veien med 11 kilometer og fører til 1000 færre høydemeter. For et vogntog alene vil det spare 40 liter drivstoff hver vei. Den nye tunnelen gjør også at det blir en mer vintersikker vei med mindre kolonnekjøring. For næringslivet er dette helt avgjørende.

Denne våren blir intens for samferdselsinteresserte, men behandlingen av ny Nasjonal transportplan berører i praksis de fleste av oss. For Vestlandet er det mange prosjekter som står på spill. Vil Regjeringen satse på Vestlandet? Eller mener de at vi skal leve med konkurranseulempene og utryggheten ved å kjøre på dårlige og rasfarlige veier?

Jeg er iallfall sikker på en ting: Vi har svært gode grunner til å ha store forventninger til ny Nasjonal Transportplan. Tidlig i juni stemmer Stortinget over den nye nasjonale transportplanen. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere sagt at «lykkes Vestlandet, lykkes Norge». Jeg er helt enig. Men for at dette skal skje, er vi avhengige av at infrastrukturen på Vestlandet legger til rette for videre vekst.

KYSTSTAMVEIEN

Vestlandet er inne i en periode der behovet for omstilling som følge av endringer i offshorerelaterte næringer er tydeligere enn før. Vestlandet har mange og store muligheter og vi må framstå som attraktive på omverdenen. Det krever bedre mobilitet med kortere reisetid både for næringsliv og arbeidskraft.

I denne situasjonen er det viktig så raskt som mulig å få på plass en funksjonell og moderne E39 mellom Bergen og Stavanger.

Intercity- prosjektet Hordfast er et ferjeavløsningsprosjekt på E39 mellom Stord og Os i Hordaland. I dag går E39 mellom Os og Stord via ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg. Hordfast er en viktig del den framtidige Intercity- forbindelsen mellom Bergen og Stavanger.

Med Kyststamveien,Rogfast og Hordfast, på plass vil den befolknings- og næringstunge regionen mellom Bergen og Stavanger være fergefri på E39. Dette er Vestlandets Intercity- løsning. Her er ingen jernbane.

Veien skal krysse Bjørnafjorden fra Røtinga i Os til Reksteren i Tysnes kommune. Veien skal gå videre sør over Tysnes og med bru over Langenuen til Stord.

· Med Kyststamveien vil reisetiden mellom Bergen og Stavanger bli redusert fra 4,5 til 2 timer

· Kyststamveien vil sikre arbeidsplasser, industrisatsing, omstilling og fremtidig verdiskaping – ikke bare på Vestlandet, men for hele Norge!

· Kyststamveien vil gi stor samfunns nytte og redusert energiforbruk.

· E39 er livsnerven på Vestlandet, og Norges viktigste eksportvei for både næringslivet og folket som bor langs Norges viktige næringsområde.

· Snart kan vi kjøre på motorveier langs kysten fra Oslo til Haugesund. Uten Hordfast blir det full stopp ved Sandvikvåg på Stord.

Det er på Vestlandet den største verdiskapingen og eksportverdiene skapes.

Myndighetene må forstå at fremtidens verdiskaping i Norge er helt avhengig av god og sikker kommunikasjon. Uten Kyststamveien vil næringslivet på Vestlandet oppleve stor usikkerhet - for tusenvis av arbeidsplasser og for videre utvikling.

«Lykkes Vestlandet, lykkes Norge» er ordene til både statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre.

Samferdsel på Vestlandet

I Vestland fylke finner vi en overflod av flott natur, med fjorder, fjell og frodige landskap. Disse naturgitte rikdommene representerer også særegne utfordringer når det gjelder utvikling av infrastruktur. Effektivitet og tilgjengelighet er avgjørende, og Vestlandsk terreng er ikke alltid et konkurransefortrinn. Det kreves nøye planlegging og innovativ tenkning for å bygge bærekraftige løsninger for fremtiden. Samarbeidet mellom næringsaktører og det offentlige spiller en avgjørende rolle i denne prosessen, hvor målet er å binde Norge tettere sammen, redusere reisetid og

øke trafikksikkerheten for alle. Gjennom felles innsats og engasjement er vi på vei mot å forme vårt Vestland for fremtidige generasjoner. På neste side finner du mer om hvilke prosjekter som kan bidra til akkurat dette. Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan (NTP) blir lagt fram fredag 22. mars, og Stortingsmeldingen om NTP blir besluttet og vedtatt av Stortinget i juni.

Se oversikten på neste side.

K5 - Arna – Stanghelle

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Bane NOR. Det er planlagt et tunnelsystem for vei og bane med felles drift, rømningsveier, infrastruktur, prosjektering og felles byggherreorganisasjon. Strekningen som veien finnes på i dag, er utsatt for skredfarer. Prosjektdirektør i Bane NOR, Hans-Egil Larsen, forteller at det ikke vil være mulig å skredsikre dagens vei og bane fullstendig – uten at traseene føres inn i tunnel.

