Styrk læringen gjennom dialog by Dafolo

Challenging Learning

Styrk læringen gjennom dialog presenterer flere metoder og aktiviteter til å utvikle dialogen og argumentasjonsspråket og til å skjerpe elevenes tenkeferdigheter. Slike metoder og aktiviteter er for eksempel -

dialogdetektiver mysterier hvem skal ut? lykkelinjer filosofering med barn (P4C)

Bøkene i Challenging Learning-serien er skrevet av James Nottingham i samarbeid med en rekke av hans kollegaer. Formålet med serien er å utfordre læringen og gjøre læringen mer utfordrende. Bøkene formidler konkrete aktiviteter, strategier og redskaper til å utvikle for eksempel dialog, feedback, spørsmål og mentalitet i pedagogiske relasjoner. Bøkene, som er formidlet i Nottinghams tankevekkende og underholdende stil, henvender seg til lærere, pedagoger og ledere.

C h a llengi ng Lea r n i n g Styrk læringen gjennom dialog

Dialog er grunnlaget for all læring fordi den gjør at vi kan interagere med og engasjere oss i kunnskap og i andres idéer. Denne boken retter søkelyset mot hvordan lærere kan bruke dialog til å hjelpe elevene sine med å oppnå dypere forståelse og gi dem et språk til å snakke om læringen sin. Boken presenterer noen av de beste måtene å bruke dialog på når man vil hjelpe elevene til å gå fra å «vite» til å «forstå». Det innebærer at elevene kan skape forbindelse mellom begreper og kunnskap, idéer og spørsmål og mellom det de har lært før, og det de lærer nå.

Andre bøker i serien: - Styrk læringen gjennom feedback - Styrk læringen gjennom en spørrende holdning Til serien hører også hjemmesiden www.dafolo.dk/challenginglearning. Her finner du en rekke aktivitetskort, modeller og figurer fra bøkene, slik at du lett kan ta fatt på de beskrevne aktivitetene. James Nottingham er mannen bak bøkene og fenomenet Challenging Learning. Hans hovedinteresse er å omdanne den nyeste forskningen til strategier som fungerer best mulig i klasserommet. Med tiden har han blitt viden kjent for sine inspirerende konferanseinnlegg og bøker både i Norden og hjemme i Storbritannia. Les mer på www.challenginglearning.com.

James Nottingham, Jill Nottingham og Martin Renton

Styrk læringen gjennom dialog Strategier for å engasjere elevene og utvikle læringsspråket deres

ISBN 978-87-7160-396-5 ISBN 978-87-7160-396-5

Varenr. 7659

9 788771 603965

Challenging Lear ning

James Nottingham, Jill Nottingham og Martin Renton

Styrk læringen gjennom dialog Strategier for å engasjere elevene og utvikle læringsspråket deres

James Nottingham, Jill Nottingham og Martin Renton Styrk læringen gjennom dialog Strategier for å engasjere elevene og utvikle læringsspråket deres 1. utgave, 1. opplag, 2017 © 2017 Dafolo Forlag og forfatterne Oversatt av Esben Telstø etter Dialogue Essentials – strategies to engage your students and develop their language of learning Forlagsredaksjon: Astrid Holtz Yates Fagkonsulent: Åse Ranfelt Omslagsdesign: Louise Glargaard Perlmutter / Louises design Omslag: Phil Thompson, Ideographic Illustrasjoner: Dan Henderson, Ideographic Kunstverker s. 125–126: Katherine Renton Grafisk produksjon: Dafolo A/S, Frederikshavn Layout: Nathali R. Lassen Dafolos trykkeri er svanemerket. Dafolo har i sin miljømålsetting forpliktet seg til en stadig reduksjon av ressursforbruket og en reduksjon av miljøpåvirkningene for øvrig. Det er derfor i forbindelse med denne utgivelsen foretatt en vurdering av materialvalg og produksjonsprosess slik at miljøpåvirkningen er minst mulig.

Svanemerket trykkeri 50410816 Kopiering fra denne boken kan kun finne sted på institusjoner som har inngått avtale med COPY-DAN, og kun innenfor rammene nevnt i avtalen. Forlagsekspedisjon: Dafolo A/S Suderbovej 22–24 9900 Frederikshavn Tlf. 9260 6666 Faks 9843 1388 E-post: forlag@dafolo.dk www.skoleportalen.dk – www.dafolo-online.dk – www.dafolo-tools.dk Varenr. 7659 ISBN 978-87-7160-396-5

«Den viktigste holdningen som kan utvikles, er ønsket om å fortsette å lære» John Dewey i Democracy and Education, 19161

Dewey, J. (2011/1916): Democracy and Education. Simon & Brown.

