paraplyen n r . 2 · 2 0 1 9 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r
LSA
PSL
YLF
To viktige dokumenter
Helseatlas
Hva er vaktarbeid?
Pasientmøtene skal fortsatt være det sentrale i helsevesenet.
Både over- og underforbruk vil kunne vise seg som uønsket variasjon i helsetjenestene - noe som vil være i strid med målsetningen om at befolkningen skal ha et likeverdig tilbud.
Hvordan skal sykehusleger i Spekterområdet forholde seg til vaktarbeid, all den tid det ikke foreligger en formell omforent forståelse av hva vaktarbeid innebærer?
SIDE 12
SIDE 8
SIDE 20
Tom Inge Ørner spesialist i plastikkirurgi mobil nr. 906 00 423
Christian Busch spesialist i plastikkirurgi mobil nr. 930 69 602
Dersom du eller en av dine pasienter en dag skulle trenge vår kompetanse, vil vi gjøre alt vi kan for å oppfylle dine forventninger. Vi trenger ingen henvisning. Det er bare å ringe hvis du har noen spørsmål.
Hjemmeside: www.plastikkirurg1.no | Telefon nr. 55 99 11 00 | E-post: post@plastikkirurg1.no Besøksadresse: Sandslimarka 61-63, 5254 Sandsli
Gunnar Ramstad guramst@gmail.com
LEDER
God sommer! Legeforeningens «møtesesong» er over. Yrkesforeninger har avholdt årsmøter, med valg, og Dnlf har hatt landsstyremøte i Kristiansand, med omfattende sakskart og valg. Vår president tok gjenvalg og ble valgt med stående akklamasjon. Det er tydelig at alle ledd i foreningen ser på henne som en god leder. Det er viktig at mange yrkesforeninger og landets geografiske regioner er representert i sentralstyret, og vi vil takke Kirsten Rokstad (AF) for hennes arbeid i sentralstyret de siste år og gratulere Geir Arne Sunde (OF) med ny plass i sentralstyret de 2 neste år. Hele foreningen ser vanskene som kommer med for få LIS1 plasser. Det er en uverdig situasjon med stadig flere autoriserte leger som går på tomgang uten å komme i gang med LIS1, og dermed spesialisering. Disse leger havner i stadig flere dårlig avlønnede, og ikkemeritterende, stillinger. Det må opprettes flere LIS1 stillinger, minst 200, og det må skje ila 2020.
President, sentralstyre og resten av foreningen har fokus på dette, og tar det opp i de relevante fora med departement, direktorat og helsefortak. Landsstyret hadde en god debatt om internasjonale utfordringer med klimaendringer og folkehelse. Det arbeides med å etablere et nytt menneskerettighetsutvalg, og det vil skje i 2020. Medlemmer med sterkt engasjement for mennes kerettigheter, og som ønsker å arbeide med dette, kan melde sin interesse til foreningen. Jeg vil ønske alle medlemmer i HLF en riktig god sommer.
paraplyen
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 2 · 2019 — 29. årgang
Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no
Grafisk produksjon og annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Molvik Grafisk
nr. 2 · 2019 — paraplyen
3
LEDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET OFFENTLIG OPERASJONSAVTALE MED HELSE VEST
Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har offentlig avtale med Helse Vest for plastikkirurgi, utredning og operasjon av åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon. Våre fagområder: • Plastikkirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Ortopedi • Hjerteutredning
Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no
REDAKTØR
Katja Løvik katja.lovik@gmail.com
Klimakampen har nådd Legeforeningen! Vi glir inn i juli, selv om sommerværet ikke riktig har satt seg på Vestlandet. Det ustabile været har preget våren tydelig. At Den norske legefore ning på Landsstyremøtet har vedtatt en klima resolusjon, er virkelig på høy tid. Det viktigste punktet omhandler at Legeforeningen gjennom The World Medical Association skal være en på driver for at Verdens Helseorganisasjon utformer politikk som bremser negative helsekonsekvenser av klimaendringer. I tillegg inneholder resolusjo nen punkter om folkehelse, klimaengasjement og kunnskap om helse og klima. Morgenbladet har fulgt The Guardians eksempel og gjort en bevisst språkendring i sin avis. Det heter ikke lenger «klimaendringer» og «klimaskep tikere», men «klimakrise» og «klimavitenskapsfor nektere». Klar tale der. Jeg håper resolusjonen vil vekke ansvarsfølelse og handling i en tid hvor vi alle MÅ være klimabevisste. Jeg har mange venner som jobber sine første uker med midlertidig lisens, og er spent på å høre hvordan det har gått. Det er en bratt læringskurve, med trening i både å få og å ta ansvar. Legefore ningen har mye fokus på de yngre legene, spesielt LIS1. Nmf jobber hvert år for å opplyse medisin studentene om deres rettigheter med midlertidig lisens. Viktig arbeid! En annen som alltid har hatt et blikk til de yngre legers behov er ortoped og foreningslegende, Sig run Solberg. Hordaland legeforening innledet sitt årsmøte 22. mai med en liten hyllest til henne - et medlem med en utrettelig innsats i diverse ledd av vår forening. Solbergs liste over verv i Lege foreningen er lang. I studietiden startet hun sitt arbeid som tillitsvalgt, og tok det med seg videre
inn i verv i YLF og OF. Hun har sittet i sentral styret under president Eldjarn, og i landsstyret i mange år – i flere av disse som desisor, en oppgave hun utførte nysgjerrig og undersøkende. Særlig ble det vektlagt hennes lederskap i Hordaland legeforening over flere år. Solberg har gått uredd og bestemt inn i alle sine verv. Hun har levert en uegennyttig innsats for kollegiet et langt yrkesliv, og mottok for dette HLFs første og til nå eneste æresmedlemskap. God sommer, og gjør kloke valg – på klimafronten og behandlingsfronten. Kilder: https://legeforeningen.no/nyheter/2019/vedtok-kli maresolusjon-og-nytt-menneskerettighetsutvalg/ https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/05/ut-medklimaendringer-det-er-en-klimakrise
nr. 2 · 2019 — paraplyen
5
ALLMENNLEGEN
Småplukk fra legeforeningen Våren er en travel tid for alle tillitsvalgte. Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no
Det er mange viktige møter og forhandlinger, og i skrivende stund skal våre toppfolk i harde for handlinger med myndighetene om normaltariff og rammeavtale. Forventningene er store. Fastle geordningen er i krise, så vi håper det skjer et lite gjennombrudd i år. Selv har jeg den siste måned deltatt på flere møter i legeforeningen. Alle møtene (som vanlig i oddetallsår) var valgmøter, med den ekstra spenning det gir. ALLMENNLEGEFORENINGEN HORDALAND Først kort referat fra Allmennlegeforeningen Horda land den 22. mai 2019: Dette var et rent valgmøte, dessverre med lavt fremmøte. Men vi fikk på plass de fylkestillitsvalgte for Hordaland Af. Dette er de som skal representere alle Hordalands allmennleger ved det årlige lands rådsmøtet, og som også skal fungere som bindeledd mellom Af-ledelsen og alle allmennleger i Hordaland. De valgte er: 1. landsråd: Øivind Wesnes 2. Knut Arne Wensaas 3. Elisabeth Stura 4. Alf David Antoni Myklebust 5. Bhaumik Thakkar Vara: 1. Gunnar Ramstad 2. Hans Høvik HORDALAND LEGEFORENING Samme dag som vårt valgmøte, avholdt Hordaland legeforening sitt årsmøte. Undertegnede var med på å føre referat fra dette møtet. Fullstendig referat finner du på Hordaland legeforenings internettside under «Styrearbeid og info».
