Vi må snakke om i morgen 2023

Bybanen i Bergen

Jeg er ikke en bybane, jeg er veien hjem for 45 000 mennesker

Våre prosjekter påvirker. Hos Sweco setter vi premisset for fremtidens byplanlegging.

Kjære leser,

Visste du at Vi må snakke om i morgen - konferansen er Norges største tverrfaglige klimakonferanse, og at den er drevet av studentmiljøet i Bergen? I den forbindelse inviterer vi i Om i Morgen stiftelsen DEG til en helaften med problemløsning i Grieghallen den 22. september.

I en tid hvor begrepet “netto null” har blitt en form for mantra i vår felles streben etter å håndtere klimakrisen, vil årets konferanse spille en viktig rolle som plattform for utforsking, debatt og samarbeid knyttet til energiomstillingen vi nå står ovenfor. Vi samler tanker og ideer fra akademia, næringslivet og politikken for å finne løsninger på veien mot en verden som er mindre avhengig av fossil energi.

Målet er enkelt: Vi ønsker at konferansen skal gi oss en dypere forståelse av hva netto null målet faktisk innebærer, samtidig som vi engasjerer til handling for det grønne skiftet. Sammen kan vi skape et fundament som ikke bare sikrer vår egen genrasjons trivsel, men også legger grunnlaget for en grønn og bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

Bli med oss på reisen mot Net Zero - et samfunn uten fossil energi. Dette er en invitasjon til årets viktigste samtale, om hvordan vi bygger en felles fossilfri fremtid.

Med vennlig hilsen, Om i Morgen Teamet

Tusen takk til våre sponsorer og samarbeidspartnere:

Derfor bør du komme på konferansen

Ada Gaarder

Hun er ferdig utdannet med en femårig integrert mastergrad fra Norges Handelshøyskole (NHH). Hun har jobbet i Om I Morgen-stiftelsen som Region- og Prosjektleder i lang tid. Hun jobber også som Konsulent i Inventura AS i dag. «Gjennom to profiler kombinerte jeg økonomisk og bærekraftig kompetanse med kunnskap innen markedsføring, kundeatferd, innovasjon og merkevareledelse», fortalte hun.

Hva husker du best fra konferansen 2022? Mitt favorittminne fra konferansen 2022 var å kunne få møte alle de flinke innlederne, som har vært forbilder for meg i lang tid. Flere av disse innlederne er eksperter på sine felt, og jeg har stor respekt for deres engasjement. For noen år siden hadde jeg aldri trodd jeg skulle få ta en liten groovy dans med selveste Erik Langeland backstage i Grieghallen. Jeg vil også trekke frem at det var en helt utrolig følelse å se at så mange kom til eventet som det gjorde. Det viser stort engasjement for miljø og klima, som lover godt.

Hvordan bør man forberede seg før man kommer på konferansen?

Det krever svært lite forberedelser for å komme og delta på konferansen, som er gratis og åpen for alle! Det blir servert både kaffe og bakst i starten av konferansen, og mat og drikke i pausen. For å delta kreves det kun å melde seg på, som kan gjøres via vår nettside eller på arrangementssiden på Facebook. Jeg oppfordrer også alle deltakende å sjekke ut programmet på forhånd og lese litt på tema, men det skal

Frida Levy Kuven

Kuven er kreativ leder i Om I Morgen-stiftelsen. Hun har i tillegg kompetanse innen innholdsmarkedsføring ved

Høyskolen Kristiania, kunst og håndverk ved NLA og digital medieproduksjon ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

Hva husker du best fra konferansen 2022?

Noe av det jeg husker best fra fjorårets konferanse var den gode stemningen. Både i foajeen, salen og bak scenen var alle spente, positive og klare for å snakke og lære om løsninger på klima og energi utfordringene vi står overfor. Det ble også servert knallgod mat!

Hvordan bør man forberede seg før man kommer på konferansen?

Konferansen er en stor møteplass, perfekt til å treffe likesinnede, møte representanter fra store og små bedrifter og knytte kontakter. Mitt tips

være mulig å henge med på alt som blir sagt på konferansen, uansett om du er barn eller voksen. Et siste tips er å komme med et åpent sinn, og en positiv tilnærming til klimakrisen vi står i. Tross at det kan virke vanskelig, er det virkelig ikke umulig å snu de negative klimaendringene, som konferansen søker å kaste lys på.

Hva ser du fram til med årets konferanse i september?

Det jeg ser frem til med årets konferanse i september er først og fremst å se alt som har blitt planlagt bak kulissene i lang tid. Planleggingen startet allerede dagen etter konferansen i fjor, og det blir meget spennende å se hvordan konferansen tar form. Ellers gleder jeg meg også mye til å høre innleggene til innlederne i år – energikrisen og omstillingen til grønn energi er et svært aktuelt og spennende tema! Utover det gleder jeg meg også veldig til gode samtaler og god mat som vi får servert av Lerøy Seafood, Mer Enn, Daily Pot, Craving Nutrition og Grieghallen. Det blir en uforglemmelig aften!

er å få oversikt over hvem som kommer, så kan man tenke ut noen spørsmål eller åpningslinjer på forhånd. Det kan også være lurt å ikke komme stappmett, da det blir servert nydelig bakst og digg vegetarmat!

Hva ser du fram til med årets konferanse i september?

Jeg ser veldig frem til å oppleve og dokumentere det som skjer når engasjerte og kunnskapsrike studenter, bedrifter, akademikere og ledere fra ulike felt og bransjer møtes for å lære av og inspirere hverandre.

