Estate Magasin 05 2018

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

N°5 2018

Hardhausen DNB-Topp:­ Olav T Løvstad Aspelin Ramm viser muskler Fra sosialt entreprenørskap til bærekraftig byutvikling Rakettvekst for Spaces Idrettstopper i eiendom Slik ble et gammelt kombibygg leiligheter til 100 000 kroner meteren Boligsalget i Bjørvika

80

0 = TRYGGHET - ÆRLIGHET- LANGS IKTIGHET

TRYGGHET - ÆRLIGHET - LANGSIKTIGHET I 80 år har TÆL vært bærebjelken Seltor jobber etter.

Med vår lange erfaring og kompetanse blir komplekse og krevende byggeprosjekter løst effektivt og innenfor avtalte rammer.

Når vi tenker to ganger og sager én gang, kommer det deg som utbygger til gode.

Se våre prosjekter: seltor.no

VELKOMMEN TIL MADSERUD GÅRD - NORGES FØRSTE

PROP-TECH HUB Vi fyller nå Madserud Gård med små og store virksomheter med fokus på innovasjon og nytenking innen eiendomsbransjen. Gjennom skaperkraft, engasjement og omtanke legges grunnlaget for et innovasjonsmiljø eiendoms-Norge ikke har sett maken til.

Vil du være med på laget? Kontakt Mette H. Nordtvedt, eiendomssjef, Selvaag Eiendom.

Mobil: 952 57 015 E-post: mhn@selvaageiendom.no. Hege S. Hatlemark, eiendomsdirektør, Selvaag Eiendom. Mobil: 905 52 909 E-post: hsh@selvaageiendom.no, eller se selvaageiendom.no for mer informasjon.

Advokatfirmaet Ræder

Bygg og vær trygg Vi har lang erfaring som rådgiver i byggeprosesser.

Med solid forståelse for juridiske og politiske prosesser, har vi ditt mål i sikte og sikrer effektiv gjennomføring av ditt prosjekt fra A til Å.

Det har gjort oss til en verdsatt samarbeidspartner for eiendomsbesittere, byggherrer, arkitekter og entreprenører.

Ta kontakt med oss i dag.

Advokatfirmaet Ræder er en fullservice-leverandør av juridiske tjenester med bred kompetanse og solid gjennomføringsevne. Samtidig er vi smidige nok til å snu oss fort og tilby en kundeoppfølging som er mer personlig, mer energisk og mer oppmerksom.

Vi har kompetansen du trenger og strekker oss lenger.

KONTAKTPERSONER: Anders Utne, aut@raeder.no Andreas Frislid, afr@raeder.no Audun Ludvig Bollerud, alb@raeder.no Jøran Kallmyr, jka@raeder.no Thomas Smedal, tsm@raeder.no

raeder.no

Fasadeleverandør for Fornebuporten.

DET ER DET INDRE SOM TELLER. NEI DA.

BÆREKRAFTIGE FASADELØSNINGER SIDEN 2003 Staticus designer, produserer og installerer fasadestrukturer. Vi er alltid på jakt etter løsninger som bidrar til teknologisk utvikling, og sørger for stadig bedre produkter. Vellykket design, sikkerhet og kvalitet er nøkkelord i Staticus’ virksomhet.

staticus.com

I Smedvig investerer vi kapital og tilfører kompetanse i prosjekter vi tror på. Felles for dem alle er at noen har sett en mulighet — og satset på den.

Se Veni sitt foredrag under Byggtech-konferansen til Estate Kunnskap.

Onsdag 28. november

Logoidentitet, fargeforslag 1

Logoidentitet, fargeforslag 2

Logoidentitet, fargeforslag 3

Logoidentitet, fargeforslag 4

Logoidentitet, fargeforslag 5

Logoidentitet, fargeforslag 6

Logoidentitet, fargeforslag 7

Logoidentitet, fargeforslag 8

Logoidentitet, fargeforslag 9

Veni Den nye ledestjernen innen utvikling og anvendelse av informasjonsteknologi. veni.no Site 4016 Klyngekonseptet som skal samle byggbransjen i Stavanger-regionen. site4016.no Navtor Software som forenkler forvaltning, distribusjon og oppdatering av navigasjonsdata. navtor.com Innovasjonspark Stavanger Et sentrum for menneskelige og teknologiske fremskritt. innovasjonspark.no Green Mountain Verdens grønneste datasentre. Kaldt vann fra dype norske fjorder sikrer miljøvennlig og energieffektiv kjøling. greenmountain.no Create-Solutions Det komplette bildet av næringseiendomsmarkedet. create-solutions.no

Hva blir det neste?

Gjennom fire generasjoner og over 100 år med maritim og industriell erfaring, kjennetegnes vår historie av instinkt og vilje til å fornye oss.

Vi vet at verden endrer seg, derfor må vi også gjøre det. Vi ønsker å finne, forvalte og foredle muligheter, slik at vi kan skape lønnsomhet uavhengig av bransje og tidsepoke.

Hva det neste blir, vet vi ennå ikke. Men vi vet at de som skaper det, er de som våger å ta spranget mens andre står stille. I Smedvig er vi stolte over å kunne bidra til at gode idéer og innovative løsninger blir realisert, og til at samfunnet vårt beveger seg videre. Ett steg om gangen.

smedvig.com

Vi skaper levende steder som begeistrer!

Byutviklingsprosjekter tilpasset morgendagens mennesker.

HÜegh Eiendom er et familieeiet eiendomsselskap som utvikler, eier og forvalter en solid eiendomsportefølje.

Les mer om vĂĽre prosjekter og ledige lokaler pĂĽ hoegheiendom.no

blake.no

N°5 2018

FOTO: CHRIS AADLAND

NYHETER

ANSVARLIG REDAKTØR: Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no REDAKSJON: Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

RENTEFESTEN O V E R – E R ­L E I E FESTEN NOK?

FOR BESTILLING AV ANNONSER: Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no Ola Boisen, Tlf: 951 37 283, ola@estatemedia.no Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no Michelle B. Csango, Tlf: 901 69 356, michelle@estatemedia.no Ken Arne Lerpold, Tlf: 419 16 983 kal@facilius.no CEO/ PARTNER: Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Ole Horn Lavik Yvonne Rystad TRYKK: UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia Forsidefoto: Marius Viken Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000 ANSVARLIG UTGIVER: Estate Media AS, Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Tlf: (+47) 23 11 56 00, post@estatemedia.no www.estatemedia.no ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS. Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

14

D

e lange rentene er på vei opp in­ ternasjonalt, noe som har slått ut i ­stigende renter også i det norske markedet. Men til tross for at renten er på vei opp, og yieldgapet (det investorene skal leve av – differansen mellom yield og renter) er på vei ned, er interessen for å kjøpe norsk næringseiendom fortsatt skyhøyt.

Ifølge Cushwake Investor Confidence Index (CICI) for tredje kvartal forventer to av tre investorer å være netto kjøpere av næringsei­ endom. Deres kjøpsinteresse er drevet frem av forventninger om ytterligere økning i etter­ spørsel etter lokaler og en tilhørende stigning i eiendomsverdier.

Eiendomsinvestorene har ikke lenger de store forventninger til at fallende yield skal skape verdier. Nå er det en økning i leie­ inntektene som skal slå ut i verdistigning.

Og forventningene til leieprisvekst er store.

Næringsmegleren Malling & Co anslår over 10 prosent leieprisøkninger i 2018 (gjennom­ snitt) og mellom 5 og 10 prosent i 2019.

Det store spørsmålet som alle eiendoms­ investorene nå bør stille seg, er hvor mye N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

de økte leieprisene vil gi økning i eiendoms­ verdiene. Og i hvor stor grad økte leiepriser vil være viktigere for verdiutviklingen enn ­stigende renter.

Ser man tilbake på tidligere perioder når yieldgapet faller, så har det ofte skjedd i ­perioder etter kraftige oppganger, som etter­ følges av en nedtur. Enten har ikke leie­ markedet vært sterkt nok til å motvirke ­stigende renter, eller så har kapitalen som skal kjøpe eiendom falt kraftig (både som følge av stigende renter, men også som følge av andre forhold).

Det er derfor grunn til å følge ­utviklingen i lange renter og yield nøye. Dersom man han lånefinansiering på 60 prosent og ­yielden ­stiger fra 6 til 7 prosent, samtidig som leie­prisene er flate, så faller faktisk egen­kapitalverdien med 35 prosent.

Det kan være dyrt å komme for sent til festen. Både rentefesten, men også mot ­ ­slutten av husleiefesten.

DAG-JØRGEN SALTNES Ansvarlig redaktør

Partner.

Finansiering.

Vi har finansiert gode prosjekter i 10 ĂĽr!

Dyktige utbyggere trenger ikke bare finansiering, men en bank med praktisk erfaring og lidenskap for gode prosjekter. Ta kontakt med oss om ditt prosjekt.

Les mer pĂĽ paretobank.no Eller ring 24028120

ILLUSTRASJON 1: VY 2: EVE-IMAGES 3: GHILARDI+HELLESTEN ARKITEKTER

1

1: Hollenderkvartalet i Oslo: Nylig ferdigstilt boligprosjekt med gode miljøkvaliteter. Det første boligprosjektet som BREEAM-NOR klassifiseres.

2

3

Utvikler boliger ved knutepunkt Høy investeringstakt og mange pågående utviklingsprosjekter.

Bane NOR Eiendom driver mer enn 200 eiendomsutviklingsprosjekter rundt om i landet.

Selskapet eier en rekke sentrale eiendommer med totalt utviklingspotensial på 2 000 000 kvadratmeter.

– Vi forener kommersiell verdiskaping med samfunnsoppdraget vårt, som er å tilrettelegge for at flere velger tog. Ved å utvikle knutepunktene med boliger, arbeidsplasser og servicetilbud, bidrar vi til god samfunnsøkonomi og redusert bruk av personbil, sier utviklings­ direktør Morten Austestad i Bane NOR Eiendom.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendommer ved knutepunkter – banenoreiendom.no

2: Bellevue Brygge i Fredrikstad: Idylliske boliger ved Glomma med kort vei til jernbanestasjonen.

Første byggetrinn omfatter 116 leiligheter. De første ferdigstilles i 2019.

3: Paradis Brygge ved Stavanger: Leiligheter med sjøen som nærmeste nabo like ved Paradis stasjon. Prosjektet omfatter 200 leiligheter. De første ferdigstilles i 2019.

INNHOLD 14

28

Leder Rentefesten over - er leiefesten nok?

NYHE TER 20 Neste versjon av The Edge 24 Lange renter over 3 prosent igjen 26 E-handel driver logistikkmarkedet opp

40

40 Idrettstopper i eiendom 52 Ung profil: Jonatan Raknes, hektet på M&A 60 Heftige planer på og rundt Oslo S 68 Ekspansiv vekst for Spaces 74 Aspelin Ramm viser muskler 82 Fra sosialt entreprenørskap til bærekraftig byutvikling 88 Verdens vakreste bygg: En arkitektonisk perfeksjon

PORTRE T TE T

68

28 Tøffere enn toget

Olav T. Løvstad i DNB

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

17

INNHOLD BOLIG 96 Slik ble et gammelt kombibygg leiligheter til

100 000 kroner meteren 100 Fortsatt behov for over 30 000 boliger i året

96

104 Bolig­salget i Bjørvika 110 - Urealistisk høye forventninger

NY T T OM NAVN 44 Arkitekt blir utviklings­direktør i ­Aspelin Ramm 46 IWG Norge har ansatt ny salgsdirektør.

48 Tar over i Bulk I­ nfrastructure 49

Peab Eiendomsutvikling satser på unge medarbeidere

104 18

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

SNAKK MED OSS OM EIENDOM

Eiendomsutvikling handler først og fremst om helheten – alt fra dialogen med kommunen, til markedsanalyser, reguleringer og planprosesser. Det handler også om entrepriseforhold og forhandlinger rundt avtaler, drift, husleie, og transaksjoner.

DU HAR UTFORDRINGENE, SAMMEN LØSER VI DEM

Føyen Torkildsen kjenner utfordringene i eiendomsmarkedet. Vi har lang erfaring og bred kompetanse innenfor eiendomsjuss. Vi bistår gjennom hele prosessen fra idé og visjon til ferdig bygg. Vår spesialisering og forretningsforståelse sikrer deg best mulig sluttresultat. Vi har alltid fokus på samspillet med våre oppdragsgivere.

Les mer på foyentorkildsen.no

FOTO: SHUTTERSTOCK

i

20

Verdens smarteste og mest bærekraftige bygg, The Edge, går nå inn i neste fase, hvor man kan bruke mer av dataene fra de 28 000 sensorene.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

NESTE VERSJON AV

THE ED GE Deloittes hovedkontor i Amsterdam, The Edge, var verdens smar­ teste bygg da det sto ferdig i 2014. Men det er først nå man vet hva man kan bruke alle dataene fra byggets 28 000 sensorer til.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

N NYHETER

Eiendomsfolk fra hele verden valfarter til Amsterdam for å se verdens smarteste og mest bærekraftige bygg, The Edge.

Bygget er hovedkontor for Deloitte, og senior manager Dave Sie i eiendomsdelen til Deloitte var nylig i Norge for å snakke om digital transformasjon om mulighetene som oppstår med tingenes internett (IoT). I den forbindelse fikk Estate Magasin et intervju med den visjonære rådgiveren.

THE EDGE 2.0 – The Edge ble bygd for flere år siden, og vi er allerede nå på den neste versjonen, The Edge 2.0. Vi begynner å se for­ delene ved teknologien og hva vi kan få ut av den, sier Sie. Han forteller at da Deloitte flyttet inn i The Edge i 2014, var det et gap mellom alt man ble lovet og de faktiske ­verdiene for Deloitte.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

– Nå oppgraderes bygget og økosystemet. Det som ikke har fungert, blir fikset, og vi får inn flere digitale ­komponenter, blant annet apper. Nå har vi to til tre års operasjonelle data på bygget. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre med alle dataene, men nå ser vi hva slags verdier de kan gi, sier Sie. MÅ OPPDATERE KONTRAKTENE En av utfordringene i høyteknologiske bygg som The Edge, er at man ikke nødvendigvis har fått kunnskapen man får fra dataene inn i kontrakter. Selv om man har sensorer som slår fast når kaffemaskinen trenger service eller at man ikke trenger å vaske alle rommene like ofte, så kan k­ ontraktene med leverandørene hevde at det skal gjøres service en gang i uken.

21

– Flere ­eiendomsaktører vil bli stående igjen på ­perrongen, mens l­everandørene tar ­posisjonene.

– Flere FM-kontrakter ble avsluttet sist år.

Nå har vi fått informasjonen vi får fra dataene inn i FM-kontraktene. Vi ser at markedet er veldig lite modent. Selv om vi kan få god ­informasjon fra våre data, er det ikke alltid ulike leverandører kan bruke dem, sier Sie. David Sie mener det ikke er uvanlig at en bygg­ herre eller facility management-aktør gjerne in­ stallerer sensorer. Deretter må de som bruker bygget finne ut hva dataene skal brukes til.

HVEM EIER DATAENE? Et annet spørsmål som oppstår når det samles store mengder data fra en bedrift eller et bygg, er hvem som eier dataene.

– Er det facility-operatøren eller er det leie­ takeren? For den neste generasjonens smartbygg blir det viktig å finne ut av dette sammen med partnerne. Man kan sette inn all mulig teknologi, men på det operative planet blir det ikke verdi hvis man ikke vet hvordan man kan bruke det. Det er viktig å avklare hvem som skal spille hvilke ­roller og så må man få det inn i kontraktene, sier Sie. 22

NYE BUSINESSMODELLER Han forteller at Deloitte kommer med nye businessmodeller som implementeres ­sammen med kundene.

– Eiendom blir mer enn bare beliggenhet.

Det er tilkoblet eiendom som er det nye. Folk snakker mye om det, men markedet er veldig umodent. Det er viktig å være klar på ­hvilken rolle man skal ha i dette markedet. Leie­ takerne må få verdi ut av alle applikasjoner og teknologien, sier Sie. Ifølge Sie har Deloitte nå data om bygg og brukere som kan brukes til å skape verdiøkende tjenester og løsninger. Da blir det viktig å ha de rette partnerne.

– Mange mener de kan levere, men vi ser at flere ikke klarer det, sier Sie og trekker særlig frem eiendomsselskapene som svake.

Deloitte-rådgiveren mener at flere eiendoms­ aktører vil bli stående igjen på ­perrongen, mens flere av leverandørene tar posisjonene. Han forteller samtidig at s­ tadig flere forvaltere ser verdien av sensor­teknologien.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

THE EDGE

Dave Sie - Senior Manager, Deloitte

Verdens smarteste bygg The Edge er Deloittes hoved­k ontor i Amsterdam, og sto ferdig i 2014. Det ble da r­ egnet som verdens ­s marteste bygg, med den høyeste ­B REEAM score noensinne (98,36 prosent). Bygget på 40 000 kvadrat­m eter har rundt 28 000 sensorer som måler bevegelse, lys, temperatur, fuktighet og en rekke andre forhold. Data fra sensorene kobles til en app, som kobler bygget sammen med brukeren.

Appen har tilgang på din ­k alender, den kan sende deg til en parkerings­p lass når du kommer, den ­f inner frem din arbeids­s tasjon, den håndterer møterom og en rekke andre funksjoner.

OUTSOURCE KONTORPORTEFØLJEN FULLSTENDIG Vårt nettverk med kontor-, coworking- og møtelokaler gjør det mulig for kundene våre å outsource kontorporteføljen – helt eller delvis.

Opplev fordelene med én kontrakt, enkel rapportering, egen kundekontakt og kundeservice døgnet rundt. Alt av kontorfasiliteter står klart, med høykvalitets internett og telefoni, resepsjonist, kjøkken og rengjøring inkludert, så med vårt nettverk slipper bedriftene unna eiendomsforvaltningen.

For å �nne ut mer, ring oss på +47 22 99 60 90, gå til regus.no eller last ned appen vår

VI UTVIDER NETTVERKET VÅRT Dersom du har ledig plass på eiendommen din, gå til regus.com/landlord

DERSOM DU ER AGENT Ring +47 23 96 51 80 for å få 10 % i provisjon

LANGE RENTER OVER 3 PROSENT IGJEN De lange amerikanske rentene har passert 3 prosent igjen og ser nå ut til å bli der.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

I

FOTO: LEV RADIN/ SHUTTERSTIOCK

kapitalmarkedene er det igjen uro (dog beskjeden) for utviklingen i rentemarkedet. Amerikanske stats­ obligasjoner med ti års løpetid har den seneste tiden skutt fart oppover og er nå på over 3 prosent (nærmere ­bestemt 3,25 prosent i skrivende stund).

De stigende rentene forplanter seg til renten på bolig­ lån, hvor amerikanske fastrentelån med 30 års løpetid nå har steget fra mellom 4,25 og 4,5 prosent i sommer til 4,75 prosent. Samtidig går byggeaktiviteten ned, og husbyggerne har falt kraftig på børsen.

STIGER I NORGE OGSÅ Stigende renter i USA smitter også over på norske lange renter. Gjennom hele fjoråret var norske lange renter (ti års swap) mellom 1,8 og 2 prosent, for så å stige ved nyttårs­ tider opp til en topp på 2,35 prosent. Deretter falt tiåringen tilbake til rett over 2,1 prosent. Men den seneste måneden har 10 års-renten steget til rett oppunder 2,4 prosent. Det får konsekvenser for eiendomsaktører som skal finansiere seg hos banker eller i obligasjonsmarkedet.

PSYKOLOGISK NIVÅ De lange amerikanske rentene har stor betydning over hele verden, og 3-tallet har lenge vært et psykologisk viktig nivå.

Blant annet fordi en avkastning på 3 prosent med lån til den amerikanske staten er konkurransedyktig sammenlignet med dividendeyielden på amerikanske aksjer (1,85 prosent).

Renteavkastningen på over 3 prosent er også konkurranse­ dyktig sammenlignet med yielden i eiendomsmarkedet, hvor yieldgapet blir stadig mindre jo lenger opp renten kommer.

Både børser og eiendoms­ aktører følger utviklingen til de lange rentene.

24

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Vi har snart 60 års erfaring - og er fortsatt full av energi!

BN Bank har vært i bransjen i snart 60 år, og vi fortsetter satsningen innenfor både prosjekt- og langsiktig finansiering i Oslo-området. Våre medarbeidere har lang erfaring fra eiendomsfinansiering og bidrar gjerne med å finne gode løsninger på ditt finansieringsbehov. Med vårt fokus på kompetanse og gode relasjoner, enkle prosesser og forutsigbarhet, velges vi av stadig flere aktører i eiendomsbransjen.

Prøv oss du også!

Trenger du finansiering av eiendomsprosjekter i Oslo-området?

Ta kontakt med Kurt Haugen.

Telefon: 982 36 825 eller e-post: kha@bnbank.no

Du finner kontaktinfo på alle våre medarbeidere bnbank.no/kontakt-bedrift Ta8kontakt med+47 en22 av82oss prat om ditt prosjekt!

Besøksadresse: BN Bank Oslo | Tordenskiolds gate - 10 | Telefon 56 for 00 |en www.bnbank.no

E-handel ­driver ­logistikkmarkedet opp Den gjennomsnittlige yielden på prime logistikkeiendom i 113 e­ uropeiske logistikkclustre er på 6,1 prosent.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

D

FOTO: SHUTTERSTIOCK

en internasjonale eiendomsrådgiveren Catella har gjennom­ ført en større analyse av 113 logistikk­ clustre over hele Europa. Analysen viser at den globale økonomiske oppgangen har styrket det europeiske logistikkmarkedet. E-handel har ifølge Catella sendt etter­ spørselen etter ­ moderne logistikkfasiliteter nær de store byene oppover.

DRIVER MARKEDET – Det vedvarende momentumet på etterspørselssiden, innen­ for handel både business til business og business til k­ onsumer, vil fortsette å være drivkraften bak den ­strukturelle veksten i det europeiske logistikkmarkedet i de kommende årene, sier Dr. Thomas Beyerle, analysesjef i Catella.

Han noterer seg særlig hvordan teknologi- og e-­handelsdrevet konsum øker etterspørselen etter m ­oderne logistikk­eiendommer.

YIELD PÅ 6,1 PROSENT På investorsiden er det også etterspørsel etter logistikk­ eiendom.

– Med en gjennomsnittlige yield på 6,1 prosent på prime logistikk i de 113 identifiserte logistikkclusterne i Europa, gir denne aktivaklassen avkastning som er over gjennom­ snittet, sier Beyerle.

I første halvår var det ifølge Catella Storbritannia som hadde det største transaksjonsvolumet innenfor l­ogistikk.

Det ble omsatt britiske logistikkeiendommer verdt 3,6 milliarder euro. I Tyskland ble det omsatt logistikk­ ­ eiendomer for rundt 3 milliarder euro. I Frankrike var omsetningen nesten 1,7 milliarder euro, mens det gikk logistikk­ eiendomer i Sveits for 1,48 milliarder euro. Til sammen­ ligning var ­ omsetningen i de nordiske landene 480 millioner euro i Norge, 382,5 millioner i Sverige, 1,5 ­milliarder euro i ­Danmark og 260 millioner i Finland.

Prime logistikkeiendom i de ­europeiske logistikkclustrene i ­omsettes til yield på 6,1 prosent.

26

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

OSLO

DRAMMEN

JOAKIM HEJNA

JOHAN GAUPÅS

JOACHIM MOLTKE-HANSEN

LINE TORGERSEN

JAN GURRIK

PÅL GURRIK

OLA WANG

Rådgiver

Rådgiver

Rådgiver

Rådgiver

Partner

Partner

Rådgiver

LANG ERFARING, ET OMFATTENDE NETTVERK OG HØY KOMPETANSE

REALIST.NO

i

28

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Olav T. Løvstad leder Seksjon Eiendom & ­Entreprenør i DNB Storkunde og Internasjonal

P ORTRETTET

TØFFERE ENN TOGET Det var ikke gitt at DNB-topp Olav T. Løvstad skulle ende opp som én av eiendomsbransjens mest innflytelsesrike ­personer.

Men hardhausen lot seg ikke stoppe av godstoget med 17 ­vogner som kjørte over ham.

Av: Tore Årdal / Foto: Marius Viken

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

29

P PORTRETTET

2. november 1994. Olav T. Løvstad er vant til å jobbe lange dager, og denne onsdagen er intet unntak. Han er oppvokst på gård i Flesberg kommune i Numedal hvor familien drev med både dyr og skog og senere hytteutvikling på Blefjell.

Det var først og fremst moren som drev gården, mens faren var lensmann.

Alle på denne og omkringliggende gårder skjønte hva det innebar å «ta i et tak» og bidra til fellesskapet.