INNHOLD Historien om Challenging Learning

Innledning 12 Læringsspråket 14 1. Hva skal vi med dialog?

1.0 Hva skal vi med dialog?

1.1 Begrunnelser for dialog 1: lære å tenke

1.2 Begrunnelser for dialog 2: fra overflate til dybde

1.3 Begrunnelser for dialog 3: skape en atmosfære av tillit

1.4 Begrunnelser for dialog 4: utvikle et språk til å uttrykke forståelse

1.5 Sammendrag

1.6 Neste trinn

2. Dialogens vesen

2.0 Grunnleggende om dialog

2.1 Dialogen og læringsmålene

2.2 Det skjulte klasserommet

2.3 Aktivt engasjement

2.4 Betingelser for god dialog

2.5 Dialogspråket

2.6 Utforskende samtale

2.7 Sammendrag

2.8 Neste trinn og videre lesning

3. Dialoger som engasjerer elevene

3.0 Presentasjon

3.1 Få til riktig holdning

3.2 Sende ut invitasjoner

3.3 Stimulere og engasjere

3.4 Gjentakelse

3.5 Omformulering

3.6 Sammendrag

3.7 Neste trinn og videre lesning

4. En måte å lære seg hvordan man skal tenke på: utvikle resonneringsevnen 46 4.0 Presentasjon

4.1 Resonneringsspråket

4.2 Utvikle resonneringsspråket

4.3 Resonneringsprosessen

4.4 Gode vaner som utvikler resonneringsevnen

4.5 Utvikle et resonneringsrepertoar

4.6 Resonneringsinnspill

4.7 Sammendrag

4.8 Neste trinn

5. Dialoggrupper

5.0 Presentasjon

5.1 Dialoggrupper

5.2 Grunnregler for dialoggrupper

5.3 Klassedialog

5.4 Dele store grupper i to

5.5 Dialog i smågrupper med læreren som deltaker

5.6 Dialog i smågrupper uten lærer

5.7 Sluttord om inndeling i grupper

5.8 Sammendrag

5.9 Neste trinn og videre lesning

6. Dialogdetektiver

6.0 Presentasjon

6.1 Utpeking av dialogdetektiver

6.2 Finne spor: fokus på den praktiske gjennomføringen

6.3 Finne spor: fokus på tankestrukturer

6.4 Finne andre spor

6.5 Sammendrag

6.6 Neste trinn og videre lesning

7. Dialogstrukturer

7.0 Presentasjon

7.1 Dialog to og to

7.2 Meningslinjer

7.3 Meningshjørner

7.4 Valghjørner

7.5 Talspersoner

7.6 Puslespillgrupper

7.7 Klynger

7.8 Sammendrag

7.9 Neste trinn og videre lesning

8. Mysterier

8.0 Presentasjon

8.1 Mysterier

8.2 Organisere et mysterium

8.3 Mysterier i praksis

8.4 Årsak og virkning i arbeidet med mysterier

8.5 Evaluere arbeidet med mysterier ved hjelp av SOLO-taksonomien

8.6 Skrive egne mysterier

8.7 Sammendrag

8.8 Neste trinn og videre lesning

8.9 Eksempler på mysterier

9. «Hvem skal ut?»

122

9.0 Presentasjon

122

9.1 «Hvem skal ut?»

