Tigergården på Ensjø Torg er et helt spesielt boligprosjekt med høye krav både på det sosiale og miljømessige plan. Sosiale møteplasser og muligheten for å kunne påvirke eget forbruk står sentralt i prosjektet.
er viktig i alle prosjektene til Skanska. Det er Tigergården et bevis på, som er deres hittil mest miljøvennlige prosjekt.
– Det legges blant annet vekt på bærekraftige materialer uten giftige stoffer, strømgenererende heiser, tilrettelegging for biologisk mangfold og registrering av CO2-utslipp fra byggeplassen, som er bare noen av de miljøbesparende tiltakene vi gjennomfører for å oppfylle kravene til miljøsertifiseringen BREEAM, sier Prosjektsjef i Skanska Eiendomsutvikling, Cathrine Knudsen.
– Vi tar også vare på en del av de gamle trærne og bringer inn trestokker og fuglekasser. På taket har vi en blomstereng, som forhåpentligvis blir tilholdssted for bier, humler og insekter og bidrar til biologisk mangfold, legger hun til.
– BREEAM er Europas ledende miljøsertifiseringens verktøy for bygg som brukes av utbyggerne i dag. Den definerer hvilket nivå av miljøvennlige løsninger du tar inn i byggeprosjektet. Jo mer man gjør i forhold til denne sertifiseringsordningen, jo grønnere blir bygget, sier Salgs- og markedsdirektør i Smartly, Ketil Granbakken.
Smartly er en av bidragsyterne i byggeprosjektet, og skal sikre at Tigergården oppfyller de strenge kravene for BREEAM-sertifiseringen.
– Det er ikke det første byggeprosjektet til Skanska som Breeam-sertifiseres, men det er det første som blir sertifisert som Very Good, sier Knudsen.
Smartly er spesialisert i bærekraftige løsninger, deriblant energistyring. De jobber i bindeleddet
Cathrine Knudsen Prosjektsjef i Skanska Eiendomsutvikling
mellom energi og teknologi, og skal hjelpe beboerne å kontrollere eget forbruk av strøm og varmt tappevann. Det skal de blant annet gjøre ved å sørge for at bygget får riktige løsninger for energistyring.
– Vi skal levere en løsning som gjør at hver leilighet har kontroll over sitt eget energiforbruk. Når du bor i en enebolig, har du kontroll på hva du selv bruker. Men i et bygg med flere beboere, er det viktig å lage løsninger som gir deg kontroll over ditt eget forbruk. Da betaler du kun for deg, ikke for naboen, sier Granbakken.
Hver enkel leilighet blir med andre ord utstyrt med en heter for å individuelt måle, fakturere og vise forbruket. Det blir dermed mulig å følge med på eget forbruk av strøm og vann på en skjerm inne i leiligheten.
Også kundeservice er viktig.
– Hvis det er et eller annet du lurer på fordi du er usikker på om den tekniske løsningen fungerer, eller du lurer på hvorfor du har betalt så mye for dusjing forrige måned, så har vi et kundesenter som er åpent for alle beboere 24 timer i døgnet hele året, sier Granbakken.
Rask og stabil kjernenett De nye digitale miljøtjenestene har skapt nytt krav til rask og stabil bredbåndstjenester.
Foto: Skanska– I Tigergården er det Viken Fiber som sørger for at kommunikasjonsløsningene virker som de skal, og at det er kommunikasjon mellom bygget og hver leilighet, sier Granbakken.
For å få løsningene til å fungere og unngå usikkerhet om hvem som har ansvar for det, er det viktig med en leverandør som ser helheten.
– Da må du ha en leverandør som bygger solide og robuste løsninger som fungerer, ikke bare i dag, men også inn i fremtiden. Og det gjør Viken Fiber, sier han.
Alle disse dataene skal dessuten kunne visualiseres i sanntid.
– Hvis du skal vite at du har dusjet for mye, så er det viktig å vite det timen etter at du har dusjet, sier han.
Sosiale møteplasser og biologisk mangfold Også sosial bærekraft står sentralt i Tigergården.
Derfor har Skanska engasjert anerkjent arkitekt (CODE Arkitektur) og landskapsarkitekt (IN`BY) for å gjøre det så unikt som mulig med høyt fokus på arkitektur og uterom.
Tigergården vil blant annet få en rekke sosiale møteplasser: Store og rause takterrasser, utearealer, fellesrom med kjøkken, ski-og sykkelverksted, utekjøkken med grill, dyrkingskasser med mulighet for kortreist mat, lekeplasser for barna og «zen-hage» der du kan være litt for deg selv.
– Du skal kunne føle deg som en del av fellesskapet selv om du ikke er sammen med de andre. Det er et bevisst valg fra oss å prøve å skape gode møteplasser som forhåpentligvis bidrar til å bekjempe litt av den økende ensomheten i Norge. Vi forsøker å lage et nabolag i Tigergården hvor man skal føle seg som en del av fellesskapet uten å være påtrengende, sier Knudsen.
– Alle disse gode fellesarealene gjør at man kan bo litt mindre, men allikevel ha mange muligheter rundt seg. Møtestedene kan for eksempel brukes til å organisere bursdager, konfirmasjoner eller andre fellesaktiviteter, sier Knudsen.
Miljøvennlig transport Tigergården ligger rett ved t-banen slik at be boerne lett skal kunne bruke kollektivtrafikken. Dessuten har de lagt til rette for veldig mange sykkelparkeringer, både vanlig sykkelparkering, varesykler og ikke minst elsykler med ladeskap.
– Tigergården er ferdig i oktober 2022. Hittil har vi solgt 160 av 161 leiligheter. Det har vært et utrolig populært prosjekt, avslutter Knudsen.
I februar får House of Brands nye lokaler for kontor og showroom i Oslo K i Kværnerbyen. – Bygget er helt nytt, sentralt, har flotte fellesfasiliteter og blir et godt samlingspunkt for bedriften, sier de.
General manager og partner i House of Brands, Kristin Vogt-Svendsen, oppsummerer grunnene til at de valgte Oslo K i Kværnerbyen slik:
– Vi får lokaler i et lekkert bygg med flotte fellesarealer og rike fasiliteter. I tillegg er det miljøvennlig, har 5G og vi opplever stor fleksibilitet fra utleier. Det er sentralt for alle våre ansatte, og lett tilgjengelig for besøkende.
– Nærheten til Oslo S har vært viktig for oss, siden kunder og leverandører fra hele landet besøker våre kontorer og showroom, sier Vogt-Svendsen.
Fra Oslo S tar bussen deg til Oslo K med rundt 10 minutters reisetid, dør-til-dør.
Lokaler som er moderne og lette å drifte House of Brands er et veletablert agent- og distribusjonsfirma som representerer rundt 20 kles merker for barn og voksne i det norske og svenske markedet.
– Vi har vært på jakt etter sentralt beliggende lokaler som er moderne, lette å drifte, økonomisk effektive, fleksible, lyse og åpne. I tillegg trenger vi å ha mulighet for popup-utsalg og utstillinger for å synlig gjøre de merkevarene vi jobber med. Alt dette fant vi i Oslo K, forteller CEO Tina Frivåg-Hansen i House of Brands.
House of Brands har tegnet en leiekontrakt i Oslo K med syv års varighet, og lokalet gir dem rundt 800 kvadratmeter kontorer, showroom og lager. I tillegg får de tilgang til Oslo Ks fellesfasiliteter, som stort møtesenter, bedriftsrestaurant, garderober, parkering og lading og vask for sykler.
Firmaet er eid av CEO Tina Frivåg-Hansen og CFO Morten Frivåg-Hansen, som gleder seg til å samle hele administrasjonen i House of Brands og søsterselskaper under samme tak.
– Det vil gi en bedre arbeidsflyt og god daglig sparring. På fast basis vil 8-10 ansatte ha sin hoved base i Oslo K, samt at selgere, butikksjefer og andre ansatte kan benytte kontorer og showroom i lokalene.
I tillegg er det svært nyttig at vi har tilgang til møte senteret for å treffe leverandører og kunder, og det blir enklere å ha samlinger med alle butikksjefene, forklarer de.
De holder i dag til på Oslo Fashion Center på Fornebu, og selv om de skaper et samlingspunkt i Kværnerbyen, vil de fortsette å ha kids-merker og fashion-merker for voksen der.
Det er fortsatt mulig å få kontorer i Oslo K. Ta kontakt:
Sidsel Gade
Direktør transaksjon og utleie, OBOS Eiendom
90 18 32 85 sidsel.gade@obos.no
Hans Petter Hauge
Seniorrådgiver transaksjon og utleie, OBOS Eiendom
90 91 22 67
hans.petter.hauge@obos.no
2021 vil for alltid huskes som et spesielt år for oss i Stor-Oslo Eiendom. Det har nå gått 20 år siden vår egen Arild Rygg startet selskapet. Det har vært 20 år med hardt arbeid, grensesprengende prosjekter – og mye moro! I løpet av disse årene har vi gått fra å være en liten gründerbedrift til å bli et stort eiendomsselskap, med en portefølje spekket med vågale og spennende prosjekter som Equinor Fornebu, Intility Arena og Munch Brygge.
I anledning vårt jubileum ønsket vi å lage en jubileumsbok som er proppfull av historier, prosjekter, mimring, menneskene og mye mer. Vi er umåtelig stolte av hvor vi jobber og ikke minst av våre kollegaer. I løpet av 20 år er det naturligvis mange som har kommet og mange som har gått; sånn vil det alltid være. Felles for alle som kommer til Stor-Oslo Eiendom er at de er lidenskapelig opptatt av det de driver med. Våre kollegaer er en gjeng som våger, en gjeng som er godt rustet for en spennende og krevende fremtid.
Det har vært en eventyrlig reise så langt – og vi gleder oss til fortsettelsen!
Ved
lufthavn
ANSVARLIG REDAKTØR: Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no
REDAKSJON:
Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no
Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no
Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no
FOR BESTILLING AV ANNONSER: Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no
Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no
Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no
Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no
Michelle B. Csango, Tlf: 901 69 356, michelle@estatemedia.no
Katja Normann Ljungblom, Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no
CEO/ PARTNER: Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no
FORSIDE: Martin Rustad Johansen, post@martinjohansen.no
LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Daniel Ingebrigtsen
TRYKK: UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia
Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000
ANSVARLIG UTGIVER: Estate Media AS, Rådhusgata 5, 0151 Oslo, Tlf: (+47) 23 11 56 00, post@estatemedia.no www.estatemedia.no
ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører
Estate Media AS.
Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.
Ved spørsmål om håndtering av personvern, ta kontakt med: post@estatemedia.no.
Av: Dag-Jørgen Saltnes
Foto: Chris Aadland
«Alle snakker om grønne bygg, men leietakerne gir blaffen». Det var overskriften på forsiden i bladet NæringsEiendom i januar 2016. Budskapet var at selv om eiendomsbransjen var blitt mer fremoverlent, så var små bedrifter på mellom 5 og 20-30 ansatte lite interessert i å betale mer for å være i et grønt bygg.
Men til tross for manglende entusiasme hos flertallet av leietakere, så har eiendomsselska pene fortsatt å jobbe videre med sitt grønne fokus. Store selskaper som Entra, Storebrand Eiendom og Aspelin Ramm har fortsatt å strekke seg mot mindre energibruk, mer gjenbruk og et mindre klimaavtrykk, og de to-tre siste årene har store deler av eiendomsbransjen kastet seg over miljøarbeidet med store ambisjoner.
Akershus Eiendom gjorde nylig en undersøkel se blant 78 prosent av de største eiendomsselska pene i Norge. Totalt representerer selskapene en samlet eiendomsportefølje på over 800 milliarder kroner. Resultatene viser at oppsiktsvekkende mange hevder at bærekraft er en avgjørende del av investeringsstrategien (60 prosent). Halvpar ten av selskapene oppgir at de har en dedikert bærekraftansvarlig i dag, og ytterligere 14 prosent oppgir at de aktivt søker dette.
Undersøkelsen viser det vi som jobber opp mot eiendom har sett en god stund: Det er noe på gang i eiendomsbransjen når det gjelder miljø. Det begynte med de store aktørene, som kanskje ville gjøre sine hoser grønne overfor store leietakere som har miljø høyt oppe på agendaen. Men det skjøt for alvor fart da internasjonale investorer begynte å stille krav om at deres investeringer skulle gjøre det de kunne for å fremme miljøet og bidra til reduserte klimagassutslipp. Og da det viste seg at store investorer gjorde det klart at de ikke kommer til å kjøpe miljøfiendtlige bygg og bankene begynte å premiere miljølån, var det gjort. Plutselig var det ikke lenger grønnvasking som sto i fokus hos eiendomsselskapene. Det var grønne tiltak som gjorde at de kan dokumentere arbeidet i form av miljøsertifiseringer.
Markedet har rett og tett tatt den grønne bølgen lenge før noen politikere kom på banen.
Et av resultatene er boligprosjektet Skolebakken K på Kolbotn
I Skolebakken K bor du i en leilighet hvor alt er på stell. Her kan du lene deg tilbake og nyte den høye standarden i ditt nye hjem. God takhøyde og store vindusflater sørger for en lys tilværelse.
Byggebransjen er en næring man skal være stolt av.
Kundene skal kunne bli tatt i hånden, bli sett i øynene og vite at vi har stilt høye, faglige krav til oss selv i møte med dem. Når yrkesstolthet er standard blir også høy trivselsfaktor på arbeidsplassen en selvfølge.
Les mer på skolebakkenk.no
There Is No Alternative. TINA. Det brukte vi som forklaring på den voldsomme etterspørselen etter eiendom for et par-tre år siden her i markedskommentaren. Rentene er så lave at investorene nærmest ikke har noe annet valg enn å investere i eiendom eller aksjer. Og resultatet er lavere yielder (og dermed avkastning på eiendomsinvesteringene) og stigende eiendomsverdier.
TINA gjør seg fortsatt gjeldende, men mot slutten av 2021 har et begrep fra aksje markedet også blitt aktuelt i eiendomsmarkedet: FOMO. Fear Of Missing Out. Det kastes enorme beløp inn i eiendom nå og pengene bruker forbausende kort tid på å finne eiendommene. Investorene frykter nå å gå glipp av gevinster, og både meglere og syndikeringsaktørene melder om ekstremt mye å gjøre når man går inn i årets siste måned.
I aksjemarkedet er det vanlig at frykt og grådighet avløser hverandre, men i eiendomsmarkedet er det lenge siden vi har sett frykt. Nå er det FOMO for alle pengene, og det gir grunn til ettertanke.
For det som oftest skjer når en investeringsbølge avløses av en spekulasjonsbølge (noe det kan se ut som er i ferd med å skje nå), er at det først kommer selgere på banen som ser sitt snitt til å hente ut solide gevinster. Deretter må det gjerne en ekstern faktor til for å stoppe flommen av kapital som er på vei inn i markedet. I eiendom er det gjerne stigende renter som fører til at spekulasjons- og investeringsviljen roer seg ned, og dersom dette skulle kombineres med økt kronekurs, vil de utenlandske kjøperne fort gå fra å være netto kjøpere til netto selgere. Og med et marked preget av mye kortsiktig kapital fra syndikater og andre som har tjent gode penger på å flippe eiendommer med store gevinster etter kort tids eierskap, vil tiden igjen komme for eiendomsselskapene som er gode på å drifte eiendommene og som kan få ut mer i husleie.
For det er ikke mer å hente på yielden. Nå er det utviklingen i leieinntektene som vil avgjøre hvor gode eiendomsinvesteringene blir.
Pareto Bank har lang erfaring med eiendomsfinansiering, og besitter høy kompetanse innenfor områdene som er viktige for utbyggere. Med kunnskap om risiko, markeder og prosesser ser vi løsninger der andre banker stopper opp. Vi lykkes når kundene våre lykkes. Vårt prosjekt er å hjelpe kundene våre med sine.
Les mer på paretobank.no
eiendomsfinansiering — selskapsfinansiering — shippingfinansiering
Suzanne Skotvedt Bjørnsen, Eiendomsfinansiering Pareto Bank
14 Miljørevolusjonen MARKEDSKOMMENTAR
16 TINA og FOMO
30 KMC-sjefen: «Dette er en maraton, ikke en sprint» - Liv Malvik
22 Anne Helene Mortensen slutter i DNB Næringsmegling
24 Linstow ansetter prosjektutvikler med helsebakgrunn
26 Blir prosjektdirektør i vestaksen
28 Stor-Oslo Eiendom styrker investeringsteamet
40 Traff planken med kjøpesentersatsing
44 Hvis utenriksfergene lokaliseres på Kongshavn, frigjøres attraktive områder til byutvikling
50 Den nye kystbyen ved Oslofjorden er underveis
Hvis utenriksfergene lokaliseres på Kongshavn, frigjøres attraktive områder til byutvikling.
PORTRETTET Liv Malvik - KMC-sjefen: «Dette er en maraton, ikke en sprint» UTENRIKSFERGENE60 Hett hyttemarked i 2021, men usikkerhet foran neste år
64 Fra boka: Møtte motstand fra alle hold
74
Skal bygge opp mot 600 boliger i Ytre Enebakk
80 Voldsom transaksjonsaktivitet
86 Ung profil: En mulighet til å bygge bro
108 Nordisk puls: Danmark
110 Nordisk puls: Sverige
114 – Det kan virke som om markedet for boliggårder er ganske umettelig
118 Her er de største private utleierne av boliger
124 Satser på studentboliger
128 NREP ser store muligheter i markedet for studenthybler
TECH
68 Ser muligheter i bransjen VERDENS VAKRESTE
96 Et helstøpt kunstverk
I Ivar Aasens vei 32 på Vinderen i Oslo finner du en skjult perle.
YTRE ENEBAKK Skal bygge opp mot 600 boliger på prosjektet Månetoppen. HELSTØPTDet hjelper lite med en fin fasade om du ikke et godt rigget i bunn. Visma.net ERP representerer dette grunnlaget.
Økonomisystemet tar hånd om – og automatiserer – alle leddene i økonomistyringen din. Og det viktigste av alt: Selvsagt er det full integrasjon mot Fenistra og Compello. For hva er vel en grunnmur uten eiendomsløsningene på toppen?
Visma.net ERP – for store bedrifter med større ambisjoner
(Du vet hvordan disse funker nå?)
– Etter åtte år i DNB NM er det god timing for et karriereskift for meg selv og supert for DNB Næ ringsmegling å få inn nye krefter som kan ta selskapet videre, sier Anne Helene Mortensen.
Styret setter nå i gang arbeidet med å finne Mor tensens erstatter. Inntil videre er Elisabeth Teigland Gjersdahl konstituert som adm. direktør i DNB Næringsmegling. Hun har blant annet erfaring fra investeringsdivisjonen og nå sist som ansvarlig for arealplanleggingen i hele DNB konsernet.
– Jeg har ennå mange år igjen i arbeidslivet, men ønsker å prioritere tiden min litt annerledes frem over. Som mange vet har jeg engasjert meg i kultur og lokalsamfunnet hvor jeg bor. Jeg ønsker å bruke mer tid med de menneskene jeg har lært å kjenne i ulike sammenhenger gjennom en lang karriere, ikke minst gjennom årene i DNB NM. Jeg har eksempelvis savnet å kunne ta aktive styreverv, sier Anne Helene Mortensen.
Hun ønsker DNB Næringsmegling og kollegaene lykke til i neste fase.
– Anne Helene har tilført oss masse og jobbet hardt, og som fungerende styreleder skjønner jeg hennes valg. Vi er glade for at Anne Helene fortsatt er med litt til, slik at de får overført kompetanse og lagt til rette for en god overgang. Vi ønsker Anne Helene lykke til videre, sier fungerende styreleder, Olav T. Løvstad.
Av: Dag-Jørgen Saltnes Anne Helene Mortensen. Hva skjer i eiendom s bransjen ak kurat nå?NBBL
NBBL
NBBL
Fulltegningsforsikring
Fulltegningsforsikring
NBBL Fulltegningsforsikring har forsikret borettslag og sameier over hele landet siden 1994. Vi har forsikret boliger for mer enn 43 milliarder og bidratt til å løfte 550 boligprosjekter.
NBBL Fulltegningsforsikring har forsikret borettslag og sameier over hele landet siden 1994. Vi har forsikret boliger for mer enn 43 milliarder og bidratt til å løfte 550 boligprosjekter.
