Maritimt Forum Stavangerregionen 2016 by Apriil Media

ANNONSEBILAG

EN AVIS FRA MARITIMT FORUM FOR STAVANGERREGIONEN

MULIGHETER I HAVROMMET

MILJØSATSING

GIR LAVERE UTSLIPP

VIL BRUKE NORSK BORETEKNIKK

PÅ MARS

SØK OM

STIPEND

Kaiplass ledig Kaiplass ledig Kran Kran 50 tonn 50 tonn – LNG – LNG – vann – vann – strøm – strøm – recycling – recycling 400400 meter kai kai – 15–og dybde meter 15 20 og meters 20 meters dybde

Kai Kai ogog areal areal ledig ledig – Mekjarvik – Mekjarvik ogog Forsand Forsand OFFSHORE OFFSHORE TERMINAL TERMINAL - FORSAND - FORSAND

35 000 35 000 m2 areal m2 areal til leie til leie 80kai m kai m dybde – alle fasiliteter – kran tonn 80 m – ca.– ca. 7 m7dybde – alle fasiliteter – kran 110 110 tonn 1 800 m2 varmt og kaldt og kaldt innelager innelager 1 800 m2 varmt

For booking For booking av kaiplass av kaiplass på Mekjarvik, på Mekjarvik, ta kontakt ta kontakt med med havnevakten: havnevakten: 51 5051 1250 01 12 / havneoppsyn@stavanger.havn.no 01 / havneoppsyn@stavanger.havn.no Interessert Interessert i å leie i åarealer leie arealer på Forsand? på Forsand? Kontakt Kontakt salgs-salgsog markedssjef og markedssjef Eivind Eivind Hornnes Hornnes på 909 på66 909 155 66/ eh@stavanger.havn.no 155 / eh@stavanger.havn.no

STAVANGER STAVANGER stavanger.havn.no stavanger.havn.no REGIONEN REGIONEN HavnHavn IKS IKS

Aldente

DEEPWATER DEEPWATER ANDAND OFFSHORE OFFSHORE TERMINAL TERMINAL - MEKJARVIK - MEKJARVIK

Aldente

DEEPWATER AND OFFSHORE TERMINAL - MEKJARVIK

Kaiplass ledig Fride Solbakken

Kran 50 tonn – LNG – vann – strøm – recycling

Daglig leder Maritimt Forum for Stavangerregionen

400 meter kai – 15 og 20 meters dybde

STAVANGER

tore deler av maritim næring

skipsfarten ennå grønnere. Gasstankskipet Clipper

gjennomlever nå sin kanskje mest

Harald er en av dem som har tatt tak i dette, og har

krevende periode i nyere tid. I 2015

klart å kutte utslippene sine med hele 80 prosent.

fikk vi et brått og kraftig omslag i

Hvordan de har klart dette, kan du lese om i denne

offshoremarkedene, og vi gikk fra

avisen.

Kai og areal ledig – Mekjarvik og Forsand 0 til 100 skip og rigger i opplag. Mer enn en halvert

INNHOLD OFFSHORE TERMINAL - FORSAND 8

Søk om stipend

35 000 m areal Norsk boreteknikk på Marstil 2

leie

Drømmer om traineestilling Muligheter i havrommet 80 m kai – ca. 7

oljepris, reduserte oljeinvesteringer, blokade mot

Sterk omstillingsevne har vært ett av denne

Russland og korrupsjonsskandaler i Brasil er noe

næringens kjennetegn, og som næring tror vi

av forklaringen.

at den vil klare det igjen. Mulighetene i havet er

Historien har vist at like sikkert som det blir nedturer

enorme. Kysten og havet har fra de første nord-

som nå, vil det igjen komme oppturer.

boerne etablerte seg her, og frem til i dag, sikret oss mat, inntekter og arbeid – og lagt grunnlaget for

Den maritime klyngen er i en rivende utvikling.

velferd. Havrommet er viktig for å kunne møte de

Det er en innovativ næring som står for 110 000

store globale utfordringene relatert til mat, energi

arbeidsplasser på sjø og land, og som bidrar med

og klima. Fellesnevneren er avanserte maritime

store økonomiske verdier til fellesskapet. Vi hevder

operasjoner. I avisen får du et innblikk i hvilke tanker ledere i

m dybde – alle fasiliteter – kranfordi 110 tonn oss i en knallhard global konkurranse vi er gode

Lavere utslipp enn noen gang

på kvalitet, kunnskap og innovasjon.

Bransjens framtidsutsikter 2

I Stavangerregionen har vi alltid levd av havet, og det

ligger i havrommet. Vi ser også på hvilke tiltak

vil vi også gjøre i fremtiden. Formålet med denne

som skal gjøre Risavika Havn til et miljøfyrtårn,

avisen er å gi deg som leser et lite glimt av hva som

og det spennende samarbeidet som Universitetet

rører seg i den maritime klyngen i regionen, og hvilke

i Stavanger har med NASA. I tillegg vil du bli

nye muligheter som skapes gjennom utvikling og

oppdatert på maritime tall og fakta for regionen.

1 800 m varmt og kaldt innelager

bransjen har om fremtiden og mulighetene som

innovasjon i bransjen. Kloke beslutninger, ispedd noe galskap og evne til Ett av områdene hvor vi har potensiale for å vinne

innovasjon har gjort oss til en av verdens fremste

nye markeder globalt er på leveranser av miljø-

maritime nasjoner. De som jobber i den maritime

teknologi. På klimatoppmøtet i Paris ble verdens

næringen representerer en enorm kompetanse vi

land enige om å redusere utslipp av klimagasser,

må ta vare på, videreutvikle og forvalte godt ettersom

og det innebærer at transportsektoren må redusere

havene blir viktigere i årene som kommer. Havet er

sine utslipp vesentlig. Sjøtransport har lavere utslipp

vår historie – og det er også vår fremtid.

enn trailere, og er foretrukket om en skal ta hensyn til klimaet. Likevel er 51 det50 et potensiale for å gjøre God lesning. For booking av kaiplass på Mekjarvik, ta kontakt med havnevakten: 12 01 / havneoppsyn@stavanger.havn.no Maritim 2016 er utgitt av

Maritimt Forum for Stavangerregionen Interessert i å leie arealer på Forsand? Kontakt salgsog markedssjef Eivind Hornnes på 909 66 155 / eh@stavanger.havn.no Tlf. 51 53 08 48 E-post: stavanger@maritimt-forum.no Ansvarlige redaktør: Fride Solbakken Trykk: Schibsted Trykk Opplag: 50 000 Idé og utforming: Cox kommuniksasjonsbyrå Prosjektleder: Janne Vibeke Rosenberg, Cox Salgssjef: Alice Ringkjøb, Cox Forsidefoto: Terje Rygh

Om oss Maritimt Forum for Stavangerregionen er en nettverksorganisasjon med over 80 medlemsbedrifter. Vi representerer hele den maritime næringsklyngen, med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, rederier, riggselskap, leverandører, tjenesteytere, utdanningsinstitusjoner samt kommuner. Vi skal være en pådriver for å synliggjøre, fremme og videreutvikle maritim næring. Vi arbeider blant annet med nærings- og kompetanseutvikling, myndighetskontakt, omdømmearbeid og nettverksbygging. Ønsker du mer informasjon om medlemskap og oss, se www.maritimt-forum.no/stavanger eller ta kontakt med Fride Solbakken, fride.solbakken@maritimt–forum.no

STAVANGER REGIONEN

www.maritimt-forum.no/stavanger stavanger.havn.no

Havn IKS

EN VERDENSLEDENDE

HAVNASJON NORGE ER ALLEREDE GODE PÅ HAV, MEN VI SKAL BLI ENDA BEDRE.

avet er selve grunnsteinen i norsk økonomi. Maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen står for til sammen 70 prosent av eksporten vår. Disse næringene sysselsetter over 225 000 personer, og står for en samlet verdiskaping på 850 milliarder kroner. Regjeringens visjon er at Norge i fremtiden skal fortsette å være en verdensledende havnasjon. I løpet av våren 2017 vil vi derfor legge frem en egen havstrategi. Målet er å videreutvikle den sterke norske havklyngen. Utgangspunktet vårt er godt, og historien har vist at havnæringene er omstillingsdyktige og flinke til å tenke nytt. Dette er gode egenskaper å besitte, for de havbaserte næringene må kontinuerlig videreutvikles for å hevde seg globalt.

I LØPET AV VÅREN 2017 VIL REGJERINGEN LEGGE FREM EN EGEN HAVSTRATEGI.

FOTO: REGJERINGEN

De siste årene har vært krevende. Oljeprisen har gått ned, og arbeidsledigheten opp. Rogaland er dessverre blant fylkene som er hardest rammet. Lav oljepris og redusert takt i verdensøkonomien har gitt norsk offshoresektor og maritim næring et behov for å tenke nytt. Regjeringen tar situasjonen på alvor. I fjor la vi frem en maritim strategi med 69 tiltak med mål om å beholde maritim kompetanse i Norge. I statsbudsjettet for 2016 iverksatte vi flere viktige tiltak for å øke ordremengden i markedet, og for å hjelpe norske verft som i dag er i en presset situasjon. Mulighetene er mange på havet. Så langt har vi bare utforsket mellom 5-10 prosent. Havet sitter potensielt på store mineralverdier, og kan åpne dørene til en helt ny verden innenfor medisinsk farmasi. En OECD-rapport peker på at havnæringenes bidrag til verdens verdiskaping vil dobles innen 2030, og gi 40 millioner arbeidsplasser globalt. Den store oppmerksomheten som nå rettes mot havet, bunner i en stadig økende internasjonal erkjennelse om at havet byr på uante muligheter.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

Her skal Norge sitte i førersetet. Havnæringene har alltid vært blant våre mest innovative og fremtidsrettede. Det grønne skiftet er et av regjeringens viktigste satsingsområder, og som inkubator for miljøteknologi kan vi eksportere teknologi til alle verdens land og flåter. Jeg er sikker på at norsk maritim næring vil fortsette å være konkurransedyktig. Å være tilpasningsdyktig har alltid vært en vinneroppskrift. Fra myndighetenes side skal vi gjøre vår del av jobben, og legge til rette for at mulighetene for verdiskaping til havs kan realiseres. Monica Mæland Næringsminister (H)

ANNONSE

– EN MILEPÆL ER NÅDD Med alle fire CAT D-rigger i drift, er en milepæl nådd for Songa Offshore, som nå er Norges største riggselskap innenfor flytende rigger.