6
paraplyen — nr. 2 · 2019
NATURLIGVIS HADDE DEN PÅGÅENDE FASTLEGEKRISEN STOR PLASS PÅ DETTE MØTET
ALLMENNLEGEFORENINGENS LANDSRÅD Så tar vi en tur ut i verden, nærmere bestemt til Hel lerudsletta, der Allmennlegeforeningen hadde sitt landsrådsmøte i mai. Der møtes vel 100 tillitsvalgte fra alle fylker for kurs og årsmøte. Også her med valg. Naturligvis hadde den pågående fastlegekrisen stor plass på dette møtet. Da fastlegeordningen ble inn ført i 2001, inneholdt den en avtale om at normtallet for 100 % praksis skulle justeres ned fra 1500 hvis fastlegene ble pålagt nye oppgaver. Dette har ikke skjedd. Det vil kreve betydelige ressurser å rette opp dette etterslepet, og samtidig få en helt nødvendig styrking av fastlegeordningen. Det pågår nå en eva luering av fastlegeordningen, med frist 1. september 2019, og det kommer en handlingsplan i 2020. Men først altså normaltarifforhandlinger.
ALLMENNLEGEN
Som vi vet, er det nå et stort behov for flere fast leger. Legeforeningen jobber med flere tiltak for å få til dette. For det første må det bli plass til flere LIS1-leger, og vi har krevet at det straks etableres minst 200 flere slike stillinger. Det er allerede kommet nye forskrifter om en strukturert utdan ning av spesialister i allmennmedisin. Kommu nene har ansvar for å legge en utdanningsplan, skaffe veileder mv. Dette er helt nytt, og det blir spennende å se hvordan kommunene møter disse nye kravene. Legeforeningen har flere helt konkrete forslag for å bedre rekrutteringen til fastlegehjemler. Jeg kan nevne som eksempler: Inntektsgaranti, grunntil skudd som utbetales ved oppstart av praksis og/ eller rentefritt etableringslån (spesielt viktig ved etablering av «null-hjemler») samt bedre støtte ordninger når man tar obligatoriske kurs. Den andre hovedsaken på Landsrådsmøtet var valg, og resultatet var at Nils Kr. Klev ble ny leder av allmennlegeforeningen, og Ivar Halvorsen ble nestleder.
Viktig informasjon fra Bergen Øyelegesenter Bergen Øyelegesenter inklusiv operasjonsavdelingen Optera holder 4 uker sommerlukket i 2019. Grunnet ombygging av senteret, må vi holde stengt i 4 uker sommeren 2019. Dette gjelder fra og med mandag 8. juli til og med fredag 2. august (ukenummer 28, 29, 30 og 31). Pasientene informeres gjennom nettsiden www.bergenoyelegesenter.no, på telefonsvarer og på oppslag i våre lokaler. Øyeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus overtar ansvaret for øyeblikkelig hjelp-pasienter når Bergen Øyelegesenter er stengt. Vi ønsker alle våre samarbeidspartnere en riktig god sommer!
I skrivende stund ligger sommeren foran oss. Jeg håper alle Paraplyens lesere har en flott sommer, med avslappende og late feriedager, og ønsker alle en god sommer og fin ferie.
nr. 2 · 2019 — paraplyen
7
AVTALESPESIALISTEN
Helseatlas
– avtalespesialistene er med både på kartet og i terrenget!
Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no
Det er for tiden økende oppmerksomhet på problemene knyttet til overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten. Legeforeningen har lansert «Gjør kloke valg»-kampanjen der helsepersonell fra ulike spesialiteter lager anbefalinger om tilstander og plager som ikke alltid trenger undersøkelse og behandling. Anbefalingene og tankemåten bak vil kunne være gode verktøy for både leger og pasienter i samtaler om utredning og behandlingsvalg. I en tid med overforbruk av helsetjenester eksis terer likevel også underdiagnostikk og underbe handling. Både over- og underforbruk vil kunne vise seg som uønsket variasjon i helsetjenestene - noe som vil være i strid med målsetningen om at befolkningen skal ha et likeverdig tilbud. Tidligere har kvalitetssikret informasjon om dette ikke vært tilgjengelig, men det er de siste årene publisert flere helseatlas som har kartlagt bruk av helsetje nestene i Norge (Helseatlas.no). Helseatlas er et verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles. Helse Nord (Helse Nord RHF ved SKDE Senter for klinisk dokumentasjon) og Helse Vest (ved Helse Førde HF) har siden 2015 hatt ansvaret for helse atlasene i samarbeid med Helsedirektoratet. Da styret i Norsk Gynekologisk forening tok initiativ til at det skulle lages et atlas innenfor vårt fagfelt fikk jeg være med i den faglige refe ransegruppen, og dette har vært et interessant
8
paraplyen — nr. 2 · 2019
arbeid å delta i. Det er klart at mye av arbeidet som legges ned i et slikt atlas er knyttet til at man før man kan gjøre ønskete analyser, må vurdere datakvaliteten. I helseatlasene brukes data fra NPR for å beskrive offentlig finansiert aktivitet ved offentlige sykehus og hos avtale spesialister. I noen tilfeller kobles NPR-data til data fra andre helseregistre (for eksempel Medisinsk fødselsregister). Man velger ut rele vante tilstander med tilhørende tilstandskoder (ICD10). Videre identifiseres hvilke prosedyre koder (NCSP/NCMP/NCRP) som er i bruk ved de aktuelle tilstandene. Kvaliteten på de data som er innhentet via NPR-rapporteringen er av hengig av kodingen som er gjort av den enkelte behandler. Det oppdages for eksempel ulogiske kombinasjoner av tilstandskoder og prosedy rekoder, og manglende prosedyrekoder. Hånd teringen av kodingen må vurderes i forhold til annen informasjon. Avtalespesialister vil for eksempel ikke alltid registrere prosedyrekoder, men de registrerer som regel aktuelle takster
slik at man vil kunne bruke disse for å bekrefte hvilke prosedyrer som er gjort. Så langt er det utgitt helseatlas om dagkirurgi (2015 og 2018), barnehelse (2015), nyfødtmedisin (2016), eldrehelse (2017), KOLS (2017), ortopedi (2018), gynekologi (2019) og fødselshjelp (2019). Variasjoner som ikke kan forklares av geografiske forskjeller i sykelighet, pasientpreferanser eller tilfeldigheter vil måtte ansees som uberettiget og uønsket. Alle atlasene er lett tilgjengelige på nettsiden, men noen eksempler nevnes kort: Innenfor ortopedien viste analysene at variasjonen i bruk av helsetje nester var særlig stor ved artroskopi som behand ling for degenerative knelidelser, samt at det var stor variasjon i operativ behandling av håndledds brudd, prolaps og spinalstenose i korsryggen, og skade på fremre korsbånd. Innenfor gynekologien viste bruk av kolposkopi og vevsprøver ved utred ning for celleforandringer i livmorhalsen spesielt stor geografisk variasjon og ulik praksis mellom sykehus og avtalespesialister. Bruk av kirurgi eller medikamentell behandling ved spontanabort og selvbestemt abort, kirurgisk behandling for blød ningsproblematikk, fremfall og urininkontinens, samt bruk av hysterektomi (og om det blir gjort per laparotomi eller laparoskopi) viste også stor variasjon.
