Fagbladet 2021 01

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

1 I 2021

PÅ JOBB

NESEBSUD EPSUEROMS RENOM

Suntegras detos bange deronger Bonsadun epastug daon konus

I SAMFUNNET

DOGEMSTEPSUTOND ORTEM MELLOM OSS

DOFE SUTN EPSUER SRENONG

KAMPEN KAMPEN FOR KLODEN FOR KLODEN FAGBLADETS KLIMA- OG MILJØNUMMER

46

Innhold 1 | 2021

Råere klima truer byen

06

Her får du gode tips til hvordan du skal unngå å kaste mat.

De vet ikke når det skjer, men innbyggerne i Odda er forberedt på at elva igjen vil flomme over og forårsake mye skade.

14

Dette sykehuset sorterer og resirkulerer 3000 tonn avfall årlig.

24

Ragnhild Hammer er kommunal klima- og miljørådgiver.

28

Slik bidrar kantinekokkene til lokale klimakutt.

40

Møt prisbelønnet biologiprofessor i portrettet.

52

Stavanger: Hva skjer med byen den dagen havet stiger?

54

Ikke bare bruk og kast: Her får tingene et nytt liv.

60

Jane Fonda har blitt politisk aktivist, fronter grønn revolusjon.

82

Etter jobb: Katja Regevik vil leve mest mulig bærekraftig.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

2 ~ FAGBLADET | 104| 2021 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Anita Arntzen

FOTO: WERNER JUVIK

10 MORGENDAGENS MILJØEKSPERTER

32

72

OLJE ELLER IKKE?

FLY ELLER IKKE?

Fagbladet dro til Lofoten for å snakke med dem som planlegger ei framtid der.

Miljøet vant i 2020. Men hva skjer med flytrafikken etter korona?

FASTE SPALTER 05 09 31 5 4 69

Fanesaken: Klima-saken Tre ting jeg ikke klarer meg uten Norge i verden: CO2-utslipp Fotoreportasje: Gjenbrukspark Historisk glimt: Alta-demonstrasjonen

71 7 8 80 8 1 82

Forbundslederen har ordet Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Bærekraftig livsstil

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

FOTO: ANITA ARNTZEN

I denne barnehagen lærer barna å bruke, respektere og ta vare på naturen. En dag skal disse små miljøagentene ha ansvaret for at vi behandler kloden bra slik at den kan leve lenge.

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

FOR KLODENS SKYLD Vi er glade for å feire starten på det nye året med å gi deg en spesialutgave av Fagbladet hvor alt, ned til hver minste notis, handler om klima og miljø.

Mellom disse to permene kan du lese om alt fra avfallssortering på sykehus, små miljøagenter i barnehager og kantinenes arbeid for å unngå matsvinn, til hvordan det jobbes med å sikre byer mot flom og høyere havnivå, om gjenbruksstasjoner og fagbevegelsens miljøengasjement. Du treffer også ni unge mennesker som forteller om forventningene til ei framtid i Lofoten – et område som har vært gjenstand for miljøpolitisk debatt i flere tiår. Skal vi bore etter olje, eller sikre et varig vern av området? Dette spørsmålet er også en het potet i fagbevegelsen, hvor frontene enkelt sagt står mellom hensynene til miljø og til arbeidsplasser. Saken var ventet å skape stor debatt på LO-kongressen til våren. Nå er kongressen korona-utsatt og den debatten må vente til 2022.

Men det er ikke all debatt vi bør utsette. Et svært aktuelt spørsmål er hva vi kan lære av fjoråret. For skal vi utpeke en «vinner» i den tragiske koronapandemien, så må det være klimaet. Vi sluttet å fly og vi erfarte at digitale møter er en god erstatter for de fysiske. Bare Fagforbundet reduserte klimagassutslippet fra flyreiser med 90 prosent i 2020. Kunsten er nå å følge opp dette, så klimaet kan bli en mer varig vinner. Jeg er optimist. Fjoråret viste at vi faktisk kan omstille oss hvis vi må. Kanskje kan vi bruke denne krisa til noe positivt. For klodens skyld. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: DR AMMEN KOMMUNE

AKTUELT | SOLCELLER

STRÅLENDE: Solcellene på kommunale bygg i Drammen skal etter planen varme opp drammenserne i den kalde, mørke tida.

Sommervarme for hele vinteren Drammen kommune vant utmerkelsen årets klimatiltak med prosjektet: «GeoTermos – Sommervarme til vinterbruk».

TEKST: IDUN TEEUWEN

Vinnerprosjektet i Drammen har funnet en måte å produsere og lagre solvarme, som kan brukes på vinteren.

Drammen Eiendom har lagt 1000 kvadratmeter med solceller på taket til Fjell skole og aktivitetshus, der de blant annet har flerbrukshall og bibliotek. Solcellene produserer mer strøm på sommeren enn det de trenger, og istedenfor å selge overskuddsstrømmen, bruker de den til å drive en varmepumpe.

Varmepumpen lagrer solvarmen i 100 brønnhull i berggrunnen, fylt med rent, varmt vann.

TERMOS

Det varme vannet varmer opp steinen rundt. Det skaper en termoseffekt, som kan varme opp bygningene gjennom vinteren.

4 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

«Vi reduserer effekttoppene på kalde vinterdager og vi får utnyttet solenergien fullt ut.»

GEIR ANDERSEN, VEDLIKEHOLD- OG MILJØSJEF I DRAMMEN EIENDOM KF

– Vi oppnår to ting: Vi reduserer effekttoppene på kalde vinterdager og vi får utnyttet solenergien fullt ut. Skolen er jo stengt om sommeren. Den sola som skinner da, har vi ikke mye glede av, hvis vi ikke kan lagre energien og bruke den på kalde dager, sier vedlikehold- og miljøsjef Geir Andersen i Drammen Eiendom KF til Kommunal Rapport.

Varmepumpen drives av naturlig CO2, og har dermed ingen negative miljøkonsekvenser.

FEM NOMINERTE

Prisen for «Årets lokale klimatiltak» ble i år utdelt for tiende gang. Konkurransen arrangeres av KS, miljøstiftelsen Zero og KBN for å løfte fram inspirerende eksempler på klimatiltak i kommunesektoren.

Blant de nominerte sikret Bergen kommune/Bergen havn annenplassen med prosjektet «Europas største landstrømanlegg for skip», mens Viken fylkeskommune/ Klima Østfold tok tredjeplassen med et program for utslippskutt i landbruket.

MIN FANESAK / KLIMA

«PÅ ET TIDSPUNKT ER MAN BARE NØDT TIL Å REISE SEG» TEKST: IDUN TEEUWEN FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

Hva er din fanesak?

Klima er en viktig sak for meg. De menneskeskapte klimaendringene blir forverret for hvert år, og vi er på overtid, så det haster å få gjort noe med det.

Hva er det som driver deg?

Klimaendringer har bekymret meg i mange år.

På nyhetene ser man mer og mer lidelse, og klimaendringene vil forsterke dette. Jeg tror at på et tidspunkt er man bare nødt til å reise seg og gjøre noe. Man kan ikke la være, man er egentlig nødt. Det har kjent ut som om klimaendringene har vært så langt unna, men nå er de mye nærmere. Det handler om å kunne gå mot noe som er ukomfortabelt. Der kommer drivkraften. Det finnes flere måter å håndtere noe som kjennes ukomfortabelt på – man kan ignorere det, eller konfrontere det.

Hva har innsatsen din betydd i den store sammenhengen?

Man skal ikke si at jeg ikke har hatt noen betydning, men de som har jobbet med dette i flere tiår, skal ha all æren. Jeg har stått på de siste to årene og har forsøkt å finne ut hva det er jeg kan gjøre. Nå er jeg med i styret i naturvernforbundet, aktiv i gruppen Extinction Rebellion og jobber for at fagbevegelsen skal presse mer på for det grønne skiftet.

NAVN: Espen Østman ALDER: 38 år JOBB: Miljøveileder, helse og omsorg FAMILIE: Singel

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 5

MATSVINN

Slik kaster du mindre mat

Over halvparten av Norges matsvinn kommer fra husholdninger.

Det finnes mange ulike måter du kan forhindre at spiselig mat kastes.

TEKST: IDUN TEEUWEN ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

I

Norge kastes det mer enn 390.000 tonn spiselig mat hvert år, ifølge Matsentralen. Det er rundt 74 kilo per innbygger.

Over halvparten (58 prosent) av matsvinn kommer fra husholdninger.

Dette betyr at du kan spille en viktig rolle i jobben for å redusere matsvinn. Her er fem tips til hvordan.

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

1.

SPIS MAT SELV OM DEN HAR GÅTT UT PÅ DATO Det er ikke lett å alltid vite når maten er god å spise lenger. Mye av matsvinnet skyldes at vi er usikre på holdbarheten til matvarer. Hva betyr egentlig «Best før» og «siste forbruksdag»?

Dersom det står «siste forbruksdag» på maten og datoen er utløpt, så burde du holde det unna middagsbordet. Slik merking er ofte på ferske produkter som kylling, kjøttdeig og fersk fisk, som kan være farlig å spise dersom det har blitt dårlig. Produkter som er merket med «best før» kan derimot ofte spises lenge etter datoen er utløpt. Bruk sansene dine for å bedømme om maten fortsatt er god – ser den fin ut? Lukter den greit? Smaker den som den skal?

Da burde den kunne spises.

2.

OPPBEVAR MAT RIKTIG For at maten skal holde lenger, er det viktig hvordan man oppbevarer den. Er kjøleskapet for varmt, kan maten bli dårlig til og med før forbruksdag-datoen. Kjøleskapet skal stå mellom 0 og 4 grader for at maten holder seg best mulig i lengre tid. Pakk også maten godt inn for å redusere oksygentilførselen.

3.

PLANLEGG HANDLETUREN OG SJEKK KJØLESKAPET Det er alltid lurt å sjekke kjøleskapet før du tar turen til butikken. Da får du oversikt over hva du har, og unngår å kjøpe unødvendige varer som du kanskje allerede hadde en pakke av. Da får du også med deg det du faktisk trenger, og du får kanskje til og med spart litt penger.

5.

RESTEMIDDAG Det kan være lurt å ha en dag i uka som restedag, der du spiser deg ut av kjøleskapet, for alle restene som er igjen fra uka som har vært. Gamle kokte poteter kan skjæres opp og freses litt i pannen med krydder og olje, og rester av kjøtt og grønnsaker kan få nye smaker i andre retter.

4.

TENK FRAMOVER Planlegg middagene til uka som kommer. Da kan du kjøpe de råvarene du trenger, uten at de blir dårlige før du får brukt dem. Dersom du skal reise, spis opp maten du allerede har i huset, eller gi det til naboene eller familie slik at god mat ikke trenger å bli kastet. En annen måte du kan unngå dette på er å kjøpe mat som ikke er fersk og som kan stå en stund uten å blir dårlig.

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT / ELBILER

Norges store elbil-pionerer Posten har alltid vært på jakt etter nye måter å frakte post på. I dag har Posten over 1100 elektriske kjøretøy – og flere skal det bli.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Posten har nemlig gått til anskaffelse av 70 nye elektriske varebiler.

– Vi er veldig positive til Postens grønne satsing for bruk av fornybare energikilder til drift av bygg og kjøretøy som reduserer støy og forurensende utslipp, sier Gerd Øiahals, leder av Fagforbundet Post og finans.

SKRITT I RIKTIG RETNING

POSTHISTORIE

Da Postverket ble etablert i Norge i 1647 ble posten fraktet med hest og kjerre. Da Norges to første dampskip ble kjøpt i 1827 ble Posten Norges første dampskipreder.

I 1854 åpnet Norges første jernbanestrekning og samarbeidet mellom postvesenet og jernbanen startet. Hensynet til posten var med i bildet når jernbaner ble anlagt.

I 1908 ble to biler importert slik at distribusjonen til distriktene i Trøndelag kunne bli bedre. Sommeren 1920 åpnet den første offisielle flyruten i Norge, og Posten var med på første reise.

Allerede i 1973 testet Posten sin første elektriske bil. Den første el-bilen til konsernet ble offisielt tatt i vanlig bruk under OL på Lillehammer i 1994.

Postbudene har kjørt rundt med elektriske kjøretøy i flere år og er godt fornøyd med det.

GERD ØIAHALS, LEDER AV FAGFORBUNDET POST OG FINANS

STRØMBREV? NEI TAKK: Posten har en av Norges største elbil-besetninger.

Disse elbilene er allerede i stallen, men snart får de selskap av mange flere.

FOTO: POSTEN

Fagbladet snakker med Øiahals kort tid etter at Norge akkurat har falt 15 plasser på FNs rangering over beste land å bo i. Årsaken er at de nasjonale miljøregnskapene nå er tatt med i vurderingene, sier Øiahals.

Hun mener det bekrefter hvor viktig det er med et grønt løft.

– Det understreker riktigheten og viktigheten av Postens prioriteringer, også i denne saken, sier hun.

De tillitsvalgte har vært med på Postens

miljøsatsing over mange år, forklarer Øiahals. Ikke minst gjelder det omleggingen til alternative kjøretøy.

– Postbudene har kjørt rundt med elektriske kjøretøy i flere år og er godt fornøyd med det. Innkjøp av elektriske varebiler, ser vi som et skritt videre i riktig retning.

8 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Bjørn Hallvard Samset (43) er klimaforsker ved CICERO, senter for klimaforskning.

Han har jobbet der siden 2010, og har bred erfaring innen atmosfærisk vitenskap og global klimamodellering.

Han har tidligere jobbet med partikkelfysikk, og har en doktorgrad i kjernefysikk fra Universitetet i Oslo.

I DENNE SEKSJONEN:

14 S

FOTO: CICERO

FOTO: EIVIND SENNESET

Haukeland sykehus bruker mye engangsutstyr, men er best på avfallshåndtering.

1 MÅLINGER Jeg må gi en stor takk til alle de menneskene der ute som legger inn en vanvittig innsats for å samle inn målinger fra både målestasjoner og ubåter rundt om i verden.

Uten dem hadde det ikke vært klimaforskning.

2 EN STOR OG KRAFTIG SUPERCOMPUTER Det hjelper fint lite å ha tusenvis av målinger uten en supercomputer som kan lagre, prosessere og simulere dem. Den må jeg ha for å se sammenhengene.

3 KOLLEGER Klimaforskning er fundamentalt, og har blitt så stort og komplekst at man ikke kan gjøre det alene. Jobben min blir både interessant og morsom når jeg får møte klimaforskere fra hele verden.

18 S

Fra første spadetak har klimahensyn styrt byggingen av nytt omsorgssenter.

22 S

Teologene vil bli mer klimavennlige og jobber for grønn omstilling i kirken.

23 S

FN: Klimaendringene vil ramme millioner av mennesker og gi økte helseproblemer.

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | GRØNNE BARNEHAGER

Møt morgendagens miljø-eksperter Rundt om i Norge jobber barnehager målrettet med å lære barn å bruke, respektere og ta vare på naturen. Fagbladet har sett på to barnehager som bobler over av gode miljø-ideer.

TEKST: IDUN TEEUWEN OG INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK OG PRIVAT

«Slik kan vi lære dem om grønt kretsløp og hvor maten vår kommer fra hele året gjennom.»

NINA SLETTENG, FAGARBEIDER

D

et er full fart utendørs i Hareveien barnehage. Her er alle involvert i barnehagens miljøjobbing.

De aller yngste er med og skyller plastbegre, sorterer søppel og kaster matavfall i varmkomposten.

Fireåringene er miljøagenter, og seksåringene har egne birøkterdrakter og er med på stellet av barnehagens 270.000 bier.

Rundt barnehagen i Nordre Follo ligger Hundremeterskogen. Den har de adoptert. Her går de på tur, her plukker de søppel, og her undrer de seg over alle som hiver porsjonssnus, plast og pantbare drikkebokser. Det siste får barna riktig nok glede av i form av pant, men alt kan skade dyrene. Dessuten er det stygt å se på, synes de fem miljøagentene Fagbladet har fulgt ut i skogen.

Pedagogisk leder Brede Bredesen finner fram litt ulikt søppel, og miljøagentene stormer fram for å sortere og kaste i riktig beholder. Miljøagentene kan sortering. De foretar jevnlige vernerunder i barnehagens seks avdelinger for å sjekke at søppelet er riktig sortert. Diplom vanker til dem som er flinke.

MILJØFYRTÅRN OG GRØNT FLAGG

Det legges ned mye arbeid hos barn og voksne 10 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

for å begrense energibruk, minske avfall og å lære barna å ta vare på naturen de har rundt seg.

Barnehagene Fagbladet har sett på har sertifisert sin miljøinnsats på hver sin måte.

På Byåsen i Trondheim ligger Haukåsen friluftsbarnehage, en del av Haukvatnet friluftsbarnehager. Den er en av nærmere 1000 skoler og barnehager som velger «Grønt Flagg» som miljøsertifiseringsordning.

Grønt Flagg er et verktøy for å innføre, sikre og opprettholde miljøledelse og miljøundervisning i skoler og barnehager i kommunen. Alle trondheimsbarnehagene er grønt flagg-sertifisert.

Barnehagen har hatt et miljøfokus helt fra de startet opp uten å innføre noen ekstreme tiltak.

Målet er å oppdra barn til å leve i samsvar med naturen og bærekraftig utvikling.

Haukåsen barnehage er i tillegg Norges første barnehage som har blitt klassifisert etter BREEAM-NOR-standarden, en internasjonal metode for klassifisering av bærekraftige bygg tilpasset nordiske forhold. Solceller og jordvarme gjør at barnehagen har energiforbruk på samme nivå som en enebolig.

I Nordre Follo sør for Oslo ligger Hareveien barnehage, en av 449 barnehager som er Miljøfyrtårn-sertifisert. Målet med denne sertifiseringsordningen er at bedriftene skal bli

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | GRØNNE BARNEHAGER

«Vi har sporløs ferdsel. Det betyr at vi ikke lager faste installasjoner i skogen.»

NAN GRETHE SØRAUNET, FAGLEDER FOR HAUKVATNET FRILUFTSBARNEHAGER

1.

2.

bedre innen effektiv energibruk, kildesortering, avfallsreduksjon, transport og arbeidsmiljø.

Barnehagen åpnet i 2012 i et lavenergihus med solfangere og sedium på taket. Miljøfyrtårnsertifiseringen fikk den allerede året etter, og siden har barnehagen høstet flere priser.

SPORLØS FERDSEL

På Haukåsen friluftsbarnehage i Trondheim er det fokus på to ting: Et uteliv på barns, men også naturens premisser.

– Vi sier ikke at vi skal gå på tur. Vi sier vi har lekeplasser i skogen, sier Nan Grethe Søraunet, fagleder for Haukvatnet Friluftsbarnehager.

Barna er ute hver dag i uka. Noen dager drar de til «Dragemyra», oppkalt av barna etter en fallen trestamme som ligner på en drage. Andre dager drar de til «Pinneskogen». Uansett vær eller vind lufter barna hodet, og leker blant trær og mose.

Søraunet forteller at de lærer barna å være gjest i naturen.

– Vi har sporløs ferdsel. Det betyr at vi ikke lager faste installasjoner i skogen. Vi rydder opp 12 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

3.

1. FRAMTIDIGE MILJØFORKJEMPERE:

Håpet barnehagen har er at barna skal få et godt forhold til naturen, og kan være med å verne den i framtida.

2. NATURVERN: Ludvig

bygger et pinnehus. Når barna leker med greiner bruker de pinnene som allerede ligger på bakken.

3. FRI LEK: Barna i Haukåsen barnehage bruker naturen som lekeplass. Men det er viktig at de ikke skader skogen eller etterlater noe som ikke lå der da de kom.

etter oss. Vi lærer også barna å ikke bryte av greiner og å ta vare på naturen. Hvis vi bruker greiner så bruker vi dem som ligger på bakken.

Vi er også forsiktige med å ikke ruske med oss forskjellige blomster og lyng. Vi tar kun med oss noe hvis vi trenger det. Vi lager ikke ofte bål, men hvis vi gjør det, så bruker vi bare faste bålplasser.

Hun forteller at bålplasser strødd om i skogen er skadelig for naturen, og at å bruke tid på bål tar bort tiden til lek. Det er dette som i bunn og grunn er viktig: leken. Leken er fri, og barna får utforske, men maurtuene får de ikke pirke i. De skal vernes, slik som alle andre naturfenomen.

Kildesortering, kompost og kjøkkenhage hvor de planter blant annet poteter og gulrøtter er en del av de daglige gjøremålene i barnehagen.

I tillegg har de hatt et plastprosjekt hvor de har klart å halvere bruken av plastemballasje i matpakken.

Dersom de kommer over søppel på stiene i skogen, tar de det med seg hjem.

– Det er viktig at barna får et godt forhold til skogen sånn at de kan ivareta naturen de neste

1.

2.

«På høsten inviterer vi til foreldresuppe med mat fra kjøkkenhagen vår.»

HILDE GUNBYE SØRLIE, ASSISTENT

3.

tiårene som kommer. Vi ser for oss at alt vi klarer å lære barna av gode opplevelser og hvordan man kan ta vare på naturen vil komme oss til gode senere for eksempel hvis de utdanner seg innenfor noe miljøvennlig. Kanskje de er med på å stoppe utbygging senere hvis de har gode forhold til naturen, sier Søraunet.

GJENBRUKSDAGER OG EGEN MATRESSURS

Hareveien barnehage i Nordre Follo kildesorterer også alt og komposterer matavfallet. Dette igjen blir til jord som brukes til å så bievennlige blomster og grønnsaker i, som igjen blir til honning.

- Slik kan vi lære dem om grønt kretsløp og hvor maten vår kommer fra hele året gjennom, sier fagarbeider Nina Sletteng.

Gjenbruksdager for å redusere kjøp og kast er populært. Her er det mulig å bytte leker, sportsutstyr og klær til noe man trenger. Det er også bilfrie dager hvor foreldre er oppfordret til å gå, sykle eller bruke offentlig transport.

I år har barnehagen fokus på mat og kjøttfrie

1. DE YNGSTE KLIMAAKTIVISTENE: Fagarbeider

Waree Simensen tar med seg toåringene Aila , Millie, Iben og Emilia for å sortere og kaste papp og papir.

2. I DVALE: Om sommeren

har barnehagen i Nordre Follo ansvaret for 270.000 bier.

