Fagbladet 2022 02 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2022

Delvis ufør? Da MÅ du lese dette!

I DISSE YRKENE ER DET FAGBREVBONANZA

SIDE 42

SIDE 18

SLIK SNAKKER DU MED BARN OM RASISME SIDE 52

SLAKTER KONTINGENTHOPP FOR FAGFORBUNDPENSJONISTER SIDE 74

FRA RAMP TIL PAMP

BERIT TEVIK SETTER BARNEHAGEANSATTE PÅ DAGSORDENEN SIDE 46

Innhold 2 | 2022

Flere bestiller på nett: Vill vekst for varebilselskaper.

Hva gjør du om en kollega har et rusproblem?

Nå er det rekordmange ledige jobber, ifølge Nav.

Nå kommer det krav om førersikkerhet i bybusser.

Byer ser ulikt på hva en gravlund kan brukes til.

Vikarbyråer betalte ikke nok for overtid, ble suspendert.

Vil du utvikle deg som leder? Nå kan du vinne kursplass.

Disse har fått hederstegn for mange år i Fagforbundet.

Kan jeg nekte å jobbe hjemme hos folk av frykt for smitte?

FAGBLADET

Skiftearbeidet

Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

Bli med inn i garderoben til kommunedirektøren, presten, brannforebyggeren, helsefagarbeideren, banemesteren, maskinføreren og sykepleieren.

Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269 2 ~ FAGBLADET | 204| 2022 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Anita Arntzen

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

ET PRAKTEKSEMPEL

STOPPET BRÅKET MED PRAT

GRATIS FAGBREVKURS og 30.000 kroner mer i lønn.

HELOMVENDING

BOLIG-BEKYMRING

Pandemien førte Robin til helsesektoren.

Tom og Vigdis frykter at kommunen overtar.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Våketjenesten 06 Når kollegaen har et rusproblem 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Gullmedaljer i vinter-OL

71 Historisk glimt: Snøkaos på Bergensbanen 73 Forbundslederen har ordet 78 Bare spør 80 Kryssord 81 Petit 82 Etter jobb: Frikjøring

FOTO: RØNNAUG JARLSBO

FOTO: EIVIND SENNESET

Biblioteket var en møteplass for gjenger som slåss og dopet seg. Så kom miljøarbeider Espen.

Det er hva renholderne i Bergen kommune får av arbeidsgiveren sin. Det er et eksempel til etterfølgelse. Interessen for å ta fagbrev har skutt i været gjennom koronaårene. Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet som har tatt fagbrev innenfor renhold, har steget med hele 65 prosent fra 2019 til 2021. Også antall utdannede helsefagarbeidere har økt med 20 prosent i samme periode. Pandemien har for alvor vist viktigheten av blant annet disse to yrkene, og motivert flere til å ta fagutdanning. Det er viktig. Anslag fra SSB viser nemlig at vi vil trenge 71.000 flere fagarbeidere i 2035, blant annet innen disse sektorene. At arbeidsgivere som Bergen kommune i tillegg betaler for utdanningen og lover lønnsøkning, fortjener en ekstra applaus. Kommunen har en god plan som flere bør merke seg. I fjor faset de ut avtalene med private renholdsbedrifter og tilbød de ansatte fast jobb i kommunen. I løpet av fjoråret vokste renholdsavdelingen fra 42 til 153 ansatte. Mange har dermed fått sikkerhet for jobb og inntekt – uten å være prisgitt å gå seirende ut av anbudsrunder. Fra i år står utdanning på planen i avdelingen. Siden fire av fem mangler fagbrev, vil kommunen i åra som kommer betale slik at de som mangler den formelle utdanningen skal få den. Med fagbrev i hånda vil de ansatte også gå mye opp i lønn. Denne statushevingen er viktig, både for de ansatte og for arbeidslivet. Vi trenger dyktige fagarbeidere. Og fagarbeiderne er med sin kompetanse bedre rustet i jobben de skal gjøre. Det gir i sin tur bedre tjenester til innbyggerne.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Vill vekst for varebilselskaper Netthandelen gikk i taket under pandemien, og antallet nyetablerte transportselskaper ble doblet. – Det er en vill vekst i den uregulerte delen av markedet, sier leder Gerd Øiahals i Post og Finans i Fagforbundet. • Innføre arbeidstidsbestemmelser for kommersiell transport, uavhengig av bilens tyngde • Kreve HMS-kort

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Ingen reguleringer. Sjåfører tilknyttet gjennom personlige foretak. Priser som presses til bunnen. For varebiltransport med biler under 3,5 tonn behøves ikke noe annet enn et ordinært bilsertifikat. Nå slår Fagforbundet alarm om et økt antall useriøse aktører. – Vi er alvorlig bekymret, sier leder av Post og Finans i Fagforbundet, Gerd Øiahals. I slutten av januar leverte hun innspill til regulering av denne delen av varetransporten til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. FAGFORBUNDET BER MINISTEREN:

• Klargjøre arbeidstakerstatus for sjåførene • Innføre registrerings- og godkjenningsordning • Innføre kjøre- og hviletidsregulering for alle som driver varetransport med fartsskriver i alle kjøretøy 4 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

IKKE MULIG Å KONKURRERE

«Det som skjer nå, er en snikinnføring av en helt annen arbeidsmodell.» GEIR EDIN, VAREBILSJÅFØR

Innspillet er etterspurt av sjåførene. – Vi kan fortsatt konkurrere på kvalitet og punktlighet, men det blir vanskelig å konkurrere på pris med de nye. Vår arbeidsgiver har fast ansatte og tariffavtale. Det koster. Innleie av selvstendige transportører har det alltid vært og vil fortsatt være behov for, men det som skjer nå, er en snikinnføring av en helt annen arbeidsmodell, sier Geir Edin, som kjører for Posten Bring i Bergen. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det samlede antallet nyregistrerte transportselskaper er mer enn doblet i kjølvannet av økt netthandel under pandemien. I 2019 etablerte 1792 nye transportselskaper seg. Det økte til 2517 i 2020, og helt opp i 4270 nyetableringer i fjor. *

FOTO: TOMASZ ZAJDA VIRR AGE IMAGES INC

OPPSVING: Terskelen for å opprette nye selskaper har vært lav for varebileiere under pandemien.

MIN FANESAK / VÅKETJENESTE

«INGEN SKAL MÅTTE DØ ALENE» TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

Hva er din fanesak? – Å være med i Røde Kors våketjeneste. Jeg jobber i helsevesenet til daglig og har kjent mye på dårlig samvittighet over ikke å være nok hos de som trenger det i livets siste fase. Ingen skal måtte dø alene hvis de ikke ønsker det.

Hva er det som driver deg? – Å få lov til å være en trygghet for noen som trenger det i livets siste fase, enten fordi de ikke har familie, fordi familien trenger avløsning eller ikke ønsker å sitte alene. Kanskje er de utrygge i situasjonen eller synes det er leit og vanskelig å miste en nær. Å få bidra med noe i den fasen føles viktig.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? – Dette handler ikke så mye om den store sammenhengen, men om å være viktig for den enkelte der og da. Du trenger ikke helsefaglig bakgrunn for å være med i våketjenesten. Dette handler om å se den ene. At den som skal dø, må slippe å være redd.

Navn: Jenny Fjeld Alder: 33 Jobb: Helsefagarbeider Familie: Samboer og to barn

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 5

RUS PÅ JOBB

Slik hjelper du en kollega som har et rusproblem Her er argumentene for hvorfor du bør ta den vanskelige samtalen, og rådene som gjør den litt enklere. TEKST: MARTE BJERKE

DEN TYPISKE RUSMISBRUKER – Rusproblematikk kan ramme mange. De fleste med problematisk bruk av alkohol, rusmidler eller spill er i jobb, har familie, men har ulike utfordringer som gjør at de bruker rusmidler for å mestre livet, hverdagen og jobben. Det handler om å håndtere krevende situasjoner og kunne fungere. En form for selvmedisinering. Man bruker rus for å flykte fra noe eller inn i noe annet, sier Camilla Lynne Bakkeng. Hun er fag- og kommunikasjonsleder i Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

Flest sliter med alkohol, etterfulgt av narkotika. Andelen med narkotikaproblemer har økt de siste åra. – Vi har hatt stor økning i antall henvendelser om narkotika, men det kan handle om at vi er flinkere til å oppdage det og søke hjelp. Det er spesielt hasj og amfetamin vi får høre om. Det er de rusmidlene som lar seg kombinere med jobb, forteller Bakkeng. Etter narkotika kommer pengespillproblematikk og bruk av medikamenter.

TRE TEGN PÅ RUSPROBLEMER:

ENDRINGER I FRAVÆR Endringer er stikkord her: Hvis man ikke har hatt mye fravær, men så er mye borte fra jobb. Eller fraværsmønster: At man har mye mandagsfravær eller er borte etter ferier.

6 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

RUSMIDDELET FLEST HAR PROBLEMER MED

ENDRINGER I ATFERD Alle som bruker rusmidler over tid vil endre atferd.

ENDRINGER I JOBBUTFØRELSE OG HVORDAN MAN PRESTERER Alle endringene beskrevet her kan riktignok handle om noe annet enn rus: – De samme endringene kan man se hos ansatte som har psykiske utfordringer, eller hos pårørende. Det viktigste man gjør når man ser slike signaler, er å ta det opp, råder Bakkeng.

DETTE GJØR DU HVIS DU MISTENKER ET RUSPROBLEM: – Jo tidligere man reagerer, jo lettere er det å ta samtalen, for da trenger du nesten ikke snakke om problemet, men det du ser av endringer, sier Bakkeng. Ved en samtale på et tidlig tidspunkt, klarer de aller fleste å reversere en problematisk utvikling.

SENK AMBISJONSNIVÅET – Ikke forvent erkjennelse eller innrømmelse i den første samtalen, sier Bakkeng. Bruk formuleringer som: «Jeg er bekymra for deg.» Ingen kan nekte for din bekymring, den er din. Unngå formuleringer som: «Du drikker for mye.» Da kommer fornektelsen.

3 4

BYGG BEKYMRINGEN PÅ NOE KONKRET Vær tydelig på hva du har observert. Still åpne spørsmål. Trygg relasjonen.

FØLG OPP SAMTALEN Selv om det ikke kommer så mye ut av den første samtalen, følg opp med flere samtaler. For ledere finnes det også kurs og opplæring gjennom Akan. Det er leders ansvar å følge opp bekymringer som gjelder ansatte.

JEG KVIER MEG FOR Å SNAKKE MED KOLLEGAEN MIN. HVA GJØR JEG? – Det beste du kan gjøre er å fortelle den det gjelder om bekymringen din, påpeker Camilla Lynne Bakkeng. Ofte kan det være ekstra vanskelig hvis man kjenner hverandre godt. – Hvis du ikke får noe respons og du opplever problemet som ganske alvorlig, må du gå til leder. Men informer helst den det gjelder om dette, sier Bakkeng til Fagbladet. Kontakt leder, verneombud eller noen i HR-avdelingen hvis du ikke vil eller klarer å snakke med kollegaen din. Det finnes ofte interne ressurser som i form av sin rolle har plikt til å reagere. – Det er innmari tøft å sitte etterpå og vite at du kunne ha gjort noe, sier Bakkeng.

DEN VANLIGSTE REAKSJONEN NÅR NOEN BLIR KONFRONTERT I en undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av Akan i mai 2021, svarte de 121 lederne som hadde tatt en samtale med en ansatt basert på en bekymring at: 54 prosent av de ansatte prøvde å ufarliggjøre situasjonen, 39 prosent ble takknemlige for å bli sett, 19 prosent ble skamfulle og 17 prosent reagerte med sinne. ILLUSTR ASJONER: SHUT TERSTOCK / COLOURBOX

TA OPP BEKYMRINGEN SÅ TIDLIG SOM MULIG

SNAKK OM DET! – Rusproblemer er fortsatt innmari skam- og tabubelagt, det er masse fordommer og negative holdninger knytta til det å miste kontrollen, påpeker Bakkeng. Akan anbefaler alle arbeidsplasser å ha en åpen og tydelig holdning til hvordan de ønsker å ha det når det gjelder bruk av alkohol: – Hva er greit og ikke greit hos oss? Og hvordan ønsker vi å håndtere det? Arbeidsmiljøloven sier ikke noe om dette. Hvis man gjør et godt forebyggende arbeid, tør folk å si ifra og snakke om temaet, sier Bakkeng. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

Rekordmange jobber å få Aldri før har det vært flere jobber utlyst enn i fjor. Nesten en halv million stillinger ble ledige i 2021, ifølge Nav. * Nav-direktør Hans Christian Holte forteller at flere bedrifter sliter med å finne personer med rett kompetanse. I alt 484.000 stillinger ble utlyst, det er 30 prosent mer enn i normalåret 2019. – Jeg tror jeg vil si at jeg er aller mest overrasket over hvor fort arbeidsmarkedet hentet seg inn igjen, gjennom 2021, sier Holte til NRK. Han sier han aldri hadde trodd at arbeidsmarkedet skulle bli rekordsterkt, året etter at pandemien brøt ut. Men også 2022 kan bli et bra år for norske arbeidstakere. – Vi venter at ledigheten vil gå ytterligere noe ned. Det er veldig høy etterspørsel etter arbeidskraft nå. Det er mange bedrifter som melder om problemer med å få tak i personer med rett kompetanse, sier Holte. ©NTB

8 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Tarjei Tverråen (43) er fagarbeider i Arendal idrettspark. I sommerhalvåret er det fotballbaner, sandvolleyballbaner, tennisbaner, rulleskiløype og rulleskøytebane som skal holdes i orden. Fra slutten av oktober til begynnelsen av mars sørger den tidligere skøyteløperen og kollegene for at Arendal har en av landets flotteste utendørs skøytebaner. Banerekordene er i verdenstoppen for lavlandsbaner, og det har vært arrangert flere nasjonale mesterskap siden åpningen i 2004.

I DENNE SEKSJONEN:

S14

Robin byttet beite; fra baker til helsefagarbeider.

S18

Her fikk de ansatte gratis fagbrevutdanning og mer i lønn.

22 S

FOTO: IDA SØR AUNET WANGBERG

ALLE FOTO: MET TE MØLLER

Ungdomsskoleelevene får praktiske pustehull i skoletida.

1 ISMASKIN Minst to ganger om dagen kjører vi ut og preparerer isen. 9500 kvadratmeter skal være perfekt til enhver tid, uansett værforhold. Da jeg begynte her i 2017 visste jeg som tidligere skøyteløper veldig godt hvordan isen skal være, men hadde aldri sittet på en ismaskin.

2 PC Kunstis påvirkes av temperatur, vind og luftfuktighet og må følges opp hele døgnet. For hard is sprekker, for myk smelter.

3 KAFFEMASKINEN På pauserommet står den maskinen som blir satt i gang aller først, hver eneste dag: Kaffemaskinen er på fra klokka 07.

26 S

Vil nå folk gjennom ny kanal; møt folka bak «Fylkespodden».

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / UNGDOMSARBEID

«Han er den beste norske personen jeg har møtt i mitt liv» Slagsmål og dop var skremmende elementer i arbeidshverdagen på biblioteket i Kristiansand. Så tok de et grep som endret livet for flere unge mennesker i byen.

