Fagbladet 2019 01

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

1 I 2019

Nytt år: Nye regler i arbeidslivet Landets første bibliotek for demente

MONICA (27) SKADET SEG SELV Slik håndterer ansatte i barnevernet selvskading blant ungdom.

Innhold 1|2019

10

Det fins en app for det meste i helsevesenet

20

Oslo ansetter over 40 vaktmestere til skolene

22

Snart slutt på å være ringevikar

30

Nå får flere deltidsansatte større stilling

34

Ansatte i barnevernet møter unge som skader seg selv

42

200 ansatte får høyere lønn

44

Risikerte lønnstrekk hvis hun snakket med kollegaer

68

Fagforbundet kjemper om studentene

72

Wenche og familien mistet alt i flommen

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

48 | 2016 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 104 | 2019 | |

«Jeg skammet meg over fordommene jeg hadde, for herregud så mange fine mennesker jeg traff.»

I fire år har programleder Helene Sandvig sjekket inn på forskjellige institusjoner.

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: ADRIAN NIELSEN

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Bjørn A. Grimstad

FOTO: ERIK M. SUNDT

54

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

LANDETS FØRSTE DEMENSVENNLIGE BIBLIOTEK – Når vi gjør biblioteket bedre for de gamle, blir det bedre for alle andre også, sier bibliotekar Mari Gudim Torp (t.h) ved Deichman Oppsal i Oslo.

PERFEKSJONIST I MARKA

HAR SERVERT GRATIS MAT I TI ÅR

Lars Katzenmaier lager skiløyper for skistjerner og mosjonister i Holmenkollen.

På Åmot skole lager barne- og ungdomsarbeider Torunn mat til elevene hver dag.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Revy 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 15 Matpakka mi 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt 6 5 Ferskingen

6 7 76 7 8 80 8 1 8 2

Forbundslederen Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Slåss for nye talenter i ringen

FOTO: BJØRN HARRY SHJØNBERG

24

FOTO: WERNER JUVIK

16

FAKTA OG FØLELSER I UROLIGE TIDER Når folk strømmer til hovedstaden for å demonstrere mot ulv, er det uttrykk for et reelt sinne.

Når folk tar til gatene for å demonstrere mot bomringer, så er det fordi de har fått nok.

Forskere og eksperter kan riste så mye de vil på hodet. Men vi lever i en tid der tilliten til eksperter og politikere er svekket, noe som har gitt grobunn for polarisering og i ytterste konsekvens, falske nyheter. Ifølge sosiologen William Davies er det nå følelsene – harmen og engstelsen – som har tatt over verden, og han spør: Hvordan kom vi hit, og ikke minst hva gjør vi nå?

Sosiologen mener at Vestens beslutningstakere og forskere har seg selv å takke, fordi de har hatt for stor tro på menneskets rasjonelle evner. At bare vi skaffer mer statistikk og data, så vil folk bli overbevist.

Men mennesker styres også av følelser. Vi går rundt og bekymrer oss, med gode og mindre gode grunner: For terror, innvandring, klimaendringer, at velferdsstaten skal kollapse, at vi ikke får jobb eller for økte forskjeller.

Det er ikke høyrepopulistene som skal tjene på dette, sier en av nestorene i arbeiderbevegelsen Asbjørn Wahl. Han mener politikerne på venstresiden må bli flinkere til å «erkjenne at det går an å være misfornøyd i dagens samfunn.»

Vi bør ikke være fjernere for hverandre i Norge, verken geografisk eller sosialt, enn at vi kan bli litt flinkere til å lytte og forstå hverandre. Da er det kanskje også lettere å akseptere harde fakta. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

* Elever på yrkesfag som får veksle mellom skole og praksis, lærer mer og er mer motiverte enn de som følger det ordinære løpet.

Det viser en ny undersøkelse som Utdanningsdirektoratet står bak.

Yrkesfagelever som ofte får veksle mellom skole og praksis, har like stor eller bedre gjennomføringsevne enn elever som går et ordinært løp. Det melder Kommunal Rapport.

Fagforbundet støtter vekslingsmodellen, som innebærer at eleven fraviker hovedmodellen med to år på skole og to år i lære.

– Men hovedmodellen må fortsatt være en dominerende vei til fagbrev.

Læringsmål i utdanningen og fagprøven må være de samme, uavhengig av vei til målet, sier Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

KVINNER PÅ UTDANNINGSTOPPEN

Flere skal kunne utdanne seg mens de jobber

COLOURBOX.COM

* I mange norske kommuner er kvinner de store utdanningsvinnerne. I 33 av kommunene er andelen kvinner med høy utdanning mer enn dobbelt så høy som andelen menn med høy utdanning.

Det er i de nordligste fylkene vi finner flest kommuner med størst kjønnsforskjeller på utdanningsnivå. 14 av de 20 kommunene med størst forskjeller ligger her, ifølge en fersk artikkel fra SSB. Mest likestilt er utdanningsnivået i kommunene i Akershus, Oslo og de store byene, men også her drar kvinner ifra menn.

4 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

* Et samarbeid mellom arbeidsgivere, myndigheter og fagorganisasjonene skal gjøre det enklere å utdanne og videreutdanne seg på jobb, spesielt for fagarbeidere og dem uten fagut­danning fra før.

Nestleder Sissel M. Skoghaug (bildet) undertegnet avtalen på vegne av Fagforbundet: – Vi er glade for at det kommer i stand et såkalt bransjeprogram for helse- og omsorgstjenestene. Vi vet at det ofte er de med minst formell utdanning

som står nærmest pasienter og brukere i det daglige. Disse arbeids­ takerne gjør en kjempeviktig jobb, men de arbeider deltid og blir ofte ikke inkludert i kompetansehevende tiltak, sier Skoghaug.

Myndighetene går inn med 30 millioner kroner. Programmet skal bidra til å øke antall ansatte som utdanner og videreutdanner seg. Fagbrev og fagskoler vil være viktige deler i programmet.

– Selv om dette er en intensjonsavtale, kan jeg garantere at det blir noe av. Pengene er nemlig allerede bevilget, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner da avtalen ble undertegnet før jul.

FOTO: TRI NGUYEN DINH

MER PRAKSIS GIR MOTIVERTE ELEVER

MIN FANESAK / REVY

«VI SKAPER MYE LATTER OG SOSIAL KONTAKT» TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

Hva er din fanesak?

– Jeg er leder for Sykehusrevyen på Sykehuset Østfold. Vi er en produksjonsgruppe på fire som fordeler alt arbeid med kostymer, rekvisita og annonser. Vi har også kontakt med folk som kan lys og lyd. Og ikke minst med den lokale regissøren som heldigvis er til stor hjelp med å skrive revyen.

Totalt er tolv ansatte med i teaterstykket som settes opp annethvert år. I fjor satte vi opp (H)Jula på Sykehuset Østfold.

– Det var en farse om jakta på julestjerna som ble stående igjen på taket på sykehuset i Fredrikstad da alt annet flyttet til Kalnes for tre år siden.

Like etter premieren og i god tid før advent, klarte ledelsen å få henta stjerna slik at den ble plassert på taket på det nye sykehuset.

Hva er det som driver deg?

– Revyteater er gøy. Vi skaper mye latter og sosial kontakt. Vi ønsker å få dem som jobber her til å le på tross av en travel hverdag.

Hva betyr din innsats for andre?

– Jeg syns det er trist at mange ansatte blir sykmeldte. Hverdagen er rett og slett tøff for dem. Men de må stå i det og gjøre det beste ut av det.

Det er ikke noe å kimse av. Revyteateret opplyser ledelsen om hvordan det føles å være her. Men alltid med en snert av humor.

NAVN: Fiona Pereira Arnesen ALDER: 44 år JOBB: HR-konsulent, Sykehuset Østfold FAMILIE: Samboer, to barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT / NYE LOVER OG REGLER I ARBEIDSLIVET

FORTRINNSRETT FOR DELTIDSANSATTE Endringer i arbeidsmiljøloven innebærer at deltidsansatte får styrket fortrinnsretten til ledige stillinger. Også tidligere hadde kvalifiserte deltidsansatte rett til å øke sin stilling framfor at arbeidsgiver ansatte en ny person, dersom det kunne gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

Regelen ble da forstått som at den deltidsansatte måtte ta hele den utlyste stillingen, med mindre partene ble enige om noe annet.

Den nye bestemmelsen sier at fortrinnsretten også kan gjelde en del av en utlyst stilling. Den utlyste stillingen blir da tilsvarende redusert.

– Det er bra at deltidsansatte får mulighet til å øke sin stilling. Samtidig er jeg redd en god intensjon kan få stikk motsatt virkning og øke omfanget av deltid. Dersom fulle stillinger blir delt opp, er konsekvensen mer deltid, men flere i større stillingsbrøker, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

FAST ANSETTELSE Det er gjort endringer i arbeidsmiljølovens regler om fast ansettelse og krav til skriftlig arbeidsavtale.

Endringen innebærer en noe utvidet adgang for arbeidstakere til å kreve fast ansettelse.

Tidligere kunne arbeidstakere som hadde vært sammenhengende midlertidig ansatt, kreve fast stilling etter tre år. Arbeidstakere som hadde midlertidig ansettelse som følge av at arbeidet var midlertidig, kunne kreve fast ansettelse etter fire år.

Nå kan arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i tre år kreve fast stilling dersom den midlertidige ansettelsen skyldes en kombinasjon av de to alternativene. Det vil si at ansatt som først har hatt et vikariat og etterpå vært midlertidig ansatt i en stilling der arbeidet er av midlertidig art, kan kreve fast ansettelse etter tre år.

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

Disse lovendringene kan påvirke jobben din Det er blitt dyrere å dra på jobbreise og lettere for deltidsansatte å få større stilling. Her er alle lov- og regelendringer i arbeidslivet fra nyttår.

DAGPENGER OG PERMITTERING

DIETTPENGER

Beregningen av 6G-begrensningen blir nå den samme for dagpenger som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon. Begrensningen på 6G i folketrygdloven skal gjelde inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet. I 2018 utgjorde 1G i underkant 97.000 kroner.

Arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i starten av en permittering.

Denne arbeidsgiverperioden, som den kalles, er nå økt fra 10 til 15 dager.

Den etterfølgende perioden der arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt er redusert fra 49 til 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Deretter gjeninntrer lønnsplikten.

Arbeidstakere må fra nyttår skatte av diettpenger på jobbreiser dersom summen overstiger en skattefri sats på 578 kroner for reiser med overnatting på hotell. Før slapp du skatt dersom du holdt deg innenfor statens satser.

Satsen gjelder både innenlands- og utenlandsreiser. På dagsreiser av mellom 6 og 12 timers varighet, er den skattefrie satsen 200 kroner.

Det er også innført en samlet øvre grense for reisefradrag på 97.000 kroner som gjelder for reiser innenfor og utenfor EØS. – Her tar man fradrag på utgifter vanlige pendlere har, mens andre slipper unna med skatteletter. Dette står i motstrid til tydelig uttalte forventninger om at det er viktig at folk er villige til å flytte på seg. De strammer jo inn det som skal kompensere for økte utgifter folk har i forbindelse med arbeidsreiser, mener Mette Nord.

FORELDREPENGEORDNING Til slutt tar vi med foreldrepengeordningen som påvirker nybakte foreldres permisjon fra arbeid.

Regjeringen har tidligere utvidet antallet permisjonsuker som er reservert for far og mor fra 10 til 15 uker.

Foreldre som velger 100 prosent uttak i 49 uker, får 15 uker hver og 16 uker til fordeling. Nå skal perioden deles i tre også ved 80 prosent uttak i 59 uker.

Det betyr at foreldre får 19 uker hver og 18 uker til fordeling, der de tidligere fikk 15 uker hver og 26 uker til fordeling.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 7

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK.COM

TEKST: K ATHRINE GEARD

AKTUELT

BRUKTE TRE DAGER PÅ Å TJENE EN ÅRSLØNN

STØRST ANDEL ELDRE I SMÅ KOMMUNER * De fleste som er 65 år og eldre bor i store kommuner. Seks av ti bor i kommuner med over 20.000 innbyggere.

Men når vi ser på andelen eldre, er den størst i de minste kommunene. I kommuner med under 2000 innbyggere var rundt én av fire innbyggere over 65 år i 2017, ifølge en SSB-artikkel. Andelen eldre som bruker omsorgstjenester er også større i de minste kommunene.

COLOURBOX.COM

Større tillit til innvandrere i arbeidslivet

KOMMUNE LEGGER NED SENTRALBORDET * I Alstahaug kommune blir innbyggere som ringer kommunen møtt med telefonsvarer. De skal nå benytte seg av kommunens nettside, melder NRK. Nedleggelsen er et effektiviseringstiltak.

– Det er bra at man åpner for nye løsninger, men vi tror det er for drastisk å skrote telefonen, sier fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet, Ann Kristin Vie.

8 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

* Vår skepsis til innvandrere og innvandring blir mindre, viser SSBs årlige undersøkelse om holdninger til innvandrere. 94 prosent svarer at det ikke vil være ubehagelig om de selv eller noen i nær familie fikk enn hjemmehjelp eller ny nabo som var innvandrer.

– Vi ser også en utvikling i retning av mer positive holdninger til innvandrere i arbeidslivet. Ni av ti er enige i påstanden om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som

nordmenn, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB i en artikkel på byråets nettside.

Sju av ti sier seg helt eller nokså enig i at innvandreres innsats i arbeidslivet er nyttig.

Undersøkelsen viser imidlertid at folk er mer kritiske til innvandreres bruk av velferdsordninger. Én av fire er helt eller nokså enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger.

36 MENNESKER DØDE PÅ JOBB I FJOR * Alle de drepte er menn, og 28 er norske, viser en oversikt Frifagbeve­ gelse har laget. De øvrige åtte som har omkommet, fordeler seg på ulike nasjonaliteter. Kjønnsforskjellene når det gjelder arbeidslivsdødsfall er svært typisk.

ILLUSTR ASJONSFOTO: CHRISTIAN VASSDAL

* Toppsjefene i Storbritannia brukte årets tre første dager på å tjene inn en snittlønn. En gjennomsnittlig fulltids­ arbeidende brite tjener omtrent 325.000 norske kroner i året. Tilsvarende lønn for en gjennomsnittlig direktør i et selskap på børsen er 43 millioner norske kroner.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Hassim Hyllvang (48) arbeidet 20 år med pasienter på Ullevål før han gikk over til medisinske instrumenter.

Nå har han lagt til rette for kirurgene på Gynekologisk operasjon i 12 år.

Laborantene vasker, steriliserer og sorterer hundrevis av medisinske instrumenter. Og de teller over antall instrumenter før og etter hvert eneste inngrep. For ingenting skal bli liggende igjen i buken.

– Hvis noe mangler, må vi ta et røntgenbilde med en gang.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Eldre får en tryggere hverdag ved hjelp av ny teknologi.

16 S

Deichman Oppsal i Oslo er landets første demensvennlige bibliotek.

20 S

1 VASKEMASKIN Alle medisinske instrumenter vaskes etter EU-standard. Noen skal ha 60 grader, andre trenger 90 grader.

2 AUTOKLAVE Laborantene legger instrumentene som skal steriliseres, inn i en steriliseringsmaskin.

Denne kalles en autoklav.

3 LASTEVOGN Instrumentene er temmelig varme etter at de er sterilisert. Da er det fint å kunne kjøre inn ei hylle fra lastevogna.

24 S

Lars Katzenmaier preparerer løyper for skistjerner og mosjonister i Holmenkollen.

30 S

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: K ARIN SVENDSEN

Nå får Oslo-skolene vaktmesteren tilbake.

Nå får flere deltidsansatte større stilling.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / VELFERDSTEKNOLOGI I en serie ar ti folk i yrker møter Fagb kler og bransjer ladet der ny tekn fart inn. Er olog de hvordan fo t en trussel eller mulig i er på full rholder vi os het? Og s til alt det nye?

En app for det meste

Teknologi gir eldre mulighet til å bo lenger hjemme og til å ha det trygt og godt.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

– SE HER. Dette er bare tomme kalorier, sier

fagarbeider Turid Harkjær til beboer Astrid Solem. Og Astrid er enig, men det er ikke alltid så enkelt å si nei til fristelser. De har tatt fram nettbrettet og kikker på bilder. Turid har som mål å få Astrid til å spise nok sunn mat og heller hoppe over kjeks, sjokolade og favoritten munker, som en hyggelig nabo ofte kommer innom med.

Astrid bor alene i en trygdebolig med flere daglige tilsyn fra hjemmesykepleien. Hun lager frokosten sin selv og får middagen servert fra kjøkkenet. Deretter blir det mye snop.

Turid og Astrid kikker på bilder på nett­brettet.

Svinesteiken på bildet frister.

– Skal vi late som om det er søndag og spise svinesteik?

De trykker på figuren på appen og ser hvordan figuren langsomt fylles opp med mat, men får litt for lite væske.

Latteren runger når kaffe med litt melk ikke finnes, og Astrid må godta kaffe med fløte.

SMÅ DRYPP MED MOTIVASJON

– Men hva skjer hvis jeg spiser en banan eller et eple på formiddagen? spør Astrid.

Etter litt leting forklarer Turid at da er det bare å trykke på fruktknappen.

– Dette er interessant, sier Astrid, som lover 10 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

å bestille mer frukt og yoghurt fra butikken og kanskje litt mindre godsaker.

– Nå blir det spennende å se om vi klarer å gjøre små endringer, sier Turid idet hun forlater trygdeboligen.

– Vi må la det dryppe litt informasjon og motivasjon hver dag.

GPS OG TRYGGHETSALARMER

Stadig flere kommuner prøver ut velferdstek­ nologi. Velferdsteknologi er samlebetegnelsen for teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen.

Det kan for eksempel være klokker med GPS som varsler hvor brukeren befinner seg, trygg­het­salarmer eller sensorer som varsler om en person faller.

En rapport fra Nasjonalt senter for e-helse­ forskning viser at stadig flere kommuner har prøvd ut og tatt i bruk ny teknologi i tjenester til innbyggerne.

Rundt 200 nye kommuner er tatt opp i programmet fra juni 2017 som del av 28 prosjekter som mottar tilskudd fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen til å innføre velferdsteknologi.

TRYGGHET I HJEMMET

Tvedestrand kommune er en av mange kom­ muner som ikke er redd for å ta i bruk velferds­ teknologi for å gi sine eldre innbyggere mulighet

VELFERDSTEKNOLOGI • Et samlebegrep på felt for teknologi som brukes i helsesektoren.

• Brukes om teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, selvstendighet og livskvalitet gjennom varsling ved fall, risikofylt vandring, brann, sengevæting, vann­lekkasje, etc.

• Den kan gi støtte og økt hverdagsmestring gjennom daglig støtte, hukommelse, planlegging, struktur, hverdagsaktivitet og tilrettelegge for økt sosial aktivitet.

• Erfaringer viser at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Kilde: forskning.no, Helsedirektoratet

JA TIL MER FRUKT: Astrid Solem har fått sei til middag. Ved hjelp av appen som fagarbeider Turid Halkjær viser fram, skal de to jobbe sammen for et sunnere kosthold med mindre søtsaker på menyen.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / VELFERDSTEKNOLOGI

til å bo lenger hjemme og oppleve at det er trygt.

I virvaret av apper har de valgt Appetitt applikasjon om ernæring – tiltak for helse og trivsel. Et verktøy for helsepersonell for å få eldre til å spise mer og bedre og forebygge underernæring.

– Vi har brukt appen i en prosjektperiode og skal nå bruke den i hjemmesykepleien og på sykehjem framover. Det er viktig å gjøre de eldre bevisst på hva de spiser. De glemmer ofte hvor viktig det er å få i seg nok mat og drikke, forteller Kristin Jeppestøl.

Jeppestøl, som er avansert geriatrisk syke­ pleier i Tvedestrand, har stor tro på appen for smarttelefoner og nettbrett. Ernæring er et utbredt problem hos eldre. Appen foreslår måltider og har oppskrifter som eldre selv har testet.

FYLL OPP FIGUREN: Når figuren på appen har fått nok mat og drikke, reagerer den med jubel og klappsalver. Ingen pekefinger hvis kjeks trumfer appelsin en dag.