Miljøagenten Lars Jakob og fagarbeider Nina Sletteng lytter og sjekker at biene har det bra inne i kubene.

3. SORTERINGSEKSPERTER: De fire år

gamle miljøagentene Arina,Vegard, Lars Jakob, Liva og Kristian i Hareveien barnehage kan sortere søppel og de passer på Hundremeterskogen rundt barnehagen og dyrene som ferdes i den.

dager. På kjøkkenet har nemlig assistent Hilde Gunbye-Sørlie regien hver tirsdag. Hun er barnehagens matressurs og passer på at rester brukes og så lite mat som mulig kastes.

– Det går mye i frukt og grønt og økologiske produkter. På høsten inviterer vi til foreldresuppe med mat fra kjøkkenhagen vår, forteller Gunbye-Sørlie, mens hun kutter opp frukt og grønnsaker til dagens måltid.

Hun står ikke alene med matansvaret, men støtter seg på matgruppa som følger opp ulike tema sammen med en ernæringsfysiolog.

Alene skal ingen stå med miljøarbeidet heller.

De voksne er med i en miljøgruppe slik at ikke bare en eller to skal sitte med ansvaret. Slik unngår de å bli sårbare ved sykdom eller hvis noen slutter eller hvis noen går litt lei.

– Det finnes alltid noen ildsjeler. Derfor er det viktig at de ikke blir sittende med ansvaret, men at alle bidrar. Vi setter det på agendaen og på møter og alle må ta sin tørn med å bære ut komposten, sier virksomhetsleder Synnøve Eiksund Anfinsen. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | AVFALLSHÅNDTERING

Haukeland er helt boss

Hvert år samler Haukeland Universitetssjukehus rundt 3000 tonn avfall for sortering, gjenvinning og resirkulering. Første ledd i den viktige miljøkjeden: Helsearbeiderne.

E

TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: EIVIND SENNESET

t sjukehus som Haukeland bruker enorme mengder engangsutstyr. Før i tida ble alt søppelet rett og slett brent usortert. I dag kvitter de seg med bosset, som bergenserne kaller det, på en langt mer miljøvennlig måte.

MILJØHALL

I en diger miljøhall inne i fjellet Ulriken jobber to skift 365 dager i året med å sortere forskjellig typer avfall til gjenvinning, resirkulering eller brenning. Til sammen håndteres cirka 3000 tonn avfall i Helse Bergen.

– Det er ikke så mye i forhold til en by. Men det som er spesielt er at vi har veldig mye medisinsk avfall fra diagnostikk og behandling av pasienter, sier seksjonsleder i miljøhallen, Kim Tore Rommetveit.

Sikker håndtering av smittefarlig avfall er en viktig del av arbeidet. Emballering av medisinsk og alle andre typer avfall skjer inne i sjukehusavdelingene.

PÅ SKYLLEROMMET

Derfor står helsefagarbeider Knut Bakken ofte på skyllerommet på lungeavdelingen og 14 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

sorterer, pakker og merker avfall. Han er også miljøkoordinator, og holder et øye med at kildesorteringen fungerer. Plast til gjenvinning legges i gjennomsiktige poser som knyttes og merkes. Restavfall går i svarte sekker.

– Vi kunne sortert enda mer avfall hvis forholdene var bedre tilrettelagt, men denne avdelingen ble bygget på 70-tallet da man kun sorterte det som fikk plass i en svart bossekk, sier Bakken, som opplever at kollegene synes arbeidet er kjempeviktig.

BLODÅRENE

To ganger om dagen henter forsyningsportører det sorterte avfallet.

– Vi portører er på en måte sjukehusets blodårer. Vi frakter både folk, medisiner, skittentøy og avfall, forklarer Christine Nygård-Møvik.

Avfallet plasseres i store åpne grindvogner som går via egne heiser ned til transportanlegget under Haukeland. Hengende i skinnebånd svever vognene gjennom tunnelganger og videre fram til miljøhallen, der Linda Beate Danielsen og Per Ivan Odland denne dagen står klare til å overta. Innimellom dukker det opp godbiter av ymse slag.

MILJØHALLEN: En sending

med risikoavfall ankommer miljøhallen på en gammel båre som også skal sorteres. Per Ivan Odland og Linda Beate Danielsen tar seg av saken – Vi får inn så mye rart her i miljøhallen at det skulle vært ganske enkelt å møblere et helt hus; Hagemøbler, vaskemaskiner og selv massasjestoler som fortsatt virker, sier de.

UNDERJORDISK: Portør Christine Nygård-Møvik kjører avfall gjennom sjukehusets tunnelganger.

GRØNNE HAUKELAND • Helse Bergen håndterer 3000 tonn avfall årlig.

• Haukeland sjukehus leder et nasjonalt prosjekt for å få kuttet plastforbruket i norske sjukehus.

• Helse Bergen er best på plastsortering og leverer 70 tonn plast til gjenvinning i året.

Nestbest er Ahus med 24,2 tonn.

• Prosjekt Grønt Sjukehus, som ble avsluttet i 2016, førte til at alle norske sjukehus er miljøsertifisert etter ISO 14001-standarden.

• Sertifiseringen har ingen konkrete krav til avfallshåndtering, men krav om at helseforetakene sjøl skal definere hvordan avfallet best kan håndteres.

• Haukeland jobber for å redusere plastbruken, gjenvinne mer plast og bli fossilfri innen 2030.

• Nye interne tiltak og grønnere innkjøp må til for å nå 1.5 graders-målet fra Paris-avtalen.

– Av og til finner vi så fine ting at hjertene våre blør, sier Danielsen.

BEST PÅ PLAST

Haukeland er best i landet til å sortere plast, og fikk i fjor oppgaven å lede et toårig nasjonalt prosjekt for mindre plastbruk og mer gjenvinning ved norske sjukehus. Prosjektleder er rådgiver Linda Karen Eide, som tidligere sto i bresjen for Grønt Sjukehus-prosjektet der etterhvert alle norske sjukehus ble sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001.

– Haukeland er god på gjenvinning, men selv her tror vi at mindre enn halvparten blir resirkulert, påpeker Eide.

Hardplast består ofte av mange ulike materialer som gjør den vanskeligere å gjenvinne.

– Men det er viktig at vi sorterer ut så mye som mulig, selv om vi ennå ikke har noen fullgod | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | AVFALLSHÅNDTERING

FØRSTE LEDD: Helsefagarbeider Knut Bakken forbereder en sekk med restavfall på avdelingens skyllerom. – Vi kunne sortert enda mer hvis forholdene var bedre tilrettelagt, sier Bakken, som også er avdelingstillitsvalgt og miljøkoordinator.

FJELLHALL: Kim Tore Rommetveit er leder for miljøhallen ved Haukeland. Han er fornøyd

PÅ SKINNER: Portør Christine Nygård-Møvik sender avgårde en vogn med avfall via

SIKKER HÅNDTERING: Linda Beate Danielsen deklarerer farlig avfall.

sykehusets transportsystem.

løsning for hardplast. Vi ønsker at mest mulig skal bli nye produkter, sier Rommetveit.

Hovedtillitsvalgt og portør, Inge Stenestø Skogheim, peker på plassmangel i små skyllerom som et annet hinder. Samtidig ser han det som en stor fordel at Haukeland har en tjeneste som avfallshåndtering i egen regi.

– Vi tar oss bryet med å ha denne kostnaden, men ser også at vi får verdiskapning av det.

KLIMAREGNSKAP

Miljørådgiver Kristin Blehr Patterson har ansvaret for miljøstyringssystemet i Helse Bergen.

– De ansatte strekker seg veldig langt for å gjøre sin del av jobben. Da må vi legge gode 16 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

med at helseforetaket har jobbet godt med avfallssortering og brøytet vei for andre sjukehus.

«Vi ønsker at mest mulig skal bli nye produkter» KIM TORE ROMMETVEIT, SEKSJONSLEDER I MILJØHALLEN VED HAUKELAND SJUKEHUS

rammer for at folk skal kunne være miljøvennlige på en enkel måte, sier hun.

Patterson utarbeider årlig miljørapport og klimaregnskap for Haukeland. Rundt 90 prosent av sjukehusets totale utslipp er knyttet til innkjøp av varer og tjenester, og 4 prosent fra innkjøpt elektrisitet og fjernvarme. Direkte utslipp fra egne aktiviteter utgjør rundt 6 prosent.

Sjukehuset kan ikke kutte innkjøp, men de kan bli grønnere.

– Vi må etterspørre produkter som er materialgjenvunnet, eller produkter som vi kan materialgjenvinne. Leverandørene må kunne vise om et produkt er godt for klima og miljø, eller ikke. Først da kan vi gjøre gode valg, påpeker Patterson.

AKTUELT | PÅ JOBB

Veien til det grønne kontoret

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX / ANDRÉ MARTINSEN

Her er noen grunnleggende råd for den som vil ta et miljøstandpunkt på arbeidsplassen.

• Bruk din egen kopp. En person som drikker to kopper kontorkaffe per dag, sparer rundt 500 plastikk- eller pappkopper i løpet av et vanlig kontorår.

• Tenk før du skriver ut. Må du skrive ut dette dokumentet? Hvis ja, husk å bruke dobbeltsidig utskrift.

• Slå av pc og skrivere om natta og i helgene. Og sjekk innstillingene – det kan være energisparende grep du kan ta.

• Kjøp kontorutstyr i bulk. Hør om det er mulig å bytte ut individuelle forpakninger med kaffe, sukker, fløte og te med store beholdere alle kan bruke.

• Kutt ned på arbeidsreiser ved å bruke telekonferanser og andre fjernmøtevarianter.

• Spør sjefen om bygget deres har gjennomført et energiregnskap.

Grunnleggende strømsparingsgrep, som bevegelsessensorstyrte lys, kan redusere regningene betraktelig.

KILDE: EU-KOMMISJONENS KLIMAHANDLINGSRÅD

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | KLIMABYGG

Fyrtårnet på Biri Klimaverstingene er ikke fly og biler – de er husene våre.

Byggebransjen står alene for rundt 40 prosent av klimagassutslippene i verden. Nytenking og nye løsninger er helt nødvendig for å nå klimamålene.

D

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

et er høyt under taket i foajeen på Biri Storstuggu. 16 meter høyt, for å være helt nøyaktig. Gjennom takvinduene flommer dagslyset inn, og lyst treverk og designlamper understreker det luftige inntrykket i det som er Gjøvik kommunes nye omsorgssenter.

Det viktigste ved huset er imidlertid kanskje ikke hvordan det ser ut, men hvordan det er bygget. Klimahensyn har stått i front gjennom hele prosjektet. Gravemaskinen som gjorde første innhugg i tomta, var elektrisk. Det alene sparte miljøet for 30 liter diesel i timen, totalt 144.000 dieselkroner var spart da gravearbeidene var unnagjort.

PASSIVHUS

Omsorgssenteret som skal romme 16 sykehjemsplasser og 16 omsorgsboliger i tillegg til base for hjemmetjenesten er bygget som et passivhus, altså at det har betydelig lavere energibehov enn standard byggemåte.

Massivtre i stedet for betong, varmepumpe med borebrønner i fjell, solceller på taket, varmtvann via solfangere og gjenvinning av gråvann er noen av løsningene som er på plass for å holde energibruken nede i kommunens «storstuggu» der de første beboerne flytter inn nå på nyåret.

NY GIV FOR VAKTMESTEREN

Driftstekniker Amund Rise og vaktmester Nils 18 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

DETTE ER BIRI STORSTUGGU Nytt omsorgssenter i Gjøvik kommune. Åpner januar 2021.

Sertifisert som kommunalt Miljøfyrtårn.

Det er lagt stor vekt på gode miljøvalg i alle deler av prosjektet: • Har passivhusstandard med lavt energiforbruk og bruk av fornybar energi.

• Bygget i tre over bakken.

• Varmepumpe med borebrønner i fjell.

• Solceller - lagt til rette for ca 460m2 - 32 tusen kwh/år.

• Varmtvann via solfangere - 50m2.

• Gjenvinning av gråvann.

• Trefiberisolasjon.

• Tilrettelegging for el-biler og sykkel.

KILDE: GJØVIK KOMMUNE

Bollum har begge lang erfaring med å drifte kommunale bygg, en erfaring de til fulle får brukt når de nå er i gang med å klargjøre bygget før innflytting.

– De tekniske løsningene var bestemt før vi kom inn i bildet, men vi har vært med og kunnet komme med innspill gjennom byggeprosessen, sier Rise.

Mye av teknologien i huset er kjent fra før, men det er også mye nytt.

– Vi har vært på kurs i forbindelse med overtakelsen, og er fortsatt ikke helt ferdige med den opplæringen. På taket her er det solcellepaneler på størrelse med en fotballbane.

Hittil har vi bare hatt en barnehage med solcellepanel, så her er det helt andre dimensjoner. Solfangere som vi også har her, er nytt for oss, sier Bollum og tar Fagbladet med på en rundtur i bygget.

SOLENS GANG

Ny teknologi er brukt for å gi ansatte og beboere bedre hverdag. For eksempel gir lamper belysning som «hermer» døgnets gang og ekte dagslys. Morgenlyset er varmt og dust, så blir lyset kaldere og skarpere utover formiddagen, før det igjen dempes på ettermiddag og kveld.

Hvert eneste pasientrom har sin egen sentral med kraner, spaker og hjul som styrer lys, vann og varme.

– Nå kan luka åpnes med en skrutrekker, og det holder ikke. Vi må være sikre på at for eksempel demente beboere ikke kan åpne, og

HØYLOFTET: I inngangspartiet i det nye omsorgssenteret på Biri blir det kafé og møteplass for beboere og bygdefolk.

har etterlyst nøkler til lukene, så det kommer, sier vaktmester Bollum.

TESTING, TESTING

BLE LYTTET TIL: Vaktmester Nils Bollum (til venstre) og driftstekniker Amund Rise har vært aktivt med i prosjektet fra før byggestart.

Akkurat nå er det mye testkjøring av anleggene.

Manualer, bruksanvisninger og dokumenter må gjennomgås og forstås.

– Jeg leser og leser. Vi kan ikke begynne å skru her uten å vite hva vi gjør, sier Nils Bollum.

Kollega Amund Rise nikker samstemt.

– Nå holder håndverkerne på å gjøre seg ferdige, og vi må passe på å følge opp det som ikke fungerer som det skal. Det ser gjennomført og bra ut, men når pasientene flytter inn, er det helt sikkert noe som ikke fungerer som det burde. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | KLIMABYGG KLIMAUTSLIPP I BYGGEBRANSJEN • 40 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra byggebransjen.

• Å bygge nytt lønner seg, men å rehabilitere gamle bygg er enda bedre. Det viser livsløpsanalyser fra over 120 ambisiøse prosjekter.

Eksempler på tiltak for å redusere klimautslipp fra byggematerialer er: • Redusere arealet og dermed behovet for materialer.

FØLGER MED: Driftstekniker Amund Rise og vaktmester Nils Bollum (med ryggen til) er spent på energiøkonomien når bygget tas i bruk.

HUSETS HJERTE

Mens beboere og personale for øvrig stort sett vil holde seg i byggets første og andre etasje, ligger byggets «hjerte», driftssentralen, i underetasjen.

Her er store tanker som skal lagre varmtvann fra solfangerne på taket, den kraftige varmepumpen som henter jordvarme fra åtti meter dype borebrønner, digre rør og måleinstrumenter.

Blant de miljøvennlige løsningene har også et dieselaggregat fått plass. Bare som en kriseløsning, understreker vaktmesteren.

– Vi har strømbrudd her flere ganger i året, så i en virksomhet som dette med 24 timers drift hver dag hele året, må vi ha nødstrøm. Dieselag-

gregatet starter automatisk ved strømbrudd og dekker alt på hele bygget. Solcellestrømmen er en ekstra energikilde som mates inn på strømnett, og kan derfor ikke nyttes direkte ved strømbrudd.

Han er spent på hva slags budsjettutslag teknologien vil gi.

– Det er brukt noen ekstra kroner på disse anleggene, og det skal bli interessant å følge med på energiøkonomien med de nye løsningene, og se hvordan det slår ut i forhold til det vi bruker i standardbygg, sier Bollum.

Kollega Rise tilføyer: – Det er bra at det offentlige går foran og tester ut nye løsninger.

FANGER SOL: Solceller og solfangere på taket skal gi strøm og varmtvann i omsorgssenteret.

20 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

• Velge materialer med lavere utslipp, for eksempel lavkarbon betong.

• Velge materialer med dokumentert lave utslipp i miljødeklarasjoner.

• Bygge lettere konstruksjoner, for eksempel hulldekke som er lettere enn betongdekke, lett tak i stedet for kompakt tak.

• Velge lokale materialer som gir mindre utslipp fra transport.

• Velge robuste materialer med lengre levetid, som gir mindre behov for utskifting.

KILDE: SINTEF

NY ENERGI: Biri storstuggu er Gjøvik kommunes første bygg med solfangere på taket.

FOTO: BJØRN GRIMSTAD

AKTUELT | PÅ JOBB

NESTEN ALDRI TOMT: Papirdispenserne ser akkurat ut som før, men det gjestene ikke vet er at de er utstyrt med en liten sensor som holder kontroll på hvor mye papir som er igjen. Renholder Lena Arnesveen fyller på en dispenser som lyste gult på nettbrettet. Den var halvtom.

Sparte 250.000 meter dopapir

Med sensorer på papirdispenserne, er forbruket halvert i Lillestrøm kommune.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Når ansatte, politikere eller besøkende drar de siste tørkene i toalettene på rådhuset i Lillestrøm, lyser et gult symbol på nettbrettet til renholderen. Dermed slipper renholderen å bytte rull før det nærmer seg slutten på papiret.

– Renholderne skifter kun papir når det er behov og ikke som før, da det ble byttet halve ruller fordi det kunne være et døgn til de kom tilbake, opplyser rådgiver i Internservice, Eiendomsavdelingen i Lillestrøm kommune, Tone Dalbo Nygaard.

500 MIL DOPAPIR

Prosjektet startet i mai måned i fjor, og etter

Dette systemet er helt konge.

Det har endret arbeidshverdagen min helt.

LENA ARNESVEEN, RENHOLDER

ett års drift så er fasiten klar: I tillegg til arbeidsbesparelse for renholderen, er det spart flerfoldige kilometer med både dopapir og håndpapir.

– Året før sensorene ble installert, viser statistikken at det gikk med 500.000 meter dopapir og 220.000 meter tørkepapir. Nå er forbruket halvert, opplyser Dalbo Nygaard.

FRIGJØR TID

– Dette systemet er helt konge. Det har endret arbeidshverdagen min helt. Før var det ganske stressende. Nå får jeg frigjort tid.

Den kan jeg bruke på andre oppgaver, som å vaske vinduene, sa renholder Lena Arnesveen til Fagbladet i fjor.

Rådhuset på Lillestrøm var første prosjekt i Skedsmo kommune. Skedsmo ble sammenslått med Fet og Sørum kommuner 1. januar 2020. Det er planlagt flere sensorprosjekter i den nye storkommunen Lillestrøm, men disse er foreløpig satt på vent på grunn av korona. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 21

FOTO: COLOURBOX

PÅ JOBB | AKTUELT

Teologi for en truet jord Styret i Fagforbundet TeoLOgene har satt ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan de kan redusere egne klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning gjennom aktivitet og drift.

Kjersti Wernø jobbet tidligere som prest, nå pensjonist, og sitter i arbeidsgruppen på fire. Hun forteller at Fagforbundet TeoLOgene har nedfelt i sin yrkespolitiske plattform at klima-krisen i verden og i vårt eget land krever omstilling på flere plan, både holdningsmessig, politisk og tekno-logisk.

– TeoLOgene vil være pådriver i dette arbeidet med å skape nødvendige endringer. Arbeidsgruppen ble enige om seks punkt på et styremøte i august.

Vi har konkretisert noen tiltak internt i fagforeningen og tiltak på arbeidsplassene. Deriblant reisepolicy ut fra et klimaperspektiv, sier Kjersti Wernø.

Hun forteller at de oppfordrer til bærekraftige transportmetoder der dette lar seg gjøre. I tillegg må digitale møter avholdes i større grad enn hva som har vært vanlig tidligere.

– Vi ønsker også at det legges vekt på at vi tenker rettferdig, økologisk og kortreist i forbindelse med bespisning 22 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

og andre tjenester på møtene og samlingene våre og på arbeidsplassene.

I tillegg ønsker arbeidsgruppen at TeoLOgene skal slutte seg til «teologenes klimaaksjon» og at det oppnevnes et permanent klimautvalg i Fagforbundet TeoLOgene.

– Vi vil be årsmøtet i 2022 om at TeoLOgenes medlemmer bidrar med ti kroner per måned av kontingenten til en organisasjon som jobber for klima og miljø. Vi ønsker også at årsmøtet i 2022 har klima som tema, sier Wernø.

Nå etter jul deltar Wernø på etterutdanningskurset «Teologi for en truet jord», arrangert av Den norske kirke, sammen med 50 andre teologer fra hele landet. Den norske kirke mener at enkeltpersoner, menigheter og fellesråd må delta i kirkens miljøengasjement og kjempe for en rettferdig fordeling av ressursene, både i ord og handling. Sammen kan de skape et grønt nettverk i kirken hvor alle hjelper og forplikter hverandre.

* Hus som allerede er bygget, bør normalt ikke rives og erstattes med nybygg, selv om nybyggene er mer energieffektive. En forskningsrapport fra SINTEF og NIKU viser at metodene som brukes for å energieffektivisere nybygg også kan fungere godt i oppgradering av eldre bygg. Prosjektstudier viser at det tar 25 til 60 år å spare inn energien brukt i riving og nybygging.

FOTO: COLOURBOX

FOTO: ØY VIND AUKRUST

BÆREKRAFT OG KULTURMINNEVERN

EN OPPVEKST I PLASTOMGIVELSER * Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse.

En beregning Natur & miljø har gjennomført viser at det er minst 8370 plastdekker i norske idrettsanlegg og barnehager, noe som samlet dekker et område på 13.800 dekar, det vil si hele Tromsø by.

AKTUELT | PÅ JOBB

Klimaendringer påvirker helsa FNs klimapanel venter at klimaendringene vil ramme millioner av mennesker og forsterke eksisterende helseproblemer.

TEKST: K ATHRINE GEARD

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

Hetebølger, skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon, og sjukdommer som overføres via vann, mat eller insekter. Dette er noen eksempler på at klimaendringene får negative konsekvenser for folks helse.

