Fagbladet 2021 08 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

8 I 2021

En ny dag for koronabarna SIDE 42

Førere i fare SIDE 58

HELSEFAG I HØYSETET SIDE 28

NÅR JOBBEN VIL BLI KVITT DEG SIDE 34

TRYGG MED SPRÅK SIDE 10

Tålmodig og med sans for detaljer Museumshåndverker Vegard Svarstad tok på seg en enorm jobb da han bestemte seg for å restaurere et bygg fra 1700-tallet.

Innhold 8 | 2020

Dette er Fagforbundets krav til Støre-regjeringen.

Har du riktig lønn? Se Fagbladets sjekkliste.

Kulturarbeiderne streiker for en rettferdig pensjon.

Frykter mer hacking, etterlyser bedre IT-sikkerhet.

Brannkonstabler hedret kolleger som døde i terrorangrep.

Skoleansatte er redde for å bli smittet på jobben.

Helge Omdahl ble nylig kåret til Årets byggdrifter.

Norske kommuner kjøper private tjenester for 20 milliarder.

Folket har talt: Faste og hele stillinger skal være normen.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

62 2 ~ FAGBLADET | 8 04| |2021 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: HAUKEL AND UNIVERSITETSSJUKEHUS

28 HER SATSER DE PÅ HELSEFAGARBEIDERNE

«KORONAGENERASJONEN» Slik får Kayden og andre «koronabarn» en god start i barnehagen.

UNGDOMSLEDEREN Møt Victoria De Oliveira, ny leder av Fagforbundet Ung, i portrettet.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Valget i Peru 0 06 Nyttig: Har du riktig lønn? 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Landareal

71 Historisk glimt: Nobels fredspris 1964 73 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Vindyrking

FOTO: ANITA ARNTZEN

På barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssjukehus satser de på å doble antall helsefagarbeidere innen 2025.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

KRAVENE STÅR I KØ MED SIN OMFATTENDE VALGKAMP bidro fagbevegelsen sterkt til valgresultatet og regjeringsskiftet. Nå er forventningene skyhøye til at Støreregjeringen leverer resultater. Allerede på valgkvelden listet ledelsen i Fagforbundet opp konkrete saker de forventer at en ny regjering prioriterer. Blant disse er å reversere endringene i arbeidsmiljøloven og de borgerlige partienes kutt i uføretrygd og brillestøtte. Fagforbund-toppene krever styrket kommuneøkonomi, en slutt på å konkurranseutsette og privatisere velferdstjenester, økt skatt for de rikeste, tiltak mot sosial ulikhet, billigere tannhelse og ikke minst et arbeidsliv hvor hele, faste stillinger er hovedregelen. Med et solid rødgrønt flertall på Stortinget er det all grunn til å tro at vi vil se en markant endring i både arbeidslivspolitikken, helseog velferdspolitikken og skattepolitikken som sammen vil svare ut valgkampmottoet om at det er vanlige folks tur. Den nye regjeringen har få uker på seg til å legge fram et statsbudsjett som skal gjenspeile den nye politiske retningen og prioriteringene for neste år. Støre har i tillegg en plan for hva han ønsker å iverksette i løpet av de første hundre dagene som statsminister. Enkelte av de 40 punktene må han trolig forhandle med de andre regjeringspartiene om når de skal finne sin felles politiske plattform, men det meste er de enige om. Noen lovnader, som å reversere eller innføre reformer, vil ta tid å gjennomføre. Men andre saker må kvitteres ut rimelig raskt. Etter åtte år med borgerlig politikk er mange utålmodige. Ingen vil nå vente veldig lenge på sin tur. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

AKTUELT

I VINDEN: Presseoppmøtet utenfor boligen til Ap-leder Jonas Gahr Støre var relativt godt dagen etter stortingsvalget.

Store forventninger til Støre Regionlederne i Fagforbundet gleder seg over valgseieren til Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Men de har også klare forventninger til hva han skal levere. Stortingsvalget 2021 leverte et valgskred for en ny regjering. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre fikk ansvaret for å danne regjering, til stor jubel for Fagforbundets fylkesregionledere. – Jeg er sjeleglad for at det gikk som det gikk, sier Fagforbundet Finnmarks Bjørg Tapio til Fagbladet.

«Han viser seg som en statsminister for hele folket, også for dem som ikke har stemt på ham.» MARIANNE NILSEN SKJØNSTAD, FAGFORBUNDET VESTFOLD OG TELEMARK

KLARE KRAV

Samtidig understreker samtlige ledere at forventningene til en Støre-regjering er mange og store: Kuttene i uføretrygd og støtteordninger som brilleordningen må reverseres, tannhelsereform må prioriteres høyt, endringene i arbeidsmiljøloven må reverseres, og kommuneøkonomien må 4 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Les mer om regionledernes reaksjoner på fagbladet.no

styrkes. Anbudsbruk og privatisering nevnes også av flere. For ikke å snakke om heltid, selv om noen mener de mest ambisiøse reformene ikke lar seg realisere over natta. – Dette med heltid tar tid, sier Trond Helland i Fagforbundet Vestland. ALLE SKAL MED

De fleste regionlederne støtter også Fagforbund-leder Mette Nords ønske om at Rødt må tas med på råd gjennom perioden. Flere peker også på MDG, selv om andre påpeker at det viktigste er å danne et handlekraftig flertall med Sp og SV – og at de opplever uenigheten med Rødt som stor. Jonas Gahr Støre inviterte allerede tidlig på valgkvelden de mindre opposisjonspartiene til samtaler om Norges nye politiske retning. Det får han ros for. – Han viser seg som en statsminister for hele folket, også for dem som ikke har stemt på ham. Folket har sagt at de ønsker en ny kurs, og Rødt og MDG er med på å være en del av den nye kursen, sier Marianne Nilsen Skjønstad i Fagforbundet Vestfold og Telemark. *

MIN FANESAK / VALGET I PERU

«CASTILLO HADDE FOLKET PÅ LANDSBYGDA SIN STØTTE OG VANT VALGET» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Hva er din fanesak? Jeg har vært med å kjempe for at den 51 år gamle tidligere fagforeningslederen og folkeskolelæreren Pedro Castillo skulle vinne valget i Peru. Han kom fra fattige kår, var ukjent og ble den fremste politikeren på Perus venstreside. Castillo hadde folket på landsbygda sin støtte og vant valget. Som fagforeningsleder hadde han vært overalt i Peru og kjente folk i landsbygdene. Alle respekterte ham, og i Peru vet alle barna at læreren aldri lyver. Han brukte en blyant som symbol. Han hadde størst oppslutning blant de fattige på landsbygda. I den siste gruppen er det en stor andel urfolk.

Hva er det som driver deg? Jeg bor i Norge og ønsker meg en politikk i Peru som den som er her. Folk kan leve bra her uten å bli bestjålet. Peru er et land rikt på mineraler og naturressurser. Med Castillo som ny president håper jeg at vi aldri mer skal ha fattigdom.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? I Norge har jeg vært valgansvarlig for Castillo og jobbet for at alle skulle stemme innen 6. juni. Valgresultatet som kom fra Norge, viste at Castillo hadde flest tilhengere her i landet også. Først seks uker etter valget ble det klart hvem som vant. Motkandidaten Keiko Fujimori ville annullere valget og stemmene som urbefolkningen hadde gitt. Det fikk hun ikke til.

NAVN: Pedro Arevalo ALDER: 68 år JOBB: Sykepleier på Straitunet Omsorgssenter i Kristiansand FAMILIE: Kone og seks barn

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 5

LØNN

Har du riktig lønn? Visste du at omsorg for egne barn kan regnes som relevant arbeidserfaring og dermed gi høyere lønn?

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

år du blir ansatt i en ny stilling, skal lønna di fastsettes ut fra hvilken type stilling det er og ansienniteten din, altså hvor mye arbeidserfaring du har. Noen år ansiennitet kan utgjøre flere titusener ekstra i lønn. Men ikke alle sjefer er like flinke til å spørre om alle typer arbeidserfaring, alle jobber utregner det ikke på samme måte, og ikke alle ansatte vet hva man kan få regnet som ansiennitet. Her er en oversikt over poster å sjekke, basert på Fagforbund-tariffavtalene som omfatter flest medlemmer:

i de fleste av tariffavtalene. Ulike tariffavtaler har ulike tak for hvor mange år som kan regnes med. VERNEPLIKT

I de aller fleste tariffavtaler kan verneplikt regnes inn i ansienniteten. I mange av NHObedriftene gjelder dette bare i din første jobb etter avsluttet verneplikt. LÆRETID

Har du fagbrev, kan læretida regnes inn i ansienniteten. I de fleste tariffavtaler telles kun det som kalles «verdiskapningstiden», som regnes som halvparten av læretiden. ARBEIDSERFARING

OMSORGSARBEID

Har du vært hjemme med omsorg for barn, eldre eller syke, kan dette regnes som ansiennitet og gi deg høyere lønn. I noen tariffavtaler kan dette gi opp til seks års ansiennitet, dersom du jobber i en stilling uten krav til utdanning. Disse reglene gjelder dersom du for eksempel er ansatt i en kommune, et sykehus eller en PBL-barnehage, men ikke dersom du er ansatt i en NHO-bedrift. Likevel kan det finnes muligheter her også: Jobber du for eksempel med helse og omsorg, kan du argumentere for at omsorgsarbeid hjemme skal regnes som «tidligere praksis som er av betydning for stillingen».

Har du arbeidserfaring du mener er relevant for jobben, kan dette regnes med i ansienniteten. Det gjelder også arbeidserfaring fra andre land. I stillinger uten krav til utdanning er det også vanlig at all tidligere arbeidserfaring regnes med. Arbeidsgiver kan kreve at du dokumenterer tidligere arbeidserfaring. Da må du ta med attest fra din tidligere arbeidsgiver. En attest skal inneholde navnet ditt, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og hvor lenge du har jobbet der. Attesten bør være signert, datert og stemplet. Har du arbeidserfaring fra et annet land, bør du også få en autorisert oversettelse av attesten til norsk eller engelsk. RELEVANT UTDANNING

FORELDREPERMISJON

Foreldrepermisjon kan regnes som ansiennitet

6 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Har du utdanning som er relevant for stillingen, kan dette også være med på å øke lønna, selv om

utdanningen ikke nødvendigvis er et krav for stillingen. Har du utdanning fra et annet land, kan du søke NOKUT om å få utdanningen godkjent i Norge. Da må du legge ved dokumentasjon på utdanningen din, og autorisert oversettelse av dokumentet dersom det er på et annet språk enn engelsk og nordisk. Les mer på NOKUT sine nettsider om hva som kreves for ulike land, og hvordan du søker. FULL ANSIENNITET FOR DELTID

Selv om du bare har jobbet deltid, skal alle faste stillinger regnes som full ansiennitet, så lenge du har jobbet over et visst antall timer i året. Disse grensene står som regel beskrevet i de ulike tariffavtalene.

SJEKK TARIFFAVTALEN DIN

For å vite sikkert hva som gjelder for deg, bør du sjekke tariffavtalen din. Ta kontakt med din tillitsvalgt i Fagforbundet dersom du er usikker på hvilken tariffavtale dere tilhører. HAR DU FEIL LØNN?

Selv om du har vært i jobben i flere år, er det ikke for sent å få uttelling for utdanning og erfaring du har fra før du ble ansatt i jobben. Skaff dokumentasjon på erfaringen din gjennom attester og liknende, og be sjefen om en ny vurdering av ansienniteten din. Du kan også kreve å få etterbetalt lønna du skulle hatt for årene før. Trenger du hjelp, eller vil ikke sjefen høre på deg? Ta kontakt med din tillitsvalgt i Fagforbundet. *

KILDER: FAGFORBUNDETS NETTSIDER, FAGFORBUNDETS TARIFFAVTALER FOR KS-OMRÅDET, OSLO KOMMUNE, SPEKTER, NHO OG PBL, NOKUTS NETTSIDER

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

FOTO: EIVIND SENNESET

PÅ POST: Streikende utenfor Den Nationale Scene i Bergen 3. september.

Kulturarbeidere i streik for rettferdig pensjon

KLARTE IKKE BLI ENIGE

Partene var til mekling i begynnelsen av måneden, men klarte ikke å bli enige. Siden 3. september har de ansatte streiket og en rekke forestillinger har blitt avlyst i flere byer. De ansattes organisasjoner hevder altså at hybridvarianten er best siden den pensjonsordningen er lik for kvinner og menn og at den varer livet ut. De mener også at partene allerede i 2016 ble enige om å innføre hybridpensjon. Arbeidsgiverne mener på sin side at innskuddsordningen er den som vil slå best ut for de ansatte. 8 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

AGN A

FR AL

Der står striden når Fagbladet går i trykken, og partene vil ikke bli innkalt til mekling før det har gått 30 dager. Ifølge forhandlingsleder Lise Olsen i LO Stat har de ikke noe å gi. – Vi har gått til streik for å få gjennomslag for det kravet vi har, og det kommer vi til å stå på, sier hun.

Det er pensjon striden står om. LO Stat og forbundene som organiserer de ansatte i kultursektoren, Fagforbundet, NTL og Creo, ønsker en såkalt hybridpensjon for de ansatte, mens arbeidsgiverforeningen Spekter vil ha en innskuddspensjon.

R OLSEN

Over 430 ansatte ved opera, teatre, scener og orkestre har lagt ned arbeidet.

«Vi har gått til streik for å få gjennomslag for det kravet vi har, og det kommer vi til å stå på.» LISE OLSEN, FORHANDLINGSLEDER I LO STAT

– HYBRID IKKE DYRT

Olsen er forberedt på at det kan ta lang tid. Hun avviser også at det er dyrt for bedriftene å innføre hybrid, og sier de har tilbudt seg å være med på å spleise på det kvinnetillegget som kreves av innbetalinger i ordningen. Spekter-leder Anne Kari Bratten beklager streiken og mener LOs krav vil svekke den økonomiske forutsigbarheten til kulturinstitusjonene. – Det er ikke mulig å forstå hvorfor LO mener at innskuddsordningen som LO-medlemmene har i størstedelen av norsk arbeidsliv, ikke er bra nok for kultursektoren, uttaler Bratten. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Helsefagarbeider og varaordfører i Vindafjord kommune, Tove Elise Madland (56), bytter ut vaktene på det kommunale sykehjemmet med dagvakter på Stortinget når hun denne høsten flytter til hovedstaden for å representere Arbeiderpartiet og Rogaland. Debutanten brukte 22 år på å få fast jobb som helsefagarbeider, men bare seks år på å bli stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

I DENNE SEKSJONEN:

14 S

1 FARRIS Den beste tørstedrikken Madland kan tenke seg, et fint supplement til Stortingets vannkarafler og god å ha mellom øktene på talerstolen.

2 SJOKOLADE Madland karakteriserer seg selv som «altfor glad i søtt». Favoritten er Nidars marsipanklassiker fra 1915, Gullbrød.

3 EKTEMANNEN Ole Jarl Madland (61), som er distriktssekretær for Norsk Arbeidsmandsforbund med arbeidsfelt i Rogaland og Agder. Paret giftet seg i 2020. «Han er klippa i livet mitt,» sier Madland, som regner med å ha hyppige besøk på hybelen i Oslo.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: JAN K ÅRE NESS

Bli med «Inn på tunet» – et dagtilbud til unge med demens.

18 S

75 renholdere fikk beskjed om at jobbene deres skulle på anbud. Slik slo de tilbake.

22 S

Bedre arkivering kunne spart samfunnet for store ressurser – både økonomisk og menneskelig.

24 S

Jobben min: Helsefagarbeider Marcus har hatt hendene fulle på sykehuset under pandemien.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / MORSMÅL

En hel liten verden

I Emma Hjort barnehage i Bærum lærer de ansatte seg litt av barnas morsmål, slik at alle skal føle seg trygge og sett.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

e to siste årene har fire ansatte på Emma Hjort barnehage i Bærum tatt fagskoleutdanningen Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen gjennom Fagskolen Viken. – På utdanningen lærte vi mye om hvordan barn uttrykker seg. Nå møter vi barna med «god morgen» på mange forskjellige språk. Jeg er veldig nysgjerrig på språk og jobbet tidligere som språklærer i Irak, forteller Rihab Younis. Det er nesten 90 prosent flerspråklige barn i barnehagen og hun har involvert barnas foreldre og oversatt Hakkebakkeskogen til arabisk og serbisk. I tillegg bruker de en del enkeltord fra barnas ulike morsmål. Selv om hun kan arabisk, fikk hun foreldre til å oversette til arabisk for å involvere dem. SNARVEIER TIL DET NORSKE SPRÅKET

En dag det regnet mye, tok Rihab med seg tre 10 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

fisker i barnehagen og la i en regnpytt for å lære bort at fisken bor i vannet mens hun sang «Fiskemor og fiskefar og lille fiskebolle». Hun tar ofte flere sanser i bruk på en gang. Under den muslimske høytiden eid tok hun med bønneteppet i barnehagen – og søtsaker, som hører med. Da det var jul, kom en forelder og sang julesanger. – Morsmål er et viktig grunnlag for å lære. Vi bruker mye tegn til tale. Jeg har lært meg å telle på serbisk. Slik kan jeg lettere lære bort å telle på norsk. Rihab viser fram de ulike språkprosjektene de har laget i barnehagen mens hun synger på «Fader Jakob» på polsk. På armen har hun Noah som ikke vil slippe taket. – Jeg har lært meg en somalisk sang også, for å skape et fellesskap med barna som har dette som morsmål. Da Rihab selv kom til Norge, gikk hun gjennom den hun kaller den stille fasen. – Jeg måtte lære meg mye nytt. «Løvetannbarn», for eksempel, finnes ikke på mitt morsmål. Slik er det for barn også. Derfor er

FLERSPRÅKLIG SANGER: Rihab Younis tar flere sanser i bruk på en gang i sitt språkutviklingsarbeid i Emma Hjort barnehage. Hun har lært seg barnesanger på mange ulike språk og dem synger hun ofte.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / MORSMÅL

SABAH AL-KHEIR: Rihab Younis med Noah på armen viser fra God dag-plakaten på ulike språk som møter alle sammen om morgenen.

det lurt å lære seg noen sanger og enkle ord som en snarvei inn til det norske språket. TILLIT GJENNOM ENKLE ORD

På spisebordet ligger spisebrikker med bilder av mat. På veggene henger tegn til tale-illustrasjoner sammen med Hakkebakkeskogen. Her henger også tegninger av flere av de aktivitetene som møter barna gjennom dagen, med forklaring på ulike språk. Å kunne morsmålet har mye å si for innlæringen av nye språk, fordi man utvikler god begrepsforståelse. For Öznür Yallur er det godt å ha fått kunnskap og ord på det hun gjør. Tidligere følte hun at hun ikke hadde de faglige begrepene inne. – Morsmålet er så viktig og når vi fletter inn ord fra barnas morsmål inn i det norske språket, føler de seg anerkjent og de får trygghet og tillit til oss. Dette er viktig spesielt i tilvenningsperioden. Det er ikke alle barna som snakker norsk hjemme. Da hun kom til Norge, ville hun at datteren 12 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

MORSMÅLOPPLÆRING • morsmal.no er et nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. Her har NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell forståelse, samlet flerspråklige ressurser til bruk i barnehage og skole. • Siden tilbyr også ressurser og informasjonsmateriell på morsmål for minoritetsspråklige foresatte. Et annet viktig formål er å danne et nettverk for tospråklige lærere, morsmålslærere og tospråklig personal i barnehagen.

skulle lære norsk så fort som mulig. Nå vet hun hvor viktig morsmålet er. – Gjennom morsmålet lærer man andre språk lettere. Ordene setter seg i hodet. Yallur forteller om et barn som ikke kunne norsk. Da lærte hun seg enkelte ord på morsmålet hans, for å få ham til å delta i leken. – Han lyste opp da jeg prøvde meg. Da barnehagen var stengt for foreldre under korona, var det vanskelig å opprettholde den viktige tette kontakten med foreldrene. – Vi hang opp oppsummering på vinduet så foreldrene kunne lese hva vi gjorde og hvilke ord barna hadde lært. PLUSS FOR BARNEHAGEN

Resultatet av videreutdanningen er en barnehage som er mer bevisst på språk og som ser hva språk betyr for barna. De ansatte som tok videreutdanningen, har hatt prosjekt innenfor områdene lek, musikk og bøker. De ulike avdelingene var delaktige i arbeidet slik at læringen sitter igjen hos alle.

