Utdanning = jobb 2017

NYHETER OM UTDANNING OG JOBB 2017

ANNONSEBILAG

ET JOURNALISTISK BLIKK PÅ VÆRET

EN FREMTID

UTEN FORELESNING? FREMTIDENS

JOBBER

TA LÆRETID I UTLANDET

SoFI tilbyr tre fagskoleutdanninger i våre lokaler sentralt i Oslo.

Motekonsulentutdanningen gir deg kunnskap om bl.a styling og trend samt innføring i merkantile fag som markedskommunikasjon, juss og bedriftsøkonomi. Utdanningen tilbys som et halvt års heltidsutdanning på dag eller ett års deltidsutdanning på kveld.

www.sofi.no UTDANNINGENE ER STØTTET AV LÅNEKASSEN

VIL DU BLI EN VISUELL HISTORIEFORTELLER ELLER EN KONSEPTUELL KUNSTNER?

Den 2-årige utdanningen Motedesign er kreativ og yrkesrettet. I Motedesign vektlegges rollen som kombinerer det personlig kreative og det kommersielt markedsorienterte. Utdanningen er tidsriktig og gir generell kompetanse som kvalifiserer deg til å arbeide som designer i motebransjen.

Vi har rullerende opptak.

SEND EN SMS MED [SOFI UTD] + DITT NAVN OG ADRESSE TIL 2077 ELLER SEND EN E-POST TIL POST@SOFI.NO OG FÅ TILSENDT STUDIEKATALOG I POSTEN.

FOTO: DONA GASHI

FOTO: CAMILLA ANDERSEN

FOTO: IDA OLSEN

Lage reklamefilmer i utlandet, levere bilder til VG, Dagbladet, Vixen og Natt&Dag, portrettere mennesker på vegne av et agentur, haike til Libanon og lage fotoutstilling, spre kunnskap og forståelse om alvorlige sykdommer gjennom Aftenposten, holde salgsutstilling og publisere kunstfotobok - VÅRE TIDLIGERE STUDENTER GJØR EN REKKE SPENNENDE JOBBER, HVA VIL DU JOBBE MED?

LES MER OM ULIKE KARRIEREMULIGHETER PÅ BILDERNORDIC.NO

FOTOGRAF: TORSTEIN LOHNE, MOTEINDUSTRI 2 ÅR

VIL DU STUDERE MOTE?

Moteindustri er en toårig, tverrfaglig utdanning som gir deg en bred kunnskapsbase innen produksjon og produkt, markedsføring innen motefeltet, motejournalistikk, PR og styling.

FOTO: MORTEN FROOL

Send sms [FOTO studie] til 2077 for å motta studiekatalog.

FOTO: STINE MONSEN FOTO: INGRID SKJELANGER

SMÅSTOFF UTDANNING

DE MEST SØKTE YRKESUTDANNINGENE

I 2016

Politistudentene mest fornøyde Politistudentene er de som er aller mest fornøyde med sine studier. Deretter kommer antropologi- og rettsvitenskapsstudentene. Dette ifølge undersøkelsen Studiebarometeret 2016, som er utført av Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanning (NOKUT). Nederst på listen havner odontologistudiet og den femårige grunnskolelærerutdanningen.

DE MEST POPULÆRE UTVEKSLINGS-

LANDENE

1.

Helse og oppvekstfag

2.

Elektrofag

3.

Teknikk og industriell produksjon

4.

Bygg/anleggsteknikk

5.

Service/samferdsel

DE MEST SØKTE STUDIENE I 2016 1. Siviløkonomutdanningen, Norges Handelshøyskole 2. Sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Oslo 3. Rettsvitenskap (master), Universitetet i Oslo 4. Politiutdanning, Politihøgskolen, studiested Oslo 5. Rettsvitenskap (master), Universitetet i Bergen

1.

2.

3.

4.

5.

USA Australia Storbritannia Frankrike Tyskland

Fusjoner fra 1. januar 2017 •

Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund gikk sammen til Høgskulen på Vestlandet. Den nye høgskolen har fem campuser – i Sogndal, Førde, Bergen, Stord og Haugesund. Ny nettadresse er www.hvl.no.

•

Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer fusjonerte til Høgskolen i Innlandet. Høgskolen har studiestedene Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. Ny nettadresse er www.inn.no.

•

Kunst- og designhøgskolen i Bergen ble en del av Universitetet i Bergen (UiB), og slått sammen med Griegakademiet ved UiB til det nye Fakultet for kunst, design og musikk. Nettadresse er www.uib.no.