ERSTATTER IKKE DE VARME HENDENE

For Kristin Jeppestøl er det viktig at denne appen ikke skal erstatte Turid Harkjær eller noen av de andre ansatte verken i sykehjem eller hjemmetjenesten. Den skal være et ekstra verktøy i ernæringsarbeidet.

– De eldre tror gjerne at de spiser mer enn de faktisk gjør. Får vi brukerne til å spise ordentlig, blir de sterkere og mer oppegående, sier Jeppestøl.

Tvedestrand har en egen ernæringsgruppe som skal bruke appen hos hjemmeboende eldre.

De kan få med seg ansatte fra kjøkkenet for å møte pasienter og sammen finne mat som frister.

Tidligere gikk noen av de eldre i butikken uten handleliste og glemte egentlig hva de skulle ha, men etter at de startet med denne måten å bevisstgjøre brukerne på mat, har de begynt å lage handleliste.

Appen er designet for å være intuitiv for de eldre. De kan sveipe mellom bilder. Den fokuserer ikke på kalorier, men figuren som fylles opp og visualiserer dermed hva den eldre får i seg i forhold til behovet. Det kommer ingen pekefinger hvis det blir for mye søtt. * 12 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

Hva vet appen om deg?

MOBILAPPLIKASJONER ER ET MARKED

i kraftig vekst. Appene kan være morsomme, praktiske og enkle å bruke. Mange inneholder store mengder personopplysninger, ofte uten at brukeren selv vet det.

Derfor er det viktig å passe på.

– Brukerne godtar for mye. De må bli mer kritiske til appers tilgang til opplysninger, sier Atle Årnes, fagdirektør teknologi i Datatilsynet.

Datatilsynet kartla i 2011 personvernutfordringer knyttet til mobilapplikasjoner. Årnes var med og laget rapporten og forteller at den er like aktuell i dag.

– Det er mange ting vi bør se etter når vi skal installere apper.

Det er veldig viktig at det står hvordan personvernet håndteres.

Og i hvilket land og lovverk, sier Årnes.

Hvem er ansvarlig for appen, hvordan er personvernerklæringen og hvilket nettsted fins det mer informasjon på? Dette er Årnes’ tre absolutte forholdsregler.

Noen apper spyr ut reklame, andre kan stjele pengene dine. De kan få tak i innholdet i telefon­ boken og se hvem vennene dine er, og hvorfor trenger en app tilgang til bildene dine? Apper ber om tilgang til personopplysninger, men informerer ikke alltid om hva opplysningene skal brukes til og hvorfor.

– Installerer du en app som ber om vekt og alder, er det en fordel at du lett kan lese hvorfor i person­ vernerklæringen.

Viktige apper i eldreomsorgen Litt over halvparten av kommunene i Norge har prosjekter for velferdsteknologi på gang. Økt trygghet, selvstendighet/mestring og økt innsikt/kunnskap om egen sykdom er gevinster.

I tillegg rapporterer kommuner om økt frihet og økt aktivitetsnivå med mobil trygghetsalarm, varslings- og lokaliseringsteknologi samt «helsesjekk».

Lokaliseringsteknologi (GPS) GPS-SPORING Mange med demens kan nyte friheten og fortsette med uteaktivi­ teter til tross for sykdommen. For de pårørende er teknologien betryggende, og på sykehjem og omsorgsboliger opplever man færre konflikter og bruker mindre ressurser på å avlede og holde ro.

ELEKTRONISKE DØRLÅSER (E-LÅS) til brukere av hjemmetjenesten og brukere som har trygghetsalarm. Øker sikkerheten for bruker og sikrer rask tilgang til boligen for hjemmetjenesten.

Døra åpnes via blåtann fra hjemmetjenestens mobiltelefon gjennom journalsystemet.

RÅD TIL APP-BRUKERE Bruk apper, men vær kritisk til hvilke du installerer. Finn ut hvem som er ansvarlig for appen og hvilken informasjon den trenger. Still spørsmål til hvorfor de trenger tilganger du ikke forstår at appen trenger.

Gå gjennom appene dine med jevne mellomrom. Hvis du har apper du ikke bruker, bør du avinstallere dem.

Sørg for å oppdatere appene dine. En app som ikke er oppdatert, kan ha sikkerhetshull det er mulig å utnytte.

Kilde: Datatilsynet

DIGITALT TILSYN NATT innebærer ulike sensorløsninger for å registrere og varsle brukers bevegelser utenfor «normalt aktivitetsmønster» på nettene. Det kan være fravær fra seng, lyssensorer, fall- og fuktsensorer o.l. Digitalt tilsyn kan også omfatte bildeoverføring med eller uten lyd.

TRYGGI En applikasjon på mobilen som gjør det mulig for pårørende å få oppdateringer om status på den digitale trygghetsalarmen og beskjed om noe skulle skje. Den kan også koble røykvarslere og andre sensorer til trygghets­ alarmen.

Teknologiske verktøy for sosial kontakt SENSIO VELFERDSAPP har en kalender og er utviklet for å gi økt sosial deltakelse for brukere og enkel felles administrasjon for de ansatte.

Via nettbrettet kan brukeren kommunisere med ansatte, se på bilder, videoer, tv, radio, sjekke været, skype og ringe internt.

MEMORIA Et system for omsorg og kommunikasjon der brukerens livshistorie står i fokus. Appen skal legge til rette for lavterskel kommunikasjon mellom omsorgstjenesten og pårørende, slik at det positive som skjer i hverdagen kan deles gjennom bilder og beskjeder.

NYBY Appen skal gjøre det lettere å sette folk med ulike velferdsbehov i direkte kontakt med de riktige ressursene. For eksempel koble en pensjonist med krav på hjemmehjelp direkte opp mot omsorgs­arbeidere og frivillige. En besøksvenn kan kobles opp mot ressurssterke pensjonister, Nav-brukere på aktivitetsplikt, nabolag og organisasjoner.

Avstandsoppfølgingsteknologi ELEKTRONISK MEDISINERINGSSTØTTE til forhåndsinnstilte tider varsles bruker ved lyd og/eller blinkende lys når medisinen skal tas.

Gjør bruker uavhengig av besøk fra hjemmesykepleien for å ta medisiner, gir bedre egenmestring og bedre livskvalitet. Erfaringer viser også færre medisineringsavvik.

HJEMMEHEMODIALYSE måler vekt og blodtrykk, og der verdiene sendes automatisk til sykehuset. I tillegg sender pasientene inn væskemål­ inger til sykehuset gjennom en app.

KILDER: SYKEPLEIEN.NO, TELENOR.NO, EHELSE.NO, HELSEDIREKTOR ATET.NO, SINTEF.NO,

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 13

AKTUELT

– Barnehager og skoler må samarbeide mer

KOMMUNENE SVIKTER RUSAVHENGIGE * Under halvparten av kommunene bruker midlene i Opptrappingsplanen til rusfeltet. Det viser en rapport Sintef har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

49 kommuner kan ikke si noe om hvordan pengene er brukt. Nesten like mange oppga at en svært liten del av midlene går til formålet.

Det er store forskjeller mellom kommunene. Totalt 438 kommuner og bydeler svarte på undersøkelsen.

Antall årsverk i kommunalt helse- og rusarbeid økte fra drøyt 14.600 til nesten 16.000 fra 2017 til 2018.

for hvordan barn som velger å være tause (barn med selektiv mutisme) kan få mer oppfølging. Omdal ønsker blant annet en felles mal for hvordan barnehage og skole skal handle i møte med barn med denne lidelsen.

Samarbeid og kommunikasjon om barnets behov er også viktig hvis barn og unge har atferdsvansker, hvis de har mye fravær, hvis de har minoritets­ bakgrunn eller hvis barnet for eksempel gjennomgår en overgang fra barnehage til skole.

COLOURBOX.COM

* Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA), savner en overordnet plan for samarbeid og tiltak for barn med særlige behov.

– Barnehager og skoler opererer hver for seg og har ikke noen felles forståelse av utfordringene, sier Omdal til forskning.no.

Hun har sammen med professor emeritus Ragnar Thygesen ved UiA vært redaktør for artikkelsamlingen «Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole».

I boka presenterer forskeren en modell

* Øst i hovedstaden skal kommunen bygge en hageby for demente. Det nye sykehjemmet får 130 plasser og skal bygges der Lille Tøyen sykehjem tidligere lå. Navnet blir Hagebyen Dronning Ingrids Hage.

– Med økt levealder vil det også være flere som lever med demens, kreft og sykdommer. Derfor må vi som kommune legge til rette for å kunne leve gode liv selv med sykdom. Vi må vi vekk fra en institusjonsbasert og ofte stoppeklokkeorientert eldreomsorg og over til en eldreomsorg der eldre fortsatt skal kunne være sjef i eget liv, sier eldrebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), til Aftenposten.

14 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

FOTO: L A-REL EASTER/UNSPL ASH

BYGGER HAGEBY FOR DEMENTE

VIKTIG: Samarbeid og kommunikasjon om barnets behov er viktig, understreker førsteamanuensis Heidi Omdal.

MAT OG HELSE

- Spis masse grønnsaker Det er januar, og noen av oss skal slanke Mer om mat på vekk julens fagbladet.no/ matgleder. mat – Vil du unngå å bli stappmett, ligger svaret på tallerkenen din, sier Helene Kongerud, studentrepresentant i Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF).

Skal du ned i vekt, må halvparten av middagen være grønnsaker, ellers bør en tredel være grønnsaker.

Hun forklarer at metthetsfølelsen har sammenheng med volumet på maten vi spiser. Stort volum, men få kalorier, da utvider magesekken seg, og du opplever metthet.

– De fleste grønnsaker inneholder over 85 prosent vann, og mesteparten av resten er fiber som gir volum.

Kongerud anbefaler å bruke tid på måltidet. Det tar litt tid før metthets­

følelsen kommer, og den kommer gjerne gradvis.

– Spis det du har lyst på, og lytt til kroppens signaler. Legg alltid på litt mer grønnsaker. Det er bra både for metthetsfølelsen og for å få i seg fiber, vitaminer og mineraler. Ikke glem at det er i tida mellom nyttår og jul at grunnlaget legges.

HELENES RÅD FOR Å UNNGÅ Å OVERSPISE • Planlegg måltidene på forhånd.

• Spis sakte så kroppen rekker å bli mett.

• Unngå å spise foran en skjerm, det kan føre til for mye mat.

• Få nok søvn.

• Unngå stress. Da kan nemlig appetitten øke fordi kroppen skiller ut hor­monet kortisol.

COLOURBOX.COM

COLOURBOX.COM

FOTO: PRIVAT

MATPAKKA MI

DET ER VIKTIG Å NYTE MATEN

Bente Øverlid

Hjelpepleier, Hareid Hva spiser du til lunsj?

Byggryn og frukt eller bær. Jeg sitter så mye i ro og må passe på hva jeg får i meg.

Hvorfor akkurat det?

Det er lettvint og smakfullt. Jeg gikk på Grete Roede-kurs for et halvt år siden og lærte at dette er nok for å holde meg sunn og sprek.

Er du opptatt av at det skal være sunt?

Ja, jeg spiser dette til lunsj nesten hver dag. Men av og til tar jeg en brødskive.

Og hvis det er noen som har med kake til lunsj, så skeier jeg ut. Jeg kan ikke være helt striks. Det er viktig å nyte maten.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / DEMENS

Landets første demensvennlige bibliotek Når biblioteket blir bedre for de gamle, blir det bedre for alle andre også, ifølge fagfolk.

A

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

lle vegger og nesten alle dører i biblioteket på Oppsal er grønne. Unntaket er den lysebrune døra med «WC» i store bokstaver.

Den står i sterk kontrast til alt det grønne. Fargevalget er tatt av hensyn til de eldre. Men det gjør det egentlig lettere for alle å finne døra til do.

– Vi er vant til å tenke at biblioteket skal være for alle, sier Mari Gudim Torp, seksjonsleder på Deichman Oppsal i Oslo.

Tidligere har landets bibliotek lagt til rette for mange brukergrupper. Nå er turen kommet til de godt voksne.

– Når vi gjør biblioteket bedre for de gamle, blir det bedre for alle andre også, sier en fornøyd bibliotekar og peker opp i taket hvor lampene henger tett.

De gamle trenger nemlig godt lys for å kunne orientere seg. Men det er jo greit for alle andre også.

LANDETS FØRSTE ALDERSVENNLIGE BIBLIOTEK

Deichman bibliotek har sammen med bydel Østensjø og Senter for fagutvikling og forskning i Oslo kommune gått grundig til verks.

I piltotprosjektet Alders- og demensvennlig 16 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

bibliotek, har de utviklet tiltak som passer eldre brukere.

Mari Gudim Torp og Ellen Wasserfall er prosjektledere. De har samarbeidet med Nasjonalforeningens lokale demensforeninger og Mandagsklubben, et lavterskeltilbud for hjemmeboende med demens. Slik har de fått kontakt med og invitert personer med demens til å delta i prosjektet.

Erfaringene de har gjort, kan brukes til å gjøre bibliotekene i Oslo bedre tilpasset eldre og personer med demens.

Ellen Wasserfall mener det er flott at en bydel med mange eldre innbyggere får et alders- og demenstilpasset bibliotek.

– Bibliotekene egner seg godt som møteplasser. Et bibliotek som er lett tilgjengelig, fremmer deltakelse og forebygger både ensomhet og depresjon, mener hun.

DAGLIGE BESØK

Et blikk på avisbordet bekrefter at biblioteket fungerer som møteplass for mange eldre. I løpet av en times tid har minst ti godt voksne sittet ned og bladd seg gjennom en eller flere aviser.

– Jeg leser fire–fem aviser, forteller Harald Røvik (82). Han bor rett over gata i den nye

LETTER SAMTALEN: – Det

kan være vanskelig å holde samtalen i gang når man ikke lenger finner ordene for å uttrykke seg, sier prosjektleder Ellen Wasserfall (t.v.). Her sammen med seksjonsleder Mari Gudim Torp.

LETTERE Å FINNE DOEN: Alle vegger og nesten alle

dører er malt i grønt. Bare døra til toalettet er lys brun. Kontrasten gjør det lettere å finne akkurat den døra de besøkende som regel leiter etter.

GODE TEKSTER: Når leseren ikke lenger klarer å holde tråden i lange romaner, kan fremdeles korte tekster være til glede.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / DEMENS

blokka hvor mange eldre mennesker har flyttet inn.

Den pensjonerte betongblanderen tar gjerne et parti sjakk på biblioteket når han treffer andre som har lyst til det. Da går timene fort.

82-åringen er langt fra den eneste som er innom biblioteket daglig.

– Biblioteket har den fordelen at ingen føler seg ensomme om de kommer alene, sier Gudim Torp.

En slik arena er viktig for mennesker som har nådd en alder der mange har mistet både venner og partnere.

For å få oversikt over hva eldre mennesker på Oppsal hadde lyst til å oppleve på biblioteket, ble de invitert til et åpent møte. Slik samlet prosjektgruppa inn forslag til foredrag, konserter og kurs.

ALLE SKAL FØLE SEG VELKOMNE

Mari Gudim Torp kan fortelle at hun selv har lært mye og forandret seg etter at hun og kollegene begynte å utvikle det aldersvennlige biblioteket.

– Jeg snakker helt annerledes med de gamle nå, sier hun.

Tidlig i høst var alle ansatte på kurs for å få en felles forståelse av hvordan det er å bli gammel, og hva som skal til for å gjøre biblioteket til et godt sted å være for eldre mennesker.

– Bare det å si hei og tilby kjeks og kaffe gjør at de føler seg velkomne, sier hun.

GODE TIPS FRA BRUKERNE

De eldre i nærmiljøet har ikke bare fått oppfylt ønsker om hva de vil høre og gjøre på biblioteket.

De har også sagt sin mening om den fysiske utformingen av lokalet.

Ellen Wasserfall forteller at hun sammen med de ansatte inviterte en gruppe personer med demens for å gå sammen gjennom lokalene. De vurderte blant annet inngangspartiet, toalettene, lys- og lydforhold. De brukte sjekklista for universell utforming fra Nasjonalforeningen for folkehelse.

– ENKLE GREP KAN BETY MYE

Mari Gudim Torp er flere ganger blitt overrasket over hvor lite som skal til før det blir store forbedringer.

– Vi har for eksempel en egen hylle med bøker som er merket «Kort og godt» på bibliotekets 18 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

KOMMER SEG INN: En godt opplyst bruksanvisning og tastatur gjør det lett å komme inn i biblioteket også etter at de ansatte har gått hjem.

voksenavdeling, sier seksjonslederen.

Et annet eksempel er brukeren som hadde glemt nummeret på boka han ville låne på veien fra søkemaskinen til bokhylla. Derfor ligger det nå alltid penn og papir ved siden av søkemaskinen.

Lydmålinger avdekket dårlig akustikk på Deichman Oppsal. Sist høst fikk de derfor installert akustikkplater.

Mari Gudim Torp syns de har fått det meste på plass. Men stolene rundt arbeids- og avisbordene ble kjøpt inn før hun og kollegene var blitt klar over at gamle folk trenger armlener når de skal reise seg opp.

– Neste gang vi kjøper sofa, skal vi også tenke på at det er lettere å komme opp hvis sofaen ikke er så dyp. *

Foto: Arne Kjøhl

Vinter på OSA feriehjem

halv pris til fagforbundets medlemmer!

osaferie.no

Sagakollen

Hyttegrenda mellom Drøbak og Hvitsten • • •

11 hytter Nytt toalett- og dusjhus Sjøboden - utleielokale Åpent hele året

Herøya

Steinsfjordens perle • • • • •

18 utleiehytter 7 rom m/tilgang dusj/wc 3 langtidsleiehytter igjen Utleielokaler inne og ute Ekstra rabatt v/ukeleie

Feriehjemmet Herøya er stengt ved utrygg is, ellers åpent hele året

kontakt: feriehjem@sporveien.com kurs - seminar - festlokaler - leir - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter

SETT SPOR

NORGE TRENGER FAGABEIDERE SOM VIL BLI YRKESFAGLÆRERE NTNU tilbyr høsten 2019 yrkesfaglærerutdanning (bachelor) i bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekstfag.

Les mer om opptakskrav og jobbmuligheter på www.ntnu.no/studier/byrk

Studer hjemmefra Treårig yrkesfaglæreutdanning ved NTNU er et samlingsbasert studium med kun tre ukesamlinger i semestret. De fleste samlingene er i Trondheim, noen samlinger kan bli lagt til Gjøvik eller Ålesund. Mellom samlingene foregår kommunikasjon, læring og oppgaveløsning på nett. Praksis kan du ta på hjemstedet ditt. Du kan søke om å få ta eksamen på hjemstedet Det kan søkes om et stipend på 220.000 kr via din fylkeskommune.

Søknadsfrist er 1. mars for søkere uten generell studiekompetanse (realkompetansesøkere) og 15. april for dem som har generell studiekompetanse. www.samaordnaopptak.no

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 19

SKOLEVAKT­ MESTERE I OSLO 2011: Høyre-byråden vedtar å gradvis fjerne vaktmesterne fra skolene.

2014: Tjenesten overføres Undervisningsbygg og går på anbud. Hvert nytt eller rehabilitert skolebygg, samt skoler der vaktmester slutter, blir overført privat selskap.

2017: En undersøkelse som Vårt Oslo presenterte, viste utstrakt misnøye ved skolene.

2018: Byråden vedtar å reversere prosessen og gi skolene vaktmesteren tilbake. Det skal ansettes minst 40 nye vaktmestere.

20 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

Nå skal lærere og rektorer slippe å skrive detaljerte ordrer til en privatisert vaktmestertjeneste.

I

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

ntervjuer pågår for fullt. Mange er allerede ansatt.

Oslo-byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marthe Thor­ kildsen, reverserer nå prosessen som Høyre-byrådet startet.

For fem år siden ble vaktmestertjenesten overført til Undervisningsbygg og satt på anbud. Kontrakten ble vunnet av firmaet Neas, som overtok vaktmestertjeneste ved alle nye og rehabiliterte skolebygg, samt hver gang en skolevaktmester sluttet.

42 MISTET VAKTMESTER

– De rakk å fjerne vaktmesteren på 42 skoler, som er om lag en firedel av skolene i Oslo, forteller Trond Grande, vaktmester ved Haugen skole. Han har mistet mange kolleger ved naboskoler i løpet av de fire åra.

