Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi Årgang 37
side 17 Sykepleierdrevet IBD-poliklinikk
side 22 10 års internasjonalt samarbeid i Etiopia
side 29 ECCO Congress 2024
Revestive er indisert til behandling av pasienter i alderen 4 måneder korrigert gestasjonsalder og eldre med kort tarm-syndrom (Short Bowel Syndrome, SBS). Pasienter bør være stabile etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.1
REVESTIVE (teduglutid)
1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for tetrasyklinrester. Aktivt eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Abdominal smerte og distensjon, luftveisinfeksjoner (inklusiv nasofaryngitt, influensa, øvre luftveisinfeksjon og nedre luftveisinfeksjon), kvalme, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine og oppkast. Pasienter med gastrointestinal stomi opplevde komplikasjoner med stomien.
Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom 4 mnd korrigert gestasjonsalder - 17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.
Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/ pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226537,10. H-resept.
Reseptgruppe: C.
For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) www.legemiddelsok.no
1. Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) avsnitt 4.1. Se www.legemiddelsok.no
2. Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no
UTGIVER:
NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI
FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo
ANSVARLIGE REDAKTØRER 2023-2025: Dag Olav Langeland gastroskopblad@gmail.com dagolavl@gmail.com
Tlf 46 66 96 96
Roy Cato Solheim rocasol@gmail.com
Tlf 99 54 80 03
REDAKSJONSKOMITÉ 2023-2025: Maren Josefine Kvarsnes marenjosefine@hotmail.com
Anne-Kari Løwquist Anne.kari.lowquist@gmail.com
Une Melby Hauge une_hauge@hotmail.com Tlf 47 29 63 89
Martha Charlotte Pilskog mcpilskog@gmail.com
STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2023-2025:
Leder: Julie Hellan ledernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94
Nestleder: Therese Rusten nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 77 49 81
Sekretær/Webansvarlig: Caroline Dille Båtnes sekretarnsffsg@gmail.com
Tlf 90 93 98 58
Redaktørene har ordet Leder
Faglig
Artikler fra Gastro videreutdanning
- Mestring av inflammatorisk tarmsykdom (IBD)
- Medaljens bakside
- Inflammatorisk tarmsykdom og prosessert/ultraprosessert mat
Sosiale forskjeller i forprosjektet for tarmkreftscreening
Sykepleierdrevet IBD-poliklinikk
Viktigheten av protein til levercirrhose pasienter
Nytt fra gastromiljøet 10 års internasjonalt samarbeid i Etiopia ECCO Congress 2024
Kurs/møter, NSF/FSG
Nasjonalt IBD-sykepleiermøte
Oversikt kurs og kongresser 2024
Forsidefoto: Dag Olav Langeland
Kasserer: Sonja Margrethe Eriksen kasserernsffsg@gmail.com Tlf 93 67 47 52
Programansvarlige: Merethe Lie Seglem programkomiteenfsg@gmail.com
Tlf 40 45 27 73
Marte Eide Jahnsen programkomiteenfsg@gmail.com
Tlf 91 76 64 26
Vararepresentanter: Kristin Kirkestuen kristin_b77@hotmail.com
Tlf 95 42 15 19
Liss Anita Tollefsen lissanita0@gmail.com
Tlf 90 17 38 10
MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2024: Nr. 3 – 2024 21/10
MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2024: Nr. 3 – 2024 21/10
ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Apriil Media AS E-post: media@apriil.no Tlf 98 81 93 48
Innovativt design med pasienten i fokus
Den lille knappen med den store forskjellen!
Lavere profil, myk og behagelig
Enklere å bytte
Epleformet ballong reduserer fare for lekkasje
Lyser i mørket (Glow green-teknologi)
Komplett sett med alt du trenger
Ta kontakt med oss for å høre mer om MiniOne!
Redaktører 2023-2025
Roy Cato Solheim og Dag Olav Langeland
Året går fort og nå er det allerede sommer. Innimellom spising av is og bading håper vi dere finner tid til å lese nyeste nummer av Gastroskopet. I dette nummeret fortsetter vi serien med å presentere oppgaver fra videreutdanningen i gastrosykepleie. I tillegg har vi fått en spennende artikkel som handler om arbeidet og erfaringer man har gjort seg i forbindelse med internasjonalt arbeid i Etiopia, som har pågått i over 10 år. Dere kan også lese om sykepleierdrevet IBD-poliklinikk på Lovisenberg diakonale sykehus. Vi har også med referat fra årets ECCO, slik at dere får et innblikk i hva som rører seg i fagmiljøet internasjonalt. Og ikke nok med det, det er mer i denne spennende utgaven av Gastroskopet.
Kos dere med bladet og nyt sommeren til fulle!
Hilsen
Redaktørene
Redaksjonskomiteen
2023-2025
Une Melby Hauge Medisinsk poliklinikk, Notodden sykehus
Martha Pilskog Sykepleierdrevet leverpoliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus
Anne Kari Løwquist Diakonhjemmet sykehus
UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON 1
Entyvio (vedolizumab)
Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg
Sikkerhetsinformasjon:
Entyvio er indisert til voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante ovenfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Samt til voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling1
I de tilfellene hvor behandling med TNFα-hemmere skal gjøres med forsiktighet eller er kontraindisert.2
• Kontraindikasjoner: Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).
• Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.
• Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.
• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes
• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).
Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes. Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.
Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2023-2024.
Reseptgruppe: C.
For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no
REFERANSER
1. Entyvio (vedolizumab) SPC (06.07.23) avsnitt 3, 4.1-4.6 og 4.8.
2. Møte i Beslutningsforum for nye metoder 16.11.2015, https://nyemetoder.no/metoder/vedolizumab-entyvio (sist sett: 23.01.2024)
Så var endelig sommeren her!
Våren har gått fort, og styret har bare vært samlet en gang siden fagmøtet på Lillehammer. Vi har planlagt en god, felles arbeidsøkt nå før ferietiden, hvor neste års fagmøte på Lillehammer og Nasjonalt IBD-sykepleiermøte som er 5. september i Oslo, er på agendaen. Programkomiteen har laget et veldig spennende program for nasjonalt IBD-sykepleiermøte, og vi gleder oss veldig til det. Forhåpentligvis er det snart klart for påmelding når Gastroskopet går i trykken.
Ellers blir det for tiden arbeidet mye med enhetlig profilering for alle faggruppene i NSF. Vi kommer til å avholde ekstraordinær generalforsamling tidlig på høsten hvor det skal stemmes over nytt navn på faggruppa og ny logo. Dette får vi hjelp fra kommunikasjonsavdelingen til å utforme.
Styret planlegger også å reise sammen med redaktørene til Wien i oktober for å delta på UEGW. Håper vi ser noen av dere der! Husk at dere kan søke kongresstøtte hos oss og i NSF.
Håper dere som fikk delta på ESGE-days hadde noen fine dager der!
Ønsker alle våre medlemmer en nydelig sommer og god ferietid!
Hilsen
Julie Hellan
Faggruppeleder NSF/FSG
Sonja Margrethe Eriksen Kasserer
Merethe Lie Seglem Programkomité
Caroline Dille Båtnes Sekretær
Marte Eide Jahnsen Programkomité
Julie Hellan Styreleder
Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm1
PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid
* PEG: Polyetylenglykol
Referanser:
1. PLENVU® SmPC, avsnitt 4.1, 06.2023.
2. PLENVU® SmPC, avsnitt 4.2, 06.2023.
PLENVU , pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Den rekonstituerte oppløsningen, i tillegg til 500 ml klar væske, bør drikkes over et tidsrom på 60 minutter. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av PLENVU®. Væskeinnholdet i PLENVU® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Ved svelgeproblemer og behov for tilsetning av fortykningsmidler til oppløsninger for å forbedre et riktig inntak, bør interaksjoner vurderes. PLENVU® inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon, anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas 1 time før, sammen med eller 1 time etter administrasjon av PLENVU® kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Den terapeutiske effekten til legemidler med smalt terapeutisk vindu eller med kort halveringstid, kan være påvirket. PLENVU kan ha en potensiell interaktiv effekt når den brukes sammen med stivelsesbaserte fortykningsmidler, da Makrogol 3350 motvirker fortykningsaffekten. Innholdsstoffer i makrogol motvirker stivelsens fortykningseffekt. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av PLENVU® ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av PLENVU Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget . Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no Pakninger og priser: Én pakning PLENVU® inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 14.06.2023. NO-GE-PLV-2300010, June 2023
@norgine | www.norgine.com
Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine.no
PLENVU, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.
Hvordan kan gastrosykepleiere legge til rette for mestring hos pasienter med IBD
Bakgrunn og hensikt
Det er et stadig økende antall pasienter som diagnostiseres med inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Prevalensen i Norge er om lag 40 000 pasienter med IBD. Disse pasientene utgjør en stor del av vår arbeidshverdag, og mange opplever utfordringer knyttet til sykdommen med varierende grad av mestring. Mange pasienter etterspør et mer helhetlig oppfølgingstilbud for å mestre sykdommen. Hensikten med fordypningsoppgaven var å finne litteratur og forskning som belyser hvilke strategier vi som gastrosykepleiere kan benytte for å legge til rette for mestring.
Metode
Fordypningsoppgaven er en litteraturstudie med systematiske søk i databasene Cinahl, Pubmed, Oria, Epistemonikos, og selvvalgt litteratur. Det er gjort en tematisk analyse av resultatene.