– Med fellesprosjektet vil både vei og bane gå gjennom fjellet, istedenfor langs

E39 Ådland-Svegatjørn

E16/E39 ArnaVågsbotnKlauvaneset

Prosjektet E39 Klauvaneset-Vågsbotn inngår i strategien for å realisere visjonen om fergefri E39, og samtidig styrke Bergen og Nordhordlands forbindelser. Kommunedelplanen som avklarer trasé og prinsippløsninger, markerer riksveiannlegget som en viktig del av fremtidens ringvei øst i Bergen. Ved å integrere E16 Arna–Vågsbotn og E39 Vågsbotn–Klauvaneset i ett prosjekt, etableres en infrastruktur som ikke bare forbedrer regional mobilitet, men også sikrer en mer effektiv og forutsigbar reise for innbyggerne. Prosjektleder Beate Eide Riisnæs fra Statens vegvesen Utbygging belyser prosjektets

fjord og fjell. Dette gir trygghet for skredfaren. Ny veistandard gir høyere fartsgrense, som gir en reisetidsbesparelse på omtrent ti minutter. For jernbanen blir reisetiden halvert, og dobbeltspor på hele strekningen gir mer kapasitet og robusthet for togfremføringen, forteller Hans-Egil Larsen.

Larsen forteller videre at i dag finnes det ikke skikkelige omkjøringsveier, dersom det skjer noe som stenger veien. Det vil løses når ny vei og bane er ferdig bygget. Dette er Norges største tunnelprosjekt på til sammen 80 kilometer vei- og jernbanetunneler.

Denne nye veien skal erstatte dagens fergeoverganger mellom Stord og Os. På en firefelts motorvei med fartsgrense 100 km/t vil reisetiden mellom Ådland (Stord) og Svegatjørn (Os) gå fra dagens 90 minutter ned til 30 minutter. Prosjektet er også godt kjent som Hordfast. Med både Rogfast, et veiprosjekt utenfor Stavanger med undersjøisk tunnel, og Hordfast, vil reisetiden mellom Bergen og Stavanger bli redusert fra 4,5 til 2 timer. 23 næringslivsledere, blant annet Helene Frihammer, Jan Erik Kjerpeseth og Monica Mæland, etterlyste i slutten

av februar i år gjennom Bergensavisen prioritering av Hordfast. Listen med næringslivsledere lurte på om regjeringen er i ferd med å gi opp Vestlandet. Næringslivslederne forklarer at Hordfast vil sikre arbeidsplasser, industrisatsing, omstilling og fremtidig verdiskaping. De har gått sammen for å vise fordelene med en fergefri kyststamvei, og viser til at snart kan vi kjøre på motorveier langs kysten fra Oslo til Haugesund – men uten Hordfast blir det full stopp ved Sandvikvåg på Stord.

samfunnsmål: å knytte sammen viktige regioner på en måte som fremmer sikker, effektiv og forutsigbar transport. Dette infrastrukturtiltaket vil spille en rolle i å støtte regionens vekst og utvikling, ved å tilby en bærekraftig løsning som imøtekommer både dagens og fremtidens transportbehov.

Hans-Egil Larsen Foto: Bane NOR Anne Mette Storvik

E134 Vågsli–Seljestad – Ny Røldalstunnel

Det pågående prosjektet for E134 over Røldalsfjellet viser hvordan vi kan forberede transportforbindelser gjennom vanskelig terreng. Det første byggetrinnet, som involverer en ny tunnel under Røldalsfjellet, tar sikte på å tilby en direkte og sikker vei for alle typer kjøretøy. Den 13 kilometer lange Røldalstunnelen vil redusere den eksisterende kjørelengden med 6,4 kilometer. Dette vil gi en tidsbesparelse på 18 minutter for tunge kjøretøy og 12 minutter for personbiler, men veien vil også forbedre sikkerheten i kjøreforholdene, spesielt om vinteren. Statens vegvesen

Bybanen til Åsane

Utvidelsen av bybanen til Åsane vil gå fra sentrum til Vågsbotn. Ved å tilrettelegge for en rask, pålitelig og miljøvennlig transportform, vil bybanen til Åsane forbedre tilgjengeligheten for kollektivtransport innenfor regionen.

– En bybane til Åsane vil ha stor betydning for bydelen, for aksen fra Vågsbotn til sentrum, og for hele bergensregionen. Det vil være det viktigste enkeltstående grepet for å bidra til nullvekst i biltrafikken, som jo er hovedmålet for byvekstavtalen og Miljøløftet-samarbeidet, forteller Anders Kjetland, kommunikasjonsrådgiver i Miljøløftet.

Kjetland forteller videre at Bybanen til Åsane vil gi et bedre og mer forutsigbart kollektivtilbud for innbyggerne. Sykkeltilbudet vil bli langt bedre, og den vil gi helt nye forutsetninger for byutvikling. For eksempel i Ytre Sandviken hvor det meste av biltrafikken vil flyttes og gå gjennom en forlenget Fløyfjellstunnel i nordlig retning, og hvor motorveien vil erstattes av bybanetrase og sykkelvei.

fremhever at prosjektet vil føre til at vinterrelaterte fremkomstproblemer, som kolonnekjøring og veistengninger, vil reduseres med opptil 25% sammenlignet med gjennomsnittet for de siste ti årene.

Dette tilsvarer en reduksjon på rundt 100 timer kolonnekjøring og 20 timer stengt vei. Med denne forbedringen styrkes veiinfrastrukturen, og bidrar til å gjøre E134 over Røldalsfjellet til en mer pålitelig transportåre gjennom hele året.