T/ Quan Hoang Le Nguyen F/ IOM

Kate Blackley

Blackley studerer ved Universitet i Bergen. Studiet hennes heter «Klima, atmosfære og havfysikk», og hun studerer hvorfor klimaet er viktig for mennesker og framtiden. Studiet ga Blackley engasjement for klima og miljø, og hun ville derfor jobbe og oppmuntre andre til å ta handlinger for å bevare og beskytte jorda. Hun har jobbet som Sosiale Medierleder i stiftelsen i snart 4 år.

Hva husker du best fra konferansen 2022? Syns det beste var å kunne se og møte innlederne som vi hadde på konferansen. Det var veldig spennende å se hvor mange som kom og viste interesse for vår konferanse. Jeg må også si at maten vi hadde på konferansen var utrolig god!

Hvordan bør man forberede seg før man kommer på konferansen? Det beste er å forberede noen spørsmål til de

spørsmål du lurer på. De er tilgjengelig for dere.

Hva ser du fram til med årets konferanse i september?

Jeg ser fram til å møte nye bedrifter og innledere. Hvert år har vi et nytt og spennende tema som gir oss mer å lære og engasjere seg over.

Temaet til konferansen 2023 er «Net Zero – et samfunn uten fossil energi». Vi har i invitert ulike flinke, vellykket og erfarne innledere fra politikken, akademia og næringslivet som kan svare på hvordan vi løser utfordringene knyttet til fossil enerig. Alle er velkomne til å sjekke ut innlederne på våre sosiale medier eller nettsiden vår. Dessuten kan dere stille spørsmål til våre entusiastiske medlemmer. Husk å melde deg på konferansen tidlig, det er begrenset med plasser. Ta gjerne med noen venner og bekjente slik at det blir ekstra spennende og minneverdig!

Bærekraftig produksjon og respekt for naturen

Marie Jacobsen, leder for Om i Morgen Stiftelsen

stemmer hørt

Det er ikke lenger et spørsmål om hvis, men hvordan de unge bør spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Marie Jacobsen, dynamoen som leder klima og energistiftelsen Om i Morgen, har et klart mål: å gi den yngre generasjonen en større påvirkning.

Marie mener flere unge har mistet engasjementet sitt, og sliter med å finne sin plass i diskusjoner knyttet til det grønne skiftet.

– De har brukt utestemme, gått i tog og streiket for å få ned utslippene, men vi klarer ikke kutte nok. Alle de endringene vi vet skal til, har vi enda ikke innført. Når de unge da i tillegg er underrepresentert i politikken, er det ikke så rart at mange føler at det er vanskelig å engasjere seg, forteller Marie Jacobsen, leder for Om i Morgen Stiftelsen.

Hun påpeker også at mange unge ikke lengre føler seg komfortable med å ytre seg i det offentlige rom fordi det ofte fører med seg mye negativ oppmerksomhet.

Om i Morgen Stiftelsen har som mål å sikre at unge stemmer blir hørt når klimapolitiske avgjørelser tas. Gjennom konferansen Vi må snakke om i morgen ønsker de å skape en inkluderende plattform der det finnes løsninger på utfordringer knyttet til klima og energi. Målet er å bygge bro mellom de unge og nyutdannede, akademia, næringslivet og politikken.

– Vi skaper en møteplass som er trygg for at unge skal få ytre seg. Her ønsker vi at alle møter hverandre med gjensidig respekt. , deler Marie engasjert.

Unge er fremtiden

Unge er ikke bare kommende arbeidstakere og ledere; de kan være nøkkelen til å forme den grønne omstillingen som vil prege morgendagens virkelighet.

T/ Christel Mathiesen, Apriil F/ Dråpe media, Petter Tran

– Dette en toveis gate – unge må ikke la seg skremme, ta initiativ og oppsøke mulighetene.

Det vi gjør med det grønne skiftet er at vi former den yngre generasjonens fremtid. Det er viktig at de selv får si noe om hvordan den fremtiden ser ut. Unge mennesker sitter på mye kunnskap knyttet til grønn industri og de er opptatt av de grønne teknologiene og arbeidsplassene, poengterer Marie.

Når vi snakker om ungdom som fremtiden, snakker vi ikke bare om lederskap i tradisjonell forstand, mener hun.

– Vi snakker om energiske pådrivere for endring og som ambassadører for bærekraft.

Råd til bedrifter

Bedriftene har en unik mulighet til å forme fremtidens arbeidskraft gjennom samarbeid med unge talenter, mener Marie.

– Mange bedrifter har gått frem som gode eksempler. Men andre kan bli enda flinkere til å invitere inn studenter. Vi oppfordrer bedrifter til å ha oppdaterte nettsider på når ting skjer. Å tilby flere praksisplasser er også gull, sier Marie med et stort smil.

Ved å tilby praksisplasser, internships og mentorprogrammer, åpner bedrifter dørene for ferske perspektiver, nyskapende

ideer og nyutdannede som er oppdaterte på de siste utviklingene. Dette gir en dobbel gevinst: unge får praktisk erfaring og bedriftene får tilgang til engasjerte individer som kan bidra til innovasjon og bærekraftig vekst.

– Samtidig er dette en toveis gate – unge må ikke la seg skremme. Ta initiativ og oppsøke mulighetene, fortsetter Marie.

