Lav risiko skal lønne seg
Derfor tilbyr vi veldig gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko.
Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag.
Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.
Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.
Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg.
Odd-AndreOverøie Salgs-ogmarkedsdirektør
95935452 oao@eiendomskreditt.no
Effektiv, litt skremmende, og utrolig kreativ –AI omdefinerer grensene for hva som er mulig.
10 HOVEDSAK
EYs nye hovedkontor i Stortorvet 7 er en moderne, bærekraftig og innovativ arbeidsplass i hjertet av Oslo sentrum.
Hôtel Charmante tar deg tilbake til den dekadente franske storhetstiden tidlig på 1900-tallet.
46 DET SMARTESTE VERKTØYET I SKUFFEN – TA KREATIV INTELLIGENS I BRUK! 112 ET LITE STYKKE PARIS MIDT I BERGENI NNHOLD
#01 2024
10 One size doesn´t fit all
26 Kontoret er tilpasset en moderne arbeidshverdag
32 Fremtidens arbeidsliv: Dette er de fem største utfordringene
34 BW Group: En levende møteplass
40 HCH bygger Nordens første Pride House
46 Det smarteste verktøyet i skuffen - Ta kreativ intelligens i bruk
52 Ferd Eiendom med tre nye leiekontrakter i sentrum
54 Hvordan vil ny teknologi påvirke fremtidens detaljhandel?
58 Proptech: Du kan spare millioner på smarte bygg
60 Et nytt hjem for design og arkitektur
62 Nå åpner medlemsklubben The Conduit i Oslo
74 Næringsleie: Hvem har ansvaret for de offentligrettsige krav
78 Skal bygge 60.000 kvm næring og 260 boliger på Marineholmen
84 Gigantprosjektet på Nygårdstangen:
«Det er egentlig en hjerteoperasjon vi skal i gang med»
88 Kjøpte rett ved togstasjonen – skal bidra til bylivet
92 Klart for det syvende bygget i Kronstadparken
96 Skal igjen bli en magnet i Bergen
102 Handlegate nummer 1 i Bergen
108 Skal ta praktbygget tilbake til gammel storhet
112 Et lite stykke Paris midt i Bergen
120 «Et kroneksempel på det å gi tilbake til byen»
126 Fra lekkasjer i elendig bygg til topp moderne lokaler
FASTE SPALTER
06 Leder
08 Markedskommentar
22 Morgendagens medarbeidere
44 Leieprisoversikt
64 Markedspuls - Oslo
66 Markedspuls - Lager og logistikk
68 Markedspuls - Bergen
70 Utleier har ordet – God dialog med gårdeier kan sikre fleksibilitet
128 Bransjeguide
ESTATE MEDIA AS
Rådhusgata 5, 0151 Oslo
Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no
REDAKTØR
Silje Rønne
Tlf: 908 29 393 silje@estatemedia.no
JOURNALIST
Dag-Jørgen Saltnes
Tlf: 970 55 121 dag@estatemedia.no
Tore Årdal
Tlf: 915 38 544 tore@estatemedia.no
CEO / PARTNER Trond Valle
Tlf: 911 23 334 trond@estatemedia.no
LAYOUT OG DESIGN
Blake and Friends, Jonatan Drab Daniel Ingebrigtsen
SALG
Jan Erik Pedersen
Tlf: 901 58 211 janerik@estatemedia.no
Joakim Nessem
Tlf: 958 35 865 joakim@estatemedia.no
Camilla Skouverøe Matheson
Tlf: 995 53 059 camilla@estatemedia.no
Heidi Ringlund
Tlf: 905 07 458 heidir@estatemedia.no
Katja Nordmann Ljungblom
Tlf: 922 92 157 katja@estatemedia.no
Therese Kjeldstad
Tlf: 982 22 003 therese@estatemedia.no
FOR BESTILLING AV ANNONSER heidi@estatemedia.no
TRYKK
United Press Poligrafija corp, Riga, Latvia
DISTRIBUSJON
Posten Norge AS
OPPLAG: 8.000
Copyright: Estate Media
UTGIVER: Estate Media AS estatemedia.no
FORSIDEFOTO
Gatis Rozenfelds
NESTE UTGAVE April 2024
Ved spørsmål om håndtering av personvern, ta kontakt med post@estatemedia.no.
LØFT BLIKKET!
Etter mange år med vellykkede utgivelser i Stavanger, dristet vi oss i forfjor til å lage en egen Bergensutgave av NæringsEiendom. Det vil si, det er fortsatt mye Oslo-stoff, men vi har særlig fokus på hva som skjer innen byutvikling, kontor, bespisning og handel i Bergen. Når det er sagt, Bergen er absolutt ikke nytt for oss, da vi gjennom en årrekke har dekket Vestlandet på nett, via nyhetssiden Estatevest.no.
I denne utgaven har vi sendt to journalister over fjellet, og noe som slår meg hver gang vi løfter blikket ut av hovedstaden, er at det er mange spennende og gode prosjekter rundt om i Norge. Det er lett å tenke at all innovasjon skjer i Oslo, men vi har mye å lære på tvers av byer. Blant de mange spennende prosjektene å følge med på i Bergen, er det historiske og ikoniske Sundt-bygget, som blir et hjem for blant annet PwC, Entras Nygaarden, som ikke bare er et kontorbygg av høy klasse, men også et kroneksempel på det å gi tilbake til byen. Videre skal Nygårdstangen bli et paradigmeskifte for kultur, idrett og store arrangementer, og vi har videreutviklingen av Marineholmen. Et av de eldste kontorbyggene i Bergen, Marken 37 og den tradisjonsrike Strandgaten, med leietakere som har overlevd to verdenskriger, spanskesyken, koronaepidemien og diverse finanskriser, vil gi nytt liv til to klassiske storhetsbygg. For ikke å glemme Hôtel Charmante
i den populære restaurantgaten Skostredet, der du får en smakebit at den dekadente franske storhetstiden på tidlige 1900-tallet. Verdt å nevne er også LINK, et nytt prosjekt i Krohnstadparken, Vestlandshuset og oppussingen av «verdens vakreste bygg».
I Oslo ser det endelig ut som aktivitetsbaserte kontor har kommet for å bli (en stund i hvert fall), og at dette er et konsept som har satt seg, og faktisk fungerer. Enkelt forklart, du velger arbeidsplass ut ifra oppgaver, og en del av moroa er at den private pulten er fjernet. Færre pulter og bedre utnyttelse av arealer skal gi redusert fotavtrykk, mer effektive lokaler og lavere husleie.
EYs kontor i Stortorvet 7 (S7) er et eksempel på hvordan du får en hybrid arbeidsmodell til å fungere. Etter en fire år lang prosess har de fått til et mangfold av arbeidssoner for å støtte ulike behov og oppgaver. Samtidig som de ansatte har tilgang til IWG Spaces coworking-fasiliteter i samme bygg. Ifølge de ansatte ligner dette mer på et boutique hotell enn det vi tradisjonelt forbinder med kontor. Bygget fikk for øvrig utdelt OMA Awards «Årets transformasjonsprosjekt 2023», og i år er det nominert til Cityprisen. Juryen mener dette er «sort belte» i eiendomstransformasjon. Absolutt verdt et besøk!
Asker Panorama er et av Askers landemerker og selve inngangsporten fra vest.
Presentable fellesarealer og uteområder. Miljøsertifisert bygg.
veien 32 fleksibilitet på top
Maridalsveien
ONE SIZE DOESN´T FIT ALL
FARGESTERKT
Fargepaletten er variert og dempet i kombinasjon med mer fargesterke kontraster og mønster, i tråd med EY sin designguidelines.
EYs nye hovedkontor i Stortorvet 7 er en moderne, bærekraftig og innovativ arbeidsplass i hjertet av Oslo sentrum. Her har I-d interiørarkitektur & design hatt fokus på å skape et samlende og helhetlig konsept gjennom forskjellige bygg, tidsepoker og etasjehøyder.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: GATIS ROZENFELDS– Konseptet er bevisst lagt som en gjennomgående rolig base, med stor variasjon av farger og materialer. Klassisk og tidløst, men likevel rom for det moderne og fremoverlente. I rehabiliteringen av Stortorvet 7 (S7) har bærekraft stått i sentrum, både gjennom planlegning, utforming og materialvalg, sier Annethe Thorsrud, partner og interiørarkitekt i I-d, som har vært interiørarkitekt på prosjektet, sammen med Heidi Steen Nøringset og Heidi Berg Edbo. Særlig fornøy er interiørarkitektene i å lykkes med å binde sammen mange ulike bygningskropper til en helhet. Samtidig som ulik arkitektur og tidsepoker ga dem muligheten til å skape variasjon og unike opplevelser, var det alltid et viktig poeng å binde dette sømløst sammen.
– Med spennende og utfordrende føringer som blant annet «one size doesn`t fit all» fra EYs eget konsept EY @ Work har vi tilrettelagt og tilpasset for en hybrid arbeidsmodell. Alle kan jobbe hvor og når de vil. Kontorets design og layout oppmuntrer til bevegelse, samtaler og samarbeid på tvers av
fagområder, noe som var en klar strategi fra EY, sier Thorsrud.
I tillegg til et stort omfang av ergonomiske arbeidsplasser, finner du interne og eksterne møterom, samhandlingssoner med varierende møblering og mange muligheter til det uformelle møtet eller drop down.
–Sammen gir dette et mangfold av arbeidssoner for å støtte ulike behov og oppgaver ansatte har gjennom dagen, fremhever interiørarkitekten.
– EYs hybrid aktivitetsbaserte modell er godt forankret i ønsket strategi og i EY @Work, men i et hvert arbeidsplasskonsept må det tilpasses det gitte bygget, og den arkitekturen det innehar. Samt lokale behov og utfordringer. «One size doesn`t fit all» betyr for oss en skreddersydd løsning, selv om konseptet og tanken ser like ut for mange, vil det aldri komme likt ut i andre ende, fortsetter hun.
Interiørarkitekten mener den endelige løsning styres av bedriftens arbeidsform og arbeidsoppgaver, kultur, faktiske tilstedeværelse, endringstakt og de fysiske rammene.
ET HJEM FOR DE ANSATTE
Thorsrud utdyper at hos EY, var det viktig med variasjon samtidig som det skulle være gjenkjennelig.
– Du skal raskt finne det beste ledige arbeidsområdet for deg. Enten via app, heat maps eller ved å melde en kollega du ønsker å samarbeide med. En bred og god meny av arbeidsplasser, samt støtterom/ funksjoner gir deg mange gode valg gjennom dagen. Det skal være like lett å ta et raskt uplanlagt møte med en kollega du endelig fikk tak i, som et tradisjonelt planlagt møte, sier interiørarkitekten og påpeker at selv om du skal sitte og jobbe på en standard pult hele dagen, eller kun har behov for å ta noen rask mail mellom møter, finner du det du trenger i umiddelbar nærhet. EY har fokus på at deres hovedkontor skal være et hjem for ansatte og en møteplass i den hybride hverdagen – det gode møte mellom mennesker. Derav rause, sosiale soner hvor det skal være inviterende og tilrettelagt for en god kopp kaffe, bli kjent med hverandre eller bare henge med gode kollegaer, er prioritert. – Disse sonene er plassert sentralt i hver etasje, og gir god mulighet til å ta en kaffekopp, flyte over i et uformelt møte eller en teams-samtale uten at du skal behøve bevege deg ut av sonen, sier Thorsrud og fremhever at de alle områder aktivt har brukt interiørarkitekter og møbeldesign for å understøtte og synliggjøre funksjon og ønsket aktivitet. Resultatet er et levende og variert interiør som samtidig har en tydelig helhet.
FAKTA
ADRESSE: Stortorvet 7, Oslo
BYGGETS AREAL: 31. 000 kvadratmeter
KONTORLEIETAKER: EY
GÅRDEIER: Schage Eiendom
ARKITEKT: Dark Arkitekter AS
INTERIØRARKITEKT: I-d Interiørarkitektur & Design AS i samarbeid med Akershus Eiendom.
AKTUELT: S7 er kåret til OMA Awards vinner; Årets transformasjonsprosjekt 2023
SERTIFISERING: BREEAM Excellent
AVTALEN MED SPACES GIR FLEKSIBILITET
EY disponere de fem øverste etasjene, i kombinasjon med den fleksible kontorløsningen som avtalen med Spaces gir tilgang til. I utformingen av de nye lokalene ble både opplevelsen for ansatte og kunder vektlagt, i tillegg til at de tok miljøbevisste valg gjennom hele planleggingsprosessen.
– Parallelt med signering av avtalen med utleier Schage Eiendom har vi inngått en avtale med IWG Spaces (Regus) som gir oss tilgang til møteroms- og coworking-fasiliteter i våre nye lokaler. Avtalen gir videre alle Oslo-ansatte tilgang til Spaces coworking-fasiliteter i både Oslo og resten av verden, hvilket gir oss alle en betydelig fleksibilitet i hverdagen, sier Christin Bøsterud, administrerende direktør i EY Norge AS.
– Vårt fokus på bærekraft, herunder det å ivareta miljø og redusere vårt klimaavtrykk, betyr at lokalene våre er BREEAMsertifisert og all planlegging og utforming i prosjektet bærer preg av bærekraftige valg. Det innebærer blant annet at vi i kjelleretasjen har både «drive-in sykkelparkering og -spa», treningsfasiliteter og garderober. Vi har også tilgang til en egen takterrasse for EY, mens øvrige deler av taket har en bar/restaurant åpen for publikum, sier Bøsterud.
ET BOUTIQUE HOTELL
Daniela M. Hamborg, Associate Partner og strategisk leder for Fremtidens arbeidsplasser, i EY Norge er svært fornøyd med de nye lokalene. Hamborg er ansvarlig for Future of Work-initiativet i EY Norge og var prosjektleder for S7.
– Jeg rådgir våre kunder i deres flytteprosjekter, derfor har det vært utrolig lærerikt å erfare dette selv, samtidig som vi får testet ut alle konseptene vi rådgir innen. Vi har virkelig fått prøvd ut hva som fungerer og ikke fungerer for oss. Totalt sett har vi brukt fire år på denne prosessen, sier hun.
De to første årene gikk hovedsakelig til å finne ut av hvor de ønsket å flytte til. Da husleiekontrakten i Bjørvika gikk ut, var tiden inne for å tenke nytt. Tidligere hadde de gjennomgått et enkelt rehabiliteringsprosjekt fra cellekontor til åpne landskap. Likevel opplevde ikke EY at kontorene var tilpasset deres bruk og behov. – Vi ønsket et sted og beliggenhet som kunne gjenspeile våre verdier. Vi så på fasiliteter på blant annet Tjuvholmen, men det var ikke riktig for oss. Vi ønsket en sentral beliggenhet, men det var lite å velge i sentrum. Da S7 dukket opp ble vi veldig interesserte.
I-D HAR HATT FOKUS
PÅ KVALITET OG BÆRE KRAFT
VED BRUK AV SOLIDE, NATURLIGE OG
HOLD BARE MATERIALER OG BRUK AV
KLASSISKE OG STIL SIKRE MØBLER FOR Å SIKRE LANG LEVETID.
Universitetsgata 8
Flott beliggenhet på Tullin ved Ring 1
Ca 457 - 1370 m² BTA
• Flott eiendom med gode kvaliteter
• Sykkelparkering, dusj og garderobe
• Tilgang til personalrestaurant
• 6 min til Nationatheatret
• Trikkestopp rett ved Tinghuset
• Takterrasse
• Vi tilpasser lokalet etter deres behov
• Kafeer, restauranter og butikker rett ved
KLASSISK OG TIDLØST, MEN
LIKEVEL ROM FOR DET MODERNE
OG FREMOVERLENTE.
Du får ikke et mer sentrumsnært kontor enn dette. Vi har et ungt miljø, beliggenhet er helt avgjørende for både våre ansatte og kunder. Hit er det enkelt å komme seg, et kollektivknutepunkt, sier hun, og legger til at alt bare klaffet.
Hamborg er stolt over de nye lokalene. Hun mener det ligner mer på et boutique hotell, med en lun, varm og koselig stemning.
– Alle som kommer på besøk får hakeslepp av hvor flott det er. Det er investert mye i bygget, ingenting er tilfeldig, alt har en idé og en funksjon, det må oppleves, sier hun fornøyd, og fortsetter: – Vi har tatt i bruk det aktivitetsbaserte konseptet fullt ut. Og det funger veldig bra. Vi har brukt lang tid på å forstå hvem vi er og hvordan vi jobber. Vi er ikke en homogen gruppe, vi består av mange ulike kompetanser og fag. Avhengig av hvem man spør vil de si at de er unike i sin arbeidsutførelse. Derfor har vi brukt tid på å analysere og forstå, det man sier er ikke nødvendigvis det man gjør. Vi har oppdaget at selv om vi mener vi er unike, er vi også ganske like. Vi gjør mange av de samme tingene, noe mer og noe mindre selvfølgelig.
For å få det aktivitetsbaserte konseptet til å fungere så godt som i EYs tilfelle, forklarer Hamborg at det er utslagsgivende å forstå behovet og arbeidsmønstrene til de ansatte, og tilrettelegge for at aktiviteten styrer hvordan du beveger deg, hvor du har arbeidstedet ditt den dagen eller timen.
– Tidligere gikk du inn i etasjen din og møtte «flokken», nå er alt åpent og tilgjengelig for alle, du må navigere på en ny måte. Før kunne man okkupere flere plasser uten å rydde, det går ikke nå. Tomme areal og eiendom koster penger, skulle vi ha et mindre fotavtrykk, måtte vi skreddersy lokalene bedre, beskriver rådgiveren, og understreker at de også har den tradisjonelle pulten, men at det aktivitetsbaserte kontoret gir dem så mye mer som loungeområder, utallige sofagrupper, avlastningsbord, områder for sosialisering hvor man kan sette seg ned å sla an en prat, ta en kaffe og spise litt frukt.
– Vi ser at særlig de sosiale sonene blir mye brukt. Her er det så mye liv og røre, og det har overrasket meg hvor populære de er, og hvor mange som jobber der.
– Når du beveger deg rundt i bygget vil du se at fargene endrer seg ut ifra oppgavene som skal utføres. Det vil for eksempel være en dempet mørkere tone i høykonsentrasjonssoner, og der vi ønsker mer energi, slik som i sosiale soner er det mer energigivende farger i retning av rødt, varme og litt mer intense fargevalg. Du har hele spekteret, sier hun og avslutter: – Vi har tenkt på alt! Vi har gått for et bærekraftig inventar, med tradisjonelle møbler skreddersydd for oss med lokale produsenter så langt det lar seg gjøre.
ET PULSERENDE HJERTE
Utbyggingsdirektør i Schage Eiendom, Vibeke W. Næss er aller mest fornøyd med hvordan de har klart å etablere et hjerte i kvartalet, i form av et atrium som løser infrastruktur og fleksibilitet.
– Når vi nå i tillegg ser at hjertet pulserer og også fungerer som byggets kommunikasjonsknutepunkt og sosiale arena for alle som tilbringer dagene i S7, tenker vi at vi har lykkes godt, sier hun.
Kvartalet S7 omfatter adressene: Stortorvet 7, Grensen 2–4, Nedre Slottsgate 12 og Karl Johans gate 15. Det er til sammen 31.000 kvadratmeter, hvorav 20.000 kvadratmeter kontor og 11.000 kvadratmeter handel.
– Vi har generelt fått svært gode tilbakemeldinger fra leietakere og andre besøkende til bygget. Det virker som godt fokus på klima har gitt gode trivselsresultater. Det er fint å se at gode kvaliteter, godt servicetilbud, hyggelige omgivelser og sentral beliggenhet får brukerne til å komme på kontoret hver dag, fremhever Næss.
– Var det noen utfordringer underveis?
– Vi var klar over at vi ville møte på noen utfordringer, vi har tross alt bygninger fra 1860- til 1970-tallet, noe annet ville vært utenkelig. For å nevne noe så har vi støttet på ett bygg som var betydelig råteskadet og et bygg med manglende fundamentering. I tillegg har vi hatt en stor utfordring med å tilfredsstille kravet om tilgjengelighet med 37 forskjellige høydeforskjeller i kvartalet, svarer hun.
EN RØD TRÅD
Interiørarkitektene har vektlagt å skape en rød tråd med fargekombinasjoner som kan gå på tvers av bygg og etasjer for å få fleksibilitet ved endring.
DANIELA M. HAMBORGAssociate Partner og strategisk leder for Fremtidens arbeidsplasser.
SORT BELTE I EIENDOMSTRANSFORMASJON
S7 fikk i fjor tildelt prisen OMA Awards «Årets transformasjonsprosjekt 2023». I år er det nominert til Cityprisen 2024. Blant annet på grunn av sin omfattende transformasjon av et helt kvartal med svært kompleks bygningsmasse, hvor kun 3.500 kvadratmeter nybygg. Samt at prosjektet sikrer en stor økning i antall arbeidsplasser i sentrum. Juryen mener Stortorvet 7 er et eksempel på «sort belte» i eiendomstransformasjon, og beskriver det slik: «Gjenbruk av fem historiske bygninger fra ulike tidsperioder og med varierende dekkehøyder har blitt koblet sammen med imponerende nøyaktighet og skreddersydde løsninger. Bygningsmassen er i seg selv labyrintisk, men gjennom et tydelig og stramt arkitektonisk grep sikrer man at byggene fremstår som en god helhet. Særlig atriet og trappen, som binder byggene sammen, bidrar til dette som et nytt og elegant arkitektonisk element. Samtidig bidrar en viss generalisering i utformingen av lokalene til å gjøre bygget mer robust og fleksibel. Det er en gjennomgående høy kvalitet i utførelse og materialbruk, og integrasjonen av historiske kvaliteter, som de historiske trapperommene, er spesielt vellykket.»
Videre poengterer Juryen at bygget oppleves som svært godt av brukerne, ved at det er liten bruk av hjemmekontor og et yrende liv i alle etasjer.
Wergelandsveien 1-3
Kontorer med Slottet som nærmeste nabo?
465-3439 m² BTA
• Flott eiendom ved Slottsparken
• Sykkelparkering, dusj og garderobe
• Betjent resepsjon og vakthold 24/7
• Personalrestaurant drevet av De tre stuer
• 5 min gangavstand til Nationaltheatret stasjon
• Vi tilpasser arealet etter deres behov
PROFIL
NAVN: : Torger Kongsrud
ALDER: 22
AKTUELL: Han studerer økonomi og administrasjon på Handelshøgskolen BI
I hver utgave av magasinet NæringsEiendom presenterer vi unge menneskers syn på arbeidsplassen og hvordan de ønsker å jobbe. Denne gangen har vi snakket med Torger Kongsrud. Han er 22 år og studerer økonomi og administrasjon på Handelshøgskolen BI.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: GLEN WIDINGMORGENDAGENS MEDARBEIDERE
– hva ønsker de?
– Hvilken arbeidsgiver drømmer du om å jobbe for og hvorfor?
– Først og fremst er målet mitt å selv kunne lede en dag. Derfor verdsetter jeg karismatiske arbeidsgivere som ser viktigheten av å inspirere til utvikling og å motivere sine ansatte. Dette tror jeg skaper en drivkraft for organisatorisk vekst, og dette er noe jeg håper å kunne inkorporere i egen ledelsesstil i fremtiden.
Jeg ønsker å jobbe for en organisasjon som verdsetter innovasjon og bærekraftig forretningspraksis, og som gir ansatte muligheten til å vokse og påvirke beslutningsprosesser. Dette er fordi jeg tror at en engasjert og inkluderende arbeidsplass er helt avgjørende for å oppnå langsiktig suksess.
Jeg ønsker å jobbe for en organisasjon som verdsetter innovasjon og bærekraftig forretningspraksisTORGER KONGSRUD
– Hvordan ønsker du å ha det på arbeidsplassen?
– På arbeidsplassen ønsker jeg å oppleve en atmosfære preget av tillit, samarbeid og åpen kommunikasjon. Dette innebærer at det må være takhøyde og aksept for konstruktive tilbakemeldinger og ærlig dialog. Det som naturligvis da også hører med, er positiv feedback og støttende kultur. En arbeidsplass som balanserer mellom oppmuntring til individuell vekst og prestasjon, og samarbeid for å nå felles mål vil for meg være sentral.
– Hva er den optimale arbeidsformen for deg?