–

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

iblioteket i Kristiansand var en møteplass for gjenger som gjorde dumme ting. Jeg holdt meg unna dem og gikk min egen vei, sier Henok Ephren. Ephren har brukt biblioteket siden han var liten. Han var ikke alene om å merke at biblioteket ikke alltid har vært like hyggelig. Selv om de aller fleste ungdommene oppførte seg bra, var biblioteket preget av slagsmål, utagerende oppførsel, dop og redde ansatte. Derfor tok kommunen grep. Politikerne så behovet for en voksenperson med et ekstra øye på den økende mengden innvandrerungdom som strømmet til biblioteket. IKKE BARE ET BIBLIOTEK

Henok Ephren og Dahir Mohamed Dahir var ikke blant bråkmakerne, men har hatt god nytte av miljøarbeider Espen Halvorsen likevel. – Dette er ikke bare et bibliotek. Espen har lært meg hvordan det er i Norge, sier Dahir. Han forteller at han har fått hjelp til alt fra å lære norsk til å skrive CV og til å bli motivert til å ta fagbrev i IKT. Espen har også holdt prøveintervju før Dahirs sitt første jobbintervju. – Jeg havnet i problemer, hadde stor gjeld og 10 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

DE FLESTE OPPFØRER SEG: Plasstillitsvalgt Adnan Agic forteller at med en miljøarbeider på plass i biblioteket, er kontakten med ungdommene god og arbeidsmiljøet trygt.

visste ikke hvordan jeg skulle håndtere et budsjett. Espen hjalp meg til å finne ut av ting. Han er den beste norske personen jeg har møtt i mitt liv. Nå er jeg IKT-lærling og skal ta påbygg. Drømmejobben er å bli dataingeniør, sier han. Henok Ephren startet å bruke biblioteket allerede på barneskolen. I dag jobber han på butikk og på et byggeprosjekt, men kommer ofte innom etter en lang arbeidsdag. I dag møter han Dahir, og Chelsea møter Real Madrid på spillskjermen. Ephren forteller at han og Dahir ofte henter ungdom fra alle miljøer til fotballturneringer som begynner ute på fotballbaner og avsluttes inne på biblioteket. – Min nærmeste var Espen. Han hjalp meg når jeg skulle søke jobb, printet ut CV gratis. Han er alltid her og han støtter meg. De er litt strengere i andre etasje og jeg føler meg litt «rejecta», men Espen er et godt forbilde. Sammen når vi lengst, sier Ephren. – BIBLIOTEKET ER FOR ALLE

– Da jeg kom hit, møtte jeg på en gjeng med drittunger som ikke oppførte seg. En gjeng med unge gutter som vanket i et kvinnedominert yrke, sier miljøarbeider Espen Halvorsen. Han har jobbet på biblioteket i ti år. Primært med å bidra til et godt arbeidsmiljø og å sørge for

IKKE BARE ET BIBLIOTEK: Henok Ephren og Dahir Mohamed Dahir var ikke blant bråkmakerne, men har likevel fått god hjelp av miljøarbeider Espen Halvorsen, blant annet til jobbsøking.

at ungdommene som besøker biblioteket skal føle seg trygge. – Vi vet ikke noe om bakgrunnen deres og hva de har rømt fra. Derfor skal dette være et trygt fristed. Mange er her fordi de trenger en friplass utenfor skole og hjem. Mange har ikke så mange venner, sier Halvorsen. På biblioteket er de velkomne. – Biblioteket er for alle, uansett miljø, bakgrunn og farge. Respekterer de som kommer hit stedet, respekterer jeg dem. Selv er han født i Elfenbenskysten og oppvokst i Mali i Vest-Afrika. En oppvekst han mener har gitt ham forståelse for kulturen

Vi tenker ofte ikke over forutsetningene til dem som utagerer. ESPEN HALVORSEN, MILJØARBEIDER

i afrikanske og muslimske land, og følgelig også noe av hva unge flyktninger sliter med. – Jeg tror jeg kan relatere meg til ungdommene i denne jobben. Det er viktig å ikke generalisere, men det er ingen hemmelighet at fellesnevneren for en del av utfordringene her er innvandrer-ungdommene. De har vokst opp med et annet kvinnesyn enn de ansatte her. Jeg kan ha en forståelse for deres reaksjoner, samtidig som jeg på ingen måte forsvarer det. Mange har med seg mye fint vi kan lære av. Noen av ungdommene er bare i byen i ett år, andre har han fulgt til langt opp i tenårene. Halvorsen forteller om en ung og utagerende | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / UNGDOMSARBEID

ungdom. De ansatte på biblioteket oppfattet han som truende og ville hive ham ut. – Han hadde rømt fra et liv som barnesoldat og fra voksne folk som i sin tid ruset ham for at han skulle krige. Vi tenker ofte ikke over forutsetningene til dem som utagerer. Han kom inn på et rusavvenningsprogram og nå går det bra med ham, sier Halvorsen. BEROLIGENDE BAMSEKLEM

Plasstillitsvalgt Adnan Agic, som hadde jobbet et år på biblioteket før Halvorsen startet, bekrefter at det var mye uro. – Det tok ikke lang tid etter at vi fikk en miljøarbeider på plass, før det ble bedring. Espen har gode kontakter og han er flink til å komme i kontakt med ungdommene. Han er ofte ute i biblioteket sammen med ansatte og det føles trygt med ham på jobb. Det er en fordel at Espen jobber en del om kvelden og kan ta den vanskelige praten. Heldigvis, som Agic understreker, oppfører det store flertallet seg bra. Miljøarbeider Halvorsens beste anbefaling til dem som opplever utfordrende situasjoner på jobb, er å tenke over hvorfor mennesker gjør det de gjør. Som eksempel: En noe beruset mann som åpenbart ikke hadde det greit, fikk en stor bamseklem istedenfor kjeft. I retur fikk Halvorsen en stor takk for at han ikke hadde ringt politiet. – For det er problematisk at politiet ringes til så ofte. Dagene til en del av dem som er her, er preget av mye motstand og politi. Er de tilsnakkende, kan jeg snakke dem ut. *

STORKAMP: Henok Ephren (t.h.) og Dahir Mohamed Dahir eller rettere sagt Chelsea møter Real Madrid etter en lang arbeidsdag og før de skal dra hjem. Her spiller de alene eller henter ungdom fra alle miljøer til fotballturneringer. Miljøarbeider Espen Halvorsen i bakgrunnen.

ALLE ER VELKOMNE: Oppveksten i Vest-Afrika har gitt Espen Halvorsen en forståelse for kulturen i afrikanske og muslimske land, og følgelig også noe av hva unge flyktninger sliter med. Her på biblioteket har Dahir Mohamed Dahir og Henok Ephren hatt mange, dype samtaler.

Sex, dop og berserkergang Anne Clementz og Cecilie Røe har skrevet masteroppgaven «Der ingen ville se, at så mye kunne skje» hvor de ser på hvordan konfliktsituasjoner og uønsket adferd fra brukere påvirker arbeidsmiljøet i folkebibliotek. I oppgaven kommer det fram at ansatte ved bibliotek opplever alt fra salg av narkotika, overdoser og brukere som har sex mellom bokhyllene til møbler som har flydd veggimellom og barn og unge som går berserk fordi det 12 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

ikke går som de vil med dataspillingen. Det er fire områder som går ut over de ansattes arbeidsmiljø og mest vanlig er skrankebråk, spesielt hendelser rundt gebyr. Barn og ungdom påvirker også arbeidsmiljøet fordi de til tider bråker så mye at de ansatte må be dem roe seg. Skjer dette ofte kan ansatte bli slitne og til slutt ønske å bytte avdeling. Brukere som er psykisk syke og/eller påvirket av rus står gjerne for mer uforutsette og drastiske hendelser, som

får alvorligere konsekvenser og derfor i større grad går ut over de ansattes trygghet. Bibliotekene som ligger sentralt til, som det sentralt plasserte biblioteket i Kristiansand, er mer utsatt for konflikter enn bibliotekene som ligger utenfor sentrum, for med bedre tilgjengelighet vil også antall besøkende øke. Det virker ellers ikke som bibliotekets størrelse har noe å si for uønsket adferd.

AKTUELT | PÅ JOBB

Bussjåfører omkommer i 30 km/t:

Simens fot ble knust i busskrasj. Nå kommer sikkerhetskravene De siste ti åra har fem førere mistet livet i moderne by- og forstadsbusser. Nå kommer krav til sikkerhet.

«Beinet mitt får jeg ikke tilbake, men vi kan ikke la framtidige sjåfører risikere dette.»

TEKST: OL A TØMMER ÅS

De sitter i front på 19 tonn stål og glass, i lave førerhus der bare tynn plåt skiller fører fra trafikken utenfor. Bybusser er uten sikkerhetskravene som stilles til annen transport. Til gjengjeld har de fartsgrense på 70 kilometer i timen med passasjerer om bord. Det viser seg imidlertid at førere omkommer eller blir kvestet for livet, selv ved krasj i lave hastigheter.

SIMEN BRÆNDEN

Verneombud og tillitsvalgte har jobbet i årevis overfor flere samferdselsministre, uten å nå fram. Men nå skjer det. I januar meldte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at krav til sikkerhet for førerne kan bli innført på nyregistrerte busser fra 1. januar. Høring ligger ute. – Vi har sett en rekke med dødsulykker. Det kan vi ikke leve med. Derfor ønsker vi nå krav om at alle busser skal ha en sterkere konstruksjon i front, sier samferdselsministeren. DØDE MOMENTANT

– Det gleder meg veldig, sier Simen Brænden. Hans førerkarriere bråstoppet i en front mot front-kollisjon med møtende buss i Ullensaker for fire år siden. Ferdsskriverne viste at begge bussene holdt bare så vidt over 30 kilometer i timen da det smalt. Simen Brænden våknet tre uker etter krasjen med omfattende skader på indre

FOTO: WERNER JUVIK

JOBBET I ÅREVIS FOR SIKKERHET

GLAD FOR NYE KRAV: Simen Brænden ble selv stygt skadet i bussulykke. Han er glad for at det nå kommer krav til sikkerhet for bussførere.

organer og et amputert bein. Kollegaen i møtende buss døde momentant. DET HANG IKKE PÅ GREIP

– Jeg visste at vi var dårlig sikret, men ikke at det var så dårlig, sa Brænden til Fagbladet. Nå sier han: – De oppfordrer jo til økt bruk av kollektivtransport. Da hang det ikke på greip at det ikke var vilje til å kreve sikkerhet for sjåførene foran i bussen. Beinet mitt får jeg ikke tilbake, men vi kan ikke la framtidige sjåfører risikere dette. * | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | HELSEFAG

Så var det bakeren som brød seg om folk Robin Storevik ville egentlig bli baker, men etter at koronapandemien sendte ham ut i permisjon gang på gang, grep han muligheten til å ta en helseutdanning. Det ga mersmak.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

ette skulle jeg ha visst da jeg var 16! Robin Storevik (28) har omsider kommet på rette hylla i livet. Han har nå praksis på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen og er på vei til å bli helsefagarbeider. Før han fikk prøve seg i helsesektoren, hadde han et negativt inntrykk av jobben på sykehjem. – Jeg hadde bare hørt om stell og bleieskift. Men det er jo så mye annet som er viktig i denne jobben, sier han. Alt det andre er miljøarbeid. Store deler av dagen går med til å oppleve gode øyeblikk sammen med pasientene. – Når jeg går hjem i dag, er det den kontakten jeg fikk med mannen jeg leste avisen for, jeg husker. Det er slike gode øyeblikk som sitter i. Stellet har jeg glemt.

–

«Det som teller mest, er at vi bryr oss. Vi skal arbeide med mennesker i en utsatt situasjon.» ROBIN STOREVIK, NYBAKT HELSEFAGARBEIDER

strak vei. Han har en lidenskap for baking, så det var baker han skulle bli. Men da han hadde tatt to år på restaurant- og matfag og skulle ut i lære i 2012, opplevde han det som altfor mange ungdommer må igjennom. Han fikk ingen læreplass. Han skaffet seg derimot erfaring fra salg, markedsføring og resepsjon. Og han tok påbygg slik at han også fikk studiekompetanse. Da koronaen slo inn over restaurantbransjen i mars 2020, mista Robin de to deltidsstillingene han hadde som resepsjonist på et hotell og som ufaglært kokk på en av Bergens bedre restauranter. Han ble sittende og vente på gjenåpning. Den kom i juni, men allerede i september ble han permittert igjen. Og både hotellet og restauranten gikk konkurs. – Jeg kjente på usikkerheten. Det å være ung og utenfor arbeidslivet i lang tid er ikke bra, slår han fast. MENN I HELSE

EN KRONGLETE VEI

Robin er fornøyd og lettet over å ha funnet veien til et fagbrev. Men det har ikke vært noen 14 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

Redningen kom da Kjetil Kvidahl, fylkeskoordinator for Menn i helse Vestland, tok kontakt. I løpet av kort tid gjorde Robin seg

BEGGE KJØNN: - Det er fint for pasientene at vi er både kvinner og menn på avdelingen. Heldigvis er vi mange menn på Fyllingsdalen sykehjem, sier Robin Storevik.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | HELSEFAG

kjent med dette utdanningstilbudet til menn som av en eller flere grunner står utenfor arbeidslivet. Etter et intervju fikk han plass i en av to klasser med helserekrutter. Siden har lidenskapen for baking blitt hobby. Våren 2021 var han helserekrutt på en avdeling for personer med rusrelaterte skader på B-sykehuset i Laksevåg. De helserekruttene som har den rette motivasjonen, får sommerjobb på den arbeidsplassen de allerede har praksis fra. – Det som teller mest, er at vi bryr oss. Vi skal arbeide med mennesker i en utsatt situasjon. Derfor må vi kunne se situasjonen med deres blikk. Robin hadde vist at han har evne til å gi god omsorg. Dermed fikk han sommerjobb. Høsten etter hadde Robin praksis på Fyllingsdalen parallelt med undervisning i programfag, altså teori for helsearbeiderfaget. – Jeg har vært enormt heldig med de to stedene jeg har hatt praksis, syns Robin. 16 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

SMITTEVERN: Gangbanen på treningsrommet får rikelig med sprit hver eneste dag.

Han sier han bare har dyppet tåa uti helsesektoren, men at det har gitt mersmak. Han er engasjert i rettighetene til mennesker med rusproblemer og kan godt tenke seg å arbeide mer med denne pasientgruppa. Men han trives også godt på rehabiliteringsavdelinga på Fyllingsdalen. – Jeg ønsker å få så bred kompetanse som mulig. KVINNER INGEN FARE

For Robin er forholdet til menneskene rundt ham det som gir mening. Når han sammenlikner helsesektoren med restaurantbransjen, sier han at stemningen er enormt forskjellig. I restauranten var det alltid hektisk. Han og kollegene hadde alltid hastverk. I helsesektoren har han erfart at det er mulig å bygge relasjoner både til medarbeidere og pasienter. På forhånd ble han advart: «Helsesektoren er full av skravlete damer.» – De kan prate så mye de vil for meg. Det som

betyr noe, er at de er knakende dyktige, sier Robin. Om kvinnene er aldri så dyktige, tror han likevel det er en fordel at også menn får innpass på sykehjemmene. MENN PÅ SYKEHJEM

På Fyllingsdalen er det flere menn enn på de aller fleste norske sykehjem. Hele 20 av de totalt 3000 fast ansatte er nå menn, opplyser Magny Nordtveit, avdelingsleder på sykehjemmets kompetansesenter. Det betyr mye for arbeidsmiljøet, synes hun og kollegene. – Menn og kvinner har gjerne litt forskjellige tankesett. Det er derfor berikende for miljøet at vi er en blanding av kvinner og menn, sier hun. Fyllingsdalen sykehjem har to avdelinger for pasienter med alvorlig, fremskreden demens og utfordrende atferd. Her bor flest menn. – Vi ser at mannlige ansatte er positivt for disse pasientene. Derfor hender det at vi lyser ut stillinger og oppfordrer menn til å søke.

MÅ VÆRE EGNET: – Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

Mange kvinnedominerte arbeidsplasser har lykkes med å rekruttere menn. Men ikke alle har klart å holde på dem. Avdelingslederen tror Fyllingsdalen har lykkes fordi mennene ikke har vært aleine med bare kvinner på avdelingen. – Vi har erfart at når det er flere menn på samme avdeling, er det bedre for dem. De blir sikrere både i utførelsen av jobben og i arbeidsmiljøet. NYE REKRUTTER

Robin Storevik er nå inne i sin tredje praksisperiode, denne gangen på Demenssenteret på Fyllingsdalen sykehjem. Nå i januar skal Menn i helse Vestland ta inn 60 nye helserekrutter med første praksisperiode dette semesteret. – Vi har alltid noe frafall, så vi tar inn 60 rekrutter til 45 læreplasser, opplyser fylkeskoordinator Kjetil Kvidahl. Til tross for navnet har Menn i helse Vestland reservert fem av årets plasser til kvinner. Også i Trøndelag kan kvinner nå søke. * | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | FAGBREV

Her er pandemiens fagbrevvinnere Her er 20 renholdere i Bergen som skal på fagbrevkurs. De følger i fotsporene til 810 nye renholdsoperatører som gjorde det samme i fjor. Og nå kommer renovatørene.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

begynnelsen av februar presenterte Utdanningsdirektoratet antall beståtte fagbrevprøver i løpet av fjoråret. Antallet som tok fagbrev innen renhold steg med hele 65 prosent gjennom pandemiårene, fra 492 i 2019 til 810 i 2021. Antallet nye helsefagarbeidere var 4554, som er 20 prosent flere enn i 2019.

– HEVET STATUS I PANDEMIEN

– Det er nærliggende å tro at oppmerksomheten disse yrkesgruppene har fått under pandemien, er en viktig årsak. Folk har sett hvor viktige helsefagarbeidere og renholdere er. Det kan ha hevet status og interesse for fagbrev, sier leder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther. Det støtter Stein Guldbrandsen i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk. Han tror også at pandemien kan ha bidratt til å heve status for faget.

18 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

KLARE FOR SKOLEBENKEN: Nå gjør Bergen kommune renholdet selv med egne ansatte og sender totalt 60 av dem på fagbrevkurs.