Hans kollega på Kumar Arjaratnam, ble overført fra Riis ungdomsskole, der han ble overflødig etter at tjenesten ble privatisert.

– Hasardspill! Er Grandes definisjon på det forrige byrådets omorganisering.

– Det kreves mye kunnskap for å drifte et moderne skolebygg. Når det settes på anbud hvert fjerde år, så er det garantert at kom­ petansen forsvinner, sier han.

MÅ FÅ KOMPETANSEHEVING

HASARDSPILL: Nå får Oslo-skolene

vaktmesteren tilbake. Det var et hasardspill om kompetanse, sier vaktmester Trond Grande (t.h.) og kollega Kumar Arjaratnam.

Grande tror at nå kommer slaget til å stå om ressurser til kompetanseheving.

– Det er lettere å se at lærerne må ha kompetanse enn å forstå at undervisningsrommet også må fungere for at læring skal fungere, påpeker Grande.

– Vi får vaktmesteren tilbake på laget, som en ressurs i skolen. Og vi bygger kompetanse gjennom tilstedeværelse, sier Inga Marthe Thorkildsen til Klassekampen. *

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / FAGBREV

Snart slutt med å være ringevikar Prabina er en av de første i landet som tar fagbrev på jobb og beholder lønna.

J

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: EIVIND SENNESET

eg trenger bare en finger.

Med smil i både stemmen og blikket stikker Prabina Meera Pericleson hull på fingertuppen og får ut bloddråpen som trengs til pasientens daglige diabetestest.

Hun er i full gang med morgenrutinene på Løvåsen sykehjem i Bergen.

Trebarnsmoren er en av de første kandida­ tene i Norge som tar fagbrev på jobb med lønn i læreperioden. En ny ordning gjør at ansatte etter bare ett år i faget, kan søke fylkeskommu­ nen om å få ta fagbrev på jobb med full lønn.

Responsen på ordningen har vært stor.

KOMMUNEN GARANTERER 60 PROSENT JOBB

Prabina registrerer blodsukkermålingen før hun serverer kaffe og to brødskiver til beboeren.

Tilsynelatende en ganske alminnelig morgen­ stund.

Men ikke for Prabina.

En dag i uka går Prabina på skole for å lære helsefaglig teori. I dag har læreren fra skolen vært flue på veggen helt fra hun tok morgen­ stellet av pasientene. Alt hun gjør – og ikke gjør, blir vurdert.

Hun er superfornøyd med å ha kommet med i fagbrev på jobb-klassen. I opplæringsåret har Prabina og medelevene pause fra jakten på vakter. Bergen kommune garanterer at de får 60 prosent stilling gjennom skoleåret, pluss at de går én dag i uka på skole. Prabina er fortsatt vikar, men hverdagen er blitt mye mer forut­ sigbar.

22 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

– Jeg kan planlegge dagene bedre både på jobb og privat, sier hun begeistret.

Til sommeren blir assistenten endelig fagarbeider. Bergen er en av stadig flere kommuner som krever fagbrev av nyansatte som søker fast jobb i barnehage eller på et sykehjem.

– Jeg gleder meg til at jeg har bestått og jeg endelig kan søke en fast stilling, forklarer hun.

SAMARBEID BEDRIFT OG SKOLE

Fagbrev på jobb er hjertebarnet til prosjekt­ lederen, lærer Mary Monsen.

– Kombinasjonen praksis og skole er en god samfunnsløsning. Elevene er motivert og nesten alle fullfører, sier Monsen.

Som en skygge har hun hele morgenen fulgt med på hvordan Prabina utfører sine oppgaver.

– Elevene skal lese og skrive seg gjennom 37 kompetansemål. Det krever både arbeidsinnsats og god veiledning, legger hun til.

De hektiske morgentimene er over. I en stille stue blant pynteputer og broderte løpere sitter elev og lærer og går gjennom dagens stellprose­ dyrer og vurderer brukermedvirkning, motive­ ring, kommunikasjon, hygiene og ergonomiske prinsipper.

– Du blir en flink fagarbeider, du har gode holdninger og brukeren i fokus, avslutter Monsen oppmuntrende.

Snart skal Prabina i en skriftlig innlevering planlegge, gjennomføre og evaluere et stell og vurdere dette opp mot kompetansemålene.

– Det blir en tøff uke, men det er rett og slett gøy å lære. *

FAGBREV PÅ JOBB • Ny ordning for å ta fagbrev på jobb med lønn.

• Du må ha jobbet i faget i et år, før du kan opprette en opplæringsavtale.

• Opplæringsavtalen er på ett år.

• Fagbrevet tar minimum fire år.

• Tidligere beståtte fag fra videregående og praksis kan trekkes fra.

• Du må bestå en fem timers teorieksamen og fagprøven • Arbeidsplassen får tilskudd fra fylkeskommunen.

FLUE PÅ VEGGEN:

MORGENSTUND:

Ingen liker klumper i grøten.

Lærer Mary Monsen følger diskret med på alt Prabina gjør denne morgenen.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | LØYPEKJØRER

Lars tryller fram perfekte skispor

DERFOR BEGYNTE JEG I BYMILJØETATEN: Faren min hadde akkurat samme jobb. Jeg kunne ikke tenke meg noe annet.

24 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

Han vokste opp blant trær og skiløyper i marka. Nå er Lars Katzenmaier andre generasjons løypekjører for skistjerner og mosjonister i Holmenkollen.

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

annen med rød lue manøvrerer den elleve tonn tunge løype­mas­kinen elegant rundt master, snøkanoner og ledninger. Snøen som ble laget natta før, dyttes på plass. Runde etter runde i den 700 meter lange løypa. Helt til slutt skal det perfekte skisporet kjøres.

Før klokka sju om morgenen er de første

skiløperne på plass i Holmenkollen. Da har Lars Christian Katzenmaier allerede preparert løypene og jobbet en stund med nattas pro­ duksjon av snø. I tillegg har han rukket å sjekke Yr minst to ganger.

Katzenmaier har jobbet i Bymiljøetaten siden 2007. Fra 2011 har han jobbet fast i Holmenkollen, som er det eneste skianlegget somer fulldriftet av Oslo kommune. De andre drives på dugnad av idrettslag sammen med kommunen.

NAVN: Lars Christian Katzenmaier YRKE: Fagarbeider, skog og friluftsliv i Bymiljøetaten Oslo kommune BOSTED: Oslo

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | LØYPEKJØRER

FØLER SEG HJEMME I MARKA: Lars Katzenmaier har vokst opp langt inne i Maridalen sammen med sin sveitsiske mor og norske far. Han valgte tidlig å følge sin fars fotspor og bor med familien i en av kommunens hus i Maridalen.

– Her kan vi være mye mer effektive, lage mer snø og være tidlig ute med løyper. Vi er som regel først ute, sier Katzenmaier.

Stadig flere biler med ski på taket parkerer langs veien. Flokker med skigåere kommer fra t-banen og noen få syklister med ski under armen, låser syklene.

LØYPEKUNSTNER

I vinter skal løypekjørerne i Holmenkollen lage løyper til verdenscuprenn, og flere lokale renn.

Løyper for kresne skistjerner og glade amatører.

Da blir det løyper til alle typer konkurranser med alt fra 100 til 4000 deltakere.

Det er ikke bare i Holmenkollen Lars har preppet løyper. Han er en ettertraktet løype­ tryllekunstner. Så ettertraktet at han ble headhuntet av den olympiske komiteen til å lede løypepreppingen under OL i Pyeongchang sammen med kollega Tom Monsrud i fjor.

I seks uker var han borte fra familien, to hester og to hunder.

– Det var interessant å få jobbe ute i et annet land. Ungene var vel ikke like begeistret.

26 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

+ BESTE MED JOBBEN: En variert arbeids­ hverdag. Løype­ kjøring om vinteren og rydde skog og stier om sommeren. Årstida og været styrer hva jeg gjør.

VERSTE MED JOBBEN: Skulle ønske meg en fin, jevn vinter slik at de fine løypene vi lager ikke forsvinner i regn dagen etter.

MEST POPULÆR PÅ VINTEREN

Når kulda kommer og det blir mer snø, blir også løypene lengre og timene i løypemaskinen lange. Hver løype kjøres minimum to ganger.

Det er jobb i jula og påska og i helgene.

– På sommeren er det større muligheter for å ta fri. Da er jeg inne i skogen og fikser stier og grøfter. I fjor var han med på å hogge julegrana som ble sendt til London.

Men ikke alle blir like glade for å se Katzenmaier med hjullaster og gravemaskin langt inne i marka om sommeren. Det er da de sure kommentarene kan komme.

Lars synes det er godt at kulden og snøen har kommet. Regnet de siste dagene, som har ødelagt perfekte spor, er han ikke like glad for.

Heller ikke sykler som ødelegger løypene langt inne i marka etter flere timers jobb.

– Men jeg orker ikke å bruke energi på å irritere meg. Det får andre gjøre.

EKSPERTER PÅ YR

Kollentåka er kjent. Katzenmaier sier han er innom Yr minst ti ganger om dagen. Han legger ut om værskiftet fra Oslofjorden til Holmen­

Her kan vi være mye mer effektive, lage mer snø og være tidlig ute med løyper. Vi er som regel først ute.

Lars Christian Katzenmaier

kollen og de lokale værskiftene oppe ved markagrensa.

Tåka kan være så tett at de ikke ser noen ting foran seg. Likevel klarer de å få de 40 sporene som skal kjøres opp inne på stadion til å treffe på centimeteren.

– Vi er prisgitt været. Jeg har blitt mer avslappet med alderen. Vi kan ikke gjøre noe med det. Men vi vil være tidlig ute med å produsere snø. Derfor er vi kjempegode på å tolke Yr. Når klokka nærmer seg åtte, og soloppgangen er på sitt vakreste, har det blitt mange skiløpere i løypa. Det er ikke lenger plass til både løype­ maskin og ivrige skigåere på den korte sløyfa med snø, så Lars parkerer løypemaskinen.

– Her gjelder det å være konsentrert. Jeg merker ikke om jeg kjører over en skiløper med denne maskinen. Det skal ikke skje.

Han har kjørt inn i lyktestolper og ødelagt dem et par ganger. Da blir ikke de to fast ansatte elektrikerne glade.

– En av dem ville lære å kjøre løypemaskin.

Noe av det første som skjedde, var at han traff en lyktestolpe, så nå har jeg litt å gå på, ler Lars. n | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 27

TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer.

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål.

T

veits erapi- og Helsereiser

Underholdningskvelder på hotellet.

Rimelige, festlige og interessante utflukter. SPA-pakke inkl. Norsk reiseleder og tolk er med på tur.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

B82 x H57,5mm

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Ny serie på Fagbladet.No

Stemmer fra grasrota 16 skribenter fra hvert sitt hjørne av norsk arbeidsliv skriver om ting de er opptatt av.

fagbladet.no/grasrot 28 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

PÅ JOBB / BARNEVERN

Forsker: Ulike regler skaper utrygghet Ansatte har ulike oppfatninger om hva som er greit og ikke greit på barnevernsinstitusjoner.

Det kan være sammenheng mellom ulike regler og praksiser i hjemmet eller omsorgsmiljøet og opplevd utrygghet blant ungdom i barnevernsinstitu­sjoner. Det viser en kvalitativ forsknings­studie Gro Ulseth har gjennomført.

Hun er forsker ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge på NTNU og har skrevet om forskningen på forskning.no.

Da Ulseth gjorde feltarbeidet, opplevde hun at det var til dels ulike oppfatninger innad i personalgruppen når det gjaldt hvilke regler og praksiser som burde gjelde. Det kom for eksempel an på hvilke voksne som var i omsorgsmiljøet, om den eller de barna som ble hjemme denne dagen ble fratatt mobil og pc, eller om de fikk lov til å besøke de andre boenhetene som tilhørte institusjonen.

– Å ha en viss oversikt og kontroll i hverdagen kan forstås som mestring.

Det å vite hva som skjer og hvordan man skal handle og opptre gjennom konsistente, forståelige og meningsfulle regler og praksiser i det daglige, bidrar til trygghet, skriver Ulseth.

FOTO: WARREN WONG/ UNSPL ASH

TEKST: HANNA SKOTHEIM

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / DELTID

Nå får flere deltidsansatte større stilling Mange kommuner fyller opp sykepleiervakter med helsefagarbeidere og ufaglærte. Men når de ansatte krever større stilling, får de beskjed om at de ikke er kvalifisert. Inntil nå.

M

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

onica Hagen, Tove Karlengen og Jane Kristine Kviteberg Jansen hadde små deltidsstillinger i Ringerike kommune i Buskerud og spedde på inntekten ved å shoppe vakter. De tre assistentene tenkte aldri på om det var en fagarbeider- eller sykepleiervakt de sa ja til. De tok vaktene de ble tilbudt.

– Jeg er aleneforsørger til fire barn, så jeg var helt avhengig av å ta de vaktene jeg kunne få, forteller Monica. Også for Tove og Jane var det nødvendig å ta ekstravakter for å få økonomien til å gå rundt.

møtt med avslag fordi kommunene mener vakter som vikarene i utgangspunktet ikke er kvalifisert for, ikke skal telle med i beregningen.

Det var nettopp det som skjedde med Monica, Tove og Jane.

De hadde hatt både sykepleiervakter og vakter for fagarbeidere. Dette ble trukket fra når grunnlaget for større stilling ble summert opp.

For Jane førte fratrekket av vakter til at det hadde gått for lang tid mellom godkjente vakter.

Hun fikk derfor avslag på kravet om større stilling.

Alle tre sakene endte i tvisteløsningsnemnda.

Her kan de som får avslag på kravet om større stilling fra sin arbeidsgiver, få behandlet sin klage. I nemnda fikk alle tre medhold.

MANGE FIKK AVSLAG

For fire år siden fikk deltidsansatte mulighet til å kreve en stilling som er like stor som den de faktisk har jobbet de siste tolv månedene. Denne muligheten brukte alle de tre assistentene. Det førte til at Monica og Tove fikk større stillinger, men ikke på langt nær så store stillinger som de i utgangspunktet krevde.

Mange av dem som krever utvidet stilling, blir 30 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

ENDRET PRAKSIS

Tidligere var nemnda tilbakeholden med å gi ansatte rett til utvidet stilling etter å ha gått vakter som de ikke var formelt kvalifisert for, men etter april i år har nemnda endret praksis.

Nå får langt flere medhold.

Grunnen til at tvisteløsningsnemnda endret praksis tidligere i år, er en dom i Borgarting

FIKK STØRRE STILLING:

Tove Karlengen (t.v.), Bente Anita Bråthen (hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Ringerike), Monica Hagen og Jane Kristine Kviteberg Jensen.

lagmannsrett i februar. Der fikk en assistent og tilkallingsvikar fra Fredrikstad medhold i at hun var fast ansatt. I domspremissene heter det at kommunens målsetting om full dekning med sykepleiere og fagarbeidere, ikke kan gi lovlig grunnlag for midlertidige ansettelser av assistenter som rent faktisk utfører arbeidet.

OVER HALVPARTEN FÅR MEDHOLD

Kommunale ledere opplever regelen som uklar og vanskelig å forholde seg til.

– Når ansattes rettskrav på større stillinger kommer i konflikt med kommunenes kompetansekrav til stillingene, kan dette i ytterste

Over 350 saker siden 2014 Fra 1. januar 2014 og fram til august i år har tvistelønnsnemnda behandlet i overkant av 350 saker som gjelder arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a, det vil si retten til å få en stilling tilsvarende det du har jobbet de siste 12 månedene.

Fagbladet har gått gjennom alle sakene så langt i 2018. Av 36 saker om utvidet stilling, har 16 fått medhold, 15 fått avslag, og 5 saker er av ulike grunner avvist.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / DELTID

konsekvens føre til dårligere tjenester for brukerne, sier Hanne Børrestuen og Siri Klevstrand som er spesialrådgivere i kommunenes interesseorganisasjon KS. De forstår at ansatte gjerne vil utvide stillin­gene sine, men mener dette er en uheldig måte for kommunene å rekruttere på.

– Kommunene er ansvarlig for en tjeneste som pågår 24 timer i døgnet sju dager i uka, og i helse- og omsorgssektoren kan sykefraværet mange steder være høyt. Dette er et dilemma for mange enhetsledere som skal sette sammen vaktlistene, samtidig som de skal passe på at brukerne får de kvalifiserte ansatte som de skal ha. Når ansatte gjennom å bli satt opp på vakter etter hvert kan gjøre krav på stillinger, kan dette hindre en rekruttering i tråd med virksom­ hetens behov, mener KS-rådgiverne.

Monica Hagen Assistent Hadde 13,2% stilling.

Tilbudt 50%.

Fikk 89% stilling etter behandling i tvisteløsningsnemda.

– VI VIL IKKE HA ET A- OG ET B-LAG

Tove Karlengen

– Dette handler ikke bare om rekruttering, men like mye om å ha en grunnbemanning som dekker kommunenes behov, mener nestleder i Fagforbundet, Odd-Haldgeir Larsen.

– Vi vil ikke ha et A- og B-lag blant de ansatte i kommunene, der noen har fast ansettelse og store stillinger, mens andre går i stadig nye vikariater og blir hengende ved små deltidsstillinger der de er avhengig av å hele tida måtte shoppe vakter for å få økonomien til å henge sammen og alt stresset som følger med det, fortsetter han. *

Assistent Hadde 20% stilling.

Tilbudt 50%.

Fikk 78% stilling etter behandling i tvisteløsningsnemda.

DETTE SIER ARBEIDS­ MILJØLOVEN:

Jane Kristine Kviteberg Jansen

14-4 a: Deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet ut over avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmer sitt krav.

Assistent Vakter tilsvarende 20% stilling.

Fikk 52% i forbindelse med fast tilsetting.

Fikk 97% stilling etter behandling i tvisteløsningsnemda.

32 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

BELGIA 90%

NORGE 78% POLEN 23% I DENNE SEKSJONEN:

34 S

TYSKLAND 48% AUSTRALIA 91% NORGE I VERDEN

Hvor stor valgdeltakelse?

Valgdeltagelsen forteller oss hvor mange av de stemmeberettigede som stemmer ved et valg.

I mange land er valgdeltakelsen lav, noe som anses som negativt for demokratiet. Valgdeltakelsen

i Norge er høyere enn mange av de andre europeiske landene, som Polen og Tyskland. Ved stortingsvalg i Norge har alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret,

stemmerett. Ved lokalvalg har også innvandrere som har bodd i Norge i tre år lov til å stemme.

Likevel er valgdeltagelsen større ved stortingsvalg enn ved lokalvalg.

n I Norge har valgdeltagelsen ligget på over 75 prosent siden 1930. Den laveste deltagelsen i moderne tid var i 2001 da andelen lå på 75,5 prosent. n De yngste (18-25 år) har lavere valgdeltagelse enn de som er eldre. Men ved stortingsvalget i 2013 økte valgdeltagelsen i den yngste gruppen betydelig. n Norge fikk allmenn

COLOURBOX.COM

VISSTE DU AT ...

stemmerett i 1913. Da fikk alle kvinner som fyller 18 år i løpet av valgåret, lov til å stemme.

n De som har universitetsog høgskoleutdanning eller mer har høyere valgdeltagelse enn de med kortere utdanning. I 2017 deltok 89,6 prosent av de med lang utdanning i valg, 79,5 prosent av de med videregående utdanning og 64,6 prosent av de med grunnskoleutdanning. n Ved valget av president i USA i 2016 var valgdeltagelsen på bare 58,9 prosent.

18 prosent av landets tenåringer har skadet seg selv med vilje.

Monica er en av dem.

42 S

200 ansatte får høyere lønn når Moss kommune tar over driften av flere omsorgstjenester.

44 S

Joslin Zeito risikerte lønnstrekk hvis hun snakket med andre om lønna si.

48 S

Helene Sandvig har besøkt institusjoner i fire år. Nå er hun ferdig med tredje sesong av «Helene sjekker inn».

54 S

FOTO: ADRIAN NIELSEN

USA 55%

På Åmot skole i Telemark har elevene fått gratis mat i ti år.