Endringer i lærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene blir omgjort til femårig mastergrad fra høsten 2017. Fra 2019 blir det også krav om mastergrad for opptak til ettårig Praktisk- pedagogisk utdanning.

3

JOBB

ET JOURNALISTISK BLIKK PÅ VÆRET Kristina Kvistad Hustad (27) mener man skal velge utdanning med hjerte. Det har gjort henne til TV2s nye væranker.

Tekst: Ann Karene Rasmussen Foto: Privat

Sunnmøringen jobbet i TV2 i nesten fire år, både bak og foran kamera, før hun fikk tilbud om jobb som værmelder.

Foran bluescreenen får hun brukt sin journalistiske erfaring, men møter også nye utfordringer.

– Hvorfor valgte du å utdanne deg til journalist?

– Mine to interessefelt har alltid vært media og helse og sosialfag. På videregående valgte jeg å ta grunnkurs i Helse og sosialfag, Barne- og ungdomsarbeid andre året, og videre påbygg til generell studiekompetanse. Jeg bestemte meg for å prøve mediefag etterpå siden jeg alltid har hatt lyst til å jobbe med radio og TV. Jeg ville i grunn flytte på meg, men Høgskulen i Volda sitt gode rykte innen mediefag gjorde at jeg valgte å søke der. Dette til tross for at høgskolen ligger bare en halvtime unna Sæbø, der jeg voks opp. Jeg begynte med et årsstudium i Mediekunnskap og etterpå tok jeg en bachelor i Journalistikk.

– Hva er viktig når man skal velge utdanning?

– Jeg husker godt da jeg skulle velge studie. Det føltes som verdens største valg, og jeg var redd for å velge feil. Det er selvfølgelig en viktig avgjørelse, men viss det du bestemmer deg for ikke fungerer har du god tid til å prøve noe annet. Mitt beste råd er å velge med hjertet. Da jeg valgte media var det mange som sa til meg: «tenk viss du ikke får jobb». Men skulle jeg velge noe annet bare for å være sikker på å få jobb? Jeg tenker at det er bedre å ha prøvd det man har aller mest lyst til.

Utgiver: Cox Kommunikasjonsbyrå Mediekonsulenter: Olaf Hatland og Mads Mjøs Theodorsen , Cox

4

Distribusjon: Posten

– Hvordan startet din karriere i TV2?

– Jeg var så heldig å få praksis i God Morgen Norge siste semesteret på journalistikk. Der var jeg i over to måneder, og da jeg var ferdig spurte sjefen om jeg kunne være der en uke for å fylle noen ledige vakter, og etter det var jeg der i tre og et halvt år. I God Morgen Norge ble jeg kjent med Eli Kari Gjengedal, og jeg spøkte en gang med at jeg burde prøve meg som værmelder. Senere fikk jeg en telefon om å komme på audition. Jeg visste nesten ikke hva jeg hadde sagt ja til før jeg stod i studio.

– Hvordan er det å være Norges nye værdame?

– Jeg storkoser meg, selv om det er en kjempeutfordring. Jeg har måttet lære meg meteorologi, og å stå i studio og peke ut i luften på en bluescreen, noe som er veldig unaturlig.

Det er skummelt nok i ny jobb, men her er jeg ny i jobben mens alle ser på, og har en mening om det jeg gjør. Så det er klart en fordel at jeg har erfaring med TV, og ikke er redd for å være foran kamera.

– Hvordan var din første værmelding?

– Jeg har aldri før tenkt at jeg har vært så lite klar for noe. Jeg sa det til Eli Kari, men hun

hadde troen på meg. 7. desember hadde jeg min første værmelding. Jeg var kvalm hele bussturen til jobb. Men da jeg kom i studio gikk alt veldig bra! Det var en utrolig følelse.

– Får du brukt utdanningen din som værmelder?

– En av grunnene til at jeg fikk jobben er at man trenger mange journalistiske kvaliteter som værmelder. Man skriver manus selv, prioriterer og vinkler innhold og er egen redaktør for sendingene. Som værmelder intervjuer jeg på en måte meteorologen hver dag, og jeg er også innimellom utegående reporter og intervjuer andre.

Da ekstremværet Urd traff store deler av Sør-Norge julen 2016, rapporterte det ferske værankeret direkte fra Sotrabrua.

– Hvordan ser du på arbeidsmarkedet for journalister?

– Mediebransjen er inne i en tøff tid. Også TV 2 nedbemanner nå. Man må være klar over at man må jobbe hardt for å overleve i bransjen.