Gjennom morsmålet lærer man andre språk lettere. Ordene setter seg i hodet. ÖZNÜR YALLUR

– Folk her er interesserte i faget sitt. De er nysgjerrige og vitebegjærlige, forteller styrer Anne Lene Lie Berntsen. Hun sier at det alltid er et pluss for barnehagen at de ansatte videreutdanner seg. Rent praktisk løste de utfordringen med fire studenter samtidig ved at de fire jobbet tidligvakt på tirsdager, før de dro på skolen. – Det var selvfølgelig utfordrende at flere skulle ha eksamen samtidig og var borte i to dager. Men vi fikk det til ved hjelp av vikar og innstilte ansatte. Personalgruppa her ville at alle skulle få det til og var innstilt på å gi dem tid hver dag for å jobbe, sier Berntsen. TØFF VEI MOT MÅLET

For de tre barne- og ungdomsarbeiderne Rihab, Öznür Yallur og Zoila Fjellheim var det tøft å studere samtidig som de hadde full jobb ved siden av. – Jeg hadde barn i trassalderen hjemme. Men det gikk bra, ler Yallur. Yallur synes studiet var veldig lærerikt og hun sitter igjen med utviklet kunnskap og skulle ønske det ble satt mer lys på tilleggs-studier som dette. – Kanskje kan kommunene styrke motivasjonen til å videreutdanne seg ved å øke lønnen betydelig. Fjellheim forteller at hun lærte mer enn hun forventet i starten. Nå er hun mer bevisst over hva hun gjør. – Når jeg møter foreldre som nettopp har kommet til Norge og ikke vet helt hva som forventes av klær og annet utstyr, er det viktig å vise dem og ikke bare si «vinterklær». Vise og visualisere. Hun er glad for at hun tok kurset. – Jeg er så takknemlig for at jeg har gjort dette. Jeg klarte det, og jeg fikk en god karakter. Jeg har brukt mye bøker og litteratur. Dette har en sentral plass i barnehagen. Barna snakker morsmål hjemme. Det gir dem et godt fundament og det er viktig å støtte dem. *

UTDANNING ER ET PLUSS: Styrer Anne Lene Lie Berntsen er glad for alle de ansatte som velger å videreutdanne seg. Det drypper på avdelingen og barnehagen, og alle blir klokere.

TOK VIDEREUTDANNING: Anne Lene Lie Berntsen, Rihab Younis, Zolia Fjellheim og Öznür Yallur har skapt en barnehage som er bevisst på språk. Det gir tryggere barn.

FORELDRENE BIDRAR: Ved hjelp av foreldre er Hakkebakkeskogen oversatt til arabisk og serbisk. Foreldreinvolvering er viktig i barnehagen og nye ord som barna lærer får foreldrene vite om slik at de kan brukes sammen.

BØKER ER VIKTIG: Zoila Fjellheim er glad hun aldri ga opp underveis selv om det var tøft å studere og jobbe samtidig. Nå er hun mer bevisst over hva hun gjør og hvor viktig det er å vise og visualisere når hun forklarer og ikke bare si budskapet.

TRYGGHET: Rihab Younis forteller at hun er virkelig overrasket over alt hun har lært. Gjennom fellesspråk og sanger skaper de gode relasjoner og trygghet til barna. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / INN PÅ TUNET

Trener hjernen med bærtur og bakst Yngre mennesker med demens trenger andre tilbud enn eldre. På gården Lillehov på Løten er det liv og røre og mye å gjøre.

–

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

et er fint å bli kjent med folka her, mener Harald Emilsen (76). Han er på Lillehov to dager i uka. Hit kommer han først og fremst for å møte andre som i likhet med ham selv har fått en demenssjukdom før fylte 65. Men de treffes også for å gjøre noe sammen. Av og til rusler de en kilometer gjennom et rolig boligfelt for å gå på kafé i Løten sentrum. Andre dager arbeider de innendørs, i snekkerbua eller på kjøkkenet. Eller utendørs, som i dag. Harald har arbeidet med bygg og anlegg. Der var det ikke tid til så mye prat. – Det er mye mer sosialt her, syns han. Ingunn Sigstad Moen støtter ham. – Det viktigste er at vi er en sosial gjeng, og at vi har det trivelig sammen, sier hun. INN PÅ TUNET

Ingunn Sigstad Moen har vokst opp på Lillehov og bor nå i hovedhuset. Bryggerhuset, hønsehuset og hagen bruker hun fremfor alt til Inn på tunet. Inn på tunet-gårder kan ha tilbud for flere ulike grupper, men for gården Lillehovs del er tilbudet for personer med demens: To dager for eldre, tre for yngre med demens, eller i hvert fall for mennesker som fikk diagnosen tidlig. Det er et vidt spenn i aktivitetene. Bærplukking er viktig på sensommer og høst. Vinterstid er de mer inne. Til jul blir det bakst og håndarbeid, 14 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

og når våren kommer, arbeider de mye i hagen. Hele året steller de med hønsene og plukker egg. Ingunn er sjøl sjukepleier og arbeider full tid med Inn på tunet. I tillegg har hun ansatt en annen sjukepleier og Nina Ottosen, som er utdanna pedagog, i en stilling som miljøarbeider. Løten kommune har i tillegg ansatt en aktivitør som arbeider med Inn på tunet på Lillehov. Tilbudet til yngre mennesker med demens kom i stand i 2004, på initiativ fra Hukommelsesklinikken ved Sykehuset Innlandet. FAST RYTME

Deltakerne blir hentet hjemme og begynner alltid dagen med felles frokost i halv ti-tida på morgenen. Seinere på dagen er det kaffepause. Hver dag avsluttes med felles lunsj før de blir kjørt hjem igjen halv to. Denne høstdagen står Ingunn og Harald sammen med Nina, Magne Emilsen (68) og Bodil Sveen (53) rundt ripsbuskene. Bøttene fylles mens praten går. – Vi er så heldige som er her, sier Bodil og slår ut med armene for å vise at hun mener både alle folka og hele gården. – Ingunn er så flink og snill, legger hun til. Ingunn ler takknemlig og kvitterer med: – Du er ikke akkurat slem, du heller. Deretter åpner Ingunn for en samtale om hvordan de brukte bæra før i tida. Svarene hun får, tyder på at de alle har vokst opp på gård. Utenforstående forbinder helst Løten med

KAFFE AVEC: I dag blir det rips med vaniljesaus til kaffen.

HUMØRSPREDER: Når Magne Emilsen (til venstre) forteller, må resten av selskapet bare gi seg over. Fra venstre Ingunn Sigstad Moen, Bodil Sveen, Harald Emilsen og Nina Ottosen.

akevitten fra Løiten Brænderi. Men for den gjengen som har plukket ripsbuskene rene, og nå forflyttet seg til solbærbuskene, er brenneriet en del av deres personlige historie. Før i tida var det et mottak på brenneriet. Hit leverte de frukt og bær. Utpå høsten reiste de tilbake til brenneriet og hentet ut saft, gelé og syltetøy. – NOE SVINERI

Bodil har hatt et enda nærere forhold til brenneriet. Hun arbeidet nemlig mange år på lysstøperiet der. Da hun begynte der, var det landets eneste lysstøperi. – Det var mye å gjøre. Alle skulle ha lys, forteller hun. Hun likte jobben, men måtte slutte da hun fikk Alzheimer. – Da klarte jeg ikke å arbeide lenger. Det ble bare tull. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / INN PÅ TUNET

TUR HVER DAG: Turstien rundt åkeren er litt over en kilometer. Magne Emilsen undersøker om kornet er modent.

EN DUFT AV NYBAKT: Bodil Sveen gjør pizzaen klar for servering.

Hun hadde en mistanke før hun fikk diagnosen, for hun hadde lest mye om sjukdommen. – Det er vondt å tenke på. Den sjukdommen er noe svineri, sier hun med ettertrykk. Nå har hun vært på Lillehov i tre år. Og snart skal hun sammen med kona si og Ingunn presentere Inn på tunet-tilbudet på Arendalsuka.

replikker og historier. Det er tydelig at den pensjonerte selgeren alltid har vært munnrapp. Som den morgenen han skulle levere mat på kjøkkenet til en kokk som ikke var i humør. Da Magne kom med varene, bad kokken ham dra til helvete. – Er det ikke dit jeg har kommet? svarte Magne. Når kaffen har fått klarnet hjernen, er det tid for quiz. Avislesing blir det ikke tid til i dag, for nå er det ut på tur før middag. Lillehov har fått anlagt en gangvei rundt åkeren. Den er litt over en kilometer og akkurat passe lang til at Nina får laget en pizza før deltakerne kommer tilbake. – Vi er veldig opptatt av å gå på tur, forteller Ingunn. *

KAFFE AVEC

– Ferdig, påstår Magne med glimt i øyet etter fem minutter ved solbærbusken. Han rister litt på bøtta så vi hører at det ligger noen solbær på bunnen. Bærplukking er ikke hans yndlingsaktivitet. Nå vil han ha kaffe avec. I dag er det kaffe med rørte rips. Kaffepausen er en anledning for gode

• Fra 2020 er alle kommuner lovpålagt å ha et dagtilbud til innbyggere med demens, men de er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser – verken i forhold til innbyggertall eller behov.

Har det godt med gårdsarbeid Tanja Ibsen er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse. Da hun arbeidet med prosjektet Dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens, samarbeidet hun med flere forskere fra andre miljøer i Norge, blant andre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Da de begynte det tverrfaglige 16 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

samarbeidet i 2017, fant de 35 gårder som ble brukt til Inn på tunet. Forskerne undersøkte 32 gårder med til sammen 94 deltakere. Halvparten av gårdene hadde egne tilbud for yngre personer med demens eller personer med demens i tidlig fase. 62 prosent av deltakerne var menn, og gjennomsnittsalderen var 76 år. Ett viktig funn var at gårdsarbeid gir

mestringsfølelse. Deltakerne føler også at de bidrar i og med at de gjør noe nyttig. – Vi har jo alle godt av frisk luft og fysisk aktivitet, sier Ibsen og viser til Nasjonal faglig retningslinje om demens. Her anbefales minst 150 minutter i uka, eller 20 minutter daglig, med fysisk aktivitet.

PÅ JOBB | AKTUELT

FOTO: MA XPIXEL

FOTO: NINA HANSSEN

STORE VARIASJONER I UFRIVILLIG DELTID

Ber om mer penger til IT-sikkerhet

Dataangrep utgjør en stadig økende fare for demokratiet. Det sier Trond Finstad, som leder Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Han viser til hvordan flere kommuner som Østre Toten har blitt hacket. Nylig ble også stortingsrepresentant Michael Tetzschner hacket og frastjålet 4000 eposter. Aftenposten skriver at norske myndigheter mistenker Kina for å stå bak datainnbruddet, og at stortingsrepresentanten var et mål fordi han er en kjent kritiker av kinesiske myndigheters mange menneskerettighetsbrudd. Finstad sier at den økende hackingen av kommuner og Stortinget er et angrep på demokratiets hjerte. Og at det må bevilges

mer penger over statsbudsjettet til offentlig IKT-sikkerhet. Fagforbundet har i flere år jobbet for at Norge skal se til Tyskland. Der har de utviklet en offentlig skytjeneste for lagring av all offentlig informasjon, i stedet for å kjøpe løsninger av private tilbydere. Blant andre Robert Steen (Ap) som er helsebyråd i Oslo, sier at de rødgrønne nå jobber for å utvikle norske digitale lagringsløsninger, som de også håper kan bli eksportvare. Robert Steen har blant annet bakgrunn som direktør for finn.no sin internasjonale satsing. *

* Fagforbundets medlemsundersøkelse «Deltidsrapporten 2021» viser at det er stor forskjell på deltid i yrkesgruppene. Ledere i kontor og administrasjon er den gruppen med minst ufrivillig deltid. 1 prosent av lederne svarer at de jobber deltid og kunne tenke seg større eller full stilling, om mulig. Den gruppen med mest ufrivillig deltid er assistenter innen helse og omsorg. Der svarer 47 prosent at de jobber deltid og kunne tenke seg større eller full stilling. Til sammen jobber rundt 40.000 av Fagforbundets medlemmer ufrivillig deltid ifølge «Deltidsrapporten 2021».

VIL HA MEDLEMMER TIL FAGGRUPPER * Yrkesseksjon kontor og administrasjon ønsker nye medlemmer til tre av åtte faggrupper. Det er to ledige plasser i Faggruppe økonomi. Det er en ledig plass i Faggruppe arkiv. Det er også en plass ledig i Faggruppe personal- og HR. Gruppene jobber for at de ulike yrkene skal få økt politisk og faglig innflytelse. Medlemmene blir oppnevnt for to år av gangen. Vervet er ulønnet og med mulighet for å delta på flere seminarer og arrangementer.

FAGFORBUNDET MED PODKAST *Podkasten Fagprat er nå tilgjengelig blant annet på Facebook, Apple Podcast, Soundcloud, Fagforbundets nettsider og Spotify. Temaene i podkasten er alt fra ledelse, barnevern, ungdomshjernen og veiledning av lærlinger. Verter for podkasten er Fagforbundets Marte Saugestad og Anne-Mari Samskott.

«Den økende hackingen av kommuner og Stortinget er et angrep på demokratiets hjerte.» TROND FINSTAD, FAGFORBUNDET

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | ANBUD

Slik slo de anbudstrusselen tilbake Etter en seks måneder lang thriller kunne 75 Askøy-renholdere juble.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: EIVIND SENNESET

ula ble tøff for de 75 renholderne i Askøy kommune. Få dager før nisser og fred skulle avløse trekvart år med pandemi og omfattende ekstrainnsats på arbeidsplassene, kom beskjeden: Kommunen må spare. Jobbene deres skal på anbud. Ingen varsler, ingen forklaring annet enn forventet innsparing. En kort linje i forslag til budsjett: «Innsparing ved konkurranseutsetting av renhold: Tre millioner kroner». Det var politisk flertall for å følge innstillingen. Så viste renholderne, tillitsvalgte, kompetansesenteret og Fagforbundet lokalt, regionalt og sentralt muskler. Da vinter gikk, våren kom og sommeren sto for døra var flertallet snudd. Den borgerlige koalisjonen på øykommunen utenfor Bergen revnet både seg imellom og mellom høyrepartiene og Senterpartiet. Innstillingen ble nedstemt med 20 mot 15. SLITNE I DESEMBER

Men tilbake til desember 2020: Landet har vært gjennom ni unntaksmåneder. Renholderne er slitne. De har stilt opp i utallige ekstraomganger med ekstra vasking av berøringsflater, desinfisering og smittevernvask. De har gått inn og ut av smittevernutstyr. De har vært fleksible. Byttet arbeidsplass på dagen da skoler ble stengt. I desember kan vi fortsatt høre gjenklang av applausen. Så kommer budsjettmøtet. 18 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

– IKKE NÅ IGJEN

– Jeg gikk rett på sofaen og tenkte, nå igjen! Det er tredje gangen de forsøker og det er like tøft hver gang, sier Åse Silde, renholder på Kleppestø sykehjem. – Blir dette vedtatt, da slutter jeg og finner meg noe annet, sier Maritha Bendiksen, plasstillitsvalgt for renholderne på skolen. Hva kunne de tape? De to hovedtillitsvalgte på Askøy, Helen Tyrhaug og Hilde Lende Aune, oppsummerer: – Pensjon. Med allmenngjort tariff, så er det lite annet å kutte. Arbeidsvilkårene blir dårligere, mer skal gjøres på kortere tid, og hvor de skal jobbe er opp til selskapet som vinner anbudet. THRILLER TIL SISTE SLUTT

Fagbladet møter Askøy-renholderne i kjelleren på sykehjemmet. I dag er stemningen god. Humøret på topp. – Men det var en thriller til siste slutt, forteller leder for Fagforbundet Askøy, Bente Margrethe Sannes. Først underveis i skjebnemøtet 20. mai, ble det klart at flertallet hadde snudd. Det var trolig Askøys mest besøkte kommunestyremøte noensinne. «Alle» var på Teams og fulgte med. Fra å være en linje i budsjett- og økonomiplanen, var saken blitt synlig. – Den kvelden flagget vi. Det var jubel, blomster og gratulasjoner, forteller Sannes.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Renholderne i kjelleren på Kleppestø sykehjem forteller: – Det var helt magisk å komme på jobb dagen etter. – FØLG NØYE MED

Konkurranseutsetting kan snu arbeidshverdagen opp ned for ansatte, men ofte er et forslag knapt synlig før det er til behandling. – Vi må følge nøye med. Det kan være som på Askøy, en linje i budsjett- og økonomiplanen, eller det kan komme over bordet som benkeforslag, sier Ingunn Jacobsen, leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i region Vestland. *

DETTE GJORDE DE: • Utarbeidet motregnestykker til påstått innsparing, med hjelp av Fagforbundet sentralt.

• Samlet portrettbilder av renholderne og lagde plakat: «Det er disse du skal stjele pensjonen fra».

• Møtte politikere i alle partier med argumenter om konsekvenser for pensjon og arbeidsvilkår.

• Lagde video med forklaring på hvordan ansatte rammes når jobbene går på anbud.

• Brukte sosiale medier intenst og samlet støtte blant folk flest.

• Kjøpte annonser i den lokale nettavisen.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 19

FOTO: OFOTEN BR ANN OG REDNINGSTJENESTE

PÅ JOBB | AKTUELT

MARKERTE 11/9: Håvard Arntzberg. Håkon Sagstuen, Bjørn Krister Søreng, Einar Sund, Svein Sommerseth og Morten Johnsen.

Gikk 343 etasjer til minne om kollegene som mistet livet I fullt røykdykkerutstyr gikk Narviks brannkonstabler en etasje for hver kollega som mistet livet i terroren 11. september 2001. TEKST: OL A TØMMER ÅS

Den høyeste bygningen i Narvik er Hotell Scandic, tårnet som ruver 16 etasjer over hovedveien ved innkjøringa til byen sørfra. Det er en av Nord-Norges høyeste bygninger. 11. september fikk ansatte og gjester et spesielt besøk av vaktlaget ved Ofoten brann- og redningstjeneste IKS. – Det var en spontan markering. Jeg fikk ideen da jeg kom på jobb på morgenen, forteller brannkonstabel Håkon Sagstuen. Kollegene sa umiddelbart ja. 20 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Viktig å minnes de som denne dagen ga det ultimate offer i forsøk på å redde liv. HÅKON SAGSTUEN, BRANNKONSTABEL

På brannstasjonen i Narvik er det et vaktlag på fire, i tillegg til en hjemmevakt og befalsvakta, som til vanlig sitter på stasjonen. Alle stilte til markering og sammenlagt gikk de alle etasjene til minne om de omkomne. – Dette var noe alle ville være med på. Trene må vi jo uansett, og dette var faktisk veldig relevant trening, sier Sagstuen. Etter å ha tilbakelagt hotellets totale høyde opp og ned fire ganger på rad, var markeringen fullendt. Røykdykkerne var slitne og søkk våte av svette da de var ferdige og vrengte av seg utstyret. – Det tar tid å gå så mange etasjer. Det er tungt og varmt. Underveis så gjør man seg jo noen tanker. Brannkonstablene i World Trade Center var helt vanlige mennesker som gjorde det de var trent på; de gikk inn i infernoet for å berge liv. De ga det ultimate offer, og det er viktig å minnes, sier Sagstuen til Fagbladet. *

AKTUELT / PÅ JOBB

GUIDET RUNDTUR OG BLOMSTER: Daria Sandnes (ansatt Deichman Bjørvika), Toril Høimyr (hovedtillitsvalgt) og Jenny Dellegård (ansatt Deichman) fikk overlevert blomster fra Morten Lindhard, nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.

NORSK BIBLIOTEK I VERDENSTOPPEN 32 bibliotek over hele verden kjempet om den gjeve tittelen Årets folkebibliotek 2021. Fem ble nominert og Deichman i Bjørvika stakk av med seieren. * – Det er helt fantastisk å vinne denne prisen, sier spesialkonsulent Toril Høimyr. Blant kriteriene er funksjonell arkitektur, kreative IKT-løsninger og digital utvikling i samspill med lokal kultur. Deichman Bjørvika konkurrerte med Marrickville Library i Australia, Het Predikheren i Belgia, Ningbo New Library i Kina og Forum Groningen i Nederland. ET SUPERT SORTERINGSANLEGG Det store sorteringsanlegget som er kjernen i all mediehåndtering i Bjørvika trekkes fram av den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA, som deler ut prisen. Det er et anlegg som går gjennom hele bygget, og som sørger for at bøkene automatisk blir sortert til riktig etasje når de leveres inn i automaten. Det som skal til lokalbibliotek, blir sendt til et stort sorteringsrom i underetasjen og sendt videre. Høimyr sier at det blir ingen slik pris uten de ansattes innsats.

Det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg hadde omtrent tusen besøkende hver dag. I Bjørvika er det for tida fem til seks tusen besøkende hver dag. – Her er det mange kriker og kroker og folk sprer seg utover slik at det ikke oppleves trangt. Det er lagt til rette for besøk på mange måter. DEMOKRATISK STED I tillegg til bøker er det også 3D-printere, symaskiner, musikkinstrumenter, podkaststudio – og unik utsikt. Det er studenter som studerer her og elever som leser. – Det er så flott å se på hvordan vi har fått et demokratisk sted med arrangement og debatter, sier Høimyr. Deichman bibliotek var det første offentlige biblioteket i Oslo og ble opprettet før det fantes noe universitet. Det hele startet med en testamentarisk gave på 6069 bind fra kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. I dag huser Deichman Bjørvika 450.000 bøker.