Resultat
Totalt syv studier ble inkludert. Studiene omfattet voksne pasienter med IBD over 18 år. Den tematiske analysen
avdekket følgende temaer: stress, mestring, livskvalitet, helsekompetanse og sykepleierens rolle. Sykdomsrelatert stress og smerte er to av hovedutfordringene pasienter med IBD sliter med å mestre. Sykdomsfokuserte og velværefokuserte mestringsstrategier har positiv effekt på smerte. Stressmestring, individuell behandling og helseveiledning vektlegges. Sykepleieren har en viktig rolle i behandlingen av pasienter med IBD.
Konklusjon
Pasienter med IBD har en spesiell sårbarhet for sykdomsrelatert stress og smerte, og opplever utfordringer knyttet til mestring. Dette er noe helsepersonell bør være oppmerksomme på. Ved hjelp av kroppskunnskaping, helseveiledning og ulike mestringsstrategier kan sykepleiere legge til rette for at pasienten opplever økt mestring. Sykepleierens mest verdsatte egenskaper for pasienter med IBD er at de er lyttende, mellommenneskelige og empatiske.
Low anterior resection syndrome/Lav fremre reseksjonssyndrom
Vik, Anita, Stavanger Universitetssykehus; Alendal, Jorunn, Helse Fonna
Bakgrunn:
Norge er et av de landene i verden med høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft. Pasienter som opereres for endetarmskreft kan utvikle low anterior resection syndrome(LARS). Symptomene på LARS er inkontinens, økt hyppighet av tarmtømminger, variabel og uforutsigbar tarmfunksjon, endret avføringskonsistens, gjentatte smertefulle
avføringer, tømmingsvansker, hastverkslekkasje eller siving av små mengder avføring (soiling). LARS kan ha stor innvirkning på pasientens livskvalitet. Det foreligger ingen standardisert kartlegging og oppfølging av denne pasientgruppen.
Brekke Tania, Vestre Viken, Kongsberg sykehus, Solbakken Ida, Innlandet, Hamar sykehus
Hensikt
Hensikten med studien er å kartlegge hvilke konservative tiltak og type oppfølging som anbefales for a redusere plager og øke livskvalitet hos pasienter med LARS.
Resultat:
Det er inkludert syv studier. Alvorlighetsgraden av LARS deles inn i mild og alvorlig LARS. Ved mild LARS anbefales ulike kostholdsråd og medikamentell behandling, mens pasienter med alvorlig LARS ofte behandles med transanal irrigasjon og bekkenbunnsrehabilitering. Uavhengig av alvorlighetsgrad bør behandlingen være multimodal og tilpasset den enkelte pasient for best effekt på plager og for økt livskvalitet. Tverrfaglig tilnærming anbefales når det gjelder oppfølging av pasienter med LARS og spesialsykepleiere har en viktig rolle i rehabiliteringsprosessen.
Metode:
Det er benyttet litteraturstudie som metode. For å operasjonalisere problemstillingen er PICO rammeverket brukt. Det er søkt i databasene Medline (OVID), GoogleScholar, BMJ Best Practice og UpToDate for å finne relevant litteratur, med
blant annet søkeordene low anterior resection syndrome og LARS score. I tillegg er det gjort manuelle søk i referanselister fra relevante forskningsartikler.
Konklusjon:
Det er konsensus når det gjelder hvilke konservative tiltak som anbefales ved mild og alvorlig LARS. Oppfølging av pasientene bør skje gjennom tverrfaglige team med en proaktiv tilnærming og med fokus på den enkeltes plager og påvirkning av livskvalitet. Det er ønskelig med sykepleiedrevne poliklinikker med standardisert oppfølging av pasientene.
Referanser› Keane, C.. Fearnhead. N. S., Bordeianou, L., Christensen, P.. Espin Basany, E. Laurberg, S., Mellgren, A., Messick, C.. Orangio, G. R., Veriee. A., Wing, K., Bissell, I., An. V, Bryant, A., Byrne, C., Chen, T.. Clark, 11, Croft, S.. Dinning, P.. (. ) & Turner, J. (2020). International consensus definition of low antenor resection syndrome. Colorectal Disease 22. 331-341. «Coloplast Professional. (2021). Low Anterior Resection Syndrome[Bildel. htlps://www.coloplastprofessionalco. ukrbowel-managementilars/
”Kan prosessert og ultraprosessert mat forverre sykdomsforløpet IBD?”
Nesheim, Edel Terese, Haukeland Universitetssykehus
Bakgrunn
Bakgrunnen for arbeidet med denne problemstillingen er spesialstudier i gastrosykepleie og mitt virke som inflammatorisk tarmsykdom (IBD)-sykepleier på Haukeland Universitetssykehus, der jeg har ernæring som mitt spesialområde. Pasienter har ofte mange spørsmål om ulike dietter, og er ofte i villrede om hvilke matvarer og dietter som kan være gunstig ved denne tilstanden. Prosessert og ultraprosessert mat er et populært tema i tiden som har ført til økt interesse for hvordan dette påvirker helsen og tarmen vår.
Hensikt
For å kunne gi kunnskapsbaserte råd og veiledning til pasienter om ernæring og IBD må vi behandlere ha tilstrekkelig kunnskap om dette og kunne vurdere forskning og studier om emnet, slik at vi kan gi riktig og god informasjon til våre pasienter. Våre svar og råd må være faglig begrunnet og kunnskapsbaserte.
Metode
Dette er en litteraturstudie der jeg har gått gjennom teori og studert og vurdert forskning som er gjort på feltet.
Resultat
Seks av de åtte inkluderte forskningsstudiene som er vurdert om emnet viser en større sannsynlighet for forverring av IBD-sykdom ved høyere konsum av prosessert og ultraprosessert mat. To av studiene fant ingen slik sammenheng.
Konklusjon
Vi ser at de fleste studier som er inkludert i denne oppgaven viser en sammenheng mellom inntak av prosessert og ultraprosessert mat og forverring av IBD-sykdom. Dette gir oss grunnlag for å trekke konklusjon om at det her er en sammenheng en burde ta hensyn til når vi skal gi råd til denne pasientgruppen. Jeg vil også understreke at det i disse studiene er mange ulike variabler i forhold til diett og prosessert og ultraprosessert mat, og et IBD sykdomsforløp er uforutsigbart med spontane forverringer og remisjoner som kan føre til konfundering og bias og gjøre konklusjoner i slik forskning utfordrende.
• Faglige oppdateringer
• Informasjon om riktig bruk
• Invitasjon til møter og webinarer
Omvoh (mirikizumab) Reseptgruppe: C Indikasjon(er) Behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler. Kontraindikasjon Overfølsomhet overfor innholdsstoffene. Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks. aktiv tuberkulose). Dosering Induksjonsdose 300 mg i.v. infusjon over minst 30 minutter ved uke 0, 4 og 8. Hvis tilfredsstillende terapeutisk nytte ikke er oppnådd ved uke 12, kan induksjonsbehandling forlenges med 300 mg ved uke 12, 16 og 20. Hvis terapeutisk nytte oppnås ved uke 12 eller 24 kan vedlikeholdsdosering startes. Vedlikeholdsdose 200 mg s.c. injeksjon hver 4. uke etter fullført induksjonsdosering. Bivirkninger Vanlige: Øvre luftveisinfeksjoner, artralgi, hodepine, utslett og reaksjoner på injeksjonsstedet. Mindre vanlige: Herpes zoster, infusjonsrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, reaksjoner på infusjonsstedet, økt ALAT, økt ASAT. Advarsler og forsiktighetsregler Kan øke risikoen for alvorlige infeksjoner. Behandling skal ikke igangsettes hos pasienter med klinisk relevante aktive infeksjoner, før infeksjonen er borte eller tilstrekkelig behandlet. Utfør nytte-/risikovurdering før oppstart ved kronisk eller tilbakevendende infeksjon. Ved alvorlig infeksjon under behandling, skal seponering vurderes inntil infeksjonen er borte. Før oppstart skal pasienten undersøkes for tuberkuloseinfeksjon, og bør overvåkes for tegn/symptomer for aktiv tuberkul ose under og etter behandling. Vurder behandling av pasienter med tidligere tuberkuloseinfeksjon hvor adekvat behandlingsforløp ikke kan bekreftes. Overfølsomhetsreaksjoner er sett. Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon, inkl. anafylaksi, skal mirikizumab seponeres umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Legemiddelindusert leverskade er sett. Leverenzymer og bilirubin skal evalueres før oppstart, månedlig under induksjon (inkl. utvidet induksjon) og deretter hver 1– 4. måned iht. standard praksis for pasientbehandling og som klinisk indisert. Ved økt ALAT eller ASAT og mistanke om legemiddelindusert leverskade, må mirikizumab seponeres inntil diagnosen er utelukket. Unngå bruk av levende vaksiner hos pasienter som behandles med mirikizumab. Det finnes ingen tilgjengelige data om responsen på levende eller ikke-levende vaksiner. Vurder fullføring av alle hensiktsmessige vaksineringer før behandling med mirikizumab. Bruk under graviditet bør unngås. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 10 uker etter behandling. Utskillelse i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/ risikovurdering. For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC). Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 26.05.2023 Pakninger og priser per 19.10.2023.: NOK 32 067,50. Sist endret: 10.10.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) PP-MR-NO-0019 10.2023
Kun for helsepersonell
1. Omvoh® (mirikizumab) SPC v. 26.05.2023, seksjon 4.1, 4.2, 4.3, 4.6, og 4.8.
Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC)1 Omvoh®
Tarmscreeningen er i gang i Norge, og Gastroskopet har fått tillatelse til å gjengi en kronikk som først ble publisert i Tidsskriftet for Norsk Legeforening, der forfatterne diskuterer sosiale forskjeller i deltakelsen i tarmscreeningsprosjektet. Kronikken er skrevet av Paula Berstad (cand. Scient., ph.d. og seniorforsker ved Seksjon for tarmscreening, Kreftregisteret), Anna Lisa Scult (medisinskfaglig rådgiver ved Tarmscreeningseksjonen og overlege for fordøyelsessykdommer ved Bærum sykehus), Geir Hoff (indremedisiner og spesialt i fordøyelsessykdommer), Giske Ursin (direktør, cand. Med., PhD) og Kristin Ranheim Randel (leder for Tarmscreeningseksjonen og prosjektleder for Tarmscreeningpiloten). Publisert: 27. mars 2023. Tidsskriftet Norsk Legeforening 2023 Vol. 143. doi: 10.4045/tidsskr.22.0760
Deltagelse i tarmscreening varierer mellom ulike sosiodemografiske grupper. I forprosjektet for tarmscreeningprogrammet har man gjennom de siste ti årene sammenlignet deltagelsen blant dem som screenet seg hjemme og dem som møtte opp på sykehus for sigmoidoskopi. Kunnskapen kan brukes for å utvikle screeningprogrammet.