KILDER: STORE NORSKE LEKSIKON OG WIKIPEDIA

| 2016 | 2019| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 33

SELVSKADING I BARNEVERNET Tema: Selvskading

Monica skadet seg for å bli sett Barnevernsansatte må ofte ta hånd om ungdom som Monica. Egne følelser håndterer de etterpå.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

E

n åtte år gammel jente kommer hjem med sår oppover beina. Til moren sier hun at hun har falt og slått seg.

Sannheten er en annen.

19 år er gått siden den gang, inkludert et kvart liv inn og ut av barneverns­ institusjoner, dype sår og risp og altfor få å snakke med. 27 år gamle Monica er liten og tynn, men sterk. For svak har hun aldri vært, til tross for en brokete oppvekst.

Det Monica opplevde som omsorgs­ svikt, gjorde henne til et barneverns­ barn som skadet seg selv. Barneverns­ ansatte som hun mener ikke forstod henne, gjorde vondt verre.

– Jeg skadet meg selv for å få opp­ merksomhet fra de ansatte. Da jeg skar opp begge armene mine og smurte blod utover hele rommet, fikk jeg beskjed om å vaske det bort. De satte seg aldri ned for å snakke med meg.

34 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

SELVSKADING GA OMSORG

Monica, som ikke ønsker etternavnet sitt på trykk, er ikke alene om å ha erfaring med selvskading.

Statistikken viser at 18 prosent av landets tenåringer har skadet seg selv med vilje. Til sammenligning er det rundt fire prosent voksne som har gjort det samme, ifølge tall fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF).

Hvorvidt flere har begynt å skade seg selv de siste årene, finnes det ikke tall på.

Men psykologspesialist Kim Larsen opplever at det er blitt flere. Årsaken til økningen tror han kan være at selv­ skading gjennom sosiale medier normali­seres. Han tror også selvskading kan knyttes til at flere ungdomsidealer har stått fram i media og fortalt at de har skadet seg selv.

For Monica dekket selvskadingen et form for omsorgsbehov.

– Jeg tok omsorg for meg selv da jeg

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 35

Tema: Selvskading

«Det er viktig at vi ikke gir etter for et krav eller sier ja i stedet for nei fordi det føles som den enkleste løsningen.»

lappet meg selv sammen etterkant av selvskadin­ etter å ha kuttet meg. gen. Det kan være Selvskadingen gikk fra situasjoner som har trigget å være et behov for gamle minner om noe oppmerksomhet til å bli vondt, noe de gruer seg noe fint jeg hadde med til eller er redd for. meg selv, forteller hun.

Kollegaen til Nilsen, MIRIAM NUTTALL, MILJØARBEIDER PÅ ÅS UNGDOMSSENTER Alle mennesker har et Mirjam Nuttall (44), behov for å få oppmerk­ understreker hvor viktig somhet, mener Monica. det er å vise at de ansatte – Får man ikke tilstrek­ bryr seg om den unge kelig med oppmerksomhet som barn, tyr man samtidig som de ikke skal gi etter for krav. gjerne til desperate midler for å få tilfredsstilt – Vi må ikke si ja i stedet for nei fordi vi er dette behovet. Mange selvskadere blir stemplet redd for konsekvensene, sier Nuttall, som er som «oppmerksomhetshorer», men det er ikke miljøarbeider på ungdomssenteret. noe skam i ønsket om å bli sett.

NOEN SÅ MONICA IKKE GI ETTER

«Glad», «modig», «irritert», «redd», «tom», «smertefull».

Disse ordene er skrevet på en tavle på Ås ungdomssenter. I dette rommet lærer barn og unge å sette ord på følelsene sine. Følelser som ofte skyves vekk. Fortrenges.

Det er disse følelsene barnevernsansatte gjerne vil snakke med de unge om, men det er ikke alltid like enkelt. Får ikke den unge utløp for det han eller hun sitter inne med, kan ungdommen vise det fagfolkene kaller uønsket atferd. Selvskading er en slik atferd.

– Selvskading er et uttrykk for at de har det veldig vondt og vanskelig, forteller Vibeke Nilsen (44), teamleder i miljøteam ved Ås ungdomssenter.

Forskning gjort ved det Det samfunnsviten­ skapelige fakultet ved UiO bekrefter det. Den viser også at ungdom skader seg selv for å uttrykke følelser som de mener de må holde skjult. Å skade seg blir derfor en måte å dele noe vanskelig på, uten å si det med ord.

– Etter at noen har skadet seg selv, må vi prøve å finne ut hva som har skjedd i forkant og i 36 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

Etter flere år på en institusjon Monica selv omtaler som «grusom», ble hun flyttet til et sted hvor hun opplevde å få tillit og omsorg. Der kom hun i kontakt med en som ble Monicas nær­ meste voksenperson. Da Monica strakte ut en hånd, opplevde hun å bli sett av denne voksen­ personen. Og da de snakket sammen, følte Monica at de var likestilt siden de begge delte personlige historier med hverandre. De to utvekslet også telefonnumre.

– Hvis det røyna på, kunne jeg alltid tekste henne. Om det var lurt for hennes del, vet jeg ikke. Hun måtte jo ta med seg jobben hjem.

Monica er også glad for at hennes nærmeste kontakt aldri stilte seg mellom henne og selvskadingen.

– Jeg sa til de ansatte at de ikke skulle be meg om å slutte å skade meg selv. Akkurat da var selvskadinga det jeg trengte for å håndtere livet.

Jeg hadde troa på at jeg ville stoppe å skade meg selv hvis jeg fikk has på det jeg slet med.

VURDERER RISIKOEN

På Ås ungdomssenter er de blitt flinkere til å vurdere risikoen for at en beboer skader seg selv.

SKAL TÅLE ALT: – Jeg er

forsiktig med å dele personlige historier med ungdommene. Jeg er redd for å komme i en situasjon der den unge føler at han eller hun må ta vare på meg. Jeg skal tåle alt de forteller meg, sier Vibeke Nilsen (44).

Ved siden av til høyre står kollega Mirjam Nuttall (44).

SELVSKADING • Selvskading er skade en person har påført seg med vilje, men uten intensjon om å dø.

• I gjennomsnitt 18 prosent unge mellom 12 og 15 år har skadet seg selv med vilje.

• Til sammenligning oppgir fire prosent voksne at de har skadet seg selv med vilje.

• Forekomsten er høyest blant kvinner i tenårene.

• Årsaker: Overveldende psykisk smerte, sterke negative følelser som angst, tristhet eller følelses­ messig nummenhet.

• Mange sier selvskading hjelper dem til å føle seg

bedre ved at smerten demper disse følelsene. Noen sier det hjelper dem med å regulere mellommenneske­ lige relasjoner og med å takle alle kravene som kjennes urimelige og for store til å mestre.

• For å forebygge selvskading, er det viktig at de rundt våger å bry seg. Man må også lære de unge strategier for å tåle å ha følelsene de har og for å klare å regulere disse følelsene.

• Det er mange former for selvskading. Noen ypper f.eks. til slåsskamp med ansatte og vil at de skal være harde mot dem tilbake.

KILDE: NASJONALT SENTER FOR SELVMORDSFORSKNING OG FOREBYGGING. (NSSF)

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 37

Tema: Selvskading

(KILDE: NSSF, ERFARING FR A BARNEVERNSANSAT TE)

SLØR: Ofte følte Monica at

hun hadde en form for slør over øynene. Et slør av angst, depresjon og smerte.

– Da jeg skadet meg selv, forsvant det sløret, og jeg følte at jeg så klart igjen, sier Monica (27).

38 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

«Da jeg skar opp begge armene mine og smurte blod over hele rommet, fikk jeg beskjed om å vaske det bort.»

men side til side i stedet for – Får en beboer et ansikt til ansikt. Det gjør nei, er vi bedre samtalen mindre konfron­ forberedt på at MONICA, TIDLIGERE BARNEVERNSBARN terende og mer trygg, sier ungdommen kommer OG TIDLIGERE SELVSKADER Reigstad. til å bli ganske satt ut.

– Deler ungdommen sine Derfor sørger vi for at private opplevelser med deg, vi er i nærheten slik er du godt i gang. Men det er at han eller hun ikke sjelden du forstår alt det ungdommen sliter får skadet seg selv, sier avdelingsleder på med, så det har jeg brukt mye tid på å undre miljøteam ved senteret, Thorbjørn Lindahl (46). meg over, legger Mathisen til.

Det er likevel ikke alltid de ansatte får Både Reigstad og Mathisen har lurt på avverget selvskadingen. En dag gikk miljø­ hvorfor de holder ut i en jobb der en stor del arbeider Nuttall inn i et rom hvor det var tegnet dreier seg om å se at unge har det vondt. med blod opp etter veggene.

– Når du står oppi noen av de ekstreme – Det var ubehagelig, men akkurat der og da tilfellene vi opplever, er det klart du blir preget. måtte jeg bare tenke på ungdommen som hadde Er du mor og kanskje også bestemor, gjør det skadet seg selv. Mine egne følelser fikk jeg noe med deg hvis du ser et menneske i nød, sier håndtere etterpå, sier Nuttall.

Reigstad.

Både Nilsen og Nuttall mener de ansatte blir – Så hva gjør at du holder ut i jobben? godt ivaretatt hvis de opplever traumatiske – Jeg blir ofte trigget av at jeg ikke har fått hendelser på jobb. Det organiseres alltid en hull på det som innerst inne preger ungdom­ samtale etter at situasjonen har roet seg, enten men. Derfor fortsetter jeg å jobbe med ved­ med ledelsen, en psykolog eller med andre kommende til jeg klarer det. kollegaer. Og så blir de møtt med forståelse. Det er ingen som bagatelliserer hendelsene. De ÅPEN ansatte respekterer at alle reagerer forskjellig.

Det er viktig at de ansatte på barnevernsinstitu­ Nilsen kan for eksempel ofte reagere med å få sjonen snakker direkte til ungdommen og spør skjelvende knær og bli uvel, mens Nuttall må ta dem hva som gjør at de skader seg selv. Det viser seg fem minutter alene med en røyk. funnene i masteroppgaven til Sara Grenabo, PREGET publisert i mai.

I perioder må barnevernsansatte håndtere unge – Du skal være «containeren», altså ta imot som skader seg selv hver dag. Etter at de har alt det de sier. Og så skal du vise forståelse, undersøkt hvor omfattende skaden er og utført forteller Grenabo. førstehjelp, setter de seg gjerne ned for å prate Monica forstår ikke hvorfor det er så viktig for med han eller hun det gjelder. For at den unge de ansatte å vite hvorfor en person skader seg skal tørre å åpne seg, er det flere ansatte som tar selv. dem med på en gå- eller kjøretur. Det pleier – Det er på grunn av indre turbulens. Det er vernepleier Sissel Reigstad (53) og barne- og ikke noe mer mystisk enn det. Selvskading er et ungdomsarbeider Erik Mathisen (41) å gjøre. De symptom på et mer dyptliggende problem. Det arbeider på en barneverns­institusjon i Bergen. er dette problemet vi bør prøve å behandle, ikke – På den måten får vi snakket med ungdom­ selvskadingen i seg selv, sier Monica.

MYTER OM SELVSKADING • Det er kun et symptom på borderline personlig­ hetsforstyrrelse.

• «Bevis» på traumer og seksuell mishandling i barndommen.

• Det er kun oppmerk­ somhetssøkende/rop om hjelp.

• Selvskading misforstås som selvmordsforsøk.

Samtidig er det viktig å vite at bakgrunnen for at du er sårbar for selvskading og for at du er sårbar mot selvmords­ tanker eller selvmords­ atferd, kan være den samme.

Kilde: NSSF

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 39

Tema: Selvskading

«For ikke å være en hjelpeløs hjelper, må du ha bearbeidet egne opplevelser.»

FOTO: EIVIND SENNESETH

I masteroppgaven du ha be­arbeidet egne har Grenabo skrevet opplevelser, sier Lie. om hvilke tanker og STOD I STORMEN følelser personalet får September 2017. Det var når de jobber tett på siste gang Monica skadet ungdommer som seg selv. Eller? Selv er hun selvskader og som kan usikker. risikere å ta sitt eget – Folk som kjenner meg, liv. Noen av følelsene KJELL ARNE LIE, BARNEVERNSPEDAGOG OG vil si at jeg er en tidligere som ble beskrevet, var LEDER FOR FAGGRUPPEN BARNEVERN selvskader. Selv tenker sinne, redsel og sorg. jeg at det er for tidlig å si.

De kunne også føle et Du kan fortsatt se at jeg enormt omsorgsan­ har skadet meg selv. svar og hjelpeløshet.

Selv­skadingen er fortsatt en del av min identitet.

For at en ansatt bedre skal forstå ungdommen Likevel har hun kommet langt. For fem år og vice versa, må den voksne være bevisst på hva siden pakket Monica sakene sine, tok toget vekk eventuell tidligere hendelser har gjort med deg. hjemmefra og så seg aldri tilbake. Hennes nye Det mener barnevernspedagog og leder for hjem ble Oslo. Først da følte Monica at hun faggruppa barnevern i Fagforbundet, Kjell Arne begynte å eie sitt eget liv.

Lie. – Jeg har stått ganske alene. Foruten den – Se for deg at du sitter i en samtale med en ene læreren min som sa nei da jeg sa jeg ville ungdom, og han eller hun begynner å snakke droppe ut av skolen. Og min nærmeste kontakt om at han eller hun har opplevd seksuelle som jeg fortsatte å ta en kaffe med etter at jeg overgrep. Du har opplevd noe lignende, men du var ute av systemet. Det var likevel jeg som til har aldri delt det med noen. Mest sannsynlig vil ung­dommen merke at du ikke er trygg på sjuende og sist stod i stormen. Noe annet valg tematikken. For ikke å være helt hjelpeløs, må har jeg ikke hatt. *

40 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

FOTO: EIVIND SENNESETH

SNAKKE SAMMEN: Vi skal håndtere ungdommen, men vi skal også håndtere hverandre. Vi kollegaer imellom må være trygge på hverandre, og vi må kunne snakke sammen etter vanskelig episoder.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / OFFENTLIG VELFERD

200 ansatte får høyere lønn Helge Landgren og kollegaene får høyere lønn og bedre pensjon når Moss kommune tar over driften av flere omsorgstjenester.

I

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: PÅL ANDREASSEN

Moss gikk debatten varm før jul.

Kommunen legger omsorgsmarkedet nesten dødt og overtar driften av både sykehjem, bo- og servicesenter og hjemmebaserte tjenester.

Heretter skal kommunen drifte selv, mens de sier farvel til Norlandia, Orange Helse og andre private aktører som har hatt oppdrag de siste årene.

TID FOR Å INNFRI

Etter lokalvalget i 2015 gjorde rødgrønne partier et brakvalg over hele landet. 304 kommuner fikk en ordfører fra partier som lovet velgerne mindre konkurranseutsetting og omsorgstjenester i kommunal drift.

Nå er tiden inne for å innfri løftene. De fleste kontrakter i omsorgsmarkedet er nemlig på fire til seks år. Kontrakter inngått i forrige periode har dermed utløpt eller er i ferd med å løpe ut.

Derfor preges kommunestyremøter i disse budsjettider av ord som «rekommunalisering» og «egenregi».

Prislappen fikk Ap-ordføreren til å steile. Så fikk hun se hva pengene går til når kommunen overtar omsorgstjenester.

– Det koster å behandle ansatte skikkelig, sier Ap-ordfører Hanne Tollerud i Moss.

Prislappen består av: • 4 millioner kroner i økte personalkostnader når de ansatte får ny pensjonsavtale.

• 2,6 millioner kroner til å utbedre kjøkkenet på sykehjemmet.

• 3 millioner kroner for å dekke opp en tidligere underbudsjettering på hjemmetjenester, en utgift kommunen uansett hadde fått.

– Den største posten er pensjon. At pensjonsutgiftene stiger såpass, beskriver hvor lite ansatte i kommersielt drevne sykehjem sitter igjen med når de selv blir pensjonister, sier Ap-ordføreren.

For øvrig er kostnadene for det meste engangsutgifter, og nye anbud ville også kostet, påpeker rødgrønn side.

HØYRE: – RÅDYR IDEOLOGI

KOSTER 9,6 MILLIONER

Men det koster. I Moss ble politikerne forelagt en regning på 9,6 millioner kroner.

42 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

I Moss overtok de rødgrønne styret av kommunen i fjor sommer da MDG byttet side. Dermed startet et arbeid for å ta tilbake driften av

NY HVERDAG: Norlandiaskiltene er nede. Nå er kommunen arbeidsgiver.

For plasstillitsvalgt Helge Landgren og staben på rundt 150, er det en ny hverdag med bedre pensjon, lønn og turnuser.

OMSORGSMARKEDET SKRUMPER INN • Ved forrige lokalvalg gjorde rødgrønne partier et brakvalg, med ordfører i 304 kommuner.

Nå innfris løfter om å ta omsorgstjenester tilbake i egenregi.

• I NHOs rapport om helsenæringen 2018, oppgir syv av ti bedrifter at ny politikk er en utfordring for driften.

• I Moss skiftet MDG side midt i perioden og ga rødgrønt flertall. Nå tar kommunen tilbake drift av både sykehjem, bo- og servicesenter og hjemmebaserte tjenester.

Orkerød sykehjem og Skoggata bo- og servicesenter, som Høyre og Frp hadde satt ut til kommersielle selskaper i årene før. Samtidig avvikler Moss fritt brukervalg i hjemmetjenesten med flere private tilbydere, blant annet Orange helse.

– Nesten ti millioner kroner for å rekommunalisere. Sosialistene setter ideologi framfor fornuft, tordner leder av Moss Frp, Niklas Eriksen, i Moss Avis.

På sosiale medier spisses debatten ytterligere.

– Rådyr ideologi, følger Høyres Jørn R. Wille opp med. Opposisjonen mener pengene heller burde gått til bedre omsorg.

FÅR 12 KRONER MER I TIMEN

På Orkerød sykehjem møter vi plasstillitsvalgt Helge Landgren i døra der Norlandia-skiltene nettopp er tatt ned.

Han har liten forståelse for at det blir debatt rundt pensjon til de ansatte.

– Jeg skjønner ikke hvordan de kan sette våre pensjonsavtaler opp mot penger til omsorg for eldre. Vi blir også eldre en dag. Det er ikke god eldreomsorg å gjøre dem som har stått hele livet i sliteyrker til fattige eldre, sier han. *

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / SKJØNNHETSBRANSJEN

Risikerte lønnstrekk hvis hun snakket med kollegaer om lønna – Elendig og ulovlig, mener tillitsvalgt om forholdene i skjønnhetsbransjen.

D

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

e fjerner hår fra legger og bikinilinjer. De trimmer bryn og får folk til å føle seg vakrere når de går ut av behandlingsrommene.

Mange av dem har kommet til Norge med en drøm om gode lønns- og arbeidsvilkår, men opplever det stikk motsatte.

Joslin Zeito er en av dem. For sju år siden hoppet hun på bussen fra Stockholm til Oslo.

Hennes møte med skjønnhetsindustrien ble noe helt annet enn hun hadde drømt om.

Nå er historien hennes en del av Fagforbundets stadig voksende bunke med eksempler på alt fra useriøse forhold, brudd på arbeidsmiljøloven og skattesvik.

MILLIARDINDUSTRI

Skjønnhetsbransjen er en voksende milliard­ industri. I 2013, det siste året SSB rapporterte fra, lå omsetningen på rundt 1,6 milliarder kroner.

Et anslag fra distributøren Beauty Technology, gjengitt i ABC nyheter og Finansavisen, viser at antallet klinikker i Norge er minst tredoblet de siste seks årene.

En av aktørene som har sett mulighetene i 44 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

denne vekstbransjen, er hudpleiekjeden Wax on Wax off. Selskapet har fem salonger i Oslo, 38 ansatte og omsetter for 25 millioner kroner i året, ifølge rettsdokumenter fra 2018.

LØNNSTREKK

Våren 2017 fikk Joslin Zeito jobb i kjedens salonger på Majorstua og Blindern i Oslo.

Fagbladet har fått innsyn i arbeidsavtalen Zeito ble tilbudt. Der står det at hun vil få krav om å tilbakebetale minimum 25.000 og opp mot 250.000 kroner om hun sier opp og ikke informerer om at hun skal starte i en konkur­ rerende salong.

