Tema: Ernæring
Overvekt hos barn og ungdom – virker behandlingen vi gir? De siste tiårene har forekomsten av overvekt og fedme økt betraktelig. I takt med den økte forekomsten har også antall henviste barn med fedme til barnepoliklinikkene økt. Men hva skyldes denne kraftige økningen i forekomst, og virker egentlig behandlingen vi tilbyr barna? Tekst: Hilde Mjell Donkor, Lillehammer
Overvekt og fedme defineres av WHO som «et overskudd av fett slik at det representerer en helserisiko». Klassifiseringen av overvekt og fedme hos barn baserer seg på BMI (kg/ m2). Siden BMI varierer med alder og kjønn er grensene for barn og ungdom alders- og kjønnsjustert. I Norge bruker vi grensene til International Obesity Task Force (IOTF), og disse grensene er markert i de norske percentilskjemaene (1, 2). Grensene for barn er ekstrapolert fra de voksnes grenser for overvekt (iso-BMI 25) og fedme (iso-BMI 30). Det finnes andre mål man kan bruke som indirekte kan si noe om fettfordelingen, som midjemål og hudfolder.
er involvert regulerer i stor grad appetitt og metthetsfølelse. Monogene fedmevarianter er sjeldne (< 2 %). Den hyppigste mutasjonen er i melanocortin 4 receptor (MC4R). Pasienter med fedme av monogen årsak utvikler ofte fedme i veldig ung alder, og kan ha andre spesifikke fenotyper avhengig av genfeil. Det finnes også flere syndromer der fedme er et av symptomene, som for eksempel Prader Willi. Epigenetikk, der miljøfaktorer endrer genuttrykket ved for eksempel DNA-metylering, spiller også en rolle når det gjelder fedme (4).
Fedmeepidemi
Det er ikke noen tvil om at tilgangen til energirik mat og sukkerholdige drikker har endret seg de siste tiårene. I tillegg er aktivitetsnivået mye lavere med utstrakt brukt av bil som transportmiddel også over korte distanser, og jobb og skole er for det meste stillesittende. Skjermtid er blitt et viktig begrep; barn sitter ofte foran en mobil/dataskjerm istedenfor å være i aktiv lek. Alle disse samfunnsmessige forandringene har blitt kalt «det obesogene samfunnet», hvor kombinasjonen av genetisk sårbarhet og et samfunn som legger til rette for usunne valg gjør at flere blir overvektige. Sosioøkonomiske faktorer er sterkt assosiert med overvekt og fedme blant barn. Lav grad av utdannelse hos foreldrene er en av de faktorene som viser sterkest sammenheng, også i vår kohort.
Siden 1975 har prevalensen av fedme på verdensbasis nesten tredoblet seg. Økningen har vært så bekymringsfull at WHO kaller det en epidemi. Utviklingen blant barn og ungdom har vært særlig alarmerende, ifølge WHO har prevalensen globalt gått fra 4 til 18 % fra 1975 til 2016, noe som tilsvarer over 340 millioner barn. I Norge er prevalensen av overvekt og fedme blant barn rundt 15-20 %. Ut fra Barnevekststudien (FHI) kan det se ut som om forekomsten har flatet noe ut de siste årene. Målingene som ble gjort i Barnevekststudien i 2019 er imidlertid ikke presentert enda (forsinket pga. COVID-19). Når det gjelder ungdom har vi ingen nasjonale studier i Norge, men i Ung-HUNT og i Tromsø er forekomsten 20-28 % (3).
Arv ...
Den enkle forklaringen på hvorfor noen blir overvektige er et overskudd av kalorier, hvor inntaket av kalorier overstiger forbrenningen av kalorier over tid. Det skal ikke så mye til, kun 50 ekstra kilokalorier daglig gir 1 kg vektøkning i løpet av et år. Årsakene til overvekt og fedme er svært komplekse og multifaktorielle. Tvilling- og adopsjonsstudier har estimert at 40-90 % av variasjonen i BMI forklares av arvelige faktorer. Dette er i hovedsak polygen arv, og de involverte genene som
158
nr.
39 (3) 2021
...og miljø
Vekst og helse blant barn i Oppland
Vi har fulgt familiene til 1119 barn født i 2001 i det tidligere fylket Oppland (5). Helsesykepleierne spurte foreldrene til alle barn som i 2007 kom til førskolekontrollen i fylket og 59 % takket ja til å bli med i studien. Foreldrene fylte ut spørreskjemaer om familien, somatisk og psykisk helse, ernæring og fysisk aktivitet. Vi innhentet vekstmålinger fra fødselen, samt førskolemålingene og skolemålingene