NÅ GJØR BERGEN RENHOLDET SELV

Samme dag som tallene fra fjoråret ble sluppet, satt årets første kull med renholdere i Bergen kommune seg på skolebenken. Bergen faset ut rammeavtaler med private renholdsleverandører

FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

i fjor. De ansatte fikk tilbud om å gå over til kommunen, og i løpet av året økte kommunens renholdsavdeling fra 42 til 153 renholdere. Kun hver femte av disse har fagbrev i dag. Nå tar kommunen mål av seg å sende 20 renholdere

på fagbrevkurs hvert år i tre år framover. I 2025 skal minst 80 ha teoretisk kompetanse i tillegg til sine praktiske kunnskaper, og fagbrevdiplomet på veggen. Alt betalt av arbeidsgiver. – Dette er viktig i disse tider. Med et fagbrev er | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 19

FOTO: WERNER JUVIK

PÅ JOBB | FAGBREV

SKIFTER TITTEL: Når Emil Gasparovic får fagbrevet i hånda, kan han titulere seg gjenvinningsoperatør.

renholderen godt rustet til å møte for eksempel en pandemi. Da vet man bedre hvordan å arbeide for å redusere smittespredning, sier styremedlem i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Ann Elisabet Sandvold, som selv er renholder. EN GOD INVESTERING

Bergen kommune som arbeidsgiver, har valgt å betale hele fagbrevgildet. I tillegg vil hver renholder få lønnsøkning på rundt 30.000 kroner når de har fagbrevet i hånda. Likevel sier hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen: – Dette er en god investering. Kommunen vil spare på å ha renholdere med høyere kompetanse. Med mer kunnskap får arbeidsgiver høyere kvalitet. Når de er ferdig utdannet, vet de mer om hvordan produkter fungerer og skal brukes. Det gir mindre slitasje og igjen besparelser på vedlikehold. Og generelt har alle arbeidsgivere nytte av at ansatte utvikler seg videre, sier han. FAGBREV-BONANZA BLANT RENOVATØRER

I fjor tok kun 89 renovatører fagbrev i gjenvinningsfaget, men det tallet blir et annet neste år. I høst fikk nemlig AOF koronamidler til nye fagbrevkurs. Samme dag som kurs i gjenvinningsfag ble annonsert, var alle 20 plasser fulltegnet. 51 ble stående på venteliste. I desember bevilget Yrkesseksjon samferdsel 20 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

BESTÅTTE FAGBREV I FJOR • I underkant av 1000 nye yrkessjåfører, som er likt tidligere år. • 89 nye renovatører med fagbrev i gjenvinningsfag, som kan øke kraftig i år. • I overkant av 3000 barne- og ungdomsarbeidere, som er stabilt. • 177 nye byggdriftere (vaktmestere), som er en nedgang fra året før, men likt som 2019. • Vaskerifaget fikk 20 nye med fagbrev. • 210 avla fagbrev som ambulansefagarbeider, som er noe færre enn tidligere år. • Det ble 27 nye feiere, som er fem ganger så mange som året før, men her er tallene veldig små. • Færre frisører. 402 tok frisørfagbrev i fjor, mot 414 året før og 473 i 2019.

og teknisk i Fagforbundet nesten 400.000 kroner til et ekstrakurs med 20 plasser. Som det første kurset ble også dette fulltegnet så snart det var annonsert. Fortsatt står mer enn et helt kurs til på venteliste. – DET ER HELT VILT

Nå sikter en bølge av kunnskapshungrige renovatører seg inn mot skolebenken, teori og fagbrev. – Det er helt vilt. «Alle» vil ha fagbrev, sier renovatør i Oslo REN, Emil Gasparovic. Han har fått plass på ekstrakurset. Gasparovic kaller seg ganske enkelt søppelkjører. Når eksamen og fagprøve er bestått, kan han titulere seg gjenvinningsoperatør. – Hvorfor fagbrev? – Av flere grunner. For det første gir det en veldig bra følelse å ha teoretisk bakgrunn for alt det praktiske vi holder på med. Mange av oss har dessuten holdt på noen år og innser at det er en fysisk grense for hvor mange konteinere og søppelspann kroppen klarer å trille, løfte og tømme. Med fagbrev som gjenvinningsoperatør kan vi søke oss til andre områder innen gjenvinning. Og så er det det da, at du vet aldri hva framtida vil bringe. Plutselig er renovasjon på anbud igjen. Da kan det være greit å ha flere bein å stå på, poengterer han. *

AKTUELT / PÅ JOBB

NYE ARBEIDSMULIGHETER FOR ELDRE

FOTO: COLOURBOX

Ulik bruk av gravlunder Ulike byer ser forskjellig på hva en gravlund kan og bør være, viser ny forskning. * Forsker Pavel Grabalov ved NMBU har sammen med Helena Nordh, daværende professor i folkehelsevitenskap ved NMBU, publisert to artikler om gravlundenes rolle i Oslo og København. Her går folk på tur, lufter hunden sin eller sykler. Samtidig som de også besøker gravene. Artiklene tar for seg gravlunden som offentlige rom og hvordan denne rollen kan komme til å endre seg i framtida. Grabalov har observert en tydelig mangel på konflikt mellom de ulike måtene å bruke en gravlund på som igjen er utgangspunktet for doktorgraden han er i gang med. Her sammenligner han planlegging, design og bruk av skandinaviske og russiske gravlunder, skriver forskning.no. Oslo og København har dokumenter,

planer og egne strategier for gravlundene sine, noe som er uvanlig, siden gravlunder ofte ikke blir ansett som sentrale i urban planlegging. Dette utviklingsarbeidet er ofte mer opptatt av det tradisjonelle offentlige rom, som parker, plasser og gater. Forskerne fant en viktig forskjell mellom København og Oslo – i København var ikke klima nevnt i planene. Der var de mer opptatt av hvordan de kunne gjøre gravlunder mer tilgjengelige, som et offentlig uterom, men med særegne kvaliteter. I Oslo er strategien tydelig på linje med det grønne skiftet som myndighetene i byen har som mål hvor en utvikling av gravlunder skal følge arbeidet med klimatilpasninger og migrasjon.

FOTO: COLOURBOX

* For å avlaste en koronapresset bemanningssituasjon i skoler og barnehager kan pensjonister få jobbe og motta en særskilt fastsatt pensjonistlønn uten at AFP eller alderspensjonen reduseres. Dette ble mulig fra 1. januar i år etter at KS ba regjeringen vurdere om pensjonert personell i skoler og barnehager kunne jobbe uten avkortning av pensjonen – en ordning partene kom fram til.

MINDRE ARBEIDSLYST BLANT ELDRE * Samtidig viser en undersøkelse fra Senter for seniorpolitikk at korona kan få seniorene til å slutte å jobbe tidligere. Andelen 50-74-åringer som svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben, har sunket fra 71 prosent i 2018 til 61 prosent i 2021. Andelen som svarer at arbeidet er viktig for dem, har sunket fra 52 til 45 prosent. Samlet svarer ansatte mellom 50 og 74 år oftest at de har opplevd økt arbeidspress, for mye bruk av digitale verktøy og engstelse for egen helse eller smittesituasjon.

FRIVILLIGHETENS ÅR 2022 * For å synliggjøre og skape engasjement rundt det store arbeidet de frivillige gjør, bevilger Riksantikvaren i år 2,5 millioner kroner som skal gis i støtte til det lokale, frivillige arbeidet med å tilrettelegge, skjøtte og formidle lokale, historiske ferdselsårer, stier og veier. Hver enkel forening/organisasjon kan søke om tilskudd på inntil 100.000 kroner. Fristen er fredag 1. april 2022.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Setter bilvask og biljard på timeplanen Barne- og ungdomsarbeider Mehrzad Rad brenner for å gi ungdommene praktiske pustehull i skoletida.

–

TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

røv å ta hele flata når du har tatt på litt poleringsmiddel. Så kan du øke hastigheten. Mehrzad Rad har overlatt poleringsmaskina til en av elevene sine, og overvåker nøye behandlingen av en kollegas Ford Mondeo. – Ikke ta for mye poleringsmiddel, formaner han. – Da kommer det til å sprute veggimellom. Det er tirsdag, og som på tirsdager flest har han kjørt to elever til et verksted skolen har fått låne på den andre siden av byen. Denne tirsdagen har turen gått i kollegaens bil, som har fått en grundig vask, og nå er klar til polering. Tjenesten er ikke gratis, betalinga de får går til å dekke innkjøpet av rengjøringsmidler og utstyr. Håpet er at de likevel skal sitte igjen med en liten slant til en avslutningsmiddag på slutten av semesteret. – Tanken er at elevene skal lære at det ikke bare kommer inntekter, men at man også har kostnader. Alle pengene som kommer inn er ikke ren fortjeneste, forklarer Rad.

GIR PUSTEHULL

Da Rad begynte i jobben ved Sverresborg ungdomsskole i 1999, besto jobben av å følge enkeltelever med spesielle behov. Etter hvert har stillingen endret seg mye. Det begynte med at han fikk ansvaret for å arrangere skoleball sammen med en gruppe elever. – Det er læring i det også, i hele prosessen med 22 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

+ BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER PÅ UNGDOMSSKOLE FORDELER MED JOBBEN: Å være sammen med ungdommer. Da føler en seg ung selv. Fra spøk til alvor: Du får tydelige tilbakemeldinger fra ungdommene. Jeg føler jeg gjør nytte for meg, og at jobben jeg gjør er til nytte for ungdommene. Da føler jeg at jeg får noe tilbake også.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Å få kontakt og etablere en tillitsbasert relasjon med ungdommene fra starten av. Det er viktig, og kan være krevende. Men får du det til, kan du få til mye.

gruppearbeid, planlegging og gjennomføring, sier Rad. En del av jobben hans er å gi elevene små pustehull i en ellers teoritung skolehverdag, og den erfarne barne- og ungdomsarbeideren har selv kommet med mange ideer og initiativ for å tilrettelegge for det. På skolens miljøbase har han og noen elever tidligere år begynt dagen med avisgruppe, der de har lest aviser og diskutert aktuelle saker. – Her kunne det komme elever som kanskje ikke hadde spist frokost, og som hadde startet dagen med å krangle med foreldrene sine. Da kunne det hjelpe å lese avis og prate litt før de gikk til klasserommet, forteller Rad. GULROT

Hver onsdag tar han med seg en gruppe elever til svømmehallen. Noen er med hver onsdag, mens det er åpent for andre å være med dersom de finner ut i samråd med lærer og foresatte at de har behov for det. Elevene kan også få jobbe i kantina, som er opprettet på Rads initiativ. – Det er mye matematikk i matlaging, for eksempel når man skal doble oppskrifter og måle opp ingredienser, sier han. GAMLE KUNSTER: Mehrzad Rad har alltid vært bilinteressert, og skulle egentlig bli bilmekaniker. Men en deltidsjobb på en institusjon for barn og unge med utviklingshemming satte karriereren på et helt annet spor.

Det er ikke så farlig om du får karakteren 2 i matte, du kan alltids læres opp i en jobb. Men med dårlig oppførsel og fravær kommer du ikke langt. MEHRZAD RAD

Navn: Mehrzad Rad Yrke: Barne- og ungdomsarbeider på ungdomsskole Bor: Trondheim

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

LÆRER I KANTINA: Det var Mehrzad Rad som tok initiativ til å opprette kantina på skolen, som et

aktivitetstilbud for elevene. Her får de jobbe på kjøkkenet sammen med Richard Valverde, som ikke bare er kokk, men også en god veileder og samtalepartner for elevene, ifølge Rad.

VIKTIG LUNSJPRAT: Det er ikke akkurat hver tirsdag det

vanker pizza i lunsjen, men i dag lot Rad seg overtale av elevene, som argumenterte med nærbutikkens knalltilbud om Grandiosa til halv pris. Lunsjen gir ofte rom for gode samtaler med elevene, forteller Rad. Denne tirsdagen får elevene høre om hans egen strabasiøse ferd fra Iran til Norge som 18-åring.

STRENG MEN RETTFERDIG: Mehrzad Rad følger nøye med, og kommer med tips og råd underveis når ungdommene vasker bilen.

Det praktiske arbeidet og aktivitetene fungerer også som en gulrot for elevene. – Når de vet at de får jobbe noen dager, får de også motivasjon til å holde ut og stå på i skolehverdagen. MÅL: ÅLREITE ARBEIDSFOLK

RINGER VIKARER: Mehrzad Rad begynner arbeidsdagen tidlig, med å ringe vikarer. Det var han selv

som tok initiativ til å overta denne arbeidsoppgaven fra skoleledelsen, for å fylle opp stillingen sin. Siden skolen er stengt mange uker i feriene, er det ikke alltid like lett å få full stilling som barne- og ungdomsarbeider i skolen, fordi man ikke har planleggingstid som lærerne.

24 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

På Sverresborg skole har de vært opptatt av å bygge laget rundt eleven, med et flerfaglig miljøteam som rommer langt flere yrker enn bare lærere. Utgangspunktet er troen på at skolen trenger ulik type kompetanse for å gi et best mulig tilbud til elevene, kanskje særlig de som har behov for andre ting enn bare å sitte i klasserommet. Målet er å gi ungdommene et best mulig utgangspunkt for å delta i arbeidslivet når de er ferdige med skolegangen, at de skal bli «ålreite arbeidsfolk». – Vi legger vekt på betydningen av å møte opp og oppføre seg, sier Rad. – Det er ikke så farlig om du får karakteren 2 i matte, du kan alltids læres opp i en jobb. Men med dårlig oppførsel og fravær kommer du ikke langt.

BILJARD OG BETROELSER: Å drive med en aktivitet, for eksempel biljard, kan gjøre det lettere å sette i gang samtaler om vanskelige ting, mener Mehrzad Rad. På skolens miljøbase har de også fotballspill, bordtennisbord, brettspill og et treningsrom.

«Lær ungene folkeskikk, så skal vi lære dem å jobbe,» har de fått høre fra folk i byggebransjen. BYGGER TILLIT

Etter snart to år med pandemi, smitteverntiltak og lavere terskel for å bli hjemme, er bekymringen størst for de elevene som ikke møter opp. Rad har tidligere dratt hjem og hentet elever som ikke ville gå på skolen. – Noen vil kanskje si det er å sy puter under armene på ungdommene. Men er det det som skal til for at de kommer på skolen, opplever at det er bra å være her og møter opp selv dagen etter, så er det verdt det, sier han. En viktig del av jobben handler om å bygge tillit til ungdommene, og vise at man er der for dem. – Noen av elevene som begynner på ungdomsskolen kan tidligere ha opplevd relasjoner til voksne som ustabile. De stoler ikke helt på voksne, fordi de kanskje har møtt folk som har falt fra når det har blitt vanskelig. Så vi opplever ofte at de tester oss ut: «Hvor er du når det blir tøft? Når faller du av?» Når du kommer over den

HVORDAN BLI BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER • Fire års utdanningsløp: To år på videregående skole og to år som lærling. • Har du jobbet med barn og unge i minst fem år, kan du ta fagbrev som praksiskandidat, ved å bestå en teorieksamen og fagprøven. • De fleste barne- og ungdomsarbeidere jobber i barnehager, skoler, SFO og fritidsklubber.

kneika og får tillit, kan du få til mye, sier Rad. Miljøteamet på skolen er en stabil gjeng, og består av folk som har jobbet der i mange år. Av andre ansatte på skolen omtales de som robuste folk, som står i det og ikke gir seg. – Stabiliteten er avgjørende. Vi er der i tykt og tynt. Ungdommene må se at vi er der, uansett om de har en god eller dårlig dag, sier Rad. – Vi kan selvsagt være upopulære innimellom, men vi ønsker ungdommene alt godt, det er viktig å formidle til dem. «Jeg vil det godt, det er derfor jeg korrigerer deg», forklarer han. – GODT TEAMWORK

– Har dere vasket felgene også? Elevene nikker bekreftende. Rad lar et siste blikk gli over bilen for å inspisere arbeidet som er gjort. – Det var ikke ravgæli, det her, sier han fornøyd. – I dag synes jeg dere har gjort en god jobb, sier han og klapper dem på skuldra. – Det er dette som kalles for team work, gutter! * | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / FYLKESKOMMUNEN

Koker opp en vaskeekte trønder-podd Hvorfor er en gruppe videregående-elever med på å studere rapende kuer? Levde norske vikingkonger som i TV-serien Game of Thrones? Og hvordan skal du egentlig pusse tennene? Det er noen av temaene som blir tatt opp i «Fylkespodden». TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

PODKAST • Enkelt forklart et «radioprogram» på internett, som du kan laste ned eller strømme når det passer deg.

et er viktig å løfte fram de som jobber med vei, tannhelse og kulturminne på en måte som ikke er gjort før. Slik at de får en enda større stolthet av å jobbe i en fylkeskommune, sier Håvard Zeiner. Han driver podkasten Fylkespodden på vegne av Trøndelag fylkeskommune, sammen med kollegaene Ketil Hustad og Kjersti Marie Bjørnevik. Trioen i Fylkespodden har laget to studioer, ett i Trondheim og ett i Steinkjer. De kommer ut med en podkast i uka, som blir publisert på strømmeplattformen Spotify. De har blant andre hatt med seg gjester som Are Sende Osen, kjent fra NRK radio og TV. Osen forteller historier om de tidvis ville livene til norske konger.

–

• Podkastene kan lastes ned eller strømmes på mobil eller pc via egne app-tjenester som Spotify, Apple Podcasts eller Pocket Casts. • Mange aktører som driver med tradisjonell radio, som NRK og BBC har også egne podkast-apper. Ellers har alt fra aviser til enkeltpersoner podkaster av mer eller mindre omfattende karakter.

26 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

HOPPA HUNDRE PLASSER

Med denne satsingen har Trøndelag blitt den første fylkeskommunen med egen podkast. Og folk hører faktisk på Fylkespodden. På Podtoppen-lista, som registrerer lyttingen til rundt 800 norske podkaster, ligger Fylkespodden i skrivende stund på plass 399. På ei uke hoppa

den over 100 plasser oppover på lista. Økningen kom etter Fylkespodden lanserte sin klimasatsing og startet markedsføring – og innebærer riktig nok bare et makstall på 200 lyttere i løpet av en dag. Fylkespodden tar opp blant annet hvordan fylkeskommunen skal bruke 100 millioner kroner på å finne utslippsfrie hurtigbåter. – Det er veldig spennende med tanke på teknologi og å løse klimakrisa, forteller programleder Håvard Zeiner, som har bakgrunn blant annet som journalist i NRK.

