Styrk læringen gjennom feedback by Dafolo

Challenging Learning

Styrk læringen gjennom feedback inspirerer til å gjøre den gode feedbacken enda bedre ved hjelp av redskaper, for eksempel - SOLO-taksonomien - Læringsutfordringen - Feedbackens sju trinn - Læringsdetektiver

Bøkene i Challenging Learning-serien er skrevet av James Nottingham i samarbeid med flere av hans kolleger. Formålet med serien er å utfordre læringen og gjøre læringen mer utfordrende. Bøkene formidler konkrete aktiviteter, strategier og redskaper til å utvikle for eksempel dialog, feedback, spørsmål og mentalitet i pedagogiske relasjoner. Bøkene, som er formidlet i Nottinghams sedvanlige tankevekkende og underholdende stil, henvender seg til lærere, pedagoger og ledere. Andre bøker i serien: - Styrk læringen gjennom dialog - Styrk læringen med en spørrende holdning Til serien hører også hjemmesiden www.dafolo.dk/challenginglearning. Her kan du finne en rekke aktivitetskort, modeller og figurer fra bøkene, slik at du lett kan ta fatt på de beskrevne aktivitetene.

Ch al l eng i ng Lear ning Styrk læringen gjennom feedback

Feedback er, med rette, kjent for å være en av de mest læringsfremmende faktorene i skolen. Feedback er imidlertid ikke læringsfremmende i seg selv – den kan faktisk ha motsatt effekt. I denne boken presenteres noen av de beste metodene for å sikre at feedbacken blir effektiv og konstruktiv. Det innebærer at feedbacken gis til riktig tidspunkt, og at den knyttes til læringsmål og tilhørende suksesskriterier. Boken viser også hvordan elevene både kan og bør involveres i å gi feedback til seg selv og andre elever, slik at de blir bedre til å svare på de tre viktige feedbackspørsmålene: Hva prøver jeg å oppnå? Hvor store framskritt har jeg gjort til nå? Hva er det neste jeg bør gjøre?

James Nottingham og Jill Nottingham

James Nottingham er mannen bak bøkene og fenomenet Challenging Learning. Hans hovedinteresse er å omdanne den nyeste forskningen til strategier som fungerer best mulig i klasserommet. Med tiden har han blitt viden kjent for sine inspirerende konferanseinnlegg og bøker både i Norden og hjemme i Storbritannia. Les mer på www.challenginglearning.com.

Styrk læringen gjennom feedback

«James Nottingham og hans kolleger i Challenging Learning har utviklet en særlig evne til å blande interessante anekdoter, skarp forskning og praktiske råd til en fortelling som virkelig fanger leserens oppmerksomhet.» Professor Barry Hymer

Oppnå riktig feedback hver gang

ISBN 978-87-7160-397-2

Varenr. 7660

9 788771 603972

Challenging Lear ning

James Nottingham og Jill Nottingham

Styrk lĂŚringen gjennom feedback OppnĂĽ riktig feedback hver gang

James Nottingham og Jill Nottingham Styrk læringen gjennom feedback Oppnå riktig feedback hver gang 1. utgave, 1. opplag, 2017 © 2017 Dafolo A/S og forfatterne Oversatt av Kaia Lovas etter Challenging Learning through feedback – how to get the type, tone, and quality of feedback right every time Forlagsredaksjon: Astrid Holtz Yates Fagkonsulent: Åse Ranfelt Omslagsdesign: Louise Glargaard Perlmutter / Louises design Omslag: Phil Thompson, Ideographic Illustrasjoner: Dan Henderson, Ideographic Grafisk produksjon: Dafolo A/S, Frederikshavn Layout: Nathali R. Lassen Dafolos trykkeri er svanemerket. Dafolo har i sin miljømålsetting forpliktet seg til en stadig reduksjon av ressursforbruket og en reduksjon av miljøpåvirkningene for øvrig. Det er derfor i forbindelse med denne utgivelsen foretatt en vurdering av materialvalg og produksjonsprosess slik at miljøpåvirkningen er minst mulig.