– Min optimale arbeidsform involverer en kombinasjon av individuelt arbeid og teamprosjekter. Som en fremtidig leder vil jeg verdsette muligheten til å veilede og motivere teammedlemmer, samtidig som jeg har tid til å fordype meg i analytiske oppgaver. Fleksibilitet i arbeidstiden og muligheten til å jobbe delvis eksternt tror jeg også vil være bra for å opprettholde en sunn arbeidsbalanse.
– Hvordan tror du arbeidslivet vil se ut om 20 år?
– Jeg er sikker på at arbeidslivet om 20 år vil være dypt preget av teknologiske fremskritt og økt automatisering. Jeg tror vi vil trenge en økende vekst av transformasjonsledere, der ledere ikke bare styrer, men også fungerer som veiledere og rollemodeller for ansatte. Mangfold og inkludering vil være enda viktigere, og organisasjoner vil bli mer og mer forpliktet til forretningsetisk ansvar og bærekraft. Fleksibilitet og livslang læring vil absolutt være avgjørende for å holde tritt med tidens stadig skiftende ferdighet- og utviklingsbehov.
TIL LEIE
Østensjøveien 18
BRYN
Kontor/lettproduksjon: 544 – 648 kvm BTA
Lager/showroom: 250 kvm BTA
→ Fleksible kontorlokaler med få søyler og gode lysforhold. Også egnet for lab, showroom, lettproduksjon mv.
→ Lagerlokaler 1 etg. med god takhøyde, lasterampe, løftebukk og vareheis
→ God eksponering og sentral beliggenhet
→ Kort avstand til offentlig kommunikasjon
→ Meget god parkeringsdekning
KONTAKT:
Endre Selmar Rådgiver
950 80 065 endre.selmar@dnb.no
Jan Vidar Løvsland Seniorrådgiver
916 11 063
jan.vidar.lovsland@dnb.no
Blake
bygger
merkevarer som utvikler byen
KARIANNE SOLEM
Interiørarkitekt i Mellbye Arkitektur Interiør AS (MAI) har vært ansvarlig for prosjektet.
KONTORET ER TILPASSET EN MODERNE ARBEIDS HVERDAG
Med hjelp fra Mellbye Arkitektur Interiør har McKinsey & Company fått et moderne og fremtidsrettet hovedkontor i Oslo.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: DAG SANDVEN
Det globale konsulentselskapet har tenkt nytt og langsiktig i utformingen av sitt nye kontor. Selskapet gikk gjennom en grundig prosess da tiden var inne for relokalisering, og prosjektet «Reinventing where we work» skulle iverksettes ved Oslo-kontoret.
Karianne Solem, interiørarkitekt i Mellbye Arkitektur Interiør AS (MAI) har vært ansvarlig for prosjektet.
– Det ble et fruktbart og svært positivt samarbeid der ulike meninger og ulike perspektiver fra et internasjonalt tverrfaglig miljø ble hensyntatt, sier hun.
«Reinventing where we work” er et initiativ som fokuserer på å levere en bedre arbeidsplassopplevelse for McKinsey sine ansatte, klienter og talenter. Oppdraget bestod i å skape særegne og produktive arbeidsrom som inspirerer til et kollektivt fellesskap.
– Identitet står sterkt og det nye kontoret skulle inspirere til å skape påvirkning langt utenfor McKinsey’s egne vegger, fremhever Solem.
McKinsey flyttet inn i nye renoverte lokaler i Dronning Mauds gate høsten 2021. Selskapet beholdt en etasje i sitt tidligere kontor, hvor de har vært lokalisert i mer enn 30 år, og spredte seg videre ut i nytt bygg med ny hovedinngang rundt hjørnet.
– Den eldre delen skulle forbindes med den nye delen på en sømløs måte, der miljøbelastningen var lavest mulig. Dette krever god teknisk forståelse, tydelige brukerprosesser, sterke romprogram og et klart konsept. Dette er et BREEAM Excellent-prosjekt som også gjenspeiles i valg av materialer og møbler, nytt som ombruk, forklarer interiørarkitekten.
RESEPSJONISTEN
Alle eksterne møterom er plassert tilknyttet resepsjonen, slik at konfidensialitet på høyeste nivå kan ivaretas.
IDENTITET
Det står sterkt hos McKinsey og vises tydelig i interiøret.
AKTIVITETSBASERT
Kontorene har tilrettelagt for ulike måter å jobbe på, med et bred utvalgt av arbeidsplasser.
BÅDE INTROVERTE-
OG EKSTROVERTE ARBEIDSPLASSER
Resepsjonisten ønsker deg varmt velkommen i den klient-orienterte delen av lokalene, med utsikt til Nasjonalmuseet. Alle eksterne møterom er plassert tilknyttet resepsjonen, slik at konfidensialitet på høyeste nivå kan ivaretas. Fra resepsjonsområdet entrer man McKinseys egen kantine, som er plassert i midten av alle funksjonene. Deler av kantinen kan avgrenses til fellessamlinger, både interne og eksterne arrangementer. Videre fra kantinen ledes du inn i det interne arbeidsplassområdet med spektakulær fjordutsikt.
– I deres tidligere lokaler var arbeidsplassområdet preget av tradisjonell kontorstruktur. Det er en tydelig overgang hvor man har gått fra cellekontorer til aktivitetsbasert arbeidsplass-konsept med underdekning og delte plasser. Omfattende kartlegging gjennom de ansattes tilbakemeldinger i en innsiktsfase var nødvendig, og ble en viktig del i å hjelpe prosjektgruppen med å bygge ut, foredle og utvikle de ulike tilnærminger vi presenterte, sier Solem.
Resultatet ifølge interiørarkitekten ble et kontor og en arbeidsplass med variasjon i områder. Introverte- og ekstroverte arbeidsplasser med kantinen som hjertet. Kontoret er tilpasset en moderne arbeidsdag med rom for samhandling, fokustid, møter og synlighet, og også usynlighet når nødvendig.
MAI ble engasjert som ansvarlig interiørarkitekt gjennom hele prosessen, i alle faser fra behovsanalyse, konseptskisser, planløsning, møbleringsplaner, farger og materialforslag, spesialtegnet fast og løs innredning, anbudsunderlag, bestillinger og innkjøp, oppfølging av leverandører, tverrfaglig koordinering og eget kunstprogram til glede for ansatte og klienter.
UTSIKT
Fra kontorene i Dronning Mauds gate kan de se både hav og Nasjonalmuseet.
Vi følger markedet med et falkeblikk.
Og markedet følger oss.
Gjennom OsloStudiet* kartlegger Eiendomsspar hvert år tilbuds- og etterspørselssiden i kontormarkedet.
*
Eiendomsspar utfører hvert år en undersøkelse for å kartlegge tilbudsog etterspørselssiden for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum. Tilsvarende studier er gjort siden 1991, og resultatene fra undersøkelsen presenteres i rapporten OsloStudiet i feb./mars hvert år. Våre OsloStudiet- rapporter kan lastes ned på eiendomsspar.no
Les mer på eiendomsspar.no
FREMTIDENS ARBEIDSLIV: DETTE ER DE FEM STØRSTE
UTFORDRINGENE
Hjemmekontor, kunstig intelligens og robotikk, plattformøkonomi, digital overvåkning og arbeidslivskriminalitet, er fem arbeidsmiljøutfordringene inspektørene i de nordiske arbeidstilsynene peker på som de viktigste i fremtidens arbeidsliv.
AV: SILJE RØNNERapporten “Work today and in the future. Part two: A synthesis of recommendations by and for the Nordic Labour Inspectorates”, ble presentert av direktør for Arbeidstilsynet i Norge, Trude Vollheim, under verdenskongressen for arbeidsmiljø i Sydney i slutten november i fjor. Konferansen er en av de største internasjonale kongressene om arbeidshelse og sikkerhet i verden.
– Rapporten gir oss svært verdifull, praksisbasert kunnskap, som vi i nordiske arbeidstilsynene vil ta med oss i våre prioriteringer i årene som kommer, sier Vollheim.
Rapporten er en bestilling fra direktørgruppen for de nordiske arbeidstilsynene, og er laget av gruppa Future of Work, som er satt sammen av medarbeidere fra de nordiske arbeidstilsynene. Målet med rapporten var å få innsikt i hvilke arbeidsmiljøutfordringer inspektørene ute i praksis ser konturene av når det gjelder fremtidens arbeidsliv og hvilke forslag til løsninger de kommer med.
FREMTIDENS ARBEIDSPLASS
Direktør for Arbeidstilsynet i Norge, Trude Vollheim gir råd om hvordan man kan forberede og ruste seg for arbeidslivet de neste årene.
– Ny teknologi kan i mange tilfeller bidra til å forenkle og forbedre arbeid, men med på kjøpet kan vi også få nye arbeidsmiljømiljøutfordringer, sier Vollheim.
Funnene i hvert av de nordiske landene er analysert både enkeltvis og samlet, og resulterte i fem prioriterte arbeidsmiljøutfordringer: hjemmekontor, kunstig intelligens (KI) og robotikk, plattformøkonomi, digital overvåkning, og arbeidslivskriminalitet.
20 ANBEFALINGER
I rapporten kommer inspektørene med 20 praktiske anbefalinger til de nordiske arbeidstilsynene for å håndtere disse arbeidsmiljøutfordringene. De foreslår også et tidsperspektiv for anbefalingene, hvilke aktører det er relevant å samarbeide med, samt hvilke virkemidler som kan være aktuelle.
En av flere anbefalinger er knyttet til kunstig intelligens, hvor det blant annet trekkes frem at KI, robotikk og algoritmer sin påvirkning på arbeidsmiljøet må inn i risikovurderinger.
– Dette er noe Arbeidstilsynet, sammen med nasjonale og internasjonale parter, kan formidle og veilede om for å bidra til å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø i et digitalt arbeidsliv, påpeker Vollheim.
En annen anbefaling er å undersøke muligheten for å kunne bruke teknologi, som for eksempel smarttelefoner og 3D-scanning, til å evaluere og vurdere arbeidsmiljøet når man jobber hjemmefra – samtidig som man ivaretar personvernet.
Et siste eksempel på anbefaling er å samarbeide nasjonalt og internasjonalt med partene og andre interesseorganisasjoner om å jobbe med retningslinjer og eventuelt regelverk som sikrer rettighetene til plattformarbeidere, for å ivareta deres arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.
– Partssamarbeid er kjernen i både det norske og det nordiske arbeidslivet, og på veien inn i fremtidens arbeidsliv vil dette være særlig viktig, fremhever hun.
I tillegg til anbefalingene som kommer fra inspektørene har Future of Work-gruppa identifisert andre mulige utfordringer som kan være med å forme fremtidens arbeidsliv:
klimaendringer og bærekraft, kjemiske og biologiske eksponeringer, helsepersonell, atypiske ansettelsesformer, KI språkmodeller, og nye teknologier.
FN KRAV
I 2024 skal Arbeidstilsynet være vertskap for en internasjonal tilsynskonferanse for verdens arbeidstilsyn, i samarbeid med de andre nordiske landene og International Labour Organization (ILO).
– I fjor ble retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø anerkjent som en grunnleggende rettighet av FN, og nylig oppdaterte og vedtok ILO en global arbeidsmiljøstrategi. I lys av det oppfordret ILO arbeidstilsyn fra hele verden om å møtes og lære av hverandre, og når denne konferansen arrangeres for andre gang neste høst, er det i Trondheim, avslutter Vollheim.
OM FUTURE OF WORK OG RAPPORTEN: Rapporten er et oppdrag fra direktørgruppen for de nordiske arbeidstilsynene med mål om å tilegne råd om hvordan tilsynene kan forberede seg og ruste seg for arbeidslivet i fremtiden.
Rapporten “Work today and in the future” er del 2 i rapportserien fra den nordiske Future of Work-gruppa.
Første rapport i 2020 kom med 72 anbefalinger basert på teori. Den nye rapporten bygger videre på disse anbefalingene og bruker empiri, altså data fra inspektørene i de ulike Nordiske landene, til å gi oss praksisbasert kunnskap om hvordan vi kan forholde oss til fremtidens arbeidsmiljøutfordringer.
Future of work-gruppa ble satt ned av de Nordiske arbeidstilsynene i 2016. Den består av representanter fra tilsynene med kompetanse innen alt fra tradisjonell HMS, til jus og økonomi. Gruppas formål er å gi de nordiske tilsynene råd og innsikt i fremtredende og fremvoksende arbeidsmiljøutfordringer inn i fremtidens arbeidsliv.
Spesielt er internasjonalt samarbeid og dialog viktig, også for å bygge bro mellom forskningsinstitusjoner, arbeidsmiljøorganer, partene i arbeidslivet, praktikere innen arbeidsmiljø og andre interessenter.
BW GROUP: EN LEVENDE MØTEPLASS
Da ett av verdens største shipping- og offshorekonsern skulle samlokalisere tre av selskapene, fikk de en FRAM-løsning som har skapt sosiale arenaer, styrking av merkevaren og økt synlighet. AV:
– I 2021 måtte leiekontrakten for BW LNG og BW LPG på Lysaker enten fornyes eller vi kunne velge å flytte på oss. Vi gjorde noen sonderinger og fant ut at BW Offshore var i en liknende situasjon på Skøyen. Dette er tre selskaper som i det daglige driver noe ulik business – samtidig er vi del av samme konsern, BW Group. Så spørsmålet var om en samlokalisering med BWO både kunne bidra til å smelte sammen like kulturer og gi synergieffekter. Mange kjente ikke hverandre, så her var det gode muligheter for økt samarbeid, forteller Katja Heggedal, Head of HR i BW LNG i Oslo. For selskapene var det viktig at det var god plass til alle, at lokasjonen tilfredsstilte nærhet til kollektivknutepunkt, at det var funksjonelt, moderne – og aller helst hadde litt wow-faktor i tillegg til mye naturlig lys – for lys handler også om trivsel.
– Dette var jo midt i koronatiden og mange jobbet hjemmefra. Det var derfor en klar ambisjon om å velge nye lokaler som hadde så mye å by på at våre ansatte ville velge å komme tilbake på jobb. Sammen med en ansattgruppe så vi på lokaler på Lysaker, et prosjekt ved CC Vest, flere bygg på Skøyen og ved Drammensveien. Valget falt til slutt på Karenslyst Allé 6, som da var i gang med totalrehabilitering.
VARIASJON
Lokalene har ulike sittegrupper som både benyttes til sosiale soner, mindre møter, eller som uformelle arbeidsplasser.
BÅDE KONTORENE, MØTEROMMENE OG LOBBYEN
HOLDER HØY STANDARD OG OPPLEVES SOM
SKREDDERSYDDE FOR LEIETAKERNE.
FRA ET ORDINÆRT KONTOR TIL
BW POWERHOUSE
Det var tidlig et uttalt mål at bygget og servicetilbudet skulle bidra til at det alltid var ekstra hyggelig å komme på jobb, og at både ansatte og besøkende skulle føle seg sett og ivaretatt.
– Alle behov for de tre selskapene er i dag dekket fullt ut. Vi har topp fellesarealer som benyttes flittig av ansatte – dette utnytter vi til verdifull kompetansedeling selskapene imellom for å møte fremtidige forretningsmuligheter. Det er veldig innbydende å komme ned i lobbyen for et uformelt møte eller sosialt samvær etter jobb. Følelsen av å være i en eksklusiv hotellobby er reell med super barista som serverer gratis kaffe til alle, matservering, peis, vinservering innimellom, lekre møbler, musikk og dempet belysning. Her blir vi bedre kjent med kollegaer og samarbeidspartnere. Gårdeier har
serviceavtale med 4 Service – og de fortjener ros. God service og god dialog hele veien, forteller Kjersti Arntsen, Senior manager Human Capital i BW Offshore.
Gårdeier for KA6 er Fram Eiendom, som hele veien har hatt en klar visjon for bygget. Den helt spesielle lobbyen skal oppleves som et levende byrom og det absolutte hjertet i bygget.
– Vi har tatt utgangspunkt i en flyplass-lounge, som forandrer tilbud og innhold basert på hvilken tid på døgnet det er. Her er det et 24/7-tilbud som gir fleksibilitet og trivsel på arbeidsplassen. Ansatte og besøkende skal kunne finne et tilbud uansett når de kommer innom bygget. Servicetilbud og tjenester skal referere seg til et hotell med ulike soner. Vi tilbyr lounge, dropdown arbeidsplasser, takterrasse, møterom, stillerom, uformelle møter, musikk, kaffebar, frokost, lunsj
og overtidsmat, selvbetjent matservering, skjenkebevilling og betjening fra hotell, sier Kenneth Bye i Fram Eiendom.
Han mener at et tett samarbeid med leietaker har gitt ønskede resultater. Det er fullt av liv i kontorbygget store deler av døgnet, og en attraktiv frokostbuffet og personalrestaurant frister til å komme på jobb.
– Jeg opplever at de tre BW-selskapene virkelig er i ferd med å smelte godt sammen og at trivselen er høy. Både kontorene, møterommene og lobbyen holder høy standard og oppleves som skreddersydde for leietakerne. En god del av de ansatte pendler miljøvennlig på sykkel til og fra jobb og har trygg sykkelparkering inne med tilknytning til sykkelvask/reparasjon og garderobe/dusj. For de som vil trene på andre måter er det EVO i nabobygget. Og det er selvsagt ekstra hyggelig å registrere at KA6 nå kalles BW Powerhouse, sier Bye.
Konseptet er inspirert av en flyplass-lounge, som forandrer tilbud og innhold basert på hvilken tid på døgnet det er.
BREDT UTVALGPLUG & PLAY FLYTTEPROSESS
Innflyttingen skjedde i oktober 2022 uten at dette gikk ut over arbeid eller fremdrift i de mange prosjektene selskapene driver. De ca. 250 ansatte jobbet hjemmefra i to dager mens de nye lokalene ble møblert og nytt IT-system installert.
– Da de ansatte kom på jobb den tredje dagen fungerte alt smertefritt, det lå en innflyttingsgave til samtlige på hver pult og det hele ble kronet med først en skikkelig innflyttingsfest for de ansatte og deretter en ny fest for samarbeidspartnere og kunder. Siden har vi fortsatt med mange aktiviteter for å styrke de menneskelige sidene. Blant annet deltok vi i årets Holmenkollstafett med flere lag – slikt blir det godt samhold av, sier Heggedal.
Hun forteller at lokalene er tilrettelagt for de ulike selskapenes behov og at gode fellesområder fungerer som flittig brukte møteplasser. Alt er lagt til rette for effektiv jobbing og enkelt samarbeid, og når noe ikke fungerer er det lett å få
hjelp fra vaktmester. Og kanskje det viktigste; besøkene og ansatte skal føle at dette er et godt sted å være når de entrer bygget og ikke først når de kommer til sine kontorlokaler.
Hver og en ønskes velkommen med et hyggelig smil, gjestfrihet og gjerne en kaffekopp. Med så høy kvalitet på interiør, fasiliteter, ansatte og tjenester skal alle som har besøkt bygget sitte igjen med en god følelse og ønske om å komme tilbake.
– Afterwork og andre aktiviteter arrangeres i samarbeid med Fram Eiendom og FM-leverandør 4 Service. Dette gjøres for å lage et miljø omkring arbeidsplassen der man skaper interaksjon innad og mellom bedrifter på området. Videre vil også kontoret og bygget være med på å skape relasjoner og trivsel for den enkelte medarbeider. Dette er spesielt viktig etter covid, der mange vil nyte godt av mer interaksjon og sosiale aktiviteter tilknyttet sin jobbhverdag, avslutter Heggedal.
ET HAV AV MULIGHETER
Fram Eiendom tenker på kontoret litt som et hotell med ulike soner, tilbud og en drøss med tjenester.
Gode fasiliteter på Bryn
• Treningssenter
• Kaffebar
• Moderne personalrestaurant
• Møteromsfasiliteter
Ledig fra Q1 2025
Fra 460 – 2600 kvm BTA
HCH BYGGER NORDENS FØRSTE PRIDE HOUSE
Oslo Pride har over lengre tid vært på jakt etter et eget hovedkvarter. Brikkene falt på plass da de fant en skjult perle i en bakgård i Storgata.
AV: SILJE RØNNE | 3D: I-D. INTERIØRARKITEKTUR & DESIGN AS.
Oslo Pride er mest kjent som den fargerike festivalen med paraden som arrangeres hver sommer. Over hundre mennesker jobber med å arrangere festivalen som tiltrekker seg hundretusenvis av folk til bykjernen under festival-uka. Men Oslo Pride er mer enn en festival. Organisasjonen jobber gjennom hele året med skeiv kjærlighet, mangfold og inkludering.
Dan Bjørke, daglig leder i Oslo Pride forteller om viktigheten av Pride House.
– Oslo, med mål om å være en regnbuehovedstad, trenger et Pride House. Pride House blir et samlingsted for hele det skeive miljøet i Oslo, med mye aktivitet. Spesielt etter masseskytinga og terrorangrepet 25.juni 2022 er det å skape arenaer for tilhørighet og samhold særdeles viktig – et skeivt community house vil uten tvil bidra til det, sier han.
Og det mangler ikke på ideer til hvordan de skal skape liv i kontorbygget.
– Vi vil fylle huset med en rekke store og små arrangementer. Vi jobber tett med idretten, ideelle organisasjoner, kunst- og kulturinstitusjoner og næringslivet gjennom hele året. Med Pride House kan vi huse flere arrangementer med våre samarbeidspartnere. Også blir det selvsagt tilholdsstedet til alle som jobber med festivalen hver dag gjennom året, forteller Bjørke.
STORGATA 41
Snart er bygget ferdig renovert og klar for å huse organisasjonen Oslo Pride.
ETTERLENGTET
PRIDE HOUSE
Dan Bjørke, daglig leder i Oslo Pride gleder seg til å skape en tilholdsplass for skeiv kjærlighet, mangfold og inkludering
Bjørke mener Storgata 41 vil bli helt perfekt for dem. Et eget hus har alltid vært en drøm. – Det ligger veldig tilgjengelig til, midt i Oslo sentrum. Det er også huset der homo-saunaen Hercules holdt til i mange år, så det er skeiv historikk i veggene fra før! Det har også vært en fantastisk opplevelse å jobbe med HCH Eiendom med dette bygget. En utrolig kompetent og trivelig gjeng vi gleder oss til å samarbeide med fremover, fortsetter han.
SATSER TUNGT PÅ BYUTVIKLING I OMRÅDET
På tampen av fjoråret arrangerte HCH Eiendom et treff for Ung i Næringseiendom i den nyrehabiliterte naboeiendommen Storgata 37. Der la de ikke skjul på at det har vært litt av en reise å totalrenovere tre sammenhengende 1890-gårder, i et inntil nylig belastet og nedprioritert område.
Eiendomsdirektør Aleksander Engvik forteller at de har jobbet hardt i over 3 år for å løfte området.
– Oslo Pride så hva vi har gjort i Storgata 37 og ønsket å være med på å videreutvikle området sammen oss i årene fremover. Det at Oslo Pride
valgte å etablere Nordens første Pride House akkurat her i Storgata 41 er vi veldig stolte av. De kommer til å bidra med masse positiv aktivitet, som er akkurat det som skal til for å løfte området ytterligere. Under paradedagen på Oslo Pride omsettes det i Oslo sentrum for mer enn det gjør på 17. mai, det er ganske kult!
BLIR NABOEN TIL
RESTAURANTSUKSESSEN BON LÍO
Andreas Lindland, eiendomssjef i HCH Eiendom forteller at Storgata 41 består av 2 bygg, hvorav Oslo Pride tar hele bakgårdsbygget som sitt hovedkvarter. Pride blir nabo med en kjent restaurantaktør som snart åpner dørene i frontbygget med samme adresse. – Det at vi fikk flyttet anerkjente Bon Lío ned til oss i Storgata er utrolig gøy! Vi er nå helt på oppløpet, og restauranten åpner i løpet av vinteren. Med de fem serveringsstedene vi har sammen med We Come In Peace i Storgata 37 kommer folk virkelig til å merke at vi blåser liv i denne delen av byen, sier Lindland. Det er Mons Knudzon i Union Næringsmegling som har bistått partene i prosessen. SR bank finansierer byggeprosjektet.
Leieprisoversikt
691–3220 M2
PORTAL SKØYEN
PRIS-EFFEKTIVE OG LYSE LOKALER – SVÆRT SENTRALT
Med topp profilering mot E18, mellom Skøyen og Lysaker, kan vi tilby fleksible kontorløsninger i et attraktivt og nyrenovert kvalitetsbygg. Man ønskes velkommen inn et storslagent atrium og en felles resepsjon med bl. a. kaffebar/kiosk, lounge-område med peis og post-tjenester. En ny og oppgradert personalrestaurant tilbyr lunsj, middag og overtidsmat av høy kvalitet. Et velutstyrt trimrom, garderober/dusj og innendørs sykkelparkering, vil kunne resultere i happy og produktive arbeidstakere. Busstopp rett utenfor og mulighet for leie av p-plasser i garasjen. Ledige areal: 6 et. 715 m2, 3 et. 1 758 m2 og i 2. et. 747 m2 Lokalene vil tilpasses etter leietakers ønsker og behov.