SKJEBNESVANGERT VALG Etter at Løvstad var ferdig med økonomistudiene, ø ­ nsket han seg en jobb innen markedsføring og salg, kanskje i et reklamebyrå i hovedstaden. Men så ble han oppringt av den lokale banken, som senere fikk navnet Sparebank1 ­Kongsberg.

Kongsberg Våpenfabrikk hadde nettopp blitt avviklet og splittet opp etter at selskapet var kommet i store økonomiske vanskeligheter. Sparebanken så dette som ­ en mulighet til å skaffe kunder blant de nye selskapene – med nye eiere – som sprang ut av våpenfabrikken. I t­ illegg var det mange lokale petter-smart-er som opprettet nye ­firmaer i det teknologiske kunnskapsmiljøet i buskerud­ byen. Dette var rett og slett en gyllen mulighet for en nyutdannet økonom.

Løvstad takket ja til stillingen i Kongsberg. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.

DRAMATIKKEN Denne novemberkvelden er Løvstad opprømt. Etter nesten 14 timer på jobb sitter han i bilen på vei til trening, men tankene svirrer mest rundt Skarverennet som han nettopp har fått billetter til.

På impuls bestemmer han seg for å kjøre innom noen venner for å fortelle om billettene. De bor i et hus bortenfor togskinnene like ved Kongsberg sykehus.

Det er mørkt og snø i lufta når Løvstad stiger ut av bilen.

Han har parkert ved togskinnene, og åpner grinda for å gå over. Lysene på overgangen er slått av. Det er stille. Ingen tog å høre. Men så smeller det likevel.

30

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

PRESSET MOT FRONTRUTA - Da lokomotivet traff meg, ble ansiktet mitt presset mot frontruta. Jeg husker at jeg så ansiktet til lokføreren, ­forteller Løvstad.

Han husker også synet av den høyre armen som var ­revet av og lå bortenfor ham. Da han ble lagt på båre, grep han den med den andre hånden og la den ved siden av seg. Det han ikke husker, var hva han sa da lokføreren kom lysende med lommelykt for å se hva de hadde truffet, og den ­kvinnelige assistenten hans hylte og skrek av synet.

«Ta det med ro – det går bra» har Løvstad senere blitt fortalt at han sa for å roe ned assistenten.

UHELDIGE OMSTENDIGHETER. - I sum har jeg vært utrolig heldig. Jeg har lært meg å leve med fantomsmertene fra høyre arm, sier Løvstad, sittende i møterom Riga i øverste etasje i DNB-bygget i Dronning Eufemias gate 30 i Bjørvika.

Det venstre håndtrykket er hardt når Estate Magasin møter ham. Øynene vennlige. Smilet gutteaktig. Men han er alvorlig og dypt konsentrert når han forteller om den ­dramatiske ulykken.

- Det var en rekke uheldige omstendigheter som slo til samtidig. Jeg var litt ukonsentrert etter å ha vært lenge på jobb, samtidig som hovedlyset på toget var slått av for ikke å blende trafikken på Drammensveien. Ifølge politiet var også varslingsanlegget skrudd av for ikke å forstyrre Kongsberg sykehus.

REDDET AV STUDENT Redningen for Løvstad var en sykepleierstudent som kom tilfeldig forbi. Da hun så Løvstad, og forstod hvor ­omfattende skadene var, løp hun til sykehuset og fikk med seg leger og annet personell.

En rekke uheldige omstendigheter altså, men også en rekke heldige omstendigheter opp i det hele. Løvstad landet på ryggen mellom togskinnene, slik at han – med unntak av den høyre armen – gikk klar av godstoget med 17 v­ ogner som freste over ham. Den umiddelbare nærheten til et

– I sum har jeg vært utrolig heldig.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

31

O L A V T. L Ø V S TA D

— — Født i 1962, oppvokst på gård i Flesberg kommune — — Leder for Seksjon Eiendom & Entreprenør i DNB Storkunde og Internasjonal — — Direktør DNB Hypotek, 1996-2006 — — Kundeansvarlig, Finanssjef og Assisterende banksjef i SpareBank 1 Kongsberg, 1987-1996 — — Utdannelse: Master of ­B usiness and Marketing (MBM), 1983-1987

32

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Det har vært moro å følge med på byutviklingen i Bjørvika.

s­ ykehus var også en kritisk faktor. I tillegg kom det tilfeldigvis en sykepleierstudent forbi, slik at Løvstad raskt fikk behandling og ble fraktet med helikopter til Ullevål sykehus.

Summen av de uheldige og heldige o ­m­stendighetene gikk heldigvis i pluss for ­Løvstad. Da fikk det heller være at han mistet den ene armen. At skallen sprakk og måtte sys med 60 sting. At den ene foten var snudd 180 grader, i tillegg at hælen var skrapt vekk på venstre foten. Og at hovedpulsåren i lysken var stukket hull i.

BEINHARD TRENING Etter et kort opphold på Ullevål ble ­Løvstad sendt til Drammen sykehus og senere til Kongsberg sykehus. Der troppet det opp en journalist fra lokalavisen som ville skrive om den dramatiske historien. Journalisten spurte om Løvstad fortsatt skulle gå Skarverennet, noe han umiddelbart svarte ja til.

- Dermed hadde jeg et mål da jeg kom til Sunnaas. Jeg la en plan for hvordan jeg skulle komme tilbake, og begynte treningen, sier Løvstad om det mange ville ha karakterisert som beinhard trening og knallhard disiplin.

NÅDDE VIKTIG MÅL Han tilbragte 2 måneder på Drammen og Kongsberg sykehus og 4 måneder på ­Sunnaas.

6 måneder etter ulykken stod Løvstad på startstreken på Finse. Det var fint vær og godt føre. Løvstad slepte seg frem med høyre ben og venstre arm. På ettermiddagen kom han i mål på Ustaoset. Skarverennet var ­gjennomført.

Etter at Løvstad kom ut av sykehuset, i­nnvilget han seg 2 uker ferie før han ­begynte å jobbe igjen. Det får selvsagt være måte på hvor mye slaraffenliv man kan bedrive etter en ulykke av dette slaget.

PÅ HJEMMEBANE I BJØRVIKA Smilet er tilbake. Løvstad er på hjemmebane i Bjørvika. Ikke bare jobber han i DNB-bygget, og i kraft av sin stilling har vært med på fi ­ nansiere store deler av den gigantiske utbyggingen i området mellom Oslo S og Oslofjorden. DNB kjøpte også et bygg i Barcode-rekken av Oslo S Utvikling og solgte senere til Trond Mohn, som igjen solgte til svenske Samhällsbygnads­ bolaget. Som om ikke dette er nok, har Løvstad kjøpt seg pendlerleilighet i Bjørvika, nærmere bestemt på Sørenga.

- Det har vært moro å følge med på by­ utviklingen i Bjørvika. Området har endret seg fra trafikkmaskin og container-havn til en ny bydel ved Norges største kollektivknutepunkt, sier Løvstad, mens den svarte Porsche-hesten steiler på mansjettknappen hans.

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Utviklingen i Bjørvika er også et bilde på ­hvordan DNB vil agere i forhold til eiendom i fremtiden; bilbruken må ned, og folk må ­komme seg til jobben på en annen måte.

- DNB ønsker å være en pådriver for bærekraft. Dette vil bli en viktig faktor f­ remover for næringseiendom og ­entreprenører. Aktører som over tid har ­manglende fokus på dette, kan få vanskeligheter med å få fi ­ nansiering til næringseiendom, sier Løvstad.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

DNB har blant annet lansert grønne lån og obligasjoner for sertifiserte bygg.

LEVERER MER ENN PENGER Noen tenker kanskje på DNB som en ren ­utlånsbank, men Løvstad påpeker at k­ onsernet «leverer mye mer enn bare penger».

- DNB er et finanskonsern med en ­rekke produkter, og vi trekker inn kompetanse ­ fra hele konsernet for å finne de riktige ­løsningene for kundene, sier Løvstad, som er leder for Seksjon Eiendom & Entreprenør i DNB Storkunde og Internasjonal.

- Bankutlån, isolert sett, er det ­utfordrende å få lønnsomhet i, derfor er man avhengig av et bredere produktspekter enn tidligere. ­Samtidig mener jeg at endringer i ­regulatoriske krav har bidratt til å høyne finansierings­ risikoen i eiendoms­ markedet, blant annet ­fordi det stimuleres til kortere lån.

LOKAL VIRKSOMHET I Seksjon Eiendom & Entreprenør er det 16 dedikerte kundeansvarlige som arbeider med egne porteføljer innen eiendom. I tillegg er det tilknyttet 6-7 analytikere som utarbeider kundeanalyser.

- Vi jobber tett sammen med DNB Nærings­ megling, DNB Markets, DNB Prosjekt­megling og andre miljøer det er behov for – ­eksempelvis private banking, som er i kraftig vekst. ­Dessuten er eiendom en lokal v­ irksomhet; du må forstå markedet du opererer i. Vi i DNB er så heldige å ha kontorer over hele Norge, og denne lokale kompetansen benytter vi oss mye av.

33

Nettverk handler om å både gi og få noe tilbake.

mye langs hovedinnfartsårene til byene, for ­eksempel langs E6 mellom Oslo og Gardermoen.

- Sånn er det i andre store områder også.

BLANT BRANSJENS MEKTIGSTE Med sin sentrale stilling i finanskjempen DNB, er Løvstad høyt oppe på listen over de ­mektigste personene i eiendoms­bransjen. Gjennom om­ fattende kontakt med både kunder og andre ­aktører i bransjen, har han ett av bransjens største og beste nettverk.

- Jeg prøver å bruke mest mulig tid med kundene, og toner ned internmøter selv om man som leder selvsagt må ta del i helheten.

Det er viktig for meg å være synlig på vegne av DNB. Det blir også mye foredrag rundt ­omkring i landet, sier Løvstad.

- Nettverk er ikke bare å kjenne folk. Det handler om å både gi og få noe tilbake. Hvis du får det til begge veier, har du et godt ­nettverk.

Jeg er opptatt av å ha noen å diskutere og sparre med, og å se på muligheter sammen.

SKRYTER AV SKØYEN Løvstad synes Nydalen er et godt eksempel på vellykket byutvikling.

- Nydalen har endret seg fra et tungt industri­ område til en bydel hvor det bor og­­arbeider 30.000 mennesker. Og det er ikke bare et ­Oslo-fenomen at gamle industriområder trans­ formeres; dette skjer i andre byer også.

- Skal man lykkes med byutvikling, må det skapes aktivitet og være hyggelig på gateplan.

Bygulv kan være en krevende øvelse, men se på Karenslyst allé, som er blitt en hovedgate på Skøyen med god miks av næring, boliger og butikker.

BIDRAGSYTER TIL BYUTVIKLING DNB og Løvstad er også viktige bidragsytere og leverandører til byutviklingen.

- Vi er veldig opptatt av å være med på ­utviklingen av de store områdene som Bjør­ vika, Skøyen, Nydalen, Hasle og Løren, men også store utviklingsprosjekter rundt om­ kring i Norge. Fremover kommer Grorud­ dalen til å gjennomgå en stor utvikling; der er det mange store, gamle og urasjonelle eien­ dommer, sier han.

I tillegg tror Løvstad det kommer til å skje

LEVEDYKTIG ARKITEKTUR Takterrassen på DNB-bygget gir ikke bare en spektakulær utsikt over byen og Oslofjorden, men også et godt overblikk over skogen av heisekraner som er i hektisk aktivitet i ­Bjørvika.

Der har også det nye Munchmuseet Lambda reist seg – et bygg som har vært ut­skjelt siden de første tegningene ble presentert.

- God arkitektur er viktig, men det er et ­vanskelig tema ettersom alle kan ha meninger om det. For det finnes jo ikke noe fasitsvar på hva som er god arkitektur. Mange synes jo at

34

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Barcode-rekken vi sitter i er helt forferdelig, andre synes det er en stor tilvekst til byen.

- Selv mener jeg at god arkitektur er leve­ dyktig over tid; at man om 50 år synes at byg­ get er flott og har en god standard. Men man må ha tålmodighet til å se at prosjektene og områdene er ferdig utviklet, det er lett å være kritisk. Det blir rart når folk nå kritiserer at Lambda bygger Operaen inne. Hadde man lest reguleringen for 15 år siden, hadde man skjønt at det skulle bygges mer i dette området.

BLE MER OPPMERKSOM Befolkningstettheten i Bjørvika er noen tusen ganger høyere enn i Numedal, hvor ­ ­Løvstad hadde 1 kilometer til nærmeste nabo i opp­ veksten. Lenge før mobiltelefonen og nettbrettets tids måtte de selv finne på ting å gjøre, og om ­vinteren gikk han mye på ski – både rundt gården i Flesberg og senere ski­ anleggene på Kongsberg.

Jakt ble det også mye av, noe han også har fortsatt med etter ulykken. En ortopedi­ ingeniør har laget et stativ med en teleskop­ stang til ham. Med denne klarer han fint å håndtere riflen på storviltjakt.

- Ulykken har nok endret meg en del. Jeg ser mennesker bedre enn før. Du blir mer opp­ merksom på hvordan folk rundt deg har det både på jobb og privat. Sånn sett har ulykken påvirket meg positivt.

i

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Olav T. Løvstad og DNB er opptatt av å være med på utviklingen av de store områdene

35

8 RASKE ?

Olav T. Løvstad er blandt eiendoms­ bransjens mektigste

Hva var din første jobb?

- Ettersom jeg vokste opp på gård, ble jeg tidlig vant til gårdsarbeid.

Din første eiendom?

- Overtok en liten skogeiendom da jeg var 14 år.

Hva hører du på?

- Jeg hører mye på radio i bil, spesielt P1 og P4. Når det gjelder musikk, er jeg altetende.

Hva leser du?

- Det blir fem-seks aviser hver dag. Jeg har lest mye siden jeg var ung.

Hva gjør du på fritiden?

- Jeg liker å være ute i skog og mark. Jeg står mye på ski, og har bestilt to turer til Alpene i vinter for å kjøre alpint.

Hva irriterer deg?

- Jeg blir sjelden irritert.

Hva blir du i godt humør av?

- Jeg liker det sosiale; å være i selskap og treffe nye mennesker. Det er også en av årsakene til at jeg liker jobben veldig godt, for det blir mange møter og arrangementer hvor jeg treffer kunder og andre aktører i markedet.

Hva er favoritt-appen din?

- Alle avis-appene jeg har lastet ned. Jeg leser det meste av avisene når de kommer om kvelden.

36

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

DET ER FOLK SOM

BYGGER TILLIT I BundeGruppen er kulturen bygget rundt FOLK; folkeskikk, orden, lagånd og kundefokus. Verdier som bidrar til vi bygger selskapet sammen. Byggebransjen er en næring man skal være stolt av å være en del av.

Vi skal kunne ta kundene våre i hånden, se dem i øynene og vite at vi har stilt høye, faglige krav til oss selv i møte med dem. Når yrkesstolthet er standard blir også høy trivselsfaktor på arbeidsplassen en selvfølge.

BundeGruppen er kåret til en av Norges beste arbeidsplasser i 2017. Les mer på bundegruppen.no

Folkeskikk - Orden - Lagånd - Kundefokus

FOTO: NTB SCANPIX

i

40

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Terje Kojedal fra sin storhetstid på fotballbanen.

For Terje Kojedal ble fotballkarrieren en tilfeldig inngang til eiendomsbransjen. Her er tidligere toppidrettsutøvere som er blitt aktører i samme bransje.

Av: Tore Årdal

IDRETTSTOPPER I EIENDOM N NYHETER

- Jeg har hørt dem si at jeg har konkurranseinstinkt, og jeg er redd de har rett. Det er klart at det ligger der hele tiden; man liker jo ikke å tape. Jeg jobber med leiekontrakter, og det er aldri god stemning hvis vi taper, smiler eiendomssjef Terje Kojedal i Utstillingsplassen Eiendom.

HOCKEY OG FOTBALL Han vokste opp på Storhamar, hvor det ble spilt ishockey om vinteren og fotball om sommeren. Kojedal utmerket seg i begge idrettene, og spilte over 100 hockey-kamper for ­Storhamar. Men etter hvert valgte han fotballen.

Det skulle vise seg å være et godt valg. Den raske og ballsikre midtstopperen ble ikke bare en viktig spiller for HamKam; han fikk også med seg 66 kamper for det norske landslaget.

PROFF I FRANKRIKE I tillegg fikk kan proffkontrakt i Frankrike, først for FC ­Mulhouse og senere for Valenciennes FC. - Ja, det ble noen år i Frankrike. Det var langt fra sånn det er nå, i hvert fall økonomisk. Samtidig hadde vi ikke sånn fokus på oss; det var ikke skandale å ta en øl på byen etter en seier. Men det er klart at inntektene var en brøkdel av i dag, sier han.

KNIKSENS HEDERSPRIS Kojedal anslår at han hadde en inntekt som var fire ­ganger høyere enn hva han kunne få hjemme. Samtidig kunne N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

spillerne plusse på med «sign on fees», som gjorde sitt til at det ble ganske bra.

- Da jeg kom hjem til Norge, hadde jeg en formue på 2 millioner kroner, og var gjeldfri med hus og bil. Sånn sett var det en fin start på livet, sier Kojedal, som sammen med Sverre Brandhaug ble tildelt Kniksens hederspris i 1991.

HENTET TIL HAMKAM OG EIENDOM - Hvordan havnet du i eiendomsbransjen?

- Det var litt tilfeldig. Jeg jobbet som revisor før jeg ble proff, men hadde heller lyst til å være med i et selskap som utviklet seg. Da ble jeg kontaktet av Bjørn Øien. For ham var livet bare HamKam, og han ville ha meg tilbake til ­klubben for enhver pris. Jeg fikk da jobb i det som ble for­ løperen til Utstillingsplassen Eiendom. Det var først jobb på ­kontoret, og så trening kl. 16.30. Det var ikke så mye fokus på ­restitusjon den gangen, ler Kojedal.

BEINA HOLDER FORTSATT - Hvilke erfaringer fra idretten har du tatt med deg inn i ­arbeidslivet?

- I lagidrett er det viktig at spillerne er gode på ulike ting, og at de utfyller hverandre. Bare da kan det bli et godt lag. Dette er viktig i arbeidslivet også, svarer Kojedal, som ­fremdeles spiller fotball.

- Det blir litt old boys-fotball i slow motion. Man føler seg jo ung i huet, men beina flytter seg ikke like fort. Men jeg er heldig; jeg er 61 år og beina holder fortsatt.

41

BENTE SKARI Sammen med ektemannen Geir Skari eier og driver hun eiendomsselskapet Sol-tun AS med adresse i Nittedal. Tidligere drev de også asylmottak.

Bente Skari vant blant annet OL-gull 10 km klassisk i Salt Lake City i 2002 og sølv i stafetten samme år. Til sammen vant hun også 16 NM-gull – en rekord som Marit Bjørgen tangerte i 2013.

BJØRN DÆHLIE Gjennom den imponerende langrenns­ karrieren ble det hele 29 medaljer i OL og VM på Bjørn Dæhlie. Av disse var 17 gull. I ­Lillehammer-OL i 1994 tok han gull på 10 km og 15 km, samt sølv på 30 km og i stafett.

Dæhlie begynte å investere i eiendom før idrettskarrieren var over og sitter på store verdier blant annet på Romerike. I tillegg har han sitt eget klesmerke. Virksomheten drives gjennom Sisa Invest AS. I fjor kom Dæhlie inn på Kapitals liste over Norges rikeste personer med en estimert reell formue på 625 millioner kroner.

BJØRN MAASEIDE Sammen med Jan Kvalheim har Bjørn ­Maaseide fra Stavanger vunnet verdensserien i sandvolleyball. Duoen tok også EM-gull i 1994.

To år senere grunnla han Maaseide ­Promotion, som promoverte volleyballkamper han selv deltok i. Etter idrettskarrieren har han slått seg opp på treningsstudioer og e­ iendom.

Tidligere i år fastslo Dagens Næringsliv at Maaseide er blitt milliardær.

ROLF THORSEN Var Norges beste roer på 1980-tallet sammen med Alf Hansen. Sammen tok de VM-gull i dobbelt­ sculler i 1982, sølv i 1983 og bronse i 1981. Sam­ men med Lars Bjønness vant han VM-gull i 1989 og 1994. I tillegg kommer VM-sølv i ­dobbeltfirer i 1987, samt olympisk sølv i 1988 og 1992.

Thorsen fikk sin første jobb i NCC-­systemet som anleggsingeniør i 1985. I 2007 ble han administrerende direktør i NCC Proper­ ty ­ Development. Siden 2014 har han vært ­administrerende direktør i Oslo S Utvikling, som står bak Barcode-rekken og nå er i full gang med å utvikle Bispevika.

42

OLE KRISTIAN FURUSETH I juni meldte Dagens Næringsliv at tidligere toppalpinist Ole Kristian Furuseth og hans bror tjente nesten 84 millioner kroner på ­tomtesalg i fjor.

Nylig skrev Finansavisen at Furuseth og Jostein Haugen – også han toppalpinist – ­ siden oppstarten i 2006 har solgt leiligheter for 500 millioner kroner i leilighetsprosjektet ­Gaustatoppen Lodge i Telemark.

Furuseth tok sin første verdens-cup-­seier i 1989, og sin siste i 2000. Norsk biografisk leksikon omtaler Furuseth som «den som startet det som kan omtales som det norske alpineventyret». ÅDNE SØNDRÅL Ifølge Finansavisen tjente den tidligere skøyteløperen 115 millioner kroner på salget av merkevarebyen Norwegian Outlet Vestby.

Søndrål satte verdensrekord og ble ­olympisk mester på 1.500 meter i 1998. Han ble også verdensmester på samme distanse. I tillegg ble han verdensmester på 1.000 meter i 1997 og 2000.

- I lagidrett er det viktig at spillerne er gode på ulike ting, og at de utfyller hverandre. Bare da kan det bli et godt lag. Dette er viktig i ­arbeidslivet også.

Terje Kojedal

JOHN CAREW I 1999 kjøpte John Carew sin første leilighet på Romerike. Senere kjøpte han bygården Bygdøy Allé 11 i Oslo sammen med sin mangeårige agent Per A. Flod. Salget av denne bygården endte imidlertid i en gedigen krangel med kjøperen.

Carew, som spiller Michael Ellingsen i NRK-suksessen Heimebane, har spilt for Vålerenga, Rosenborg, Valencia, Roma, ­ Besiktas, Lyon, Aston Villa, Stoke og West ­ Ham. Han hadde i tillegg 91 kamper – og 24 mål – for det norske landslaget.

AKSEL LUND SVINDAL OG THOR HUSHOVD I fjor skrev Avisa Nordland at Svindal og ­Hushovd var to av fire aksjonærer i sel­ skapet som hadde kjøpt Statens Hus i Molo­v eien 10 i Bodø sentrum for 82,5 mil­ lioner ­kroner.

Mens Thor Hushovd er én av de fremste norske syklistene gjennom tidene – med blant annet 10 etappeseire i Tour de France – er Aksel Lund Svindal en av verdens råeste alpinister.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

i

1) Bjørn Dæhlie 2) Ole Kristian Furuseth 3) Bjørn M ­ aaseide 4) Ådne Søndrål

1

N °4 201 8 |

estate M AGAS IN FOTO: UWE FAN / WIKIMEDIA LISENS: CC-BY3.0

FOTO: NTB SCANPIX

3

2

4

43

FOTO: BJARTE HETLAND, LISENS: CC-BY-SA 3.0

FOTO: PEAK INNOVATION

NYTT O M NAVN i

Arkitekt blir utviklings­ direktør i ­Aspelin Ramm

Maren Bjerkeng blir den første arkitekten i ledergruppen til Aspelin Ramm.

Aspelin Ramm har ansatt Maren ­Bjerkeng som ny direktør for utvikling.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

M

aren Bjerkeng er utdannet arkitekt som også har studert juss. Hun kommer fra Grape Architects, som hun var med på å starte opp i 2015. Der har hun jobbet tverrfaglig, med særlig ansvar for due diligence, planstrategi, kommuneplan, og ulike initiativ på byutviklingsområdet, i ­samspill med offentlige og private aktører.

Hun skal lede Aspelin Ramms utviklings­ prosjekter og vil styrke selskapets kompetanse på arealplanlegging og arkitektur.

– Vi er glade for å få Maren på laget. Hun har vist kompetanse, engasjement og forståelse 44

for moderne by- og eiendomsutvikling, som vil være viktig for vår videre utvikling og ­satsing. For første gang får vi en arkitekt inn i vår ledergruppe – og det var vel egentlig på tide med så mange prosjekter vi har under ut­ vikling, sier Gunnar Bøyum i Aspelin Ramm.