Svanemerket trykkeri 50410816 Kopiering fra denne boken kan kun finne sted på institusjoner som har inngått avtale med COPY-DAN, og kun innenfor rammene nevnt i avtalen. Forlagsekspedisjon: Dafolo A/S Suderbovej 22-24 9900 Frederikshavn Tlf. 9620 6666 Fax 9843 1388 E-mail: forlag@dafolo.dk www.skoleportalen.dk - www.dafolo-online.dk - www.dafolo-tools.dk Serie: Challenging Learning Varenr. 7660 ISBN 978-87-7160-397-2

Til Ava, Harry og Phoebe Våre barn, vår verden

INNHOLD Den utfordrende læringens historie

Innledning 10 Læringsspråket 11 1. Fastlegging av rammene

1.0 Hvorfor lese enda en bok om feedback?

1.1 Hva er feedback?

1.2 Vurdering: å sitte ved siden av

1.3 Fire feedback-nivåer

1.4 Sammensetning av feedback og forståelsesnivåer (ved hjelp av SOLO-taksonomien)

1.5 Ros versus feedback

1.6 Teller karakterer som feedback?

1.7 Andre former for feedback

1.8 Sammendrag

1.9 Neste trinn

2. De aktuelle realitetene

2.0 Hvordan ser din feedback ut?

2.1 Karakteristika ved god feedback

2.2 Korrektiv feedback, komponentfeedback og generell feedback

2.3 Utvidelse av feedbacken

2.4 Sammendrag

2.5 Neste trinn

3. Skap den rette feedback-kulturen

3.0 En feedback-utopi

3.1 Ti måter å arbeide mot en feedback-utopi

3.2 Sammendrag

3.3 Neste trinn

4. Mål innen feedback

4.0 Feedback bør henvise til læringsmålene

4.1 Langsiktige og kortsiktige mål

4.2 Læringsmål (LM) og suksesskriterier (SK)

4.3 Slik utformer du effektive LM og SK

4.4 Eksempler på LM og SK som kan brukes med 5–11-åringer

4.5 Eksempler på LM og SK som kan brukes med 11–18-åringer

4.6 Læringsmål for samarbeid

4.7 Sammendrag

4.8 Neste trinn

5. Taksonomier som kan understøtte målsetting

5.0 Å lære hvordan man lærer

5.1 Bruk taksonomier klokt

5.2 Blooms taksonomi (og enda lenger)

5.3 EDUCERE-taksonomien for tenkeferdigheter

5.4 Læringstrekanten (HFK-modellen)

5.5 Fotnote til taksonomier: Vær forsiktig!

102

5.6 Sammendrag

103

5.7 Neste trinn

104

6. Feedback og SOLO-taksonomien

106

6.0 SOLO-taksonomien

106

6.1 SOLO-taksonomiens forhold til Læringsutfordringen

107

6.2 SOLO-taksonomiens forhold til feedback

114

6.3 SOLO-taksonomiens forhold til læring

118

6.4 SOLO-trehytta

123

6.5 Sammendrag

124

6.6 Neste trinn

124

7. Feedbackens sju trinn

126

7.0 Bakgrunn

126

7.1 Slik bruker du feedbackens sju trinn

126

7.2 Feedbackens sju trinn – noen avsluttende tanker

134

7.3 Men det er ikke tid til det!

135

7.4 Sammendrag

136

7.5 Neste trinn

136

8. Feedback-verktøy

138

8.0 Slik bruker du Læringsutfordringen til å lage feedback-spørsmål

138

8.1 Læringsutfordringens feedback-spørsmål: stadium 1

139

8.2 Læringsutfordringens feedback-spørsmål: stadium 2

139