I en annen kontrakt, fra mars 2018, står det at den ansatte har en bruttolønn på 30.000 kroner i måneden. Ikke uvanlig i en lavtlønnsbransje.

Men det står også at lønnsavtalen er «personlig» og «ikke skal deles med kollegaer». Hvis hun gjør det, vil hun bli trukket 5000 kroner av månedslønna. En kontrakt fra 2017 er likelydende (se illustrasjon s. 45).

Fagbladet har bedt advokat Olle Nohlin, som har lang erfaring i arbeidsrett, vurdere skjønnhetskjedens stillingsinstrukser og arbeidskontrakter. Han finner en rekke lovbrudd og forhold han mener ikke vil stå seg i eventuell rettssak.

– Det du har i lønn, er et personlig forhold som

SA OPP: Joslin Zeito sa opp

jobben i salongen Wax on Wax off fordi hun er kritisk til arbeidsforholdene og kontraktene der hun risikerte lønnstrekk.

Eller krav om opp mot 250.000 kr. om hun sa opp og ikke sa ifra om hvor hun skulle jobbe etterpå.

du kan snakke om. Å ilegge bot eller lønnsreduksjon er det ikke rettslig anledning til. Det er altså ikke lov, skriver han i en epost til Fagbladet.

FIKK NOK

Arbeidsgiver forventet at Zeito skulle stille opp på kurs og arrangementer på fritida, gratis.

Ansatte som ikke møtte opp på fritida, fikk 200 kroner i lønnstrekk, ifølge en epost Fagbladet har fått tilgang til.

Til slutt fikk Zeito nok og gikk til fagforeningen. Hun mener imidlertid mange er redd for å gjøre som henne.

– De var redd for å motsi ledelsen, fordi de

5000 MINDRE: Kontrakten fra Wax on Wax off viser at en ansatt risikerer lønnsstrekk på 5000 kr. i måneden for å snakke om lønna til kollegaer.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / SKJØNNHETSBRANSJEN

BØTER

fryktet å miste jobben på dagen. De blir utnyttet fordi de er redde og ikke tør å stå opp for rettighetene sine. Det gjør at selskapet kan holde på som dette år etter år, sier Zeito.

– USERIØST: Stig Berntsen

er sterkt kritisk til kontrakter og arbeidsforhold ved skjønnhetssalongene til Wax on Wax off.

I arbeidskontrakter som Fagforbundet har hentet inn, står det flere steder at den ansatte risikerer lønnstrekk eller bøter dersom de ikke følger arbeidsinstruksen.

Berntsen i Fagforbundet mener dette er bøtesystem for å skremme de ansatte fra å kreve rettighetene sine. Dette avviser daglig leder i Wax on Wax off, Ingvild Sæterhaug, i en epost til Fagbladet: «Det er ikke riktig at vi har et bøtesystem og det er ingen ansatte som får bøter».

Advokat Olle Nohlin påpeker at Wax on Wax off ikke har lov til å avtale bøter ved overtredelse av stillingsinstruks.

Han mener Wax on Wax off heller ikke har anledning til å kreve informasjon om hvor ansatte som slutter, har begynt å jobbe.

– Det er lov å avtale en bot, men den står ikke i forhold til en meningsløs informasjonsplikt om et personlig forhold, som ikke angår arbeids­ giver. Punktet vil ikke stå seg i retten, sier Nohlin.

Ei heller å omtale stillinger som «heltid, 60 prosent».

– Heltid er 100 prosent. Heltid i 60 prosent er derfor umulig. Og ulovlig.

– KYNISK UTNYTTELSE

I snart ett år har tillitsvalgt Stig Berntsen i Fagforbundet Oslo gått fra skjønnhetssalong til skjønnhetssalong for å undersøke arbeidsforholdene. Mye av det kaller han kynisk utnyttelse av unge kvinner.

– Flesteparten av arbeiderne er unge kvinner, og mange av dem kjenner ikke regelverket i Norge. Det gjør at de er sårbare for å bli utnyttet av useriøse aktører. De truer både med bøter og med at de skal få sparken. Denne måten å drive på er slik vi hadde det for hundre år siden, sier Berntsen.

Han er kritisk til en rekke forhold i kontraktene til Wax on Wax off.

– Å nekte de ansatte å snakke om lønna si med andre enn sjefen er fagforeningsknusing.

Regelverket er også laget for å skremme ansatte fra å ha noe med fagforeninger å gjøre.

Til nå kjenner han ikke til en eneste salong i Oslo med tariffavtale og mener en rekke av forholdene som er avdekket, er ulovlige.

46 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

AVVISER LØNNSTREKK

Denne måten å drive på er slik vi hadde det for hundre år siden.

STIG BERNTSEN, TILLITSVALGT I FAGFORBUNDET

Daglig leder Ingvild Sæterhaug i Wax on Wax off, svarer følgende på hvorfor selskapet har kontrakter der de ansatte nektes å snakke om lønna: «Formuleringen i stillingsinstruksen om at vi ikke ønsker at ansatte snakker sammen om lønnen sin, er noe av det som nå blir endret i den grundige gjennomgangen vi foretar med vår advokat, og vi understreker at virksomheten aldri har praktisert en ordning som innebærer at de ansatte får trekk i lønn hvis de snakker om lønnen sin».

Ifølge advokat Olle Nohlin er dette uansett ulovlig.

– Det spiller ingen rolle om avtalen ikke er praktisert. Ulovlig er det uansett, sier han.

– OPPTATT AV OPPLÆRING

Daglig leder Sæterhaug sier nå til Fagbladet at hun vil endre på flere punkter i kontraktene.

– Skjønnhetsbransjen er kvinnenes byggebransje

Blant annet skal punktet om pengekrav mot ansatte som ikke sier ifra om de går til en konkurrent, droppes.

«Formuleringen i arbeidsavtalen er noe av det som nå blir endret i den grundige gjennomgangen vi foretar med vår advokat, og vi understreker at virksomheten aldri har fremmet slike krav mot ansatte som har sluttet».

Hun skriver videre: «Wax on Wax off er opptatt av å skape gode og trygge arbeidsplasser for sine ansatte. Vi foretar nå sammen med vår advokat en grundig gjennomgang av arbeidsavtalene, stillingsinstruksene og personalhåndboken vår, for å forsikre oss om at vi overholder relevante lover og regler. Gjennomgangen har avdekket at det er noen formuleringer i dokumentene som gir en uriktig beskrivelse av den praksis vi har i virksomheten, og disse formuleringene blir nå rettet opp i. Arbeidsavtalene, stillingsinstruksene og personalhåndboken vår ble godkjent av Arbeidstilsynet under sitt tilsyn i oktober 2015.»

– BLIR FANGET I ELLEVILLE FORHOLD

I 2014 ble foreningen for hudpleiere medlemmer av Fagforbundet. De jobber nå med å få tariff­ avtaler i hudpleie- og skjønnhetssalongene:

FOTO: FRIDA MARIE GR ANDE

Det må bli flere og strengere kontroller, sier arbeidslivsekspert Elin Ørjasæter.

– Skjønnhetsbransjen er kvinnenes bygge­ bransje. Graden og omfanget av ulovlige forhold er sammenlignbar. Det er en bransje som har gått under radaren på alle måter, sier Ørjasæter som underviser på Høyskolen Kristiania og nylig ga ut boka Løsarbeidersamfunnet.

Hun etterlyser mer forskning og at myndig­ hetene griper inn med flere og grundigere kon­ troller. Hvis ikke, mener Ørjasæter det kan få alvorlige konsekvenser.

– Det er noen bransjer som ligger åpen for organisert kriminalitet, og dette er en av dem, sier hun og minner om byggebransjen. Der er det dokumentert at internasjonale kriminelle nettverk har fått fotfeste.

Kollegaene mine var redd for å miste jobbene sine.

JOSLIN ZEITO

– Det vi har sett hos Wax on Wax off er nok bare toppen av isfjellet i denne bransjen. Det er utbredt med elendige og ulovlige arbeidsforhold, sier Berntsen.

Han forteller at Fagforbundet har avdekket sjefer som nekter å betale ut ansattes lønn og feriepenger.

– De stikker heller pengene i egen lomme og gir blaffen i de ansatte. Den useriøse delen av bransjen er dessverre stor. Folk blir fanga i helt elleville arbeidsforhold. De ansatte tør ikke snakke med fagforeninger, sier Berntsen.

HÅPER PÅ BEDRE FORHOLD

Joslin Zeito er glad hun er ute av skjønnhets­ industrien. I dag jobber hun som servitør.

Hun håper at hun med sin historie kan bidra til at arbeidsforholdene i bransjen hun forlot, blir bedre. Og at flere får tariffavtaler.

– Jeg tenker på de jentene som fortsatt jobber der. Mitt ønske er at det skal komme en tariffavtale og bli ordnede forhold, og at dette ikke skal fortsette. Det er grunnen til at jeg forteller om det jeg har opplevd, sier Zeito. * Dette er en forkortet versjon.

Les hele saken på fagbladet.no. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

– Mange institusjoner er litt triste

I fire år har Helene Sandvig vært flue på veggen på norske institusjoner. Hun tror alle som jobber med mennesker ønsker det beste for brukerne.

Så blir de slukt av systemet.

H

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ADRIAN NIELSEN

va ser du når du ser i speilet?

– En gammel dame.

Kvinnen som svarer, sitter i frisørstolen på Lørenskog sykehjem. Ved siden av henne sitter programleder Helene Sandvig. Selv om 86-åringen har kommet på sykehjem, er hun like opptatt av å ordne seg på håret. Men sminke har hun sluttet med. Når frisøren foreslår at hun kan spørre pleierne om de kan hjelpe henne med sminken, kommer det kontant fra damen i stolen: – De har ikke tid. De har to hender. De må fly videre.

Etter å ha sjekket inn på 15 institusjoner har Helene Sandvig (50) fått høre mange ærlige svar.

Hun har fått se hva som rører seg bak lukkede dører. Hva som skjer når de pårørende drar hjem. Når lysene slukkes.

DET VAR DEN USMINKEDE virkeligheten Helene og NRK-teamet ville vise da de drodlet hva som skulle bli den nye satsingen etter helse48 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

og livsstilsprogrammet Puls. De ville komme nærmere mennesker, men hvordan?

«Hva om Helene bare flytter inn på institu­ sjonen og bor der i sju dager», sa et hode i nettredaksjonen en dag. Konseptet ble bestemt.

Samtidig var Helene redd for at hun skulle ta for mye plass. Stå i veien for dem hun skulle møte. Det tok ikke lang tid før hun endret mening.

– Da jeg sjekket inn på det første stedet, ble jeg seernes øyne inn. Jeg kunne sette ord på sanseinntrykk og forestillinger jeg hadde, og jeg kunne reflektere over det jeg ikke forstod.

Formatet gjorde det enklere for seerne å forstå hva som foregår på disse institusjonene som ligger midt blant oss, men som vi sjelden legger merke til.

Helene sitter rundt kjøkkenbordet hjemme på Skøyen i Oslo. Det er siste dagen i november, men juleeskene står allerede framme, og kongerøkelsen fyller rommet. Foruten en bjeffende valp og motordur fra hovedstadens innfartsåre, har roen senket seg rundt 50åringen.

NAVN: Helene Sandvig ALDER: 50 år FAMILIE: Gift med Pål Even Jahren, barna Dina, Anna og Vilma YRKE: Journalist og programleder AKTUELL: Ferdig med tredje sesong av «Helene sjekker inn»

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 49

FO TO : PR

IVAT

portrettet

NYSGJERRIG: Mens faren til Helene var på sykehjem, var det noen pleiere hun ble ekstra glad i. – De som var nysgjerrig på hvem vi var som pårørende og hvem pappa var, forteller Helene.

50 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

MANGE AV OSS HAR FORESTILLINGER og fordommer mot «Institusjons-Norge». Helene er intet unntak. Før hun skulle sjekke inn på et asyl­ mottak høsten 2015, var hun litt redd.

– Det skjedde et stemningsskifte den høsten.

Vi hadde gått fra å ha store hjerter for dem som kom, til å bli engstelige fordi det kom så mange.

Helene tenkte mye over hvem disse men­ neskene på asylmottaket var. Hva hadde de i bagasjen?

– Jeg skammet meg raskt over fordommene jeg hadde, for herregud så mange fine mennesker jeg traff.

Så var det også de gangene Helenes forestillinger stemte overens med virkeligheten. Som for eksempel på Lørenskog sykehjem. Før hun sjekker inn, sier hun til seerne at hun gruer seg hvis hun oppdager at de som jobber der, ikke har tid. Dessverre stemte forestillingen hennes overens med virkeligheten. Det hendte at beboerne fikk bleier fordi de ansatte ikke rakk å hjelpe alle på toalettet. De ansatte følte på tidspress, og flere av de eldre følte seg ensomme.

Helene kjente seg igjen i det som møtte henne på Lørenskog.

Anna og Helene på kveldsvisitt. Blomster i vaser.

Glad for å se oss, men sliten i øyne og kropp. Ga meg kompliment: Så fin du er. Blandede følelser

«Jeg skammet meg raskt over fordommene jeg hadde, for herregud så mange fine mennesker jeg traff.»

å være her. Fint å være nær, holde hånden hans og fortelle at vi er glad i ham, men vondt å se sterke pappaen vår så liten og sliten.

DET ER FIRE ÅR SIDEN Helene noterte dette.

Ordene står skrevet i dagboka som lå fremme mens faren var på sykehjem. De to siste årene han levde var tøffe. Helene ble frustrert av systemet.

– Hver dag skal pleiere på sykehjem håndtere kompliserte sykehistorier fordi det feiler mye med kroppene til eldre mennesker. Ja, vi trenger varme hender, men gud hjelpe meg vi trenger også empatiske mennesker med varme hjerter og masse fagkunnskap.

– Når du traver rundt på en arbeidsplass, er det fort gjort at du blir blind for hvordan og hvorfor du gjør som du gjør. Hvis noen spør den

ansatte om hvorfor, må hun reflektere over det.

Av og til skulle det kommet inn mennesker utenfra som stilte spørsmål, mener Helene.

Hun var dette mennesket både mens faren var på sykehjem og under innspillingen av «Helene sjekker inn».

ETTER EN UKE PÅ VANDRING i institusjonskorri­

dorer har Helene vært helt utlada, men også imponert. Over de ansatte som står i dette hver dag. Som bærer håpet til mennesker som har mistet det. Som står i jobben selv om de daglig blir skjelt ut av brukere eller får kritikk fra pårørende.

Helene har selv vært en kritisk pårørende, og hun forstår at noen ansatte synes det kan være krevende. Samtidig synes hun det er farlig når ansatte sier at de pårørende er krevende,

mens de pårørende sier at de ansatte ikke skjønner noe.

– De ansatte og de pårørende må snakke sammen og forstå hvordan de kan være en ressurs for hverandre.

Selv mener hun det ansvaret hviler mest på personalet.

Helene tror alle som jobber med mennesker ønsker det beste for brukerne. Så blir de slukt av et system og et effektivitetsjag som gjør at de på sikt brenner ut.

– Når ikke tida strekker til, slutter du å legge hånda på Olga fordi du vet at bordet fanger og at du vil bli sittende der en halvtime. Derfor går du heller for å vaske skyllerommet. Du vil være nær, men du har ikke tida som skal til for å være det.

Nå har Helene skrevet bok om hvordan det er å være pårørende til en far med demens. Selv om

IMPONERT: – Jeg tar av meg hatten for dem som jobber på hospits. De som står til knærne i dritt og risikerer å få kjeft på hver vakt. Likevel er de der med hjertene sine, forteller Helene Sandvig.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Sikkert hestetemmer.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? På en institusjon for å gjøre opptak til «Helene sjekker inn».

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Vaskejobb.

FOTO: ANDERS LEINES/NRK

HVEM BØR SKJERPE SEG? De som foreslår å endre paragraf 2c.

BLØDNINGER: På Nyfødtintesiv-avdelingen møtte Helene mange babyer som svevde mellom liv og død. Helene trodde selv hun skulle dø da datteren Anna ble født.

hun og søsknene er ressurssterke, kjente de på en følelse av avmakt i møte med sykdommen og systemet.

– Jeg tror mange pårørende ønsker å si noe, men så orker de ikke. Jeg har en gave, og det er at jeg kan skrive og formidle. Det måtte jeg bruke, tenkte jeg. Boka gir de pårørende en stemme.

Forhåpentligvis kan den være en form for trøst.

15 INSTITUSJONER, utallige våte kinn og flere

smilerynker senere, sitter Helene igjen med mange inntrykk. Flere av menneskene hun har møtt dukker ofte opp i tankene hennes.

– Jeg kan ikke redde alle, men jeg prøver å holde fast ved at jeg gir en stemme til mennesker som vanligvis ikke blir hørt i samfunnet.

Hvordan har de det nå? Helene tenker ofte på det. Og hvordan går det med dem som har blitt utskrevet?

– Vi bruker så mye penger på intensiv behandling av mennesker på institusjon, men hva skjer med dem når de spaserer ut døra?

De fleste svarene til Helene kommer sent, men de er gjennomtenkt. Det ser det også ut som poseringene er under fotoseansen. Hun er vant

52 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Drit i andres forventninger og tro på at du er bra nok.

HVA ER TYPISK NORSK? Ja, hva er det?

til dette. Vant til å være i søkelyset. Det er likevel et spørsmål hun ikke svarer like selvsikkert på.

– Se for deg at du skal bo på en institusjon over lang tid. Hvilken ville du helst blitt lagt inn på?

– Gurimalla, det er et vanskelig spørsmål. Det er snakk om så alvorlige lidelser og liv så det blir urettferdig å svare på. Rent estetisk ville jeg vært på Modum Bad. Mange institusjoner er litt triste. Jeg tror omgivelser og interiør gjør noe med hvordan vi føler oss når vi er syke.

BARE 24 ÅR GAMMEL mistet Helene moren sin, og før hun rundet 50 år døde faren hennes. Likevel er ikke Helene redd for døden. Hun er redd for lidelsen før døden.

– Når jeg er gammel nok, håper jeg at jeg bare sovner inn mens jeg tar en middagslur på sofaen.

Før den tid skal hun fortsette å være til stede i hverdagen. For er det en ting hun har blitt mer bevisst på etter at foreldrene forlot henne, er det at livet ikke er evig.

– Jeg er veldig opptatt av å være nær barna mine. Være her nå. Vi må ikke opp på det høyeste fjellet eller reise jorda rundt, men vi må være sammen i hverdagen. n

Dinamo | Foto: Morten Borgestad

medlemmer kunne flytte hjem igjen etter brann i 2018

Med LOfavør Husforsikring

har vi sammen hjulpet enda flere medlemmer i året som har gått. Når vi alle bidrar med litt i potten, så har vi det som trengs når uhellet er ute for noen av oss.

En dag er det kanskje du som er uheldig, en annen dag er det noen andre. Slik gir vi trygghet til hverandre.

Forsikringen er levert av SpareBank 1 som er kåret til best i test både før og etter skade av Norsk Kundebarometer og EPSI. De er en erfaren aktør som gir rask og god hjelp til kundene sine og medlemmene våre.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SKOLEMAT

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

+ I VINJE HAR ELEVENE FÅTT SKOLEMAT I TI ÅR

Ap ville brukt 256 millioner kroner på gratis skolemat hvis de hadde fått bestemme.

Men hvem skal lage maten? På Åmot skole i Telemark har de for lengst funnet svaret.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: BJØRN HARRY SCHØNBERG | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / SKOLEMAT

2

1

1 BYTTET JOBB: Før jobbet barne- og ungdomsarbeider Torunn Svelstad som skoleassistent. I dag lager hun mat til alle elevene på Åmot skole.

2 ERNÆRING: – Det er viktig med variasjon på skolematen rent ernæringsmessig, sier Torunn Svelstad.

3 MAT TIL ALLE: Hver dag serverer Torunn Svelstad varme fiskekaker, havregryn og brødmat til hvert måltid. I tillegg lager hun hjemmelaget syltetøy.

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

T

orunn Svelstad (49) skjærer opp agurk og tomat i tynne skiver, varmer opp fiskekaker og danderer måltidet så det skal se fristende ut.