Paula Berstad, Anna Lisa Schult, Geir Hoff, Giske Ursin, Kristin Ranheim Randel
Målet med kreftscreening er å redusere dødeligheten og forekomsten av den kreftformen det screenes for. Et screeningprogram er effektivt hvis en stor andel av de inviterte deltar, spesielt de som har høyest risiko for å få sykdommen. Nytten av tarmscreening er sterkt avhengig av antallet krefttilfeller som oppdages i et tidlig stadium og mulige forstadier til tarmkreft (polypper) som man finner og fjerner. Over det siste tiåret har det pågått et stort forprosjekt for det nasjonale tarmscreeningprogrammet ved Sykehuset Østfold og i utvalgte kommuner i Vestre Viken.
Vi kommenterer her noen av funnene rundt deltagelse og hvordan deltagelsen har variert blant ulike sosiodemografiske grupper. Et viktig prinsipp i norsk helsetjeneste er likhet for alle. Innføring av screening skal ikke øke, men redusere sosioøkonomiske forskjeller. Et særlig ønske har vært at sårbare grupper med høy kreftrisiko skal delta i screeningtilbudet.
Test av to screeningmetoder
Vi undersøkte oppmøtet blant 117 000 inviterte til forprosjektet for det nasjonale tarmscreeningprogrammet (1). Dette forprosjektet var designet som en randomisert kontrollert studie og ble finansiert over
statsbudsjettet. Det i seg selv viser at det har vært en god politisk forståelse for å ivareta en randomisert tilnærming til innføring av nye helsetilbud.
I forprosjektet ble man invitert til screening enten med sigmoidoskopi én gang ved et screeningsenter eller til gjentatt screening med test på blod i avføringen (2). Avføringsprøven ble gjennomført hjemme. Deltagerne fikk tilsendt testutstyr og returnerte prøven for analyse til laboratoriet. Oppslutningen var ca. 60 % ved første invitasjon i gruppen som fikk tilbud om avføringstest, og ca. 52 % i sigmoidoskopigruppen. Ved et positivt testresultat (kreft eller høy risiko for polypper påvist ved sigmoidoskopi eller over 15 µg hemoglobin per gram feces ved avføringstest, tilsvarende 75 ng/mL prøve/ bufferoppløsning) ble deltageren tilrådet en koloskopiundersøkelse ved et screeningsenter. Rundt 8 % av deltagerne hadde en positiv avføringstest. Blant dem som deltok i sigmoidoskopi, ble rundt 9 % henvist videre.
Større sosial ulikhet ved invasiv metode Resultatene tydet på at dersom deltagelse i tarmscreening krever oppmøte på et sykehus, har enkelte samfunnsgrupper høyere sannsynlighet for å ikke delta.
Studien viste at deltagelse i både sigmoidoskopi og screening med avføringstest hadde sammenheng med sosioøkonomisk status: Det var lavest deltagelse blant dem med lavest inntekt og utdanning. Å leve uten en partner, være født utenfor Norge og å ha kjøretid på mer enn 20 minutter til et screeningsenter predikerte også lavere oppmøte (1, 3). I tillegg var komorbiditet, spesielt diabetes og psykiske lidelser, forbundet med lavere deltagelse i screening både med sigmoidoskopi og avføringstest (1, 4). Alt dette kjenner vi til fra internasjonale studier (5–10). At dette også gjelder for norske forhold, har vi nå vist.
Dersom deltagelse i tarmscreening krever oppmøte på et sykehus, har enkelte samfunnsgrupper høyere sannsynlighet for å ikke delta.
Det nye som er verdt å merke seg, er at sosioøkonomi påvirket deltagelsen i større grad ved screening med sigmoidoskopi enn med avføringstest. Forskjellen i oppmøte mellom de med høyest og lavest inntekt var større ved sigmoidoskopi, det samme gjaldt for personer født i utlandet versus i Norge og for dem med lang versus kort kjøretid til screeningsenter. De med høyest sosioøkonomi og norsk opprinnelse møtte opp i nesten like
høy grad uansett screeningmetode, mens de med motsatte karakteristikker deltok i større grad hvis screeningtilbudet var en avføringstest fremfor sigmoidoskopi. Forprosjektet var gjennomført i områder der ingen av kommunene er rurale, og kjøretid til screeningsenteret for de aller fleste var godt innenfor to timer (11).
Vår studie antydet at screeningmetode påvirket sosial ulikhet i tarmscreeningtilbudet. Resultatene viste at screening med krav om oppmøte i et screeningsenter for en invasiv undersøkelse skapte større sosiale forskjeller i tilbudet enn avføringstesten som kunne tas hjemme. Noen av de samme ulikhetene i oppmøte gjaldt også for oppfølgende undersøkelse etter en positiv avføringstest.
Høyest risiko for tarmkreft Å være oppmerksom på sosial ulikhet i screeningdeltagelse er spesielt viktig fordi forekomsten av tarmkreft er høyere hos dem med lavest sosioøkonomisk status (12). I den norske befolkningen gjelder dette spesielt etniske nordmenn, fordi forekomsten av tarmkreft er lavere i alle grupper født i utlandet sammenlignet med etnisk norske (13).
Å være oppmerksom på sosial ulikhet i screeningdeltagelse er spesielt viktig fordi forekomsten av tarmkreft er høyere hos dem med lavest sosioøkonomisk status.
Potensialet for å forebygge tarmkreft ved hjelp av sunne levevaner er stort. Vi har tidligere vist at jo færre helseanbefalinger en deltager i tarmscreening oppfyller når det gjelder røyking, fysisk aktivitet, kroppsvekt, alkoholkonsum og inntak av bearbeidet og rødt kjøtt, jo større er sannsynligheten for å få påvist forstadier av tarmkreft eller tarmkreft ved screening (14–16). Dessuten har vi vist at de som oppfyller færrest helseanbefalinger, også har størst sannsynlighet for å droppe en eller flere runder av screening med avføringstest (17).
Nasjonalt screeningprogram
Utrulling av et nasjonalt tarmscreeningprogram i Norge er nå i gang. Screeningtilbudet ved oppstart er avføringstest. Det året man fyller 55 år vil man få tilsendt testutstyr. Screeningtesten gjentas annethvert år opptil fem ganger.
Stortinget har vedtatt at koloskopi én gang i livet ved 55 års alder gradvis skal erstatte avføringstesten som primær screeningmetode etter hvert som endoskopikapasiteten er tilstrekkelig ved helseforetakene. Det blir viktig å følge fordelingen av hvem som møter og hvem som ikke møter opp til koloskopiscreening, siden et mål i vår nordiske velferdsmodell er at hele befolkningen skal sikres lik tilgang til helsetjenester (18). Om koloskopi vil være en mer fordelaktig screeningmetode i et folkehelseperspektiv, er foreløpig uavklart. Skifte av primær screeningmetode fra avføringstest til koloskopi er i programmet organisert slik at vi vil ha mulighet til å evaluere blant annet deltagelse ved de to metodene. Et forslag kunne være å vurdere et annet
LITTERATUR
1. Botteri E, Hoff G, Randel KR et al. Characteristics of nonparticipants in a randomised colorectal cancer screening trial comparing sigmoidoscopy and faecal immunochemical testing. Int J Cancer 2022; 151: 361–71. [PubMed] [CrossRef]
2. Randel KR, Schult AL, Botteri E et al. Colorectal Cancer Screening With Repeated Fecal Immunochemical Test Versus Sigmoidoscopy: Baseline Results From a Randomized Trial. Gastroenterology 2021; 160: 1085–1096.e5. [PubMed] [CrossRef]
3. Berthelsen M, Berstad P, Randel KR et al. The impact of driving time on participation in colorectal cancer screening with sigmoidoscopy and faecal immunochemical blood test. Cancer Epidemiol 2022; 80: 102244. [PubMed] [CrossRef]
4. Kirkøen B, Berstad P, Hoff G et al. Type and Severity of Mental Illness and Participation in Colorectal Cancer Screening. Am J Prev Med 2023; 64: 76–85. [PubMed][CrossRef]
5. Buron A, Auge JM, Sala M et al. Association between socioeconomic deprivation and colorectal cancer screening outcomes: Low uptake rates among the most and least deprived people. PLoS One 2017; 12: e0179864. [PubMed] [CrossRef]
6. Deding U, Henig AS, Salling A et al. Sociodemographic predictors of participation in colorectal cancer screening. Int J Colorectal Dis 2017; 32: 1117–24. [PubMed][CrossRef]
7. Guiriguet C, Pera G, Castells A et al. Impact of comorbid conditions on participation in an organised colorectal cancer screening programme: a cross-sectional study. BMC Cancer 2017; 17: 524. [PubMed][CrossRef]
8. He E, Lew JB, Egger S et al. Factors associated with participation in colorectal cancer screening in Australia: Results from the 45 and Up Study cohort. Prev Med 2018; 106: 185–93. [PubMed][CrossRef]
screeningtilbud, for eksempel en avføringstest, til den delen av befolkningen som ikke møter opp til koloskopi.