– Endelig kan vi bære fruktene av et prosjekt som startet i 2011. Fire CAT D-rigger på lange kontrakter er svært viktig for å etablere Songa Offshore som en av de store seriøse og langsiktige riggaktørene på norsk sokkel. Det bidrar også til verdiskaping langs kysten, sier Bjarte Taranger, daglig leder hos Songa Offshore. Riggene er for øyeblikket stasjonert på Troll (to stykker), Smørbukk, og Snøhvitfeltet i Barentshavet.

Skreddersydde rigger Songa Offshore har hatt et tett samarbeid med Statoil der Statoil la grunnlaget for spesifikasjonene på riggene. Den spesialdesignede kategori D-riggen skal kunne operere på dyp mellom 100 og 500 meter, og bore brønner ned til 8500 meter. Målet er å gjøre boring og ferdigstilling av produksjonsbrønner mindre kostbart og mer effektivt, med større sikkerhet, og dermed få ut mer olje. – De er spesialtilpasset «harsh environment midwater»-rigger som er skreddersydd for krevende operasjoner på norsk sokkel. Spesielt med tanke på komplettering og logistikk er de optimert, sier Taranger. Sikkerhet og effektivitet i fokus Songa Offshore har forestått bygging i samarbeid med Statoil, og så mobilisert og tatt riggene ut i drift.

– Et godt samarbeid har ført til gode kvalitetsrigger med lite nødvendig etterarbeid, hurtig mobilisering og effektiv igangsettelse i drift, sier han. Nå er fokus på sikkerhet og operasjonell effektivitet. – Sikkerhet er basis for all aktivitet – vi skal ikke skade mennesker, miljø eller installasjon – det er et grunnleggende prinsipp for alt vi gjør. Det blir lagt ned mye tid og ressurser for å sikre god HMS, sier Taranger, og understreker at god sikkerhet og god effektivitet går hånd i hånd. – Effektivitet er å levere en brønnleveranse så hurtig som mulig på en sikker måte. Det krever nitidig planlegging og et godt samspill mellom riggens mannskap, kunde, serviceselskaper og utstyret som er nødvendig for aktiviteten. Her er det tidsmålinger og observasjoner samt «after action reviews» som hjelper oss å optimere operasjonene. Vi ser allerede at CAT D-riggene kommer seg godt opp på effektivitetskurven til tross for kun få måneder i operasjon, sier han.

Songa Offshore - The Midwater Expert songaoffshore.com

Øvelse gjør mester! Danning og utdanning i et maritimt miljø. VG1 TIP (Teknisk Industriell Produksjon) TIP er utgangspunktet for alle tekniske fag, også i den maritime sektoren. VG2 Maritime fag. For å søke VG2 Maritime fag må du ha gjennomført VG1 TIP eller VG1 Elektro. Gir mulighet for læreplass som matros eller motormann.

www.gann.no/skole

Henriksen Oljetransport AS driver mottak og innsamling av farlig avfall fra bedrifter, kommuner og private i Sør- Rogaland. Våre tjenester er blant annet: • Tankrengjøring • Innsamling av spillolje • Sandfang

• Oljeutskilling • Gassmålinger • Fyringsoljetanker

24 timers vakttelefon: 51516390 Dere finner oss på vårt nye anlegg i Mekjarvik!

Grundige og langsiktige siden 1923 Mekjarvik 8, 4070 Randaberg - Pb. 145, 4096 Randaberg www.henriksenolje.no www.facebook.com/HenriksenOljetransportAS

I grensesnittet mellom juridiske og kommersielle muligheter og problemstillinger, finner vi løsninger hvor klientens interesser alltid står i sentrum.

Vår kultur er preget av langsiktighet, tålmodighet, korte besluningsveier og tydelighet. Både internt, og for våre klienter.

Vårt fokus er alltid høy juridisk ekspertise og grundig forståelse av klientenes virksomheter.

INDUSTRI ENERGI SJEF FOR DEN BEVISSTE LEDER SEND SMS SJEF TIL 02 390

Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Hamar. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter, i tillegg bistår vi oﬀentlige etater på en rekke oppdrag. INDUSTRI ENERGI sjef Stavanger | Oslo | Bergen | Hamar WWW.IESJEF.NO

125 ÅR I DIN TJENESTE I 125 ÅR HAR REDNINGSSELSKAPET LAGT UT PÅ HAVET FOR Å REDDE LIV. RS 1 Colin Archer

Tekst: Janne Vibeke Rosenberg Foto: Redningsselskapet

Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) ble stiftet i Oslo 9. juli 1891, og i 1893 ble de første redningsskøytene sjøsatt. Siden oppstarten har redningsmannskapene reddet livet til over 6400 mennesker, og 600 000 personer har fått hjelp med større eller mindre problemer på sjøen. – Redningsselskapet ble startet fordi alt for mange fiskere omkom på sjøen hvert eneste år. Takket være en enorm innsats fra frivillige ildsjeler, givere og ansatte på sjø og land, har vi siden 1891 reddet tusenvis av mennesker. Vår drivkraft har alltid vært å hjelpe dem som trenger det. Slik vil det også være i framtiden, sier generalsekretær i Redningsselskapet, Rikke Lind.

LIVSVIKTIG ARBEID Statsminister Erna Solberg «går om bord» iredningsskøyta «Idar Ulstein» ved hjelp av 360/VR-teknologi.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

I dag er Redningsselskapet sine 50 topp moderne redningsskøyter avgjørende for tryggheten langs kysten vår. De deltar i over 70 prosent av alle søkog redningsaksjoner til sjøs, og kan dessuten bistå ved for eksempel brann og søk i sjønære områder.

De er også en pådriver for økt samhandling i sjøberedskapen. Redningsselskapet gjør også livsviktig arbeid utenfor Norges grenser. – Internasjonalt har vi bidratt til søk- og redningsarbeid i Middelhavet i over ett år. Der har mannskapet på redningsskøyta «Peter Henry von Koss» reddet livet til over 4000 flyktninger. I tillegg bidrar vi med opplæring og utstyr til gresk, frivillig sjøredning, forteller Lind.

JUBILEUMSFEIRING I HELE LANDET Jubileumet har blitt feiret med en rekke arrangement rundt om i landet, blant annet i Stavanger i juni. I tillegg er det satt opp en jubilleumsutstilling på Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo. Gjennom utstillingen «Ingen skal drukne» kan du bli kjent med Redningsselskapets historie gjennom film, bilder, tekst og virtuell virkelighet i 360 grader. Jubileumsutstillingen står fram til neste sommer.

SØK OM STIPEND TIL

FOTO: NORSK OLJE- OG GASS

HØYERE MARITIM UTDANNING!

Er du mellom 19-25 år, fra Rogaland og tar høyere maritim utdanning? Da kan du søke om stipend fra Stavanger Rederiforening. En høyere maritim utdannelse gir fantastiske muligheter. Du kan for eksempel jobbe som maskinist, styrmann eller kaptein om bord på en tankbåt, cruiseskip eller supplybåt. I internasjonal trafikk eller rundt om i de lokale farvann. Stavanger Rederiforening har satt av en pott på 300 000 kroner som skal gå til de ti mest ærgjerrige sjelene fra Rogaland. Du kan være under utdanning eller allerede i jobb.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

Kriterier for å søke: • du må være heltidsstudent og ta en høyere maritim utdanning. • du må være fra Rogaland. • du må være i alderen 19-25 år. (Til informasjon: Teknisk fagskole regnes ikke som høyere utdanning, og elever ved teknisk fagskole vil derfor ikke kunne motta stipend)

Søknadsskjema finner du på www.stavanger-rederiforening.no Søknadsfrist: 15. januar 2017

ARBEIDSLEDIGHETEN

VOKSER UNDER OLJENS OPPTUR BLE DET BYGGET MANGE OLJERIGGER SOM I DAG STÅR LEDIGE. – REDERIENE LEVER PÅ KREDITORENES NÅDE, SIER SEABROKERS CHARTERING AS, SOM LEVERER TJENESTER TIL NÆRINGEN. Tekst: Juliann Louise Larsen

– Flere rigger uten arbeid betyr mindre bruk av forsyningsskip siden riggutnyttelsen er selve drivkraften i etterspørselen av slike fartøy. Markedsbalansen er i dag så skjev at rederiene ikke klarer å dekke mannskapskostnader eller andre driftsutgifter. Dette har medført at rederiene har lagt opp over hundre skip til kai i opplag, sier Bruse Kverneland, daglig leder hos det internasjonale selskapet Seabrokers Chartering AS. Det uavhengige skipsmeglerhuset har spisskompetanse innenfor offshore fartøy. Til daglig har deres arbeid bestått av å blant annet å skaffe egnede skip til forflytting av rigg, konstruksjonsoppdrag med kran og undervannsroboter, samt kjøp, salg og nybygg av fartøy. De er i dag i meget hard konkurranse.