NBBL Fulltegningsforsikring har forsikret borettslag og sameier over hele landet siden 1994. Vi har forsikret boliger for mer enn 43 milliarder og bidratt til å løfte 550 boligprosjekter.
Hege Hidle Aaser (tv), direktør i Linstow, øker satsingen på helse ved ansettelsen av Heidi Eidskrem.
Heidi Eidskrem blir prosjektutvikler for helse i Linstow og skal jobbe i krysningen mellom helse og marked.
Eidskrem kommer fra en stilling som ansvarlig for marked og forretningsutvikling innenfor helse og omsorg i Standard Norge. Hun har også bakgrunn som operativ sykepleier og avdelings leder i hjemmesykepleien, samt fra administrative roller i flere kommuner på Østlandet.
I Linstow skal Heidi Eidskrem jobbe i krysningen mellom helse og marked, med blant annet konseptog forretningsutvikling. Hun vil også jobbe opp mot leietakerne for å skape verdier for sentrale aktører og samfunnet.
– Jeg tror det er viktig at vi skaper miljøer vi kan tenke oss å leve i gjennom et helt livsløp, men da må vi klare å tenke nytt. Vi må tenke folkehelse fra et tidlig stadium i arbeid med stedsutvikling. Klarer vi det, vil vi i større grad kunne utvikle konsepter som har en faktisk verdi for folk, og som kan gjøre en reell forskjell i samfunnet ellers, sier Eidskrem.
Helse er et langsiktig og høyt prioritert sats ningsområde for Linstow, som har en sentral eierrolle i flere store utviklingsprosjekter i Norge. Arbeidet krever både en helhetlig tilnærming til boliger, næring, lokalmiljø, helse og offentlige tjenester, og en bredere samhandling i utviklingen av nye steder.
– Ansettelsen er et ledd i vår videre satsning på helseeiendom, samt helsefremmende by- og steds utvikling. Vi skal gjennomføre flere spennende prosjekter innenfor dette segmentet i årene som kommer, og derfor er vi veldig glade for å ha med oss Heidi. Dette er første gang Linstow har gått aktivt ut og søkt etter en prosjektutvikler med helsebak grunn, og blant mange gode kandidater til jobben landet vi til slutt på at hun var den beste. Med Heidis kompetanse og lange erfaring fra helsefeltet styrker vi nå laget vårt ytterligere, sier Hege Hidle Aaser, direktør Linstow helse.
Av: Dag-Jørgen Saltnes Hva skjer i eiendom s bransjen ak kurat nå?Hva skjer i eiendom s bransjen ak kurat nå?
Knut M. Tolo går fra jobben som utviklingsdirektør i Ferd Eiendom og blir prosjektdirektør i Vestaksen Eiendom.
Gleder seg Knut M. Tolo begynner i Vestaksen EIendom i januar.
Vestaksen Eiendom har store ambisjoner om å vokse videre langs aksen fra Dram mensregionen til Oslo. Selskapet er snart ferdog med oppføringen av kontorbygningen SporX i Drammen og nå jobbes det for fullt med planene for prosjektet Trevirket sentralt i Drammen, et prosjekt som kan gi rundt 700 til 800 nye boliger på Gulskogen i løpet av noen år. Vestaksen Eiendom utvikler også Fiskumparken i Øvre Eiker.
Knut M. Tolo begynner i den nye jobben som prosjektdirektør i Vestaksen Eiendom den 3. januar 2022. Administrerende direktør i Vestaksen Eien dom, Carl Brynjulfsen, er veldig fornøyd med å få Knut M. Tolo med på laget.
– Knut er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har lang og bred erfaring med å utvikle og bygge ut store nærings- og boligprosjekter. Han har inngående kjenn skap til entreprenørbransjen, og han kjenner Vestaksens markedsområde godt. Knuts kompetanse og Vestaksens planlagte ekspansjon, er en perfekt kombinasjon - så jeg nølte ikke da Knut kontaktet meg, sier Brynjulfsen.
Tolo gleder seg til å ta fatt på nye arbeidsoppga ver, og ser frem til å utvikle og bygge nye og gode prosjekter for Vestaksen Eiendom.
– Jeg har også et spesielt forhold til selskapets geografiske satsningsområde, for jeg er fra Hokk sund, bor i Bærum og har i mange år arbeidet med eiendomsutvikling i Osloregionen, sier Tolo.
Om Vestaksen Eiendom og selskapets planer, sier han: - Jeg er imponert over alt de har fått til på kort tid. Den tydelige bærekraftambisjonen som Vestaksen legger opp til i alle prosjektene, tiltaler meg. Her ligger fremtiden for vår bransje, sier Tolo.
Av: Dag-Jørgen Saltnes
Almir Avdic kommer fra stillingen som ana lytiker hos Anvil Asset Advisors. Han har en bachelor i petroleumsteknologi og en master i finans fra King’s College London ifølge en pressemelding.
- Almir er spesielt sterk på analyse og modelle ring. Han er i tillegg kommersielt anlagt, og har en
genuin dragning mot eiendomsutviklingsfaget, sier investeringsdirektør André Sommerfelt Bårdstu i Stor-Oslo Eiendom.
– Han er ung og fremoverlent, har god internasjonal erfaring fra kapitalmarkedet og har vist et imponeren de konkurranseinnstinkt. Almir vil med sitt engasje ment bli en god bidragsyter til Stor-Oslo kulturen, sier administrerende direktør Mathis Grimstad.
Almir Avdic hadde sin første dag i selskapet 18. oktober.
Av: Glen Widing Foto: Bård Gundersen Nyansatt Almir Avdic. Hva skjer i eiendom s bransjen ak kurat nå?
Illustrasjon: A-Lab
PORTRETTET: LIV MALVIK
KMC-sjefen:
Liv Malvik leser 100 bøker i året, elsker å trene og brakk foten etter å ha blitt påkjørt av en mannlig syklist. Nå skal hun doble eiendomsmassen til KMC Properties.
Av: Tore Årdal Foto: Martin Rustad Johansen
KMC Properties-sjefen leser og hører på ca. 100 bøker i året og ser nesten aldri på TV.
Mens børsmeldingen om Q3-tallene for KMC Properties tikker inn klokken 07.00 denne torsdag morgenen i no vember, sitter selskapets administrerende direktør Liv Malvik på flyet fra Trondheim til Oslo. Aller helst ville hun nok ha tilbakelagt den drøyt 500 kilometer lange avstanden på sykkel, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Dagen før hadde hun sty remøte i KMC, og fordi dette dro ut, var hun ikke på korøvelse i «De musserende fruer» før kl. 18.45. Øvelsen for de syngende boblestrupene varte til kl.22.00, og da ble det heller ikke mye søvn før fly et skulle lette fra Værnes morgenen etter.
Det er selvsagt til å miste pusten av, og da er det forståelig at Malvik bruker tiden på flyet til å lytte til en podcast om O2-opptak.
REALISTISK INNFALLSVINKEL
– Ja, den var om O for Oksygen-opptak, ikke CO2-opptak, ler hun etter å ha ankommet ankomst hallen på Gardermoen, hvor aktiviteten er i ferd med å ta seg opp, men som likevel minner om flyplassene Førde og Stokmarnes pre-korona.
Men la oss for all del ikke grave oss ned i noe negativt, for Liv Malvik fremstår – til tross for at hun er «dressed in black» – å ha et særdeles positivt syn på tilværelsen. Men hun er også realistisk. Det har sammenheng med hennes første jobb etter endte studier på Norges Handelshøyskole.
I studietiden skrev hun hovedoppgave om subkultu rer i Fokus Bank, for dette var en sammenslutning av Forretningsbanken, Bøndernes Bank, Vestlands banken og Buskerudbanken. Den overtok senere Tromsbanken, Rogalandsbanken og Samvirkebanken, dermed var det mange bedriftskulturer som skulle smelte sammen til én, men det viste seg likevel at arbeidstakerne i stor grad holdt seg sammen med gamle kolleger.
Etter endt studietid fikk Malvik jobb i Fokus Bank. Det var våren 1990 og tøffe tider i næringslivet.
– Fokus Bank var en stor og spennende arbeidsgiver, men det ble mange oppsigelser, og det var utrivelig da kolleger ble berørt. Jeg fikk et realistisk møte med hvordan arbeidslivet kan være, sier hun.
Malvik jobbet med bedriftsmarkedet, og hadde dialog med mange selskaper som slet med å betale regningene sine.
– Det er tøft når man sitter med en regningsbunke som er 10 centimeter høy og ikke har evne til å gjøre opp. I Fokus Bank fikk jeg et godt innblikk i næringslivet, og var ofte på besøk ute hos bedriftene for å forsøke å forstå virksomheten og hva som er viktig for dem.
Etter flere år i bank og revisjon fikk Malvik tilbud, via et rekrutteringsbyrå, om å bli administrerende direktør i Grilstad Marina. Hele området i Ranheim er bygget på en kunstig oppbygd halvøy og øy, og er nesten like stort som Midtbyen i Trondheim. Grilstad Marina har boliger, marina, restaurant, næringsareal og flotte uteområder. Da de første skissene av prosjektet nådde offentligheten, fikk det raskt klengenavnet Trondheims Dubai.
Det startet med at Ivar Koteng, som selv opplevde tøffe økonomiske tider på begynnelsen av 1990-tallet, arbeidet seg raskt oppover igjen og plutselig satt med for mye penger og for lite prosjekter. Det resulterte
i at han startet med boligutvikling. Dette ledet ham etter hvert inn i prosjektet Grilstad Marina sammen med Jenssen-familien.
– Dette var et helt uutviklet område, og veldig spen nende å jobbe med. Jeg fikk være med å påvirke hvordan området skulle se ut, samt jobbe med ar kitekter og totalutbygging. Dette var noe helt annet enn jeg hadde gjort før.
I jobben hadde hun ukentlige møter med Koteng.
– Han er en fantastisk bra fyr. Jeg er imponert over hva han har fått til og hans enkle forretningslo gikk. Der andre trenger mange regneark for å ta en beslutning, kan han raskt ta en god avgjørelse.
Før Malvik begynte som CEO i KMC Properties, fikk hun også med seg et par år som administrerende direktør i Heimdal Eiendomsmegling med 110 medar beidere. Dette var enda en helt ny bransje hun entret.
– Dette er en tøff og krevende bransje, spesielt for meglerne. Samtidig var det mange artige og dyktige folk der som virkelig er opptatt av å gjøre en god jobb for kundene sine. Men det var også krevende, for selskapet hadde vært gjennom noen tøffe år med dårlige resultater før jeg begynte.
Flytoget har ankommet Nationaltheatret stasjon, og vi setter retningen mot Dronning Mauds gate, hvor Trondheim-baserte KMC Properties har sitt Oslo-kontor. Det er fortsatt en stund før Malvik skal møte selskapets CFO, Kristoffer Holmen, for å gå gjennom Q3-presentasjonen, derfor rekker vi en kopp te på Kaffebrenneriet Vikaterrassen.
Hvordan opplever du det å legge frem kvartalstall for et børsnotert selskap?
– Det er jo litt spennende, men samtidig er ikke KMC Properties selskapet som kommer med de store overraskelsene på en presentasjon. Vi har en plan for vekst, og den forholder vi oss til.
Hvordan er det å lede et selskap der du blir målt på aksjekursen?
– Det er jo en ekstra dimensjon ved å drive et børsnotert selskap med tilhørende kvartalsvis rap portering, og de børsnoterte selskapene blir jo fulgt ekstra godt med på. Samtidig er aksjekursen er kon sekvens av det vi gjør, derfor har vi fokus på å levere over tid. Dette er en maraton, ikke en sprint, sier Malvik, som er opptatt av å trene og holde seg i form.
– Trening er en viktig del av livet mitt. Jeg liker å trene, og det har jeg gjort hele livet.
I 2018 syklet hun Trondheim-Oslo, og var blant de 30 av 32 på laget sitt som kom i mål på tiden 18 timer og 40 minutter. Det karakteriserer hun som «kjempeartig og en fin opplevelse». Planen var å sykle året etter også, men under en treningstur med laget brakk hun foten. Malvik holdt seg godt ute i yttersvingen i oppoverbakke, men mannen som kom susende nedover klarte ikke å holde innersvingen.
– Dette skjedde under forberedelsene til Trond heim-Oslo, men denne gangen ble det krykker og følgebil i stedet. Så ble rittet avlyst i to år på grunn av korona. Men det går bra; nå ser jeg frem til neste mulighet, sier hun.
KMC Properties er et eiendomsselskap som spesi aliserer seg på industri- og logistikkeiendommer. Selskapet har en diversifisert portefølje som består av ca. 45 eiendommer i Norden og Nederland. Ei endommene har lange leiekontrakter med solide leietakere. Etter sammenslåingen med tidligere Storm Real Estate eier og forvalter selskapet også et kontorbygg i Moskva.
KMC Properties har en ambisiøs vekststrategi, inkludert utvikling av eksisterende eiendommer. Den uttalte strategiske målsettingen er doble eien domsverdiene innen utgangen av 2025.
MÅTTE UTSETTE REISER.
Mens Malvik fikk en realistisk start på arbeidslivet i de tøffe årene tidlig på 1990-tallet, var det heller ikke rosenrødt da hun begynte som administrerende direktør i KMC Properties i juni i fjor. Dette var bare noen måneder etter at Norge ble stengt med på grunn av pandemien, derfor kunne hun ikke reise rundt for å besøke og gjøre seg kjent med eiendommene og leietakerne.
Liv Malvik gleder seg til neste gang hun kan sykle Trondheim-Oslo.
«I Fokus Bank fikk jeg et godt innblikk i næringslivet, og var ofte på besøk ute hos bedriftene.»
Født
Heimdal
Grilstad
Intern
Sparebanken
Fokus Bank,
Utdannelse fra Norges Handelshøyskole (master finans,
og
Økonomiske Høyskole
Imponerede utsikt
Bak Liv Malvik og talersto len ser man Aker Brygge, Oslofjorden og Asker.
– Jeg hadde gledet meg veldig til dette, men på grunn av smittesituasjonen har det ikke vært mulig å besøke bedrifter i næringsmiddelindustrien og uansett ikke i utlandet. Nå håper jeg å komme i gang med disse reisene, slik at jeg kan lære om virksomhetene og bedre forstå hvordan vi kan hjelpe leietakerne med utvidelser, endringer og en mer effektiv produksjon.
KMC Properties kontrolleres i dag av BEWI Invest, hvor familiene Bekken og Thoresen er aksjonærer, samt Witzøe-familiens Kverva Industrier. Malvik forteller at det er en stor fordel å ha eiere med lang industriell fartstid.
– De har et stort nettverk, vet hva som rører seg i næringslivet og har kunnskap om hvilke virksom heter som har endrede eiendomsbehov. Vi får også henvendelser direkte fra både industriselskaper og meglere. Normalt vurderer vi flere case ukentlig.
Blant årets kontrakter er en intensjonsavtale med Slakteriet Holding om å bygge et nytt anlegg for slakting av laks i Florø i Vestland fylke. I Oppdal skal KMC oppføre en ny fabrikk for Oppdal Spekemat. For BEWI skal KMC oppføre en ny fabrikk på øya Hitra i Trøndelag. BEWI er et børsnotert selskap med en
markedsverdi på rundt 9,5 milliarder kroner hvor også familien Bekken er hovedaksjonær. Selskapet har sin opprinnelse fra Frøya og er i dag en internasjonal leverandør av blant annet emballasje til fiskeindustrien og isolasjonsprodukter til byggeindustrien.
– Norden er primærområdet vårt, men vi kan også være med leietakerne våre ut i Europa, slik vi gjorde med BEWI, sier hun.
BEWI er i dag den største kunden til KMC Properties.
TRYGG PÅ Å NÅ MÅLENE.
– My name is Liv Malvik, and I am the CEO of KMC Properties, sier hun til de fremmøtte.
Vi befinner oss i øverste etasje i Dronning Mauds gate 3, like ved Oslo-kontoret til KMC Properties. Bak den trekledde talerstolen, med Pareto-logoen på fronten, åpenbarer det seg en imponerende utsikt mot Aker Brygge, Oslofjorden og Asker. Malvik forteller at leieinntektene steg fra 53,7 millioner kroner i andre kvartal til 57,7 millioner kroner i tredje, hovedsakelig drevet av merinntekter fra nye investeringer.
– Vi fortsatte å levere på vår ambisiøse vekststra tegi i perioden, som var preget av flere verdiøkende oppkjøp og kulminerte i en vellykket rettet emisjon.
Hun er fortsatt trygg på å nå det strategiske mål om en eiendomsportefølje på 8 milliarder kroner innen utgangen av 2025.
Hva var din første jobb?
– Jordbærplukker som 13 åring. Jeg fikk 1 krone kurven, og måtte sortere bærene i 4 kategorier: Overmoden, moden, litt umoden og stygg.
Din første eiendom?
– Hus i Trondheim i 1992 for 825.000 kroner. Det kom ingen på første visning, og vi var de eneste som kom på andre visning.
Hva hører du på?
– Lydbøker og podcast.
Hva leser du?
– Jeg leser og hører ca. 100 bøker i året. Jeg ser nesten aldri på TV.
Hva gjør du på fritiden?
– Trening, kor og lesing. Sosial med venner og familie.
Hva irriterer deg?
– Veldig lite.
Hva blir du i godt humør av?
– Veldig mye.
Hva er din beste reiseopplevelse?
– Sommeren 2018 dro jeg til Sør-Amerika sammen med en av mine to døtre. Hovedmålet med reisen var å gå Inka-trail (fra Cusco til Machu Picchu i Peru, red. anm.), men vi fikk også med oss bl.a. Equador og Galapagos.
Christian Ringnes, Petter Stordalen og de andre investorene som etablerte Aurora Eiendom i sommer, ser ut til å ha truffet planken med storsatsingen.
Det var i juni det ble kjent at Petter A. Stordalen, Lars Løseth, Johan Johannson, Marius Varner, NREP og Eiendomsspar hadde gått inn med rundt 1,2 milliarder i et nytt kjø pesenterselskap som hadde kjøpt fem sentre for 4,8 milliarder kroner. Aurora Eiendom tok over Vinterbro Senter i Ås, Amanda Storsenter i Haugesund, Nerstranda i Tromsø og Nordbyen i Larvik. De tre første sentrene var det Steen & Strøm som solgte, mens det fjerde ble solgt av Steen & Strøm og KLP, som eide 50 prosent hver. Senere ble det også klart at det var Farmandstredet som var det femte senteret.
Jens Petter Hagen, leder for den norske virksomheten til NREP, uttalte til Estate Nyheter at de har en hypotese om at handelseiendom er for lavt priset sammenlignet med annen kontantstrømeiendom. Samtidig sa Lars Løseth at initiativtakerne til Aurora Eiendom går mot vinden og investerer i noe mange ikke våger.
Det har lenge vært helt mørkt i transaksjonsmarkedet for kjøpesentre. Da Estate Magasin skrev om bransjen for tre år sien utalte en meglersjef følgende til Estate da vi diskuterte markedssituasjonen:
– It’s all for sale. Det kan du trygt skrive når du ser nærmere på kjøpesentrene.
Han viste til at flere aktører har vært i marke det lenge for å lodde investorenes og fondenes interesse for å kjøpe kjøpesentre. Det har like vel vært få konkrete salgsmandater, men både Klepierre (Steen & Strøm) og Citycon hadde flere kjøpesentre for salg.
Steen & Strøm hadde allerede vært ute i mar kedet med noen sentre en god stund før Estate Magasins artikkel før jul i 2018, men utfordringen var at potensielle kjøpere ikke gikk god for verdi forventningene.
Aurora Eiendom har allerede oppnådd verdistigning på sine eiendommer.
Her representert ved Nordbyen i Larvik.
KUPP
Men nå har altså Aurora Eiendom løftet flere sentre ut av Steen & Strøm-konsernet gjennom sine kjøp. Og mye tyder på at det nye kjøpesenterselskapet traff blink. Allerede da Aurora Eiendom la frem resultatene for tredje kvartal, som var selskapets første kvartalstall, kunne Aurora Eiendom-eierne juble over gevinst. Tallene viste nemlig en gevinst på eiendomsverdiene på hele 739 millioner kroner. Verdien på sentrene økte fra 4,468 milliarder kroner til 5,207 milliarder, tilsvarende 16,5 prosent.