«Det er viktig å løfte fram de som jobber på vei, tannhelse og kulturminne på en måte som ikke er gjort før.» HÅVARD ZEINER, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Medprogramleder Kjersti Marie Bjørnevik er opptatt av å vise hvordan hver enkelt av oss kan gjøre noe for klimaomstilling. – Vi ønsker å utfordre stereotypier om hva klimaomstilling er og hvem som holder på med det. Det handler om hvem er det som skal eie dette. Er det aktivisttypen, eller er det John Suleng i Oppdal med gravemaskinen sin? Som har funnet ut at det som tidligere var skrotskifer, det kan vi bruke istedenfor å kaste, sier Bjørnevik, som har jobbet med innbyggerinvolvering i Trøndelag før podkasten.

FØRST: Ketil Hustad og Håvard Zeiner i aksjon med Fylkespodden. FOTO: TRØNDEL AG F YLKESKOMMUNE

RAPENDE KUER OG KLIMA

I en episode oppdager Bjørnevik at det blant annet ikke er fisende kuer som er et stort klimaproblem. Rapende kuer er et større problem: – Selskapet Geno har installert sensorer i fjøs som måler hvor mye kyr raper. Kyr slipper ut en del klimagasser ved at de raper metangass. Geno jobber med avl. En av stedene de har rap-målere på ku er på Skjetlein videregående skole hvor vi har snakket med to elever om hvordan det er å ha en skolehverdag hvor de er inne og måler hvor mye kyr raper og prøver å avle fram kyr | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / FYLKESKOMMUNEN

som raper mindre for mer klimavennlige kyr, forteller Bjørnevik. De forteller også om selskapet Rework, som tjener penger på å finne, pusse opp og selge møbler og kontorutstyr som ellers ville blitt kasta. Selskapet er også en arbeidsplass som jobber med å ta inn de som står på utsiden i arbeidslivet. De setter også søkelys på hvordan Trondheim kommune bruker anbudsrunder til å sette strengere klimakrav. SUKSESS MED FYLKESTANNLEGEN

Fylkespodden legger også ut små videoklipp på Facebook for å promotere. En av Facebookvideoene. «Tannlegens beste tips», fikk 10.700

INVOLVERING: Kjersti Marie Bjørnevik har utdanningsbakgrunn fra kunst og sosiologi. Hun har jobbet blant annet som lærlingombud og innbyggerinvolvering. Her i samtale med fylkesordfører Tore O. Sandvik. FOTO: TRØNDEL AG F YLKESKOMMUNE

visninger. Suksessinnholdet: En tannlege som forteller at det viktigste du kan gjøre, er å pusse tennene to ganger om dagen. Og ikke skylle med vann etterpå. Zeiner forteller at det var både overraskende og morsomt at dette klippet ble så godt sett. Nå håper han på at flere fylker vil bli med: – Det hadde vært gøy om vi blir kontakta av andre fylkeskommuner som ønsker å lage podkast. Kanskje vi kan bidra med råd og vi kunne ha fått til et nettverk med fylkeskommuner som lager podkaster. Som kan samarbeide på tvers. Det hadde gjort det enda mer spennende, sier Zeiner. *

Slik kan DU starte din egen podkast – Det viktigste du trenger er en god mikrofon og et rom uten ekko, sier podkastprodusent Ketil Hustad. – Du må ha en god mikrofon og spandere rundt 4–5000 kroner, sier Ketil Hustad, podkastveteranen i Fylkespodden. Så må du finne ut hvordan du vil utføre intervjuene. Noen vil ha ansikt til ansikt. Da må du ha minst to mikrofoner, og gjerne en liten podkastmikser. Det er også viktig at podkasten tas opp i riktig rom. – Du bør sitte i et rom hvor det ikke er

28 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

altfor mye klang. Det bør være et lyd-tørt rom. Det bør ikke være for høyt til taket. Det er bra om det er bøker, gardiner eller andre ting som tar vekk ekko, sier han. Hustad mener det også kan være lurt å publisere podkasten i Spotify om du vil bruke musikk. Fordi Spotify også er et musikkbibliotek, får podkastere bruke musikken der uten å måtte betale for det.

Han mener nisje er styrken til podkast-formatet: – Det finnes veldig mange podkaster der ute. Hovedrådet er at det kan lønne seg å ha et snevert spesialområde å snakke om. Det kan være alt fra rypejakt eller fluebinding. Du må også være tålmodig. Det er viktig med jevn publisering slik at folk vet at det kommer noe. Det går gjerne et halvt år før det kommer lyttere.

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

KORONATILLEGG

VIKTIG Å KONTROLLERE: – I en situasjon med ekstraordinær bruk av innleie er det spesielt viktig å følge opp vikarbyråene, sier Sissel M. Skoghaug.

* Flere helseforetak har nå avtale om koronatillegg. Dette gjelder blant annet Førde, Bergen, Fonna og Stavanger i Helse Vest i avtaleområde Spekter helse. Det er Fagforbundet som har forhandlet fram vilkårene for medlemmene, på vegne av LO Stat. Hovedpoenget i avtalene er at ansatte frivillig skal kunne jobbe mer for å håndtere koronakrisa mot betaling som er høyere enn nåværende satser, opplyser nyhetsbrevet «Oss Tillitsvalgte», som utgis av Fagforbundets informasjonsavdeling. Fagforbundet og KS ble før jul enige om en ny avtale for koronatillegg til ansatte i kommunene. Overtidstilleggene her dobles, men avtalen gir også arbeidsgiver anledning til å pålegge mer overtid.

To vikarbyråer suspenderes fra innkjøpene til helseforetaket Helse Vest etter at stikkprøver avdekte at de gjentatte ganger har betalt for lite i overtidstillegg. * Revisjonen i Helse Vest har avdekket manglende overtidsbetaling i to vikarbyråer. Det ene firmaet er danske Powercare AS som er registrert med 833 ansatte i Norge. De leier ut spesialleger, jordmødre og spesialsykepleiere til sykehus over hele landet. Det svenske Läkarleasing AB er mindre, men gir en tilsvarende tjeneste. Revisjonen har gjort stikkprøver hos leverandørene seks ganger i løpet av 2021. To ganger ble det avdekket brudd på kontrakten. «De alvorlige funnene var blant annet at sykepleiervikarer ikke har fått rett overtidsbetaling», skriver Helse Vest i en pressemelding. – Det er et klart kontraktsbrudd og et

brudd på arbeidsmiljøloven, særlig likebehandlingsprinsippet, sier Hilde Brit Christiansen, leder for den nasjonale styringsgruppa for vikarinnkjøp, og direktør for medarbeidere, organisasjon og teknologi i Helse Vest RHF i pressemeldingen. Helse Vest krever at vikarbyråene etterbetaler det vikarene har krav på, og bedrer rutinene sine. Begge bemanningsbyråene lover å rydde opp. Fagforbundet-nestleder Sissel M. Skoghaug roser Helse Vest. – I en situasjon med ekstraordinær bruk av innleie i forbindelse med koronapandemien er det spesielt viktig å følge opp vikarbyråene, sier hun.

FOTO: NTB/ FR ANK MAY

Roser Helse Vest for byrå-innstramming SOSIAL ISOLASJON * Hele 38 prosent av den eldre befolkning opplevde sosial isolasjon fra mars 2020 til februar 2021. Av disse var det 82 prosent som opplevde dette «noe belastende», mens 7 prosent syntes det var «svært belastende». Over 9000 personer over 70 år svarte på spørsmål de fikk tilsendt. Blant alle deltakerne var det 5 prosent som svarte at de føler seg sosialt isolert uavhengig av pandemien. Opplevelsen av sosial isolasjon under pandemien er dermed åtte ganger høyere enn ellers. Det er Aldring og helse som står bak undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / ARBEIDSRETT

Redde for å miste jobben Flere ansatte ved Olivia Solhaugen avdeling Fosen frykter at Fagforbundets søksmål mot NHOs omsorgsvirksomheter skal ramme både ungdommer og ansatte i barnevernsinstitusjonen der de jobber. TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

DETTE ER SAKEN • Fagforbundet har tatt Human Care AS og Olivia Solhaugen AS, NHO og NHO Service og Handel til retten for arbeidstidsordninger Fagforbundet mener er tariffstridige. • Fagforbundet krever blant annet at bruk av medleverturnus må godkjennes av LO/ Fagforbundet sentralt.. • NHO mener medleverturnus allerede er etablert som alternativ i den gjeldende overenskomsten. • Vinner Fagforbundet fram med sitt syn, vil det få konsekvenser for alle virksomheter som er omfattet av overenskomst 453 som bruker medleverturnus. 30 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

agbladet har tidligere skrevet om at Fagforbundet har stevnet de to kommersielle omsorgsselskapene Olivia Solhaugen og Humana for Arbeidsretten, fordi de mener turnusordningene der

er tariffstridige. Katrin Pallin Nybø, som jobber ved Olivia Solhaugens barnevernsinstitusjon på Fosen i Trøndelag, frykter en seier for Fagforbundet kan bety kroken på døra for arbeidsplassen. – Konsekvensen kan bli at 35–40 ansatte blir stående uten jobb her på Fosen, sier hun til Fagbladet.

FORNØYD MED TURNUS

Turnusordningen kalles medleverturnus, og Nybø og kollegene hennes følger i dag turnusen som er vanlig i kommersiell omsorg: 3/7-4/7, hvor de er tre døgn på jobb, før en uke fri, før en periode på fire døgn på jobb etterfulgt av en uke fri. Vinner Fagforbundet fram med søksmålet, må virksomheten søke forbundet sentralt om turnusordninger med arbeidstid på over 35,5 timer i uka. Fagforbundet godkjenner mange ulike turnuser, også medleverturnus. I statlige barnevernsinstitusjoner godkjenner de turnusordningen 2/7-2/7-3/7. Nybø, som jobber som miljøarbeider og er medlem av Fagforbundet, sier hun er svært

fornøyd med arbeidstidsordningen de har. Hun, og flere av kollegene, gir overfor Fagbladet uttrykk for dyp bekymring over muligheten for å miste denne ordningen. ETTERLYSER MER INFORMASJON

Morten Nybakk, administrerende direktør i Olivia Solhaugen, har nemlig tidligere sagt til Fagbladet at dersom Fagforbundet vinner saken i Arbeidsretten, vil det bety at virksomhetene ikke kan ha en arbeidstidsordning som overstiger en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på mer enn 35,5 timer. Det betyr i praksis slutt på medleverturnus og innføring av tredelt turnus, der de ansatte roterer mellom å jobbe dag, kveld og natt. Dersom selskapet altså ikke vil benytte muligheten til å søke Fagforbundet om andre turnusordninger. Skjer det, blir det vanskelig for barnevernsinstitusjonen på Fosen å få tak i fagfolk, mener Katrin Pallin Nybø. – Jeg er livredd for at arbeidsplassen min blir lagt ned. Kommunen har dårlig økonomi og driver med nedbemanning. Mister vi jobben i Olivia, må vi kanskje over fjorden eller lengre unna for å finne jobb, sier Nybø, som også frykter for konsekvensene for de unge på institusjonen. Kollega Karl Underland er også kritisk til at han og kollegene hans ikke har fått noe informasjon om søksmålet fra Fagforbundet.

– Fagforbundet har jobbet med dette i lang tid, men vi ansatte har ikke hørt noe. Jeg føler meg helt oppriktig ført bak lyset, sier han. Nybø er enig. VIL BEROLIGE MEDLEMMENE

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, forsikrer medlemmene på Fosen om at de ikke bør frykte for arbeidsplassen sin. – Fagforbundet har aldri forhandlet ansatte ut av arbeidsplassen. Jeg kjenner ikke økonomien

BEKYMRET: Jan Morten Forfot, Trygve Waagen, Vegard Slotterøy og Katrin Pallin Nybø er fornøyde med arbeidsforholdene ved Olivia Solhaugen avdeling Fosen. De frykter at Fagforbundets søksmål mot arbeidsgiveren skal sette arbeidsplassene deres i fare.

i konsernet i detalj, men er trygg på at det offentlige som bestiller av barnevernstjenester sørger for kontrakter som ivaretar brukere, virksomhetene og de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver han i en epost til Fagbladet. Han tar på alvor at medlemmene ikke føler seg godt nok informert om forbundets søksmål mot arbeidsgiveren deres. – Medlemmene har alltid rett, kommunikasjonen må forbedres, skriver Larsen. * | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

GIR RÅD OM RUS

KAN VINNE LEDERTRENING Nye ledere i kommune- og helsevesenet kan nå vinne gratis plass på det anerkjente Solstad-programmet. Fagforbundet oppfordrer nå medlemmer til å foreslå ledere til konkurransen Fremtidens ledere. * Kjenner du til noen som er i starten av sin lederkarriere og som fortjener anerkjennelse? Da kan du nominere lederen som en av kandidatene til «Fremtidens ledere i Kommune- og Helse-Norge 2022». Til sammen vil fem ledere vinne en plass på Solstadsprogrammet Accelerate høsten 2022. Tre av plassene er for ledere som er med i Fagforbundet. LEDERE I STARTGROPA Kåringen er arrangert av Fagforbundet, KLP og stiftelsen AFF. De ser etter ledere som er i startfasen som leder og som «Tar lederansvaret på en forbilledlig og fremtidsrettet måte». Det er ingen øvre aldersgrense for 32 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

konkurransen. Nominasjonen åpner 7. februar og stenger 8. april. De som ønsker å nominere ledere til konkurransen, finner en lenke på KLP sine nettsider. – BRA FOR SAMFUNNET Juryen skriver dette om hvorfor de arrangerer konkurransen: «God ledelse er viktig for oss alle. En god leder skaper og synliggjør resultater, skaper mestringsfølelse og skaper motivasjon, og bidrar til at ansatte ser sitt bidrag i helheten. Med god ledelse får vi engasjerte kollegaer, som ønsker å stå i jobb og bidra med det de kan. Det er bra for hver enkelt, og det er bra for samfunnet».

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

FOTO: CLOURBOX

* Om noen sliter med rus og avhengighet, kan hjemmekontor gjøre situasjonen vanskeligere. I Fagforbundets podkast Fagprat kommer Camilla Lynne Bakkeng fra Akan og Leif Johnsen fra bedriftshelsetjenesten med råd. De to deler hva ledere og kollegaer kan gjøre om de tror noen på jobben sliter med rus. Programmet er ledet av Marte Saugstad og ligger ute på Spotify, Apple Podcast og Google Podcast.

TAJIK TIL KRIMKONFERANSE * Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) blir blant dem som kommer på Svart økonomi-konferansen 18. mars i Oslo. Temaet for konferansen, som arrangeres av Fagforbundet og NTL, er blant annet foretakskriminalitet i Norge og internasjonalt. Blant innlederne er den kanadiske jusprofessoren, forfatter og dokumentarfilmskaper Joel Bakan, som har skrevet boka «The Corporation: The Pathological Pursuit of Profit and Power». I tillegg deltar blant andre LO-rådgiver Jonas Bals, forfatter av boka «Streik», og svenske Pelle Sunvisson, som har skrevet bok om menneskesmugling. Konferansen strømmes også på nett.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Flest gullmedaljer vunnet i vinter-OL siden 1924 fram til 2018)

USA 105

NORGE 132

SOVJETUNIONEN 78 RUSSLAND 47 SAMVELDET AV UAVHENGIGE STATER 8 OLYMPISKE UTØVERE FRA RUSSLAND 2 SVERIGE 57

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Gullgrossister * De olympiske vinterlekene i Beijing er de 24. i rekken. Norge har deltatt i samtlige mesterskap siden 1924 i Chamonix, Frankrike. Siden har Norge hoppet, staket, skutt, svingt, skøytet og curlet seg fram til å bli verdens ledende gullmedaljegrossister. Før årets OL i Beijing, Kina, hadde Norge sanket hele 132 medaljer av edleste sort. Norges første

olympiske gull ble vunnet av Thorleif «Hauer’n» Haug på 50 kilometer langrenn i Chamonix. Norge vant den totale medaljestatstikken med 17 medaljer (4 gull, 7 sølv og og 6 bronse). Vi topper også statistikken for det totale antall medaljer med 368 hvorav 132 er gull, 125 sølv og 111 bronse. I tillegg innehar Norge de tre øverste plassene over de

(KILDE: WIKIPEDIA, SNL.NO)

største vinterolympiere gjennom tidene med Marit Bjørgen på topp med 8 gull, 4 sølv og 3 bronse. Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie følger på de to neste plassene. Når du leser dette bladet er OL i Beijing over. Hvor mange medaljer har Norge tatt? Hvem ble OL-konge og dronning? Og hvem fikk den sure fjerdeplassen?

VISSTE DU AT ... * De fem ringene i det olympiske flagget representerer verdens fem bebodde kontinenter. De seks fargene – blå, gul, svart, grønn, rød og hvit bakgrunn – ble valgt fordi hver nasjons flagg inneholder minst en av dem. * Det paralympiske flagget (bildet) består av tre assymetriske halvmåner i fargene rødt, blått og grønt,

farger som oftest er representert i nasjonalflagg verden rundt. Formen kalles også en «agito» som er latin for «sette i bevegelse».

