Tema: Ernæring
Barn med alvorlig fedme – mer enn et vekstprosjekt
Å gå inn i obesologi som barneendokrinolog har vært en spennende reise. For en med bakgrunn i vekstforskning var det naturlig å spørre seg om barneobesologi er et vekst prosjekt? Og hva må til for å normalisere barnas BMI-utvikling? Problemstillingen krever tverrfaglig tilnærming fordi den er ekstremt sammensatt med mange ubesvarte spørsmål. Nettopp også derfor bør behandlerne ha fokus på forskning og utvikling. Og ja, barneobesologi er mer enn et vekstprosjekt! Tekst: Pétur B. Júlíusson, Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet
En «nytt» problem for spesialisthelsetjenesten
I 2004 ble et økt antall barn med fedme henvist til vår poliklinikk. Inntil da hadde vi stort sett avvist slike henvisninger, fordi oppfølging av pasientene erfaringsmessig ikke ga noen særlig gevinst. Fra 2004 startet vi et ambisiøst tverrfaglig program for kartlegging og utredning. Pasientene, med involvering av familien, fikk månedlig oppfølging over ett år med råd om hensiktsmessig livsstil. Noen av barna viste en god utvikling, der vektøkningen enten stoppet opp eller gikk ned. Andre hadde derimot en fortløpende økning i BMI målt som avstand til den øverste linjen på kurven, og dermed tolket som en pågående forverring av fedmesituasjonen. Helsvart var det altså ikke – et slikt opplegg kunne hjelpe noen, men ikke alle, på kort sikt (1).
Poliklinikk for overvekt
I 2012 åpnet vi Poliklinikk for overvekt (PFO) ved Haukeland Universitetssykehus. To besøk til Karolinska Universitets sjukhuset, og forskningssamarbeid med Washington University, St. Louis og Universitetet i Bergen har vært med på å forme innholdet i behandlingsopplegget. Programmet har inkludert omtrent 80 nye barn og unge per år, og følger opp om lag 300 til enhver tid. Poliklinikken er samlokalisert med behandlingen av voksne med alvorlig fedme, og benytter til dels samme personell.
«Til normal vekt»
Grunnbehandlingen ved PFO, «Til normal vekt», har med små justeringer vært noenlunde lik fra starten av. Behandlingen er familierettet. Barnet og foresatte kommer til kartlegging ved sykepleier, deretter
162
nr.
39 (3) 2021
til barnelege, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Deretter følges de opp av sykepleier hver tredje måned i to år, i tillegg til årlig hos barnelege. Poliklinikken benytter seg av den DIPS-tilknyttede applikasjonen «FastTrack» for å få strukturerte helsedata inn i journalen. Mellom kontrollene skal barnet og foresatte ha kontakt med helsesøster eller fastlege. Fra starten i 2004 merket jeg viktigheten av en plan i møte med familiene. Underliggende årsaker til positiv energi balanse kan være mange men representerer et kompleks samspill mellom arv og miljø. Livsstilen vår er i stor grad summen av vanene våre (og vanene er jo helt fantastiske fordi de frigjør hjernekapasitet; vi kan tenke på noe helt annet mens vi kler på oss, dusjer, spiser!). En nøkkel kan være å finne de vanene som er spesielt bærende for den positive energibalansen. Vi har utviklet en «Vektbok», som gjennom 10 spørsmål adresserer de viktigste komponentene som utgjør en livsstil (Figur 1). Med Vektboka, og ved bruk av arkene vi utviklet i «FastTrack», har vi en god plan å gå etter når vi møter barna og deres foresatte på poliklinikken. Det er viktig å bygge tillit hos familien som må møtes med respekt og nysgjerrighet, og få til et samarbeid. Vi opplever ofte at det går litt tregt i starten, men etter hvert begynner ting å skje. Ny informasjon kommer frem, og erfaringen tilsier at en stort sett finner noen punkter en kan begynne å jobbe med.
Underliggende årsaker til positiv energibalanse kan være mange
To års oppfølging kan virke mye. Noen ganger avslutter vi etter ett år fordi utviklingen er god og problemet oppleves som løst. Av og til er det også ønskelig