* Over halvparten av de ansatte i skoler og barnehager er redd for å bli smittet på jobb, viser en undersøkelse Sentio har gjennomført for Fagforbundet. – Medlemmene våre er med rette bekymret. Bare halvparten var fullvaksinert etter ferien – og nå stiger smitten kraftig, sier Mette Nord til VG. Lederen for Fagforbundet sier at regjeringen for sent overlot til kommunene å flytte ansatte i skoler og barnehager fram i vaksinekøen. Fagforbundet har påpekt behovet for beskyttelse siden januar. Fagforbundet gjennomførte en undersøkelse blant medlemmer og ansatte i barnehager, skoler og SFO/AKS i perioden 29.–31. august. Over 1000 svarte på spørsmålene. Fagforbundet har over 50.000 medlemmer i barnehager og skoler over hele landet. Undersøkelsen viser at: • Ni av ti mener at de tidligere burde vært prioritert i vaksinekøen. • Halvparten var fullvaksinert ved oppstart etter sommerferien. • Over halvparten er redde for å smittes på jobb. I Oslo er tallet sju av ti. • En av tre har vært i karantene. I Oslo har halvparten vært i karantene. • Over halvparten mener strengere smitteverntiltak bør innføres. I Oslo er tallet høyere.

PÅ JOBB | AKTUELT

FOTO: COLOURBOX

FOTO: HEIDI ANDERSSEN-DUKES

SKOLEANSATTE REDDE FOR Å BLI SMITTET PÅ JOBB

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / ARKIVERING

Arkivtabber koster samfunnet dyrt Tiden norske saksbehandlere bruker på arkivsøk, har en samfunnsøkonomisk kostnad på 4,8 milliarder kroner i året, ifølge en ny rapport. Denne summen kunne vært mye lavere med bedre arkivering, bekrefter arkivar Linda Gjeitanger.

årlig arkivering koster kommuner, skattebetalere og individer dyrt. Det er konklusjonen i en ny rapport utrederne i Menon Economics har laget på oppdrag for

Arkivverket. Menon peker særlig på to problemer: Arkivering som foregår ineffektivt og derfor er unødvendig ressurskrevende, og at det tapes dokumenter som skulle vært arkivert. Linda Gjeitanger, leder for Faggruppe arkiv i Fagforbundet, nikker gjenkjennende. Hun har flere eksempler på at manglende arkivering har kostet dyrt. DOKUMENTASJONEN SOM FORSVANT

I en kommune gikk to tidligere barnevernsbarn til rettsak i samme tidsrom. Begge mente at kommunen ikke hadde gjort nok. – I det ene tilfellet hadde kommunen dokumentasjon på at de hadde gjort jobben sin. Kommunen mente også at de hadde gjort jobben sin i det andre tilfellet. Men de hadde ikke dokumentasjonen. Da ble det erstatning 22 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

i det ene tilfellet. Og ikke i det andre. Bevisbyrden ligger på det offentlige, sier Gjeitanger. KONSULENTENE SOM TJENTE FOR MYE

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

KOSTER FLESK: Slurv i arkiveringen kan få sure konsekvenser lenger nede i løypa, bekrefter Fagforbund-medlem og arkivar Linda Gjeitanger.

En annen historie som ble kostbar for en kommune, begynte med at et konsulentselskap vant en anbudsrunde og startet på oppdraget. Men kommunen hadde glemt en viktig detalj: – Når det offentlige kjøper inn konsulenttjenester, har en kontrakter. Der står det hvor mye tjenesten skal koste. Men i dette tilfellet fakturerte konsulentselskapet for veldig mye mer. Da blir spørsmålet om hva som står i kontrakten. Og om du da ikke finner den kontrakten, fordi den aldri kom til arkivet, da blir det dyrt, sier lederen av Faggruppe arkiv. AVGJØRENDE FOR LIKEBEHANDLING

God eller dårlig arkivering er noe som huseiere kan merke fort. Eksempelvis når det kommer til byggesaker, som mange av Geitangers kolleger jobber med: – Det er viktig med likebehandling. Det kan være at jeg søker om å bygge en garasje og får avslag. Men jeg ser naboen to hus lenger opp

ILLUSTR ASJON / MONTASJE: FAGBL ADET/COLOURBOX

FLYKTIG: I digitaliseringens tidsalder er det mye dokumentasjon som havner på avveie eller aldri lagres på noe vis. Det kan koste samfunnet dyrt.

i veien med like stor tomt får garasje. Da skal vi ha muligheten til å kontrollere at sakene er behandlet likt. Det er en del slike saker om det har vært likebehandling. Det ser du i Tjøme kommune, for eksempel (avisa Dagens Næringsliv hadde for en tid tilbake en serie saker om hvordan rike innbyggere gikk fram for å få lov til å bygge hytter i strandsonen i Tjøme, red.anm.). Da må du ha dokumentasjon i arkivet for å kunne se om saksbehandlingen har gått rett for seg, sier arkivaren til Fagbladet. Henvendelser på epost om byggesaker, går ofte direkte til en saksbehandler. På byggesakskontoret kan dokumenteringen glippe: – Saksbehandlerne ser det ikke som sin jobb å danne arkiv. De ser på sin oppgave å jobbe i sakene de har. Her kan det glippe litt, om saksbehandleren tenker at jeg har ikke tid til å få dette i arkivsystemet nå. Jeg gjør det etterpå, sier Geitanger.

«Det er også veldig fint å tenke på at vi er med og bygger Norges historie. Som arkivarer.» LINDA GJEITANGER, ARKIVLEDER OG FAGFORBUNDTILLITSVALGT

SMART INVESTERING

Gjeitanger jobber til daglig som arkivleder i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Hun mener bedre arkivsystemer blir vinn-vinn: Det blir både billigere og lettere tilgjengelig informasjon: – Arkivverket har et prosjekt på gang med hvordan vi kan automatisk høste arkivverdige eposter. Det samfunnet ønsker seg nå er innebygd arkivering. At systemet skal skjønne hva som er arkivverdig og få lagt det til en arkivkjerne, sier Gjeitanger og legger til: – Den viktigste jobben vår er daglig drift og holde orden på dokumentasjonen med tanke på bevis og likebehandling. Det er også veldig fint å tenke på at vi er med og bygger Norges historie. Som arkivarer. Jeg er også veldig opptatt av den demokratiske faktoren. At det offentlige skal være gjennomsiktig og at hvem som helst skal kunne gå oss etter i sømmene, sier faggruppelederen. * | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | HELSEFAGARBEIDER

Spenningen ligger i uvissheten Helsefagarbeider Marcus Johansson elsker en hektisk dag med mye som skjer. Men pandemiens usikkerhet ble tøff å bære.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: ANITA ARNTZEN

et går et lettelsens sukk gjennom korridorene på Sykehuset Østfold, Kalnes. Skuldrene er lavere, stemningen lettere og solskinnet skarpere enn på lenge. Fagbladet ankommer like etter at brakkene med sluser er fjernet og munnbindpåbud og kontroll av besøkende er opphevet. Et par brakker står fortsatt igjen ved hovedinngangen, tomme med mørke vinduer. Samfunnshjulene ruller stødig igjen, men brakkene vitner om halvannet år med vinglete gange. SPENNENDE VARIERT

På somatisk døgnpost er det en rolig formiddag. Marcus Johansson (27) følger grundig med når helsefagarbeiderlærling Signe Diotima Mosby sjekker hjerterytmen til Astrid Molvig. Johansson har et særskilt ansvar for å følge opp lærlinger. Han er ungdomstillitsvalgt på sykehuset med 4800 ansatte, og plasstillitsvalgt på avdelingen, der det jobber 20 helsefagarbeidere og 80 sykepleiere. – Det er det med sykehus, at du aldri kan 24 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

+ HELSEFAGARBEIDER PÅ SYKEHUS FORDELEN MED JOBBEN: Blir gitt mye ansvar og får gode muligheter til faglig utvikling. UTFORDRING MED JOBBEN: Strekker aldri helt til. Ønsker alltid å gjøre litt mer enn hva som er mulig.

forutsi om vakta blir rolig eller hektisk. Hvilken ukedag det er, formiddag, natt eller helg, det spiller ingen rolle. Vi vet aldri hva som venter. Det er det som er spennende. Marcus blir engasjert når han prater om arbeidsplassen. Han har prøvd andre helseinstitusjoner og hjemmetjenester som helsefagarbeider, men for ham er det sykehus som gjelder. FORSTOD FRUSTRASJONEN

Lidenskapen for hektiske dager kan ha vært gull verdt da Helse-Norge ble satt på prøve i mars måned i fjor. Våren i fjor måtte nemlig Marcus Johansson snart forholde seg til at avdelingen blir back-up for covid-pasienter fra lungeavdelingen. Det innebar hastegodkjenning av nye vaktplaner, usikkerhet for framtida, og en grense like i nærheten som snart stengte – med enda tøffere hverdag for de mer enn 100 ansatte ved sykehuset som var bosatt i nabolandet. Marcus er selv fra Sverige, bosatt i Norge. Da koronaen kom, skulle han snart være utestengt fra slekt og venner i månedvis. – Det var veldig tungt, men det var også en fordel å selv være i den situasjonen. Jeg kunne

Andre har ansvaret for å gjøre dem friske. Vi har ansvaret for at de har det bra mens de er her. MARCUS JOHANSSON, HELSEFAGARBEIDER

Navn: Marcus Johansson Yrke: Helsefagarbeider på sykehus Bor: Sarpsborg

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | HELSEFAGARBEIDER

SØRGER FOR AT PASIENTENE HAR DET BRA: Marcus Johansson og helsefagarbeiderlærling Signe Diotima Mosby sjekker hjerterytmen til Astrid Molvig.

møte kollegene, forstå deres frustrasjon og snakke om det, sier han. STRENGT SMITTEVERN

Det var mye å snakke om og mange bekymringer. – Mange hadde en klump i magen de første månedene. Ingen visste hva som skulle skje, hvor hardt pandemien skulle ramme. Om det ville bli en bølge av covid-syke pasienter, forteller han. Den fryktede bølgen av pasienter uteble, men smittevernregimet var hardt. Fram til uka før Fagbladets besøk i september, ble både pasienter og ansatte sluset gjennom hoveddøra til kontroll. Sidedørene var stengt. På innsiden av sykehuset var det omstendelige regler. – Ansatte har forholdt seg veldig nøye til smittevern. De som er bosatt i Sverige, forholdt seg til karantenebestemmelser hver gang de reiste hjem etter jobb. Vi har så vidt jeg vet ikke hatt ett eneste tilfelle av importsmitte, sier han. VANSKELIG Å GÅ TILBAKE

Nå er hverdagen tilbake, men ikke helt for alle. Marcus Johansson kaller det senskader. – Mange er slitne og trøtte av å være forsiktige. Andre sliter med å venne seg til hverdagen. Vi 26 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

+ HVORDAN BLI HELSEFAGARBEIDER: • Fire år utdanningsløp. To år videregående og to år som lærling. • Helsefagarbeider på sykehus kan ha en mer hektisk hverdag enn i andre helsetjenester, men har store muligheter for faglig utvikling og variasjon, ifølge Marcus Johansson.

har hatt lav list for å bli hjemme dersom man hadde litt rusk i halsen eller andre symptomer. Nå er det fortsatt mye fravær, og det er forståelig, sier Marcus. I samme åndedrag finner likevel Marcus noe positivt i kjølvannet av pandemien, nemlig faglig utvikling, som det har vært mye av i det siste. – Vi har hatt fagdager og kurs i slusing av pasienter og behandling. Vi har gjort om på avdelinger og endret pasientstrømmer. Mye har vi oppdaget at fungerer bedre enn før, sier han. GI PASIENTEN GOD FØLELSE

Pandemi eller ikke: Helsefagarbeiderens oppgave i et sykehus er mangfoldig. – Vi skal bistå andre faggrupper, leger og sykepleiere, sørge for at skyllerom er ryddig, at lageret fylles opp, servere mat og ikke minst, se til at pasienten har det bra, sier Marcus. Han oppsummerer helsefagarbeiderens funksjon med nettopp det siste, pasientens ve og vel. – Andre har ansvaret for å gjøre dem friske. Vi har ansvaret for at de har det bra mens de er her, og forlater sykehusoppholdet med en god følelse. *

AKTUELT / PÅ JOBB

Helge ble årets byggdrifter – Det er ikke ofte du blir målløs og må felle en tåre, sier Helges sjef. TEKST: OL A TØMMER ÅS

Sjefen til Helge Omdahl, soneleder Geir Rinke i Bergen bygg og eiendom, smiler fra øre til øre mens han venter på at byggdrifteren skal få samlet seg. Helge Omdahl er nettopp kåret til Norges byggdrifter 2021. Helge står stolt som en hane foran et titalls kolleger og må felle noen tårer. Overraskelsen var stor da Ingunn Jacobsen, nestleder i Fagforbundets Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, sto der med blomster og diplom på møtet han kom sist og forsinket til – da han måtte fikse noe først. Før kalte vi dem vaktmestere. En trivelig yrkesbetegnelse som ble erstattet av byggdrifter for seks år siden, da fagbrev ble innført. Og det var på høy tid, for samtidig entret ny teknologi og stadig mer avanserte systemer vaktmesterens hverdag i ekspressfart. – Det har vært en vanvittig utvikling, med elektronikk, dokumentasjon av arbeid, datateknologi og følere og sensorer for alt, sier Helge Omdahl. Han begynte som vaktmester i Bergen kommune i 2008, tok fagbrev som byggdrifter i 2017, og har jobbet aktivt med å få kolleger gjennom fagbrevet. Det er én av mange grunner til at han ble kåret som årets byggdrifter. – Vi jobber på en helt annen måte i dag enn for bare tolv år siden, sier Omdahl. Han setter pris på å jobbe i team framfor at hver vaktmester drifter sitt bygg som i gamle dager.

FOTO: EIVIND SENNESET

ÅRETS BYGGDRIFTER • Kåres av Fagforbundet. • Nominasjoner kommer fra hele landet. • Fagforbundets faggruppe for byggdriftere gjennomgår nominasjonene og henter inn kommentarer fra ledere og kolleger. • Kåringen gjøres til slutt i seksjonsstyret.

Hans team består av åtte byggdriftere. De har ansvar for sju sykehjem, prestebolig og flere helsebygninger. – Alle kan ikke kunne alt. I teamet er vi en sammensveisa gjeng som drar nytte av hverandres kunnskap, sier Omdahl. I dag kan ungdom velge byggdrift som karrierevei med fagrettet utdanning, læretid og fagbrev. For få år siden ble vaktmesteren rekruttert fra andre bransjer. Så også Omdahl. Han kom fra en lang karriere som omreisende reparatør av anleggsmaskiner. – Det er overhodet ikke aktuelt noensinne å gå tilbake til anleggsmaskiner. Jeg har det bare så fantastisk her jeg er nå. Å ansette Helge viste seg også å være et gullfunn for Bergen kommune. Blant argumentene i nomineringen framkommer: Opptatt av faglig kvalitet og utvikling, bistår gjerne andre, ærekjært forhold til bygninger han har ansvaret for, fronter faget, framsnakker yrket og tar seg av lærlinger, en lagspiller og motivator. * | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / HELSEFAG

Her satser sykehuset på helsefagarbeidere Karoline Sol Danielsen og Susanne Fjeld er to av få helsefagarbeidere på Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Nå vil sykehuset ha flere som dem. Målet er en dobling av andelen helsefagarbeidere innen 2025.

–

om helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan – dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier helsefagarbeider Karoline Sol Danielsen på telefon fra Bergen. Hun har vært med på et prosjekt viet nettopp helsefagarbeiderne på Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, Norges nest største barnesykehus. Målet har vært økt status, faglig utvikling og bedre oppgavedeling mellom yrkesgruppene på avdelingen. Prosjektet er finansiert med støtte fra Fagforbundet og ble avslutta rett før sommeren. Håpet til Karoline og resten av prosjektgruppa er at dette ikke er slutten, men heller begynnelsen. – Jeg håper at man kan se på mulighetene som ligger i helsefagarbeiderne. Noen ganger kan man gi opplæring, slik at helsefagarbeideren kan gjøre oppgaver som sykepleieren gjør. Og det er ikke for at vi skal ta over sykepleiernes jobb, men for at det skal bli bedre flyt i hverdagen, både for

28 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

TEKST: MARTE BJERKE

oss, sykepleierne og ikke minst pasientene, sier Karoline. – BEKYMRINGSFULL UTVIKLING

Det må ikke bli en begrensning å være helsefagarbeider. KAROLINE SOL DANIELSEN, HELSEFAGARBEIDER

Haukeland universitetssjukehus har over flere tiår sett en bekymringsfull utvikling med færre årsverk for helsefagarbeidere. Dette slår sykehuset selv fast i søknaden til Fagforbundet om prosjektmidler. Prosjektleder og enhetsleder på nyfødtavdelingen, Helle L. Milde, mener utviklingen er bekymringsfull av flere grunner: – Vi trenger helsefagarbeideren fordi ikke alle kan bli sykepleiere. Vi vet at det blir mangel på sykepleiere i framtida, men det er skrevet veldig lite om mangelen på helsefagarbeidere, påpeker hun i et Zoom-intervju sammen med Eva Lill Coyle. Coyle er barsel- og barnepleier og Fagforbundets hovedtillitsvalgt ved barne- og ungdomsklinikken. – VI HAR MÅTTET SNAKKE OPP DENNE GRUPPA

Noe av det første prosjektgruppa gjorde, var å legge en kommunikasjonsplan for å øke

FOTO: HAUKEL AND UNIVERSITETSSJUKEHUS

respekten for helsefagarbeideren. Helle og Eva Lill legger ikke skjul på at yrkesgruppa havner et stykke ned i sykehusets hierarki. – Ja, det er et hierarki i et sykehus, med ulik myndighet og styrke. Og jo mindre gruppe man blir, jo mer utsatt blir man også, sier Helle. – Vi har i alle år måttet snakke opp denne gruppa, fortsetter Eva Lill, og peker på én av grunnene til at det er blitt slik: – Å ansette en sykepleier er enkelt. De kan gjøre alt. KAN AVLASTE SYKEPLEIEREN

Barsel- og barnepleieren har over 30 års yrkeserfaring, 21 av dem ved nyfødtintensivavdelingen. Hun har selv erfart hvordan stadig

EKSTRA INNSATS: – Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

flere oppgaver over tid er blitt overført fra helsefagarbeiderne til sykepleierne. – Egentlig er det veldig lite som skiller arbeidsoppgavene til en helsefagarbeider og en sykepleier. Når du enten har lang erfaring eller får god opplæring, kan helsefagarbeideren gjøre mye av det sykepleieren ikke rekker, sier hun. Å gjøre i stand medikamenter tar mye tid for sykepleieren. – Dette er oppgaver helsefagarbeideren ikke har, minner Eva Lill om. Oppgavene som skal løses, har vært ledende for prosjektgruppas arbeid. Det har vært viktigere enn yrkestittel. Barne- og ungdomsklinikken står også på trappene til å flytte. I nytt hjem ligger muligheter for en annen oppgavedeling. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / HELSEFAG

– Og så har vi sett på HMS-perspektivet: Hva skal til for at en helsefagarbeider trives og blir hos oss, sier Helle. Det spørsmålet kan Karoline besvare: – Noen ganger virker det som det ikke ligger noen forventning fra arbeidsplassen om at man skal utvikle seg, og da blir det vanskelig å holde på ansatte, sier hun. Faglig utvikling er helt sentralt for å bli på en arbeidsplass over flere år, mener Karoline. – Det må ikke bli en begrensning å være helsefagarbeider. Jeg håper vi får muligheten til å ta flere videreutdanninger og at vi får uttelling for det lønnsmessig. I prosjektperioden er det ansatt flere helsefagarbeidere. En av de mest skeptiske avdelingene, har prosentvis ansatt flest. Hemmeligheten er en bevisstgjøring om hva helsefagarbeideren faktisk kan. – Vi har fått veldig masse ros og gode ord, forteller Eva Lill. Helle har ambisiøse vyer på vegne av framtidas helsefagarbeidere, og nå skal det også lyses ut en fagstilling som skal følge opp arbeidet videre. I prosjektperioden er det blitt laget kompetanseplaner for ansatte og nyansatte, holdt fagdager for helsefagarbeidere og medisinkurs med eksamen i medikamentregning. – Dette må følges opp, hvis ikke dør det på rot. Det er ekstremt viktig å holde i dette, understreker Helle, som har sett litt for mange prosjekter bli henvist til en skuff. *

FOTO: PRIVAT

HAR ANSATT FLERE HELSEFAGARBEIDERE

FRAMTIDSHÅP: Eva Lill Coyle (t.v.) og Helle L. Milde håper på enda flere helsefagarbeidere ved sykehuset i framtida.

DETTE ER HELSEFAGARBEIDERPROSJEKTET VED BUK, HELSE BERGEN • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) ved Haukeland universitetssjukehus ble tildelt midler fra Fagforbundet i april 2020. Prosjektet ble avslutta i mai 2021. • Dagens årsverk for helsefagarbeidere ved BUK er ni prosent. Det er ansatt flere nye helsefagarbeidere i 2021 og planlagt ytterligere ansettelser. Framtidas nivå er definert til 16 prosent.

30 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

• Overordnet mål: rett person på rett plass til rett tid med rett kompetanse. • I prosjektperioden er det utarbeidet kompetanseplaner for nyansatte, viderekomne opplæring og et eksempel på kompetanseplan for en poliklinisk seksjon. Det er gjennomført tre kurs for helsefagarbeidere ved BUK, blant annet i legemiddelhåndtering.