For ytterligere informasjon og visning – kontakt: Jan W. Roll, 905 33 369
Det smarteste verktøyet i skuffen – ta kreativ intelligens i bruk!
Kunstig intelligens (AI) er et kreativt kraftverk. Vi befinner oss i en ny industriell revolusjon. Effektiv, litt skremmende, og utrolig kreativ – AI omdefinerer grensene for hva som er mulig.
AV: IARK
MIDJOURNEY
Konseptuell render av en generøs sosial sone. Å gjøre raske studier av hvordan materialvalg vil fremstå er et typisk eksempel på god bruk av Midjourney som skisseverktøy.
Temaet «kunstig intelligens» er stort og bredt, så vi vil fokusere på noen egne erfaringer. Generativ AI, som Midjourney, Stable Diffusion, Adobe PS/ Firefly og Chat GPT, utfordrer hvordan vi som designere og interiørarkitekter tilnærmer oss den kreative prosessen, skaper en ny arbeidsflyt og vil hjelpe oss å utvikle ideer med en hastighet og bredde som tidligere var utenkelig.
Å FORSTERKE KREATIVITETEN, IKKE ERSTATTE DEN
I motsetning til bekymringer om at AI vil erstatte og gjøre oss arbeidsledig, fungerer teknologien i vårt tilfelle mer som en katalysator for menneskelig kreativitet. Vi bruker AI til å raskt generere et rikt underlag av visuelle ideer, der vi som interiørarkitekter med vår ”human touch” kuraterer ideene og gir prosjektet reell form. I et foredrag på Oslo Business Forum i 2023 påpekte Anssi Rantanen at generativ AI er god til å løse 60% av oppgaven raskt, mens de resterende 40% trenger å tilføres vår egen «human touch» og raffinement. Det er med andre ord ikke bare å tro at AI kan løse alt og gjøre underverker på 1-2-3. Det er vi som kreatører og fagfolk som er premissleverandør for kvaliteten på hva AI produserer. Begrepet «shit in – shit out» er fortsatt høyst levende og vil være det i uoverskuelig fremtid.
HVORDAN KOMME I GANG?
• Les boka «Maskiner som tenker» av Inga Strümke. Skal du jobbe med AI trenger du en allmenn, felles begrepsforståelse, og det gir denne boka deg.
• Finn de i din organisasjon som er interessert og engasjert. La de eksperimentere! Lag et pilot-prosjekt som en kan høste erfaringer av og bygge en AI-strategi videre på. Bli kjent med de mest brukte og relevante applikasjonene. Brukergrensesnittet er lett å forstå. De fleste applikasjoner krever ingen spesiell kompetanse for å ta dem i bruk.
• En dårlig skrevet prompt vil gi et dårlig resultat. Vær presis – her trenger du din fagkunnskap. En arkitekt vil være best på å skrive prompter om arkitektur, osv. Bruk formler for prompt-skriving som passer til fagfeltet du arbeider med. Du er kun et Google-søk unna en rekke gode eksempler som en kan kopiere og foredle videre.
• Evaluer prosessen. Det er lett å miste fokus og det kan bli kostbart å ikke ha en tydelig visjon og mål med aktiviteten en setter i gang. Sett dere inn i de etiske, juridiske og regulatoriske aspektene ved å benytte AI. Vær føre-var.
BÆREKRAFT OG INNOVASJON
Innenfor eiendom er potensialet og mulighetsrommet enormt. Med overgangen til aktivitetsbaserte arbeidsplasser ser vi for eksempel et stort potensial med bruk av AI til å optimalisere og analysere arealbruken. Studier viser at tomme arbeidslokaler får medarbeiderne til å søke mot hjemmekontoret. AI kan bidra til å skape aktiviserte arbeidsområder som er mer presist tilpasset de spesifikke behovene til brukerne, noe som igjen øker produktivitet og trivsel på arbeidsplassen.
AI effektiviserer og skaper innovasjon. Programvare som AutoDesk Forma gir muligheten i tidlig fase til hurtig å gjøre en rekke prediktive analyser av utviklingspotensialet til en eiendom eller utviklingsområde og raskt etablere 3D-modeller ved å bruke parametriske datasett. AI kan analysere markedsdata for å forutsi trender, optimalisere romprogrammer og ikke minst forbedre kommunikasjonen i prosjektet mellom
de involverte fagene. AI benyttes til å analysere og optimalisere design for bærekraftige prosjekter, bidra til kostnadsbesparelser og gjennomføre og kvalitetssikre livsløps-analyser (LCA) raskt og effektivt. Bruk av AI vil bidra til mer informerte beslutninger og ikke minst muliggjøre en sterkere måloppnåelse på miljø og bærekraft.
Gjennom å ta i bruk AI i designprosessen, åpner vi for en verden av nye muligheter. Vi har allerede gjort oss noen viktige erfaringer. Vi befinner oss foreløpig i startgropa av en utvikling og verktøyene har foreløpig mange begrensninger for profesjonell bruk. Vi ser allikevel at det er viktig å bygge kompetanse nå og komme i gang. AI vil aldri bli en autopilot, men en betydelig co-pilot igjennom alle faser av et prosjekt. Vi vil fortsatt sitte i førersetet og holde i rattet med vår faglige ekspertise. Det er bare vi som levende og observerende interiørarkitekter som kan løfte et prosjekt fra en standard predefinert løsning til en original og kreativ løsning for våre oppdragsgivere.
01: MASKINLÆRING I PRAKSIS
Generativ AI applikasjoner som Midjourney gir deg hele tiden fire alternativer som en i det uendelige kan kurere videre. Underveis kan en justere prompten og påvirke resultatet i neste generering.
02: TRAPPELØP
Konseptskisse av atrium og trapp for et større byggeprosjekt. Å bruke trappeløpet som leseplass og bokhyller er et godt eksempel på en spennende kreativ idé ingen hadde etterspurt.
HVA ER GENERATIV AI?
Generativ AI refererer til en kategori av kunstig intelligens algoritmer som genererer nye ting basert på dataene de har blitt trent på. Store språkmodeller (LLMs) driver generativ AI.
Diffusjonsmodeller er programvarealgoritmer som kan skape bilder, video og lydfiler ut av ingenting. Programvaren har utviklet seg raskt, og Midjourney er det mest populære verktøyet som bruker diffusjonsmodellen.
HVA ER MIDJOURNEY?
Midjourney er en kunstig intelligens (AI) drevet plattform som spesialiserer seg på å generere visualiseringer og bilder basert på tekstbeskrivelser. Den bruker avanserte AI-algoritmer for å tolke skriftlige instruksjoner og omdanne dem til detaljerte visuelle representasjoner. Dette gjør den spesielt nyttig i kreative felt som design, arkitektur, og kunst, hvor den kan brukes til å raskt utforske og visualisere ideer.
HVORDAN BRUKE MIDJOURNEY KAN DELES INN I TRE ENKLE STEG:
A. Forståelse og forberedelse Få en grunnleggende forståelse av hva Midjourney er og hvordan det fungerer.
• Forbered en klar idé eller et konsept som du vil utforske med Midjourney.
B. Generere ideer og visualiseringer
• Bruk Midjourney til å generere visualiseringer basert på dine ideer. Dette kan være gjennom tekstuelle beskrivelser eller ved å bruke spesifikke kommandoer.
• Eksperimenter med forskjellige prompts for å se et bredt spekter av mulige utfall.
C. Evaluere og iterere
• Evaluer de genererte bildene og ideene for å se hvilke som best møter dine designbehov eller inspirerer deg mest.
• Bruk tilbakemeldinger og nye ideer for å gjøre justeringer og iterere prosessen for ytterligere forbedringer eller variasjoner.
HVA ER EN PROMPT?
En ”prompt” i sammenheng med Midjourney og lignende AI-genererte bildeplattformer er en tekstbeskrivelse eller et sett med instruksjoner som brukes til å guide AI-en i å skape et bilde. En god prompt er både beskrivende og spesifikk, og gir AI-en tilstrekkelig informasjon for å generere et relevant og interessant bilde.
For å skrive en effektiv prompt for Midjourney, bør du:
Være spesifikk: Gi detaljerte beskrivelser, inkludert farger, stiler, objekter, stemning og miljø.
Være kreativ: Eksperimenter med unike og kreative ideer som kan gi interessante visuelle resultater. Teste og tilpasse: Ikke vær redd for å prøve flere varianter av din prompt for å se forskjellige tolkninger og finne den som best passer ditt behov.
EKSEMPEL PÅ EN PROMPT:
Interior architectural editorial shoot of natural looking scandinavian living room, Muuto furniture, Artek furniture, Alvar Aalto, modern styling, 2020´s style, Monocle Magazine, colorful, kodakchrome color photograph, wool fabrics, oak wood, cinematic style, hyper realistic, Oslo, dusty, cloudy, windy, golden hour light, Hard direct movie fresnell light, center composition, shot with a Canon EOS D5 Canon 50mm USM 1.2 f1.2, Julius Schulman --ar 4:5 --v 5 --q 2
OM IARK
IARK er et av landets største interiørarkitektkontor og arbeider med prosjekter over hele Norge. Lokalisert i Oslo består IARK av 37 medarbeidere spesialisert på interiørarkitektur og møbeldesign. IARK prosjekterer alt fra næringsbygg og kontorarealer til serveringsteder, butikk og kjøpesentre, helse- og utdanningsinstitusjoner og andre offentlige etater.
FEM ETASJER TIL LEIE – ENKELTVIS ELLER FLERE SAMLET
1 960–9 950 M2
POSTHUSET
Fleksibelt, lyst og moderne
I Posthuset i Oslo kan du nå sikre deg moderne og fleksible kontorlokaler med alt du trenger av fasiliteter midt i hjertet av sentrum. Hit kan du gå tørrskodd fra Oslo S – landets mest sentrale knutepunkt. Generøse vindusflater gir et luftig preg med storslagen utsikt over hovedstaden og fjorden. I midten av hver etasje finner du stillerom/grupperom/møterom og innbydende sosiale soner. Femte, sjette, syvende, åttende og tiende plan kan leies enkeltvis eller flere samlet. Hver etasje rommer 80–120 arbeidsstasjoner, avhengig av løsning. Svært attraktive fasiliteter i moderne fellesarealer.
For ytterligere informasjon og visning – kontakt: Jan W. Roll, 905 33 369
NESTEN FULT
Ferd Eiendom melder om en solid start på det nye året med tre nye leieavtaler i det historiske bygget, Hieronymus.
FERD EIENDOM MED TRE NYE LEIEKONTRAKTER I SENTRUM
Ferd Eiendom har signert tre nye leieavtaler i Hieronymus Heyerdahls gate 1. 94 prosent av bygget nå er utleid.
AV: SIJE RØNNE
01: PERSONALRESTAURANT I november åpnet den nye personalrestauranten, drevet av 4Service.
02: EN RØD TRÅD
De gylne, varme, jordfargene i paletten fra hovedinngangene tas med inn i kontorarealene og skaper en rød tråd for fargebruk i bygget.her.
Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom, forteller at de nye leietakerne som flytter inn i løpet av siste halvdel av 2024, er Ro Sommernes Advokatfirma, Gabler og Permian.
– Vi ser frem til å flytte inn i et unikt bygg som har blitt totalrenovert på en meget bra måte. Ferd har ivaretatt den opprinnelige stilen på bygget og tilført mange gode felles fasiliteter, som en høykvalitets kantine, innendørs sykkelparkering, treningsrom med mer, sier Erik Sandtrø, Managing Partner i Ro Sommernes Advokatfirma.
Aksel Bjerkvik, CEO i Gabler tilfredse med valget av Hieronymus.
– Vi får alt på et plan som var viktig, og byggets utforming har svært gode kvaliteter og tilpasningsmuligheter for en dynamisk organisasjon. Vi mener videre at bygget representerer soliditet med sjel, noe som passer godt til Gabler, sier Bjerkvik, og trekker frem at profilen til Ferd og det samfunnsansvaret selskapet tar, også gjenspeiler deres egne verdier.
BELIGGENHET OG KVALITET
Euro Accident flyttet inn i november 2023. Olav Strøno, daglig leder for Euro Accident i Norge, forteller at valget falt på Hieronymus på grunn av beliggenheten og byggets kvaliteter.
– Det er viktig for oss å sitte sentralt for å være tilgjengelig for våre kunder og samarbeidspartnere. Vi ønsker å være en attraktiv og bærekraftig bedrift som tar ansvar for miljøpåvirkning, samtidig som vi skaper et godt arbeidsmiljø for våre ansatte, sier Strøno.
I tillegg åpnet den nye personalrestauranten i november, drevet av 4Service. Restauranten har allerede blitt en naturlig møteplass for leietakerne i bygget. Her vil det tilbys en rekke matopplevelser, fra sosiale måltider til raskt påfyll av næringsrik mat, og muligheter for å arrangere eventer på kvelden.
I første etasje har også Oslos eldste hattebutikk, Hattebutikken Holm, fornyet sin leieavtale. Butikken ble etablert i 1937 og tilbyr et rikt utvalg av hodeplagg fra ledende
internasjonale produsenter og leverandører. Cato Waage, som overtok driften fra sin far i 2003, fortsetter familiens tradisjon i de historiske lokalene.
SKAL SKAPE VARIGE VERDIER
Ferd Eiendom har nylig fullført en totalrenovering av bygget fra 1936. Hieronymus er oppgradert fra topp til bunn og rehabiliteringen viser et eksempel på Ferds visjon om å skape varige verdier.
– Vi har et evighetsperspektiv på eierskapet, og det gjenspeiler seg i arbeidet som er utført. Det er for tiden et krevende marked, men vi ser at leietakere er opptatte av kvalitet, gode felles fasiliteter og beliggenhet. Det vil jeg si vi har klart å levere på, avslutter Krogh.
Foto: Knut NeerlandHVORDAN VIL NY TEKNOLOGI PÅVIRKE FREMTIDENS DETALJHANDEL?
Vi har ikke sett starten av kunstig intelligens (KI) og andre fremvoksende teknologier innen detaljhandel. Men her er 5 teknologer du allerede kan iverksette.AV: SILJE RØNNE | FOTO: TATA CONSULTANCY SERVICE
Ifølge Tata Consultancy Services (TCS) har ny teknologi potensiale til å revolusjonere detaljhandelen ved å skape helt nye muligheter og spillerom. Her er fem måter KI og digital teknologi allerede har begynt å påvirke detaljhandel:
1. DIGITALE TVILLINGER (DIGITAL TWINS)
I forbindelse med detaljhandel, kan digitale tvillinger brukes til å gjenskape en butikk, et lager eller til og med hele leverandørkjeden som en digital kopi. KI spiller en avgjørende rolle for å gjøre disse digitale tvillingene både smartere og mer nøyaktige.
En digital tvilling av en butikk kan, for eksempel, simulere kundestrømmer, forutsi hvor det er mest trafikk og til og med bestemme den optimale plasseringen av produkter. Ved å analysere data i sanntid kan KI justere den digitale tvillingen for å gjenspeile endringer i kundeadferd, sesongtrender eller lagerbeholdninger. Dette gjør at forhandlere kan teste
forskjellige scenarier i et virtuelt miljø før de implementeres i den fysiske butikken.
2. FÆRRE RETURER
Returer er et betydelig problem for detaljhandelen. De fører ofte til økte driftskostnader med reduserte fortjenestemarginer som resultat. Her kan KI også bidra ved å forutsi og forhindre unødvendige returer. Ved å analysere kundedata, kjøpshistorikk og tilbakemeldinger kan KI bidra til å identifisere hvorfor visse produkter returneres oftere.
Ved hjelp av KI kan produktbeskrivelser og størrelsesanbefalinger forbedres, og virtuelle prøvinger muliggjøres for å sikre at kundene har en bedre forståelse av hva de kjøper. Ved å redusere antall returer sikrer forhandlere både reduserte driftskostnader og samtidig bidrar til å minimere svinn og redusere miljøpåvirkningen fra logistikken forbundet med returene.
Rigg deg for fremtiden med økonomisystemet Xledger
3. SMARTE KAMPANJER
Tradisjonelle markedsføringsstrategier bygger ofte på bred demografi og tidligere salgsdata. KI kan brukes til å tilpasse kampanjer til et individuelt nivå. Ved å analysere en kundes kjøpshistorikk, online- og butikkadferd og data som relaterer seg til deres ambisjoner, livsstil og hvor ofte de handler, kan KI sette sammen sanntidskampanjer som er skreddersydd for hver enkelt kunde.
4. LOGISTIKK OG ETTERSPØRSEL
Å forutsi etterspørsel har alltid vært en utfordring innen detaljhandel, og kan result ere i for store eller for små lager som også har en negativ innvirkning på kostnadene og kundeopplevelsen.
KI kan forutsi etterspørsel med unik nøyaktighet. Ved å analysere tidligere salgsdata, nåværende markedstrender, sentiment i sosiale medier eller til og med faktorer som værmønstre, kan KI gi forhandlere detaljert innsikt i hvilke produkter som vil være etterspurt.
Denne prediktive evnen strekker seg også til logistikk, ved å optimalisere lagerbeholdningene og sørge for at butikkene verken har for mye eller for lite av en vare.
I hovedsak vil KI gjøre det mulig for forhandlere å ha riktige produkter, i riktige mengder, på riktige steder og til riktig tidspunkt. Dette fører til både økt salg og reduserte kostnader.
5. MÅLING AV MILJØPÅVIRKNING
Bærekraft blir stadig viktigere for både forbrukere og bedrifter. Når miljøbevisstheten øker, øker også presset på detaljhandelen. Ved å integrere KI kan bedrifter gå fra å bare måle, til å forutse og proaktivt håndtere utslipp. KI kan hjelpe forhandlere med å spore sitt karbonavtrykk gjennom hele leverandørkjeden ved å analysere alt fra innkjøp av råmaterialer til produktleveranser for å identifisere hvilke deler som har størst miljøpåvirkning. KI kan deretter brukes til å foreslå strategier og tiltak for å redusere det.
TEKNOLOGI
Allerede nå er det mye KI og ny teknologi kan gjøre for din handelsbedrift. Her er det både penger og tid å spare, samtidig som du kan lage smartere kampanjer rettet mot dine kunder.
Rosenkrantz gate 20, Oslo sentrum
Lyse og moderne lokaler i representativ eiendom CBD
Ta
Areal ca. 297 – 755 kvm BTA.
• God takhøyde
• Sentralt beliggende
• Gode eksponeringsmuligheter
• Store glassfasader
• God ventilasjon med kjøling
• Nyetablert dame og herregarderobe
• Sykkelparkering
• Takterrasse
De ledige arealene er i 5. og 7. etg.
Beliggenhet
Meget sentralt beliggende med kort gangavstand til Karl Johans gate, Stortinget, Rådhuset og Nationaltheateret.
PROPTECH: DU KAN SPARE MILLIONER PÅ SMARTE BYGG
Ved hjelp av kompetansehuset Capgemini og proptechselskapet BLDNG.ai, har Bane NOR oppnådd miljøgevinster og innsparing i millionklassen.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: BANE NOR
– Vi er lidenskapelig opptatt av bærekraft. Ikke bare jobber vi hele tiden for at flere skal velge tog, men vi ønsker også å gi våre ansatte en best mulig kontorhverdag. Proptech-løsningen fra BLDNG.ai optimaliserer bruken av våre lokaler, og gjør det enklere å ta de riktige beslutningene, sier Morten Stray Floberghagen, direktør for Jernbaneeiendom i Bane NOR. Kontinuerlig lastes det opp data fra hundrevis av sensorer i kontorlokalene til Bane NOR. Capgemini bistår med å presentere sensordata fra dataplattformen til BLDNG.ai. Dataene analyseres og videresendes i sanntid til presentasjonslaget
som Capgemini har bistått Bane NOR med å utvikle. Sammen med historiske data fra dataplattformen til BLDNG.ai gir dette et bedre beslutningsgrunnlag som sikrer optimal utnyttelse av kontorfasilitetene.
– Vår rolle har vært å presentere data på en god måte fra alle byggsensorene hos Bane NOR, både i sanntid og for historisk analyse. Eiendomsforvalteren kan nå ta mer datadrevne beslutninger for optimal utnyttelse av etasjer og møterom. Løsningen gjør det enklere å sikre bærekraftig drift av bygget, sier Håkon Lenschow, sjefskonsulent i Capgemini.
AMBISIØSE MÅL
Bane NOR med storsatsning på miljø og tech. Resultater og besparelser har de fått allerede. .
ET GRØNT SKIFTE KREVER ET DIGITALT SKIFTE
Bane NOR Eiendom startet allerede i 2019 sin reise med å gjøre sine bygg smartere. Erfaringene så langt på hovedkontoret i Oslo har gitt besparelser i millionklassen – og lavere klimaavtrykk. Sensorer i mer enn 200 rom, soner og etasjer samler inn data om bruken av lokalene. Det har gjort det mulig å samlokalisere to enheter i Oslo. I neste fase vil Bane NOR vurdere å utvide løsningen til også å hente inn data på luftkvalitet og temperatur. Det vil gjøre det mulig å optimalisere inneklima og samtidig spare strøm. – Bane NOR har forstått at et grønt skifte også krever et digitalt skifte. Proptech-løsningen vår forenkler eiendomsdriften og optimaliserer arealer. Hver dag er vi med å skape bærekraftig vekst. Det er vi stolte av, sier Steffan Thorvaldsen, CEO i BLDNG.ai.
Sensorer fra BLDNG.ai samler inn informasjon om bygg og kontorfasiliteter. Alt av data sendes til BLDNGs dataplattform, der de blir sammenstilt og analysert for å skape et bedre beslutningsgrunnlag for effektiv drift av kontorene. Dataene sendes deretter til Bane NORs datavarehus, som Capgemini er med og utvikler.
Sensordata fra BLDNG.ai gjør at Bane NOR vet nøyaktig hvor mange kontorplasser de
trenger i Oslo. Det har allerede resultert i at de har kunne slå sammen to kontorer. I tillegg vet de hvor mange som pleier å være i de ulike etasjene og kan optimalisere bygget slik at de får en mest mulig jevn belastning.
SKAL GI STORE GEVINSTER I FREMTIDEN – Smarte bygg er også grønnere, og bidrar til at vi kan nå både bærekraftsmål og organisasjonens forretningsmål. Det handler rett og slett om en mer effektiv og proaktiv drift av våre bygg, sier Morten Stray Floberghagen i Bane NOR.
Selskapet har montert egne skjermer for sanntidsrapportering i alle etasjer på deres hovedkontor i Oslo som viser utnyttelse av etasjer og møterom. Dette har gjort det lettere å finne ledige møterom, og gir ansatte en enklere jobbhverdag.
– Vi skal bli blant de beste eiendomsselskapene i Norge på drift og forvaltning av eiendommene våre, sier Floberghagen, og fortsetter: – Samarbeidet mellom BLDNG.ai, Capgemini og dyktige nøkkelpersoner i Bane NOR ser vi allerede nå gir oss store gevinster. Dette samarbeidet blir viktig i årene fremover for at vi i Bane NOR skal nå både våre bærekraftsmål og organisasjonens forretningsmål om en mer effektiv og proaktiv drift av våre bygg.
ET NYTT HJEM FOR DESIGN OG ARKITEKTUR
Etter 20 år i den ombygde transformatorstasjonen i Hausmanns gate 16 på Grünerløkka i Oslo, pakker DOGA sakene og flytter til nye lokaler i Nedre Vollgate 4 i sentrum.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: SVERRE CHR. JARILD
PÅ FLYTTEFOT
Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA ser frem til å ta imot samarbeidspartnere, ansatte og besøkende i sine nye lokaler.
– Vi gleder oss til å skape en ny møteplass hvor bærekraftig nyskaping ved hjelp av design og arkitektur står i sentrum, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Høsten 2024 flytter DOGA til nye lokaler.