VI ER EN VIKTIG DEL AV HELSETJENESTETILBUDET OG EN DEL AV DET Å SPILLE EN ROLLE ER Å VÆRE SYNLIG OG LETT «TELLBAR», FOR Å TELLE MED – IKKE BARE FOR PASIENTENE MEN OGSÅ I REGISTRENE OG RAPPORTENE.
valg. Jeg tenker vi alle har forbedringspotensial og vil med dette slå et slag for betydningen av god koding. Vi er en viktig del av helsetjenestetilbudet og en del av det å spille en rolle er å være synlig og lett «tellbar», for å telle med – ikke bare for pasientene men også i registrene og rapportene. Så for å bruke kodespråket – la nøyaktig og korrekt koding være «rutinemessig» diagnose og «stan dard prosedyre»!
Som avtalespesialister er vi en del av det terrenget som helseatlasene skal beskrive. Kodingen vi gjør både av diagnoser og prosedyrer kan oppleves tidkrevende og tungvinte med mange «klikk» og
nr. 2 · 2019 — paraplyen
9
FORSKERLEGEN
Hva du må vite om årets lønnsoppgjør for legeforskere ved Universitetet i Bergen Akademikerne er en hovedorganisasjon for folk med høyere utdanning. Den norske legeforening er en av 13 medlemsforeninger i Akademikerne.
Eva Gerdts professor dr. med., Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB), seksjonoverlege, hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, HTV Legeforeningen ved UiB.
Legeforskere ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB) kan velge organisering i Akademikerne gjennom Legeforeningen. Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) ble stiftet i 1990 som en spesialforening i Legeforeningen med hovedfokus på bedre arbeidsvilkår for leger i vitenskapelige hovedstillinger, inklusiv kjønnsbalanse og likestilling i forskning, både lønnsmessig og karrieremessig. Tillitsvalgte i LVS har kunnskap om regelverk rundt lønns- og arbeidsforhold ved UiB. I 2018 hadde Hordaland legeforening registrert 163 medlemmer i LVS, de fleste ansatt ved UiB. Tillitsvalgte velges for 2-årige perioder. Ny periode starter 1. september 2019, og det skal derfor avholdes valg på nye tillitsvalgte i juni 2019. Valget er elektronisk og administreres fra Legeforeningen sentralt ved utsending av lenke til valget til registrerte med lemmers e-mail. Det skal velges hovedtillitsvalgt og avdelingstillitsvalgt med vararepresentanter (plasstillitsvalgte), samt 2 representanter til LVS landsråd. Dersom du er medlem av Legefore ningen og ansatt i hovedstilling (50% eller mer) ved UiB, er det derfor viktig at du oppdaterer din medlemsprofil, slik at Legeforeningen har korrekt informasjon om ditt arbeidsforhold,
10
paraplyen — nr. 2 · 2019
inklusiv e-mail. Bare slik kan du være med på å påvirke hvilke tillitsvalgte som representerer deg i viktige arbeidsforholdsrelaterte saker. LVS-tillitsvalgte er forhandlere for din lønn i de kollektive lokale lønnsforhandlinger ved UiB. I motsetning til i helseforetakene, så er det indi viduelle lønnsforhandlinger ved UiB. Du må selv sette fram et lønnskrav.
I MOTSETNING TIL I HELSEFORETAKENE, SÅ ER DET INDIVIDUELLE LØNNSFORHANDLINGER VED UIB. DU MÅ SELV SETTE FRAM ET LØNNSKRAV.
FORSKERLEGEN
Skjema for innmelding av lønnskrav vil bli sendt ut til medlemmer basert på Legeforeningens medlemsinformasjon. Skjema utsendes i løpet av juni med svarfrist 10. august 2019. Dersom du er legeforsker ansatt i hovedstilling ved UiB og ikke har mottatt skjema for innmelding av lønnskrav, så ta kontakt med undertegnede på e-mail: eva. gerdts@uib.no Forhandlingene mellom Staten og Akademikerne ble avsluttet 27.05.19 etter mekling. Informasjon om resultatet finner du her: https://akademikerne. no/2019/enighet-i-meklingen-i-statsoppgjoret. I årets oppgjør ble det satt av 2,25 % av lønns massen til kollektive lokale lønnsforhandlinger
med virkningsdato 1. mai 2019. I de kollektive lokale lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved UiB vil generelle lønnstillegg til alle eller til grupper av ansatte og individuelle lønnstillegg til enkeltansatte forhandles. Uorga niserte legeforskere vil ved UiB følge Forskerfor bundets lønnsavtale. Fristen for å gjennomføre lokale kollektive forhandlinger er 31. oktober 2019. I lønnsforhandlingene vil de individuelle med lemsforeningene i Akademikerne forhandle for sine respektive medlemmer. Jeg vil benytte anledningen til å takke LVS-tillits valgte 2017-19 for innsatsen og ønske alle medlem mer en flott sommer!