E39 Storehaugen -Førde

E39 Storehaugen–Førde-prosjektet representerer et skritt fremover for transportinfrastrukturen i Sunnfjord kommune, ved å tilby en ny, effektiv vei rundt Førde sentrum. Prosjektet, som inkluderer en 7,7 kilometer lang tunnel, vil ikke bare forbedre reiseeffektiviteten, men også øke trafikksikkerheten og redusere transportkostnadene. Ved å omgå de utfordrende veiforholdene i Hallbrendslia, spesielt de bratte strekningene og hårnålsvingene, vil tunnelen tilby en jevnere og sikrere kjøreopplevelse, inkludert for tungtransport. Dette er særlig viktig gitt områdets strategiske betydning som en hovedåre for regionens økonomi og mobilitet. Med disse forbedringene bidrar E39 Storehaugen–Førde til et sikrere og mer tilgjengelig Sunnfjord for både innbyggere og besøkende.

VAKSDAL KOMMUNE

– ein kraftkommune med visjonar om å etablere meir verksemd i kommunen

Vaksdal har eit stort potensiale for utvida arbeidsmarknad. Med ny bane og E16 - den største oppgraderinga i nyare tid - blir dette ei gullgruve for dei som ynskjer å etablere verksemd i kommunen. Berekraftige lokalar med naturen som nærmaste nabo, og vesentleg kortare avstand til jobb for dei som bur i byen, er framtidas modell i Vaksdal kommune.

Kommunen har eit rikt næringsliv, og her er nokre av dei største bedriftene i kommunen:

• Pallegrossisten

• Dale of Norway

• Vestlandske Industrimontasje

• Daletec

• Vaksdal Mølle

• Felleskjøpet Vaksdal

• Arnpro

Vi ønskjer spennande nyetableringar velkommen

Vaksdal skal i 2035 ha oppnådd vekst i tal innbyggjarar og arbeidsplassar. For å få til dette vil kommunen ha næringslivet i fokus når dei nye stasjonsbygdene skal byggast. Kommunen er ein «ja-kommune» i møte med nyetablerarar og menneske som ønskjer å få ting til i kommunen vår.

Vaksdal kommune vil vere ein føregangskommune på teknologi, og skape

nye arbeidsplassar som blir viktige drivarar i ei ny og moderne framtid. Arbeidsmarknaden i tida framover vil krevje nye løysingar og kompetanse. Her vil Vaksdal vere framme i skoa og sørge for at spennande nyetableringar vert skapt i kommunen vår.

Vaksdal Næringsselskap (VNS), etablert næringsliv og Vaksdal kommune jobbar

med utvikling av kommunen som ein attraktiv nærings- og tilflyttingskommune. Me ligg tett på Bergen og med fellesprosjektet Arna-Stanghelle vil vårt område få ein naturleg vekst. Det skaper store moglegheiter.

Mottoet vårt «me vil at du skal lykkast» speglar vår tru på den einskilde sin evne til å skapa noko i kommunen.

Dagleg leiar: Jørgen Lie Kjøndal

E-post: info@vnsas

Telefon: 476 51 121

www.vnsas.no

Din nye, kunstige medarbeider

I det raskt skiftende teknologilandskapet, har kunstig intelligens (KI) gått fra å være et futuristisk konsept til å bli en del av vår daglige virkelighet.

Kappløpet mellom store teknologi-selskaper har aldri beveget seg raskere, og myndigheter stiller spørsmål om etisk og ansvarlig bruk. Tidlig i år gjorde Microsoft sin Copilot tilgjengelig for alle brukere, og til våren vil denne assistenten også kunne svare deg på norsk. Designet for å forbedre produktiviteten gjennom forståelse og behandling av naturlig språk, har den et potensial til å effektivisere arbeidsplasser.

Kunstig intelligens kan øke Norges verdiskaping betydelig En fersk analyse utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) for NHO, Abelia, Nelfo, og Finans Norge, viser det potensielle løftet digitalisering og kunstig intelligens kan gi den norske økonomien – en estimert økning i verdiskaping på opptil 5600 milliarder kroner innen 2040. Undersøkelsen viser et mulighetsrom hvor kunstig intelligens kan øke verdiskapningen med 2000 MNOK, og annen digital teknologi kan øke med 3600 MNOK i perioden.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) ser store muligheter til hvordan digitalisering kan løse store samfunnsutfordringer. – Her har vi enorme muligheter! Både til å skape nye jobber, få ned utslipp og gjøre ting mer bærekraftig.

Vi må få opp bruken av disse teknologiene i Norge, i alle sektorer. Spesielt i det offentlige, sier Tung.

Gevinsten avhenger av hvor fort vi klarer å iverksette og digitalisere næringslivet. Det avhenger også av andre store samfunnsutfordringer, som ikke bare Norge står overfor, hvor fallende produktivitetsvekst, en eldre befolkning, klimautfordringer og kraftmangel er noen. Tung forteller at om vi får maskiner til å gjøre oppgaver som er kjedelig og farlig, vil vi mennesker kunne bruke tid på det som faktisk er viktig. Hun forklarer at det blir spesielt viktig i en tid hvor vi får mangel på både arbeidskraft og ressurser.

Å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv Eirik Andreassen, leder for teknologi og nettverk i Digital Norway, skal sammen med sine medarbeidere nå ut til 200.000 små og mellomstore virksomheter i Norge. Han ser et stort verdiskapingspotensial i kunstig intelligens. Teknologien vil ikke bare fungere som en sparringspartner, men også kunne gi økt sikkerhet på arbeidsplassen, øke kvaliteten på produkter og leveranser, og øke ansattes tilfredshet på jobb.