I perioden fram til 2050 regner FNs klimapanel med at helseproblemer som allerede eksisterer vil bli forsterket. Fram mot 2100 vil konsekvensen av dagens utslippsutvikling bli direkte dårligere helse i mange regioner. Særlig i de fattigste landene. Ekstrem varme kan bety slutt på normale aktiviteter utendørs i deler av året.

Varmere klima kan også gjøre at sjukdommer som malaria og tropefeber inntar nye områder. Tørke og flom vil gi mindre avlinger, og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring.

Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er ventet å øke i framtida.

Uten tilpasning, regner miljøbyrået med mellom 60.000 og 165.000 ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger, innen 2080.

Europa er bedre rustet enn mange andre til å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Men ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil sette et større press på helsesystemene våre.

KILDE: MILJØDIREKTOR ATET

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | KOMMUNAL KLIMA- OG MILJØRÅDGIVER

«Jeg må få ting til å skje.

Jeg må ha handling» Som klima- og miljørådgiver i Arendal kommune har Ragnhild Hammer jobben med å spikre et bredt spekter av tiltak: Alt fra sykkelhotell og lekeplasser til samarbeid med landsbyer i Ghana står på dagsordenen.

O

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

ver hele landet er kommunene i gang med et klimaløft.

I Arendal begynte løftet for lenge siden. Allerede i 2008 var bystyret enige om at sørlandsbyen skulle bli den første klimanøytrale kommunen i Norge, og ikke lenger bidra til verdens klimagassutslipp.

For å klare å redusere det som finnes av utslipp, kreves enkle, billige, smarte og ikke minst praktisk gjennomførbare løsninger, slik at ansatte og innbyggere endrer sine inngrodde vaner.

Jobben til klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer er å finne disse løsningene. Bak små og store tiltak står hun og oppmuntrer, maser og koordinerer. Dette brenner hun for.

KLIMAGEVINST PÅ GLATTISEN

Nesten 80 prosent av kommunens utslipp kommer fra transport. Derfor er elektriske farkoster en hjørnestein i Arendals klimasatsing. Få minutters gange fra rådhuset, hvor de kommunalt ansatte holder til, har kommunen en egen bilpool med fire elbiler og en hybridbil.

Tanken er at de ansatte skal la egen bil stå hjemme og bruke sykkel eller buss til jobb, men ha tilgang til bil når de trenger det på jobben.

– Å redusere utslipp, handler også om hvordan vi selv kommer på jobb. Jeg hadde opplæring 24 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

+ BESTE MED JOBBEN: Legge til rette for at folk kan endre vaner og bli med på den grønne omstillingen og bli mer klimavennlige.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Det tar lang tid.

Tålmodighet må til.

i garasjen i en uke da vi startet, og lærte bort alt fra lading til automatgir, sier hun.

Byggdriftere og renholdere var tidlig ute med å kjøre elbiler i Arendal. Før kommunen kom så langt at de byttet ut bilene hos disse to yrkesgruppene, var det prøvekjøring. Tilfeldigvis på en dag med 19 kuldegrader, noe som ikke bød på problemer. For det var viktig at dette måtte gli så smertefritt som mulig for å få de ansatte med seg. Det er mange oppover- og nedoverbakker i Arendal, så batterikapasiteten måtte være god.

– De som nå bruker elbil på jobb, er vant til det og blir mer positive til det privat. Nå skal vi i gang med ny anbudsrunde i 2021. Alle våre leasede kjøretøy skal bli elektriske, forteller rådgiveren.

Nå har kommunen den første elektriske søppelbilen gående på Tromøya og de tre første elbussene er på plass. Det neste er å teste ut elektrisk gravemaskin.

I tillegg til at klimaet nyter godt av bilpoolen, vises det på budsjettet. Allerede det første året sparte kommunen 200.000 kroner i kjøregodtgjørelse ved å legge til rette for at de ansatte kan la bilen stå hjemme. Den som velger å sykle til avtalene sine, får samtidig sykkelgodtgjørelse på lik linje som om de hadde kjørt bil.

TRYGG SYKKELPARKERING

For å få folk til å oppgi den varme bilen på vei til jobb, er gratis parkeringsplasser byttet ut med to

DERFOR BLE JEG KLIMARÅDGIVER: Jeg har alltid vært opptatt av solidaritet og rettferdig fordeling og alltid jobbet med dette både i politikken og i organisasjoner.

NAVN: Ragnhild Hammer YRKE: Klima- og miljørådgiver i Arendal kommune BOR: Arendal

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | KOMMUNAL KLIMA- OG MILJØRÅDGIVER

LÆRER I ELBIL: Da elbilene ble tatt i bruk i Arendal, sto klimarådgiver Ragnhild Hammer for opplæring i garasjen i en uke, og lærte bort alt fra lading til automatgir.

ØNSKER SEG NULLUTSLIPPS-FERJER: Båtbyen Arendal jobber med å

SYKKELHOTELL: For å få folk til å oppgi den varme bilen på vei til jobb, er det bygd to sykkelhotell for trygg parkering av syklene. Hotellet koster fire kroner per parkering og bankkortet er inngangsbilletten.

RYDDET OPP I POLLEN: For å åpne opp mer og gjøre det indre havnebassenget Pollen inne i sentrum mer attraktivt, ryddet kommunen sjøbunnen. Bare kort tid etter var handlevogner, bildekk og sykler hevet uti igjen.

sykkelhotell, for trygg sykkelparkering. Hotellet koster fire kroner per parkering, betalt med bankkort. Slik vet de hvem som bruker parkeringen, noe som er med på å hindre tyverier.

Kommunen har også tilrettelagt for sykkelstier og såkalte «sharrows» hvor bil og sykkel deler på veien. Sykkeltellerne som er satt opp, viser en fin økning. Farten på bilene går ned og trafikkmønsteret har endret seg.

Det prioriteres å brøyte gang- og sykkelveier langs innfartsveiene til sentrum, slik at flere velger å gå og sykle. I to vintre har 20 vintersyklister testet forholdene og meldt tilbake til kommunen om kvaliteten på brøytingen.

– Det er også lagt til rette for sykkelparkering på skolene. Vi jobber sammen med skolene om hjertesoner hvor biler ikke får kjøre og vi har gå/ sykle til skolen-aksjoner for å øke sikkerheten.

elektrifisere kjøretøyene til lands. Byferjene frakter rundt 300.000 passasjerer i året.

Klima skal ikke være et skjellsord.

RAGNHILD HAMMER, KLIMA- OG MILJØRÅDGIVER I ARENDAL KOMMUNE

elektrifisere kjøretøy til lands. I tillegg til å få på plass landstrøm til cruisetrafikken, er det håp om å elektrifisere de to ferjene til Hisøy og Tromøy.

Byferjene frakter rundt 300.000 passasjerer i året og er en viktig del av kollektivtransporten mellom de mange øyene.

– Vi vil ha flere passasjerer på ferjene og færre i biler og ønsker oss nullutslippsferjer. Dette er store prosjekt og vi er avhengige av fylkeskommunen for å få til blant annet et felles billettsystem slik at turen går så sømløst som mulig, sier Hammer.

I tillegg til å elektrifisere småbåthavna, skulle kommunen i år arrangert Lydløs - Norges første elbåt-festival. Nå er den flyttet til mai 2021.

– Dette skulle blitt en slags mini-arendalsuke hvor alle besøkende skulle få muligheten til å få oppleve framtidas båtliv.

ELEKTRISK TIL SJØS

SPARER OG HOLDER VARMEN

Båtbyen Arendal vil ikke bare legge til rette for å

Hvert år siden 2008 har byen laget klimaregn-

26 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

KOMPRIMERT SØPPEL: Søppelstativet utenfor sykkelhotellet og venterrommet på ferjekaien på Rådhusbrygga har solceller på toppen og søppelet komprimeres. Slik blir det mindre transport ved henting.

PLASS TIL BILER OG SYKLER: Sykkelbyen Arendal har lagt til rette for for sykkelstier og «sharrows» hvor bil og sykkel deler på veien. Farten på bilene går ned og trafikkmønsteret har endret seg.

skap, for å vite hvor mye og hvem som bruker hva og hvor, før nye klimaplaner legges.

I tillegg til kutt i transportutslipp, spiller kommunens eiendomsforetak en sentral rolle i disse planene. Siden 2013 er energiforbruket redusert med 13 prosent.

– Vi er enige om temperatur i klasserom, sykehjem og her i rådhuset. Skal husene brukes utenom ordinær arbeidstid og åpningstid, må man gi beskjed. Ellers kan det bli en kald fornøyelse, ler Hammer.

Men ingen skal fryse. Både politikere, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg er omforent i arbeidet.

BILFRITT SENTRUM

I sentrum er det nesten helt stille. Bare duren av en og annen bil høres i suset fra barnestemmene fra barnehagen ute på tur og folk som er ute og går i regn og tåkevær.

Utenfor rådhuset lyser FNs bærekraftmål på

ARENDALS KLIMAKUTT • I 2007 viste kommunens klimaregnskap et samlet utslipp på 7107 tonn. I 2017 var dette redusert med 79, 5 prosent til 1457,5 tonn.

• Hovedvirkemidlene har vært kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti, utfasing av oljekjeler og reduksjon av utslipp fra kommunens bilpark. Målet for utslippsreduksjoner var 90 prosent i perioden 2007–17.

• For å kompensere for utslippene, kjøper Arendal kvoter i utlandet.

en skjerm på veggen med forklaringer og status.

På vei ned til ferjekaien på Rådhusbrygga peker Hammer på skiltene som viser sykkelavstand til ulike steder og severdigheter i nærområdet.

Bilene hadde lenge byens fineste parkeringsutsikt på Rådhusbrygga. I dag har de måttet vike plassen for lekeplasser og benker. Sentrum er også bilfritt. Handelsstanden fryktet sitt da det ble stengt for gjennomkjøring foran biblioteket og anlagt lekeplass på Torvet, men det har vist seg at lekeplassen tiltrekker seg mange barn og foreldre som nyter godt av både bakerier og kaffebutikker.

For å få enda flere til å ta beina fatt har kommunen merket og kartlagt snarveier, beinveier og en egen trim-byløype i og rundt sentrum.

– Våre klimatiltak skal gjøre Arendal bedre for dem som bor her, for barna og dem som vil etablere seg her. Kommuneplan og klimaplan henger sammen og må være forutsigbart, sier Hammer.

Hammer har mange grønne hatter i en og samme jobb. Hun er koordinator for sykkelbyen Arendal, for FN-byen Arendal, plastrydding på skoler og strendene, Miljøfyrtårnsertifisering, Miljøledelsegruppa og mye mer. Hun søker støtte fra statens klimasatsordning og engasjerer kolleger i arbeidet med å utvikle gode tiltak som reduserer klimautslipp.

Det er mye jobb, men Hammer synes det er verdt det.

– Klima skal ikke være et skjellsord. Klimatiltak må bidra til at vi får byer og bygder som blir triveligere å bo og leve i. Det får vi til. Jeg er optimist. Jeg tror på ungdommen. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | MATLAGING

Klimakutt med kniv og gaffel Noen kutter matsvinn, andre bruker knapt plast.

Norske kantiner har havnet i frontlinja i kampen for å kutte klimautslipp – og her får du noen tips direkte fra kjøkkenet.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN OG INGEBORG R ANGUL

TROMSØ: MINDRE MATSVINN

FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

– Matproduksjon setter store avtrykk på klimaet, sier Oddny Kristin Karlsen. Hun er kjøkkensjef på fylkeshuset i Tromsø.

Karlsen og kollegene hennes er engasjert i prosjektet Kutt matsvinn. Dette er et landsomfattende prosjekt hvor grossister, restauranter, dagligvarekjeder og offentlige virksomheter jobber for å redusere matsvinnet. Norsus (Norsk institutt for bærekraftsforskning AS) følger prosjektet.

Ifølge Norsus kaster nordmenn 32.000 tonn mat hvert år. Det norske matsvinnet totalt gir

28 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

BEVISST: – Vi kommer langt om vi er bevisst på at mat skal spises, ikke kastes, sier Oddny Kristin Karlsen, til høyre. Her står hun sammen med kollegene Ann-Kristin Wallin og Trond Viggo Marstrøm, bak disken.

109.000 tonn utslipp av karbondioksid.

– Vi skal måle, veie og rapportere til Norsus.

Jeg tror vi kan komme langt med planmessig innkjøp, lagring og servering, sier Oddny Kristin Karlsen.

Hun har ikke tenkt at de skal begrense seg til eget kjøkken. Målet er å få kantinene på alle de videregående skolene i fylket med på prosjektet fra 2021.

– Mange ungdommer spør hvordan de kan bidra for miljøet. Vårt svar er at de må spise matpakka i stedet for å kaste den, sier hun.

FOTO: ANITA ARNTZEN

RINGSAKER: LOKALE RÅVARER

– Vi vil bruke de gode råvarene som produseres her i Ringsaker, forteller Vidar Sveadalen, leder resultatenhet matproduksjon i kommunen.

Han opplyser at kjøkkenet kan kjøpe opptil 20 prosent av råvarene direkte fra lokale gårdbrukere uten å bryte forskriftene om offentlige anskaffelser. I tillegg har kommunen avtalt med de store leverandørene at også de skal levere mest mulig av råvarene fra lokalsamfunnet.

Hvor klimavennlig lokalmat er, er et omstridt tema i klimakutt-kretser. At råvarene ikke lenger er innom Oslo eller Tønsberg før de returneres, har nok kuttet noen utslipp iallfall

SMAK: Vidar Sveadalen mener de lokale råvarene er best. Og så regner han med at de sparer en del utslipp når råvarene ikke blir kjørt så langt. Her i samtale med (fra venstre) Inger Sofie Jakobsen og Hilde Skofsrud.

isolert sett, men Sveadalen har ikke regnet på hvor mye. Det er nemlig ikke først og fremst for å spare miljøet at de satser på lokale råvarer.

– Det var på grunn av smaken vi bestemte oss for å bruke lokal mat. Smaken teller mye. Og så blir det gode historier rundt matbordet når gjestene vet at maten kommer herfra, sier han.

De om lag 750 beboerne og brukerne som hver dag får en toretters middag mat fra Vidar Sveadalen og hans team, spiser også en del Debio-godkjente varer. I tillegg bruker kjøkkenet noe økologisk melk til grøten.

– Dessuten får vi nypoteter uten sprøytemidler levert direkte fra bonden, sier lederen for matproduksjonen i Ringsaker.

FOTO: RONNY SOLHEIM

GLOPPEN: BRUKER LITE PLAST

GRATULERER: Gunnvor Sunde i Gloppen gleder seg på vegne av alle kollegene som nå får lage mat på sykehjemmene.

– Minst mulig bruk av plast er viktig for å redusere klimaavtrykket, mener Gunnvor Sunde, kjøkkensjef ved Gloppen kommunale kjøkken.

Hun sier valg av produksjonsmetode er avgjørende for om det er mulig. Valget står mellom å lage maten og servere den samme dag.

Eller å lage mat, kjøle den ned og varme opp igjen samme dag eller noen dager seinere. Den første metoden kalles kok/server, den andre kok/kjøl.

Gloppen kommune har valgt kok/server blant annet av hensyn til miljøet.

– Når maten lages for å bli kjølt ned, blir den lagret i plast.

Sunde mener produksjonsmetoden har flere følger for klima og miljø enn økt bruk av plast.

– Kok/kjøl krever stor lagringsplass fordi maten blir laget for lang tid framover. Det krever også mye strøm å holde den kjølt eller fryst i lang tid. Dessuten må hver avdeling ha ovner for å varme den opp igjen, sier hun. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 29

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

PÅ JOBB | MATLAGING

ARENDAL: MESTER PÅ RESTER

For produksjonskjøkkenet i Arendal og avdelingsleder Tove Nævisdal er matsvinn den store kjepphesten. Hver uke hiver de mange kilo mat.

Nå skal de bli mester på rester. Brødskorper som skjæres bort, bløytes og brukes igjen i ny brøddeig. Eggeskall og potetskrell koker de kraft på.

– Sist vi veide maten, fant vi ut at vi kastet 750 kilo spiselig mat hver uke. Skremmende. Dette koster mye penger, og det koster mye å kvitte seg med alt avfallet også.

Nævisdal forteller at de skal halvere svinnet innen 2022.

– Det er tullete med pinglete mål, ler hun.

Mester på rester har de jobbet med siden 2002. Ti institusjoner og to skoler er foreløpig med i prosjektet.

OSLO: MER VEGETARMAT

Matsvinnet i skoler, kommunale barnehager og sjukehjem i Oslo skal halveres innen 2030. Etter fire år har Grindbakken AKS (SFO) kommet lengst. Her har de klart å kutte matsvinnet med 70 prosent.

Bruk av rødt kjøtt skal reduseres, mens kjøkkenpersonalet skal tilby mer vegansk og vegetarisk mat. Derfor leverer Silurveien sentralkjøkken to vegetarmiddager hver måned.

Barnehagene og AKS har nesten aldri kjøtt på menyen.

30 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

HERLIG KRAFT: Før trodde de eggeskall og potetskrell var avfall. Nå koker de kraft på det, opplyser Tove Nævisdal.

Line Tveiten, rådgiver bærekraftig mat i Klimaog miljøavdelingen i Oslo kommune, sier de satser mye på vegetarmat.

– På alle møter og konferanser i kommunens regi er det alltid vegetarmat pluss tilbud om en veganrett. De som absolutt vil ha kjøtt, må gi beskjed, forteller hun.

Mindre kjøtt

«Sist vi veide maten, fant vi ut at vi kastet 750 kilo spiselig mat hver uke.

Skremmende.»

TOVE NÆVISDAL, AVDELINGSLEDER FOR PRODUKSJONSKJØKKENET, ARENDAL

– For å spise mer klimavennlig må vi framfor alt bruke mindre kjøtt, sier Ingrid Kleiva Møller. Hun er fagrådgiver i FIVH (Fremtiden i våre hender) og jobber med blant annet kjøttkutt og matsvinn.

Kleiva Møller sier at kjøtt er den råvaren som har desidert høyest klimaavtrykk.

– Klimaavtrykket til en kjøttmiddag kan være opptil ti ganger så høyt som en plantebasert middag. Kjøttproduksjon alene står for nærmere 14 prosent av de globale klimagassutslippene, sier hun.

FIVH-rådgiveren syns derfor vi bør spise flere plantebaserte måltider.

– Vi bør spise mer grønt, frukt og korn i hverdagen. Og når vi spiser kjøtt, bør vi i større grad velge kjøtt fra dyr som har gått ute på beite eller spist lokalt fôr, mener hun.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Estimerte Co2-utslipp i millioner tonn 2019)

KINA 11535,20

NORGE 47,99

RUSSLAND 1805,77 TYSKLAND 702,60 I DENNE SEKSJONEN:

32 S

USA 5107,26

Skal vi leve av fisk eller olje? Møt ni unge mennesker som planlegger ei framtid i Lofoten.

INDIA 2597,36 INTERNASJONAL SHIPPING 730,26 NORGE I VERDEN

KILDE: JOINT RESEARCH CENTER

CO2-utslipp

Paris-avtalen har alle land i verden forpliktet seg til å redusere CO2-utslipp (drivhusgasser) for å bremse den globale oppvarmingen. Målet er å stoppe oppvarmingen av kloden før den når 2 grader Celcius (helst stoppe på 1,5). USA og Donald Trump trakk seg fra Paris-avtalen i september 2019.

KILDE: WORLD BANK/CARBON DIOXIDE INFORMATION ANALYSIS CENTER, MILJØDIREKTOR ATET.NO

64 S

tittelen på studien som ble publisert i tidsskriftet «Science». * Rundt 44 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene lagres i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. * Norge har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med minst 50% innen 2030. (Jf. Paris-avtalen).

Kronikk: Vi må forholde oss til en virkelighet som defineres av planetens tålegrense.

FOTO: NTB / NATALIE THOMAS

* Høsten 2016 ble det for første gang dokumentert en sammenheng mellom utslipp av CO2 og smelting av sommerisen i Arktis: «Et tonn CO2 = -3 km3 sommeris» var

46 S

Råere klima gjør at kommunene må tenke nytt for å sikre byer og bygder for framtida.

VISSTE DU AT ... * Covid-19 påvirket CO2-utslippene verden over positivt som følge av mindre bruk av fly og bil og regjeringers dreining mot mer miljøvennlig energiproduksjon.

FOTO: ANITA ARNTZEN

* Karbondioksid (CO2) er en livsnødvendig gass i atmosfæren som inngår i karbonkretsløpet. For mye av gassen forsterker drivhuseffekten og fører til klimaendringer. Verdens utslipp av drivhusgasser har økt siden begynnelsen av det 21. århundre sammenlignet med de tre foregående tiårene. Dette skyldes den økonomiske veksten hos verdens ledende industriland, med Kina i spissen. Gjennom

66 S

Fagforbundet Ung vil forene fagbevegelsen og dagens klimastreikende ungdom.

| 2016 | 2021| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 31

I SAMFUNNET | FRAMTIDSUTSIKTER

Et hav av muligheter

Lofoten har vært åsted for et gigantisk klima- og miljøpolitisk basketak i snart femti år. Kjernespørsmålet er det samme som hele verden nå stiller seg: Hva skal vi leve av?

Vi har spurt ni unge som planlegger ei framtid i området.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

VÅRT KLIMAREGNSKAP FOR REISEN TIL LOFOTEN TOG: Oslo S- Gardermoen 50g FLY: Oslo – Bodø 90 kg FLY: Bodø-Røst 25 kg FERGE: Røst-Værøy 12 kg HELIKOPTER: Værøy-Bodø 25 kg FLY: Bodø-Leknes 26 kg BILKJØRING i Lofoten 386 km 50 kg FLY: Leknes-Bodø 26 kg FLY: Bodø-Oslo 90 kg FLYTOGET: Gardermoen-Oslo S 50g TOTALT: 344 kg CO2 KILDER TOG: FLYTOGETS ÅRSRAPPORT 2019 FLYREISER: ICAO, FNS LUFTFARTSORGANISASJON. FORSKJELLIGE CO2-KALKULATORER KAN GI SVÆRT ULIKE RESULTATER, AVHENGIG AV HVA SOM ER LAGT INN I MODELLENE. ICAO MÅLER KUN UTSLIPP FRA SELVE FLYREISEN, UTSLIPP FRA FLYPLASSENE, KØER, VENTING ETC. FERGE: FREMTIDEN.NO HELIKOPTER: ESTIMAT BASERT PÅ TILSVARENDE STREKNING MED FLY BIL: HERTZ BILUTLEIE

32 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

L

ite visste steinaldermenneskene som for seks tusen år siden bosatte seg på øyene mot storhavet i Lofoten om at det langt der ute, dypt nede under havbunnen lå enorme verdier skjult.