Mot ny horisont - konferansen som gir fremtidsperspektiver

Under året Vi må snakke Om i Morgen konferansen er tema

Net Zero - et samfunn uten fossil energi Her er fokuset på hvordan hver sektor og enkeltperson i Norge kan bidra til energiomstilling i et Europa preget av konflikter og klimakrise. Marie ser for seg at arrangementet vil fungere som en drivkraft for dialog og samarbeid mellom unge deltakere og beslutningstakere.

– Vi forventer en fantastisk kveld fullspekket med flinke folk. Vi håper å utforske og løse noen av de utfordringene vi står overfor. Vår ambisjon er å gi en følelse av positivitet og håp for det grønne skiftet. Selv om situasjonen er alvorlig, vil vi vise at det finnes talenter som jobber hardt for vår fremtid, avslutter Marie.

Disse personene

deler sin innsikt på konferansen:

Sveinung Rotevatn, Nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøvernminister

Helene Gundersen, Leder NITO studentene

Torjus Kleiven Kandal, SKIFT - næringslivets klimaledere

Alis Helene Tefre, Equinor

Gunnar Eskeland, professor ved NHH

Eirik Mofoss (årets lederstjerne, DN 2022)

Det haster med å øke entreprenøraktiviten på Vestlandet!

Utviklingen går for sakte og entreprenøraktiviteten er for lav, mener PwC-partner

Andre Gill.

Han utfordrer Vestlandsbedrifter til å omstille seg raskere og støtte flere nye ideer. I dag leder Andre PwC sitt arbeid med innovasjon og forbedring, og hjelper bedrifter å finne løsninger for fremtiden.

Det går for tregt

Han forstår at norske virksomheter fortsatt er oljeog gassorienterte.

– Når det går så bra økonomisk er det vanskelig å endre seg. Men det haster, og jeg opplever ikke at næringslivet kjenner nok på det, sier Andre.

Annonse

De som faktisk kjenner på hastverket er gründerne som tar risiko, som pantsetter huset sitt og satser.

AS Norge har ambisiøse bærekraftsmål og skal skape nye næringer ut fra vår tradisjonelle olje- og gassindustri. Men Gill savner mer innovasjon.

– Det er for mange virksomheter som fortsatt setter søkelys på kjernedriften sin, med de tjenestene og produktene bedriften alltid har levert. Hvor skal fremtidens arbeidsplasser skapes, spør han seg. Gill mener det må skje via entreprenørvirksomhet. Enten må en etablert virksomhet gå inn i et nytt marked, eller så er det en gründer som har en god ide.

– Problemet er at entreprenøraktiviteten i Norge er for lav! Bedriftene har ikke nok søkelys på dette –de ser ikke etter vekstpotensialet i tiden vi går inn i.

– Gründerne har ikke gode nok rammebetingelser i Norge. Det trengs kapital, som flere venture fond eller tidligfase-fond, riktig skatteinnretning og tilgang på internasjonal kompetanse eller miljøer som kan skalere.

Det er flere større etablerte virksomheter i Vestland som satser og tar risiko, men også her er rammebetingelser en utfordring, mener Andre Gill.

Vi trenger fart i omstillingen

– Vi går nå inn i en stor omstillingsperiode, drevet av miljø, klima og energikriser på en og samme tid. Da trengs det stor omstillingsfart. Skal vi nå klimamålene og dekke behovet for arbeidsplasser er Vestlandet helt sentralt. Mange av de nye næringene og arbeidsplassene vil være relatert til havet. Det vil det skje mye her i vest i tiden fremover.

– Ingen greier arbeidet alene. Vi må jobbe på tvers av organisasjonsnummer, fagfunksjoner og bedrifter. Det er her PwC og jeg kan bidra. Ved å fasilitere prosesser, løfte språket, sette søkelys på fremdrift, prosessledelse og få folk til å snakke på tvers, avslutter Andre Gill.

Andre Gill, Partner og leder for Innovasjon og forbedring i PwC Bergen

©2023 PwC. Med enerett. PwC refererer til PwC-nettverket og/eller en eller flere av dets enheter, som hver er en egen juridisk enhet. Se www.pwc.com/structure for ytterligere detaljer.

+CityxChange: veien til energipositive byer

I 2018 ble Trondheim og den irske byen Limerick valgt som fyrtårnbyer i prosjektet +CityxChange. Disse byene skal gå først fram med å teste nye grønne løsninger for verdens energimarked.

T/ Marita Rendedal

Prosjektet

ble startet opp av EU sitt innovasjonsprogram Horisont 2020 for å endre måten vi produserer og forbruker energi på. Begge fyrtårnbyene har valgt ut testområder. De valgte områdene skal teste ut hvordan forbruk kan reduseres, gjenvinning kan forbedres og lokal kraftproduksjon kan maksimeres og utnyttes på en best mulig måte. Hensikten med +CityxChange er å skape energipositive byer. Det skal være lokal, kortreist og fornybar energi. I tillegg skal det opprettes «Positive Energy Blocks», et område der forbruket av energi er mindre enn den lokale produksjonen.

I Limerick er det hovedsakelig snakk om Georgian Innovation District som et testområde. Målet er å få kraftproduksjonen til å bli større enn forbruket, uten å ødelegge atmosfæren til den historiske byen. I Trondheim er det hovedsakelig tre testområder. Dette er NTNUs nye campus Gløshaugen, Sluppen, som i stor grad består av industri og diverse tjenestevirksomheter og Brattøra, som er et havneområde i nærheten av sentrum.