– Nå ser vi frem til å ta imot alle våre samarbeidspartnere, ansatte og besøkende i vårt nye hjem. Nedre Vollgate 4 skal være en møteplass for alle som jobber for grønn omstilling, og for å løse de store samfunnsutfordringene ved hjelp av design og arkitektur, sier Hjemdal, og innrømmer at det er litt vemodig å forlate det ikoniske bygget som rommer mye historie og mange opplevelser – ikke bare for dem som jobber der, men for alle som har besøkt dem opp gjennom årene. Men han lover at de skal skape en minst like attraktiv og spennende møteplass i de nye lokalene.
DOGA vil fortsette å leie ut lokaler i Hausmanns gate 16 til møter og arrangementer til og med juni 2024. Hva som planlegges for bygget etter at DOGA flytter ut er ikke bestemt.
NYTT BYGG, NYE OPPGAVER
DOGA har gått igjennom store endringer de siste 20 årene. DOGA anno 2023 stimulerer til bærekraftig innovasjon og verdiskaping ved å fremme god bruk av design og arkitektur. Dette gjøres gjennom innovasjonsprogrammer, rådgivning, kurs, arrangementer, samarbeid og priser.
– Samfunnsoppdraget vårt er å ruste næringsliv og offentlig sektor over hele landet til å skape bærekraftige produkter, tjenester og omgivelser ved hjelp av design og arkitektur, forteller Hjemdal.
Da DOGAs forløpere, Norsk Designråd og Norsk Form, flyttet inn i Hausmanns gate 16 i 2004, skulle bygget være en utstillingsplass for design og arkitektur. I takt med endringer i samfunnet har DOGAs oppdragsgivere og mandat endret seg mye. Både Kommunal- og distriktsdepartementet og Næringsdepartementet er i dag oppdragsgivere. De nye lokalene er tilpasset oppgavene DOGA skal løse fremover som en del av virkemiddelapparatet for økt innovasjon.
Gårdeier Havinvest AS er fornøyd med at DOGA skal flytte inn i lokalet når det står ferdig.
– Det å få DOGA som leietaker er en stor anerkjennelse for oss. De er en spennende og utradisjonell aktør som vil ha stor betydning for hvordan bygården og området rundt vil oppleves. Det er viktig for oss som eiendomsutviklere, sier gårdeiers representant Svein Hatleskog.
NÅ ÅPNER MEDLEMSKLUBBEN THE CONDUIT I OSLO
Ambisjonen er å etablere et nettverk av gründere, næringslivsledere, investorer, frivillige, kreative ildsjeler og beslutningstakere for å skape en bedre fremtid.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: THE CONDUIT
The Conduit har åpnet dørene på Tullinløkka, i lokalene til gamle Otto Treiders Handelsgymnasium i Kristian Augusts gate 21, et hus fra 1882.
– Vi vet godt hvilke enorme utfordringer vi møter de neste tiårene. Vi har snakket om problemene lenge. The Conduit skal være et sted som fremskynder handling, sier Paul van Zyl i en pressemelding.
Han er en jurist, menneskerettighetsaktivist, og medgrunnleggeren av The Conduit. En av hans første jobber var å være leder av sekretariatet for sannhets- og forsoningskommisjon fra
1995 til 1998. Her ble han kjent med og inspirert av Nelson Mandela og Desmond Tutu, og har siden jobbet med menneskerettigheter og bærekraft.
– Viktigheten av å bringe folk fra ulike deler av samfunnet sammen for å finne de virkelig gode løsningene har jeg med meg fra tiden i Sør-Afrika. At Norge også er hjemlandet til Nobels Fredspris og er et tillitsbasert samfunn med tradisjon for at folk kommer sammen for å løse små og store oppgaver, gjorde at valget falt på Oslo når vi skulle åpne vårt andre hus, sier han videre.
DILEK AYHAN
Dilek Ayhan er daglig leder av The Conduit. Hun er en norsk gründer, næringslivsleder og politiker som var statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet fra 2013 til januar 2018. Hun har også vært spesialrådgiver for BIs rektor. Hun var med på å opprette Alarga, en organisasjon som jobbet med å bedre bedrifters interkulturelle kompetanse. I 2016 ble hun utnevnt til Young Global Leader av Verdens Økonomiske Forum (WEF).
TIDLIGERE STATSSEKRETÆR SKAL
LEDE NETTVERKET I OSLO
Ambisjonen er at Oslo skal bli det globale endringsnettverkets andre base etter London, og ambisjonen er å skape et varmt og vibrerende hus, hvor ideer, løsninger, kultur, smak og nye muligheter forenes. Dilek Ayhan, tidligere statssekretær i Solberg-regjeringen skal lede det norske nettverket.
– Ordet Conduit betyr å kanalisere. Målet er at vi skal kanalisere kunnskap, ideer og kapital mellom mennesker. Vi vil skape en møteplass for ildsjeler på tvers av sektorer i arbeidet for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Vi ønsker alle som er utålmodig etter å skape en bærekraftig fremtid, velkommen til å bli kjent med The Conduit, sier Ayhan, CEO for The Conduit Oslo.
NETTVERK OG KAPITALINNHENTING PÅ MENYEN
The Conduit har nærmere 200 medlemmer, blant annet Isabelle K. Ringnes, Agnes Arnadottir, Johan Brand, Pamir Ehsas, Will Pearson, Anne Beate Hovind og Chisom Udeze.
– Vi kommer til å tilby en blanding av åpne og lukkede arrangementer. Medlemmer vil få tilgang til vår plattform for kapitalinnhenting, kurs og nettverksmøter som vi setter opp - i tillegg til husets ulike fasiliteter, sier Ayhan.
I London har The Conduit gjennom investeringsplattformen Conduit Connect hentet inn 25 millioner pund til ulike oppstarts- og vekstselskaper, som senere har hentet inn over 600 millioner pund ifølge pressemeldingen.
EN KULINARISK REISE FRA BROOKLYN
TIL TULLINLØKKA
Den gamle handelsskolen har gjennomgått en massiv forvandling i tråd med bærekraftige byggeprinsipper. Fasaden og den buede trappen som binder de ulike etasjene sammen er vernet og bevart i opprinnelig prakt.
– Opprinnelig treverk i vegg og på gulv, murstein og andre byggeelementer har fått nytt liv. Resultatet er et utmerket eksempel på kreativ og bærekraftig ombruk, hvor historien og karakteren til strukturen har blitt bevart, samtidig som den tilpasses moderne behov, forteller Ayhan.
Arkitektkontorene som er ansvarlige for de nye lokalene er SANE og Cavendish Studios i London, og bygningen har blitt omfattende renovert av Entra Eiendom.
Huset kan skilte med bærekraftige serveringssteder ledet av kokker med bred erfaring fra Michelin-restauranter. Blant annet åpner Rucola, et slow-food-konsept fra Brooklyn som er utviklet av Henry Rich. I bygget finner du også ulike møterom, podkaststudio, vinterhage, forum, og et bibliotek. Fasilitetene på huset kan også leies til private arrangementer og møter. Selv om huset vil ha egne soner for medlemmer, vil mange deler også være åpent for alle.
– Vi er utrolig stolte av å kunne tilby Oslo et flott samlingssted for å knytte sammen alle de fantastiske menneskene som jobber for bærekraft og positiv utvikling, og muliggjøre samarbeid, handling og læring for en bedre fremtid, avslutter Ayhan.
Markedspuls Oslo:
LEIETAKERNE BREMSER
Kontorledigheten stiger i 10 av 12 kontorclustre tross lav nybygging, hvilket indikerer at leietakerne har bremset noe siden sist.
AV: MAGNUS HAVIKBOTN JACOBSEN, SENIOR ANALYTIKER I DNB NÆRINGSMEGLING, OSLO.
DNB Næringsmeglings ferske ledighetstelling i Oslo, Asker og Bærum viser at ledigheten stiger svakt til 6,5 % (Q3-23: 5,6 %). Ledigheten er med dette noe opp siden bunnen i 2022, men samtidig godt under det historiske snittet på 7,5 %.
Det er ingen av områdene som har en stor økning siden forrige telling, men det er heller en jevn, bred økning. Det er kun Fornebu som har svært høy ledighet i øyeblikket, nå står ca. 18 % av kontorlokalene på Fornebu ledige. Fornebu vil fremstå mer attraktivt når området knyttes til T-banenettet om noen år, men i nær fremtid vil ventelig ledigheten forbli høy.
I Sentrum er ledigheten fortsatt lav, hvilket tydelig indikerer at sentrumsbeliggenhet fortsatt står høyt i kurs blant leietagerne. I CBD-områdene er ledigheten på om lag 4,5 %, mens den er omkring 8 % i indre sentrum. Til tross for lav prosentmessig ledighet er likevel snaue 40 % av de ledige kontorarealene i Oslo-området i sentrum om man inkluderer Ytre Sentrum. Det er altså muligheter for leietakerne i sentrum, men for de som er aller mest kresne med tanke på mikrobeliggenhet eller trenger mye plass er valgmulighetene få.
FORVENTER SVAKT STIGENDE LEDIGHET
De neste tre årene tror vi på en svakt stigende ledighet i kontormarkedet i Oslo. På den ene siden forventer vi en svakere etterspørselsside, samtidig bygges det relativt lite
nytt kontorareal. DNB Markets sin prognose tyder på en svak, men likevel positiv, sysselsettingsvekst i de neste tre årene. Dette indikerer avtagende etterspørsel etter kontorareal fremover, selv om vi tror på store variasjoner mellom områdene. Våre undersøkelser blant kontorleietakere tyder på at etterspørselen etter sentrumslokaler vil være klart størst.
Samtidig tilføres markedet svært få nye kontorbygg, noe som vil være med på å holde ledigheten på et stabilt lavt nivå. Med de høye byggekostnadene vi nå ser i markedet, forventer vi at den lave nybyggingen vil vedvare de nærmeste årene.
DNB Næringsmegling forventer at leieprisene vil stige i årene fremover, men med betydelig lavere veksttakt enn de seneste årene. Sterkest vekst tror vi sentrumsområdene får, hvor vi tror leieprisene vil kunne stige om lag 10 prosent fra 2024-2026. Det er tett på hva DNB Markets forventer i KPI-vekst i samme periode, altså en flat reell utvikling. I randsonen blir det etter vårt syn tøffere, men vi venter samtidig ikke noe vesentlig nominelt fall. De fleste kontorklyngene i randsonen vil få en leieprisvekst under forventet KPI i samme periode ifølge vår prognose. Den store jokeren blir når og i hvilken grad de økte byggekostnadene vil påvirke leienivåene over tid. Vi tror den store effekten av dette kommer når etterspørselen til leietagerne tar seg vesentlig opp fra dagens nivå, og behovet for flere nybygg blir gjeldende.
Markedspuls lager og logistikk:
FORTSATT PRESS PÅ DE BESTE EIENDOMMENE
Trosser usikkerheten i markedet og stigende renter er det fremdeles etterspørsel etter lagerlokaler i hovedstadsområdet.
AV: MAGNUS HAVIKBOTN JACOBSEN, SENIOR ANALYTIKER I DNB NÆRINGSMEGLING, OSLO.
I følge tall fra Arealstatistikk steg de gjennomsnittlige lagerprisene med 10 % i 2023, til 1.295 kr per kvadratmeter. Den kraftige prisveksten fra foregående år fortsetter. Siden 2018 har de lagerleien i Stor-Oslo steget fra 930 til 1.295 kroner, en økning på over 39 % som er langt over både KPI og kontorleieprisene i samme periode. Kvadratmeterprisen for de mest ettertraktede lagerlokalene med topp beliggenhet (de 15 % høyeste leiekontraktene) steg med 9 % til 1.955 kroner per kvadratmeter. Presset i markedet for lager og logistikk i Stor-Oslo har gjennom flere år bygget seg opp, men vi ser nå tegn til et noe roligere marked: Mer eller mindre hele årets prisstigning er kommet i løpet av første halvår, hvilket indikerer at veksten har flatet noe ut siste halvår.
FORVENTER BEHOV FOR MER LAGERPLASS
DNB Næringsmeglings lager- og logistikkundersøkelse gjennomføres hvert halvår blant en gruppe av de største lagerbrukere i hovedstaden. Resultatet fra vår siste undersøkelse i 2023 viser at 4 av 10 forventer å trenge mer lagerplass de neste årene. Dette innebærer et noe redusert behov for mer plass sammenliknet med tidligere undersøkelser. Ingen forventer nedgang. Brukerne forteller at det er krevende å finne egnede lagerarealer.
MANGEL PÅ LEDIGE LOKALER LANGS HOVEDVEIENE
Årsaken til det store presset på lager- og logistikkeiendom i hovedstadsområdet skyldes mangel på ledige lokaler i nærheten til hovedveiene. I tillegg har mange lageraktører investert i kostbare automatiseringsløsninger og miljøvennlig infrastruktur som øker barrieren mot å flytte, og gjør det desto viktigere med ekspansjonsmuligheter på eksisterende tomt.
OPTIMISME BLANT INVESTORENE
Stigende optimisme til lager- og logistikksegmentet ser vi også i vår ferske investorundersøkelse. Lager- og logistikk utpeker seg som det segmentet investorene tror vil ha den sterkest verdiutvikling de neste 12 månedene. Begrunnelsen er den markerte reprisingen fra toppen innen transaksjon siste halvåret i 2023, at yieldtoppen i segmentet er nådd kombinert med forventninger om fortsatt sterkt leiemarked. Investorene tror at veksten i lagerleien vil fortsette å stige de neste 12 månedene, dog at den kraftige veksten fra foregående år vil avta fra 10 % i fjor, til over 4 % i 2024.
NYHETSSAKER SOM GÅR DYPERE.
NORGES STØRSTE FASTLANDSNÆRING. Med omhyggelig arbeid og uavhengig eiendomsjournalistikk, bidrar vi med innsikt og oversikt du ikke finner i andre medier. Kunnskap kan være mye verdt. Er det nyttig å vite, finner du det i Estate.
Markedspuls:
BERGEN
Leiemarkedet i Bergen har trosset både økte renter og økt usikkerhet.
AV: MAGNUS HAVIKBOTN JACOBSEN, SENIOR ANALYTIKER I DNB NÆRINGSMEGLING, OSLO.
Ifølge tall fra Arealstatistikk steg gjennomsnittsprisen i Bergen med 5 prosent i fjor til 2.210 per/kvm, mens toppsegmentet (15 % dyreste leiekontraktene) hadde en økning på 2 % til 3.170 per/kvm. Mesteparten av veksten ser vi komme i andre halvår, og det er med dette få signaler om at veksten har stoppet opp så langt. Ser vi veksten i sammenheng med inflasjonen i samme periode er den noe beskjeden hvilket vi også må si om de fem siste årene isolert sett. Siden 2018 har prisene for a-kategorien steget med knappe 16 prosent, som er langt under veksten vi ser i både Trondheim, Stavanger og Oslo i samme periode.
Aktiviteten i leiemarkedet har holdt seg på gode nivåer jevnt over. I 2023 ble det skrevet 138 kontrakter i Bergen fordelt på nær 90.000 kvm. Dette er markert opp fra i fjor, og på nivå med gode år tilbake i tid. Skal vi tro de høye utløpsvolumene som er ventet i 2024, er det grunn til å tro på høyt signeringsvolum i 2024 også.
FORVENTER FLAT UTVIKLING
I KONTORLEDIGHETEN
Kontorledigheten i Bergen har steget svakt siden første halvår av 2023 til 8,9 %. Vi er med dette omtrent på det historiske snittet i Bergen. Av de større kontorclustene er det fortsatt Fyllingsdalen (14,8 %) og Bergen Sør (9,5 %) som står for den høyeste ledigheten, men samtidig ser vi at ledigheten har vært økende 6 av 8 av de største clustrene siden sist telling. DNB Næringsmegling forventer at ledigheten i Bergen vil forbli mer eller mindre uendret de neste tre årene. DNB Markets ferske prognose tilsier en svak men positiv sysselsettingsvekst. I Norge de kommende årene, som vi tror også vil være representativt for Bergen. Dette tilsier en noe redusert etterspørsel
etter kontorareal. Samtidig er det ventet historisk lite nye kontorbygg inn på markedet de kommende årene som demper tilbudssiden. Vi tror dette vil vedvare i en periode, hvor høye byggekostnader gjør det svært krevende med nye kontorbygg. I sum betyr dette en flat til svakt nedadgående ledighet i det korte bildet.
TROR PÅ LEIEPRISVEKST FOR MILJØBYGG
Vi forventer likevel at leieprisene totalt sett vil stige, og at leietakernes preferanser for sentrumsnære kontorer, gjør at veksten totalt sett blir høyest her. Vår forventning er likevel at det blir større forskjeller i Bergensområdet, og at andre ting enn lokasjon vil påvirke utviklingen. En av dem er miljø, som vi opplagt ser blir stadig viktigere for leietakerne. DNB Næringsmegling siste kontorundersøkelse viste at hele 9 av 10 leietakere ønsker seg til et kontorbygg med energiklasse A, B eller C ved neste flytting. Samtidig er andelen kontorbygg i Bergen som tilfredsstiller dette kravet under 20 prosent i dag. Vi tror at dette vil medføre at miljøbyggene vil kunne oppnå en høyere leieprisvekst enn markedet ellers de neste årene. Dette blir ytterligere forsterket av at de kommer inn svært få nye prosjekter de neste 2–3 årene. Færre nybygg vil gi miljøbevisste leietakere færre alternativer, og desto høyere prispress på de eksisterende byggene med allerede sterk energiklasse. Et eksempel på nye kontorbygg som vil kunne treffe miljøbevisste leietakere de neste årene, er Sentralbadet, med tentativ ferdigstillelse vår 2026. DNB Næringsmegling vil snart bistå med salget av 3.500 kvm. med miljøsertifisert kontorareal, som er et påbygg til det nye kulturhuset for scenekunst.
KONTORLOKALER TIL LEIE
Fremtidsrettede fasiliteter av høy kvalitet!
UTLEIER HAR ORDET:
GOD DIALOG MED GÅRDEIER KAN SIKRE
FLEKSIBILITET
VestenFjeldske gir leietakerne muligheter til å flytte internt i eiendomsporteføljen før utløp av leieforholdet.
AV: SILJE RØNNE
PROFIL
NAVN: Håvard Fjæreide
AKTUELL: Administrerende direktør i VestenFjeldske
TIDLIGERE JOBBER: Frydenbø Eiendom og GC Rieber Eiendom
– Hvordan er det å være leietaker hos dere?
Hvordan skiller VestenFjeldske seg fra andre gårdeiere?
– Vi jobber hardt for å sikre at leietakerne våre ikke bare er fornøyde, men også opplever konkrete fordeler av samarbeidet med oss. Et nylig eksempel er vårt co-working-bygg, hvor vi har kunnet tilby kortere leieavtaler og skape et dynamisk miljø for våre leietakere. Dette har ført til en økning i trivsel og produktivitet blant våre leietakere, og vi er stolte av å se positive resultater av våre tiltak.
Vi gir også leietakerne muligheter til å flytte internt i vår egen eiendomsportefølje før utløp av nåværende leieforhold.
Langsiktighet står sentralt i vårt eierskap og vi er opptatt av å bygge varige kvaliteter. Vi samarbeider tett med våre søsterselskap og morselskapet i Reitan Eiendom, og vi kan trekke på disse ressursene ved behov.
Samtidig er vi ydmyk for at det er mange andre dyktige konkurrenter i Bergen.
– Hva er ditt beste råd til leietakere på flyttefot?
– Kartlegg behovet tidlig og sørg for å ha noe fleksibilitet med tanke på vekst. Utnevn en prosjektansvarlig i organisasjonen med nødvendig myndighet for å sikre god fremdrift i prosjektet, og benytt gjerne ekstern kompetanse som et supplement.
Selv om husleiekostnader isolert sett kan utgjøre en stor enkelt kostnad for et selskap, utgjør kostnadene per ansatt nødvendigvis ikke så mye, hvis lokalene kan være et bidrag til mer fornøyde medarbeidere.
God dialog med nåværende huseier kan være viktig for sikre fleksibilitet dersom det skulle oppstå uforutsette hendelser.
– Energimerking av bygg er påbudt, hvilket krav bør leietaker stille til utleier på miljøsertifisering?
– Bærekraft står sentralt i Reitan Eiendom og er en integrert del i selskapets forretningsmodeller. Vi gjør stadige kartlegginger med
UTDANNELSE: Siviløkonomi og videreutdanning på BI innen strategisk ledelse og prosjektledelse
BOSTED: Fyllingsdalen
tiltak og forbedringer for å redusere energibehovet i eksisterende bygg.
BREEAM-sertifisering kan være viktig for noen leietakere, men jeg tror noe av viktigste for leietakerne er å inngå leieavtaler med utleier som tar bærekraft på alvor. Energimerking vil bli viktigere i tiden fremover. I eldre bygg er mer utfordrende å oppnå de beste energiklassene, og tiltak som løfter bygg fra energiklasse E til C eller B er et meget bra resultat. Det mest bærekraftige vi kan gjøre er å ta vare på eksisterende bygg, og jeg tror det er viktig at leietakere ikke setter et absolutt krav om energiklasse B eller A i eldre bygg.
– Gode lokaler med sentral lokasjon kan være et godt bidrag til fornøyde medarbeidere og et godt arbeidsmiljø.
– Hva er den største fallgruven for leietakere?
– Vi ser at enkelte leietakere starter prosessen med å vurdere nye lokaler for sent. I mange tilfeller er nåværende utleier positiv til en kortere forlengelse dersom man får tidlig varsel om dette. Nåværende leietaker får da lengre tid til å finne nye leietakere. Prosjektering og ombygging tar ofte lengre tid enn hva leietakere antar.
Det er en fordel å avklare om utleier vil være fleksibel ved endret behov. Noen velger også litt for små arealer, fremfor å ha noe ledig kapasitet i egne lokaler. Få gjerne utleier til å utarbeide alternative tegninger som viser muligheter for flere ansatte.
– Hvor viktig er kontorbygget i kampen om de dyktigste medarbeiderne?
– Gode lokaler med sentral lokasjon kan være et godt bidrag til fornøyde medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. Attraktive kontorlokaler kan også gjøre det enklere å rekruttere dyktige medarbeidere.
Nærhet til et urbant miljø, god tilgjengelighet til kollektiv transport og et godt tilbud av butikker og andre servicetilbud er viktig for mange medarbeidere.
– Hva er fremtidens kontor og hvordan jobber dere med dette?
– Vi tror etterspørselen etter fullservice-eiendommer i Bergen sentrum vil øke fremover, og vi jobber for å oppnå denne type kvaliteter ved rehabilitering av bygg. Noe mer standardisering og mindre skreddersøm blir viktigere med hensyn til bærekraft, og det innebærer at leietaker kan få litt færre valgmuligheter.
Vi ser at det er flere leietakere som er rausere med det interne fellesarealet, for å øke trivselen til ansatte slik at de velger kontoret fremfor hjemmekontoret. Gode fellesarealer med uformelle møteplasser blir godt mottatt.
– Hvor i Bergen er markedet mest vibrerende for tiden?
– Det skjer mye spennende i Bergen sentrum, og rehabiliteringen av Sundt-bygget er et eksempel. Eiendomsaktører som EGD Property og DNB har vært dyktige til å rehabilitere sentrumseiendommer. Våre kommende prosjekter i Eldoradogården og Castbergkvartalet vil være gode bidrag til å skape flere attraktive arbeidsplasser i Bergen sentrum.
Bara Eiendom og GC Rieber Eiendom har vært dyktige på å skape gode næringsparker i randsonen til sentrum.
NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.
INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.
NÆRINGSLEIE:
Hvem har ansvaret for de offentligrettslige krav
Utleier og leietaker kan stå overfor uheldige sitasjoner med potensielt stor risiko og kostnad dersom leieavtalen ikke tydelig fordeler ansvaret for at offentligrettslige krav til leieobjektet er oppfylte.
AV: ADVOKAT/PARTNER I STIEGLER ADVOKATFIRMA: HILDE AVLØS GRANDE & ERLEND BERGSTRØM
UTGANGSPUNKT; UTLEIERS
ANSVAR ETTER HUSLEIELOVEN FOR OFFENTLIGRETTSLIGE KRAV Med offentligrettslige krav siktes i denne artikkelen til krav i lov eller forskrift som i hovedsak knytter seg til leieobjektet, og som håndheves av offentlige myndigheter.
Som utgangspunkt har utleier etter husleieloven ansvaret for offentligrettslige krav til leieobjektet.
Blant annet kommer husleielovens bestemmelser om mangler ved leieobjektet til anvendelse hvis «den avtalte bruk hindres av bestemmelser i lovgivningen eller offentlige vedtak i medhold av lov». Dersom lokalene ikke er godkjent for avtalt bruk, vil det normalt foreligge en mangel som utleier er ansvarlig for.