8.3 Læringsutfordringens feedback-spørsmål: stadium 3

140

8.4 Læringsutfordringens feedback-spørsmål: stadium 4

140

8.5 Læringsdetektiver

141

8.6 Eksempler på de «tegnene» læringsdetektivene kan lete etter

141

8.7 Sammendrag

148

8.8 Neste trinn og supplerende lesning

149

Repertoar- og dømmekraftnotater

151

Om forfatterne

159

Figurer Figur 1: Verb som knytter seg til SOLO-taksonomien Figur 2: Karakterers innﬂytelse på læringsresultatene Figur 3: Forskjellige former for formativ og summativ vurdering Figur 4: Eksempel på feilkorrigerende feedback Figur 5: Eksempel på komponentfeedback Figur 6: Eksempel på generell feedback: barnets opprinnelige arbeid Figur 7: Eksempel på generell feedback: lærerens svar Figur 8: Suksesskriterier for skrivingen av en historieoppgave Figur 9: Kriterier for effektivt samarbeid Figur 10: Korrekt bruk av taksonomier Figur 11: Taksonomi for utdanningsmål av Bloom, Englehart, Furst, Hill og Krathwohl Figur 12: Nottingham-versjonen av Blooms taksonomi Figur 13: Læringstrekanten (HFK-modellen) Figur 14: SOLO-taksonomien Figur 15: Læringsutfordringen Figur 16: Læringsutfordringen og SOLO-taksonomiens prestrukturelle fase Figur 17: Læringsutfordringen og SOLO-taksonomiens unistrukturelle fase Figur 18: Læringsutfordringen og SOLO-taksonomiens multistrukturelle fase Figur 19: Læringsutfordringen og SOLO-taksonomiens relasjonelle fase Figur 20: Læringsutfordringen og SOLO-taksonomiens utvidede abstrakte fase Figur 21: Feedback og SOLO-taksonomien Figur 22: Feedback-skjema som elevene kan bruke når de skal deﬁnere noe Figur 23: Feedback-skjema som elevene kan bruke når de sammenlikner og kontrasterer Figur 24: Feedback-skjema som elevene kan bruke når de evaluerer påstander Figur 25: SOLO-taksonomisk planleggingsskjema Figur 26: Gruppefeedback-skjema til elever Figur 27: SOLO-trehytta Figur 28: Suksesskriterier for Pytagoras’ læresetning Figur 29: Coach eller dommer? Figur 30: Læringsutfordringen Figur 31: Læringsdetektivenes bevisark, eksempel 1 Figur 32: Læringsdetektivenes bevisark, eksempel 2 Figur 33: Læringsdetektivenes bevisark, eksempel 3

Figur 34: Læringsdetektivenes bevisark, eksempel 4 Figur 35: Læringsdetektivenes bevisark, eksempel 5 Figur 36: Læringsdetektiver for femåringer: eksempel A Figur 37: Læringsdetektiver for femåringer: eksempel B Figur 38: Læringsdetektiver for femåringer: eksempel C

James Nottingham og Jill Nottingham har skrevet denne boken med bidrag fra: • Mark Bollom • Louise Brown • Andy Craig • Dan Henderson • Bosse Larsson • Gordon Poad • Martin Renton • Helen Richards • Lesley Roberts • Phil Thompson • Sarah Unwin • Steve Wiliams Forfatterne og alle bidragsyterne kan kontaktes via www.challenginglearning.com