Men vil man det nok, så går det. Det man vil, det får man til! Det er alltid bruk for de som skaper innhold, selv om medievanene endres og plattformene vi jobber på endres. Sosiale medier blir viktigere fremover, og sånn sett har de unge en fordel i arbeidsmarkedet.

5

ANNONSE JOBB

Helsefagarbeidere og sykepleiere er blant yrkesgruppene det vil bli høyere etterspørsel etter.

FREMTIDENS JOBBER Tekst: Jojo Soon

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det blir stadig større behov for mennesker med høyere utdanning og fagutdanning fra videregående.

– Det vil bli en høyere etterspørsel etter både helsefagarbeidere og sykepleiere.

Det er et økende antall eldre mennesker i befolkningen, noe som tilsier at det er et stort behov for helsepersonell, sier Nils Martin Stølen, forskningssjef i SSB. Ifølge Stølen er ikke lærerne den gruppen hvor etterspørselen vokser raskest. Likevel er det en fordel om flere velger denne utdanningen. Det er relativt få som har valgt studieretningen de siste årene, samtidig som det er en betydelig andel lærere som går av med pensjon.

Ifølge SSB er det mennesker med disse typene kompetanse som det sannsynligvis vil bli størst behov for de neste 20 årene: - Arbeidstakere med videregående fagutdanning innen bygg- og håndverksfag, som for eksempel snekkere, rørleggere, anleggsgartnere og tømrere - Økonomer og samfunnsvitere med høy utdanning i tjenesteytende næringer, i eksempelvis konsulentbransjen og interesseorganisasjoner - Arbeidstakere med høy utdanning til markedsrettet undervisning i tjenesteytende næringer, eksempelvis kursvirksomhet - Sykepleiere og helsefagarbeidere - Delvis lærere Størst konkurranse blant økonomene Man ser et voksende behov for arbeidstakere med høyere utdanning innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag, statsvitenskap og humanistiske og estetiske fag.

– Selv om behovene øker klart, øker tallet på personer med disse utdanningene

enda sterkere. Det vil si at det er for mange som velger disse studieretningene, noe som tilsier stor kamp om jobbene, sier forskningssjefen.

Krever utdannelse eller arbeidserfaring Andelen av arbeidsmarkedet som ikke stiller krav til at man har en utdannelse vil synke.

Det stilles derfor høyere forventninger til arbeidssøkende, da de fleste som ansetter ser etter kandidater med relevant arbeidserfaring eller en utdannelse.

– Dette henger trolig sammen med økt bruk av teknologi og behov for spesialisering innenfor de ulike næringene. Dette fører til en økt etterspørsel etter ansatte med faglig bakgrunn, forteller forskningssjefen.

PÅ JOURNALISTUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN FÅR DU RELEVANT YRKESPRAKSIS SOM GJØR DEG RUSTET TIL EN JOBB I MEDIEBRANSJEN.

Fra journaliststudent til visedirektør

NLA Høgskolen NLA Høgskolen har studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand www.nla.no

Studier i Kristiansand

Viseadministrerende direktør i medieanaylsebyrået Retriever, Kristina Nilsen, tok sin journalistutdanning på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Hun mener at hard jobbing er nøkkelen til suksess i mediebransjen.

- Jeg var utrolig fornøyd med utdanningen min på Gimlekollen. Lærerne var gode og veldig tilstede. Jeg opplevde det som positivt at det var et lite miljø, sier Kristina.

Da hun studerte var det en selvfølge at hun skulle bli journalist, men det har etter hvert åpnet seg flere dører for Kristina, blant annet i kommunikasjonsbransjen.

Hard jobbing Under studiene jobbet Kristina i NRK Telemark, og etter endt utdanning i NRK Sørlandet. Deretter var hun med å starte PR-byrået Ordkraft. Etter noen år begynte hun i Retriever, med ansvar for å bygge opp analyseavdelingen. Det har krevd mange arbeidstimer å komme dit hun er i dag.

- Jeg har aldri takket nei til muligheter.

Jeg var vikar i NRK og klagde ikke på det, selv om det betydde at jeg måtte jobbe på en restaurant ved siden av, sier hun og fortsetter: - Hvis trygg jobb er det viktigste, så er ikke mediebransjen noe for deg. For å få en relevant jobb må man brette opp ermene, det kommer ikke av seg selv.