Jorda var flat, og for steinaldermennesket var havet fisk, og bare fisk, så langt øyet kunne se. Deretter kom kanten – og fortapelsen.

Fortapelsen kom som kjent ikke.

Fiskeriene fortsatte, teknologien utviklet seg, folketallet økte og kampen om ressursene i havet hardnet til.

I Lofoten som i resten av verden.

50 ÅRS STRID

Spørsmålet om oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten har vært en omstridt politisk sak siden tidlig på 1970-tallet. Diskusjonen om disse områdene skal åpnes for oljeboring eller ikke, har nå bølget fram og tilbake i snart 50 år. Og den er langt fra over.

Fra 1970-tallet gikk motsetningen først og fremst mellom fiskeri- og naturverninteresser på den ene siden og industriinteresser og et ønske om lokal næringsutvikling på den andre.

Fra 2000-tallet ble motstanden mot fortsatt oljeekspansjon i økende grad også knyttet til klima.

PARTIENE

Regjeringen Solberg er per i dag, og foreløpig fram til 2021, bundet av Granavoll-erklæringen, der det ikke åpnes for oljevirksomhet eller såkalt konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten.

På Stortinget er det heller ikke flertall for oljevirksomhet i Lofoten, etter at Arbeiderpartiet, som tidligere har åpnet for dette, endret standpunkt i 2020.

Også i Høyre er det splid, etter at Oslo Høyre, som foreløpig eneste fylkeslag i partiet, i februar 2020 sa nei til konsekvensutredning av områdene i Lofoten.

FAGBEVEGELSEN

Striden om olje i nord er også heftig innad i fagbevegelsen. LO vedtok på kongressen i 2017 å gå inn for konsekvensutredning. Neste LOkongress er i 2022.

Men LOs medlemmer er langt fra samstemte, og de to største forbundene står på hver sin side. Fellesforbundet ønsker en konsekvensutredning, mens Fagforbundets siste landsmøte i 2017 vedtok – etter benkeforslag – å gå mot konsekvensutredning.

Politisk er altså spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten helt åpent.

I mellomtida gleder fiskeri- og havbruksnæringen i Lofoten seg over flere gode sesonger. Turistnæringen har gått fra bare å leve i en intens sommersesong til helårsturisme, selv om pandemien i 2020 har gitt et kraftig tilbakeslag. Oljeutvinning i området kan få store konsekvenser for disse næringene.

Bla om og les hva lofotværingene selv mener om framtida.

«Diskusjonen om disse områdene skal åpnes for oljeboring eller ikke, har nå bølget fram og tilbake i snart 50 år. Og den er langt fra over.»

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET | FRAMTIDSUTSIKTER

«Om det hadde blitt arbeidsplasser i olje her, hadde de mest gått til fremmedfolk.»

AURORA SOFIE KARLSEN, LÆRLING

«Mange tror ikke det er mulig å få ei framtid her på Røst. Men jeg satser på kommunen og føler meg ganske safe. Jeg tror jeg er første jente som tar fagbrev i driftsteknikk i hele Nordland.

Det er mange arbeidsplasser her, både i kommunen og i fiskeriene.

Mange unge velger å flytte herifra, og det blir færre og færre barn på skolen. Vi var åtte i min klasse, nå er det bare noen få på hvert klassetrinn, på noen årskull har det vært bare én elev.

Av de åtte i min klasse er vi to som bor her nå, og i tillegg er det to som sier de har lyst til å flytte hjem når de er ferdige med studiene. Øya har en klang i seg, en god klang. Røstværinger tar godt vare på hverandre, og jeg føler meg hjemme her.

Hittil har jeg bodd hos familien og i bilen min, men jeg vil gjerne kjøpe hus. Banken vil ikke gi meg lån fordi jeg som lærling bare har 30 prosent lønn. Jeg søkte startlån gjennom kommunen, 34 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

NAVN: Aurora Sofie Karlsen ALDER: 19 år JOBB: Lærling i driftsteknikk, Teknisk enhet Røst kommune FAMILIE: Har kjæreste BOR: Røst

men fikk nei på det også. Jeg synes kommunen burde støttet mer opp om de unge som vil bo her på Røst.

De fleste som bor her er imot oljeutbygging, og det er jeg også. Vi er redde for miljøet, spesielt om det skulle skje en ulykke. Om det blir en oljelekkasje i havet utenfor her, vil det ta knekken på både fugler og fiskebestand. Med andre ord vil det ta knekken på hele samfunnet vi har her.

Om det hadde blitt arbeidsplasser i olje her, hadde de mest gått til fremmedfolk. De hadde blitt her så lenge det var olje, og så ville de reist et annet sted der det er olje, så jeg tror ikke det hadde endret så mye for Røst sin del.

I tillegg er jeg redd olje kunne skapt splittelse blant folk. Med så mange oljemotstandere, ville mange sikkert skult litt på de som jobbet i olje.

Jeg håper at politikerne lar oljen ligge der den er, at vi kan legge dette bak oss.»

NAVN: Ingrid Olsen ALDER: 21 år JOBB: SFO-leder Værøy skole FAMILIE: Samboer BOR: Værøy

«Vi lever midt i matfatet, og det er fisken vi lever av.»

«Jeg flyttet fra Værøy da jeg gikk på videregående, og lengtet hjem i tre år. Da jeg var ferdig på skolen var det ikke noe mer å lure på: Jeg flyttet hjem - og fikk jobb med en gang.

Hele livet mitt er her ute. Vi er bare 700 mennesker som bor her, og folk tar så godt vare på hverandre, de ser andre og du blir selv sett. Om det skjer noe tragisk, berører det oss alle, og alle er der for deg.

Planen min er å utdanne meg videre enten til barnehagelærer eller 1-7 lærer. Jeg tar det som desentralisert utdanning ved siden av jobb, og da kan jeg fortsette å bo her mens jeg studerer.

Jeg har tro på ei framtid her, og jeg tror det heller blir mangel på folk enn det motsatte. Hvis du vil jobbe, så får du jobb her. Oljeutvinning i disse områdene er jeg helt imot.

Særlig er det skummelt hvis det skulle bli utslipp. Værøy har to utrydningstruede fuglearter, lundefugl og krykkje, og de kan fort forsvinne hvis det lekker olje ut i havområdene her. I tillegg er jeg redd at oljeboring kan gå ut over fisken.

INGRID OLSEN, SFO-SJEF

Vi lever midt i matfatet, og det er fisken vi lever av. Du ser fisken som henger på hjellene her nesten året rundt, og mange her jobber i fiskeindustrien som også min samboer gjør. Men fisken har ikke bare betydning for oss som bor her.

Når ferga kommer, kjører trailerne i land, fyller opp med fisk som skal videre ut i verden.

Det er viktig at de som bestemmer tar seg en tur hit og ser verdien av det vi har. Hadde de kommet og sett ville de kanskje ombestemt seg, skjønt at vi ikke trenger å bore etter olje her. Det er kjempetrasig at de i det hele tatt tenker på det.

Barnehagebarna og barna på skolen og SFO er også engasjert, særlig i det som handler om plast i havet.

Det er trist med plasten som ligger på alle kanter av øya, men barna plukker og plukker. Når vi er på tur har vi alltid med søppelsekker. Før holdt det med et par. Nå finner vi så mye at vi ikke klarer å få det med oss.

Om det blir nye aksjoner mot oljeutvinning, er jeg med. Jeg er villig til å gjøre det som må til. Jeg vil slåss for Værøy.»

NAVN: Sander Niklas Karlsen ALDER: 21 år JOBB: Fisker med egen båt FAMILIE: Foreldre og en søster BOR: Røst

«Hvis du er lei av å gå på skole, så er det jo fisk vi driver med her på Røst. Jeg har tatt fagbrev som fisker gjennom opplæringskontoret, og var lærling på to forskjellige typer fiskebåter.

Etter at jeg tok fagbrevet har jeg bare fisket fra en åpen båt på sju meter. Nå har jeg kjøpt en større båt, en Tomma fra 1982 på 33 fot. I tillegg til selve båten følger det også med en del utstyr, og jeg har betalt 1,2 millioner. For å klare det fikk jeg lånt 750.000 i banken, håper på å låne 200.000 fra kommunen og resten har jeg som egenkapital.

Jeg overtar den nye båten om en måned, så nå driver jeg og gjør klart utstyret. Jeg har hundre seigarn som skal brukes til vinteren, og i dag står jeg på bua og kveiler opp 300 tau. Hvert av tauene er 30 meter langt, så det tar sin tid.

Det blir fint når jeg kan legge den nye båten til kai her på Røst og dra ut på fiske. Det er en fin båt å starte med, og om det går bra, satser jeg på å kjøpe en større om noen år.

Oljeboring i havet utenfor her er absolutt ikke noe jeg vil stemme for. Det er snakk om bare 80-90 mil utenfor her, det er ikke langt. Tanken på at det kan skje en ulykke og bli store oljeutslipp i havet her, den tanken liker jeg ikke.»

«Hvis du er lei av å gå på

skole, så er det jo fisk vi driver med her på Røst.»

SANDER NIKLAS KARLSEN, FISKER

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 35

I SAMFUNNET | FRAMTIDSUTSIKTER

«Hver eneste dag slår

bølgene innover land med plastsøppel som taukveiler, flasker og fiskekasser.»

VICTORIA SLAYMARK, PROSJEKTLEDER

«Jobben min er å koordinere arbeidet med å redusere marin forsøpling i Lofoten. Takket være stort engasjement i lokalbefolkningen og mange ryddeaksjoner, plukker vi mye mer søppel nå enn for ti år siden. I 2011 hadde vi 39 ryddeaksjoner.

I 2020 har vi hatt 167. Men søppelmengden totalt har faktisk gått ned i den samme perioden.

Der jeg bor står havet rett inn fra nord, og hver eneste dag slår bølgene innover land med plastsøppel som taukveiler, flasker og fiskekasser.

Plast er et nyttig og billig produkt, og slik systemet vårt er organisert i dag, kan vi ikke klare oss uten – og dermed heller ikke uten olje.

Norge har den reneste oljen, derfor er det bedre at vi borer her enn i andre land, er det noen som sier. Men «ren olje» er feil fokus. Norge bør være stolt av teknologien, kunnskapen, kompetansen og pengene vi har. Dette gir muligheter og ansvar for å endre dagens system og lede overgangen vekk fra olje.

Mange som bor her er redd oljevirksomhet vil destabilisere de tradisjonelle næringene her, og for hva som da vil skje med samfunnet vi har i Lofoten. Derfor må alle risikoer, fordeler og ulemper vurderes og balanseres.

Vi har nok forskning og kunnskap om hvordan og hvorfor skadene på naturen har skjedd, og fortsatt skjer. For å få til positive endringer på klima og miljø må vi gå til samfunnsvitenskapene, til politikk og psykologi. Det er der løsningene ligger.»

NAVN: Victoria Slaymark ALDER: 28 år JOBB: Prosjektleder i Clean Up Lofoten, eid av Lofoten Avfallsselskap FAMILIE: Singel BOR: Gimsøya i Vågan kommune

36 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

«Selv om jeg lever av turisme, er jeg også bevisst på at turismen innebærer en enorm slitasje på naturen.»

TOMMI BJØRNSEN, KJØKKENSJEF

NAVN: Tommi Bjørnsen ALDER: 30 år JOBB: Kjøkkensjef og medeier i restaurantene Maren Anna og Gadus FAMILIE: Samboer BOR: Sørvågen i Moskenes kommune

«Her har du verdens beste råvarer. Du kan dykke etter kråkeboller, plukke bær, gå ned på kaia og peke ut det aller beste av det båtene kommer inn med. Foreldrene mine har drevet restaurant her i 18-19 år. Selv drømte jeg bare om å bli rockestjerne mens jeg skrellet poteter i restauranten i sommerferiene. Jeg gikk kokkelinja på videregående, men tok et avbrekk for å drive med musikk.

Så ble det mat igjen. Jeg tok fagbrev og jobbet mange år på restauranter i Oslo.

Jeg så aldri hvor fint det var her i Lofoten da jeg vokste opp. Da jeg kom opp igjen som voksen sa jeg til meg selv: Hvorfor så jeg ikke dette før?

For tre år siden flyttet vi hjem til Lofoten, og både samboeren min og jeg gikk inn i familiebedriften her på heltid.

De siste årene har vi hatt masse vinterturister som kom for å oppleve mørketid og nordlys, og det åpnet mulighet for helårsdrift på restaurantene.

I januar 2020 lå det an til å bli et skikkelig kalasår, og vi nærmet oss åpning av restaurant nummer to. Men så kom koronaen.

12. mars var det bom stopp for både turister og lokale gjester.

Vi åpnet vår nye restaurant 1. juni, og sommeren var helt spinnvill. Det var folk overalt. Så var det full stopp igjen i august, og vi måtte stenge ned alt. I stedet for vinterdrift er det nå øvingslokale for bandet mitt i restauranten nede på brygga.

Selv om jeg lever av turisme, er jeg også bevisst på at turismen innebærer en enorm slitasje på naturen. Kommunene i Lofoten burde ta konsekvensen av dette og innføre en turistskatt. De som kommer hit, hadde gladelig betalt. Nå må vi som bor her, betale alt selv, og Moskenes er en av landets fattigste kommuner. Å bore etter olje er ikke løsningen. For det første er det ingen herfra som vil få jobbene i oljen. I tillegg må vi være forsiktige med naturen. Et lite feilskjær på en oljeplattform ute i havet her, så er spekkhoggere, hvaler og skrei borte for alltid. Jeg tror alle som bor her er enige om å si et blankt nei til olje.»

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 37

I SAMFUNNET | FRAMTIDSUTSIKTER

«Det er et stort sprik mellom den angsten mange har for oljen og det som er realitetene.»

SIMON LEKNES, PERMITTERT OLJEARBEIDER

NAVN: Heidi Bohlin ALDER: 26 år JOBB: Helsefagarbeider Lekneshagen bofellesskap FAMILIE: Samboer, en bonussønn BOR: Leknes

Simon: Det er et stort sprik mellom den angsten mange har for oljen og det som er realitetene. Derfor mener jeg at det bør gjøres en konsekvensutredning.

Jeg har jobba to år på oljeplattform i Nordsjøen, og har aldri vært på en arbeidsplass som var så nøye med sortering som der. Nye plattformer er også mer energieffektive enn de gamle.

Andre steder i verden er utslippet mangedoblet i forhold til utslippet på de nyere plattformene i Nordsjøen.

Heidi: Jeg synes dette er vanskelig, og det er et forferdelig betent tema. Uten olje har vi ingen velferdsstat, og det vil i så fall også gå ut over min jobb.

NAVN: Simon Leknes ALDER: 26 år JOBB: Permittert fra oljebransjen, jobber nå som tømrer hos Paulsen Bygg i Leknes.

FAMILIE: Samboer (ikke med Heidi) BOR: Leknes

Men i Lofoten er fisk viktig, og da må vi se på både fordeler og ulemper med olje.

Vi får flere arbeidsplasser her, men hva med fiskeindustrien som vi har levd av i så mange år?

Jeg synes vi burde gjort en konsekvensutredning slik at vi fikk vite om det er høy risiko for at fisken vil forsvinne. Så får man da veie opp om det er verd det eller ikke.

Noen ville tjene mer på olje enn på fisk, men det er ikke så lett om oljen får store konsekvenser for det samfunnet vi har i dag. Om konsekvensene er små, vil det ikke være et vanskelig valg.

Simon: Om vi tenker miljø, er også

turistene et problem. Folk kaster søppel og skrot i hagene til folk. Det er det samme problemet hvert eneste år, og kommunen gjør veldig lite.

Vi har mange flotte strender her, men om vi drar dit etter jobb, er alle parkeringsplasser fulle. Bobilene kjører 40 i 80-sonen, og køene vestover kan være milelange. Jeg er ikke mot turister, men man må tilrettelegge for både turister og oss som bor her.

Heidi: Turistene må gjerne komme til Lofoten og oppleve rå natur, sjø, fjell og midnattssol. Men vi må ha et sted å gjøre av dem. Veiene er smale, og plutselig står det en bil midt i en sving for å ta bilder.

«Noen ville tjene mer på olje enn på fisk.»

HEIDI BOHLIN, HELSEFAGARBEIDER 38 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

NAVN: Tor Inge Nilsen ALDER: 37 år JOBB: Fisker og skipper på egen båt M/S Ballstadværing FAMILIE: Gift, fire sønner BOR: Ballstad i Vestvågøy kommune

«Denne båten kjøpte vi for tre år siden, og den er Ballstadværing nr. 3. Min far fikk bygd den første i 1978, og han var mentor og støttespiller fram til jeg overtok hovedansvaret for rederiet for ti år siden.

De siste sesongene har fisket vært veldig bra. Gode priser på fisken har gitt en god inntekt. Dermed har vi også kunnet investere i et godt kvotegrunnlag og kan gi folk som jobber om bord en skikkelig lønn. I tillegg til meg selv er vi fire mann om bord.

Tidligere var det rovfiske, men med kvotene ble det rydda opp i dette. I dag har vi en god forvaltning, så jeg er ikke bekymra for fisken. Det som er bekymringen nå, er usikkerhet rundt kvotene.

Gjennom Fiskarlaget har vi en stemme inn mot sentrale myndigheter. I mange saker blir vi lyttet til, men da kvotemeldingen ble lagt fram og banka gjennom i 2020, var det en maktdemonstrasjon som skapte skjevfordeling og usikkerhet.

Når selve rammebetingelsene blir uforutsigbare, skaper det bekymring. Jeg har en kvote på 600 tonn torsk, men om det blir slik framover, er usikkert.

Spørsmålet om oljeboring i disse områdene skaper også uro. Vi må være forsiktige og i så fall frede de store fiskebankene og sørge for at det ikke bores i disse områdene.

Vi som har båt, er jo selv avhengige av olje for å drive båtene, og vi har en vei å gå for å gjøre fiskeflåten mer klimavennlig. Full elektrisk drift av fiskeflåten har jeg liten tro på, blant annet fordi batteriene er et miljøproblem, men en hybridløsning kan være bra. Jeg har tro på at det kan være andre alternativer som er bedre, som for eksempel hydrogen.

Dieselmotorene er jo betydelig forbedret og bruker mindre drivstoff og slipper ut mindre klimagasser. Men samtidig gjør kvotesystemet at vi får korte, butte båter som er tilpasset politikernes rammer, ikke at de skal bruke lite drivstoff. Å fiske «utfor stuedøra» er en bra ting. Særlig når det gjelder en bærekraftig bestand slik som skreien. Det er det mest miljøvennlige fiskeriet man kan bedrive. Det gir også et veldig bra utgangspunkt for å levere førsteklasses kvalitet på fisken fordi vi da har kort vei til mottaket.»

NAVN: Martin Eggen ALDER: 43 år JOBB:Naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening FAMILIE: Gift, ett barn BOR: Ramberg i Flakstad kommune

«Jeg bor i et rikt våtmarksområde like ved sjøen. Siden vi flytta hit for seks år siden, har jeg observert 230 fuglearter, flere av dem svært sjeldne i Norge. Men fuglelivet er truet, ikke bare her i Lofoten, men i hele verden.

Jeg vil være naturen og fuglenes advokat. Bare i min levetid har 60-70 prosent av fuglelivet forsvunnet globalt, fordi stadig større arealer blir bygget ned eller mer intensivt utnyttet. I Norge er målet at vi innen 2025 skal ha restaurert 15 prosent av den ødelagte naturen. Men for å være realistisk: Jeg tror ikke vi er kommet veldig mye lengre om ti år, fordi vi mangler økonomiske insentiver til en arealgjerrig politikk.

Nasjonalt er miljøpolitikken dårlig, det er store systemfeil, og mange naturfornektere i Norge. At vi har så mye natur å forbruke, er en floskel. Det ser litt bedre ut her lokalt.

Flakstad har vedtatt at de skal være en arealnøytral kommune. Det betyr at hvis du skal bygge ut, må du gjøre det etter strenge kriterier og i størst mulig grad gjenbruke areal. Slik sett er jeg optimist for Flakstad, men pessimist for verden.

Turismen som trekker folk fra hele verden, sliter på naturen med villcamping, løse hunder og vannscootere, men turistene lar seg i alle fall lede når vi lager klopper og stier.

Det største problemet er politikerne som ikke tar ansvar for å innføre restriksjoner for turismen. Men uansett vil det aldri bli bærekraftig at folk kommer fra Hongkong for å ha en langhelg i Lofoten. Ikke i verden og ikke i Lofoten.

Det er ikke noe politisk flertall i Norge for «å redde verden», dessverre heller ikke ved å bremse oljeutvinning. Det er fantastisk at folkeviljen har klart å stanse utvinning i Lofoten fram til nå, men det har vært et enormt press.

Midlertidig vern av Lofoten har blitt brukt som en brekkstang for å bore nærmere land i Barentshavet. Slik tar politikkens vesen mer og mer. Men når det gjelder olje, jobber tida for oss, og jeg tror ikke det blir boring her.»

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 39

portrettet

Insektenes PR-agent Anne Sverdrup-Thygeson bobler over av entusiasme over alt det fascinerende og gøyale naturen har å by på. Men under den nerdete humoren ligger også miljø-fortvilelsen.

I

TEKST PER FL AKSTAD FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

2019 var Anne Sverdrup-Thygeson i USA. På hotellrommet hadde klokkeradioen – i tillegg til utallige radiokanaler – også valg som «klukkende fjellbekk» og «fuglesang i skogen». Da slo det henne som et stort paradoks at vi mennesker blir så berørt av naturen rundt oss at vi gjerne vil våkne opp til lyden av fjellbekker og fuglesang – selv midt i en storby. Samtidig virker vi ikke spesielt opptatt av å ta vare på fuglene og bekkene ute i den ekte naturen.