FORVENTER ØKT ARBEIDSLEDIGHET Per 8. september er det 20 rigger og cirka hundre skip i opplag. Innen utgangen av 2016 er det ventet omtrent 25 rigger i opplag, i følge Norges Rederiforbund. Det betyr at det er flere rigger helt uten arbeid, og det forventes økt arbeidsledighet de kommende månedene. Kverneland og Seabrokers tror ikke markedet har nådd bunnen ennå. – Vi venter flere rigger uten kontrakt i løpet av vinter 2016-2017. Selv om vi foreløpig tror at våren og neste sommer blir krevende, ser vi at oljebransjen generelt viser tegn til litt forbedring. Det er enkelte oljeselskap som er ute på anbud for rigg som igjen vil medføre behov for fartøy, sier han med en forsiktig optimisme.

FOTO: NORSK OLJE- OG GASS/TOM HAGA

– Etter 2017 vil vi også begynne å se en gradvis forbedring i riggmarkedet. I Rystad Energy forventer vi at oljeprisene skal opp på sikt og dette vil føre til høyere aktivitet både når det gjelder nye letekampanjer og utvikling av nye felt som nå er under evaluering, sier Føre. Han mener at dersom riggselskapene også fortsetter å skrape rigger, så vil også dette bidra til å friskmelde riggmarkedet.

GÅR I TAP Enn så lenge er dagens situasjon usikker og resultatet av næringens tilstand har ført til at den manglende inntjeningen etter hvert har spist opp arbeidskapitalen til rederiene, som nå lever på kreditors nåde: – En opprydding her er vanskelig siden mange av rederiene dessuten har en balanse som består av bankgjeld, obligasjonsgjeld og aksjekapital. Det er dermed tre parter som skal bli enige om hvordan man skal dele tapene, sier Kverneland.

MÅ ENDRE FOKUS På grunn av økende befolkningsvekst har de ikke tro på at dagens påviste oljereserver er nok til å dekke verdens fremtidige energi-behov, da alt tyder på at vi i fremtiden også vil konsumere mer energi.

Bruse Kverneland Daglig leder, Seabrokers Chartering AS.

– Hvordan ser fremtiden ut for Seabrokers? – Til tross for økende innslag av fornybar energi i årene fremover, tror vi at mesteparten vil komme fra olje og gass i overskuelig fremtid. Fokuset på klima vil tvinge frem ny teknologi som vil generere mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, sier han og forklarer hvordan de ønsker å bruke dette til sin fordel. – Vi observerer dette både på tilbuds- og etterspørselsiden, og er allerede en del av denne utviklingen.

TROR PÅ GRADVIS FORBEDRING Analytiker i Rystad Energy, Oddmund Føre, påpeker at selv om også 2017 blir et utfordrende år så må operatørene signere nye riggkontrakter for å møte borebehovet neste år.

Oddmund Føre Analytiker, Rystad Energy

SØKER ETTER

LIVSTEGN PÅ MARS SAMARBEID MELLOM NASA OG UNIVERSITETET I STAVANGER KAN RESULTERE I AT NORSK BORETEKNIKK BENYTTES I BANEBRYTENDE FORSØK PÅ Å FINNE TEGN TIL LIV PÅ MARS. Tekst: Juliann Louise Larsen Foto: Mars Institute

Bilde av NASA sin Icebreaker Drill tatt under testing på Devon Island sommeren 2012.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

Dr. Pascal Lee (Director og NASA HMP) og Christopher Hoftun.

et er fire år siden Mars Institute etablerte sin første avdeling i Europa i oljebyen Stavanger, med den hensikt å bruke norsk teknologi til å bore seg metervis under overflaten på planeten Mars. Målet er å besvare det mennesket har filosofert over i en årrekke; finnes det liv på Mars? – Jeg tror hvis vi kommer ned i bakken til skjermede forhold, så vil vi finne tegn på eksisterende eller tidligere liv på Mars. Da er det snakk om mikroorganismer i form av mikrober som er noen av de simpleste formene for liv som eksisterer, sier Christopher Hoftun, sjef for Mars Institute sin avdeling i Stavanger.

NORSK TEKNOLOGI TIL CALIFORNIA Han var petroleumstudent ved Universitetet i Stavanger (UiS), og hadde vært ett år på utveksling ved NASA i California hvor han forsket på å bore på Mars ved bruk av norsk boreteknikk. Resultatet ble et fruktbart samarbeid mellom norske aktører og oljenæringens erfaringer (ved Statoil, Badger Explorer og IRIS) og NASAs robotikk. En rapport ble utarbeidet av Hoftun selv og tok for seg to ulike fremgangsmåter og løsninger. Den ene løsningen benyttet seg av kveilerørsboring og er basert på teknologi fra selskapet Reelwell. Den andre, som kalles muldvarpboring, er basert på teknologien til selskapet Badger Explorer. Begge disse bruker sterkt modifiserte utgaver av bedriftenes patenterte boremetoder. En av utfordringene er å produsere boreutstyr på under ett tonn, da det skal kunne fraktes til Mars.

Zaptec kom opp med idéen om å benytte plasmadrilling da det kunne redusere vekten med 90 prosent.

ET LITE STEG FOR MENNESKEHETEN… Tilbake på Mars Institute i Stavanger har de konkretisert rapporten og utført flere forsøk på plasmadrilling under ekstreme forhold i samarbeid med Zaptec. Brage W. Johansen er administrerende direktør i selskapet Zaptec som står for teknologien og han har ledet prosjektet hvor de i ett år har kjørt testing av selve fenomenet plasmadrilling på den røde planeten. – Vi får til å bruke teknologien, men sliter med å få plasma til å fungere i den atmosfæren som finnes på Mars. Dermed er vi ikke i mål og har heller ikke hatt den planlagte suksessen ennå. Status er at vi har tatt oss en tenkepause på hvordan vi skal løse og fordøye de mange erfaringene vi har gjort, sier Johansen, som også sitter i styrene til både romfarts- og energinettverket ThinkOutsideThePlanet og Mars Institute i Stavanger. Hoftun bekrefter at de har møtt på noen utfordringer som de jobber med å løse. – Det tar mange års utvikling og testing av teknologien før den endelig kan sendes ut i rommet, noe som ofte kan ta opp til ti år, tilføyer den nå ferdigutdannede sivilingeniøren.

STOR GEVINST MED STUDENTER Bakgrunnen for at Mars Institute ville etablere seg på

sør-vest kysten i Norge har direkte tilknytning til de erfaringene som ble gjort under Hoftuns opphold i California. Han mener det er stor gevinst av denne type samarbeid på tvers av selskap og universiteter. – Det er billig å sende studenter slik som de gjorde med meg. De som velges ut er ofte svært engasjerte og lærevillige, de kommer inn i spennende nettverk og kunnskap kan overføres inn i norske selskap og omvendt, sier Hoftun som også understreker viktighet av den fysiske tilstedeværelsen for selskapene i USA.

UIS OG STAVANGER BYGGER POSISJON Zaptec vil gjerne øke samarbeidet med UiS, og Johansen sier at UiS spiller en nøkkelrolle i å utdanne ingeniører og andre med realfag til bransjen. – Selve elektronikken vi utvikler er svært interessant for romfartsbransjen, og vi ønsker flere studenter inn i dette utrolig spennende feltet, både kvinner og menn. Vi håpe å danne et avansert elektronikkmiljø i Stavangerregionen og hos UiS. – Etter min mening burde alle ha et romfartsprogram, sier direktøren og viser til konferansen han sitter i styret for Spaceport Norway. Konferansen er planlagt neste sommer, og vil vise teknologioverføringer og forretningsmuligheter mellom romfart og andre industrier. Hoftun er et godt eksempel på å bruke kompetanse på nye områder: – Jeg begynte med petroleum og endte opp med romfag, sier Christopher Hoftun.

JEG BEGYNTE MED PETROLEUM OG ENDTE OPP MED ROMFAG Christopher Hoftun

STAVANGERREGIONEN HAVN

NY PORTAL GIR OVERSIKT OVER HAVNEAKTIVITETEN

SOM FØRSTE HAVN I NORGE TAR STAVANGERREGIONEN HAVN I BRUK PORTCDM, EN NY PORTAL SOM SKAL BIDRA TIL ØKT SAMORDNING OG EFFEKTIVITET I HAVNER. Tekst: Janne Vibeke Rosenberg Foto: Stavangerregionen Havn

– PortCDM er en del av Sea Traffic Management – et EU valideringsprosjekt på 43 millioner euro. Dette er deling av informasjon i sanntid, slik at aktører kan gjøre just-in-time operasjoner, og dermed planlegge sine resurser bedre og optimalt, sier maritim sjef i Stavangerregionen Havn, Trond Andersen.