Husleielovens bestemmelser er langt på vei ufravikelige for boligutleie. Ved utleie av næringseiendom er situasjonen annerledes.
I næringsforhold vil det være leieavtalen som normalt er avgjørende for om utleier eller leietaker er ansvarlig for offentligrettslige krav til leieobjektet.
HVORDAN BØR ANSVARET FOR OFFENTLIGRETTSLIG KRAV TIL LEIEOBJEKTET REGULERES I LEIEAVTALEN?
I standardkontraktene for næringsleie som finnes i flere varianter, avtales ofte at leietaker overtar større ansvar for offentligrettslige krav og mottar færre rettigheter enn det som følger av husleieloven.
Ved næringsleie er leieavtalen som regel avgjørende for om det er leietaker eller utleier som er ansvarlig for at leieobjektet ved overtakelse er godkjent for leietakers bruk og virksomhet og oppfyller offentligrettslige krav.
Ansvarsfordelingen i leieavtalen vil normalt også avgjøre hvem av utleier eller leietaker som innbyrdes er ansvarlig for nye offentlige krav og pålegg fra offentlige myndigheter som ilegges i løpet av leietiden. Slike pålegg kan for eksempel være opphør av bruk, krav om tilbakeføring, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
En leieavtale som ikke klart og tydelig fordeler ansvaret for offentlige krav til leieobjektet, vil særlig for utleier kunne medføre ubehagelige overraskelser og potensielt betydelige merkostnader.
Vår klare anbefaling er at utleier og leietaker ved inngåelse og utferdigelse av leiekontrakt, eventuelt ved valg av leiestandard, har særlig fokus og kontroll på følgende:
VIRKSOMHETEN LEIETAKER SKAL UTØVE I LEIEOBJEKTET
Virksomheten leietaker utøver i leieobjektet er avgjørende for 1) hvilke offentlige tillatelser/godkjennelser som er påkrevd, og 2) hvilke offentligrettslige krav leieobjektet skal oppfylle.
Utleier bør forut for inngåelse av leiekontrakt kontrollere både hva leieobjektet er tillatt brukt til, og hvilke offentligrettslige krav til leieobjektet som utløses av leietakers virksomhet.
Dersom leietakers virksomhet og bruk av leieobjektet ikke klart og tydelig er avtalt, kan det for utleier være krevende å føre kontroll og tilsyn med at leieobjektet gjennom leieperioden oppfyller alle offentligrettslige krav.
Selv små endringer i leietakers virksomhet kan i enkelte tilfeller få betydning for om leieobjektet innehar nødvendige godkjennelser eller ikke. Utleier er normalt tjent med at tillatt virksomhet angis snevert i leieavtalen.
De fleste leiestandardene forutsetter at leietakers virksomhet i leieobjektet skal angis eller beskrives i leiekontrakten. Våre erfaringer i Stiegler er likevel at partene ved inngåelse eller utfylling av leieavtale ikke er tilstrekkelig bevisste og/eller nøyaktige i beskrivelsen av leietakers virksomhet.
En kombinasjon som i praksis ikke er helt uvanlig er at leieavtalen (leiestandardene) forutsetter at utleier er ansvarlig for at leieobjektet ved overtakelse er godkjent for virksomhet som konkret skal angis i avtalen. Samtidig har utleier ved inngåelse eller utfylling av leiekontrakten gjerne unnlatt å angi eller beskrive virksomheten som leieobjektet skal være godkjent for. Hvis det i ettertid fremsettes offentlige pålegg fordi leieobjektet ikke oppfyller offentligrettslige krav som leietakers virksomhet utløser, kan det være en krevende og potensielt kostbar øvelse å avklare om det er utleier eller leietaker som innbyrdes er ansvarlig for pålegget. Særlig gjelder dette hvis offentlige pålegg fremsettes lenge etter oppstart av leieforholdet.
Dersom leietaker utøver virksomhet i leieobjektet som ikke samsvarer med offentligrettslige godkjenninger, har plan- og bygningsmyndigheten i kommunen en plikt til å forfølge dette gjennom ulovlighetsoppfølging. Slik ulovlighetsoppfølging kan lede til pålegg om opphør av bruk og tilbakeføring, samt økonomiske sanksjoner for å sikre etterlevelse av påleggene Det kan også ilegges overtredelsesgebyr. Dette kan være aktuelt både ved oppstart av et nytt leieforhold og ved senere endringer.
ANSVARET FOR OFFENTLIGRETTSLIGE KRAV TIL LEIEOBJEKTET VED OVERTAKELSE
For leieavtaler som omfatter nye eller rehabiliterte lokaler vil utleieren normalt ha ansvaret for offentligrettslige krav ved overtakelse.
For brukte lokaler inneholder leiestandardene gjerne en mulighet for partene til å velge at utleier er ansvarlig for offentligrettslige krav. Alternativet er at leietaker overtar leieobjektet «som det er» noe som også inkluderer ansvaret for at leieobjektet oppfyller offentligrettslige krav.
For leieavtaler inngått på grunnlag av «bare-house»-betingelser er det oftest leietaker som har ansvaret for offentligrettslige krav.
I tilfeller der partene forutsetter at utleier har ansvaret for at leieobjektet offentligrettslig er «godkjent» ved overtakelse, kan det lett oppstå tvil om ansvarsfordelingen der leietaker selv skal foreta leietakertilpasninger i form av egne ombyggings- eller innredningsarbeider.
Partenes forutsetninger er gjerne at utleier ikke er ansvarlig for arbeider som leietaker selv skal utføre. Tilsvarende skal utleier normalt ikke være ansvarlig for godkjennelser som ikke er av bygningsteknisk eller reguleringsmessig karakter.
For å unngå tvil om grensesnittet mellom partene der leietaker selv skal være ansvarlig for leietakertilpasninger, bør partene ved inngåelse av leieavtale tydelig fordele ansvar for arbeider samt offentligrettslige krav og godkjennelser som partenes respektive arbeider utløser.
Avtales det leietakertilpasninger som er søknadspliktige, bør utleier innta nødvendige forbehold i leieavtalen, både hva gjelder om og når tillatelser gis.
ANSVARET FOR OFFENTLIGRETTSLIGE KRAV OG ENDRINGER I LEIETIDEN Utleiers ansvar for offentligrettslige krav i leietiden er som hovedregel korresponderende med ansvaret for offentligrettslige krav ved overtakelsen.
Dersom leietaker under leietiden endrer virksomheten som utøves i leieobjektet, eller foretar tilpasninger av selve leieobjektet, vil endringene kunne utløse nye offentligrettslige krav til leieobjektet. Herunder kan endringene utløse krav om nye offentlige godkjennelser.
Normalt fastsetter leieavtalen at endringer i leietiden av leietakers virksomhet eller leieobjektet krever samtykke fra utleier.
Både endring og vesentlig utvidelse av opprinnelig godkjent bruk er søknadspliktige tiltak. Tidvis kan også relativt små endringer av leieobjektet eller virksomheten i leieobjektet utløse søknadsplikt. Det er viktig å være oppmerksom på at også gradvise endringer kan utløse søknadsplikt.
Leieavtalen bør uavhengig av om utleier har akseptert endringene pålegge leietaker ansvaret for eventuelle offentligrettslige krav og pålegg som i leietiden utløses av endringer i leietakers virksomhet eller bruk. Tilsvarende gjelder leietakers tilpasninger av leieobjektet.
NÅR ER FYSISKE ENDRINGER, ENDRING
AV BRUK AV LEIEOBJEKTET ELLER ENDRET VIRKSOMHET SØKNADSPLIKTIG?
Endret bruk av leieobjektet eller endring i virksomhet i leieobjektet ved ny eller endret leietaker, kan utløse krav til å sende søknad om slik «bruksendring» eller «vesentlig endring av tidligere drift» til plan- og bygningsmyndighetene.
Også rent fysiske tiltak i leieobjektet kan medføre søknadsplikt. Innvendige fysiske tiltak er søknadspliktige dersom det skal gjøres inngrep i bærende konstruksjoner eller det skal lages nye gjennomføringer for eksempelvis ventilasjonskanaler som medfører gjennomføring mellom brannceller (brannvegger som skiller
bruksenheter) osv. Utvendig er fasadeendringer, tilbygg og påbygg er selvsagt søknadspliktige, men også endringer i skilt og reklameinnretninger på byggverk kan være søknadspliktige.
Tilsvarende kan det også oppstå behov for søknad til for eksempel Arbeidstilsynet og Mattilsynet, sistnevnte spesielt relevant dersom ny leietaker driver serveringsvirksomhet eller annen virksomhet relatert til salg eller tilbereding av mat eller lignende. For endringer som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven må dessuten alltid Arbeidstilsynets samtykke innhentes dersom leieobjektet inneholder arbeidsplasser. Plikt til å søke om Arbeidstilsynets samtykke inntrer dersom det skal utføres bygningsmessige arbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven og bygget/lokalet skal brukes av en virksomhet som er omfattet av arbeidsmiljøloven. Også andre særskilte tillatelser enn de som her er nevnt i relasjon til byggesak, kan være påkrevet ut ifra leietakers virksomhet. Disse går vi ikke nærmere inn på i denne sammenheng, men det anbefales å avklare og plassere ansvaret også for slik ev. tillatelser i leiekontrakten.
Når det gjelder plan- og bygningsloven er det fastslått at «varig eller tidsbestemt bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift» i bygning, konstruksjon eller anlegg, omfattes av byggesaksbestemmelsene og medfører søknadsplikt. Bakgrunnen for søknadsplikten er at ny bruk kan medføre nye krav til byggverket/lokalene eller bruken av dette, for eksempel hva angår brannsikkerheten og påvirkning på omgivelsene.
Søknadsplikten utløses dersom det skal gjennomføres endringer som tilrettelegger for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk av lokalene er søknadspliktige. Det kan selvsagt være utfordrende å vurdere hva som er å «tilrettelegge for annet» og dessuten også utfordrende å finne ut og tolke innholdet av hva som er «lovlig etablert bruk» av lokalene.
I tillegg kan bruken av lokalene/leietakers virksomhet ikke være i strid med arealplan. Det finnes arealplaner (reguleringsplaner, kommunedelplaner osv) som forbyr visse virksomheter for eksempel på gateplan, eller i et bestemt strøk. Andre planer kan eksempelvis pålegge at det på gateplan skal være en viss type virksomheter,
ofte publikumsrettede. Det er derfor svært viktig at den parten i leieforholdet som er ansvarlig for utleieobjektet oppfyller offentligrettslige krav, setter seg inn i områdets arealplaner, herunder sørger for at det blir søkt om dispensasjon fra planformål eller reguleringsendring dersom det planlegges for ny virksomhet som er i strid med gjeldende planformål. Det bemerkes i den sammenheng at det ikke nødvendigvis er kurant å få innvilget dispensasjon fra planformål, og at en reguleringsendring kan være en tid- og kostnadskrevende prosess.
HVORDAN FINNER MAN SÅ UT HVA LEIEOBJEKTET ER GODKJENT BRUKT TIL? Ofte vil en byggeier/utleier ha kopi av eiendommens vedtak om tillatelser, ferdigattester, evt. endringstillatelser osv. Dersom ikke vil normalt kommunens byggesaksarkiv inneha relevant dokumentasjon på hva bygget er godkjent brukt som.
Men selv om et byggverk/lokaler er godkjent for «næringsvirksomhet», kan det likevel tenkes at endringer i leietakere og virksomhet i lokalene er søknadspliktige selv om ny virksomhet også slik sett er «næringsvirksomhet». Begrunnelsen er altså at en endring i virksomhet kan utløse helt andre tekniske krav til lokalene. Så som for eksempel ventilasjon, rømningsveier, brannsikring for øvrig, påvirkning på omgivelsene i form av økt trafikk, økt/endret krav til parkering osv. Hjemlene for disse kravene finnes i plan- og bygningslovens bestemmelser for eksisterende byggverk. Her fremgår hvilke krav som skal være oppfylt ved tiltak på eksisterende byggverk og ved hvilke tilfeller det kan gjøres unntak fra tekniske krav som utløses av endringene i leieobjektet.
Hva som er «lovlig bruk» av leieobjektet skal vurderes opp mot de bestemmelser og forutsetninger som gjaldt den gang nåværende bruk ble lovlig etablert. Dertil må ny endret bruk vurderes opp mot gjeldende regelverk, for å se om nye krav kan komme inn i forhold til ny/endret bruk. Det er ikke nødvendig at endringene er vesentlig. Det er karakteren av virksomheten, og behovet for å kunne vurdere denne opp mot regelverket, som får betydning for hva som anses å være en bruksendringen som medfører søknadsplikt. Vi i Stiegler Advokatfirma AS anbefaler således at det holdes en lav terskel for å vurdere en endring i virksomhet/endring i leietaker som søknadspliktig.
SKAL BYGGE 60.000 KVM
NÆRING OG 260 BOLIGER PÅ MARINEHOLMEN
– Nå er vi klare for å gi kunnskapsmiljøet på Marineholmen den ekspansjonsmuligheten de har ventet på i 8 år, slik at de kan skape nye arbeidsplasser og nye virksomheter, sier administrerende direktør Tor Instanes i GC Rieber Eiendom.
AV: TORE ÅRDALMarineholmen er en del av Innovasjonsdistriktet Solheimsviken og Marineholmen i Bergen. Det er hittil investert over 600 millioner kroner i forskningsrelatert infrastruktur, flere milliarder i kontor, laboratorier, undervisning og kulturbygg, og flere av verdens mest kompetente marine fagmiljøer holder til her.
OVER 4.000 ANSATTE
Mer enn 150 virksomheter, med samlet over 4.000 ansatte er allerede lokalisert på Marineholmen. Hele den marine verdikjeden er representert – fra utdanning, forvaltning og forskning til innovasjon, næring og investeringskapital.
Utdanningsinstitusjoner som UiB og Han dels høyskolen BI, forskningsmiljøer som Norce, Niva, Nibio, Siimula Havobservasjonslaboratoriet, gründermiljøer som VIS Innovasjon (Bergen Teknologioverføring) Hatch og Nyskapingsparken, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og solide næringslivsaktører som blant annet DNV, Lerøy Seafood
Group, MSD Animal Health, Vaxxinova, Pharmaq og EY, sikrer morgendagens kompetansebehov og legger grunnlaget for fremtidens næring.
BRIDGING GREAT PEOPLE
Klyngeorganisasjoner som GCE Ocean Technology, NCE Seafood Innovation og Ocean Innovation Norwegian Catapult Center har også kontorer og møteplasser på området.
I tråd med visjonen «Bridging great people» utvikler GC Rieber Eiendom området for å koble næringslokaler, boliger og offentlige plasser.
En ny reguleringsplanen, som omfatter 260 nye boliger og ca. 60.000 kvm BTA nytt næringsareal, blir etter planen vedtatt av Bergen bystyre den 6. mars 2024. Politisk dialog om ny plan startet i 2015, og etter en arkitektkonkurranse startet planarbeidet vinteren 2016. Dermed har det tatt 8 år å få på plass reguleringsplanen. Planen er presset ned til 2/3 av resultatet av arkitektkonkurransen.
FLERE TRINN
Langs sjøfronten ved Damsgårdssundet planlegger GC Rieber Eiendom å bygge ca. 260 boliger over flere utbyggingstrinn.
ETTERLENGTET
– Vi er først og fremst glade for å komme i mål. Samtidig er vi svært overrasket over at politikerne har tillatt at det har tatt så lang tid. Marineholmen er et område hvor ulike politiske konstellasjoner ønsker boliger og flere kunnskapsarbeidsplasser. Det har vært innsigelser som vi har måttet jobbe oss gjennom, men dette kunne, og burde, gått raskere. Samfunnskostnaden ved lang reguleringstid er stor, sier administrerende direktør Tor Instanes i GC Rieber Eiendom.
Det forrige bygget de ferdigstilte på Marineholmen, var Lanternen for Lerøy Seafood Group og Cargill Aqua Nutrition i 2018.
– Vi har ikke kunnet tilby lokaler til flere marine aktører siden 2016, og det har vært uheldig for utviklingen av miljøet på Marineholmen å hele tiden måtte si nei til vekst. Det har samfunnskonsekvenser når regulering tar 8 år. Verden står ikke i ro og venter. Et mulighetsvindu for en virksomhet i
miljøet er der og da. Vi er nå glade for å igjen kunne gi kunnskapsmiljøet på Marineholmen plass for å kunne utvikle seg videre. Nå er vi klare for å gi kunnskapsmiljøet i Bergen det som behøves for å kunne utvikle seg og skape nye arbeidsplasser og virksomheter, sier han.
GODE BOKVALITETER
Planen er at selskapet skal bygge boliger som har felles byrom og servicefunksjoner med næringsbyggene.
– Vi har ambisjoner om boliger og bomiljø med gode kvaliteter tett på fjord, park og by, sier han.
Er hovedmålgruppen for boligene folk som jobber på Marineholmen?
– Hvis de som kjøper boligene, også har arbeidsplassen sin på området, er det veldig ønskelig. Dersom flere bor i gang- eller sykkelavstand til jobb, så vil vi skape bedre byer, svarer Instanes.
KOMPETANSEMILJØER
Av planforslaget fremgår det at hovedintensjonen for detaljreguleringen er å legge et rammeverk for utvikling av en vital bydel med vekt på en urban formålsblanding hvor forskning, næring og innovasjon er motor, og boligbebyggelse, kultur og service er supplement.
– Det skal planlegges for å gi tilgang til å utvikle området for innovative kompetansemiljøer, og skape en unik kobling mellom utdanning, forskning, næringsliv og kommersialisering. Boligbebyggelsen vil skaffe Bergen sentrale og attraktive boliger, samt sikre og skape aktivitet som igjen gjør området tryggere og med bedrede levekår, heter det i planforslaget.
TAR MED HISTORIEN
Instanes forteller at da de startet reisen på Marineholmen, sa de til politikerne i Bergen kommune at en næringsklynge ikke kan vedtas, den må skapes over tid. Hver enkelt aktør skal tiltrekkes til området, og det tar lang tid.
Nå har de vært i Solheimsviken og Marineholmen i over 25 år, og har nådd den kritiske massen som er nødvendig for at området er attraktivt og tiltrekker seg nye aktører.
Verftsvirksomheten i Solheimsviken ble avviklet i 1991. I transformasjonen av området til næringspark med langt flere arbeidsplasser enn ved verftet, har GC Rieber Eiendom som byggherre lagt vekt på å ta historien med over i vår tid
EN NY DRIV
GC Rieber har definert byggeklossene i et innovasjonsdistrikt. Dette er selskapets arbeidsmetode for å utvikle Innovasjonsdistriktet Solheimsviken og Marineholmen. Først må man ha styring og en felles visjon for et stort nok område (tomten), og så oppføre riktige typer bygg og investere i strategisk infrastruktur. Deretter må man overbevise mange nok av de rette virksomhetene at man kan tilby dem merverdi. Virksomhetene bringer inn mennesker som neste byggekloss i økosystemet,
og så må det skapes attraktive møteplasser som gjør at menneskene finner hverandre.
– En ting er å oppføre bygninger, byrom og en fysisk by; noe annet er det å legge til rette for et økosystem som kan skape en ny driv, mer innovasjon, nye bedrifter og fremtidens arbeidsplasser. Det er dette som driver oss, forteller han.
MARIN KLYNGE
Mens GC Rieber Eiendom har skapt en næringsklynge med mange bedrifter innenfor finans og teknologi i Solheimsviken, er Marineholmen gjennom nøye planlegging og målrettet arbeid blitt en marin klynge.
– Eksempelvis huser Marineholmenøkosystemet tre ulike og konkurrerende produsenter av fiskevaksine. De er avhengige av å tiltrekke seg nøkkelpersonell, og da kan de hente talenter fra Universitet i Bergen, som vi samarbeider tett med. I den marine klyngen har vi også representanter fra kunder, for eksempel Lerøy Seafood Group og Salmon Group,
HELHETLIG UTVIKLING
Tor Instanes i GC Rieber Eiendom påpeker at selskapet driver med helhetlig områdeutvikling, der de skal skape bydeler for å bo, leve, leke, lære og arbeide.
samt forvaltningsorganer som Mattilsynet og Veterinærinstiuttet som passer på. I tillegg kommer leietakere som driver med omkringliggende produkter og tjenester, for eksempel fiskefôr.
MØTEPLASSER
Instanes påpeker at GC Rieber Eiendom driver med helhetlig områdeutvikling, der de skal skape bydeler for å bo, leve, leke, lære og arbeide.
Blant de mange møteplassene er Bystranden, som GC Rieber Eiendom har etablert. Dette er blitt et svært populært tilbud i Bergen. I dette området ble også Bystrandfestivalen arrangert for første gang i august 2021.
– Det er jo litt klisjé, men vi jobber målrettet for å skape en levende bydel. Og så er jo den marine næringen svært viktig for både Bergen og Norge. Verden må produsere mer bærekraftig mat fra havet. Da trengs den kompetansen som et komplett økosystemet innehar. Dette er virkelig fremtidens arbeidsplasser og fremtidens innovasjonsmiljøer, sier Instanes
UTE ETTER
NYE LOKALER?
Vi kjenner markedet godt og har et solid kontaktnett
Scan koden for å lese mer
Vestre Strømkaien 7
Roger Edvardsen roger@kvadratutleie.no
Tlf: 932 47 198
Thomas Dale thomas@kvadratutleie.no
Tlf: 905 52 574
Ledige lokaler med svært sentral beliggenhet
Flotte kontorlokaler fra 600 m2 ledig i Aasegården. Bygget er velholdt og veldrevet, og ligger særdeles sentralt plassert. I bygget finner du også Trene Sammen, og gjør at du enkelt kan legge inn litt tid til trening før eller etter en dag på kontoret. Av andre leietakere finner du Estate Management, Statsbygg, Advokatfirmaet Thommesen, Namsfogden m.fl. P-muligheter i byggets kjeller.
Ta kontakt for å avtale visning. Scan QR-koden for mer info.
Lokaler med sentral beliggenhet og utsikt over Vågen
II eiendommens 3. etasje har vi nå ledig et flott kontotlokale på 421 kvm (BTA) Lokalene har de siste årene huset en bank, og kan fint tas i bruk slik det er. Romslig entré og fin balanse med cellekontorer og åpent kontorlandskap. Lokalene er verdt en visning. Gode muligheter for tilpasninger etter ønske
Ta kontakt for å avtale visning. Scan QR-koden for mer info.
Tlf: 932 47 198
Mathis Schwarz mathis@kvadratutleie.no
Tlf: 900 83 919
Ledige lokaler i unik eiendom med fantastisk beliggenhet v/Byparken
Ved Bybanens endestopp / Byparken: Denne eiendommen er også kjent som Handelens og Sjøfartens Hus. Bygget skal i tiden fremover gjennomgå oppgraderinger som vil gjøre huset til et førstevalg for virksomheter som stiller de strengeste krav til bærekraft, standard og beliggenhet. Ledig medio 2025 - vær rask.
Ta kontakt for å avtale visning. Scan QR-koden for mer info.
Lokaler med sentral beliggenhet og utsikt over Vågen
Vi har 2 til 3 ledige kontorarealer. Et av lokalene befinner seg i 8. etasje og byr på imponerende utsikt over Vågen. Sentral beliggenhet og kort avstand til p-plasser og mulighet for parkering i eget garasjeanlegg. Avtal en omvisning for å se på mulighetene . Gode muligheter for tilpasninger etter avtale.
Ta kontakt for å avtale visning. Scan QR-koden for mer info.
Roger Edvardsen roger@kvadratutleie.noGIGANTPROSJEKTET PÅ
NYGÅRDSTANGEN:
«DET ER EGENTLIG EN HJERTEOPERASJON VI
SKAL I GANG MED»
I tillegg til 800 boliger og førsteetasjer med utadrettet virksomhet, skal prosjektet på Nygårdstangen bli et paradigmeskifte for kultur, idrett og store arrangementer i Bergen.
AV: TORE ÅRDAL | ILLUSTRASJONER: CF MØLLER / HLM
Thon Gruppen Eiendom, EGD Property og Rexir har gjennom selskapet Nygårdstangen Utvikling AS store planer for det ca. 29 mål store planområdet som er beliggende mellom AdO (Alexander Dale Oen) Arena og Bergen Storsenter, inkludert Bygarasjen.