Konklusjon
Resultater fra det store forprosjektet for et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft viser at deltagelse i tarmscreening var lavere hos dem med lav sosioøkonomisk status, høy komorbiditet, lang kjøretid til screeningsenter samt hos personer født i utlandet. Vi fant også at screeningsmetoden hadde betydning for deltagelse i gruppene som deltok i minst grad. Deltagelsen var høyere i disse gruppene hvis de ble invitert til å ta en avføringsprøve hjemme, sammenlignet med en sigmoidoskopiundersøkelse ved et sykehus.
Deltagelse i tarmscreening var lavere hos dem med lav sosioøkonomisk status, høy komorbiditet, lang kjøretid til screeningsenter samt hos personer født i utlandet.
Innføring av koloskopi som primær screeningmetode vil i tillegg kreve gjennomføring av en rengjøringsprosedyre av tarmen før undersøkelsen. Dette kan gi enda høyere terskel for å velge å delta og muligens forsterke heller enn å utjevne de sosioøkonomiske forskjellene som ble sett i forprosjektet. På den annen side er det mange fordeler med bare én screeningrunde (koloskopi) framfor annethvert år (avføringstesting). Ved innføring av et nasjonalt tarmscreeningprogram blir det viktig å kontinuerlig overvåke og evaluere deltagelse og funn ved begge screeningmetodene når primær koloskopiscreening gradvis rulles ut. Det er mulig at det er lokale forskjeller i oppslutningen om tilbudet i områder der det i befolkningen er en høy andel med lav sosioøkonomisk status eller lang reisevei til screeningsenter.
9. Jäntti M, Heinävaara S, Malila N et al. Sociodemographic features and patterns of non-participation in colorectal cancer screening in Finland. Eur J Public Health 2021; 31: 890–4. [PubMed][CrossRef]
10. Lal N, Singh HK, Majeed A et al. The impact of socioeconomic deprivation on the uptake of colorectal cancer screening in London. J Med Screen 2021; 28: 114–21. [PubMed][CrossRef]
11. Høydahl E. Ny sentralitetsindeks for kommunene. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/330194?_ts=15fdd63c098 Lest 27.1.2023.
12. Larsen IK, Myklebust TA, Babigumira R et al. Education, income and risk of cancer: results from a Norwegian registry-based study. Acta Oncol 2020; 59: 1300–7. [PubMed][CrossRef]
13. Hjerkind KV, Qureshi SA, Møller B et al. Ethnic differences in the incidence of cancer in Norway. Int J Cancer 2017; 140: 1770–80. [PubMed][CrossRef]
14. Knudsen MD, de Lange T, Botteri E et al. Favorable lifestyle before diagnosis associated with lower risk of screen-detected advanced colorectal neoplasia. World J Gastroenterol 2016; 22: 6276–86. [PubMed][CrossRef]
15. Kværner AS, Birkeland E, Vinberg E et al. Associations of red and processed meat intake with screen-detected colorectal lesions. Br J Nutr 2022; 0: 1–36. [PubMed][CrossRef]
16. Øvrum A, Gustavsen GW, Rickertsen K. Age and socioeconomic inequalities in health: examining the role of lifestyle choices. Adv Life Course Res 2014; 19: 1–13. [PubMed][CrossRef]
17. Knudsen MD, Kvaerner AS, Botteri E et al. Lifestyle predictors for inconsistent participation to fecal based colorectal cancer screening. BMC Cancer 2022; 22: 172. [PubMed][CrossRef]
18. Magnussen J, Vrangbæk K, Saltman RB. Nordic Health Care Systems: Recent Reforms and Current Policy Challenges. Berkshire: Open University Press, 2009.
første og eneste JAK-hemmeren godkjent for både
ULCERØS KOLITT1
RINVOQ er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel.
RINVOQ er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel.
RINVOQ ble 19.06.2023 godkjent av Beslutningsforum for behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom.3
• Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 6.1 i SPC).
• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.
Kontraindikasjoner
• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).
Amming Skal ikke brukes ved amming
Advarsler og forsiktighetsregler: RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter:
- 65 år og eldre,
- pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere),
- pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).
Behandling skal ikke initieres ved:
1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 10 9 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 10 9 celler/l. 3. Hemoglobin (Hb)-nivå <8 g/dl.
Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥4 % av pasientene)
Øvre luftveisinfeksjon (19,9 %), pyreksi (8,7 %), økt CPK i blodet (7,6 %), anemi (7,4 %), hodepine (6,6 %), akne (6,3 %), herpes zoster (6,1 %), nøytropeni (6,0 %), utslett (5,2 %), pneumoni (4,1 %), hyperkolesterolemi (4,0 %).
Vanligste alvorlige bivirkninger Alvorlige infeksjoner.
Interaksjoner
Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.
Sterke CYP3A4-induktioner: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.
RINVOQ utvalgt produktinformasjon1
Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: Anbefalt induksjonsdose er 45 mg én gang daglig i 8 uker for ulcerøs kolitt, og i 12 uker for Crohns sykdom. Se SmPC for info. om forlenget induksjon og vurdering av seponering ved utilstrekkelig terapeutisk nytte. Vedlikehold: Anbefalt vedlikeholdsdose er 15 mg eller 30 mg én gang daglig, basert på den enkelte pasientens tilstand, der den laveste effektive dosen bør brukes. 15 mg er anbefalt for de med høyere risiko for venøs tromboembolisme, alvorlige kardiovaskulære hendelser og malignitet. 30 mg kan være egnet for noen pasienter, f.eks ved høy sykdomsbyrde og som ikke har økt risiko for de forrannevnte risikofaktorene. Eldre ≥ 65 år: Anbefalt vedlikeholdsdose er 15 mg én gang daglig. For utfyllende informasjon om dosering, inkudert dosering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4hemmere, se SmPC.
Priser og pakninger: Reseptgruppe C. 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9 617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33 571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19 199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28 780,50.
Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av Beslutningsforum 19. juni 2023. Anbudsstart 01. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023. RINVOQ er foreløpig ikke innført for indikasjonen ulcerøs kolitt. Forhandlinger pågår med Sykehusinnkjøp. For utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon, se Felleskatalogen.
4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.6, 4.8, 5.1, sist godkjent 19.12.2023. 2. Rinvoq SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 19.12.2023, Xeljanz SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 13.10.2023, Jyseleca SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 05.01.2024, Olumiant SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 18.10.2023, Cibinqo SPC avsnitt 4.1 siste godkjent 28.06.2023. 3. https://nyemetoder.no/metoder/upadacitinib-rinvoq-indikasjon-vi Lesedato 10.08.2023
Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023 1
SKYRIZI er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling 2
600 mg IV hver 4. uke
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning
mg subkutan injeksjon hver 8. uke
Injektor (OBI, On-Body Injector) med ferdigfylt sylinderampulle
Kontraindikasjoner Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks. tuberkulose), overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene (se avsnitt 6.1 i SPC).
Infeksjoner Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.
Tuberkulose Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.
Immunisering
Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Prevensjon Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Graviditet Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Amming Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Det må tas beslutning om amming skal opphøre, eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Svært vanlige bivirkninger (≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner.
Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10): Tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.
SKYRIZI utvalgt produktinformasjon
Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023.1
For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon, se Felleskatalogen.
Referanser: 1. https://nyemetoder.no/metoder/risankizumab-skyrizi-indikasjon-iii. Lesedato 04.10.23. 2. SKYRIZI SmPC avsnitt 4.1, 4.3, 4.4, 4.6 og 5.1 sist godkjent 05.01.24. 3. TREMFYA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 07.2022, STELARA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 05.2023, OMVOH SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 26.05.2023, ILUMETRI SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.08.2023.
AbbVie AS, Postboks 565, 1327 Lysaker. Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no
På Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) i Oslo har vi hatt sykepleierdrevet IBD-poliklinikk i over 10 år. Denne artikkelen omhandler organiseringen av IBD-poliklinikken, tverrfaglig samarbeid og planer for fremtiden.
Maren Josefine Kvarsnes, Lovisenberg Diakonale sykehus
Inflammatorisk tarmsykdom
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk, immunologisk sykdom som gir betennelse og sårdannelse i ulike deler av fordøyelsessystemet. IBD består i hovedsak av sykdommene Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD). Sykdomsforløpet varierer fra pasient til pasient, men det er vanlig å ha rolige og aktive sykdomsperioder. Vi kaller dette for remisjon og oppbluss. Symptomene avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon, men vanlige symptomer er diare med blod og slim, akutt avføringstrang og magesmerter. Utredning og kontroller gjøres med koloskopi, avføringsprøver, blodprøver, symptomkart legging og eventuelt radiologiske undersøkelser, gastroskopi og kapselenteroskopi. Kalprotektin i feces er en
avføringsprøve som brukes aktivt da det er en god markør for å måle graden av betennelse i tarmen. I tillegg er den billig, lett tilgjengelig og enkel å gjennomføre for pasienten. Det finnes foreløpig ingen kurativ behandling for sykdommen, men det kommer stadig nye legemidler som kan holde sykdommen i sjakk. Hensikten med legemidlene er å dempe den immunologiske aktiviteten som gir betennelse, kupere oppbluss, forebygge nye oppbluss og motvirke komplikasjoner og mangeltilstander. Behandlingen tilpasses hver enkelt pasient avhengig av sykdom, alvorlighetsgrad, effekt av behandlingen og bivirkninger. Legemidler som benyttes ved IBD gis enten i tablettform, som stikkpille eller klyster, intravenøst eller subkutant.