– Utfordringen er at uten kunstig intelligens vil vi ikke klare å løse de store

samfunnsutfordringene. Vi har for lite arbeidskraft og for få hender. Men det er ikke bare å trykke på en knapp så virker det. Mennesker skal være involvert, og få det til å fungere på en tillitsvekkende og effektiv måte. Vi må finne løsningene for hvordan KI kan hjelpe oss å løse de store samfunnsutfordringene, sier Andreassen.

For kunstig intelligens er ikke så nytt som vi tror. Andreassen forteller at 70% av valgene vi tar daglig er styrt av en algoritme, og KI er allerede en stor del av livene våre. Vi bruker Google Maps for å navigere, og

– Utfordringen er at uten kunstig intelligens vil vi ikke klare å løse de store samfunnsutfordringene. Vi har for lite arbeidskraft og for få hender. Men det er ikke bare å trykke på en knapp så virker det.

Eirik Andreassen

Spotify og Netflix velger underholdning for oss - alt styrt av slik teknologi. Men det som er nytt er generativ KI, som for eksempel språkmodellen ChatGPT, og det er innen dette feltet Digital Norway opplever interesse fra næringslivet.

– Dette er som da vi brukte faks, og fikk tilgang til telefon. De som brukte telefonen over faks, fikk umiddelbart et demokratisk konkurransefortrinn. Dette var en mulighet for folk å gripe, på samme måte som KI er en mulighet nå, sier Andreassen.

Hvem har klart det?

SØA har samlet informasjon fra 17 ulike bedrifter som har brukt kunstig intelligens for å løse et problem. Blant disse finner du Völur, som har utviklet en KI-basert programvare for å optimalisere bruk av slaktede dyr. De sikrer at riktig del av dyret blir brukt til riktig produkt på riktig tidspunkt, og dermed bidrar til minst mulig matsvinn. Drive Mobility leverer en plattform for bilforhandlere, som skal effektivisere håndtering, kjøp og salg av biler. OptoScale har brukt KI for å samle

informasjon om oppdrettsfisk i merder, som bidrar til lavere klimaavtrykk og bedre fiskevelferd.

– Jeg tror norske bedrifter ser mulighetene og jeg er glad for at mange både private og offentlige virksomheter allerede tar i bruk KI. Det gir både økt produktivitet og bedre tjenester. Men det er ingen grunn til å ligge bakpå: Jeg ønsker at flere tester ut KI-løsninger og ser hvilke muligheter det gir for egen virksomhet. Er man usikker, fins det god veiledning å få fra både Digitaliseringsdirektoratet,

Helsedirektoratet, Datatilsynet og flere andre aktører. Det fins også gode mikrokurs om KI hos Digital Norway, sier Karianne Tung.

Copilot og generativ KI

Karianne Tung forteller at Microsofts

Copilot og andre løsninger for generativ KI vil kunne være nyttige verktøy for de fleste bedrifter i Norge: Det kan spare inn mye tid i for eksempel arbeid med å sammenstille og oppsummere store tekstmengder, søk etter informasjon eller utkast til nye tekster. Hun forteller videre at alt innhold som lages av KI må selvsagt kvalitetssikres grundig, men tror dette kan frigjøre ressurser til andre oppgaver som maskinene ikke kan gjøre for oss.

– Teknologien i seg selv er ikke god eller dårlig, det handler først og fremst om måten vi bruker den på. Og vi har alle et ansvar for at den ikke blir brukt på en diskriminerende måte. Derfor er det alltid viktig å kvalitetssikre innholdet som generes av KI.

Selv om teknologien i utgangspunktet er nøytral, vet vi det kan ligge fordommer og skjevheter i data som KI-systemer er trent på. Det må vi alle være obs på, advarer Tung.

Eirik Andreassen skiller enkelt mellom to typer roller i arbeidslivet: kunnskapsarbeidere, som gjerne holder til på et kontor, og produksjonsarbeidere som typisk jobber med å bygge noe fysisk. Han påpeker at mange kunnskapsarbeidere allerede bruker Microsoft sine løsninger, som Sharepoint og Teams, og at Copilot

og kunstig intelligens vil gi disse arbeiderne superkrefter.

Samtidig forteller han at ikke alle disse har gode hensikter. Brukt feil kan KI potensielt bidra til å øke konfliktnivået i verden. – Vi blir utfordret på hva som er sant. Jeg tror det blir stadig mer nødvendig å utvikle en kritisk sans til det vi ser og leser. Det blir vanskeligere å skille mellom hvilke bilder som er ekte, og stemme, ansikt og kropp kan bli misbrukt, sier Andreassen.

– Teknologien i seg selv er ikke god eller dårlig, det handler først og fremst om måten vi bruker den på. Og vi har alle et ansvar for at den ikke blir brukt på en diskriminerende måte.

Karianne Tung

DET GODE SELSKAP

Garantist for gode matopplevelser

Vi har spesialisert oss på catering av høy kvalitet og store cateringleveranser som krever mye logistikk. Vi kan levere enkle, avanserte, delte og komplette løsninger, men alltid med kvalitet som hovedfokus. Hos oss får du gode matopplevelser til enhver anledning, enten du ønsker en herlig 3-5 retters selskapsmeny, tapas og minglemat eller en av våre spesialmenyer.