PROFESSOREN I BEVARINGSBIOLOGI har gjort det til

en av sine viktigste oppgaver å få oss til å bli glad i alle krypene og insektene vi har rundt oss. Hun har rett og slett påtatt seg oppgaven som PR-agent for millioner av arter som stikker, biter og suger, og ikke minst for alle som er så små at vi aldri ser dem.

Ikke akkurat en liten og lett oppgave, selv for en som ser ut til å ha ustoppelig energi og pågangsmot. Men med bøkene «Insektenes planet» og «På naturens skuldre» har hun kommet et godt stykke på vei. Gjennom fortellinger om insektenes fascinerende liv og hvordan de på mange merkverdige og for oss utrolige måter har klart å tilpasse seg ulike miljøer, har

40 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

hun fått mange til å heie på dem.

Ikke minst fordi hun også får oss til å forstå hvor viktige de er for vårt eget liv.

– INSEKTENE HAR ET OMDØMMEPROBLEM, og det er høyst urettferdig. Uten dem kunne ikke vi mennesker ha levd det livet vi lever i dag. Med 19.000 kjente insektarter i Norge og et estimert antall på 5,5 millioner arter i verden, jobber de daglig med alt fra pollinering og jordforbedring til å bidra i naturens eget apotek, sier hun.

Men det er ikke bare insektene som får oppmerksomhet fra Anne Sverdrup-Thygeson.

I den siste boka si har hun sett på livet dypt nede i havet, på det naturlige vannrensesystemet i New York, fortalt historien om mosen som renser arsenikk og om hva bytrærne betyr for både økonomien og klimaet. Ikke minst har hun brukt mye plass på skogen og dens betydning for både klimaet og miljøet.

– JEG ØNSKER Å SKRIVE om alt det forunderlige og

fascinerende som skjer ute i naturen, få opp øynene på folk, sier hun.

Men hun har ikke noen tro på å bruke en moralsk pekefinger når hun forteller om hvorfor vi bør være mer opptatt av miljøet rundt oss.

«Jeg ønsker å skrive om alt det forunderlige og fascinerende som skjer ute i naturen.»

NAVN: Anne Sverdrup-Thygeson ALDER: 54 år FAMILIE: Gift, tre barn på 25, 23 og 20.

YRKE: Professor i bevaringsbiologi ved NMBU og vitenskapelig rådgiver i NINA. AKTUELL: Prisbelønnet naturvitenskapsformidler og forfatter av bestselgerne «Insektenes planet» og «På naturens skuldre» i tillegg til to barnebøker. Fikk Forskningsrådets formidlingspris i 2020.

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 41

portrettet eksepsjonell formidler som har begeistret og opplyst folk flest i årevis.

Men det var på hengende håret at hun fikk mulighet til å formidle noe som helst ut over faglige artikler ment for forskermiljøet. Ballen begynte å rulle i 2014 da kommunikasjonsavdelingen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sammen med Aftenposten arrangerte skrivekurs. Anne ville gjerne være med, men hadde akkurat rukket å bli for gammel. Kurset hadde aldersgrense på 48 år.

– Jeg måtte «grine meg til» å få være med, men fikk OK. Den første artikkelen sto på trykk samme året, og det var gjennom dette arbeidet at hun ble oppdaget av et forlag som tok kontakt.

Kunne hun tenke seg å skrive en bok om de fascinerende insektene?

Resten er formidlingshistorie.

VIKTIG: I bøkene sine vil Anne Sverdrup-Thygeson vise oss det viktige, men usynlige livet til insekter og biller.

– Da bruker jeg heller humor og forsøker å formidle gleden over å få være en del av alt dette fantastiske felleskapet som foregår rett under nesa vår. Der ligger noe av drivkraften i arbeidet mitt. Jeg ønsker å dele kunnskapen med mange.

Det vi kan noe om og som vi blir glad i, er også lettere å ta vare på – spesielt når vi samtidig har kunnskap om hva som står på spill.

SELV OM hun ikke tror på frykt som motivasjon

og ikke ønsker å være noen dommedagsprofet, er likevel den siste boka hennes annerledes enn den første.

Der «Insektenes planet» var ellevill og morsom, har «På naturens skuldre» en tydeligere alvorlig undertone. «Et kampskrift og en kjærlighetserklæring på én gang», skrev Aftenpostens kritiker. Avisen hadde for øvrig boka på 3. plass på sin liste over fjorårets beste bøker.

For nå skriver hun også om hvordan pleneierne i USA bruker 34.000 tonn sprøytemidler for å holde gresset fritt for biologisk mangfold, om flatehogst og om hvordan det biologiske mangfoldet reduseres når vi mennesker breier oss utover stadig større områder og fortrenger andre arter.

– «På naturens skuldre» var en vanskelig bok å skrive, nettopp fordi jeg ønsket at den skulle være mer alvorlig og mer personlig.

I FJOR FIKK HUN Forskningsrådets formidlings-

pris, med begrunnelsen om at hun er en

42 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

FAREN VAR JAGERFLYGER og familien flyttet fra sted til sted uten at Anne festet særlig dype røtter noen av plassene hun bodde. I stedet ble koia i skogen, dypt inne i skogen i Aurskog-Høland i Indre Akershus, der familien tilbrakte feriene og helger, et fast og trygt anker i tilværelsen.

Selv da de bodde i Bodø, ble hun og tre større søsken plassert bak i volvoen uten baksete. Så bar det avgårde til den lille koia der de skulle feire jul.

– Jeg så nylig gjennom gamle fotoalbum, og akkurat den jula skrev mor at hun var kjempefornøyd siden kjøreturen bare hadde tatt 24 timer.

Når familien ferierte i koia ble det mye utetid i selskap med det naturen rundt hadde å by på.

– Det var ikke så mye å gjøre inne, så jeg lekte for det meste ute. På den tiden var jeg veldig opptatt av historien om Robinson Crusoe, og bygget opp små samfunn av kongler og pinner og annet jeg fant. Jeg forsøkte å ha igler som «husdyr» i en liten innhegning, men de stakk av ganske raskt.

ANNE VAR ET NYSGJERRIG BARN. Hun spurte og

grov, og ga seg ikke før hun hadde fått ordentlige svar.

I minneboka hennes skrev den ene storebroren at hun må ha spurt om ting flere ganger enn «Googolplex». For den som lurer, er googolplex et helt enormt tall. Det er større enn antall atomer i universet.

– Nysgjerrigheten gikk nok ut over både søsknene mine, foreldrene og ikke minst

morfaren min. Jeg kan ikke annet enn å være dem dypt takknemlig for at de hadde tålmodighet med den vesle jenta som ville vite om alt mellom himmel og jord, sier hun.

FØR VI GÅR VIDERE, må vi innom et opphold på folkehøyskole. Der hadde hun Jostein Gaarder som engasjert og entusiastisk lærer i filosofi.

Gjennom undervisningen hans lærte hun mer enn ideene til Descartes og Kant.

– Det var da jeg virkelig fikk øynene opp for at det går an å brenne for noe, sier hun.

Selv om hun skiftet fra mediekunnskap til friluftsliv på folkehøyskolen, var det historie som i utgangspunktet skulle bli hennes fag. Etter et opphold i USA, der hun skulle studere journalistikk, men ifølge henne selv forsynte seg grovt i utdanningstilbudets «godtebutikk» og plukket med seg undervisning i alt fra «scuba diving» til greske tragedier, kom hun tilbake til Norge og begynte på mattekurs.

Hun meldte seg også inn i DNTs ungdomsgruppe, der hun traff mannen i sitt liv.

– Det var omtrent på den tiden det begynte å gå opp for meg at det faktisk gikk an å leve av å

jobbe med biologi og natur, forteller hun.

Da var ikke veien lang til det som en gang var Norges landbrukshøgskole, og i dag NMBU i Ås.

Når vi treffer henne på campus mange år etter, kommer hun rett fra å ha forelest i det samme faget hun begynte på som privatist på begynnelsen av 90-tallet.

OG NÅ, SOM VI HAR KOMMET OSS FRAM til biologi-

en, må vi få la henne komme til orde om insektene, naturens mangfold, klimadebatten og alt det som hun synes det er mye viktigere å snakke om enn seg selv.

Og det er her notatene våre begynner å bli vanskelig å tyde. For nå går det unna. Entusiasmen Jostein Gaarder en gang plantet i henne, er helt tydelig tatt godt vare på.

Hun forteller om flatehogst, og hvordan den økte hogsten egentlig bidrar til større karbonutslipp: – 70 prosent av karbonet ligger lagret i jorda. Når vi flatehogger, frigjøres karbon fra trærne selv, og i tillegg fra skogsjorda. Det tar flere titalls år før nyplantede grantrær fanger så mye at dette regnskapet går i balanse.

Hun er også opptatt av mesteparten av skogen

INGEN ARTSNERD: NMBU har en

stor samling insekter og biller. Anne Sverdrup-Thygeson er ifølge seg selv ingen typisk «artsnerd». Hun er mer opptatt av hvordan insekter og biller lever og påvirker hverandre og miljøet rundt.

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

6 kjappe HVA ER DIN BESTE KVALITET PÅ JOBB? Jeg er en entusiast av legning og synes mye av det jeg holder på med er gøy. Når jeg trives med arbeidet har jeg stor arbeidskapasitet.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det er enten en dag ute på feltarbeid langt inne i en naturskog. Eller det kan være en dag på kontoret der vi stiller spørsmål, tenker ut nye ideer og kommer oss videre enten det er en vitenskapelig artikkel eller et prosjekt.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg vasket trappene i blokka der vi bodde i Eiksmarka.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle som ikke vil oppdage hvor fascinerende naturen kan være og som ikke vil forstå hvor viktig naturens mangfold er for at vi kan leve det livet vi gjør.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Vær nysgjerrig. Still spørsmål og forlang ordentlige svar. Det å være nysgjerrig og undre seg er en sterkt undervurdert ressurs.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG? Det er å kunne gå ut i en forholdsvis uberørt natur. Jeg håper det kan bli sånn også i framtida.

ENGASJERT:

Jostein Gaarder lærte Anne Sverdrup-Thygeson at det går an å brenne for noe. Hun har tatt godt vare på engasjementet og entusiasmen han plantet i henne.

44 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

vi har rundt oss i dag, ikke er skog slik den opprinnelig så ut. Gjennom flatehogst og nyplanting har mye av mangfoldet forsvunnet, og med det også alle artene som var avhengige av nettopp det mangfoldet som gjorde at de levde nettopp der.

– Vi kaller det «endringsblindhet». De som går i skogen i dag, vet ikke hvordan en skog slik naturen skapte den ser ut. Derfor tror de at en planteskog er slik en skog ser ut fra naturens side. I Norge har to tredjedeler av skogen vært flatehogd og vi eter oss stadig innover i de siste restene av naturskog. Bare tre prosent av norsk skog er eldre enn 160 år.

HUN HAR BRUKT MYE TID de siste årene på å reise

rundt og holde foredrag. Men nå må hun si nei til mange.

– Det ble rett og slett for mye. Jeg har måttet stålsette meg og lære å si nei. Men det gjør like vondt hver gang.

Fjoråret var hektisk, spesielt på vårparten da hun hadde innspurt på den siste boka. Da var det ikke alltid så lett for familien å få kontakt. Men hun sier selv at hun er blitt flinkere til å disponere tiden sin.

– Og når du og mannen din skal slappe av og gjøre noe sammen bare dere?

– Da drar vi på fjelltur.

Vi sparte 950 GWh energi i 2019 Gjenvinning av vrakbiler sparer energi tilsvarende strømforbruket til alle togene i Norge - to ganger!*

Cirka 145 000 bilvrak ble material- og energigjenvunnet i Autoretur-nettverket i 2019. Gjenvinningen gjør oss til en av Norges største leverandører av nytt, gjenvunnet råmateriale inn i sirkulærøkonomien.

144 933 bilvrak kom inn til våre biloppstillingsplasser i 2019.

178 808 tonn kasserte biler ble altså til noe nytt.

Over 7 000 tonn gikk direkte til ombruk og 157 019 tonn gikk til ren materialgjenvinning. Det vil si at gjenvinningsgraden for en hel bil var 97,4 prosent i 2019. Ganske utrolig at bare 2,6 prosent av bilen blir til overs!

Når de nye produktene, laget av gjenvunnede bilvrak kasseres på nytt, går de nok en gang inn i kretsløpet og blir til nye ting igjen - et nesten evig kretsløp. I 2019 ble 86,0 prosent av materialene i norske vrakbiler gjenvunnet (inkludert ombruk og material-gjenvinning). Autoretur er derfor en av de største leverandørene av resirkulerte råvarer i Norge og en viktig del av sirkulær-økonomien.

En liten fraksjon av materialene fra norske vrakbiler går til energi-gjenvinning. Energigjenvinnings-prosessene sørger for Gjenvinning av bil - bra for deg, bra for kloden og bra for alle å spare inn store mengder energi. I 2019 tilsvarte denne energi- som er opptatt av et bærekraftig samfunn. besparingen i Autoreturnettverket 950 GWh - dobbelt så mye energi som alle Norges elektriske tog bruker per år - på det *Norske togs strømforbruk per år er cirka 500 GWh. Autoreturs energibesparelse er henholdsvis elektrisitet og omtrent 2 500 km lange elektrifiserte jernbanenettet! varme. Hvor mye av hver avhenger av energimiksen ved produksjonen av råvarene. Men for å beregne enerAndre materialer fra de kasserte vrakbilene, går videre til å bli helt andre ting som kumlokk og annet støpegods, til husisolasjon, til hagemøbler i plast, til stekepanner og kokekar, til kleshengere, stoler og handlevogner, til sykkelstativ i Trondheim og Bergen.

autoretur.no

gi-besparelsen har det ikke noen betydning hvilken energiform som spares. Dette har imidlertid betydning for CO2-besparelsen, og er følgelig tatt hensyn til i beregningen av sparte CO2-utslipp. https://www.banenor.no

AUTORETUR Bilbransjens eget returselskap

Kilder: Autoretur Miljørapport 2019, Autoretur Årsrapport 2019, banenor.no, autoretur.no, Bilretur AS, Bilgjenvinning, Norsk Gjenvinning Metall.

- en av Norges største råvareleverandører

I SAMFUNNET | RÅERE KLIMA

Fare for flom

– To, tre sekunder, så var det borte. Mens Knut Granheim var ute på oppdrag, så han sitt eget hus bli knust av vannmassene.

Ingen veit når, men storflommen vil ramme igjen.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

REGN I FRAMTIDA • NVE anbefaler minst 40 prosent påslag for dimensjonering til kraftig regn som varer i mindre enn tre timer.

• I 2060 anslås nedbør på høsten å ha økt med rundt 30 prosent.

FOTO: MARIT HOMMEDAL / NTB

• Årsgjennomsnittet i nedbør for hele landet øker mellom 8 og 18 prosent mot slutten av århundret, avhengig av hvor store utslippene blir i de kommende tiårene.

KATASTROFEFLOM: Elva Opo dro med seg fem hus. Foran det gule huset stod familien Granheims hus.

46 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

28. OKTOBER 2014: Knut Granheim nyter en kopp kaffe, kikker ut av kjøkkenvinduet. Kone og barn har allerede reist på jobb og skole.

Granheim er leder av Sivilforsvaret i området.

Han er litt mer oppmerksom på farer enn folk flest. Det ser fortsatt greit ut på denne siden av elva, men ved kommunens lager på østsiden, derimot, ser han vannet stige faretruende.

Han ringer kommunen. Det settes kriseledelse. Granheim tar siste kaffeslurk. Han er en del av krisestaben.

INGEN VET HVA SOM ER PÅ VEI

Oddvøringer flest er vant med både steinras, jordras, snøras og flom. Det er sånt som skjer med jevne mellomrom i den lille byen som klamrer seg fast mellom bratte fjellsider langs breddene av elva Opo. Denne tirsdagen vet likevel ingen hva som er på vei, for ingen har opplevd det før. Elva skal slå sin egen rekord fra 1915.

I værmeldingen er det varslet flomfare på Vestlandet. En varm og fuktig luftstrøm fra sørvest har gitt 200 til 300 millimeter nedbør siste to dager, men anslagene for flomstyrke skal vise seg å ha vært beskjedne.

På NVEs målestasjon 48.1 Sandvenvatn, like overfor Odda, skal det passere 778 kubikkmeter vann i sekundet når flomtoppen nås klokka 18.00 tirsdag 28. oktober.

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET | RÅERE KLIMA

SISTE FROKOST: Her sto Knut Granheims hus. Her spiste han siste frokost 28. oktober 2014.

STORFLOM KOMMER IGJEN

Oddvøringene må altså tilbake til 1915 for å finne noe bortimot like kraftig som 2014-flommen, men det tar trolig ikke så lang tid før det skjer igjen.

– Med et middels klimagassutslipp vil sannsynligheten for en 2014-flom i Odda øke fra hvert hundrede år – én prosent årlig sannsynlighet – til tre prosent. Det vil si en sannsynlighet for flom av denne styrken hvert 30. år, er det nøkterne anslaget fra direktør for hydrologisk avdeling ved NVE, Hege Hisdal.

Framskrives klimautviklingen med et fortsatt høyt klimagassutslipp, øker årlig sannsynlighet til seks prosent. Det tilsier en 2014-flom hvert 15. år på slutten av dette århundret.

KNUST PÅ SEKUNDER

Tilbake til tirsdag 28. oktober 2014: Sivil48 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

«Det hadde vært bedre om det bare hadde brent og blitt borte.»

KNUT GRANHEIM, SIVILFORSVARSSJEF

forsvarssjef Knut Granheim er føre var og ber om evakuering av boligene nærmest elva.

På kvelden hjelper han noen eldre innbyggere på østsiden av elva, rett overfor hans eget hus.

Han legger merke til at huset er mørkt.

Strømmen er gått. Sammen med en kollega løper han litt opp i lia for å se bedre.

– Det ser ut til å ha gått bra!

Kollegaen roper de beroligende ordene gjennom støyen av buldrende vannmasser.

Så skjer det.

KNUST I SMÅBITER

Familiens hjem er et hus på fire etasjer med utleieleilighet. De har brukt 15 år på å pusse det opp. Så sent som forrige dag kjøpte han ny vaskemaskin.

Nå knuses alt i småbiter. Restene av familien Granheims hjem raser nedover mot fjorden.

NYE BRUER: Brua som hadde tålt det meste i et trekvart århundre, måtte gi tapt for 2014-flommen.

VAKKER: Opo er like vakker som brutal. Promenadene oppå de nye sikringsmurene har blitt et populært turområde.

BRETTET ASFALTEN: - Da elva brøt inn her, brettet den opp asfalten som om det skulle vært papir, forteller kommuneingeniør Eirik Lia.

– Det verste var å få alt du eier og har, papirer, bilder, alle private ting spredd utover. Det var forferdelig. Det hadde vært bedre om det bare hadde brent og blitt borte, sier Granheim.

To av familiens bunader blir gjenfunnet på ei øy utafor Sørfjorden, 12 mil fra Odda. Flere år senere fant Granheim private bilder som elvevannet hadde kila fast oppunder brupilarene på den gamle brua.

LYDEN HUSKER ALLE

I hele sentrum rister bakken faretruende, men det er lyden av det buldrende vannet som brenner seg fast i folks minne.

– Den lyden glemmer jeg aldri. Den kan ikke beskrives med ord, sier Granheim.

Natta igjennom, den neste dagen og natta etter, påfølgende dag og natta deretter, jobber han sammenhengende med å redde verdier.

«De sa jeg måtte dra hjem og hvile meg, men til hvilket hjem? » KNUT GRANHEIM

Tre døgn i strekk.

– De sa jeg måtte dra hjem og hvile meg, men til hvilket hjem?

I dag har familien skaffet seg et nytt hus i Odda. Granheim peker opp i lia mot en fjellrygg. Det er det tryggeste stedet man kan finne her mellom fjellsider, rassteder og Opo. HUS VED ELVESTRYK

Det finnes ingen fornuftig grunn til å rydde land og bygge hus – i hvert fall ikke en by – langs breddene av Opo. Ikke annet enn at byen vokste opp under smelteverkets glansdager. Lett tilgjengelig kraft i enorme mengder lokket til seg kraftkrevende industri med arbeidsplasser, utvikling og oppgangstider.

I dag lever Odda først og fremst av turisme, med den verdenskjente Trolltunga og laksefiske i Opo som hovedtrekkplastre. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET | RÅERE KLIMA

FLOMSIKRING • Pris: 200 millioner kroner pluss flere småprosjekter.

• Anleggsperiode: Fra flommen i 2014 til 2019.

• Bemanning: 75 til 90 personer.

• Gjennomført: Har lagt 20.000 kubikkmeter med plastring (legging av steinblokker) på til sammen 3,5 kilometer elvebredde, 150 tonn med brolegging av gangveier på toppen av sikringsmurene, 1,5 kilomter med turvei, 650 meter med betongmurer, en kilometer med gjerder og flere miljøkartlegginger. Gjenopprettet rasgroper. Største var på 23.500 kubikkmeter med løsmasse.

• Kapasitet: Sikringene er dimensjonert for 1040 kubikkmeter vann i sekundet. Det er 40 prosent mer enn 2014-flommen.

Innbyggertallet er halvert siden glansdagene, men byen kjemper for en framtid.

VANVITTIGE KREFTER LØS

Elva vil stige igjen. For Odda er forberedelser til neste storflom et være eller ikke være. Nylig ferdigstilte byen et flomsikringsprosjekt til 200 millioner kroner. Fortsatt gjenstår mindre prosjekter. I tillegg er store deler av vann- og avløpsnettet lagt på nytt og nye bruer mellom øst og vest er reist etter at 2014-flommen gjorde sitt.

– Det var vanvittige krefter, sier kommuneingeniør Eirik Lia. Den kvelden og natta jobbet han intenst med å redde verdier. I årene etter har han vært kommunens prosjektleder. Nå guider han Fagbladet gjennom området. De nye 50 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

ROLIG PÅ VENT: I dag renner Opo rolig gjennom byen Odda. I framtida vil en flom som i 2014 komme på nytt, og det vil skje hyppigere enn før.

sikringene er dimensjonert for 40 prosent mer enn en 200-årsflom. De skal tåle 1040 kubikkmeter vann i sekundet.

TOMTA BLE STRANDPROMENADE

Granheim-familiens og naboenes hus ble aldri bygd opp igjen. Der det før var boligtomter, er det nå rasteplass med hvilebenk på strandpromenaden oppå sikringsmurene ved elvebredden. Neste rad med hus er reparert for vannskader, tomter er reetablert og støttemurer bygd opp.