RIKTIG INFORMASJON TIL RETT TID Alle aktører i en havn legger inn relevante data i portalen, hvor profesjonelle aktører har tilgang og oversikt. Ved et tastetrykk får man oversikt over all aktivitet i havnen. Systemet er nettbasert (Android-/IOS-app/Webportal), slik at det ikke er nødvendig for verken skip eller havner å anskaffe nytt utstyr. Dersom man ønsker en maskin-til-maskin integrasjon må det derimot bygges en tilkobling. – Fordelen er at aktører får tilgang til nødvendig informasjon umiddelbart. Fartøy kan for eksempel få beskjed om når kaier er ledige, noe som kan gi gevinst i form av redusert fart – green steaming. Tilgang på riktig informasjon til rett tid er av stor betydning for å kunne utnytte egne ressurser optimalt, understreker Andersen. Så langt er de fornøyd med det nye systemet. – Vi er i startfasen, men aktører i Stavangerregionen Havn har lært hverandre godt å kjenne gjennom

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

prosjektet. Los, VTS, fortøyning, gatecontrol og leverandør av fendere diskuterer felles utfordringer og avhengigheter. Vi lærer å kjenne hverandres betydning for et anløp, samt hva vi sammen kan optimalisere, sier den maritime sjefen.

HÅPER FLERE HAVNER VIL DELTA Stavangerregionen Havn arbeider sammen med Kystverket slik at dette får nasjonal anvendelse. Per dags dato er det kun Stavangerregionen Havn i Norge som er aktivt med, men de håper at mange flere ser muligheter. – Stavangerregionen Havn er alltid åpen for andre havner som er interessert, og vi vil være behjelpelig med ekspertise for deltakelse. Omtrent 13 europeiske havner bidrar til valideringen. Vi høster erfaring fra hverandre, og vi drar nytte av arbeidet andre europeiske havner leverer inn til prosjektet, sier Trond Andersen.

ANNONSE

GJENNOMBRUDD FOR NAVTOR Flere land snur nå og godkjenner innovativ norsk ruteplanlegger. – En av utfordringene våre med Pays er at leverandørene i det offentlige må godkjenne at vi har lov til å distribuere dataene som benyttes, sier Tor A. Svanes, daglig leder ved e-kart distributøren Navtor. Flere land enn noen gang godkjenner nå modellen, som betyr at man kan benytte produktet overalt i verden. Han understreker at rent forretningsmessig har det alltid fantes måter å komme seg rundt reglementet, men at godkjenningen gjør prosessen kjappere og enklere for de involverte parter. – Fornuftig å kun betale for det man bruker Selskapet Navtor er kjent som produktutvikler og distribuerer elektroniske sjøkart og navigasjonspublikasjoner som trengs på båter og skip. Blant disse finnes Pays ENC service, en intelligent ruteplanlegger. Mens de eldre modellene laget for dette formålet er basert på bruk i et valgt område i et begrenset tidsrom, tar deres modell kun betalt for den strekningen og tiden navigeringskartene faktiske er i bruk.

Mens nøkkelorgan i en rekke land tidligere ikke tillot bruk av systemet, har den norske bedriften jobbet aktivt med innpass. I følge Svanes er det kun tre land som gjenstår å overbevise. Hele Europa sier ja – Hva kan grunnen være til at noen sier nei? – Det er ingen spesielt god eller utpreget grunn til at myndighetene sier nei, men forskjellige land har også forskjellig kultur og måter å gjøre ting på. Vi er fornøyd med det vi har fått til så langt, sier Svanes. Åpent for innsyn Produktet som har vært på markedet siden 2012 benyttes nå av åtti prosent av Navtors kunder i et stadig økende marked. Svanes forteller at forretningsidéen bak modellen var å gjøre navigasjonskart mer fleksibelt, brukervennlig og kostnadseffektivt i bruk. I tillegg vil de gjøre det transparent for både bruker og myndigheter til å se nøyaktig hva som betales for. Alle lisenser og tillatelser skal være tilgjengelig for innsyn og være enkle å oppdatere via nettet. Det betyr igjen effektivisering i form av redusert arbeidskraft og papirarbeid.

Tor A. Svanes, daglig leder ved e-kart distributøren Navtor

NAVTOR AS, Strandgaten 18, N-4370 Egersund Tlf. +47 51 49 22 00

14 SKANGAS

SATSER PÅ LNG I FINLAND I SEPTEMBER ÅPNET SKANGAS DEN FØRSTE LNG-IMPORTTERMINALEN I FINLAND.

Tekst: Janne Vibeke Rosenberg Foto: Gasum

– Vi har som visjon å bli den ledende LNG-leverandøren i de nordiske landene. Det er dermed helt naturlig for oss å satse også i Finland, sier administrerende direktør i Skangas, Tor Morten Osmundsen. Skangas sitt foretningsområde er innenfor «smallscale» LNG som betyr at de leverer produktet direkte til sluttbruker. – Vi må møte behovene der de finnes. I Finland finnes det et stort potensiale siden store deler av industrien ikke er knyttet til et gassrørnett. Ved LNG får de allikevel tilgang til naturgass, et mer miljøvennlig alternativ enn andre energiformer. I Baltikum finner vi også et marint marked da det i økende grad er behov for LNG innenfor skipsfarten. Fra vår nye terminal i Pori vil skip kunne bunkre LNG direkte fra terminalen, forteller Osmundsen.

ANERKJENT I NORDEN I følge den administrerende direktøren har Skangas den mest utbredte LNG-infrastrukturen i Norge, Sverige, Finland og Danmark, og noen vil nok si at de allerede har nådd målet om å bli anerkjent som den ledende LNG-leverandøren i de nordiske landene. – Vi har blant annet produksjonsanlegg, lagringsEn avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

terminaler og logistikkløsninger for å få produktet til kundene. Men å være ledende handler om mer enn infrastruktur. Det handler om å ha gode kunderelasjoner hvor kundene opplever at Skangas leverer i tråd med deres behov og ønsker, sier han. Også på dette området ønsker selskapet å være ledende. – Det krever imidlertid at vi kontinuerlig beviser at vi kan levere på områder som kunden verdsetter. De krever stabile og sikre leveranser og de ønsker profesjonelle og langsiktige relasjoner. Dette er også viktig for oss fordi det til syvende og sist er vårt mål å bidra til at kundene når sine miljømål, understreker Osmundsen. Å bygge Skangas sin LNG-importterminal i Pori har kostet 760 millioner kroner, hvorav den finske stat har bevilget støtte på cirka 215 millioner. I 2015 leverte Skangas 376,700 tonn (5,2 TWh) med LNG i Finland, Sverige og Norge. Selskapet har et LNG produksjonsanlegg i Risavika og LNG-terminaler i Fredikstad, Lysekil i Sverige og Pori i Finland. Det er også framgang i samarbeidsprosjektet Manga LNG når det gjelder byggingen av terminalen i Tornio, Finland, som vil stå ferdig i 2018.

ANNONSE

WESTPORT ÅPNER NY AVDELING Westport etablerer sin første avdeling utenfor Stavanger.

ved Risavika Terminal AS, Kurt Ommundsen. Han kaller konseptet den smarteste havneterminalløsningen i landet.

Risavika Havn AS og Coast Center Base (CCB) Ågotnes har signert en intensjonsavtale om etablering av et felles terminalselskap under merkenavnet Westport. Hensikten er økt aktivitet, konkurransekraft og attraktivitet innen sjøtransporten, og å bli den foretrukne havneterminal-løsningen på Vestlandskysten. – Vi dupliserer det smarte konseptet som vi har her i Stavanger, hvor vi ønsker at nasjonale og internasjonale godsstrømmer i større grad skal gå direkte inn og ut fra Vestlandet. Dette har vi stor tro på, og vi er utrolig tilfreds med at det nå ser ut til at vi kan få ett godt fotfeste i begge de største befolkningssentra på Vestlandet, Bergen og Stavanger, sier administrerende direktør

En del av smart city Westport, som er en felles godssatsing mellom Risavika Havn og Stavangerregionen Havn ble etablert i 2015, og er dermed relativt fersk, men utviklingen av teknologi og smarte løsninger har de holdt på med lenge. Her har de etablert et multimodalt logistikk-knutepunkt, ikke bare for gods, men også for informasjonsflyten. Her knyttes sjø og land sammen på en effektiv måte, i tillegg til at det er kostnadseffektivt og bruker færre ressurser.

For Westports del innebærer det Smart Terminal, Smart Gate, Smart Space og Smart Environment som alle bidrar til færre utslipp, effektivisering av omløpstid og arealutnyttelse. I alt en styrking av sjøtransportens konkurransekraft. Solid fremdrift Resultatet fra Westport har så langt vært meget bra, og markedet har respondert positivt. – Våre smarte løsninger bidrar til å gjøre sjøtransporten via Vestlandet mer attraktivt, i tillegg til at vi vil flytte mer gods fra vei til sjø. Det å få et bakland på nærmere en million mennesker vil gjøre vår Westport løsning enda mer attraktiv, sier Kurt Ommundsen.

Smart Port konseptet til Westport er også knyttet til Smart City satsningen i Stavanger regionen.

FRA VEIEN TIL SJØVEIEN

Westport forenkler kundenes hverdag gjennom kostnadseffektive, forutsigbare, miljøriktige og trygge logistikkløsninger. Westport skal være det foretrukne logistikknutepunktet for godstrafikk til og fra Vest-Norge. Kostnadseffektiv og miljøvennlig godshåndtering, i din region, i din havn!

KONTAKT OSS; logistikksenter@risavika.no www.risavika.no

16 MARITIME STAVANGER

I TALL FAKTA 40.249 METER Hadde årets cruiseanløp lagt seg etter hverandre, ville det totalt blitt en lenke på 40.249 m.

ANDREPLASS Målt i verdiskaping er Stavangerregionen med sine 38 milliarder kroner den nest største maritime regionen i Norge, kun slått av Oslofjorden. De siste ti årene har Stavangerregionen vært en vekstmotor for næringen nasjonalt med en tredobling av verdiskapingen siden 2005.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

317.000 PASSASJERER I 2016 var det 165 cruiseanløp i Stavanger, fordelt på 54 forskjellige cruiseskip fra et tjuetalls rederier. Den samlede passasjerkapasiteten på årets cruiseanløp er på 317.000 passasjerer. Det er nesten 2,5 ganger så mange som det totale antall innbyggere i Stavanger.