Bakgrunnen er at Bergen mangler en arena av høy internasjonal standard som kan romme nasjonale og internasjonale musikk-, kultur- og sportsarrangement til glede for byens borgere og gjester. Nygårdstangen Utvikling har som mål å gi byen denne arenaen gjennom arbeidet med Bergen ByArena.
Arenaen skal ha plass til minst 8.000 sittende og / eller 12.000 stående publikummere.
ETTERLENGTET
HØRING TIL HØSTEN
I november i fjor ble det klart at CF Møller / HLM vant arkitektkonkurransen for prosjektet. Filip Rygg, daglig leder i Rexir og administrerende direktør i Nygårdstangen Utvikling AS, sier til NæringsEiendom at de har en målsetting om at planforslaget skal ut på høring tidlig til høsten i år, og at det foreligger et reguleringsvedtak i 2025.
– For kultur, idrett og de store arrangementene er dette et paradigmeskifte. ByArenaen gir Bergen muligheten til å tiltrekke seg store idrettsarrangementer, kulturarrangementer og kongresser. Samtidig tar vi tak i et ikke-område i hjertet av Bergen, og gjør det til ett av byens mest attraktive. Det er egentlig en hjerteoperasjon vi skal i gang med, sier Rygg.
GAME CHANGER
Han forteller at de møtte mye motstand da de lanserte prosjektet.
– Nå har dette snudd. Til og med byarkitekten har gått ut og støttet prosjektet; det er en game changer, mener Rygg.
Han viser til et intervju med byarkitekt Maria Molden i Bergensavisen (BA). Hun var tidligere kritisk til planene for område, men uttalte til BA at dette er «det beste av det vi har sett til nå»
Det er vel knapt noen som savne synet av den eksisterende Bygarasjen, men Rygg påpeker at folk i Bergen er opptatt av hvordan de kan bevege seg inn og ut av sentrum, også med bil. Derfor er parkering fremdeles viktig.
– En stor forskjell er at de 2.000 nye parkeringsplassene blir under bakken, og ikke over bakken, som i dag, sier han.
Bybanen blir ikke påvirket av utbyggingsprosjektet, men det skal etableres en ny kollektivterminal.
URBANT OMRÅDE
Prosjektet omfatter også 800 boliger. Det legges opp til boligkvartaler med aktive første etasjer (handel og serveringssteder) samt fire punkthus.
– De som kjøper bolig her, vil bo midt i Bergens hotteste urbane område, med den aller beste tilgjengeligheten enten det er de to bybanelinjene, toget eller bussene, sier Rygg.
Han forventer at noen av boligene vil få høyt prisnivå, men de vil samtidig programmere det slik at de kan få til et mangfold.
– Et sted uten mangfold er bare et område; et sted med mangfold er en by. Og vi skal utvikle by, lover han.
TRANSFORMASJON
Utbyggerne tar tak i et ikke-område i hjertet av Bergen, og vil gjøre det til ett av byens mest attraktive.
KJØPTE RETT VED TOGSTASJONEN – SKAL BIDRA TIL
BYLIVET
EGD Property har i lang tid vært i dialog med Entra om Marken 37. På sikt skal bygget totalrehabiliteres.
AV: TORE ÅRDAL | FOTO: GLEN WIDING
Rett før jul sendte Entra ut melding om at selskapet hadde solgt Cort Adelers gate 30 i Oslo og Marken 37 i Bergen. Det ble ikke opplyst hvem kjøperne var, men i januar ble det klart at kjøperen av bergenseiendommen er EGD Property.
– Vi har ønsket oss denne eiendommen i lang tid, og i morgen overtar vi den. Kjøpet er i tråd med vår strategi om å ta vare på byens historie, uttalte administrerende direktør Tor Fredrik Müller i EGD Property.
NYE SERVERINGSSTEDER
Marken 37 er ett av de eldste kontorbyggene i Bergen, og er beliggende rett ved togstasjonen og med fasade ut mot Kaigaten. Bygningen har et areal på 2.950 kvadratmeter.
EGD Property har planer om å totalreahabilitere bygget innvendig, samt fjerne og bygge nytt inngangsparti mot Marken som ble oppført på 1980-tallet. I tillegg skal den drøyt 300 kvadratmeter store hagen mot togstasjonen gjøres tilgjengelig for publikum.
– I dag er Marken 37 et lukket bygg som få har et forhold til. Vi ønsker å skape liv på gateplan med nye serveringssteder, samtidig som det blir kontorer i etasjene over. Hagen skal brukes til uteservering. Dette er et veldig flott bygg, som fortjener å bli tatt vare på, sier Müller.
Han påpeker at nye serveringssteder skal bidra til å løfte Kaigaten ytterligere. Mens folk tidligere hastet gjennom Kaigaten, er det nå mange som finner veien til populære Bergen Brunsj og Vinbaren Vin & Pintxos i nabobyggene. I tillegg er det flere spennende utadrettede virksomheter i gaten.
ÆRVERDIG BYGÅRD
Sturla Mikael Hjelmervik, team-leder Bergen i Entra, sier at Marken 37 er en flott og ærverdig bygård, men at den ikke passer helt inn i den næringseiendomsporteføljen de har i Bergen i dag, med bygg som Media City Bergen, Nonnesetergaten 4 og Nygaarden. De valgte derfor å selge bygget i Marken.
– Selv om bygget ikke helt hører hjemme i Entras nåværende porteføljestrategi, har vi alltid synes at Marken er en perle som fortjener en liebhaber av det bergenske. Med tanke på de flotte rehabiliteringene EGD Property har gjort i sentrum, er vi glade for at det nettopp de som skal ta over stafettpinnen med dette historiske bygget. Vi har hatt mange samtaler med EGD Property, og er overbevist om at både bygg og leietaker, Kunstskolen i Bergen, er i trygge hender, sier Hjelmervik
Den drøyt 300 kvadratmeter store hagen mot togstasjonen gjøres tilgjengelig for publikum.
IDYLLISK HAGEKristiansholm
OBOS satser stort i Bergen
OBOS, kjent som landets største boligutbygger er nå på god vei til å bli en betydelig aktør også i Bergen. De kommende årene skal det bygges cirka 1500 OBOS-boliger i Norges nest største by.
Med prosjektdirektør Jorunn Nerheim i spissen har OBOS de siste årene kjøpt tomter som virkelig setter boligutbyggeren på kartet i Norges nest største by.
Når vi ser etter nye steder å utvikle er det viktig for oss å finne tomter med god beliggenhet der vi kan bygge boliger av høy kvalitet som er attraktive for våre medlemmer. Samt å skape gode nabolag som folk vil trives i. Vi har opparbeidet oss en fin portefølje, og er meget fornøyd med de prosjektene vi har under utvikling nå, forteller Jorunn Nerheim.
De kommende årene skal OBOS bygge cirka 1500 boliger i Bergen fordelt på fem prosjekter. Bergensmeieriet på Minde, Nøstebukten Brygge på Nøstet, Kristiansholm i
Sandviken, Fabrikkgaten ved Kronstad og Sandsliparken på Sandsli. Fem spennende prosjekter som varierer i både størrelse og beliggenhet.
Neste som kommer for salg er prestisjeprosjektet Nøstebukten Brygge. Et helt spesielt prosjekt på Nøstet der det gamle Tv2 skal rives og forvandles til 100 unike leiligheter. Et område langs sjøkanten som lenge har vært forbeholdt næring skal endelig bli til boliger med utsikt over Byfjorden.
På Nøstet skal vi sammen med vår samarbeidspartner EGD Property bygge leiligheter på en tomt det er på høy tid at fylles med boliger og åpnes opp for Bergens befolkning. Planen er at de første boligene kommer for salg etter sommeren 2024, forteller prosjektdirektøren.
Nøstebukten Brygge er ikke det eneste prosjektet OBOS skal bygge langs sjøkanten. Noen få minutters kjøretur fra Bergen sentrum skal Neumanntomten på Kristiansholm bli til 400 boliger med tilhørende friområde. Nok et særegent prosjekt langs sjøen og med en områdeplan som vil gi nytt liv til halvøya som i dag består av næring.
Kristiansholm er en helt spesiell tomt som endelig skal åpnes opp for allmennheten. Vi mener at sjøfronten skal være for alle. Vi har også stor respekt for nærmiljøet og stedstilpasser arkitekturen etter de verneverdige sjøbodene og eksisterende bebyggelse i Sandviken, sier Nerheim.
I Fabrikkgaten skal det bygges rundt 300 boliger med tilhørende næring i et område som er i rivende utvikling. Her skal blant annet Tryg få nytt kontor med 1200 arbeidsplasser med innflytting i løpet av 2026. Dette er et område OBOS er godt kjent i. Et steinkast unna der de selv holder til og nesten vegg i vegg med sitt tidligere prosjekt Kronstadparken som stod ferdig for noen få år siden.
Bergensmeieret
Det siste tilskuddet i porteføljen er gigantprosjektet Bergensmeieriet på Minde. Det ble kjent i januar at OBOS har kjøpt den ferdigregulerte eiendommen av UNION Residental. Her skal det bygges rundt 600 boliger og OBOS har som mål om å starte salget allerede tidlig i 2025. Prosjektet er en del av et større transformasjonsprosjekt som skal bli Mindebyen.
- Vi mener det er realistisk å bygge rundt 600 leiligheter på området som er tenkt å utgjøre et av de mest sentrale områdene i den fremtidige Mindebyen med gode tverrforbindelser mellom Wergeland og Kanalveien, offentlige torg, felles uteområder og handels- og spisesteder. Bevaring av enkeltbygninger på og ved eiendommen bidrar også til å skape historisk identitet i området, sier Jorunn Nerheim.
Vi bygger for medlemmene våre som det stadig blir flere av i Bergen. Derfor er det en glede å vite at de neste årene vil vi kunne tilby rundt 1500 boliger til Bergensere i alle typer livsfaser, avslutter Jorunn Nerheim.
KLART FOR DET SYVENDE BYGGET I
KRONSTADPARKEN
Bare Eiendom vil bygge et nytt kontorbygg i Kronstadparken med et samlet areal på 15.000 kvadratmeter.
AV: DAG-JØRGEN SALTNES | ILLUSTRASJON: 3D ESTATE
Bara Eiendom har en tradisjon med å sette i gang bygging av nye kontorbygg i Kronstadparken uten å ha fått på plass leietakere. For ett år siden kunne Estate Vest fortelle om selskapets planer for det sjette byggetrinnet i parken, et kontorbygg på 2.750 kvadratmeter fordelt på syv etasjer og en underetasje. Markedsført under navnet Portalen har Bara Eiendom lyktes med å leie ut fem etasjer.
– Nå er det kun to etasjer ledig i Portalen. Vi har erfaringer med at interessen øker i takt med byggingen. Det er når bygget står ferdig og du
kan invitere folk inn i det, at det virkelig løsner med utleien. Vi regner med å ha fullt hus før sommeren, sier markedssjef Veronica A. Fagerlid til NæringsEiendom.
Portalen har fått inn Kanelsnurren i første etasje. Øvrige leietakere er Sparebanken Hallingdal, Fjord Travel Norway, Omega Subsea og en leietaker som Bara Eiendom ennå ikke kan offentliggjøre hvem er.
– Portalen har etasjeflater på vel 300 kvadratmeter. Det er et veldig arealeffekivt bygg, sier Fagerlid.
TRINN SYV
Bara Eiendom planlegger nå det syvende byggetrinnet i Kronstadparken.
NYTT BYGG
Nå jobber Bara Eiendom med neste nybygg som de anslår byggestart på i løpet av året.
– Til nå har vi bare gunnet på, og det har jo gått bra. Men for at sjefen skal holde på nattesøvnen, trenger vi avtaler på plass før vi vedtar byggestart her. Det er helst de største bedriftene som er flinkest til å være ute i god tid, og det er altså de som er mest aktuelle for dette bygget, ikke bare på grunn av tidsaspektet, men også fordi store etasjeplan er ideelle for dem, sier Fagerlid.
Det planlagte bygget har fått navnet LINK og har antatt ferdigstillelse i 2027. Det samlede arealet blir på 15.000. kvadratmeter, hvorav 12.000 kvadratmeter er kontorareal.
– LINK blir et mektig bygg i hjertet av parken, som vil linke både området og menneskene sammen. Med et balansert fokus på blant
annet teknikk og estetikk, skal vi skape byens råeste kontorbygg, sier Veronica Fagerlid entusiastisk og legger til:
– Aktive førsteetasjer med flere spennende konsepter, syv etasjer med lekre kontorlokaler, frodig takterrasse med mattak, stort møteromssenter, lounge med amfi for store eventer og inspirerende møteplasser - for å nevne noe av det bygget har å by på, fortsetter hun.
Bara Eiendom har vært og er i dialog med flere potensielle leietakere og jobber med markedsmateriellet nå.
– Ellers er vi vært oppsøkende og tar kontakt med noen av de leietakerne vi ønsker oss i porteføljen. Det er lange prosesser, så det krever tålmodighet. Men vi er veldig trygge på produktet, og er sikker på at bygget vil bli tatt godt imot i markedet. Vi jobber mot byggestart
i løpet av året og håper å ha landet en stor og noen mindre leietakere før årsslutt, sier en optimistisk Fagerlid.
STOR FLEKSIBILITET
LINK får etasjeflater på vel 2.500 kvadratmeter i tredje og fjerde etasje, og noe mindre areal tilgjengelig for leietakere i andre etasje som følge av et større møteromssenter.
– I tårnene er det arealflater på ca. 550 og 650 kvadratmeter. Det er ganske mange muligheter i lokalene, selv flatene på 2.500 kvadratmeter kan deles i inntil fire leieforhold. Det blir et fleksibelt bygg, fleksibilitet er viktig for oss. Også innenfor innredning, slik at det blir enkelt å håndtere fremtidige tilpasninger og ombygginger, sier markedssjefen i Bara Eiendom.
Eiendomsutvikleren har også store miljøambisjoner for det nye bygget. Målet er energiklassifiseringen Breeam Excellent og Energiklasse A.
– Vi ønsker å skape et bygg hvor teknologien spiller på lag med fremtiden. Vi ser på løsninger som gjør at man enkelt kan implementere tekniske løsninger, også for fremtiden.
Nå jobber Bara Eiendom strategisk mot aktive førsteetasjer som skal tilføre området liv også i helger og etter klokken 16.
– Det er viktig med et variert servicetilbud i førsteetasjene som tilfører området noe ekstra og gjør arbeidshverdagen enklere for våre leietakere, sier Fagerlid.
Kronstadparken består av historisk og moderne arkitektur, hvor det er bygulvet som binder det hele sammen. I forbindelse med alle våre nybygg opparbeider vi flotte gårdsrom med variert beplantning, rammet inn med lekker cortenstål. Gatene dekkes med blant annet granitt og brostein. Vi bruker også kunst aktivt – både ute og inne. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i det vi gjør, og vi er opptatt av detaljer. Litt i overkant vil nok noen si, smiler Fagerlid
LIV Bara Eiendom har ambisjoner om at det skal være liv i byggene og har også lagt opp til en flott takterrasse.
Endelig skal det bygges på Marineholmen
Visualisering: Mir, HLM Arkitektur og B+B arkitekter.
Bli en del av Innovasjonsdistriktet
Solheimsviken og Marineholmen
Nå starter arbeidet med å utvide landets ledende marine klynge og kompetansesenter i kunnskapsbyen Bergen.
Nøkkelinformasjon
Thormøhlensgate 51 B Adresse
2026/2027
Planlagt ferdigstilt
Ca. 23 000 m2
Areal (fordelt på to bygg)
Breeam-NOR Miljøsertifisert
6/7
Etasjer
Ja Garderobe
Er du på jakt etter nye lokaler, eller ønsker mer informasjon?
Ja Sykkelparkering
250 m
Bybanestopp
250 m
Bussholdeplass
gcrieber-eiendom.no
SKANN QR-KODEFRA VENSTRE
Prosjektsjef Vegar Urdal, Renate Iversen – eiendomssjef i DNB Næringseiendom, og senterleder for Sundt, Hågen Solheim.
SKAL IGJEN BLI EN MAGNET I BERGEN
I dag tar folk en bue rundt Sundt-bygget på Torgallmenningen, men til jul skal det tradisjonsrike kjøpesenteret gjenåpne etter en omfattende rehabilitering. De øverste etasjene skal PwC leie.
AV: TORE ÅRDAL | FOTO: GLEN WIDING
Det er mye støy som omgir det presenningskledde Sundt-bygget denne solfylte januarformiddagen i Bergen. De som lurer på hva som foregår, trenger ikke lete lenge for å finne svaret. På et gult banner, som kan minne om en gigantisk kassalapp hengende over det ene hjørnet av fasaden, beklager utbyggeren overfor de forulempede på denne måten. «Vi er opptatt av bærekraftige løsninger, og har derfor valgt sandblåsing fremfor kjemisk behandling av betongen. Hold ut, resultatet blir veldig bra!»
MÅTTE STENGE
Med gule hjelmer, gule vester og litt for store vernesko er vi på vei inn i Sundt-bygget sammen med Renate Iversen – eiendomssjef i DNB
Næringseiendom, prosjektsjef Vegar Urdal og senterleder for Sundt, Hågen Solheim. På byggegjerdet foran eiendommen er det hengt opp ytterligere bannere, som kort forteller historien om bygget, som Sundt & Co. A/S startet med å bygge i 1936. To år senere stod varemagasinet ferdig. Huset er tegnet av Per Grieg, og er fremdeles regnet som en arkitektonisk perle og et hovedverk innen funksjonalismen i Norge.
Herfra gjør vi et stort hopp frem til januar 2022, da det ikoniske bygge måtte stenges. Huseieren DNB Næringseiendom besluttet at bygget skulle gjennomgå en omfattende rehabilitering etter at det ble avdekket korrosjon i betongdekkene.
SPARER 35 PROSENT BETONG
Hvor omfattende rehabiliteringen er, forstår vi først når vi går inn inngangen vis-à-vis Hotel Norge. Rett innenfor blir støyen enda mer intens, men mer overraskende det at hvor lite av innmaten som er igjen. Etasjedekkene er skjært ut som plater, og løftet ut hele med heisekran. Nå er nye dekker på plass, men disse er laget med en annen teknikk enn tidligere. Opprinnelig ble det satt inn tomme kasser i dekket for å spare betong, uten at dette gikk på sikkerheten løs, selvsagt, mens det i den nye løsningen er plassert plastkuler i dekket. Disse kulene er omtrent på størrelse med en håndball, og er produsert på Sotra, for kortreist skal det være.
COCKTAILBAR
I det nærmeste øverste hjørnet kommer det en cocktailbar på ca. 200 kvadratmeter.
– Der ser dere en av kulene, sier Hågen Solheim –senterleder for Sundt – og peker mot taket, hvor en kule ikke helt er omkranset av betong ennå.
– Kulene sparer oss for 35 prosent betong. I tillegg blir dekkene tettere, og det blir bedre lydisolering, supplerer eiendomssjef Renate Iversen.
– VELDIG STAS Å FLYTTE INN
Vi er nå på vei opp trappene i bygget. I november 2022 ble det kjent at PwC hadde signert leiekontrakt med DNB Næringseiendom for de øverste etasjene i Sundt-bygget.
– Først og fremst er det veldig stas for oss i PwC å skulle flytte inn i historiske og ikoniske Sundt. Alle har vi et forhold til dette bygget, som i alle år har vært et treffpunkt og midtpunkt i Bergen sentrum. Det gjør meg stolt, som leder, at vi tar dette grepet, at vi flytter alle våre ansatte til hjertet av Bergen, uttalte Hallvard Aarø, leder for PwC i region Vest, i en pressemelding.
Rådgivningselskapet flytter inn i januar 2025, og blir den største leietakeren i bygget med 3.850 kvadratmeter fordelt på tre og en halv etasje.
COCKTAILBAR PÅ TOPPEN
Vi er nå i øverste etasje, altså sjette, og går mot hjørnet Torgallmenningen / Starvhusgaten. Her skal det komme det som må bli Bergens råeste bar, og selv om veggen er åpen denne flotte bergensdagen, er det lett å se for seg hvor bra dette kommer til å bli. Her er det en unik utsikt over Torgallmenningen og videre bort til Kjøttbasaren og bebyggelsen oppover Fløyfjellet.
– Det er et greit hjørne, smiler Iversen.
Cocktailbaren på ca. 200 kvadratmeter.
– Tidligere var dette et møterom, men vi er opptatt av å tilgjengeliggjøre bygget. Hit kan man komme via en egen heis. I tillegg blir det takhage, som også blir tilgjengelig for publikum. Dette blir dermed et nytt bygulv med veldig fin utsikt, sier hun.
På dagtid vil blant annet PwC ha tilgang til baren, slik at bruken av lokalet kan utvides gjennom døgnet, og på denne måten sikre at de bruker bygget mest mulig effektivt.
ET VINDU MOT VERDEN
Prosjektsjef Vegar Urdal ser mot de nye vinduene som er montert. Disse har også en viktig symbolikk, ettersom DNB Næringseiendom har en visjon om at Sundt-bygget skal være et vindu mot verden, gjennom sitt inspirerende miljø, et vindu mot historien, mot verden og mot en ny tid. PwC er også veldig glade i denne visjonen, for de ønsker å være synlige, tilgjengelige og transparente.
– Vinduene ser helt like ut som de gamle, men de ivaretar samtidig krav til energi og miljø. Det er ikke optimalt energimessig, men enormt bra i forhold til det gamle. Vinduene tilfredsstiller kravene til Breeam Excellent. Dette er jo et fredet bygg, og da må vi finne de beste løsningene ut fra dette premisset. Fredningsvedtaket gjør dette til et veldig komplekst prosjekt, sier Urdal.
På vei ned trappene igjen påpeker han at den tekniske biten i bygget må gå hånd i hånd med det kommersielle.
– Tidligere okkuperte det tekniske mye av de beste arealene i bygget. Nå samles at dette her i bakgården, sier han, og viser oss det overbygde arealet.
TROR PÅ BERGEN SENTRUM
Iversen er glad for at det er DNB Næringseiendom som utvikler Sundt-bygget.
– Ikke bare er dette en veldig interessant oppgave for oss som jobber her, men en aktør som DNB Liv, som er byggets eier, har lange briller på, og kan dermed ta store investeringer til det beste for bygget og byen. Det har vært viktig å bruke rehabiliteringen som en mulighet for å bidra positivt til sentrumsutviklingen. Vi tror på Bergen sentrum, som har blomstret opp igjen etter pandemien. Vi er dessuten det samme teamet som stod bak oppgraderingen av Galleriet i 2018, sier hun.
For DNB Næringseiendom ble valget om å skape et tydelig konsept for Sundt viktig, hvor det er nedfelt tre verdier som bygget skal strekke seg etter; Unik, trendy og bærekraftig. I tillegg har altså miljø og bærekraft et stort fokus hos selskapet.
LEIETAKERNE MÅTTE FLYTTE Rehabiliteringen medførte også en omfattende prosess med leietakerne i bygget. Etter en kontinuerlig dialog med dem, landet DNB Næringseiendom på en god løsning for alle parter. Leietakerne ble flyttet over i nye lokasjoner, enten innenfor DNB Næringseiendoms portefølje eller hos andre eiendomsbesittere. Dermed kunne arbeidet med «Nye Sundt» igangsettes.
KOMPLEKST
Fredningsvedtaket gjør nye Sundt-bygget til et veldig komplekst prosjekt.
Varner, som var byggets største leietaker og leide / fremleide alt handelsareal, stengte ned sine butikker 29. januar 2022. Deretter påbegynte utflyttingen, hvor Levi’s og Skoringen ble flyttet permanent til Galleriet. Cubus åpnet en midlertidig butikk, som nå vil bli permanent.
For DNB Næringseiendom har det vært en stor fordel at de forvalter og eier Galleriet i tillegg til Sundt, for da kan de to byggene komplementere hverandre og sammen bidra til å øke attraktiviteten for sentrumshandelen.
3.500 KVM HANDEL OG SERVERING
Hvilke andre aktører som skal inn i Sundtbygget, er nå i sluttfasen. DNB Næringseiendom jobber med flere spennende aktører.
– Det er viktig for oss å ha med de riktige aktørene, slik at vi skaper en ny drivkraft i sentrum. Sundt alene er ikke stort nok til å trekke folk til byen, men summen av alle tilbud gjør
sentrum til en attraktiv destinasjon. Dessuten er det en helt annen opplevelse å bevege seg på bygulvet, hvor det er dagslys, fremfor i et lukket kjøpesenter, sier Solheim.