* Årets paralympiske leker avholdes i Beijing 4. -13. mars. Og Norge har, før årets jakt etter edelt metall, også toppet listen over gullmedaljer i Paralympics med 136. Vinter-Paralympcis ble arrangert for første gang i 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Norge deltok der med 24 deltakere og tok 7 gull, 3 sølv og 3 bronse.

42 S

Anne gikk i «uførefella», nå vil hun advare andre så de ikke taper penger.

52 S

FOTO: OLE MARTIN WOLD

NORGE I VERDEN

TYSKLAND 92 ØST-TYSKLAND 39 VEST-TYSKLAND 11 DET FORENTE TYSKLAND 8

Kommersiell aktør selger seg ut, beboerne frykter kommunal eldreomsorg.

Hvordan snakke med barn om hudfarge og rasisme?

58 S

Bli med inn i garderoben til sju Fagforbundet-medlemmer.

| |2016 2022| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 33

tema | eldreomsorg

Trygghet til 35.000 kroner i måneden Mens de rødgrønne jubler for avkommersialisering av eldreomsorgen, brer uroen seg blant seniorene som leier leiligheter i helprivate Gabels Park i Oslo: Risikerer de å bli overlatt til kommunal drift? TEKST OG FOTO: R ØNNAUG JARLSBO

34 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

00 n

BEKYMRET: Tom Oppegaard og Vigdis Varn i beboerrådet i det privatdrevne eldreboligkomplekset Gabels Park frykter konsekvensene når driverselskapet Stendi Senior selger seg ut av virksomheten.

–

va vi frykter mest? Jo, det er at ingen vil ta over og videreføre konseptet, og vi som bor her må flytte. Forhåpentligvis får vi hjelp med flyttingen. Selv orker jeg ikke tanken, jeg har flyttet nok i mitt liv. Vigdis Varn (80) rekker ikke å trekke pusten før Tom Oppegaard (84) kommer henne til unnsetning: – Dét skjer ikke, de kan ikke bare si opp leiekontraktene våre og kaste oss ut. Nei, det verste som kan skje er at kommunen overtar og Jonas og Raymond får bestemme hva vi skal spise til middag! ALT PENGER KAN KJØPE

I tøffelavstand fra Bygdøy allé, en overkommelig rullatortur fra Frognerkilen og Tjuvholmen, finner du et av Oslos mest eksklusive tilbud om eldreomsorg. I vestibylen i Stendis helprivate Gabels Park er det parkett på gulvet, freshe farger på veggene og ei tavle som med håndskrevet hilsen ønsker velkommen til lunsj og middag i restaurant «Det glade bord». Her kan seniorer for 24.000–35.000 kroner i måneden leie en lettstelt leilighet med «markedets beste helse- og trygghetspakke»: Trygghetsalarm med GPS, sykepleier med døgnvakt, vaskehjelp og trim to ganger i uka er inkludert. Ekstra tjenester kan leies hele døgnet: Et kvarter med hjemmesykepleie koster 118 kroner, eventuelt 472 kroner for en time. For 122 kroner pr. kvarter eller 488 i timen tilbys praktisk bistand, turog besøksvenn, vaktmester- og sjåførtjenester. En toretters middag i restauranten er priset til 150 kroner. Fysioterapeut, fotterapeut og frisør er tilgjengelig. Navnene på postkassene røper at flere kjente, pensjonerte representanter for Norges politiske, kulturelle og intellektuelle elite foretrekker dette alternativet i livets finaleomgang. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 35

tema | eldreomsorg

«DET VERSTE SOM KAN SKJE ER AT KOMMUNEN OVERTAR OG JONAS OG RAYMOND FÅR BESTEMME HVA VI SKAL SPISE TIL MIDDAG!» Tom Oppegaard, medlem av beboerrådet i eldreboligkomplekset Gabels Park

Nå har en uro sneket seg inn i det kremhvite bygget på Oslo vest. UVENTET BREV

«Til alle beboerne på Gabels Park» var overskriften på brevet som 4. november ble dyttet ned i postkassene i vestibylen. Denne gangen dreide det seg ikke om en invitasjon til en gøyal krabbefest eller stimulerende ekskursjon. Avsenderne var to direktører i Stendi, og anledningen var et informasjonsmøte. Om et salg. Påfølgende ettermiddag i Restaurant Det glade bord, ble beboerne orientert om at selskapet bak konseptet de hadde valgt for å sikre seg en trygg og god alderdom skulle selges. Beslutningen var politisk begrunnet: I flere kommuner hadde det blitt for vanskelig og lite lønnsomt å være privat aktør i eldreomsorgen. Stendi Senior er den tredje store, private aktøren innen eldreomsorg som kaster inn håndkleet av samme årsak på få år. Unicare ga seg i 2019, Attendo i 2020. – Nyheten kom totalt overraskende på oss, sier Tom Oppegaard, som sammen med Vigdis Varn og Graham Dukes utgjør beboerrådet i Gabels Park. Inntil for halvannet år siden var de demokratisk valgte representantene 36 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

primært en festkomité. Nå har beboerrådet fått tyngre oppgaver. – Vi kjøpte ikke forklaringen om at salget er politisk motivert. Avgjørelsen kom for raskt etter regjeringsskiftet, sier Vigdis Varn. LITE LØNNSOMT

Stendi Senior AS eies av det svenske selskapet Ambea, som selger helse- og omsorgstjenester i Norden. Ifølge områdedirektør Cathrine Rugås i Stendi Senior AS ble beslutningen om salg kjent da Ambeas tredje kvartalsrapport ble lagt fram. Det skjedde 4. november, dagen før informasjonsmøtet på Gabels Park. I rapporten begrunnes «avhendingen av eldreomsorg» i Norge med at eldreomsorg bare utgjør åtte prosent av Stendis salg i Norge og er lite lønnsomt. Akkurat dét overrasker ikke beboerrådet. Umiddelbart etter informasjonsmøtet i Det glade bord, tok de for seg regnskapene til Stendi Senior AS. – Vi fikk bekreftet våre mistanker: Siden 2016 har dette prosjektet vært drevet med underskudd. Noe er feil når halvparten av leilighetene står tomme, til tross for at samfunnet befinner seg

midt i en eldrebølge, sier Tom Oppegaard, som selv har hatt egen næring i klesbransjen store deler av sitt yrkesaktive liv. ØNSKER FULLT BELEGG

For øyeblikket er 30 av 80 leiligheter tomme, opplyser områdedirektør Cathrine Rugås i Stendi Senior AS. Hun forsikrer at det ikke skyldes sparetiltak. – Vi ønsker selvfølgelig fullt belegg, men det har vi aldri hatt på Gabels Park, sier hun.

ULØNNSOM: I informasjonsmøtet og brev til beboerne på Gabels Park opplyste Stendi Senior at bedriftens økonomi og framtidsutsikter er påvirket av at flere kommuner ikke lenger ønsker private driftere i eldreomsorgen. De vil derfor selge sin «seniorportefølje».

AVKOMMERSIALISERING I valgkampene i 2015 og 2019 lovet hovedstadens rødgrønne politikere å gjøre anbudsrunder om eldreomsorg til historie. Kommersielle selskap ville ikke få kontrakt på drift av sykehjem etter 2023. Av 14 sykehjem som ble drevet kommersielt i 2019, har kommunen per i dag overtatt fire, mens åtte er gått til ideelle. Stendi Senior AS (tidligere Aleris) har

i tillegg til Gabels Park drevet sykehjem og omsorgsboliger på kontrakter med det offentlige i Oslo, Asker og Bærum siden 2005. I Oslo drifter selskapet sykehjemmet Kantarellen og Ljabrubakken Omsorg+. I Asker driver de Risenga bo- og omsorgssenter og Vestre Nes omsorgsbolig. Høyre-kommunen Asker vil videreføre driftsavtalen på Risenga og Vestre Nes

med en ny privat aktør, mens Kantarellen tilbakeføres til Oslo kommune 1. juni i år. Nordstrand bydelsutvalg har vedtatt fortsatt konkurranseutsetting av Ljabrubakken når kontrakten med Stendi går ut. Byrådet har nemlig ikke tatt stilling til hvordan helse- og omsorgstilbud som Omsorg+ skal driftes, det er opp til den enkelte bydel.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 37

tema | eldreomsorg

«VI ØNSKER SELVFØLGELIG FULLT BELEGG, MEN DET HAR VI ALDRI HATT PÅ GABELS PARK» Cathrine Rugås, områdedirektør i Stendi Senior

Områdedirektøren tror det er flere årsaker. Hun nevner manglende markedsføring og en høy terskel for eldre til å selge sin gamle bolig, men tror særlig pandemien har påvirket interessen de siste årene. – Mange eldre vil helst bli der de er akkurat nå. Varn og Oppegaard mener noe av årsaken er at deler av tilbudet er for dårlig. Forelagt beboernes kritikk av drift og mattilbud viser Stendi Senior AS til at 92,3 prosent av beboerne i en brukerundersøkelse i uke 38/39 svarte at de alltid eller ofte er fornøyd med renholdet. I en matundersøkelse fra mai 2021 svarte 75 prosent at de alltid/ofte var fornøyd med middagene i restauranten. OMSORG MED PRISLAPP

På nettsiden til Stendis eierselskap, svenske Ambea, heter det at på «nyrenoverte Gabels Park med 80 leiligheter, betaler beboerne selv for omsorg. Målgruppa er seniorer på jakt etter et enkelt, trygt og aktivt liv.» Beskrivelsen ligner Oslo kommunes beskrivelse av konseptet «Omsorg+». Men mens tildeling av kommunale Omsorg+-leiligheter skjer etter behovsprøving og vedtak, fordrer en leilighet i Gabels Park bare at du kan betale. 38 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

Varn og Oppegaard hadde ulike grunner til å velge Gabels Park, men trekker begge fram beliggenheten, og at de ønsket et trygt og sosialt bosted, hvor de kunne treffe velfungerende jevnaldrende. – Slik er det dessverre ikke lenger, og det går utover det sosiale, sier Varn.

STENDI SENIOR AS Stendi Senior AS har ca. 500 ansatte i Norge og er et datterselskap i Stendi, tidligere Aleris. Omsorgsdelen i Aleris skiftet navn til Stendi, da selskapet ble kjøpt av svenske Ambea i 2019. Ambea er et av Nordens største private aktører innen helse og omsorg, med til sammen 26.000 ansatte. Stendi ble etter oppkjøpet Norges ledende private aktør innen omsorgstjenester.

– Det er egentlig ikke rart at det blir sånn. Selv om du flytter inn som sprek 80-åring, kan helsa skrante raskt, sier Oppegaard og legger til: – Frogner bydels blåkledde hjemmesykepleiere svermer kontinuerlig rundt i korridorene.

Klientellet på Gabels Park er for øyeblikket i alderen «noen-og-sytti til noen-og-nitti.» Frogner bydel og Stendi bekrefter at mange beboere benytter kommunale hjemmetjenester. HVEM VIL KJØPE?

Det viktigste skillet mellom Gabels Park og de andre virksomhetene til Stendi Senior AS, er at tilbudet er helprivat. Det fins ingen driftsavtale med en kommune, bare en leiekontrakt med et kommersielt eiendomsselskap. Stendi Senior AS leier boligene i Gabels gate 38 av Gabels gate 38 AS, som igjen er eid av Svill eiendom. Stendi Senior AS fremleier leilighetene i Gabels Park til de eldre. Normalt kan ikke en leiekontrakt overdras til ny eier uten utleiers samtykke ved salg av virksomheten. Svill Eiendom bekrefter at kontrakten med Stendi har en slik standardklausul. Det er altså ingen automatikk i at ny eier kan videreføre konseptet Gabels Park på samme sted. – Men hvis selskapet selges til en seriøs og solid aktør, bør det ikke være noe i veien for å forlenge leieforholdet, sier daglig leder i Svill eiendom, Gjermund Fossnes. Fossnes har forståelse for beboernes uro for hva som vil skje med dem når Stendi Senior selges. – Det er som kjent en grunn til at

DET GLADE BORD: I restauranten kan beboere som ikke ønsker å lage mat selv, få seg et toretters måltid til 150 kroner. Et glass vin til maten er også mulig.

Stendi Senior er til salgs. Hadde kontrakten gått ut i nær framtid, ville nok leieforholdene blitt avviklet og leilighetene leid ut på det ordinære markedet. Svill er et kommersielt eiendomsselskap, vi har ikke noe konsept à la Gabels Park, sier Fossnes. Svill Eiendom eies for øvrig av Oslo Røde Kors. Oslo kommune ønsker

fortsatt ideelle drivere velkommen, men Røde Kors driver ikke med eldreomsorg i Oslo, og har heller ikke tenkt å begynne med det. På spørsmål fra Fagbladet sier Fossnes at Oslo kommune, som allerede driver en barnehage i samme gård, kunne vært en interessant leietaker dersom kommunen var interessert i å overta Gabels Park.

I en epost til Fagbladet oppgir byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo at kommunen planlegger å doble antallet Omsorg+-boliger til over 2000 innen 2030. Den utelukker ikke å overta Gabels Park, men understreker også at det ikke har vært noen kontakt mellom kommunen og Stendi om en eventuell overtakelse. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 39

tema | eldreomsorg

«SVILL ER ET KOMMERSIELT EIENDOMSSELSKAP, VI HAR IKKE NOE KONSEPT À LA GABELS PARK» Gjermund Fossnes, daglig leder i Svill eiendom

Stendis områdesjef tror kommunal drift er lite sannsynlig: – Det som er til salgs, er et aksjeselskap med virksomheter i to ulike kommuner. Jeg har aldri hørt om en kommune som eier et selskap med driftsavtaler i andre kommuner, og kan ikke tenke meg at Oslo kommune er interessert i å drive sykehjem i Asker, sier Cathrine Rugås. Beboerrådet tror heller ikke kommunal drift er særlig aktuelt. – Jeg tror rett og slett ikke kommunen har kapasitet, sier Varn. – Og hvis den sosialistiske regjeringen skulle overta for å drive stedet etter sin modell, så ville det bety drepen for konseptet, mener Oppegaard. – Men tenk om ingen vil ha oss? spør Varn. * Kilder: Stendi.no, ambea.com, brreg.no, retrieverinfo.no, byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester.

ATTRAKTIVT STRØK: Beliggenheten stod høyt på lista da Vigdis Varn og Tom Oppegaard bestemte seg for å leie seg inn i Gabels Park.

Ansatte vil ikke uttale seg

Fagforbundet har ingen medlemmer blant de ansatte på Gabels Park. Fagbladet har forsøkt å komme i kontakt med ansatte gjennom avdelingsleder, og blant annet

40 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

oversendt flere spørsmål til de ansatte om det forestående salget via henne. Hun svarer i en epost at «Siden vi er i en salgsprosess ønsker ikke våre ansattrepresentanter å uttale seg via

mediene på nåværende tidspunkt.» Da Stendi-drevne Kantarellen ble vedtatt tilbakeført til Oslo kommune gikk de ansatte opp mellom 30.000 og 100.000 kroner i lønn.

SLIK TROR EKSPERTENE AT FRAMTIDAS ELDRE VIL BO Mer deling, mer samarbeid og nye boformer er blant tiltakene som må til for å håndtere eldrebølgen, tror «trendforskerne» innen eldreomsorgen i Norge.

Kari Midtbø Kristiansen daglig leder ved Nasjonalt senter for aldring og helse

Karin Høyland seniorforsker ved Sintef

Eldreomsorg handler både om boform og omsorg. Samtidig er det viktig å huske at omsorg er mer enn boform, påpeker Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder ved Nasjonalt senter for aldring og helse. I mange år var omsorgen organisert rundt de ansattes oppgaver: Dagen startet med rapport på vaktrommet, så var det morgenstell, deretter tilbake til vaktrommet, før det var ut til frokostlaging og tilbake til vaktrommet igjen. Fra upersonlige, digre institusjoner og «oppgavebasert omsorg» er pleietrengende eldre nå tilbake i hjemlige omgivelser og personsentrert omsorg. Målet er å jobbe med hva som er best for den enkelte, selv om det ikke alltid er enkelt. KREVER SAMHANDLING

Det fins allerede eksempler på nye, sosiale boformer, både i utlandet og her hjemme. De nye bofellesskapene har som oftest ulike typer leiligheter, fellesarealer for sosiale møter og servicetjenester og rommer alle generasjoner. – Disse bofellesskapene er vinn-vinn og gir glede, helse og økonomisk gevinst for alle parter. Noen vil selvfølgelig ha større behov for tjenester, men i et integrert fellesskap i nærmiljøet, kan man kanskje bo litt lenger hjemme og spare en del på det. Hvis sykehjemsavdelingen er nær, blir heller ikke overgangen så stor og det blir lettere å være pårørende, sier Kristiansen. Her hjemme har utviklingen hittil handlet mest om privat utbygging og lite om samhandling med offentlige tjenester, ifølge henne. Hun tror det vil snu. STIKKORD: UTPRØVING

Seniorforsker Karin Høyland ved Sintef er medforfatter av rapporten «Bo hele livet – nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung» (2020). Hun understreker at det ikke finnes én løsning for alle. – Lengst mulig i egen bolig er bra for mange, men mange blir også sittende mye alene. Tida er inne for å lete etter og prøve ut flere ulike løsninger som støtter at folk både greier seg selv og kan hjelpe hverandre, modeller som gjør at folk kan oppleve meningsfylte hverdagsliv lengst mulig, sier Høyland. I arbeidet med rapporten besøkte Høyland et boligkompleks i Finland med ulike generasjoner som også rommet leiligheter for pleietrengende eldre. I Danmark har seniorfellesskap blitt populært, i Trondheim besøkte Høyland kommunale Ladesletta helse- og velferdssenter, hvor sykehjem og barnehage er samlokalisert, og bo- og aktivitetshuset Seniorhuset i Pastor Fangens vei i Oslo, hvor to studenter leier hybel for en billig penge og har miljøarbeiderstatus.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / PENSJON

«Verden gikk i grus da jeg fikk brevet fra Nav» Anne Kallset (58) taper flere hundre tusen på at hun søkte gradert uførepensjon fra KLP i stedet for fra Nav. Etter 40 år i arbeidslivet får hun Navs minstesats. Nå advarer hun andre mot å gå i «uførefella»

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

mai 2021 dumper et brev fra Nav ned i postkassa til Anne Kallset i Hommelvika i Trøndelag. Arkivmedarbeideren, som har jobbet på kontor i 40 år, har store helseplager. De siste årene har hun jobbet 60 prosent, og mottatt 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen KLP. Men tre dager på jobb i uka er for mye. Derfor har hun nå søkt om arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav i påvente av at den såkalte restarbeidsevnen hennes skal avklares. Men når Kallset åpner brevet fra Nav, får hun sjokk.