MILLIARDER

I 2014 hadde den maritime næringen i Stavangerregionen en omsetning på over 98 milliarder kroner.

FLÅTEOVERSIKT Stavanger krets av Norges Rederiforbund

FARTEIN VALEN

X 13

Maritim næring i regionen sysselsetter i underkant av 20 000 mennesker. Antallet kan fylle orkestersalen Farstein Valen i Stavanger Konserthus 13 ganger.

Skipstype Oljetank Olje/kjemikalietank

Antall skip 4

Dødvekttonn* 421 000

79 000

Bøyelastere

3 297 000

Gasstank

800 000

Tørrlastskip

21 000

Offshore service

171 000

102

4 789 000

Totalt

* Den totale vekten av det et skip kan bære av last, drivstoff, besetning og passasjerer.

Kilde: Maritim verdiskapingsrapport 2015

18 TRAINEESTILLING HOS DNV GL STÅR

ØVERST PÅ ØNSKELISTEN IFØLGE KUNDEBAROMETERET 2016 ANSER TEKNOLOGISTUDENTER DET NORSKE VERITAS GERMANISCHER LLOYD (DNV GL) SINE TO TRAINEEPROGRAMMER SOM DE MEST ATTRAKTIVE I LANDET. Tekst: Jojo Soon

DNV GL utkonkurrerer kjente selskaper som Statoil og Aker Solutions med sitt tilbud. Hva kan være årsaken til at nettopp disse programmene er så ettertraktet blant studentene? – Jeg tror grunnen til at våre traineeprogrammer er såpass attraktive er bredden av kompetanse man opparbeider seg i løpet av perioden. Traineene får prøvd seg på ulike destinasjoner, med forskjellige prosjekter i ulike land og dermed i andre kulturer. Dette skaper grunnlag for et viktig nettverk videre i karrieren, sier Kristina Dahlberg, seniorkonsulent Employer Branding i DNV GL. Kandidatene får prøvd kunnskapene sine i praksis med reelle prosjekter, samt at de får kompetanse i flere fagfelt. – Læringskurven er svært bratt og erfaringene de opparbeider seg i løpet av perioden vil være verdifull for både trainee og bedrift, understreker hun. I National Technical Trainee Programme vil man jobbe for DNV GL Maritime Norway som opererer på Høvik, samt en rekke stasjoner langs den norske kysten. Kandidatene ved Global Technical Trainee Programme vil i løpet av to år jobbe ved flere av selskapet sine kontorer som er plassert rundt i hele verden.

vanlig heltidsstillinger i selskapet. Det kan derfor anses som en langtidsinvestering for begge parter. – Det er verdifullt for selskapet å ha ansatte med bred kompetanse og erfaringer fra ulike fagområder. Etter å ha vært rundt på ulike destinasjoner blir de dyktige på å håndtere ulike situasjoner og problemstillinger, forteller Dahlberg. – Vi har ansatte som begynner rett på en avdeling innenfor et fagfelt de har spesialisert seg i, men vi trenger også de som har vært rundt på ulike avdelinger innenfor ulike fagfelt. Traineeprogrammet åpner for at kandidatene kan møte kolleger på andre stasjoner, i tillegg til å bli kjent med mange ulike typer kunder og kulturer. Ettersom vi er en bedrift som har kontorer i mer enn 100 land er det viktig med ansatte som har en forståelse for ulike kulturer, og med gode mellommenneskelige egenskaper, konstaterer hun.

VERDIFULL INVESTERING Dahlberg forteller at selskapet investerer en del ressurser i programmene, men at utbytte av en slik investering er stor. Hun sier at de til gjengjeld får ansatte som er dedikerte, har et stort nettverk og er svært tilpasningsdyktige. Under Global Technical Trainee Programme vil man i løpet av to-årsperioden bli utplassert på fire ulike steder i verden, noe som bidrar til økt internasjonal erfaring. Etter perioden som trainee går kandidatene over til

Kristina Dahlberg, seniorkonsulent Employer Branding i DNV GL. Foto: Magnus Dorati

Anne Aune har vært trainee hos DNV GL i to år, noe

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

JEG ØNSKET Å JOBBE I ET SELSKAP SOM ER INNOVATIVT, OG SOM TØR STREKKE SEG ETTER Å GJØRE EN GLOBAL FORSKJELL. DNV GL VAR DERFOR ET SELSKAP SOM FOR MEG UTPEKTE SEG.

Anne Aune (26 år) Utdanning: Mastergrad i Produktutvikling og produksjon ved NTNU. Traineeprogram: Global Technical Trainee Programme 2014-2016. – Hvorfor ønsket du å være trainee hos akkurat DNV GL? – Jeg ønsket å jobbe i et selskap som er innovativt, og som tør strekke seg etter å gjøre en global forskjell. DNV GL var derfor et selskap som for meg utpekte seg. – Hvilket utbytte har du fått gjennom dine to år som trainee? – Jeg har fått reise til ulike avdelinger i selskapet og dermed fått et innblikk i forskjellige kulturer. Når man jobber i ulike avdelinger, i ulike land, med ulike fagfelt, så er kanskje det største utbyttet at jeg har fått erfaring og perspektiver fra mange hold. Dette har i all hovedsak gjort at jeg har blitt modigere og tør i større grad å gi meg ut på ukjente oppgaver.

– Hvorfor tror du traineeprogrammene deres er såpass populære? – Jeg tror verdigrunnlaget til selskapet, som omhandler det å ha et globalt gjennomslag for en sikker og bærekraftig framtid, resonnerer med mange unge i dag. Det at man i tillegg kan få internasjonal erfaring tror jeg mange synes er spennende. – Hvilke fremtidsplaner har du? – Jeg har akkurat startet å jobbe med cyber security og satser på å bli dyktig på dette fagfeltet. Digitalisering er på agendaen i alle industrier og vil i tillegg være avgjørende for å oppnå de globale bærekraftsmålene, og med denne rivende utviklingen blir det nå mer og mer viktig å kontrollere digitale sårbarheter. Min ambisjon er å fortsette å jobbe for gode forretningsløsninger som er konkurransedyktig i et marked der bærekraftsmålene oppnås.

MEST ATTRAKTIVE TRAINEEPROGRAMMER

BLANT TEKNOLOGISTUDENTER I 2016 Plassering Arbeidsgivere 1 DNV GL 2 Total E&P Norge 3 Statoil 4 Skanska 5 Aker Solutions 6 ABB 7 ConocoPhillips 8 Norsk Vann 9 Hydro 10 FMC Technology 11 Halliburton 12 Siemens 13 Mesta 14 Statkraft 15 Rolls-Royce 16 Sintef, Hafslund, m/flere 17 Statens Vegvesen 18 Shell 19 Statnett 20 Elkem

som har gitt henne innblikk i ulike kulturer og fagfelt. Foto: Line Slotnæs

Program National Technical Trainee Programme og Global Technical Trainee Programme Graduate program Graduate program Young Professional Program International Talent Program og Technical Trainee Program Traineeprogram Graduate program Trainee Vann Graduates Graduate Engineering Program Engineer Development Programme og Trainee Engineer Siemens Graduate Program Talentprogrammet Internasjonalt traineeprogram Traineeprogram EnergiTrainee Rekrutteringsprogrammet Shell Graduate Programme Trainee Traineeprogram for sivilingeniører

Karrierebarometeret er en årlig studentundersøkelse som gjennomføres av Evidente og KarriereStart.no. Karrierebarometeret kartlegger hvordan studenter ser på arbeidsgivere, ulike bransjer og egen jobbfremtid. Listen over de mest attraktive traineeprogrammene for teknologistudenter er laget basert på undersøkelsen. Den har blitt gjennomført årlig siden 2011.

ANNONSE

SANDNES HAVN HAR FLYTTET Sandnes havn er nå i Strandgata 151. Sandnes havn flyttet inn i nye lokaler i september. Det betyr at hovedvirksomheten er enda bedre lokalisert enn tidligere utenfor bykjernen, og med kort avstand til hovedveiene E-39 og RV 44 samt Forusområdet. – Vi ligger nå godt til for transport av alle typer gods. I tillegg har vi på det nye avsnittet 50t havnekran og kan sammen med samarbeidspartner tilby større krankapasitet ved behov, sier havnesjef, Thor Thingbø. – Det er en ny Ro-Ro rampe som bidrar til enkel på- og avkjøring av rullende last som traller eller anleggsmaskiner. Terminalselskapet Sandnes Havneterminal AS håndterer de fleste typer oppdrag som transport, lagerhotell, kortere eller lengre tids utelagring. I tillegg kan selskapet bistå ved mob/demob av skip og utstyr til offshorebransjen, stuffing og stripping

av containere, samt utkjøring eller opplasting til lastebil eller skip. Sandnes havn KF er et kommunalt foretak med eget styre og med bystyret i Sandnes Kommune som øverste organ.