NTNU leder +CityxChange prosjektet i tett samarbeid med Trondheim kommune. Målet til +CityxChange innad i Trondheim er å redusere energiforbruket og samtidig øke den lokale kraftproduksjonen. Det skal legges til rette for mer bruk av solceller,

batteri og fjernvarme. Disse skal i samspill operere som er lokalt energimarked og gjøre byområder energinøytrale. Målet er å kunne utveksle energi på en ny måte ved å gjøre energimarkedet mer lokalt og fleksibelt.

Etter at Trondheim og Limerick har gått først som fyrtårnbyer vil prosjektet bli tatt opp av fem andre europeiske byer. Disse etterfølgerbyene skal følge fyrtårnbyenes eksempel. Målet er å demonstrere hvordan teknologi kan brukes til å forbedre livskvaliteten, både for menneskene og for jorden. Ved å ha et demonstrasjonsprosjekt som +CityxChange kan modellen som brukes i dette prosjektet både valideres og forbedres. Dette er en modell som skal kunne utvikle rammeverket for hvordan prosjektet kan repliseres i flere byer og etter hvert i større skala.

I dette prosjektet skal samfunnet involveres i forsknings- og innovasjonsprosessen. Dette skal gjennomføres blant annet ved å gi alle full tilgang til alle forskningsrapportene skrevet om prosjektet. Alt i prosjektet må dokumenteres for at etterfølgerbyene skal kunne følge fyrtårnbyenes eksempel. Prosjektet avsluttes nå i 2023, men ambisjon på sikt er å oppnå bærekraftige urbane økosystemer med nullutslipp, og å etablere en byregion som er 100 prosent fornybar innen 2050.

Miljøverstingen du kanskje ikke visste om

Flyreiser, dieselbiler og engangsplast er gjerne det første du tenker på om noen spør deg “Hva er verst for miljøet?” Men visste du at produksjon av tekstiler og sko er en av verstingene når det kommer til miljø og menneskerettigheter?

Klesindustrien har et enormt forbruk av kjemikalier og vann. Mengden klær hver enkelt av oss kjøper i dag, er mer enn dobbelt så stor som den vi kjøpte på 90-tallet. Opp mot 35 prosent av mikroplasten i havet kommer fra plastbaserte klesplagg, og forurenset jordsmonn som følge av klesproduksjonen påvirker biologisk mangfold. Bare i 2022 kvittet klesindustrien i Norge seg med minst 825 tonn usolgte, ubrukte klær. Og “kvittet seg med” betyr at de er blitt brent eller sendt ut av landet.

Hvem har ansvaret for å løse dette problemet? Politikerne eller klesindustrien? Eller du og jeg som sluttbrukere? I håp om å bli litt klokere, har vi tatt en prat med leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Hva er problemet med klesindustrien?

Anja har jobbet i Framtiden i våre hender siden 2017. Siden hun var liten har hun skjønt at verden er blodig urettferdig. Hun er stolt av å jobbe for en organisasjon som jobber med sammenhengen mellom urettferdighet og fattigdom i verden, og samtidig er opptatt av å finne løsninger og skape endringer. Når hun blir spurt spørsmålet om hva problemet med klesindustrien er, svarer hun komplekst: – Klesindustrien er kanskje et av de tydeligste eksemplene

Klesindustrien er kanskje et av de tydeligste eksemplene på utfordringen knyttet til overforbruket til den rike delen av verden.

Anja Bakke Riise, leder for Framtiden i våre hender

T/ Ingeborg Bern Egeland

F/ Knut Neerland og Changing Markets Foundation/ Clean Up Kenya

på utfordringen knyttet til overforbruket til den rike delen av verden. Det er en industri som står for mellom 4 og 10 prosent av verdens klimagassutslipp, litt ettersom hvem du spør. Det er en industri som forbruker enorme mengder kjemikalier og vann, og beslaglegger landjord til bomullsproduksjon som heller kunne vært brukt til matproduksjon. Klesindustrien opprettholder også den fossile industrien i form av at to tredjedeler av alle nye plagg som produseres i dag, er laget av plast- og oljebasert materiale.

I tillegg til alt det ovennevnte, er det rovdrift på arbeiderne (ofte kvinner), i land som Kambodsja, Vietnam og Kina. Der jobber det mennesker under forferdelige vilkår, uten rettigheter og uten en lønn de kan leve av. For Anja handler derfor jobben i Framtiden i våre hender ikke bare om miljø, men også om å forbedre livene til millioner av mennesker.

Men hvem har ansvaret for endringen vi sårt behøver?

– Jeg har lyst å si at hovedansvaret for endring ligger på klesnæringen, men samtidig har denne næringen vist over mange tiår at den ikke er i stand til å operere i tråd med grunnleggende menneskerettigheter eller med miljøets behov. Derfor er det nå på høy tid at politikerne kommer på banen og at hovedansvaret er politisk for å ta tak i klesindustrien.

Anja fortsetter:

– Når det er sagt, så kan selvfølgelig du og jeg gjøre mye. Vi bør prøve å ikke bli lokket av industrien til å stadig kjøpe, bruke og kaste mer. Men det er vanskelig, for det er en mektig industri som bruker millioner av kroner hvert år på få oss til å føle oss ikke bra nok om vi ikke kjøper nytt, lokker oss med de billigste prisene og oversvømmer oss med reklame i sosiale medier, i bybildet, i aviser og magasiner. Så det er som enkeltmenneske ganske vanskelig å stå imot dette mektige maskineriet.