– Vi har plastret (steinlagt, red.anm.) med steinblokker langs begge sider av elva. Deretter er det støttemurer oppå plastringen, sier kommuneingeniør Eirik Lia og peker utover elvebredden. Utallige utredninger og beregnin-

ger ligger til grunn når sikringsarbeidet sluttføres, også for å reetablere fiskeplasser og naturlig liv i elva.

– Selve elva ble endret voldsomt under flommen, sier Lia og peker på kampesteiner store som biler. – De lå ikke der før 2014.

INGEN DREPT – INGEN SKADET

Under den dramatiske natten i Odda for over seks år siden gikk ingen liv tapt og ikke en eneste person ble skadet. Det skyldtes ikke flaks, mener sivilforsvarssjef Granheim.

– Det var takket være gode forberedelser. Alle gjorde det de skulle. Alle instanser fungerte optimalt denne natta. Det var det som reddet folket i Odda, sier han.

Liv og verdier går tapt Klimaendringer svir allerede økonomisk i norske kommuner.

Overvann koster alene mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner årlig, mens storflommer kan ta verdier for milliarder på sekunder, noen ganger tar de også liv.

NVEs framtidsmodeller er entydige: Det vil bli mer regn, mer intenst og hyppig og mer regnflom.

Hvordan er forberedelsene i norske kommuner?

– Det varierer en god del, selv om vi generelt har inntrykk av et

stadig økt fokus på behovet for klimatilpasning. Kommuner som har hatt alvorlige hendelser, er ofte bedre forberedt enn kommuner som til nå har hatt små utfordringer, svarer hydrolog og avdelingsdirektør Hege Hisdal i NVE. Hun frykter det vil bli verre.

– Sannsynligheten for en slik flom som i Odda i 2014, øker med klimaendringene. Hvor mye vil avhenge av klimagassutslippene, sier hun til Fagbladet. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET | RÅERE KLIMA

Kampen mot havet

Stavanger installerte en vannstandsmåler under kaia allerede i 1919.

Da dataene ble analysert 101 år senere, ble anslagene for framtidig havnivå økt med 22 viktige centimeter.

I

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

skjul under kaia, ytterst på Stavangers strandpromenade med restauranter og puber, ligger vannstandsmåleren som ble installert omtrent på de tider da partene signerte Versaillestraktaten etter første verdenskrig. Ingenting synes over kai. I et århundre har tusenvis av mennesker spasert der uten å vite noe om den, mens måleren har sanket viten om verden.

Nylig sørget disse dataene for viktig innsikt i framtida.

SPARER MILLIARDER I SKADER

Det er et hav av spørsmål. Hvor kan det bygges?

Hvor må bygninger og infrastruktur sikres?

Havet vil stige, men hvor mye? Hvordan vil en stormflo ramme i 2100? Hvor høye blir bølgene?

Hvordan blir nedbøren? Hva når alt slår til samtidig?

Stavanger har søkt å finne svar. Ikke uten grunn: For tre utsatte områder i Stavanger alene, er skadekostnaden ved en stormflo ved havnivået i år 2100 beregnet til 10,9 milliarder 52 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

kroner. Byen har mye å spare på å bruke millioner til forberedelser.

Sammen med Ålesund er Stavanger pilotkommune for å forebygge framtidig klimarisiko på kysten.

Vi har sett at nye havner oversvømmes, havner som er anlagt slik at utbygger burde visst at det ville skje.

HUGO KIND, FAGKOORDINATOR FOR KLIMATILPASNING I STAVANGER KOMMUNE

ENORMT MYE VANN

– MET og Norconsult gjorde en grundig analyse av datamaterialet fra den gamle havnivåmåleren, sier Hugo Kind, som de siste sju årene har vært fagkoordinator for klimatilpasning i Stavanger kommune.

Med 101 års statistikk i bakhånd regnet ekspertene seg fram til et anslag for havnivå i år 2100 som er 22 centimeter høyere enn i veileder fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). 22 centimeter utgjør enormt mye vann når det er havet som stiger over bryggekant og inn i kjellere.

KOMMUNER MÅ TILPASSE SEG

– Konsekvenser av framtidig klima er komplekst, og kommunene har i utgangspunktet liten eller ingen kompetanse, sier Kind. I dag

FOTO: STAVANGER KOMMUNE

FORSMAK: Stormfloa forrige januar fikk navnet Didrik. Det var ikke første gangen at bebyggelsen i Vågen var truet, og langt fra siste.

HAVET KOMMER: Millioner er brukt på analyser og beregninger. Stavanger er en av to pilotkommuner for å forberede kystbyer mot framtidig havnivå.

MÅLER OG ANALYSERER: Fagkoordinator Hugo Kind med den nye havnivåmåleren innerst i Vågen. Havets utvikling registreres i detalj i Stavanger.

vet Stavanger mye mer. Det har munnet ut i retningslinjer for byutvikling, gjennomføringsområder, utnyttelsesgrader ved flomutsatte områder, byggehøyder og boligstørrelser og retningslinjer for etablering av framtidige virksomheter og mer.

– Vi deler gjerne kunnskapen med andre kommuner, sier Kind.

For det er ingen bønn. Kommunene må tilpasse seg.

– Det har vært arbeidet med å begrense utslipp i mange år, mens tilpasning til framtidas klima er et ungt arbeid. Det må tas tak i.

Om vi så hadde klart å stoppe alle utslipp per i dag, ville det tatt mange tiår å snu utviklingen, konstaterer Hugo Kind.

SKIKKELIG FLOMANALYSE

Vi går langs den flomutsatte Vågen i Stavanger.

Det har allerede vært mange nyhetsinnslag om fortvilte pub- og restauranteiere i de restaurerte bryggene, som kjemper mot vannmassene under nye stormflo-rekorder.

Hugo Kind peker mot andre siden, mot

STAVANGER OG FRAMTID En 20-års stormflo med middels havnivåstigning (78 centimeter) i Stavanger i 2090: • 2429 bygninger oversvømt.

• 32,7 kilometer veier oversvømt.

• Et areal på 6,7 kvadratkilometer berørt.

(KILDE NORSK KLIMASERVICE OG STATENS KARTVERK)

Holmen havn der en ny kommunedelplan for ny sjøfront nylig ble vedtatt. Det er første større område som er planlagt med skikkelig flomanalyse. Alle tiltak er vurdert opp mot framtidig havnivå og stormfloer.

– Vi har sett at nye havner oversvømmes, havner som er anlagt slik at utbygger burde visst at det ville skje. Vi har en lang og komplisert vei å gå, fastslår Kind.

ANLEGGER SIKRINGER

Stavanger har – i likhet med mange andre kystbyer – gamle og bevaringsverdige bydeler som ikke lar seg flytte. Per i dag er det bygd opp sittebenker i stein langs Vågen, som er en foreløpig beskyttelse mot stormflo. Det planlegges omfattende sikringstiltak fram mot 2050, med murer og stålspunter mot den gamle bebyggelsen.

– Vi vil i tillegg få mye mer regn og vann på innsiden av sikringene mot havet. Det vil bli behov for bassenger og pumpesystemer, og vi utreder å åpne gatene fra Breiavatnet framfor å lede overvann i rør, forteller Kind. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SIRKULÆR ØKONOMI

Gamle saker om igjen I den ett år gamle kretsløpsparken ved Hamar blir tingene reparert, redesignet og solgt. Dermed slipper driftsoperatørene å få vondt i magen av alt det fine som blir kastet.

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / SIRKULÆR ØKONOMI

IKKE BARE BRUK OG KAST: I mottaket for EE-avfall kan lærling Sander Bye Jensen og driftsoperatør Geir Bjørnsletten ta unna apparater og dingser som kan repareres eller brukes om igjen.

SIRKULA IKS • Interkommunalt selskap for kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten.

• Drifter fem gjenvinningsstasjoner og håndterer avfall fra 41.000 husstander på Hedmarken.

• Rundt 100 ansatte, omtrent halvparten er medlemmer i Fagforbundet.

K

jøkkenmaskiner som ikke er pakket ut av esken, sykler med flatt forhjul, bygningsmateriale som ble til overs, leker barna har vokst fra og lamper som ble overflødige

etter nyttårssalget.

Dette er bare noen av tingene driftsoperatørene ved Sirkula IKS forteller at folk kaster.

– Det kommer inn flatskjermer som er helt i orden. Jeg får vondt i magen når jeg ser hva som blir kastet, sier arbeidsleder ved Sirkula Gålåsholmen, Jan Finborud.

VILLE HA NOE HELT NYTT

ANTIKK: Antikviteter fra Hedmarkens mange storgårder havner på lageret. Er dette en antikk vaskemaskin?

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

Da Hamar-regionen trengte et nytt gjenvinningsanlegg, kom muligheten for å tenke nytt.

Hovedtillitsvalgt Vidar Edsberg forteller at de ansatte i lang tid har villet det enorme sløseriet til livs.

– Vi så på våre gjenvinningsstasjoner at veldig mye av det som ble kastet, var fullt brukbare ting som kunne ha levd videre, sier han.

BRUKBAR: – Nå har jeg fått meg elsykkel, så jeg må rydde litt plass, sier Anne Stenmark (t.v.) som tok med seg venninnen Inger-Beth Sandham til kretsløpsparken. Siw Flatby Thomassen, arbeidsleder for Mjøsankeret, som driver ombruksmottaket, tar gledelig imot.

Turen gikk til Sverige, som hadde kommet langt med å legge til rette for direkte ombruk på gjenvinningsstasjonene. Men først da et helt kjøpesenter med ombruksvarer åpnet i Eskilstuna i 2015, ble det klart hva Hedmarken trengte.

– Vi falt for det de hadde gjort der, forteller konseptutvikler for Resirkula-butikkene, Maria Sætersdal Remøe.

– Vi har gjort våre egne justeringer i konseptet, og nå er vi den andre i verden som har det.

Men det kommer definitivt flere, spår hun.

STORE MENGDER: Konseptutvikler Maria Sætersdal Remøe og hovedtillitsvalgt i Sirkula, Vidar Edsberg, står på et overfylt lager av ting som har blitt levert inn til ombruksbutikkene.

GJENBRUK ER KLIMATILTAK

Det er klimagassene ved produksjon, frakt og til slutt søppelhåndtering av nye produkter du sparer verden for når du kjøper brukt eller forlenger levetiden på tingene dine.

Miljøorganisasjonen European Environmental Bureau skriver i en rapport utgitt i fjor at en støvsuger bør vare i elleve til 18 år for å kompensere for disse utslippene. Vaskemaskiner bør vare i 17 til 23, år og laptoper i 20 til 44 år. Dette på tross av at nye modeller blir stadig mer energieffektive.

BIDRAR: – Dette gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til.

Og så har det en miljøeffekt.

Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier arbeidsleder Jan Finborud. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SIRKULÆR ØKONOMI

HYLLE AV STOL: – Folk blir overrasket over hvor fint det er her, sier butikkeier Jeanette Nielsen, som får hjelp av pappa Jan Henrik Nielsen.

OVERFLOD AV ORD: Ved parkeringsplassen står en kontainer full av bøker.

Prisen er ti kroner og mange forsyner seg. Likevel flyter lagrene over.

FAGPRAT: Lærling Sander Bye Jensen (f.v.), Geir Bjørnsletten og Nina Engbakken disktuerer fagprøven med lærling Emil Bakkestuen.

ELEKTRISK: Rune Moen, som har lang erfaring med å reparere mobiler i Hamar, sitter fordypet i en Tandberg forsterker på verkstedet.

Hadde alle laptoper, vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner i EU vart ett år lengre fram til 2030, hadde det på sikt gitt en årlig klimagass-insparing lik det å ta to millioner biler fra veiene i ett år.

I mottaket for elektronisk og elektrisk avfall på Gålåsholmen bidrar lærling Sander Bye Jensen til å øke denne levetiden. Han sorterer det kundene leverer over disken.

– Jeg er veldig stolt av å jobbe her. På alle andre anlegg blir det som leveres inn enten brent eller materialene blir gjenvunnet. Her blir de brukt om igjen, forteller han.

BLÅSER LIV I KLASSIKER

Både ødelagte, men reparerbare, og fullt 58 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

«Butikken går veldig bra foreløpig.

Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen» RUNE MOEN, REPARATØR

fungerende apparater setter han i en metalltralle. Når den er full, trilles den ned til et stort lagerbygg. Der sitter Rune Moen klar med loddebolten.

– Butikken går veldig bra foreløpig. Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen, sier han.

Han har spesialisert seg på å reparere elektronikk og driver en av de fem butikkene.

Men akkurat denne forsterkeren byr på utfordringer.

– Jeg har byttet ut nesten alt nå, sier han og titter igjen på manualen på ipaden.

Men han gir seg ikke. Tandberg-forsterkere er norsk kvalitet på sitt beste og selger godt. Snart skal den nok en gang gi den gode og varme lydgjengivelsen i en ny stue.

KNYTT SAMMEN: Sirkula IKS’ kretsløpspark har fått mye oppmerksomhet siden den åpnet for ett år siden. I det grå bygget ligger de fem ombruksbutikkene. I trebygget sitter administrasjonen. På andre siden av bygget er selve gjenvinningsstasjonen.

KRETSLØPSPARKEN GÅLÅSHOLMEN • En gjenvinningsstasjon med et ombrukskonsept som er nytt i Norge.

• Parken åpnet opp i februar i fjor, deretter har det kommet til fem ombruksbutikker og en kafé.

• I samråd med driftsoperatørene leverer kundene inn gjenstander de mener kan brukes om igjen.

• I september fikk Hamar kommune tredjeplassen i KLPs klimapris for å ha bygget kretsløpsparken.

KLASSIKER: Et fullt fungerende el-orgel er blant gjenstandene som har blitt levert inn til ombruk.

TRANGT: Mjøsanker-ansatt Therese Svendsen balanserer en tralle med ny- SORTERER: – Anlegget er stort og fint. Og så er det bra for miljøet, sier vaskede glass gjennom et lager overfylt av ting folk har levert inn til ombruk. driftsoperatør Nina Engbakken, her med lærling Sander Bye Jensen. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | «GREEN NEW DEAL»

Nå fronter hun en grønn revolusjon – Vi kan løse klimakrisa og samtidig skape millioner av nye jobber med anstendig lønn, mener den kjente skuespilleren Jane Fonda. Hun får stadig flere med seg.

D

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

en spreke 83-åringen Jane Fonda er skremt av klimaendringene vi står overfor.

Hun har latt seg inspirere av Greta Thunberg og andre unge klimaaktivister, og har i likhet med dem satt av fredager til faste klima-demonstrasjoner. Det har hun blitt arrestert for fem ganger.

Løsningen den tidligere modellen, skuespilleren og treningsguruen demonstrerer for, er en såkalt «Green New Deal»: En reformpakke som skal løse klimakrisa gjennom rettferdig omstilling, med blant annet store offentlige investeringer i nye, godt betalte og grønne jobber, grønn infrastruktur og velferdsordninger.

NY PAKKE FOR NY KRISE

«New Deal» er opprinnelig navnet på et reformprogram som ble satt i gang på 1930-tallet i USA. Navnet betyr «ny giv», og begrepet kommer fra kortspill, der man deler ut kortene på nytt.

President Franklin D. Roosevelt så behovet for 60 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

« Vi kan ikke møte klimakrisa uten også å tenke på rettferdighet og inkludering, og de som rammes hardest av forurensning.»

JANE FONDA, AMERIKANSK SKUESPILLER

å dele ut kortene på nytt etter børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen, som førte til høy arbeidsløshet.

En viktig del av New Deal var å bruke offentlige investeringer til å skape nye jobber, blant annet gjennom å bygge ut alt fra vannkraftverk til motorveier. I tillegg ble det vedtatt trygdelover, universelle velferdsordninger og lover som sikret retten til fagorganisering og til å inngå tariffavtaler. Det ble også innført minstelønn og maksimal arbeidstid, og ordninger som sikret bønder inntekt.

Det nye politiske stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez har nå foreslått en grønn New Deal, som skal bekjempe klimakrisa og ulikhet samtidig. Hun har lagt fram forslaget i den amerikanske kongressen, og staker med det ut en helt ny retning i klimapolitikken. OcasioCortez knytter sammen flere politiske spørsmål til en helhetlig visjon for den nye venstresida: Trygge jobber, felles velferdsordninger og radikale utslippskutt.

Men prislappen er høy: Ocasio-Cortez har selv anslått at det trengs minst ti billioner dollar,

FOTO: MANUEL BALCE CENETA / NTB

men viser til at kostnadene ved å ikke gjøre noe også vil bli høye. Til sammenligning ville investeringsbiten av Roosevelts program fra 1930-tallet tilsvart i underkant av én billion dollar i dagens valuta.

VAR SKEPTISK

Forslaget om en «Green New Deal» har inspirert Jane Fonda, som under korona-pandemien har fortsatt aktivismen på nett. Hun arrangerer ukentlig digitale møter om klima og politikk, og hadde Alexandria Ocasio-Cortez som gjest på et møte om en «Green New Deal» i oktober.

I GATENE: Skuespillerveteranen Jane Fonda (midten) er inne i sitt sjuende tiår som politisk aktivist. Her fra en klimademonstrasjon i Capitol Hill, Washington.

Fonda fortalte at hun var skeptisk da forslaget ble lansert.

– Jeg tenkte, hvorfor kan vi ikke bare fokusere på klima, hvorfor må vi dra inn ulikhet og rettferdighet også? Men etter hvert har jeg forstått at det er umulig å få vedtatt klimaforslag som ikke har et element av rettferdighet i seg.

Ikke fordi vi ikke får med oss republikanerne, men fordi vi ikke får med oss vanlige arbeidsfolk, fagforeninger eller unge folk, sa Fonda under nettmøtet med Ocasio-Cortez.

Men det handler ikke bare om politikk, mener hun. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 61

FOTO: NIHON DENPA NEWS / AP / NTB

I SAMFUNNET | «GREEN NEW DEAL»

«HANOI JANE»: En av Fondas første politiske hjertesaker var motstand mot USAs invasjon av Vietnam. Her fra et besøk i Hanoi i 1972.

– Vi kan ikke møte klimakrisa uten også å tenke på rettferdighet og inkludering, og de som rammes hardest av forurensning.

– MÅ SETTE ARBEIDSFOLK I SENTRUM

ALEXANDRIA OCASIO-CORTEZ, AMERIKANSK POLITIKER

FOTO: SKJERMDUMP FR A YOUTUBE

Stadig flere fagforeninger slutter seg til forslaget om en Green New Deal. Men det er fortsatt motstand blant flere, særlig dem som organiserer ansatte innen kull, olje og gass.

Alexandria Ocasio-Cortez har likevel ikke gitt opp å få dem med seg.

– Dette handler ikke om å være imot de som jobber i fossil-industrien. Det handler om å sette

«Dette handler ikke om å være imot de som jobber i fossil-industrien.»

FELLES SAK: Fonda og den Demokratiske kongressrepresentanten Alexandra OcasioCortez er enige om at det haster med ambisiøse og sosialt utjevnende klimatiltak.

62 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

bekymringene og behovene til de som jobber i industrien og familiene deres i sentrum, så vi kan gjøre denne omstillingen sammen, sa hun i nett-møtet.

Også i Norge har flere kastet seg på ideen om en grønn New Deal, og med korona-krisa har ideen blitt enda mer aktuell.

Erfaringene fra den opprinnelige New Deal er at store kriser, som børskrakket i 1929 og 1930-tallets depresjon, kan brukes til å starte noe nytt.

Korona-viruset har ikke bare skapt en ny økonomisk krise i mange land, med høy arbeidsløshet og mange konkurser. Pandemien har også skapt en ny forståelse for statens rolle og offentlig pengebruk. Derfor snakker stadig flere om at krisa kan være en god anledning til å starte noe nytt, og at det kan være en grønn New Deal.

KILDER: BÅRD L AHN: «NY GIV FOR GRØNN POLITIKK?» I KLIMA - ET MAGASIN OM KLIMAFORSKNING FR A CICERO «NEW DEAL» I STORE NORSKE LEKSIKON «FIRE DRILL FRIDAY WITH JANE FONDA AND REP. ALEX ANDRIA OCASIO-CORTEZ» PÅ YOUTUBE «UNIONS ARE THE KEY TO PASSING A GREEN NEW DEAL», PÅ EARTHER.GIZMODO.COM

Nå kan du søke Folkeuniversitetets fagskole via samordna opptak Fagskole er en videreutdanning for deg som har fullført utdanning innen helse- og oppvekstfag på videregående skoles nivå. Fullført utdanning gir 60 studiepoeng.

Utdanningene er offentlig finansiert.

Studietilbud: • Barsel- og barnepleie • Kreftomsorg og lindrende pleie • Miljøarbeid innen rus • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemming Søk utdanningene via samordnaopptak.no Søknadsportalen åpner for søknader 1. februar 2021 Ta gjerne kontakt for veiledning!

fagskole@folkeuniversitetet.no / 22 47 60 00 / folkeuniversitetet.no / samordnaopptak.no

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

Neste nummer (2) kommer 15. februar.

VacuSan vakuum maskin sørger for LUKT- OG BAKTERIEFRI håndtering av avfall Vakuumering sørger for minst 50% reduksjon av sekkens innhold

Finn ut mer

RAGNSELLS.NO/VACUSAN

I SAMFUNNET / KRONIKK

Klima – hvor står vi og hvor går vi?

FOTO: PRIVAT

Det er økonomien som fram til nå har representert selve Virkeligheten og definert spillereglene. Men nå har vi også en annen virkelighet vi må forholde oss til, definert av planetens tålegrenser.

DAG O. HESSEN Klimaforsker og professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Han har i mange år deltatt i debatten om klima og betydningen av naturens mangfold, og har skrevet en rekke bøker. Den siste, «Verden på vippepunktet», kom i fjor og vant nylig to Bragepriser.

Dersom framtida kommer med økt havnivå og ekstremvær av et omfang det er grunn til å frykte, vil vi se folkevandringer av et hittil ukjent omfang.

64 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

E

n tegneseriestripe fra våren 2020 viser to menn i hvit frakk som betrakter de velkjente korona-kurvene. Den ene av dem bemerker at «jeg skal være glad når dette er over».