nr. 2 · 2019 — paraplyen
11
SAMFUNNSMEDISIN
To viktige dokumenter Legeforeningens landsstyremøte gikk av stabelen i Kristiansand 4.-6. juni. Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no
Viktige tema i år var samhandlingsreformen, fastle gekrisen og flaskehalsen i LIS1-systemet (tidligere turnuslegeordningen). Landsstyret opprettet også et menneskerettighetsutvalg, og vedtok en resolusjon som omhandler bl.a. folkehelse og klima. I det nye sentralstyret blir Hordaland representert gjennom Geir Arne Sunde (overlegeforeningen). LSA blir fortsatt representert gjennom Ole Johan Bakke (Vestfold). I forkant av landsstyremøtet hadde legeforeningen utarbeidet to viktige rapporter. For primærhelse tjenesten er utviklingsplan for fastlegeordningen et viktig bidrag til foreningens videre arbeid for å styrke fastlegeordningen. Denne planen er gull verdt for fastleger, kommuneoverleger og tillitsvalgte som skal delta i viktig lokalt arbeid om legeplaner og utvikling. Planen er lettlest, og inneholder oppdatert statis tikk til bruk i kunnskapsbasert arbeid med å styrke ordningen i egen kommune. Planen inneholder 10 viktige tiltak for en framtidsbasert og bærekraftig fastlegeordning. På landbasis er det behov for 500 nye allmennleger i spesialisering. Normtallet for antall listepasienter må reduseres fra 1500 til 1000, og det må legges til rette for ansettelse av annet helseperso nell på fastlegenes kontorer. Videre foreslås styrking av arbeidet med kvalitet, helseledelse, medisinsktek nisk utstyr, finansiering og oppgavefordeling mellom helsenivåene. Mye av dette krever økte bevilgninger til primærhelsetjenesten, men også sykehuslederne ser tydelig at hele helsetjenesten, sykehusene inklu dert, er helt avhengig av en oppegående fastlegetje neste. Fastlegeordningen må derfor fortsatt være grunnmuren i norsk helsetjeneste! Det andre viktige dokumentet er legeforeningens innspillsrapport til nasjonal helse- og sykehusplan. Dette kan kanskje høres tørt og kjedelig ut, men er i realiteten tørt og lettantennelig krutt! Det er i dag
12
paraplyen — nr. 2 · 2019
HELE HELSETJENESTEN, SYKEHUSENE INKLUDERT, ER HELT AVHENGIG AV EN OPPEGÅENDE FASTLEGETJENESTE
stor mangel på legespesialister, samtidig som mange nyutdannede må vente i årevis på å starte spesiali seringsløpet. Hvordan dette skal løses klarte ikke landsstyret å gi et godt svar på, og sentralstyret skal jobbe videre med disse spørsmålene. Pasientmøtene skal fortsatt være det sentrale i helsevesenet. Digi talisering, effektivisering og nye sykehusbygg må ha som mål å understøtte god kvalitet i disse pasient møtene. En mye omtalt problemstilling er at syke husene bruker 50% av sine ressurser på 5% av pasi entene. Kommunene har grovt sett en tilsvarende fordeling av sin ressursbruk. Men disse 5%-gruppene omfatter ikke de samme pasientene. Bedre samhand ling om de «dyreste» pasientene er viktig, men vil i liten grad kunne føre til økonomisk effektivisering. Kommunene har en stor utfordring ved at andelen eldre øker raskt, samtidig som man er tenkt å overta mye av det som spesialisthelsetjenesten i dag gir av tjenester. Rapporteren omtaler dette som dobbel vekst i kommunene, og som helsetjenesten ikke har omforente svar på hvordan skal løses. Rapporten gir viktig kunnskap og statistikk til bruk i lokalt tillits valgtarbeid, både i kommuner og i sykehus. Til slutt vil jeg takke årsmøtet i Hordaland legefore ning som 22. mai ga meg fornyet tillit som landssty redelegat for perioden 2019-2021.
ARBEIDSMEDISIN
Vårsmøter Våren er her, og med våren kommer vårkonferanse og årsmøte for Norsk arbeidsmedisinsk forening. Ole Jacob T. Møllerløkken Vara-tillitsvalgt Namf Hordaland
I år var vårkonferansen og årsmøte lagt til Kirkenes. Dessverre var hverken jeg eller tillitsvalgt Anne Kristine Jordal tilstede, men et godt referat er lagt ut på de nyoppussede nettsidene til Norsk arbeidsmedisinsk forening. Der kan man lese om at vårkonferansen om handlet helsekontroller i BHT, arbeidsmedisin i Forsvaret, arbeid i kaldt klima og ulike spennende prosjekter rundt i landet. Det var et godt variert faglig program og spennende sosiale aktiviteter som kongekrabbesafari. Ekstra gledelig for Namf Hordaland i år var at Anne Kristine Jordal, vår tillitsvalgte, vant Ramazzini-prisen i 2019 for ar tikkelen «Kjølevæske – Blandingseksponering med diffus kjemisk/biologisk risiko». GRATULERER! Årsmøtet ble avholdt på ettermiddagen 23. mai og fulgte sedvanlig prosedyre. Det var meldt to saker fra styrene og medlemmene som ble behandlet. Den ene gjaldt nedleggelse av institusjonsutvalget og endringer av vedtektene som ble vedtatt. Den andre saken gjaldt støtte til å etablere et bran sjeforbund for bedriftshelsetjenesten i Norge. Årsmøtet tok denne saken til etterretning. Der etter var det valg, og styret i Namf for perioden 2019–2021 er som følger: Styreleder: Laila Torp Nestleder: Kjersti Skantze Styremedlemmer: Kari Merete Dalen, Brynjar Jakobsen, Ingrid S. Mehlum, Yogindra Samant og Kjersti O. Sæther Varamedlemmer: Tone Eriksen og Gunnar Skipenes
JEG HÅPER AT FLERE OG FLERE I FREMTIDEN, MEG SELV INKLUDERT, FINNER TID OG MULIGHET TIL Å PRIORITERE DETTE VIKTIGSTE MØTE I VÅRT FAGMILJØ I FREMTIDEN.