Planlegger du et sommerevent?

La oss stå for måltidet - så du kan være gjest på egen fest. Vi har et stort utvalg av grillmenyer med sesongens beste råvarer. Maten tilberedes og leveres som catering til ønsket adresse. Vi kan også stille opp med grill, kokker og servitører på stedet.

SELSKAPSLOKALER I SÆRKLASSE

Christinegaard Hovedgård

Nostalgisk og magisk lysthus på toppen av Sandviken, med stor hage og fantastisk utsikt over innseilingen. Et lokale med historien formelig brent inn i veggene.

Kapasitet: 10-60 personer.

Akvariet i Bergen

Bergens eneste møtested “under havoverflaten”. Gi deltakerne en opplevelse tett på levende dyr mens dere nyter et godt måltid (gjerne fra havet). En uforglemmelig ramme til mange ulike arrangementer.

Kapasitet:

Opptil 130 personer til bords og 1.000 personer ved stående servering.

Harbour Brygge

Rustikt og maritimt - rett i sjøkanten. Lokalet ligger perfekt til i vakre Sandviken, og har kanskje en av Bergens fineste utsikter. Utmerket til store og små tilstelninger.

Kapasitet:

Opptil 150 ved bordsitte og 220 ved stående bespisning.

Satsing på kraft og nett

Behovet for mer kraftproduksjon og bedre nett blir viktig for Vestlandet i årene fremover. Ifølge Energidepartementet står den norske kraftforsyningen i hovedsak av vannkraft, vindkraft og varmekraft, hvor førstnevnte utgjør om lag 88 prosent. Vestlandet er en region som står for en stor del av vannkraftproduksjonen i Norge. Ifølge Ole Erik Almlid, direktør i NHO, trenger vi dobbelt så mye kraft for å unngå høye strømpriser - fordi kraftbehovet vårt øker drastisk.

Tall fra Thema Consulting, på bestilling fra NHO, hevder at Norge vil trenge 40 prosent mer kraft i 2030 enn i dag, som utgjør 57 terawattimer (TWh). Dette er gitt dagens planer og rammebetingelser, som å nå klimamålene for 2030 og bygge mer industri, samtidig som vi beholder et kraftoverskudd.

Vi trenger stabil og pålitelig kraft

For å klare å opprettholde produksjon og forsyning av elektrisitet til hele regionen, er vi avhengig av tilgang på stabil og pålitelig kraft. Løsningen er mer vindkraft

på land, samtidig som vi trenger en økning av havvind, vannkraft og solkraft.

I tillegg til kraftproduksjon spiller også bedre nett en viktig rolle for å sikre effektiv og pålitelig distribusjon av kraft. Et oppgradert nettverk kan bidra til å redusere tap av kraft under overføringen, øke kapasiteten for å håndtere økt etterspørsel og forbedre stabiliteten i strømnettet.

Vestlandet satser på fornybar energiproduksjon

Bedre kraft og nettinfrastruktur er derfor avgjørende for å sikre en bærekraftig overgang til fornybar energi, og for å støtte veksten og utviklingen av denne sektoren. Samlet vil investeringer i kraft som gir bedre nett på Vestlandet bidra til å sikre en pålitelig og bærekraftig energiforsyning, støtte økonomisk vekst og skape grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet energisektor i regionen.

Eviny har kjøpt vindparkene på Guleslettene og Tellenes på Vestlandet, som samlet utgjør 97 turbiner.

Disse produserer energi til 75.000 husholdninger.

Vestlandet har en økende satsning på fornybar energiproduksjon, og vindkraft er et av disse satsningsområdene. Ett av selskapene som gjør krafttak for å få opp energiproduksjonen er Eviny. Selskapet har investert 6,1 milliarder kroner i vindparker på Vestlandet for å bidra til produksjonen av fornybar energi, og samtidig redusere karbonavtrykket. Ved å kjøpe vindparker på Vestlandet, ønsker Eviny å bidra til en bærekraftig og miljøvennlig energiproduksjon i regionen. Dette vil bidra til å redusere avhengigheten av fossile brensler og til å fremme en grønnere fremtid for kommende generasjoner.

Apriil.no

Apriil skaper kommunikasjon som engasjerer, skaper følelser og motiverer til ønsket handling hos de rette menneskene.

Passasjertrafikken BØR FLYTTES

fra land til SJØ!

Vestlandet må ta tilbake sjøen som transportåre. Fjordene ligger der, klar til bruk, vedlikeholdsfri og ferdig saltet. Vår nye fjordmetro kan spare Bergensregionen for 100 000 km privatbilkjøring hvert år og være utslippsfri, køfri og uten støy og veistøv.

Myndighetene har slått fast at mest mulig person- og godstrafikk bør flyttes fra land til sjø for å redusere utslipp mot 2030 og 2050. Likevel var kun 3,15% av midlene i forrige Nasjonal Transportplan (NTP) avsatt til sjø- og kystformål. Dette er for dårlig, og sjøen bør få sin renessanse i kommende NTP.