• Det skal nå lyses ut en stilling som faghelsefagarbeider/fagbarnepleier på BUK. • Prosjektgruppa har bestått av Eva Lill Coyle, Karoline Sol Danielsen, Susanne Fjeld, Judith Østrem, Ida Blytt/Christine Høyven og Helle L. Milde. Prosjektleder har vært klinikkdirektør Ansgar Berg og ledergruppa ved BUK.

5 uker ferie, men 47 uker på jobb! Mange planlegger ferien i detalj. Men, hva med å lage en god plan for å få det skikkelig bra på jobb alle de andre ukene også? Har du tenkt på at det er viktig for mange at du har det bra? Visste du at det er de fleste kommuner og helseforetak i landet som eier KLP? Vi er rett og slett til for deg som jobber der. Og vi vet at det er viktig at du har det bra. Ikke bare for deg og dine nærmeste, men også for samfunnet er det viktig at du trives – både på jobben og i livet ellers. Vi lager Gode valg-serien til inspirasjon for deg til å leve et best mulig liv. Gode valg er en serie digitale, interaktive seminarer med programleder Samuel Massie og flere av landets fremste fagpersoner og eksperter. Alle fire episodene er tilgjengelige på klp.no livet - helsa - jobben - penger og pensjon.

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Nå har du muligheten til å ta tak i det på en enkel måte. I ny del av seminarserien Gode valg drar mental trener Øyvind Hammer oss gjennom «møtet med innenriksministeren». Det kaller han verktøyet som hjelper deg å lage en plan for å skaffe deg jobbhverdagen du fortjener. Sammen med programleder Samuel Massie gir han deg også masse inspirasjon og tips for å gå i gang.

Sjekk klp.no/godevalg

FOTO: COLOURBOX

AKTUELT / PÅ JOBB

INVESTERING: Brukerstyrt personlig assistanse og eldreomsorg er blant områdene hvor norske kommuner kjøper inn private tjenester.

Privat helse-boom i kommunene

Norske kommuners innkjøp av private tjenester i helse og omsorg har økt fra tolv til 20 milliarder kroner de siste fem årene. TEKST: NTB/FAGBL ADET

Det viser tall Fagforbundet har hentet ut fra Kommunal Rapports leverandørbase, skriver avisa Klassekampen. Fra 2016 til 2020 har innkjøp fra kommunene innen helseog omsorgstjenester økt fra tolv milliarder til 19,9 milliarder kroner. Dette inkluderer alt av innkjøp fra private institusjonsplasser, innleie, medisin og telefontjenester. BER POLITIKERNE TA GREP

Størst blant de kommersielle er omsorgsgiganten Stendi, som omsetter for 1,7 milliarder kroner innen helse og omsorg. Dette liker Mette Nord, leder av Fagforbundet, dårlig. 32 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Virkeligheten er at private dekker viktige behov ute i kommunene. JULIE C. BORCHGREVINK, KOMMUNIKASJONSDIREKTØR I STENDI

– Jeg oppfordrer kommunene til heller å ta ansvar for tjenestene sine selv, framfor å kjøpe dem av firmaer som tjener penger på dårlige lønns- og arbeidsvilkår, sier Nord. Hun oppfordrer også en ny regjering til å gjøre noe med saken. TROR PÅ VEKST

Kommunikasjonsdirektør Julie C. Borchgrevink i Stendi avviser at de tjener penger ved å utnytte ansatte. – Dette er et bilde Fagforbundet ønsker å skape av private, men som ikke stemmer. Virkeligheten er at private dekker viktige behov ute i kommunene, og da mener vi det er bra med et mangfold av offentlige og private løsninger, skriver hun i en epost til Klassekampen. Framover tror Borchgrevink særlig på vekst innen områder som krevende barnevernstiltak, omsorg til voksne med store omsorgsbehov, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og til personer som mottar komplekse helseog omsorgstilbud i eget hjem. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(land i verden sortert etter areal i km2.)

RUSSLAND 17 075 200

NORGE 385 199

GRØNLAND 2 166 086 CANADA 9 984 670 KINA 9 596 960

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

USA 9 833 517

Einar ble sagt opp på grunn av dårlig helse, men nekter å gi seg. Nå venter lagmannsretten.

VATIKANSTATEN 0,44 BRASIL 8 515 770

AUSTRALIA 7 686 850

NORGE I VERDEN

(KILDE:WIKIPEDIA, SNL.NO, SSB.NO)

Landareal

* Jordas overflate er beregnet til 510 millioner km2. Av dette er 148 millioner km2 land (inkludert innsjøer og elver), og 362 millioner km2 er hav. Målt etter flateinnhold er Russland gigantisk og verdens desidert største land. Den europeiske delen av landet (3 960 000 km2) er Europas største land, mens den asiatiske delen (13 138 242 km2) er Asias største land. De ti største landene utgjør nesten halvparten av alt landareal på jordkloden. De høyeste fjellene på

jorda ligger i den alpine fjellkjedesonen Himalaya. Der troner også verdens høyeste fjell, Mount Everest, 8 848 moh. Dypest havsdyp er Marianegropen i Stillehavet med sine 11 035 meter. Amazonas, med et areal på 5 500 000 km2, er verdens største regnskog. 60% av Amazonas ligger i Brasil. Der finnes en sjettedel av hele klodens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter. I 2020 ble 11.088 km2 med skog hugget ned i Brasil.

54 S

Tre av fire ledige jobber for helsefagarbeidere er deltidsstillinger.

58 S

Somieh og Behzad er to av mange bussførere som har opplevd vold på jobben.

* Om en smelter all isen på Antarktis og Grønland vil havoverflata stige med ca 70 meter og store lavlandsområder vil ligge under vann.

* Av Norges totale areal er bare 1,7% bebygd område, noe som utgjør 5 611 km2. 75% av Norges areal er skog og åpen fastmark.

Eurasia

Nord Amerika

* Det finnes en teori, fremsatt av den tyske geofysikeren Alfred Wegener om at alt land, helt fram til triasperioden (ca. 200 mill. år siden) utgjorde én enhet, et superkontinent kalt Pangea.

Afrika Sør Amerika India

Antarktis

lia

a str Au

* Øygruppa Svalbard som ligger i arktis har et areal på 61 022 km2. Av øyene er Spitsbergen den største med sine 37 673 km2.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

VISSTE DU AT ...

68 S

Kronikk: Gjennom streik har Fagforbundet vunnet mange viktige seiere.

| 2016 | 2021| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 33

tema / tilrettelegging

«Oppsigelsen er gitt på grunn av arbeidstakers forhold» I takt med at arbeidsgivere legger stadig større vekt på måltall og styring, blir flere arbeidstakere forsøkt presset ut av arbeidslivet. Da turen kom til Einar Braaten (56), bestemte han seg for å ta opp kampen.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

elt nederst, under sju etasjer med korridorer og pasientrom, bak en blå garasjeport, finner du varemottaket ved Sykehuset i Vestfold. Her, mellom stålskap og posthyller, traller, trucker og gode kollegaer, finner du også Einar Braaten (56). Hit til «hub-en», som varemottaket kalles, kommer han hver dag klokka 09, selv om han egentlig ikke begynner på jobb før 11. – Ja, jeg synes det er greit å komme i gang tidlig, sier Braaten.

UFØR ARBEIDSKRAFT

Einar Braaten hadde egentlig ikke trengt å jobbe. Diabetes-sykdommen han har hatt siden han var seks år, har gjort hverdagen utfordrende: Han blir fort sliten og håndterer ikke tunge løft eller tidspress. I 2002 ble han innvilget 100 prosent uførepensjon. Siden 2009 har likevel arbeidsplassen i hub-en vært en bærebjelke i livet hans, og Braaten har vært blant de 25 prosentene med uføretrygdede som får anledning til å bidra til fellesskapet med sin arbeidsinnsats. – Historien om hvordan det ble sånn, er egent34 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

lig ganske morsom, sier Braaten og forteller at han i 2009 var både arbeidsledig og pasient. – En dag da jeg skulle hente deler til insulinpumpa på sykehuset, spurte seksjonslederen på sentrallageret om jeg kunne tenke meg å «gjørra litt» der. Og det kunne jeg jo. FAST SJÅFØR

Han begynte i det små, som tilkallingsvikar ved behov, med å plukke og pakke varer, trille skap og levere ut forbruksmateriell til pleierne på de ulike avdelingene på sykehuset. – De kalte meg poteten, for jeg kunne brukes til det meste. I flere år jobbet Braaten mellom 50 og 70 prosent med ulike lager- og sjåføroppgaver. I 2017 krevde Fagforbundet at han fikk 50 prosent fast stilling. Arbeidsgiver hadde ingen innsigelser. Ganske snart var han fast sjåfør med egen rute. Et halvt år etter at han fikk fast jobb avdekket en synstest at diabetesen hadde redusert Braatens syn til 30 prosent på det ene øyet og null sidesyn. Å levere inn sertifikatet var hardt for en mann som betegner seg selv som «lettere autofil» og elsket jobben som sjåfør. Kort tid etter ble Braaten innkalt til et møte

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 35

tema / tilrettelegging

med ledelsen for å drøfte mulighetene for tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid. I ansettelseskontrakten hadde det stått at han måtte regne med «endring av arbeidssted, arbeidsoppgaver, arbeidstidsplaner og ansvarsområde ved behov.» Nå slet sykehuset med å finne andre løsninger. Referatene fra møter utover våren forteller at sykehuset mente hovedutfordringen lå i krysningspunktet mellom helseutfordringer, manglende kompetanse og «krav om effektivisering av driften». Samme høst kartla og loggførte arbeidsgiveren Einar Braatens effektivitet når det gjaldt pakkelevering. Ingen andre ble testet. Einar «strøk», både på fart og volum. Det resulterte i oppsigelse. I siste liten fikk Fagforbundets hovedtillitsvalgte Geir Tollefsen med seg sykehusledelsen på at Braaten skulle få prøve seg som serviceportør. En serviceportør håndterer blant annet avfall og skittentøy, i tillegg til å levere utstyr til ulike avdelinger på sykehuset. Det er en fysisk tung jobb. Braaten var utslitt etter ni dager, og oppsigelsen var et faktum. 36 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

VIKTIG STØTTE: For Einar Braaten har støtten fra tillitsvalgt og kollega Geir Tollefsen vært avgjørende. Det er den fortsatt, for kampen for å beholde jobben er ikke over.

I første linje heter det: «Oppsigelsen er gitt på grunn av arbeidstakers forhold.» Noen setninger lenger ned kommer utdypingen: «Du har flere samtidige og reelle helsebegrensninger og er ufaglært.» BESKYTTET AV LOVEN

I Norge har vi et lovverk som skal beskytte oss mot å miste jobben som følge av langvarig sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre helseutfordringer. Arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven pålegger arbeidsgivere å tilrettelegge arbeidsplass og -oppgaver for arbeidstakere med redusert arbeidsevne så langt det er mulig. Ifølge Arbeidstilsynet kontrollerer de sjelden om tilretteleggingsplikten følges opp av arbeidsgiver. I de tilsynene der dette har vært kontrollert, er det funnet relativt få brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet har ikke sett på Braatens sak. – I dette tilfellet har arbeidsgiver gjort mye, men ikke nok, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgte Geir Tollefsen ved Sykehuset i Vestfold.

Han forteller at sykehuset kom med flere forslag til oppgaver som Braaten forsøkte seg på, men som ble for krevende for helsa hans. Ifølge Tollefsen ble forslagene fra Braaten selv og fagforeningen stort sett avvist. – Plukking og pakking av varer på det nye, eksterne lageret, som vi mente ville passe Einar aller best, fikk vi aldri prøvd ut. De mente det ville bli for tungt for ham, og påpekte også at han ikke hadde fagbrev. Sykehuset vil jo i stadig større grad ha fagutdanna personell. De foreslo at han skulle ta fagbrev, men for en mann i Einars alder og med hans helseutfordringer, er det ikke bare-bare å sette seg på skolebenken. Dessuten koster det penger, og det kom ingen tilbud om økonomisk støtte. Tollefsen understreker at dialogen med sykehusledelsen har vært og er god, men at fagforeningen og ledelsen er dypt uenige om hvordan utfordringene rundt Einar Braatens arbeidsforhold burde løses. – Vi har en IA-avtale. Den handler om å ta vare på arbeidstakere med begrensninger, ikke støte dem ut. Vi mener sykehuset har plass til Einar.

Med Fagforbundet i ryggen gikk Einar Braaten til søksmål mot sykehuset for usaklig oppsigelse. Det ble rettssak, og i april i år kom dommen. FULL SEIER

Vi har en IA-avtale. Den handler om å ta vare på arbeidstakere med begrensninger, ikke støte dem ut. GEIR TOLLEFSEN, TILLITSVALGT

Tønsberg tingrett ga Braaten og Fagforbundet fullt medhold på alle punkter. Det ble fremhevet at sykehuset verken hadde kartlagt helse, reell arbeidsevne eller relevante hjelpemidler godt nok. Retten mente dessuten at sykehuset kunne ha forsøkt å tilrettelegge arbeidsforholdet med alternative arbeidstidsordninger. Til slutt pekte de på Braatens tolv år lange tilknytning og arbeidsplassens betydning som sosial arena i livet hans. Braaten ble tilkjent 50.000 kroner i erstatning for ikke-økonomisk tap, som følge av belastningen saken har vært for ham. « … har aldri tidligere fått advarsler eller kritikk for det arbeidet han har gjort, og begrunnelsen for oppsigelsen kan ikke knyttes til forhold som () kan bebreides for. Oppsigelsen fremstår som et resultat av mangelfulle og utilstrekkelige vurderinger.» (Tønsberg tingrett 08.04.2021.) | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 37

tema / tilrettelegging

– Jeg turte ikke å glede meg over seieren, for jeg visste at de kunne anke helt til siste øyeblikk, sier Braaten. Han fikk rett. I anken til Agder lagmannsrett, som ble levert før sommeren, ber Sykehuset i Vestfold om at oppsigelsen av Einar Braaten må anses som gyldig, og at de skal slippe å betale erstatning på 50.000 kroner. – Jeg gikk rett i kjelleren, sier Braaten. Fagbladet har forelagt Sykehuset i Vestfold kritikken som rettes mot dem og bedt om et intervju eller en kommentar til Braatens sak. HR-direktør Bente Krauss skriver i en epost at de ikke vil kommentere en pågående rettstvist, uten rettskraftig dom. Etter å ha blitt forelagt uttalelsene fra Braaten og hans representanter, velger Krauss likevel å utdype sykehusets syn på tilretteleggingsplikten, uten å kommentere Braatens sak direkte. (Se egen undersak på side 41.) Mens arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for en ansatt med redusert arbeidsevne, har 38 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

ENGASJERT: Fagforbundets advokat Anne Gry Rønning-Aaby mener Einar Braatens sak er et eksempel på en trend. En trend hvor også offentlige arbeidsgivere lar økonomien styre i for stor grad og glemmer at de har et samfunnsansvar.

arbeidstaker plikt til å samarbeide for å finne en løsning. Braaten takket nei, både til jobb som matvert, kjøkkenassistent og renholder. – Kunne du strukket deg lenger for å få til en løsning? – Jeg synes jeg strakk meg langt. Kroppen min er dessverre ikke så sterk, sier Braaten. TREND

Anne Gry Rønning-Aaby er advokat i Fagforbundet og prosessfullmektig for Einar Braaten. Hun er sterkt engasjert i Braatens sak, og i problemstillingen for øvrig. De siste åra har hun og hennes kolleger i Fagforbundet sett en betydelig økning i oppsigelsessaker med utspring i helsemessige forhold. – For å bruke hverdagsspråk: Det er mange kyniske arbeidsgivere der ute. Flere av mine siste saker i lagmannsretten har handlet om oppsigelse på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Disse sakene er en del av en trend, hvor arbeidsgivere i stadig større grad lar seg styre av økonomi og måltall, sier hun.

Dette mener hun går ut over de mest sårbare i arbeidslivet – og det skjer ofte i offentlige virksomheter. – Det mest overraskende er at offentlig sektor ikke er det spøtt bedre enn privat. Personlig synes jeg det er enklere å forstå at et privat firma med ti ansatte og stramme budsjetter sliter med individuell tilrettelegging, enn at en virksomhet i offentlig sektor gjør det. Offentlige virksomheter finansieres over statsbudsjettet, de har ofte tusenvis av ansatte og dermed gode muligheter for tilrettelegging, sier Rønning-Aaby. Hun mener offentlig sektor burde gå foran som et godt eksempel, men at systemet legger opp til et hardkjør. – Dessverre er sykehusene våre også styrt på en måte som til stadighet pålegger dem å spare. Når de står i fare for ikke å nå sine økonomiske mål, ser lederne seg rundt etter steder å kutte. Da ryker målsettinger om inkluderende arbeidsliv og å hindre utstøting. Hvem står da mest laglig til for hogg? Jo, den med redusert funksjonsevne. Dette er etter vår oppfatning

RETT I KJELLEREN: – Jeg turte ikke å glede meg over seieren, for jeg visste at de kunne anke helt til siste øyeblikk, sier Einar Braaten. Han fikk rett.

i strid med arbeidsmiljølovens vernebestemmelser og målsetting om inkluderende arbeidsliv. MANGE FØLER SEG PRESSET UT

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke ført statistikk over henvendelser fra folk som mener seg presset ut av jobb av helsemessige årsaker eller manglende vilje til individuell tilrettelegging fra arbeidsgiver. Likevel er de godt kjent med problemstillingene i Braatens sak:

MANGE HENVENDELSER: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm får mange henvendelser fra syke arbeidstakere som føler seg presset ut av jobben. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 39

tema / tilrettelegging

– Funksjonsnedsettelse er et av de diskrimineringsgrunnlagene vi får flest henvendelser om, og mange av henvendelsene handler om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. – Flere av de som kontakter oss forteller at de er sykmeldt, føler seg presset til å si opp eller har blitt sagt opp fra stillingen sin, fordi de ikke får tilrettelegging de mener de har krav på. Bjurstrøm tror ikke arbeidsgivere diskriminerer med vilje, men mistenker at mange har for dårlig kjennskap til likestillings- og diskrimineringsloven. Etter tolv år som tillitsvalgt for Fagforbundet ved Sykehuset i Vestfold er Geir Tollefsen ikke i tvil om at tilværelsen er blitt tøffere, både for ansatte med og uten helseutfordringer. – Vi er et av landets best drevne sykehus, men det har sin pris. Økonomien tar stor plass og gir lite rom for tilrettelegging. Som tillitsvalgt merker jeg at det sliter på folk, og når folk blir slitne oppstår det lettere konflikt. Et offentlig 40 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

GLAD I JOBBEN: Fem dager i uka går Einar Braaten på jobb i «hub-en» på Sykehuset i Vestfold. Han trives blant kollegene og føler at han stadig lærer noe nytt. Han vil helst ikke tenke på at arbeidsgiveren ønsker å bli kvitt ham. Til venstre: Geir Tollefsen, Fagforbundets hovedtillitsvalgte ved sykehuset.

sykehus bør være en foregangsbedrift og et utstillingsvindu når det kommer til å ta vare på og romme alle arbeidstakere. – Hva har vært mest utfordrende med Einar Braatens sak? – Å oppleve at arbeidsgiver ikke tar bedre vare på sine ansatte. Agder lagmannsrett har ennå ikke berammet ankesaken, som vil avgjøre om Einar Braaten kan fortsette å jobbe på Sykehuset i Vestfold. I mellomtida går han på jobb som vanlig, hver eneste dag. Og han har brukt årets fem sommerferieuker godt. – Jeg har sittet hjemme på terrassen og tenkt mesteparten av tida. Etter hvert tenkte jeg nesten bare på det med fagbrev. Noen fortalte at det var mulig å ta fagbrev som logistikkoperatør gratis gjennom Fønix (kompetansebedrift som blant annet jobber med arbeidstakere som er i fare for å falle ut av arbeidslivet, red.anm.). Da bestemte jeg meg. Første dag på skolebenken var tirsdag i forrige uke. 21. november tar jeg eksamen. *

Utviklingen i arbeidslivet har antakelig gjort tilrettelegging vanskeligere, tror sosiolog og forsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet. – Vi har fått et hardere arbeidsliv med mer målstyring og høyere krav til produktivitet, både offentlig og privat. Det er tøft, ikke bare for ansatte, men også for ledere. Mange arbeidsgivere føler nok at disse kravene gjør det vanskelig å beholde arbeidstakere som ikke helt mestrer arbeidsoppgaver og arbeidstempo på grunn av sykdom eller utilstrekkelighet. Mulighetene for tilrettelegging vil ofte være større i større virksomheter, samtidig har jeg et klart inntrykk av at det var enklere å få til tidligere, da arbeidslivet holdt lavere tempo og systemene hadde mer slakk. Men fortsatt finnes det bedrifter som for eksempel Stormberg, som faktisk satser på å ansette en del som sliter i arbeidsmarkedet. – Har offentlige arbeidsplasser et større samfunnsansvar og bør strekke seg lenger for å holde folk i arbeid? – Teoretisk kan trygdeytelsene i noen tilfeller utgjøre en større kostnad for staten enn å holde folk i arbeid gjennom subsidiering. Problemet er at stor grad av økonomisk tilrettelegging vil kunne oppfattes som subsidiering, sier Salomon.