Årsmøtet til Namf hadde 21 medlemmer tilstede. Både vårkonferansen og årsmøte til Namf er vik tige arenaer, ikke bare for faglig påfyll, men også i høy grad for nettverksbygging og gode faglige diskusjoner. Jeg håper at flere og flere i fremtiden, meg selv inkludert, finner tid og mulighet til å prioritere dette viktigste møte i vårt fagmiljø i fremtiden. På slutten av dette korte bidrag vil jeg skrive noen tanker om årene som kommer. Anne Kristine Jordal er valgt til tillitsvalgt for to nye år, og jeg er glad for å være valgt som vara i samme peri ode. Det er spennende tider med mange viktige saker, og som vi har skrevet før er det viktig at vi lar våre stemmer lyde. Vi må være faglig stolte og trygge og tørre å vise oss frem, og her har vi som tillitsvalgte også en rolle. Jeg gleder meg til årene som kommer, til nye spennende treffpunkt i vår forening og til kjekt samarbeid. Men først, god sommer alle sammen!
nr. 2 · 2019 — paraplyen
13
UNIVERSITETSLEGEN
Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Faggruppe for Allmennmedisin (ALFA) Steinarhunskar@uib.no
PRISVERDIG MED PRISAR TIL ALLMENNMEDISIN!
Allmennlegane er flinke til både å gje og å motta prisar! Dagens spalte omtalar tre allmennlegar frå vårt lokale miljø som i løpet ein månads tid er blitt tildelt prisar, denne gongen frå legestudentane og frå Det medisinske fakultet. Tidlegare har mange andre personar frå våre Vestlandske allmennlege miljø oppnådd anerkjenning og heider gjennom å få prisar av ulikt slag, både lokale, nasjonale og internasjonale. Det synes rett og slett som om allmennlegar deltek på mange arenaer der slike prisar vert delt ut, og i tillegg er dei i stand til å «vinne» i konkurransen. Ein ting er at allmennlegar er flinke til å gje seg sjølv prisar, som Årets allmennlege eller Løvetann prisen. Men eg ser over tid at vi bokstaveleg vert sett pris på frå andre felt og fagmiljø, der vi ikkje nødvendigvis har foreslått oss sjølve eller deltatt i utdelingskomiteane. Eg meiner også at eg ser eit slags mønster i kva allmennlegane skårar på. Rett nok finst det allmennlegar som har vunne presti sjetunge forskingsprisar og offentlege medaljar for sterke individuelle prestasjonar. Men påfallande ofte ser eg at det er prisar som står godt i stil med det allmennmedisinske ideologiske grunnfjellet: Utdanning og undervisning, kommunikasjon og formidling, kritisk debatt og teori, pasientrettar og svake grupper. Pristildelingar har to sider; å få den, men også å gje den. Begge tilnærmingar har som føremål å
14
paraplyen — nr. 2 · 2019
lyse opp noko; ein person som fortener merksemd for noko som er gjort, sagt eller skrive, men også ei sak eller eit tema som treng merksemd eller status. Ut frå ei enkel personleg gjennomgang av prisar eg kjenner til frå dei siste åra, ser eg at allmennmedisinen bidrar til begge desse tilnær mingane. Vi har mange kollegaer som står fram som gode føredøme og verdige prisvinnarar. La oss glede oss med prisvinnarane og med faget som utviklar dei! Steinar Hunskår steinar.hunskar@uib.no
EIN PERSON SOM FORTENER MERKSEMD FOR NOKO SOM ER GJORT, SAGT ELLER SKRIVE, MEN OGSÅ EI SAK ELLER EIT TEMA SOM TRENG MERKSEMD ELLER STATUS.
STUDENTHEDER TIL ANDERS BÆRHEIM
Medisinsk Fagutvalg, som organiserer legestuden tene ved UiB, delte ut sin hederspris i mars 2019
til professor Anders Bærheim. Han er nå professor emeritus i allmennmedisin, etter at han fylte 70 år i oktober 2018. Han har vært tilknyttet UiB og har undervist så godt som samtlige legestudenter uteksaminert siden før 1990. Han hedres for sin særskilte innsats for lærings miljøet ved medisinstudiet ved UiB. Han berømmes for nytenkning, nyskaping og profe sjonalisering av legestudiet, samt for utmerket undervisning. Egenskaper som trekkes frem er hans evne til å formidle et klinisk resonnement, nysgjerrighet til studentenes spørsmål og et glimt i øyet under formidlingen. Det er ikke første gang Bærheim får heder og ære for sitt virke. Både i 2009 og 2013 mottok han pris for studiekvalitet, sistnevnte for TVEPS, som han også fikk UiBs høyeste utdanningspris for, Ugle prisen, i 2013. NYE AFU-STIPEND
Allmennmedisinsk forskningsutvalg har tildelt nye allmennpraktikar-stipend, 5 av dei er knytt til UiB og alle fekk 3 månadsverk kvar: Inga Grønseth, Trondheim: Hvorfor ble jeg fastlege? Kjersti Follesø, Bømlo: Tidlig intervensjon ved fallfare. Sharline Riiser, Sogndal: Fastlegekontakter; betydning for fremtidig arbeidsdeltakelse hos pasienter med depresjon. Siri Dalsmo Berge, Arendal: Samlivsproble mer på fastlegekontoret. Jørgen Breivold, Hå: Kunsten å si nei. ALLMENNMEDISIN I SUDAN: PH.D. VED UIB
Khalid Gaffer Mohammed disputerte 27. mars 2019 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: «The Gezira Family Medicine Project (GFMP). A scientific evaluation of a Master program for family physicians in Gezira, Sudan». I avhandlingen evalu eres et prosjekt fra delstaten Gezira der målet var å utdanne allmennleger som kunne gi befolkningen primærhelsetjenester av høy kvalitet, samtidig som hjelpen var lett tilgjengelig og billig. Et to-årig mas terprogram ble planlagt etter samme modell som i Norge; man utdanner seg til allmennlege samtidig som man arbeider ved et legekontor.
I alt 207 leger startet utdanningen ved 158 helsesentre, av disse hadde 84 sentre aldri hatt ansatt lege før. Ved hjelp av telemedisinske konsultasjoner kunne legene kontakte spesialister på sykehusene. Programmet rekrutterte godt og mange landsbyer fikk allmennleger for første gang. Digitale løsninger støttet både utdanningen og det kliniske arbeidet. Flere institusjoner i Sudan tilbyr nå utdanning etter modell fra GFMP. Over 1000 kandidater er blitt tatt opp og nærmere 700 har fått mastergrad. GFMP har møtt både økonomiske utfordringer og fallende politisk støtte, men modellen er høyst levende i Sudan og er også blitt anerkjent i andre afrikanske land. Khalid Gaffer Mohammed (f.1969) er lege utdan net ved Universitetet i Kharthoum. Han kom til Norge i 1998 og ble spesialist i allmennmedisin i 2008 etter å ha arbeidet som fastlege i flere kommuner. Han arbeider nå som professor i all mennmedisin ved Taibah Universitetet i Medina, Saudi-Arabia. PRIS FOR STUDIEKVALITET OG FORMIDLING
Det medisinske fakultet utdeler hvert år en rekke priser for utdanning, forskning og publisering un der Fakultetets dag i juni. I år hadde to av prisene sitt utspring i det allmennmedisinske miljøet. Øystein Hetlevik, førsteamanuensis i allmennme disin og fastlege i Bergen er leder for 11. semester i den nye studieplanen i medisin, som ble gjen nomført for første gang høsten 2018. Seks ukers praksis i allmennmedisin ligger i denne perioden. Semesteret fikk tildelt Studiekvalitetsprisen 2019 for god sammenheng mellom læringsutbytte, undervisningsformer og vurderingsformer. Man har også klart å integrere ulike fagmiljøer til et helhetlig semester. Edvin Schei, professor i allmennmedisin ble Årets fremragende forskningsformidler for sitt mangeå rige virke og aktiviteter innen dette området. Han har gjennom skrift og tale og mange ulike tiltak gjort en stor innsats gjennom mange år.