Organisering
LDS er lokalsykehus for ca. 120 000 innbyggere i fire sentrumsbydeler i Oslo. Frem til 2017 var det kun én sykepleier som jobbet fast på IBD-poliklinikken. Antall pasienter har økt og i dag er vi tre sykepleiere fordelt på ca. 600 pasienter. Pasientene får regelmessig time hos sykepleier, og time hos lege ved behov. På denne måten kan sykepleierne avlaste gastroenterologene på sykehuset. I tillegg administrerer sykepleierne intravenøs behandling, gir opplæring i subkutane injeksjoner og holder IBD-kurs for pasienter og pårørende. Vi betjener også en IBD-telefon fire timer i uken, fordelt på to dager. Når pasientene ringer denne telefonen, får de direkte kontakt med en av sykepleierne som jobber på IBD-poliklinikken. Denne telefonen kan pasientene benytte ved forverring av symptomer, dersom de har spørsmål angående sykdommen eller behandlingen, dersom de ønsker svar på prøvesvar eller hvis de trenger ny resept.
Konsultasjon med sykepleier
Sykepleierne på IBD-poliklinikken ved LDS har selvstendige konsultasjoner med pasientene. Under konsultasjonen må sykepleier vurdere grad av sykdomsaktivitet og plager på bakgrunn av symptomer, kalprotektin og blodprøver. Sykepleier må også vurdere eventuelle andre prøvesvar, medikamentspeil og bivirkninger. Det er også viktig å kartlegge eventuelle ekstraintestinale manifestasjoner av sykdommen, som for eksempel fatigue og leddsmerter, og gjøre tiltak i forhold til dette. Sykepleierne jobber selvstendig og må ofte ta egne beslutninger rundt pasientens oppfølging og behandling. Dersom sykepleier har behov for bistand fra lege, må gastrovakt kontaktes. Det er også satt av tid til konfereringstid med gastroenterolog, som regel en halv dag i uken. Da kan vi ta opp spørsmål rundt pasientbehandlingen som det ikke haster med å få svar på. I tillegg kan vi sende direkte melding til ansvarlig lege i journalsystemet ved behov. Hvor ofte pasienten har time hos sykepleier avhenger av sykdomsaktivitet og hvilke legemidler pasienten bruker. De som får intravenøs behandling, kommer hver fjerde til åttende uke. De fleste andre får time hver tredje til sjette måned. Ved oppbluss og oppstart av ny behandling, får pasientene hyppigere time. Dersom pasienten ikke trenger fysisk oppmøte på sykehuset, kan vi tilby telefonkonsultasjon.
Tverrfaglig samarbeid
På LDS har vi et godt tverrfaglig samarbeid. Vi har IBD-møte en gang i uken med sykepleiere, gastroenterologer, kliniske ernæringsfysiologer og helsepssykolog til stede. På disse møtene tar vi opp pasienter som for eksempel ikke har tilfredsstillende effekt av nåværende behandling. Vi har god tilgang til kliniske ernæringsfysiologer på LDS, og alle IBDpasienter får tilbud om time. Det finnes flere studier som viser at ernæring har en viktig plass som supplement til medisinsk behandling ved IBD. Vi tilbyr også time med sosionom dersom det skulle være behov for det, for eksempel ved spørsmål om trygderettigheter. På nyåret fikk vi et helt nytt tilbud til IBD-pasientene våre, nemlig tilbud om helsepsykolog. Dette er et samtaletilbud som omfatter 1-3 samtaler med fokus på problemstillinger knyttet til den somatiske sykdommen og funksjonsfeil som følge av sykdommen. Fokuset for samtalen kan for eksempel være mestring av sykdom eller følelsesmessige vansker i tilknytning til sykdom.
IBD kurs
På LDS har vi IBD-kurs ca. to ganger i året. Kurset går over to dager, og både pasienter og pårørende kan delta. Målsetningen med kurset er at deltakerne får økt kunnskap om sykdommen og ulike behandlingsformer gjennom undervisning, veiledning og erfaringsutveksling. Dette bidrar til økt selvstendighet i forhold til sykdommen og dens utfordringer. I kurset underviser lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, sosionom, psykomotorisk fysioterapeut og brukerrepresentant/likemann. I tillegg vektlegges erfaringsutveksling for at deltakerne skal dra nytte av kompetanse den enkelte har utviklet gjennom erfaring.
Behovsstyrt poliklinisk oppfølging
Det er som kjent mangel på helsepersonell i Norge. Derfor er man avhengig av å finne løsninger som kan utnytte kapasiteten i helsevesenet bedre. På IBD-poliklinikken på LDS har sykepleierne ofte konsultasjoner med pasienter som er i remisjon og som egentlig ikke er i behov av time. Samtidig har vi flere pasienter på venteliste. Ved behovsstyrt poliklinisk oppfølging vil pasienter som ønsker det få tilsendt elektroniske spørreskjemaer på nett. Målet er at de også skal ta kalprotektin hjemme, og at resultatet av denne kommer direkte inn i datasystemet sammen med svarene på spørreskjemaet. På bakgrunn av dette kan sykepleier avgjøre videre oppfølging av pasienten. Pasienten vil kun få innkalling til time når det er nødvendig i forhold til pasientens oppfølging og behandling. På denne måten kan vi frigjøre timer til pasienter som trenger det. Målet er at vi skal komme i gang med behovsstyrt poliklinikk i løpet av 2024.
Spl på IBD poliklinikken på LDS på LissAnita Tollefsen, Maren Josefine Kvarsnes og Victoria Mann.
Tap av muskelmasse og underernæring er vanlige komplikasjoner ved levercirrhose, og ernæringsbehandlings rolle er godt kjent hos disse pasienter. I dag ser vi økende antall tilfeller av NASH (ikkealkoholisk fettlever) som utvikler seg til levercirrhose. Levercirrhose pasienter med overvekt og fedme har dårligst prognose, og ernæringsscreening med vurdering av muskelmasse er derfor av stor verdi.
Leveren har over 500 vitale funksjoner hvorav lagring og produksjon av næringsstoffer er to av dem. Proteiner, eksempelvis albumin, både produseres og lagres i leveren. Glukose lagres også i leveren og er bakgrunnen for rådet om at levercirrhose pasienter ikke burde faste over lengre perioder. Én natts faste for en levercirrhose pasient tilsvarer faktisk tre netter faste for friske personer, og tapet av muskelmasse kan bli katastrofalt.
Spesielt viktig for å forebygge tap av muskelmasse er å dekke
pasientens høye behov for energi og protein. Hovedmålene blir å sørge for kontinuerlig tilførsel av næring gjennom dagen ved å komme i gang tidlig med frokost og sikre et sent kveldsmåltid bestående av komplekse karbohydrater (f. eks. grove brødskiver, havregrynsgrøt eller smoothie).
Hepatisk encefalopati er en komplikasjon ved dekompensert leversvikt. I disse tilfellene er det svært viktig å sikre nok proteiner ettersom utilstrekkelig proteininntak øker nedbrytningen av muskelmasse. Ved proteinintoleranse derimot (tydelig sammenheng mellom forverring av encefalopati og proteininntak, og manglende effekt av laksantia og medikamentell behandling (beskrevet i litteratur, men svært sjeldent), anbefales vegetabilske proteinkilder eller BCAA (tilskudd av forgrenede aminosyrer). Dette kan gi færre symptomer, færre reinnleggelser og økt livskvalitet.
Tilstrekkelig proteininntak spiller en vital rolle i den anerkjente ernæringsbehandlingen av leversvikt pasienter, og proteinrestriksjon er svært sjelden nødvendig. Det kan være lurt å involvere en klinisk ernæringsfysiolog for å kartlegge og sørge for god behandling av denne pasientgruppen.
Referanser
1. Norsk Helse Informatikk: https://nhi.no/sykdommer/magetarm/ lever/levertransplantasjon/
2. Italian multicentre cooperative project on nutitrion in liver cirrhosis. Nutritional status in cirrhosis. Journal of Hepatol. 1994
3. Montano-Loza AJ et al. Sarcopenic obesity and myosteatosis are associated with higher mortality in patients with cirrhosis. Journal of Cachexia, Sarcopneia and Muscle. 2016
4. Hara N et al. Sarcopenia and Sarcopenic Obesity Are Prognostic Factors for Overall Survival in Patients with Cirrhosis. Internal Medicine. 2016
5. Plauth et al. ESPEN guideline on clinical nutrition in liver disease. Clinical Nutrition. 2018
6. Merli et al. Nutritional Status and Liver Tranplantation. Journal of Clinical and Experimental Hepatology. 2011
Clever Shield er et sett med tre deler, inkludert en luft / vannventil, en sugeventil og en biopsiventil. Høy kvalitet som tilfredsstiller Olympus-definerte standarder på nivå med våre flergangsventiler og gir pålitelig og sikker luft- /vanntrykk og sugehastighet.
Sikre og brukervennlige
· Sterile, engangsventiler
· Sporbarhet er sikret med infoklistrelapper (steriliseringsinfo og lot nr.)