MINSTESATS ETTER 40 ÅR I JOBB

Etter 40 år i arbeidslivet, med en årslønn som i full stilling nærmer seg 500.000, får hun innvilget en dagsats på 780 kroner. Beløpet er minstesatsen for AAP. Nav begrunner vedtaket med at «Du hadde lav eller ingen inntekt de siste tre årene før arbeidsevnen din ble redusert». Nav har nemlig tatt utgangspunkt i Kallsets inntekt fra 60 prosent-stillingen, men ikke tatt uførepensjonen fra KLP med i beregningen. Det er ikke gjort noen feil. Det er slik regelverket er, får hun etter hvert beskjed om. 42 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

Jeg kunne ikke fatte at det skulle være sånn. ANNE KALLSET

– Det var som om verden gikk i grus da jeg fikk brevet fra Nav. Jeg ble veldig skuffa. Jeg kunne ikke fatte at det skulle være sånn. Om det ikke hadde vært for mannen min, vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha greid meg. I august får hun et nytt brev fra Nav. Søknaden om 80 prosent uføretrygd er innvilget. Men beregningsmåten er den samme. Hun innvilges Navs minstesats for uføre, som utgjør 16.173 kroner per måned før skatt. Blir hun 100 prosent uføretrygdet, ender hun opp på Navs minstesats for uføretrygdede, som i 2021 utgjør 242.590 kroner i året før skatt. – Det føles bittert etter å ha vært i arbeidslivet i 40 år, sier Kallset til Fagbladet. TAPER OVER 600.000

Hadde Kallset i 2014 i stedet søkt Nav om 50 prosent uføretrygd, ville regnestykket blitt et helt annet. Da ville hun fått AAP og uføretrygd tilsvarende 66 prosent av den opprinnelige lønna. Da ville hun i dag hatt over 70.000 kroner mer i årsinntekt før skatt. Dersom reglene ikke endres, og hun fortsetter i 20 prosent stilling

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med Navs minstesats for uføre.

«UFØREFELLA» • Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør. • For å få uførepensjon fra Nav, må du være minst 50 prosent ufør.

• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP eller andre pensjonskasser.

• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen, vil uførepensjonen din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

• Får du innvilget uførepensjon fra Nav, vil ytelsen fra pensjonskassen ikke være med i beregningsgrunnlaget. Du vil derfor få uførepensjon kun basert på stillingsandelen du har stått i.

• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / PENSJON

fram til pensjonsalder, vil hun samlet tape over 600.000 kroner i brutto inntekt. «UFØREFELLA»

Den såkalte uførefella Anne Kallset har havnet i, oppsto da uførereformen ble innført i 2015. Før ble uførepensjonen beregnet på samme måte som alderspensjon. Etter reformen beregnes den ut fra inntekten man har rett før man blir syk. Det nye regelverket fikk en del uheldige utslag, som ikke var i tråd med det politikerne

TRENER: Trening og bevegelse hjelper på helseplagene til Anne Kallset, så mye av tida hjemme brukes til å gå turer, trene på treningssenter og gjøre øvelser hjemme.

ønsket. En del av dette har senere blitt rettet opp, men «uførefella» gjorde Solberg-regjeringen aldri noe med. Anne Kallset synes det er et paradoks å bli straffet for å gjøre det politikerne ønsker: å utnytte restarbeidsevnen sin. – Når flere får kjennskap til at reglene er sånn, vil jo mange vegre seg for å søke om lavere uføregrad enn 50 prosent, selv om de kanskje kunne tenke seg å jobbe mer. Da får jo ordningen motsatt virkning av det politikerne ønsker, sier hun.

Regjeringen: – Forstår at det kan oppleves som vanskelig Fagbladet har henvendt seg til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å høre hva ministeren har tenkt å gjøre med denne saken. Vi har fått følgende svar fra statssekretær Truls Wickholm (Ap), som skriver at han forstår at dette kan oppleves som vanskelig og at departementet vil se på problemstillingen framover: «Selv om uføreordningen for 44 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

offentlig ansatte gir god inntektssikring i perioden hvor man har delvis nedsatt arbeidsevne, så ser jeg at de ulike inngangsvilkårene skaper noen utfordringer. God inntektssikring i perioder med delvis nedsatt arbeidsevne kan føre til en lav samlet uføreytelse, dersom man senere får redusert arbeidsevnen ytterligere slik at man får innvilget en folketrygd-ytelse. Vi

forstår at dette kan oppleves som vanskelig. Vurderinger knyttet til om det er behov for endringer i regelverket er noe departementet vil se på fremover. I Hurdalsplattformen har imidlertid regjeringen ikke sagt at den vil endre regelverket for uføre, og vi kan ikke nå si om det vil bli foreslått endringer i regelverket.»

BREV I POSTEN

– Burde du satt deg bedre inn i regelverket da du søkte om gradert uførepensjon fra KLP? – Jeg fikk et brev i posten etter at jeg hadde søkt om gradert uførepensjon, men før jeg hadde fått det innvilget. Der sto det at det var endringer i ordningen. Men det var ingenting ved det brevet som sa «alarm, alarm, dette kan få store konsekvenser for deg», sier Kallset. Fagbladet har sett brevet hun fikk fra KLP i desember 2014. Det handler i hovedsak om dokumentasjon de trenger for å kunne behandle saken. Helt nederst i brevet står det et avsnitt med overskrift «Nye regler for uførepensjon fra 01.01.2015». Avsnittet lyder: «Fra og med 01.01.2015 endres regelverket for uføre-/ attføringspensjon i KLP, noe som innebærer at pensjonene på dette tidspunkt vil bli beregnet på en annen måte enn i dag. Endringene i regelverket gjelder for alle som blir innvilget uførepensjon/midlertidig uførepensjon fra og med 01.01.2015. For nærmere informasjon, blant annet om hvordan pensjonen beregnes, ber vi deg gå inn på følgende nettside: klp.no/nyuforepensjon.» SKUFFET OVER FAGFORBUNDET

Kallset ble aldri informert direkte om at hun kunne komme til å tape mye penger på å søke KLP om gradert uførepensjon, verken fra KLP, arbeidsgiver eller Fagforbundet. – Alle som søker om dette bør tenke seg godt om. Dersom de greier å stå i samme uføregrad helt til pensjonstilværelsen, er det en god ordning. Men blir de over 50 prosent ufør, vil de tape store summer. Det er det viktig at alle er klar over, og at det informeres godt om, sier hun. Anne Kallset er skuffet over at Fagforbundet ikke har jobbet nok for å endre reglene, og at forbundet heller ikke har informert sine medlemmer om risikoen ved å søke gradert uførepensjon fra pensjonskassen. – Fagforbundet har gjort en elendig jobb, hevder hun. BER TAJIK TA GREP

Nå ber Kallset arbeidsog sosialminister Hadia Tajik (Ap) om å rydde opp. Hun håper også regjeringen vil sørge for at de som har havnet i «uførefella» får etterbetalt det de har tapt. – Regjeringen må endre disse reglene. Det oppleves dypt urettferdig å bli rammet av et sånt hull i regelverket. *

Fagforbundet: – Vi følger opp Pål Skarsbak, leder av Lovog avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, er helt enig med Anne Kallset i at dette er urimelig, og lover å fortsette å jobbe med endringer i regelverket for uføre som er rammet av dette. – Vi ble klar over dette og andre svakheter med uførereformen allerede i 2015, da det viste seg at regjeringen måtte gjøre flere reparasjoner i regelverket. På bakgrunn av de erfaringene som kom da, ble det sammen med KS utarbeidet flere rapporter. Disse ble oversendt Arbeids- og sosialdepartementet, og fulgt opp med brev fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet i 2018, skriver han i en epost til Fagbladet. Fagforbundet fikk gjennomslag på noen punkter. For de som hadde uførepensjon før 2015, ble det i løpet av 2016 gjort endringer for sikre disse en bedre pensjonsberegning. Når det gjelder problemene som fremdeles gjenstår, mener Skarsbak at Solberg-regjeringen har vist lite interesse for å lytte til forbundet. – Vi har hele tiden krevd at disse reglene også skulle gjelde for nye uføretilfeller etter 2015. Dette har vært tema i brev, høringer og møter med departementet, uten at det har vært vilje til å gå inn i dette i forrige stortingsperiode. – Hva har Fagforbundet gjort for å informere medlemmene om «uførefella»? – Den detaljerte informasjo-

FORVENTER ENDRING: Pål Skarsbak har forventninger til at nye koster i departementet vil rydde opp i uheldige virkninger av uførereformen.

nen om regelverket er svært omfattende, og det er Nav og de ulike pensjonskassene som KLP og SPK som må ha hovedansvaret for denne informasjonen. For vår del vil det være mer på et generelt nivå vi kan informere medlemmene direkte om dette, skriver Skarsbak. Han viser til at de ulike pensjonskassene har artikler om denne problemstillingen på sine nettsider. Skarsbak avslutter med en tydelig oppfordring til arbeidsog inkluderingsminister Hadia Tajik: – Vi ønsker at regjeringa både går inn i denne konkrete problemstillingen, men også at de iverksetter en mer helhetlig gjennomgang av regelverk og erfaringer med uføreformen. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Med beina plantet i barnehagen Gjennom to år med pandemi og bemanningskrise har Berit Tevik satt situasjonen for skole- og barnehageansatte på medienes dagsorden.

–

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: ANITA ARNTZEN

ar det i mars, at VG ringte? Da fikk jeg helt hetta. «Hei, det er Frank Ertesvåg fra VG». Jeg bare: «Æææææ!» Berit Tevik ler. De to siste årene har lederen for Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo vært en tydelig stemme for en av de mest smitteutsatte yrkesgruppene i landets mest smitteutsatte område. I mediene har hun blant annet fortalt om barnehageansatte som «gråter på jobb over smitterisiko og altfor mye å gjøre» (VG) og at de «ønsker å bytte yrke fordi de ikke orker å jobbe der lenger» (Dagbladet). De mange medieoppslagene har ikke kommet av seg selv. Sammen med styret i fagforeninga har hun sendt utallige e-poster til journalister og mediehus, og skrevet leserinnlegg om alt fra vaksineprioritering og stenging av barnehager til gratis munnbind.

46 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

– De vet hvem vi er, det er viktig for våre medlemmer. Det er en tilbakemelding vi har fått hele veien, at de føler seg glemt, at de ikke blir sett. For mediene skriver ofte bare om lærere og barnehagelærere, og det er så sinnssykt mange flere som jobber der! Men selv om det å jobbe for synlighet i mediene har vært en bevisst strategi, er ikke den samme synligheten noe hun er superkomfortabel med. – Overhodet ikke. Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å bli leder, og det er fordi jeg egentlig ikke liker å stå i front, jeg synes det er litt vanskelig. Men det har blitt lettere, jeg har blitt flinkere. Og det er viktig for medlemmene våre at vi synes. AT HUN BEGYNTE Å JOBBE i barnehage, var egentlig litt tilfeldig. Det var egentlig skuespiller hun skulle bli. Men da hun ikke kom inn på dramalinja på videregående, og ikke hadde noen

«Jeg vet jo hvordan det er, å spørre om noen kan ta på seg en oppgave, og så er det ikke en kjeft som svarer. Så jeg har rukket opp hånda litt, da.»

NAVN: Berit Elisabeth Høiby Tevik ALDER: 35 FAMILIE: Samboer med Håvard, mor til Johannes (11) og Herman (4) YRKE: Leder for Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo, frikjøpt fra jobben som fagarbeider i barnehage. AKTUELL: Har snakket barnehage- og skoleansattes sak i pandemi og bemanningskrise.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

VERDT: Ansatte i barnehage og SFO føler seg lite verdsatt av myndighetene, mener Berit Tevik. – De føler at arbeidskrafta de bidrar med blir verdsatt, men at de som individer ikke betyr så mye, sier hun.

48 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

plan B, ble det fagbrev som servitør i stedet. Etter mange år i restaurantbransjen, med sene kvelder, mye helgejobb og en del festing, meldte behovet seg for noe annet. Karrierebyttet har hun ikke angret på. – Å komme på jobb og få en klem, liksom, det er jo verdens koseligste ting. – Hvordan er situasjonen i barnehager og skoler nå, etter to år med pandemi? – Mange er kjempeslitne. Jeg fikk en epost i helga: «Nå er jeg smitta, men har en kollega som skal tilbake på jobb. Han har en prematur nyfødt unge hjemme. Kan jeg gjøre noe for å tilrettelegge?» Og så er svaret: «Nei». Det er ingenting vi kan kreve. At han skal jobbe på kontor uten noen andre rundt seg? Det går ikke. Så de må snakke med legen, da. Det er kjempevanskelig, for jeg har ikke noe svar. Det er en pressa situasjon i barnehagene uansett, alle som er på jobb i en barnehage trengs i en normal situasjon, og nå er det ekstremt. – Er det snakk om en bemanningskrise? – Ja ja, men det har det vært snakket om i så mange år. Den lovfesta bemanningsnormen er for dårlig. Det har vi sagt ifra om hele tida. Vi må ha full bemanning hele dagen. Men det kan jo se ut som de begynner å lytte litt nå, da. Det er lov å håpe, i hvert fall.

I STUA STÅR FIREÅRINGEN Hermans Duplo sirlig plassert under en teak-reol fra 1960-tallet, som Tevik har arvet fra besteforeldrene. I eneboligen på Jessheim bor også eldstesønnen Johannes på elleve år og samboeren Håvard. De flyttet hit da Johannes var liten, fra en leilighet på 38 kvadrat i Oslo. Med en kommunal og en statlig lønning kom de ikke langt innenfor hovedstadens fylkesgrenser da samboeren insisterte på å kjøpe hus. For henne var det ikke så farlig. Hun var vant til å bo trangt i en toromsleilighet, der hun og moren delte soverom fram til hun var 18. Men samboeren fikk viljen sin, og moren flyttet etter til Jessheim. – Hu bor rett bort i gata her, sier Tevik, på den brede trønderdialekten hun har arvet fra moren, som er fra Orkdal. Men den er det stort sett bare trøndere som får høre, til alle andre går det på pent oslomål. Dialekten er ikke det eneste hun har arvet fra moren Randi, som jobbet i Fagforbundet inntil hun nylig gikk av med pensjon. For det var kanskje ikke helt tilfeldig at det var på Youngstorget 1. mai at lille Berit meldte sin ankomst. Riene satte i gang, akkompagnert av Kampen Janitsjar, og dagen etter var den lille jenta ute. I oppveksten tråkket hun i gangene til Norsk kommuneforbund, der moren jobbet i informasjonsavdelingen. Selv om det først var i voksen alder hun selv ble en del av fagbevegelsen, har hun fått med seg det politiske verdigrunnlaget hjemmefra. Hun ble tidlig med i Framfylkingen og Rød Ungdom, og dro med seg venner på Palestinademonstrasjoner. TEVIK BESKRIVER MOREN og hele familien som åpen og inkluderende. Selv gikk hun i en klasse med 15 forskjellige nasjonaliteter, og husker godt da hele klassen gikk i fakkeltog etter det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen, som var oppvokst i samme by og ett år eldre enn dem. I klassen var det også elever med vidt ulike familiebakgrunner. Tevik vokste opp med moren som aleneforsørger, etter at foreldrene gikk fra hverandre da hun var to år. – Jeg har alltid tenkt på papparollen, hva det er for noe. Pappa var en kjempefin fyr, alle vi som var rundt ham var veldig glade i ham, men

han var kanskje ikke verdens beste pappa. Da hun selv fikk barn, fikk de to et nærere forhold. Da faren døde i 2014, satt hun der sammen med ham. – Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi hadde hatt bedre kontakt. Jeg prøvde å få til det, men det funka ikke. Og da er det noe med å bare akseptere det. Jeg har vært veldig bevisst på å legge det fra meg, for jeg tror jeg bare hadde ødelagt for meg selv om jeg hadde gått rundt og vært bitter for noe som ikke var. Det var den pappaen jeg fikk. Så har jeg hatt mamma, som har gjort alt for meg. Det har vært de to, alltid, gjennom alt. – Hun har jo vært gjennom all dritten min, stakkars. Det var hun som hadde meg i tenårene. Jeg har sagt det mange ganger: Hvis Johannes begynner sånn, kommer jeg til å låse ham ned i kjelleren, sier Tevik og ler. – Jeg var ordentlig stygg i kjeften. Veldig mye sint. En skikkelig opprørsk tenåring. Det var

sikkert ikke noe lett for mamma. Men jeg har sagt unnskyld altså, mange ganger. Å KOMME UT I ARBEIDSLIVET som servitørlærling for den prisbelønte kokken Bent Stiansen, strammet opp den opprørske ungdommen. Hun elsket å jobbe som servitør, men ikke alle gjester var like hyggelige. På golfklubben der hun jobbet, var det en fyr hun syntes var ufyselig. Da Tevik visste at hun bare hadde ei uke igjen på jobb før hun skulle slutte, sa hun ifra til ham. – Det syntes jeg var så deilig. Det var så godt å liksom: «Vet du hva, du kan faktisk ikke prate sånn til meg.» Akkurat hva hun sa, husker hun ikke, men vedkommende ble ikke videre blid. – Det ble dårlig stemning, men det gjorde godt å si ifra. Det er noe med å stå opp for seg selv. Noe av den samme følelsen har hun kjent på i tillitsvalgtrollen også. Hun husker veldig godt

SYNLIG: Tevik får tilbakemeldinger fra medlemmer som setter pris på at fagforeninga er så synlig i mediene. Men de får også høre at de ikke er synlige nok.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Skuespiller på Nationaltheatret. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg er à jour med det jeg skal gjøre, er med medlemmer i saker opp mot arbeidsgiver som får godt utfall, der medlemmet er fornøyd og føler seg ivaretatt, og når vi har det hyggelig på kontoret. Og at vi får lov til å være på kontoret. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Vasket trapper i sameiet vi bodde i på St. Hanshaugen i Oslo.