Ikke problematisk å gå fra journalistikk til PR Kristina opplevde det ikke problematisk å gå fra objektiv journalistikk til å jobbe i PR-bransjen.

- Det handler bare om å omstille seg.

Jeg hadde med meg ideene fra journalistikken, men brukte dem på en annen måte, sier hun.

• Journalistikk (årsstudium, bachelor og mastergrad) • Kommunikasjon og livssyn (årsstudium) • Interkulturell forståelse (bachelor) • Interkulturell kommunikasjon (årsstudium) Uansett studiested legger NLA vekt på å se den enkelte student og utruste til viktige yrker i samfunnet.

Studier i Bergen • • • • • • • • • •

Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 Barnehagelærerutdanning Pedagogikk (årsstudium, bachelor og mastergrad) Teologi (bachelor og mastergrad) Interkulturell forståelse (årsstudium, bachelor og mastergrad) Praktisk teologi og ledelse (årsstudium, bachelorog mastergrad) Idrett (årsstudium) KRLE årsstudium Ex.phil og ex.fac I tillegg et bredt videreutdanningstilbud rettet mot skole, barnehage, kirke og menighet, ledere og andre

Studier i Oslo • • • • • •

Økonomi og administrasjon (bachelor) Innovasjon og ledelse (bachelor) Praktisk teologi og ledelse Utøvende rytmisk musikk (bachelor) Musikk, menighet og ledelse (bachelor) Musikk med fordypning i korledelse eller låtskriving (årsstudium) • Praktisk teologi og ledelse (årsstudium og bachelor) • KRLE (årsstudium) • NLA starter grunnskolelærerutdanning i Oslo fra 2018.

Posisjon | Foto: Øystein Hermstad

SKAL DU STUDERE I TRONDHEIM TIL HØSTEN?

Fortsatt ledige hybler på Voll Studentby Spill hovedrollen i den spennende serien om studentlivet i Trondheim.

På din egen hybel. I din tid. I ditt liv!

Voll Studentby er Norges største privateide studentby. Frost Eiendom er en stor og seriøs utleier, noe som er en trygghet for deg som kanskje er fersk på leiemarkedet.

8 Les mer og søk hybel på frost.no

UTDANNING

EN FREMTID

UTEN FORELESNING?

Tekst: Ann Karene Rasmussen

FORSKNING VISER AT STUDENTENE LÆRER MINST AV TRADISJONELLE FORELESNINGER. ER LØSNINGEN Å SNU OPP NED PÅ UNDERVISNINGEN?

F

lipped learning, eller omvendt undervisning på norsk, ble først prøvd på ungdomsskolenivå i USA i 2007, med stor suksess. I undervisningsmetoden er det som tradisjonelt har hørt til klasseromsundervisning flyttet utenfor, og motsatt. Gjennomgang av nytt materiale foregår hjemme, med skreddersydde videoer tilgjengelige på Internett, og tiden i klasserommet brukes til problemløsing.

Blant utdanningsinstitusjonene i Norge som har tatt i bruk omvendt undervisning er Handelshøyskolen BI, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Agder. Alle har de gode erfaringer med undervisningsmetoden.

Jobber mer og får bedre resultat

Universitetslektor i matematikk og fysikk Morten Brekke sin bruk av video i undervisning startet litt tilfeldig i 2009. Da skulle han undervise 500 studenter i matematikk ved Universitetet i Agder, og forelesningssalen bare hadde plass til 300.

Løsningen ble å streame live til et auditorium ved siden av. Forelesningene ble lagret og tilgjengelige for studentene i etterkant. Før eksamen var det rundt 8000 treff på forelesningene. I 2015 tok han i bruk omvendt undervisning for studenter på elektroingeniørstudiet, med klasser på rundt 35 stykker.

Med ferdiginnspilte forelesninger, seminar og tester hver fjerde uke ser han at karakterene har steget.

– I timene jobber studentene med tema selv, og velger om de ønsker å bruke videoene eller lese i pensumbøkene i forkant. Med denne metoden jobber de mer på egenhånd fremfor å sitte passive på forelesning. I matematikk er de fleste studentene selvgående, og jeg er mer til støtte. De danner grupper og løser problemer. De får flere oppgaver enn før, de jobber mer og får bedre resultater. Det er dessuten mye hyggeligere å gå rundt og snakke med studentene, og diskutere om de forstår stoffet. Man får en annen kontakt med de som er tilstede, sier Brekke.