Anja er klar i sin tale om hva politikerne kan gjøre. – Her er det flere ting som må på plass, men helt åpenbart er det for billig å plassere produkter på markedet som nærmest er som søppel å regne. En ting som må på plass, er en såkalt produsentansvarsordning som pålegger produsentene å betale for avfallshåndteringsløsninger, slik at klærne blir samlet inn og håndtert på best mulig måte når en forbruker er ferdig med dem. Her handler det om å få produsentene til å gjenbruke det som bør gjenbrukes, og å resirkulere det som kan resirkuleres. Det som er søppel bør gå til forbrenning og brukes til å skape ny energi. Anja fortsetter:

– Med en slik produsentansvarsordning ønsker vi også en insentivordning som belønner produsentene dersom de produserer klær som kan repareres og resirkuleres. Vi vil at det skal bli dyrere å produsere klær i dårligere materialer, som for eksempel plast. Eller tekstiler som er veldig dyre å håndtere når de blir søppel. Som for eksempel klær med elektronikk, eller gardiner med metallringer som man må ta av før det kan gjenvinnes.

Europas overforbruk

Overproduksjonen av klær er en del av problemet, mens en annen del er det som skjer med klærne vi ikke vil ha lengre. Hvor blir det egentlig av klærne vi legger i klescontainere etter en full opprydning hjemme?

– Det samles inn mye av nordmenn sine brukte klær, men 97 prosent av det som samles inn av brukte klær i Norge, eksporteres ut av landet. De går til innsamlingshubber i Europa der de sorteres på nytt, og deretter sendes de ut av Europa til land som for eksempel Afrika. Nye rapporter viser at mellom 40-50 prosent av klærne som eksporteres ut av Europa, kan anses som søppel ved adkomst. Det betyr at Europa har et søppelproblem, et overforbruksproblem og at vi dumper søppelet vårt på andre land som ikke har ressurser til å håndtere det. Det er derfor vi får tilfeller som i for eksempel Chile, der de har en stor klesørken.

Klarer vi oss med kun fem nye plagg i året?

Mens vi venter på at politikerne og klesindustrien skal gjøre sin del, finnes det heldigvis noe vi som sluttbrukere kan gjøre for å redusere vårt eget forbruk. Vi kan invitere venner på klesbyt tekvelder, låne eller leie finklær til den ene spesielle anledningen, og selvsagt kjøpe brukt fremfor nytt. Framtiden i våre hender har for tiden gående en kampanje de har kalt #5plagg. Anja forteller mer om denne:

– Hos oss jobber vi hovedsakelig med politiske reguleringer for å endre klesindustrien, men vi ser at industrien er opptatt av det folk mener og gjør. Vi som enkeltindivider har både en mulighet og et ansvar for å ta styringen over det vi gjør i hverdagen. Med #5plagg-utfordringen har vi lyst til å skape en morsom, og for noen: ambisiøs, utfordring. Den er konkret og mulig å få til, og gjør at folk blir med på å ta et oppgjør med fast fashion og vise at de ønsker endring i industrien.

Utfordringen går ut på å kun kjøpe fem helt nye plagg på et år. Brukte klær, sko, undertøy og sokker kommer utenom. Så langt har over 2000 personer blitt med på utfordringen. – For utfordringen, har vi tatt utgangspunkt i fem nye plagg i året. Ifølge forskere er det et klesforbruk som er i tråd med planetens tålegrense. Det aller mest effektfulle tiltaket for å redusere klimaavtrykket til klærne våre, er å redusere antall plagg man kjøper. Når du har meldt deg på utfordringen, kommer vi med tips og motivasjon underveis til hvordan du kan klare det.

Kanskje er #5plagg utfordringen for deg?

#5plagg-utfordringen går ut på å kun kjøpe fem helt nye plagg på et år. Brukte klær, sko, undertøy og sokker kommer utenom.

Anja Bakke Riise, leder for Framtiden i våre hender

VI LEGGER KURSEN MOT EN MER

BÆREKRAFTIG FREMTID LANGS NORSKEKYSTEN

Våre splitter nye, prisbelønte skip går på batteri og LNG, slik at du får nyte den rene, uberørte skjønnheten langs norskekysten, stille og komfortabelt, med kjærlighet og respekt for omgivelsene vi seiler i.

Våre moderne og romslige lugarer har alle fasiliteter som trengs for en komfortabel, uforglemmelig reise. Fullpensjon er inkludert. Alle måltider er laget av kortreiste råvarer fra leverandører langs norskekysten og serveres à la carte. Oppdag høydepunktene på reisen mens du slapper av i skipets fellesområder, spesialdesignet for best mulig utsikt, eller nært og personlig med spennende eventyr fra vårt rikholdige utfluktsprogram.

Finn ut mer og bestill din reise på havilakystruten.no

Program

22. sept 2023 16:00 Grieghallen

16:00

DØRENE I GRIEGHALLEN ÅPNER

16:00 → 17:00

STANDS OG MINGLING (lett servering)

17:10 → 17:20

VELKOMMEN fra daglig leder og regionleder i Om i Morgen

17:20 → 17:30

TEMA På Vippen Kikki Kleiven (akademia)

17:30 → 17:40

TEMA Bedriftene er klimaløserne Ole Eirik Almlid (NHO)

17:30 → 17:40

TEMA Fra idé til virkelighet: Historien om verdens første elbåtpool Christer Ervik (Kruser)

17:40 → 17:50

TEMA Miljøeffektiv mobilitet på skinner og strøm Gro Bakstad (Vy)