FOTO: PRIVAT

HVEM BØR SKJERPE SEG? Mange bør skjerpe seg. Folk må begynne å lytte til dem som står i situasjonene det er snakk om. Enten det gjelder rasisme, eller politikere snakker om barnehager og skoler.

I TYKT OG TYNT:

Berit Tevik var to år da foreldrene gikk fra hverandre, og moren har vært aleneforsørger for henne siden. Det er fra henne Tevik har fått de politiske grunnverdiene sine, men det er også moren som har måttet holde ut en litt opprørsk ungdomstid.

første gang hun følte seg skikkelig godt forberedt som hovedtillitsvalgt til et møte med arbeidsgiver. – Du møter gjerne hersketeknikker, og så kan du møte dem med fakta: «Dette har skjedd, dette har dere ikke gjort», henvise til avtaleverk, være konkret og tydelig. Da kjente jeg på at dette fikser jeg faktisk veldig godt. Tevik ble plasstillitsvalgt nærmest med en gang hun begynte i barnehagejobben. Hun har kronisk «rekke-opp-hånda-syndrom», som slår ut i den pinlige stillheten som oppstår etter noen spør om noen kan ta på seg noe. – Jeg tenker «stakkars de folkene». Jeg vet jo hvordan det er, å spørre om noen kan ta på seg en oppgave, og så er det ikke en kjeft som svarer. Så jeg har rukket opp hånda litt, da. Men hun har blitt flinkere til å si nei. DA HUN BLE SPURT om å lede forbundets største fagforening i to nye år, svarte hun imidlertid ja, og i slutten av januar ble hun gjenvalgt. Tevik sier hun ikke har noen ambisjoner om å klatre, men vet ennå ikke helt hva hun

50 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ikke ta for gitt at alle vil deg vel, særlig i arbeidslivet. Få hjelp til å lese arbeidskontrakten, finn ut om du har tariffavtale og hva du har krav på. HVA ER TYPISK NORSK? Å være reservert, mange har forutinntatte holdninger til folk de ikke kjenner, til samfunnslag, yrker, grupper mennesker de ikke kjenner.

skal bli når hun «blir stor». Foreløpig trives hun veldig godt der hun er. – Så har jeg alltid sagt at den dagen jeg slutter å sette spørsmålstegn ved ting, eller slutter å være uenig med eget forbund, så må jeg slutte. For da har jeg sittet for lenge. Å fortsatt ha kontakt med den virkeligheten medlemmene står i, er viktig for henne. – Når man sitter for lenge en plass, er det lett å miste kontakten med det man driver på med. Men hvis du ikke oppleves som relevant eller troverdig av dem du er valgt av, er det ingen som gidder å være medlem. *

ANNONSE

Hva er

Macoform? Macoform er et unikt naturmiddel til de som sliter med magen. Produktet er basert på ekstrakt fra plantene artisjokk og løvetann - to planter som på forskjellige måter er bra for magen din.

Oppblåst mage

Artisjokk kan hjelpe ved oppblåsthet som følge av luft i magen.

Fordøyelsesproblemer

Artisjokk fremmer produksjon av fordøyelsessafter.

pH-balanse

Løvetann bidrar til å opprettholde pHbalansen i magen.

Mage/tarmkanal Løvetann bidrar til å opprettholde normalt funksjon i mage/tarmkanalen.

Velvære

Løvetann stimulerer fordøyelsen.

Prøv Macoform til halv pris Macoform kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke.

Nå kr 189,-

(2 måneders forbruk)

WEB: vwww.wellvita.no SMS: FORM 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16

SUSANNE FIKK KONTROLL PÅ MAGEN SIN

20 år med mageproblemer er endelig over En urolig mage utfordret Susannes aktive hverdagsliv. Ekstrakt av planene artisjokk og løvetann var løsningen. Susanne Hildebrand har alltid spist fornuftig og er en aktiv dame. Likevel har hun vært plaget med mageproblemer i 15-20 år. – Magen min boblet nærmest som et laboratorium, faktisk så mye at jeger sikker på at alle rundt meg kunne høre det, forteller den 48årige salgskoordinatoren. Oppblåst mage Susannes oppblåste mage og ubehaget etter måltider var et stort problem. – Når jeg skulle på fest måtte jeg alltid vurdere hva jeg kunne ha på meg. aldri trang topp eller kjole - magen min var rett og slett for oppblåst. – Løpeturene min måtte jeg ofte avbryte. 5 minutter ut i løpeturen merket jeg at noe var i ferd med å skje.... da kunne jeg ikke være langt unna toalettet.

Nå våger jeg å legge ut på løpeturer igjen! Fant endelig hjelp Macoform med artisjokk og løvetann ble et vendepunkt for Susanne. – Toalettbesøkene ble raskt mer regelmessige. Den oppblåste magen ble etter hvert mindre merkbar og fordøyelsen kom i balanse. Livskvaliteten min er blitt bedre og løpeturene kan jeg nå trygt legge ut på igjen, forteller hun med et stort smil.

Vil hjelpe andre Susanne bestemte seg for å dele erfaringene sine med andre, etter at hun fikk orden på magen med plantene i mageproduktet Macoform. – Hvis jeg kan bidra til at andre får hjelp mot sine mageproblemer, så har jeg oppnådd det jeg ønsket med historien min, sier Susanne.

Bli kvitt mageproblemer Oppblåst mage, urolig mage, luft i magen... 2 av 5 nordmenn har ofte problemer med magen ifølge en ny spørreundersøkelse. Plantene i mageproduktet Macoform er en effektiv hjelp. Det vet tusenvis av Macoform-brukere.

Kjenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel men utover dagen blir magen mer og mer stinn og oppblåst.

I SAMFUNNET / MANGFOLD OG INKLUDERING

Hvordan snakke med barn om hudfarge? Barnehagelærerstudent Jasien Osman mener barnehageansatte må tørre å snakke mer om hudfarge og rasisme, men tror mange synes det er vanskelig. Her får du tips til hvordan du kan gjøre det.

–

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

eg husker en jente som kom gråtende bort til meg og fortalte at noen hadde sagt at hun ikke fikk være med på leken fordi hun er annerledes, forteller Jasien Osman, som er barnehagelærerstudent og medlem i Fagforbundet. Han kjenner til flere episoder der barn har fått rasistiske kommentarer fra andre barn i barnehagen, og der de har opplevd at de ansatte ikke har vært flinke nok til å gripe inn. – MÅ SNAKKE OM HUDFARGE

Da afroamerikanske George Floyd ble drept av politifolk i USA, og folk protesterte verden over under slagordet «Black Lives Matter», følte han det var riktig tidspunkt å sette søkelys på dette gjennom et innlegg i Aftenposten med tittelen «Vi må se hudfarge i barnehagen». – Barn er ikke født rasister, men holdningene vi voksne har, har noe å si for hvordan barna blir, mener Osman. 52 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

Derfor synes han det er så viktig at barnehageansatte aktivt jobber for å bekjempe rasisme. Men det krever også at man tør å snakke om hudfarge, noe han tror mange synes er vanskelig. Selv får han ofte spørsmålet «Hvorfor er du brun?» fra nysgjerrige barn han jobber med i barnehagen. Han synes det er bedre at de spør enn at de lar være og i stedet blir sittende med forestillinger som er feil, uten at de blir korrigert. – Hva svarer du? – Jeg pleier å si at jeg er født sånn, men at det ikke har noe å si for hvem jeg er. STORE KONSEKVENSER

Osman mener barnehageansatte har et viktig ansvar for å gripe inn dersom barn blir utsatt for rasistiske kommentarer. For barna som blir utsatt for det, kan det få store konsekvenser om det ikke tas opp. – Det kan være veldig sårende og gjøre at barn ikke føler seg verdsatt. På sikt kan det gi dårlig

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 53

FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

MÅ SNAKKE OM DET: Jasien Osman kjenner flere barn som har blitt utsatt for rasistiske kommentarer i barnehagen, og som har opplevd at de ansatte ikke var flinke nok til å gripe inn.

I SAMFUNNET / MANGFOLD OG INKLUDERING

selvfølelse og en følelse av at man ikke er like mye verdt som andre fordi man er annerledes, sier barnehagelærerstudenten. Han oppfordrer alle som jobber med barn til å tenke over sin egen praksis, og å sette seg inn i hvordan man kan jobbe med inkludering og mangfold i barnehagen, også i barnehager uten synlige minoriteter. – I slike barnehager er det spesielt viktig å gi barna kjennskap til andre kulturer, hudfarger, religioner og liknende, så barna er forberedt på dette til de begynner på skolen og etter hvert skal ut i et mer mangfoldig samfunn, sier han. SER MANGFOLD SOM RESSURS

I Tokerudåsen barnehage på Stovner i Oslo jobber de bevisst med mangfold og inkludering. Barnehagelærer og Fagforbundet-medlem Hanne Høglind har trommet sammen til samlingsstund, og tar fram noen bukker i tre. I dag skal de ikke forestille de tre bukkene Bruse, men geitemor Bozak-e-Chini og barna hennes Angak, Bangak og Cholosanghak. Eventyret er fra Afghanistan, og opprinnelig på språket farsi, som Høglind selv behersker. Hun har fordypning i flerspråklighet, og er opptatt av å synliggjøre de ulike språkene barna snakker. – Jeg er opptatt av at vi skal se på mangfoldet som en ressurs, og det jobber vi aktivt med gjennom for eksempel bøker og samlingsstunder, forteller hun.

DERFOR HAR VI FORSKJELLIG HUDFARGE: • Hudfargen vår er tilpasset hvor forfedrene og -mødrene våre har bodd. De som har bodd der det er sterk sol, har fått mørkere hud for å beskytte kroppen mot solstrålene. Det som beskytter mot sola, og som gjør huden mørk, er et stoff som heter melanin. Jo mer melanin man har i huden, jo mørkere er den. • De som har bodd der det er lite sol, har fått lysere hud for at kroppen lettere skal få tak i D-vitamin, som er et viktig byggestoff vi får fra solstrålene. KILDE: «DERFOR ER HUDFARGEN FORSKJELLIG», AV JOHAN MOAN OG ASTA JUZENIENE, AFTENPOSTEN.NO 6.3.2011.

54 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

TØR Å TA PRATEN: Barnehagelærer Hanne Høglind kan gjerne ta opp temaer som hudfarge, rasisme og diskriminering i samlingsstunden.

DETTE KAN DU TENKE OVER ELLER TA OPP I EGEN BARNEHAGE: • Hvordan er ulike barn representert i dukker, bøker og bilder vi har i barnehagen? • Hvordan er ulike kulturer representert? • Hvordan omtaler vi barnas ulike morsmål, og hvilken holdning har vi til andre morsmål enn norsk? • Bidrar vi til at barn med andre morsmål kjenner seg stolte over morsmålet sitt? • Hva gjør vi om barn sier de ikke vil leke med noen på grunn av hudfargen deres? • Hva gjør vi om barn bruker «n-ordet» eller sier andre rasistiske ting?

FOTO: MONICA L ARSEN

• Hvordan snakker vi om forskjeller og likheter? • Hva svarer vi om barna spør om hvorfor noen er brune i huden? • Hva gjør vi om barn ber oss sende «hudfargen» når de tegner?

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / MANGFOLD OG INKLUDERING

BOKTIPS

Rosa Parks av Lisbeth Kaiser (om rasisme)

FOTO: MONICA L ARSEN

Mine to oldemødre (om å være flerkulturell) og andre bøker av Lisa Aisato

MANGFOLD: I Tokerudåsen barnehage er det viktig at barna skal se seg selv i materialet de bruker, blant annet i dukkene.

Det innebærer også at de markerer mange ulike høytider i barnehagen. Ikke bare jul og id, men også høytider som tilhører andre religioner og kulturer, uavhengig av om de har barn i barnehagen som feirer dem. SNAKKER OM RASISME

Hudfarge og rasisme er også tema de har snakket om i barnehagen. – Vi har snakket om hva rasisme er, og at alle har egenverdi, uavhengig av hvordan man ser ut, eller hvilket opphav man har, sier Høglind. Hun har også snakket med fire- og femåringene i barnehagen om fornorskingspolitikken samene ble utsatt for, og konsekvensene av det. – Det fungerte godt som en inngang til å snakke om forskjellsbehandling, uten at det ble så tett knyttet opp til barna selv, og det kom opp 56 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

mange gode refleksjoner blant barna, forteller hun.

Jakob og Neikob - tjuven slår tilbake av Kari Stai (om sammenhengen mellom utseende og egenskaper)

N-ORDET

Høglind har også hatt barn i barnehagen som har brukt «n-ordet». – Hvordan snakker dere om det? – Det er viktig at vi snakker om det i en trygg setting, at barna er trygge på hverandre og at det ikke blir en del av en allerede pågående konflikt som gjør det vanskelig å snakke om, forteller hun. De snakker om hvordan det føles når noen kaller deg ulike ord, og om hvorfor «n-ordet» er et ord vi ikke kan bruke. Da er det viktig å forklare hvorfor, at det har blitt brukt i mange år for å vise at alle ikke er like mye verdt. *

Samira og skjelettene av Camilla Kuhn HENTET FRA INNLEGGET «HVORFOR OG HVORDAN BØR HUDFARGE VÆRE TEMA I BARNEHAGEN?» PÅ RAGNHILD LAIRD IVERSENS BLOGG RELIGIONSUNDERVISNING.NO.

FOTO: IDA SØR AUNET WANGBERG

– Idealet om fargeblindhet gjør det vanskelig å snakke om rasisme En av grunnene til at mange synes det er vanskelig å snakke med barn om hudfarge og rasisme, er at vi er oppdratt i et fargeblindt ideal, der vi liksom ikke skal legge merke til at vi er forskjellige, mener Marcela Montserrat Fonseca Bustos. Hun er universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet, der hun forsker på og underviser i kulturelt mangfold og flerspråklighet i barnehagen. – MÅ VITE HVA RASISME ER

– Vi har ikke noe språk for å snakke om forskjeller, og mange vet ikke hva de skal si. Men det er ikke farlig å snakke om hudfarge og rasisme, slår hun fast. Men for å snakke om rasisme, må vi vite hva det er og hva vi skal kalle det, mener hun. – Vi må ha en forståelse av at ikke mennesker enten er rasister eller ikke, men at vi kan gjøre eller si rasistiske ting. Og så må vi være enige om at det finnes rasisme i samfunnet, uten at det betyr at vi er onde mennesker. Det er menneskelig å ha fordommer, forklarer Bustos. Det vi kjenner, anser vi som trygt, og det som er annerledes, føles ofte litt utrygt. Men dersom vi ikke er bevisst de rasistiske fordom-

mene våre, eller jobber med å endre dem, mener hun vi bidrar til å opprettholde rasismen i samfunnet. – Det er ikke farlig å ha fordommer. Men det kan være farlig å ikke snakke om dem, påpeker universitetslektoren. GODT MENT

«Det er ikke farlig å ha fordommer. Men det kan være farlig å ikke snakke om dem.» MARCELA MONTSERRAT FONSECA BUSTOS, UNIVERSITETSLEKTOR VED OSLOMET

Hun mener vi også bør være klar over at vi kan si eller gjøre rasistiske ting uten at vi mener det. – «Så flink du er til å snakke norsk», kan noen si til meg som har bodd i Norge siden jeg var liten. Eller man kan spørre «men hvor kommer du egentlig fra», til noen som er født og oppvokst i Norge. Det er ment hyggelig, men det er ikke sikkert det oppfattes sånn. Når man får høre slike ting om og om igjen, kan det gi en følelse av at man ses på som noe annet enn norsk, at man ikke er en del av det norske «vi», forklarer hun. Derfor mener hun det er helt avgjørende at de ansatte i barnehagen griper inn dersom barn sier rasistiske ting. – Hvis vi ikke griper inn og snakker om det, er vi med på å opprettholde rasismen i samfunnet. Vi signaliserer overfor barna at vi synes det er greit, både overfor barna som bruker slike ord mot andre, og overfor dem som bli utsatt for det. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / GARDEROBEKULTUR ARBEIDSPLASSFORSKRIFTEN § 3-4: GARDEROBE • A rbeidsplasser skal normalt ha atskilte garderober for kvinner og menn. • Hver arbeidstaker skal ha tilstrekkelig plass for opphengning av tøy o.l. • Dersom forholdene gjør det nødvendig skal det være atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy. • Garderobene skal gi arbeidstakerne mulighet for å låse inn tøyet sitt i arbeidstiden, og der det er nødvendig skal det i tillegg være låsbare avlukker for å sikre mot tap av verdisaker. • A rbeidstakeren skal ha tilstrekkelig plass til å skifte. • Garderobe skal ha speil og nødvendig antall sitteplasser for skifte av klær og skotøy. • Garderobe skal ha tilfredsstillende ventilasjon.