Bedre utbytte av skoletimene

Universitetslektor ved NTNU Ove Østerlie, er leder for den første forskningsgruppen i verden som forsker på omvendt undervisning i kroppsøving. Fra 2014 til 2016 deltok nesten 500 elever på syv forskjellige ungdomsskoler i et prosjekt som hadde som hensikt å motivere elevene i faget.

– Kroppsøvingsfaget er ikke helt i tråd med intensjonene slik det er i dag. Det tar ikke vare på de som trenger faget mest, og som har behov for å opparbeide kunnskap for å holde seg i aktivitet livet ut. Ved å ta i bruk omvendt undervisning opplevde elevene at de var mer motivert for å delta, de opplevde større mestringsfølelse og fikk større læringsutbytte. Mange har en oppfatning av at video er hovedfokuset med denne undervisningsformen, men det er på skolen det meste av læringen foregår. Når de forbereder seg får de et annet utbytte av timene. Terskelen er lavere for å sette på en video enn for å lese, og det er lettere å forstå noe når det blir forklart muntlig enn om man leser det.

På NTNU har de også hatt et parallelt prosjekt for lærerstudentene i et par kroppsøvingsemner, som startet høsten 2015.

– Vi har veldig gode erfaringer her også.

Terskel for å forberede seg er lavere, og de lærer mer. I tillegg lærer de en arbeidsmetode de selv kan bruke i undervisningen, sier Østerlie.

Kognitiv og emosjonell effekt

Njål Foldnes, førsteamanuensis i statistikk ved Handelshøyskolen BI i Stavanger, startet å forske på omvendt undervisning i 2012, etter å ha undervist i syv år.

– Jeg var blitt lei av forelesning som undervisningsform, og hadde behov for å sprite opp min egen undervisningspraksis slik at jobben som underviser ikke ble for kjedelig.

Dessuten hadde jeg på følelsen at forelesninger ikke var den beste måten å undervise på.

Han forsøkte først en løsning der studentene hadde tilgang til alle videoene, og styrte sin

egen progresjon. De var ikke delt inn i grupper, og jobbet for det meste alene i timene.

Dette gav ingen forbedring i resultat hos studentene. I det andre forsøket jobbet studentene med de samme temaene samtidig, og i grupper med studenter de ikke kjente, og som dekket et vidt spekter i forhold til karakterer, alder og kjønn. Studentene fikk da knallgode resultater.

– Studentene lærte bedre av hverandre enn av å sitte passive og høre på en foreleser.

Min rolle ble å støtte og rette opp eventuelle misforståelser. Studentene trakk frem at de lærte mye av videoene og de andre studentene. Det som overrasket meg var at de også hadde en sterk emosjonell respons. De følte de ble sett, både av meg som foreleser og av de andre i gruppen. De hadde en lojalitet til gruppen sin, og selv om oppmøte ikke var obligatorisk følte de at de ikke kunne svikte de andre, sier Foldnes, som har fått forskningen publisert i internasjonale tidsskrift.

Flipping på alle nivå

Tilbake ved Universitetet i Agder har Brekke fått gode tilbakemeldinger både på opptak av tradisjonelle forelesninger og på videoforelesninger.

– Endringer er uansett positivt, og man skaper entusiasme når man tror på det man driver med. Viss man ikke prøver noe nytt ser man heller ikke om det virker, sier Brekke.

Også forskerne mener det er grunnlag for å bytte ut de tradisjonelle forelesningene, og tilnærme seg omvendt undervisning. Foldnes ved BI kjører selv omvendt undervisning så ofte han kan.

– Forelesninger er ikke fremtiden, og vi må bruke bygningene vi har til læring. Jeg har ikke tro på at alle skal bli nettstudenter, sier Foldnes.

Ved NTNU håper de at omvendt undervisning kan bli en arbeidsmetode som blir tatt i bruk fra barneskole til høyere utdanning, og neste prosjekt forskningsgruppen i kroppsøving skal i gang med vil ta for seg mellomtrinnet.

9

15% Studentrabatt Gjelder ikke implantat eller–/ brobehandling

Tannlegehuset A.W.pdf

1

10/12/11

2:51 PM

Tannlegehuset A.W.pdf

1

10/12/11

2:51 PM

ll deg deg Tannlegehuset på Landås

tar vare på deg tar vare på deg Tannlegehuset på Landås

Ring oss på 55273366 Ring oss på 55273366 Vi frisker opp smilet Vi frisker oppogsmilet Et dyktig, profesjonelt vennlig personell

skaper en beroligende som gir deg Et dyktig, profesjonelt atmosfære, og vennlig personell en hyggelig tannlege opplevelse. skaper en beroligende atmosfære, som gir deg en hyggelig tannlege opplevelse.