Det er ca. 8 millioner mennesker som beveger seg forbi Sundt-bygget i løpet av året, derfor er det er stort potensial for de rette leietakerne.
I tillegg til baren i sjette etasje blir det servering i første etasje med sitteplasser ut mot Torgallmenningen. I andre etasje blir det servering med vinduer mot Galleriet. For øvrig blir det handel i tre og en halv etasje.
– Vi jobber med konsepter som gir høy frekvens, og som gjør at folk ønsker å komme tilbake. Vi skal være inviterende i alt vi gjør, og ønsker å gi bygget tilbake til Bergen, sier Iversen.
Av den totale bygningsmassen på 8.000 kvadratmeter er 3.500 kvadratmeter avsatt til handel og servering.
HANDEL I tillegg til serveringssteder blir det handel i tre og en halv etasje.LØNNINGSVEGEN 2
400 M2 LAGERHALL TIL LEIE
Ligger i et attraktivt næringsområdet på Flesland i Blomsterdalen. Umiddelbar nærhet til andre store næringsvirksomheter i samme området, og god tilgjengelighet med kollektivknutepunkt i Birkelandskrysset og Flesland Lufthavn.
Sentral lagerhall
God kollektiv tilgjengelighet
420 M2 LOKALER TIL LEIE
Lokaler med meget attraktiv beliggenhet på Flesland i Blomsterdalen. Umiddelbar nærhet til andre store næringsvirksomheter i samme området, og god tilgjengelighet med kollektivknutepunkt i Birkelandskrysset og Flesland Lufthavn.
Sentral beliggenhet
Lager og verksted
Garasje m/kjøreport Overtakelse
LØNNINGSFLATEN 13, 5258 BLOMSTERDALEN LØNNINGSVEGEN
SJØKRIGSSKOLEVEIEN 15, 5165 LAKSEVÅG
SIMONSVIKEN
CA. 2000 M2 UTEAREALER
TIL LEIE
Utearealer, opparbeidet med grusdekke, i unik og sentral beliggenhet i Bergen. Lett tilgang til markedene i og rundt Bergen. Vi ønsker å skape et fagmiljø i næringsparken der leietakerne kan utnytte hverandre til felles fordel.
Sentralt Bergen vest
Egnet til utelager og oppstilling av maskiner og utstyr
Sjøutsikt
EIDSVÅGVEIEN 115
55 - 770 M² NYE LOKALER
TIL LEIE
Energieffektive kontorerlokaler til leie i nybygg fra 2023. De ledige lokalene befinner seg i 2. etasje med heis. Bygget har attraktiv beliggenhet ved sjøen og det er mulighet for parkering i garasje.
Energimerking A
Garasje og heis
Attraktiv beliggenhet
KVALITETSLOKALER
Ifølge Fredrik Stenevik og Magnus D. Karlstad er Strandgaten en veldig sammensatt gate med kvalitetslokaler.
HANDLEGATE NUMMER 1 I BERGEN
Tradisjonsrike Strandgaten holder fremdeles stand, men mye har endret seg opp gjennom årene.
AV: TORE ÅRDAL | FOTO: GLEN WIDING
Herrebutikken Hans H. i Strandgaten i Bergen har overlevd to verdenskriger, spanskesyken, koronapandemien, diverse finanskriser og en rekke andre tøffe tider. Da Titanic sank i 1912, hadde butikken allerede vært åpen i 11 år. Til tross for dette behøver man ikke å ha ærefrykt for å gå inn i den tre etasjers store forretningen, for i tillegg til herreklær av høy kvalitet, er det tross alt service på ditto nivå de lever av.
AFFORDABLE LUXURY
Det var Hans H. Iversen som startet virksomheten, først med skreddersøm. Nå er det fjerde generasjon som driver butikken, og det seks etasjers høye bygget i Strandgaten 12 har hele tiden vært i familiens eie. Opprinnelig var det klesproduksjon i flere av etasjene, og i forretningen var det egen hatteavdeling.
– Det har jo forandret seg, men jeg vil si at Strandgaten fremdeles er handlegate nummer
1 i Bergen. De fleste butikkene her tilbyr affordable luxury. Det er ikke nok mennesker her til å selge utelukkende dyre merker. De som har mye penger i Bergen, er dessuten flinke til å være anonyme. De er mer opptatt av eiendom enn klær, sier daglig leder Torstein Ekeland i Hans H.
HJEMMELAGET FISKEMAT
Søstrene Hagelin er en annen historisk godbit i Strandgaten. I 1929 flyttet de to søstrene Elna og Gudrun Hagelin til Bergen fra Nedre Stedje Gård i Sogndal. De drømte om å starte butikk for salg av hjemmelaget fiskemat.
De åpnet butikken i Kong Oscars gate, flyttet senere til Olav Kyrres gate og til sist Strandgaten 3 i 2009. Fiskematen ble en stor suksess, og kvaliteten var åpenbart så bra at selveste Kong Olav gikk god for den. Han fikk visstnok alltid tilsendt fiskekaker fra søstrenes butikk da han var i Bergen.
SENTRALT Strandgaten begynner ved Torgallmenningen.
Søstrenes fiskemat lages på nøyaktig samme oppskrifter nå som i 1929, og råstoffet er alltid fersk hysefilet. I motsetning til fiskekakene i dagligvarebutikkene inneholder de populære variantene (inklusive hjertefiskekakene) fra Søstrene Hagelin opptil 80 prosent fisk. Da er det i alle fall ikke fishy business å bruke slagordet «Gyldne øyeblikk med sunne smaksopplevelser».
KVALITETSLOKALER
Fredrik Stenevik, leder utleie i WPS Næringsmegling, kjenner Strandgaten ekstra godt gjennom flere leieavtaler der.
– Dette er en gate hvor vi lykkes med de beste leietakerne, sier han.
– Lykkes du ikke her, har du feil konsept, supplerer hans WPS-kollega, Magnus D. Karlstad.
Vi møter dem utenfor Apotek 1 Svanen, som har holdt til der i 102 år. Det var nemlig i 1921 at Nicolaus de Fraudt fikk bevilling til å drive apotek i Bergen. Nå flytter butikken til større lokaler rett over gaten.
– Strandgaten er en veldig sammensatt gate med kvalitetslokaler. Her er det blant annet flere konseptbutikker, som du ikke finner i kjøpesentre, sier Karlstad.
– Det er bevisste shoppere som kommer til Strandgaten. De vet hva de vil ha, påpeker Stenevik.
UTFORDRENDE
Kløverhuset var ett av Europas eldste kjøpesentre, men det viste seg etter hvert utfordrende å dra kunder til de øverste etasjene.
LA NED KJENT VAREHUS
I Strandgaten lå også det som var ett av Europas eldste kjøpesentre, eller varehus som det vel ble kalt da det åpnet i 1852 av Johan Petersen. Det startet som butikken Mode og manufakturhandel i Torvet 11, og i 1891 overtok Johan Petersen jr. driften. Han skal ha vært en svært dyktig selger, og var veldig opptatt av kvalitet.
Kløverhuset ble flyttet til Strandgaten i 1923. Forut for dette tenkte han mye på hva varehuset skulle hete, men det løste seg da datteren hans sendte ham et brev med en vedlagt firkløver, som hun hadde plukket på landet.
I 1999 fikk Kløverhuset ny eier, og i fjor valgte Tom Rune Pedersen-selskapet Magic Norway å legge ned handelsvirksomheten til fordel for hotell og servering. På hjemmesiden til Kløverhuset er historien sentral: «Norges eldste og mest tradisjonsrike varehus lokalisert i byens flotteste handlegate, Strandgaten». Men nå er det altså over.
ETABLERTE HOTELL MED SERVERING
Konserndirektør Ole Warberg i Magic Norway sier at Strandgaten fremdeles er Bergens flotteste handlegate – både med sin estetiske utforming og med sitt allsidige og spennende butikkutvalg, samt kontorer, servicetilbud og for noens del, boliger i de øverste etasjene.
– For selve Kløverhuset er det fremdeles handelsvirksomhet på gateplan i Strandgaten med Elkjøp og elbilaktøren NIO i sine flotte lokaler. Kicks, som i 2019 ble skilt ut til nabogården, har også fortsatt sitt virke der, sier han.
Warberg påpeker at det etter hvert viste seg å være utfordrede å dra kunder til de øverste etasjene i Kløverhuset.
– Det ble i 2017 etablert et mindre hotell samt serveringsstedet Kava Roofgarden med sine flotte utsiktsterrasser. Med denne erfaringen ble det naturlig å endre konseptualiseringen for hele eiendommen. I 2023 åpnet Magic Hotel Kløverhuset med enda flere rom fra andre etasje og oppover, samt at serveringsstedet Sjø Restaurant og Vinbar ble etablert sammen med resepsjon og lobby i første etasje. Dette har vært et særdeles vellykket tiltak, sier han.
I tillegg til de nevnte handelsvirksomhetene i Strandgaten, finner man fremdeles Rema 1000 og serveringsstedet Duggfrisk på nedsiden, på Strandkaien.
– Med de siste konverteringene har da Kløverhuset blitt en meget allsidig eiendom med den beste beliggenhet i Bergen sentrum, mener Warberg.
BEVISSTE KUNDER
Blant de nye tilskuddene i Strandgaten er klesbutikken Capone & Mrs Capone, som har kjente merkevarer til både dame, herre og barn.
Butikken flyttet fra kjøpesenteret Telegrafen til Strandgaten for 2 år siden.
– Jeg har alltid hatt lyst til å flytte til Strandgaten, og her har vi også fått større plass, sier butikksjef Annika Alstadsæther Hatland.
Hun forteller at kundene som besøker butikken i Strandgaten, er mer bevisste på hva de skal ha enn i Telegrafen.
– I et kjøpesenter er det mange som kommer inn uten mål og mening. Vi har hatt en omsetningsøkning etter at vi flyttet, og det til tross for vanskeligere tider. Om sommeren kommer det dessuten mange turister til butikken. De kjøper mer enn tidligere på grunn av den svake kronen, sier Alstadsæther Hatland.
REGNTØY TIL FOLKET
Strandgaten begynner ved Torgallmenningen, og for førstegangsbesøkende kan det virke som om den slutter der C. Sundts gate begynner. Den fortsetter imidlertid som gågate et lite stykke opp til venstre, og som et bindepunkt mellom
de to strekkene, ligger Muren i Bergen. Dette bygget ble reist som privathus av lensherre Erik Rosenkrantz året etter bybrannen i 1561.
På slutten av 1800-tallet ble eiendommen overtatt av Brennevinssamlaget, og ved opprettelsen av Vinmonopolet i 1922, fulgte Muren med på lasset. Vinmonopolet hadde imidlertid ikke bruk for denne eiendommen, derfor solgte de den til Bergen kommune.
Bygget huser i dag Buekorpsmuseet, bortsett fra sokkeletasjen, hvor det ble drevet bondehandel helt fra 1600-tallet. I dag er det Aksdal i Muren som holder til der. Butikken ble åpnet i 1883 av Mikal Helgesen Aksdal, og har forsynt store deler av Bergen og tilreisende med regntøy. Nå er det femte generasjon Aksdal som driver den.
Den delen av Strandgaten som er gågate, har en annen profil, men også der er noe i emning.
– Det begynner å virke der borte også, og det er mest servering og nisjebutikker. I starten av gågaten er det tyngre merker, og så blir det tynnere jo lengre inn man kommer. Samtidig er det litt hyppigere skifte av leietakere i gågaten, sier Fredrik Stenevik i WPS Næringsmegling.
I begynnelsen av gågaten, nærmere bestemt Strandgaten 59, tar Midgard Gruppen grep. Det gamle bygget fra 1885 skal nå rehabiliteres til et moderne kontorbygg i klassisk innpakning (se egen sak).
FLYTTET
– Jeg har alltid hatt lyst til å flytte til Strandgaten, og her har vi også fått større plass, sier butikksjef Annika Alstadsæther Hatland i Capone & Mrs Capone.
Eiendommen ligger supert til langs Kokstadflaten, med ypperlige profileringsmuligheter ut mot veien. Bygget har gode kvaliteter. Etasjene er moderne, lyse og trivelige med cellekontor eller åpen løsning. Kjøkkensoner i hver etasje. Kantine, møterom og sykkelparkering i underetasjen.
Parkering like utenfor hovedinngangen, men husk at det er kort vei til Bybanen om du reiser kollektivt.
Vi strekker oss langt for riktig leietaker og gleder oss til å høre fra deg, slik at vi sammen kan lage suksessløsninger!
WCI er et solid selskap som driver med utleie og utvikling av eiendom, handel og shipping. Eiendomsavdelingen er en av Bergens største.
Langsiktighet, fleksibilitet og dialog er nøkkelord for å oppnå trivsel og langvarige leieforhold.
SKAL TA PRAKTBYGGET
TILBAKE TIL
GAMMEL STORHET
Bygget som huset Gerhard Sundts første varehus skal nå rehabiliteres og løftes til gammel storhet.
AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: MIDGARD GRUPPEN
Etter å ha forsøkt å få gjennomslag hos kommunen for å utvikle sentrumsperlen Strandgaten 59 til hotell i lang tid, ga eiendomsinvestor Tom Rune Pedersen opp i 2022. Gjennom selskapet Magic Norway solgte han eiendommen til Midgard Gruppen for mellom 350 og 400 millioner kroner. Samtidig var han klar på at det var smertefullt å selge bygget.
–Personlig synes jeg dette er den fineste og vakreste eiendommen i Bergen, med en eventyrlig fasade, sa Pedersen til Bergens Tidende.
Etter halvannet års eierskap har Midgard Gruppen nå store planer for bygget, som var der hvor Gerhard Sundt åpnet sitt første varehus på slutten av 1800-tallet.
Bygget skal nå rehabiliteres til et moderne kontorbygg i klassisk innpakning.
– ETT AV DE VAKRESTE I BERGEN
– Dette er et bygg vi er stolte av å eie. Det er virkelig en perle og uten tvil ett av de vakreste byggene i Bergen, sa eiendomssjef Anders Garmel i Midgard ifølge Estate Vest tidligere i år.
Etter at arbeidene er ferdig vil eiendommen sentralt i Strandgaten ha gjennomgått en innvendig og utvendig rehabilitering som tar bygget tilbake til storhetstiden, men som samtidig gir det en moderne oppgradering.
– Når vi er ferdige, vil bygget igjen få den oppmerksomheten i bybildet som det fortjener, fortsatte Garmel.
Midgard Gruppen har hyret inn Mad Arkitekter til å utarbeide en plan for prakteiendommen i Strandgaten.
OMFATTENDE JOBB
Bygget som skal oppgraderes er på 9.500 kvadratmeter.
– Å få lov til å være med å ta dette bygget tilbake til gammel storhet, er en fantastisk oppgave. Bygget har en historie og noen kvaliteter som har blitt borte over årene, men som virkelig fortjener å skinne. Før bygget ble reist i 1885, var både arkitekt og byggherre på rundtur i Europa for å hente inspirasjon. Når bygget var ferdig, ble det sammenlignet med noen av de vakreste varehusene i Paris. Her var det teselong i heltre og den første elektriske heisen i Bergen, hvor det også var en egen «elevatorgutt» som styrte heisen. Denne stolte historien er glemt av de fleste, men mye av den kan fortsatt hentes frem. Det er det vi nå skal gjøre, sa arkitekt og fagleder i Mad Arkitekter Bergen, Celia Glanfield.
STORE GREP
Midgard Gruppen skal åpne opp fasaden, som trolig ligger skjult bak fasadeplater. Det er et mål å bevare så mye av den opprinnelige arkitekturen som mulig, men Glanfield slår fast at det også vil bli tatt grep som gir fasaden en moderne touch.
– Alt gjøres med stor respekt for historien. Også innvendig vil bygget gjennomgå en betydelig oppgradering. Alt skal gjøres bærekraftig og basert på ombruk. Vi har mye erfaring på dette området og har knekt koden. Det betyr at oppgraderingen også blir økonomisk bærekraftig, sier Glanfield.
Videre vil Midgard Gruppen tilbakeføre en innvendig trapp og etablere et innvendig gårdsrom for byggets brukere.
– På gateplan, både i gågaten og C. Sundts gate, skal vi åpne opp bygget og etablere nye byrom for byens innbyggere. Grepene som Midgard nå tar vil være en gave både til bygget og byens innbyggere, sier Glanfield.
Bygget har et areal på 9.500 kvadratmeter. Eiendommen går over et helt kvartal, med en bakgård i midten. Denne er delvis overbygget og skaper dermed et flott atrium i midten. Glanfield forteller at dette nå skal utvides, noe som danner et romslig, åpent fellesareal, midt i bygget.
– Dette blir det naturlige hjertet i bygget. Vi etablerer også en ny inngang som leder folk rett opp i dette hjertet, samtidig som det kommer en ny lobby på gateplan mot C. Sundts gate, sier Glanfield.
01: SAMLINGSPUNKT
Atriumet i midten av bygget skal utvides og vil skape et samlingspunkt.
02: KLASSISK
Strandgaten 59 ble oppført på slutten av 1880-tallet.
Unikt kontorlokale på historiske Bryggen i Bergen
124 kvm, 2. etg.
Spennende eiendom i det hvite bryggehuset til høyre
Lyse og trivelige lokaler, stort møterom, mye vinduer Fantastisk utsikt over Bryggen og byfjorden Leietaker vil kunne benytte seg av fasiliteter fra hotellet
Kontakt: renate.iversen@dnb.no, 924 09 697
Attraktive moderne kontorlokaler i bærekraftig bygg
130 kvm, 6. etg.
670 kvm, 6. etg.
Midt i Bergen Sentrum – her er det kort vei til alt Nye garderober og overbygget sykkelparkering Meget gode tekniske løsninger Kun 50 meter til inngang Klostergarasjen
Kontakt: Lars.Petter.Selheim@dnb.no, 934 07 176
Midt i Bergen Sentrum ved endestopp bybane
200 kvm, 2. etg
Midt på Torgalmenningen Rålokale som må tilpasses leietaker
Mye vinduer
Endestoppet for Bybanen befinner seg rett utenfor inngangsdøren
Sentrale kontorlokaler –2024 standard – kun 4 etg. ledig
400 kvm, 4. etg. Flotte kvaliteter og moderne kjøkkenløsning Felles dusj og garderobe tilgjengelig i byggets underetasje Bygget er rehabilitert i 2020 Leveringsklar 10-12 uker
Starvhusgaten 2B, Bergen Sentrum Strandgaten 4, Bergen SentrumET LITE STYKKE
MIDT I BERGEN PARIS
Hôtel Charmante tar deg tilbake til den dekadente franske storhetstiden tidlig på 1900-tallet.
AV: SILJE RØNNE | FOTO: ANNA EZMALE
DET GIR EN FØLELSE AV Å VÆRE I UTLANDET, DER ALT ER DESIGNET I FRANSK ÅND, FRA
ROM, MAT TIL ULIKE KONSEPT
RENATE MORILD
I gaten Skostredet 14 i Bergen sentrum finner du et nyåpnet hotell som både har tatt lokalbefolkningen og internasjonale gjester med storm. 41 rom, alle i ulikt design og størrelse, tydelig franskinspirert. I tilknytning til hotellet ligger Brasserie Cherie, som serverer klassiske franske retter basert på sesongens beste råvarer.
Andreas Wassbjer, partner og medeier av Charmante, forteller at gaten har blitt en møteplass for gastronomiske opplevelser og et sted folk går for å spise og drikke godt. Sammen med Frank Ditalroche, som er hovedeier av Hôtel Charmante har de fem andre spisesteder i Skostredet, og det var nå naturlig å etablere et hotell.
– Vi ønsket å utvide gjestfriheten etter at restaurantene stenger, og bygge noe Bergen ikke hadde fra før, et helt spesielt og trendy hotell.
Siden hotellet åpnet i september har det hatt full score på Hotels.com, og ligget mellom 9,6 til 9,9.
Ifølge hotelldirektøren, Renate Morild, finnes det ikke maken i Norge og et fåtall i Skandinavia. – Når du kommer til oss får du en følelse av å reise tilbake i tid, du sjekker ut av den virkelig verden fra alt mas og sjas, og trer inn i en ny verden. Det gir en følelse av å være i utlandet, der alt er designet i fransk ånd, fra rom, mat til ulike konsept, sier hun og legger til at teamet har gjort alt selv. Det har skapt noe som manglet i byen.
– Vi tenker helhetlig i utviklingen av gaten, da vi ønsker at alt skal gi synergier til hverandre. I utgangspunktet trengte vi ikke flere hoteller i Bergen, men vi hadde behov for en fransk restaurant, og ettersom vi ønsket å gjøre noe helt spesielt og at våre gjester skulle få følelsen av å tre inn i en annen verden, var det riktig å kombinere det med et hotell, sier Wassbjer, som for øvrig tror at tidlig 1900-tallet i Paris må vært noe av den beste tidsepoken å leve i. Kombinasjonen av det liberale, designet, champagnen og viben fascinerer han.
INSPIRERT
Hele konseptet, inkludert interiøret er i fransk ånd.
SUKSESS FRA DAG ÉN
Ut ifra bookingene er det tydelig at Brasserie Cherie var noe bergenserne ønsket seg. Der har det vært fullbooket siden åpning. Wassbjer forteller at de hentet inn Morten Tungesvik som kjøkkensjef, han har jobbet på en del stjerne-restauranter før, og serverer skikkelig brasseriemat.
– Takket være hans gode navn og renommé fikk vi en kick start på prosjektet. Dette har også gjort at flere har besøkt hotellet, sier han fornøyd.
Hotelldirektøren har flere planer for hotellet. De skal fortsette å utvikle konseptet innen food & beverage, få private rom og et chambre separee til spesielleie anledninger. De ser også på muligheten til å utvikle flere rom og spisesteder.
– Dette er både et staycation hotell for det lokale markedet, og en opplevelse for internasjonale gjester som ønsker seg noe annerledes og gjerne et hemmelig rendez-vous. Vi har også en del møter her, bedriftsmiddager og mindre konferanser. Gjestene liker seg godt hos oss, og mange synes det er deilig å komme seg ut i et annet miljø enn det ordinære konferansehotellet, avslutter hun.
ET BREDT TILBUD
Hotellet tilbyr mer enn et sted å sove og noe godt å spise. Her kan du også ha møter og konferanser.
NYHETSSAKER SOM GÅR DYPERE.
NORGES STØRSTE FASTLANDSNÆRING. Med omhyggelig arbeid og uavhengig eiendomsjournalistikk, bidrar vi med innsikt og oversikt du ikke finner i andre medier. Kunnskap kan være mye verdt. Er det nyttig å vite, finner du det i Estate.
LINK
Thank god it’s monday
Nei til kjedelige arbeidsdager!
Kom til Kronstadparken og oppdag hvordan mandager kan bli ukens høydepunkt. Bli en del av et fantastisk arbeidsmiljø og nyt byens beste lunsj – hver dag!
Sjekk ut selvNYGAARDEN
• Adresse: Nygårdsgaten 93-97
• Areal: 12.069 kvm
• Bygg: 7 etasjer
• Arkitekt: Link Arkitektur
• Utviklere: Entra ASA
• Energiklasse A
• BREEAM Excellent
• Levert på tid, kost, kvalitet og med god lønnsomhet
«ET KRON
EKSEMPEL PÅ DET Å GI TILBAKE TIL BYEN»
Med Nygaarden i Bergen fikk ikke Entra bare et kontorbygg av høy klasse – det bidro også til et betydelig løft for området.
AV: TORE ÅRDAL | FOTO: GLEN WIDING
Denne onsdag formiddagen er det nesten fullt på cafeen til Søtt+Salt Bakeri ved Nygaard holdeplass, som er den nest mest trafikkerte bybanestasjonen i Bergen. Flere av de besøkende har barnevogn, men det er også studenter som har kommet innom. Bakervarene i glassdisken ser gode ut, og fristelsen blir ikke akkurat mindre av duften som kommer fra bakeriet litt lengre inne i lokalet.
Dette øyeblikksbildet står i skarp kontrast til hvordan det så ut på tomten før Entra rykket inn.
VAR EN BRANNTOMT
– Nei, det så jo ikke bra ut. Det var en branntomt, og man måtte gå en smal trapp der borte for å komme opp til universitetsbygningene på Nygårdshøyden, sier Sturla Hjelmervik, leder Bergen i Entra, og peker i retning av trappen.
– Det var en rett og slett en bakevje. I forbindelse med at vi bygget Media City sammen med Oslo Pensjonsforsikring, så vi at det var nødvendig å gjøre noe med denne tomten, sier han.