nr. 2 · 2019 — paraplyen
15
SOGN OG FJORDANE
Nytt frå Sogn og Fjordane Ronny Cassells
Nå kjem sumaren med eit visst nedtak i drift der det er mogleg, og eit minimum av ferie innvilga og kan nytast. I skrivande stund er Legeforeningens landssty remøte gjennomført i Kristiansand. Dette er Legeforeningens høgste organ. Mange og viktige saker er diskutert og behandla. Vi er samde i at det må opprettast 200 nye LIS1 snarast mogleg. Vidare kan det nemnast at landsstyret vedtok at lånerenta i fond for praksiskjøp vert redusert til normrenta, 2,1 %. Dette er eit signal til unge legar som vurderar etablering som fastlege. I kampen for betring av kapasitet i fastlegeordninga er foreningens konsensus: «Vi gir oss aldri». Her i trivselsfylket arbeidar kollegiet som vanleg på fullt i ei helseteneste i kontinuerleg endring. Det meste av endring er klok og naudsynt. Våre tillitsvalde på sjukehusa har difor framleis meir enn nok å følgje med på. Det er avgjerande at endringar i sjukehusa må ha sterk fagleg for ankring og involvering. Dette er langt frå regelen i Helse-Noreg i dag. Tala syner at den polikliniske auka i helseforetaket vil vere betydeleg. Vi kan berre undre oss over klokskapen i å møte fram tidas mange eldre ved at Sjukehuset i Førde får lov til å låne fantasibeløp for å bygge nytt sju kehusbygg, med ferre senger enn i dag. Dette er dessverre ikkje unikt, og Legeforeningen har lenge påpeika at alle nye sjukehusbygg i Norge i dag byggjast underdimensjonerte.
16
paraplyen — nr. 2 · 2019
Eg er i Sogn og Fjordane uroa over planleggjing av meir generaliserte sengepostar både i soma tikken og psykiatrien, og ser ikkje at dette er eit kvalitetsteikn. Ein ting er oss legar, men først og fremst sjukepleiarane vil misse betydeleg fagleg kompetanse ved å arbeide i mindre spesialiserte sengepostar. Eg håpar ein lukkast med at planlagt sengepost ved ny mottaksklinikk i Førde vil vere ein trygg og god stad for pasientane. Helse Førde får ein altfor mager pott av eit relativt underfinansiert Helse Vest. Ungdommen flyttar i større grad ut, og mange kommunar får dobbel eldrebølgje med opptil dobbelt så mange 80-årin gar per 30-åring enn i dag. Framskrivingar utført av blårussen i Helse Førde syner at om 20 år vil ambulansane her frakte sjuke menneske 50% meir enn no. Det vil med dagens ambulanseflåte medfø re 1000% auke i sokalla samtidighetskonfliktar, og dette vil vere krevande å flåtestyre. Min påstand er at Sogn og Fjordane treng ikkje ferre ambulansar i framtida, men faktisk fleire. Finansieringa tek ikkje fullgod høgd for våre av standar, og det er uverdig at Helse Førde kan verte tvungen til å kutte i innomhusaktivitet. Dilemma et er dei nær absurde kostnadane til ein ambu lanse i dag, kan knekke økonomien. Ein døgnam
SOGN OG FJORDANE
bulanse kostar i dag like mykje som både Flora og Vågsøy brutto bruker på legevakt til saman. Det treårige prosjektet med legevaktspilot er i intens planleggjingsfase, no når Hdir har nokre millionar å avsjå for å finne ut om det er mogleg å ha medisinsk beredskap på ein forsvarleg måte i distrikt - utan at der er lege, eller for den saks skuld ambulanse, i nærleiken. Kollegaer i andre samanliknbare fylke følgjer spent med, og mange er usikre om resultatet til slutt fører til betre helsetenester i distrikt. Motargumenta er mange. Drivar av ein slik pilot er uansett vanskane med å stetta krava i akuttforskrifta alle stadar, samt at få legar mange stadar ikkje maktar å fylle alle vaktene. Eit eksempel er Bremanger kommune som plan legg å leggje ned si legevakt på natt, og ved hjelp av piloten få midlar til audiovisuell overføring med sentrallegevakt i Førde. Samstundes med dette er det sterke føringar frå prehospitalt prosjekt i Helse Førde at ambulansen i ytre Bremanger skal leggjast ned, eventuelt erstattast av ein slags paramedic. Dette vil svekke beredskapen betydeleg i ytre Bremanger. Eg er undrande til plassering av denne audiovisuelle satellittfunksjonen i Svelgen framfor ytre Bremanger. Eg ser før meg at ambulansen i Svelgen skal køyre 45 minutt kvar veg for å hente til dømes ein eldre herremann med mistenkt pne umoni frå sin omsorgsbustad i Kalvåg til å verte filma og vurdert i Svelgen, og deretter heim att med eller utan behandling. Kva vil dette ha å sei for ambulanseberedskapen? Allmennlegeforeninga arbeider i reopptatt trepart samarbeid med KS og stat for store og velkompen serte kutt i listelengder. Eg er optimist, og meinar at NÅR den vanskelege tida i fastlegeordninga har medført den naudsynte auka på 20-30 prosent fleire fastlegar, må kommunane våre gjere som mange kommunar i Finnmark, og drive relativ overbooking. Ein bør benytte noko av denne kapa siteten inn i kommunal styring og samhandling. En del av auka kapasitet er eg klar på må nyttast til å reversere noko av sentraliseringa i legevakt. HAFS regionen er beste eksempelet på at her trengs lege i vakt. Allmennmedisinsk beredskap i kvar kom mune, kan ikkje erstattast av legevakter langt unna,
spesialt når sjukeheimane og omsorgsbustadane vert proppa av stendig sjukare og meir komplekse pasientar.