Gunstige åpningstider Gratis parkering – rett utenfor døren www.tannlegehuset.no Gunstige åpningstider Gratis parkering – rett utenfor døren www.tannlegehuset.no

UTDANNING

TAR LÆRETID I UTLANDET Tekst: Ann Karene Rasmussen

Til vanlig er Andrea Johansen (19) og Jeanett Okkenhaug Sjonbotn (22) lærlinger i Trondheim. I vår finner vi dem ved hver sin barneskole i Odense i Danmark.

Igjennom mobilitetsprogrammet Erasmus+ tar de to barne- og ungdomsarbeiderlærlingene tre måneder av den to år lange læretiden i Danmark.

– Jeg ville ta læretid i utlandet fordi det virket spennende og lærerikt, og så trengte jeg en forandring. Tiden går veldig fort, og jeg skulle ønske jeg kunne jobbet her mye lengere enn tre måneder, sier Johansen.

Trives godt Etter å ha skrevet søknader og vært gjennom intervjurunder om faglig og personlig motivasjon, har de forlatt alt det kjente i Norge for en stund, og flyttet inn i Rasmus Rask Kollegiet, som er det største internatet i Odense.

– Jeg bor sammen med ei fra Tsjekkia, som har tatt veldig godt imot meg. Jeg har aldri vært i Danmark før, men så langt trives jeg veldig godt. Det er så klart forskjeller fra Norge, men man får ikke kultursjokk.

Språket er nok noe av det jeg har brukt lengst tid på å bli vant til, sier Sjonbotn.

– Danskene er veldig åpne. De snakker til fremmede og er veldig høflige. Jeg har en

god og trygg arbeidsplass som jeg trives på.

Alle kollegene mine er veldig tålmodige og forståelsesfulle. Jeg har lært å stole på meg selv og å tørre å ta valg som kan føles litt ubehagelige først, sier Johansen.

En kreativ og spennende hverdag Johansen, som også er lærling ved en skole hjemme i Trondheim, merker stor forskjell på skolen i Norge og i Danmark.

– Vi på SFO er inkludert i et team med lærerne, i motsetning til i Norge der vi har ansvar for enkeltbarn og lite påvirkning på det faglige opplegget. De legger opp undervisningen på en helt annen måte her på Sct. Hans skole. De lærer bort mye gjennom lek og spill, og lager en kreativ og spennende hverdag, med mye skjult læring, sier hun.

Viktig med internasjonal kompetanse I en tid hvor mange ønsker å dra til utlandet en periode, mener de at å ta læretid i utlandet er en fin mulighet for å kunne kombinere dette med utdannelsen. Utenlandsoppholdet er også faglig viktig for dem ettersom de som barne- og ungdomsarbeidere vil møte mennesker fra forskjellige deler av verden.

Da vil det være nyttig å ha opplevd å være ny i et annet land, med en annen kultur, uten å kunne språket.

– Vi har så langt bare vært her et par uker, men jeg tror oppholdet blir veldig lærerikt og vil gi meg mange nye erfaringer som jeg kan ta med meg hjem til Norge, sier Sjonbotn.

Dette er Erasmus+ mobilitet Med EU sitt mobilitetsprogram Erasmus+ kan utdanningsinstitusjoner, opplæringskontor og bedrifter søke om støtte til at elever og lærlinger kan ta deler av utdanningen i utlandet. Elever kan ha praksisopphold ved en godkjent yrkesfagsskole eller bedrift. Lærlinger kan ha utplassering i en relevant bedrift. Elever og lærlinger kan reise til de 28 EU-landene, de tre EØSlandene, Makedonia eller Tyrkia, og være der fra to uker til tolv måneder. Midler gjennom programmet bidrar til å dekke reisekostnader, kost og losji.

– Jeg vil helt klart oppfordre alle andre til å tørre å slippe taket i den vanlige hverdagen og hoppe i det. Dette er en opplevelse for livet, en sjanse som kommer sjeldent, sier Johansen.

Et pluss ved jobbsøking De tror også at utenlandsoppholdet vil være et stort pluss når de skal søke jobber.

– Jeg tenker at denne erfaringen viser til en potensiell arbeidsgiver at jeg er selvstendig og ikke er redd for nye utfordringer, sier Johansen.

– Å ha tatt deler av læretiden min i utlandet kan gjøre at akkurat jeg blir lagt ekstra merke til siden jeg har noe på CV-en som skiller seg litt ut fra de andre søkerne, sier Sjonbotn.