For nå kommer utslippsfrie hurtigbåter for fullt, og gjennom etableringen av passasjerhavnen Kildn på Askøy tilrettelegger vi en nødvendig katalysator for et nettverk av hurtigbåter. Dette vil øke mobiliteten mellom Bergen og omlandet, og anlegget kan stå klart i 2027.

En vinn- inn situasjon

Menon Economics har beregnet at 6 500 dagpendlere vil ta i bruk

fjordmetroen, og det sparer samfunnet for utrolige 100 000 kilometer kjøring – hver eneste dag. Det gir en hyggeligere reise for båtbrukerne, og det gir mer plass på veiene for dem som må bruke bilen.

Og ved å kombinere turisttrafikk med kollektivtrafikk øker passasjergrunnlaget betraktelig for sjøbasert kollektivtrafikk, og det gir nye reisemuligheter og opplevelser for turister som kommer til Vestland for å oppleve fjord og fjell, enten de kommer med tog, fly eller båt.

Sammen for en grønnere fremtid Kildn skal være nullutslipp fra første dag. Det tilrettelegges for landstrøm, ladestrøm og fremtidens maritime drivstoff, enten dette blir hydrogen, ammoniakk, metanol eller andre energibærere. Og bygningene blir selvforsynt med egenprodusert energi fra solceller, varmelagring og batteriteknologi.

Etableringen er Kildn vil understøtte lokale, regionale og nasjonale mål for det grønne skiftet, samtidig som vi baner vei for en maritim omstilling som former fremtiden.

Sjøen – nøkkelen til suksess Nå er det tid for at vi tar fjorden tilbake. Da må ikke sjøen gjemmes bort i en ny transportplan, men få

sin renessanse. NTP bør ha midler til en betydelig økt kollektiv innsats for å øke sjøens potensial.

Kildn skal bli verdens første reelle nullutslippshavn og et knutepunkt og hjemmehavn for den regionale fjordmetroen og fjordturisme i Vestland, og en foretrukket havn for nasjonale og internasjonale passasjerbåter som besøker regionen.

kildn.com

Seks av ti opplever et kompetansegap

Fra 2014 har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) årlig lansert sitt kompetansebarometer, som forteller noe om kompetansebehovet for deres medlemsbedrifter.

Rapporten lages av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), hvor det undersøkes i hvilke grad bedriftene har et udekket kompetansebehov og konsekvensene av dette. I den ferskeste rapporten fra høsten 2023 fremkommer det at seks av ti bedrifter opplever å ikke ha kompetansen de trenger.

Dette gapet oppstår når det er et misforhold mellom ferdighetene arbeidskraften tilbyr og de ferdighetene arbeidsgivere trenger. Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, tror dette har flere årsaker.

– Det kan være en kombinasjon av ting: teknologiendringene går raskere, og det er krevende å holde tritt kompetansemessig. I tillegg har det vært et stramt arbeidsmarked, som har gjort det krevende for arbeidsgiverne å rekruttere kompetanse.

Over tid har Andersen opplevd en økende trend i mangel på arbeidskraft. Han trekker frem spesielt helsesektoren og byggebransjen som områder med store svingninger i markedet. Dette kan sees i lys av hvordan vi utdanner oss. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) fullfører 90% av de som starter et studieforberedende utdanningsprogram, i løpet av fem til seks år. For samme tidsperiode for yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører 70% av andelen.

– En viktig og langsiktig trend er at vi blir flere eldre og relativt færre i arbeidsfør alder. Det gjør også noe med mangel på arbeidskraft. Videre er det fortsatt slik at mange dropper ut av videregående, særlig

på yrkesfag, samtidig som bedriftene sier de mangler mange med fagbrev.

Hvilke konsekvenser kan et kompetansegap ha for norsk økonomi og samfunn?

Norske bedrifter kan miste konkurranseevne om de ikke har tilgang på den rette kompetansen. Dette kan føre til lavere vekst og innovasjon i økonomien. I tillegg vil kompetansegapet kunne føre til at vi ikke henger med på det nyeste innen teknologi, og ikke kan tilby mer digitale og grønne løsninger.

– Norge har et høy-kompetent arbeidsliv, med en høyt utdannet befolkning. Det er delvis et av våre fortrinn. Et kompetansegap kan gradvis forvitre våre fortrinn på området. Samtidig blir det færre og færre jobber for de uten formell kompetanse.

Andersen viser til at i dag står 660.000 mennesker i yrkesaktiv alder i Norge utenfor arbeidslivet. Selv om det er jobber tilgjengelig, kan personer som ikke har de nødvendige ferdighetene oppleve arbeidsledighet. Andersen forteller at det er et stort potensial for å inkludere flere, også blant de ukrainske flyktningene – som ofte har høy utdannelse.

Hva trenger næringslivet for å fylle kompetansegapet?

90% av medlemsbedriftene i NHOs rapport svarer at de vil tette kompetansegapet ved å heve kompetansen til dagens ansatte. For å lykkes med dette, forteller Andersen at bedriftene må jobbe strategisk med kompetanse, på samme måte som de

– Norge har et høy-kompetent arbeidsliv, med en høyt utdannet befolkning. Det er delvis et av våre fortrinn.

tenker produksjon og salg, og innlemme dette i utviklingen av bedriften.

– Dette innebærer å tydeliggjøre behovet nå og i fremtiden for hva slags kompetanse som trengs sett på bakgrunn av primæroppgaven.