Mesteparten av grunnen til verdiøkningen kommer fra at Cushman & Wakefield Realkapital har brukt noe lavere yield på verdivurderingene, men det har også vært en liten økning i leieinntektene siden kjøpet av eiendommene. Dersom interessen for handels- og kjøpesentereiendommer fortsetter å øke hos inves torene, og yielden faller videre, ligger det an til nye
storgevinster for eierne i Aurora Eiendom. Den vektede gjennomsnittlige yielden på eiendommene er ifølge kvartalsrapporten 5,66 prosent. Sentrene har en yield som varierer mellom 5,25 prosent og 6,29 prosent.
En sensitivitetsanalyse viser at dersom markeds leien er uendret, og yielden faller med 0,25 prosent poeng, vil verdien på Aurora Eiendoms eiendommer stige med 244 millioner kroner. Dersom markedsleien i tillegg stiger med 5 prosent, vil eiendomsverdiene øke med 533 millioner kroner. Det er grunn til å tro at kjøpesentrene til Aurora Eiendom fortsetter å øke leieinntektene. Selv om pandemien ga kjøpesentrene tunge restriksjoner på begynnelsen av 2021, har omsetningen i butikkene i sentrene fortsatt å stige, selv om netthandelen vok ser kraftig. Ifølge Kvarud Analyse har omsetningen til de 60 største kjøpesentrene i Norge økt med 1,2 prosent i årets ni første måneder.
1 2
I Colliers Internationals Retailrapporten 2021 har næringsmegleren en gjestekommentar fra Lars Ove Løseth, adm. direktør i Alti, som også er adm. direktør i Aurora Eiendom. Han beskriver et kjøpe sentermarked som har vært i kontinuerlig endring opp gjennom årene.
– Ofte hører vi at kjøpesentrene står overfor store endringer de kommende årene, men dette er slett ikke noe nytt. Reiser vi ti til tjue år tilbake i tid så var også leietakersammensetningen anner ledes enn den er i dag. Noen bransjer reduseres eller forsvinner og andre vokser eller kommer til, skriver Løseth.
Han mener en av de mest fremtredende trendene nå er økningen i servering- og aktivitetstilbudet, som er blitt et viktig element i den moderne møte plassen. En annen trend han trekker frem, er at kjøpesentrene også blir et samlested for ulike type tjenester. For eksempel helsetjenester for mennesker og dyr (meditail), velværetilbud eller offentlige tjenestefunksjoner.
– Driveren for det hele er effektivitet og tidsbesparelser, som blir stadig viktigere for Kari og Ola Nordmann, slår Løseth fast.
Han mener kjøpesentrene som klarer å få samlet mange ærend, i tillegg til den tradisjonelle handelen,
på ett sted kan gi et viktig fortrinn i konkurransen om kundene.
– Hvem vil ikke få unnagjort dagligvarehandelen på samme tur som tannlegebesøket, eller få gjort unna forhåndsstemmingen mens bikkja får den månedlige pedikyren, spør han retorisk.
INVESTORENE MER INTERESSERT Hvert halvår gjennomfører Malling & Co en sentimentundersøkelse blant eiendomsinvestorene. Lenge har det vært minimal interesse for å investere i han delseiendommer, men den seneste undersøkelsen viste økt interesse for sektoren. Mens 22 prosent av investorene ville være netto kjøper av retaileiendom og 17 prosent ville være netto selgere i første kvartal i år, svarer 26 prosent nå at de vil være netto kjøpere og 13 prosent vil være netto selgere. Det er fortsatt en stor andel som vil fortsette å holde sin eksponering som før (61 prosent).
Man ser også en noe økt interesse for handelseiendommer i utviklingen i yielden. Etter å ha bunnet ut med yield på 3,6 prosent i 2017 for prime handelseiendom, steg yielden år for år opp til en topp på 4,5 prosent i tredje kvartal 2020. Ett år senere har yielden ifølge Malling & Co falt tilbake til 4,2 prosent. Yielden på såkalt normale handelseiendommer har flatet ut og er nå på 5,25 prosent.
– 1
Lars Ove Løseth, adm. direktør i Aurora Eiendom, mener kjøpesentrene alltid har stått overfor store endringer.
– 2
Petter Stordalen er sentral i Aurora Eiendom.
Foto: Oslo Havn / Patrik Dronetjenester
Vippetangen by night Vippetangen kan utvikles klimanøytralt, eller til og med gi et miljømessig overskudd.
Skal terminalen for utenriksfergene i Oslo lokaliseres på Filipstad, Vippetangen eller Kongshavn? Avgjørelsen vil få konsekvenser for byutviklingen i Fjordbyen.
Av: Tore ÅrdalUtenriksfergene beslaglegger i dag verdi fulle arealer sentralt i Oslo sentrum på henholdsvis Hjortnes og Vippetangen. I bystyrets behandling av områderegulering Filip stad i juni 2020, bestilte bystyret en ny utredning om alternative plasseringer av utenriksfergene. Bystyrets vedtak vil bli en premiss for Fjordbyens videre utvikling.
Plan- og bygningsetaten (PBE) og Oslo Havn KF har utredet ny utenriksfergestruktur i Oslo. I sammen stillingsrapporten, som i skrivende stund er ute til høring, er tre steder og seks alternativer vurdert:
• En videreføring av dagens situasjon med delt terminal på Vippetangen og Hjortnes
• En samlet terminal på enten Hjortnes (på Filip stad), Vippetangen eller Kongshavn
• En delt terminal med én fergekai på både Hjortnes og Kongshavn eller på Vippetangen og Kongshavn
I forbindelse med utredningen av utenriksfergestruk turen har konsulentgruppen COWI – i samarbeid med Tredje Natur og Arkitema – utarbeidet en fa grapport om byutvikling. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av PBE og Oslo Havn, og skal belyse hvilke konsekvenser de ulike alternativene for lokalisering av utenriksfergene vil ha for byutvikling i Fjordbyen. Basert på føringer fra PBE og Oslo Havn ser COWI-rapporten nærmere på byutviklingsmulig heter uten fergeterminal på Hjortnes og Vippetan gen, samtidig som den vurderer konsekvenser for byutvikling av alle alternativene.
I områdereguleringsplanen for Filipstad er et areal på 53 mål satt av til fergeterminal, omtrent der dagens fergeterminal ligger med et areal på 75 mål. Arealet eies av Oslo kommune, Oslo Havn og Bane Nor SF.
– Dersom ny fergeterminal ikke bygges, er det opp til politikerne å bestemme hva arealet skal brukes til.
I denne utredningen det laget en mulighetsstudie som viser hvordan området kan utvikles med byliv og boliger. Det vil gi en stor økonomisk gevinst for grunneierne, skriver COWI i rapporten.
I områdeprogrammet for Vippetangen er et areal på ca. 47 mål satt av til fergeterminal, omtrent der dagens fergeterminal ligger med et areal på 68 mål. Arealet eies av Oslo Havn. Hvis ny fergeterminal ikke bygges, er det også der opp til politikerne å bestemme hva arealet skal brukes til.
– I denne utredningen har vi undersøkt hvordan Vippetangen kan utvikles med ulike rekreasjonsog kulturtilbud, og som et byøkologisk område. Områdeprogrammet for Vippetangen er ikke politisk vedtatt, men Byrådsavdelingen for byutvikling vedtok 15.06.2016 at områdeprogrammet skal være førende for utviklingen, skriver COWI.
KONGSHAVN
I reguleringsplanen for Sydhavna er arealet på Kongs havn satt av til havnedrift, i forlengelse av dagens havnearealer på Sydhavna. Grunneiendommen Kongshavn er på 85 mål, og benyttes i dag til veier og havnedrift.
Reguleringsplanen innebærer en utfylling på 36 mål. Arealet eies av Oslo Havn. Dersom det ikke bygges utenriksterminal på Kongshavn, skal arealet utvikles til havneterminal i tråd med vedtatt reguleringsplan.
Hvilke byutviklingsmuligheter åpner seg så hvis Kongshavn velges, slik at havneområder på Hjortnes og Vippetangen frigjøres?
– Både Hjortnes og Vippetangen er særdeles attraktive arealer, hvor det kan utvikles flere for skjellige funksjoner som svarer til befolkningens og økosystemenes behov. Muligheter for aktiviteter på og ved fjorden kan få mye bedre betingelser dersom fergene fjernes fra Vippetangen og/eller Hjortnes. Oslo trenger flere og mer mangfoldige rekreasjonsog friluftsarealer, heter det i rapporten.
– Vannflaten i Bjørvika og Bispevika har allerede blitt tatt mer i bruk til slike aktiviteter, og det er muligheter for å utvide med mange flere tilbud knyttet til sjøen dersom det blir mindre nyttetrafikk til sjøs i området.
Når det åpner seg for utvikling på så store og så attrak tive arealer, er mulighetsrommet stort. Både med tanke på hvor mye og hvor høyt det bør bygges, og hvor store og hva slags offentlige utearealer som kan etableres.
I reguleringsplanen for Sydhavna (i bakgrunnen av bildet) er arealet på Kongshavn satt av til havnedrift.
Foto: Oslo Havn Klaus SandvikI forbindelse med utredningen av utenriksfergestrukturen har konsulentgruppen COWI – i samarbeid med Tredje Natur og Arkitema – utarbeidet en fagrapport om byutvikling. Illustrasjon: Cowi
– Hvis det blir mindre nyttetransport til sjøs i hav nebassenget, åpner det seg svært mange muligheter for fritidsaktiviteter i vannet. I tillegg til aktiviteter som bading, badstue, kajakk, SUP og småbåter, kan det tenkes at det vil bli fristende å drive med seiling i småbåter, windsurfing, kiting og lignende.
I mulighetsstudien er det skissert et moderat bilde av en mulig utvikling.
– Det er hverken veldig urbant, høyt eller tett. Det er heller ikke tilbakeføring til opprinnelig natur. Det er vist boliger på Hjortnes og kultur og rekreasjon på Vippetangen. Det vil si at mulighetene som presente res er rimelige sannsynlige utviklingsretninger, basert på hva som tidligere har vært gjort på tilsvarende områder, skriver COWI.
– I den langvarige arkitektoniske diskursen om utvikling på Vippetangen og Hjortnes har det vært presentert mer ekstreme studier både i retning av svært høy utnyttelse og svært mye grøntareal og natur. Disse mulighetene er ikke utdypet.
I rapporten viser COWI, Tredje Natur og Arkitema også til at Havnepromenaden har utviklet seg til å bli en viktig streng i Oslo sentrum, med en rekke steder som er populære blant både byens befolkning og besøkende.
– Ved dagens to terminaler passerer Havnepro menaden på bysiden av terminalen, og mangler her en direkte kobling til fjorden. Dette er relativt lange strekk med få kvaliteter for fotgjengerne. En endring av situasjonen for utenriksfergene vil også bety en stor endring for Havnepromenaden. Dersom fergeterminalene flyttes, vil det åpne seg muligheter for å skape mye bedre tilgang til vannet og rekreasjon i og på vannet, med trapper, badeanlegg, strender, tidevannsbassenger og lignende, fastslås det i rapporten.
Sammen med Tredje Natur og Arkitema har COWI laget en mulighetsstudie der de har sett nærmere på hvordan Hjortnes kan utvikles hvis det ikke skal være fergeanløp der. I mulighetsstudien videreutvi kles områdereguleringen for Filipstad, og det legges til rette for boligutvikling med omtrent tilsvarende tetthet som i andre delområder i områdereguleringen.
Studien viser at det kan bygges ytterligere ca. 147.000 kvadratmeter BRA på Filipstad dersom arealet frigjøres.
Tilsvarende har de tre aktørene sett på utviklings potensialet for Vippetangen.
I arbeidet med fremtidig terminal på Vippetangen er det lagt som føring at Revierkaia skal brukes til anløp for cruiseskip. Dersom fergeanløpene flyttes, er det mange forskjellige utviklingsmuligheter for Vippetangen.
– I denne utredningen er det gjort en studie av hvordan Vippetangen og Revierkaia kan utvikles med svømmehall, rekreasjonsarealer og byøkologi.
I tillegg omtales andre utvalgte utviklingsmuligheter helt overordnet. Herunder utvikling av området uten cruiseanløp ved Revierkaia, utvikling med generisk bebyggelse, til grøntarealer med rekreasjon og restaurert natur inkludert økt biologisk mangfold i fjæresonen og under vann.
Det er et premiss for utredningen at cruiseskip fort satt skal ha sitt hovedanløp ved Revierkaia. Dette er derfor innbakt i forslaget, som også omfatter bebyggelse knyttet til svømmehall (vannkulturhus) og sportsarena, samt kultur, næring og bygg knyttet til cruiseanløpet.
Byggene er tegnet med grønne tak som løftes gradvis opp fra terrenget. Totalt volum er på ca. 80.000 kvadratmeter BRA, gitt at utgangspunktet er utvikling for rekreasjon og bynatur.
Vippetangen kan utvikles klimanøytralt, eller til og med gi et miljømessig overskudd. Dagens asfalterte kai vil da transformeres til bynaturområder, med jord, vegetasjon og fauna som finnes på øyene i Oslo fjorden.
– En gradvis overgang mellom land og vann eta bleres slik at området får en fjæresone med det verdifulle biomangfoldet som finnes på grunt vann. Slik kan Vippetangen bli en del av det biologiske nettverket i Indre Oslofjord. Byggene som står på området i dag, bevares og restaureres, og kan tas i bruk på nytt uten å ha generert store klima gassutslipp. Eventuelle nye bygg kan bygges med gjenbruksmaterialer, skriver COWI, Tredje Natur og Arkitema i rapporten.
«I områdereguleringsplanen for Filipstad er et areal på 53 mål satt av til fergeterminal. Dersom ny terminal ikke bygges, er det opp til politikerne å bestemme hva arealet skal brukes til.»
– For 30 år siden var det ikke mange som trodde at Vollen skulle bli et så attraktivt sted som det er i dag. Vi tror det kommer til å skje med Slemmestad også, for dette er den siste kystdestinasjonen igjen å utvikle før Oslo, sier daglig leder Sten-Arthur Sælør i Slemmestad Brygge.
Av: Glen Widing
Foto: Slemmestad Brygge
Historiske spor viser flere hundre år med bosettinger i Slemmestad der det meste handlet om jordbruk inntil høsten 1888. Da markerte etableringen av Christiania Cement Aktiebolag starten på en ny æra. Med hovedsakelig tysk-svensk eierskap kjøpte selskapet opp eien dommer for å bygge en mursteinfabrikk.
Det hele endte imidlertid i konkurs i 1892, som deretter ble starten på Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik i satsingen til en gruppe grossister fra hovedstaden tre mil unna. Sement produksjonen i daværende Røyken kommune var i store deler av det påfølgende hundreåret et eventyr, for det som senere ble Slemmestad sementfabrikk var i mange år landets eneste sementprodusent. I 1950 ble det startet en eternitfabrikk i tillegg og i 1970 jobbet nesten 900 mennesker i fabrikkene. Så begynte pilene å peke nedover og 20 år senere slo siste mann av lyset etter nedleggelsen var et faktum.
Rundt fabrikken oppsto et helt samfunn, inklu dert arbeiderboliger, pensjonistboliger, offentlig
bad og idrettsanlegg. Men etter nedleggelsen var det heller dårlig med aktivitet i det tidligere pulse rende industrisamfunnet med krembeliggenhet ved fjorden. Politikerne var imidlertid fremtisdrettet og vedtok etter hvert en utviklingsplan for det gamle sentrumsområdet, noe som ble videreført da Røyken kommune ble slukt av Asker i 2020.
Områdeplanen som kom ut av satsingen åpner for 1.300 leiligheter og 55.000 kvadratmeter nærings areal. Første byggetrinn er Slemmestad Sentrum innerst i pollen. Der er alle planer godkjent, og i 2022 rykker håndverkerne inn for å bygge 400 lei ligheter over 32.000 kvadratmeter i tillegg til 16.000 kvadratmeter næringsareal.
– Kommunen er allerede i full gang med å fornye all offentlig infrastruktur for mange hundre millioner kroner. Vi engasjerte Skanska til forprosjektet og sender rammesøknaden i februar. Hvis alt klaffer er den ferdig behandlet før sommeren og det betyr byggestart i løpet av 2022. Vi må selvsagt selge noe først, men det er i alle fall planen så langt, sier daglig leder Sten-Arthur Sælør i utviklingsselskapet Slem mestad Brygge som ble etablert for 20 år siden.
Ny by Slemmestad er et av de siste stedene langs Indre Oslofjord som kan utvikles. Her skal Avantor bruke mye av erfaringen fra Nydalen når de skal bygge en kystby.
Selskapet Stalro som eies av Sten-Arthur Sælør, Roy Holth og Albert Hæhre, var fra 2018 største aksjonær i Slemmestad Brygge og ledet utviklings arbeidet med områdeplan, utbyggingsavtale og detaljreguleringsplaner som nå er godkjent. I våres gikk imidlertid Avantor tungt inn i prosjektet og sikret seg 75 prosent etter at de kjøpte aksjer fra DNB Eiendomsutvikling, Stalro og to private aksjonærer. Stalro eier resten.
– I Nydalen i Oslo har vi holdt på i 30 år med å transformere et tidligere industriområde. Fortsatt har vi mange år igjen før vi er ferdig der, men vi begynner å se konturene av slutten. Da er det viktig å sørge for fortsatt vekst gjennom mer utvikling, og da har det store spørsmålet vært hvor vi skal få det. Vi så mange paralleller med Slemmestad Brygge og dessuten at det prosjektets profil vil passe oss godt. Derfor gikk vi inn og vi blir på Slemmestad i mange år, sier administrerende direktør Øystein Thorup i Avantor.
Han understreker at det arbeidet de nå er i gang med blir et av de viktigste utviklingsprosjektene i Asker, ikke minst med tanke på den korte veien til Oslo.
– Asker er en stor kommune i vekst og vi ser at de attraktive områdene strekker seg lenger og lenger ut. Vollen for eksempel, som ligger litt nærmere Oslo fra Slemmestad, er blitt en perle. Vi tror Slemmestad med sin fantastiske beliggenhet ved fjorden også blir et flott sted, i tillegg til å bli det nye sentrumet for de mange menneskene som bor i regionen allerede. Dessuten er hele arbeidsmarkedet i Stor-Oslo innen for rekkevidden til disse innbyggerne, Oslo sentrum er bare halv time unna med hurtigbåt. Det har lenge vært på tide å utvikle Slemmestad, men først nå er det faktisk mulig, påpeker Thorup.
Sten-Arthur Sælør er glad for at Avantor ble med på laget som den førende aktøren, nettopp med tanke på årene i Nydalen.
– Det er ingen tvil om at det er en kompetent aktør og en solid medeier med tanke på utvikling av både boliger og næringslokaler. Arbeidet deres i Nydalen vitner om at de har en lang horisont på sine inves teringer, noe som gir oss den samme muligheten. Og det trengs, for vi snakker om å utvikle nærmere 166.000 kvadratmeter her totalt, påpeker han.
Alle sjønære områder skal være offentlig tilgjengelige, inkludert en kliss ny strandpromenade.
Vann Nærheten til sjøen samt mye næring på grunn planet vil trolig resultere i folkeliv og aktivitet.
Planene viser at de som tror Slemmestad Brygge bare blir en samling blokker ved vannet, antakelig må revurdere oppfatningen sin kraftig. Sælør for teller om en transformasjon som åpner fullstendig lukkede områder der få utenforstående har vært siden fabrikken så dagens lys for over hundre år siden.
– Kommunen skal på sin side etablere et nytt parkområde over 25 mål ved kysten. For første gang siden 1890 kan folk gå langs kysten inn mot Vollen. Ingenting av strandlinjen blir privatisert. At alt blir offentlig tilgjengelig er jo det som skaper liv, sier han og trekker en sammenligning til Sørlandet der han kommer fra.
– Det ville vært katastrofalt for sørlandsbyene om ingen lenger kunne gå bryggelangs, påpeker han og gjør det klart revolusjon er resultatet om noen forsøker å privatisere Pollen i Arendal.
– Vårt område i Slemmestad er 350 mål stort.
Av disse setter vi av drøyt 150 mål til parkområder. Sammen med kommunens område blir det rundt 200 mål grønne turområder ved den nye byen. Og vi har begynt å utvikle et gammelt stinett over flere kilometer.