17:50 → 18:00

TEMA Innovasjon/teknologi/transport/luft Knut Morten Johansen (SAS)

PITCH

18:00 → 18:35

TEMA Oljebransjens vårrengjøring Rolf Lohne (Flux AS Bergen)

TEMA Tenk om vi klarer å tjene penger på å redde verden Øystein Hagen (Æra)

TEMA Bærekraftig erstatningsbil Asaf Khan eller Shan Salman Ibrahim Butt (Greenpool)

TEMA Fremtidens digitale matmarked Morten Hønsi Følling (Tastebuds)

TEMA Vertikale Solcellepaneler for flate tak Trygve Mongstad (Over Easy)

Silje Skjelsvik (Problemo)

18:35 → 18:45

Rasmus Nord (Sweco)

18:45 → 18:55

Jürgen Tzschoppe (Statkraft)

18:55 → 19:40

PAUSE MED SERVERING

MUSIKALSK INNSLAG

19:40 → 19:45

VELKOMMEN TILBAKE fra daglig leder i Om i Morgen

19:45 → 19:55

TEMA Klima, natur og bærekraft - “Licence to operate”

Thina Saltvedt (Nordea)

19:55 → 20:05

TEMA Klimarisiko i Oljefondet - Ansvarlig forvaltning i usikre tider

Snorre Gjerde (NBIM)

20:05 → 20:15

TEMA Hvorfor leder byer an i klimaomstillingen?

Stina Ellevseth Oseland

DEBATT

20:15 → 20:50

TEMA: I endring

DEBATTLEDER: Marie (daglig leder, Om i Morgen)

Sveinung Rotevatn (Venstre: nestleder og tidligere klima- og miljøvernminister 2020-2021)

Helene Gundersen, Leder NITO studentene

Torjus Kleiven Kandal, SKIFT - næringslivets klimaledere

Alis Helene Tefre, Equinor

Gunnar Eskeland, professor NHH

20:50 → 21:00

INSPIRASJONSFOREDRAG

TEMA Hvordan bidra mest mulig?

Eirik Mofoss (årets lederstjerne, DN 2022)

21:00 → 21:05

AVSLUTNING OG TAKKETALE OIM

21:05 → 23:00

ETTERFEST

Klar med nullutslippshavn på Askøy

Annonse

Tertnes Holding ønsker å være en pådriver i det grønne skiftet og gjennomfører derfor bærekraftige omstillinger i alle datterselskaper. Selskapet er også klar for å etablere en utslippsfri passasjerhavn på Askøy, med en byggetid på 3 år.

Ta fjorden tilbake

Den nye havnen skal være en rendyrket passasjerhavn for internasjonal, nasjonal og lokal trafikk. Målet er å få passasjertrafikken tilbake på sjøen - i hele vestlandsregionen. Det skal etableres en regional fjordmetro med utslippsfrie hurtigbåter som kombinerer kollektiv- og turisttrafikk. Det vil gi økt rutetilbud i Bergensregionen kombinert med økt komfort, raskere transport og utslippsfri reise.

Flere turister, og bedre fordelt

Bergen og Vestlandet trenger og ønsker flere turister, og Norge er nå et attraktivt reisemål hele året. Bergen har et tak på 8000 cruisepassasjerer daglig, som er nødvendig når alle skip anløper midt i bykjernen. Kildn skal betjene både Bergen og resten av regionen ved å fordele passasjerene bedre gjennom utslippsfrie hurtigbåter som anløper sentrum på ulike steder til ulike tider,

men som også fordeler turister til Øygarden, Fedje eller Osterøy. Med bedre besøksforvaltning kan antallet turister økes betydelig og bidrar til økte inntekter til hele regionen.

Bærekraftig – og mer til alle Parisavtalen har slått fast at verden skal bli klimanøytral, og Norges mål er 55% kutt i utslipp allerede i 2030. Her vil Kildn være en viktig faktor med 100% utslippsreduksjon i passasjertransporten fra dag 1.

En smartere kobling mellom turister og kollektivreisende vil også gi flere passasjerer, økt fremkommelighet, mindre kø på veiene, reduserte offentlige kostnader og økt turisme i regionen.

Les mer på kildn.com

Med Fjordmetro etableres en hovedpulsåre på sjøen som gir økt aktivitet i kystsamfunnene i regionen.

Tertnes Holding etablert som entreprenør i 1902. Eier i selskaper innen entreprenør, industri, eiendom og investering. Konsernet har i dag ca 400 ansatte i sine virksomheter, organisert gjennom Vestlandsentreprenøren.

Tertnes Entreprenør leverer entreprenørtjenester innen infrastruktur, vann/avløp, grunn og betong, vei, el/ tele og asfaltering og anlegg.

Alsaker Stål leverer prosjektering og levering av stålkonstruksjoner, industribygg, rekkverk og balkonger.

Valen Marina er en sjøentreprenør som leverer dykkeog ROV-tjenester til anlegg, sjøledninger, marinaer, havbruk og skip/rigg.

Vitek Miljø er totalleverandør innen vann- og avløpssystemer, samt håndtering av farlig avfall.

Sivertsen Entreprenør leverer entreprenørtjenester innen graving, grunnarbeid, betong og totalentrepriser.

Byggmester Grahl & Blytt er spesialister for rehabilitering av borettslag, sameier og næringslokaler.