Andersen trekker også frem det å lære av hverandre på en felles arena. Her kan du i fellesskap drøfte og utveksle erfaringer, og lære av hvordan andre angriper ulike utfordringer.

– Praksislæring har mange ulike former, men en form som er relevant er blant annet å organisere mentorordninger der nyansatte innføres i god praksis av en kompetent og erfaren senior.

Ulf Andersen: Foto: NAV

Skatten som straffer næringslivet

I 2022 ble det varslet en ekstra arbeidsgiveravgift fra regjeringen, som på folkemunne har blitt kalt kompetanseskatten.

Fra 1. januar 2023 skulle arbeidsgivere med arbeidstakere som tjente over 750.000 kroner betale en ekstra avgift på fem prosent på delen som overstiger 750.000. Allerede varsles utfasingen av avgiften, som starter med å øke lønningsgrunnlaget fra 750.000 til 850.000 kroner. Men, det har ikke blitt utlyst en sluttdato.

Hilda Beate Lygre er administrerende direktør for IT-konsulenthuset Noria Vest. Hun startet selskapet i 2021 som nå teller 24 ansatte. Med bred kompetanse og høy utdanning internt, kommer også høyere lønninger. Innførelsen av ekstra arbeidsgiveravgift betød mye for selskapet.

– For oss som er et ganske ny-oppstartet selskap har det mye å si. Alle hos oss er høyt utdannet og har mye kompetanse, og som konsulenthus konkurrerer vi med billigere arbeidskraft fra utlandet. Det går selvsagt også utover resultatet vårt, forteller Lygre.

Hun opplever at store deler av næringslivet er uenig i denne skatten. Selv synes hun den kom «ut av det blå», og tolker det som at regjeringen straffer næringslivet for å skape arbeidsplasser. Etter mange år med pandemi ønsker hun å se at bedrifter får drahjelp, og ikke mer beskatning.

Hvilke konsekvenser har kompetanseskatten?

– Det gjør at prisveksten blir større enn den hadde behøvd. Næringslivet må øke prisene sine for å få dekket inn den økte arbeidsgiveravgiften, og sånn fortsetter det. Norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske blir ikke like konkurransedyktige.

Avgiften rammer alle bedrifter uavhengig om det går bra med selskapet eller ikke, og det er ikke gratis å ha ansatte. Altinn viser til en tommelfingerregel for å beregne hva det vil koste deg å ha en ansatt. De forventede totale kostnadene kan du finne ved å legge til 20-30% på brutto årslønn. Dermed vil en arbeidstaker med årslønn på 500.000 kroner, egentlig koste arbeidsgiver omtrent 650.000 kroner.

Lygre oppfordrer regjeringen til å tørre å sette en sluttdato for kompetanseskatten. Hun forteller om et ønske å vite hva hun skal forholde seg til, og at det er vanskelig med langsiktig planlegging når politikerne endrer betingelser med kort frist.

– For oss som er et ganske ny-oppstartet selskap har det mye å si. Alle hos oss er høyt utdannet og har mye kompetanse, og som konsulenthus konkurrerer vi med billigere arbeidskraft fra utlandet.

Hilda Beate Lygre: Foto: Noria Vest

Trenger du hjelp?

Trenger du hjelp?

Ring: 55 51 70 80

Er du litt ute å kjøre? –ring oss

Er du litt ute å kjøre? –ring oss

Tungbil Døgnvakt: 954 57 000

Tungbil Døgnvakt: 954 57 000

Landsdekkende servicesentral: 06000

Viking kontroll –taksering av bilen din

•Bilberging

•Tungbilberging

•Båtberging

• Transport av kjøretøy og maskiner

•Salg av bilbatteri

•Salg av bilbatteri

•Opphenting av bilvrak for destruksjon

E -p os t : po st@ t a k ogpri s .n o Te l e fon : 55 70 54 4 8 ww w t a k ogpri s .no

Vi leverer Respo mannskaspvogner, Variant kjøl & frys samt et stolt utvalg av proffhengere, båthengere fra Tysse og Respo. Alle priser er oppgitt eks mva.

Stort

Sammen er best!

Det finnes ikke bedre valg enn turbuss når flere skal reise sammen. Turbuss er både miljøvennlig, sosialt og komfortabelt.

Ta kontakt med oss i dag på tide.no

Velg turbuss, reis sammen!

graven til enhver sesongens blomster. desember blir graven edelgran jul.

Vinter stellavtale mosekrans

Sommerplanting Vinterdekking per år

Påske Sommer Høst

Våre dyktige gartnere utfører i dag gravstell på alle gravplassene i Bergen, Askøy og på gravplassene Foldnes og Fjell.

Enkel stellavtale

Vår

Vi har et stort utvalg av stellavtaler. I alle våre stellavtaler inngår det planting og generelt vedlikehold i form av jordfornyelse, gjødsling og luking.

• Vårplanting

• Sommerplanting

• Vinterdekking m/edelgran

Stell med bedplate inkl. mosekrans

• Påskeliljer

Stell med bedplate eks. mosekrans

• Stell med bedplate eks.mosekrans

• E-post: gravstell@akasia.no Stelleavtaler forhindret sine kjære. holde gravstedet året.

Vi har nå kampanje på HELÅRS

STELL AV TALER

Dersom du bestiller avtale hos oss, tilbyr vi GRATIS STEMOR i år.