122

9.2 Fordeler med «hvem skal ut?»

123

9.3 Effektiv bruk av «hvem skal ut?»

124

9.4 Når og hvorfor er det en god idé å bruke «hvem skal ut?»?

124

9.5 Varianter av «hvem skal ut?»

126

9.6 «Hvem skal ut?»-eksempler

128

9.7 Utvide «hvem skal ut?» med venndiagrammer

131

9.8 Sammendrag

135

9.9 Neste trinn og videre lesning

135

10. Lykkelinjer

138

10.0 Presentasjon

138

10.1 Lykkelinjer

138

10.2 Slik bruker du lykkelinjer

138

10.3 Lykkelinje om Henrik 8.

139

10.4 Lykkelinje om Besøket hos bestemor 145 10.5 Sammendrag

149

10.6 Neste trinn og videre lesning

149

11. Filosofering med barn (P4C)

152

11.0 Presentasjon

152

11.1 Filosofering med barn

152

11.2 Det undersøkende fellesskapet

152

11.3 Filosofiske spørsmål

152

11.4 Dialoger innenfor filosofering med barn

153

11.5 Trinnene i en filosofering med barn-øvelse – oversikt

153

11.6 Trinnene i en filosofering med barn-øvelse – i dybden

154

11.7 Sammendrag

162

11.8 Neste trinn og videre lesning

162

12. Dialogøvelser i filosofering med barn

166

12.0 Presentasjon

166

12.1 Dialogøvelser

166

12.2 Gjør et valg, gi en begrunnelse

166

12.3 Begrepsutvidelse: rettferdighet

167

12.4 Sammendrag

169

12.5 Neste trinn og videre lesning

170

Appendiks 1: Dialogdetektiver (se kapittel 6)

171

Appendiks 2: Manus for øvelsen om Louis Pasteur (se punkt 8.9.2)

172

Om forfatterne

191

Figurer Figur 1: Typer tenkning, innspill og begreper i dialog av høy kvalitet Figur 2: Kategorisering av elevenes svar Figur 3: Kort til resonneringsspråket Figur 4: Kort til resonneringsprosessen Figur 5: Innsamling av spor for dialogdetektiver Figur 6: Tankestrukturer Figur 7: En meningslinje Figur 8: Sammenlikne meninger langs en meningslinje Figur 9: Varianter av meningslinjer Figur 10: Meningshjørner Figur 11: Evaluere arbeidet med mysterier ved hjelp av SOLO-taksonomien Figur 12: Mysteriet om Bjørn (sett A) Figur 13: Mysteriet om Bjørn (sett B) Figur 14: Miltbrannmysteriet Figur 15: Er Sally en god venn? (sett A) Figur 16: Er Sally en god venn? (sett B) Figur 17: «Hvem skal ut?» med tre tall Figur 18: «Hvem skal ut?» med en flodhest, en and og en tiger Figur 19: Tre kunstverk av Katherine Renton Figur 20: «Hvem skal ut?» med trekant, eksempel 1 Figur 21: «Hvem skal ut?» med trekant, eksempel 2 Figur 22: «Hvem skal ut?» med rutenett Figur 23: «Hvem skal ut?»: materialegenskaper Figur 24: «Hvem skal ut?»: skuespill av Shakespeare Figur 25: Venndiagram med pattedyr og fugler Figur 26: Venndiagram uten overlappende begreper Figur 27: Venndiagram med overlappende begreper Figur 28: Venndiagram med Hamlet, Macbeth og Kong Lear Figur 29: Venndiagram med metaller Figur 30: Venndiagram med geologiske egenskaper Figur 31: Lykkelinje: Var Henrik 8. en lykkelig konge? Figur 32: Kort til lykkelinjen om Henrik 8. Figur 33: Lykkelinje om Besøket hos bestemor Figur 34: Kort til lykkelinjen om Besøket hos bestemor (sett A) Figur 35: Kort til lykkelinjen om Besøket hos bestemor (sett B)

Figur 36: Spørsmålsstammer Figur 37: Hva er forskjellen mellom … Figur 38: Rettferdig eller urettferdig

James Nottingham, Jill Nottingham og Martin Renton har skrevet denne boken med bidrag i form av undervisningsidéer, illustrasjoner og forbedringsforslag fra: •

Mark Bollom

•

Louise Brown

•

Andy Craig

•

Dan Henderson

•

Jill Harland

•

Richard Kielty

•

Bosse Larsson

•

Joanne Nugent

•

Åse Ranfelt

•

Katherine Renton

•

Helen Richards

•

Phil Thompson

•

Steve Williams (forfatter av kapittel 4)

Forfatterne og bidragsyterne kan kontaktes via www.challenginglearning.com.