Han minner om at diskusjonen har vært oppe når det gjelder attføringsbedrifter, det vil si bedrifter som sysselsetter mennesker med ulike former for yrkeshemninger med sikte på å få dem tilbake i jobb. – Jeg ser likevel ikke bort fra at samfunnet kunne tjent på å ha større slakk og plass til de som ikke jobber så fort. Kanskje var arbeidslivet sunnere for alle, den gangen det var plass til flere som slet litt? Salomon ser heller ikke bort fra at regelverket knyttet til sykefravær kan legge til rette for at langtidssyke presses ut av arbeidslivet. Loven verner en arbeidstaker som er borte fra jobb på grunn av ulykke eller sykdom mot oppsigelse i ett år. Deretter kan fortsatt sykdom under særlige forutsetninger være saklig grunn til oppsigelse. – Ofte tar det lengre tid enn et år å komme seg på beina etter alvorlig sykdom, likevel kan det etter bare et år være over og ut og strake veien mot attføring og uføretrygd. Kanskje kommer arbeidsavklaringspengene for tidlig? Kanskje åpner regelverket for å la arbeidsgiver utnytte situasjonen?

«Vi har fått et hardere arbeidsliv med mer målstyring og høyere krav til produktivitet, både offentlig og privat. Det er tøft, ikke bare for ansatte, men også for ledere.» ROBERT SALOMON, SOSIOLOG OG FORSKER VED ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET

FOTO:PRIVAT

Tøft – både for ledere og ansatte – Tar ansvaret på største alvor HR-direktør Bente Krauss skriver i en epost at de ikke vil kommentere en pågående rettstvist, uten rettskraftig dom, men utdyper sykehusets syn på tilretteleggingsplikten slik: «Kjerneoppgaven for et sykehus er å levere spesialisthelsetjenester av god kvalitet til befolkningen. For å få det til må sykehuset være en god arbeidsgiver for en rekke kompetente medarbeidere. Som ledd i det har sykehuset et ansvar for- og plikt til - å tilrettelegge for medarbeidere som av helsemessige grunner ikke lenger kan stå i jobben. Denne plikten er omfattende, men ikke absolutt.» Hun legger vekt på at sykehuset strekker seg langt i slike saker, men at loven også sier det er en grense for hvor langt arbeidsgiver må gå. «Et tilretteleggingsbehov for enkeltmedarbeidere må undergis en særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ’så langt det er mulig’ i henhold til arbeidsmiljøloven. Der tilrettelegging tilbake til opprinnelig stilling ikke er mulig, vurderes også omplassering til annen ledig stilling. Dette ansvaret tar SiV på største alvor, og driver utstrakt tilrettelegging i svært mange enkeltsaker. Sykehuset har et helhetlig ansvar og søker å fylle det på best mulig måte.»

I SAMFUNNET / KORONA

Slik får «koronabarna» en god barnehagestart Under koronapandemien har flere små barn tilbrakt sine første leveår med begrenset menneskelig kontakt. Det skaper utfordringer – men også muligheter.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: ANITA ARNTZEN

ayden (2) har stø kurs mot vaskeservanten i barnehøyde, inne på avdeling Trollfossen i Rødtvet barnehage i Oslo, der han har sin andre dag. – Du trenger ikke vaske hendene nå, sier mamma Anh Le. – Hendene dine er rene, se! Hun tar hånda hans og viser ham. På grunn av koronaviruset har familien vært flinke til å vaske og sprite hender, og det har Kayden plukket opp, forteller Ahn til de ansatte på avdelingen.

«KORONAGENERASJONEN»

Kayden er en del av den gruppen barn som ofte kalles «koronabarna» eller «koronagenerasjonen». Dette er barn som har tilbrakt så å si hele livet sitt i en pandemi, med til tider strenge smitteverntiltak. Mange har stort sett vært hjemme sammen med foreldrene, kanskje ikke møtt mange andre barn, i liten grad blitt passet av andre voksne enn foreldrene sine. Så hvordan går det nå når disse barna skal begynne i barnehagen? Etter å ha løpt litt rundt i gangene for å undersøke de nye omgivelsene, har Kayden 42 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Det er nok flere bekymrede foreldre i år enn det bruker å være. JUNE INGEBRETSEN, PEDAGOGISK LEDER

funnet roen på gulvet sammen med barne- og ungdomsarbeider Alimato Kamara. Sammen utforsker de noen av lekene i barnehagen. Kayden fatter interesse for en leke-krokodille med tre små krokodillebabyer på ryggen. – Han er veldig glad i dyr, forteller pappa Truc Huynh. BEKYMREDE FORELDRE

Mamma Anh sitter i bakgrunnen og følger med. – Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra – han virker veldig klar for å begynne i barnehagen, sier hun og legger til: – Det er nok verst for meg. På grunn av smitteverntiltakene har ikke barnehagen kunnet arrangere besøk eller foreldremøte for de nye barna på våren, slik de pleier. Men pedagogisk leder June Ingebretsen har møtt de nye foreldrene ute ved porten og hatt en ringerunde for å informere om barnehagestarten og trygge foreldrene. – Det er nok flere bekymrede foreldre i år enn det bruker å være. Flere er spente på barnehagestarten, fordi barna er litt engstelige for å møte nye mennesker, sier hun. Ingebretsen anbefaling til foreldrene er å bruke god tid. – Selv om de fleste bare får tre dager fri av arbeidsgiver til barnehagetilvenning, anbefaler

UT I VERDEN: Kayden (2) har til nå bare opplevd livet under pandemien. Nå skal han begynne i barnehagen. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / KORONA

GOD MOTTAKELSE: Barne- og ungdomsarbeider Alimato Kamara møter Kayden i garderoben på hans andre dag i barnehagen.

vi å bruke litt mer, dersom man har mulighet til det. Det ser vi også at flere gjør, sier hun. Hun anbefaler også å ha kortere dager i starten. – Vi vet jo ikke helt hvordan disse barna vil reagere på å begynne i barnehagen. Men alle vi som jobber her er såpass trygge på det vi gjør, så det kommer nok til å gå bra, forsikrer hun. – Det kan jo også tenkes at disse barna er tryggere enn andre barn, fordi de har hatt sitt første leveår i veldig trygge omgivelser, skyter barnehagemedarbeider Eva Martinsen inn. HÅPER KORONA VIL GI BEDRE TILVENNING

May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved NTNU, håper oppmerksomheten rundt barnehagestarten til «koronabarna» kan bidra til bedre tilvenning for alle barnehagebarn framover. Hun leder evalueringen av folkehelseprosjektet «Liten og ny i barnehagen» i Trondheim kommune, som har som mål å utvikle en forskningsbasert modell for tilvenning i barnehage. Hun mener en nøkkel for å få til en god barnehagetilvenning, og kanskje særlig for «koronabarna», er å ha god tid. På den andre siden kan den sosiale isoleringen 44 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

også ha hatt positive effekter for barna, mener Drugli. – Dette er barn som har fått en trygg og stabil start, det har vært lite ståhei rundt dem, og de har levd ganske rutinemessige liv. Det kan bety at dette kanskje er en gruppe barn som er spesielt trygge, så det behøver ikke være negativt. Det handler om hvordan de har hatt det med foreldrene sine. De som har hatt det bra, og i tillegg har fått noe stimuli utenfor familien, kan ha fått tidenes start i livet. Likevel mener hun det vil være en ekstra utfordring ved barnehagestart om familien har levd så isolert at barnet ikke er vant til å leke med andre barn. I prosjektet har Drugli og kollegene fulgt oppstarten til ettåringene som begynte i barnehagen i fjor, som også hadde tilbragt en betydelig del av livet under nedstenging og strenge smitteverntiltak, og som hadde vært mye sammen med foreldrene. – Vi så at både barn og foreldre dro veldig nytte av fem dagers tilvenning. Og de dro nytte av foreldreaktiv tilvenning, der foreldrene gjør alle rutiner med barna de første dagene, som å skifte bleie og legge dem, mens de ansatte kobler

seg på etter hvert. Dette er en modell vi har tro på, og fikk gode tilbakemeldinger av foreldrene som begynte i barnehagen i fjor høst. ANBEFALER FEM DAGER

Mens barnehagetilvenning tradisjonelt gjøres over tre dager, mener Drugli at det bør settes av fem dager. – Tre dagers tilvenning har vært standarden i norske barnehager og er en modell som er utviklet basert på at barnehagen tidligere stort sett tok imot barn over tre år. Småbarna har bare måttet tilpasse seg det. Det at arbeidsgivere gir fri med lønn i tre dager, har nok også bidratt til at dette har blitt en fastspikret modell. Men den er ikke utviklet med utgangspunkt i små barns behov, sier Drugli. Når det nå er så mange småbarn som går i barnehage, mener professoren det ikke bør være for mye forlangt å ha tilvenningsrutiner som ivaretar små barns behov. – Det er viktig for dem å være trygge når de begynner i barnehagen. Er de ikke det, bruker de mye energi på å uroe seg, sier hun. Hun understreker at det at foreldrene er til stede i barnehagen over lengre tid, ikke betyr at

barna sitter klistret i fanget deres hele tiden. – Vi ser helt tydelige mønstre i de over 300 loggnotatene vi sitter på fra foreldre og ansatte. De viser at barna, når de får velge selv, er tett på foreldrene i de to første dagene, mens de ansatte sitter på gulvet, svarer og gjør seg attraktive for barnet. På dag tre henvender barna seg til de ansatte i større grad. De går litt bort fra foreldrene, og dette fortsetter på dag fire og fem. Foreldrene sitter i bakgrunnen, mens barna er mye mer aktive – de deltar i sanger – og er ikke minst opptatt av å undersøke lekene i barnehagen. For mange foreldre kan barnehagestart være en stor og utfordrende overgang. For det er ikke bare-bare å plutselig skulle overlate poden, som man har tilbragt dag og natt sammen med det siste året, til fremmede. – Barnehageansatte som jobber med tilvenning, bør være tett på foreldrene, så de blir trygge. Hvis foreldrene er usikre, smitter det over på barnet. Derfor bør man bruke tid på å snakke med foreldrene, og la dem fortelle om sitt eget barn. Den kunnskapen er nyttig for å bli bedre kjent med barnet, og så trygger det barna å se at foreldre og barnehageansatte snakker sammen, sier Drugli. *

FØLGER MED: Barne- og ungdomsarbeider Alimato Kamara og Kayden har felles fokus under tilvenningen i barnehagen.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / KORONA

TAR SEG TID: Storebror Jayden, pappa Truc og mamma Anh følger Kayden i barnehagen, og skal bruke god tid på tilvenning. Kayden kan vel håpe på litt ekstra hjelp fra storebror Jayden som går i barnehagen fra før. 46 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

HER ER PROFESSORENS RÅD TIL ANSATTE SOM SKAL JOBBE MED TILVENNING • Gi barn og foreldre tid. • Bli kjent med barnet gjennom foreldrene. De kjenner barnet best, vet hvordan de har det hjemme, og har hatt det det første leveåret. Vis interesse for kunnskapen foreldrene sitter på. • Vær på gulvet, tilgjengelig for barnet. Når barnet viser interesse for en leke, for eksempel, hiv deg på. Vær interessert og engasjert. • Avtal med foreldrene hver dag om hvordan dere skal gjøre det neste dag. Hvem skal stelle, hvem skal legge, når og hvordan skal foreldrene forlate barnet? Dette bør skje i dialog med foreldre, men ha en plan for det og gi tydelig informasjon. Det trygger foreldrene. Er foreldrene usikre og redde, vær tydelig, og si for eksempel: «Nå er barnet klart for dette. Nå prøver jeg å legge.» • Kjør vanlig barnehagedag under tilvenning, med vanlig dagsrytme og rutiner for måltid, utetid, samlingsstund og liknende, slik at både barn og foreldre venner seg til det. • Støtt foreldre i å etablere kontakt seg imellom. • Hjelp foreldrene når de skal forlate barnet i barnehagen. Bli enige om rutinen, for eksempel hvor lenge de skal være der før de sier «hadet» og går. Informer foreldrene om at det er helt normalt at barnet gråter litt, og at det er bedre å gå når de først bestemmer seg, enn å nøle eller komme tilbake igjen. Hjelp foreldre til å få en god bringerutine. • Dersom barnet begynner senere i høst, og ikke er vant til å bli passet av andre eller leke med andre barn, kan man gi råd til foreldrene om å la andre passe barnet, og å oppsøke lekeplasser for å la barnet leke med andre barn, før barnehagestarten. Da blir disse tingene mindre overveldende for barnet i barnehagestarten. | 2021 | 8

portrettet

NAVN: Victoria De Oliveira ALDER: 29 FAMILIE: Samboer med Eivind Knudsen, gruppeleder i Arbeiderpartiet i Drammen, mamma til Knøttet og tvillingene Theodor og Adele (2). YRKE: Vernepleier AKTUELL: Ny leder i Fagforbundet Ung

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

«For noen er jeg kanskje litt skummel?» Victoria De Oliveira hadde planlagt noe helt annet. I stedet ble det renholderjobb, vernepleierjobb, og nå toppvervet i Fagforbundet Ung. Og engasjementet bare vokser.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

h, akkurat dét er faktisk litt flaut! Den nye lederen i Fagforbundet Ung framstår ikke som en person som er flau i tide og utide, men når det kommer til hvordan hun havnet i fagbevegelsen, velger Victoria De Oliveira (29) den beskrivelsen. Uten vitnemål kunne hun glemme kulturstudiene hun hadde siktet seg inn på. I stedet ble det jobb som renholder på det lokale sykehjemmet. Mora, som var hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, hadde én kommentar: «Man kan ikke jobbe i kommunen uten å være medlem i Fagforbundet». Det kunne ha stoppet der. Men det ene fører gjerne til det andre. Snart fikk den unge renholdsarbeideren forespørsler om ekstravakter i «pleien». Da nynorsken var bestått og det igjen ble høst, var framtidsplanene endret. Det ble vernepleiestudiet og deltidsjobb i kommunen. En dag fikk hun en telefon: «Vi har hørt at du er litt engasjert. Kunne du tenke deg å bli ungdomstillitsvalgt i lokalforeningen?» spurte den fremmede.

–

EN MAMMA SOM SLADRET

Oliveira skrattler ved tanke på telefonsamtalen som skulle endre så mye. – «Litt engasjert? Hvem er det som har sagt det – mamma?» spurte jeg. Og dét var det! Hun må ha sett noe i meg som jeg selv ikke hadde oppdaga ennå. Altså: Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, og at samfunnet skal være bra for alle, men jeg hadde ingen store tanker om å bli veldig aktiv og engasjert i fagbevegelsen. Et år seinere kom spørsmålet om å bli regiontillitsvalgt. To år seinere ble hun valgt sentralt. – Jeg har hatt en bratt læringskurve, men jeg har alltid tenkt at blir du spurt om noe og det kan gi deg en mulighet til å lære mer, så er det bare å si ja. Og nå sitter jeg her, på toppen. «Svært engasjert og motiverende», sier leder av Fagforbundet «voksen», Mette Nord, om den nye lederen. Når Oliveira selv blir spurt om hva som gjør henne til en god leder, er hun langt på vei enig. – Jo mer jeg har fått prøve meg, jo mer engasjert har jeg blitt. I tillegg håper jeg at jeg | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

MERKET FOR LIVET: Både

tvillingene og Knøttet har satt spor på mammas ankel. Det har vært viktig for Victoria og samboer Eivind å dele historien om valget de tok da de fikk vite at Knøttet ville få et liv preget av sykdom.

blir en leder som lytter og som folk tør å komme til. Jeg føler selv at det er en styrke at jeg er en tydelig person, men for noen gjør det meg kanskje litt skummel?

som hun stønnet over i tenåra: En familie hvor alt diskuteres til nær sagt alle tider og barna oppdras til at eiendomspronomenet «min» er fy. Det heter «vår». Byen «vår» er Drammen. Etter vernepleierstudiene jobbet Oliveira halvannet år i en bolig for psykisk utviklingshemmede, før hun traff Eivind fra Drammen da de begge vikarierte som ungdomssekretærer i LO. – Jeg ble bare veldig sjarmert, og plutselig bodde jeg i Drammen. Jeg hadde faktisk ikke vært her før jeg traff Eivind. Men siden han allerede var etablert i politikken her, skjønte jeg at hvis jeg ble glad i ham, måtte jeg også bli glad i Drammen – og det har jeg blitt. I hagen bak rekkehuset på Åssiden er det både lekekjøkken og dukkehus, sklie og lekebilparkering. Tvillingene Adele og Theodor rundet to og et halvt år samme dag som Oliveira sa ja til sitt nye lederverv. – Er det noen krysningspunkter mellom rollene som fagforeningsleder og tvillingforelder? – Helt klart. Jeg har møtt folk med tvillinger som setter dem på CV-en fordi de mener det gir viktig kompetanse.

HELTIDSREFORM ER TOPPSAKEN

TROR PÅ FAGFORENINGSFRAMTIDA

Akkurat nå er det også litt skummelt å være i Oliveiras sko. – Nå er det jeg som skal ha ansvaret, meg alle skal rådføre seg med og jeg som skal stå fremst i kampene for våre forslag til forbundsstyret og landsmøtet. Da jeg sa ja til å være nestleder for fire år siden, visste jeg jo at jeg kunne bli leder, men jeg hadde ikke sett for meg at det skulle skje nå. Jeg er veldig glad for at det sentrale ungdomsutvalget består av masse ulike folk som utfyller hverandre på alle mulige måter. – Hvilke er de første postene på arbeidslista? – Unge folk som kommer ut i arbeidslivet må få fulle stillinger. Å starte arbeidslivet i en deltidsstilling betyr blant annet at du ikke kommer deg inn i boligmarkedet og må starte voksenlivet med stor usikkerhet. Det er faktisk helt krise!

Oliveira er overbevist om at det vil være stort behov for fagforeninger i åra som kommer. Hun tror pandemien har vært en øyeåpner for mange. Fagforbundet Ung hadde en økning i nye studentmedlemskap på 13 prosent i 2020. – Noe av årsaken ligger garantert i at livet plutselig ble ekstremt utrygt for studenter. Det ble mye styr med studietid og lærlingprøver, og mange oppdaget at de manglet et sikkerhetsnett. De erfarte i praksis at en del goder ikke er noen selvfølge. Blant yrkesaktive og lærlinger har det samtidig vært frafall. – Hvordan rekrutterer man unge folk til fagbevegelsen? – Ved å vise at det er gøy å være engasjert, gøy å snakke med andre om viktige samfunnsting og å bygge organisasjon. Personlig tenker jeg jo at det er gøy å være med å påvirke arbeidsplassen sin og å sørge for fulle stillinger til folk. – Kan du forklare tariff på en gøyal måte? Oliveira ler høyt: – Nei, dét er vanskelig. En av fagbevegelsens største utfordringer er forståelig kommunikasjon. Når både jeg og andre erfarne fagforeningsfolk kan se ut som spørsmålstegn når Mette

ET TEAM I DRAMMEN

I oppveksten i Østfold var hun til tider grundig lei moras tillitsverv og engasjement i fagbevegelsen, men i dag er hun takknemlig for verdigrunnlaget hun fikk hjemmefra. Og flirer av at hun og samboeren, Ap-politiker Eivind Knudsen, er i ferd med å skape samme type familie 50 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Nord snakker om glidning og overheng, er det kanskje ikke det vi skal begynne med til unge folk som ikke aner hva en fagforening er. Hun tror derimot at hun kan forklare hvorfor engasjement nytter. – Jeg hører ofte folk si at «Nei, jeg er ikke så opptatt av samfunn og sånn, jeg er ikke så engasjert.» Det tror jeg ikke noe på. Alle er engasjert i noe, hvis de tenker seg om. Siden jeg har barn, begynner folk ofte å snakke med meg om ting som foreldrepermisjon. Kanskje er de misfornøyd med hvordan den er utformet. Ja, men da er du jo engasjert i dét, da! At engasjement kan koste, vet hun alt om. ÅPEN OM ABORTEN

På høyre ankel har hun tatovert to sommerfugler, en stor og en liten. Hver vinge rommer en

liten barnefot: Føttene til Adele, Theodor – og Knøttet. For det er ikke to barn i familien på Åssiden. Det er tre. I februar 2018 valgte Victoria og Eivind å la Knøttet slippe et liv preget av sykdom. De tok abort i uke 21 av svangerskapet. Høsten etter meldte KrF at de mente abortloven legger til rette for et sorteringssamfunn. Erna Solberg og Høyre ga uttrykk for at de var åpne for en lovendring. – Da klarte jeg ikke å holde kjeft. Jeg skammet meg sånn over at en kvinnelig statsminister kunne tillate at min rett til å ta valg for min kropp ble et forhandlingskort. Victoria og Eivind var 20 uker på vei med tvillingene da de bestemte seg for å stå fram. – Vi gjorde det, fordi det fins altfor få av oss som har stått i den situasjonen og i det valget, og

BYGGMESTER:

Victoria slapper av med å rive den gamle terrassen sammen med tvillingene Adele og Theodor, som markerte 2 1/2 år samme dag som mamma ble ny leder i Fagforbundet Ung.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe 1. HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Superhelt. 2. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når vi er ute og treffer medlemmer. 3. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Som 14-åring vasket jeg kontoret til en fysioterapeut en gang i uka. 4. HVEM BØR SKJERPE SEG? Kjell Ingolf Ropstad. Fordi han vil ta fra meg og andre kvinner retten til å bestemme over egen kropp ved å skrenke inn på dagens abortlov. 5. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Engasjer deg, organiser deg og ha store drømmer. 6. HVA ER TYPISK NORSK? Er ikke det janteloven, da? Det blir i hvert fall ganske ubehagelig når noen tar for stor plass.