Å kunne gå turer langs kysten eller inne i parkområ dene gir prosjektet vårt ytterligere kvaliteter, sier han.
For de flest som har fulgt utviklingen i norske kystby er etter eventyret på Aker Brygge, ser kombinasjonen byutvikling og strandlinje ut som en no-brainer med tanke på kommende suksess nesten hvor det måtte være. Nærheten til Bærum og Oslo forsterker nettopp et slikt inntrykk når det gjelder Slemmestad, men Sælør liker å holde føttene plantet på jorda. Selv om han har stor tro på fremtiden.
«– Det ville vært katastrofalt for sørlandsbyene om ingen lenger kunne gå bryggelangs.»
barlindhaugeiendom.no barlindhaugeiendom.no
Gode bygg er resultatet av innsikt, samarbeid, godt håndverk og lang erfaring med å bygge rundt mennesker.
Barlindhaug Eiendom er stolte over rommene vi har skapt gjennom 30 år, fra Svalbard i nord til Oslo i sør. Som en landsdekkende eiendomsutvikler med nordnorsk forankring fører vi prosjektene fra idé til overtagelse, og slipper dem aldri før alt er utført.
Vårt løfte er å skape gode bomiljøer for deg. Det legger vi vår stolthet i. Scan og klikk “Følg” for å bli med bak kulissene på prosjekteringen av våre boligprosjekter.
– Kystbyen blir blant annet et av Askers største næringslivsprosjekter, men vi skal likevel være ydmyke. Jeg har vært med fra da markedet kræsjet totalt i 1988 og at det ikke skjedde noe de tre påføl gende årene. Slemmestad skal neppe gjennom noe slikt, men jeg tror det er usannsynlig at markedet vokser uavbrutt de neste 15 årene slik det har gjort på denne siden av 2000. Vi kan ikke se bort fra at vi kommer til å møte på forsinkelser og avbrytelser, nettopp derfor er det godt å ha en stor aktør med på lager, forklarer Sælør.
Likevel, det ligger noen måltall og mulighetsstu dier bak Slemmestad Brygge som i sum kommer til å sette stedet solid på kartet. Å få liv i det slitte og stillestående gamle industristedet betyr mye for alle parter, blant annet skal mesteparten av det gamle fabrikkanlegget rives.
– Kommunens ambisjon er 2.000 arbeidsplas ser og mange nye innbyggere. I Asker bygges det rundt 500 boliger i året, så kystbyen vår blir en stor del av disse fremover. Vi håper første byggetrinn skal gå raskt unna og må minimum bygge 100-150 enheter i intervall siden kommunen skal inn i næringslokalene på grunnplanet. Vi skal faktisk bygge et minirådhus på 5.000 kvadratmeter for kommunen som dermed blir en stor aktør her. Hvis vi når målene våre blir Slemmestad en stor bidragsyter til utviklingen, og vi kommer til å holde på i minst 10-15 år fremover. Ingen slike prosjekter tar under ti år å bygge. Vi åpnet i fjor en midlertidig paviljong på 4.000 kvadratmeter til eksisterende leietakere, som etter hvert skal over i nye lokaler, påpeker han og ser for seg innflytting i første trinn allerede i 2024.
Slemmestad har stått stille i flere tiår, men den nye kystbyen kommer til å bli sentrum for et stort område i Asker.
Øystein Thorup i Avantor påpeker at det å være den eneste aktøren i et slikt prosjekt gjør jobben svært mye enklere en om de hadde vært flere, Sælør på sin side skryter dessuten av samarbeidet med kommunen og deres holdninger i hele prosessen.
– Dette har resultert i solid fremdrift med for eksempel å få godkjent planene våre. Selvsagt dukker det opp utfordringer og problemer i slike utviklings prosjekter, men faktum er at det bare har tatt oss 3,5 år å komme gjennom prosessen og frem til at det faktisk skjer noe. Det er svært raskt og må vel være målet for enhver utbygger, sier Sælør.
Uten å ha brukt penger på markedsføring har ryktene om den kommende kystbyen likevel fått vinger og spredt seg solid. Resultatet er 3.000 interessenter som synes Slemmestad Brygge kan bli et godt sted å flytte til. Hva dette ender i når salget begynner er ikke godt å si, men milliardsatsingen til Schage Eiendom på ombyggingen av Rortunet senter en kilometer unna gir en liten pekepinn.
– Det har ikke vært bygd noe nytt i Slemmestad sentrum på mange år, det nærmeste er Rortunet som nylig åpnet med 120 leiligheter på taket og er utsolgt. Vi vet at kystbyen vil tiltrekke seg lokale innbyggere, men må likevel sikte mot en større geografi. Og hvis vi skal få lykkes med å skape en levende by må vi speile befolkningen og treffe bredt på aldersspenn samt leilighetstyper. Så blir noen trinn helt sikkert målrettet mot enkelte brukergrupper. Likevel må prosjektet få tid til å sette seg, understreker han og tar oss tilbake til det å være ydmyk.
– Den store utfordringen bli å tilpasse oss et marked og en verden som sannsynligvis blir mer endret på preferanser de neste ti årene enn de ble de 30 foregående. Bare se på forandringene pan demien har ført med seg. Slikt gjør noe med hvor folk vil leve, bo og jobbe, hvordan de forflytter seg og utfordringene med tanke på mindre transport og mer grønt. Jeg har ingen fasit, men fremtiden kommer til å bringe større endringer enn vi kan forestille oss nå og har skjønt bare siden årtusen skiftet, understreker han.
Som et eksempel trekker han frem unge mennesker som velger å bosette seg i Bjørvika og andre sentrums områder i tillegg til at mange av dem ikke har biler.
– Dette har med delingsøkonomi å gjøre. Vi som er oppvokst med at bil var status og tegn på frihet sliter med å forstå at bilen bare er en vare som man ikke trenger å eie. Når man bare kan låne den typen bil man trenger for dagens formål, skaper det en helt annen tilnærming til produktet. Denne typen endringer kommer på flere felter og de kommer raskere enn noen av oss skjønner, bare se på spar kesyklene i Oslo og andre byer. Mobiliteten disse gir oss forandret bildet på kommunikasjon raskere enn alle prognoser kunne tilsi. Og hvem hadde trodd det skulle ligge flytende badstuer i Oslos indre havn? Slike endringer kommer også i måten vi bygger på, hele bransjen kommer til å bli annerledes enn i dag med de kravene vi står ovenfor. Dette er ingen original påstand, men nettopp derfor skal man ikke tro man vet hva fremtiden brunger, poengterer Sven-Arthue Sælør.
Det tidligere industrisam funnet tjente kommunen godt i 100 år, nå kommer en ny tid. De store siloene er imidlertid vernet og får leve videre.
Aldri før har det norske folk brukt mer penger på fritidseiendommer enn i 2021. Men nå er det stor usikkerhet foran 2022.
Av: Dag-Jørgen Saltnes
Foto: Fredensborg Fritid
– 2020 var et rekordår og 2021 vil bli et nytt rekordår, både når det gjelder priser og antall omsatte fritidseiendommer. Samtidig har vi sett en nedgang på 17 prosent fra august i år til nå sammenlignet med i fjor. Det kan forklares med at det var kraftig vekst i andre halvår i fjor, i tillegg til at det da var stort tilbud. Nå er ikke tilbudet like stort.
Det sier Carl Christian Mathiesen, senioranalytiker i Prognosesenteret. Han forteller samtidig om stor usikkerhet foran neste år. Mye vil avhenge av utviklingen i pandemien.
– Frem til nå har hytter vært det mest eksotiske vi har hatt av feriemuligheter under pandemien, men åpningen for utenlandsferier vil kunne påvirke hyttemarkedet. Samtidig er det nå stor usikkerhet, som gjør at folk er avventende, sier Mathiesen.
NEDGANG TIL NESTE ÅR
Han forteller at Prognosesenteret forventer nullvekst i prisene på fritidsboliger og en nedgang i antall solgte enheter til neste år.
– I år har det vært omsatt litt over 13.700 fritidsboliger, og med en gjennomsnittspris på 2,5 millioner, blir det 33,5 milliarder kroner. Men dersom man har tomt og bygger selv, kommer ikke tallene med i statistikken, sier Mathiesen.
2.100 av fritidsboligene er nye, som gir en andel på 15,4 prosent. Det har vært en økning i igangsettelsestillatelser i år på 50 prosent sammenlignet med i fjor. Men det ventes en økning i trevareprisene på 60 prosent.
– Det er et tidslag i prisøkningen, så dette kan gi utslag. Tilbudet av brukte fritids boliger har også vært lavt, sier Prognosesenterets ekspert på hyttemarkedet.
YNGRE KJØPERESjef for hyttesegmentet i DNB, Tone Krange, uttalte i forbindelse med DNB Eiendoms ferske rapport om hyttemarkedet at mens antall igangsettelsestillatelser for hytter er i vekst, er ferdigstillelser nedadgående.
Unge kjøpere Alpindestinasjoner som Geilo har yngre kjøpere av fritidsbologer.
TONE KRANGE, leder for hyttesegmentet i DNB Eiendom
– Markedet har vært preget av mangel på arbeidskraft og dyre råvarepriser, sier Krange.
Hun mener den typiske hyttekjøperen har endret seg.
– Kjøperne blir yngre, og det er på alpindestinasjonene du finner den laveste snittalderen. Flere av de yngre kjøperne er mer fleksible når det gjelder. hyttekontor og utleie. Trenden følger boligmarkedet og de fleste hyttekjøpere vil flytte rett inn og ha god standard og alle fasiliteter tilgjengelig i nærmiljøet, sier Krange.
Det har vært høyest vekst i kvadratmeterprisen for fjellhytter og høyest volumvekst ved alpinanleggene. Sjøhytter har hatt en flatere utvikling, men det har vært vekst i kvadratmeterprisen også i dette segmentet.
– Utbyggingen av fjelldestinasjoner med helårstilbud har vært veldig positiv. Det er i hovedsak de store destinasjonene som har satset på dette. Aktiviteter som sykkel, golf, discgolf, badeland og ekstremsport har blitt svært populære. I tillegg er det en betydelig oppgradering av spa-aktiviteter, restauranter og uteliv, sier Krange.
REISETID
Sjefen for hyttesegmentet i DNB mener reisetid fortsatt er viktig for kjøperne av hytter og fritidseiendommer.
– Det går en grense på maks tre timers reisevei fra byene. Gode veier og planlagt infrastruktur teller positivt, og kø-skrekken, som tidligere skremte bort enkelte, er i dag noe mindre på grunn av mer fleksibel arbeidsform (post korona) og mulighet til å reise utenom utfartsdager.
Det store spillet
Estate Media har utgitt boken
Det store spillet, som tar for seg utviklingen innen eiendom i Norge de siste 200 årene.
Forfatter er Thor Arne Brun.
Estate Magasin publiserer utdrag fra boken.
Da Olav Selvaag i 1947-48 kastet seg inn boligdebatten og lanserte sine ideer om rasjonell boligbygging basert på nye byggemåter, serie bygging og totalentreprise, møtte det massiv motstand fra den bygningstekniske ekspertisen, fra fagfolk i byggebransjen og fra politisk hold. Etter det bygde han 50.000 boliger.
Av: Thor Arne Brun
I1948 revolusjonerte ingeniør Olav Selvaag fra Lista boligbyggingen. Han mente at det var mulig å bygge tre ganger raskere og til en tre del av prisen, og ble utfordret av Morgenposten til å bevise sin påstand. Selvaag slo til, og i 1948 sto det berømte Ekeberghuset i Oslo ferdig etter bare fire måneders bygging.
Huset ble en sensasjon. Hele 80 000 mennesker valfartet til Ekeberg for å se på nyvinningen, som beviste Selvaags teorier om en ny og mer effektiv standard for boligbygging.
Selvaags nye metoder ble raskt til standarder. Han utviklet nye, bedre, mer rasjonelle og rimelige byggemetoder. Dette gjaldt blant annet materialbruk og byggteknikk. Han innførte seriebygging av stan
dardiserte hustyper og leiligheter som muliggjorde raskere oppføring av boliger, noe som ble et viktig bidrag i arbeidet med å bøte på den store boligman gelen i etterkrigstiden. Selvaags bygningsmetoder og –filosofi var i begynnelsen svært omstridt i fagkretser, men fikk etter hvert økende tilslutning.
Selvaag hadde også flere radikale forslag knyttet til byutvikling og samferdselsprosjekter. Han var kritisk til den ustrukturerte planleggingen som preget hovedstaden. Hans visjon var at sentrum skulle bli et levende bomiljø preget av mennesker, slik byen opprinnelig hadde vært for flere hundre år siden. En av fanesakene var Oslos tilknytning til fjorden. Ifølge Selvaag var de store veiene langs fjorden et hinder for tilgangen til sjøen.
På 1980-tallet lanserte han derfor ideen om vannlinjen – en senketunnel for biltrafikk som skulle gå under fjorden, fra Filipstad til Lodalen. Han tilbød seg både å bygge den og drive den ved hjelp av bompengefinansiering i 20 år. Selvaag var forut for sin tid. Først mange år senere bestemte Oslo kommune og myndighetene seg for å gjøre noe med byens sjøfront.
I dag er Olav Selvaag anerkjent som en av Norges mest betydningsfulle boligutviklere gjennom tidene. Selvaag Bolig viderefører denne erfaringen fra byggingen av nær 50 000 boliger gjennom mer enn 60 år.
I august 2008 ble boligutviklingsvirksomheten til Selvaag Gruppen skilt ut og fort satt under navnet Selvaag Bolig. Etter dette har alle transaksjoner mellom Selvaag og Selvaag Bolig skjedd med armlengdes avstand. I 2011 fusjonerte Selvaag Bolig med de tilknyttede investerings og boligutviklingsselskapene Hansa Property og SPE KS, og kjøpte alle aksjene i det Stavanger-baserte boligutviklingsselskapet BO En.
Selvaag Bolig ASA ble notert på Oslo Børs 14. juni 2012.
Bevis Ekeberghuset var beviset på at det var mulig å bygge billigere boliger. Foto Scanpix
Håkon Reisvang er gründer av I4 technology, han ser for seg en byggebransje som er ganske annerledes enn slik vi kjenner den i dag.
De neste 5–15 årene vil endringene være enorme.
Av: Silje Rønne Foto: Glen WidingHåkon Reisvang er utdannet sivilingeniør fra Gjøvik og Narvik. Han begynte å job be som prosjektleder på byggherresiden i 2013. Noe han likte svært godt, men han oppda get mange utfordringer, samtidig som han så det gigantiske potensialet for å effektivisere næringen ved hjelp av informasjonsteknologi. Derfor startet han I4 Technology.
– I april 2018 sa jeg opp jobben som prosjektleder, og refinansierte leiligheten min for å finansiere ett år med egenstudier. Hensikten var å finne ut av hvordan næringen bør digitaliseres gjennom å kombinere kunnskapen jeg hadde fra bransjen med den nye kunnskapen om digitalisering. Deretter startet jeg I4 technology, sier han og fortsetter: – Mange tenker at det å digitalisere den minst digitaliserte bransjen kan være utfordrende, det er det, det er masse uløste problemer, men jeg tenker desto større muligheter.
I4 Technology, driver med to ting: produktut vikling og rådgiving, hvor selskaper bestiller kom petanseheving rundt BIM for å effektivisere bygg, anlegg og eiendom (BAE-næringen) gjennom digi
talisering med fokus på industri 4.0 teknologiene.
– Rådgivingen utfører vi i samarbeid med Mar strand. Produktutviklingen gjøres gjennom firmaene Graphmetrix og Onsiteviewer, sier Reisvang.
Graphmetrix fokuserer på den nye felles digi tale infrastruktur, semantic web, som hander om: dataeierskap, grafdatabaser, tenke-delen av kunstig intelligens, systemintelligens, få databaser til å snakke sammen, etc.
– Det som jeg liker å kalle automasjonsteknologi. Her har vi et pilotprosjekt med en stor eiendomsak tør, hvor vi optimaliserer arealforvaltning som steg 1, men målet er å koble alle driftsaspekter sammen i en modell, forklarer han.
– Onsiteviewer fokuserer på den nye felles fysiske infrastrukturer, spatial web, som handler om at vi skal bygge om byen til en datamaskin med teknologiene: 5G, cloud og edge computing, AR og VR.
Det som jeg liker å kalle, kommunikasjonsteknologi.
Her har de en pilot med Statsbygg som går ut på å visualisere regjeringskvartalet fotorealistisk, før det bygges, gjennom AR.
Håkon Reisvang Daglig leder i I4 Technology.
HÅKON REISVANG, Daglig leder i I4 Technology.
Vil revolusjonere
Reisvang tror det første autonome byggeprosjektet starter i Norge innen de neste 10 årene.
Marstrand-samarbeidet innebærer rådgiving inn mot kunder og etablering av intelligente digitalise ringsstrategier for aktører i BAE-næringen, basert på problemene bransjen har i dag, og hvilke teknologier de vet kommer.
– En fundamental del av dette handler om ISO19650, som er hvordan stille og følge opp krav gjennom BIM.
En ting det er viktig å være klar over ifølge Reisvang, er at sensorer og analyseverktøy blir bil ligere og bedre med eksponentiell prisytelse.
– Dette gjør at mer og mer blir målbart, som videre øker kontroll og senker risiko. Risiko trenger ikke plasseres på kunden, som bare betaler for resultatet, as-a-service.
– Vi må begynne å tenke livsløp og as-a-service, men for å komme dit har BAE-næringen både insenti verings- og samarbeidsutfordringer som følge av utdaterte, prosjektfokuserte kontrakts- og forret ningsmodeller, samtidig som vi skal lære oss en ny prosjektmodell (ISO19650) som fokuserer på livsløp.
Vi har også en lang vei å gå når det gjelder informa sjonsteknologisk kompetanse, men den største utfor dringen er det Reisvang liker å kalle «strukturproble met», som er en kombinasjon av en lang forsyningskjede og feil/utdatert valg av datamodeller for samarbeid.
– Vår felles digitale infrastruktur, internett 2.0, snakker ikke samme språk når det kommer til hvor dan vi strukturerer data. Det brukes utallige meng der penger på å få datasystem X til å snakke med datasystem Y ved hjelp av API-er (databasenøkler), poengterer eksperten.
Reisvang fremhever at all industri har dette proble met, og det er følgelig ganske naturlig at industriene med lengst forsyningskjede, flest ledd, flest aktører, flest produkter, flest programvarer og flest men nesker vil være de minst digitaliserte. Her kommer byggebransjen på førsteplass ifølge han.
– Vi anbefaler derfor teknologiselskaper å benytte
Tim Burners Lees konseptbevis for web 3.0, the semantic web, også kalt Solid, som kommer med universelt API, for å bygge BIM applikasjoner som kan håndtere BAE-næringens lange forsyningss kjede, sier han.
– Vi digitaliserer næringen gjennom informa sjonsmodeller av bygninger, BIM, men spørsmålet er hvilken informasjon. Er det geometrisk? Er det driftssystemer? Er det IoT? Det kommer an på hvordan bygget skal driftes, men hvordan driftes bygg om 10 år? Hvilke funksjoner skal det ha? Det er uklart i seg selv, hvis det imidlertid hadde vært klart, kunne man tatt bedre valg med tanke på hvordan strukturere data, med andre ord en data modell, forklarer han.
«Klargjøring av byggegropen opp til bakkenivå med selvkjørende anleggsmaskiner, arm-roboter som spot mini, 3D-printing av betong og autonom kran. Produksjon av bygningsdeler off site på smartfabrikk, med økt bruk av 3D-printing og nye materialer, som autonomt transporteres til byggeplass og monteres etter lego-prinsippet av roboter.»
En god strategi for bærekraft, er å skape mer verdi for mindre ressurser, dette kaller vi for effektivisering, i vår tid er effektivisering synonymt med digitalisering. Vi bruker informasjonsteknologi til å løse problemer mer effektivt. Ved å designe fysiske produkter ved hjelp av informasjonsmodeller, som senere skal bli benyttet ved bruk av det fysiske produktet, skaper vi verdi i begge ender. Hvis vi bruker denne tilnærmingen kan vi definere digitalisering som oppgradering av den fysiske virke ligheten med informasjonsmodeller. I BAE-industrien har vi informasjonsmodeller for bygninger, BIM.