Historien om Challenging Learning Av James Nottingham Challenging Learning var tittelen på min første bok (2010), på norsk Læringsreisen (2012). Jeg valgte denne tittelen fordi den forener to viktige temaer i arbeidet mitt, og fordi den gir en relevant dobbelt betydning – å utfordre måten læring skjer på, og å vise hvordan man kan gjøre læring mer utfordrende. I det siste har Challenging Learning også fungert som navn på en rekke utdanningsvirksomheter jeg er engasjert i. De finnes i sju land, blant annet i Norge. Disse utdanningsvirksomhetene har noen av de beste lærerne og skolelederne jeg vet om. Sammen omformer vi de siste og mest imponerende forskningsresultatene til de beste pedagogiske praksisene for grunnskoler, barnehager og videregående skoler. Denne boken viderefører den samme tradisjonen: å stimulere til læring og å gjøre læring mer utfordrende. Den viktigste forskjellen mellom denne boken og Læringsreisen er at denne boken konsentrerer seg om ressurser som kan brukes av lærere, pedagoger og skoleledere. Det er fortsatt litt teori, men hovedvekten ligger på pedagogiske verktøy og strategier. I denne nye serien finner du bøker om spørsmål og den proksimale utviklingssonen, feedback og utvikling, tankemønster og mestringstro, hjelp til faglig utvikling og om ledelse og organisasjon. I denne boken legges det vekt på å arbeide med dialog for å utvikle innsikt. Jeg og medforfatterne mine deler noen av de beste måtene man kan bruke dialog på, for at elevene skal bevege seg fra en tilstand preget av «kunnskap» til en tilstand preget av «innsikt». Dette innebærer blant annet at man kobler sammen begreper og kunnskap, idéer og spørsmål, og at man skaper sammenheng mellom det man har lært tidligere, og det man lærer nå. Jeg er glad for å kunne si at jeg har skrevet denne boken i samarbeid med noen av mine nærmeste kollegaer: Martin Renton, Jill Nottingham og teamet vårt hos Challenging Learning. Sammen har vi samlet det beste av det vi har arbeidet med i de siste 20 årene. For klarhets skyld skal det nevnes at når det står «vi» i boken, er det snakk om idéer som kommer fra Martin, Jill og meg. Foran de enkelte bidragene står fornavnet vårt oppført. Når en idé eller strategi kommer fra en annen i teamet, står han/hun oppført med fullt navn før bidraget vedkommende er ansvarlig for, for eksempel Steve Williams eller Joanne Nugent. Når du leser denne boken, vil du legge merke til at vi hovedsakelig refererer til «lærere» og «læring». Dette skal ikke oppfattes slik at denne boken bare er for lærere. Denne boken retter seg like mye mot pedagoger og skoleledere som mot lærere. Vi bruker kort og godt begrepene «lærer» og «læring» om rollen og pedagogikken til alle yrkesgruppene som arbeider i skolen. De fleste kapitlene begynner med en presentasjon. På den måten får du mulighet til å tenke over gjeldende praksis før du fordyper deg i hva anbefalingene våre er. Å snakke med en kollega om hva du synes fungerer (og hvorfor du vet det), hva du vil endre, og hvordan du vil at pedagogikken skal være i en ideell verden, vil definitivt bidra til at du bruker boken som den kilden til refleksjon den er ment å være. I slutten av de fleste kapitlene har vi med et sammendrag. Sammendraget fokuserer på repertoar og dømmekraft. Det er viktig med et bredt repertoar – eller en verktøykasse med læringsstrategier, som noen forfattere kaller det – for å kunne forbedre pedagogikken. Men repertoar alene er ikke nok. Det må også god dømmekraft til. Så mens strategiene i denne boken bør være nok til å utvide repertoaret ditt, kommer god dømmekraft fra refleksjoner over egne erfaringer, fra å prøve ut de nye strategiene med elevene og fra dialog med kollegaene dine. Forslagene vi kommer med, skal hjelpe deg med refleksjonene. I hvert kapittel er det en «Neste trinn»-del for å understreke viktigheten av handling. Som lærer, pedagog eller skoleleder er du blant dem som har mest å si for elevenes læring. Når du tenker tilbake på din egen skoletid og lærerne du hadde, husker du godt hvem av lærerne som hadde høye forventninger, og hvem som hadde lave, hvem som hadde humoristisk sans, og hvem du trodde ikke hadde ledd siden barndommen. Det samme gjelder i dag. Elevene vet hvilke forventninger og holdninger du har. Det er ikke myndighetene, elevenes foreldre eller læreplanen som er avgjørende

for kulturen som råder i klasserommet (selv om de alle sammen spiller en rolle). Det er du som former læringsmiljøet i klasserommet, så det er dine handlinger som teller mest. Med denne boken håper jeg at vi kan inspirere til enda flere gode tiltak. Vennlig hilsen