Brukervennlig alt-i-ett sett
Kontaktinformasjon:
Marthe Berg, Produktsjef ET 943 28 182 marthe.berg@olympus.no
- Dedikerte engangsløsninger - for sømløse endoskopiske prosedyrer Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no
Engangs luft/vannventil
Engangs sugeventil
· Luft-/vanntrykk og sugehastighet tilfredsstiller Olympus standarder. Fargekodet
Lett avrundet ventiltopp letter luftmanipulering
Engangs biopsiventil
· Enkel demontering
· Bred spalte og unik materialkomposisjon bidrar til jevnere instrumentbevegelse. Dobbeltkammerstruktur og lite indre hull forhindrer lekkasje
I 2011 startet vi opp et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland Universitets Sykehus (HUS) og Black Lion Hospital i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. Vi var engasjert frem til 2023, men ca to år kunne vi ikke reise på grunn av intern politisk uro og pandemien, da det ikke var forsvarlig å reise ned dit. Etiopia hadde en veldig dårlig legedekning per innbygger, og det var et sterkt ønske om å få til en spesialistutdannelse innen gastroenterologi.
Gastrosykepleier Irene Hitland, sykepleier Inger-Lise Moe. Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus
Etiopia
Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land og var preget av harde tider med krig, sult og svære epidemier. Det er vanskelig å ha folketelling, men i 2021 var folketallet anslått til ca 120 millioner innbyggere. Det er ca 90 etniske grupper, med mange forskjellige språk, forskjellige kulturer og religioner. Språkene kan være så forskjellig at de faktisk ikke kan kommunisere med hverandre og trenger tolk. Det er også store forskjeller på fattige og rike og ifølge tall fra FN lever 44% av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41% er underernært og 39% lever i ekstrem fattigdom. De to største religionene er, den etiopisk ortodokse kirke (ca 43 % av innbyggerne) og muslimer (ca 34% av innbyggerne).
Starten
Det ble gjort mye forarbeid på HUS før vi kunne dra til Addis Abeba, og vi fikk god hjelp fra Avdeling for Internasjonalt Samarbeid som allerede var engasjert på Black Lion innen andre fagfelt.
I 2011 reiste tre leger og en sykepleier fra HUS til Black Lion Hospital og begynte med en forsiktig oppstart av det som etter hvert ble et 10 års samarbeid mellom HUS og Black Lion. Der var i utgangspunktet en del utstyr på sykehuset, donert fra forskjellige steder, men personalet hadde ikke kunnskap om bruk og oppbevaring. I tillegg var mye av utstyret dårlig og noe var ødelagt.
Hovedfokuset i prosjektet var å utdanne spesialister i gastroenterologi med vekt på praktisk diagnostikk og behandling. I tillegg var målet å lære opp sykepleiere og leger i endoskopiske prosedyrer, reprosessering og håndtering av endoskopisk tilleggsutstyr. Vi hadde stort fokus på teamarbeid.
I løpet av denne perioden har 7 leger og 5 sykepleiere fra gastroseksjonen på HUS vært engasjert i prosjektet.
Black Lion Hospital
Vårt første møte med sykehuset var et møte med mange sterke inntrykk. Bygget bar preg av slitasje, dårlig vedlikehold, mørklagte og slitte vegger med avskallet maling og generell dårlig forfatning. Det å komme inn på sykehuset var som å bevege seg inn en «maurtue»- det var folk over alt, pasienter og pårørende, både inni og utenfor. For ikke å snakke om alle luktene, lydene og dårlig renhold. Det fløt over alt med boss, materialer og løse elektriske kabler.
Sengepost: Selv om vi jobbet på Gastrolab var vi oppe på sengepostene og fikk omvisning. Det kom også mange inneliggende pasienter til gastrolabben. På sengepostene lå pasientene i gamle rustne senger med slitte og skitne pledd. Vi observerte alltid en eller flere pårørende som fulgte pasienten til enhver tid. De pårørende utgjør en svært viktig rolle, de tar seg av alt personlige stell, de har med mat, de henter medisiner og iv-væsker på apoteket, leverer prøver til laboratoriet og mange andre oppgaver. De overnattet der de fant en plass, være seg på madrasser på gulvet, i trappeoppganger eller utenfor sykehuset.
Man kunne betale litt ekstra for å komme på ett bedre rom som to sengsstue eller lignende, de fleste sengepostene var til enhver tid overfylte.
Utfordringer/starten: Det var mange utfordringer, både i starten og underveis. Mye tid gikk på å få oversikt på hva de faktisk hadde tilgjengelig når vi kom. Vi prøvde å orientere oss før vi reiste, da var det som regel alltid alt i orden. En av de største utfordringene kunne være vannmangel. Vannet kunne plutselig være borte og det gikk timer til det kom tilbake. Da hentet de vann i bøtter andre steder på huset. En annen utfordring var strømbrudd. Strømmen gikk ganske ofte i starten, da var det bare å vente. Der var ikke aggregat på sykehuset. De tekniske og elektriske forhold var generelt dårlig. Det gikk skjøteledninger på kryss og tvers og enkelte elektriske punkter hang og slang på veggen. Vi kunne også komme ned og det manglet kjemikalier som Cidex og enzymsepe. Kjemikalier var til tider vanskelig å få tak i og da stoppet selvfølgelig arbeidet på gastrolab opp.
Språkutfordringer - det var veldig varierende engelskkunnskaper hos sykepleierne. De av sykepleierne som snakket og forstod engelsk best oversatte til de andre sykepleierne.
En annen stor utfordring var at sykepleierne var byttet ut for hver gang vi kom ned. Så de vi hadde lært opp 6 måneder tidligere var nå flyttet til en annen avdeling. Da var det bare å begynne på nytt igjen med teoretisk og praktisk opplæring.
Det førte til bl a at et koloskop ble totalt ødelagt med vanninntrengning i elektronikken. To andre skop var
Irene og IngerLise sammen med Etiopiske sykepleiere
ubrukelig til det ble oppdaget at de var fulle av opptørket fastgrodd skitt på linsen.
Det første som måte gjøres, hver gang vi kom ned de første årene var å teste skopene for å se om de fungerte og å bygge funksjonelle hyller og skap med oppheng.
Ingenting ble kastet, vi prøvde forsiktig å si fra om utstyr som ikke fungerte og at det var ubrukelig. Der opplevde vi at det var vanskelig for de ansatte å ta en avgjørelse. Det kunne få konsekvenser, bl a at ledelsen trodde utstyret var stjålet.
Venterom: Venterommet var som regel fullt da vi kom om morgenen. Pasientene møtte tidlig, deretter ble de tatt inn til undersøkelse etter hvert som det ble deres «tur» og siste pasient ble gjerne ikke tatt inn før langt på dag. US rommet ble tidvis omgjort til «3 polikliniske kontor» hvor de hadde 3 legekonsultasjoner samtidig. (Ingen taushetsplikt der.)
Undersøkelsesrom: På undersøkelsesrom kunne det være 3 skopier samtidig- uten skillevegg eller skillegardin.
Kulturforskjell: Det har vært en del kulturforskjeller man har møtt på under disse turene. Når man startet med dette prosjektet hadde vi på forhånd fått liten “headsup” fra en lege som hadde mye fartstid i landet på både kulturforskjeller og tidsbegrep. Så vi gikk inn i dette prosjektet med åpenhet, god tålmodighet og et åpent begrep om tid. Vi hadde gode avtaler på oppmøtested og tid og endte ofte opp med å vente lenge på leger eller sykepleiere. Mye har endret seg og blitt bedre i løpet av de siste årene, men ett begrep man har brukt flittig er «african time». Ting tar tid, de har en helt annen oppfatting av avtaler eller hvor lang tid
ting vil ta. Betydning av at man tror man har gjort en avtale om oppmøte eller sted og så møter man opp og blir sittende å vente i en time eller to. Eller at man har sjekket på forhånd om at alt fungerer og svaret er ja og så når vi kommer ned så er tingene ødelagt, eller mangler, eller det har vært misforståelser.
Det er også en kultur vi har erfart som går på det med høflighet eller det å ikke å tape ansikt. Enten at det er uhøflig å si nei eller «jeg forstår ikke», så de svarer ja på alt. De nikker og smiler og sier de forstår og så ser vi at de fortsetter å gjøre de same tingene som vi nettopp har snakket om at de må endre på. Så mye av tiden vår har gått på repetisjon, repetisjon, repetisjon, og det å være tålmodig, anerkjenne det de gjør riktig og bra, før man kan gå videre til neste steg. Etter hvert som årene har gått så har dette også endret seg og blitt bedre, det har blitt tydeligere kommunikasjon og de har endret tilnærming til å spørre om det er noe de ikke har forstått og sagt i fra om det er noe som ikke passer.
Opplæring: Vårt fokus når vi begynte var praktisk og teoretisk opplæring, helt fra oppbygging av endoskopene og skopets funksjon, til basale smittevernsrutiner. Etter det hadde vi fokus på reprosessering, prosedyrer og sist, men ikke minst: teamarbeid. I starten var det en utfordring og få alle til og forstå viktigheten av teamarbeid, samarbeid og utveksling av informasjon og erfaring. Når de nye LIS-legene forstod viktigheten av det og var med på undervisningen, så vi en markant endring. Alle var med på undervisningen av skopets oppbygging, både teoretisk og praktisk. Så ble legene lært opp av våre leger i endoskopteknikk mens vi lærte opp sykepleierne i assistering, håndtering av utstyr og pasienthåndtering. Her la vi ned mange timers arbeid for å få
Engasjerte leger og sykepleiere
det grunnleggende ordentlig på plass, og vi føler at det er dette som har høstet mest frukt ved at alle sykepleierne har fått en god forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør og får eierskap til det og blir stolt av sitt eget arbeid når de ser at de mestrer det.