TRYGGE RAMMER:

Oliveira ser flere krysningspunkter mellom rollen som fagforeningsleder og tvillingforelder: – Rammer og forutsigbarhet er viktig både hjemme og når Fagforbundet Ung er ute og gjør jobben sin.

52 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

som føler at det er plass til å dele. De av oss som orker og tør, må gjøre det. Reaksjonene var kraftige. Både fra andre familier som hadde stått i det samme, og fra mennesker som mente de burde valgt annerledes. BLE KALT «BARNEMORDER» I KOMMENTARFELTENE

Da debatten blusset opp igjen våren 2021, valgte de likevel å fortelle historien sin igjen. Oliveira er fast i stemmen når hun sier at henvendelsene fra andre som har opplevd det samme, veier opp for alt det negative. Likevel innrømmer hun at et støttende nettverk var viktig denne gangen. Hetsen i kommentarfeltene var sterk. – Man kan gjerne være uenig om den politiske saken, men å kalle andre for barnemorder eller sammenligne dem med nazister, dét er sinnssykt. Det handler litt om det AUF har satt søkelyset på den siste tida, om hva ordskiftet

rundt ekstremisme fører til. Det er veldig gjenkjennbart. Jeg har stått i en tøff situasjon som vil prege meg resten av livet. Jeg kunne valgt å glemme, men jeg har en datter og en sønn. Tenk om de en gang må ta det samme valget? Da skal det fader meg bare mangle at jeg orket å si noe om det jeg opplevde, sånn at de kanskje slipper å gå i ei nemnd, eller å forsvare det de har gjort, eller skamme seg. Det kan være krevende å motivere ferske ungdommer til å gå på en talerstol eller si noe offentlig med slike erfaringer i bagasjen. – Ja, det krever litt, samtidig vet jeg også hvor mye man kan få til gjennom å bruke stemmen sin. Men heiarop er viktig i denne sammenhengen, og der synes jeg mange voksne er veldig flinke. Hvis vi klarer å få «de voksne» til å heie på engasjement, ikke bare si at det er viktig i festtaler, er mye gjort. *

ANNONSE

Hjelp mot

VISSTE DU AT: Hvis tarmen ikke blir helt tømt, kan avfallsstoffene begynne å gjære. Det kan gi deg en oppblåst, stinn og urolig mage.

mageproblemer UROLIG MAGE TREG MAGE • OPPBLÅST MAGE

En mage i ubalanse er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel og naturlig løsning. Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

jenner du deg igjen: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer plagsom. Stadig flere mennesker, i alle aldre, sliter med luft i magen, murring, stinn- og oppblåsthet som følge av en dårlig fordøyelse.

Noen kaller det også «ballongmage». Det er ubehagelig og plagsomt. Mange ser seg nødt til å legge seg på sofaen etter middag, fordi det er det eneste de klarer. Det blir fort en ond sirkel, hvor mageproblemer blir en uheldig konsekvens av noe så vanlig som å spise et måltid mat. Sett i gang fordøyelsen Vil du unngå mageproblemer, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et unikt naturprodukt til dem som sliter med magen. Innholdsstoffene stimulerer fordøyelsen og kan lindre fordøyelsesproblemer, som en urolig mage og oppblåsthet. Produktet har en bred virkning og er et godt valg for å bevare en sunn fordøyelse uten luftplager i magen, oppblåsthet og stinnhet.

Hvorfor får vi stor mage? For mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid får tarmen til å jobbe langsomt, og med dette kan avfallsstoffer samle seg opp. Opphopingen av avfallsstoffer i tykktarmen setter i gang en gjæringsprosess. Det forårsaker en rekke forskjellige gassdannelser som blåser opp magen.

Sunn mage i balanse Macoform er basert på innholdsstoffer fra planten artisjokk, som inneholder noen aktive bitterstoffer som kan lindre oppblåsthet som følge av luft i magen. I tillegg inneholder Macoform aktive stoffer fra løvetann, som bidrar til en sunn mage i balanse.

Prøv til halv pris! Macoform kan bestilles på abonnement til halv pris for første pakke.

kr 189,- (spar kr 190,-) + frakt kr 39,- 2 mnd. forbruk TELEFON: 37 08 13 00

Artisjokk kan hjelpe ved:

mandag-fredag kl 8-16

• oppblåsthet som følge av luft i magen

SMS: FORM 15 til 2210 WEB: www.wellvita.no

• fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjon av fordøyelsessafter Løvetann bidrar til:

• mage/tarmkanalens normale funksjon • normal mage- og leverfunksjon • å opprettholde pH-balansen

Engenes 15 4865 Åmli

• å stimulere fordøyelsen

Dette sier to brukere om Macoform

Jeg har hatt en mage som har vært i ubalanse så lenge jeg kan huske. Jeg så helt tilfeldig en annonse for Macoform, der det ble beskrevet en kranglete mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik jeg har det. Nå tar jeg Macoform med løvetann og artisjokk hver dag. Magen fungerer som en klokke og jeg har til og med gått ned noen kilo uten å tenke på det, forteller Johan med et fornøyd smil. Johan Edberg

Jeg har vært plaget med en oppblåst mage i mange år. Magen føltes ofte stinn og hard, som om det lå en fotball der inne, forteller Anette. Jeg hadde prøvd stort sett alt, men Macoform viste seg å være den riktige løsningen. Den oppblåste magen forsvant, og Macoform har vært en fast del av morgenritualet mitt nå de siste 18 månedene, sier Anette glad. Anette Adamsen

I SAMFUNNET / DELTID

Tre av fire utlyste jobber for helsefagarbeidere er deltid Se for deg alle som bor i Tromsø. Så mange av Fagforbundets medlemmer er det som jobber ufrivillig deltid.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

undt hver tiende av Fagforbundets 400.000 medlemmer – altså 40.000 av dere – jobber ufrivillig deltid og kunne tenke seg en større stilling eller full jobb. Det kommer fram i Deltidsrapporten 2021, hvor forbundet blant annet har spurt sine medlemmer om heltid og deltid. 36 prosent av de yrkesaktive medlemmene sier de jobber deltid, og mange sier altså at de gjerne skulle jobbet mer. Fagforbundet har i tillegg laget databasen Deltidslista. En oversikt over 30.000 utlyste helsefagarbeider-jobber. På nettadressen fagforbundet.no/deltidslista kan du gå inn og søke og finne ut om det er lyst ut flest heltidseller deltidsjobber fra mars 2019 og fram til nå. Hint: Det er overveldende stort flertall av den ene typen stillinger.

– HELTID ER ET LEDERANSVAR

Deltid og heltid ble et tema i årets riksvalgkamp, men Fagforbundets leder Mette Nord peker også 54 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

på sjefene i de enkelte kommunene når ansvaret skal fordeles. – Nå må ledere ta et større ansvar for å lyse ut hele faste stillinger. De må gå i bresjen for å sette i gang utviklingsarbeid for organisert arbeid på en annen måte, sier Nord til Fagbladet. Samtidig håper Nord nå at lovverket kan endres. – Alle hullene i lovverket som gjør at en kan organisere seg vekk fra hele fulle stillinger, må tettes. Det må mer penger til kommunene. Jeg er overbevist om at det vil være god økonomi å øke bemanningen og ha folk i fulle stillinger. SJU AV TI

Og hvor mange av helsefagarbeider-jobbene er det som er heltid? Svaret fra de 30.000 stillingene som er lagt ut på nav.no de siste årene: 73 prosent av jobbene er deltid. Bare 19 prosent er heltid. Deltidsrapporten 2021 viser at det er størst ufrivillig deltid blant assistenter innen helse og omsorg: 47 prosent svarer at de har deltidsstilling og ønsker større eller full stilling om

FOTO: TRI NGUYEN DINH

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 55

FOTO: WERNER JUVIK

I SAMFUNNET / DELTID

JOBBET DELTID: Kristi Bergstø har selv jobbet ufrivillig deltid, blant annet på en omsorgsbolig.

mulig. De som har minst ufrivillig deltid blant Fagforbundets medlemmer, er ledere i kontor og administrasjon. Der svarer 1 prosent at de jobber deltid og vil ha større eller full stilling om mulig. – MANGLER TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET

SV-nestleder Kirsti Bergstø, som selv har jobbet ufrivillig deltid i omsorgsbolig, er en av flere politikere som har tatt opp kravet om retten til heltidsjobb. Da Fagbladet snakker med henne før stortingsvalget, sier hun at hun ser altfor mange som har livene sine på vent, fordi de må sitte med mobilen i hånda og jakte vakter. – Alle de menneskene trenger et nytt politisk flertall som jobber med dem, og ikke mot dem. Fordi det å ha små stillingsbrøker betyr at du ikke får boliglån. Du vet at du må jakte vakter for å dekke utgiftene. Det gir en veldig liten forutsigbarhet i livet, sier Bergstø. Ett av forslagene til SV er å starte et kompetansesenter. 56 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

DELTIDSLISTA • Fagforbundet har fått analysert 29.505 helsefagarbeider-stillinger. • Stillingene er lagt ut på nav.no fra mars 2019 til og med august i år. • Medieovervåkningstjenesten Retriever har analysert tallene. • 73 prosent av stillingene er deltid, 19 prosent er heltid og 9 prosent er ikke oppgitt. • 74 prosent er faste stillinger, 17 prosent er vikariat og 9 prosent er engasjement. (KILDE: DELTIDSLISTA)

– Kommunen trenger støtte til å få til mer heltid. Derfor vil vi starte et kompetansesenter. Som skal bistå arbeidslivet i spørsmål om heltid, arbeidstidsreduksjoner og tillitsreform. Vi vil også at det skal komme statlige tilskudd for å sikre heltidsarbeid. Vi vet også at en styrket kommuneøkonomi gir økt bemanning, sier Bergstø. *

«Det å ha små stillingsbrøker betyr at du ikke får boliglån. Du vet at du må jakte vakter for å dekke utgiftene. Det gir en veldig liten forutsigbarhet i livet.» KIRSTI BERGSTØ, SV-NESTLEDER

Nå vil «alle» ha faste og hele stillinger

Åtte av ti mener koronapandemien har vist hvor viktig faste ansettelser i hele stillinger er. Nå mener syv av ti at retten til heltid må lovfestes. TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

Det er nå en allmenn holdning i befolkningen – uansett hvilket parti man stemmer på – at det er faste og hele stillinger som må gjelde i arbeidslivet. Det kommer fram av en ny undersøkelse utført av Sentio for Fagforbundet. I undersøkelsen er folk spurt om koronapandemien har vist at det er viktig med faste ansatte i hele stillinger i helseog omsorgssektoren. Bare 4 prosent svarer at de er helt uenig i at det er faste og hele stillinger som må gjelde. 66 prosent sier seg helt enig, og 15 prosent sier seg litt enig. Også blant Høyres velgere er det nå et flertall for at det er faste og hele stillinger som gjelder innenfor helseog omsorgssektoren. Blant Aps velgere mener åtte av ti dette, mens hele 93 prosent av de som sier de stemmer på Rødt sier ja til hele og faste stillinger. Fagforbundets leder Mette Nord ønsker fortgang. – Nå har de borgerlige sittet med makta i åtte år uten å gjøre noe nevneverdig for å få det til. Det er på høy tid at det nå settes trøkk i prosessen og at man gjør de lovvedtakene som trengs for at man ikke skal kunne organisere seg vekk fra dette, sier Mette Nord til FriFagbevegelse. Da Fri Fagbevegelse snakket med Ap-leder Jonas Gahr Støre før valget, sa han at undersøkelsen bekreftet det han selv hadde sett.

– Jeg er ikke overrasket. Den samme holdningen møter jeg ute i arbeidslivet. En hel og fast stilling betyr trygghet i livet gjennom forutsigbarhet, trygg inntekt og muligheten til å få lån. Undersøkelsen viser at mange nå forstår dette og ser at veldig mange arbeidsfolk mangler denne grunnleggende tryggheten. Utfordringen er stor i helseog omsorgssektoren, som har vært den sektoren hvor deltid har vært mest utbredd. Men nå ser vi det også i store deler av privat sektor. For eksempel i hotell- og restaurantbransjen. Det er en uro, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse. – Hvordan skal dette konkret følges opp? – Dette må vi gjøre på god norsk maner. Sette oss ned med partene i arbeidslivet, som kan arbeidslivet, og de ulike bransjene. Og lage et relevant regelverk. Så må vi ha gode tilsynsmyndigheter som gir arbeidsfolk trygghet for at rettigheten kan bli ivaretatt. – Bør retten til heltid lovfestes? – Ja. KREVER HANDLING: Mette Nord har deltatt i en rekke debatter om retten til heltid under valgkampen. Flere partier på rødgrønn side lover nå at de skal sørge for lovfestet rett til faste fulle jobber.

«En hel og fast stilling betyr trygghet i livet gjennom forutsigbarhet, trygg inntekt og muligheten til å få lån.» JONAS GAHR STØRE, AP-LEDER

UNDERSØKELSEN SENTIO HAR UTFØRT FOR FAGFORBUNDET: Koronapandemien har vist at det er viktig med faste ansatte i hele stillinger i helseog omsorgstjenestene.

Ansatte i eldreomsorgen som jobber i deltidsstillinger, bør ha en lovfestet rett til heltidsstilling hvis de ønsker det.

* Helt uenig 4 %

* Helt uenig 5 %

* Litt uenig 3 %

* Litt uenig 5 % * Verken enig eller uenig 12 %

* Verken enig eller uenig 7 % * Litt enig 15 % * Helt enig 66 % * Vet ikke 6 %

* Litt enig 17 % * Helt enig 54 % * Vet ikke 7 %

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / VOLD PÅ JOBBEN

Angrepet i førersetet

I sommer mistet bussfører Somieh Gholam Rasool (36) tryggheten sin. Behzad Bakhtiari (58) kjenner ennå smertene etter angrepet for 15 år siden.

TEKST: K ATHRINE GEARD OG IDUN TEEUWEN FOTO: OLE MARTIN WOLD

omieh Rasool hadde påtatt seg et ekstra skift på en fridag for å hjelpe til å dekke et hull i turnusen. På turen inn mot Trondheim sentrum kom en ungdom på bussen i forstaden Trolla, uten

munnbind. – Jeg sa at han måtte ta på munnbind, men han svarte at han ikke hadde. Dessverre, da må du gå av, sa jeg.

MUNNBINDMAS

Rasool har kjørt buss i trønderhovedstaden i åtte år, og alltid trivdes i jobben. Kollegene er veldig hyggelige og det samme er de fleste passasjerer – heldigvis – selv om kjeft også tilhører hverdagen. Pandemien førte med seg nye utfordringer. Håndheving av smittetiltak har skapt grobunn for nye konfliktsituasjoner. Riktignok har som 58 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

regel folk bare glemt seg, og fisker fram munnbindet når de får en påminnelse. Men denne dagen i juni smalt det i bussen til Rasool. Passasjeren uten munnbind påstår at han ikke vil rekke jobben om han må gå av, men det hjelper ikke, forklarer Rasool over høyttaleren. Så ser hun i speilet at ungdommen brått reiser seg og kommer mot henne i stor fart. – Jeg tenkte at han var blitt sint og ville si noe stygt, men plutselig kjenner jeg et hardt slag i ansiktet og hodet fyker bakover. Solbrillene blir knust. Passasjerer forsvinner deretter ut av bussen. Hun blir sittende og forsøke summe seg. NATTBUSSVOLD

Rasools opplevelse er ikke unik. Vy-kollega Behzad Bakhtiari deler en 15 år gammel historie.

BLE SLÅTT: Etter at Somieh Rasool ble angrepet på jobb, kjører hun bare Metrobussen, hvor sjåføren kan låse seg inne fra passasjerene. – Jeg har mistet tryggheten min, sier hun. | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / VOLD PÅ JOBBEN

GODE OG ONDE DAGER: – I selve teksten står jeg beskrevet som «en stor utlending med mullaskjegg». Hvorfor må hun skrive noe sånt? sier bussfører Behzad Bakhtiari om en av passasjerene som har klaget på utseendet hans til arbeidsgiver. Likevel trives han i jobben.

Han sitter i førersetet på nattbussen i Trondheim. På denne tida finnes det ikke elektroniske billetter. Alle passasjerer må forbi busføreren, så Bakhtiari sitter med førerdørene åpne. Han begynner å kjenne en følelse av at noe er galt. Ut av ingenting ser han plutselig en stor mann nærme seg bussdørene i en stormende fart. Uten diskusjon, forvarsel eller noen form for kommunikasjon kaster mannen en stor lighter rett i ansiktet på Bakhtiari. Bakhtiari har bodd i Norge i over 30 år, og har jobbet som bussfører i om lag 20 av dem. Opp igjennom disse årene har han blitt utsatt for to voldshendelser og flere episoder med trusler og trakassering. – Det skjer ikke så ofte. Det er veldig mange hyggelige folk her i Trondheim, men det er alltid noen som er ufine og da føler man seg ikke bra. Fremdeles får han noen ganger smerter der lighteren traff. SØVNPROBLEMER OG HODEPINE

Etter at Rasool meldte fra, skaffet sentralen en 60 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Noen sier «jævla utlending» og ler og går, som om det er ingenting. For meg sitter det igjen lenge. BEHZAD BAKHTIARI, BUSSFØRER

annen fører. Hun ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter. – Nakken er ustabil ennå og innimellom har jeg vondt i hodet, sier hun. Saken ble anmeldt, men ettersom passasjeren som slo bare er 14 år, får han ingen straff. Det synes Rasool er litt rart. Konfliktråd, der ofre gjerne får en unnskyldning, er aktuelt i saker som involverer så unge. Det takket hun nei til. – Jeg så ikke vitsen. Voldsepisoden i juni var første gang hun ble fysisk angrepet. Hun håper også det blir siste gang. – Jeg har mistet tryggheten min. Etter at det skjedde, har jeg bare kjørt Metro-bussen. For der har vi lukket kabin og ingen kan komme seg inn. Foreløpig vil jeg ikke kjøre andre busser, sier Rasool, som føler hun har fått god hjelp av arbeidsgiveren og fagforeningen. DISKRIMINERENDE OMTALE

Det finnes ingen håndfast statistikk over vold og trusler mot bussførere, men hovedverne-

GODE OG ONDE DAGER: Somieh Rasool er glad i jobben og kollegene sine, men sliter fortsatt med ettervirkningene av volden hun var utsatt for.

ombud Harald Sehm sier det er en kjensgjerning i næringen at særlig trusler underrapporteres. Billettkontroll er den største triggeren, ifølge Sehm. – Folk prater det av seg på pauserommet eller tror skitkjeft er noe som må følge med jobben, selv om det ikke skal være slik. Arbeidsplassen skal være trygg. Men ansatte må også bidra sjøl gjennom å rapportere, sier Sehm. Områdesjef for Vy Buss, Kenneth Eidem Bratt, anslår at det ukentlig er hendelser der førere må tåle ukvemsord og trusler, og i noen tilfeller vold. – Vi opplever at det over tid er en negativ utvikling med et økende antall tilfeller av utagerende passasjerer, sier Bratt. Behzad Bakhtiari, som opprinnelig kommer fra Iran og kom til Norge som flyktning, opplever ofte trakassering på grunn av utseende eller bakgrunn. – Noen sier «jævla utlending» og ler og går, som om det er ingenting. For meg sitter det igjen lenge. Det er ikke pent. Jeg har bodd i Norge i 30 år.

IKKE HVERDAGSKOST: Fagforeningsleder Ole Roger Berg er glad for at vold på jobben ikke er hverdagskost.

VOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN • 7,1 prosent av de sysselsatte oppgir å ha blitt utsatt for trusler og/ eller vold på arbeidsplassen. 2,4 prosent oppgir å ha blitt utsatt for vold som har gitt synlige merker. • Andelen som oppgir å ha blitt utsatt for vold eller trusler om vold har økt siden 2009, fra 6,4 til 7,1 prosent. • 27 prosent av vernepleiere/sosialarbeidere, pleie-/omsorgsarbeidere og politi/vakt o.l. oppgir å ha bli utsatt for vold eller trusler om vold. KILDE: STAMI. (TALLENE ER FRA 2019)

MINDRE KONTAKT

Leder i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim, Ole Roger Berg, sier direkte vold heldigvis skjer sjelden, men at problemet uansett er alvorlig. Derfor er han glad for at selskapet og fagforeningen har gode rutiner for oppfølging av ansatte som blir utsatt for vold. Et av tiltakene som brukes, er å plassere førere som har opplevd vold i Metrobussen, hvor døra til førerrommet kan stenges. Berg påpeker imidlertid at innelukkingen også har minussider. – Litt av sjarmen med yrket forsvinner når vi ikke lenger får snakket med passasjerene. Det er Bakhtiari, som i dag også kjører metrobuss, enig i. – Jeg savner å snakke om været og å høre rare historier. Man får seg venner når man er bussfører, og mange hilser på meg i byen, når de kjenner meg igjen. Da er vi ikke lenger fører og passasjer, men venner. Lighterkasteren ble politianmeldt og saken havnet i tingretten. Mannen endte opp med å betale en bot på noen tusen kroner. * | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / HÅNDVERK

Hundre prosent håndarbeid Museumshåndverker Vegard Svarstad fikk en bratt læringskurve da han ville restaurere ei løe fra 1700-tallet ved hjelp av gamle håndverksteknikker. Heldigvis fikk han dyktige læremestere med på laget. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

62 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

NÅ STARTER DET: Museumshåndverker Vegard Svarstad demonterer gulvet i den gamle løa i juni 2020. Etter et år med planlegging og studier av dokumenter og gamle bilder er det tid for praktisk arbeid.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / HÅNDVERK

Rundt 1750 blir det bygd ei løe på Bjørgum i Setesdal. Kong Fredrik V er konge av Danmark-Norge. Poteten er så vidt kommet til landet vårt og Norge er en av Europas største trelasteksportører. Den tredelte løa med rom for høy, korn og rommet med treskegulv skal stå støtt gjennom den industrielle revolusjonen og to verdenskriger. Bøndene skal gjøre sitt inntog i politikken, Norge blir selvstendig, det blir allmenn stemmerett og barnetrygden innføres. Omtrent samtidig som det første ferdighuset settes opp på Ekeberg, flyttes den gamle løa til museet i Kristiansand. Året er 1950. Løa har rukket å bli 200 år gammel. TAR VARE PÅ ARVEN

I fjor sommer, 70 år senere, begynte museumshåndverker Vegard Svarstad jobben med å restaurere løa. Han plukket ned de blytunge stokkene en etter en. Hver eneste stokk ble merket og flyttet til et nybygd verksted. Her har Svarstad satt sammen løa på nytt. Bilde for bilde. Bit for bit. 64 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

1 DEMONTERINGEN KAN BEGYNNE: Torv og asbest er tatt av taket i juni 2020 og den gamle løa fra 1700-tallet er midlertidig sikret. Nå skal taket og laftekassen demonteres.

Mye av den gamle kunnskapen er tapt. Derfor har han samarbeidet med tradisjonsbærere av steinfundament og setesdalsbygg. Sammen med dem har han vært i skogen og plukket tømmer i riktig størrelse og kvalitet, alder, lengde, bunnog toppmål. – Det er tidkrevende håndarbeid og langt unna en kjapp tur på trelasthandelen. For Svarstad er det viktig at flere får interesse for å ta vare på arven. Derfor underviser han byggfagselever i bygningsarv og gamle håndverkstradisjoner sammen med Fortidsminneforeningen og er i tillegg et aktivt medlem i Handverkslaget – Foreningen for tradisjonshandverk. LANGSOMT ARBEID

Fagbladet har fulgt restaureringsarbeidet det siste året, men prosessen startet for over to år siden. Da begynte Vegard Svarstad å grave i løas historie. Han er inspirert av bygg på flere hundre år som fortsatt trosser vær og vind, mens kledning og vindu på yngre hus må byttes. – I dag kan jeg studere gamle bygninger og lure på hvordan de fikk det til. Vi kan si hva vi vil,

men vi kan hente kunnskap for framtida som kan bidra til det grønne skiftet og bærekraft fra dem som bygde denne gamle løa. Interessen for håndverksteknikker hadde han allerede i tidlig barndom. Han ville ikke ut og leke, men ut og jobbe. Dette gikk riktignok litt i glemmeboka når sløyd og tekstil forsvant ut av skolen og andre ting fanget oppmerksomheten. Han utdannet seg til tømrer og jobbet mye med «gips og glava» før han startet på museet i 2014. Da fikk han virkelig opp øynene for tradisjon og håndverksteknikker. – Det er relativt lett å ta vare på bygg, men den immaterielle kunnskapen svinner fort. Den må praktiseres for å bæres videre. Dette brenner jeg virkelig for, og nå har jeg oppdaget at jeg har bare «skrapt» på overflaten over hva tømrerfaget har å by på.

2 VIKTIG OPPMERKING: I august 2020 tar Vegard Svarstad ut høyder og diagonaler sammen med eksperten på laftede bygg og setesdalsbygg spesielt, Anders Dalsegg. 3 / 4 OVER HALVVEIS: I august 2020 bæres også de minste stokkene ut med håndkraft. Museumshåndverkeren kvir seg ikke for litt tungt arbeid, men ekstra hjelp må til på tyngre løft. De største stokkene er blytunge.

KORONAUTFORDRINGER I KØ

Pandemien har gjort det siste året utfordrende. – Det virkelig utfordrende har vært kabalen med innleide håndverkere, som har sine tidsvinduer og hvor alt har blitt forskjøvet og vi har måttet vente til de igjen ble ledige. Dette

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 65

SEPTEMBER 2020

DESEMBER 2020

FEBRUAR 2021

66 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

APRIL 2021

1 FRAMGANG: I SEPTEMBER reparerer Vegard Svarstad ei bunnsville og spunser inn et stykke nytt trevirke der det gamle er ødelagt. I DESEMBER er det testing av ny stokk hvor en ødelagt er byttet ut. I FEBRUAR er det tid for å tilpasse en ny stokk med båndkniv. I APRIL hogger Svarstad til taktroer og sammen med gode hjelpere har de kommet så langt det er fysisk mulig innendørs og alt skal plukkes ned igjen. 2 BIT FOR BIT: Sammen med innleid arbeidskraft, tradisjonshåndverkere og folk med interesse, erfaring og kompetanse skal puslespillet settes sammen igjen.

skjedde igjen og igjen, mange ganger samtidig som nye prosjekter og oppgaver ramlet inn. Tross dette har arbeidet med løa gått stort sett som forventet. Mange håndverkere har hatt interesse av å delta og bidra med kunnskap om gamle håndverksteknikker. – Vi fikk brynt våre små grå. Vi bladde gjennom bildene og målene vi hadde tatt gang på gang når oppbyggingen ikke stemte. Min trøst når jeg følte at jeg mislyktes, var at det ene lille bildet alltid ville mangle. FRA KULISSE TIL HISTORIE

Karantene i juni satte en stopp for den siste finishen: Taket. Nå lever Svarstad i håpet om et tradisjonelt nevertekket tak. Slike tak kan ligge like godt i flere tiår– det gjorde det i alle fall på gamle bygg.

– Jeg skal ikke være bråkjekk, men bygget vil nok stå fint i 100 år og mer til. Det jeg er spent på, er om våre utskiftninger vil tåle tidens tann. Hoveddelen av tømmeret som er skiftet ut, er stokker fra 70- og 80-tallet. Disse var frest opp med sag, var oppfliset og hadde trukket til seg fuktighet. Bare noen få av de originale stokkene måtte byttes ut. Basert på historiske bilder, andre løer og samtaler med håndverkere med lang og bred erfaring fra Setesdalen, mener han håndverksstilen i dag er tilbake til den opprinnelige. – Det er en annen tilnærming til byggene nå. Istedenfor å reparere en reparasjon, tar vi alt. Istedenfor å lappe på bygninger hvert eneste år, investerer vi for framtida. Da bygningen ble flyttet hit i sin tid, var det nok mer en kulisse. Nå er det en historisk bygning. *

3 NYTT OG GAMMELT: Den hjørnelaftede laftekassa er satt opp på steinfundamentet. Løa er hevet fra marka, noe vegetasjon er fjernet og dårlig masse er fjernet. 4 UTSTYRET I ORDEN: Øks, skjøre eller pjål (de lærde strides nemlig om hva verktøyet heter), hoggjern og kneppert er blant verktøyet som har vært brukt for å sette i stand løa. 5 LØA I DAG: I disse dager legges siste hånd på et midlertidig tak. Til våren kommer det nevertekte taket på plass.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET / KRONIKK

Over hele verden streiker de offentlig ansatte mer. Hvorfor?

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Streiker for velferdsstat og for likeverd JONAS BALS

Rådgiver i LO og forfatter av boka «Streik»

e siste tiårene har offentlig ansatte innen helse, omsorg og utdanning stått i spissen for noen av de største og mest dramatiske streikekampene verden har sett. Ifølge World Labor Group Database, som samler inn opplysninger om arbeidskamper fra hele verden, har det vært en markant endring i konfliktmønsteret. Kort fortalt er det ikke lenger industriarbeidere, men velferdsog undervisningsarbeidere, som streiker oftest og mest. Hvorfor? NOE AV FORKLARINGEN ligger i endrede

Gjennom streik og mekling har Fagforbundet vunnet flere viktige seiere. 68 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

styrkeforhold. I flere land finnes det nå knapt fagforeninger igjen i privat sektor, etter tiår med fagforeningsknusing og høyrepolitikk. En annen forklaring ligger i endrede lønns- og arbeidsvilkår. Man skal ikke ha snakket med mange helsefagarbeidere, sykepleiere eller lærere før man får høre beskrivelser av en jobbhverdag der det knapt er plass til det som gir arbeidet deres mening og glede: Å kunne forholde seg til menneskene man arbeider med, og ikke bare «produsere velferd».

SLIKE HVERDAGSPROBLEMER henger sammen med de mange nyliberale markedsreformene som er gjennomført i offentlig sektor, og som har satt etterkrigstidas utvikling i revers. Det som hadde vært varer på et marked og

privilegier for noen få, ble etter krigen forandret til sosiale rettigheter for alle. Mange av streikene til de offentlig ansattes fagforeninger de siste årene, også her til lands, har vært forsvarskamper for disse historiske seirene. I BOKA MI «STREIK!», som kommer ut denne høsten, har jeg blant annet intervjuet Tone Faugli, leder for Fagforbundets forhandlingsenhet. Hun forteller at mange av forbundets arbeidskonflikter i nyere tid vel så mye har vært en kvinne- og likestillingskamp, som de har vært en økonomisk interessekamp. «Tidligere ble de lavere lønningene i offentlig sektor begrunnet med at folk hadde gode pensjonsordninger og trygge jobber. For mange er ikke det lenger en realitet», fortalte hun da jeg intervjuet henne i våres. Da sto Fagforbundets medlemmer ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter samtidig midt i en streik for pensjonsrettighetene sine. «Anbudssystemet gjør at selv ideelle aktører som Røde Kors hele tida skal komme ned i pris. For å få til dette velger mange å bytte arbeidsgiverorganisasjon, slik at de kan komme seg over på en billigere tariffavtale med dårligere pensjon», fortalte Faugli. HELT SIDEN DEN MÅNEDSLANGE STREIKEN

for de ansattes pensjon ved Akasiabarnehagene i 2017, har forbundet kjempet for å tette de hullene som har

FOTO: IDA SØR AUNET WANGBERG

oppstått gjennom denne tariffhoppingen. Gjennom streik og mekling har Fagforbundet vunnet flere viktige seiere, og klart å forsvare bransjestandardene og en anstendig pensjon for mange medlemmer. Det samme klarte de ved Røde Kors, der de streikende fikk drahjelp av at Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund erklærte at de ville støtte de streikende med sympatiaksjoner. Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen kalte meklingsresultatet en full seier, selv om han også understreket at dette bare var «tredje boksekamp på tolv runder». OGSÅ FAGFORBUNDETS MEDLEMMER ved blant annet Risenga bo- og omsorgssenter, Ecura hjemmetjenester, Norlandia hjemmetjenester, Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter og Doro Care har streiket i år. Kampen deres handlet om lik lønn for likt arbeid, og rettet seg mot utviklingen av et A- og B-lag i helsesektoren. De streikende pekte på at helsearbeidere som jobber på et

kommersielt sykehjem kan tjene opptil 100.000 kroner mindre enn de som jobber i et kommunalt sykehjem. NHO mislyktes med å få streiken stanset med påstander om at den var ulovlig, og klarte heller ikke å få den stanset ved hjelp av tvungen lønnsnemnd. «ALLE VET AT DETTE ER EN SOLIDARITETSSTREIK», sa tillitsvalgt Elisabeth

Offerdahl. «Dette er en streik også for framtida og de som kommer etter oss.» Etter 30 dager gikk partene til tvungen mekling, der Fagforbundet fikk gjennomslag. «Det er jo en kjempebelastning å være i konflikt i så lang tid, men folk har stilt opp uten å kny, i solidaritet med de det gjelder», sa Tone Faugli. For helsefagarbeideren Rowena Queja og kollegene hennes betydde det en lønnsøkning på opptil 60.000 kroner i året. Streiken ble et mektig eksempel på hvor viktig fagbevegelsen er som solidaritetsfellesskap, og hvor avgjørende viktig det er for arbeidsfolk å ha et streikevåpen som fungerer.

LEDEREN FOR NHO-FORENINGEN Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, hevdet i fjor at «det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det». Kanskje burde han tatt seg en prat med Fagforbundets medlemmer? Det spørs om det hadde hjulpet: Den amerikanske forfatteren Upton Sinclair var inne på noe vesentlig da han skrev at «det er vanskelig å få en mann til å forstå, dersom hans inntekter avhenger av at han ikke forstår.» HELDIGVIS ER IKKE FAGORGANISERTE

i Norge avhengige av at menn som Lier-Hansen forstår noe som helst mellom tariffoppgjørene. Når han setter seg ned ved forhandlingsbordet, vet han nemlig utmerket godt hva som står på spill. «United we bargain, divided we beg», står det skrevet på plakatene til de siste fagorganiserte amerikanerne. Bedre kan det ikke sies. Sammen forhandler vi, hver for oss tigger vi. *

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 69

Plages du av ømme muskler og stive ledd? Gurkemeie K2 er betennelsesdempende og kan lindre muskel- og leddsmerter samtidig som det forebygger og behandler problem med ben, muskler eller ledd. Plages du av ømme muskler og stive ledd anbefales Gurkemeie K2 til å styrke skjelettet og hindre benskjørhet. Gurkemeie K2 – mer enn et krydder K2 vitamin styrker skjelettet og reduserer kalsiumavleiringer i blodårene

BESTILL I DAG

- få 30 dagers forbruk til kr 0,RING vår kundetelefon: 94 97 28 15 SMS: Send LEDD til 1963 Nettside: pharmanova.no

PRØV

(frakt 79,-)

kostnadsfritt i 30 dager!

• • • • •

Slitasjegikt Betennelse Leddsmerter Revmatisme Urinsyregikt

Gurkemeie K2-abonnement sendes uten bindingstid eller kjøpsforpliktelser. Første forsendelse koster 0 kr + porto 79 kr og leveres innen 10 dager med 14 dagers angrerett. Påfølgende forsendelser blir levert automatisk hjem hver 2. måned for 199,50 kr pr. mnd (totalt 399 kr). Du må være over 18 år for å bestille.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN 14. oktober 1964 fikk amerikanske Martin Luther King jr. en viktig telefon fra Norge: Han har vunnet Nobels fredspris. I desember 1964 (bildet) kommer den inntil da yngste Nobelpris-vinneren til Universitetets aula i Oslo, for å motta prisen for sitt arbeid og ikkevoldelige engasjement mot rasisme i USA. Drøyt fire år seinere - 4.april 1968 - blir han drept i Memphis Tennessee. James Earl Ray tilsto drapet, men trakk seinere tilståelsen og hevdet han var et offer i en konspirasjon. Han ble dømt til 99 års fengsel. Den 8. oktober 2021, klokka 11.00 kunngjør Den Norske Nobelkomiteen hvem av årets 329 kandidater som vinner årets fredspris. La oss håpe at vinnerens drøm går i oppfyllelse denne gangen.

74 S

Etter to års kamp får ambulansearbeiderne full lønn for tida de er på jobb.

76 S

Fagforbundet halverer antallet reiser for å kutte i klimagassutslipp.

78 S

Hvordan ta opp med en kollega at han lukter vondt?

82 S

FOTO: NTB

Halldis har en smakfull hobby, er vinbonde i Sogndal.

var medlem av Fagforbundet i september. Det er 3485 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: INGEBORG R ANGUL

398.253

I DENNE SEKSJONEN:

| 2016 | 2021| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 71

Dinamo | Fotograf – Thomas Ekström – Hest Agentur

Du gir oss kraften til å forhandle for deg! Takket være de 970 000 som er medlem av et LO-forbund, kan vi jobbe for at flere skal få en av Norges beste boliglånsrenter. Med boliglån fra LOfavør får du en konkurransedyktig boliglånsrente over tid, og du vil få god hjelp fra flinke, økonomiske rådgivere. Vi har nemlig inngått en egen avtale med SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 SMN. Du kan også benytte deg av andre SpareBank 1-banker som tilbyr gode fordeler på boliglån til deg som er medlem. Les mer på lofavor.no

Renteeksempel per august 2021: Nominell rente fra 1,35 %. Effektiv rente 1,44 %. 2 mill. over 25 år. Kostnad kr. 378.166. Totalt kr. 2.378.166.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Nå skal vi forandre Norge Det viktige stortingsvalget ble en triumf for de rødgrønne partiene. Jonas Gahr Støre blir statsminister. Mye taler for at han skal lede Fagforbundets drømmeregjering, en regjering av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Vi i Fagforbundet har vår del av æren for valgseieren. Vi skal være stolte av valgkampen og den jobben vi har gjort i fellesskap. Jeg blir rørt når jeg tenker på alle tillitsvalgte og medlemmer jeg har møtt i valgkampen som har brukt hver ledige time for å sikre et regjeringsskifte. Vi klarte det! Det nye rødgrønne flertallet på Stortinget er en viktig seier for hele fagbevegelsen og den norske modellen vi er så glad i. Nå begynner en tøff og

viktig jobb for å redusere forskjellene og gi Fagforbundets medlemmer bedre arbeidsvilkår og bedre velferdstjenester. Nå skal valgløfter bli omformet til forandring. Norge skal få en ny politisk kurs. Først skal det forhandles mellom de rødgrønne partiene, og vi har flere krystallklare krav til ei ny regjering. Den viktigste saken for våre nesten 400.000 medlemmer er at forskjellene mellom folk må ned. Ulikheten har økt under høyreregjeringa. Pilene må peke den andre veien i løpet av de neste fire årene. Det innebærer at de med store formuer og høye inntekter må betale mer i skatt, slik at vi kan styrke den offentlige velferden. De usosiale nedskjæringene, som kutt i

brillestøtta til barn, må omgjøres. Dessuten må ei ny regjering ta opp igjen forhandlinger om ny pensjon for dem med særaldersgrense så raskt som mulig. Velferdstjenestene i hele landet må styrkes og sentraliseringa må reversers. Kommunene må få økte overføringer over statsbudsjettet allerede i høst. Disse pengene kan for eksempel brukes til økt bemanning i pleie- og omsorgssektoren. Vi trenger flere helsearbeidere for å møte det skrikende behovet helsevesenet får i årene framover. Mange har nok fått med seg at en av Fagforbundets hjertesaker er hele, faste stillinger. Mange av våre medlemmer, blant annet i helsevesenet, i skole og SFO og i renhold, er rammet av deltidskrisa. Vi forventer at ei ny regjering lovfester retten til heltid og tar et krafttak for å løse krisa. Vi krever at privatiseringa av velferdsstaten stoppes øyeblikkelig, fordi det gir mindre kvalitet i tjenestene og skaper dårligere arbeids- og lønnsvilkår for de ansatte. Profitt må fases ut av velferden, men det må gjøres på en ansvarlig måte som ikke går utover dagens velferdstilbud. Samtidig må velferdsstaten bygges ut, og de rødgrønne bør begynne arbeidet med en tannhelsereform. Vi i Fagforbundet er utålmodige, men vi vet av erfaring at forandring ikke skjer over natta. For å endre samfunnsretning må den rødgrønne regjeringa få tid. I løpet av de neste fire årene forventer vi at ulikheten har gått ned og at antall hele stillinger har gått opp. Vi vil at det skal bli slutt på privatiseringa av velferden, og at arbeidsfolk skal få en bedre hverdag. Nå skal vi i Fagforbundet være aktivt med på å forandre Norge. *

I løpet av de neste fire årene forventer vi at ulikheten har gått ned og at antall hele stillinger har gått opp.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / ARBEIDSTID

Nå får de full lønn for tida de jobber To år med forhandling har båret frukter: Ambulansearbeidere i Arendal dropper «passive vakter» der de bare får betalt for 20 av 60 minutter på stasjonen.