Priser fra kr 2.095,-

Vi tilbyr også renhold, oppretting og oppussing av gravminner.

Kr 1 772,- per år

55 59 39 00

• Vårplanting

• Sommerplanting

• Høstlyng

• Vinterdekking m/edelgran

• Mosekrans

Kr 2 133,- per år

-verdier for generasjoner

• Påskeliljer

• Vårplanting

• Sommerplanting

• Høstlyng

• Vinterdekking m/edelgran

Kr 1 741,- per år

Bestillingsfrist: 10 mai 2024

Se vår fine nettside: akasiagravstell.no

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon på telf. 55 59 39 00 innvalg 2

kampanje GRATIS STEMOR

Tiktokgenerasjonens rolle i fremtidens arbeidsliv

Arbeidslivet gjennomgår en kontinuerlig forandring, drevet av fremskritt blant annet innen kunstig intelligens, digitalisering og teknologi. I denne dynamikken spiller den yngre generasjonen en kritisk rolle.

«Tiktok-generasjonen» som vi fort kan tulle med, er de første som har vokst opp med sosiale medier, store informasjonsmengder og teknologi. De representerer ikke bare fremtiden; deres perspektiver og ferdigheter er også avgjørende for å navigere i dagens og morgendagens utfordringer. Dette gjelder særlig i tider med samfunnskriser som globale konflikter, klimaendringer og renteøkninger.

Unge entreprenører kan drive vekst i Vestland

Ungdommen bringer med seg et friskt pust av nye ideer, energi og innovasjon – noe som er viktig for bedrifter som skal kunne navigere i et stadig skiftende marked. I Vestland fylke kan de bidra med å skape en sterk entreprenørskapskultur, nye arbeidsplasser og et mer dynamisk næringsliv som er attraktivt for både etablering av nye bedrifter og tilflytting av talenter. Unge entreprenører spiller en nøkkelrolle i å drive vekst, styrke konkurransekraften og fremme bærekraftig utvikling.

Utdanningsinstitusjoner, det offentlige og næringslivet må jobbe sammen for å styrke den neste generasjonen. For å kapitalisere dette potensialet er det essensielt at bedrifter aktivt legger til rette for og støtter unge entreprenører. Samarbeid med gründere, tilbud om mentorordninger, investeringer i ny teknologi og en generell åpenhet for innovasjon vil være noen viktige måter å bidra. Slik kan unge talenter bidra til å styrke næringslivet, drive

innovasjon, og sikre regionens vekst og konkurransedyktighet på lang sikt.

Å være en brobygger mellom skole og arbeidsliv

På landsbasis har vi i dag organisasjonen Ungt Entreprenørskap som aktivt jobber med innovasjon blant unge, og har fungert som en brobygger mellom skole og arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap lar unge få prøve og feile under trygge rammer, gjennom elevbedrift, ungdomsbedrift og studentbedrift. De viser til at ungdommer som har drevet med ungdomsbedrift på videregående skole har 50 prosent større sjanse for å starte opp egne bedrifter. Flere tar lederansvar og mener de har kompetanse til å gjøre noe med muligheter som dukker opp.

Vi trenger flere brobyggere, og bedrifter på Vestlandet bør samarbeide med gründere og start-ups, tilby mentorordninger, investere i nye teknologier og digitale løsninger og generelt være åpne for nye ideer og perspektiver kan unge bidra til å styrke næringslivet og drive frem innovasjon og vekst i regionen.

Dra på tur med kollegaene dine!

Vi tilbyr lokal kunnskap, lang erfaring og tett samarbeid med våre leverandører. Dette gjør at vi kan tilby varierte løsninger, tilpasset ulike behov og hjelper dere med planlegging og gjennomføring.

Ta kontakt i dag eller se våre nettsider www.islandspesialisten.no for inspirasjon.

Variert natur, spennende aktivieter og deilige spa- og matopplevelser!

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Velkommen til Thon Hotel Sandven -midt i hjertet av Hardanger! Kapasitet: 102 rom og leiligheter • Konferanse: 200 Bankett/selskap: 200

Velkommen til Thon Hotel Sandven - midt i hjertet av Hardanger! Kapasitet: 104 rom og leiligheter • Konferanse: 200 • Bankett/selskap: 200 Servering av lunsj og middag hver dag. Velkommen innom!

Velkommen til Thon Hotel Sandven - midt i hjertet av Hardanger!

Kapasitet: 104 rom og leiligheter

Hotel Sandven

Tlf. 56 55 20 88

200

Bankett/selskap: 200 Servering av lunsj og middag hver dag. Velkommen innom!

Byens største utvalg av pinnekjøtt

For oss er kvalitet og service ovenfor våre kunder det viktigste. Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, kafeer og cateringselskaper til meget gode priser.

For oss er kvalitet og service ovenfor våre kunder det viktigste. Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, kafeer og cateringselskaper til meget gode priser.

Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til vår butikk i Leirvikåsen hvor vi har et meget godt utvalg av kvalitetsprodukter for de fleste.

Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til vår butikk i Leirvikåsen hvor vi har et meget godt utvalg av kvalitetsprodukter for de fleste.

08.00-16.00

08.00-13.30

Tlf: 55 93 66 75

Lokal kortreist mat

Førsteklasses råvarer

Direkte fra produsent

Når kvalitet og pris teller