Når de hadde en viss forståelse for skopets oppbygging og funksjon, fokuserte vi mest på basale smittevernsrutiner når man håndterer endoskopvask, spesielt med tanke på sprut av Enzymsåpe/kjemi. De var i utgangspunktet flink med hanskebruk, men man opplevde at de ikke nødvendigvis holdt hanskene rene og kladdet på mye annet. Det var ingen av dem som beskyttet øynene, og noen gikk konsekvent uten munnbind. Dette er blitt veldig mye bedre, spesielt etter økt kunnskap og forståelse av viktigheten av å gjøre alle stegene likt og riktig og ikke minst ved nytt skyllerom som de var med å utforme. Vi opplevde også at ved å få en dedikert avdelingssykepleier så ble ting satt i system og holdt vedlike.
Når infrastruktur og tilgang til vann, kjemikalier og utstyr var på plass gikk vi mer i detalj om hvordan ting skal gjøres og flyten på en gastrolab. Vi jobbet oss gradvis og systematisk oppover til at de nå jobber ganske likt som vi gjør hjemme når det gjelder reprosessering av endoskop med selvfølgelig lokal tilpasning da de ikke ha tilgang på skopvaskemaskiner.
Endoskopisk opplæring: I starten var hovedfokuset opplæring i gastroskopi og koloskopi. Det ble gjort diagnostiske skopier med biopsitaking. Etter hvert ble det også gjort terapeutiske skopier- polyppfjerning, blokkinger, strikklegering mm. Her var vi aktivt med under prosedyrene, men etter hvert trakk vi oss tilbake og hadde mer en veilederrolle.
Etter noen år startet vi forsiktig opp med Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) Dette krevde en del planlegging og vi fikk bl a . sendt ned en C-bue ( rtg apparat for gjennomlysning / bildetaking) fra HUS. ERCP ble utført med langwier system og tilsammen gjorde vi en 16-17 stk, de fleste var vellykket. Dessverre ble C-buen ødelagt, og vi fikk ikke gjort ERCP de siste årene vi var der.
Pasienthåndtering: I starten så vi at det var primært pårørende som hjalp og støttet pasientene. Vi opplevde at pasientomsorgen ved endoskopi fra sykepleierne var nærmest fraværende. Derfor fokuserte vi mye på at sykepleierne måtte være mer tilstede under undersøkelsene. For eksempel og holde på biteklossen ved gastroskopi, informere pasient om undersøkelsen, om pusteteknikker, omsorg for pasienten og medisinering. Vi prøvde fra starten av å ha mye fokus på teamarbeid, mellom lege og sykepleiere, dette er de blitt veldig gode på.
Undervisning og opplæring
Som vi har nevnt så brukes mye av engangsutstyret om og om igjen. Dette er heldigvis blitt mye bedre med årene ved at de får tilgang til å kjøpe inn nytt utstyr og ikke lengre er avhengig av donasjoner fra oss. En av utfordringene i starten var å få de til å forstå at de måtte på ett tidspunkt kaste det som var brukt x antall ganger, og ha gode rutiner på vask og oppbevaring av utstyr som skal brukes på nytt igjen.
Vi hadde opplæring på injeksjonsteknikker, polyppektomier, blokking av stenoser, strikkligering, fjerning av fremmedlegemer og ERCP-relaterte prosedyrer. Vi hadde også teoretisk undervisning om PEG-innleggelse men dette er de så vidt vi vet ikke startet med ennå selv om det er mange pasienter med behov for dette.
Skyllerom
Caser/inntrykk: Vi har opplevde og sett mange skjebner og noe av de tilfellene og pasientene vi har møtt, setter spor. Det er enkelte pasienter man aldri vil glemme og noen av dem står som brent fast i netthinnen. Barn som er alvorlig syke som man har ingen mulighet til å hjelpe fordi sykdommen er kommet for langt eller de ikke har medisiner/ utstyr tilgjengelig. Men det er også heldigvis en god del solskinnshistorier også som vi bærer med oss. Det er en god del pasienter som kom inn med stenoser som følge av inntak av lut eller andre etsende væsker. Før vi kom ned hadde de ingen god behandling å tilby denne pasientgruppen. Men ved at noen av våre leger forsiktig klarte å komme forbi stenosen med en blokkeballong og man forsiktig kunne gradvis blokke opp, og samtidig kunne undervise legene i teknikken er det nå mange av disse som etter behandling kan leve normale liv. En av de første pasientene i denne gruppen, traff vi ved første tur og vi endte med å blokke i øsofagus ved hver tur og holdt på med det i over en 3 års periode. Hun ble gradvis bedre, og i dag drikker og spiser hun normalt, og har tatt universitetsutdannelse i Etiopia.
Sertifisering
Sykepleierne fikk ingen spesialisering som gastrosykepleier, men de fikk en sertifisering for gjennomført kurs. For å bli sertifisert måtte det krysses av for gjennomgått opplæring og undervisning. Der brukte vi sjekklister, på skop håndtering, reprosessering, endoskopiske prosedyrer og pasienthåndtering. Vi opplevde at når sykepleierne ble sertifiserte og fikk ett papir på gjennomført kurs var det lettere for de å kunne
bli på avdelingen og ikke bli plassert hvor som helst på sykehuset.
De første legekullene: Vi fulgte i alt 4 kull med leger som ble ferdige gastroenterologer, men denne spesialiseringen gjelder kun i Etiopia.
Oppsummering
Prosjektet har alt i alt vært svært vellykket. Det har resultert i at Etiopia har fått en rekke unge, dyktige spesialister som er aktive både i direkte pasientarbeid, undervisning og forskning. Til sammen er 17 sykepleiere sertifisert, og 15 leger er ferdige spesialister.
Endoskopi avdelingen på Black Lion er blitt bedre organisert, mye takket være en flink avdelingsleder som har jobbet der siden 2012. Hun laget vaktordninger for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, både for leger og sykepleiere. Sykepleierne overnattet på sykehuset når de hadde vakt. Gastroskopi og koloskopi er de blitt veldig gode på. ERCP har de akkurat startet opp igjen med. Etter hvert har de organisert internundervisning både for leger og sykepleiere. Avdelingssykepleieren reiser rundt på andre gastrolabber i Addis Abeba og underviser, hun bruker vårt undervisningsmateriale.
Vi som har vært så heldige å få være med i dette prosjektet har fått mange nyttige erfaringer, ny kunnskap og mange gode minner. Og ikke minst fått nye venner for livet.
Retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus anbefaler at DIFICLIR (fidaksomicin) vurderes til behandling av Clostridioides difficile-infeksjon (CDI) hos pasienter med høy risiko for residiv
Faktorer som kan øke risiko for residiv er1:
• Immunsvikt
• Tidligere CDI
• Sykehusopphold siste 3 måneder
• Protonpumpehemmer
• Høy alder
Vennligst se retningslinjer for fullstendig behandlingsanbefaling
Elektronisk søknadsløsning for individuell refusjon til legemidler på blåresept
Indikasjoner: For behandling av Clostridioides difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD), hos voksne og pediatriske pasienter med en kroppsvekt på minst 12,5 kg. Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler. Vanligste bivirkninger: Vanlige: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Vanligste alvorlige bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. alvorlig angioødem. Interaksjoner: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av potente P-gp-hemmere. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot makrolider. Hvis det oppstår en alvorlig allergisk reaksjon, skal legemidlet seponeres og egnede tiltak igangsettes. Bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI og ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet. Dosering: Tabletter: Standard dosering: Voksne og barn ≥12,5 kg: Anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Voksne: 200 mg tabletter administreres to ganger daglig for dag 1–5 (ingen tablett på dag 6) og deretter én gang daglig annenhver dag for dag 7–25. Hvis en dose blir glemt, skal den glemte dosen tas så snart som mulig, men hvis det snart er tid for neste dose, skal tabletten hoppes helt over. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann. Pakninger og priser: 20 stk. (blister) kr 18 099,90. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.12.2023. PM-DT-NO-00020.
For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen no.
Referanse: 1. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-abdomen#clostridioides-difficile-infeksjon. Sist faglig oppdatert 01.03.2022.
Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com
eligi1-pakning og 6-pakning
Konsentrasjon 50 mg/ml1
Injeksjonsvolum 0,15-0,60 ml1
Maks 5 sek injeksjonstid1
Klikkelyder ved starten og slutten på injeksjonen
Inspeksjonsvindu for å kontrollere fullstendig injeksjon
2-trinns autoinjektor uten knapp1
Alltid skjult nål inni blå nålebeskyttelse
Større etikett med fargekode*
Vinkelformet design med anti-rull-funksjon
1 Metex penn godkjent SPC 10/2023 *Sammenlignet med tidligere Metex® penn. Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Indikasjoner: Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner. Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall. Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® penn bør utføres under direkte tilsyn av lege. Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestofene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår,diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksatbehandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn ør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat. Reseptgruppe: C Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser: Ferdigfylte penner som inneholder 0,15 ml (7,5 mg) NOK 182,90, 0,2 ml (10 mg) NOK 211,50, 0,25 ml (12,5 mg) NOK 222,70, 0,3 ml (15 mg) NOK 233,60, 0,35 ml (17,5 mg) NOK 250,20, 0,4 ml (20 mg) NOK 265,30, 0,45 ml (22,5 mg) NOK 274,20 , NOK 0,5 ml (25 mg) 278,00 eller 0,6 ml (30 mg) NOK 306,20, er tilgjengelige i pakninger på 1 og 6 ferdigfylte penner. For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex penn SPC godkjent 10.2023. medac, info@medac.no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge, NO 389/052024
European Crohns and Colitis Organisations 19 kongress ble holdt i Stockholm 21-24 Februar 2024. Tema for årets kongress var «Crossing borders in IBD». Å krysse grenser i IBD omhandler både det å definere nye behandlinger og strategier, men også behandling av IBD-pasienter i alle deler av verden.