Det ingen av dem legger merke til, er de langt mer dramatiske klima-kurvene som reiser seg som flodbølger bak ryggen deres. I motsetning til korona-krisen er klimakrisen for de fleste mer diffus, usynlig og lite konkret. Den kan ramme noen vi ikke kjenner, gjerne bosatt helt andre steder i verden eller i en for mange irrelevant framtid.

Den føles for de aller fleste ikke som en krise. Summen av menneskelige lidelser og de økonomiske kostnadene som følge av klimaendringer og naturtap vil etter alt å dømme sette både koronaen og det meste av andre store og små kriser i skyggen. Og likevel er handlekraften altså omvendt proporsjonalt med risikoen.

Så kan vi selvfølgelig spørre hvor stor og hvor nær klimakrisen egentlig er – og hvor reelt er det å snakke om krise.

Klimaendringene er allerede over oss, den globale gjennomsnittstemperaturen har til nå økt med ca. én grad, og skogbranner, hetebølger, flom og tørke, altså ekstremværet, blir stadig mer synlig. Det samme gjør kostnader både på infrastruktur og skade-erstatninger.

Folk har begynt å flytte på seg, men dersom framtida kommer med økt havnivå og ekstremvær av et omfang det er grunn til å frykte, vil vi se folkevandringer av et hittil ukjent omfang.

Det er likevel vanskelig å se hvordan verden vil se ut i år 2100, altså om snaut 80 år, som er så langt de fleste klimamodeller strekker seg. Det er ikke fordi klimamodellene er dårlige, men fordi vi ikke vet hvordan naturen selv eller samfunnet vil respondere. Det mest pessimistiske scenariet for år 2100 gir en temperaturøkning på opp mot 4-5 grader i gjennomsnitt. Det er mye! Det er ganske enkelt ingen som kan si hvordan jorda vil takle det.

I andre enden er det mest optimistiske scenariet, som kan stabilisere kloden under halvannen grad. Ingen av ytterpunktene er realistiske. Slik det ser ut nå, havner vi et sted midt i mellom. I dag tas over halvparten av våre CO2-utslipp hånd om av landjordas og havets karbonbinding. Når målet er å unngå en temperaturstigning over 2 grader (eller aller helst 1,5) så er det fordi dette er et nivå der det er grunn til å regne med at økosystemenes evne til karbonopptak vil svekkes betydelig, og i verste fall vil brennende skoger, tundra, permafrost og hav slippe fri mye av sitt lagrede karbon.

Det betyr ikke at kloden vil «kollapse»;

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

planeten har vært ute en vinternatt (eller varm sommerdag) før og hanket seg inn igjen, men behagelig blir det ikke dersom vi passerer 2 graders oppvarming.

Det andre usikkerhetsmomentet er hvordan samfunnet og vi selv vil reagere. Hvor raskt vil ny teknologi og nye energikilder erstatte de gamle, hvor raskt kan politikk, marked og økonomi få oss inn på den mye omtalte «nye kursen» som premierer det grønne?

Ikke minst, hvor raskt vil vi selv omstille oss til en tilværelse der vi ikke forventer evig økt kjøpekraft (og med «vi» sikter jeg ikke minst til ledelse og lønnsadel som fører an ...), men heller litt lavere turtall i livet og større vekt på det vi setter høyest – som stort sett er CO2-fritt.

De fleste vil i dag være enig i at dagens utvikling ikke kan forlenges, mens noen mener at løsningen er mer vekst, den skal bare være grønn. Videre økonomisk vekst er imidlertid en utopi så lenge den sliter ned planetens naturkapital. Vi kan ikke late som om det ikke er noen ekte dilemmaer her når hensynet til arbeidsplasser,

inntekter og aksjemarkeder står mot miljø, natur og en begrenset global oppvarming. Noe spissformulert støter økologi mot økonomi, og det er økonomien som fram til nå har

Visjonene er ikke en framtid der vi sitter i 12 grader og spiser kald grøt i skinnet fra en osende tranlampe. representert selve Virkeligheten og definerer spillereglene. Verken økonomisk eller moralsk gevinst et par generasjoner fram i tid er en tilstrekkelig motivasjonsfaktor dersom det innebærer en kostnad i dag.

Likevel, vi har nå også en annen virkelighet vi må forholde oss til, definert av planetens tålegrenser. Og disse tålegrensene dreier seg ikke bare om CO2, men tapt mangfold og tapt natur. Den samme naturen som vi trenger for å ta opp CO2.

Mennesket er bedre enn sitt rykte.

Vi er både empatiske og solidariske, og i vårt privilegerte hjørne av verden har vi en samfunnsmodell som skaper tillit og relativt små forskjeller. Vår velferdsmodell er imidlertid under press, og den solidariteten som trengs både overfor korona og klima krever at vi sitter i samme båt. De som virkelig vil merke klimaproblemene er de fattige, de som lever i sårbare områder av verden, og de som ennå ikke er født.

De har også krav på vår solidaritet.

Vi skal ikke tilbake til fortiden.

Visjonene er ikke en framtid der vi sitter i 12 grader og spiser kald grøt i skinnet fra en osende tranlampe.

Vi skal raskere til en ny og attraktiv framtid der også ny teknologi er en del av løsningen – en framtid vi uansett må til, men med mer vekt på kvalitet og mindre på kvantitet.

Planeten står i dag ved et vippepunkt, forsterket av korona, og om vi vipper i riktig retning er opp til oss alle.

Som en veggplakat i Bergen treffende formulerte det: «Den største trusselen mot planeten er troen på at noen andre skal redde den». | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET | GRØNNE TARIFFAVTALER

Vil ha klima på forhandlingsbordet Dagens klimastreikende ungdom har et engasjement og en kraft som morgendagens fagbevegelse trenger, mener lederen i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

U

ngdommene som har fulgt oppfordringen fra svenske Greta Thunberg om å streike for klimaet er de første som har brukt streik som begrep i klimakampen.

Streik er tett knyttet til systemet med tariffavtaler og forhandlinger i arbeidslivet, og den siste tiden har begrepet «grønne tariffavtaler» blitt lansert som et virkemiddel i omstillingen til et mer klimanøytralt arbeidsliv.

– Hvis partene i arbeidslivet vil beholde kontrollen over klimatiltak, må de bruke virkemidlene som finnes. Da er tariffavtalene sentrale, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen.

Hun er en av to redaktører for boka «Grønne tariffavtaler» som ble lansert i fjor sommer.

KLIMA OG ARBEIDERKAMP

Mats Monsen er leder i Fagforbundet Ung og representerer neste generasjon arbeidstakere.

Han tror klimakampen er noe som kommer til å oppta dem i enda større grad enn nå. Derfor mener han det er viktig for fagbevegelsen å fange opp det engasjementet og den kraften som finnes i dagens klimastreikende ungdom.

– Mange av dem opplever en avmakt over ikke å bli hørt. Hvor skal de gå for å få gjennomslag 66 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

TEKST: PER FL AKSTAD

Dette kommer til å koste, og når kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne må fagbevegelsen ha en hånd på rattet.

MATS MONSEN, LEDER I FAGFORBUNDET UNG

for kravene sine? Vi kan gi dem et svar: Fagbevegelsen. Hvis vi forener kraften i klimaengasjementet deres med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp, kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

Han mener streikerett også på klimaspørsmål må være det første steget for arbeidstakernes klimakamp. Men da må også klimakrav være forankret i tariffavtalene, slik at fagforeningene har et grunnlag for å kunne true med streik.

– Tariffavtaler har vært fagbevegelsens viktigste verktøy i kampen for et anstendig og regulert arbeidsliv. Når vi skal utvikle det i en mer klimanøytral retning, må vi gjøre det på en måte som oppleves rettferdig. Dette kommer til å koste, og når disse kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne må fagbevegelsen ha en hånd på rattet. Da blir tariffavtalene viktige, sier Mats Monsen.

GEVINSTER OG ULEMPER MÅ FORDELES

Også Inger Marie Hagen mener det som blir kalt «Det grønne skiftet» er noe som vil tvinge seg fram i arbeidslivet og bli noe som både arbeidstakere og arbeidsgivere er nødt til å forholde seg til.

– Det blir ikke enkelt. Det kommer til å bli konflikter. Noen vil tape på klimatiltak, andre vil vinne. Hvordan skal partene i arbeidslivet for-

FOTO: K ATHRINE GEARD

holde seg til det? spurte hun da boka ble lansert.

– Tariffavtaler er et godt redskap der arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli enige om å fordele gevinster og ulemper ved en grønn omstilling slik at partene oppfatter endringen som demokratiske beslutninger og rettferdige, mener Inger Marie Hagen.

Ifølge henne vil tariffavtalene bli et viktig virkemiddel for partene i arbeidslivet for å beholde kontrollen over utviklingen.

– Hvis ikke partene selv er villig til å ta kontrollen over dette, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, sa hun.

GRØNNE BESTEMMELSER I HOVEDAVTALENE Bestemmelser om klima og miljø begynner å komme inn i hovedavtalene i de store avtaleområdene.

• Staten: De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder spørsmål knyttet til miljø og klima.

SAMLET KRAFT: – Hvis vi forener kraften i ungdommens klimaengasjement med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

Derfor mener hun det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere begynner å bruke tariffavtalene i sin grønne omstilling allerede nå, slik at de lærer seg å forhandle også om endringer i retning av mer klimanøytral drift i tillegg til lønn og andre arbeidsbetingelser.

– GIR PARTENE EN MULIGHET TIL Å FORHANDLE

HK-økonom Marit Gjelsvik er en av flere som har skrevet i boka, og viser blant annet et eksempel på hvordan det kan forhandles mellom partene for å redusere bilkjøring til og fra arbeidsplassen.

– For eksempel kan det besluttes å redusere

• KS: Partene er enige om at klima og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene, inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.

• Spekter: Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med på å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bærekraftig utvikling for virksomheten.

Disse tre områdene har allerede bestemmelser som knytter klima- og miljøarbeidet til partssamarbeidet.

I tillegg har hovedavtalene mellom LO og NHO og mellom LO og Virke formuleringer som kan betegnes som formålsbaserte.

Det vil si at partene er enige om at klima og miljø er viktig, men at det foreløpig ikke er knyttet til et formalisert partssamarbeid.

KILDE: GRØNNE TARIFFAVTALER, GYLDENDAL

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET | GRØNNE TARIFFAVTALER

Klar juss:

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

Tariffavtaler kan inneholde klima- og miljøbestemmelser

antall parkeringsplasser, slik at bare de med store behov for å kjøre bil får plass. Men da må det også forhandles om kriteriene for slike behov, slik at det ikke automatisk er sjefene som får plassene. Det vil jo ikke de øvrige ansatte oppfatte som rettferdig.

Ifølge Gjelsvik kan det være en gevinst for arbeidsgiver å redusere parkeringsarealet, men å miste parkeringsplass oppleves som et tap for mange ansatte. Da blir det et spørsmål om virksomheten er villig til å betale noe som kompensasjon for tapet, for eksempel at ansatte i stedet får betalt månedskort eller får dekket vedlikehold av sykler.

– Slik kan vi illustrere hvordan klimatiltak har både gevinster og kostnader og hvordan partene selv kan forhandle om å fordele dem, sa hun under lanseringen.

FOTO: GYLDENDAL

TAR KONTROLL: – Hvis ikke partene i arbeidslivet selv er villig til å ta kontrollen over klimatiltak, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen.

GRØNN GUIDE: En håndbok for tillitsvalgte med dugnadstips for en grønnere framtid.

– Kom i gang nå!

«I en av landets første tariffavtaler het det at arbeidstid normalt ikke skal overskride 57 timer i uka. Da var det ikke mye i brødboksen.

I dag er utfordringen en annen.

Hvordan miljøhensyn i detalj skal 68 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

inn i tariffavtalene, overlater jeg til dere ungdommer å finne ut av, men dere må komme i gang nå!»

TORBJØRN BERNTSEN TIDLIGERE MILJØVERNMINISTER I FORORDET TIL BOKA «GRØNNE TARIFFAVTALER».

Enkelte arbeidsgivere har hevdet at det ikke er naturlig å regulere miljø og klima i tariffavtaler.

Noen har spurt om det i det hele tatt er rettslig adgang til å ta inn slike bestemmelser i tariffavtaler?

Svaret er ja, ifølge Alexander Sønderland Skjønberg, som er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI. Han er en av forfatterne bak kapittelet om tariffavtalen som et rettslig instrument i boka «Grønne tariffavtaler», og hans konklusjon er at partene i arbeidslivet har stor frihet til selv å bestemme hva tariffavtalene skal inneholde.

– Tariffavtalen er dynamisk. Hva som er naturlig å regulere i den, vil følge samfunnsutviklingen. De første tariffavtalene inneholdt stort sett bare lønnssatser – tariffer, mens dagens tariffavtaler omfatter stadig flere samfunnsforhold, skriver han.

Selv om tariffavtaler i utgangspunktet er konkurranseregulerende, mener han at det vil være innenfor også EU og EØS-reglementet å regulere miljø og klima i tariffavtaler: De konkurransebegrensningene som tariffavtalen representerer i arbeidsmarkedet, er ønsket og akseptert. Dette er en grunntanke som gjelder også i EU. EU- og EØS-rettens konkurranseregler gjør unntak for bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår i tariffavtaler, skriver han.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

72 S

I fjor reduserte Fagforbundet antall flyreiser med 90 prosent. Men hva skjer etter korona?

FOTO: PER LØCHEN / NTB

75 S

at energiproduksjon og utbygging av vassdrag var nødvendig for å dekke energibehovet.

I ettertid skal Brundtland ha sagt at utbygginga ikke ga den forventede energigevinsten.

Sivil ulydighet førte ikke fram i Alta, men fikk satt miljøkampen på dagsordenen. I dag mobiliseres nye lenkegjenger. Denne gangen mot store vindmølleparker som produserer klimavennlig, fornybar energi. Framtida vil fortelle oss om deres kamp er bortkastet energi.

397.069

76 S

Klima-allianse vil bremse oljeutvinningen og skape 100.000 klima-arbeidsplasser.

FOTO: HW

Nullpunktet, Stilla i Alta, 14. januar 1981.

600 politifolk, 10 prosent av Norges politistyrke, var samlet i Alta for å fjerne de rundt 1000 demonstrantene som hadde lenket seg sammen for å stoppe oppdemmingen av Altavassdraget.

Demonstrantene holdt stand bak isbarrikader med sang og joik, til politiet gikk til aksjon med vinkelslipere og de ble båret bort, én etter én.

Protestene mot demning engasjerte fra sør til nord, mens regjeringa med landsmoder Gro Harlem Brundtland (statsminister 1981) hevdet

Årets barnehagedag har klima som tema: «Små steg for kloden» arrangeres i mars.

er medlemmer av Fagforbundet 15. desember. Det er 5531 flere enn på samme tid i fjor.

78 S

Hvordan kan jeg som verneombud påvirke bedriftens arbeid for bedre klima og miljø?

| 2016 | 2021| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 69

HAR TIDLIGERE VÆRT PUBLISERT I AFTENPOSTEN JUNIOR

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Norge trenger en mer rettferdig klimapolitikk Like før jul leste jeg at kirsebærtrærne sto i full blomst i Sogndal, og at flere steder i Norge hadde dager med mer enn 15 varmegrader i desember. Vi er vant til varierende vær her i landet, men nå må vi venne oss til at det blir stadig varmere.

Meteorologene registrerte i fjor en gjennomsnittstemperatur i Norge som var 2,2 grader over normalen. Det er et tegn på at klimakrisa ikke lenger bare er noe vi skal kjempe imot, men noe vi står midt oppi. Klimaendringene er her, de foregår nå. Det handler ikke lenger om å unngå dem, men om å begrense og

tilpasse oss et endret klima.

Vi i Fagforbundet har lenge engasjert oss i klimakampen fordi den berører oss alle. Ekstremvær, stigende havnivå og ødelagte naturressurser er noe som vi alle vil merke. Mange har også en jobb som vil bli preget av at været blir varmere og våtere. Noen må trå til når unormal tørke skaper skog- og lyngbrann, når økt nedbør gir flere ras, eller når vann- og ledningsnett bryter sammen, slik at vannet flommer inn i kjellere. Mange av dem jobber i kommunen og er medlemmer i Fagforbundet. Dessuten vil medlemmer og innbyggere merke at en større

andel av de kommunale budsjettene vil gå til å begrense og håndtere et villere klima. Klimaendringene vil koste oss dyrt.

Vi må stå sammen for å makte å løse klimakrisa. Dersom Norge skal klare å gjennomføre de tiltakene som er nødvendige, må klimapolitikken ha oppslutning i befolkninga. Derfor må klimapolitikken være rettferdig og solidarisk. På samme måte som i skattepolitikken, må den med sterkest rygg bære den tyngste børa. Vi kan ikke ha en klimapolitikk som er bra for de rikeste blant oss, men ikke for folk flest. Slik har elbil-politikken vært: De som ikke har hatt råd til å kjøpe seg en ny elektrisk bil, har betalt skatten og avgiftene som har subsidiert de rikes luksus-elbiler.

På samme måte kan ikke vanlige arbeidsfolk betale prisen for at vi i åra framover må omstille arbeidslivet og få mer bærekraftige arbeidsplasser. Norge må skape et nytt industrieventyr, med grønne industriarbeidsplasser. Fagforbundet er for at vi skal fase ut den forurensende oljeaktiviteten, men ikke ved at ansatte i olje- og leverandørindustrien blir arbeidsløse.

Kunnskapen som de ansatte i disse næringene har, vil bli avgjørende når vi skal utvikle og ta i bruk teknologien som må til i det grønne skiftet. Vi vet at kompetanse fra oljevirksomheten gjør at vi kan skape nye arbeidsplasser langs kysten og i havet, blant annet innen sjømat- og energinæringene.

Samtidig trenger norske kommuner fagarbeidere, ingeniører og andre som kan gjennomføre omstillinga som klimaendringene krever.

Står vi sammen, kan vi løse klimakrisa. Da må vi ta i bruk kunnskapen og kreftene til arbeidsfolk flest.

Dessuten må vi få vedtatt en rettferdig klimapolitikk.

Vi kan ikke ha en klimapolitikk som er bra for de rikeste blant oss, men ikke for folk flest.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | FLYTRAFIKK

2018

5.065.134 km

CO2: 1.176.221

Flykostnad: 12.767.485

Flybilletter: 4720

Fagforbundet reduserte klimautslippet fra flyreiser med 90 prosent Koronapandemien har satt flyene på bakken og fått folk til å møtes på nett. Hvor mye kommer vi til å fly etter at viruset er bekjempet?

I

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

et normalår flyr Fagforbundets ansatte og tillitsvalgte til sammen nær fem millioner kilometer i året, ifølge tall Fagbladet har fått tilgang til. Det tilsvarer rundt 120 turer rundt ekvator, eller 1680 flyturer tur-retur mellom Oslo og Vadsø.

I pandemiåret 2020 har antall flyreiser stupt.

Inntil midten av desember i fjor var utgiftene til flybilletter på snaue 3,3 millioner kroner, mer enn ni millioner lavere enn snittet de to foregående årene. Det førte til at de årlige 1000 tonnene med CO2-ekvivalenter fra Fagforbundets flyreiser, ble redusert med nær 90 prosent.

SKAL MØTES MER PÅ NETT

Det skyldes at møter, kurs og konferanser som ikke ble avlyst, har blitt holdt på nett.

Mye av dette kan videreføres, mener nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen.

– Korona har lært oss at det er mange plattformer å møtes på. En ting er at man sparer penger, og det sparer klima i veldig stor grad, og det folk har minst av: tid, sier han Han trekker på egne erfaringer da han kunne fly tur-retur til et sted for å holde en tre kvarter lang innledning.

Fagforbundet har i flere strategiplaner de siste årene stadfestet at de skal «utarbeide retnings-

2019

4.497.755 km

CO2: 887.916

Flykostnad: 12.765.382

Flybilletter: 4503

2020 832.296 km CO2: 115.250

Flykostnad: 3.312.578

Flybilletter: 1369

MELLOM OSS | FLYTRAFIKK

CHRIS’ NYTTÅRSFORSETT:

Mindre tid på flyplasser og mer tid med familien

linjer som vil bidra til kutt i egne utslipp».

Nestlederen erkjenner at lite har skjedd.

– Fram til nå har det kun vært gode intensjoner.

Vi er nødt til å utarbeide en handlingsplan og jeg tror dette er riktig tidspunkt å gjøre det på. Vi kan ikke gå tilbake til det vi gjorde før koronapandemien, sier Larsen.

SNUR SJEKKLISTA

Kommunalkonferansen 2020 er en av de store nasjonale konferansene som ble videoverført til de tusen hjem og kontorer.

Tilbakemeldingene var at mange av deltakerne savnet minglingen i pausene, men at intensjonen i konferansen ble vel gjennomført.

– Jeg tror vi kan finne alternative løsninger på en stor del av våre arrangementer. Tommelfingerregelen bør være at kan vi ha det på telefon?

Hvis ikke, kan vi ha det på Teams? Hvis nei, da bør vi ha det ved fysisk oppmøte, sier Larsen.

Han påpeker at det dermed er snakk om å snu sjekklista. Tidligere har fysisk oppmøte vært utgangspunktet.

VIL HA FYSISKE FORHANDLINGER

Helt slutt på flyreisene blir det nok likevel ikke.

Blant annet synes nestlederen at lønnsoppgjørene er vanskelig å gjennomføre på nett. Senest i desember deltok Larsen i forhandlinger hos Riksmekleren via videolink, da det var bare et utvalg av fire personer som var fysisk til stede.

– Det er ett av områdene jeg er mest skeptisk til å fortsette med bare på andre plattformer.

Vi får det bedre til nå enn i august da vi begynte med det. Men det er en krevende forhandlingsform. Man mister diskusjonene og den mellommenneskelige småpraten på gangen, sier han.

74 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

– Jeg er utdannet rørlegger og jobber som vaktmester. Så pc er ikke det verktøyet jeg er best på. Men jeg har blitt mer trygg nå. Før måtte vi planlegge gjerne to og tre uker i forveien. Og så gikk det gjerne med tre dager på selve reisen og møtet. Nå er det ganske enkelt å hive opp et møte på nett, sier han.

Thorsen bor i Vardø og er frikjøpt i halv stilling som seksjonsleder for samferdsel og teknisk i Fagforbundet Finnmark.