Fornybar energi møter oljegigant: En fot i begge leirer

I møtet med to ulike energisektorer, oppstår muligheter og utfordringer. Eline Norli, en tredjeårsstudent i bachelorstudiet for fornybar energi ved NTNU, er midt i dette krysningspunktet. Med en fot plassert i hver leir, gir Eline innsikt i hvordan de ulike energisektorene kan utforskes.

Studieretningen for fornybar energi på NTNU har åpnet dører til et mangfold av disipliner, fra vind- og vannenergi, til energilagring og effektivt energibruk. Eline har utforsket flere fornybare retninger, men det var en tilfeldig anledning som førte henne til oljeindustrien.

Fornybar energi møter oljegiganten

Et kort speedintervju på karrieredager hos NTNU førte til en stor mulighet - en sommerjobb hos det ledende teknologiselskapet SLB. Gjennom en åtteukers praksisperiode i Stavanger ble Eline kjent med både rutiner, prosjekter og innovasjon i oljesektoren.

– Det var først og fremst utrolig gøy og lærerikt. Jeg ble så godt tatt i mot. Kollegaene var fantastiske. De ønsket at jeg skulle stille spørsmål og de tok seg alltid tid til å svare, sier Eline.

Eline deler tanker om skeptisisme som en som er involvert rundt det å jobbe i oljeindustrien.

– Som student innen fornybar energi er det lett å få en oppfatning om at man skal være “anti-olje”. Vi følger med på grafene og ser dystre tall for klimautfordringene og hvor mye mer energi verden må ha de neste årene versus hvor mye vi faktisk produserer. Men vi kan ikke bare skru av kranen. Forsyningssikkerhet er fortsatt like viktig. Man skal ikke skamme seg for at man tar en jobb i oljeindustrien, deler Eline.

I løpet av disse ukene har fornybar energi studenten fått prøve seg på mye variert arbeid.

T/ Christel Mathiesen, Apriil

Vi støtter energi- og klimakonferansen

– Jeg har gjort alt fra oppgaver knyttet til support, til å følge geo-prosjekt i Danmark. Jeg har vært på verkstedet og jeg har fått testet nytt og stort utstyr, sier Eline med et smil.

Eline

Oljesektoren på vei mot en grønnere horisont

På vei mot netto nullutslipp innen 2050 målet har flere store oljeselskaper tatt skritt i en ny retning, og SLB er en av dem.

– SLB fronter at de skal være “netto null” innen 2050. De har laget en klar plan for hvilke områder de går inn i. Det likte jeg godt, forteller Eline.

På spørsmål om hva fornybar energisektor kan lære av oljesektoren, deler Eline sine innsikter.

– Oljesektoren har en imponerende kompetanse innen prosjektstyring. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Vi kan hente inspirasjon fra deres metodikk. Det er allerede mye innovativt som kan overføres til fornybare prosjekter, deler Eline.

Eline jobbet på SLB sin avdeling på Mekjarvik. Der spesialiserer de seg blant annet på reparasjon. Det vil si at utstyr som har stått i Nordsjøen i mange år kan repareres og gjenbrukes. Grundig reparasjon kan gjøre det like funksjonelt som nytt utstyr.

– Gjenbruk er med på å senke klimautslippene og man får mer sirkulær økonomi som er mer bærekraftig. Jeg synes det er viktig at den fornybare sektoren begynner å se på resirkuleringsmetoder og rekreasjonsmuligheter også nå i “startfasen” av bransjeutviklingen. Samt at man starter med sirkulær økonomi og ikke lineær økonomi som tross alt har vært med på å få oss i de utfordringene vi står overfor idag, sier Eline.

Med en fot i begge leirer ser Eline fremover med optimisme.

– Etter erfaringen min har jeg blitt mye mer åpen. Jeg ble veldig glad i jobben, prosjektene og kollegaene mine. Både oljeindustrien og fornybar energi vil spille en rolle i å forme fremtiden. Vi må finne balansen som kan gi oss en mer bærekraftig energifremtid samtidig som vi må nå klimamålene, sier Eline.

Råd til studenter

Unge talenter kan gi en innovasjonskraft i teknologisk utvikling og Eline mener unge kandidater kan være med å påvirke. Hun gir råd til andre studenter som søker etter jobbmuligheter:

– Ikke vent på at stillingsannonser skal dukke opp. Ta kontakt med bedrifter du er interessert i på eget initiativ. Vær deg selv og vær åpen for nye muligheter. Oppsøk stands og arrangementer. Snakk med ulike bedrifter. Gjør litt forarbeid og finn prosjekter i bedriften som du synes er interessante, slik at du kan prate om prosjektene. Følg opp og ikke gi opp, avslutter Eline.

Gjenbruk er med på å senke klimautslippene og man får mer sirkulær økonomi som er mer bærekraftig. Jeg synes det er viktig at den fornybare sektoren begynner å se på resirkuleringsmetoder og rekreasjonsmuligheter også nå i “startfasen” av bransjeutviklingen.

Eline Norli, student NTNU

“

Som student innen fornybar energi er det lett å få en oppfatning om at man skal være “anti-olje”.

Norli, student NTNU

GJEN BRUKS UKEN

18.-24. november bir.no/gjenbruksuken

Gjenbruksuken er i år fra 18.-24. november og er en uke dedikert til bærekraftig forbruk og økt gjenbruk.

Vil du bidra med aktiviteter?

Se mer på bir.no/gjenbruksuken

Fjord1 - Best på miljøvennleg og påliteleg transport

• Vi tek ansvar for klimaet og fjordane våre, med sterkt fokus på å redusere klimautslepp og energiforbruk.