FANTASTISK MULIGHET Maren Bjerkeng gleder seg til å jobbe med byutviklingsprosjektene til Aspelin Ramm i tiden fremover. Selskapet har stått bak prosjekter som Vulkan, Tjuvholmen, Union ­ Brygge og jobber nå med flere store prosjekter.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

– Det har vært en utrolig spennende og ­ orsom tid i Grape Architects, hvor jeg fra m første stund har fått være med på å forme firmaets faglige profil og prosjekter i ulike faser – som en del av det mest kompetente arkitektteamet jeg kjenner. Det er trist å for­ late den fine gjengen i Grape, som både er venner og kolleger. Men når tilbudet fra As­ pelin Ramm dukket opp, var det en så fantas­ tisk mulighet at jeg måtte gripe den. Aspelin Ramm er en spennende og visjonær utvikler, med store ressurser og en fantastisk ­historie, sier Bjerkeng.

Ulike perspektiver tilfører kvalitet.

Prosesser med respekt for alle fagfelt skaper felles stolthet og gode resultater.

ARCASA arkitekter

Hegdehaugsveien 25 I Scandinavian Development

SAM SAMARBEID

FOTO: REGUS

NYTT O M NAVN – Jeg ville ikke ­ansette fra ­eiendomsbransjen IWG Norge har ansatt Lise Lillevold som ny salgsdirektør.

Av: Silje Rønne

L

ise Lillevold går fra stillingen som salgs­ direktør i Egmont Publishing til salgs­direktør i IWG Norge. Lillevold er ansatt for å møte kapasitetsbehovet IWG står overfor i Norge. Etterspørselen e­ tter ­tjenesten er så stor at Thomas Weeden, ­country m ­ anager i International Workplace Group (IWG), ­ønsker å bruke mer av sin ­kapasitet på å få selskapet til å fortsette å vokse. Med flere nye senter som åpner i 2019 går mye av W ­ eedens tid til følge opp denne veksten. Da blir ­Lillevold et viktig bidrag i salgs­arbeidet, hvor hun særlig skal fokusere på c­ orporate-siden, altså de store selskapene som nå ser behovet for IWGs tjenester.

FRA ANALOGE TIL DIGITAL Weeden er opptatt av at det først og fremst er hennes salgsegenskaper og erfaring med reisen fra det analoge til det digitale som gjør henne ideell for rollen.

– Jeg ville ikke ansette fra eiendomsbransjen, 46

mediebransjen har vært igjennom en reise fra ­analog til den digitale verden, og jeg tror det er noe av det eiendom er i ferd med å gå igjennom, så hennes kompetanse er selvfølgelig verdifull, sier han og understreker at Lillevold er ansatt for to ting: – Vi vokser raskt og trenger kapasitet til å lede selskapet, og mer fokus på salg når det k­ ommer mer konkurranse. Det andre er at vi tror at etter hvert som vi bygger nettverket vårt vil de store selskapene være vår kundegruppe. Derfor vil vi selge tilgang til vårt nettverk til de største kunde­ gruppene i Norge eller internasjonale selskap med tilstedeværelse flere steder i Norge, som betyr at vi må selge annerledes enn det vi gjør.

HÅRETE MÅL – Jeg gleder meg til å forme morgendagens fleksible kontorløsninger, sier Lillevold.

Hun har utdannelse innen reiseliv og har arbeidet i mediebransjen i 22 år. Hun startet karrieren i resepsjonen til Thon Hotels (den gang Rainbow Hotels). Her arbeidet hun i seks N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

år. I 2000 startet hun «Gratismagasinet», som senere byttet navn til «Vi i Villa». Det er i dag Norges største magasin i opplag.

Etter det jobbet hun 11 år i Bonnier ­Responsmedier AS, før hun startet som salgs­ direktør i Schibsted. Nå har hun vært salgs­ direktør i Egmont Publishing i seks år hvor hun har vært med på å bygge opp en helt ny salgsavdeling. I 2017 var hun og Egmont med på å vinne årets «Mediekampanje» sammen med Telenor og deres Yng-kampanje.

– Eiendomsbransjen er en ny bransje for meg, og det synes jeg er kjempe­spennende. Det var en spennende og omfattende rekrutterings­ prosess, og jeg ble svært glad da jeg fikk tilbud om jobb som salgsdirektør i IWG. Jeg er svært imponert over det Thomas Weeden og resten av IWG har fått til i Norge. De har satt seg hårete mål og jeg ser frem til å ta en del i arbeidet mot å nå disse målene. Det er ingen tvil om at det er et marked for fleksible kontorløsninger i Norge, avslutter hun.

NYTT O M NAVN

TA R O V E R I B U L K ­I N F R A S T R U C T U R E Den tidligere Telenor- og McKinsey-toppen Jon Gravråk er hentet inn som ny sjef i Bulk Infrastructure.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

J

on Gravråk kommer fra konsernledelsen i Telenor, hvor han hadde stillingen Chief Digital Officer. Han har også tidligere vært konsulent i McKinsey i 14 år.

– Bulk imponerer meg ved å kombinere hårete ambisjoner og rå gjennomføringsevne.

Erfaring fra både små og store ­organisasjoner har lært meg at det ikke er størrelsen det kommer an på. Snarere tror jeg at små kraft­ fulle enheter med dyktige, kompetente og inspirerte mennesker kan ta innersvingen på alle, sier Gravråk

48

DIGITAL INFRASTRUKTUR Bulk Infrastructure utvikler industri­eiendom og digital infrastruktur som datasentre og fibernett. Selskapet har siden oppstarten ­ i 2006 bygd rundt 400 000 kvadratmeter industri­bygg. I Vennesla bygger Bulk verdens største datasenterpark på fornybar e­nergi tilrettelagt for et internasjonalt marked. ­Selskapet bygger også nye nasjonale og inter­ nasjonale fiberoptiske nett hvorav det største er en optisk fiberkabel mellom USA og Norden i samarbeid med Google og Facebook.

– Med full gass på industribygg, datasentre N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Styreformann og grunder Peder Nærbø (t.v), ny daglig leder Jon Gravråk og medgrunder Torbjørn Moe.

og fiberutbygging er Bulk på bratt kurs mot visjonen om å skape bærekraftig og skalerbar digital infrastruktur for et globalt marked. Vi stolte over å ha tiltrukket oss Jon Gravråk som ny daglig leder i selskapet. Han kommer med internasjonal erfaring, industri­ kompetanse og lederegenskaper som blir kritisk for ­reisen videre i et globalt marked. Jon blir med i et ekstremt kompetent team som står på hver eneste dag for å hjelpe våre kunder med å finne bærekraftige løsninger for morgen­ dagens ­ utfordringer, sier styreformann og grunnlegger Peder Nærbø.

NYTT O M NAVN SATSER PÅ UNGE ­MEDARBEIDERE Jannicke Mansika Olsen og Aleksander Gukild skal jobbe med marked og akkvisisjon i Peab Eiendomsutvikling.

Av: Silje Rønne

− Vi satser på unge medarbeidere, og synes det er spennende å gi talenter gode muligheter for utvikling. Vi får inn en helt ny type energi med Jannicke og Aleksander, samtidig som de får tilgang på enorm erfaring og kompetanse i et profesjonelt eiendomsutviklingsmiljø, sier Henning Hanevold, administrerende direktør i Peab Eiendomsutvikling.

Jannicke Mansika Olsen opplever at Peab Eiendomsutvikling som selskap har et bredt spekter av kompetanse innen eiendoms­ utvikling og består av et utrolig dyktig team.

– Peabs strategi og fokusområder er interes­ sante, og det er spennende å ta del i disse

prosjektene fra akkvisisjon – og utviklersiden.

I tillegg er det stort fokus på arbeidsmiljø og de underliggende verdiene i Peab. Det var der­ for en glede å takke ja til å bli del av et slikt selskap, sier hun.

Olsen er utdannet siviløkonom fra Handels­ høyskolen BI. Hun har tidligere jobbet i transaksjons­avdelingen i EY, hvor hun hadde spesielt fokus på DD prosesser. Hun har også vært transaksjonsrådgiver i CBRE. FRA ANALYSESJEF TIL AKKVISISJON − Jeg har lenge hatt en sterk interesse for boligmarkedet, og Peab gir meg en god N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Jannicke Mansika Olsen og Aleksander Gukild

mulighet til å dyrke denne interessen ­videre.

Her får jeg jobbe innen de feltene jeg liker best, marked og akkvisisjon. Det at Peab er en stor og seriøs aktør, som følger utviklings­ prosessen fra A til Å, gjorde at dette var en mulighet jeg var nødt til å ta, sier Aleksander Gukild.

Han kommer fra stillingen som analyse­ sjef i Colliers International, der han jobbet i seks år. Før det jobbet han i Eiendoms­ verdi. Gukild har en mastergrad i eiendoms­ finansiering og investering fra Heriot-Watt University i Edinburgh. Han har også en bachelor i økonomi fra BI Oslo.

49

metrobranding.no

BLUEPROOF GOES GREEN

Mer enn bare et tak Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene. Protan BlueProof Green kombinerer kontrollert vannfordrøyning med grønt miljø.

Overvannet håndteres sikkert, og du kan få en hage på taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi. Det lønner seg å investere i taket!

Sikker overvannshåndtering

m2 Ekstra uteareal - økt verdi $

Lav livssykluskost

Se alle fordelene med multifunksjonelle tak på protan.no/bluegreenroof

Innovative løsninger siden 1939 protan.no/bluegreenroof

52

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Hektet på

M&A – Det er når store verdier står på spill og ­temperaturen stiger, at man lærer hva som virkelig skal til for å skape verdier gjennom M&A. Av: Silje Rønne / Foto: Per-Martin Haaheim

N NYHETER

J

onatan Raknes (35) var med å starte Pangea ­Property Partners, han har bistått i noen av de største eiendoms­transaksjonene, og har vært med på å skape flere selskaper og tatt dem på børs. Nå er han investerings­ direktør i Middelborg AS. Når et selskap ønsker å kjøpe et annet, oppstår et helt økosystem av forskjellige aktører som må involveres. Det spenner fra eiere på begge sider, ledelsen i selskapene, ­organisasjonen, banker, meglere, revisorer og advokater.

– Alle disse har sine egne vinklinger, syn på saken, informasjons­ behov, og av og til agendaer som ikke er helt i tråd med det overordnede målet. Som regel har du også instanser som børs, finanstilsyn eller konkurranse­ myndigheter som også må tas hensyn til. Min jobb er å ha oversikt over dette komplekset og passe på at alle drar i samme retning og at det ikke oppstår problemer som ikke kan løses før det velter hele transaksjonen, forklarer ­Jonatan Raknes.

Hans hovedansvar er å følge opp den store M&A ­aktiviteten som de (ofte) har i selskapene Middelborg investerer. Det er på mange måter mye av det samme som han gjorde som råd­ giver i Pangea Property Partners og SEB Enskilda.

– Jeg synes dette er ekstremt givende fordi det favner et veldig bredt spekter av mennesker og fagområder. En ting er den industrien selskapene driver i, men i tillegg N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

kommer man innom finans, juss, regnskap og ikke minst det mellom­menneskelige. Det handler mye om å forstå de forskjellige aktørenes perspektiv, holde dem informert og ­kommunisere godt. Og alt dette må gjøres i team, der alle har ulike roller. Og det er nokså bortkastet å tenke på alle andre, hvis man ikke samtidig klarer å utøve en viss grad av selvinnsikt, forklarer han.

Et veldig klassisk eksempel, ifølge Raknes, er at ledelsen i selskapet selvfølgelig er opptatt av sin rolle etter en ­transaksjon, og da er det viktig å være bevisst på denne problemstillingen tidlig.

– Andre fenomener er at man ofte er litt sløv på å h ­ olde alle rådgiverne i loopen, men det er viktig slik at de hele tiden forstår hvordan eierne og ledelsen tenker, og dermed ­lettere kan gjøre sin jobb uten å grave seg ned i unødvendige detaljer, sier han.

Han trekker også frem eiere med lang og tett relasjon til sine investeringer, der det handler mye om følelser. Særlig når noen har bygget opp et selskap, opplever Raknes at det blir litt som å slippe barnet ut av redet, og disse følelsene er det viktig å forstå og ikke ignorere, mener han.

– I den M&A-filosofien jeg har blitt opplært i, skal alle regnestykker være riktige, du skal være best forberedt, ha gjort best research, ha best oversikt over tallene – alt dette skal være 110 prosent, når dette er 110 prosent, da kan man 53

bruke fokus på å forstå hele persongalleriet – og tid på det mellommenneskelige, under­ streker han.

Det at Raknes har vært så heldig at han har fått jobbe med sjefer som både har forretnings­ teft og er gode menneskekjennere, synes han er fantastisk.

– Dette er en typisk kombinasjon av egenskaper som du kjenner igjen på mange som har gjort det bra der ute, mener han.

VEIEN INN I EIENDOM Raknes gikk på Steinerskolen, og legger ikke skjul på at det definitivt ikke er et miljø der økonomi og finans står i høysete. Derimot ble interessen trigget av et par gode lærere.

Særlig moderne historie og samfunnsfag i ­kombinasjon med realfag, gjorde økonomi til et naturlig valg.

– Jeg har nok alltid likt mange av de fagene hvor du kan bruke dem til å analysere det som skjer rundt deg. Jeg er fremdeles veldig glad i bøker som handler om økonomi og historie og hvordan dette spiller sammen. For i den verden vi lever i, snakker alle unge mennesker om at nå står vi på kanten av noe som vi aldri har vært borte i – det er litt naivt, det har stort sett alltid skjedd noe lignende flere ganger før.

Som ung får du mye igjen av å lære historie, konstaterer han.

For Raknes var det naturlig å studere sivil­ økonomi på BI. Han er glad i realfag, derfor valgte han spesialisering i finans, et studie han opplevde som relevant. Det har gitt han flere gode verktøy som han benytter i verdsettelse av selskaper. Særlig studie Applied valuation var lærerikt, det mener han var som en «arbeids­ uke» i Corporate Finance-verden i skolefag.

54

– Jeg skrev også masteroppgave om ­Venture Capital, hvorfor man syndikerer og hvorfor man samarbeider i slike ­investeringer, legger han til.

Etter siviløkonomistudiene på BI startet han med revisjon og rådgivning i PWC, men etter et års tid der ønsket han mer action og søkte på en stilling i corporate finance eien­ domsteamet til SEB Enskilda. Der startet han sommeren 2007, da han var 24 år gammel.

– Det var absolutt helt på «peak», og i ­løpet av et drøyt års tid hadde jeg vært med som rådgiver på Norwegian Propertys kjøp av N ­ organi ­ Hotels, Klépierre og ABPs kjøp av Steen og Strøm fra Stein Erik Hagen, samt restrukturering av Scandinavian Property ­ ­Development som var i store problemer. Midt inne i dette gikk Lehman Brothers konkurs som følge av subprime krisen i USA, børsene falt og ­bankene strammet inn. Så man kan trygt si at det var en hendelsesrik periode, ler han.

Men det var også da han ble hektet på M&A. Det er når store verdier står på spill og ­temperaturen stiger at man lærer hva som virke­ lig skal til for å få til vellykket M&A ifølge Raknes.

– Mye sto på spill fra dag én og i et team hvor vi ga alt og jobbet veldig systematisk med å være best på å håndtere disse ­tingene, var det veldig givende. Den tiden var ­ekstremt lærerik og samtidig krevende – en slags «­eiendomsbransjens førstegangstjeneste».

Det er jo selvfølgelig stor forskjell på hvor mye man liker å jobbe, men jeg tror at alle unge mennesker har godt av å være gjennom en periode hvor man pusher grensene litt ­jobbmessig. Det er en egen trygghet å vite hvor mye man faktisk kan få til på kort tid hvis man bare må, fastslår han.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Og det var da han fikk prentet inn det som han fremdeles opplever som de viktigste ­elementene når man skal lykkes med M&A. – Er man best forberedt og mest hands-on stiller man alltid høyt oppe på banen i ­enhver forhandling. Dette er viktig for å bli opp­ fattet seriøst, men på ingen måte nok alene; på t­ oppen må man bruke tid og ha evnene til å forstå persongalleriet, og hva som driver de forskjellige aktørene, forklarer han.

Samtidig var årene under og etter finans­ krisen vanskelige fordi investorer, selskaper og banker kunne endre mening over natten.

Men det Raknes da så i praksis, er at så lenge man ikke gir opp, selv om ting kanskje holder på å skjære seg fullstendig, så kan man nesten alltid re-group og finnen en annen løsning.

–Iherdig innsats over tid, selv om det virker helt kjørt, føler jeg nesten alltid har betalt seg.

Investeringsdirektøren fremhever at han har vært så heldig, både før og nå i Middelborg, å jobbe med sjefer og prinsipaler som både har god forretningssans og er gode menneske­ kjennere. Det er i slike team man har forut­ setninger for å skape verdier gjennom M&A, mener han.

– Jeg er en type som får mer respekt for en leder som også har evnen til å gjøre det selv.

Hvis en leder ikke er fornøyd med det du har gjort er det litt cocky, men også kult, at han eller hun da setter seg ned og viser deg hvordan det skulle vært gjort, snarere enn bare å klage og kjefte. Egenskapen å kunne være hands on er nokså nødvendig hvis du skal jobbe på dette nivået med kompliserte transaksjoner. For om noe plutselig skjærer seg på grunn av en feil i en klausul på side 230 i en avtale, stiller du i en annen liga om du da faktisk selv kan ta

– Jeg er en type som får mer respekt for en leder som også har evnen til å gjøre det selv.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

55

– En god rekruttering kan løfte hele gruppen utrolig mange hakk, veldig raskt

tak i den konkrete detaljen. Derfor er det en stor forskjell på de som er utrolig flinke til å forstå alt og har relasjoner på toppen, eller om man bare kan detaljer eller bare har relasjoner.

De jeg har lært mest av er definitivt de typene som har begge deler, understreker han.

STARTEN PÅ PANGEA I 2009 var Raknes med da størsteparten av ­eiendomsteamet i SEB Enskilda brøt ut og startet Pangea Property Partners sammen med det Svenske rådgivningsselskapet ­ Lundberg og Partners. Han var 26 år og ble partner helt fra start.

– For det første var det utrolig gøy å være med på å bygge opp en organisasjon og et ­selskap helt fra starten av. Da merker man fort at basic ting som penn og papir ikke ­automatisk kommer inn på kontoret – ­enhver detalj må være håndtert av noen, og man ­oppdager hvor utrolig viktig at alle er med og tar et tak også utenfor sine faste oppgaver, slik at ingen ting faller mellom to stoler frem til systemet er på plass. Jeg fikk lekt både IT sjef og CFO i perioder, ler han. Han fikk også føle på hvor utrolig viktig det er å rekruttere riktig: i en liten organisasjon er en feil rekruttering utrolig tøft, samtidig som en god rekruttering kan løfte hele organisasjonen.

– En god rekruttering kan løfte hele gruppen utrolig mange hakk, veldig raskt. Det motsatte 56

kan forsurne hele miljøet og skape feil fokus.

Du må tørre å satse på menneskene man har rekruttert, så får man heller «cut loss» litt ­raskere hvis det ikke fungerer. Det å være med å bygge et team, er fantastiskt morsomt og en givende oppgave. Hvis du har selvtilliten i ­behold til å ta inn andres råd uten at det gjør deg usikker, har du stort sett ufattelig mye å lære av alle mennesker, forklarer han og legger til at mange av de unge mennesker han møter i dag er overraskende skarpe og tør å si hva de mener, ikke minst synes han de skremmende ofte er «spot on», og han føler seg allerede gammel som 35-åring.

Prosjektmessig førte Pangea-tiden med seg veldig mye arbeid i Sverige for Raknes, med oppdrag for de børsnoterte selskapene der.

Han synes det var utrolig inspirerende å få bedre innsikt og erfaring med et marked der de børsnoterte eiendomsselskaper var en av de viktigste driverene i sektoren. Og mens den norske eiendomsbransjen var veldig preget av investorer og meglere, var den Svenske mye tydeligere en industri som unge valgte som karrierevei tidlig.

– Jeg synes imidlertid at den norske eien­ domsbransjen har beveget seg betydelig i r­etning av den svenske i løpet av de 10+ årene jeg har kjent bransjen. Og jeg ­synes det er veldig moro å se mange flinke unge på vei inn i sektoren. Det er et tydelig N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

g­ enerasjonsskifte på gang, og det bidrar til en bransje med enda høyere kompetanse, driv og innovasjon, sier han.

Raknes påpeker at han håper denne ut­ viklingen vil føre til at flere eiendomsselskaper vil trekke mot børs. Der er vi fremdeles langt etter Sverige, som har 23 noterte Eiendoms­ selskaper bare på hovedlisten, mens vi i Norge bare har fem totalt.

– Eiendom passer godt på børs, men her har formuesskatten vært veldig ugunstig sett i for­ hold til unotert eiendom. Denne for­skjellen er nå på vei bort og derfor mener jeg vi kommer til å se mange spennende eiendoms­selskaper på børs fremover – i hvert fall i neste opp­ gangssykel, sier han entusiastisk.

At proptech har fått et stort fokus i eien­ domsbransjen synes han er positivt.

– Det har allerede kommet og vil kom­ me utrolig mye teknologi som alt fra hjelper ­eiendomsbransjer til å bli mer miljøvennlig, forbedre design og optimalisere forvaltning, sier han. Å BYGGE SELSKAPER Selv om Raknes alltid har syntes det var gøy å være rådgiver for store selskaper, var det ­aller morsomste han gjorde både i SEB og ­Pangea Property Partners å være med på å bygge ­selskaper fra starten av.

– Det å være med helt fra idé, finne eien-­

ANNONSE

Slik løfter gigantene frem egne kontorbygg Ikke undervurder en tom gressplen utenfor kontoret eller en tom vegg langs veien. De kan bli verdifulle flater å fremme bedriften på.

Fornebuporten er Norges «Silicon Valley» og fikk strategisk bistand til fasadeflagg hos Oslo Flaggfabrikk.

Ekspertise innen profilering Oslo Flaggfabrikk Stiftet: 1903 Beliggenhet: Stortingsgata 30

Fornebuporten valgte å sy flagg i vevet polyester, med en kvalitet ofte brukt i offshore- og kompaniflagg. De er en tekstil uten blank overflate, som bidrar med en tyngde i uttrykket og bærer preg av kvalitet.

Satsningen viste seg å bli starten på et nytt industrieventyr. Siden 1970 har antall kjøpesentre i Norge tidoblet seg fra 60 sentre på landsbasis, til nærmere 600 i dag. Nå utgjør reklameproduksjon størsteparten av omsetningen for Oslo Flaggfabrikk.

Enten du har lokaler midt i byen eller ute langs motorveien kan tomten og bygget ditt ha enorm verdi for merkevaren.

Der gamle Fornebu flyplass en gang lå, har næringsparken Fornebuporten nå vokst frem.

En toppmoderne industriklynge som åpnet i 2015 og nærmest har blitt Norges egen Silicon Valley, med et solid IT-miljø. Den attraktive arbeidsplassen er også utsmykket med eksklusiv kunst fra Magne Furuholmen.

Riktig kompetanse til profilering Oslo Flaggfabrikk er landets største og eldste flaggfabrikk. De har produsert nasjonalflagget siden fabrikken ble grunnlagt i 1903, av to unge kvinnelige gründere før unionsoppløsningen med Sverige.

Da jappetiden var over ved slutten av 1980-tallet, ekspanderte flaggfabrikken sitt satsningsområde.

Da viste det seg at næringslivet var meget interessert i kompetansen den tradisjonsrike bedriften hadde på tekstilproduksjon og flagg.

Strategi for mindre aktører Men det er ikke bare store eiendommer med egne kunstparker og flaggstenger som drar nytte av slik profilering. Extra er landets yngste og raskest voksende dagligvarekjede, ifølge Scandinavian Technology Institute. De valgte fasadesegl som blikkfang.

-Vi har et sterkt fokus på estetikken her og valgte å gi hver leietaker muligheten til å representere firmaet sitt på våre flaggstenger. Samtidig ønsket vi å unngå et fullstendig kaos av forskjellige stilvalg. Derfor koordinerte administrasjonen mellom Oslo Flaggfabrikk og alle leietakerne om å få flaggene til hver bedrift sydd i lik kvalitet og lik størrelse. Det ser ryddig og presentabelt ut, sier Rune Steinsgard, teknisk leder i Fornebuporten Drift.