– Før stakk flere av elevene av i friminuttene for å kjøpe snacks på bensinstasjonen. I dag tror jeg nesten ingen gjør det, forteller Svelstad.

Barne- og ungdomsarbeideren har laget mat til elevene på Åmot skole i Vinje i omtrent ti år.

Telemarkskommunen er blant få kommuner i Norge som serverer elevene et gratis måltid hver dag. På de fleste dagene forbereder Svelstad enkel brødmat, mens hun på torsdager lager suppe. Elevene får også tilbud om havregrøt hver mandag.

I tillegg til at skolematen bidrar til en sunnere skolehverdag for elevene, fører måltidene også med seg god læring.

– Det er mye sosial læring i å spise sammen med andre. Og så får de roet ned skikkelig når de samles rundt måltidet, sier Svelstad.

Hun er ikke utdannet innenfor ernæring, men hun er generelt interessert i mat og har tatt flere kurs etter at hun tok ansvar for matlagingen.

Selv var hun positiv da hun ble spurt om å lage skolematen, men hun mener skoler må ta hensyn til at de har nok med ressurser hvis de skal servere elevene mat i skoletida.

MAT TIL ALLE

Arbeiderpartiet ønsker at flere kommuner og skoler skal gjøre som Åmot. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2019 foreslår nemlig partiet å sette av 256 millioner kroner til skolemat neste år. Det betyr at de ønsker å innføre et enkelt skolemåltid med frukt eller grønnsaker og melk i 100 av landets kommuner.

Ordningen bør være åpen for de kommunene som ønsker å delta, mener partiet.

– Målet vårt er at alle norske barn skal ha et tilbud om skolemat. Derfor ønsker vi dette for

En fagarbeider kan bidra til at ungene lærer noe om sosialt samvær og oppførsel under måltidet.

3

alle landets 422 kommuner. Siden dette fortsatt er litt nytt i Norge, synes vi det er fornuftig å gjøre innfasingen trinnvis, forteller Arbeiderpartiets helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol.

HVEM SKAL LAGE MATEN?

Arbeiderpartiet ønsker å finansieres skolematen gjennom et spleiselag mellom stat, kommune og foreldre.

– Vil kommunene legge inn mer penger, kan beløpet for foreldre bli lavere. Det er opp til skolene å finne ut hvordan de skal organisere dette, sier Kjerkol.

Det store spørsmålet som har meldt seg i debatten er hvem som skal lage maten.

Høyre er skeptiske til at oppgaven kan bli dyttet på læreren, som har mer enn nok av andre oppgaver.

Arbeiderpartiet mener det må være opptil hver enkelt kommune å finne ut av det. På Åmot skole er det altså en barne- og ungdomsarbeider som lager maten, mens det er renholderne som kokkelerer på Vega skole på Helgelandskysten.

– Vi skal ikke legge oss opp i om de velger å bruke for eksempel kjøkkenassistenter eller om de velger å samarbeide med frivillige organisa-

sjoner. Det viktige for oss er at forslaget ikke skal spise mye av tida til lærerne, sier Kjerkol.

Derfor har Arbeiderpartiet lagt inn midler til organisering av skolematordningen, slik at forslaget ikke går ut over lærerne.

– I vårt alternative budsjett setter vi av penger til å få 500 flere lærere i 2019. Da legger vi til rette for både skolemat og lærere, understreker Kjerkol.

SKOLESJEF: – DET ENESTE RETTE

Skolesjef på Åmot skole, André Johannessen, er fornøyd med at Arbeiderpartiet ønsker å innføre skolemat. Han har imidlertid ikke helt tro på at forslaget vil få gjennomslag.

– Dessverre. Men i en ideell verden med en annen regjering er dette et godt forslag.

Skolemat er det eneste rette, mener Johannessen.

Men det koster. Heldigvis for Johannessen har det i Vinje kommune vært en tverrpolitisk vilje for å opprettholde skolematen.

Til nå har det vært en fagarbeider som har kokkelert på skolen. Det tror skolesjefen har vært lurt, selv om han synes det hadde vært spennende med en faglært kokk på kjøkkenet.

SKOLEMAT PÅ ÅMOT SKOLE • Skolematen er vedtatt av kommune­ styret.

• Med 170 skole­ dager og 420 elever blir det omtrent 1,4 millioner kroner i året.

• Prisen gjelder matvarer og bemanning.

• Kostnad er 18 kr per elev per dag.

• Ansatte er med på avtalen for 30 kroner dagen.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SKOLEMAT

FORNØYDE: Gutta rundt bordet setter pris på et skikkelig måltid på skolen. F.v: Sindre Lofthus, Odin Øyre Aaland og Even Heggvtveit Aslaksen.

– En fagarbeider kan bidra til at ungene for eksempel lærer noe om sosialt samvær og oppførsel under måltidet. En faglært kokk har ikke nødvendigvis en yrkesutdanning som retter seg mot barn og unge, sier Johannessen og viser til Torunn, som lager maten på Åmot skole.

IMOT NASJONALE KRAV

Høyre er positiv til skolemat, men de mener ordningen må løses lokalt og ikke nasjonalt.

– Det er helt supert at det finnes lokale initiativ noen steder. Skolemat skal ikke være et pålegg fra Stortinget, sier Kent Gudmundsen, stortingsrepresentant fra Høyre i utdanningsog forskningskomiteen.

– Statens oppgave skal være å sørge for gode lærere, så får mat på skolen komme som lokale initiativ, legger Gudmundsen til.

Selv om Ingvild Kjerkol (Ap) er tydelig på at lærere ikke skal bruke tid på skolematen, er Gudmundsen likevel bekymret for at nettopp skolemat vil bli en ny oppgave som Ap kommer til å dytte over på lærerne.

– Vi vil ha flere lærere i klasserommet der elevene er, ikke på kjøkkenet, understreker Gudmundsen. * 58 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

– Skolemat bør bli et nasjonalt krav Utgiftene er ikke store og gevinsten kan være betydelig, mener leder i Kost- og ernæringsforbundet.

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, mener skolemat bør bli et nasjonalt krav.

– Det handler ikke om å gjøre hverdagen enklere for foreldre, men om å ta vare på dem som faller utenfor. Vi har støtteordninger for dem som sliter på skolen og for familier med dårlig råd.

Hvorfor skal den brødskiva være så kontroversiell? spør Steffensen, og legger til: – Utgiftene for en liten frokost

er ikke stor, og gevinsten kan være betydelig. Hvis en slik ordning gjør at et lite mindretall ikke faller utenfor senere i livet, er det verdt det.

Steffensen mener Arbeider­ partiets forslag om skolemat er gjennomførbart og mer realistisk sammenlignet med tidligere forslag om å ha varm lunsj, slik de har i Sverige.

– Svenskene har brukt 70 år på å komme dit de er i dag, så det skal mye til for at Norge kommer dit. Det mest realistiske er derfor å satse på den enkle frokosten og eventuelt utvikle skolematen videre ettersom årene går.

«Det er mye sosial læring av å spise med andre. Og så får de roet ned skikkelig når de samles.»

TORUNN SVELSTAD

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Store deler av arbeidslivet er preget av angst for kritikk, misbruk av taushetspålegg og autoritær ledelelse.

Taust maktmisbruk på arbeidsplassen

Å

INGAR KALDAL Professor i historie ved NTNU.

kunne ytre seg fritt og kritisk gir makt til de som ellers har lite makt. For den som har rikelig av andre typer makt, derimot, kan taushet ofte være mer verdifullt enn stemmebruk.

Slik er det i samfunnet. Hvordan er det i arbeidslivet, som er den delen av samfunnet de fleste av oss deltar mest i? Her også hender det ikke sjelden at den med mest makt møter kritikk med taushet, både ved å gi seg selv rett til ikke å svare, og ved å pålegge den brysomme kritikeren plikt til å tie og forbud mot å snakke om saken med andre.

I slike tilfeller er det ikke sant som det ellers sies, at den som tier samtykker. Det er heller slik at den som er uenig, møter kritikken med å tie og bruker taushet som maktredskap for å skape, ikke samtykke, men lydighet.

FRIHET TIL Å BRUKE STEMMEN og ytre seg

er demokrati. Men hvor demokratisk kan det bli hvis de med mest makt får lov til å tie når de ikke samtykker? Hva er ytringsfrihet for folket uten ytringsplikt for makta? Og videre: Hva når maktas taushet stopper diskusjonen

60 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

om det som ble tatt opp? Og enda litt videre: Hva når den med makt ikke bare er stum selv, men stopper andres kritikk med krav om taushet?

I arbeidslivet finnes det saker som må håndteres uten innsyn fra andre enn de personene det gjelder. Men det er også velkjent at «personal­sakkortet» iblant brukes for å stoppe kritikk, uenighet og diskusjoner som lederen ikke liker. Da individualiseres konflikten, og den holdes unna kollegiet – og fagforeningen. Og kritiske røster skremmes til taushet.

NÅR DE MED MAKT beskytter seg mot kritikk med taushet, gjør det noe med maktas karakter. Her bør vi minne om et viktig skille mellom makt basert på autoritet og autoritær maktbruk. Den som «svarer» kritikk med taushet, viser ikke bare mangel på respekt for den som har tatt opp noe. Hun bruker også makta si til å bestemme hvordan ting skal være uten å lytte, og uten å begrunne sine beslutninger. For det trenger hun ikke – tror hun.

Slik blir det lett når ledere utstyres med stadig mer ubegrensede fullmakter og muligheter for medbestemmelse bygges ned. Og det er det ikke vanskelig å finne eksempler på i vår tids arbeids-

Måten arbeidsplassen vår ledes på, bør være like naturlig for oss både å diskutere og ytre oss fritt om som alle politiske saker.

FOTO: LO-AKTUELT

liv. Da svekkes også autoriteter, og det autoritære styrkes.

Autoritet bygger på gjensidighet, tillit mellom leder og underordnet og respekt for hverandres forskjellige kompetanse og roller. Autoritær makt er basert på tvang og sanksjoner, som ofte brukes for å kompensere for egen svakhet og manglende autoritet. Og den utøves ensidig. Lederen befaler, andre adlyder. Det siste gir ikke nødvendigvis lederen mer eller mindre makt, men det svekker autoriteten. Hvilke negative følger det kan ha for både

arbeidsmiljø, motivasjon og produkti­ vitet, er det mange ledere som undervurderer.

I EI TID HVOR YTRINGSFRIHETEN forsvares heroisk av alle politiske leirer, er arbeidslivet ofte desto mer preget av angst for kritikk, misbruk av taushetspålegg og autoritær maktbruk. Da kan det iblant se ut som at ledere blir sterkere, eller «tydeligere» som det gjerne kalles når det forsvares. Men like gjerne svekker det både tillit og lojalitet, på måter som gjør at «løsnin-

gen» blir tiltak for å skape lydighet.

Resultatet av det kan videre være at tilliten svekkes enda mer. Når ledere prøver å styrke sin makt ved å være tause, ignorere, fortie og hindre fri diskusjon, blir de jo også selv heller mindre tydelige.

Overfor autoritære ledere i arbeids­ livet er det viktig at ansatte tør ikke bare å organisere seg, men å snakke sammen, ytre seg kritisk og ikke uten videre bøye unna når lederen vil stoppe kritisk diskusjon ved å true med «konsekvenser» for den som ikke tier.

Det er lite ledere som kompenserer svak autoritet med å være autoritære frykter mer enn at kolleger snakker sammen – om ledelsen og dens måter å lede på.

HVIS ARBEIDSPLASSEN er det stedet vi

ikke bare bruker det meste av vår tid, men bidrar med våre krefter, kunnskap og kreativitet, bygger landet og holder samfunnet i gang – da må vel måten arbeidsplassen vår ledes på, være like naturlig for oss både å diskutere og ytre oss fritt om, som alle sakene i «politikken». Hvis politikk handler om makt, ligger det minst like mye politikk i livet på en arbeidsplass som i enhver kommunestyresal. Derfor bør ytringsfrihet også kunne ses som en like selvsagt del av livet på arbeidsplassen som ellers i samfunnet. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

COLOURBOX.COM

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FAGARBEIDERE

Regjeringen vs. yrkesfag ET SKRITT FRAM, og to skritt tilbake for Siv Jensen idet hun kommen­ terer regjeringens forslag til stats­ budsjett. I korte trekk forteller hun til frp.no at de ønsker å bevilge 530 millioner til yrkesfagutdanningen, i håp om at de som velger yrkesfag videreutdanner seg til mastergrad senere.

Regjeringen har sett på en stati­ stikk fra Statistisk sentralbyrå som sier at det trengs 70.000 nye fag­ arbeidere i 2035, og at NHOs kom­ petansebarometer viser at fagbrev er mer etterspurt enn mastergrad.

Dette har fått finansministeren til å fremme forslag om å styrke yrkesfag økonomisk og sosialt.

Siv Jensen er fornøyd med yrkes­ fagløftet så langt og ønsker at yrkesfagarbeiderne får en opphøyd status i samfunnet. Det skal gjøres ved hjelp av å øke bevilgningen til yrkesfag med 30 millioner kroner.

«Lære hele livet» heter Frp62 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

tiltaket, og det er her vi kan ta på danseskoene.

Ett skritt fram – Siv forteller at landet trenger folk som går i kjele­ dress på jobb og vil derfor høyne statusen og øke kompetansen til yrkesfagarbeiderne.

To skritt tilbake – i neste års stats­ budsjett tar regjeringen også grep for fagarbeiderne i arbeidslivet. En bekymringsverdig trend er ifølge Siv Jensen den lave andelen av fag­ arbeidere som tar etter- og videre­ utdanning.

Men fagarbeideren er verdsatt på arbeidsplassene, så det er dere i regjeringen som henger etter. Alle med beina planta på bakken ser verdien i en fagarbeider, og bruker dem for det de er verdt og mer. De får stadig muligheten for kurs slik at de kan gjøre jobben sin mer effektivt og fungere bedre ved at de får mulig­ heten til å utnytte maskiner eller sette sprøyter, oppgaver som tid­

ligere kun kunne utføres av de med bachelor og høyere. Vi ute i feltet vet at kompetanse ikke kommer fra skolebenken, men fra arbeids­­e­ r­faring.

530 millioner kunne ikke reddet det kommunale helsevesenet alene.

Det å innvilge slike lommepenger til yrkesfag på et generelt grunnlag er skammelig, og vanskelig å forstå.

Om jeg har skjønt dette riktig, skal pengene fordeles på yrkesfagskoler, yrkesfaglærere, bedrifter som tar inn lærlinger og bedrifter som tar inn fagarbeidere! Den kalkulatoren deres tror jeg det er noe alvorlig alt med. Kom dere ut i arbeid og se hvordan vi faktisk har det på arbeidsplassene. Prat med oss, prat med LO, KS, YS, som alle kan fortelle dere at det er noe som ikke stemmer med tanke på økonomi og fagarbeiderne.

Jørgen Aanerud

VARMERE SAMFUNN

Tenk om TAKK FOR DEN FRIE

oversettelsen av John Lennons Imagine i Fagbladet nr. 9/2018.

Håper dette kan bli et fast innslag.

Jeg sender derfor et forslag som jeg har hatt liggende i mange år. Med så mye hat blant egoistene, trenger vi litt omtale med kjærlighet og takknemlighet, og mye varme for alle.

Jeg leser Fagbladet fra side til side mange

ganger. Jeg syns det er blitt bedre og bedre. Å spre litt varme fra bladet gir så mye.

Fortsett med det.

Jeg er 93 år og ble innmeldt i 1947. Jeg er glad for alle tillitsverv jeg har hatt, og jeg har lært en masse. «Å dele betyr å utvide det hele.» Måtte vi lykkes med å knekke det hatet som i dag er så sterkt blant enkelte.

Nuet Spør du meg hva lykke er vil jeg svare dette her disse blomster, denne tue dette øyeblikket, nuet.

Synes du at det er lite å min venn da skal du vite i ditt hjerte at du ikke eier mer enn øyeblikket.

Gods og gull og hus og haver er forgjengelige gaver alt du samler og vil eie fikk du kun til lån og leie.

For den dagen du skal heise seilet for den siste reise får du intet med på ferden av bagasje her i verden.

Kun det gode som du sanket på den jorden der du vanket gjemmes skal i hjertets indre for ved reisens mål å tindre.

Eli Hermansen, Vardø

FAGUTDANNING

Kva er suksess?

KVA SOM BLIR REKNA SOM SUKSESS, endrar

seg gjennom tidene sjølv om nokre suk­ sesskriterium går att. Som å ha nok betalingsmiddel, helst meir enn nok. Det er interessant å sjå vinklinga på suksess når innvandring og integrering blir dis­ kutert. Desse tilfella blir trekte fram som prov på at integre­ ringa lukkast: Barn av innvandrarar som er blant dei beste på den vidaregåande skulen og i høgare utdanning.

Det er verdt å fram­ heve alle som lukkast på trass av bestemte faktorar som blir sett som hindringar. Så­ leis er det fint å løfte fram ungdom med innvandrarbakgrunn som gjer det bra på skulen. Viss ein ikkje er norsk i fleire gene­ rasjonar attover, kan det vera vanskelegare å meistre skulegang og høgare utdanning, til dømes viss foreldra ikkje kan godt nok norsk for å hjelpe til med leksene.

Samstundes kan vi spørje oss kva signal vi gir til unge menneske – både etnisk norske og dei med innvan­ drarbakgrunn – når måleparametrane for

suksess er karakter­ nivå og talet på år med høgare utdanning.

Dette er ikkje eit anslag mot at unge menneske tek høgare utdanning. I eit høg­ kostland som Noreg må vi sjølvsagt satse på høgt kvalifiserte folk som kan gjera oss konkurransedyktige i verdsmarknaden. Eg vil likevel understreke at det er mange andre måtar å lukkast på i livet enn å fullføre eit masterstudium eller ein doktorgrad.

Eg meiner desse også lukkast: Gode snekkarar, resepsjo­ nistar, kulturskule­ lærarar, langtran­ sportsjåførar, bønder og mange, mange andre som utfører viktige jobbar, og som i arbeidslivet og privat kjenner at dei trivst og har gode liv. Uføre menneske som, trass i at dei ikkje kan jobbe, klarer å gjera det beste utav situasjonen og er til glede for nær familie og vener.

Spreier vi hald­ ningar som fører til at mange ikkje vil nedverdige seg til å ta ein del av dei jobbane som er nødvendige for å få samfunnet til å fungere? Utdannar somme seg for lenge | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 63

i fag som dei knapt får bruk for seinare fordi høgare utdanning har vorte synonymt med suksess? Eg skal ikkje svare på dette, men meiner det er verdt å stille spørsmåla.

Det er i alle fall heilt sikkert at det norske folk må bestå av menneske som gjer allslags jobbar i åra som kjem. Eg har stor respekt for arbeids­ takarar frå til dømes Polen som kjem hit og gjer ein solid arbeidsinnsats i byg­ gjebransjen, men det er særs viktig at det finst nok nordmenn i denne bransjen òg.

Det handlar om språk og kommunikasjon, og om at vi bør sikre anstendige arbeids­ vilkår. Og det er noko grunnleggjande viktig i å ha «sjølvforsyning» på viktige varer og tenester, også byggje­ tenester.

Det er viktig at vi som er meir eller mindre vaksne klarer å formidle at yrkesfag er flotte greier. Det er ikkje berre mastergra­ dar som skal skrytast av. Kreativitet, grun­ 64 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

FOTO: ERLEND ANGELO

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

digheit og samar­ beidsevne er viktig, og gjerne evna til å kom­ binere praktisk vett med teoretisk kunn­ skap. Ungdommar med høge karakterar frå ungdomsskulen må også vera særs velkomne i yrkesfaga.

Skuleflinke elevar og studentar skal vi setje pris på for den innsatsen dei gjer og dei resultata dei får.

Og så får vi passe på at vi i tillegg veit å verdsetje andre måtar å lukkast på – uansett om det handlar om nokon som er etnisk norsk eller ikkje.

Jenny Klinge, stortings­ representant Sp INNLEGGET VART FØRST PUBLISERT HOS PANOR AMA, NET TAVISA TIL HØGSKOLEN I MOLDE.

SPRÅK

Krev god nok språkkunnskap Jeg ble ganske opp­ rørt da jeg leste om språk i eldreomsorgen i Fagbladet nr. 9/2018.