For å løse dette problemet har BAE-næringen ifølge Reisvang fokusert hovedsakelig på geometri, og digitaliseringsstrategien til bransjen har vært sentret rundt samarbeidsformatet/datamodellen «IFC».
– Dette skaper merverdi i dag, men med tanke på den informasjonsflyten som potensielt kan forankres i bygninger i industri 4.0, burde man bruke datamodeller som gjør at vi ikke bare har visuelle bygningsmodeller, men også systemintelligente bygningsmodeller. Data modellen som kommer med Solid, «RDF», muliggjør å bygge slike applikasjoner ved hjelp av Ontologi-tekno logi, ved siden av å representere et paradigmeskifte for hvordan vi strukturerer data, fortsetter han.
I4 Technologys råd er å fokusere på systemintel ligens fremfor geometri og tenke innenfra og ut. At systemet genererer geometrien.
– I dag er status «minnepinne-BIM», vi gjør BIM på de store prosjektene, men klarer ikke dra nytten ut av den i driftsfasen.
I fremtiden tror Reisvang at all prosjektering blir gjort av AI, som automatisk genererer en sys temintelligent BIM basert på kravene til bygningen, deretter vil arkitekten eller prosjektlederen ta med utbygger i VR, og gjøre de endringene som behøves, og bygningen er ferdig prosjektert.
Byggefasen vil bli todelt, ifølge eksperten.
– Klargjøring av byggegropen opp til bakkenivå med selvkjørende anleggsmaskiner, arm-roboter som spot mini, 3D-printing av betong og autonom kran. Produksjon av bygningsdeler off site på smartfabrikk, med økt bruk av 3D-printing og nye materialer, som autonomt transporteres til byggeplass og monteres etter lego-prinsippet av roboter. Etter ferdigstillelse driftes alle aspekter av bygget av en AI gjennom en systemintelligent BIM, forklarer han og påpeker at dette vil være fremtiden 5–15 år frem i tid.
– Hva er dine råd til utbyggere?
– Sats alt på bestillerkompetanse, det gjøres mange dårlige valg i form av teknologiske investeringer, grun net manglende kompetanse på hva som kommer.
Erfaring fra bransjen Reisvang har en bachelor i konstruksjonsteknikk og master i integrert bygningsteknologi, og jobbet fem år som prosjektleder for byggherre.
Miliarium Bolig, Smart Village, Nor Boligpartner og Norlandia har gått sammen om prosjektet Månetoppen, som er beliggende drøyt 30 minutter med bil fra Oslo.
Av: Tore Årdal3mil sørøst for Oslo ligger Enebakk kommune. Dette er en landbrukskommune med Oslo, Ski, Spydeberg, Hobøl, Lørenskog og Rælin gen som nærmeste naboer. Av kommunens areal på 232 kvadratkilometer, utgjør bare 4-5 prosent bebyggelse.
– Med ca. 11.000 innbyggere er vi ikke akkurat «trangbodde», skriver Enebakk kommune på sin hjemmeside.
Det er i denne kommunen, nærmere bestemt i Ytre Enebakk, at Miliarium Bolig, Smart Village, Nor Boligpartner og Norlandia har gått sammen om prosjektet Månetoppen.
Bakgrunnen er at Smart Village og Nor Boligpart ner over lengre tid hadde jobbet med utvikling av eiendommen, og de ønsket å få med seg en partner som kunne videreutvikle prosjektet.
– Vi ble invitert til å bli med på prosjektet, og likte både samarbeidskonstellasjonen, beliggenheten og prosjektet i sin helhet. Vi har god erfaring med større boligprosjekter der vi kan bidra til bærekraftig stedsog byutvikling ved å skape gode hjem og nabolag, sier prosjektutvikler Olav J. Walthinsen i Miliarium Bolig.
ADOLFSEN GRUPPEN HAR 45 PROSENT
Miliarium Bolig og Norlandia er begge en del av Adolfsen gruppen.
– Vi i Miliarium Bolig vil bidra med kompetanse innen konseptutvikling og gjennomføring, Norlandia vil kunne bidra med sin tunge kompetanse på bar nehager og har som mål å utvikle en unik barnehage for dette prosjektet, forteller Walthinsen.
Adolfsen Gruppen ved Miliarium Bolig og Norlan dia kontrollerer 45 prosent av prosjektet, og har det operasjonelle ansvaret. Det innebærer at de har pro sjektledelse, salg- og markedsledelse og styreledelse.
– Ytre Enebakk byr på flere kvaliteter som andre byer ikke kan måle seg med, mener prosjektutvikler Olav J. Walthinsen
i Miliarium Bolig.
Smart Village kontrollerer 45 prosent og Nor Boligpartner de resterende 10 prosentene.
– I våre øyne er dette en sterk konstellasjon med mye kompletterende kompetanse, som gjør at vi har alle forutsetninger for å lykkes med et prosjekt av denne kompleksiteten, sier Walthinsen.
Hvorfor har dere tro på dette prosjektet?
– Over lengre tid har markedet vært sterkt i områ dene rundt Oslo, og dette er en utvikling vi tror vil vedvare i årene som kommer. Ytre Enebakk ligger drøyt 30 minutter med bil fra Oslo, og byr på flere kvaliteter som andre byer ikke kan måle seg med. I tillegg til dette er tomten i seg selv helt spesiell. Det er fantastisk utsikt vestover mot Vågvann, som er omkranset av skoglandskap. Det er gode solforhold, og med Østmarka i bakgården er mulighetene for rekreasjon i særklasse, svarer han.
I de første byggetrinnene ser utbyggerne på små barnsfamilier og voksne par – både med og uten barn – som naturlige målgrupper.
– Etter hvert som vi beveger oss innover i feltet, vil det bli mer og mer naturlig at også eldre er en av målgruppene. Ser man bort fra den demografiske segmenteringen, vil aktive mennesker som trives med
naturen tett på hjemmet være en sentral målgruppe gjennom hele prosjektets levetid, sier han.
Hvordan tror du at Enebakk vil utvikle seg de neste 5-10 årene?
– Vi har stor tro på utviklingen i Enebakk kom mune i årene som kommer og at det blir en god befolkningsvekst. Prisnivået sentralt i Oslo gjør at flere ønsker seg ut i randsonen av storbyen for å få større plass, tettere på naturen.
I dag er kommunen fordelt på tre tettsteder; Ytre Enebakk, Flateby og Kirkebygda. Walthinsen tror at Månetoppen vil danne grunnlaget for at Ytre Ene bakk blir kommunens satsningsområde i årene som kommer. Han tror også at prosjektet vil bidra til å sette Ytre Enebakk på kartet for mange boligkjøpere fra både Oslo, Ski og omegn.
Hva anser du som en realistisk tidshorisont for dette prosjektet?
– Dette er et komplekst prosjekt med mye infra struktur som må på plass før boligbyggingen kan gå i gang. Så snart vi kommer i gang med salget, er det markedet som avgjør hvor lang tid det vil ta å selge ut et slikt prosjekt, og på den måten er det i praksis markedet som avgjør tidshorisonten. Vi regner med at prosjektet vil vare i over 10 år før siste boligenhet overleveres nøkkelferdig, sier han.
På prosjektsiden til Månetoppen skisseres det salgsstart sommeren 2022 og byggestart høsten samme år. Estimert overtakelse for de første boenhetene er våren 2024. Pro sjektet blir promovert som «Nye hjem i et inkluderende nabolag – tett på utelivet».
– Ønsker du å leve med naturens frihet i et nabolag med bærekraftige løsninger og moderne arkitektur? Drømmer du om å trekke ut fra byens pulserende tempo, hjem til en delikat bolig med fantastisk utsikt, omkranset av oppfriskende skogluft? Ser du etter et sted der hjemmekontoret omfavnes av frisk natur? spør utbyggerne på prosjektsiden?
På Månetoppen i Ytre Enebakk, skal de oppføre «lune, pustende hjem, omkranset av grønne, bilfrie tun og vakker vill Østmarkskog, heter det på prosjektsiden».
Over tid skal de bygge moderne rekkehus, tomannsboliger og leiligheter, i ulike stør relser med planer om nabolagsbarnehage og flotte lekeområder for de minste.
– Dette blir et område som i løpet av nær fremtid utfolder et rikt mangfold av hjem, med spennende uteområder som ivaretar naturen, nærmiljøet og lokalkulturen. Belig genheten befinner seg i nærhet til et lite sentrum med alt man trenger i hverdagen; skoler, butikker, treningssentre, turløyper, barnehager og badeplasser.
Anders Borgen i Attentus Eiendomsmegling, som er megler i prosjektet Månetoppen, sier at det er et sterkt og voksende marked i Enebakk.
– Det er flere som vil flytte ut av Oslo og komme tett på naturen. Mange opplever pendleravstanden som kurant. Boligkjøpere får ekstremt mye mer for pengene i Ene bakk enn i Oslo og Ski, sier Borgen.
For de friluftinteresserte viser han også til at Enebakk er overraskende snøsikkert. I tillegg har innbyggerne alt det de trenger i hverdagen i kommunen, inklusive Vågen senteret, som ble etablert i Ytre Enebakk i 1986, og som senere er utvidet. Utover dette er det bare 17 minutter med bil til Ski Storsenter, med over 140 butikker og spisesteder samt kino, bowling, bibliotek, helsesenter og hotell.
Stor tomt Tomten sett fra dronefoto.
Bane NOR Eiendom har flere utviklingsprosjekter på gang enn noen gang tidligere. Tomtebanken knyttet til togstasjoner er stor og utviklingspotensialet er enormt.
- Tomtene våre ligger ved knutepunkt og har et utviklingspotensial på cirka fem millioner kvadratmeter. Det betyr at vi har spennende prosjekter å utvikle i flere generasjoner.
Utviklingsdirektør Morten Austestad i Bane NOR Eiendom.
Bane NOR Eiendom har et unikt ståsted som både statseid og kommersiell. I tillegg til den store tomtebanken, har vi finansielle muskler og et handlekraftig team på 27 eiendomsutviklere. De utvikler boliger, kontor- og næringsbygg, hoteller, togverksteder og serviceanlegg for jernbanen.
- Vi utvikler og fortetter ved knutepunktene slik at det blir attraktivt og enkelt for folk å gå, sykle eller reise kollektivt. Derfor kan vi kalle oss Norges ledende knutepunktutvikler. Vi er i en fase med lansering av mange nye prosjekter, vil også i 2022 ha salgstarter på flere nye boligprosjekter, både alene og sammen med partnere, sier utviklingsdirektør Austestad.
Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt. Les mer på banenoreiendom.no
Nordanö – tidligere Leimdörfer – er en finansiell rådgiver innen eiendomsrelaterte transaksjoner, med kontor i alle nordiske land. Firmaet ble grunnlagt i Stockholm i 1992, og åpnet senere kontor i Helsingfors etterfulgt av København. Oslokontoret ble åpnet høsten 2019, og vi kan nå tilby norske kunder lokal rådgivning kombinert med ressurser og ekspertise fra hele vårt nordiske team.
Avslutningen på 2021 sender transaksjonsvolumet i eiendom til all time high. Estate Nyheters nye transaksjonslogg skal bidra til at du kan holde oversikten.
Av: Dag-Jørgen Saltne
Foto: Marius Viken
Den voldsomme interessen for eiendom vil gi rekordvolum i det norske transaksjons markedet i 2021.
– Vi er inne i et helt brennhett transaksjonsmar ked. Det er hetere enn noen gang og det tror vi vil fortsette fremover. Vi er også inne i et kontormarked som også utvikler seg veldig bra og vi tror også det vil utvikle seg bra fremover, vi ser et enda bedre kontormarked i 2022 enn i 2021.
Det sa Malling & Cos adm. direktør Anders Berggren da næringsmegleren presenterte sin markedsrapport for andre halvår. Gjennomgangstonen i presentasjonen var at kapitalen fortsetter å strømme inn i eiendom, selv om det ikke er noe mer å hente på yielden.
Estates nettavis om næringseiendom, Estate Nyheter har nettopp lansert vårt nye verktøy for de som vil holde seg oppdatert om transaksjonene: Transak sjonsloggen. Foreløpig er den relativt fersk, men etter hvert vil den gi de som er sultne på informasjon en god oversikt over hva som skjer i transaksjonsmarke det. Adresse, kjøper og selger, arealet til bygget, pris (når den er tilgjengelig) og hvem som var rådgiver er det som skal kartlegges i transaksjonsloggen.
Den aller største transaksjonen i år er Entras kjøp av Oslo Areal for 13,55 milliarder kroner. Entra sikret
seg 220.000 kvadratmeter næringsareal pluss en omfattende utviklingsportefølje.
– Oslo Areal og Entra passer perfekt sammen, både med tanke på porteføljens beliggenhet og utviklingspotensial. Denne transaksjonen muliggjør ytterligere lønnsom vekst og økte aksjonærverdier fremover gjennom å utnytte vår sterke balanse, uttalte styreleder i Entra, Siri Hatlen.
Det er Gjensidige og AMF som selger Oslo Areal til Entra.
En annen stor deal den seneste tiden, er Nordea Livs kjøp av Kokstadvegen 23b fra MTB Gruppen. Eiendomsverdien var 855 millioner kroner og Nordea Liv styrker dermed posisjonen i Bergen.
– Strategien vår er å eie eiendommer i Oslo, Bergen og Stavanger, og Aibel-bygget ligger på bybanestoppen på Kokstad med veldig god kom munikasjon. Det er et fantastisk flott bygg og en flott leietaker, sa Nils Arne Gundersen i Nordea Liv til Estate Vest.
Også i Stavanger ble det gjort en stor deal. Lagårds veien 78-80 ble solgt fra Brødrene Jensen og SQM til et fond eid av Niam. Estate Nyheter har grunn til å tro at eiendomsverdien var rundt 800 millioner kroner.
– Vi synes muligheten til å kjøpe en dels totalrenovert eiendom, med en attraktiv beliggenhet og umiddelbar nærhet til kollektivtransport, i et område i sterk utvikling var god, sa Torstein Bomann Larsen, Associate Director Transactions Norway i Niam, til Estate Nyheter.
Gigantkjøp Sonja Horn sto bak Norges største eiendomskjøp da hun bladde opp 13,55 milliarder kroner for Oslo Areal.
Flere av oss har fått øynene opp for å jobbe utenfor kontoret. Hvordan skal bedriften beholde oversikt og effektivitet? Med FLX blir det enklere for ansatte å vite om kollegaene er på kontoret, og planlegge for samarbeid.
Arbeidsgiver får løpende tallbaserte fakta for å optimalisere arealeffektive og energismarte kontor. I tillegg får du dokumentert reisevaner og miljøavtrykk, for god bærekraftsrapportering. bli energismartby NOOVA
Venner og kollegaer beskriver henne som en varm person, hvor latteren er høy og sitter løst. God arbeidsmoral vokste hun opp med, samtidig som hun er litt rampete og utålmodig. Ida Gravdal Haldorsen er Bjørvikaforeningens nye leder.
Av: Silje Rønne Foto: Glen WidingIda Gravdal Haldorsen vokste opp som sto resøster i Lier med to rektorer som foreldre. Hennes første jobb ble å hjelpe til med å sette i stand Gulskogen skoles nye bibliotek, da moren åpnet skolen i 2001.
– Jeg var 13 år og det å jobbe fikk jeg fort smaken på. Å kunne være selvstendig, være fri, ga en veldig drivkraft, sier hun. I dag er Haldorsen daglig leder for Bjørvikaforeningen.
– Å hele tiden være i utvikling har alltid vært viktig. Teste og utfordre. Derfor har jeg sagt «ja» til det meste av muligheter som har kommet min vei. Jeg ledet blant annet aerobic-timer i gymsalen på Tranby ungdomsskole for over 100 stykker hver mandag som 15-åring. Det var et kick.
Haldorsen jobbet i mange år som brukerstyrt per sonlig assistent. Hun forteller at det både var svært givende og krevende.
– Det var givende å kunne hjelpe noen som har konkrete behov, samtidig som det var tøft å se folk du er glad i som opplever kroniske smerter uten at du kan gjøre særlig med det. Jeg jobbet som assistent for ulike personer fra jeg var 15 til 25 år, sier hun.
Den jobben, kombinert med noen konkrete reiser, har vært med å skape en sterk rettferdighetssans. Hal dorsen var heldig å få være med på en ungdomsleir i Kirkenes som 16-åring, med unge fra hele verden som hadde kommet til Norge som enslige flyktninger.
– Det var et hardt møte med urettferdighet. Der møtte jeg skjebner som lå langt fra mitt eget trygge liv. Samtidig som vi hadde felles interesser og lik væremåte, hadde de dramatiske livshistorier og opplevelser. I senere år så har jeg forbundet denne rettferdighetsansen med feminisme – det at alle har iboende rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, legning og bakgrunn.
– Når jeg tenker tilbake så var jeg nok en femi nist allerede i Kirkenes den gangen, selv om det ikke var et begrep jeg hadde et aktivt forhold til da, fortsetter hun.
På videregående fikk hun reise til Makedonia for å delta på en ungdomsleir med Røde Kors. Haldorsen var del av en norsk delegasjon som skulle møte unge fra ulike land i det tidligere Jugoslavia. Før de dro ga Thorvald Stoltenberg dem en historisk innføring. Det ble en øyeåpner for henne å se hvor vanskelig det var for de ulike ungdommene, å bli kjent over nye landegrenser.
– Å ha så mye til felles, men samtidig fokusere så intenst på forskjellene. Jeg tror vi fikk mulighet til å knytte ordentlig bånd først da vi la fra oss oppgavene vi hadde på dagtid, og satte på høy musikk og danset på kveldstid. Det å bli kjent på et personlig plan er vel det eldste diplomatiske trikset i boka, men det var veldig givende å se det fungere i praksis.
Ambisiøs Haldorsen er daglig leder for Bjørvikaforeningen, som ønsker å jobbe sammen om å skape et godt byliv i nabolaget.
I løpet av årene i Redink (nå Hyper) ble hun kåret til årets ansatt i 2016, en personlig prestasjon hun virkelig synes var gjevt.
Utålmodigheten førte med seg mange aktiviteter. Selv om hun begynte relativt sent ble dansing vik tigere i løpet av ungdomsårene, og ledet senere til at Haldorsen tok en høyere utdannelse over tre år på Bårdar Akademiet.
– Det var ikke drømmen om å jobbe som danser som drev meg, men at jeg likte å bevege meg, og å formidle. Det å jobbe med noe som egentlig ikke var spesielt lett, hvor man stadig blir pushet til å bli bedre, var stimulerende.
Underveis på Bårdar endret dette seg. Hun fikk et drag mot å organisere oppsetningene, fremfor å danse selv. Haldorsen var den som ledet prøvene, den som ordnet det tekniske og var elevrådsleder.
– Jeg har alltid tatt ting kjapt, og jeg vurderte om jeg skulle studere juss og psykologi, men tenkte at å jobbe med kunst og kreativitet fra administrativ side var mest spennende.
Hun begynte derfor ganske fort på BI etter dette. Ved å lære mer om gode arbeidsprosesser, økono mistyring og kommunikasjon åpnet det helt nye dører.
– Underveis i studietiden i Nydalen fikk jeg mange verv i studentforeningen. Jeg arrangerte en tur for 84 personer til Berlin, ledet linjeforeningen med noen av de flinkeste folka jeg kjenner, reviderte foreningens vedtekter og ble kjent med utrolig mange fine folk.
Etter studietiden ble hun spurt om å komme tilbake til styret i det som nå er BISO – da som ekstern representant fra næringslivet.
– Når jeg ser tilbake på dette, kan man vel si at jeg ikke hadde de kuleste vervene, men tok tak der jeg så at det var størst forbedringspotensial. Jeg ville nok at mitt frivillige verv skulle skape permanent endring og verdi gjennom bedre strukturer og rammer for foreningen på sikt. Jeg opplever at vi sammen klarte å skape en positiv utvikling.
At hun satt i syv år i styret sier vel noe om at hun er ganske så lojal.
– Jeg synes det var stas å få holde gradueringstalen for alle bachelorstudentene på BI i 2013 og jeg har siden hatt muligheten til å komme tilbake for å holde gjesteforelesninger.
Etter BI var hun ikke så opptatt av akkurat hva hun skulle. Etter flere år med ulike deltidsjobber, markeds avdelingen til BI, Øyafestivalen, aerobicinstruktør og utvikling av dansekonsepter, var det mange veier hun kunne gå. Så lenge det var prosjektledelse og mulighet for å lære masse var Haldorsen interessert.