Tlf. 51 60 89 90 www.sandneshavn.no www.sandneshavneterminal.no

BY skipsrevyen

WELCOME TO DNV GL CLASS: «VISION OF THE FJORDS» ✠ 1A1 LC Passenger Battery(Power) R5(nor) Owner: The Fjords AS Yard: Brødrene Aa AS (283) Vessel Type: Passenger catamaran Flag: Norwegian

SAFER, SMARTER, GREENER

adsign.no - 10.16

Mindre utslipp med

LNG som drivstoff REDUSERTE KOSTNADER ENERGIEFFEKTIVT FORBEDRET ARBEIDSMILJØ

SKANGAS.COM

Skangas er den ledende leverandøren av LNG, flytende naturgass, i Norden. Flytende naturgass er det reneste marine drivstoffet tilgjengelig som også møter framtidens økte krav til miljø og reduserte utslipp. CO2-utslippet reduseres med 25%, Nox med 85% og det er ingen partikkelutslipp. I tillegg kan flytende biogass brukes som drivstoff når skipet allerede går på LNG. Skip kan bunkre LNG direkte fra anlegg i Risavika eller via tankbiler eller skip langs kysten i Norden og i Østersjøen. Skangas, Kontinentalvegen 31, 4056 Tananger, T.: +47 52 97 92 00

OM MULIGHETER I HAVROMMET

1) Hvilke framtidsutsikter har maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gass næringen? 2) Hvilke muligheter mener du ligger i utnyttelse av havrommet? 3) I en spørreundersøkelse Norstat har utført på vegne av Maritimt Forum, står havbasert næring som den klare vinner når det spørres om hvor Norge vil oppleve vekst. Hva tror du er grunnen til dette?

Geir Ove Ystmark Administrerende direktør i Sjømat Norge

Tord Dale Daglig leder i Maritimt Forum

1) Hele verden retter oppmerksomheten mot havet, det er ikke bare i Norge vi sier at vi skal vokse på havnæringer. Vår fordel er derimot at vi er veldig gode på klyngearbeidet der ulike deler av næringen samarbeider, og på den måten utvikler hverandre. Nøkkelen ligger i krevende kunder på rederisiden som etterspør nye løsninger, og leverandører på den andre siden som evner å føre sammen den erfaringsbaserte og den teoretiske kompetansen. Klarer vi å bygge videre på det har vi svært gode framtidsutsikter. 2) Det vet vi jo ikke helt ennå, vi vet at det finnes store forekomster av mineraler, og at vi kan dyrke og høste mat på nye måter. Det vi derimot vet med stor sikkerhet er at teknologier som bidrar til bærekraftig forvaltning, og bruk og datateknologi vil bli etterspurte nøkkelteknologier. Trolig må vi samarbeide mer med andre kompetansemiljø. Jeg tror det ligger et stort potensiale i å la nye innovative miljøer i Norge bli bedre kjent med den maritime næringen. Underholdningsapper som Pokemon Go ser vi har en kort levetid, men klarer du å lage en app som forenkler bookingen av containerfrakt så er det et enormt marked der ute. 3) Jeg tror det handler om noe så enkelt som at folk i Norge er stolte av den historien Norge har som hav- og sjøfartsnasjon. Vi har levd av havet i flere tusen år, bygd landet først på handel med fisk, så skipsfart og offshoreaktivitet. Vi har saltvann i blodet, bokstavelig talt.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

1) Framtidsutsiktene er gode både i Norge og globalt. De to store utfordringene vår generasjon møter er behovet for et skifte i klimapolitikken, og det å produsere mer mat. Frem mot 2050 forventer vi at det vil være mer enn ni milliarder mennesker på jordkloden. Da må vi produsere mer mat og mest mulig klimaeffektiv mat. Sjømat er en svært energieffektiv matproduksjon, og et skifte fra rødt kjøtt til sjømat vil bidra positivt for å redusere utslipp av klimagasser. Vi vet også at landarealene i stor grad er nyttiggjort. Vi må derfor produsere mer av maten i havet. Mer enn 70 prosent av jordkloden består av hav, men det er mindre enn to prosent av den globale matproduksjonen som kommer fra havet. 2) De norske havromsnæringene er kunnskapsintensive og høykompetansenæringer, enten vi snakker om energiproduksjon, sjømat eller maritim sektor. Utviklingen av klynger relatert til disse næringene har skapt stor innovasjonskraft og slik sett forsterket de fortrinnene vi som kystnasjon har på dette feltet. Potensialet fremover er stort. Vi kan høste mer fra havet hvis vi innfører økobasert forvaltning. Vitenskapsrapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» estimerer mulighet for en årlig omsetning på over 500 milliarder kroner i 2050, så fremt vi klarer å utvikle dagens og nye verdikjeder. Vi kommer til å se at de marine ressursene ikke bare vil ende på matbordet, men også skape verdier innen legemiddelsektoren, kosmetikk og næringsmiddelindustrien. 3) Vi er ikke mange mennesker her i landet. Skal vi være best på noe, så må vi dyrke våre komparative fortrinn. Vi har enorme ressurser i havet. Vi har siden tidenes morgen hatt blikket rettet mot havet, og vi har bygd en sterk industriell kompetanse rundt havet. Energi-, marin- og maritim sektor er våre tre ledende næringsklynger. Det er fra disse næringene vi henter pengene som finansierer velferden vår. Det tror jeg mange har fått med seg.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Administrerende direktør i Norsk Olje og Gass

1) En god strategi for å skape verdier fra havet i større grad enn nå er viktig. Norsk olje- og gassnæring er den største verdiskaperen nå, vi har vært det i flere tiår, og vi vil utvilsomt være det i flere tiår fremover. 2) 53 prosent av ressursene fra norsk sokkel er ikke hentet opp, i følge Oljedirektoratet. Og det største potensialet finnes i Barentshavet. Men også i de mer kjente områdene som Nordsjøen er det store ressurser, for eksempel Johan Sverdrup feltet som nå bygges ut. Olje og gass er vår største eksportvare, men vår nest største eksportvare er teknologi og utstyr fra oljeservicebedriftene og leverandørene av dette. Det er et faktum som ofte glemmes i debatten om verdiskaping, at vi har en industri og teknologiklynge rundt dette som er verdensledende. Fra et klimaperspektiv er det også viktig å slå fast at Norge er blitt en større gassnasjon enn oljenasjon. Europa er avhengig av vår gass for å løse sine klimautfordringer, og en sentral del av vår oppgave i årene fremover er å finne mer gass slik at vi kan fortsette å levere store mengder gass til kontinentet. 3) Vi regner med at både fiskeri og maritim sektor vil oppleve vekst. Begge nyter godt av teknologi og kompetanse som blant annet er utviklet i oljeindustrien. Og over tid må en bygge opp mange næringer som kan skape verdier i tillegg til oljen.

SAFE AND EF FI CI E NT OP E RAT IO NS

We help develop a company culture where teams perform their work in a safe and efficient way. Some of the worldâ&#x20AC;&#x2122;s leading shipping companies, rig operators and oil companies are our customers.

Steinkargata 24 || N-4006 Stavanger || +47 51 93 40 00 || post@blaa.com || blaa.com

Shipbroking division www.seabrokers.no

ANNONSE

MARITIMT VITENSENTER

TIL RANDABERG

Det nye vitensenteret er et samarbeidsprosjekt mellom Randaberg kommune og Jærmuseet. Det har lenge vært et ønske om å lage et vitensenter som viser frem regionens maritime kulturhistorie, samt hvordan næringen preger Vestlandet i dag. – Jærmuseet har fra før to vitensenteravdelinger, Vitengarden som viser frem jordbruksaspektet i regionen, og Vitenfabrikken med utstillinger som omhandler industri- og byhistorien til Sandnes, forteller Eirik Gurandsrud, avdelingsleder for Jærmuseet. For å vise fram mangfoldet av industriene på Vestlandet var det viktig å lage et senter for den maritime næringen også. Øke realfagskompetansen En av de viktigste oppgavene til det nye vitensenteret er å vekke interessen for realfag blant barn og unge. Gjennom interaktive utstillinger og eksperimenter skal Vitenvågen bidra til økt læring. – Jeg tror mange unge vil få øynene opp for karrieremulighetene innenfor maritim industri og havbruk etter et besøk på vitensenteret. Prosjektet er viktig for rekruttering til bransjen i fremtiden, sier han.

ILLUSTRASJON: TOM IDLAND

Med utsikt mot havet skal Vitenvågen formidle innsikt i livet langs kysten med formidling som vekker oppsikt. Dette er visjonen til det nye maritime vitensenteret.

Publikum kan mate laks i akvariet med lokalt produsert fiskefôr ved hjelp av en fôringsmaskin produsert på Bryne.

Turistmål Vestlandet har en rik maritim kulturhistorie, men næringen er også svært viktig for regionen i dag. Utstillingene vil vise fram mangfoldet innenfor industrien, både for lokale, men også for besøkende utenifra. – Vitenvågen vil kunne bidra som et ekstra turistmål. Tungenes er allerede et attraktivt turmål, men jeg tror senteret vil føre til økt aktivitet i området, forteller Kristine Enger, ordfører for Randaberg kommune. Hun gleder seg over at det vil bringe flere mennesker til de flotte naturomgivelsene i området. – Kunnskapsbasert informasjon om disse næringene i et miljøperspektiv tror jeg vil være viktig for turistene, legger hun til.

Bygget er lagt opp slik at turgåere skal kunne gå over bygningen. ANIMASJON: RØRBÆK OG MØLLER ARKITEKTER

Visningsarena for næringene Utstillingene har tre hovedtemaer: Kystverket, havbruk og maritim industri. – Blue Planet med kompetanse innenfor oppdrett, og Maritimt Forum med sine kunnskaper innenfor maritim næring, har begge bidratt med sine fagkunnskaper til prosjektet, sier Gurandsrud. Han legger til at det er viktig med faglig forankring i alle utstillingene på senteret. Vitensenteret vil fungere som en arena for å vise frem de ulike næringene som er representert i regionen. – Vitenvågen skal fungere i samspill med Tungenes fyr, som i dag er Jærmuseets maritime avdeling. Senteret skal være en videreføring av utstillingene til Tungenes fyr, og er ment for å komplettere hverandre i formidlingen av den maritime industrien, forteller han.