–

et er et veldig viktig prinsipp at ansatte skal få betalt for alle timene de er på jobb. Da må de jo være hjemmefra og borte fra familien, sier Kurt Rønning, nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial. Regnestykket forhandlerne i Arendal har måttet knekke, ser slik ut: Prehospitale tjenester i byen har to biler som begge er i drift hele døgnet. Den ene er bemanna med personell i aktiv tjeneste 24 timer hele uka. Den andre har hittil hatt ambulansearbeidere i passiv nattevakt fra midnatt til klokka åtte om morgenen, fire dager i uka. De som har arbeidet natt på bil 2, har til nå bare fått betalt for 20 minutter for hver time på stasjonen. – Vi mener at du må kunne tilbringe fritida hjemme, sier Lars Vereide, ambulansearbeider og tillitsvalgt for prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus Arendal. AKTIV TID PÅ STASJONEN

For to år siden begynte Fagforbundet i Arendal å arbeide for at ambulansearbeiderne skulle få full betaling for den tida de var på stasjonen, uansett hvilken bil de arbeidet på. Arbeidsgiver delte 74 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

Jeg håper dette er første skritt på veien til at det blir en selvfølge at folk får betalt for den tida de er på jobb. KURT RØNNING, NESTLEDER I FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL

den gang opp den passive perioden i single timer, og regnet bare tida i utrykning som aktiv tid. Fagforbundet mente at hele nattevakta måtte ses på som en periode. Det har de nå fått gjennomslag for. Christin Haslestad, leder i Yrkesseksjon helse og sosial Agder, er selv ambulansearbeider. Hun understreker at arbeidstid ikke bare er den tida du sitter i bilen og som arbeidsgiver mener bør journalføres. – Dessuten er ikke vi mennesker skapt sånn at vi kan skru på en knapp og sovne igjen etter en tur. Etter et avbrekk er natta tvert imot over for de fleste av oss, sier Haslestad. Hun mener også den nye ordningen er en fordel for pasientene. – Nå skal bilene ta annenhver tur. Alle pasienter vil da bli møtt med mer uthvilt personell. HÅPET ER TENT

Lars Vereide opplyser at de 21 stasjonene på Agder har hatt en dobling av antall utrykninger de siste tjue årene. Han tror ikke Arendals nye arbeidsplan vil ha så mye å si for ambulanser i strøk med færre utrykninger, men håper den vil komme kolleger ved andre større stasjoner til gode.

FOTO: JAN TORE SKJELBEK

– Det kan nok skape presedens for en stor stasjon som for eksempel den i Kristiansand. På lengre sikt kanskje også for stasjonene i Mandal og Lillesand, håper han. Kurt Rønning håper at den nye avtalen kan få betydning også for ambulansearbeidere i andre deler av landet. – Det er stor variasjon på hvor mye de er på stasjonen og hva de får betalt når de er til stede. Jeg håper dette er første skritt på veien til at det blir en selvfølge at folk får betalt for den tida de er på jobb, sier han til Fagbladet.

GOD STEMNING: De lokale Agder-tillitsvalgte Christin Haslestad og Lars Vereide (t.h.) er glade for avgjørelsen. Det er også Kurt Rønning (t.v.), nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

– GOD LØSNING

Marianne Hammersmark, som er forhandlingsleder for Sørlandet sykehus (SSHF), opplyser at den nye arbeidsplanen gjelder fra slutten av september. Den er ifølge Hammersmark innført etter vanlig praksis med sårbarhets- og risikoanalyser i forkant. Partene diskuterer nå endring av arbeidsplanene ved andre stasjoner. Forhandlingslederen mener den nye turnusen i Arendal vil fungere godt. – Når samarbeidet er godt, blir det gode løsninger. * | 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS / KLIMA

FOTO: EMMIE OLIVIA KRISTIANSEN

Kutter kraftig i flyreiser I 2019 fløy Fagforbundets tillitsvalgte og ansatte til sammen en strekning tilsvarende 112 ganger rundt jorda. Nå halverer forbundet reisingen.

SJELDNERE: Heretter skal tillitsvalgte og ansatte i Fagforbundet fly mye mindre enn før.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Etter ett år og åtte måneder med digitalt liv tar landsstyret i Fagforbundet skrittet fullt ut: I framtida skal reisevirksomhet halveres fra nivået i 2019 – året før korona. Hvert eneste møte skal vurderes gjennomført digitalt. I tillegg skal reiser fortrinnsvis gjøres med kollektivtrafikk, eller i delt bil når kollektivt ikke er mulig.

76 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

Skoghaug medgir at det også er en klar risiko for at det sosiale kan rammes. – Det er kjempeviktig å ta hensyn til. Vi kan ikke slutte helt å møtes. Det er viktig at tillitsvalgte, spesielt nye tillitsvalgte, blir kjent og trygge, sier Skoghaug. *

HARDE KUTT • Fra 2018 til 2019 kuttet forbundet en halv million flykilometer, fra fem millioner fordelt på 4700 flyreiser i 2018 til 4,5 millioner kilometer i 2019.

– AMBISIØST MÅL

• I 2020 ble det gjort totalt 1372 flyreiser mot 4500 året før. Antall tilbakelagte km falt til 830.665. • Fram til august 2021 er det kjøpt 187 flybilletter og tilbakelagt 465.201 km. • Forbundet sparte mer enn ni millioner kroner på flybilletter i 2020 sammenlignet med året før. I 2021 ligger innsparingen an til å bli rundt 12 millioner kroner. GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

Potensialet for å redusere utslipp er stort for et forbund med 18.000 tillitsvalgte og mange hundre ansatte. De 4,5 millioner kilometerne tilbakelagt av Fagforbundets folk i fly i 2019 tilsvarer 112 ganger rundt jorda og et utslipp på 887.916 CO2-ekvivalenter. Fagforbund-nestleder Sissel M. Skoghaug mener koronaperioden har bevist at kuttet er mulig. – En halvering er absolutt et ambisiøst mål, medgir Skoghaug. Det er ved reisevirksomhet at forbundet har mest å hente for å redusere sitt klimaavtrykk. I tillegg er det spilt inn oppfordringer om å redusere datalagring og å regne mer på klimaeffekten av innkjøp. – Dette er viktig for Fagforbundets egne utslipp, men også fordi vi er et forbund som jobber aktivt med å påvirke samfunnet. Vi forsøker å få andre til å redusere utslipp. Da må vi gjøre det selv også, sier Skoghaug.

– KAN IKKE SLUTTE HELT

• Antall CO2-ekvivalenter flyreisene representerer, er redusert fra 1,2 millioner i 2018 til 20.321 hittil i år.

Primary logo, only to be used on white backgrounds.

Utstyr til deg selv eller avdelingen? Primary logo, only to be used on white backgrounds.

Navnskilt og utstyrs- dock - 100% silikon - Hygienisk - Kan dekontamineres - Flere farger Du finner både bager og det du trenger for å fylle den på Vaktrommet.no

/vaktrommet

Vaktrommet AS

@vaktrommet

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

Helsefagarbeideren - April - 2021 Alt #4.indd 1

16/04/2021 11:52

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kollegaen lukter vondt ? kollega som er

På jobben har vi en

veldig hyggelig og flink, men ingen orker å være i nærheten av ham fordi han lukter vondt. Han er nok ikke selv klar over problemet. Dette har utviklet seg til et arbeidsmiljøproblem, og siden jeg er verneombud, blir det min jobb å snakke med ham. Men hva i all verden skal jeg si? Jeg ønsker ikke å såre ham, samtidig som jeg må få fram at kroppslukt ikke er en personlig sak når det går ut over kolleger på jobben. M. J. SVAR: Noen ganger er det ikke lett å være verneombud. Veldig få av oss liker å gå inn i andres «intimsfære», og vond kroppslukt og dårlig ånde er blant våre mest private felter. Når kolleger blir plaget og skyr mannen og når det snakkes bak ryggen hans, åpner dette klart for at verneombudet må ta tak i saken. Verneombudets primære oppgave er å melde til ledelsen om faktorer som er til ugunst for arbeidstakerne og deres arbeidsmiljø. Der kunne 78 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

dette stoppet: Verneombudet melder til sjefen at X lukter vondt, få gjort noe med det innen en gitt dato. Men er dette bare ledelsens ansvar? Arbeidstakerne har også en medvirkningsplikt. De skal selv bidra til et godt arbeidsmiljø. Vi skal kollektivt bygge et solidarisk og omsorgsfullt miljø. Er det bare dårlig hygiene, eller er det et mulig resultat av medisinbruk, slanking som bidrar til å utskille slamstoffer, eller helt andre

private årsaker til at kollegaen lukter? Noen ganger kan det være skikkelig flaut for den som lukter, vedkommende ante ikke at kollegaene oppfattet ham slik. Du bør nærme deg personen med en åpen holdning, samtidig som du i den samtalen skal få fram at andre reagerer. Vær først og fremst en venn, samtidig som du også har en posisjon. Du er valgt på tillit av dine medarbeidere. De mener du har det som skal til for å ta opp vanskelige saker på deres vegne. Jeg mener bestemt at sånne saker er noe vi skal klare å håndtere internt i kollektivet. Dette skal på ingen måte resultere i personalmessige forføyninger som advarsel, omplassering eller oppsigelse. Trenger han en eller annen form for hjelp, må du også kunne vise til hva virksomheten har å tilby. Noen ganger kan det være vanskelig, og kanskje litt vondt, å ta opp saker. Men vi lærer av dem. Lykke til! Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagbladet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Kvitte seg med studielån ? og har nå mulighet for å nedbetale alt ved å øke

Jeg er halvveis med nedbetalingen av studielånet

boliglånet. Da blir jeg sittende igjen med kun ett stort lån. Anbefaler du det? B.J.

SVAR: Mitt råd er å følge normal nedbetalingsplan for studielånet, ikke betale raskere eller innfri lånet før tiden. Årsaken er at renta på studielånet er svært lav, slik at det er lite eller ingenting å tjene på det. Dessuten er øvrige betingelser på studielån svært gode. I Lånekassen kan du få rentefritak ved arbeidsløshet, lav inntekt, langvarig sykdom, omsorg for barn, utdanning eller militærtjeneste. Ved varig uførhet eller offentlig gjeldsordning vil gjelden kunne bli slettet. Og du får betalingsutsettelse inntil 36 måneder, om du skulle ha behov for det. Slike betingelser gjelder ikke for boliglån. Har du forbruksgjeld, kredittkortgjeld eller annen gjeld med høy rente, kan det lønne seg å legge den gjelden inn i boliglånet. Studielånet trenger du ikke gjøre noe med. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Tyveri av robot-gressklipper ? innboforsikringen? Når den ikke er i bruk, er Er tyveri av robotgressklipper dekket av

den innelåst, men hva om den blir stjålet når den er på «jobb» i hagen? V.H.

SVAR: Ja, tyveri fra privat boligs uteareal på ditt faste bosted er dekket av LOfavør Innboforsikring. Dekningen ved tyveri er på inntil 30.000 kroner og tyveri av robotgressklipper vil være omfattet av denne dekningen. Egenandel ved tyveri er kr. 2000. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 8

MUSIKKINSTRUMENT

UNDER- VOLDS- VÅTSØKHAND- MARKSELSE LING FUGL

OPPMIDT- UBARMDAGEL- ØSTEN- HJERSESSTAT TIG FERD

KROPPS- FOR- UTTALDEL MENING ELSER

MILITÆR OPPLÆRING BANDE

LARM

SJANGER

SPETAKKEL

PILBASERT SPORT

FOTO: GORM K ALLESTAD / NTB

FORELDER FEILFRI MINDRE UTLEGG HIMMELFENOMEN

FORÆRE SLYNGE OVERBLIKK STRIK- BUORM KEHENPLAGG RYKT

NYTTIG

GASSE PÅ

FANGSTREDSKAP

INNVIKLET

DUNDRE SLÅ KLOA I SIGNATUR

GLØGG TYPE SLYNGPLANTE

GEOMETRISK FIGUR

STAMME FOTTRINN

BJØRN

FORELØPIG PLAN RENHOLD

BRENNE

NÅLETRE

RÅDGIVER

PÅ ET SENERE TIDSPUNKT

SELVOPPTATTHET

METALLISK GRUNNSTOFF

TA AGNET

KIRKEINSTRUMENT

GNU FORLØP

LINJE

ORDENSSYSTEM

BADSTUE ORIGINAL

KJØTT FUGLEPÅ BRETTMENYEN GJEST

I SAMME ØYEBLIKK SOM PASSASJERPLASS GÅ TVERS AV

NEDBØR TVINGE TIL LYDIGHET

SVIN

TYDE PÅ

PÅ INGEN MÅTE

HODEPLAGG

FRI UTFOLDELSE

MAURBOLIG

VÆRE UTETT

KVEG

FORSKJELLIGARTET

HA APPELL ERFAREN TYPE

DRØVTYGGENDE DYR

VÆRE OPPADGÅENDE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 8. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5 HASTIGHETSGRAD

FESTEANORDNING

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE

MEDIETYPE SJEF

U T K Ø L A S S V I N G

RÅTT PARTI

UTGJØRE EN FARE SKIP I FØLGE

DRIKKEVARE HERME PÅFØRER SKADE REISEDOKUMENT

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 88 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

LIVSKLOK

T E R F B A R ME A N I T R E M D A I K T T

REGNBUEFARGE

N R U E ON VO DØ B P E Å R E R F R I S UM L E R U L A

SLEKTNING

SINNSVIDLIKE- UNDERVEKT LIG

TENKE PEILING

RUSSISK ELV

ARMSTYKKE

SNØRE

SITTE I SALEN

HEYERDAHLBÅT

NÅLETRE

SKRIFTLIG BEVITNELSE

STOPPE OPP EMNE

KRAFTPRØVE POESI

HENSIKTSMESSIG ET VISST STED

S MP O E I M I L M S E D D R A N E L E L S E S T Å A T P V E A R A T G E R O P P O DO G E S T SMÅFUGL

JORDREN- GRUNNGÅ BÆRSESONG GJØRE STOFF RUNDT

PROSJEKTIL

VÆRE PJUSK

FORFRISKNING

OPPRINNELIG SYNKE

OSTETYPE BIDRA

UGJERNING ODDE

SØKE

DRIVE VÅRONN

TYPE

FRONTGRUPPE

FERIEGJEST

HELLIGDOM

KUPP

ANER

TRAPPEAVSATS

MILITÆR ENHET

S K R A P E

NAVNETREKK

A U T O G R A F

K R O M

R O T E R T E Ø R T R I D N J T U R N E I

RAMSE

REGNFATTIG

FORBILDE

STUND

OPPGJØR

SOMMERDAGER

KLESPLAGG

TØMMER

S A N E R E UNDERTEGNEDE

DRIKK FERIEMINNE

S U V E N I R

P N T E E I S K T E U G L E J E G E RO T E T A E L L O L A N S D A S ON I NG

FORNYE STØNNE FUGLEBEFÔR NEVNE

SELVOPPTATTHET

TENKE SEG TIL

VOKAL FELLESAKTIVITET

METROPOL

OLYMPISKE LEKER

PÅ DEN TIDEN PÅSTÅ

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. AAGE SÆTHER 7036 Trondheim RUNA R. TONHEIM 3142 Vestskogen HEIDI HOLT 2560 Alvdal

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 955 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2020: 380.512

Folkene bak I slutten av august fikk vi en trist melding fra London om at Charlie Watts var død, 80 år gammel. Charlie Watts var den elegante og grunnfjellstødige jazz-trommeslageren som ble rockestjerne. Skjønt, stjernestatusen var ikke noe han higet etter, den var heller noe han mislikte. Der Mick Jagger og Keith Richards dyrket stjernestatusen foran på scenen, satt Charlie bak trommene og var på jobb. Verken mer eller mindre. Og jobben gjorde han glimrende. «Når Mick synger «It’s only rock ’n’ roll, but I like it», sitter Charlie bakerst og viser deg hvorfor.», skrev Bruce Springsteen i introduksjonsteksten til 1991-utgaven av trommeslageren Max Weinbergs bok «The Big Beat». Watts var den stødige og rolige bakspilleren som lot de andre skinne, men som i stor grad bidro til deres suksess. Men han hadde temperament. Og han satte grenser for andres arroganse. En natt

i 1984 ringte en ganske full Mick Jagger Watts på hotellrommet i Amsterdam og sa noe sånt som: «Vi fester og har det kjempegøy. Hvor blir det av trommeslageren min?» Historien forteller at Charlie Watts gikk inn på badet, barberte seg, tok på en ren skjorte, slips og en elegant dress, før han knøt på seg nypussede sko og gikk ned til de andre. Men i stedet for å bli med på festen, gikk han rett bort til Mick Jagger og ga ham en knallhard knyttneve. «Aldri igjen kall meg din trommeslager. Du er en min vokalist. Husk det.», sa han før han gikk og la seg igjen. Moralen i denne historien kan jo være at alle dere som står i front og skinner – enten det er på scenen, i politikken, i næringslivet eller i organisasjonslivet – ikke skinner bare i kraft av dere selv, men mye takket være de flinke folkene bak dere. Tenk noen gode tanker om Charlie Watts, og husk det! PER FL AKSTAD

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | VINBONDE

Gull og grønne druer

Slaget ved Fimreite sto i 1184 på sørsiden av fjorden. Nå er slaget om det nye Piemonte Sognefjorden i gang.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: BJØRN OVE BERGUM

ventyret startet da Halldis Nedrebø krøyp godt sammen i grøfta for å være i fred for den gråhårede mannen som kom gående bak henne. Han lot seg ikke vippe av pinnen og tok initiativ til en varm klem som aldri tok slutt. Dette førte henne fra en jobb på Ahus til Sogndal, vinranker og diplomer. Med kurven over armen går Halldis oppover de bratte bakkene til selveste hjertet av vingården på Slinde. Når hun og samboeren blir gamle, er det her hvor alt startet, de skal gå rundt og stulle. Her, på den solrike nordsiden av Sognefjorden mellom Sogndal og Balestrand, startet drømmen om vingård 8. mars i 2014. Med spade og spett gravde Halldis hull etter hull på 40x40 cm til hver eneste vinstokk de kjøpte. I dag har de 2700 vinstokker og prisvinnende produksjon, og håper de snart er inne på det kommersielle markedet. – Jeg er jo hjelpepleier og vant til tunge løft. Dette er allsidig trening for kroppen. Jeg har ingen vondter og er aldri syk. At hun har vært et arbeidsjern helt siden oppveksten på en gård i Jølster, kommer godt med. Det har ikke vært en eneste fridag siden de startet i 2014. Noe må alltid gjøres. Drueklaser skal plukkes, løv fjernes, planter bindes opp og beskjæres og strenger og stolper vedlikeholdes. I kurven Halldis har over armen, er det ikke vin og løfter om en fredelig stund på benken.

82 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |

+ NAVN: Halldis Nedrebø ALDER: Nesten 60 år STILLING: Hjelpepleier FAMILIE: Samboer og en voksen datter BOSTED: Slinde HOBBY: Vinbonde

Det er kaffe, krus, vann og niste til en sjelden pause blant drueklaser som trenger all den omsorgen de kan få. Blant et sedertre, epletrær, plommer og aprikoser finner Halldis ro. Her kjemper hun for å gi druene den beste oppveksten og å holde innpåsliten trost unna. De har ikke råd til å miste en eneste drue. Skal vindruer trives på 61 grader nord, må de få hjelp. – 2018 var det beste året vårt. Da plukket vi 2,2 tonn druer. Det ble til 2000 flasker vin og en del gelé og juice. Familie og venner hjelper til når sesongen er på det mest arbeidsintensive. Hver eneste drueklase skal klippes for hånd. Her på Slinde vokser druene nær bakken, ikke høyere opp, som er vanligere på kontinentet. Varmen mellom den vevde duken som holder ugresset borte og nettet som beskytter mot fugl, må utnyttes. – I starten kunne jeg ingenting om vindruer. Jeg drakk ikke vin en gang. Jeg var livredd for plantene for vi hadde så få. Derfor likte hun best å sage og grave. – Jeg blir jo så glad i disse plantene våre. Vi prater med dem og gir dem omsorg i alle ledd. Nå som jeg har mer kunnskap, blir jeg mindre redd. Jeg har jo skjønt at til og med vinbønder gjør feil. Nå har vi så mange vinplanter at det ikke er en katastrofe hvis jeg bryter av et skudd. Halldis nyter synet av nesten modne druer. 20. september begynner de å høste inn. *

Jeg blir jo så gladi disse plantene våre.

| 2021 | 8 | FAGBLADET ~ 83

WOW - KUPP!! Kr. 944,- NÅ!! 7 PAK BraVo BH SPAR UTROLIGE

Den originale

™

SO SOM M VI VIST ST PÅ PÅ

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Prøv GRATIS

hjemme!

Den ultimate komfort BH! Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla. 8

6 5

N Y H ETTR!.

NÅ I S S – X X X L !!

1. Ingen spiler og hekter. 2. Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt. 3. Figurtilpasset, sømløs utforming. 4. Kan maskinvaskes, mister ikke formen. 5. Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte. 6. Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid. 7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker. 8. Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I Kun Kr

7NÅ KUPNAKr.K399!,- 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

OM BRUK DEN S ” P P O “ S O LT

7 BH’er i 7 lekre farger

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle stoffet er mykt, fjærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!! Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH)

DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.

BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG!

DET ER ENKELT! På internett

www.bravobh.no På e-post

ordre@bravobh.no På telefon

312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00

Fagbladet 2021 08

Articles inside

Norge i verden Landareal

Bare spør

Forbundslederen har ordet

Etter jobb: Vindyrking

Nyttig: Har du riktig lønn?

Fanesaken: Valget i Peru