– Jeg gikk til et app- og web-byrå med smarte techfolk. De lærte meg mye om digitalutvikling, koding, kommuni kasjon og merkevarebygging, selv om jeg aldri ble spesielt ivrig på pingpong. Da selskapet ble kjøpt av et større kommunikasjonshus var det mulig å få mer ansvar og større kunder. For meg ble disse årene en fantastisk reise som ga en faglig selvtillit i møte med markedsdirektører for noen av Norges største merkevarer.
I løpet av årene i Redink (nå Hyper) ble hun kåret til årets ansatt i 2016, en personlig prestasjon hun virkelig synes var gjevt.
«Å hele tiden være i utvikling har alltid vært viktig. Teste og utfordre. Derfor har jeg sagt «ja» til det meste av muligheter som har kommet min vei.»
IDA GRAVDAL HALDORSEN
– Da jeg skulle finne veien videre var jeg ganske usikker. Hva nå? Jeg visste jeg hadde kommersiell teft, og at jeg ville bruke den til å underbygge noe viktig. Veien gikk til Schibsted/VG som forretningsutvikler for flere av VGTV-produktene. Noen ganger må man bare hoppe ut i det. For meg var det spennende å skulle finansiere journalistikken, og å bryne meg på et helt nytt fagfelt, forteller hun.
Haldorsen fikk jobbe tett med redaksjonen, og de fikk til mye, men hun kjente fortsatt på en dragning mot å jobbe med noe som virkelig betyr noe. Som bygger broer. Uten at hun visste hva det skulle være.
– Jeg var rett og slett litt lost.
Løsningen ble å reise på et halvt års sabbat til Libanon. Etter mange år med utrolig høyt aktivi tetsnivå kjente Haldorsen at hun trengte tid til å reflektere – til å lande.
– En klassisk 30-årskrise kan du si. Da jeg møtte min samboer som har bodd mange år i Midtøsten under studier formet planen seg om å flytte sammen til Beirut høsten 2019. Jeg skulle reise, arbeide frivillig med syriske flyktninger i Bekaa-dalen og gå i fjellet.
De reiste nedover sommeren 2019, og rakk akkurat å finne leilighet og bli litt kjent. Men så kom oktober. Da brøyt det ut en revolusjon.
– Libaneserne hadde et inderlig ønske om å få slutt på korrupsjonen som har preget landet i lang tid. De libanesiske vennene våre opplevde det som
en enorm lettelse å endelig kunne snakke fritt – si imot et etablert og låst styresett. Det opplevdes som en periode med 17. mai stemning i gatene hver dag, forteller hun og fortsetter:
– Samtidig som medier hjemme snakket om at det var veldig farlig i Libanon. UD sendte stadig SMS-er om at vi skulle holde oss inne. Vi hadde en fluktvei ut av landet klart og sekken pakket. En veldig surrealistisk tid fulgte, og det er synd å se at Libanon også etter dette har fått stadig flere utfordringer å hanskes med.
Planene til Haldorsen var å skaffe seg ny jobb etter at hun kom hjem fra Midtøsten. Men, plutselig en dag sendte en venninne henne stillingsutlysningen som daglig leder for Bjørvikaforeningen. Akkurat da var hun i Jordan på tur mot ørkenen for å overnatte under stjernehimmelen.
– Jeg hadde ikke hørt om foreningen før, men bodde tidligere et steinkast unna Bjørvika og brukte området mye selv som entusiastisk bader.
Å lese stillingsutlysningen var for Haldorsen som å lese hennes egen CV. Bjørvikaforeningen er en kultur- og næringsforening. Med medlemmer som MUNCH, Hav Eiendom, DNB, Braathen Eiendom, Deichman Bjørvika, Deloitte, KLP og Oslo S Utvik ling, Malling & Co med flere – mye kompetanse samlet på ett sted.
«En klassisk 30-årskrise kan du si. Da jeg møtte min samboer som har bodd mange år i Midtøsten under studier formet planen seg om å flytte sammen til Beirut høsten 2019.»
Bjørvikaforeningen har i samarbeid med Bydel Gamle Oslo og nabolagsinkubator Tøyen Unlimited startet et mentorprogram som Haldorsen er veldig stolt av.
– Topplederne hadde startet dette initiativet sammen. Det er å jobbe i tverrsnittet mellom børs og katedral – hadde jeg på ulike vis gjort hele yrkes livet. At vi skulle jobbe sammen for å gjøre Bjørvika til en spydspiss innen moderne og raust byliv var en visjon som trigget meg veldig. Hva er raust i praksis? Faktisk raust?
Foreningen hadde vært igjennom en dyptpløyende strategisk prosess, og nå skulle alt realiseres.
– En fabelaktig mulighet til å drive med operativ byutvikling. En mulighet til å bygge bro.
Haldorsen skulle ta toget hjem fra Libanon da styre leder Caroline Krefting ringte henne med jobbtilbud.
– Jeg sto på torget foran den blå moske i Istanbul og hadde plutselig fått drømmejobben, som jeg et par uker tidligere ikke ante eksisterte. I januar 2020 troppet jeg opp på kontoret til Caroline med blanke ark og med et hode fullt av spørsmål og tanker. Jeg fikk en god innføring i strategien, og de som kjenner Caroline vet hun er kreativ – så et par ideer lå også på bordet.
Haldorsen rakk akkurat å møte alle medlemmene i foreningen en gang før pandemien kom. Det ble en utfordrende tid å starte opp. Allikevel, ideer og planer ble lagt sammen med medlemmene, og hun satte i gang.
– Ett eksempel på hvordan vi jobber med å skape et raust og inkluderende Bjørvika er at jeg brukte sommeren på å ansette ungdommer for å jobbe med operativ byutvikling, i samarbeid med Tøyen Unlimi ted og Bydel Gamle Oslos UNGJOBB-satsing. En av utfordringene vi har i området er den store mentale avstanden mellom Bjørvika og Grønland/Tøyen så var det viktig å hente inn ærlig og reell innsikt om hva vi kunne gjøre med det. Arbeidet kulminerte ut i flere prosjekter rundt sosial bærekraft som realiseres i dag.
De tok også tak i noe av innsikten fra UNGDATA (2018) fra OsloMet og så det at fremtidstroen i bydel Gamle Oslo var lavere enn resten av Oslo-ungdommen.
– I arbeidet ble vi kjent med stadig flere unge som også var rimelig lei av den enkle og unyanserte frem stillingen av nabolaget deres i media. Derfor skapte vi et forprosjekt med unge for å dykke mer ned i de bakenforliggende årsakene og behovene lokalt.
Ambisjonen deres var å sammen utvikle tjenes ter de unge faktisk vil ha. Ikke noe de tenkte at de trenger. Forprosjektet viste at de unge manglet nettverk utover skole, familie og venner. Og de savnet arbeidsmuligheter. Et toveis mentorprogram ble født som et konkret resultat av det.
– Mentorprogrammet har vært et fantastisk stykke samarbeid på tvers av Bydel Gamle Oslo. Vi fikk ellevilt mange søknader fra erfarne mentorer i Bjørvika som ville få en ung mentor fra bydelen. Vi måtte faktisk si «søk igjen neste år» til mange toppledere. Det er gøy å gå til de unge i bydelen å kunne si at de skal være mentor for noen av Norges klokeste hoder. Nå er vi gang og møtene mellom disse mentorene ser vi endrer området til det bedre, sier hun stolt.
Foreningen jobber nå med flere langsiktige pro sjekter. Å bidra til at Bjørvikas videre utbygging blir så bærekraftig som mulig er viktig for dem.
– Vi skal også fjerne barrierer for bruk av offentlige rom i nabolaget. Flere arbeidsgrupper under forenin gen drives også av medlemmene selv, nå utvikles en felles konferansestrategi i Bjørvika for å nevne noe.
– Det er gøy å oppleve at stadig flere nå banker på døren min. Enten for å bli medlem i foreningen eller for å lære om arbeidet vi gjør. Da er jeg opptatt av å formidle balansen vi har i Bjørvika – mellom å skape nettverk på tvers av bransjer, samtidig som vi gjør Bjørvika varmere og mer tilgjengelig. Det gjelder å finne noen gode møteplasser og å hjelpe andre å lyk kes, konstaterer hun og legger til at topplederforumet deres er en av tingene som har vært svært vellykket.
– Om jeg skal peke på en ting jeg har lært så langt, så må det være – ikke lytt til de folka som sier du er for utålmodig eller visjonær. Tempo og utfordringer gir en enorm vekst, og er du typen til å like fart føles det å sitte stille i båten og høste erfaring utrolig kjedelig, sier hun med et smil. Og fart, det har jeg veldig støtte fra styret mitt til å ha i Bjørvika.
På spørsmål om hva hun gjør om ti år, svarer Haldorsen at hun mest sannsynlig leder noe hun ikke aner hva er enda.
– Kanskje jeg er i Bjørvikaforeningen fortsatt, kan skje jeg er i kulturbransjen, kanskje jeg jobber med bærekraft? Det er mange spennende muligheter som stadig dukker opp, men nå har jeg drømmejobben – jeg tror ikke det finnes et mer utfordrende, meningsfylt og morsomt arbeid hvor jeg får brukt hele meg hver eneste dag. Nevnte jeg at jeg ofte tar en dukkert i lunsjpausen?
Fokus på miljø Foreningen jobber nå med flere langsiktige prosjek ter. Å bidra til at Bjørvikas videre utbygging blir så bærekraftig som mulig er viktig for dem.
– For meg dreier arkitektur seg, i tillegg til det rent praktiske med å skaffe sine brukere tak over hodet, om å skape stemninger. Magnus Poulsson, som tegnet denne villaen på Vinderen som jeg har valgt meg ut, følte selv at han var nær beslektet med billedhug gerne eller skulptørene. Og for meg er dette huset et helstøpt kunstverk. I litteraturen karakteriseres stilen som nybarokk, men det er en enkel variant, sier Morten Ole Mørch. Han er blant annet forfatter og har skrevet bøker om Magnus Poulsson, Arnstein Arneberg, Vika og Frogner.
Boligen han omtaler er Villa L’Orsa, tegnet av Poulsson i 1918 for en velstående grosserer innenfor næringsmidler og hans kone. Med en grunnflate på cirka 160 kvadratmeter og boflate i to hovedetasjer på rundt 300 kvadratmeter er det et rommelig, men ikke et voldsomt stort hus.
– Det er herskapelig uten å virke prangende. Det ligger flott på et høydedrag, riktig plassert med tanke på sol lyset fra morgen til aften, og omgitt av nesten tre rause mål. Fine stenmurer og innkjørsel med smijernsport gir forventninger om gjennomført kvalitet, sier forfatteren.
ET LITE STYKKE FRANKRIKE I OSLO Når du kommer rundt svingen i oppkjørselen, møter du en symmetrisk fasade med et halvvalmet mans ardtak og en stor terrasse i naturstein, med bred trapp ned til plenen som heller mot syd.
– Den sortglaserte taksteinen, murpussen i gråbrun gjennomfarget mørtel og de smårutede vinduene med blekgrønne skodder gjør dette til en villa som for meg godt kunne ha vært i Frankrike. Der den ligger tilbaketrukket i et av Oslos hyggeligste strøk, ærlig og litt tettpakket i uttrykket, har den for meg hatt
– 1
Terrassen foran stuen og spisestuen i aftensol.
– 2
Peisen i stuen ble i likhet med det meste av interiøret ellers også tegnet av Poulsson.
– 3 Det vestvendte karnappet i biblioteket.
Husets sydvendte fasade med stor terrasse og gressplen foran, sett fra oppkjørselen.
en egen glans helt fra vi flyttet til nabolaget for en mannsalder siden, og jeg ble oppmerksom på den, sier han med et smil.
Siden huset ble ferdigstilt for nøyaktig 100 år siden har det kun hatt tre eiere.
– Reidar L’Orsa og hans kone var barnløse. Anne netasjen ble planlagt med to separate hovedsoverom, begge på rundt 30 rause kvadratmeter. Fruens lå mot øst og morgensolen med deilig balkong over spisestuens karnapp og direkte adkomst til badet som også hadde en generøs størrelse. L’Orsas adgang til badet var via korridoren utenfor soveværelsene, beskriver Mørch, og legger til at det var et rommelig gjesteværelse og opprinnelig planlagt ett pikeværelse på cirka 12 kvadratmeter.
Underveis ble det imidlertid bestemt at det skulle være to pikeværelser, men dette skulle ikke gå ut over
noe annet enn det først planlagte, så pikene måtte slå seg til tåls med rundt seks kvadratmeter hver.
– Fru L’Orsa var langt eldre enn sin mann og døde lenge før ham, og han bodde i årevis alene i huset med en husholderske. Han var antagelig tilfreds med tingenes tilstand, for lite ble forandret i hans tid, og de som overtok etter at han døde i 1974, gjorde heller ikke stort annet med huset enn å bo der.
Da dagens eiere tok over eiendommen for godt og vel 20 år siden, var den riktignok temmelig medtatt, men fremdeles fullstendig intakt, slik den i sin tid var tegnet av Magnus Poulsson. Det gjaldt på ingen måte bare eksteriøret. Innvendig var alt fra peiser, dørhåndtak, bad og kjøkken til parkett og radiator paneler ved det gamle.
– Paret som kjøpte eiendommen i 1998, var den gangen i begynnelsen av 40-årene og med andre ord relativt unge. Men i motsetning til så mange andre i lignende situasjon, hadde de sans for verdien som lå i de valg Poulsson i sin tid hadde gjort, ikke minst at det gjennomgående bare var brukt naturmaterialer som gjerne bevarer sin skjønnhet, uansett moteluner og tidens tann. I stedet for å røske ut det mange ville ha oppfattet som passé, brukte de en formue på slikt som å ta ut de gamle vinduene og dørene, sende dem bort og få dem restaurert, forteller en begeistret Mørch.
– L’Orsas hushjelper er for lengst en saga blott, men med et kjøkken som etter at den gamle anretningen er integrert, er stort nok til at man kan spise der i det daglige, har man i motsetning til det som ellers er så populært, eksempelvis valgt å beholde den opprinnelige spisestuen, forklarer han og legger til: – For mange litt mye verdenen av i går, men noe som i mine øyne bidrar til husets sjarm.
Samtidig har paret med sikker, god smak og møbler, tekstiler og kunst av god kvalitet satt sitt personlige preg på huset, og gitt et forbilledlig eksempel på hvordan gammelt og nytt i skjønn forening kan skape stemninger de fleste av oss finner harmoni i.
– Som husets herre sier; selv etter snart et kvart århundre gleder han seg hver gang når han kommer hjem og ser det herlige hjemmet sitt idet han kommer rundt svingen i oppkjørselen.
Morten Ole Mørch Blant annet forfatter og har skrevet bøker om Magnus Poulsson, Arnstein Arneberg, Vika og Frogner.
Tiden rundt før og etter forrige århundreskifte ga den unge nasjonen Norge enkelte store navn som Henrik Ibsen innen litteratur, Edvard Grieg innen musikk og Edvard Munch blant malerne. Innen arkitekturen, som mange riktignok med en viss rett vil regne mer som håndverk enn kunst, så man ikke det samme. Men enkelte skilte seg dog ut, og til denne håndfullen hørte så avgjort Arn stein Arneberg og Magnus Poulsson, jevnaldrende venner, kolleger og av og til sam arbeidspartnere.
I dag er det ingen tvil om at Arneberg er mest kjent, noe som er litt underlig fordi Poulsson i deres samtid var den mest synlige og den som av mange unge kolleger på femtitallet ble regnet som vår største arkitekt av den eldre årgang. Blant disse fant man Erling Viksjø og Håkon Mjelva, selv etter hvert blant de mest anerkjente og litt forbausende i denne sammenheng fordi deres egne profiler lå fjernt fra den poulssonske.
Selv regnet Poulsson seg som nær beslektet med skulptørene, og litt enkelt har Arkitekturmuseets tidligere direktør Ulf Grønvold karakterisert Poulsson som skulptør og Arneberg som dekoratør.
De største prosjektene disse to – som for øvrig aldri hadde felles firma – samarbeidet om, var Telegrafbygningen i Kvadraturen, nylig restaurert og solgt for 2,5 milliarder kroner, og Rådhuset i Oslo, som ble deres livs store prosjekt.
Fordelingen av oppgavene var slik at Poulsson tok seg av den mer intrikate siden mot Cirkelplassen (som Fridtjof Nansens plass først ble kalt), mens Arneberg tok seg av siden mot sjøen.
Man gjør ikke Arneberg noen urett ved å hevde at Rådhuset i større grad var Pouls sons enn Arnebergs prosjekt. Han tegnet ikke bygningene rundt Fridtjof Nansens plass. Det ble overlatt til de forskjellige eiendommenes eiere å velge arkitekt og tidspunkt for bygging. Men de ytre rammene ble lagt så strengt av Poulsson at inntrykket er at én arkitekt har stått for det hele. I tillegg påtok han seg - mot kommunens vilje fordi man mente de to arkitektene burde konsentrere seg om selve rådhuset – å tegne de to hjørnegårdene mot Stortingsgaten; Stortingsgaten 18 (i dag Roald Amundsens gate 6) og Høyres Hus.
Foto: Shutterstock
OM
Magnus Poulsson
Ja! Så lenge det ikke er et kompenserende tiltak, kan det brukes kullfilter i kjøkkenventilasjon i nyboligprosjekter.
Tilsynsavdelingen i Plan og Bygningsetaten i Oslo innrømmer at det uklare regelverket i Teknisk forskrift om kjøkkenventilasjon ofte feiltolkes. Kullfilteret er ikke problemet. Det er kun når kullfilter i kjøkkenventilasjon brukes som erstatning for forsering av 108 kubikkmeter luft pr. time, at det kan bli problemer.
Ny milliardhandel: NREP kjøper 567 boliger i Odense.
NREP skriver i en melding at de har kjøpt en eiendomsportefølje på rundt 46.000 kvadratmeter med 567 leieboliger fordelt på 23 eiendommer. Kjøpet skjer på vegne av NREP Income, som er et åpen-ended investeringsfond. Flesteparten av eiendommene ligger i Odense, mens en mindre del av porteføljen er i København og Svendborg.
Det er det familieeide og Odense-baserte eiendomsutviklinskonsernet Togt som er selger av eiendommene. Salget innebærer at Togt har solgt alle sine boligeiendommer.
Den ventede boligpakken i Danmark kommer ikke til å ryste bransjen.
Estate Danmarks redaktør Kamilla Sevel skriver i sin blogg at myndighetenes boligutspill førte til lettelse i eiendomsbransjen. Det har vært snakket om at det kunne bli endringer i muligheten for å stille krav om at andelen allmenne boliger i de nye private prosjektene skulle økes fra 25 til 33 prosent. Det skjedde ikke.
I stedet bestemte politikerne at det skal etableres et fond som skal tilføres til sammen 10 milliarder kroner frem til 2035, Fonden for blandede byer.
– Det igangsettes en rekke initiativ som skal skape blandede byer ved å skaffe til veie tusenvis av nye kvalitetsboliger som er tilgjengelig for mennesker med alminnelige inntekter, heter det i myndighetenes utspill.
Kamilla Sevel mener forslaget vil ha svært begrenset effekt.
– Det sier seg selv når man skal plassere 10 milliarder kroner inn i markedet over 13 år, så får det ganske liten betydning, skriver redaktøren i Estate Media i Danmark.
Hun mener politikernes avtale om det nye fondet først og fremst er et signal og oppfor drer bransjen til å selv ta tak i situasjonen og sette dagsorden for den videre utviklingen.
– Det kan ikke være riktig at vi bare venter på at skruene blir strammet til, skriver Sevel og mener frykten for regulering kommer fordi bransjen selv ikke har reagert og gjort de nødvendige grepene.
«– Som investorer mener jeg at vi har et ansvar over for samfunnet med å sette viktige dagsordener, fordi de rette investeringene i beste fall kan fascilitere struktu relle endringer. Det er viktig å sette fokus på emner som bærekraft, grønn omstilling og diversitet.»
EMIL HARRITSHØJ, Associate i Niam. Kandidat til Ung i Ejendom 2021, som er en liste over 35 unge talenter i den danske eiendomsbransjen.