James Nottingham Februar 2016

Innledning Denne boken er sterkt påvirket av arbeidene til John Dewey (1859–1952) og Matthew Lipman (1922– 2010). Det betyr ikke at vi kjente noen av dem! Men det betyr at idéene vi anbefaler i denne boken, er påvirket av den opplæringen i filosofering med barn (P4C) vi fikk tidlig i karrieren vår. Som vi beskriver i kapittel 11, utviklet Matthew Lipman Philosophy for Children-prosessen ut fra overbevisningen om at barn kan og bør oppmuntres til å filosofere. Blant inspirasjonskildene hans var skriftene til den amerikanske pragmatikeren John Dewey, som kom med nyskapende bidrag innenfor pedagogikk, vitenskapsfilosofi, etikk og samfunnsteori. Både Dewey og Lipman tilhørte den reflekterende tradisjonen innenfor pedagogikken og satte tenkning og dialog i sentrum av læringsmål og læringspraksiser. Begge to så på tenkning som en undersøkelsesprosess. Når du leser denne boken, vil du legge merke til at vi understreker det samme – at tenkning, dialog og undersøkelse bør stå i sentrum av undervisningen. Vi bør også nevne at det teoretiske grunnlaget vårt i stor grad er basert på arbeidene til utviklingspsykologen Lev Vygotskij (1896–1934). En av hans viktigste idéer er at verbal tenkning utvikles gjennom internalisering av mellommenneskelig kommunikasjon. Det vil si at idéene og prosessene en person opplever i dialog med andre, påvirker måten han eller hun tenker på i fremtiden. Ytre dialog blir dermed til indre dialog. «Alle trekk i barnets kulturelle utvikling opptrer to ganger: først på sosialt nivå, og senere på individuelt nivå: først mellom mennesker (interpsykologisk) og deretter inni barnet (intrapsykologisk). Dette gjelder like mye for viljestyrt oppmerksomhet som for logisk minne og begrepsdannelse. Alle høyere psykologiske funksjoner oppstår som faktiske relasjoner mellom mennesker.»2 Vygotskij er mest kjent blant pedagoger for teorien sin om den proksimale utviklingssonen. Denne sonen defineres av forskjellen mellom det en elev kan gjøre uten hjelp, og det han eller hun kan gjøre med hjelp eller stillasbygging fra en voksen eller flinke medelever. Teorien om den proksimale utviklingssonen fokuserer på potensialet til elevene og ikke på det de reelt sett er i stand til her og nå. Dette betyr at vi bør ta sikte på å ta elevene forbi det nivået de er på nå, når det gjelder intellektuell og personlig utvikling. Dette er en av mange grunner til at dialog kan være en effektiv del av pedagogikken. Både Dewey og Lipman understreket viktigheten av å utvikle personlige vaner, evner og holdninger hos elevene, nemlig: 1 2 3 4 5 6

En undersøkende innstilling kombinert med evne til å sette ord på problemer Tilbøyelighet til å være intellektuelt proaktiv og utholdende Evne til fantasifull og dristig tenkning Tilbøyelighet til å utforske alternativer Evne til å undersøke saker på en kritisk måte Evne til å komme med velbegrunnede og uavhengig vurderinger

Dewey og Lipman skrev også om sosiale vaner og tilbøyeligheter, for eksempel: 7 Lytte aktivt til andre og prøve å forstå synspunktene deres 8 Gi begrunnelser for det man sier, og forvente det samme av andre 9 Utforske uenighet på en fornuftig måte 10 Være generelt samarbeidsvillig og konstruktiv 11 Være sosialt kommunikativ og inkluderende 12 Ta hensyn til andres følelser og bekymringer

Vygotski, L.S. (1978): Mind and Society: The development of higher mental processes. Harvard University Press.

Disse individuelle og sosiale målene griper inn i hverandre og bygger på idéene fra den reflekterende tradisjonen innenfor pedagogikken, samtidig som de avspeiler John Deweys visjon om en demokratisk livsform som stikker dypere. Samlet blir resultatet det som var intensjonen, nemlig dialog av høy kvalitet. Hensikten med disse korte kommentarene er å formidle noe av den teoretiske bakgrunnen for det som ellers er en bok som er orientert mot praktiske strategier. Vi håper det vi har sagt her – og i de to første kapitlene – er nok til at du blir kjent med det intellektuelle grunnlaget. Alle vi som har bidratt til denne boken, har vært pedagoger, lærere og skoleledere – og noen av oss har hatt alle tre rollene. Vi vet derfor hva det vil si å tape av syne det store bildet når man har det travelt med den daglige driften i skolen. Men hvis du kan sette av tid til å reflektere over de teoretiske kommentarene våre og ha dem i mente når du prøver ut noen av strategiene i denne boken, vil du få mye større utbytte av tiltakene.