CLIPPER HARALD

MED LAVERE UTSLIPP ENN NOEN GANG DE STRENGE UTSLIPPSKRAVENE HAR FØRT TIL DRASTISK REDUKSJON AV GASSENE SOX OG NOX FRA SKIPSFARTEN. TEKST: Juliann Louise Larsen FOTO: Solvang Shipping

anuar 2015 ble det innført krav om at alle skip som ville seile i SECA området i Nordsjøen eller USA måtte bytte fra tungolje til lavsvoveldrivstoff eller rense eksosen. Dette var siste trinn i gradvis reduksjon av svovelutslipp fra skip fra 3,5 til 0,1 prosent. En del rederier løste dette ved å installere eksosgassrensing (EGC, også kalt scrubbere) som renser eksos for svovel og partikler. Solvang Shipping besluttet å velge denne løsningen på gasstankskipet «Clipper Harald», basert på analyse av miljø, forurensing og driftspålitelighet sett opp mot investerings- og driftskostnader. De valgte å kombinere eksosgassrensing med NOx-rensing for å lage et kostnadsoptimalt og miljøvennlig skip. I dag har de klart å redusere NOx-utslippene på Clipper Harald betraktelig sammenlignet med da skipet var nytt i 1999. Utslippet av NOx er nå 80 prosent lavere og SOx er redusert med 99 prosent.

VIL UNNGÅ SNUBLETRÅDER – Vi var egentlig ikke forberedt på så gode resultat med tanke på NOx reduksjon. Samtidig vet vi at det er potensial til å gjøre det enda bedre både med tanke på enda lavere NOx utslipp, vi er nå kun noen få prosent unna TIR III regelverket og rent service behov på motor. Vi kunne nok jobbet enda raskere med utviklingen, men det viktigste for oss i denne fasen er å gjøre jobben skikkelig, sier flåtedirektør Tor Øyvind Ask ved Solvang Shipping. Han påpeker at båten er i ordinær drift selv om den i dag fremstår som et flytende laboratorium for ny teknologi. Det reduserte nitrogenoksid-utslippet er tilsvarende 100.000 personbiler til sammenligning.

KAN KOMME NYE KRAV Blant dem som har spilt en sentral rolle i utviklingen er Smart Maritime og Senter og forskningsdrevet innovasjon (SFI), i samarbeid med Forskningsrådet

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

og en rekke partnere i den maritime næringen. De har en klar målsetting: mer energieffektiv shipping, å redusere skadeutslipp til vann og luft, samt å beholde og forbedre næringens konkurransekraft. Selv om det er mulig å redusere skadelig utslipp ved bruk av tungolje er det likevel en holdning fra norske myndigheter at man ikke skal bruke tungolje. Potensielt kan det i fremtiden komme nye krav som krever nye løsninger. – Tungolje har et dårlig rykte som skittent og dårlig for miljøet. Det er likevel realistisk å tenke at man i shipping vil fortsette å bruke konvensjonell drivstoff de neste tre tiår, sier senterleder for Smart Maritime, Per Magne Einang. Han synes det er bra at det fokuseres på miljøet, men at driften også må være økonomisk forsvarlig og kunne konkurrere med internasjonale selskap.

TUNGOLJE HAR ET DÅRLIG RYKTE SOM SKITTENT OG DÅRLIG FOR MILJØET. DET ER LIKEVEL REALISTISK Å TENKE AT MAN I SHIPPING VIL FORTSETTE Å BRUKE KONVENSJONELL DRIVSTOFF DE NESTE TRE TIÅR PER MAGNE EINANG

FAKTA Tor Øyvind Ask legger til: – Teknisk er tungolje et meget bra drivstoff. Motorene er utviklet for dette drivstoffet, det er sikkert, enkelt å håndtere, har høy energitetthet som vil si at det gir lang rekkevidde på båtene. Dessuten finnes det tilgjengelig overalt og er relativt billig, og kombinert med eksosgassrensing får en og lave totale utslipp av CO2 og SOx.

MÅLET ER 2017 – Vår jobb er å dokumentere utslippsnivået som vi også etter hvert skal sette inn i en større sammenheng som kan si noe om klima- og miljøeffekten. Selv om tungolje ikke betraktes som et fremtidig drivstoff, så er dette svært gode resultat, som påpeker at denne metoden møter alle regelkravene i dag og er kostnadseffektiv. Rederiet har forbedret ytterlig fem skip for den nye EGRmetoden, som kan gi en årlig reduksjon i NOx-utslipp på mellom 1.100 og 1.950 tonn.

• NOx er fellesbetegnelsen for nitrogen-oksidene NO og NO2. I Norge er olje- og gassvirksomheten den største utslippskilden.

• SOx er svoveloksider og kommer fra svovel i drivstoffet.

• Disse to, sammen med partikler og svevestøv (PM) bidrar til sur nedbør, økt vekst av planteplankton og dårligere luftkvalitet.

• Forurensing fra skip reguleres internasjonalt gjennom IMOs Marpol. I 2008 vedtok IMO strengere regler for å begrense disse utslippene. I 2020 vil disse utslippsreglene strammes inn ytterlig.

• Med de nye innstrammingene kan man alternativt rense eksosen slik at svovelutslippene kommer ned på samme nivå som drivstoff med 0,1 prosent svovel. Det samme regelverket har også regulert utslippene av NOx, hvor en har hatt en gradvis reduskjon av NOx fra år 2000 (IMO TIR 1 til IMO TIR III) i 2020 (80 prosent reduksjon).

• Emission Control Areas (ECAområder) omfatter Østersjøen, Nordsjøen og kystområdene utenfor USA og Canada.

MARITIME LEDERE SINE

FRAMTIDS Maritim næring går gjennom store omrokkeringer for øyeblikket. Vi spurte noen utvalgte ledere hva de tenker om bransjens framtid.

INGVALD LØYNING

JØRGEN ARNESEN

Konsernsjef i Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD)

Direktør i Cosl Drilling Europe

– Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Stavangerregionen? – Sjøen og havet og hva det har gitt oss, har vært den viktigste bidragsyteren for vår velstand. Det bidrar både til at vi har noe å handle med og til at folk har hatt gode jobber. Også for oljenæringen har det kompetente maritime miljøet vært veldig viktig.

– Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Stavangerregionen? – Den maritime næringen har i alle år vært en viktig bidragsyter til verdiskapingen i regionen. Vi har lange og stolte tradisjoner, og næringen kommer til å spille en sentral rolle også i fremtiden. Det avgjørende blir å lykkes med å tiltrekke oss unge talenter som kan være med å utfordre og utvikle næringen videre.

– På hvilke måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? – Vi er blant landets ledende virksomheter både innen ferje/hurtigbåt og lasteskip. Vi er også blant de ledende virksomheter for nyskaping og utvikling på sjøen, der vi både er de første med fullelektriske ferjer og blant de virksomhetene som har vært foregangsvirksomheter for anvendelse av naturgass til bruk i lastetransport og for ferjetrafikk. Selskapet tør å satse på ny teknologi og har et kompetent miljø innen innovasjon og nyskaping. Vi har også vært de som fortsatt har satset på tankskip. – Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? – Høy teknisk og maritim kompetanse, sammen med lederskap og vilje til å anvende og implementere nye teknologier, er viktig i en bransje som nå går gjennom store teknologiendringer.

En avis fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

– På hvilke måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? – Gjennom at vi har vårt hovedkontor i Stavanger bidrar vi gjennom sysselsetting og bruk av regionale leverandører. Vårt bidrag knytter seg også til å selge kompetansen, som hele Stavangerregionen sitter på, hver gang vi treffer internasjonale bransjekolleger på møteplasser andre steder i verden. Tilgangen på høykompetent arbeidskraft er et av de viktigste konkurransefortrinnene til Norge generelt og Stavanger spesielt. Det må vi ta vare på. – Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? – Riggbransjen er inne i en dramatisk periode, men det kommer til å snu. Den største utfordringen er hvor uforutsigbar fremtiden ser ut for de som ser for seg en karriere i bransjen nå. Vi har fryktet at bransjen risikerer å miste en hel generasjon med flinke folk som følge av denne nedgangsperioden. Derfor har vi vært opptatt av å holde på mest mulig av den kompetansen som selskapet har bygget opp, slik at vi står godt rustet den dagen markedet er med oss igjen.

– HØY TEKNISK OG MARITIM KOMPETANSE, SAMMEN MED LEDERSKAP OG VILJE TIL Å ANVENDE OG IMPLEMENTERE NYE TEKNOLOGIER, ER VIKTIG I EN BRANSJE SOM NÅ GÅR GJENNOM STORE ENDRINGER. INGVALD LØYNING, DSD

UTSIKTER ANNE JORUNN MØKSTER

ERLEND ELTERVÅG

THERESE LOG BERGJORD

Administrerende direktør i Simon Møkster Shipping

Daglig leder GMC Maritime AS

Administrerende direktør i Compass Group Norge.

– Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Stavangerregionen? – Den maritime næringen har hatt stor betydning for Stavangerregionen, all den tid vi ligger ved kysten og har sentrale havner i vårt område. Verft, rederier, leverandørindustrien, skoler, havner og baseaktivitet er og har vært viktige arbeidsplasser for regionen vår. Ved etablering av Stavanger som oljehovedstad for 50 år siden har maritim kompetanse vært viktig for utvikling av regionen vår.

– Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Stavangerregionen? – Den marine næringen har gjennom generasjoner vært essensiell for utviklingen av Stavangerregionen. Fra hermetikk til olje har havet vært sentralt, og kommer fortsatt til å ha stor betydning. Veien videre, inkludert nye områder som havbruk, vindenergi, bølge-energi mm har jo fortsatt havet som fellesnevner.

– Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Stavangerregionen? – Maritim næring, og for vår del olje og gass relatert virksomhet, har hatt og har fortsatt stor betydning for regionen. På det meste i 2014 var vi godt over 1000 medarbeidere tilknyttet næringen. Selv om vi er færre nå vil vi alltid se på maritim næring som en av grunnsteinene i regionen. Min far jobbet først i maritim industri, så i oljenæringen. Min bror jobber i næringen, og når vi er sammen med venner er det ofte slik at 9 av 10 jobber i næringen.

– På hvilke måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? – Vi skaper arbeidsplasser, gjør innkjøp lokalt og er en del av næringslivet i Stavangerregionen. – Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? – Våre ansatte gjør oss rustet til å løse den krevende hverdagen vi har nå og fremover. Ved å levere et godt produkt, som for vårt vedkommende består av fartøy, systemer og mennesker, skal vi leve opp til vår visjon som er «Din beste samarbeidspartner». Både i oppgangs- og nedgangstider er det viktig å holde fast ved visjonen og verdiene i selskapet. En av våre verdier er langsiktighet. Gjennom langsiktig og hardt arbeid må dagens og fremtidens utfordringer løses.

– På hvilke måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? – GMC har vært tilstede i næringen lokalt i snart to generasjoner, og bidrar med direkte sysselsetting for i overkant av 200 personer. I tillegg kommer stor verdiskaping blant våre underleverandører. GMC som industriell aktør har jo også godt forankret i våre visjoner og verdier at vi skal ha lokal tilstedeværelse og industriell virksomhet til gode for hele lokalsamfunnet. – Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? – Vi har gjennomført markedstilpasninger det siste året, både på volum og struktur. Det ble initiert ved en sammenslåing av seks driftsselskap til ett selskap, med hensikt å øke effektiviteten og dermed styrke vår konkurransekraft. Sammenslåingen har dermed bidratt til at vi metodisk kan jobbe med kostnadene våre for å være mer konkurransedyktige. GMC har med andre ord brukt tiden til å effektivisere seg, øke kompetansen sin, se på andre forretningsområder som er komplementere til de allerede eksisterende. Eksempelvis ble det gjort et oppkjøp av Scanmet (nå GMC Decom) rett før sommeren, som driver innenfor et område vi ikke har gjort før. Slike muligheter vil vi kontinuerlig vurdere, alt med den hensikt å skape en trygg, lønnsom, forutsigbar bedrift for våre ansatte og våre kunder.

– På hvilke måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? – Vi har ansatte i forpleining offshore. Vi er en av de viktigste leverandørene fordi uten mat og drikke blir det lite produksjon. – Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? Vi jobber med endring og forbedring mye mer systematisk enn tidligere. Vi skal passe på at ansatte har det godt og trygt, og ikke skader seg på jobb. Selv om det er endringer i måten å gjøre ting på, at vi er færre kolleger skal vi holde fokus på sikkerhet. Vi må bli mye bedre til å kjøre endringer offshore. Da blir vi best.

MARITIMT FORUM FOR STAVANGERREGIONEN

Vi er en stiftelse som representerer hele den maritime verdikjeden. Vi er en aktiv pådriver for å synliggjøre, fremme og videreutvikle maritim næring i tillegg til at vi er en møteplass for den maritime klyngen i regionen. Vi har over 80 medlemmer som består av bedrifter, rederier, partene i arbeidslivet og kommunale og uavhengige institusjoner som er knyttet til offshore og maritim sektor.

VISSTE DU AT:

70%

av jordoverflaten er dekket av hav

80%

av havet er dypere enn 3 000 meter

90%

av havet er ennå ikke utforsket

Maritimt Forum for Stavangerregionen skal være SYNLIG, ha STERK PÅVIRKNING og være en RELEVANT MØTEPLASS for den maritime verdikjeden i regionen Vil du bli medlem? Ta kontakt på: www.maritimt-forum.no/stavanger

PÅL (25) STORTRIVES I SJØFORSVARET:

– EN UTFORDRENDE OG OPPLEVELSESRIK HVERDAG! Pål Narum (25)

Med befalsskole og Sjøkrigsskolen i skipssekken har Pål Narum gått ombord på en av verdens mest moderne og høyteknologiske fartøy.

ør sommeren mottok Pål Narum vitnemål fra Sjøkrigsskolen etter tre års utdanning. Med en Bachelorgrad innen militært lederskap med fordypning i Elektronikk og Data kunne han etter ferien gå om bord på Fregatten KNM Roald Amundsen som Systemtekniker i undervannsdetaljen. – Å kunne kombinere et liv med vann under beina med en utfordrende og opplevelsesrik hverdag er det som motiverte meg til å søke Sjøforsvaret, forteller Narum, for tiden på seilas langs kysten av Norge. I de kommende årene kan utdanningen føre han hvor som helst i verden, for eksempel til Adenbukten for å sikre handelsfartøy, til Hawaii for å samtrene med andre land og til Nord Norge. For ikke lenge siden seilte en av fregattene til Sjøforsvaret hele østkysten av Spitsbergen.

Norges beste lederutdanning Sjøkrigsskolen og Befalsskolen for Sjøforsvaret kombinerer fagspesifikk utdanning med lederutvikling. Utdanningen er skreddersydd mot den jobben som venter etter utdanningen. Med ingeniørutdanningen fra Sjøkrigsskolen kan Narum jobbe med elektronikk, data- og våpensystemene om bord. Og målet er å kvalifisere seg til stillingen som Våpenteknisk Offiser. Gjennom et første fellesår går kadetter fra forskjellige linjer ved Sjøkrigsskolen sammen gjennom en rekke utfordringer. Lederutviklingen gjør studentene gode til å mestre vanskelige situasjoner og holde hodet kaldt når det trengs. Lederutdanningen er regnet for å være landets beste og tar i bruk både nasjonale og internasjonale forelesere. – Du lærer mye om å samarbeide i team og hvordan du påvirker andre. Utvikling av den enkelte står i fokus. Et tre måneder seilas med seilskipet Statsraad Lehmkuhl er fast på programmet det første halvåret. På veien over Atlanterhavet til USA blir kadettene godt kjent og sammensveiset. Det sosiale på skolen er en viktig del av tiden på Sjøkrigsskolen

og kameratskapet tar man med seg videre i tjenesten i Sjøforsvaret.

SØK UTDANNING I SJØFORSVARET!

Etter fellesåret spesialiserer kadettene ved Sjøkrigsskolen seg innen nautikk, elektronikk/data, elektro/ automasjon, maskin eller logistikk. Under utdannelsen mottar kadettene noe lønn og utdanningen gir ikke studielån. Det er også mulig å få dekket enkelte kostnader knyttet til bolig. Mange av kadettene bor på Sjøkrigsskolen i Wallemsviken i Bergen under utdannelsen og der ligger alt godt til rette med idrettshall, kadettforeningen Valkyrien og en studentpub. Sjøkrigsskolen har også egen barnehage.

• Lederutdanning og profesjons utdanning som kombinerer teori og praksis • Betalt utdanning • Garantert jobb

Garantert spennende jobb Skoleplassene på Sjøkrigsskolen er en direkte bestilling fra fartøyene og kadettene er sikret jobb etter utdannelsen. At utdanningen er så godt rettet mot den jobben den enkelte skal ha om bord, gjør de svært relevante etter utdanningen og man kommer fort inn i organisasjonen ombord. En felles bakgrunn fra Sjøkrigsskolen, kombinert med tidligere erfaringer skaper en trygghet i forhold til en lang karriere i Sjøforsvaret. Narum har også gjennomført Befalsskolen for Sjøforsvaret sitt befalskurs og jobbet med logistikk ved Minedykkerkommandoen. Begynnelsen på karrieren viser at det er mange muligheter i Forsvaret. – Si ja til utfordringer og vær engasjert, så vil du sitte igjen med unike erfaringer og opplevelser; er rådet fra Narum til de som ønsker en karriere i Sjøforsvaret.

Les mer på Forsvaret.no/utdanning Følg Sjøforsvaret på Facebook

SJØFORSVARET TILBYR FØLGENDE UTDANNINGER: Befalsskolen for Sjøforsvaret:

• Utskrevet befalskurs (Varighet 6 + 6 mnd) Opptakskrav: Fullført grunnskole.

• Befalsutdanning for de med teoretisk grunnlag til Maritime sertifikater (Varighet 6 + 6 mnd) Opptakskrav: Utdanning på fag- eller høyskolenivå som gir det teoretiske grunnlaget til sertifikat for nautisk eller skipsteknisk drift. Sjøkrigsskolen tilbyr følgende linjer:

• Bachelor med fordypning i Elektro og automasjon (Varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og fordypning i matematikk R2 og fysikk F1.

• Bachelor med fordypning i Elektronikk og data (Varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og fordypning i matematikk R2 og fysikk F1.

• Bachelor med fordypning i Nautikk (Varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og fordypning i matematikk R1 (eller S2) og fysikk F1.

• Bachelor med fordypning i Maskinfag (Varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og fordypning i matematikk R2 og fysikk F1.

Urban Water Shuttle â&#x20AC;&#x201C; coming to a city near you... All design rights: NCE Maritime CleanTech

GREE