-Derfor har vi nå de siste 30 årene utviklet oss til å bli en ledende leverandør av flagg, bannere, vimpler og alt du kan tenke deg av profilmateriell til næringslivet. Selv om de fleste kanskje forbinder oss med det norske flagget, utgjør det egentlig bare grunnmuren for det vi nå bruker aller mest tid på. Nemlig å samarbeide med noen av de sterkeste merkevarene i landet om riktig profilering, sier Ellen Vanem, administrerende direktør i Oslo Flaggfabrikk.

Kontakt: Ellen Vanem | ellen@flagg.no | Tlf: 69 20 91 00 | www.flagg.no

-Vi ønsket å gjøre oss mer synlige og Oslo Flaggfabrikk bisto med et fasadesegl-system som var svært enkelt å montere. De hjalp oss med å finne en kvalitet som ikke reflekterer lys, som gjorde den godt synlig i mørket. Det er viktig i Norge, der det blir mørkt tidlig på denne delen av året, sier Lena Høgsveen Jensen, etableringssjef for Coop Norge.

Løsninger av lavere kvalitet belager seg ofte på sjenerende aluminiumskinner. Men Oslo Flaggfabrikk benyttet det vaierbaserte spider-systemet, som er lite sjenerende og gjør det svært enkelt å montere fasadesegl på mindre arealer.

deler, rekruttere management og hente ­kapital – alt i en komplisert parallell operasjon er utrolig inspirerende, og noe jeg hadde lyst til å gjøre også utenfor eiendom. Og gjennom PwC, SEB og Pangea hadde jeg en god verktøy­kasse av finans, børs, jus, regnskap, ­organisasjon, prinsipaler, kapitalinnhenting og bank – ­forhold som går igjen i ethvert type selskap, ­forteller han.

Da Raknes fikk et tilbud fra Kristian ­Lundkvist, eier av Middelborg, om å være med på å bygge selskaper – kunne han ikke si nei. I Middelborg har han blant annet vært med på å etablere eiendomsselskapet Folksom, jernbane­ entreprenøren NRC Group, mobilitet­selskapet Techstep og senest iGaming selskapet River iGaming Plc. Alle disse er bygget fra bunnen av gjennom transaksjoner, over en periode på 1-2 år per selskap. Både NRC og Techstep er notert på hovedlisten på Oslo Børs og River er notert på Merkur Markets. I tillegg har de flere andre spennende satsninger på gang, sier han ­hemmelighetsfullt.

– Middelborg liker å arbeide med brans­ jer der det finnes endringer og muligheter som driver konsolidering. Vi finner menne­ sker med industriell erfaring, som trenger 58

vår k­ ompetanse, og så setter vi i gang. Vi tar ­initiativ, samler mennesker og fungerer litt som et bindeledd mellom industri og finans.

Alle disse fire selskapene er gode eksempler på dette. Vi liker å være hands-on, og bistår våre selskaper tett med hva det enn skulle være, og vi tenker mange steg frem hele tiden. Samtidig må man ha standhaftighet og være tålmodig.

Bygge selskaper er ikke lett, og det er viktig at man er en del av et team som ikke gir seg selv om ting er vanskelig, og ikke skyr unna ­vanskelig problemstillinger og spørsmål. Slik sett kunne jeg ikke vært noe bedre sted enn Middelborg, fremhever han.

På spørsmål om hvilket råd han har til unge som ønsker å komme seg opp og frem ib ­ ransjen svarer han: – Gjør noe du synes er gøy – hvis ikke blir du ikke flink nok. Jobb med flinke mennesker og lær mest mulig av dem – aksepter at de flinke også ofte er litt krevende å jobbe med. Tenk helhet på alt du er involvert i, forstå sammenhengene, men samtidig vær den som frivillig tar de snevre drittjobbene.

Bygg gode relasjoner, og plei dem godt, men forstå at du allikevel må være best forberedt, mest nøyaktig, og mest hands-on, og ikke minst ta initiativ, avslutter Raknes.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

i

Jonatan Raknes ­mener man må ­akseptere at flinke mennesker er krevende å jobbe for.

Discover ultraslim dell XPS 13

XPS 13 Liten og mektig! Sannsynligvis verdens minste og peneste 13-tommer laptop, med kinoopplevelse. Imponerende bĂĽde pĂĽ inn- og utsiden.

DEXPS9370603

ILL: MAD ARKITEKTER

Heftige p ­ laner på og rundt Oslo S Her er gigantprosjektene som er planlagt på og rundt Norges største kollektivknutepunkt.

Av: Tore Årdal

60

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

N i

Det kan komme en bussterminal over sporområdet på Oslo S.

NYHETER

B

yutviklingen rundt Oslo S startet for alvor da Oslo S Utvikling (OSU) begynte byggingen av Barcode-­ rekken i Bjørvika. Siden har gigantutbyggingen ­fortsatt på Sørenga og i Bispevika.

Bjørvika-utbyggingen er det største byutviklingspros­ jektet i Norge noensinne. Når alt står ferdig, kommer 20.000 mennesker til å jobbe der, og ca. 10.000 personer vil bo i Bjørvika fordelt på 5.000 boliger, ifølge hjemme­ siden til OSU. I tillegg er nye Munchmuseet og Deichmanske bibliotek under oppføring.

BYGGER HØYT OG TETT Den umiddelbare nærheten til Norges største kollektiv­ knutepunkt gjør det miljøvennlig å bygge høyt og tett, ­derfor er det flere enn OSU som har planer for store og spektakulære prosjekter.

For øvrig er OSU eid av Linstow AS, Entra AS og Bane NOR Eiendom. De to sistnevnte står også bak flere ­prosjekter i området rundt Oslo S. I tillegg til prosjektene som omtales nedenfor, er også Petter Stordalen med på festen gjennom de to nye h ­ otellene Clarion Hotel The Hub og Den Norske Amerikalinjen.

BUSSTERMINAL OVER SPOROMRÅDENE Knutepunktet Oslo S må rustes opp for å håndtere økte person­strømmer som følge av intercity-utbyggingen, og for å bli et mer attraktivt, kompakt og oversiktlig knutepunkt for de reisende. Det er også avgjørende med et helhetlig grep som kan forene hensynet til byutvikling med knutepunktets behov for funksjonalitet og fleksibilitet.

Plansamarbeidet for Oslo S ble opprettet som et statlig og kommunalt samarbeid mellom jernbanedirektør Elisabeth Enger og byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen i 2011.

MØTE FREMTIDIGE BEHOV Plansamarbeidet springer ut av en erkjennelse av at statlig og kommunalt samarbeid er nødvendig dersom landets ­viktigste kollektivknutepunkt skal videreutvikles til å møte fremtidige behov for et styrket kollektivtilbud i Oslo-­området. ­Samtidig skal dette gjøres på en måte som bygger opp under Oslos ­ambisjoner om byutvikling i dette sentrale byområdet, gjen­

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

61

– Statlig og kommunalt samarbeid er nødvendig dersom landets viktigste kollektivknutepunkt skal utvikles til å møte fremtidens behov.

nom oppfølging av Områdeprogram for Oslo S. Etter føringer fra dette samarbeidet la Ruter to planforslag ut til offentlig ettersyn. Alter­ nativ 1, med store fagverksspenn over sporo­ mrådet uten kommersielle tilleggs­arealer på toppen, og ett alternativ 2 med bæring på hver enkelt plattform med åpning for ca. 30.000 kvadratmeter næring på toppen. Av disse al­ ternativene var det ­alternativ 2, som ville ha størst negativ påvirkning i anleggsfasen og drift.

Etter innspill gjennom høringsperioden har Ruter ønsker å gå videre med sitt alter­ nativ 1 (uten tilleggsarealer) for utvidelse av Oslo S. HØYHUSET NORDISK LYS I januar kåret en enstemmig jury prosjektet «Nordisk lys» til vinner av Bane NOR Eien­ doms begrensede plan- og designkonkurranse om å utforme «Fjordporten Oslo S».

Vinnerteamet bak prosjektet «Nordisk lys» består av Reiulf Ramstad Arkitekter og C.F Møller, Bollinger + Grohmann Ingenieure, Ba­ ugrundinstitut Franke-Meißner und Partner og Transsolar Climate Engineering.

Juryen uttalte at vinnerprosjektet har sin styrke i et be­hersket og forsiktig formuttrykk.

Prosjektets foreslåtte integrasjon med stas­ jonsarealene og utkastets helhetlige grep «vil kunne bidra til å videreutvikle Oslo S som landets største kollektivknutepunkt, og vil kunne gi de reisende flotte nye romlige og op­ plevelsesmessige kvaliteter».

62

TILRETTELEGGE FOR FLERE REISENDE Bakgrunnen for konkurransen var at Bane NOR de neste årene skal utvikle Oslo S. Kollektiv­knutepunktet skal forbedres og til­ rettelegge for flere reisende. I tillegg skal det legges til rette for eiendomsutvikling og for å kunne yte bedre service til de reisende.

Utviklingen tar utgangspunkt i prosjektet «Nye Oslo S», ut­arbeidet av Space Group i 2008. Prosjektet omfatter tre hovedbygninger; Stasjonsalleen, Krystallen og Fjordporten.

Første trinn i dette prosjektet er stasjons- og høyhusprosjektet «Fjordporten».

Et viktig mål med konkurransen for ­Fjordporten var å finne et nytt bygningsutt­ rykk for høyhuset som samspiller bedre med omgivelsene, gir gode forutsetninger for gjennom­ føring og sikrer høy arkitektonisk kvalitet. Samtidig er det viktig at Fjordporten blir en velfungerende del av stasjonen.

USIKKER GJENNOMFØRING Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler ikke forslaget, og har utarbeidet et eget alternativ.

Hensikten med dette alternativet er å legge til rette for «et multifunksjonelt kvartal der verneverdig bebyggelse bevares og fremheves i samspill med ny bebyggelse. Den nye bebyg­ gelsen «tilpasses i større grad omkringliggen­ de bebyggelsesstruktur og skala, og det sikres at det etableres minimum 20 prosent bolig i kvartalet».

I et brev til PBE skriver imidlertid Hille Melbye Arkitekter, som er konsulent for utarbeidelse av reguleringsdokumentene, at etatens alternativ ikke vil bli gjennomført. År­ saken er at dette alternativet «ikke vil kunne forsvares grunnet lav arealutnyttelse». Ifølge arkitektselskapet vil et reguleringsvedtak basert på dette alternativet føre til skrinleg­ ging av videre prosjektutvikling.

GUNERIUSKVARTALET Olav Thon Eiendomsselskap vil ­omregulere Guneriuskvartalet til blant annet hotell, ­konferanse, forretning, bevertning, kontor og bolig. Hensikten med planen er å tilrettelegge for «transformasjon av eksisterende kvartal til et attraktivt sentrumskvartal med høy ut­ nyttelse og god fordeling av formål».

Prosjektet omfatter bygging av et bruks­areal på 65.000 kvadratmeter over terreng og 15.000 kvadratmeter under terreng. I tillegg skal 5.140 kvadratmeter av eksisterende bebyggelse over terreng beholdes.

GALLERI OSLO Hovedstadens bussterminal inngår i dag som en del av Galleri Oslo. Eierne av denne eien­ dommen – hvorav de største er Oslo Areal (42 prosent av arealet), Akershus fylkeskommune og Linstow – vurderer nå om bygningsmassen kan rives. Derfor har sameiet igangsatt ­arbeidet med et parallelloppdrag. Akershus fylkeskom­ mune skal for øvrig ut av Galleri Oslo i forbind­ else med sammenslåingen til Viken.

Det har vært rettet mye kritikk mot Galleri Oslo fordi deler av eiendommen fungerer som en barriere mellom Bjørvika og Oslo indre øst.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

i

Bane Nor Eiendom skal bygge høyhuset Nordisk Lys N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

63

ILL: CODE ARKITEKTER

i

OSLO PLAZA Wenaasgruppen AS ønsker å utvide kapa­ siteten til Radisson Blu Plaza Hotel, og har foreslått at dagens høyhus økes med 3 etasjer (fra 36 til 39 etasjer) med et sidebygg på basen mot parken. Sidebygget ble foreslått med 17 etasjer. I juni ble forslaget banket gjennom i bystyret. Dermed blir Oslo Plaza igjen Norges høyeste bygg.

Ifølge planbeskrivelsen er hotellet ledende innen avvikling av store arrangementer og «ett av få hoteller i Norge som foretrekkes av statsledere og celebriteter. For å opprettholde den posisjon og anseelse hotellet har oppar­ beidet seg nasjonalt og internasjonalt, kreves en utvidelse av kapasiteten. Et utvidet Oslo Plaza vil styrke Oslo som kongressby og som besøksmål».

UTVIDELSE AV HOTELLETS KAPASITET Hensikten med planen er å tilrettelegge for ut­ videlse av hotellets kapasitet gjennom påbyg­ 64

ging av eksisterende bygninger og utnyttelse av ubebygde arealer. Det er behov for å utvide ho­ tellet med ca. 350-400 rom. I tillegg ønskes ut­ videlse av areal til administrasjon og restaurant.

Forslagsstiller ønsker også å oppgradere utearealene rundt hotellet slik at disse blir mer attraktive for allmennheten og hotellets gjester, herunder trafikkarealene på Sonja He­ nies plass og ganglinjer i området.

OSLO SPEKTRUM Oslo Spektrum Arena AS, som eies av Stif­ telsen Norges Varemesse, ønsker å videre­ utvikle Oslo Spektrum til et fullverdig kon­ gressenter med tidsmessige arbeidsplasser.

Det foreslås å erstatte frontbygningen med en ny kongressal, samt en kontorbygning på 27 etasjer.

Oslo Spektrum er oppført på Byantikva­ rens gule liste som bevaringsverdig med høy nok verdi til å kunne fredes etter kulturmin­ neloven. Forslagets utnyttelse innebærer at N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Entra står bak Oslo Solar.

planen må konsekvensutredes.

INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT I planarbeidet argumenteres det med at Oslo by trenger et kongressenter med internasjonal konkurransekraft, og at dagens senter ikke til­ fredsstiller internasjonale behov. Dessuten er ikke dagens kontorarealer tidsmessige, og de har begrenset brukbarhet.

På denne bakgrunn arrangerte Oslo Spek­ trum et parallelloppdrag for å belyse mulighe­ tene for videreutvikling av bygningen. Forslag­ et fra LPO arkitekter, som opprinnelig tegnet Oslo Spektrum, ble vurdert som den beste løsningen.

OSLO SOLAR Entra kjøpte Lilletorget 1 av Fellesforbundet for 287,7 millioner kroner i 2014. Selskapet utlyste deretter en internasjonal arkitekt- og innovasjonskonkurranse der det kom inn 16 forslag fra hele Europa. En bredt sammensatt

GODT HÅNDVERK HANDLER OM Å FORSTÅ ULIKE BEHOV. OG AT BYGGET LEVERES SOM AVTALT.

Å utvikle gode næringsbygg krever erfaring og solide kunnskaper.

Helt siden 1938 har vi levert og løst komplekse og krevende bygge­ prosjekter. Vi har egne håndverkere som fokuserer spesielt på sikkerhet, gjennomføring og sluttresultat. Derfor er både byggherre og utvikler garantert en god prosess.

Vi leverer på tid. Vi leverer på kompetanse. Vi leverer på kvalitet. seltor.no

ILL: RUTER

jury kåret prosjektet «Oslo Solar» av Code Arkitektur, i samarbeid med Rambøll og Insti­ tutt for Energiteknikk, som vinner av konkur­ ransen.

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for økt utnyttelse på det 10,6 dekar store planområdet.

I bestillingen av oppstartsmøte i 2016 skrev fagkyndig Civitas at forslaget legger til rette for oppføring av et nybygg med bærekraftig ener­ giløsning (FutureBuilt). Bygget «må kunne gi gode kontorarbeidsplasser, samtidig som be­ byggelse og utearealer må utgjøre et attraktivt tilskudd til bydelen». Det er inngått avtale med Eiendoms- og byfornyelsesetaten om å fjerne overflateparkering og å erverve deler av tilstø­ tende eiendommer til Lilletorget 1.

UTVIDELSE AV POSTHUSET Entra ønsker å legge til rette for en høyere utnyttelse av Posthuset gjennom økning av bebyggelsens volum og høyder. Prosjektet in­ 66

nebærer videreutvikling med utgangspunkt i eksisterende bygning som foreslås utvidet og rehabilitert med nyskapende miljøløsninger.

Forslagstillers alternativ viser en utvikling med et nytt volum som bygges over eksister­ ende forplass til Biskop Gunnerus gate 14 A. Totalt vil bygget få et bruksareal på ca. 76.000 kvadratmeter, hvorav ca. 51.000 kvadratmeter i eksisterende bygning og ca. 25.000 kvadrat­ meter i nybygg. Ny bebyggelse foreslås med nye høyder opptil 131 meter.

Bebyggelsen tenkes regulert til forretning, kontor og tjenesteyting. Hoveddelen av bygget vil bli benyttet til kontorer. I de nederste etas­ jene forutsettes forretninger «med god kon­ takt med tilliggende og planlagt forretning­ sareal i nabobebyggelsen». Det forutsettes at første etasje mot gaten får publikumsrettede virksomheter med atkomst fra gateplan.

LAVBLOKKEN SKAL DOBLES Biskop Gunnerus gate 14 B, også kalt «Lavblok­ N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

ken», ble tidligere benyttet av Posten Norge AS som postterminal, kontorer og parkering.

Industrieiendommen har i dag et areal på 52.600 kvadratmeter.

KLP Eiendom ønsker å oppføre et moderne kontor- og konferansehotellbygg ­ med tillegg av handel, servicetjenester og restauranter.

- Vi bygger i høyden og åpner opp nye by­ rom i forskjellige nivåer til beste for byen.

Biskop Gunnerus gate 14 B blir en ny port inn til Oslo S og fremtidig bussterminal. Vi forlenger eksisterende underjordiske ganga­ realer fra Oslo S og T-banen inn i vårt bygg.

Bygget reduserer dagens fotavtrykk på tomten med 50 prosent, og gir Oslo nye grøntarealer og hyggelige områder med bu­ tikker, cafeer og restauranter, skriver KLP Eiendom på sin hjemmeside.

Selskapet estimerer at det nye bygget får et areal på 100.000 kvadratmeter, som er en dobling av arealet i dagens industrieiendom.

KNUTEPUNKTKONFERANSEN 2019

22. januar 2019

KNUTEPUNKTKONFERANSEN Transformasjon – fra nedlagt industriområde til attraktiv bydel Transformasjon og ny bruk av gamle industriområder har et stort potensial for god stedsutvikling.

Fortsatt eksisterer det asfaltjungler med introverte kontorbygg uten liv på gateplan.

Hvordan kan disse revitaliseres og bli til attraktive og urbane bydeler?

På konferansen vil vi studere nærmere hva som skal til for å lykkes med transformasjonsprosjekter.

Ved å ta utgangspunkt i både ferdigstilte og planlagte transformasjonsprosjekter, vil vi belyse flere viktige aspekter: Hvordan kan bylogistikken ivaretas? Hvordan sikrer man en trinnvis og økonomisk gjennomførbar utvikling? Hvordan skapes gode byrom? Hva skal til for at det blir attraktivt å bo og arbeide et sted? Og hvor viktig er det med en «motor» i utviklingen?

Velkommen til en formiddag med inspirasjon, debatt, kunnskap og møter med dyktige fagpersoner.

Arrangører

Tid: Sted: Pris:

Tirsdag 22. januar, kl. 09.00 – 13.00, deretter lunsj Radisson Blu Plaza Hotel Kr 1500,- (inkl. lunsj) pr person eks. MVA

Retten til forandringer forbeholdes. Påmelding er bindende, og eventuell avmelding må skje skriftlig senest 14 dager før arrangementet.

E K S PA N S I V VEKST International Workplace Group (IWG) vokser raskt. Nå har de tatt et jafs av Oslo, og de planlegger å utvide i resten av Norge med flere franchisetakere.

Av: Silje Rønne

N NYHETER

68

F

ørste halvår 2018 har vært hektisk for ­International Workplace Group (IWG). Spaces N ­ ydalen åpnet nylig, og IWG har signert fem nye leiekontrakter.

Blant annet 5.121 kvadratmeter i Calmeyers gate 1, som åpner 1. januar 2019, der de allerede har flere signerte leie­ takere. Apotekergata 10, det gamle Schibsted-bygget på 6.500 kvadratmeter, skal stå klart med et nytt Spaces-senter i mars 2019. Og i andre kvartal neste år åpner Spaces 3.800 kvadratmeter i Vaskerelven i Bergen, og IWG har signert 1,350 kvadratmeter med Entra i Powerhouse i Trondheim, der Regus også skal drive resepsjon og møteromsenter.

Spaces i Media City i Bergen har utvidet lokalene med 800 kvadratmeter, slik at de til sammen har 2.500 kvadratmeter.

– Vi vokser raskt, det er 18.000 kvadratmeter som åpnes fra nå og frem til sommeren 2019, sier Thomas Weeden, country manager i International Workplace Group (IWG).

Grunnen til den hurtige veksten er stor etterspørsel etter fleksible lokaler. Samtidig som virksomhetene som etterspør lokaler, stadig blir større og nye aktører kommer til.

– Da jeg begynte i Regus for fire og et halvt år siden, var snittet i bedriftene 1,8 personer, nå er det 5,7. Det betyr at vi fortsatt har like mange av disse på 1,8, men at vi har fått flere selskaper på 10, 20 og 30 ansatte, sier han og påpeker at det fortsatt er flest av de minste.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Gode eiendomsprodukter for bedrifter i mellomstør­ relsen finnes ikke, ifølge Weeden. Han opplever også at gårdeierne ikke har dem i fokus.

– De er for små. Mange av disse selskapene er digitale skaleringsselskaper, som gjør at det ikke finnes noe av­ taleverk som er tilpasset dem slik eiendomsbransjen er i dag. Produktet vi tilbyr er sterkere enn det de selv klarer å gå ut og leie. Vi mener også at økonomien for en bedrift på 20–25 ansatte alltid er bedre hos oss enn å gå konvensjonelt, sier han og legger til at når det gjelder større virksomheter, er prisen omtrent lik, og at det handler om organisering.

Weeden mener at Spaces ikke har noen sperrer på størrelse av bedrift.

– Jeg kan ta DNB. Hvis de sier til meg at vi har ikke lyst til å sitte på kontrakten vår lenger, kan du ta over hele ­kontrakten, vi frigjør hele etasjen, og vi lover at vi bærer risikoen, men du skal skaffe oss en inntekt på det andre, og styrke produktet i første etasje – jeg hadde blitt med, sier han med et smil.

FOKUS PÅ KJERNEKOMPETANSE – Det å drive kontor er kjernekompetansen til de fær­ reste virksomheter, bortsett fra hos sånne som oss. Hvis du ser på outsourcingstrendene i verden blir alt som ikke er kjerne satt bort – man konsentrerer seg om det man skal

i

Thomas Weeden, country manager i International Workplace Group (UWG).

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

69

FOTO: IWG

70

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

«Hvis Oslo skal være på høyde med London, da må jeg ut og signere 240.000 kvadratmeter til».

Thomas Weeden - Country manager i IWG

være god på. Å gå ut for å leie er noe en bedrift gjør hvert 5. eller 10. år, noe som igjen gjør at man må hente inn kompetanse for å kjøpe et eiendoms­produkt, sier han.

Weeden tror ikke de yngre generasjonene vil være interessert i slike prosesser, og han be­ grunner dette med at de er vant til raske v­ eier til mål. Han tror de vil velge et produkt som er enkelt å kjøpe, der de får det de betaler for.

– Vi ser en kjempestor endring i kravene som stilles av millennials og de full­ digitale ­generasjonene, som det snart er tre ­generasjoner av i arbeidslivet. Når disse begynner å be­ stemme hvordan ting skal gjøres og er vant til å jobbe 100 prosent løsrevet fra et fysisk ­miljø – det er en «device» de er avhengig av, ikke pulten sin, da kommer vi til å se en ­endring, understreker Weeden. Han opplever at for de yngre generasjonene er det helt irrelevant hvor man produserer, så lenge de leverer.

Dette vil endre bruken av kontor.

– Bedrifter ansetter mennesker for output, hvor produksjon skjer er underordnet, dog er det nok viktig å ha et møtepunkt samling­ sted for bedriftene. Kontoret blir møtested og nødvendigvis ikke der produksjonen skjer.

Den generasjonen som er i næringslivet nå fokuserer mye mer på: work-life balance – ­ hvordan skal livet mitt være, jeg er alltid på.

Sånn var det ikke før. Da begynner du å kreve

tilbake, for hvis jeg alltid skal være tilgjengelig og på, må du strukturere tiden og dagen anner­ ledes, og det skal du kjære arbeidsgiver legge til rette for, hvis ikke har ikke lyst til å jobbe for deg, sier han.