ALLMENNMEDISINSK BEREDSKAP I KVAR KOMMUNE, KAN IKKJE ERSTATTAST AV LEGEVAKTER LANGT UNNA
Legeforeninga har vedteke i programmet at berekraftige legevaktar i framtida krever lokale til pasningar. Kvalitet og kvantitet kan umogleg vere likt både i Kautokeino og Bergen. Akuttforskrifta har trass sin intensjon om kvalitetsheving store perforerande manglar. Difor håper eg at tiltaka i legevaktspiloten er midlertidig brannsløkkjing, og ikkje alle stadar varige. Trua på telemedisin er i stor grad tru, og for veldig mange allmennmedisin ske problemstillingar ikkje tilstrekkeleg. Fylkesmannsembetet er samanslege no i Vestland, og funksjonar er delt mellom Sogn og Bergen, med dei fleste i Bergen. Vår no felles fylkeslege er invitert til Sogn og Fjordane legeforening sitt haustmøte i Loen. Vi håpar her å få ei innføring i korleis fylkesmannen vil ivareta si oppgåve hjå oss, og om vi kan forvente like god service på rettleiing og fagleg støtte som tidlegare. Eg vil ønske alle god sommar, og samstundes opp mode flest mogleg å kome til Loen 6.-7. september. Vi kan lokke med kurs i jus ved Cato Innerdal. Pre sident Marit Hermansen vil halde innlegg, og dele ut hedersteiknet Selepinnen. Hans Kristian Bakke, styreleiar i SOP, kjem og vil informere om sjuke og pensjonsrettar. Det vert hyggjelege overraskingar med. Eg gler meg. Vel møtt. Eg vil og oppmode alle medlemmar om å engasjere seg i Legeforeningen sitt virke, og bidra som tillits valde, eller med fagmedisinsk arbeide.
nr. 2 · 2019 — paraplyen
17
STUDENTEN
Yngst på landsstyremøtet Xenia Cappelen Nasjonal styrerepresentant
På Legeforeningens landsstyremøte i Kristiansand 04.-06. juni, satt seks små medisinstudenter midt i forsamlingen, omgitt av dyktige lands styredelegater med lang fartstid i legeyrket. Den yngste av dem: Meg. Som medisinstudent på 3. året og fersk landsstyre delegat kan man fort føle seg liten i en slik forsam ling, omgitt av dyktige fagfolk med sterk erfaring både fra legeyrket og organisasjonslivet. Som dele gat Jannicke Mellin-Olsen fra Overlegeforeningen sa fra talerstolen: «Å være landsstyredelegat og del av denne forsamlingen, er et privilegium.» Terskelen for å ta ordet på talerstolen som student og fersk landsstyredelegat opplevdes svært høy, i frykt for å ikke si noe like velformulert eller velbe grunnet som de andre på talerstolen. Etter kom mentaren: «Jeg er så glade for at dere studenter er her og engasjerer dere – det er tross alt dere som er framtiden og sørger for at vi gamle holder oss oppdatert!» fra en delegat fra Overlegeforeningen over en kaffekopp i pausen, ble derimot terskelen fjernet for min del. Som medisinstudenter har vi verdifull kunnskap å bidra med i landsstyrediskusjonene, da Nmf re presenterer en betydelig andel av Legeforeningens medlemmer. Vi har høy kunnskap om studenttil værelsen og framtidens arbeidsliv – og derfor er det gledelig å se at andre landsstyredelegater øn sker våre bidrag hjertelig velkommen. I år fikk vi i Norsk medisinstudentforening gjennomslag for en omfattende klimaresolusjon på landsstyremøtet. Denne blir sentral i Legeforeningens politiske ar beid framover, og hadde ikke blitt behandlet uten gode forberedelser fra studentene. Med andre ord: Engasjement lønner seg, og gir gjennomslag!
18
paraplyen — nr. 2 · 2019
Vi hadde også viktige bidrag i diskusjonen om arbeidsmarkedet for nyutdannede leger – som ble utsatt til neste landsstyremøte. Mangfoldet av alder, geografisk tilhørighet og yr keserfaring blant landsmøtedelegatene gir et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og interesser – som igjen styrker og videreutvikler Legefore ningen som fagforening. Vårt engasjement som medisinstudenter styrker dette mangfoldet – og vi er derfor en viktig ressurs for Legeforeningen. I klinikken føler vi som medisinstudenter oss selv ofte som en byrde i møte med de samme legene som hyller vårt engasjement på landsstyremøtet – hvor vi blir en distraksjon i en travel arbeids hverdag. Min oppfordring til alle veiledere i klinik ken blir derfor å følge sitatet fra overlegen overfor: Se på studentene som framtidens arbeidskraft og viktige bidragsytere også her, framfor en byrde. For å bli flinke leger i framtidens helsevesen øn sker vi å lære så mye som mulig, og da trenger vi gode læremestre som anerkjenner viktigheten av vår tilstedeværelse. Selv om vi i Hordaland legeforening dessverre tapte kampen om landsstyremøtet i 2021 mot lille bror Rogaland, vil jeg takke alle delegater og andre bidragsytere for et vel gjennomført landsmøte! Vi i Norsk medisinstudentforening fortsetter arbei det for å sikre gjennomslag i LIS1-saken på Soria Moria i 2020.
Høstens kurs 2019 EMNEKURS I PRAKSISDRIFT 18.10.2019 - 19.10.2019 Legenes Hus, Bergen Kursleder: Gunnar Ramstad og Bent Folkvord Mer informasjon og påmelding: https://legeforeningen. no/lokal/hordaland/ Kurs-og-utdanning/ Aktuelle-kurs-2019/Kurs-ipraksisdrift-02-3021811/
GRUNNKURS D - FORSKNING I ALLMENNMEDISIN
KLINISK EMNEKURS I HUD
28.10.2019 - 31.10.2019 Scandic Hotel Neptun, Bergen Kursleder: Knut-Arne Wensaas Mer informasjon og påmelding: https://legeforeningen. no/lokal/hordaland/ Kurs-og-utdanning/ Aktuelle-kurs-2019/ Grunnkurs-D-28-31102019/
Er du student? Kanskje får du Paraplyen i posten fire ganger i året, hurra! Men kanskje har du glemt å oppdatere adressen din i Folkeregisteret eller på Legeforeningens nettsider, og ingen Paraplyen kommer.
14.11.2019 - 15.11.2019 Legenes Hus, Bergen Kursleder: Kurskomiteen Hordaland legeforening Mer informasjon og påmelding: https://legeforeningen. no/lokal/hordaland/ Kurs-og-utdanning/ Aktuelle-kurs-2019/ Klinisk-emnekursi-hudsykdommer-illmennpraksis-14-15112019/
Vi får svært mange utgaver i retur, og som et klimatiltak vil Paraplyen fra høsten av ikke komme i posten for studenter, men ligge lett tilgjengelig på AHH, BBB og flere steder på campus. Vi håper du vil fortsette å bla i Paraplyen for å lese nytt om din lokalforening!