N
ECCO School
Årets N-ECCO School ble avholdt Onsdag 21 Februar. N-ECCO School er et undervisningsprogram som strekker seg over en dag. Undervisningsopplegget er ment som et grunnleggende kurs i IBD for sykepleiere med relativt liten erfaring innenfor denne pasientgruppen. Undervisningen består blant annet av diagnose, anatomi og fysiologi, kirurgi, medikamentell behandling, ernæring, pasientens opplevelse av å leve med IBD og sykepleierrollen i behandling av IBD.
Hvert år har Norge to plasser på N-ECCO School, men det kan åpne seg mulighet til å sende flere. I år var det dessverre ingen deltagere fra Norge på N-ECCO School.
NECCO Network Meeting
N-ECCO Network Meeting ble som vanlig avholdt Torsdagen under kongressen. Årets møte var det 18. Network Meeting som har blitt holdt. Dette er et nettverksmøte for IBDsykepleiere som består av ulike undervisninger, men også nettverksbygging og erfaringsutveksling er viktig.
14 sykepleiere fra flere ulike sykehus i Norge deltok på årets møte. Møtet var delt opp i fire seksjoner. Første sesjon handlet om pasientfokus og temaene var behandling av flere symptomer som smerter, fatigue, urge og inkontinens. Ny behandling av perianal sykdom og fistler ved Crohns sykdom, behandling av pasienter med stomi og pouch og valg i behandling for pasienter som tidligere har hatt kreft. I den andre sesjonen ble ulike nye studier gjennomført av sykepleiere presenter, som blant annet omhandlet sykepleierens erfaring ved å bytte fra biologisk intravenøs til subcutan behandling, pasienters erfaring i bruke IBD-F skala og sykepleierens erfaring ved viktigheten av oppfølging av en IBDsykepleier for livskvaliteten til pasienter på biologisk behandling. Den tredje sesjonen tok for seg hvordan leve godt med IBD, hvordan IBD påvirker ulike etniske grupper og om diet skal ha en rolle i behandlingen av IBD. Den siste sesjonen ble i likhet med de siste årene avsluttet med en paneldebatt hvor både sykepleiere, leger og en pasient deltok.
Skrevet av: Hege Ingrid Sydnes
Temaet var hva helsepersonell tenker er viktig i diagnose, behandling og livet med IBD i forhold til hva pasienten mener er viktig. Her kom det frem at for pasienten var det viktigste at det gikk kort tid til diagnose og behandlingsstart og at symptomer i hverdagen ikke gikk utover livskvaliteten. Helsepersonell var opptatt av riktig behandling, sykdom i remsijon og at symptomer ikke påvirket livskvalitet.
Scientific Programme
Det vitenskapelige programmet foregår fra torsdag til lørdag og består av mange korte innlegg om både ny forskning, nye strategier og behandling. Årets program var knyttet opp mot «Crossing borders in IBD». Temaer som persontilpasset terapi i IBD, kombinasjonsbehandling, strategier i behandling av IBD og IBD behandling i hele verden var noen av temaene. I tillegg var det flere innlegg om JAK-hemmer om behandling og nye resultater ved bruk av disse.
ECCO Congress og NECCO School 2025 I 2025 skal ECCO kongressen holdes I Berlin 19-22 februar. NECCO-School er Onsdag 19 februar.
Hvis du er sykepleier og relativt fersk innenfor behandling av IBD-pasienter og kan tenke deg å delta på dette møtet kan spørsmål eller interesse meldes til hege.sydnes@gmail.com
Kursavgiften for N-ECCO School blir dekket, men du må selv finansiere reise og opphold. Det anbefales også å delta på selve ECCO-kongressen og spesielt N-ECCO Network Meeting (Torsdag 20 Februar). Kursavgift til dette må dekkes selv.
Man kan søke støtte til kursavgift, reise og opphold både hos NSF og NSFs Faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi.
Siden Norge kun har to plasser og det er viktig at disse benyttes må det avklares med arbeidsgiver at det er mulig å delta på kurset.
Deltagere vil bli annonsert på Nasjonalt IBD-sykepleiermøte 5. september.
Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt: I kombinasjon med metotreksat til reduksjon av tegn og symptomer, samt forbedring av fysisk funksjon hos voksne pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat eller voksne pasienter med alvorlig, aktiv og progredierende sykdom som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs. I disse pasientpopulasjonene er det, målt ved røntgen, vist en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade. Crohns sykdom: Behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Behandling av aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat konvensjonell behandling, (inkludert antibiotika, drenasje og immunsuppressiv behandling). Ulcerøs kolitt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling, inkludert kortikosteroider, 6 merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller som har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Ankyloserende spondylitt: Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne pasienter når responsen på tidligere DMARD-behandling ikke har vært tilfredsstillende, i kombinasjon med metotreksat eller alene til pasienter som ikke tåler metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert. Infliksimab har vist å forbedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt og redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade, målt ved røntgen, hos pasienter med polyartikulære symmetriske subtyper av sykdommen. Psoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne pasienter som ikke har respondert på, eller som har en kontraindikasjon mot eller som ikke tolererer annen systemisk behandling, inkludert ciklosporin, metotreksat eller psoralen ultrafiolett A (PUVA). Dosering og bruk: Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene. Pasienter med tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Pasienter med moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Pasienter som får TNF-hemmer er mer mottagelige for alvorlige infeksjoner. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett hos pasienter behandlet med infliksimab, hvor noen har vært dødelige. Behandling skal seponeres dersom pasienten utvikler en ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Pasienter må monitoreres nøye for infeksjoner inkludert tuberkulose før, under og etter behandling. Før oppstart av behandling skal alle pasienter undersøkes for både aktiv og inaktiv (”latent”) tuberkulose. Pasienter med fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke infliksimabbehandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet hos pasienter som var kroniske bærere av dette viruset mens de fikk en TNF-antagonist, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt, noen med tegn på autoimmun hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før oppstart av anti-TNF-behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter hos pasienter behandlet med TNF hemmende legemidler kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert hos pasienter behandlet med TNF hemmere. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig med infliksimab. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Infliksimab skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Pakninger, priser og refusjon: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 2 stk (ferdigfylt penn) 13205.60 kr. H-resept. Inngår i LIS TNF BIO anbudet 02/2024 – 01/2026 med rabattert pris. Reseptgruppe: C For ytterligere informasjon, fullstendig preparatomtale og opplæringsmateriell/pasientkort se www.legemiddelsok.no eller www.felleskatalogen.no Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary Kft., 1062 Budapest, Váci út 1-3. WestEnd Office Building B torony, Ungarn. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS Aker Brygge Fjordalleen 16 0250 Oslo. contact_no@celltrionhc.com Sist endret: 1/2024 NO-REMSC-23-00004. Basert på SPC: 06.10.2023
09.30-10.00 Registrering
10.00-10.05 Velkommen
Julie Hellan, Faggruppeleder NSF/FSG
10.05-11.05 Grensen mellom personlig og privat, Etiske grenser i samtaler med personer med kronisk sykdom
Professor emerita Sidsel Tveiten
11.05-11.30 Pause
11.30-12.00 Nye småmolekylære og biologiske medisiner ”New kids on the block” IL23, JAK-hemmer og S1P, Hvordan skal vi bruke dem?
Profesor Jørgen Jahnsen, Akershus universitetssykehus
12.00-12.30 Behandlingsstrategier og kombinasjonsbehandling
Professor Stephan Brackmann, Akershus Universitetssykehus
12.30-13.30 Lunsj
13.30-14.00 IBS, ved IBD
Dr Johan Lunding, Diakonhjemmet Sykehus
14.00-14.45 Kirurgi ved IBD, et godt behandlingsalternativ og ingen nederlag
Dr Johannes Schulz, Oslo Universitetssykehus-Ullevål
14.45-15.15 Pause
15.15-16.00 Korttarmsyndrom ved IBD
Overlege dr.med Snorri Olafsson, Sykehuset Innlandet avdeling Gjøvik
16.00-16.30 Livet med Crohns sykdom og korttarmsyndrom
Hanne Johnsrud Fjellheim
16.30-16.35 Avslutning
Kommende kurs og konferanser 2024
OKTOBER UEGW 2024 Wien 12-15 oktober
NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.
Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.
Målet med faggruppen er å øke kunnskap om undersøkelsesog behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.
I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBD-møte for sykepleiere.
Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler:
• Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året
Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte
• Økonomisk støtte til:
- Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt,
- Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie
- Fagutviklingsprosjekter
- Forskning
Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.
Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi
Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon
SYKDOMSAKTIVITET
Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling HØY
Moderat
SYKDOMSAKTIVITET
2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon
LAV
SYKDOMSAKTIVITET
1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon
Referanser:
1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 2023-06-09.
2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 2023-06-09.
* DMP Legemiddelsøk: https://www.legemiddelsok.no/sider/ default.aspx?searchquery=mesalazin&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var; Ikk;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0, 2024-01-26
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg
Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Misfarging av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfarging av urinen etter kontakt med blekemidler inneholdende natriumhypokloritt. Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt). Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Mageog duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter. Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon. Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 063,00
Refusjon: Blåresept Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 2023-06-09 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no
Ta kontakt med Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 eller på mail: ingunn.skeie@tillotts.com
Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.com