MÅNEDENS SITAT:
Anne Sofie Vett Raaschou Investeringssjef, NREP. Foto: Martin Bubandt
Eiendomssektoren er en av de sterkeste i år på børsen. Fortsatt lave renter har drevet bransjen oppover, til tross for stigende inflasjon. Vil vi se en like sterk oppgang på børsen i 2022?
Av: Annica Ögren, Fastighetsnytt Foto: Shutterstock
Eiendomsbransjen er sammen med bank og energi årets vinner på Stockholmsbørsen.
Alle tre bransjeindeksene er opp ca. 50 prosent siden årsskiftet. Blant eiendomsaksjene som har steget mest, er SBB og Sagax, men selv Nyfosa og Corem har steget med over 100 prosent i år. Også mindre selskaper som NP3 og Stendör ren har mer enn doblet aksjekursen.
Eiendomsanalytiker Johan Edberg i Handels banken uttaler at vinnerne har vært selskap med lav operasjonell risiko innenfor boligsektoren med fokus på eierskap og kjøp av såkalte hyres rätter, i tillegg til selskap med eksponering mot strukturell vekst, for eksempel lager og logistikkeiendommer.
– De som fremfor alt har gått bra på børsen, er selskaper med sterk resultatvekst. Det har vært en
generell trend på børsen at resultatvekst vurderes
høyt og mange compounder-selskap har kanskje vært de som har gått best, sier analytikeren.
Samtidig er det stor usikkerhet rundt rentene, blant annet som følge av svært høye inflasjonstall.
– Det virker som at markedet har en veldig sterk overbevisning om at rentene vil fortsette å være lave i uoverskuelig fremtid. Samtidig har det blitt en slags overbevisning om at man kan gi blaffen i verd settelsen fordi det er cash flow som er det viktigste, sier Mattias Sundling, aksjestrateg i Handelsbanken.
Han mener verdsettelsene er blitt strukket i leng ste laget og at man kan sammenligne det med en trend hvor man investerer i trenden og tenker den skal fortsette.
Flere børsnoterte selskaper i
Sverige har steget med over 100 prosent i 2021.
Lave marginer i obligasjonsmarkedet og at Fed nå letter på den pengepolitiske gassen, gjør øko nomene usikre.
– Dette er litt upløyd mark, et eksperiment som ikke er testet. Men aksjeverdsettelsene er på et såpass høyt nivå historisk sett at risikoen øker. Jeg tror selskapene vil fortsette å gå bra, men jeg er litt mer urolig for selve verdsettelsen og forvent ningsprofilen som forutsetter at det vil fortsette å være billig og god tilgang på finansieringen, sier Johan Edberg.
– Jeg synes det er en ubehagelig sektor som er høyt verdsatt og veldig avhengig av en parameter som ingen føler seg komfortabel med (rentene), men det er absolutt åpenbart at markedene er komfortable. Visst kan trenden fortsette, men den blir da enda farligere, sier Sundling.
HEIM
Det er ville tilstander i transaksjonsmarkedet for boliggårder.
Eiendomsmegler MNEF og partner Anders J. Langtind i Privatmegleren Ullevål fortel ler om et bygårdsmarked som har tatt helt av det siste året.
– Det har vært en ekstrem interesse for boliggårder gjennom hele 2021, men spesielt nå i siste kvartal. Bare i siste kvartal har jeg solgt gårder for mer enn 500 millioner kroner. Totalt i år har jeg solgt bolig gårder for ca. 1,5 milliarder, så siste kvartal har stått for nærmere en tredjedel av årsomsetningen. Det kan virke som om markedet for boliggårder er ganske umettelig. Så langt i år har absolutt alt vi har presentert for markedet blitt solgt til det selgerne opplever som gode priser, sier Langtind til Estate Magasin.
Han har også merket seg at såkalte «utviklere» er mer aktive om dagen og kjøper opp eiendom for oppussing og videreutvikling før de selger videre til sluttbrukerne.
– Hva slags type investorer er det som dominerer markedet?
– Det er en del av de «gamle kjente» som er på kjøperen, men i 2021 har jeg også opplevde flere nye aktører som har kommet på banen. Utvikleren, som primært driver med oppussing og utvikling, er mer
aktive om dagen. Dette er et positivt signal å ta med seg, da disse gårdene kjøpes for oppussing og seksjone ring, for salg til sluttbrukere, så utvikleren er positive til markedet fremover. Vi har også opplevd at en del utenlandske aktører er mer aktive om dagen, men de synes alt går litt «fort» her i Oslo, så det er ikke alltid de henger med når budprosesser starter, sier Langtind
Blant eiendommene Langtind har solgt denne høsten, er Majorstuen-bygården Schønings gate 14, som ble bygd i 1900 og hatt samme eierfamilie siden 1928.
– Det var på grensen til folkevandring, sa Langtind til Estate Nyheter etter salget.
En annen eiendom er Bygdøy Allé 9 A, B og C, som hadde prisantydning på 150 millioner kroner.
– Hvordan er interessen for et typisk Oslo-objekt med fra 50 til 200 millioner kroner i prisantydning? Har du stor liste med interesserte investorer?
– I dag har vi en svært utfyllende liste på nærmere 500 aktive investorer/eiendomsutviklere som vi aktivt jobber med hele tiden. Av de siste gårdene vi hadde i det åpne markedet, (Prisantydning på 110 millioner kroner) var det totalt 40 stykker som dukket opp på visning, og 6 som la inn bud. Den gikk 12 millioner kroner over selgers prisantydning, sier Langtind.
21
KJØPER MED HJERTET, IKKE KALKULATOREN Monica Jacobsen, partner og seniorrådgiver Capital Markets i Cushman & Wakefield Realkapital, forteller også om ville tilstander i markedet for boliggårder.
– De beste objektene, typiske trofégårder, kjøpes til yielder rundt 2-tallet. Investorene kjøper med hjertet og ikke kalkulatoren, sier Jacobsen.
Hun mener at til tross for at avkastningen på bygårdene er lav, er etterspørselen god og objektene i markedet er for få.
– Boliggårder med gode beliggenheter etterspør res av investorer med lange briller. Som regel ligger substansverdi over utleieverdi, derav fremdeles lave yielder tross renteoppgang. Markedet har troen på boligmarkedet, men på kort sikt er mange usikre på at man kun kan lene seg på boligprisvekst, sier Jacobsen.
Hun registrerer også at det nå kommer flere større aktører inn på markedet, noe som kan være et tegn på at markedet profesjonaliseres mer.
– Det ser vi også med Eiendomsspar, som går inn i Bergen. Det har lenge vært et ønske om at utlen dingene skal se mot Norge hva angår boligutleie, men valutasikring har hindret de til å være med på prisingen, noe som er lettere nå. Internasjonale kjø pere jakter ofte nybygg eller moderne studentboliger
i de største byene og ønsker dessuten å kjøpe store volumer. Dette har det ikke blitt bygget mye av i Norge de siste årene. Campus Life i Trondheim, som ble kjøpt av NREP tidligere i år, er et godt eksempel på hva utlendingene ser etter, sier Jacobsen.
Hun mener at jo høyere totalverdi på investerin gene, jo viktigere er det at utleieverdien står seg.
– Mindre objekter slaktes oftere, og investor lener seg i større grad til substansverdi, sier Jacobsen.
– Er studentboliger det neste store i dette markedet?
– Studentboliger er attraktivt, men her også gjelder gode beliggenheter, det vil si man helst bør være i de tre største byene. Det offentlige henger etter mange steder i landet for å tilføre nok studentboliger nære høyskoler, men i distriktene er det dog også mange tomter. En stor del av de offentlige studentboligene er bygget langt tilbake i tid og er av dårlig standard. Vi opplever at dagens studenter er villige til å betale litt mer for boliger med gode og moderne kvaliteter, noe private aktører utnytter seg av. Vi tror andre målrettede boligkonsepter også vil være attraktivt i markedet. Det er behov for både psykiatri, boliger for eldreomsorg, boliger tilpasset funksjonshem mede, osv. som det offentlige ikke klarer å matche etterspørselen etter, sier Jacobsen.
– 1
Det har kommet en rekke nye investorer inn i bygårdmarkedet.
– 2
Monica Jacobsen, Cushman & Wakefield Realkapital
Det bor over 300 000 mennesker på Romerike, og det er et av områdene i Europa som opplever den største befolkningsveksten. Flere innbyggere betyr flere muligheter for det lokale næringslivet, både gjennom utvikling av nye boliger og eiendom, og det gir rom for nye bedrifter og nye forretningsområder.
Økland er det største advokatkontoret på Romerike og vi kjenner det lokale næringslivet godt. Vårt kjerneområde er forretningsjus med fokus på fast eiendom, entreprise, skatt- og selskapsrett, offentlige anskaffelser og konkurranserett. Vi jobber hele tiden med å være en positiv bidragsyter til vekst og utvikling, og samtidig være en trygg samarbeidspartner for alle som ønsker å satse i Romeriksregionen.
Trenger du eller din bedrift juridisk bistand, så står våre 35 advokater og advokatfullmektiger klare til å hjelpe deg.
Av: Tore Årdal
Heimstaden er den klart største private utleieren i Norge. Men det finnes rekke andre selskaper med solide boligporteføljer.
Ivar Tollefsen kjøpte sin første bygård i 1994 med 20 leiligheter i Møllerveien 4 i Oslo. Siden har virksom heten vokst i et forrykende tempo til Norges klart største boligutleier. Per tredje kvartal 2021 hadde selskapet 4.593 boliger for utleie i Norge.
Tollefsens vekst er særlig stor utenfor Norge, hvor han er på full fart mot å bli en av Europas største utleieaktører.
Leier ut ca. 1.750 leiligheter, de fleste sentralt i Oslo. I tillegg har selskapet nye boligprosjekter for utleie.
Thon Eiendom har blant annet utleieleiligheter på Grünerløkka, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Frogner. I utleieprosjektene Akershøyden på St. Hanshaugen, Storotunet i Nydalen og Grønlandsleiret tilbyr selskapet helt nye leiligheter.
Er Trondheims største private boligutleier med en portefølje på til sammen 1.300 boliger og hybler, samt 20.000 kvadratmeter næringseiendom. Selskapet ble etablert i 1943 av murmester Ola Frost,
og eier blant annet Voll studentby og Nærbyen 24/7 sentralt på Sorgenfri i Trondheim.
Edgar Haugen startet som bilselger, og kom inn i eiendomsbransjen på midten av 1990-tallet. Hans 100 prosent eide selskap, Ragde Eiendom, har hatt en eventyrlig vekst det siste tiåret. Selskapet har en omfattende eiendomsportefølje, som også omfatter utleieboliger.
I august skrev Estate Nyheter at Ragde Eiendom og Breidablikk hadde kjøpt Åråsen studenthus i Lillestrøm for 300 millioner kroner. Blokka, som ligger ved Åråsen stadion, rommer 261 hybelleiligheter.
Bak dette selskapet står den tidligere Boston Consul ting Group-toppen Bjørn Matre og hans kone Hilde Vik Matre – tidligere banksjef i DNB, og som også har vært ansatt i Pareto Forvaltning med hovedfokus på London. Selskapet har i løpet av de siste årene bygget opp en boligportefølje med over 800 enheter. Tidligere i år kjøpte Lille Oslo Eiendom et nyoppført bygg med 117 leiligheter i Malmø.
Foto:
1 2
Trygve Bjerke er tredje generasjon eiendomsforvalter i Bjerke Eiendom, og konsernet har i årenes løp bygget opp store verdier. Bjerke Eiendom eier ca. 400 leiligheter i til sammen ni bygårder, samt garasjeplasser og ulike næringslokaler – alt sentralt i Oslo. Selskapet har også åtte bygårder sentralt i København med både leiligheter og næringslokaler.
I 2017 skrev Dagens Næringsliv at investoren Trond Mohn hadde overført 17,8 prosent av verdiene i Metava AS (ca. 2 milliarder kroner) til døtrene Christine Mohn Furre og Louise Mohn. I dag eier søstrene blant annet Frogner Boligeiendom, som eier og drifter 350 leiligheter for utleie på Frogner og i andre sentrale deler av Oslo.
I 1991 var siviløkonomen Kjartan Aas finansdirektør i rederiet Klaveness. Som den sist ansatte måtte han tilbringe sommeren på kontoret. Det var fint vær, og
mens folk flest var ute, satt Aas inne og hadde god tid til å bla gjennom Aftenposten. Der fant han en annonse for en bygård med 19 hybelleiligheter på Etterstad i Oslo som var til salgs. Han betalte 2,6 millioner kroner for bygården, og dermed var eiendomseventyret i gang. I dag har selskapet hans, Opulens, en portefølje av både boliger og næringseiendom.
I november ble det kjent at Carl Erik Kreftings Carucel Eiendom hadde kjøpt en eiendomsportefølje for 1,3 milliarder kroner fra RSV Invest. Porteføljen består av 240 utleieleiligheter samt 19 handelsseksjoner og ett kontorbygg. Flesteparten av eiendommene er på Grünerløkka, men det er også noen enheter i Oslo vest.
– Denne porteføljen er en sjelden mulighet, som passer godt inn i vår portefølje. Vi fortsetter å inves tere langsiktig i tråd med vår strategi og øke vårt fotfeste i Oslo sentrum. Vi gleder oss over å få dette kjøpet på plass med eiendommer og organisasjon som kjenner porteføljen godt, uttalte Krefting i forbindelse med kjøpet.
– 1
Kjartan Aas kjøpte sin første begård i 1991.
– 2
Carl Erik Krefting har nylig gjort et større kjøp i bygårdsmarkedet.
Trenger du finansiering av eiendomsprosjekter i Oslo-regionen, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Med vårt fokus på kompetanse og gode relasjoner, enkle prosesser og forutsigbarhet, velges vi av stadig flere aktører i eiendomsbransjen. Vi har lang erfaring fra eiendomsfinansiering og bidrar gjerne med å finne gode løsninger på ditt finansieringsbehov. Prøv oss du også!
Grande Panorama bygges i Drøbak, med finansiell bistand fra BN Bank ASA. Vi takker for tilliten!
SENIOR
Eiendomsdagene blir fulltegnet fort - meld deg på i dag! Program og påmelding på estatekunnskap.no
Aldri har det blitt omsatt mer næringseiendom enn i 2021, og stadig nye kapitaltunge investorer er involvert – både norske og internasjonale.
Eiendomsbransjen har endret seg markant det siste året, og konkurransen om de beste objektene er knallhard. For å møte konkurransen må vi tenke nytt.
Eiendomsdagene 2022 retter fokus på nye trender, og de betydelige endringene som skjer i samfunnet som helhet. Vi skal diskutere «store dealer», og strategiene som vil gi suksess i fremtidens marked.
Velkommen til Eiendomsdagene 2022.
Samarbeidspartnere:
Den tidligere DNB-megleren Johan Rasting mener studenter er en undervurdert gruppe i det private utleiemarkedet.
Av: Dag-Jørgen SaltnesDet seneste året har stadig flere større aktører satset på markedet for student boliger. I Trondheim kjøpte nylig fondet UNION Real Estate Fund III, sammen med Spleis mark Campus og Traaseth Property, Elgsetergate 21 av Rostinvest.
Eiendommen, som har navnet 360 Campus, er et nybygg cirka 200 meter fra hovedbygget til NTNU i Trondheim som består av 228 nye studenthybler med attraktive fellesarealer, og en Coop Extra dag ligvarebutikk på bakkeplan.
– Studentboliger har blitt et stadig viktigere inves teringssegment i det europeiske eiendomsmarkedet.
I Norge er denne delen av eiendomsmarkedet umo dent, noe vi tror kommer til å endre seg i årene som kommer. I tillegg har det lenge vært underdekning av studentboliger mange steder kombinert med en vedvarende høy veksttakt i studentmassen, og derfor bør det være rom for flere private aktører, uttalte Lars Even Moe i Union da kjøpet ble kjent.
Og Moe er ikke alene om å satse på studentboliger. NREP kjøpte nylig 579 studentboliger i samme by, med over 800 sengeplasser. Selger var Heimdal Bolig, som har stått for utviklingen og utbyggingen av Cam pus Lifes to studentprosjekter Nardobakken 3 og 4.
– Med flere hundre på ventelister merker vi en stor etterspørsel etter de studentboligene vi har utviklet. NREP er en solid og tung aktør, som har lang erfaring med å eie og drifte bygg. Vi er helt sikre på at NREP er riktig eier for å kunne ivareta studentboligene på en trygg og god måte for leietakerne, uttalte Roar Munkhaugen i Heimdal Bolig om dealen.
Den tidligere DNB-megleren Johan Rasting har hentet inn til sammen 110 millioner kroner til sitt eiendoms selskap Bo Coliving. Blant investorene som er med, er Adolfsen-brødrene, Kjetil Holta, to av partnerne i Askeladden og gründerne av Spacemaker.
Stadig flere eiendomsinvestorer har begitt seg inn i markedet for studentboliger.
direkte inn til boligen din gir nett av overlegen kvalitet. Velg den hastigheten og tv-pakken som passer deg og ditt behov.
på altibox.no/nybygg
Bo Coliving har digitale løsninger, større innslag av fellesarealer og lover mer forutsigbare priser. Selskapet har rukket å få 500 leietakere i Tønsberg, Bergen, Horten, Skien, Larvik, Porshgrunn, Bø i Telemark og Fredrikstad.
– I første omgang sikter selskapet på å få etablert minimum 2.000 leieforhold. Hvis alt går etter planen vil vi klare dette allerede i løpet av neste år, sa gründer og daglig leder Johan Rasting ifølge Estate Nyheter.
Selskapet skal både eie, utvikle og drifte leieboligene. Den langsiktige ambisjonen er å bli landets største og beste på studentboliger med minst 10.000 leieforhold i 2026.
– Offentlige studentboliger er bra, men det er for få av dem. I det private utleiemarkedet er studentene en undervurdert og oversett gruppe. De oppfører seg, betaler leien i tide, men har ikke fått tilpassede boløsninger. Vi ser på dette som en ledig posisjon i markedet, fortsatte Rasting.
Svenske Studentbostäder i Norden har også gjort sitt inntog i det norske markedet. Gjennom sitt heleide datterselskap Stusab Norge AS inngikk Studentbostäder i Norden avtale med Sky Property AS om å kjøpe en eiendom med 48 studentboliger ved Pilot Flight Academy sin campus på Notodden. Eiendommen er utleid med en femårig utleieavtale (leies ut samlet) til Pilot Flight Academy AS.
Satser NREP kjøpte nylig studentboligprosjektet Campus Life i Trondheim.
Med studentskibnadenes gjennomsnittslige markedsandel på omtrent 20 prosent av studentboligene i de norske storbyene, blir flesteparten av studentene henvist til det private leiemarkedet.
IDanmark har den nordiske Private Equity-aktøren slått seg stort opp med sitt UMEUS-konsept innenfor studentboliger. Etter å ha gjort grundige analyser av hva dagens studenter verdsetter mest i sine boliger, har NREP kommet med det de omtaler som en ny generasjon av studentboliger. Fokus er på en rekke felles fasiliteter og hyggelige og effektive boenheter. I København utvikler NREP ca. 3.000 enheter for studenter gjennom sitt UMEUS-konsept.
Jannick Huseth er ansvarlig for boligsatsingen til NREP i Norge. Han forteller at selskapet har et langsiktig syn på eierskapet i boligprosjektene.
– Vi er et stort system som ønsker å være en langsiktig eier og utvikler. I Norge har vi har gått fra 7 til 15 ansatte og er vi effektive, kan vi trolig gå til 20 det neste året. Selv om vi styrker organisasjonen, er vi fortsatt veldig komfortable med å gjøre partnerskap, sier Huseth.
Han forteller at NREP ønsker å ta UMEUS-konseptet inn i det norske markedet.
– Vi er en nordisk aktør. Det er noen forskjeller landene imellom, men et sterkt fokus på sluttbrukeren er felles. Vi jobber mye med hvordan bruken er og hva som gjør studentboliger annerledes enn andre typer boliger. Studenter gir tydelige svar på hva de vil ha. UMEUS, eller you me us, er en god beskrivelse på hvordan vi tenker fellesskap. Vi vil ha velutrustede eiendommer som er effektive, men med store fellesarealer i første etasje. I Danmark er det også store felleskjøkken i hver etasje, sier Huseth.