Den utfordrende læringens historie Av James Nottingham Challenging Learning var tittelen på min første bok (2010), på norsk Læringsreisen (2012). Jeg valgte denne tittelen fordi den forener to viktige temaer i arbeidet mitt, og fordi den har en relevant dobbelt betydning – å utfordre måten læring skjer på, og å vise hvordan man kan gjøre læring mer utfordrende. I det siste har Challenging Learning også fungert som navn på en rekke utdanningsvirksomheter jeg er engasjert i. De finnes i sju land, blant annet i Norge. Disse utdanningsvirksomhetene har noen av de beste lærerne og skolelederne jeg vet om. Sammen omformer vi de nyeste og mest imponerende forskningsresultatene til de beste pedagogiske praksisene for grunnskoler, barnehager og videregående skoler. Denne boken viderefører den samme tradisjonen: å stimulere til læring og å gjøre læring mer utfordrende. Den viktigste forskjellen mellom denne boken og Læringsreisen er at denne boken konsentrerer seg om ressurser som kan brukes av lærere, pedagoger og skoleledere. Det er fortsatt litt teori, men hovedvekten ligger på pedagogiske verktøy og strategier. I denne nye serien finner du bøker om spørsmål og den proksimale utviklingssonen, tilbakemelding og utvikling, tankemønster og mestringstro, hjelp til faglig utvikling samt ledelse og organisasjon. Denne boken retter oppmerksomheten mot feedback og den rollen feedback spiller i å hjelpe elever med å gjøre framskritt. Her deler jeg og mine medforfattere noen av de beste måtene å forsikre seg om at feedbacken blir virkningsfull og produktiv på. Vi viser hvordan man kan forbedre feedbacken ved å endre timingen. Vi viser deg også hvordan du kan involvere elevene dine slik at de også gir feedback til seg selv og andre. Og vi viser deg akkurat hvor viktig suksesskriterier kan være når du skal hjelpe elevene med å besvare tre sentrale feedbackspørsmål: Hva prøver jeg å oppnå, hvor store framskritt har jeg gjort så langt, og hva er det neste jeg bør gjøre? Jeg har med glede skrevet denne boken i samarbeid med Jill Nottingham og vårt Challenging Learning-team. Sammen forener vi det vi alle har jobbet med de siste 20 årene eller mer. For klarhets skyld skal det nevnes at når det står «vi» i boken, er det snakk om idéer som kommer fra Jill og meg. Foran de enkelte bidragene står fornavnet vårt oppført. Når en idé eller strategi kommer fra en annen i teamet, står han/hun oppført med fullt navn før bidraget vedkommende er ansvarlig for, for eksempel Martin Renton eller Gordon Poad. Når du leser denne boken, vil du legge merke til at vi hovedsakelig refererer til «lærere» og «læring». Dette skal ikke oppfattes slik at denne boken bare er for lærere. Den retter seg like mye mot pedagoger og skoleledere som mot lærere. Vi bruker kort og godt begrepene «lærer» og «læring» om rollen og pedagogikken til alle yrkesgruppene som arbeider i skolen. De fleste kapitlene begynner med en presentasjon. På den måten får du mulighet til å tenke over gjeldende praksis før du fordyper deg i anbefalingene våre. Å snakke med en kollega om hva du synes fungerer (og hvorfor du vet det), hva du vil endre, og hvordan du vil at pedagogikken skal være i en ideell verden, vil definitivt bidra til at du bruker boken som den kilden til refleksjon den er ment å være. I slutten av de fleste kapitlene har vi med et sammendrag. Sammendraget fokuserer på repertoar og dømmekraft. Det er viktig med et bredt repertoar – eller en verktøykasse med læringsstrategier, som noen forfattere kaller det – for å kunne forbedre pedagogikken. Men repertoar alene er ikke nok. Det må også god dømmekraft til. Så mens strategiene i denne boken bør være nok til å utvide repertoaret ditt, kommer god dømmekraft fra refleksjoner over egne erfaringer, fra å prøve ut de nye strategiene med elevene og fra dialog med kollegaene dine. Forslagene vi kommer med, skal hjelpe deg med refleksjonene. I hvert kapittel er det en «Neste trinn»-del for å understreke viktigheten av handling. Som lærer, pedagog eller skoleleder er du blant dem som har mest å si for elevenes læring. Når du tenker tilbake på din egen skoletid og lærerne du hadde, husker du godt hvem av lærerne som hadde høye forventninger, og hvem som hadde lave, hvem som hadde humoristisk sans, og hvem du trodde ikke hadde ledd siden barndommen. Det samme gjelder i dag. Elevene vet hvilke forventninger og holdninger du har. Det er ikke myndighetene, elevenes foreldre eller læreplanen som er avgjørende

for kulturen som råder i klasserommet (selv om de alle sammen spiller en rolle). Det er du som former læringsmiljøet i klasserommet, så det er dine handlinger som teller mest. Med denne boken håper jeg at vi kan inspirere deg til å handle på beste vis. De beste hilsener

James Nottingham Juni 2016

Innledning

De tre spørsmålene som bør

Feedback virker. Og det virker kjempebra. Det er i alle fall det forskerne forteller oss igjen og igjen. Det er imidlertid ikke så enkelt, for ofte har feedback en minimal effekt, og noen ganger har det til og med en negativ effekt. I denne boken vil vi vise deg hvordan du unngår disse fallgruvene. Vi vil gi deg innsikt i forskningsresultatene på hva som virker, hva som ikke virker, og hvorfor elevenes egne vurderingsevner ofte er mer effektfulle enn andre former for feedback. Vi vil vise deg noen av de beste strategiene til å hjelpe elevene med å stille de tre feedbackspørsmålene:

styre feedbacken, er: Hva er det jeg lærer? Hvor godt klarer jeg meg inntil videre? Hva er det neste jeg bør gjøre?