11

Foto: Anita Perrone

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars.

Har du lærevansker eller andre utfordringer?

LÆRLINGER i Ventilasjons- og Blikkenslagerfaget Samt Tak- og membrantekkerfaget.

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i

et trygt miljø.

✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse FOT O:OL E EK K ER

Våre medlemsbedrifter søker

FOT O:OL E EK K ER

VI LEKER IKKE PÅ JOBB BE NNET T

www.krokeide.vgs.no

BE N N E T T

www.bkbl.no bobergen@bkbl.no eller mobil til Kjell 915 57 453

VI JOBBER Ta barnehagelærerutdanningen ved DMMH Søknadsfrist 15. april/1. mars – Barnehagelærerutdanning, heltid

VI LEKER IKKE PÅ JOBB EKER IKKE PÅ JOBB

– Barnehagelærerutdanning, deltid – Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk

Ta masterutdanningen ved DM – Barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse

– Barnehagelærerutdanning med

Søknadsfrist 15. april

vekt på natur og friluftsliv VI JOBBER MED BARN VI JOBBER MED BARN – Master i barnehageledelse – Master i barnehagekunnskap

Vil du vite mer om hvordan det er på DMMH?

– Master i barnekultur og kunstpedagogikk

Møt elever, lærere og tidligere studenter på – Master i spesialpedagogikk med utdanning.dmmh.no vekteller på søk tidlig barndom opptak på dmmh.no

Ta masterutdanningen ved DMMH Søknadsfrist 15. april Ta masterutdanningen ved DMMH Søknadsfrist 15. april – Master i barnehagekunnskap – Master i barnehageledelse

Vil du vite mer om hvordan det er på DMMH?

– Master i barnekultur og – Master spesialpedagogikk meddet er Møt elever, lærere og tidligere studenter på 12 hagekunnskap – Master i barnehageledelse Vilidu vite mer om hvordan på DMMH? vekt på tidlig barndom utdanning.dmmh.no kunstpedagogikk kultur og – Master i spesialpedagogikk med Møt elever, lærere og tidligere studenter påopptak på dmmh.no eller søk vekt på tidlig barndom utdanning.dmmh.no kk

Vil du vite

Møt elever utdannin eller søk o

Annonse

Handler du på nett?

Spar penger med Studentkortet.no Med Studentkortet.no får du alle studentrabattene samlet på et sted.

– Som student har man som regel et stramt budsjett, men med Studentkortet.no kan du få litt romsligere studentøkonomi. Hos oss finner du alle studentrabattene på et sted. Medlemskapet er også helt gratis og uten forpliktelser, sier Lars Heggland i Studentkortet.no Over 100 rabattavtaler Studentkortet.no har over 100 avtaler med forskjellige butikker og tjenesteleverandører.

De fleste avtalene er med nettbutikker, men du finner også lokale avtaler i de store studentbyene.

– Vi kan mellom annet tilby rabatter på klær, pensumbøker, trening, fritidsaktiviteter og reise.

Vi har også gode avtaler på elektronikk, briller og linser, sier Lars.

Med de lokale avtalene er også opplevelsene i hverdagen en viktig del av Studentkortet.no.

– Meningen er at du kan gjøre det du synes er gøy oftere. Med rabatter på for eksempel kino, kaféer og restauranter, har du råd til å unne deg noe ekstra i hverdagen, sier Joachim Gjesdal i Studentkortet.no.

110 000 medlemmer Studentkortet.no startet som en studentbedrift på NHH i 2006, og har vokst til å bli et landsdekkende fordelsprogram for studenter.

– Vi har i dag rundt 110 000 medlemmer, men målet vårt er at alle studentene i Norge skal være medlemmer, slik at vi kan få til enda bedre avtaler, sier Joachim.

Populære avtaler Nelly - 10 % Zalando - 10 % Gymgrossisten - 10 % Chess - 5GB 249,Pizzabakeren - Stor pizza til 159,AdLibris - 10 % Phillips - 30 % Hotels.com - 10 % Apple - 4 til 10% CDON - Gratis frakt

Jørgen (28) "Jeg er svært fornøyd med avtalene Studentkortet har i forhold til trening og velvære"

Natalie (23) «Det jeg liker best med Studentkortet er at alle rabattene er samlet på ett sted og ikke minst enkle å bruke»

13

UTDANNING

REKORDMANGE

VELGER FOLKEHØGSKOLE Tekst: Ann Karene Rasmussen

Med rekordhøye søkertall og Norges mest fornøyde elever for femte år på rad, er folkehøgskolene i vinden som aldri før. 550 linjer fordelt på 80 norske folkehøgskoler gir mye å velge i for de som vil ha et år uten pensum, karakterer og eksamen. Vi har snakket med tre elever som forteller hvorfor de har valgt å ta et år på folkehøgskole.