Av den grunn mener Weeden at for å få ­ansatte til å dra på kontoret, må det være noe ekstra. Han bruker Spaces som et eksempel på en service som utover å tilby kontor og arbeids­ plasser også har en «community tankegang», og legger til rette for at du kan trene, kjøpe kaffe, afterwork, få faglig og sosialt innhold, og du kan være en del av et miljø, hvis du ønsker.

– Dette er en del av servicetankegangen og det å bygge et miljø blir en mye større del av jobben vår, enn det har vært tidligere. Det er noe av det arbeidstakerne hos våre kunder vil ha. Vi bruker en del penger på disse ­senterne, det er mange bedrifter som ikke har økonomi til å tilby dette. Hvis du er villig til å dele det med noen, kan du få det du også, og da har du kanskje et konkurransefortrinn, sier han og bruker Spaces i Oslo som et eksempel, der kunder snart kan velge mellom fire ulike lokasjoner som gir økt fleksibilitet, og at ­ ­ansatte slipper å dra til samme sted hver dag.

– Hvor mange av Telenors ansatte bor på Grünerløkka? Noen av dem kunne sikkert ten­ kt seg å jobbe fra Calmeyers gate et par dager i uken, for å slippe å dra til Fornebu. Dette N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

tror jeg etter hvert vil begynte å spille en rolle for selskaper som Telenor, for å tiltrekke seg arbeidstakere med den riktige kompetansen.

Eller så velger de heller noen som holder til i Mølleparken, for det er kulere. Ergo tror jeg de kommer til å være en stor kjøper av tilgang til kontorer rundt omkring, i en eller annen form og fasong, konstaterer Weeden.

Målet til IWG er å ha det største kontor­ nettverket i Norge. Det jobber de aktivt med nå og de vokser raskt.

– Nå har vi tatt et jafs i Oslo med Spaces, og siden vi åpnet i august i 2017 har vi n ­ esten 21.000 kvadratmeter til mars 2019 i Oslo, sier han og påpeker at de hele tiden er på jakt e­ tter lokaler i Oslo. Weeden sammenligner Oslo med London der cirka 7 prosent av eiendoms­ massen går inn under fleksible lokaler, og innenfor Ring 3 i Oslo ligger det på cirka 1 prosent, ifølge Weeden som referer til tall fra Akershus Eiendom.

– Hvis Oslo skal være på høyde med ­London, da må jeg ut og signere 240.000 kvadratmeter til, ler han.

INTERNASJONAL KONKURRANSE På spørsmål om hva som vil skje med IWG, dersom WeWork etablerer seg i Norge, svarer Weeden at det er mer enn nok marked for alle.

Han opplever at det er dyrt å drive markedet 71

FOTO: IWG

Utover å tilby kontor og arbeids­ plasser har Spaces en «community tankegang», og legger til rette for at du kan trene, kjøpe kaffe, after­ work, få faglig og sosialt innhold..

alene, og mener at de betaler for å drive en ­industri.

– Jo flere som kommer inn og snakker samme budskap, jo bedre er det. De som åpner vil også innse at det ikke er så lett. Det å drive et slikt konsept og maskineriet bak for holde dette gående er krevende. Det gjør at de neste 3–5 årene blir kjempemorsomme, det vil ­komme masse ny konkurranse, som vil gjøre det vi gjør mer «mainstream». Det vil nok også gi noen morsomme konsolideringsmuligheter over tid, sier han og forteller at IWG har en global strategi der de konsoliderer og kjøper selskaper.

– Vi tror på at konkurranse er sunt og at det driver markedet. Alle kan vokse, og vi kaller det et strukturelt vekstmarked – vi er i front på dette her. Vi får supergod hjelp av selskaper som WeWork, som er så gode på PR som de er, sier han.

SKAL FRANCHISES Nå skal IWG i gang med en ny strategi i Norge, de skal franchise merkevaren sin i ulike ­regioner.

72

– Nå skal vi begynne å jobbe med å få tak i franchisetakere som kan ta brandet vårt rundt i Norge. Målet mitt er å åpne i 20 byer i løpet av 18-24 måneders tid. Da har jeg et nettverk som jeg kan gå med til alle de største ­selskapene i Norge, og har testet markedet med noen av de største aktørene som ser på dette som en stor mulighet, sier han og legger til: – For å drive å surre med et lite kontor med 15 ansatte iK ­ ristiansand eller fem i Mo i Rana, er ikke ­interessant å drive med. Det har ikke noe med deres core business å gjøre. Så hvis de kan kjøpe tilgang til sine ansatte i vårt system, slipper de småkontor og gir de ansatte et bedre tilbud.

Weeden forklarer at franchisetakerne vil bruke samme backoffice-system, selskaps­ struktur og drar nytte av deres kjøpsavtaler. De vil også håndtere alle inngående forespørsler via deres apparat. I tillegg vil de ­sentralt ­jobbe med salg til nasjonale aktører som gjør at de også vil bidra med å fylle opp sentrene til ­franchisetakerne.

– Det er mye vi må jobbe med for å kunne klare å levere robustheten. Det er alltid en stor risiko å ha kontroll på produktet sitt, og N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

vi er klar over utfordringene med franchise­ drift. Island ble franchiset først. Reykjavik er på sitt sjette senter, og dette går veldig bra. Vi måler kundene våre litt oftere enn Eiendoms­ barometeret. Alle som er innom får en mail der vi ønsker å vite hvordan dette var, i tillegg til 3 årlige undersøkelser på fornøydhet fra de langsiktige leietakerne og vi har tett kunde­ oppfølging, sier han.

SKAL VÆRE DER FOLK ER Tilgjengelighet er viktig for Weeden, og han påpeker at de skal være der folk er. Enten man kjører til Hemsedal og må stoppe på veien, er på en flyplass eller togstasjon.

– I utlandet har vi Regus Express på noen flyplasser, og dette vurderer vi også i Norge, sier han og avslutter: Vi ønsker å ha et stort fotavtrykk i Oslo, og vi har fortsatt geograf­ iske hull i hovedstaden. Vi er ikke på Økern/ Hasle, Løren eller Majorstuen. Vi er hele tiden på radaren, og et ønske om å etablere oss flere steder. Vi har et ekstremt opportunistisk syn på eiendom, og som jeg sier – vi har alltid et søk ute på alt over 10.000 kvadratmeter

– Nå har vi tatt et jafs i Oslo med Spaces, og siden vi åpnet i august i 2017 har vi nesten 21.000 kvadratmeter til mars 2019 i Oslo.

Thomas Weeden - Country manager i IWG

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

73

VISER ­M USKLER MED FLERE ­G IGANTPLANER Etter å ha cashet inn 2 milliarder fra salget av Alna Senter, er ­Aspelin Ramm klar for en rekke store byutvilkingsprosjekter.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

N NYHETER

I

sommer solgte Aspelin Ramm selve gullkalven i sitt eiendomsimperium, kjøpesenteret Alna Senter. Eien­ dommen, som har årlige leieinntekter på rett under 100 millioner kroner, ble solgt for 2 milliarder kroner. ­Salget ble begrunnet med at Aspelin Ramm først og fremst ­fokuserer på by- og eiendomsutvikling, og at de ikke har noen ­industriell posisjon eller organisasjon innenfor drift og for­valtning av kjøpesentre.

– Salget er en del av normal porteføljejustering av ferdig­utviklet eiendom og frigjør betydelig kapital til nye ­prosjekter, sa Aspelin Ramm-sjef Gunnar Bøyum da eien­ dommen ble solgt i midten av juni.

Og kapital til nye prosjekter, det trenger Aspelin Ramm.

For det er ikke små planer eiendomsutvikleren har i tiden fremover.

STORPROSJEKT I SENTRUM Asplin Ramm er nå midt i et stort ombyggingsprosjekt i Vika i Oslo sentrum. Selskapet kjøpte 50 prosent av Ruse­ løkkveien 26 i juni i fjor for rundt 955 millioner kroner.

Bygget har huset House of Oslo (16 000 kvadratmeter) og 26 000 kvadratmeter kontorareal. Sammen med partneren Storebrand Eiendom, som eier den andre halvdelen av eien­ dommen, rives nå det eksisterende bygget. I stedet skal det komme et nytt miljøvennlig bygg med 40 000 kvadratmeter

74

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

kontorlokaler og 14 000 kvadratmeter handelsarealer.

Blant leietakerne som skal inn i det nye bygget som har fått navnet VIA, er advokatfirmaene Thommessen og ­Arntzen de Besche. Innflytting er planlagt i 2021. Totalt skal Aspelin Ramm og Storebrand Eiendom bruke rundt 1,7 ­milliarder kroner på det nye VIA-prosjektet.

STORDALENS DRØMMEHOTELL Sammen med Höegh Eiendom og Petter Stordalens eien­ domsselskap Strawberry Properties, har Aspelin Ramm store planer for Sommerrogaten 1. Det tidligere Oslo Lys­ verker-bygget ble bygd i 1931, tegnet av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Og det mangler ikke på lovord om planene fra de som skal utvikle et hotell der.

– Dette er en av de mest unike beliggenhetene for hotell.

Dette kommer til å bli det feteste man noensinne har sett i Norden, sa Petter Stordalen da han ble intervjuet av Estate Play i slutten av september.

Aspelin Ramm-sjef Gunnar Bøyum uttalte til Estate Play at bygget «er som skapt for hotell».

Hotellet vil stå ferdig i 2021 med 252 rom og suiter, flere barer og spisesteder og en takrestaurant over to etasjer som skal få utsikt over hele byen.

– Fra å være et lukket kontorbygg med adgangskontroll, vil dette viktige kulturminnet bli åpent og tilgjengelig, og

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

75

ILLU.: SCHMIDT HAMMER LASSEN ARCHITECTS

–Dette er et prosjekt med like mye k­ jærlighet for det som har vært, som e­ ntusiasme for hva det kan bli.

GUNNAR BØYUM, A­ DMINISTRERENDE DIREKTØR I ASPELIN RAMM

FOTO: ROBERTO DI TRANI

­ reget av liv og aktivitet. Nybyggene på bak­ p siden vil bygge opp under dette – og kvartalet vil åpnes opp. Det er meningsfylt og spennende å få frem fra glemselen de unike e­ lementene og de mange historiene som s­ itter i veggene her.

Dette er et prosjekt med like mye kjærlighet for det som har vært, som entusiasme for hva det kan bli, sier Gunnar Bøyum, a­ dministrerende direktør i Aspelin Ramm.

i

76

KJELLER OG VAREMESSA Aspelin Ramm har en rekke store byutviklings­ prosjekter på samvittigheten og har mottatt Cityprisen flere ganger for sine prosjekter.

Blant de mest kjente er Tjuvholmen (50 prosents partnerskap med Selvaag Eiendom), Union Brygge (50 prosent partnerskap med Selvaag Eiendom) og Vulkan. Nå vil Aspelin Ramm for alvor gjøre business i Lillestrøm også.

Rett over nyttår kjøpte Aspelin Ramm en 100 mål tomt og 26 000 kvadratmeter eien­ domsmasse på Kjeller i Lillestrøm av AIM. Dermed meldte eiendomsselskapet seg på i kampen om å få utvikle den det store fly­ plassområdet når flyplassen på Kjeller skal fases ut innen utgangen av 2022. Hele om­rådet som Forsvaret skal selge, er på rundt 1000 mål. Det kan utvikles en helt ny by eller bydel fra start i et område som er større enn dagens Lillestrøm sentrum.

Selv om Aspelin Ramm ikke har kjøpt hele tomten, har selskapet startet forberedelsene med å finne ut hvordan Kjeller kan utvikles.

Sammen med Sweco sto de bak student­ prosjektet Kjeller 2023. 12 mastergrads­

Her er art ­deco-trappen som skal bevares når Aspelin Ramm, Höegh Eiendom og Petter Stordalen bygger hotell.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

FOTO: ROBERTO DI TRANI

i

Sommerrogata.

studenter med ulik bakgrunn utarbeidet en konseptstudie for Kjeller 2023. De får muligheten til å foreslå hvordan området på hele 1100 mål kan utvikles til en urban bydel når Forsvaret forlater området.

Aspelin Ramm har også gått sammen med Veidekke inn i Norges Varemesse. Det er Oslo­ Mets planer om å flytte fra Kjeller som har bidratt til det nye partnerskapet. De tre part­ nerne vil både bygge det nye universitetet og samtidig utvikle en ny bydel med nye boliger, handel og servering.

NRKS TOMT PÅ MARIENLYST Aspelin Ramm har også kastet seg inn i ­kampen om NRK-tomten på Marienlyst. S ­ ammen med den børsnoterte boligutvikleren Solon Eiendom ønsker Aspelin Ramm å kjøpe hele ­eiendommen for milliardbeløp. NRK-eien­dommen er i dag på rundt 200 000 kvadratmeter bebygd areal.

Målet til Aspelin Ramm og Solon Eiendom er å bygge 1200 til 1500 kvadratmeter med boliger på den attraktive tomten.

Estate Nyheter har tidligere omtalt hvordan NRK har presset på for å få en høy boligandel på Marienlyst, men byråd Hanna E. Marcussen har gjort det klart at kringkasteren ikke vil få noen særbehandling i reguleringen. Da NRK og Civitas AS var i oppstartsmøte med Planog bygningsetaten, ble det skissert at området kan utvikles med til sammen 160-220.000 kvadratmeter BRA, hvorav opp mot 155.000 kvadratmeter bolig. Det tilsvarer inntil 1.650 boliger (ved gjennomsnitt på 85 kvm).

NRK hevder at de ikke ønsker å utrede mange alternativer, men vil ha et alternativ som gir mulighet for å realisere et nytt hoved­ kontor. Det betyr at NRK er avhengig av at salgs­prisen blir såpass høy at prosjektet kan bære kostnadene for NRKs flytting.

Aspelin Ramm og Solon Eiendom er imidler­ tid ikke alene om sin interesse for NRK-­eiendommen. Store aktører som Selvaag Bolig og OBOS har også uttrykt interesse for det som kan bli Norges mest attraktive ut­ byggingsprosjekt innenfor boliger.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

TECH-AMBISJONER I KVADRATUREN Aspelin Ramm var også blant interessentene til Myntgata 2 i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Kommunen valgte å bruke forkjøpsretten da Forsvaret solgte eiendommen. Etter hvert ble det klart at kommunen ønsker å bruke Mynt­ gata 2 til skole. Men underveis meldte Aspelin Ramm seg på sammen med seriegründeren Are Traasdahl, Oslo Works, Mallin, Grape ­Architects og BAHR for å utvikle et senter for teknologisk utvikling og innovasjon.

I sitt innspill til Eiendoms- og byfornyelses­ etaten i Oslo skriver samarbeidspartnerne: «Vi mener utviklingen av Myntkvartalet er en unik sjanse for Oslo, og at Oslo kommune bør ta utfordringen med å tenke stort og lang­ siktig. Kvartalet er for viktig for at eiendoms­ utviklingen kun skal dekke et kortsiktig behov.

Vi mener derfor at snarere enn et fokus mot en enkelt videregående skole, bør kvartalet bli en lærings- og innovasjonsarena som kan løfte hele Oslo-skolen, samtidig som det stimulerer til økt byliv og økt bærekraftig verdiskaping.»

77

Aspelin Ramms planer for Landbruksgata møter motstand hos Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren.

– Dette er en fantastisk lokalisering for å styrke en fremtidig teknologi-satsing for Oslo som helhet, samtidig som man kan bidra til å skape en «ny giv» i Kvadraturen, uttalte ­Traasdahl til ­Estate Nyheter da innspillet ble omtalt.

Siden ble ikke dette konseptet valgt, men Aspelin Ramm og flere av forslagsstillerne har ikke gitt helt opp at Myntgata kan bli et innovasjons­ sentrum. Traasdahls selskap Spring Capital har sammen med Aspelin Ramm, Sindre Østgaard og BAHR-advokat Stig Bech dannet selskapet SHARE. Det har tegnet en leieavtale med Oslo kommune for 2000 kvadratmeter i Myntgata 2. Der skal de ­etablere et senter for innovasjon, under­ visning, teknologisatsing og gründervirksom­ het i Oslo.

I Oslo sentrum har Aspelin Ramm et utviklings­prosjekt i Schweigaards gate sam­ men med Norges Bondelag og Vedal. Gjen­ nom selskapet Landbrukskvartalet Utvikling ønsker Aspelin Ramm, Bondelaget og Vedal å regulere Landbrukskvartalet på Grønland 78

ILLU.: TRANSBORDER STUDIO

i

i Oslo til boliger, forretning, kontor, hotell, bevertning mm. for å tilrettelegge for et fler­ funksjonelt byområde. Et høyhus med boliger midt på planområdet foreslås i 30 etasjer med en høyde tilsvarende dagens Oslo Plaza. Men Plan- og bygningsetaten fraråder fordi det «ikke bør bygges høyhus på tomten». Også Byantikvaren er skeptisk til forslaget til eien­ domsutviklerne, og har fremmet et alternativ som tar sikte på å bevare større deler av be­ byggelsen og med færre boliger.

Landbrukskvartalets planalternativ foreslår en samlet bygningsmasse (eksisterende og ny) på inntil ca. 70 000 kvadratmeter over bakken.

Forslaget innebærer at 13 500 kvadratmeter av dagens bebyggelse blir bevart, utviklet og benyttet til nye formål. Med boligtårnet på 30 etasjer, vil prosjektet få 275 nye boliger. Det skal også utvikles utadrettede funksjoner mot ­gaten. Målet er at Landbrukskvartalet skal tilby urbant landbruk, matmarked og være et show­ case for norsk mat. I tillegg til kontor­lokaler, handel, restaurantvirksomhet og boliger.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Et bredere perspektiv Løsningen på dine utfordringer ligger i vår samlede kunnskap og erfaring. Deloitte har et bredere perspektiv som kan utgjøre forskjellen.

Optimalisering og strukturering av eiendomsprosjekter

Revisjon av noen av Norges største eiendomskonserner

Verdsettelser og finansiell rådgivning

Planlegging og gjennomføring av vellykkede transaksjoner

Eiendomsadvokater i mer enn 50 land

% Blant Norges ledende eiendomsadvokater

En av verdens største leverandør av profesjonelle tjenester.

264 000 ansatte i 150 land, med et globalt bransjenettverk for Real Estate.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NWE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms. © 2018 Deloitte Advokatfirma AS

V E S T L I A R E S O R T G E I LO

2 8 . - 2 9. N OV E M B E R 2 0 1 8

F R E M T I D E N S T E K N O LO G I S K E BYG G E K LO S S E R Ny teknologi gir oss helt nye muligheter! Muligheter som bare for ett å r s i d e n h a d d e v æ r t h e l t u t e n ke l i g e . B y g g t e c h e r e n n y ko n f e r a n s e s o m tar pulsen på det som skjer innen TECH for bygg- og eiendomsbransjen.

B y g g t e c h 2 0 1 8 e r e n s i g n a t u r ko n f e r a n s e f r a E s t a t e Ku n n s k a p o g t i l b y r e n u n i k b r a n s j e a r e n a i e k s k l u s i v e o m g i v e l s e r p å Ve s t l i a Re s o r t p å G e i l o .

P r i s : 1 2 . 9 0 0, - p r. p e r s o n e k s M VA / + K r. 7 9 0, - f o r N S B ko m f o r t og transfer hotell.

Se estatekunnskap.no for mer informasjon, program og påmelding.

i

82

SoCentral samarbeider med virksomheter som vil utvikle og eksperimentere med nye løsninger pü lokale og globale samfunnsutfordringer.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Fra sosialt ­entreprenørskap til bærekraftig byutvikling Eiendomsutviklere har en viktig rolle i å skape gode byrom og bærekraftige lokal­ samfunn, men flere må våge mer og tenke nytt om hvem de samarbeider med.

Av: Silje Rønne / Foto: Monica Strømdahl/SoCentral

N NYHETER

– Vi har vært opptatt av sosialt entreprenørskap siden vi startet i 2012, og ser det som et av flere virkemidler for å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen, sier Thomas Berman, daglig leder og medgrunnlegger av SoCentral.

– Du kan godt si at vi er fargeblinde på hvem vi sam­ arbeider med, for vi jobber like gjerne med kommuner og kommersielle selskaper, som sosiale entreprenører. Det som er viktig for oss, er å samarbeide med virksomheter og folk som er villige til å prioritere en bedre verden, frem­ for et enda større overskudd – her ligger skillet, sier han og kommer med et eksempel på en eiendomsutvikler som står overfor et valg om å maksimere utbyggingen på en gitt tomt, som resulterer i økt salg av boliger, eller å tilrettelegge for at bomiljøet blir bedre og at folk får et rikere liv.

SoCentral samarbeider med virksomheter som vil ut­ vikle og eksperimentere med nye løsninger på lokale og globale samfunnsutfordringer. I tillegg til å involvere seg i ­prosjekter, driver de Nordisk inkubator for samfunns­ innovasjon på Sentralen i Oslo, hvor cirka 230 medlemmer jobber med å utvikle eller å prøve ut nye løsninger innen områder som helse, miljø, byutvikling, integrering, velferd, utdanning og nye finansieringsmodeller. Medlemmene kommer fra både privat, offentlig og frivillig sektor.

– Vi er generelt nysgjerrige på hvilke nye modeller og løsninger vi trenger for å få et mer bærekraftig samfunn, sier Berman.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Han mener tiden da virksomheter ga penger til et godt formål, men fortsatter å maksimere sine overskudd uten å ta hensyn til bærekraften i det de gjør, er på hell.

– Denne tankegangen utfordrer den kommersielle ­modellen vi er vokst opp med, men tiden er over­moden for å diskutere hva som er nok økonomisk bærekraft i p ­ rosjekter, sier han og ser en tendens til at de yngre g­ enerasjonene vil gjøre ting annerledes. Han påpeker at det å tenke på felle­ skapet også ligger mer naturlig for dem.

– For de yngre er det en selvfølge at vi skal gjøre noe. De knytter seg mye mer til arbeidsplassen, og de er opptatt av å bruke sin tid på noe som faktisk kan utgjøre en forskjell. Jeg tror vi har en mulighet fremover, men det er langt fra gitt at utviklingen går slik jeg håper, for det vil kreve endringer hos de fleste av oss. Og det er utrolig lett for oss å ville ha mer enn «nok», konstaterer Berman.

HÅNDFASTE PROSJEKTER Ett av initiativene SoCentral selv er med å utvikle, er Pådriv. Pådriv har som mål å skape en mer og raskere bærekraftig byutvikling i Hovinbyen, ved å tenke nytt gjennom sam­ arbeid mellom innbyggere, næringsliv, ­organisasjoner og entreprenører. Ambisjonen er å gjøre Oslo til et globalt ­eksempel på hvordan vi kan nå klima- og bærekraftsmålene.

83

i

– På grunn av presset i økonomien må man tenke nytt om hvordan samfunnet driftes, og der tror jeg det finnes mye ­kunnskap og løsninger som man ikke har utnyttet.

THOMAS BERMAN, DAGLIG LEDER OG MEDGRUNNLEGGER AV SOCENTRAL

Etter klimamålene i Paris og FNs bærekraftmål, opplever Berman en modning i sam­funnet, og at flere større virksom­ heter tar dette seriøst.

– På grunn av presset i økonomien må man tenke nytt om hvordan samfunnet driftes, og der tror jeg det finnes mye kunnskap og løsninger som man ikke har utnyttet, sier han og forteller at gjennom Pådriv, som han er med å lede, ­begynner han å bli godt kjent med eiendomsbransjen.

– Det jeg hører fra JM Norge, Ferd Eiendom, Mallin ­Eiendom, OBOS, Steen & Strøm og flere andre, er at mange ansatte ønsker å gjøre mye mer, men at det er vanskelig å finne balansen mellom å levere i det daglige og utforske nye muligheter.

Derfor tror de i Pådriv det er viktig å gjøre det enklere og rimelige å utforske nye muligheter.

– Ved å samle folk fra forskjellige miljøer og bransjer rundt konkrete prosjekter og problem­stillinger oppstår det idéer og sam­arbeid som ikke skjer på en konferanse, sier Berman.

I Pådriv er det 36 virksomheter som eier nett­ verket sammen og cirka 130 enkelt­personer har meldt seg som «Pådriver». Det betyr at de har lyst til å bidra aktivt inn i nett­verket på en eller annen måte. Nettverket er åpent for alle, og de vil gjerne ha med flere!

– I Pådriv samarbeides det aktivt på tvers av fag, bransje og sektor, for å finne, utvikle og sette nye løsninger ut i livet.

Ved å jobbe med konkrete prosjekter og problemstillinger i Hovinbyen i Oslo, lykkes vi med å samle folk som har et pragmatisk og realistisk syn på hvordan vi kan bygge et mer bærekraftig samfunn, forklarer han.