Krev de samme språkkunnskapene for alle – uansett om de er født i eller uten­ for Norge. Jeg har selv opplevd dødsfall fordi en assistent ikke klarte å formidle at et hjerteinfarkt var på gang! Det ble aldri skrevet avviksrapport fordi det var synd på

vedkommende som ikke kunne norsk. Og jeg har flere eksem­ pler. Å bruke eldreom­ sorgen som en opp­ samlingsplass for at alle, spesielt kvinner, skal i arbeid, er ikke særlig oppmuntrende.

Ikke la det gå på be­ kostning av de eldre.

Lise Marie Laro, pensjonert helse­ fagarbeider

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Kristine Lien (23) JOBB: Frisør Majas salong, Sørlandssenteret Kristiansand.

I DENNE SEKSJONEN:

Medlem siden januar.

Ole Martin Nygaard får lønn for å verve nye studenter til Fagforbundet.

68 S

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Fordi jeg ønsker en trygghet i arbeidslivet.

Dersom det skulle være noe, så har jeg noen jeg kan spørre.

71 S

Renholder fikk 100.000 mer i lønn.

72 S

Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

– Jeg forventer at jeg kan ringe å få hjelp om jobbrelaterte ting.

Wenche Hanssen og familien mistet alt i flommen.

82 S

366.434

var medlemmer i Fagforbundet i midten av januar. Det er 6692 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: PRIVAT

Miljøarbeider Erik Dahlén har trent talenter i bokseringen i snart 40 år.

| 2016 | 2019| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 65

DISSE VANT FLAX-LODD!

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside 66 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

Vinnerne av Fagbladets julekalender 2018 leste seg gjennom 24 saker på fagbladet.no og fant til slutt løsningssetningen: FAGBLADET ØNSKER DEG GOD JUL. De tre vinnerne får tilsendt ti flaxlodd hver. Gratulerer og lykke til!

Ann Birgit Rougnø, Kongsberg Hassan R. Shirazi, Porsgrunn Elsa Sæbø Furu, Vågstranda

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

1/2

Samling for ledere og hovedtillitsvalgte, Harstad.

5/2

Fane2-samling, Fagforbundet Akershus.

Fagdag for byggdriftere/ vaktmestere, Fagforbundet Akershus.

5/2

8/2

Fagligpolitisk skolering i heltidskultur, Tromsø.

12/2

Fagligpolitisk kurs, Sørmarka.

14/2

Fagligpolitisk skolering i heltidskultur, Folkets Hus.

14/2

Arbeidsglede gjennom ulike livsfaser, Bergen.

18/2

Regionstyremøte, Fagforbundet Finnmark.

Oppfølgingskurs – grunnleggende turnus, Fagforbundet Østfold.

28/2

Samling for hovedtillitsvalgte, Fagforbundet Akershus.

28/2

Brannkonferansen 2019, Quality Hotel Airport Gardermoen.

12/3

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Høyt spill om EØS-avtalen I det daglige er det få av oss som merker så mye til EØS-avtalen, som i år har 25 års-jubileum. Vi vet likevel at Norges viktigste avtale sikrer våre varer og tjenester tilgang til det store EU-markedet. Slik bidrar avtalen til at vi får arbeid og velferd. Derfor viser meningsmålinger sterk støtte til EØS-avtalen.

Alt er ikke bra med EØS-avtalen. Den er blitt mer omfattende enn noen så for seg for 25 år siden.

Dessuten har norske lønns- og arbeidsvilkår blitt truet etter at EU og EØS-avtalen ble utvidet.

Dette skyldes blant annet at norske myndigheter ikke bruker handlingsrommet i EØS-avtalen godt nok. De forsvarer ikke interessene til vanlige arbeidsfolk så godt de kan.

Tvert imot bruker regjeringa, Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO-bedrifter EØS-avtalen mot arbeidsfolk, slik at oppslutninga om avtalen undergraves.

Hittil har vi sett dette i privat sektor, blant anna da arbeidsgiverne tapte verftssaka i norske domstoler, men klaget saka inn for EØS-avtalens overvåkingsorgan.

Nå brukes EØS-avtalen som

Nå brukes EØSavtalen som våpen også mot offentlige velferdsordninger og ansatte. våpen også mot offentlige velferdsordninger og ansatte. Regjeringas eksperter vil hindre kommunene å drive tjenester som skolefritidsordning og svømmehaller på samme måte som i dag. Dessuten ser vi det i Aleris-saka som nå går i Oslo tingrett, der 24 av Fagforbundets medlemmer har saksøkt selskapet fordi de må jobbe som selvstendig næringsdrivende, uten rettighetene som fast ansatte har.

Velferdsgiganten Aleris hevder at arbeidsmiljølova er i strid med EØS-avtalen og at våre medlemmer ikke har krav på anstendige arbeidsvilkår.

Regjeringa og NHO-bedriftene driver et høyt spill som truer både EØS-avtalen og samarbeidet i norsk arbeidsliv. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 67

FOTO: ANITA ARNTZEN

MELLOM OSS / VERVING

Kjemper om studentene

Hva skal til for å få studenter til å melde seg inn i Fagforbundet? På NTNU Gjøvik har de kanskje knekket koden.

M

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

edlemmene i Fagforbundet blir eldre og eldre. Nå satses det tungt på å verve unge medlemmer på universitet og høgskoler. Fagforbundet er ikke alene om å være på jakt etter studentene.

På NTNU Gjøvik var det mange som kjempet om å få Ole Ulsanden (23) inn i rekkene da han startet på sykepleiestudiet i fjor høst. Blant idrettsklubber, politiske partier og fagforeninger var Sykepleierforbundet først ute med å huke den ferske studenten.

– Kort tid etter at jeg hadde meldt meg inn, tok Silje kontakt og ville verve meg til Fagforbundet. Jeg var litt nølende, jeg var jo allerede med i en fagforening, forteller Ole. Den aktive ververen, Silje Therese Solheim (24), var et erfarent fagforbundsmedlem allerede ved studiestart. Hun hadde meldt seg

68 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

inn i Fagforbundet mens hun gikk på videregående.

SYNLIGHET

Gjennom høstsemesteret 2018 har Fagforbundet lønnet åtte studenter på åtte studiesteder for å verve og å øke studentaktivitetene. Fagforbundet har i dag rundt 6300 studentmedlemmer. Målet er å øke med over 300 medlemmer neste år.

Silje har jobbet for å gjøre Fagforbundet synlig på campus siden hun startet på NTNU Gjøvik for to og et halvt år siden. Og jobbingen har gitt resultater. I samarbeid med Fagforbundet Ung Oppland vervet hun over 80 studenter. Nå teller Fagforbundet over 100 medlemmer på NTNU Gjøvik.

I tillegg til å ha stand ved studiestart, har Fagforbundets studentutvalg stand hver femte uke gjennom hele året.

– Når vi er så synlige, er det lett for studentene å henvende seg til oss når det er

FULLT TRØKK PÅ NTNU GJØVIK: Ole

Ulsanden (til venstre), Silje Solheim og Martin Nygaard jobber hardt for å gjøre Fagforbundet synlig på campus. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / VERVING

noe de lurer på. Blant helsefagstudentene er det mange som spør hvorfor de skal velge oss og ikke et profesjonsforbund som for eksempel Norsk Sykepleierforbund.

Siljes svar er at Fagforbundet er størst og dermed sterkest, at «uten alle er vi ingen».

– Fagforbundet er representert overalt i helsevesenet. Det er trygt å være med i et forbund som har dyktige tillitsvalgte på alle arbeidsplasser. I tillegg er det veldig sosialt i Fagforbundet, og du blir hele tida kjent med nye mennesker, sier Silje.

«Yrkesseksjonene i Fagforbundet kan gi et minst like godt tilbud som et profesjonsforbund.»

MARTIN NYGAARD (23), STUDENT

BEDRE BETINGELSER

Foruten å lytte til Siljes argumenter, gjorde Ole også research om Fagforbundet på egen hånd før han bestemte seg for å gå fra Sykepleierforbundet til Fagforbundet.

– Fagforbundet hadde lavere kontingent, og som student var det et viktig poeng. Dessuten har Fagforbundet også flere goder, blant annet gratis innboforsikring som er uten egenandel for studenter. Dessuten så jeg Fagforbundet på skolen hele tida, mens Sykepleierforbundet ble borte etter studiestart.

– Du er ferdig utdannet sykepleier om et år. Hva gjør du da?

– Da kommer jeg garantert til å fortsette i Fagforbundet. Jeg føler meg godt ivaretatt, og jeg får mange goder, så totalbildet er veldig bra.

være synlig og å verve. Og i motsetning til de andre foreningene er vi synlige hele tida, ikke bare ved studiestart.

– I høst har vi arrangert fagkveld med innleide forelesere til å snakke om aktuelle temaer. Det bidrar også til synligheten. I desemer hadde vi førjulsstand med nisseluer og gløgg. Og alle fikk, medlem eller ikke, lover Silje.

ÅPNER DØRER

Også Martin Nygaard (23) ble, i likhet med Ole, vervet av Silje ved studiestart i fjor. Nå er han en av dem som får lønn fra Fagforbundet for å verve nye studenter.

– Yrkesseksjonene i Fagforbundet kan gi et minst like godt tilbud som et profesjonsforbund.

Dessuten er det mye i arbeidslivet som går på tvers av yrkesgruppene, og da kan Fagforbundet gi et større og mer mangfoldig tilbud, mener Martin.

Dørene på campus har ikke alltid vært like åpne for Fagforbundet som de er i dag.

– Da jeg henvendte meg til administrasjonen for å få ha stand, forstod de ikke hvorfor Fagforbundet skulle være der. De hadde jo Sykepleierforbundet, Nito og Akademikerne.

Dette endret seg raskt når de skjønte hva vi kunne tilby studentene. Nå har vi også et studentutvalg og samarbeider tett med linjeforeningen Fresk. Det gjør det også lettere å 70 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

KJØPER SEG PLASS

HØYERE UTDANNING I FAGFORBUNDET • Av Fagforbundets 360.000 medlemmer er det ca. 40.000 med høyere utdanning.

• Det er i dag 6300 studentmedlemmer i Fagforbundet.

• Målet er å øke antallet studentmedlemmer med minst fem prosent i 2019.

Verving av studenter har betydning på to fronter, framholder Mads Monsen, leder i Fagforbundet Ung. – Mange studenter har jobb ved siden av studiene og kjenner kanskje ikke sine rettigheter i arbeidslivet. I tillegg er sjansen større for at de fortsetter som medlemmer i Fagforbundet også når de er ferdige med studiene og begynner å jobbe, sier Mads Monsen.

Han håper satsingen på verving av studenter vil bli videreført i 2019: – Vi evaluerer nå innsatsen vi har hatt på universitet og høgskoler, og om Fagforbundets landsstyre godkjenner budsjettforslaget for 2019, vil satsingen på studenter fortsette også i første halvår 2019. *

AKTUELT

Renholder gikk opp 100.000 i lønn

ØNSKER FLERE INNVANDRERE I VERV * Antall tillitsvalgte på øverste nivå i Fagforbundet gjenspeiler ikke helt det flerkulturelle norske arbeidsmarkedet.

– Selvfølgelig skal det være kvalifi­ serte personer, men det er en større fordel med tillitsvalgte med minoritets­ bakgrunn enn hvite, middelaldrende menn i et miljø med mange innvandrere, mener Omar Samdani – trikkefører, instruktør, verneombud og ungdoms­ tillitsvalgt.

Samdani mener forbundet må rekruttere tillitsvalgte bevisst.

– Det er behov for et systematisk arbeid over tid for å få til nødvendig endring med fokus på dette i hele organisasjonen, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug.

Mikrigul Yakup meldte seg inn i Fagforbundet i 2017.

Det ga et solid lønnshopp. tilgang til ansiennitetsberegningen hennes. Der fant han feil. Det viste seg at arbeidsgiveren hennes regnet ansienniteten hennes fra 2012, da den skulle vært regnet fra 2008.

– Vi jobbet med saken i flere måneder og er glad for at vi fikk ryddet opp i denne feilen. Heldigvis kom også arbeidsgiver fram til at vi har regnet riktig ansiennitet i denne saken, sier Rasmussen.

Overfor Bergensavisen bekrefter leder for økonomi og HR i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune, Ivar M. Wesetvik, historien.

FOTO: K ATHRINE GEARD

* Dette er tidenes julepresang, sa Mikrigul (47) til Fagbladet i desember.

Etter å ha fått hjelp av Fagforbundet til å beregne lønnen sin fikk hun 30.000 kroner etterbetalt og 104.000 kroner mer i årslønn. Det var Bergensavisen som omtalte saken først.

Mikrigul har jobbet i Etat for bygg og eiendom i Bergen siden mai i fjor og vært organisert nesten like lenge. Før det har hun jobbet som renholder i private firmaer. Hun var usikker på om lønnen hun fikk var riktig.

Hovedtillitsvalgt i etaten, Kenneth Rasmussen, gikk ifølge Bergensavisen gjennom alle dokumenter og fikk

* Skattefradrag bidrar til økt organisa­ sjonsgrad, sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad på et frokostmøte i regi av Arbeidsdepartementet i desember.

Han viste til arbeidet som forskerne Erling Barth, Alex Bryson og Harald Dale-Olsen har utført ved det tyske forskningsinstituttet IZA i Bonn: Økt skattefradrag for fagforeningskontingent i perioden 2001-2012 førte til at organisasjonsgraden i 2012 var tre prosentpoeng høyere enn den ellers ville ha vært.

(ANB)

FOTO: DAG BJØRNDAL, BA

FORSKERE: HØYERE FRADRAG GIR FLERE ORGANISERTE

FIKK HJELP: Mikrigul Yukup er veldig glad for at hun fikk hjelp av Fagforbundet til å få riktig lønn. Her med hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 71

Wenche og familien mistet alt i flommen Flatanger kommune har overlevd både flom og storbrann. Wenche Hanssen takker lokalsamfunnet, kollegaer og fagforeningen for hjelp og støtte. Og en gavmild naturfotograf.

INNFELT FOTO: OLE MARTIN DAHLE

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

72 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

EKSTREMVÆR / MELLOM OSS

H

ver dag når nyhetsvignetten til NRK Midt-Norge flimrer over flatskjermen, ser Wenche Hanssen familiens hus seile nedover elva.

Det var sårt i starten, men nå bryr hun seg ikke om det lenger. Derimot vekker det vonde minner å se ferske nyhetsreportasjer fra naturkatastrofer og branner der fortvilte mennesker har mistet alt.

Hun vet akkurat hvordan de har det. For hun har følt det på kroppen selv.

– Jeg håper virkelig de har forsikringen i orden, sier hun.

STORE FORSIKRINGSBELØP

Hvert år utbetaler forsikringsselskapene flere hundre millioner kroner etter naturskade. Fram til 31. oktober i år ble det utbetalt litt over 400 millioner kroner. Året før var beløpet 767 millioner kroner.

Det er i hovedsak storm og flom som fører til store skader, og de kan utgjøre enorme beløp.

I 2011 ble det utbetalt over 2,5 milliarder kroner etter naturskade, ifølge statistikken til Norsk Naturskadepool.

HVA ER NATURSKADE?

MISTET ALT: Familiens hus sto rett bak Wenche Hanssen.

Under flommen i 2006 ble bekken forvandlet til en stri elv som til slutt tok med seg huset (bildet innfelt).

I Norge kan du få erstatning både fra forsikringsselskapene og fra Statens naturskadeordning. Sistnevnte erstatter skader på objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom en privat forsikringsordning. Kravet er at skaden må skyldes en naturulykke som for eksempel flom, skred eller storm.

Bygninger og innbo som er forsikret mot brannskade er også forsikret mot flom, ifølge Finans Norge. Dette vil altså være dekket gjennom en alminnelig husforsikring som de fleste har.

I en tid med stadig mer ekstremvær kan risikoen for å bli rammet av naturulykker øke.

Og når ulykken er et faktum, er det viktig å melde skaden med en gang.

Det forteller Jeamilla Hansen, som er leder for innboskade i SpareBank1 Forsikring. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / EKSTREMVÆR

– En god regel er å ha mest mulig informasjon for hånden når du kontakter oss, slik at vi kan gjøre opp saken så raskt som mulig, sier Hansen. «Æ TRUR HUSET FÆR I DAG»

Hjelpepleieren Wenche Hanssen gikk på jobb som normalt til Flatanger pleie- og omsorgstun i Lauvsnes januarmorgenen i 2006. Inni seg visste hun at de voldsomme vannmassene truet familiens hus. «Æ trur huset fær i dag», sa hun til avdelingslederen da hun kom på jobb.

– Hvordan klarte du å jobbe med de eldre i en slik situasjon?

– Når jeg er på jobb, er jeg veldig konsentrert om arbeidsoppgavene mine og klarer å stenge ute alt annet. Men etter noen timer ringte samboeren min og sa at nå måtte jeg komme ned til restauranten Zanzibar der alle de evakuerte familiene oppholdt seg. Da hadde vannmassene allerede tatt uthuset vårt, forteller hun.

Da bolighuset litt senere på formiddagen seilte av gårde, mistet familien alt. Absolutt alt.

– Det jeg virkelig savner, er skuvsenga etter morfar. Så vidt jeg vet, ble den i sin tid laget av faren hans, og jeg hadde selv reparert og pusset den opp. Den er et slags symbol for alt som ble borte, forteller Wenche.

– GODT Å KJENNE PÅ SÅ MYE OMSORG OG STØTTE

Flere ganger mens hun snakker, må hun stoppe opp og lete i hukommelsen. Mange av de vonde minnene er fortrengt.

– Men jeg husker at varme ord og støttende tanker tikket inn på mobilen. Og jeg husker at folk kom ned til restauranten hvor vi var og tilbød seg å hjelpe. Noen kom med varme klær.

En kom med et lass nystekte vafler.

En av dem som kom, var naturfotografen Ole Martin Dahle. Da han spurte hva han kunne hjelpe familien med, svarte Hanssen uten å tenke meg om: «Vi trenger en tomt – vi må jo bygge oss et nytt hus.»

«Det har jeg», svarte han.

– Og der står det nye huset vårt i dag, forteller Wenche.

GLAD FOR FORSIKRING

Hun er også glad for at hun hadde forsikringene i orden, gjennom medlemskapet i Fagforbundet. Én ting er omsorg og støtte, men det var også mye praktisk arbeid som måtte gjøres. Skjemaer 74 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

BERØRT: Selv om det er tolv år siden familien mistet alt i flom, er Wenche Hanssen fortsatt berørt når hun snakker om de dramatiske timene. Hun husker bare bruddstykker av alt som hendte.

ERSTATNING ETTER NATURSKADE 2018: Ca. 407 mill. kroner (fram til 31. oktober) 2017: Ca. 767 mill. kroner 2016: Ca. 477 mill. kroner 2015: Ca. 1.757 mill. kroner 2014: Ca. 672 mill. kroner 2013: Ca. 1.107 mill. kroner 2012: Ca. 695 mill. kroner 2011: Ca. 2.519 mill. kroner 2010: Ca. 197 mill. kroner KILDE: NORSK NATURSK ADEPOOL

og dokumentasjon måtte til. Selv om det var slitsomt og litt vondt å dokumentere alt som var blitt borte, er Wenche likevel imponert over hvor raskt det gikk å få penger til å kjøpe igjen tingene de hadde bruk for.

– Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å ha forsikringene i orden, selv om det er noe de færreste tenker på før de plutselig står der og trenger de.

– Innboforsikringen koster meg 70 kroner i måneden, og den ga oss alt vi trengte da familien hadde mistet alt, sier Wenche.

– VET HVORDAN DE SOM BLIR RAMMET HAR DET

Etter storbrannen i 2014 var Wenche Hanssen, som har vært verneombud siden 2007, den første som kom til Fagforbundets kontor på morgenen.

– Jeg visste jo godt hvordan medlemmer som var rammet av brannen hadde det. Derfor var jeg veldig opptatt av at de skulle få raskt beskjed om hva vi kunne hjelpe dem med, sier hun. *

Bli kvitt

ANNONSE

mageproblemer Kjenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men utover dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer merkbar.

OPPBLÅST MAGE • UROLIG MAGE TREG MAGE • LETTERE FORSTOPPELSE En mage i ubalanse er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel løsning.

Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

O

ppblåst mage, urolig mage, treg mage, lettere forstoppelse...

Kjenner du deg igjen? Stadig flere mennesker, i alle aldre, sliter med luft i magen, murring, stinnhet og følelsen av oppblåsthet som følge av dårlig fordøyelse.

Hvorfor oppblåst mage?

For mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid får tarmen til å jobbe langsomt, og med dette kan avføring samle seg opp. Opphopingen av avfallsstoffer i tykktarmen setter i gang en gjæringspro-sess, som forårsaker en rekke forskjellige gass-dannelser som blåser opp magen.

Noen kaller det også «ballongmage». Det er ubehagelig

og gjør vondt. Mange ser seg nødt til å velte over på sofaen etter middag, fordi det er det eneste de klarer. Det blir etter hvert til en ond sirkel.

Sett i gang fordøyelsen!

Hvis du søker å unngå mageplager, så kan du sette i gang fordøyelsen din med naturlige planteekstrakter.

Produktet Macoform er en naturlig løsning mot generelle mageproblemer. Det stimulerer fordøyelsen og reduserer dermed fordøyelsesproblemer, murring i magen og oppblåsthet.

Macoform har en bredspektret virkning og kan derfor brukes mot de fleste generelle former for mageproblemer.

Sunn mage i balanse Macoform er basert på innholdsstoffer fra planten artisjokk, som inneholder noen bitterstoffer som kan lindre oppblåsthet som følge av luft i magen. I tillegg inneholder Macoform kvalitetsekstrakt av løvetann, som bidrar til en sunn mage i balanse.

Johan Edberg

Macoform kan prøves på leveringsservice til halv pris for første pakke. Nå kr 169,for 2 måneders forbruk.

TELEFON: 37 08 13 00 mandag-fredag kl 8-16

SMS: FORM 15 til 2210

Macoform bidrar til å: lindre oppblåsthet som følge av luft i magen opprettholde normal funksjon i mage/tarmkanalen opprettholde normal mage og leverfunksjon opprettholde pH-balansen lindre fordøyelsesproblemer

Dette sier to brukere om Macoform Jeg har hatt en mage som har vært i ubalanse, så lenge jeg kan huske. Jeg så helt tilfeldig en annonse for Macoform, der det ble beskrevet en kranglete mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik jeg har det.

Nå tar jeg Macoform med løvetann og artisjokk hver dag. Magen fungerer som en klokke og jeg har til og med gått ned noen kilo uten å tenke på det, forteller Johan med et fornøyd smil.

Prøv til halv pris!

Anette Adamsen

WEB: wellvita.no Engenes 15 4865 Åmli

Flere kundeh på www.wel istorier lvita.no Jeg har vært plaget med en oppblåst mage i mange år. Magen føltes ofte stinn og hard, som om det lå en fotball der inne, forteller Anette.

Jeg hadde prøvd stort sett alt, men Macoform viste seg å være den riktige løsningen.

Den oppblåste magen forsvant, og Macoform har vært en fast del av morgenritualet mitt nå de siste 18 månedene, sier Anette glad.

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Arbeid i høyden – renhold og gardinvask I jobben som kommunenes bygninger ? renholder ved med kommunens egne

skolen har vi gardinvask i vår arbeidsinstruks.

Tidligere har vi tatt gardinene ned og opp.

Dermed har vi brutt sikkerhetsforskriftene fordi vi måtte stå på toppen av gardintrappa.

Kan du informere om hva som er reglene for sikkerhet i slike tilfeller?

A. E. SVAR: Alt arbeid i høyden er risikofylt. De fleste fallskader skjer faktisk fra høyder under to meter.

Derfor er det flott at du tenker sikkerhet først!

Arbeidet skal heller ikke føre til unødvendig belas­tning, og arbeid over skulderhøyde er en særlig risikofylt arbeidsoperasjon.

I de fleste tilfeller vil arbeidsbeskrivelser og oppgaver være regulert i inngåtte avtaler mellom arbeidsgiver og Fagforbundet. De fleste avtalene om renhold i skoler og 76 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

ansatte, vil inneholde spesifikasjoner over hva som er daglig, månedlig og årlig renhold. Forsøk å finne ut hvilken avtale som gjelder din jobb.

Gardinvask, ta ned og henge opp, vil være en del av det årlige renholdet.

I avtalen som jeg sitter med, er det forutsatt at renholderne sjøl tar ned og henger opp gardinene i forbindelse med vask.

Men å sette opp stillaser der det er nødvendig, må organiseres og utføres med faglig kvalifisert personell.

Arbeid i gardintrapp skal være kortvarig. Må du bruke gardintrapp, må den minst ha sklisikre bein og god plattform.

Men i utgangspunktet er gardintrapper ustødige.

Det skal ikke mye vektubalanse til før en gardintrapp velter. Flere har fått utviklet en mobil arbeidsbukk (med rekkverk), som brukes

i stedet for gardintrapp.

Det er ikke forbudt å stå i en gardintrapp for å hente ned og henge opp gardiner, men det må gjøres på en sikker måte.

De som er særlig redd for arbeid i høyden, oppfører seg ofte usikkert, også i så lave høyder som gardintrapp. Da må dere foreta en konkret risikovurdering, og gjennom den finne fram til tiltak som reduserer/fjerner risikoforholdet eller konsekvensene. Invester i en mobil arbeidsbukk

eller stillas på hjul. Fordel arbeidsoppgavene sånn at ingen må gå langt ut over komfortsona. Vær aldri alene på jobb når dere arbeider i høyden, uansett hjelpemiddel.

Arbeidsmiljøforskriftene inneholder mange bestemmelser om arbeid i høyden, se forskriften om utførelse av arbeid, kapittel 17. Men, som sagt, i ditt tilfelle reguleres oppgavene i inngåtte avtaler.

Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1

Kasko eller delkasko? ? gammel Toyota

Jeg har en åtte år

som har kjørt langt og begynner å bli «sliten».

Trenger jeg fortsatt å ha full kasko?

T. L. SVAR: Her er det ingen fasit, men når verdien på bilen synker ned mot 50.000 kroner, kan du absolutt vurdere å droppe kaskoforsikringen.

Ved en skade, etter at verdien av et even-

tuelt bonustap og egenandel er trukket fra, kan det fort vise seg at du sitter igjen med lite i forhold til prisen du betaler for kaskodekningen.

Du kan stille deg spørsmålet om du tåler tapet ved en totalskade på bilen. Gjør du det, kan du droppe kasko og nøye deg med en langt rimeligere delkaskoforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SYKDOM OG REISEFORSIKRING

? lungesykdom og hadde et Min kone har en kronisk

kort sykehusopphold nylig. Dekker reiseforsikringen om hun skulle bli syk på ferie i utlandet?

K. M. SVAR: Forsikringen dekker akutt forverring av kronisk sykdom på reise. Men ikke hvis det før

avreise allerede foreligger et behandlingsbehov og det med stor grad av sannsynlighet kan oppstå komplikasjoner/ forverring.

Siden din kone nettopp har vært på sykehus i forbindelse med lungesykdommen, vil en forverring neppe anses som akutt eller uventet. Derfor vil

jeg anta, uten at jeg kjenner detaljer i hennes sykdomsbilde, at hennes helsetilstand bør ha vært stabil i minst et par måneder før hun reiser. Ellers risikerer hun at behandling i utlandet ikke blir dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Hyllest i Hyllestad * Ved årsmøtet til Fagforbundet Hyllestad fekk Magnar Fleten gullmerke for 40 års medlemskap i LO. Judith Bjordal fekk Fagforbundet sitt 25-års sølvmerke. Dette gjaldt også for Atle Tonning, Grethe Helland og Olaug Brendsdal, men dei hadde ikkje høve til å komme til utdelinga. HILDUR AKSE

40 ÅRSJUBILANTER: (Bak f.v.) Terje Kvilhaug, Jan Vidar Bråthen, Erik Nielsen, Finn Tore

Bjørnsand og Morten Waglen. (Foran f.v.) Kåre Birger Johannesen, Amanat Ali, Javed Akthar, Hildegunn Kulmo, Marie Helene Olijnyk og Ljubomir Stojanovic.

Stor stas i Sporveien * Oslo Sporveiers Arbeider­forening avd. 029 holdt merkefest på Kafe Asylet i oktober. 15 av de 68 jubilantene hadde meldt seg på jubileumsfesten. Ø YSTEIN WIIK

25 ÅRSJUBILANTER: Per Arne Nicolaysen, Anne Kaldeng og Tore Grue.

Styret i Puff.

Jubileumsfest i Puff

Leder av Pensjonistutvalget Akershus, Turid Jenssen.

Leder av Fagforbundet Oppegård, Nina Gillebo Pettersen.

* I september feiret Puff 10-årsjubileum. Puff står for pensjonist, ufør og Fagfor­ bundet.

For ti år siden startet fire stykker ei gruppe for uføre og AFP-pensjonister etter et medlemsmøte i Fagforbundet Oppegård. I dag har vi over 50 medlemmer på epost-lista, og hver mandag møtes 15–20 av oss på Tårnåsen aktivitets­ senter.

Vi hadde en flott fest med deltakere, inkludert gjester fra Fagforbundet Oppegård og Pensjonistutvalget i Akershus.

Vi koste oss med koldtbord, kaffe, kaker og taler.

78 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

AMB JØRG MYRVANG

Merkedryss i Nordland

* Fagforbundet Sørfold har markert sine 25- og 40-årsjubilanter. Til stede: leder Katrin Elvebakk, Jan Arne Johansen, Anita Kristensen, Gunnar Elvebakk, Signe Pettersen, Annelise Nilsen, Arna Bergholt, Inger Marie Johansen og Aud Bjørknes.

K ATRIN ELVEBAKK

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Vervevinner

* Fagforbundet ForSe forvaltning og service har gjennomført en vervekampanje blant våre medlemmer med mottoet «Verv en kollega». For hvert nytt medlem fikk ververen et Flax-lodd som igjen var et lodd for å være med i trekningen av en iPad. Den heldige vinneren av iPaden ble Alsad Avdic i Sykehuspartner på Skøyen.

ODD DAGFINN ØIEN

Stand i Kvinesdal

40-ÅRSJUBILANTER: Anne Helene Larsen, Reidun Gundersen, Liv Turid Martinsen og Vidar Gustavsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Astrid Isene, Nina Kristin Martinsen, Gro Opsahl Juliussen, Hans Erik Juliussen, Turid Høybråten, Kari Tomine Isene Bodnar, Egil Brandbu, Unni Joranger, Jenny Wamstad, Berit Liahagen, Synnøve Gustavsen, Samrit Larsen.

Lang og tro tjeneste i Lier * I oktober markerte Fagforbundet Lier våre jubilanter. De som har 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO i ble invitert sammen med en ledsager til denne kvelden. Vi hadde en kveld hvor vi var så heldige å få et foredrag om «Nye naturopplevelser i skogen» med Håkon Øvermo. Han viste oss fantastiske bilder.

Vi spiste en nydelig middag etterfulgt av merkeutdeling, diplom og blomster til jubilantene.

Fagforbundet Lier markerer medlemmer som har vært 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet annet hvert år. I år var det totalt 49 medlemmer som ble invitert til jubileumsfesten, og 12 av dem hadde anledning til å komme.

ASTRID ISENE

FRA VENSTRE: Anne Marit J Grunnvåg, Trine Sundstøl, Sven Arne Solberg, Kathrine Marie E. Moi, Lars Berge og Sara Alice Stakkeland.

* I juni hadde Fagforbundet Kvinesdal stand i Liknes sentrum der man kunne svare på quiz, spinne hjul og vinne flotte Fagforbundsartikler, få en kopp kaffe, varm lappekake eller en av forbundets fløtekarameller. Vi hadde kjøpt inn ny stand som vi ser fram til å bruke på flere kommende arrangementer i den vakre, vennlige og vågale bygda på det blide Sørlandet.

K ATHRINE MARIE E MOI

Middagstreff i Trøndelag * Fagforbundets Pensjonistutvalg Stjørdal avd. 216 arrangerer middagstreff for medlemmer med ledsagere en gang i måneden. Sang og musikk er det også. På oktobertreffet var vi 63 personer til stede.

BERIT E. SÆ THER | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 1

BIBELSK BÅTBYGGER

NORDNORSK KYSTBY

OVERUTSPEKU- REKKE LERT GRUPPE

TEMA

NATURRESSURS

DESMETALL PERAT

RIKKE

VINTER- ELV I FENO- RUSSMENET LAND SKALA

FORSTERKE

VÆRE TREG NEDBØR

VEIVALG MEDIETYPE

OPPHOPING

GROGGY KATTEBYTTE

VENN BEHANDLINGSMETODE

BILTYPE TALL SAMLING AV REGLER

KJØTTSTYKKE

I SÆRUTSMYK- KLASSE NING KNASKE

PLYNDRE

SLEKT

HUMRE

AVLUKKE

KNOKLER

GULLMYNT HOLDE AV

KLUSS

KULDE- YRKE FENOBLI MEN BORTE

VINTERFENOMEN

GALT

SNEKKERVERKTØY

SMYKKESTEIN

OMME

VARSLE

UNDERPLAGG

STAT I USA

LEGGER UNDER SEG SØKE

INVENTAR ENTERTAINER

ÅPNING

EIENDOMMELIG

FORELIGGER

FLYTTE TIL ET ANNET LAND

PELSDYR HYLLEST

KRAFTUTTRYKK

ERKLÆRING

KINN MOT KINN

BRONSEVINNER

SPØRSMÅL

RUTSJE

VÆRE KALDT

HOLDE PÅ EN HEMMELIGHET DRIKK

VEDRØRENDE

VESKE ØYRIKE

DET VÆPNET SOM KAMP TRENGS

KADAVER

TIL SIDEN

FORÆRING

KLOKKE

GAMP

FAMLENDE

KRIGSMAKT

PROVOSERE

SKRAPE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8 F I S S H E

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED 80 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

L S I L K V A R D E E T Y D A I K ROT I D E F ØR F R E

H T E P Ø M O S P A R T E ØM L S Ø S T R K A L A D E MMØT

E N T U S I A S M E

V F A R E E A R I N R R E S T A G I L E I S K R S L EM O S E E ME N T A L D E R V N E S E I K R I B LÆR L E L OM L E KO L L

S L I S S E

K Y S T O M R Å E D E N L E E I K E

M I L T S Y T E N A R T K S AGU R E R E N N E R A TO I S A K E H E T A R T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ANNE BERIT FREDRIKSEN 4371 Egersund KARI ANNE TAULE 5917 Rossland MAY BRIT MYHRE 1284 Oslo

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Snøen som falt i fjor En gang for mange år siden, jeg tror det må ha vært på ungdomsskolen, tok en kamerat av meg opp en neve snø, klemte den inni hånda så den smeltet og rant ut som vann, mens han tankefullt og i fullt alvor utbrøt: Jeg tror jammen snøen var kaldere i fjor!

Det er vel egentlig lite mening i å snakke om snøen som falt i fjor.

Bortsett fra akkurat nå, rett over nyttår.

For snøen som falt i fjor er jo den som ligger her nå. Og den går det jo an å snakke om.

Hvis den faktisk falt i fjor, og hvis den altså ligger på bakken nå.

Sånn er det jo ikke alle steder og førte til bekymringsmeldinger fra dem som er opptatt av sarte barns følelser. Det er lett å bli deprimert når alle snakker om «hvit jul», og det er noe du aldri selv har opplevd.

Kanskje er det noe i det, kanskje ikke.

De lærde ble ikke enige i fjor, og de vil nok fortsette å strides når vi nærmer oss en ny jul om et snaut års tid.

Mer alvorlig er det for dem som har opplevd

mange hvite juler, men som ikke lenger gjør det. For eksempel på steder der snøen falt i fjor, men ikke gjør det i år.

Da snakker vi om et varmere klima og om temperaturer som endrer seg raskere enn vi egentlig skjønner.

Klimafornektere snakker om naturlige svingninger, og at det ikke finnes beviser på at oppvarmingen er menneskeskapt. Den amerikanske journalisten Elizabeth Kolbert har beskrevet disse svingningene slik i boka «Den sjette utryddelsen»: Det er forskjell å drikke en flaske juleakevitt på to uker og to timer. Mengden er den samme, men virkningen totalt forskjellig.

Slik er det også med klimaets naturlige svingninger. Det som før tok tusenvis eller titusenvis av år, skjer nå på noen tiår.

Det er alvorlig.

Og da gir det mening å snakke bekymret om snøen som falt i fjor.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 365.000

| 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BOKSING

Slåss for nye talenter i ringen

Det kan flyte både blod, snørr og tårer i ringen, men et godt hode er viktigst, mener bokseveteranen som i dag bruker tida på å dyrke fram nye talenter.

E

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

rik Dahlén var bare elleve år da en kompis trakk ham med til bokseklubben for første gang.

Det store forbildet var Muhammad Ali, men selv hadde ikke raufossingen noe spesielt boksetalent. Innstillingen og treningsiveren var avgjørende, mener han selv.

– Jeg hadde en fandenivoldsk innstilling langt over gjennomsnittet. I tillegg var jeg glad i å trene, og mellom treningene stod jeg foran speilet hjemme og øvde på ting jeg hadde lært på trening.

– Hva skal til for å bli en god bokser?

– Du må trene mye. I tillegg må du være god til å lytte og til å ta imot instruksjon. Det er da du blir best.

– I boksing er du enten vinner eller taper – og taper du, er det stor risiko for at du har fått juling i tillegg. I alle fall hvis du ikke har gjort hjemmeleksa, «trent godt» på gymmet før kampen. Det er ikke som i langrenn der du kan bli nummer 95 uten å tape.

– Det er en stor psykisk belastning å stå i hjørnet av ringen og se motstanderen som står der og skal ta deg. Du må ha et sterkt hode for å gjøre det godt i en boksekamp.

Det fløt mye blod, snørr og tårer i løpet av

82 ~ FAGBLADET | 1 | 2019 |

+ NAVN: Erik Dahlén ALDER: 58 år STILLING: Miljøarbeider på rusinstitusjonen TSB Reinsvoll.

FAMILIE: Tre voksne døtre, tre barnebarn og border collien Mira.

BOSTED: Raufoss HOBBY: Boksing

årene som utøver, forteller bokseveteranen.

– Jeg har både tatt imot og gitt mye juling.

– Hva med nesa di?

– Jeg har blødd mye neseblod, men aldri brukket den. Kjeven derimot, den knakk på to steder under en kamp. Dette er en risikosport, å si noe annet ville være jug.

Nå er det er mange kilo og enda flere år siden Erik Dahlén selv gikk i ringen. Etter å ha hentet hjem fire NM-titler i lettvektklassen ble utøverkarrieren erstattet av samboer, barn og familieliv. Og en snart 40-årig innsats som boksetrener.

I dag bruker han nesten all fritid på boksing.

I tillegg til de faste treningene i klubblokalene i Raufoss sentrum, er det stevner, turneringer og treningssamlinger nesten hver helg.

Nylig deltok Dahléns håpefulle talenter i NM for junior og ungdom, og de kom hjem med både gull, sølv og bronse. I tillegg ble Raufoss kåret til beste juniorklubb.

– Hva er drivkraften?

– Så lenge det kommer gutter og jenter som vil noe, har jeg lyst og energi til å fortsette. Vi må være raske med å plukke ut de som har talent og vil noe mer enn å mosjonere.

– Jeg har en nå. Han er bare ni år, men kan bli så god som han vil. *

Jeg har bĂĽde tatt imot og gitt mye juling. | 2019 | 1 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 365.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Han har alltid vært interessert i mat og mennesker.

– Derfor passer jobben som bufévert helt perfekt, sier Ole Morten Ersland (36). Han har hatt 100 prosent stilling på kreftavdelingen siden Sykehuset Østfold stod ferdig for tre år siden.

56 buféverter serverer varm lunsj og middag på avdelingene ved den somatiske delen av sykehuset.

– På kreftavdelingen er mange pasienter inne i flere uker, og jeg blir godt kjent med både pasientene og deres pårørende, sier Ersland.

OSS: EN AV OSS: OLE MORTEN ERSLAND

FOTO: ERIK M. SUNDT

– PERFEKT KOMBINASJON