Av: Dag-Jørgen Saltnes Jannick Huseth i NREP er ansvarlig for boligsatsingen i NREP.
NREP mener det norske studentboligmarkedet er veldig interessant. Blant annet fordi bare ca. 20 prosent av boligbehovet blir dekket av student samskipnadene.
– 80 prosent av leietakerne blir henvist til private aktører, men det er ikke mange av dem som har et spesielt godt botilbud tilpasset studentene. Vårt mål er å være med på profesjonaliseringen av markedet for studenthybler. Vi sier ikke at samskipnadene har et dårlig produkt, men snarere at det er for mange av de øvrige boligene som ikke er gode nok. Vi mener det absolutt burde være plass til en aktør som oss i dette markedet.
– Vil dere samarbeide med samskipnadene?
– Vi har vært i samtaler med de fleste, men det kan være at de ser på oss som en mulig konkurrent. Men vi vil ikke være en konkurrent til dem, vi mener det er plass til flere uten at vi går i konkurranse
med hverandre. Vi ønsker å gjøre boligproduktet for studenter bedre, sier Huseth.
Han forteller at foreløpig har NREP valgt å satse på Oslo, Bergen og Trondheim. I Trondheim har selskapet sikret seg nesten 600 studentboliger med 800 sengeplasser etter kjøpet av Campus Life fra Heimdal.
– Det er mange andre spennende studentsteder, men vi har valgt de tre byene, sier Huseth og legger til at særlig Trondheim har vært dyktige ved legge til rette for at det kan bygges nye studentboliger.
Når det gjelder pris, vil ikke NREP gå inn i noe premium-segment. NREP legger seg på sammen lignbare leiepriser for nye studentboliger.
– Vi tror markedet vil ha en aktør som oss. Studenter vil i tiden fremover kreve mer, både når det gjelder service og kvalitet.
NREP vil ta det danske UMEUS-konseptet til Norge.
Knutepunktkonferansen skal se nærmere på hva som skaper god og bærekraftig sentrumsutvikling – og hvilken rolle et godt kollektivtilbud har for å lykkes med utviklingen. Har knutepunktets funksjoner og tilbud betydning for om folks velger kollektive reisemåter? Og er fortetting ved knutepunkt god byutvikling? Dette og mer til skal vi diskutere.
Bane NOR bygger ny jernbaneinfrastruktur i InterCity området, og vi skal se på hva raskere reisetid mellom byene betyr for deres byutvikling. Er byene klare til å utnytte mulighetene? Vi har invitert representanter fra kommuner, forskningsmiljø, Ruter og Bane NOR for å fremme innlegg og diskutere temaet.
Konferansen arrangeres i samarbeid med Estate Media.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.
– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside.
W
Advokatfirmaet Føyen AS
A: Dronning Eufemias gate 8, 0191 Oslo
P: PB 7086 St. Olavs plass, 0130 Oslo
T: 21 93 10 00
E: pch@foyen.no
Spesialisering og forretningsforståelse sikrer det gode sluttresultatet.
WAdvokatfirmaet-Føyenfoyen.no
Advokatfirmaet Grette AS
A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo
P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo
T: 22 34 00 00
E: firmapost@grette.no
Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.
dlapiper.com
DLA Piper
A: Bryggegata 6
P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo
T: 24 13 15 00
E: magnus.lutnas@dlapiper.com
DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.
/DLAPiperNorway/
Advokatfirmaet Hjort DA
A: Akersgata 51, 0180 Oslo
P: PB Box 471 Sentrum 0105 Oslo
T: 22 47 18 00
E: advokatfirmaet@hjort.no
Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.
W
W
/AdvokatfirmaetGrette/www.grette.no
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo
P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo
T: 21 95 55 00
E: post.oslo@svw.no
Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.
/AdvokatfirmaetHjort/hjort.no
Hammervoll Pind
A: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo
P: PB 6613 St. Olavs plass, 0129 Oslo
T: 22 94 40 00
E: post@hammervollpind.no
Hammervoll Pind er et advokatfirma som er spesialisert mot eiendoms- og entreprisebransjen, og har et sterkt kompetansemiljø innen restrukturering og maritim juss.
/HammervollPind/hammervollpind.no
ADVOKAT ADVOKAT W Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside.SANDS
A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo
P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo
T: 22 81 45 00
E: lawyers@sands.no
Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.
W /steenstrupstordrange/www.sands.no
Firesafe
A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog
P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo T: 09110 / 22 72 20 20
E: firmapost@firesafe.no
Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.
W /firesafenorge/firesafe.no
A: Inkognitogata 8
P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo
T: 21 03 24 00
E: finansiering@ncbank.no
Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere.
Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.
W ncbank.no
Advokatfirmaet Seland Orwall AS
A: Klingenberggt 7A, 0161 Oslo
P: PB 1938 Vika, 0125 Oslo
T: 24 13 43 40
E: post@selandorwall.no
Solid erfaring og spisskompetanse innenfor skatte- og avgiftsrett, fast eiendom og selskapsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd, forankret i klientens kommersielle behov.
W /selandorwall/www.selandorwall.no
BANK
W bnbank.no
A: Tordenskioldsgate 8-10
P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo
T: 73 89 20 00
E: post@bnbank.no
Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.
Pareto Bank
A: Dronning Mauds gate 3, 0250
P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo
T: 24 02 81 20
E: post@paretobank.no
Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.
pareto.no
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. ADVOKAT ADVOKATgastrocatering.no / 4service.no
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører.Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.
A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen
T: 02517
W aka.no
AKA AS
A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss
P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss
T: 32 12 14 20
AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.
sottogsalt.no / 4service.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERSøtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.
Norges
Anthon Eiendom AS
A: Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo
P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo
T: 24 14 54 90
E: kundesenter@anthoneiendom.no
Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.
/AnthonEiendomanthoneiendom.no
Bryn Eiendom AS
A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo
P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo
T: 23 37 98 00
E: firmapost@bryneiendom.no
Største utleier på Bryn!
aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for å orientere deg. finner informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside.W leietakerdnb.no
DNB Næringseiendom AS
A: Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika 0021 Oslo
P: Postboks 7505, 5020 Bergen
T: 468 44 100
E: leiekontor@dnb.no
Din suksess er vår suksess.
Fram Eiendom
A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo
P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo
T: 22 12 25 50
E: post@fram.no
Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.
W eiendomsspar.no
Eiendomsspar
A: Olav Vs gate 6
P: PB 1350 Vika, 0113 OSLO
T: 22 33 05 50
E: post@eiendomsspar.no
Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet
/eiendomsspar/
A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo
P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo
E: post@fabritius.no
Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.
W www.fabritius.no
W /FramEiendom/fram.no
A:
Ferd Eiendom
sin tilpasning til omgivelsene bidrar til Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor.
FORTIN AS
A: Sommerrogata 13-15, 0255 Oslo
P: PB 2500 Solli, 0202 Oslo
T: 23 08 41 60
jan.kjetil.skaug@fortin.no
FORTIN er et eiendomsselskap som eier, forvalter og drifter attraktive næringseiendommer i Norge og Sverige.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
A: Nedre Vollgt. 1, 0158 Oslo
P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo
T: 22 33 72 80
E: post@kinvest.as
Med et langsiktig perspektiv forvalter og utvikler vi bolig og næringseiendom i sørøst Norge.
A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo
P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo
T: 05554
KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.
W /klpeiendom/klpeiendom.no EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERLoe Utvikling AS
A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo
P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo
T: 911 91 669 / 991 11 090
E: post@loeutvikling.no
Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.
W loeutvikling.no
Mehar Gruppen AS
A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo
P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo
T: 918 82 203
E: ho@mehargruppen.no
Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.
W logistic-contractor.no
A: Wergelandsveien 1–3, 0167 Oslo
T: 450 27 838
E: kontakt@logistic-contractor.no
Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 1,5 mill. kvadratmeter med logistikk- og industribygg og er representert i hele Norden. Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.
Myren Eiendom AS
A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo
P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo
T: 22 87 19 00
E: post@myreneiendom.no
Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. KLP Eiendom EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER W kinvest.as EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERW ncc.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERA: Østensjøveien 27, 0661 Oslo
P: PB 93 Sentrum 0101
T: 22 98 68 00
E: firmapost.pd@ncc.no
Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.
NHP Eiendom
A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim
Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.
W W LinkedIn/ NHP Eiendomnhp.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERNjord Real Estate AS
A: Dronning Mauds gate 1, N-0250 Oslo
P: Dronning Mauds gate 1, N-0250 Oslo
T: 23 00 32 44
E: ocr@njordrealestate.no
Investor og forvalter av næringseiendom med utviklingspotensial.
W njordrealestate.no
W norwegianproperty.no
Norwegian Property ASA
A: Støperigata 2, 0250 Oslo
P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo
T: 22 83 40 20
E: info@npro.no
Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap.
Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.
/npro.no/
Obos Eiendom
A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo
P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo
T: 22 86 55 00
E: eiendom@obos.no
Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.
/oboseiendom/
OXER Eiendom
A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker
P: PB 420, 1373 Asker
T: 66 98 74 00
E: post@oxer.no
Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERA: Strandveien 17, 1366 Lysaker
P: PB 143, 1325 Lysaker
T: (+47) 23 30 30 00
E: info@peab.no
Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte.
Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd.
i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.
W ragde.no EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERRagde Eiendom
A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo
P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo
T: 22 62 62 20
E: post@ragde.no
Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.
W scd.no
Scandinavian Development AS
A: Parkveien 33, 0258 Oslo
P: Parkveien 33, 0258 Oslo
T: 24 11 56 56
E: info@scd.no
Selskapet er ledende innen eiendomsutvikling/ prosjektstyring i Norge med aktiviteter rettet mot utbyggere og investorer som er spesielt rettet mot bolig, kontor, kjøpesenter, hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 38 milliarder.
Skullerud Park
A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo
P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo
T: 22 62 80 00
E: andrea@aoe.no
I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.
W /skullerudpark/skullerudpark.no
SpareBank1 Forsikring AS
A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo
P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo
T: 21 02 50 50
E: post.eiendom@sparebank1.no
Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.
SKB Eiendom AS
A: Kirkegata 15, 0153 Oslo
P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo
T: 22 40 57 00
E: post@skb.no
SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.
SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER W /peabnorge/ Peab Eiendomsutvikling AS EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERstout.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERA: Kristian IVs gate 15, 0129 Oslo
P: Postboks 6681 St Olavsplass
T: 928 57 377
E: gs@stout.no
Vi utvikler og forvalter næringseiendom som erverves i samarbeid med investorer.
Vi har siden 2002 levert årlig avkastning på over 50% (IRR). Vi har kompetanse innenfor transaksjon, finansiering, utvikling, utleie, verdioptimalisering og salg
vardeeiendom.no
T: 932 02 550
E: helge.hellebust@vardeeiendom.no.
Varde-Eiendom AS er et eiendomsutviklingsselskap med boligfokus i Stor-Oslo. Vi søker aktivt etter nye prosjekter. Vi kan raskt gi deg en vurdering av utbyggingsmulighetene og verdien av din eiendom.
A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo
PB 1883 Vika, 0124 Oslo
24 02 80 00
post@malling.no
Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.
Thon Eiendom
A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo
P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo
T: 23 08 00 00
E: thoneiendom@olavthon.no
Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca.
475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet.
Leieinntektsnivå på kr 5,5 mrd.
W /thoneiendom/
thoneiendom.no
Fazenda Asset Management AS
A: Grunningen 2 0250 Oslo
P: PB 1421 Vika 0115 Oslo
T: 23 01 21 21
E: post@fazenda.no
Vi skaper merverdier gjennom aktiv forvaltning av eiendomsinvesteringer.
W fazenda.no
OXER Eiendom
A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker
PB 420, 1373 Asker
66 98 74 00
post@oxer.no
Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Ytre Enebakk.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLERW sgeiendom.no
EIENDOMSRÅDGIVNINGSG Eiendom
A: Lysaker Torg 6-12, 1366 Lysaker
P: PB 180, 1325 Lysaker
T: (+47) 488 51 990
E: stig@sgeiendom.no
Vi legger vekt på tett og nær oppfølging av selskapets leietakere.
Byggstart
A: Madserud allé 34, 0274 Oslo
P: Madserud allé 34, 0274 Oslo
T: 22 12 00 59
E: kontakt@byggstart.no
Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.
W deas-asset.com EIENDOMSRÅDGIVNINGDeas Asset Management
A: Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo
P: PB 2882-Solli, 0230 Oslo
T: (+47) 220 12 700
E: norway@deas-asset.com
Ett av Europas ledende selskaper innen kapital- og eiendomsforvaltning, med over 7000 ansatte i 25 land. En betydelig eiendomsvirksomhet og forvalter eiendomsverdier for egne fond og oppdragsgivere.
W
W byggstart.no
A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo
P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo
T: 22 97 47 00
E: post@gk.no
GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.
/GKInneklima/
Multiconsult
A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo
P: PB 265 Skøyen 0213 Oslo
T: 21 58 50 00
E: oslo@multiconsult.no
Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.
/Multiconsult/multiconsult.no
A: Bryggegata 14, 0250 Oslo
P: Bryggegata 14, 0250 Oslo
T: 63 99 44 40
E: post@stema-r.no
SR leverer prosjektledelse, byggeledelse, prosjekteringsledelse, taksering og HMS/ SHA- og KS-rådgivning. Dessuten utfører vi prosjektutvikling og eiendomsutvikling, samt uavhengig kontroll.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. W stemaradgivning.no EIENDOMSFORVALTER EIENDOMSFORVALTERSweco Norge AS
A: Drammensveien 260, 0283 Oslo
P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo
T: (+47) 67 12 80 00
E: post@sweco.no
Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.
W
sweco.no
/SwecoNorge/
A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo
P: PB 22, 0915 Haugenstua
T: 23 38 34 40
E: post@tormax.no
Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.
Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.
GK Gruppen AS
A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo
P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo
T: 22 97 47 00
E: post@gk.no
GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.
tormax.no
Datek Installasjon AS
A:
53A, 0585 Oslo
P: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo
T: 22 88 66 00
E: datek@datek-inst.no
Datek Installasjon
A: Grenseveien 82, 0663 Oslo
E: post@agin.no
Vi er et installasjons- og serviceselskap som opererer i Oslo og hele Østlandet.
Vi utfører og dekker dine behov innen sterkog svakstrøminstallasjoner med den siste teknologien.AG Installasjon leverer tjenester til både privat og bedriftsmarkedet.
W /aginstallasjon /agin.no
smartelektro.no
A: Karihaugveien 89 1086 Oslo
Karihaugveien
40 62 32
1086 Oslo
Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. W /GKInneklima/W frontent.no
ENTREPRENØR
Front Entreprenør
A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo
T: 23 03 94 80
E: post@frontent.no
Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier.
Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.
Ta kontakt for en uforpliktende befaring.
W modulvegger.no
ENTREPRENØR
Modulvegger Oslo AS
A: Gladengveien 14, 0661 Oslo
P: PB 6269, 0603 Oslo
T: 23 24 22 00
E: mvo@modulvegger.no
Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger.
Se våre produkter på www.modulvegger.no
Moderne Byggfornyelse AS
A: Lørenveien 68, 0585 Oslo
P: Lørenveien 68, 0585 Oslo
T: 483 05 100
E: post@byggfornyelse.no
Moderne Byggfornyelse er en solid totalentreprenør med røtter tilbake til 1930.
Vi er kjent for vår spesialkompetanse innenfor rehabilitering, ombygging og tilbygg, men bygger også nybygg.
/modernebyggfornyelse/byggfornyelse.no
Moelven Modus
A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim
P: PB 63, 2051 Jessheim
T: 06050
E: post.modus@moelven.no
Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.
W
/moelven/moelven.no
W rooftop.no
ROOFTOP AS
A: Nedre Skøyen vei 11, 0276 Oslo
T: 973 00 900
E: post@rooftop.no
ROOFTOP AS står for hele prosessen med å omskape ubenyttede takareal til bærekraftige og inntektsbringende fasiliteter som takterrasser, utstillings- og salgsareal, takhager for dyrking av kortreist mat, samt miljøvennlig energi.
/RooftopAS/
W
tormax.no
TORMAX Norge AS
A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo
P: PB 22, 0915 Haugenstua
T: 23 38 34 40
E: post@tormax.no
Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.
Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. W ENTREPRENØR ENTREPRENØRUtecomfort AS
A: Holmengata 28, 1394 Nesbru
P: Holmengata 28, 1394 Nesbru
T: 66 10 14 20
E: info@utecomfort.no
Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. – Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.
W utecomfort.no
Norwegian Underwriting Agency AS
A: Rådhusgaten 23, 0158 Oslo
P: Rådhusgaten 23, 0158 Oslo
T: 22 12 01 30
E: garanti@norua.com
NUA tilbyr husleie- og entreprisegarantier fra Zurich Insurance plc. NUA har et strategisk samarbeid med Zurich som er en ledende global forsikringsaktør med en meget solid rating i Standard & Poor´s.
www.norua.com
4Service
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517
Wener AS
A: Borggata 2B, 0650 Oslo
P: Borggata 2B, 0650 Oslo
T: 22 22 33 00
E: post@wener.no
Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.
4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.
A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen
P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen
T: 401 68 619
E: post@on.no
Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.
Kirkestuen AS
A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo
T: 481 22 100
E: post@kirkestuenas.no
Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. kirkestuenas.no ENTREPRENØR ENTREPRENØRW
A: Leif Weldings vei 16 3208 Sandefjord
T: 33 47 43 30
E: post@termoenergi.no
Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.
/termoenergi.no/termoenergi.no
INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTERRamsøskar Interiørarkitekter AS
A: Pilestredet 15A, 0164 Oslo
P: Pilestredet 15A, 0164 Oslo
T: 459 11 251
E: info@ramsoskar.no
Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.
W
/ramsoskar.no/ramsoskar.no
24 22 00
E: mvo@modulvegger.no
CreoNordic AS
A: Bjellandveien 26, 3172 Vear
T: 902 14 000
E: post@creonordic.no
CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.
/creonordic/creonordic.no
A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim
P: PB 63, 2051 Jessheim
T: 06050
E: post.modus@moelven.no
Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.
/Moelven/moelven.no
metos.com/aligroup.com
Metos AS
A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO
P: P.Boks 184 Oslo
T: 924 28 860
E: metos.norway@metos.com
Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.
/Metos/
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. W INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER INGENIØRTJENESTERW
cwrealkapital.no
Cushman & Wakefield Realkapital
A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo
P: PB 1921 Vika
T: (+47) 23 11 68 68
E: post@cwrealkapital.com
Vi har mer enn 30 års erfaring fra markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.
/CWRealkapital.no/
W de3stuer.no / 4service.no
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
sottogsalt.no / 4service.no
De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.
A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo
P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo
T: 24 02 80 00
E: post@malling.no
Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.
/mallingco/malling.no
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517
Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.
eir.no / 4service.no
Søtt+Salt
A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen T: 02517
Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.
scd.no
A: Parkveien 33, 0258 Oslo
P: Parkveien 33, 0258 Oslo
T: 24 11 56 56 E: info@scd.no
Constructive Development opererer innenfor prosjektstyring/gjennomføring av prosjektene. Selskapet har under regulering/ bygging nærmere 38 milliarder.
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. W NÆRINGSMEGLER NÆRINGSMEGLINGA til Å Relokaliseringstjenester
B:MOVED AS
A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo
B:MOVED AS
P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo
T: 920 15 700
A: Selma Ellefsens vei 2, 0581 Oslo P: Selma Ellefsens vei 2, 0581 Oslo T: 932 90 147
E: post@bmoved.no
E:post@bmoved.no
B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter.
Vi bistår hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn nøkkelferdige kontorlokaler.
B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.
w bmoved.no f /thebmovedcompany/
W /thebmovedcompany/bmoved.no
Ren Pluss
A: Gladengveien 14, 0661 Oslo
P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo
T: 02517
E: post@renpluss.no
Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre. Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.
W eir.no / 4service.no
ØKONOMISYSTEMER
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.
W
renpluss.no
W visma.no/erp/bransjer/eiendom
Visma.net ERP
A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo
P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo
T: 995 36 298
E: filip.caspersen@visma.com
Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ettplattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.
/Visma.net.Norge/
xledger.no
Xledger
A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo
P: PB 6662, 0609 Oslo
T: 400 02 211
E: info@xledger.no
®
Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.
/xledgernorge/
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside. RENHOLD