VOLLEBEKK FABRIKKER – Pådriv har vært med å starte Vollebekk ­fabrikker, i et ­lokale som sto tomt på Vollebekk. Planen er at bygget skal rives i 2019 og at nye boliger skal bygges. OBOS og ­Aspelin Ramm, som eier lokalene, hadde opprinne­lig tenkt til å 84

leie ut lokalet til konserter og eventer, men etter initiativ fra bydelen lykkes vi med å skape noe langt mer verdifullt i ­løpet av noen få måneder, forteller han.

I samarbeid med Bydel Bjerke, OBOS og ­Aspelin Ramm har Pådriv vært med på å bygge et sted for utvikling og inkubasjon av løsninger innenfor gjenbruk, reparasjon og grønn ­produksjon og forretningsutvikling. Ved å tilby både produksjonslokaler, verksted og kontorer til nærmiljøet, oppstartsbedrifter, bærekrafts virksomheter og entre­ prenører, har de skapt et unikt sted og miljø hvor de kan utvikle, teste og demonstrere sine løsninger.

– Vollebekk Fabrikker har vist seg å bli en svært vel­ lykket løsning for alle parter, med over 2.000 besøkende første halvår. De fleste byrådene i Oslo har vært innom, sier han og legger til at prosjektet har løftet området og blitt så ­attraktivt at OBOS og Aspelin Ramm nå vurderer hvor­ dan konseptet kan integreres i det nye bolig- og nærings­ området som ­utvikles.

– Lykkes vi med det, har vi virkelig fått til noe. At fi­ nansbyråden i Oslo har vist interesse i finansierings- og sam­ arbeidsmodellen som ligger til grunn for Vollebekk ­Fabrikker, som kan kopieres til andre steder i Oslo, er en ­hyggelig bonus, sier han.

At bydelen engasjerte seg tidlig og bidro med ressurser og penger til initiativet trekkes frem som spesielt viktig. Etter­ som disse ­koblet på skoler, lokale næringer og de som bor i området. Berman mener slike prosjekter er med på å skape identitet til steder som er under utvikling.

EN NASJONAL SONE BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING – Neste nivå er å gå fra gode løsninger i ett og ett bygg, til å tenke på området som helhet. Pådriv jobber derfor også med utvikle Beta:By Hovinbyen, fremhever Berman.

I Oslo kommunes vedtatte strategiske plan for Hovin­ byen påpekes det at Hovinbyen har kvaliteter og ut­ N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Vollebekk ­Fabrikker.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

85 FOTO: THOMAS BERMAN/ VOLLEBEKK FARBRIKKER

– For oss handler det først og fremst om å lage et godt samfunn, ved å utvikle og eksperimentere med løsninger som fungerer for mennesker og modeller, og som lar seg skalere.

THOMAS BERMAN, DAGLIG LEDER OG MEDGRUNNLEGGER AV SOCENTRAL

86

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

i

Teamet hos ­SoCental.

fordringer som gjør området til en spennende plattform for innovasjon, og en potensiell ­leverandør av løsninger til det globale Smart by-­markedet. Oslo kommune ønsker derfor å se om deler av Hovinbyen kan bli et nasjonalt utviklings-, test- og d ­emonstrasjonsområde for bærekraftig byutvikling. B ­ eta:By Hovin­ byen er et konkret forslag til hvordan et slikt test- og demonstrasjonsområde kan realiseres.

– Beta:By Hovinbyen vil være et geografisk avgrenset byområde der det åpnes opp for storskala testing av nye løsninger, prosesser og regelverk. En slik avgrenset og k­ onsentrert testing setter læringen i system, og gjør om­ rådet relevant for byutvikling i hele landet, mener han.

Det Pådriv ønsker er å etablere en bærekraft­ sone hvor det er mulig å eksperimentere og teste ut nye løsninger i levende live, fra mobi­ litet til energi, produksjon, landbruk, overflat­ evann, men også omsorg og nabo­lagsløsninger.

– Vi har sett på Økern som et mulig område, og hatt et i­nnledende møte med mange av nøkkelaktørene der og ­jobber nå videre med tanke på oppstart i 2019.

SOCENTRAL ER MER ENN PÅDRIV SoCentral jobber med en rekke ulike pros­ jekter, men en fellesnevner er at det må være mulig å oppnå noe konkret – ikke kun en diskusjon om muligheter. Berman forteller ­

at henvendelsene fra eiendomsbransjen er ulike. Nylig ble de kontaktet av arkitekt­ kontoret Tegn_3, som ønsket å utvikle et konsept for et boligprosjekt på Grünerløkka.

Arkitekt­kontoret ønsket å gjøre noe anner­ ledes i parkeringskjelleren, utover det å ha oppstillings­plasser, og kontaktet S ­ oCentral for samarbeidsmuligheter.

– De hadde en idé om at garasje­kjelleren kunne brukes til base for nye mobilitets­ løsninger eller kanskje urban ­ dyrking, og samtidig få til at leietakerne i de cirka 160 kommunale leilighetene kunne involveres, ­ sier Berman, og for­klarer hvordan de tenker: – Vi er opptatt av å se en slik utfordring fra ulike vinkler, og da krever det ofte at man ­tenker nytt om hvem man skal samarbeide med, hvis ikke blir det kun det samme hver gang. Vi kan gjerne komme med en idé, men for å lykkes med slike typer prosjekter handler det om så mye mer, hvem kan noe om menneskene som bor der, hva trenger man i dette nabolaget, hvilke trender er i anmarsj, hvem skal drive konseptet, hvordan får vi til finansieringen og den økonomiske bærekraften?

Berman fremhever at dette er spørsmål som ofte strekker seg langt utover et arkitekt­ kontors mandat, eller er noe en gårdeier ­ønsker å betale for å finne svar på. Derfor samler SoCentral gjerne ulike instanser både offentlige og private som kan ha nytte og N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

glede av et slik prosjekt, og verdiene det kan skape.

– I dette prosjektet har vi hatt en inn­ledende prat med Deichman Grünerløkka, som har mange nye tanker innenfor bibliotek, der mer reparasjon står i fokus, og de er ­positive til å bli med på samarbeidet. Bydelen og NAV er også med, noe vi håper kan resultere i lavere kostnader knyttet til opp­følging av beboere og bedre livskvalitet, sier han.

Det er snakk om 160 leiligheter som kom­ munen betaler, og de som bor der får en rekke offentlige tjenester.

– Dersom disse menneskene får det be­ dre, vil også samfunnet kunne få verdi av ­prosjektet, sier han.

Han påpeker at ved å jobbe utfra denne tankegangen kan verdiskapning gi gevinst et helt annet sted enn hos de som tar kost­ naden. En drøm er at verdiskapingen i slike prosjekter også kommer utbygger til gode, slik at ­ insentivene for å jobbe på denne måten styrkes. Inn­ til da er han klar over at de s­ elskapene som er kun er opptatt av å ­maksimere sine overskudd ikke synes dette er like interessant.

– For oss handler det først og fremst om å lage et godt samfunn, ved å utvikle og ek­ sperimentere med løsninger som fungerer for mennesker og modeller, og som lar seg skalere, avslutter Berman.

87

EN ­A RKITEKTONISK ­P ERFEKSJON

Det er kompromissløst i utforming, lekent og fleksibelt. Farnsworth House inspirer Johanne Borthne i hennes daglige arbeid.

Av: Silje Rønne / Foto: Victor Grigas Lisens: CC BY-SA 3.0

88

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

«Villaen er enkel, men genial og kompromissløs.»

JOHANNE BORTHNE, PARTNER OG ARKITEKT I POWERHOUSE COMPANY.

A ARKITEKTUR

– Det er en svært vanskelig, om ikke umulig oppgave å bli bedt om å velge «verdens vakreste bygg». For meg ligger ­skjønnheten ikke nødvendigvis i de perfekte objektene skapt av kjente arkitekter men det kan like gjerne være en enkel bygård, en tilfeldig bolig eller et industrilokale, sier Johanne Borthne, arkitekt og partner i Powerhouse Company.

Hun inspireres av så mye forskjellig, men bygg som har en enkelhet og et tydelig konsept, robuste m ­ aterialer som står seg over tid og bygg som evner å overraske og t­ilby noe man ikke forventer kommer ofte på hennes r­adar.

Farnsworth House av arkitekt Mies van der Rohe, er ­ ­nettopp et slikt bygg.

– Farnsworth House er ganske nær en arkitektonisk ­perfeksjon. Jeg har valgt et bygg fra en kategori jeg jobber mye med – boliger. Jeg blir aldri lei av Farnsworth House av Mies van der Rohe, en moderne villa med tidløse kvaliteter utover det sedvanlige, mener hun.

Mies møtte klienten Dr. Edith Farnsworth i en middag i 1945, og hun viste seg å være svært interessert i en moderne, fremadrettet villa som var noe helt spesielt.

– Selv om de endte i retten på grunn av uenigheter om kostnadene og honorar, må det ha vært en e­ kstremt inspirerende dialog dem imellom når man ser det ­ kompromiss­løse resultatet. Det minner meg på at de beste resultatene skapes når dialogen mellom oppdragsgiver og arkitekt er god, sier hun.

ENKEL, GENIAL OG KOMPROMISSLØS Villaen Borthne snakker om, ligger 89 kilometer sør-vest fra downtown Chicago, like ved Fox River, og hadde en belig­ genhet som da var alt annet enn urban. Dr. Farnsworth ville ha et hus som kunne benyttes til å dyrke hennes hobbyer N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

– hun spilte fiolin, oversatte poesi og hun ville nyte naturen som lå rundt.

– Mies løste dette ved å designe en enkel struktur på kun 140 kvadratmeter. Villaen er enkel, men genial og kompromiss­løs med en struktur i stål og store glassflater som strekker seg fra gulv til tak på alle sider, forklarer hun.

Arkitekten mener at de tydelige horisontale planene som utgjør gulv og tak, sammen med de hvitmalte, eksponerte stålbjelkene og søylene, er rammeverket for et hus som åpner seg opp mot omgivelsene og til det fulle gjør at na­ turen blir en del av interiøret, der man kan følge solens gang fra morgen til kveld.

– Hele bygget er løftet opp fra bakken, noe som skaper en viss følelse av privatliv samtidig som det har den ­praktiske funksjonen av at når tomten ble oversvømmet, ville det ikke gå utover interiøret. Det var et bevisst valg å legge v­ illaen i risikosonen for oversvømmelse nær elven – forholdet ­mellom inne og ute blir utfordret til det maksimale, men også forholdet til naturens krefter! En terrasse f­ungerer som et mellomledd mellom selve villaen og bakken, ­for­klarer arkitekten.

På samme måte som Mies var fascinert av tilknytningen til naturen, var han også ifølge Borthne interessert i de store, industrielle utstillingshallene.

– Konseptet med et åpent rom uten hindringer med fleksibel bruk, store glassflater og minimalt med indre ­konstruksjon går igjen i flere av hans prosjekter – blant ­annet Crown Hall (Illinois Institute of Technology) eller Neue Nationalgalerie (Berlin). Farnsworth House blir som den første realiserte visjon og fungerer på mange måter en prototype på hans idé om hva moderne arkitektur skulle være i den teknologiske tiden, forteller hun.

89

«Alt henger sammen, men har allikevel sine klare soner som blir definert av størrelse, tilknytning til kjernen og plassert i forhold til hvordan man ville gått gjennom et hjem i løpet av en dag.»

JOHANNE BORTHNE, PARTNER OG ARKITEKT I POWERHOUSE COMPANY.

KOMPROMISSLØST Borthne beskriver interiøret som tilsynelatende stort, åpent rom der de ulike sonene for å sove, spise, lage mat, slappe av og kle på seg sirkler rundt en fast kjerne som inneholder alle faste funksjoner.

– Kjøkken, toalett, garderobe og peis samles i et stort møbelelement som ved å plasseres desentrert i planen skaper ulike soner for de ulike funksjonene rundt kjernen – et praktisk kjøkken som knytter seg på det store allrommet mot terrassen som har til­ knytning til den mer intime loungen med peis, som igjen knytter seg på sovearealet, forklarer hun og forsetter: – Alt henger sammen, men har likevel sine klare soner som blir definert av størrelse, til­knytning til kjernen og plassert i forhold til hvordan man ville gått gjennom et hjem i løpet av en dag. Gardiner bidrar til å kunne gjøre noen av sonene mer private, og de muliggjør også å dele dem opp i tre mindre med transparente «vegger» av stoff.

At hovedideen bak Farnsworth House er ekstremt enkel og tydelig, fascinerer arkitekten. Hun mener enkelhet fordrer presisjon, og at det er ingen tvil om at det er stor kontroll over størrelsen på de ulike rommene, plasseringen av kjernen og detaljeringen av de få elementene som er i spill.

– Det er en kompromissløshet i måten den er ut­ formet på som jeg liker, samtidig som det er en leken­ het og forståelse av at man har behov for å kunne ha en viss fleksibilitet – der kommer de lette gardinene til sin rett, synes hun.

Til tross for at ikke alle er forunt å eie en storslagen tomt med natur på alle sider, opplever arkitekten at det er kvaliteter ved måten boligen er organisert på som kan oversettes til alt fra privat­boliger til leilig­heter.

90

N °4 201 8 |

estate M AGAS IN

FOTO: SPACEGROUP

PROFIL Navn: Johanne Borthne Aktuell: Partner og arkitekt i Powerhouse Company.

Tidligere erfaring: Med-grunnlegger og partner i Superunion Architects (2011-16).

Involvert i undervisning som kursansvarlig, lærer og sensor siden 2007 ved Berlage (Delft), AHO (Oslo), BAS (Bergen), KADK (København), KTH (Stockholm).

Utdanning: Arkitekt- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) (2006) og Kunstakademiets arkitektskole i København (KADK) (2003) Priser: Wallpaper kåret Superunion ­A rchitects til en av verdens 20 beste arkitektkontor (et kontor Borthne drev tidligere) Anders Jahres kulturpris i 2014.

Bosted: Oslo

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

91

92

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

FOTO: BAS PRINCEN FOTO: BAS PRINCEN

EN REFERANSE Borthne hørte igjen om Farnsworth House i 2008, da hun startet i Powerhouse Company.

Som arkitekt var en stor del av arbeidet private villaer og leiligheter i alle prisklasser.

– Jeg hadde naturligvis møtt Farnsworth House som student på arkitektskolen, men Powerhouse hadde nylig ferdigstilt Villa1 som var tydelig inspirert av Farnsworth House samtidig som den hadde sitt eget utrykk. Det var, og er, veldig inspirerende. I alle årene jeg har praktisert, er Farnsworth blitt en ­referanse som ikke bare sier noe om boligkvalitet, men den er en referanse som gjør at man aktivt kan inspireres til å lage mer innovative leilighets­ planer og alternative løsninger for hvordan vi bor, sier hun og fortsetter: – Innebygde møbler, proporsjonene på rommene, en lun peisestue som ikke er for stor, at sove­rommet er det rommet som ligger mest privat til – huset inneholder en katalog av muligheter som jeg aktivt bruker hele tiden!

– Jeg har ennå til gode å se Farnsworth House, så det forblir å se om det virkelig er like over­ bevisende i «real life». Jeg tror det. ­Chicago er som en katalog av fantastisk arkitektur, så det er bare et spørsmål om tid før jeg reiser dit, avslutter Borthne.

Villa 1 var Powerhouse ­Companys første oppdrag, og er tydelig inspirert av Mies van der Rohes Farnsworth House.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

93

TAG i Oslo, Bergen og Trondheim TAG arkitekter er i dag 85 arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, tekniske tegnere, BIM spesialister, ingeniører og HR-folk i tre byer. Vi er på vei inn i nye markeder sammen med våre kunder.

Landskapsarkitekter og arkitekter TAG arkitekter utvikler byer og byrom gjennom tverrfaglig samarbeid fra første skisse.

Innovasjon i TAG arkitekter TAG LAB omfatter utvikling av verktøy for brukerinvolvert boligutvikling, nye prosesser for god stedsutvikling og nye boformer.

TAG arkitekter er boligspesialisten TAG arkitekter samarbeider med boligforskere for å forstå kundene og markedet.

Rom for liv TAG arkitekter tenker nytt med boligarkitektur og systematikk. De beste løsningene kommer alltid gjennom tverrfaglig samarbeid i tidlig fase.

Vi ønsker at du skal jobbe med oss enten du er arkitekt, byggherre, boligkjøper, rådgivende

ingeniør eller saksbehandler.

TAG er boligspesialisten. Vi lever av og for å skape rom, byrom, uterom. Rom for bærekraft, rom for drømmer, rom for livskvalitet, rom for mennesker. Rom for liv.

tagarkitekter.no

BOLIG 96

Slik ble et gammelt kombibygg til leiligheter til opp mot 100 000 kroner meteren OBOS’ boligprosjekt på Røakollen.

100

Fortsatt behov for over 30 000 boliger i året Sjeføkonom Nejra Macic med klar tale.

104

«En spennende reise» Boligsalget i Bjørvika.

110

- Urealistisk høye forventninger Plan- og bygningsetaten om utbyggeren.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

95

ILL: A-LAB ARKITEKTER.

i

96

Boligprosjektet Røakollen ligger like ved siden av Hans Majestet Kongens Garde på Huseby.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

B BOLIG

Slik ble et ­gammelt ­kombibygg til ­leiligheter til opp mot 100 000 ­kroner meteren Eiendommen bak boligprosjektet Røakollen var i flere tiår en ­kombinasjonseiendom eid av Braathen Eiendom. Nå bygger OBOS 360 leiligheter på eiendommen.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

O

BOS er nå i markedet og markedsfører ­blokker med leiligheter i boligprosjektet Røakollen.

Boligene oppføres på adressen Aslakveien 20­ 28, og selges til kvadratmeterpriser på mellom 70 000 og opp mot over 100 000 kroner per kvadratmeter. Men det har slett ikke ligget i kortene at tomten skulle ende opp med flere hundre nye boliger. Opprinnelig var det en ­kombinert kontor- og lagereiendom på tomten, som ikke lå i et ­attraktivt boligområde, rett ved Hans Majestet Kongens Garde på Huseby.

BRAATHEN EIENDOM Braathen Eiendom var den opprinnelige eieren av Aslak­ veien 20-28. Eiendomsselskapet utviklet eiendommen allerede på 1960-tallet. Men i forbindelse med en strategi­ endring i selskapet, hvor mesteparten av eiendoms­ porteføljen ble solgt for å finansiere noen få store kontor­ eiendommer i Bjørvika og Vika, ble Aslakveien 20 AS solgt til Union Eiendomsinvest høsten 2010 for 230,6 millioner kroner. Union-fondet kjøpte kombinasjonseiendommen til en yield på 8,3 prosent.

Union Eiendomsinvest beholdt Aslakveien 20 frem til N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

våren 2012. Da kom OBOS på banen og kjøpte eien­dommen for 260 millioner kroner, sammen med et syndikat satt ­sammen av Union Gruppen. Eiendommen hadde flere leie­ takere, og den ble kjøpt med tanke på boligkonvertering noe fremover i tid.

– Vi har vært i dialog med Union i lengre tid. Det er en del leiekontrakter som løper, og én for flere år fremover. Men det er ideelt, da får vi tid til å planlegge i mellomtiden sam­ tidig som vi får kontantstrømmen, sa daværende OBOS-sjef Martin Mæland til Estate Nyheter da kjøpet ble kjent.

Senere kom det frem at OBOS ville bygge 360 leilig­ heter på tomten. Det ga i så fall en tomtepris på solide 722 000 kroner per leilighet. Hvis man legger til grunn en gjennomsnittsstørrelse på leilighetene på 75-80 kvadrat­ meter, får man tomtekostnader på rundt 10 000 kroner per ­kvadratmeter.

SYNDIKATET SOLGTE SEG UT Etter hvert som det nærmet seg bygging og salg av Røakollen­-boligene, ønsket OBOS å sikre seg en større ­kontroll over prosjektet. I løpet av fjoråret kjøpte derfor OBOS ut partnerne som hadde 50 prosent av prosjektet.

97

FOTO: TV3

FOTO: OBOS

1

I­følge Dagens Næringsliv var den tidligere Dine Penger-redaktøren og -eieren Christian Vennerød blant deltakerne i syndikatet som tjente godt på prosjektet. Avisen skriver at han tjente mer enn tre ganger innsatsen da OBOS kjøpte ham og de andre eierne ut av prosjektet.

BYGGER FOR HUNDREVIS AV MILLIONER Det koster å bygge om en gammel kombinasjons­ eiendom til nye boliger. Ifølge en børsmeld­ ing fra entreprenøren AF Gruppen, vant selskapet en kontrakt for byggingen av de ­ første 130 l­eilighetene fordelt på to bygg i bolig­ prosjektet. Kontrakten hadde en anslått verdi på 317 ­millioner kroner. AF Gruppen vant også entreprenør­ kontrakten for andre byggetrinn på 83 leiligheter i ett bygg med underliggende kjeller. Samlet sum for de to kontraktene var 508 ­ millioner kroner, det vil si en gjennom­ snittlig byggekostnad på 2,38 millioner kroner per ­leilighet.

Byggingen av både første og andre bygge­ trinn er i gang. De første 130 leilighetene ventes å være ferdig bygd i andre kvartal 2019, mens andre byggetrinn vil være ferdig første kvartal 2020.

98

2

STARTET BYGGING VED LAVT SALG Normalt settes det ikke i gang bygging av boligprosjekter før forhåndssalget ­passerer 50 prosent. Men OBOS gikk i gang med ­bygging av Røakollen allerede da 40 prosent av ­boligene var solgt. Boligbyggeren har en solid balanse og kunne dermed tillate seg ­lavere forhånds­ salg enn de fleste andre får lov til av bankene som finansierer nye prosjekter. Samtidig har OBOS-sjef Daniel Siraj valgt å prioritere å fort­ sette å bygge boliger, selv når markedet viser svakhet.

Røakollen-prosjektet er et slikt prosjekt som ble markedsført i 2017, da det plutselig var bråstopp i nyboligsalget.

Det er store variasjoner i størrelse og pris­ er i boligprosjektet Røakollen. Den billigste ­boligen er en toroms leilighet på 36 kvadrat­ meter til 3,15 millioner kroner. Den dyreste som markedsføres er en fireroms penthouse­leilighet på 192 kvadratmeter til 22,5 millioner kroner.

Mer «normale leiligheter på 90 kvadrat­ meter i sjette etasjer selges for ca. 8 ­millioner kroner, mens prisen for samme størrelse i ­andre etasje er 7,2 millioner.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

i

1) Det var Martin Mæland som var sjef for OBOS da boligbyggelaget kjøpte Aslakveien 20-28.

2) Christian Vennerød var blant deltakerne i et UNION-syndikat som kjøpte Aslakveien 20-28 sammen med OBOS. Senere tok OBOS over hele prosjektet.

HAR DU EN TOMT SOM BARE LIGGER DER TIL INGEN NYTTE?

Vi leter etter nye tomter og er forberedt på å handle umiddelbart.

Vi liker når det går unna, og nå ser vi etter utviklingseiendommer i utkanten av Oslo.

Fokuset er på områdene Follo, Østfold nord, vestregionen m/Bærum, nye Asker, Lier, Drammen med Øvre og Nedre Eiker, samt Nedre og Øvre Romerike. Har du en egnet tomt er vi forberedt på å slå til med det samme. Spesielt hvis det er en tomt som kanskje ligger litt på siden av de fineste beliggenhetene. Vår idé er å selge gode boliger til priser som gjør at så mange som mulig har råd til å kjøpe. Vi selger rimeligere boliger fordi vi er flinke til å bygge gode boliger billig, vi betaler selvsagt markedspris for tomten. Har du en egnet utviklingseiendom som kan romme et godt prosjekt fra f 20 boliger og oppover? Sjekk ut www.boklok.no eller ta kontakt med Tor på 928 51 377 for en hyggelig boligprat.

Fortsatt behov for over 30 000 boliger i året Selv om SSBs anslag for befolkningsveksten er tatt kraftig ned, mener Nejra Macic at behovet for nye boliger holder seg høyt.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

B BOLIG

S

jeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret holdt nylig foredrag for et fullsatt Eiendomsutviklingsdagene på Farris Bad i Larvik, arrangert av Estate kunnskap.

Der gjorde hun det klart at selv om Statistisk Sentralbyrå har ­redusert anslaget for befolkningsveksten kraftig, har Prognose­ senteret bare hatt mindre nedjusteringer på boligbehovet.

– Boligbehovet ble nedjustert med kun 700 boliger i året.

