Illustrasjon: Carina Saunders
Tema: Ernæring
Ernæringsstatus ved parenteral ernæring Kronisk sykdom er den vanligste årsaken til underernæring i Norge og andre vestlige land. En gruppe med spesiell risiko er barn med tarmsvikt. Når det ikke er mulig å dekke behovet for næringsstoffer via mage-tarm-kanalen må ernæringen gis parenteralt. Vi har undersøkt ernæringsstatus hos disse barna. Av: Rut Anne Thomassen, Janne Anita Kvammen og Christine Henriksen, klinisk ernæringsfysiologer ved OUS og UiO
Mål på underernæring
Tradisjonelt sett har måling av vekt og høyde vært det viktigste hjelpemiddelet for å avdekke underernæring hos barn og unge. Begrepet undervekt (thinness), definert som BMI under 2 standardavvik, brukes parallelt med begrepet lav vekt for høyde (waisting). I utviklingsland er matmangel en vanlig årsak til denne typen underernæring. Undervekt brukes ofte som indikator på akutt underernæring. Kronisk underernæring avdekkes som lav høyde for alder (stunting). I en tidligere studie fra Oslo universitetssykehus ble det funnet underernæring hos 17% av barn som ble lagt inn ved Barneklinikken, og at barn under 2 år var ekstra utsatt (1). De senere årene er det blitt mer oppmerksomhet rundt kroppssammensetningen, det vil si andelen fettmasse versus muskel- og skjelettmasse. Nye metoder for å måle kroppssammensetning har bidratt til å drive forskningen på dette området framover. Skanning med Lunar iDXA (dual energy x-ray absorptiometry), som brukes på OUS og UiO, kan utføres på barn over 5 år. For barn under 5 år kan antropometriske målinger, som eksempelvis overarmsomkrets og tykkelse av tricepsfold, være nyttige.
182
nr.
39 (3) 2021
I tillegg til vekst og kroppssammensetning, kan blod- og eventuelt urinprøver være til hjelp for å avdekke mangel på mikronæringsstoffer, såkalt hidden hunger. Blant barn i utviklingsland er mangel på vitamin A, jern, sink og jod vanlig. I Norge er det lav vitamin D og jernmangel som oftest sees hos friske barn. Vitamin- og mineralstatus hos syke barn i Norge vet vi derimot lite om.
Barn med tarmsvikt
Barn med tarmsvikt (kort eller ikke-fungerende tarm) er en gruppe som er spesielt utsatt for feil- og underernæring. Dersom det ikke er mulig å dekke behovet for næringsstoffer via mage-tarm-kanalen, må ernæringen gis parenteralt (PN). PN gis i enkelte tilfeller alene (total parenteral ernæring, TPN), men oftest i tillegg til sondeernæring, mat og drikke som barnet selv inntar. Behandlingen foregår i barnets eget hjem, og administreres som oftest av foreldrene. ESPGHAN /ESPEN guidelines fra 2018 (2) gir retningslinjer for sammensettingen av PN, men disse er først og fremst rettet mot de som får kortvarig ernæringsstøtte, og retningslinjene for sporstoffer og vitaminer er basert på få studier og expert opinion. Det finnes i tillegg få studier av ernæringsstatus og næringstilførsel hos barn som lever på hjemme-parenteral ernæring.