Læringsspråket Her er en liste over noen av begrepene vi bruker i boken. Aktivitetsstrukturer: Strategier som skal få elevene til å engasjere seg i dialoger som bygger på samarbeid. Argumentasjon: Skal oppfattes som søken etter sannheten, i stedet for at man bare diskuterer. Omfatter oppfatning og begrunnelse, og målet at er den skal være overbevisende. Begrep: En generell forestilling som grupperer ting sammen på grunnlag av visse kjennetegn. Dialog: Utforskende samtale. Dialog kombinerer de sosiale egenskapene ved konversasjon med evnen til å formulere spørsmål og svar. Dialoginnspill: Når man svarer andre i en dialog ved å be om et eksempel eller sette spørsmålstegn ved en antakelse, kommer man med et «innspill». Diskusjon: Aktivitet eller prosess som går ut på å snakke om noe og utveksle idéer. Disputerende samtale: Samtale som er kritisk overfor enkeltpersoner (og idéene deres), fokuserer på forskjeller, er konkurransepreget og bare dreier seg om at en selv eller gruppen man tilhører, skal bli betraktet som «vinnere». Gjentakelse: Et sammendrag av det en annen har sagt under en dialog. Hva får jeg ut av det? Nyttig setning som skal minne lærerne på å tenke på vegne av elevene. IRE: Forkortelse for «Initiative–Response–Evaluation», det vil si lærerens initiativ – elevens svar – lærerens vurdering. Lærere bruker ofte dette mønsteret for å forsikre seg om at elevene husker det de allerede lært. Dette mønsteret er ikke det vi mener med dialog i denne boken. Kognitiv konflikt: Grovt sett definert som det mentale ubehaget som oppstår når man konfronteres med nye opplysninger som står i strid med tidligere forestillinger og idéer. Kumulativ samtale: Samtale som er kjennetegnet ved gjentakelser, bekreftelser og utdypinger. Metakognisjon: Betyr bokstavelig talt «tenkning om tenkning» og er et viktig innslag i dialog. Metakognisjon får elevene til å reflektere over måten de tenker på, hvordan de bruker strategiene, og hvordan de kan forbedre seg til neste gang. Omformulering: Gjengi med egne ord det andre har sagt, for å invitere dem til å bekrefte eller avkrefte tolkningen. Refleksjon: Tenke grundig over en tanke, en idé eller et svar. Repertoar og dømmekraft: Lærere har et repertoar av læringsstrategier, og det kreves god dømmekraft for å vite når og hvordan strategiene skal brukes. Resonneringsspråk: Ord, vendinger og begreper som strukturerer forskjellige former for kompleks tenkning, diskusjon eller tekst. Resonneringsspråket hjelper oss med å tenke på alt annet.

SOLO-taksonomien: SOLO-modellen (SOLO = Structure of Observed Learning Outcomes) beskriver nivåer av økende kompleksitet i forståelsen av et fag. Modellen ble utviklet av John B. Biggs og Kevin F. Collis. Sosialkonstruktivisme: Læring som en aktiv prosess med vekt på samarbeid. Undersøkelse: En prosess som går ut på å sette spørsmålstegn ved idéer, informasjon og antakelser, øke kunnskap, fjerne tvil eller løse et problem. Universalisering: Gi noe en universell form eller et universelt bruksområde, særlig noe abstrakt. Utforskende samtale: Samtale som er kjennetegnet ved lange meningsutvekslinger, bruk av spørsmål, refleksjon, forklaringer og spekulasjon.

Challenging Learning

dialogdetektiver mysterier hvem skal ut? lykkelinjer filosofering med barn (P4C)

C h a llengi ng Lea r n i n g Styrk læringen gjennom dialog

James Nottingham, Jill Nottingham og Martin Renton

Styrk læringen gjennom dialog Strategier for å engasjere elevene og utvikle læringsspråket deres

ISBN 978-87-7160-396-5 ISBN 978-87-7160-396-5

Varenr. 7659

9 788771 603965