Det gikk fra 32 200 til 31 500 boliger i året, selv om befolknings­ veksten er nedjustert med 6000 personer årlig i snitt, sa Nejra Macic til Estate Play da hun ble intervjuet under konferansen. Årsaken finner man i demografien, og Macic peker på både eldrebølgen og innvandringen som forklaringsfaktor.

I sin presentasjon på Eiendomsutviklingsdagene trakk Macic frem at andelen eldre i Norge har steget ­betraktelig de siste årene, og den er på vei oppover. I 2018 var 12 prosent av Norges befolkning 70 år og eldre. I 2060 vil 21 prosent av befolkningen være 70 år og eldre.

STERK VEKST I ANTALL ELDRE – De eldste er de som kommer til å styre befolknings­veksten fremover. Vi ser at den sterkeste veksten får vi i alders­ gruppen 70 til 79 år, sa Macic.

Det er en aldersgruppe som har en lavere hus­ holdningsstørrelse i snitt enn resten av befolkningen, og de bor ofte bare en person i husholdningen.

10 0

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

– Når det er sterkest vekst i den aldersgruppen, så gir det et behov for flere boliger enn hvis det hadde vært til­ svarende vekst i de ynge gruppene, fortsetter Macic.

INNVANDRINGEN FALLER Den andre årsaken til at boligbehovet ikke faller like mye som nedgangen i antatt befolkningsvekst, er at inn­ vandringen går kraftig ned. Mens det i både 2011 og 2012 var en netto innvandring på mellom 45 000 og 50 000, var nettoinnvandringen i fjor på litt over 20 000, og den ventes å falle videre i år.

– Vi vet at innvandrere ofte bor i større husholdninger enn befolkningen ellers. Når nettoinnvandringen faller, bidrar det til at husholdningene blir mindre, noe som igjen har en effekt på boligbehovet. For en gitt befolkningsvekst, vil mindre husholdningsstørrelser kreve flere boliger. Det gjør at boligbehovet blir større enn det ellers ville vært, sier Macic.

En gjennomsnittlig husholdning har falt fra 2,19 til 2,17 personer det siste året.

MISMATCH Det er i særlig Oslo og Akershus at boligbehovet er størst, målt i antall boliger. Slik vil det ifølge Nejra ­Macic være i mange år fremover. Prognosesenteret anslår at

FOTO: PER MARTIN HAAHEIM

i

Nejra Macic har sett nærmere på boligbehovet og funnet at det er en mismatch mellom boligmassen og fremtidig behov.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

101

FOTO: SHUTTERSTIOCK

Det er ikke alle steder hvor befolk­ ningen vokser.

Grisgrendte strøk i Norge er spesielt utsatt med tanke på befolkningens alder i årene fremover.

1 02

­ efolkningen over 65 år i Oslo og Akershus b står for 40 prosent av boligbehovet. I andre fylker er den andelen enda høyere.

– Det betyr at vi allerede nå, og vi skulle helst ha begynt for en stund siden, må ­begynne å bygge boliger som er tilpasset eldre, sier Macic.

Hun mener det er størst behov for ­leiligheter.

De eldste svarer i spørreundersøkelser at de ved sitt neste boligkjøp ønsker leiligheter, selv om de bor i en enebolig i dag.

I mer grisgrendte strøk, hvor det er en stor andel eldre mennesker, og denne andelen vil øke tilsvarende, vil det kunne bli en alvorlig mismatch mellom de boligene folk bor i og hva som blir behovet. Flere steder vil verdien på den eksisterende eneboligen være så lav at eieren ikke har mulighet til å bytte til nye leiligheter.

50 prosent av de norske boligene består av ene­ boliger, mens bare 20 prosent er leiligheter.

– Når vi vet at det er de eldste som kommer til å øke mest i antall, så har vi en boligmasse som ikke samsvarer godt nok med fremtidens behov, sier Macic.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

SENTRALISERING Prognosesenteret ser en klar befolkningsvekst i sentrale strøk, og liten eller ingen vekst i ­distriktene. Samtidig er befolkningsveksten på vei nedover i de største byene. Det er i stedet kommunene rundt de store byene som stikker av med veksten.

Bernt Sverre Mehammer, markedssjef i By & Samfunn i Multiconsult, holdt også foredrag på Eiendomsutviklingsdagene.

Hans budskap var at bykommunene blir større, de urbane f­ylkene blir større og ­Intercity-utviklingen gjør Oslo større. Det er særlig kommunereformen som styrker mange av Østlandsbyene. Både Lillestrøm, Asker, Drammen, Moss, Ski, Askim og Vest­ foldbyene blir større og mer kraftfulle.

Sammenslåingen av Akershus, Buskerud og Østfold vil gi et kjempefylke med 1,2 mil­ lioner innbyggere.

– Strukturendringene forsterkes av inter­ city-utbyggingen som gjør byer som Hamar, Tønsberg, Fredrikstad og Hønefoss til en del av arbeidsmarkedet i Oslo.

Skal du ut i markedet med et nyboligprosjekt?

Vi i BN Bolig har nybyggspesialister, som hjelper deg som eiendomsutvikler fra planlegging til sluttsolgt prosjekt. Våre meglere har et solid støtteapparat i ryggen, sammen skreddersyr vi ditt nybyggprosjekt fra A til Å.

Mariboes gate 14 + 16, midt i Oslo sentrum.

Ta kontakt for en uforpliktende prat Anders Winther Leder Nybygg MNEF Tlf. 979 79 696, aw@bnbolig.no

bnbolig.no/nybygg

ILL: OSLO S UTVIKLING

10 4

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BOLIGSALGET I ­B JØRVIKA:

«EN ­SPENNENDE REISE» For 10 år siden måtte eiendomsmeglerne bruke mye tid på å forklare de første boligprosjektene i Bjørvika. Nå er det stor interesse for boligene som bygges mellom Oslo S og Oslofjorden.

Av: Tore Årdal

B BOLIG

D

a Røisland & Co startet jobben med å selge boliger for Oslo S Utvikling (OSU) i Bjørvika, var det kun PwC-bygget i Barcode-rekken som hadde reist seg.

KLP-bygget rett ved siden av, var under oppføring.

- I begynnelsen måtte vi bruke mye energi på å forklare prosjektet, for på den tiden stod trafikkmaskinen der frem­ deles. I tillegg var Bjørvika tilholdssted for narkomane og andre løse fugler, sier Mikkel Røisland, som er gründer av Røisland & Co.

INNOVATØRENE KJØPTE FØRST Derfor bestemte de seg for å vente med boligsalget til KLP-bygget, med sine 53 leiligheter på toppen, var ­ferdig oppført. Da leilighetene ble lagt ut for salg i 2009, var ­responsen god. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de 53 leiligheten ble på 74.000 kroner.

- Innovatørene var først ute med å kjøpe leilig­heter i Barcode. De ville ha sprek arkitektur og en k­ ontinental stil. Etter hvert begynte snøballen å rulle, og det blir stadig flere og flere målgrupper for boligene i Bjørvika, forteller ­Røisland.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Røisland & Co bistår fremdeles OSU med boligsalget i Bjørvika.

1.900 BOLIGER I BISPEVIKA Mens de ca. 400 solgte boligene i Barcode-rekken bare ut­ gjorde en mindre del av den totale bygningsmassen, er det en klar overvekt av boliger i det OSU nå oppfører i ­ Bispevika. Dessuten er næringsarealene i Bispevika primært for h ­ andel og service. Det har utvidet målgruppene for bolig­kjøp ytterligere.

- Boligsalget i Bispevika er veldig positivt, og over gjen­ nomsnittet av det vi ser i andre prosjekter, sier Røisland.

I Bispevika skal OSU bygge og selge totalt ca. 1.350 ­boliger. I Bispevika Nord er allerede 453 av 663 boliger solgt.

I Bispevika Syd er det regulert for ca. 700 boliger.

RÅ BELIGGENHET Blant OSU-prosjektene i Bispevika er Vannkunsten, som ifølge selskapets hjemmeside har «Bjørvikas råeste beliggenhet».

- Akkurat denne tomten og disse leilighetene er det mange som har ventet i mange år på at skal bygges ut, og sal­ 10 5

FOTO:RØISLAND & CO

Mikkel Røisland har solgt boliger i Bjørvika siden starten.

get er nå i gang. Derfor har vi valgt å gjøre det lille ­ekstra, slik at disse leilighetene opp­leves som noe utenom det vanlige. De ni skifer­kledde husene som utgjør Vannkunsten, ligger bokstavelig talt på Oslofjorden. Med kanaler som slipper inn både sjøvann og kajakk­padlere m ­ ellom husene, ­trekkes tankene mot sydligere strøk når et nett av broer danner et lite boligparadis på vannet, heter det på hjemmesiden til OSU. KAJAKKPLASS PÅ TRAPPEN Husene i Vannkunsten har i kontrast til høy­ byggene i Barcode færre etasjer og leilig­ heter. De minste toromsleilighetene er på 40 kvadratmeter, mens de største fireroms­ leilighetene er på ca.150 kvadratmeter. Fra mange av leilighetene kan man kikke ut mot fjorden, og i enkelte kan man se opp mot inntil 7 meter takhøyde.

10 6

OSU har latt det danske arkitekt­ kontoret Vandkunsten «boltre seg i nordiske kvalitetsmaterialer», og byggene er kledd med både skifer fra Oppdal og flere detaljer i eik.

Noen leiligheter går over to plan, mens ­andre har privat utgang til vannet med egen kajakkplass på trappen.

SMAL TOMTESTRIPE Røisland & Co har vært rådgiver for OSU – og bistått i arbeidet med utformingen av boligene – siden 2007.

- I begynnelsen var det lite rammer i for­ hold til hva som var mulig. Vi visste at det skulle komme 53 leiligheter på toppen av KLP-­ bygget. Men vi visste ikke hva vi skulle gjøre på den smale tomtestripen, som senere ble MAD-bygget. Det var en utrolig spennende øvelse, sier Røisland.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

HEDRET BYGG Den nevnte tomten er kun 12 meter bred og 90 meter lang. Der ble det i 2013 ferdigstilt et 50 meter høyt bygg med 15 etasjer. MAD-bygget rommer 76 leiligheter – alle gjennomgående.

MAD-bygget, som har fått navn etter MAD Arkitekter, er blant annet blitt tildelt «­Iconic Award» av det tyske designrådet «Der Rat für Formgebun». Designrådet hedret bygget for utmerkede designløsninger og urban til­ pasning.

Dessuten har nettstedet redcliff.com kåret komplekset til ett av verdens vakreste bolig­ bygg.

SAMBRUK MED KONTORENE I Barcode-rekken var det også en utfordring i å finne gode løsninger for boligene på toppen i ett av DNB-byggene.

VI SKAPER

ILL: OSLO S UTVIKLING

MERVERDI FOKUS Proaktiv forvaltning og utvikling av kommersiell eiendom for private og institusjonelle investorer.

SAMARBEID i

Det blir liv og røre på bakkeplan i Bjørvika.

Med uavhengige kompetansemiljøer og anerkjente leverandører kan vi tilby alt fra full forvaltning til skreddersydde løsninger.

www.amstrat.no | 928 44 646

ILL: OSLO S UTVIKLING

i

- Dette ble tegnet av a-lab og fikk navnet «The Carve», som også har oppnådd flere ­priser. Her var det viktig å finne en god sam­ bruk med kontorene, samtidig som vi måtte sikre beboerne lys, sol og utsikt. Dette ble løst med et fantastisk flott trappeformet bygg med terrasser, sier Røisland, og fort­setter: - I Bispevika er det annerledes. Her trappes bygningenes høyder ned og i en mer åpen og variert form for kvartalsstruktur ned til sjøen.

Her blir det et spennende nettverk av gang­ forbindelser mellom og gjennom byggene som avsluttes med den flotte havnepromenaden.

De første 145 leilighetene i Eufemias Hage er nå tatt i bruk, så nå skjer det mye her på løpende bånd.

DYRESTE KOSTET 25 MILL. Kvadratmeterprisene i Bispevika ligger i leiet 90-170.000 kroner avhengig beliggenhet og 10 8

kvalitet. Leilighetene med de høyeste prisene per kvadratmeter, har store takterrasser som er med på å dra opp prisene.

Den høyeste prisen for en leilighet i regi av OSU i Bispevika så langt, er på 25 millioner kroner.

OPERAEN SOM NABO - Folk vil bo i Bjørvika, det er ikke noe å lure på. For dem som ønsker å bo urbant, finnes det ikke noe bedre sted, sier Finn Bragnes, salgs- og markedsansvarlig i Sem & Johnsen.

Han er eiendomsmegler for Munch Bryg­ ge – et boligprosjekt i regi av Stor-Oslo Eien­ dom. Dette boligkomplekset blir beliggende på bryggekanten, der hvor Akerselva renner ut i Oslofjorden. De som flytter inn der, får ­Operaen og det nye Munchmuseet som de nærmeste naboene.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

MAD-bygget.

HVERDAGSLUKSUS I skrivende stund er 153 av de 156 leilighe­ tene i Munch Brygge solgt. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris er på ca. 108.000 kroner.

Den høyeste prisen for én enkeltleilighet er på 17 millioner kroner.

- Det er få store og dyre leiligheter, noe som er et bevisst valg, forteller Bragnes.

Han er også eiendomsmegler for Skanska-prosjektet Operagata 20, hvor 54 leil­ igheter med «hverdagsluksus rett ved fjorden» er lagt ut for salg. Der er det bare tre ledige leiligheter igjen. Gjennomsnittlig kvadratme­ terpris for dette prosjektet er ca. 112.000 kro­ ner hvor den dyreste kostet 20 millioner.

- Bjørvika blir det nye sentrum i Oslo. Dette er logisk, fordi Bjørvika ligger ved Oslo S, samtidig som man her har umiddelbar tilgang til både fjorden, kultur og uteliv, sier Bragnes.

Prosjekt Pilestredet 77-79 v/ utbygger: Aspelin Ramm, Illustratør: MIR, arkitekt: RRA

For deg som er litt mer opptatt av boligprosjekter enn andre.

Tobias Due Eiendomsmegler MNEF/partner E. t.due@nordvikbolig.no T. 900 56 220

Boligprosjekter handler egentlig ikke så mye om vegger, gulv og tak. Det handler først og fremst om å realisere menneskers drøm om en ny bolig, og om hvordan vi best skal klare å selge dem denne drømmen.

Nordvik skal være megleren for folk som er litt mer opptatt av bolig enn andre. Så er du en boligutvikler med prosjekter som henvender seg til et kresent publikum, vet vi hvordan kundene dine tenker.

Vi kan love deg at vi både er engasjerte og nytenkende – og ikke minst at vi skal være en god sparringpartner slik at du både får best mulig pris og svært fornøyde kunder.

Nordvik Prosjekt, Parkveien 33b - 0258 Oslo T. 22 12 90 00

- Urealistisk høye ­forventninger til nybygg - Mange blir gitt urealistisk høye forventninger av sine rådgivere i forbindelse med skisseforslag og anbudskonkurranser, sier ­Andreas Vaa Bermann i Plan- og bygningsetaten. Han anbefaler flere å b­ estille planforhåndskonferanse.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

B BOLIG

V

ed årsskiftet lanserte Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo et tilbud om planforhånds­konferanse.

Dette er en frivillig, overordnet forventnings­ avklaring. Per 31. august hadde PBE mottatt bestilling av 19 planforhåndskonferanser.

AVKLARE REGULERINGSRISIKO - Vi oppfatter at tilbudet om planforhånds­ konferanser blir godt mottatt, og gir en tidlig avklaring i henhold til ­intensjonene – om en sak kan tas som byggesak eller må gå som plansak og tidlige avklaringer med hensyn til regulerings­risiko på bakgrunn av eiendomsutviklerens inn­ ledende intensjoner, sier Andreas Vaa Bermann, avdelings­ direktør for områdeutvikling i PBE. Han vil anbefale flere å benytte muligheten for en plan­ forhåndskonferanse for å avklare reguleringsrisiko, «da vi ser at mange blir gitt urealistisk høye forventninger av sine rådgivere i forbindelse med skisseforslag og anbuds­ konkurranser i forkant av at planprosessene iverksettes».

TIDLIG AVKLARING Blant dem som har bestilt planforhåndskonferanse, er Pilot Arkitekter på vegne av Storebrand Livsforsikring. ­

110

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

Sistnevnte ønsket å få en overordnet avklaring av prosess, rammer og vilkår for utvikling av den sentralt beliggende eiendommen Filipstad Brygge 1, som allerede har et areal på nesten 60.000 kvadratmeter.

Gjennom en planforhåndskonferanse ønsket eier og fagkyndig å diskutere mulige høyder for utvikling av eien­ dommen i forhold til planer og retningslinjer. Ettersom ­deler av eiendommens reguleringsplan er utgått, er ikke byggehøydene i reguleringskartet lenger gjeldende for ­deler av eiendommen. I bestillingen påpekte arkitektselskapet også at det er høy bebyggelse i nærområdet til eiendom­ men, samtidig som den grenser mot Filipstad – et område under utvikling, og der det sannsynligvis blir høy utnyttelse.

BYGGEHØYDER Tilbakemeldingen fra PBE i denne konkrete saken var blant ­annet at økte bebyggelseshøyder vil være i strid med overord­ net Kommuneplan 2015. Ettersom planområdet ligger innenfor eksisterende bebyggelse og anlegg, og altså ikke et utviklings­ område, medfører høydebestemmelsen i kommune­planen at planforslaget skal opprettholde områdets dominerende høyder. Området defineres som de nærmeste kvartaler og gater med hovedvekt på opplevelsen i gaterommet.

Utviklere i Oslo Kommune bør bestille planforhåndskonferanse.

FOTO: KIEV.VICTOR/SHUTTERSTOCK.COM

i

Innsendt plan - Oppstartsmøter bestilt

2014

2015

2016

2017

2018

106

84

107

91

62

Innsendt plan - Planforhåndskonferanser bestilt Byggesak - Forhåndskonferanser bestilt

19 726

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

872

1054

1009

535

111

FOTO: TERJE HEIESTAD/PBE

Andreas Vaa Bermann, ­avdelingsdirektør for områdeutvikling i PBE, oppfatter at tilbudet om planforhåndskonferanser blir godt mottatt.

i planforslaget. Du må også ta stilling til ­hvordan forslaget ditt vil påvirkes av de over­ ordnede planene, føringene og ­ reguleringer som allerede gjelder for området, lokale ­forhold med mer.

Når bestillingsskjemaet om oppstartsmøte er sendt inn, tar det vanligvis 8 uker å få svar.

PBE sender deg etatens område- og prosess­ avklaring, samt stedsanalyse, omtrent én uke før oppstartsmøtet. Både forslagsstilleren og fagkyndig kan delta.

Kommuneplanen viser også en avgrenset sone langs deler av Ring 1, der det kan tillates høyer som overskrider 42 meter, men eien­ dommen omfattes ikke av denne sonen.

Når det gjelder henvisningen til den forestående Filipstad-utbyggingen, påpekte ­ PBE at områdereguleringen for området ble oversendt Rådhuset i mai 2013, men er ikke vedtatt.

OPPSTARTSMØTE I skrivende stund er det gjennomført 85 og bestilt 62 oppstartsmøter hos PBE i Oslo. ­Ifølge Vaa Bermann ligger det an til å bli til­ svarende antall planinitiativ i 2018 som de siste årene.

11 2

Et oppstartsmøte er obligatorisk for dem som skal starte arbeidet med en regulerings­ plan – enten det er et mindre boligprosjekt eller transformasjon av et stort område.

I oppstartsmøtet går PBE gjennom over­ ordnede rammer og muligheter for området, og gir føringer for den videre prosessen.

Du må være fagkyndig med kunnskap om reguleringsplanarbeid for å bestille et oppstartsmøte.

GOD BESKRIVELSE AV FORSLAGET For at PBE skal forberede seg best mulig til oppstartsmøtet, må bestillingen blant annet inneholde en god beskrivelse av forslaget, en enkel stedsanalyse og skisser av hoved­grepene N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

FORHÅNDSKONFERANSE Når reguleringen allerede er på plass, og det er byggesak som gjelder, har PBE et tilbud om forhåndskonferanse. Det kan for eksempel være en god idé å ha en forhåndskonferanse i større utbyggings- og fortettingsprosjekter, som utbygging av flere boliger i et e­ ksisterende boligområde.

Hensikten med en forhåndskonferanse er å avklare konkrete problemstillinger om et bygge­ prosjekt, eksempelvis hvordan kommune­ planens bestemmelser for dette området skal tolkes, eller hvordan prosjektet bør utformes for å spille godt sammen med nærområdet.

GJENSIDIG ORIENTERING PBE kan ikke gå gjennom søknaden din for å bekrefte at den er komplett. Etaten kan heller ikke gi svar på om søknaden vil bli innvilget.

Disse vurderingene gjøres under selve saks­ behandlingen, og er ikke et tema du kan ta opp i en forhåndskonferanse.

For øvrig er forhåndskonferansen er en gjensidig orientering. Den gir ingen av part­ ene rettigheter i den senere saksbehandlin­

www.bla ke.no

Modulvegger

– din komplette innredningsleverandør fra A til Å MV-Panorama Alu

Kontakt oss på telefon 23 24 22 00 eller mvo@modulvegger.no

Modulvegger AS er Miljøfyrtårn sertifisert og medlem av NGBC. Våre produkter oppfyller Breeam krav.

MV-Trespiler

FOTO: ROLF ROLID/PBE

Ifølge Hanne Høybach, avdelingsdirektør i ­avdeling for bygge­ prosjekter i PBE, var volumet av forhånds­ konferanser veldig høyt i 2016 og 2017.

gen. Nabomerknader, uttalelser fra ­ andre myndigheter og politiske vedtak vil for ­ ­eksempel kunne føre til krav om endring av prosjektet, forlenget saksbehandlingstid og endring av saksbehandlingsprosessen.

BETYDELIG NEDGANG Ved utgangen av august var det bestilt 535 forhåndskonferanser. PBEs prognose for hele 2018 er 850 forhåndskonferanser, noe som vil være en betydelig nedgang fra fjoråret.

Hanne Høybach, avdelingsdirektør i avdeling for byggeprosjekter i PBE, sier at volumet i 2016 og 2017 var veldig høyt, og at antallet forhåndskonferanser kanskje er i ferd med å normalisere seg igjen.

- For øvrig har vi jobbet med å for­bedre nettsidene våre, slik at brukerne selv kan ­ finne svaret på spørsmålene de har. Vi har også tydeliggjort hva en forhåndskonferanse 114

skal brukes til. I sum kan disse tiltakene ha bidratt til å redusere antall bestilte forhånds­ konferanser, sier Høybach.

AVKLARING VED T-BANEN Et eksempel på forhåndskonferanse er ­Skedsmogata 24 – en tomt på 5,6 mål b ­ eliggende ved Ensjø T-banestasjon. Der er Skanska ­allerede er godt i gang med en storstilt utbygging av stasjons­området, og sammen med fagkyndig Code Arkitektur ville Skanska Norge få innspill i en tidlig fase.

Det spesielle med denne tomten, er at den grenser mot T-banelinjen i nordøst og tog­ linjen (Gjøvikbanen) i sørvest. På den andre siden av toglinjen ligger strøket Kampen, som særlig er preget av sin trehusbebyggelse fra 1800-tallet. På den andre siden av T-­banelinjen ligger Ensjø, som er i ferd med transformeres fra bilby til urbant boligområde.

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

RÅD OM Å BYGGE MER Reguleringsplanen gir mulighet for et bruks­ areal (BRA) på 13.800 kvadratmeter, mens tiltaket viser en utnyttelse på totalt 14.730 kvadratmeter. Søker ønsket derfor å søke om dispensasjon fra utnyttelsen på 930 kvadrat­ meter, med begrunnelse i at dette er kvadrat­ meter som gir bokvalitet og «bykvalitet» utover det vanlige. Overskridelsen skyldes at svalgangsarealet er økt og gjort bredere, slik at det mulig å bruke arealet til opphold.

I forhåndskonferansen var PBEs vurdering at den økte utnyttelsen vil være fordelaktig for fremtidige beboere, ettersom det er felles­ arealet som øker. PBE kan foreløpige ikke se at hensynet bak bestemmelsen tilsidesettes og vurderer at dispensasjonen kan påregnes.

Tilstrekkelig uteoppholdsareal med gode kvaliteter er en forutsetning for å kunne gi en dispensasjon for økt utnyttelse.

Unik ekspertise og en solid forståelse for logistikk- og utviklingseiendom!

Colliers kan nå som eneste aktør i bransjen tilby en oppdatert markedsrapport for 2018, som tar for seg markedet for logistikk- og utviklingseiendom i Stor Oslo. Ved å holde ditt mobilkamera over QRkoden under kan du enkelt laste ned vår korte video med spennende og viktige highlights fra markedsrapporten! Ønsker du å motta fullstendig rapport: post@colliers.no

Hold mobilkamera over QR-koden

www.colliers.no Oslo I Stavanger Din næringsmegler siden 1993

FOTO: UNSPLASH

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å ­orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside.