Har du innvendinger eller spørsmål? Kontakt redaktøren på katja.lovik@gmail.com.
nr. 2 · 2019 — paraplyen
19
YNGRE LEGER
Hva er vaktarbeid? Yngvar Lunde Haaskjold foretakstillitsvalgt YLF
Norske sykehusleger er dagarbeidere med vakt. Vakttid er definert som arbeidstid mellom klokken 18 og 07. Dette er tydelig nedfelt i Overenskomsten del A2 §3.1. Det er også nedfelt at minimum 20 timer i gjennomsnitt per uke skal være lagt til klokken 07-17. Men hvordan skal vaktarbeid defineres? Legeforenin gen og Virke ble i 2008 enige om følgende definisjon: Vaktarbeid knytter seg til sykehusenes ansvar for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp på kvelds- og nattetid og i helger når diagnostikk og behandling ikke forsvarlig kan utsettes til ordinær arbeidsdag. Legeforeningen og Spekter, som organiserer de Regi onale Helseforetakene (RHF), har enda ikke lykkes å bli omforent om hva vaktarbeid skal inneholde. Under konflikten med Spekter i 2016 uttalte Spek ter-leder Anne Karin Bratten at Spekter så for seg at legegruppen bør jobbe innenfor rammene av arbeids miljølovens vernebestemmelser. Dette ble gjentatt av Spekters kommunikasjonsdirektør, Gunnar Larsen. Legene ville med dette bli turnusarbeidere, på lik linje som sykepleierne. Sveriges Läkarförbund gjorde i 2016, sammen med konsulentselskapet PwC, en utredning av legers arbeidstidsordning. Rapporten konkluderte med at leger, som dagarbeidere i vakt, er kostnadseffektivt og gir rom for døgnkontinuerlig pa sientbehandling av god kvalitet. De konkluderte også med at en omlegging til turnusarbeid ville bety at det måtte ansettes et stort antall nye leger, noe som ikke ville være praktisk mulig. I 2017 ble Legeforeningen og Spekter enig om å sette ned flere prosjektgrupper, hvor blant annet en av dem skulle se på sykehusle genes arbeidstid. Denne prosjektgruppen, «Prosjekt 1», konkluderte med at det per i dag ikke synes mulig drifte sykehusene forsvarlig dersom legenes arbeidstid organiseres innenfor arbeidsmiljølovens regler. Det ser derfor ut til at norske sykehusleger vil
20
paraplyen — nr. 2 · 2019
fortsette som dagarbeidere med vakt i overskuelig fremtid. Spesialisthelsetjenesten er under et kontinuerlig press for å drive avansert diagnostikk og pasient behandling døgnet rundt. De medisinske behand lingsmulighetene blir stadig større i tillegg øker både politikernes og befolkningens forventninger til helsevesenet, både når det gjelder tilgjengelighet og effektivitet. Hvilket arbeid skal en da kunne forvente at leger i spesialisthelsetjenesten utfører i vakttid? Skal vakthavende radiolog vurdere en CT-undersø kelse med spørsmål om malignitet midt på natten? Skal vakthavende kardiolog vurdere henvisninger eller skal vakthavende endokrinolog besvare dagens innkomne dialogmeldinger fra primærhelsetjenesten om kvelden? Flere leger opplever at arbeidsgiver pålegger dem stadig nye arbeidsoppgaver i vakttid. Dette er nok i stor grad et symptom på en generell ressursmangel i helsetjenesten, hvor en ikke rekker å løse oppgaver på dagtid og dermed forskyver dem til ettermiddag og natt. Hvordan skal så sykehusleger i Spekterområdet for holde seg til vaktarbeid, all den tid det ikke foreligger en formell omforent forståelse av hva vaktarbeid innebærer? Bevissthet om problemstillingen innad i legekollegiet og god dialog med nærmeste leder kan løse mye. Definisjonen som Virke og Legeforeningen har lagt til grunn kan brukes som en rettesnor i så måte. Både pasienter og leger er best tjent med at ar beid som best kan utføres dagtid utføres av våkne og opplagte leger i tidsrommet mellom klokken 07 og 18.
Hvem er Norengros? HVA FÅR DU HOS OSS? - Alt innen medisinsk utstyr og forbruksmateriell - Medisinsk inventar og møbler - Profesjonell hjelp fra ansatte med helsefaglig bakgrunn - Varene levert på døren
HVOR FINNER DU OSS? - Hovedkontor/lager i Bergen - Leverer i hele Hordaland og Sogn og Fjordane - Butikker i Førde, Bergen, på Sotra og på Stord
www.kjbrusdal.no
Se vårt utvalg på swm.no
ARBEIDSTØY OG TEKSTILER
TIL HELSE- OG OMSORGSARBEIDERE
55 94 52 00 nr. 2 · 2019 — paraplyen
21
Årsmøtet til Hordaland legeforening på Legenes hus 22. mai. Gunnar Staalesen og Clara Gram Gjesdal holdt innlegg, og Mannskoret Laudes underholdt med flott korsang til middag.
22
paraplyen — nr. 2 · 2019
Hordaland legeforening Avdelingsleder
Øyrane legesenter
LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND
Sogn og Fjordane legeforening
Sunnfjord medisinske senter
LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE
Øystein Christiansen slutter som støttekollega og erstattes av Jan Ove Tryti (jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no). 23
Returadresse: Cox Bergen Kong Christian Frederiksplass 3, 5006 Bergen
Henvis pasienten din til Aleris i Bergen! Vi har offentlige avtaler innen* MR • CT • Ultralyd • Røntgen • Gastrokirurgi • Ortopedi
Privat tilbud: Gastrokirurgi • Ortopedi • Kardiologi • Rygg- og nakkekirurgi • Røntgen Øre-nese-hals • Gynekologi • Nevrologi • Hud • Revmatologi • MR CT • Allmennmedisin • Plastikkirurgi • Ultralyd • Beinmassemåling Mammografi • Utredning for slankeoperasjon • Vaksinasjon
Kort eller ingen ventetid! Røntgen - tlf: 22 43 43 43 Sykehus Marken - tlf: 55 59 99 99 Sykehus Nesttun - tlf: 55 11 80 80 * Pasienter betaler kun egenandel ved offentlig avtale. Henvisninger kan sendes elektronisk via Norsk Helsenett. www.aleris.no Ansvarlig lege: Per Kvandal