1 2 3

Hva prøver jeg å oppnå? Hvor store framskritt har jeg gjort til nå? Hva er det neste jeg bør gjøre?

Vi vil også vise deg hvordan du får prosessene for vurdering, feedback og bedømmelse til å fungere optimalt for alle medarbeidere og elever. Vi vil også hjelpe deg å oppnå den rette timingen, tonen, kvantiteten og kvaliteten på feedbacken hver gang. De andre nøkkelpunktene er som følger:

Kvaliteten på feedbacken bør ikke

bedømmes ut fra hva som formidles, men hva som mottas og anvendes.

2 3

Å sette karakterer hjelper sjelden feedbackprosessen fordi det ikke

svarer på det tredje feedbackspørsmålet (hva er det neste jeg bør gjøre?)

5 6

Feedbackens kvalitet bør ikke bedømmes ut fra hva som formidles, men hva som mottas og anvendes (se avsnitt 7.2). Feedback kan være et av de mest effektive redskapene til å forbedre læringen hvis den gis på det rette tidspunktet og på en konstruktiv måte (se kapittel 7). Feedback til elevene er et effektivt redskap, men feedback til de ansatte er mer effektivt, og feedback fra elev til elev er enda mer effektivt (se tredje trinn i feedbackens sju trinn i avsnitt 7.1). Karaktersetting er en av de svakeste formene for feedback, siden det sjelden hjelper elevene å besvare de tre feedbackspørsmålene: (1) Hva er det jeg skal lære? (2) Hvor store framskritt har jeg gjort? (3) Hva er det neste jeg bør gjøre? (se avsnitt 1.6). Feedbacken bør gis på det rette tidspunktet: etter første utkast (eller første forsøk), men før oppgaven gjøres ferdig (se tredje og femte trinn i feedbackens sju trinn i avsnitt 7.1). Altfor mange lærere føler seg presset til å gi skriftlig feedback for å imponere foreldrene eller skolelederne. Feedbacken er imidlertid som regel mer effektiv når den er en del av en læringssamtale (se avsnittene 1.2 og 7.2). Feedback fra elever til lærer er absolutt nødvendig for å gjøre læringen mer personlig (se avsnitt 2.3.7).

Læringsspråket Her definerer vi hvordan vi har brukt bokens begreper. Begrep: En generell forestilling som grupperer ting etter vedtatte karakteristika. Coaching: En holdning til undervisning, som stiller spørsmål til og utfordrer, oppmuntrer og veileder eleven (se feedbackens sju trinn i avsnitt 7.1). Egenvurdering: Når en elev gir seg selv feedback. Feedback: Feedback bør hjelpe elevene å besvare følgende tre nøkkelspørsmål: (1) Hva prøver jeg å oppnå? (2) Hvor store framskritt har jeg gjort til nå? (3) Hva er det neste jeg bør gjøre? Feedforward: Begrepet brukes av mange til å framheve hvordan feedbacken hjelper elevene med å planlegge og finne fram til de neste læringsskrittene (se avsnitt 1.7.4). Ferdigheter: Evnen til å gjennomføre de prosessene som er nødvendige for å tilegne seg forståelse, fullføre en oppgave eller prestasjon i en gitt sammenheng. Forberedelse: Gir elevene en idé om hva de skal lære, før timen. Det gir dem mulighet til å forberede seg og kan ha en svært positiv effekt (se avsnitt 4.2.6). Formativ vurdering: Vurdering som hjelper elevene med å «forme» eller finne fram til de neste læringsskrittene. Forståelse: Den mentale prosessen hos en person som begriper noe. Det omfatter evnen til å forklare forhold som årsak, virkning og betydning og å forstå mønstre og sammenhengen mellom dem. Holdninger: En tendens til eller preferanse for noe. I forbindelse med læring vil vi for eksempel prøve å oppmuntre til en nysgjerrig, besluttsom og åpen holdning (se avsnitt 5.4.1). Hva får jeg ut av det?: Nyttig setning som kan minne lærere om å tenke på vegne av elevene. Kameratvurdering: Feedback fra en elev til en annen. Karaktersetting: Tildeling av karakterer, for eksempel 6, 5 eller 4 (se avsnitt 1.6). Kultur: De væremåtene og overbevisningene som karakteriserer en gruppe mennesker. I denne sammenhengen brukes det om utviklingen av en positiv feedback-kultur (se kapittel 3). Kunnskap: Kjennskap til fakta, sannheter eller prinsipper. Oppfattes generelt som atskilt fra forståelse, som betegner når en person er i stand til å skape sammenheng, forklare og evaluere. Læringsfokus: Innebærer at man konsentrerer seg om å stille spørsmål, utfordre seg selv, prøve å bli bedre og slå sin personlige rekord. Det står i motsetning til et prestasjonsfokus, som konsentrerer seg om karakterer, dyktighet og om man er i stand til å vinne over andre (se avsnitt 3.1.2). Læringsmål: Læringsmål beskriver hva elevene bør vite, forstå eller være i stand til å gjøre på slutten av en eller flere timer (se kapittel 4). Læringstrekanten (HFK-modellen): Er en videreutvikling av Blooms kognitive taksonomi. Den har oppmerksomhet på holdninger (attitudes), ferdigheter (skills) og kunnskap (knowledge).