Ragnhild Syvertsen (19) fra Hokksund Folkehøgskole: Voss Linje: 360° Musikk Når: 2016/2017 Hvorfor valgte du å ta et år på folkehøgskole?

– Jeg var i grunn ikke skolelei, men det var et år det passet å gjøre noe annet. Jeg hadde lyst til å drive med musikk, og bli kjent med nye mennesker. Mamma har alltid snakket varmt om året på folkehøgskole, og jeg er faktisk femte genererasjon i min familie som går på Voss Folkehøgskule.

Hva får du ut av året?

– Dette året har gitt meg inspirasjon til å drive med musikk på fritiden. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv, og det er i år jeg har opplevd hvordan det er å ha virkelig gode venner.

Vil du anbefale et år på folkehøgskole?

– Ja! Det høres kanskje skummelt ut å dra på folkehøgskole, men alle har godt av å komme i et nytt miljø og utfordre seg selv.

Sjur Furuhaug (20) fra Hommersåk i Sandnes Folkehøyskole: Skjeberg Linje: Sportsjournalistikk og idrett Når: 2016/2017 Hvorfor valgte du å ta et år på folkehøgskole?

– I fjor tok jeg et litt impulsivt valg og begynte å studere på BI, men jeg fant ut at det ikke var helt det jeg hadde lyst til. Jeg ville lære ting jeg ikke hadde lært på skolen, og jeg valgte å slutte og heller ta et år på folkehøgskole.

Hva får du ut av året?

– Her har jeg blitt kjent med mange nye mennesker, og lært mye om meg selv og andre. Jeg har en stund vurdert å studere TV-journalistikk, og dette året har gjort meg sikker på at det er retningen jeg ønsker å gå.

Vil du anbefale et år på folkehøgskole?

– Jeg vil anbefale folkehøgskole for de som ikke vet helt hva de vil videre, og for de som er skoleleie. Dette året har gjort meg veldig motivert til å begynne å studere igjen.

Tord Straume (23) fra Bergen Folkehøgskole: 69° Nord Linje: Seiling og frikjøring Når: 2015/2016 Hvorfor valgte du å ta et år på folkehøgskole?

– Det var et år der jeg var usikker på hva jeg skulle, og jeg ville prøve noe nytt og annerledes.

Jeg hadde stått mye på ski fra før, og jeg var interessert i å prøve seiling. Dessuten hadde jeg ikke vært i Nord-Norge før, og den nordnorske naturen lokket.

14

Hva fikk du ut av året?

– På folkehøgskolen fikk jeg erfare hvordan det er å leve tett på mange, og jeg fikk mange nye venner. Jeg fikk utviklet interessen min for ski og fant en ny interesse for seiling. Nå jobber jeg som stipendiat på folkehøgskolen, men til høsten skal jeg søke på bachelor i Nautikk i Haugesund, og det er på grunn av dette året.

Vil du anbefale et år på folkehøgskole?

– Ja det vil jeg absolutt. Jeg hadde selv et veldig bra år, som gav mange nye inntrykk.

VIL DU TA LAPPEN?

FØRERKORTSENTRALEN er Bergens største senter for trafikkopplæring med 39 lærere under samme tak. Vi har avdeling i Bergen sentrum og på Straume. Vi har lang erfaring og kan tilby en trygg, sikker og effektiv opplæring.

Kort ventetid.

Redd for fraværsgrensen? Vi tilpasser kjøreopplæringen etter deg.

Henter/bringer etter avtale. www.forerkortsentralen.no 55210900

Grenseløse muligheter!

FØLG DIN KREATIVE DRØM! Bli frisør!

med spennende mennesker i en sosial bransje • Jobb sammen Skap noe nytt hver eneste dag – ingen dag er lik!

• muligheter – 5 mnd. på skole, rett ut i læretid.

• GrenseløseDu • tjener penger under læretiden!

Skolene har oppstart 2 ganger i året: august og januar.

Mail: student@norskfrisorskole.no Telefon: 23 31 11 00.

Søknadsskjema finner du på: norskfrisorskole.no