• Vi ivaretek folk og lokalsamfunn.

• Vi er pådrivarar for innovasjon og utvikling, og ser alltid etter ny kunnskap og kompetanse.

39 Ladenalegg

20 Heilelektriske Samband

32 Elektriske Ferjer

Innkjøpets viktige bidrag mot

Fra og med 01.01.2024 skal oppfyllelse av krav relatert til klima og miljø som en hovedregel vektes minst 30% i offentlige anskaffelser. Dette har blant annet grunnlag i det nasjonale målet om 55% utslippskutt innen 2030 og målet om Net Zero innen 2050. For å sikre bærekraftige innkjøp som etterstreber disse målene og samtidig ivaretar lønnsomme verdikjeder, er det et behov for spesialiserte innkjøpere.

Grønn omstilling av energiindustrien Mange norske selskaper er leverandører til ulike prosjekter hos internasjonale og nasjonale olje- og gasselskaper, som satser stort på fornybar energi og effektiviseringsprosjekter som skal bidra til å nå deres klimamål. Det er planlagt mange prosjekter innen fornybar energi det neste tiåret, for eksempel hydrogenanlegg, ammoniakk og batterier.

Omstilling i energisektoren er ikke en enkel prosess. SSB viser blant annet til at investeringene i fornybar energi har synket med nesten 40% siden 2018, samtidig som at investeringene i olje og gass øker. Slik tall tyder på at lønnsomheten ved produksjon av fornybar energi fremdeles er svært lav sammenlignet med olje og gass. Den store etterspørselen av energi i Europa nødvendiggjør å opprettholde produksjonen av norsk olje og gass, der overgangen til fornybar energi ikke går raskt nok.

Innkjøp sentralt for grønn omstilling Innkjøpsfaglig skjønn vil være et viktig middel i arbeidet mot å nå klimamålene. Inventura har god bransjeforståelse og prosjekterfaring med offentlige anskaffelser. Med dette grunnlaget bistår våre konsulenter leverandører til å beherske innkjøpsfaget, forstå verdikjeder, samt tenke nytt omkring anskaffelsesprosessen. Da stimuleres konkurranse fordi leverandørene vil være bedre i stand til å drive frem bærekraftige løsninger. Ikke minst vil bistand fra Inventura kunne frigjøre ressurser hos kunder, som dermed kan benytte kapasitet bedre på tvers av organisatoriske områder og oppnå kostnadsbesparelser og lønnsomme effekter.

Ada Gaarder

Konsulent Bergen

Siviløkonom Inventura

(47) 938 387 01

(47) 55 13 44 80

Solheimsgaten 15, 5058 Bergen

inventura.no

Med en innkjøpsmakt på omtrent 740 milliarder i året, kan offentlige sektor påvirke investeringene i olje- og gass. Dersom offentlige oppdragsgivere aktivt må vektlegge klima og miljø, for eksempel i elektrifisering av samferdselstilbud, vil dette kunne bidra til en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder i næringslivet.

Fordi klima og miljø i større grad skal vektlegges ved leverandørvalg, blir også kartlegging av bærekraft langs leverandørkjeden stadig viktigere. Bærekraftige krav knyttet til klima kan være tilkoblet råvare- og energiforbruk, påkjenning på biologisk mangfold og livssyklusanalyse. Inventura kan hjelpe med å sette slike krav, samt bistå med bærekraftige løsninger gjennom hele innkjøpsprosessen.

T/ Ada Gaarder

Klimaquiz

KLIMAENDRINGER

1) Hvor mye har temperaturen på jorda steget siden 1800-tallet?

2) Hva fører til at havnivået stiger under global oppvarming?

3) Hva er forskjellen på klima og miljø?

4) Hvis vi når 2 gradersmålet, hvor mye varmere er det ventet å bli i Arktis?

5) Hva er den kjemiske formelen til klimagassen metan?

POLITIKK

11) Hva heter Norges klima- og miljøminister?

12) Hva heter Norges Olje- og energiminister?

6) Hvor stor andel av verdens klimagassutslipp er knyttet til matproduksjon?

7) Det slippes ut 23 kilo CO2-ekvivalenter under produksjonen av ett kg storfekjøtt. Hvor mange kg CO2-ekvivalenter slippes ut for å produsere ett kg laks?

8) Å produsere ett kilo meierismør krever 14 kg CO2-ekvivalenter. Hvor mange kg CO2 slippes ut for å lage tilsvarende mengde margarin?

9) Hva heter forfatteren bak “En skikkelig digg kokebok”, en av norges mest solgte kokebøker, som også kun inneholder vegetarmat?

10) Hva heter appen Karen Elene Thorsen (Fattig student) har lansert, som skal hjelpe forbrukere å redusere matsvinn?

13) Klimatoppmøtet som ble holdt i 2021 ble forkortet COP26. Men hva står COP for?

14) Hvor mange land er parter i Parisavtalen?

15) I hvilken sammenheng ble begrepet “bærekraftig utvikling” internasjonalt kjent?

16) Hva kalles EUs strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050?

17) Hvilken frase fra Greta Thunbergs tale under klimatoppmøtet i oktober fikk mye oppmerksomhet?

Av Emilie Byermoen, Om i morgen

MAT OG MATPRODUKSJON

rapport:

fra norsk mat)

Da Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, den såkalte Brundtlandkommisjonen, ga ut rapporten “Vår felles framtid” i 1987

“EUs grønne giv”, eller på engelsk “Green deal” 17) “Blah, blah, blah.”