Selskapet har selv lokaler for sin bergensstab i det drøyt 12.000 kvadratmeter store bygget, som stod ferdig i desember 2022. Bygget er nesten fullt utleid, og huser Advokatfirmaet Sands, Rambøll, Arkitektfirmaet Henning Larsen og Sopra Steria. Søtt+Salt står for driften av personalrestauranten i bygget i tillegg til bakeriutsalget, som er åpent for alle.
HAR BIDRATT TIL BYLIVET
I 2013 stod Hjelmervik foran tomten sammen med prosjektavdelingen i Entra. Da hadde selskapet ennå ikke kjøpt eiendommen, men de jobbet med vekststrategien for området, og oppfattet denne tomten som svært underutviklet. Et viktig grep ble en ny gangtrasé opp til universitetsområdet istedenfor den smale trappen. Gangtraseen hadde sitt utspring i et reguleringskrav, og Entra med sine rådgivere utformet denne i samarbeid med Plan og Bygningsetaten, Universitet i Bergen og Bymiljøetaten.
KVALITETER
– Vi har lagt inn ekstra kvaliteter både innvendig og utvendig, sier Sturla Hjelmervik, leder Bergen i Entra.
BAKERIUTSALG
Søtt+Salt har café og bakeriutsalg på gateplan.
– Traseen er blitt kjempepopulær, og har bidratt vesentlig til bylivet, sier Hjelmervik, som husker godt at dette var et belastet område da Nygårdsparken mer eller mindre var en åpen russcene frem til 2015.
– Vi ønsket å oppgradere området, noe også plassen med sitteplasser utenfor bygget har bidratt til. På en varm sommerdag kan det sitte hundrevis av mennesker her, inklusive masse kontorister, forteller han.
I DET ØVRE SJIKTET
I jakten på leietakere bestemte de seg tidlig for å henvende seg til konsulentmiljøet.
– Bygget ligger på en dyr tomt, og vi har lagt inn ekstra kvaliteter både innvendig og utvendig. Her har vi kanskje et leienivå i det øverste sjiktet Bergen, og det står i stil med kvalitetene. Når det er sagt, er det veldig effektive arealer her, sier Hjelmervik.
Advokatfirmaet Sands var den første leietakeren Entra landet her; de leier toppetasjen med tilhørende takterrasse.
Sopra Steria, som Entra kjenner godt gjennom et lang leieforhold for de øverste etasjene i Posthuset i Oslo, signerte først en avtale for 1.850 kvadratmeter. Ikke lenge etter utvidet de leieavtalen med ytterligere 2.000 kvadratmeter.
Den tredje store leietakeren, Rambøll, har 2.150 kvadratmeter i bygget.
AREALEFFEKTIVITET
Hjelmervik forteller at knutepunktstrategien var helt sentral i utviklingen av Nygaarden.
– Du kan eie en fin tomt, men er det mer enn 6 minutter å gå fra kollektivknutepunktet, får du ikke de høyeste prisene. Sånn er det i Bergen også. I tillegg er arealeffektivitet veldig viktig. Du tror kanskje at du trenger 4.200 kvadratmeter, men så havner du betydelig lavere fordi vi klarer å løse arealbehovene på en effektiv måte, sier han.
I tillegg er miljøkvalitetene viktige – ikke bare for Entra, men også for leietakerne.
Og så er selvsagt håndkle-servicen i garderoben noe leietakerne virkelig legger merke til og setter stor pris på.
PRISBELØNT BYGG
Nygaarden har vunnet mange priser, men ifølge Hjelmervik er den gjeveste Arkitekturog byformingsprisen 2023.
– Dette er jo kommunens egen pris, derfor betyr det ekstra mye. Vi har for øvrig hatt et veldig godt samarbeid med det offentlige i dette prosjektet, sier han.
I sin begrunnelse for prisen skrev juryen at kontorbygget er «et svært vellykket byutviklingsprosjekt på Nygård».
– Prosjektet representerer et vellykket tiltak, som svarer på tidens klimatiske og energimessige utfordringer. Samtidig representerer det vår tids arkitektoniske uttrykk i en by som hele tiden skal være under fornying og utvikling. Ved hjelp av en helhetlig idé og bevisste grep har man skapt et forbilde for en videre utvikling av byen vår, både for de som bruker prosjektet til daglig og besøkende i lokalmiljøet, samt en arena som skaper aktivitet og bidrar til en styrking av lokalmiljøet, uttalte juryen
REVITALISERING AV BYDELEN
Juryen påpekte også at prosjektet markerer inngangsporten til Bergen sentrum fra sør sammen med SATS-bygget og Media City.
– For noen år siden var Nygård en sterkt trafikkert bydel i Bergen sentrum preget av en bilbasert politikk som slo sterkt inn på 70- og 80-tallet. Prosjekter som Nygaarden, Bybanen og Media City Bergen har imidlertid bidratt til en reversering av denne utviklingen, og en revitalisering av bydelen som helhet, heter det i juryens begrunnelse.
SITT ANSVAR BEVISST
For øvrig har Tarje Wanvik, etatsdirektør i Plan og bygningsetaten (PBE), uttalt følgende om Nygaarden: «Entra er en av utbyggerne i Bergen som er sitt ansvar bevisst når det gjelder byutvikling. Kvalitetene i denne parken og traseen rundt Nygaarden er et kroneksempel på det å gi tilbake til byen; området har blitt rikere som et resultat av det Entra har bygget.»
Det hører med at PBE i Bergen har sitt kontor i Autogården, som er nabobygget til Nygaarden.
ARKITEKTUR
• Bygget er plasstøpt med spennarmering som gir klare fordeler med tanke på takhøyde og bæring.
• Fasaden harmonerer med «Murbyen Bergen» som er det distinkte strøket Nygaarden ligger i.
• Fasadesteinen er norsk granitt av typen «Green Ice», som er den samme steinen som ligger på nedre del av Opraen i Oslo.
• Denne har svært lang levetid, og er innfestet på en måte som gjør den svært enkelt å demontere og utbedre.
• Avtrappingen i de øverste etasjene gir bygget en mykere relieff mot byen, og fører til at bygget er i harmoni med nabolaget.
NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.
INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.
Fra lekkasjer i elendig bygg til topp moderne lokaler
I 2018 måtte de ansatte lage egne «takrenner» inne i lokalene da det blåste og regnet mye. Etter å ha flyttet inn i nytt bygg på samme sted, merker Vestland fylkeskommune at flere vil jobbe hos dem. AV:
ETT ÅR
De ansatte i Vestland fylkeskommune har nå vært i de nye lokalene i ett år.
De ansatte i gamle Hordaland fylkeskommune strevde i flere år med et kontorbygg som var i elendig forfatning. Bygget ble oppført så tidlig som i 1972, og i 2017/2018 var det så ille at de ansatte måtte lage sine egne «takrenner» på kontoret på grunn av vannlekkasjer.
– Dersom det blåser hardt på denne siden av bygget og det regner mye, da er det vått på gulvet når jeg kommer på kontoret, sa fylkeskommune-ansatte Pål Kleive til NRK Hordaland i 2018.
Bygget hadde helt gått ut på dato og til slutt våget ikke fylkesrådmannen å vente lenger. De ansatte kunne rett og slett ikke bruke de gamle lokalene. Hordaland fylkeskommune flyttet sine folk midlertidig inn i de gamle Equinorlokalene på Sandsli, samtidig som arbeidet med å bygge nytt begynte. Siden ble Hordaland fylke slått sammen med Sogn og Fjordande, og den sammenslåtte fylkeskommunen skulle inn i topp moderne lokaler.
EKSTERNE LEIETAKERE
I februar 2023 var det endelig klart for at Vestland fylkeskommune og Skyss-administrasjonen flyttet inn i det nye Vestlandshuset midt i Bergen sentrum. Bygget har hovedinngang fra Lars Hilles gate 22, men også fra Agnes Mowinckels gate 5 og Vestre Strømkaien 13.
Fylkeshuset på 26.500 kvadratmeter huser over 800 medarbeidere fra fylkesadministrasjonen i Vestland i byggets sørligste tårn. Mens fylkesadministrasjonen inntar 55 prosent av arealet, leies de syv øverste etasjene i det nordre tårnet ut til eksterne leietakere. Advokatfirmaet Harris signert 8. og 9. etasje i det nordlige tårnet, mens Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør – har signert leie av 6. og 7. etasje, Handelsbanken har tatt 10. etasje, mens revisjonsfirmaet Mazars flytter inn i 11. etasje. Fellesareal som møteromssenter og kantine er i byggets midtre del i 3. og 4. etasje.
SAMHANDLING
Noe av det som har vært viktig for Vestland fylkeskommune, har vært at lokalene skal inspirere til samhandling og samarbeid.
– Vi er en stor organisasjon som vil ha aktivitetsbaserte arbeidsplasser, sa fylkesdirektør Rune Haugsdal til Estate Vest da fylkeskommunen flyttet inn.
De nye lokalene har også gitt mer effektiv arealbruk, som gir lavere kostnadar, både per kvadratmeter og ansatt og redusert energiforbruk per ansatt.
Etter å ha vært i de nye lokalene i ett år, er Rune Haugsdal fornøyd.
– Min erfaring er at de nye lokalene har vært med på å revitalisere organisasjonen. Vi har aktivitetsbaserte kontorer, noe som fungerer godt, sier Haugsdal.
Før fylkeskommunen fikk nye lokaler, jobbet de ansatte i cellekontor.
– De ansatte virker veldig fornøyd med lokalene. De fysiske lokalene har også betydning for attraktiviteten som en arbeidsplass. Når vi lyser ut nye stillinger, så ser vi at interessen for å søke har gått opp. Både bygget og en mer moderne organisasjon har vært positivt med tanke på rekrutteringen, sier Haugsdal.
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.
– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.
– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
ADVOKAT
DLA Piper
A: Bryggegata 6
P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo
T: 24 13 15 00
E: magnus.lutnas@dlapiper.com
DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.
/DLAPiperNorway/ dlapiper.com
ADVOKAT
Advokatfirmaet Grette AS
A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo
P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo
T: 22 34 00 00
E: firmapost@grette.no
Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.
grette.no
ADVOKAT
hjort.no
ADVOKAT
Advokatfirmaet Hjort AS
A: Akersgata 51, 0180 Oslo
P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo
T: 22 47 18 00
E: advokatfirmaet@hjort.no
Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.
/AdvokatfirmaetHjort/
Mazars AS
A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo
T: 23 19 63 00
T: 900 47 633 (juridisk avdeling)
E: legal@mazars.no
Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.
LinkedIn: mazars-in-norway
/AdvokatfirmaetGrette/
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo
P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo
T: 21 95 55 00
E: post.oslo@svw.no
Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.
svw.no
SANDS
A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo
P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo
T: 22 81 45 00
E: lawyers@sands.no
Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.
/steenstrupstordrange/
mazars.no ADVOKAT sands.noBRANNVERN
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
BANK
Firesafe
A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog
P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo
T: 09110 / 22 72 20 20
E: firmapost@firesafe.no
Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.
/firesafenorge/ firesafe.no
BANK
BN Bank
A: Tordenskioldsgate 8-10
P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo
T: 73 89 20 00
E: post@bnbank.no
Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.
bnbank.no
BANK
Eiendomskreditt AS
A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen
T: 553 327 00
E: post@eiendomskreditt.no
Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.
eiendomskreditt.no
Pareto Bank
A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo
P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo
T: 24 02 81 20
E: post@paretobank.no
Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.
BYGG- OG EIENDOMNordic Corporate Bank
A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo
P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo
T: 21 03 24 00
E: finansiering@ncbank.no
Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere.
Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.
Adapteo AS
A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen
P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen
T: 32 27 30 30
E: info.no@adapteo.com
Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.
/AdapteoNorge/ adapteo.no
pareto.no BANK ncbank.noBRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.
– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
CATERING
CATERING
gastrocatering.no / 4service.no
Gastro Catering
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.
Søtt+Salt
A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen
T: 02517
Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
AKA AS
A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss
P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss
T: 32 12 14 20
AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.
Bane NOR Eiendom AS
A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo
P: PB 1800, Sentrum
T: 05280
E: eiendom@banenor.no
Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.
/banenoreiendom/ banenoreiendom.no
sottogsalt.no / 4service.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
anthoneiendom.no
Anthon Eiendom AS
A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo
P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo
T: 24 14 54 90
E: kundesenter@anthoneiendom.no
Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.
/AnthonEiendom/
Bryn Eiendom AS
A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo
P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo
T: 23 37 98 00
E: firmapost@bryneiendom.no
Største utleier på Bryn!
/Bryn-Eiendom/184817361546962/ bryneiendom.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER aka.noBRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Eiendomsspar
A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo
P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo
T: 22 33 05 50
E: post@eiendomsspar.no
Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet
eiendomsspar.no /eiendomsspar/
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Fabritius Gruppen AS
A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo
P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo
E: post@fabritius.no
Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.
fabritius.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Karlander Eiendom AS
A: Parkveien 53B, 0256 Oslo
P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo
T: 22 33 72 80
E: post@karlander.no
Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.
karlander.no
Fram Eiendom
A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo
P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo
T: 22 12 25 50
E: post@fram.no
Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.
fram.no /FramEiendom/
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Ferd Eiendom
A: Strandveien 50, 1366 Lysaker
P: PB 34, 1324 Lysaker
T: 67 10 80 00
E: ferdeiendom@ferd.no
Ferd Eiendom utvikler gode miljøvennlige prosjekter som med sin tilpasning til omgivelsene bidrar til Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor.
ferd.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
KLP Eiendom
A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo
P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo
T: 05554
KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.
klpeiendom.no
/klpeiendom/
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.
– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
Loe Utvikling AS
A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo
P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo
T: 911 91 669 / 991 11 090
E: post@loeutvikling.no
Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området.
Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.
loeutvikling.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Mehar Gruppen AS
A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo
P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo
T: 918 82 203
E: ho@mehargruppen.no
Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.
mehargruppen.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
ncc.no
NCC Property Development AS
A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo
P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo
T: 22 98 68 00
E: firmapost.pd@ncc.no
Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Logistic Contractor
A: Lørenfaret 1B, 0580 Oslo
T: 450 27 838
E: kontakt@logistic-contractor.no
Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 2 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden. Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.
logistic-contractor.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Myren Eiendom AS
A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo
P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo
T: 22 87 19 00
E: post@myreneiendom.no
Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.
myreneiendom.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Relog AS
A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim relog.no
Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.
LinkedIn: relog-as
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Norwegian Property ASA
A: Støperigata 2, 0250 Oslo
P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo
T: 22 83 40 20
E: info@npro.no
Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap.
Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.
norwegianproperty.no /npro.no/
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Linstow AS
A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo
P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo
T: 23 11 96 00
E: post@linstow.no
I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.
LinkedIn: linstow-as
linstow.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
oxer.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Rimfeldt Eiendom
A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger
T: 62 80 11 00
E: post@rimfeldteiendom.no
Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.
rimfeldteiendom.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
oboseiendom.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
OXER Eiendom
A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker
P: PB 420, 1373 Asker
T: 66 98 74 00
E: post@oxer.no
Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.
EIENDOMSUT VIKLING
Obos Eiendom
A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo
P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo
T: 22 86 55 00
E: eiendom@obos.no
Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.
/oboseiendom/
Peab Eiendomsutvikling AS
A: Strandveien 17, 1366 Lysaker
P: PB 143, 1325 Lysaker
T: (+47) 23 30 30 00
E: info@peab.no
Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.
/peabnorge/ peab.no
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Ragde Eiendom
A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo
P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo
T: 22 62 62 20
E: post@ragde.no
Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.
ragde.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Skullerud Park
A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo
P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo
T: 22 62 80 00
E: andrea@aoe.no
I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.
/skullerudpark/ skullerudpark.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
SKB Eiendom AS
A: Kirkegata 15, 0153 Oslo
P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo
T: 22 40 57 00
E: post@skb.no
SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.
SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.
skb.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
Scandinavian Development AS
A: Parkveien 33, 0258 Oslo
P: Parkveien 33, 0258 Oslo
T: 24 11 56 56
E: info@scd.no
Selskapet er ledende innen eiendomsutvikling/ prosjektstyring i Norge med aktiviteter rettet mot utbyggere og investorer som er spesielt rettet mot bolig, kontor, kjøpesenter, hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 38 milliarder.
scd.no
EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER
SpareBank1 Forsikring AS
A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo
P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo
T: 21 02 50 50
E: post.eiendom@sparebank1.no
Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.
sparebank1.no
/SpareBank1/
thoneiendom.no
Thon Eiendom
A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo
P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo
T: 23 08 00 00
E: thoneiendom@olavthon.no
Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.
/thoneiendom/
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
EIENDOMSFORVALTER
drivforvaltning.no
EIENDOMSFORVALTER
Driv Eiendomsforvaltning AS
A: Grini Næringspark 12
T: 907 808 63
E: post@drivforvaltning.no
Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.
EIENDOMSFORVALTER
Malling & Co Forvaltning
A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo
P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo
T: 24 02 80 00
E: post@malling.no
Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.
/mallingco/ malling.no
ØKONOMISYSTEMER
OXER Eiendom
A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker
P: PB 420, 1373 Asker
T: 66 98 74 00
E: post@oxer.no
Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.
oxer.no
EIENDOMSFORVALTER
falex.no
xledger.no
EIENDOMSRÅDGIVNING
Falex Forvaltning AS
A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo
T: 918 45 400
E: alex@falex.no
Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.
BYGGSTART
Xledger
A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo
P: PB 6662, 0609 Oslo
T: 400 02 211
E: info@xledger.no ®
Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.
/xledgernorge/
byggstart.no
Byggstart
A: Madserud allé 34, 0274 Oslo
P: Madserud allé 34, 0274 Oslo
T: 22 12 00 59
E: kontakt@byggstart.no
Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
estatemedia.no
EIENDOMSSERVICE
Estate Media
A: Rådhusgata 5, 0151 Oslo
T: 90 15 82 11
E: post@estatemedia.no
Ønsker du å bestille annonsering, eller har du andre spørsmål?
Send oss en e-post.
TORMAX Norge AS
A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo
P: PB 22, 0915 Haugenstua
T: 23 38 34 40
E: post@tormax.no
Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.
Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.
tormax.no
ELEKTRISKE INSTALLASJONER
A: Brynsveien 12, 0667 Oslo
E: post@agin.no
AG Installasjon Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.
/aginstallasjon/ agin.no
EIENDOMSSERVICE
Proptivity Norway AS proptivity.com
A: Karvesvingen 5, 0579 Oslo
P: Karvesvingen 5, 0579 Oslo
T: +47 905 01 905
E: stein@proptivity.com
Proptivity bygger innendørs Gigabit 5G for gårdeiere og tilbyr nettdrift som en tjeneste. Som en nøytral aktør kan alle operatører koble seg til en felles høykapasitet og fremtidsrettet infrastruktur.
EIENDOMSSERVICE
GK Gruppen AS
A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo
P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo
T: 22 97 47 00
E: post@gk.no
GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.
/GKInneklima/
EIENDOMSRÅDGIVNING
GK Gruppen AS
A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo
P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo
T: 22 97 47 00
E: post@gk.no
GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.
/GKInneklima/
gk.noBRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
ELEKTRISKE INSTALLASJONER
Smart Elektro
A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo
P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo
T: 40 62 32 00
E: service@smartelektro.no
Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.
smartelektro.no
ENTREPRENØR
Solcellespesialisten
A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy
T: 69 10 90 65
E: bedrift@solcellespesialisten.n
Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.
/solcellespesialisten/ solcellespesialisten.no
ENTREPRENØR
Front Entreprenør
A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo
T: 23 03 94 80
E: post@frontent.no
Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.
Ta kontakt for en uforpliktende befaring.
frontent.no
ENTREPRENØR
moelven.no
ENTREPRENØR
TORMAX Norge AS
A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo
P: PB 22, 0915 Haugenstua
T: 23 38 34 40
E: post@tormax.no
Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.
Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.
Moelven Modus
A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim
P: PB 63, 2051 Jessheim
T: 06050
E: post.modus@moelven.no
Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.
/moelven/
Utecomfort AS
A: Holmengata 28, 1394 Nesbru
P: Holmengata 28, 1394 Nesbru
T: 66 10 14 20
E: info@utecomfort.no
Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.
utecomfort.no
tormax.no
ENTREPRENØR
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
Wener AS
A: Borggata 2B, 0650 Oslo
P: Borggata 2B, 0650 Oslo
T: 22 22 33 00
E: post@wener.no
Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.
Conluo Facility Services AS
A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo
T: 40 00 13 15
E: post@conluo.no
Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.
Kirkestuen AS
A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo
T: 481 22 100
E: post@kirkestuenas.no
Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.
/kirkestuenas/
4Service
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.
Insider Facility Solutions AS
A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik
T: 23069360
E: post@insider.no
Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.
Toma Gruppen AS
A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo
T: 09090
Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.
/tomagruppen/
toma.no FACILITY SERVICE kirkestuenas.no FACILITY SERVICE 4service.no FACILITY SERVICE wener.no /conluo/ conluo.no FACILITY SERVICE FACILITY SERVICEBRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
FORVALTNINGSSYSTEM
ON Property AS
A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen
P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen
T: 401 68 619
E: post@on.no
Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.
INGENIØRTJENESTER
on.no
INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER
CreoNordic AS
A: Bjellandveien 26, 3172 Vear
T: 902 14 000
E: post@creonordic.no
CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.
/creonordic/ creonordic.no
INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER
Moelven Modus
A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim
P: PB 63, 2051 Jessheim
T: 06050
E: post.modus@moelven.no
Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.
/Moelven/ moelven.no
Termoenergi Norge AS
A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord
T: 33 47 43 30
E: post@termoenergi.no
Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.
/termoenergi.no/ termoenergi.no
INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER
Monn Interiørarkitekter
A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo
T: 459 11 251
E: kontakt@monn.no
Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.
/monninteriorarchitects/ monn.no
INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER
Modulvegger Oslo AS
A: Gladengveien 14, 0661 Oslo
P: PB 6269, 0603 Oslo
T: 23 24 22 00
E: mvo@modulvegger.no
Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger. Se våre produkter på modulvegger.no
modulvegger.no
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
KANTINETJENESTER: LEVERANDØR
Metos AS
A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO
P: P.Boks 184 Oslo
T: 924 28 860
E: metos.norway@metos.com
Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.
metos.com / aligroup.com
/Metos/
NÆRINGSMEGLER
malling.no
PERSONALRESTAURANT
eir.no / 4service.no
NÆRINGSMEGLING
Cushman & Wakefield Realkapital
A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo
P: PB 1921 Vika
T: (+47) 23 11 68 68
E: post@cwrealkapital.com
Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.
/CWRealkapital.no/ cwrealkapital.no
PERSONALRESTAURANT
Malling & Co Markets
A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo
P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo
T: 24 02 80 00
E: post@malling.no
Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.
/mallingco/
de3stuer.no / 4service.no
PERSONALRESTAURANT
Eir Mat & Drikke
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.
De Tre Stuer
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.
sottogsalt.no / 4service.no
Søtt+Salt
A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen
T: 02517
Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.
BRANSJEGUIDEN
Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.
– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside
Constructive Development
A: Parkveien 33, 0258 Oslo
P: Parkveien 33, 0258 Oslo
T: 24 11 56 56
E: info@scd.no
Constructive Development opererer innenfor prosjektstyring/gjennomføring av prosjektene. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 38 milliarder.
scd.no
RENHOLD
eir.no / 4service.no
RENHOLDSTJENESTER
A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo
T: 02517
Eir Renhold Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.
RELOKASJON/FLYTTEPROSESS
bmoved.no
B:MOVED AS
A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo
P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo
T: 920 15 700
E: post@bmoved.no
B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.
/thebmovedcompany/
Ren Pluss
A: Gladengveien 14, 0661 Oslo
P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo
T: 02517
E: post@renpluss.no renpluss.no
Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.
Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.
ØKONOMISYSTEMER
Renholdsbedriften AS
A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro
P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro
T: 67 91 97 00
E: post@renholdsbedriften.no
Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.
renholdsbedriften.no
Visma.net ERP
A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo
P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo
T: 995 36 298
E: filip.caspersen@visma.com
Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.
/Visma.net.Norge/ visma.no/erp/bransjer/eiendom
RENHOLDInviter kunder til en opplevelse, ikke bare et møte.
I våre bygg i Vika og Bjørvika har vi 3 auditorium, 30 møterom, eventlokaler og skybar med byens beste utsikt inkludert. Velkommen inn! braatheneiendom.no