Leder
Leder Astri Lang. leder@barnelegeforeningen.no
Når dette nummeret av Paidos går i trykken er den mørke årstid for alvor et faktum. På landets barneavdelinger knyttes det betydelig spenning til hvordan årets virussesong vil utarte seg, og om bølgen av innlagte barn med RS og andre luftveisinfeksjoner blir like voldsom som rapporter fra utlandet gir oss grunn til å frykte. Kanskje blir 2021-2022 vinteren som det vil gå gjetord om innenfor barnelegemiljøet i mange år fremover? Pediaterdagene i Tromsø 2021 er i hvert fall en begivenhet som i vårt miljø ikke vil bli glemt med det første. For første gang på halvannet år fikk norske barneleger anledning til å samles til faglig påfyll og fellesskap. Savnet etter å kunne treffes på denne måten var åpenbart stort og påmeldingen rekordhøy. Ettersom antallet påmeldte nærmet seg 200 måtte lokalene som opprinnelig var booket for festmiddagen byttes ut med noe større. Stor honnør til arrangørene i Tromsø som på tross av usikre tider klarte å planlegge et utmerket program! Gjensynet med normalitet smakte nydelig. Pediaterdagene markerte også oppstart av ny styreperiode i barnelegeforeningen. Flere av styremedlemmene som ble takket av i Tromsø har lagt ned betydelig innsats for NBF gjennom mange år. Stor takk til dem! Seks nye styremedlemmer har tatt deres sted, og jeg har med lett skjelvende knær overtatt ledervervet etter Elisabeth Selvaag. Det nye styret bobler av idérikdom og pågangsmot, og gleder seg til å bruke høsten til å meisle ut sine planer for kommende periode. Jeg har flere ganger blitt spurt om hva som skal være min fanesak som leder. De to foregående årene har lært meg at man ikke alltid får anledning til å sette agendaen selv. Først og fremst har jeg for kommende periode et håp om at styret skal få tenke på andre ting enn Covid-19. I kjølvannet av pandemien er det mye å ta tak i. Barn som i utgangspunktet hadde det vanskelig har fått det verre under nedstengningen. Familier med anstrengt økonomi har fått mindre å rutte med. Barn som lever med omsorgssvikt har vært vanskeligere å oppdage. Pandemien har ført til en forsterket ulikhet i helse, spesielt blant sårbare barn og unge. Selv om Norge er et av de landene i verden hvor det er minst forskjell på fattig og rik, har forskjellene økt de siste ti årene. Vi vet at lavere sosioøkonomisk status gir dårligere helse. Store kontraster finnes innenfor små geografiske områder. Hvis du er mann og bor i Oslo, vil forskjellene i forventet levealder mellom de rikeste og fattigste bydelene være nesten 8 år. Sosiale ulikheter i helse etableres allerede i barneårene. Livsstil og kostholdsvaner som etableres i barneår påvirker
fremtidig helserisiko. Kronisk sykdom i barneår kan gå ut over skolegang og læring og begrense mulighetene for livsutfoldelse som voksen. Nettopp derfor er det viktig at ulikheter innenfor barnehelse bekjempes tidlig. Selv om helselovgivningen vår har en målsetting om lik tilgang til medisinsk behandling for alle, er virkeligheten en annen. Foreldrenes sosioøkonomiske ressurser påvirker i hvilken grad barn får tilgang til medisinsk behandling, og i oppfølgingen av syke barn og unge vil sykdomsforståelsen hos de voksne påvirke muligheten til god oppfølging hjemme. I utøvelsen av legerollen kan vi selv bidra til å forsterke forskjellene om vi ikke er oss mekanismene bevisst. Studier har vist at vi leger kommuniserer best med pasienter som likner oss selv. Å lykkes med å formidle god helseinformasjon til familier der foreldrene for eksempel mangler grunnleggende norskkunnskaper krever stor innsats. Ofte kommer vi til kort. Legeforeningen vedtok våren 2021 en resolusjon om sosial ulikhet i helse. Resolusjonen legger til grunn at det kreves ulik innsats for å skape et likeverdig helsetilbud. Dette er viktige prinsipper å forfekte også innenfor barnemedisin. Dersom alle pasienter skal få det de trenger, må vi gi mest til de som trenger det mest. Vi må som barneleger evne å prioritere vår oppmerksomhet til de barn og ungdommer som har størst behov, ikke bare de som roper høyest. Dette er en tematikk som opptar meg og som jeg håper å finne måter å videreføre i mine to kommende år som leder i NBF. I disse tider der postbudet sjelden bærer på annet enn avis og reklame, er det å få et nytt nummer av Paidos ned i postkassen nesten for høytid å regne. Dette nummeret av Paidos bærer tittelen «Ernæring». I vant stil leker Paidos-redaksjonen seg med ideer og innfallsvinker under en felles paraply. Mat som fiende, mat som medisin. Næring for kropp, næring for sjel. Også hjernen trenger påfyll innimellom. Eller som man sier på engelsk: Food for thought. Paidos er påfyll. Trekk frem et pledd og kos dere med bladet! nr.
39 (3) 2021
131
