ENERGI
Fiskeslam blir til biogass
T/ Linn Merete Rognø F/Lerøy
Oppsamlingssystem for slam i fiskemerder kan bli god butikk for Norge.
H
avbruksselskapet Lerøy Sjøtroll har i samarbeid med teknologiselskapene Lift Up og Aquapro utviklet verdens første oppsamlingssystem for å fjerne avfallsstoffer, som fôr-rester og slam, fra fiskemerder. Avføringen sendes i sin tur til Danmark for å bli salgbar biogass. Det kan bli lønnsomt for den norske fiskenæringen.
samles fiskeslam og avføring opp i en finmasket not som er installert nederst i merden. Dette pumpes opp gjennom et filtreringssystem og over i en tank på overflaten. Deretter fraktes avfallet bort fra anleggene i båter. Gjennom avtaler med RagnsSells Havbruk, som stiller med transportbåter og biogasselskap, sendes slammet til Danmark der det omgjøres til salgbar biogass.
Slik fungerer det Økosystemet i havet har godt av litt utslipp av organiske materialer fra fiskemerdene, som fungerer som gjødsel. Men når mengden slam overgår naturens tåleevne, blir det problematisk, spesielt i fjorder med lav utskiftning av sjøvann. Med Lerøy Sjøtrolls innovative system
Prosjektet fikk støtte av Innovasjon Norge i mars 2020 da markedet ble usikkert, og det første pilotprosjektet ble installert i august samme år. Arbeidet begynte på lokaliteten Sandvik i Vaksdal kommune og er videreført på lokaliteten Blom i Osterøy kommune.
”
Klarer vi for eksempel å skille ut fosforen som ligger i næringssaltene som samles opp, kan det fort bli god butikk.
– Brukervennlig teknologi Sørfjorden er en terskelfjord, hvor innløpet fra sjøen er smalt. Grunnet klimaendringene over tid, har fjorden hatt dårlig utskifting av bunnvannet. Dermed har oksygennivået i bunnvannet blitt lavt, opplyser Krister Hoaas, samfunnskontakt hos Lerøy Seafood Group. – Vi kan gjøre lite med klimaendringene i denne sammenhengen, men vi kan gjøre noe med utslippene av næringssalter og fôrspill og redusere belastningen i fjorden, sier Hoaas. Trude H. Nordli, fagsjef miljø og helse hos Sjømat Norge, synes at prosjektet er innovativt, og mener at det kan bidra til en bedre bruk av lokalitetene:
– Spesielt i de områdene som ikke har optimale strømforhold eller begrenses av andre forhold i fjorden slik at produksjonen må begrenses. Teknologien virker enkel og brukervennlig, sier hun. – Sirkulærøkonomi i praksis – Kan dette bli en ny gullgruve for Norge? – Det er ikke opp til oss å spå, men det er flere som tror det. Utslippene er ressurser på avveie og prosjektet er derfor sirkulærøkonomi i praksis, svarer Hoaas. Det er også muligheter innen gjødsel. – Klarer vi for eksempel å skille ut fosforen som ligger i næringssaltene som samles opp, kan det fort bli god butikk, sier Hoaas, før han kjapt legger til: – Vi er ikke der i dag. Stort potensiale Nordli påpeker at utnyttelse av slam fra sjøfasen har et stort potensiale, men at det må løses noen utfordringer angående regelverket, som i dag kan sette en del begrensninger for bruk. En god logistikk må også på plass slik at det blir økonomisk bærekraftig å ta vare på denne ressursen fremover, mener hun. – Det blir kjekt å følge med på prosjektet og se hvilke erfaringer Lerøy Sjøtroll vil gjøre ved bruk av teknologien, og ikke minst når det gjelder å finne gode løsninger for anvendelse av slammet.
33