116

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

ADVOKAT

Arntzen Legal

Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

A: St. Olavs plass, 0130 Oslo

A: C. J. Hambros plass 2 D, 0164 Oslo

P: PB 7051 T: 982 07 111 E: petterdragvold@arntszenlegal.com

P: PB 7086 St. Olavs pl., NO-0130 Oslo T: (+47) 21 93 10 00 E: pch@foyentorkildsen.no

Spesialområdet til Arntzenlegal er skatt og fast eiendom. Vi besitter denden nødvendige byggfagligekompetansen som er en forutsetning for å sikre en optimal og effektiv skatte- og avgiftsmessige behandling.

Spesialisering og forretningsforståelse sikrer det gode sluttresultatet.

W arntzenlegal.com

W foyentorkildsen.no

ADVOKAT

ADVOKAT

W dlapiper.com

DLA Piper

Advokatfirmaet Grette DA

A: Bryggegata 6

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo T: 24 13 15 00 E: magnus.lutnas@dlapiper.com

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo T: 22 34 00 00 E: firmapost@grette.no

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

W www.grette.no

/DLAPiperNorway/

ADVOKAT

W hjort.no

/Advokatfirmaet-Føyen-Torkildsen-AS/

/AdvokatfirmaetGrette/

ADVOKAT

Advokatfirmaet Hjort DA

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum 0105 Oslo T: 22 47 18 00 E: advokatfirmaet@hjort.no

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo T: 22 31 32 78 E: personskade@svw.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

W www.svw.no

/AdvokatfirmaetHjort/

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

/svwpersonskade/

117

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

ADVOKAT

Kunnskap. Engasjement. Resultater.

W hammervollpind.no

Hammervoll Pind

SANDS

A: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 6613 St. Olavs plass, 0129 Oslo T: 22 94 40 00 E: post@hammervollpind.no

P: PB 1829 Vika 0123 T: 22 81 45 00 E: lawyers@sands.no

Hammervoll Pind er et advokatfirma som er spesialisert mot eiendoms- og entreprisebransjen, og har et sterkt kompetansemiljø innen restrukturering og maritim juss.

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

W www.sands.no

/HammervollPind/

ANSKAFFELSESBISTAND

Besparende mellomledd

W www.confidon.no

BANK

Confidon AS

Pareto Bank

A: Bogstadveien 6, 0355 Oslo

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: Bogstadveien 6, 0355 Oslo T: 959 00 999 E: post@confidon.no

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo T: 24 02 81 20 E: post@paretobank.no

Markedsekspertise: Kontormøbler.

Confidon gir din bedrift tyngde i møte med møbelforhandler og interiørarkitekt.

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

W pareto.no

/confidonas/

BRANNVERN

W firesafe.no

118

/steenstrupstordrange/

CATERINGTJENESTER

Firesafe

Fazer Food Services AS

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog T: 09110 E: firmapost@firesafe.no

P: PB 1375, Brygge 1, 0252 Oslo T: 23 89 79 00 E: aste.haukvik@fazer.com

Firesafe er landsdekkende totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannvern og brannvernledelse.

Nordens ledende leverandør av kantine- og cateringtjenester, og drifter kantiner under merkenavnet Wilberg. Vi er matspesialister med faglærte kokker som lager mat fra bunnen av.

Vi tilbyr alt fra enkle til mer eksklusive kantineløsninger, skreddersydd etter dine behov.

W fazer.com

/firesafenorge/

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

/fazernorge/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W abne.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon B. Nilsen Eiendom

Avantor AS

A: Rådhusgata 27, 0158 Oslo

A: Nydalsveien 28, 0483 Oslo

P: PB 776, Sentrum 0106 Oslo T: 24 14 54 90 E: kundesenter@abne.no

P: PB 4538, 0404 Oslo T: 454 85 400 E: post@avantor.no

Vi utvikler og forvalter næringseiendom.

Sammen med oppdragsgiver – eller i egen regi – erverver og utvikler vi tomter og bygninger til arealer som er formålstjenlige for dagens og morgendagens behov. Vi er våre oppdragsgiveres partner i hele utviklingsprosessen.

Forvaltning og drift av over 300.000 kvm eiendom og ledende aktør i Nydalen.

Avantor er byutvikler og har bred kompetanse innen forvaltning, drift, utvikling og utleie av næringseiendom.

W www.avantor.no

/abneno/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W banenoreiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bane NOR Eiendom AS

Braathen Eiendom

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1800 Sentrum T: 05280 E: eiendom@banenor.no

P: PB 1915 Vika 0124 Oslo T: 23 12 23 12 E: post@braatheneiendom.no

Norges ledende knutepunktutvikler.

Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

En annen standard.

W braatheneiendom.no

/banenoreiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W bryneiendom.no

/Avantor/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

DNB Næringseiendom AS

A: Nils Hansensvei 2 0667 Oslo

A: Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika 0021 Oslo

P: PB 6620 Etterstad 0607 Oslo T: 23 37 98 00 E: firmapost@bryneiendom.no

P: Postboks 7505, 5020 Bergen T: 468 44 100 E: leiekontor@dnb.no

Største utleier på Bryn!

Din suksess er vår suksess.

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

N °5 201 8 |

W leietakerdnb.no

estate M AGAS IN

119

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W eiendomsspar.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

Fram Eiendom

A: Olav Vs gate 6

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

P: PB 1350 Vika 0113 OSLO T: 22 33 05 50 E: post@eiendomsspar.no

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo T: 22 12 25 50 E: post@fram.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

W fram.no

/eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

Ferd Eiendom

A: Ruseløkkveien 14, 0251 Oslo

A: Strandveien 50 1366 Lysaker

P: PB 6872, Rodeløkka 0504 Oslo T: 23 17 24 50 E: post@fabritius.no

P: PB 34, 1324 Lysaker T: 67 10 80 00 E: ferdeiendom@ferd.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

Ferd Eiendom er en aktiv eiendomsinvestor med ansvar for all eiendomsvirksomhet i Ferd-konsernet.

SOSIALE ENTREPENØRER

W www.fabritius.no

W ferd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/johan.h.andresen/

FORTIN AS

Karlander Invest AS

A: Sommerrogata 13-15, 0255 Oslo

A: Nedre Vollgt. 1, 0158 Oslo

P: PB 2500 Solli, 0202 Oslo T: 23 08 41 60 E: jan.kjetil.skaug@fortin.no

P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo T: 22 33 72 80 E: post@kinvest.as

FORTIN er et eiendomsselskap som eier, forvalter og drifter attraktive næringseiendommer i Norge og Sverige.

Med et langsiktig perspektiv forvalter og utvikler vi bolig og næringseiendom i sørøst Norge.

W fortin.no

120

/FramEiendom/

W kinvest.as

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W klpeiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

KLP Eiendom

Loe Utvikling AS

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

A: Sjølyst Plass 2, 0278 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo T: 05554

P: Sjølyst Plass 2, 0278 Oslo T: 911 91 669 / 991 11 090 E: post@loeutvikling.no

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte!

Utvikler av næringseiendom i Oslo-området.

Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

W loe.no

/klpeiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

Mustad Eiendom

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

A: Mustads vei 10, 0283 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo T: 22 87 19 00 E: post@myreneiendom.no

P: Mustads vei 10, 0283 Oslo T: 22 73 63 00 E: firmapost@mustadeiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

Mustad Eiendom er ledende utvikler og forvalter av næringseiendom på Lysaker.

W myreneiendom.no

W mustadeiendom.no/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/mustadeiendom/

NCC Property Development AS

NHP Eiendom

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

P: PB 93 Sentrum 0101 T: 22 98 68 00 E: firmapost.pd@ncc.no

T: 73 89 69 00

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

W ncc.no

W nhp.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

W LinkedIn/ NHP Eiendom

121

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Njord Real Estate AS

Oslo Areal

A: Dronning Mauds gate 1, N-0250 Oslo

A: Karenslyst allé 8B, 0278 Oslo

P: Dronning Mauds gate 1, N-0250 Oslo T: 23 00 32 50 E: gs@njordrealestate.no

P: PB 533, Skøyen, 0214 Oslo T: 24 11 75 00 E: post@osloareal.no

Investor og forvalter av næringseiendom med utviklingspotensial.

Oslo Areal har som mål å være en miljøbevisst utleier for dagens og morgendagens leietakere.

W njordrealestate.no

W osloareal.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 420, 1373 Asker T: 66 98 74 00 E: post@oxer.no

P: PB 143, 1325 Lysaker T: (+47) 23 30 30 00 E: info@peab.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca.

220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

W oxer.no

W peab.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W skullerudpark.no

122

EIENDOMSUTVIKLING

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte.

Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre. /peabnorge/

Skullerud Park

Scandinavian Development AS

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo T: 22 62 80 00 E: andrea@aoe.no

P: Parkveien 33, 0258 Oslo T: 24 11 56 56 E: info@scd.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

Scandinavian Development er et av Norges ledende eiendomsutviklingsselskaper. I tillegg har vi ca. 260.000 kvm bolig og næring for utvikling.

W scd.no

/skullerudpark/

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Stor-Oslo Eiendom

Skullerud Park

A: Kirkegata 17, 0153 Oslo

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: PB 606, Sentrum, 0106 Oslo T: 21 60 52 20 E: post@soeiendom.no

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo T: 22 62 80 00 E: andrea@aoe.no

Vi er en partnereid utvikler og investeringspartner, med eiendomsutviklingsprosjekter med en realisasjonsverdi på NOK 17 mrd. Primærkompetansen er på bolig, kontor, hotell, logistikk.

Vi har erfaring fra transaksjon, finansiering, myndighetsbehandling, utvikling, prosjektledelse.

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

W soeiendom.no

W skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/skullerudpark/

SpareBank1 Forsikring AS

SKB Eiendom AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo T: 21 02 50 50 E: post.eiendom@sparebank1.no

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo T: 22 40 57 00 E: post@skb.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

W sparebank1.no

W skb.no

/SpareBank1/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

W thoneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Thon Eiendom

Telenor Eiendom Holding AS

A: Stenersgata 2, 0105 Oslo

A: Snarøyveien 30, 1360 Fornebu

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo T: 23 08 00 00 E: post@thoneiendom.no

P: Snarøyveien 30, 1360 Fornebu T: 09011 E: telenor.eiendom@telenor.com

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca.

475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet.

Leieinntektsnivå på kr 5,2 mrd.

Inspiring and sustainable facilities where ideas are created.

W telenoreiendom.no

/thoneiendom/

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

123

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSFORVALTER

Varde-Eiendom AS

Aberdeen Standard Investments

T: 932 02 550 E: helge.hellebust@vardeeiendom.no

A: Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo

Varde-Eiendom AS er et eiendomsutviklingsselskap med boligfokus i Stor-Oslo. Vi søker aktivt etter nye prosjekter. Vi kan raskt gi deg en vurdering av utbyggingsmulighetene og verdien av din eiendom.

Et av Europas ledende selskaper innen kapital- og eiendomsforvaltning, med over 7000 ansatte i 25 land. En betydelig eiendomsvirksomhet og forvalter eiendomsverdier for egne fond og oppdragsgivere.

P: Postboks 2882-Solli, 0230 Oslo T: 22 01 27 00 E: post.norway@aberdeenstandard.com

W vardeeiendom.no

W aberdeenstandard.no

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSFORVALTER

W amstrat.no

Amstrat

Avantor AS

A: Amstrat AS, Drammensveien 133

A: Nydalsveien 28, 0483 Oslo

P: AMSTRAT, Drammensveien 133, 0277 OSLO T: 928 44 646 E: info@amstrat.no

P: PB 4538, 0404 Oslo T: 454 85 400 E: post@avantor.no

Proaktiv forvaltning og utvikling av kommersiell eiendom for private og institusjonelle investorer.

Forvaltning og drift av over 300.000 kvm eiendom og ledende aktør i Nydalen.

Avantor er byutvikler og har bred kompetanse innen forvaltning, drift, utvikling og utleie av næringseiendom.

W avantor.no

/amstrat.no/

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSFORVALTER

Braathen Eiendom

Colliers Property Management ARS AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

A: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

P: PB 1915 Vika 0124 Oslo T: 23 12 23 12 E: post@braatheneiendom.no

P: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo T: 924 61 209 E: jensmarius.andresen@colliers.com

En annen standard.

For Colliers handler eiendomsforvaltning om å bevare og videreutvikle eiendom. Vi er nå over 50 dedikerte og engasjerte forvaltningsmedarbeidere med en solid portefølje på over 100 eiendommer.

W braatheneiendom.no

1 24

/avantor/

W colliers.com

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

/Colliersglobal/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSFORVALTER

Fazenda Asset Management AS

Malling & Co Forvaltning

A: Grunningen 2 0250 Oslo

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1421 Vika 0115 Oslo T: 23 01 21 21 E: post@fazenda.no

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo T: 24 02 80 00 E: post@malling.no

Vi skaper merverdier gjennom aktiv forvaltning av eiendomsinvesteringer.

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

W fazenda.no

W malling.no

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSFORVALTER

W mustadeiendom.no/

/mallingco/

Mustad Eiendom

Newsec Basale AS

A: Mustads vei 10, 0283 Oslo

A: Vestre Strømkaien 7, 5008 Bergen

P: Mustads vei 10, 0283 Oslo T: 22 73 63 00 E: firmapost@mustadeiendom.no

T: 915 53 433

Mustad Eiendom er ledende utvikler og forvalter av næringseiendom på Lysaker.

Vår forvaltningsfilosofi, er å administrere, utvikle og verdioptimalisere eiendom med målsetning om maksimering av avkastning til eiere/investor. Vi representerer eier og tar et aktivt, langsiktig ansvar for eiendommens drift og verdiutvikling.

W newsec.no/

/mustadeiendom/

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSFORVALTER

OXER Eiendom

Scandinaviegaarden

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

A: Karl Johans gate 8, 0154 Oslo

P: PB 420, 1373 Asker T: 66 98 74 00 E: post@oxer.no

P: Karl Johans gate 8, 0154 Oslo T: (+47) 488 51 990 E: bjorn@scandinaviegaarden.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca.

220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

Vi legger vekt på tett og nær oppfølging av selskapets leietakere.

W oxer.no

W scandinaviegaarden.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

/scandinaviegaarden/

125

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSRÅDGIVNING

Totalplan

Caverion Norge

A: Sandakerveien 24D, 0473 Oslo

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo T: 900 24 448 E: info@totalplan.no

P: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo T: 22 87 40 00 E: info@caverion.no

Over 25 års erfaring med utleie av lager, kontor og kombinasjonseiendommer i Oslo Nord og Romerike.

Vi er en ledende teknisk totalentreprenør. Vi designer, produserer, drifter og vedlikeholder brukervennlige og energieffektive tekniske løsninger. Vår styrke er kompetanse og tjenester som dekker alle tekniske fagområder gjennom hele livssyklusen til bygg og industrianlegg.

W totalplan.no

W caverion.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

EIENDOMSRÅDGIVNING

W multiconsult.no

Multiconsult

GK Gruppen AS

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 265 Skøyen 0213 Oslo T: 21 58 50 00 E: oslo@multiconsult.no

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo T: 22 97 47 00 E: post@gk.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

W gk.no

/Multiconsult/

EIENDOMSRÅDGIVNING

/GKInneklima/

EIENDOMSRÅDGIVNING

NCM Development AS

STEMA Rådgivning

A: Akersgaten 43, N-0158 Oslo

A: Bryggegata 14, 0250 Oslo

P: Akersgaten 43, N-0158 Oslo T: (+47) 23 11 89 00 E: post@ncmd.no

P: Bryggegata 14, 0250 Oslo T: 63 99 44 40 E: post@stema-r.no

Retailspesialisten som rådgir og hjelper deg å finne rett leietaker. Bistår i utvikling og etablering av handelsparker, kjøpesenter, restauranter og alt innen retail.

SR leverer prosjektledelse, byggeledelse, prosjekteringsledelse, taksering og HMS/ SHA- og KS-rådgivning. Dessuten utfører vi prosjektutvikling og eiendomsutvikling, samt uavhengig kontroll.

W ncmd.no

126

/Caveriongroup/

W stemaradgivning.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

W sweco.no

EIENDOMSSERVICE

Sweco Norge AS

Caverion Norge

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo T: (+47) 67 12 80 00 E: post@sweco.no

P: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo T: 22 87 40 00 E: info@caverion.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

Vi er en ledende teknisk totalentreprenør. Vi designer, produserer, drifter og vedlikeholder brukervennlige og energieffektive tekniske løsninger. Vår styrke er kompetanse og tjenester som dekker alle tekniske fagområder gjennom hele livssyklusen til bygg og industrianlegg.

W caverion.no

/SwecoNorge/

EIENDOMSSERVICE

W gk.no

/Caveriongroup/

EIENDOMSSERVICE

GK Gruppen AS

ISS Eiendom

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

A: Smeltedigelen 1 - Kværnerbyen 0195 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo T: 22 97 47 00 E: post@gk.no

P: PB 132 Økern, 0509 Oslo T: 05155

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

ISS Eiendom - en komplett leverandør av eiendomstjenester

W iss.no

/GKInneklima/

EIENDOMSSERVICE

/issworld

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Ren Service AS

Datek Installasjon AS

A: Alfaset 1. Industrivei 4, 0668 Oslo

A: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo

P: Alfaset 1. Industrivei 4, 0668 Oslo T: 22 06 06 00 E: post@renservice.no

P: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo T: 22 88 66 00 E: datek@datek-inst.no

Ren Service AS er en stor aktør innen renhold, eiendomsservice og fasaderengjøring, derfor er vi en trygg samarbeidspartner for de som forvalter næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer avtalt kvalitet til avtalt tid og til riktig pris.

Datek Installasjon AS er en av Oslos største el entreprenører. – Prosjektering og levering av elbillading – intelligent kameraovervåking av bygg og områder uten vektere.

W renservice.no

W datek-inst.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

/DatekInstallasjonas/

127

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

ENTREPRENØR

Wennevolds Elektro AS

Moelven Modus

A: Pottemakerveien 2, 0903 Oslo

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 167, Kalbakken T: 23 06 87 50 E: info@wennevolds.no

P: PB 63, 2051 Jessheim T: 06050 E: post.modus@moelven.no

Totalleverandør av elektriske installasjoner.

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

W wennevolds.no

W moelven.no

ENTREPRENØR

FORVALTNINGSSYSTEM

Modulvegger Oslo AS

Aareon Norge AS

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

A: Karl Johans Gate 5 , 0154 Oslo

P: PB 6269, 0603 Oslo T: 23 24 22 00 E: mvo@modulvegger.no

P: Karl Johans Gate 5 , 0154 Oslo T: 915 41 299 E: info@aareon.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger.

Aareon (tidl. Incit AS) hjelper eiendomsaktører å øke kundefokus og lønnsomhet.

Vi gjør dette med støtte fra Incit Xpandmarkedets mest effektive eiendoms- og finanssystem.

Se våre produkter på www.modulvegger.no

W modulvegger.no

W aareon.no

FORVALTNINGSSYSTEM

FACILITY SERVICE

ON Property AS

4Service

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

A: Sandviksveien 26, 1363 Høvik

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen T: 401 68 619 E: post@on.no

P: Sandviksveien 26, 1363 Høvik T: 400 65 067 E: marius.pedersen@4service.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

Norges mest veldrevne og ettertraktede leverandør av Facility Service og forpleiningstjenester til offshore installasjoner, anleggsleirer, private og offentlige bedrifter: BILLIGERE, SMARTERE, SMIDIGERE, BEDRE. Løsninger som passer dine behov.

W on.no

128

/Moelven/

W 4service.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FACILITY SERVICE

W kirkestuenas.no

GRAFISKE TJENESTER

Kirkestuen AS

Merkur Grafiske AS

A: Huk Aveny 25, 0287 Oslo

A: Stanseveien 9, 0975 Oslo

P: Huk Aveny 25, 0287 Oslo T: 908 71 480 E: ole@kirkestuenas.no

P: PB 25 Kalbakken N-0901 T: (+47) 41 27 62 08 E: lars.b@merkurtrykk.no

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

Merkur Grafisk AS ønsker å være din leverandør av grafiske tjenester. Vi er en av Norges ledende, største, og mest solide grafiske leverandører.

W merkurgrafisk.no

/kirkestuenas/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

W ramsoskar.no

Ramsøskar Interiørarkitekter AS

Moelven Modus

A: Pilestredet 15A, 0164 Oslo

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: Pilestredet 15A, 0164 Oslo T: 459 11 251 E: info@ramsoskar.no

P: PB 63, 2051 Jessheim T: 06050 E: post.modus@moelven.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

W moelven.no

/ramsoskar.no/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

/Moelven/

KANTINETJENESTER

Modulvegger Oslo AS

Fazer Food Services AS

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 6269, 0603 Oslo T: 23 24 22 00 E: mvo@modulvegger.no

P: PB 1375, Brygge 1, 0252 Oslo T: 23 89 79 00 E: aste.haukvik@fazer.com

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger.

Nordens ledende leverandør av kantine- og cateringtjenester, og drifter kantiner under merkenavnet Wilberg. Vi er matspesialister med faglærte kokker som lager mat fra bunnen av.

Vi tilbyr alt fra enkle til mer eksklusive kantineløsninger, skreddersydd etter dine behov.

Se våre produkter på www.modulvegger.no

W modulvegger.no

W fazer.com

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

/fazernorge/

129

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

W metos.com/aligroup.com

NÆRINGSMEGLER

Metos AS

Colliers International AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

A: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

P: P.Boks 184 Oslo T: 924 28 860 E: metos.norway@metos.com

P: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo T: 22 06 62 80 E: post@colliers.no

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

Megling og rådgivning innen utleie og salg/ kjøp av kontor-, butikk-, lager-, logistikkog kombinasjonseiendommer.

W colliers.no

/Metos/

NÆRINGSMEGLING

W cwrealkapital.no

NÆRINGSMEGLER

Cushman & Wakefield Realkapital

Malling & Co Markets

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1921 Vika T: (+47) 23 11 68 68 E: post@cwrealkapital.com

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo T: 24 02 80 00 E: post@malling.no

Vi har mer enn 30 års erfaring fra markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

W malling.no

/CWRealkapital.no/

PERSONALRESTAURANT

/mallingco/

RENHOLD

De 3 Stuer

Ren Pluss

T: 974 00 100 E: de3stuer@de3stuer.no

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

Vi driver personalrestauranter etter et gjennomarbeidet og kvalitetssikret driftskonsept.

Vi har i over 30 år levert kvalitet og matglede til 25 000 daglige bespisende. Med en sterk hjemmelaget matprofil, og med ambisjon at gjestene skal oppleve en sunn og variert meny.

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo T: 02517 E: post@renpluss.no

W de3stuer.no

130

/ColliersNorway/

W renpluss.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

RENHOLD

2clean AS A: Hovfaret 4, 0275 Oslo P: Hovfaret 4, 0275 Oslo T: 480 80 400 E: post@2clean.no Vi er en seriøs renholdsentreprenør som ivaretar dine behov på en profesjonell måte.

For oss vil du være en høyt prioritert kunde og du vil få personlig oppfølging. Vi er medlem av NHO Service og Grønt Punkt, er miljøsertifisert og har tariffavtale med NAF. W 2clean.no

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

1 31

Returadresse Estate Media Rådhusgata 26 0151 Oslo

B

Advokatfirmaet Ræder

Bygg og vær trygg Vi har lang erfaring som rådgiver i byggeprosesser.

Med solid forståelse for juridiske og politiske prosesser, har vi ditt mål i sikte og sikrer effektivBjørvika gjennomføring av 2020. ditt prosjekt fra A til Å. Det har gjort oss til en verdsatt Perfect timing. samarbeidspartner for eiendomsbesittere, byggherrer, Dronning Eufemias gate 8 arkitekter og entreprenører. utleie.DEG8.no Ta kontakt med oss i dag.

raeder.no

Advokatfirmaet Ræder er en fullservice-leverandør av juridiske tjenester med bred kompetanse og solid gjennomføringsevne. Samtidig er vi smidige nok til å snu oss fort og tilby en kundeoppfølging som er mer personlig, mer energisk og mer oppmerksom.

Vi har kompetansen du trenger og strekker oss lenger.

KONTAKTPERSONER: Anders Utne, aut@raeder.no Andreas Frislid, afr@raeder.no Audun Ludvig Bollerud, alb@raeder.no Jøran Kallmyr, jka@raeder.no Thomas Smedal, tsm@raeder.no