Vervet fører med seg mange møter, både i forbundsregionens kontorer i Alta og Kirkenes og andre steder. I en

region der avstandene er store, går turen ofte gjennom skyene.

Før pandemien reiste han omtrent hver uke. Når den er over, tror han at han kan kutte minst et par av reisene hver måned.

– Noe positivt kom det ut av korona, kan du si. Mindre tid på flyplasser og i bil betyr mer tid hjemme. Jeg er veldig glad for det, og det er nok samboeren og barna også, sier han.

Han mener likevel at videomøter ikke kan erstatte alle fysiske møter. Høyere terskel for å ta ordet, mye enveiskommunikasjon fra foredragsholdere og lite småprat er argumenter for at folk fortsatt må reise for å treffes også etter pandemien.

Han trekker fram et eksempel: – Det er mange små kommuner i Finnmark, og da må vi som jobber innen ulike yrkesgrupper møtes. Da kan vi ha faglige samtaler, drøfte hvordan vi skal løse ting, lære oss nye dataprogrammer.

Det er mye vanskeligere å få til på et videomøte, sier han.

FOTO: PRIVAT

FÆRRE FYSISKE MØTER: Nestleder Odd Haldgeir Larsen tror han vil fly mindre etter koronaen. Her sammen med nestleder Sissel Skoghaug og leder Mette Nord under Fagforbundets landsmøte i 2017.

Firebarnsfar og tillitsvalgt Chris Marius Thorsen (39) har måttet ta et krasjkurs i videoteknologi. Nå vil han halvere reisene sine.

LÆRING: Barn skal få møte naturen i barnehagen.

9. mars skal dette settes ekstra høyt på dagsordenen.

Små steg for kloden Barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen, står det i barnehagelovens formålsparagraf. Men hvordan arbeider barnehagene for at barna skal lære å ta vare på naturen?

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

9. mars arrangeres Barnehagedagen 2021, «Små steg for kloden». Alle barnehagene i hele Norge er invitert til å vise fram hvordan barna og barnehagen bidrar i kampen mot klimautfordringene og hvordan de får med seg foreldrene i arbeidet.

– Temaet natur og miljø er utrolig viktig og spennende, sier May-Britt Sundal, leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

KREATIVE FORVALTERE

Ett av målene med å markere Barnehagedagen er å synliggjøre barnehagens innhold

BARNEHAGEDAGEN • Markeres i mars hvert år.

• Formålet er å synliggjøre hva barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen.

• Dagen startet i 2005, med bakgrunn i en kampanje mot endring av barnehageloven.

• Barnehagene avgjør selv hvordan de vil markere dagen.

• Arrangører er Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager.

for beslutningstakere, foreldre og samfunnet generelt.

– Barn er så nysgjerrige og kreative og det er utrolig mange aktiviteter som kan gjøres i en barnehage. Natur og miljø gir rom for mange aktiviteter som barnehagene kan jobbe videre med, eller tenkte nytt om, frem mot neste år. Det er jo barna som skal forvalte naturen og ressursene våre, sier Sundal.

NATUR PÅ RAMMEPLANEN

I rammeplan for barnehage står det at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen.

Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. | 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 75

FOTO: COLOURBOX.COM

BARNEHAGEDAGEN | MELLOM OSS

MELLOM OSS | BROEN TIL FRAMTIDEN

«Det er ingen arbeidsplasser på en død planet» Stortingsvalget står sentralt når den Fagforbund-støttete klimaalliansen Broen til framtiden arrangerer sin niende konferanse 11. og 12. februar i Oslo.

B

roen til framtiden er en allianse mellom fagbevegelsen, miljøbevegelen og kirken.

Alliansen er bygget på et felles krav om en politisk styrt omstilling som skaper 100.000 klimajobber – og gi rom for å bremse oljeutvinningen.

Deler av fagbevegelsen er ikke like entusiastiske som medlemmene i alliansen. Forbund med mange medlemmer i den norske oljesektoren, som Fellesforbundet, Industri Energi og YS-forbundet SAFE, er avventende og kritiske til et formål om å bremse utvinningen av olje på norsk sokkel.

– SMÅ KONSEKVENSER AV OLJE-KUTT

Som leder i Fagforbundet har Mette Nord derimot stått flere ganger på talerstolen siden organisasjonen avholdt sin første konferanse i 2014. Der har hun blant annet utdypet forbundets standpunkter når det gjelder oljeutvinning og vern av sårbare områder i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Så langt har alliansen arrangert sju konferanser i Oslo – og én i Rogaland, i oktober i fjor. Der 76 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

FOTO: HW

TEKST: PER FL AKSTAD

DISSE STÅR BAK BROEN TIL FRAMTIDEN • Fagforbundet • Norsk tjenestemannslag (NTL) • LO i Oslo • Naturvernforbundet • Framtiden i våre hender • Greenpeace • Den Norske Kirke • Concerned Scientists Norway • Natur og Ungdom • Besteforeldrenes klimaaksjon • Naturviterne • For Velferdsstaten

ble SSB-rapporten «Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet» presentert.

Ifølge rapporten, som er finansiert av Naturvernforbundet, vil effekten av en kraftig reduksjon i oljeaktiviteten bare tilsvare om lag ett års vekst i bruttonasjonalbudsjettet i løpet av de neste 30 årene. Utover det vil konsekvensene bli relativt små fordi det vil være styrket konkurranseevne i resten av økonomien.

– Rapporten viser at oljeindustriens skremmebilder ikke har rot i virkeligheten, sa leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, etter at rapporten var presentert.

MARKEDET ER IKKE MEDISINEN

Fagforbundet og de andre medlemmene i alliansen er opptatt av at klimakampen og omstillingen til et mer klimanøytralt arbeidsliv ikke kan overlates til markedet.

De krever politisk styring, men legger til at det ikke blir noen god omstilling uten et folkelig engasjement i bunnen.

– Hvis vi ikke tar kontroll selv, men overlater det til markedet, blir det ikke et grønt skifte. Vi er en del av debatten. Vi må legge premisser og forme konklusjoner. Vi krever 100.000 klima-

«Hvis vi ikke tar kontroll selv, men overlater det til markedet, blir det ikke et grønt skifte.»

FOTO: PER FL AKSTAD

METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

arbeidsplasser nå. Det er ingen arbeidsplasser på en død planet, sa Mette Nord fra talerstolen i 2016.

Samtidig er hun opptatt av at Broen til framtiden skal være en klimakamp nedenfra: «Reformer er bare liv laga hvis de blir akseptert av store deler av befolkningen, og om vi klarer å beskytte de som blir hardest rammet av omstillingen», skrev hun og leder i EL og IT-forbundet, Jan Olav Andersen, i forordet til boka om alliansen, som ble lansert under det politiske arrangementet Arendalsuka i 2015.

KLIMAVALG TIL HØSTEN

Når Broen til framtiden arrangerer en ny konferanse i Oslo i februar, blir det forestående stortingsvalget et viktig tema.

TRENGER STYRING: Mette Nord er en av dem som har stått på talerstolen og sagt klart og tydelig at klimakampen ikke kan overlates til markedet.

Ifølge alliansen blir 2021 et skjebneår. Hvis Norge skal klare å halvere utslippene innen 2030, samtidig som landet gjenreises etter koronapandemien og skal stanse tap av naturmangfold, trengs et klimavalg.

Deltakerlista til årets konferanse var ikke offentliggjort da denne artikkelen ble skrevet.

Men ved tidligere konferanser har flere toppolitikere braket sammen i klimadebatter.

Blant annet møtte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) Ap-leder Jonas Gahr Støre i fjor.

Det var i denne debatten at Støre anerkjente og respekterte Rotevatns oppriktige engasjement for klimaet, men la til: «Det hjelper ikke med én god spiller på et dårlig lag.»

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

«Grønne» verneombud ? og opptatt av klima

Jeg er verneombud

og miljø. Hvilke muligheter har jeg i dette vervet for å påvirke slike ting som avfallshåndtering, bruk av miljøskadelige stoffer og muligheten for å få virksomheten klimasertifisert som for eksempel Miljøfyrtårn?

SVAR: Så flott!

A.G.

Heldigvis blir flere og flere fagforeningsfolk og

78 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

verneombud bevisst på miljø- og klimaspørsmål.

Og at det vi gjør som arbeidstakere på jobben også kan ha betydning for verden utenfor.

Verneombudenes aktivitet de siste femti årene har medført enorme forbedringer for arbeidstakerne i både offentlige og private virksomheter. Den suksesshistorien skal vi ta med oss inn i arbeidet for et renere og mer

bærekraftig samfunn.

Jeg har sans for at det er verneombudene og de tillitsvalgte som stiller kravet om at virksomheten skal bli Miljøfyrtårn.

Med arbeidsmiljøloven og forskriftene i hånd, skal arbeidsgiver informere og involvere arbeidstakere ved enhver endring som har betydning for arbeidstakernes opplevelse av arbeidsmiljøet.

Premissene for endringene legger vernetjenesten grunnlag for ved å fronte kravet om at dere skal bli Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn inneholder en klar forpliktelse til partssamarbeid på miljøspørsmål. Det vil ha betydning for hvordan dere løser de dagligdagse oppgavene; hvem gjør hva og hvordan sorterer vi avfallet. Kan vi redusere innkjøpene eller stille krav til annen emballasje fra leverandøren? Når transportbehovene er en av de virkelige driverne på CO2-utslipp; kan vi gjøre noe i vår virksomhet for å redusere dette? Er vi sikre på at kjemikaliene vi

kjøper er de absolutt beste for både miljø og arbeidstakere? Mange bedrifter kan fortelle den samme historien; når alle ansatte blir involvert i idédugnaden om hvordan man reduserer CO2avtrykket eller avfallsmengden, så finner man fram til gode løsninger.

Sjøl om noen av handlingene kan synes å være symbolske, har det stor betydning som markør: Vi bryr oss! Og ikke minst; det forplikter videre i tjenestekjeden.

Det er ikke dermed sagt at verneombudene automatisk skal bli miljøombud også. Noen kommuner (Nedre Eiker er et eksempel) har gode erfaringer. Det positive var høyere ambisjoner og raskere resultater. Det negative, hos noen, var at det ordinære vernearbeidet tapte tempo. Hele poenget er å se sammenhengene mellom miljøbelastningen inne og utenfor. Der har verneombudene er viktig påse-rolle.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.

FOTO: TORIL S.

FOTO: K ARI-SOFIE

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Regine Tunheim Tariff Spørsmål om tariffavtaler og forhandlinger.

«Grønne» pensjonsfond? ? holdning fra min tidligere

Jeg har en liten pensjonsbe-

tilbudet er «Bærekraftig forvaltning». Gjennom å bruke LO Favør, vil du være sikret at LO-forbundene sammen med Sparebank 1 tilbyr fond og investeringer som har fokus på bærekraft. Så min anbefaling er å flytte pensjonskapitalbeviset inn i LO Favør. (https://www.lofavor.no/ egenpensjonskonto).

Alternativt vil du hos det forsikringsselskapet du i dag har pensjonskapitalbevis hos, kunne velge ulike fond der trolig noen har fokus på bærekraft. Slike fond kan være «Svanemerkede», «Fossilfrie» eller med andre «grønne» betegnelser.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

jobb i privat sektor, der jeg hadde innskuddspensjon. Hvordan kan jeg sikre at disse pengene blir investert i grønne og bærekraftige formål?

I.W. SVAR: Det er kjempebra at du tenker på hva pengene dine er investert i.

Det burde veldig mange flere være opptatt av. Jeg tenker du har to valg, som er aktuelle.

Fra 2021 kommer det et eget tilbud om såkalt «Egen pensjonskonto» i LO Favør. Her vil du kunne samle tidligere og framtidig opptjening i innskuddspensjoner. Et av de sentrale punktene i dette

Overtid på togreise? ? tog i stedet for fly på reiser

Vi er pålagt av ledelsen å ta

der dette er mulig. Kan vi da også kreve overtidsbetalt når togreise tar lenger tid ,og mye av den tiden vi bruker på reisen er utenfor vanlig arbeidstid?

M.V. SVAR: Dette er et komplekst spørsmål og må vurderes konkret

i hvert enkelt tilfelle.

Det framgår av arbeidsmiljøloven § 10-1 at det skilles mellom arbeidstid og arbeidsfri, der det ene utelukker det andre. I dette tilfellet forutsettes det at du har fått reisen godkjent som arbeidstid av din arbeidsgiver. Men selv om arbeidsreisen din regnes som arbeidstid, er det ingen automatikk i at du har krav på overtidsbetaling. Hvilken type kompen-

sasjon du har krav på reguleres av den tariffavtalen du er omfattet av.

I noen tilfeller vil det kunne være avtalt mellom partene at en har krav på reisegodtgjørelse, mens en i andre tilfeller har krav på for eksempel 50 prosent overtid etter arbeidet 7,5 timer eller etter 9 timer. Sjekk arbeidstids/overtids-bestemmelsene i din tariffavtale eller ta kontakt med din tillitsvalgt for å finne ut hva som gjelder på din arbeidsplass.

Regine Tunheim, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 1

BRØD- MILJØUTINGRE- FORDDIENS RINGER AVTALE

KJØTT- ORDENS- VARM RETT SYSTEM KILDE

FUGLEMAT

SIST FØDT

STOPPESTED

TØMMER

FORETAKSOM

BILTYPE VEDTEKT

MILJØVENNLIG

UNNGÅ

MEIERIPRODUKT

KLOVN OVERENSSTEMMENDE

OPTISK ARTIKKEL KOMME KALDE ILINGER

FØDE

ROVDYR

SLAPPE AV

DEKKETØY FRI UTFOLDELSE

SPETAKKEL SAMMENBRUDD

REDENERE SELSKROPPS- GJERDEL NING

POLITIKKOMRÅDE

KVEG

SKRÅNING

MUNTLIG

PLYNDRE

DAFF

I DAG

NATURMATERIALE KRITIKER

LIVSLENGDE

HEISEANORDNING

BUSK VIRKEMIDDEL I MILJØKAMPEN

HOVEDSTADSBEBOER VÆRE I OMLØP

ROVFUGL

ÅLREIT KNASKE

VER- DRIKKEDENSREDDEL SKAP

VÆRE RIKTIG HÅLKE FJORDKALLEARM SIGNAL

SVADA BIBELKVINNE

FORE- SANSEKOMME ORGAN

TEGN PÅ ENIGHET

OPPFATTE

TILLATT KRANSE VÆSKE GÅRDSPLASS

SJØMAT

HÅNDPLAGG

SOM VOKS

IKKE NOEN

VINDSTYRKE

FOTTØY

STÅ TIL

FORFRISKNING

KLIMAGASS FORFERDELSE

SANSEORGAN

KRYPENDE DYR

FOTPLAGG

FÅ ØYNENE OPP FOR

SJAKKBRIKKE

DRIKKEREDSKAP

MONOLOG

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8 SYNLIG DEL AV BAKEN

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

MATFISK

O

NØDSTID

KNUTER PÅ TRÅDEN

80 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

HONNØR SEREMONI

AVSET- HERRE NINGSMULIG- EDELHETENE TRE

E

NÅR MOTTOK DU BLADET?

M F R E UÅ R R K UOV S I T T E E L AU S K L E

GI MØBEL- YTTERAVKALL MATE- LIGERE PÅ RIALE JA-MAT

A

POSTNR/STED

O LA LA!

FINNE SEG I

PAPIR

ADRESSE

G E R I S T ØR R T Å L E R E D G R UGU E T E R D E R E N S S P O P ØR S E E R ØK K U L K

LAND PÅ AFRIKAS HORN

MIDDAGSTILBEHØR

S

KINN MOT KINN

HOLDE I LANKEN TUTING

K U L H E E R R R S E I K M

AMMUNISJON

LAND I SØRAMERIKA ER PÅ UTKIKK MANN

LØFTE

STIV AV SKREKK

VERDISAKER

BEREDT

JUNGELDYR HJELP!

FERSK- LAND VED VANNS- STILLEFISK HAVET

KLØNE

MARITIM HARDHAUS

BRYGGERIPRODUKT

KOLONIALVARE

PELSDYR

G T R J E O I P D R A Y

UTVEKSLING JIPPI!

PUBLISITET

STIKKE

HERSKERSYMBOL BERETNING

MUS- FLASKE KULØSE SIKTE FOLK INN

A T L E T E R

P E I L E

OPPSTYKKET

E

F E A S T R ØR R E O F L E MM T I E N E T R V

LANDBRUKSREDSKAP

SJØMAT REISEMÅTE

VRØVL

KORNPLANTE MØBEL

LEKER

KLASSETRINN

FARKOST

VÅPEN

LEVER

FJERNSYN

VELFERDSLAND

L R I S P C AMP I OG E N R UG A N OR K F E R A T L D I A KONG K A NO E L S E R S K E E T V I R T A S E D E L T NOR G E KLISTER

REGEL- KJØTTMESSIG RETT

FORTYNNE

PINEFULL

RIFT

MATVARE

TALL

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

FUGLEHUND

HEYERDAHLBÅT

KRAFTANSTRENGELSE

JORDFORBEDRINGSMIDDEL

TIL EN VISS GRAD

VAR PÅ FARTEN

DESINFISERT

FYSJ OG PFØY!

BLIR FANGET WC

LISBET MOSS 1450 Nesoddtangen ELDBJØRG KARIN WARHUUS 6440 Elnesvågen TOVE BERGSØDEGÅRD 2130 Knapper

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

FOTO: COLOURBOX

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

Trærne og tiden Visste du at trær kan gå?

Nåja, det er egentlig en sannhet med visse (ganske store) modifikasjoner.

Men skogen… Den kan faktisk gå.

Den prisbelønte amerikanske journalisten og forfatteren Elizabeth Kolbert besøkte for noen år siden et område i Peru der forskeren Miles Silman hadde delt inn skogen i 17 teiger på ulike høyder – fra havnivå og opp til cirka 3500 meter. Alle med forskjellige gjennomsnittstemperaturer. På grunn av høydeforskjellene hadde hver teig sitt unike «skogsamfunn» med ulike sorter trær. Målet var å finne ut hvordan trærne reagerte på klimaendringene.

I boka «Den sjette utryddelsen» forteller Kolbert om hvordan skogen begynte å «gå».

Etter bare fire år kunne Silman og hans forskere avsløre at skogen var i målbar bevegelse oppover.

Når klimaet ble varmere, begynte trærne å spre frøene sine oppover, og nye trær begynte

å gro på teigen over. Tresorter som bare fantes på ett av nivåene, begynte å dukke opp på nivået høyere opp.

Kort sagt kunne forskerne se at økte gjennomsnittstemperaturer drev skogen høyere opp med en fart på 2,4 meter i året.

Slik endrer klimaet sammensetningen i skogen, og når skogen endrer seg, endres også alt som bor og vokser der. Og det skjer raskt. Så raskt at mange arter ikke klarer å tilpasse seg og dør ut.

Alle er enige om at klimaet på kloden alltid har endret seg og vil fortsette å gjøre det.

Men det som i tidligere tider tok hundrevis, tusenvis og kanskje titusenvis av år skjer nå på noen få tiår.

Som Kolbert skriver i boka: Hvis du drikker en sixpack med øl har du fått i deg samme mengde alkohol om du bruker én time eller en måned.

Men virkningen er ganske forskjellig.

PER FL AKSTAD

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BÆREKRAFTIG LIVSSTIL

Sverger til urgamle krefter Katja vil være på godfot med dem som ligger begravd i gravhaugene både på arbeidsplassen og i hagen hjemme. Derfor gir hun dem en dram i ny og ne.

I

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

duskregn og november-skumring har Katja Regevik fyrt opp bål under ei stor heksegryte av jern. Den er fylt med kokende vann og krapprot. I dag skal ullstoffet bli rødt før det skal trylles om til en oldtidsdrakt.

Rødt er yndlingsfargen hennes. Det er samme hvilken farge det er, bare det er rødt, sier et finsk ordtak hun sverger til.

Katja legger på litt ekstra bjørkeved og rører rundt i gryta mens hun ser utover gravplassene datert tilbake til jernalderen. Hun er levende opptatt av folkevandringstiden og at plassen hun jobber på regnes som Norges best bevarte tingsted med graver og steinsettinger. Selv har hun vandret til området fra sørlige Finland.

– Vi har nettopp tatt dronebilder av området på Snartemo hvor jeg bor. Det ble flott, altså. Jeg er spent på å studere dem videre.

Katja jakter nemlig på oldtidens skatter.

Huset hennes ligger få meter unna gravene hvor to sverd datert tilbake til ca 600 e.kr. er funnet.

Det mest berømte av dem ble funnet i 1933.

Under krigen ønsket tyskerne å få tak i sverdet med bandolær utsmykket med et vevd hakekors, men sverdet lå gjemt i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på 82 ~ FAGBLADET | 1 | 2021 |

+ NAVN: Katja Regevik ALDER: 47 år STILLING: Avdelingsleder Tingvatn fornminnepark FAMILIE: Gubbe, en datter og to barnebarn BOSTED: Snartemo i Agder HOBBY: Historie som livsstil

Fagernes og ble berget. Nå jakter hun etter sverd nummer tre.

– Gjennom historien har mennesket laget ting som varer. Det er funnet tekstiler som er 1500 år gamle. De som behersket håndverket, hadde også makt. Uten klær og mat hjalp det ikke mye med sverd.

Katja legger ut om bjørk og bjørkeblader for å få gulfarger og vaidblader og gjæret urin for å lage den litt vanskelige blåfargen. Ingen fargeblandinger blir helt lik og akkurat det passer Katja bra. Er det noe hun lurer på, spør hun andre i miljøet, for det er alltid noen som kan.

– Det er ikke behov for dyrt verktøy. Jerngryta kan brukes om og om igjen. Her går vi tilbake til røttene. I dag er det mange som ikke kan tenne bål, engang.

Bjørkeveden hun bruker, ødelegger ikke for noen og bålet kaller hun for livets kraft.

Vindkraft kan hun bruke timer på å argumentere imot.

– Gjennom historien har vi levd bærekraftig.

Nå har vi begynt å tøyse med naturen med masse søppel og plastikk. Vi låner kloden. Den er ikke vår. Vi har et felles ansvar for å si ifra at vi ikke vil ha det som ødelegger.

Uten klĂŚr og mat hjalp det ikke mye med sverd.

| 2021 | 1 | FAGBLADET ~ 83