Metakognisjon: Betyr bokstavelig talt «å tenke på å tenke» og er en viktig del av feedback. Det oppmuntrer elevene til å tenke over hvordan de gir og mottar feedback, og hvilke budskap feedbacken inneholder. Prestasjonsfokus: Vektlegger karakterer, dyktighet og om man er i stand til å vinne over andre. Det står i motsetning til et læringsfokus, der man konsentrerer seg om å stille spørsmål, utfordre seg selv og slå sin personlige rekord (se avsnitt 3.1.2). Prosess: De handlingene som leder fram til læringsmålet. Det er særlig viktig å ha oppmerksomhet på prosessen når man underviser elevene i hvordan de lærer mest mulig av det de skal lære. Refleksjon: Nøye overveielser om en tanke, en idé eller et svar. Repertoar og dømmekraft: Lærere har et repertoar av læringsstrategier, og det krever god dømmekraft å vite når og hvordan de kan bruke strategiene. Selvregulering: Evnen til å kontrollere impulser, planlegge strategisk og handle med omtanke. Slik ser det gode eksemplet ut: God feedback begynner med kriterier som fastsetter hva som skal til for å komme i mål (se avsnitt 2.1.7). SOLO-taksonomien: SOLO-modellen (Structure of the Observed Learning Outcome) beskriver graden av stigende kompleksitet av fag og ble opprinnelig foreslått av John B. Biggs og Kevin Collins. Suksesskriterier: En oppsummering av de avgjørende trinnene eller ingrediensene elevene trenger for å kunne innfri læringsmålet – deriblant de viktigste tingene de bør gjøre, ta med eller vektlegge. Summativ vurdering: En evaluering av sluttresultatet som beskriver hva eleven har vært i stand til å gjøre. Den står i motsetning til en formativ vurdering, som finner fram til hva eleven kan gjøre neste gang. Taksonomi: En klassifikasjon av de ønskede resultatene av læringsprosessen (se kapittel 5). Veiledningsmøter: Intensiv undervisning av en enkelt elev eller en liten gruppe elever (se avsnitt 2.3.3). Vurdering for læring: Uttrykket brukes til å skille mellom vurdering som fremmer den videre læringen, og vurdering av den tidligere læringen. Det betraktes ofte som et synonym for formativ feedback. Vurdering: Vurdering av elevenes arbeid. Det engelske ordet for vurdering er assessment, som kommer av det latinske ordet assidere, som betyr «å sitte ved siden av.»

«Den eﬀekten feedback har på læringen […] tyder på at læringen i gjennomsnitt forbedres med 50–83 %.» John Hattie, 20091

Hattie, J. (2009): Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement, Routledge.

Challenging Learning

Ch al l eng i ng Lear ning Styrk læringen gjennom feedback

James Nottingham og Jill Nottingham

Styrk læringen gjennom feedback

Oppnå riktig feedback hver gang

ISBN 978-87-7160-397-2

Varenr. 7660

9 788771 603972