58 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

Garderobeliv

Garderoben er en viktig del av arbeidsplassen. Derfor stiller både loven og Arbeidstilsynet mange krav til den. Men kulturen og atmosfæren må arbeidstakerne stå for selv. Her forteller sju Fagforbundsmedlemmer om sitt forhold til garderoben. TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: MET TE MØLLER

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 59

DAL,

– Har faktisk et skap Torill Tjeldnes (60) Kommunedirektør

i Folldal kommune, Innlandet – HAHA, JEG HAR IKKE engang stumtjener, men henger jakka over stolryggen! Første gang kommunedirektøren blir spurt om jobbgarderoben sin, bryter hun ut i latter. Inntrykket er at landets høyestliggende kommunehus (712,5 meter øverst på trappa) har skrale garderobefasiliteter. Et årstidsskifte senere har Tjeldnes byttet transportmiddel, fra sykkel til Volvo, og kontorstolen har fått avlastning: – Jeg har faktisk et gammelt skap i gangen, hvor jeg henger fra meg klærne og setter fra meg skoene. Folldal er en av landets kaldeste kommuner om vinteren, så vi går med mye klær og store tjukke støvler. De fleste skifter til innesko på jobb. – I skapet har jeg også liggende en boks

med hårstyling, i tilfelle sykkelsveis og en ekstra genser, i tilfelle vi må sette krisestab. Ikke fordi jeg må være forberedt på å se presentabel ut til en eventuell pressekonferanse. Vi i kriseteamet har fordelt oppgavene, og media tar ordføreren seg av. Jeg styrer administrasjonen og trenger først og fremst en rein genser. Denne har ligget i skapet i mange år, og jeg vet faktisk ikke om den er pen eller passer meg lenger. – KOMMUNEHUSET VÅRT er fra tidlig

70-tall og ganske slitt, men fullt brukbart for oss 25 som jobber her. Det samme gjelder garderobefasilitetene, som for meg er et sted å henge yttertøyet. – Hva med garderobekultur, savner du et sted å treffe kolleger og slå av en prat før arbeidsdagen starter? – Å nei, dét behovet får vi dekket: Det første vi gjør etter å ha skiftet og rigga oss til om morgenen, er å møtes til en kaffe på kjøkkenet i kantina.

– Har aldri lukta bedre André Sterner (53) Bil- og maskinfører

i akutt teknisk beredskap, Oslo kommune vann- og avløpsetat. – DA PLANENE OM NY hovedbrann-

stasjon i Oslo med samlokalisering av oss og brann- og redning ble skrinlagt, var det allerede skrevet leiekontrakt for disse lokalene. Dermed havna 100

60 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

GARDEROBEKULTUR / I SAMFUNNET

ansatte her. For meg betyr det seks kilometer lengre reisevei, men jeg er fornøyd: Det er nytt og strøkent, kjempefine dusjer og flunkende ny badstue. Dagen begynner 07.00. Jeg er her 06.30, til kaffe med gutta og planlegging. Vi vet aldri hva vi skal: Vannlekkasje, kloakkstopp eller vannregulering i marka. ETTER MORGENMØTET er det ned i kjelleren. Jeg går direkte til skapet mitt i ren sone, tar av meg alt privat tøy utenom bokseren, får på meg slippers og går til skitten sone og skapet med arbeidstøy. Derfra er det ut i garderoben med yttertøy og støvler og videre ut på

jobb. Når vi kommer inn skjer alt i motsatt rekkefølge, fra vi går inn døra til skitten sone. FØR MAT ER DET EGEN PROSEDYRE. Det må

gå kjapt, men vi må være reine nok til å sitte i spiserommet. Buksa er ofte veldig møkkete, genseren også, det kaster vi bare av oss, før vi hopper i kosebukse og innesko og er «good to go». Etter jobb legges alt unntatt trusa til vask, før vi går i dusjen. Når du har stått i kloakk en hel dag, kan du ikke gå fra jobb uten å dusje først. Om vinteren går badstua konstant. Du blir kald av å stå i ei grøft i flere timer hver dag, vi må bokstavelig talt tines opp. Det er fint å treffe kolleger på

begynnelsen og slutten av dagen. Vi står rumpe mot rumpe her nede mellom skapene hver dag og kjenner hverandre godt. Det er mange kommentarer og meldinger, men det tåler vi. Mange har jobba her lenge, de fleste blir til de går av med pensjon. Jeg har vært her siden 2013. Hver dag ligger rent arbeidstøy klart. Utenfor dusjene i ren sone, ligger rene håndklær. Du kan bruke så mange du vil og trenger aldri rydde etter deg. Her blir alt vasket hver dag – det er langt bedre enn hjemme. Hvordan de hjemme synes jeg blir av å ha det sånn på jobb? Jeg dusjer aldri hjemme, bortsett fra i helgene, og har aldri lukta bedre enn etter at jeg begynte i kommunen. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / GARDEROBEKULTUR

– Dette er mitt lille hi Eirik Rice Mills (44) Prest

i Uranienborg kirke i Oslo. – FØR BRUKTE VI det store sakristiet som garderobe- og forberedelsesrom, sammen med søndagsskolen og koret. Etter at kirken ble ombygd ble sakristiet delt, og 62 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

vi fikk et lite rom for oss selv. Jeg er halvt amerikansk, og et ord jeg savner i det norske språket er «sanctuary», som på engelsk betyr både helligdom og dyrehi. Dette er mitt sanctuary, mitt lille hi. En time før gudstjeneste etablerer jeg base her. Prestekjoler, kirkehagl og stolaer oppbevares i et hjørne, men dette er langt mer enn en garderobe. Flere av arbeidsoppgavene våre krever forberedelser, og et privat rom er viktig. I studietida snakket vi om styrken i prestekjolen. Idet du tar den på deg, går du inn i en rolle. Det samme gjelder dette rommet: Vi skifter fokus og stemning, samler oss og finner styrke.

Det som skjer i kirken er ikke hverdag, forberedelsene handler mye om å ta inn over seg hva man skal ut og stå i. Med to eller tre begravelser i løpet av ei uke, er det viktig at ingen blir «nok en begravelse». Jeg må være bevisst på at jeg skal inn i et rom ladet av følelser. Mine følelser må være tilstrekkelige til å ta del, samtidig som jeg beholder profesjonaliteten og styrken jeg trenger for å være en god leder. En prest som viser følelser kan være sympatisk, men en prest som begynner å gråte kan være voldsomt. Fiolinisten stemmer sitt instrument før en konsert, jeg må stemme mitt register. Jeg liker at rommet har noe sakralt

– Nå har vi ordna det sjøl Thomas United Skog (37) Brannforebygger og deltidsbrannmann

i Hemnes kommune, Nordland. – TIL DAGLIG DELER JEG GARDEROBE med

to kolleger i teknisk etat. Når jeg er en del av brannkorpset, har jeg garderobe bak brannbilene i garasjen i 1. etasje sammen med de tretten andre som utgjør deltidsbrannvesenet. Uansett dusjer jeg hjemme, de to dusjene vi har her på stasjonen mangler enten vann eller avløp. Ordet «garderobekultur» er ikke noe jeg forbinder med dette stedet. For meg innebærer garderobekultur rutiner, blant annet i forhold til ren og skitten sone og egne skap for private og skitne klær. Vi hadde vært her i ganske mange år før vi fikk en løsning som var innafor. Nå har vi ordna det sjøl. Vi fikk en liten

sum fra arbeidsgiver, skaffa en sementskjærer og skar hull i veggen, sånn at vi har to dører inn til dusjen og kan skille mellom ren og skitten sone. En garderobe er på en måte en del av forebyggingsarbeidet. Det er derfor du har den. Jeg tror ikke dette er top-notch. Som regel begynner jeg klokka sju. Da går jeg inn på ren side og henger fra meg klærne, fortsetter inn på skitten sone og tar på meg arbeidsklær. Selv om de er rene, så vil jeg ikke blande arbeidsklær med mine private. Sot setter seg så lett i klærne. DET SOM ER MED SOT, er at selv om du vasker deg eller dusjer, så får du det ikke ut av porene. Spiser du ei skive med hvitost, så ser du at osten blir svart. Noen sier at badstu hjelper. Jeg vet ikke, på ferie i Syden ser du at hvite håndklær blir svarte når du tørker deg, selv om det er mange dager siden du var på jobb.

ved seg. Lyder, lukter og estetikk gjør noe med oss. Stillheten, vinduene, lystenningen – alt bidrar til å sette en kammertone. VED OPPDRAG PÅ SYKEHJEM og andre

steder, er garderobetilbudet høyst varierende. Når du står mellom mopper og bøtter og tar på deg prestekjolen, føles det som en veldig stor kontrast til det du skal forberede. – Debrifer du her? – Sjelden. Jeg er en ekstrovert type. I emosjonelle stunder vil jeg ut blant folk og treffe venner, ikke trekke meg tilbake i hiet mitt. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / GARDEROBEKULTUR

– Egentlig er det bare én ting jeg liker ved denne garderoben 64 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

Tove Mette Pettersen (57) Helsefagarbeider

i Østensjø bydel, Oslo. – DET FØRSTE JEG GJØR om morgenen, er å finne meg et skap. Garderoben har 110 skap, og det er ikke lov å sette hengelås

personalet er flinke, men det ser ut til at de er her for sjelden. Å skifte tar 8–10 minutter. Dagvakter skal være klare til morgenrapport klokka 08.00, 08.30 reiser vi ut. Når jeg er tilbake, avhenger av hvor mange brukere jeg skal innom og hvor lang tid jeg er hos dem. ENKELTE SLENGER BARE den skitne uniformen på gulvet og går. Vi har satt opp plakater: «Mora di jobber ikke her, rydd opp etter deg!» Det har ikke hjulpet: Noen setter igjen sølete sko og legger brukte munnbind i skapet. Om morgenen kan det av og til lukte så sterkt av parfyme at det minner om danskebåten. Da melder jeg avvik, for jeg er allergisk, dessuten er parfyme og såpe med sterk lukt strengt forbudt av hensyn til brukerne. Det samme er ringer og løsthengende hår. Det får alle beskjed om i jobbintervjuet. Inntil for fem år siden brukte vi egne klær og fikk klesgodtgjørelse. Så fikk vi uniformer og garderobe. Det er fint å slippe å slite på privattøy eller vaske så mye hjemme. ETTER EN VAKT skal arbeidstøyet legges

i traller ved inngangen. Det hentes til vask og returneres en gang i uka. Det er åpenbart for lite, for det er ofte fullt kaos på kleslageret. Dessuten er vi så mange ansatte at det sjelden er nok uniformer igjen fredag ettermiddag. Jeg har sett at hjemmehjelpene av og til rydder, men det er ikke deres jobb og etter min mening dårlig ressursbruk. Brukerne trenger dem!

PÅ TROSS AV EN DEL MINUSER, mener jeg

på eller ha samme skap dag etter dag. Hvorfor, vet jeg ikke, men det er litt irriterende. Jeg forsøker alltid å få et skap i kroken på andre rekke, og unngår i hvert fall å komme så sent at jeg ender rett innafor døra. Det er satt opp en flyttbar vegg, men det er likevel fritt innsyn fra korridoren hver gang noen kommer inn. Lettveggen er garderobens største minus.

Egentlig er det bare én ting jeg liker ved denne garderoben: Den er lys og ny. Etter å ha funnet skap, vasker jeg hendene. Jeg bruker aldri toalettet, for det er som regel ganske rotete, med toalettpapir på gulvet eller tiss på setet. Dusje gjør jeg heller ikke her. Én årsak er tanken på fotsopp, en annen at når jeg ser toalettene, så lurer jeg på hvordan renholdet er i dusjen. Vaske-

at vi har god garderobekultur. Dette er et fint sted å treffe kolleger, og skravla kan gå høyt her: «I dag skal jeg til Hansen» – «Å, gud, der var jeg i dag – lykke til!». Vi prater om julebord, hva vi gjorde i helga, eller om hvordan det går med en kollega det er lenge siden noen har sett. Debrifing driver vi ikke med. Vi har taushetsplikt og man vet aldri hvem som kommer inn døra. Overlevering av informasjon skal skje på kontoret. Den regelen har jeg aldri opplevd at noen bryter. | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 65

– Vi skøytefolk er ikke så godt vant Navn: Jon Skarli (65) Fagarbeider/banemester ved Arendal idrettspark.

– Å HA ANSVAR for en skøytebane krever

ullundertøy og varmedress flere måneder i året. Vi er to menn og ei jente som deler garderobe på tre kvadratmeter, med dusj og do. Den kunne vært større, men det går fint. Vi skøytefolk er ikke så godt vant. Dessuten er vi aldri der inne samtidig. Værmeldinga bestemmer når isen kan legges eller snøen må måkes. Derfor jobber vi dag og natt, helger og jul, lørdag og søndag. Isen legges vanligvis rundt 1. november. Ideelle forhold for islegging er null nedbør, 2–4 plussgrader og et greit langtidsvarsel. Du må følge godt med på yr når 10.000 kvadratmeter asfalt skal dekkes med is. I de fire og en halv månedene vi har is, har to av oss vakt annenhver uke. Vi følger med på yr og styringsprogrammet til kjøleanlegget døgnet rundt. Maskinene som produserer is og regulerer istemperaturen må stadig

justeres. Vi har alarm på telefonen i tilfelle teknikken svikter. Da rykker vi ut. Den eneste fridagen er julaften, men jeg har vært her da også. Det er krise om isen smelter julaften, for 1. og 2. juledag er årets best besøkte. Resten av året jobber vi med grøntanlegget og har mer normale arbeidstider. Vi har to timer gratis trening i arbeidstida hver uke, hvis det passer sånn. Derfor har jeg alltid rent treningstøy i skapet. Når høysesongen er over, hender det at jeg får brukt det. GARDEROBEN VÅR INNBYR IKKE til særlig

annet enn dusj og skift. Den har ingen vinduer og er litt trang og mørk. Det viktigste for meg er klesskapet. Der har jeg superundertøy, rent dusjtøy, treningstøy og joggesko. Det gule, kommunale yttertøyet henger i gangen utenfor. Garderobepraten tar vi på pauserommet. Hver morgen, litt før klokka 07, møtes vi over en kaffe og snakker om alt fra skøyter til russisk historie, politikk og strømpriser. Nå prater vi mest om at koronaen må roe seg, sånn at vi kommer oss til Hamar og VM på skøyter i mars.

– Ikke et sted å henge Solveig Håbetsås (57) Sykepleier

ved nevrologisk avdeling, Rikshospitalet og hovedtillitsvalgt. – JEG LIKER Å HA GOD TID. Etter sykkel-

parkeringen er jeg i garderoben ca. 07.10 og på plass på nevrologisk avdeling ti minutter seinere. Vakta begynner 07.30.

66 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

GARDEROBEKULTUR / I SAMFUNNET

Hvor mange lange, vindusløse garderobekorridorer det fins her, aner jeg ikke. Min ligger i kjelleren, med atomavfall-dusj rett utenfor den bombesikre døra. Blir det krig, blir dette tilfluktsrom. Ved inngangen ligger systua. Dit går jeg når jeg blir for tjukk og trenger en større overdel. Folka der justerer og reparerer og sørger for rent arbeidstøy i et låst skap i korridoren før vi går på vakt. Alt tøy merkes med QR-kode, sånn at du er sikret å få ditt eget tilbake til riktig tidspunkt. DESSVERRE HAR IKKE SYKEHUSET nok garderober til alle. Det hender at nyansatte må skifte på avdelingen, så jeg

er nok heldig. Fram til 2017 jobbet jeg på et lite sykehus hvor jeg kjente mange og alltid hadde noen å snakke med i garderoben. DA JEG BEGYNTE PÅ RIKSHOSPITALET var

det rart ikke å kjenne noen. Det føltes nesten ensomt. Rikshospitalet har så mange ansatte at man ikke nødvendigvis har garderobe sammen med de nærmeste kollegene. Ingen i min garderobe jobber på min avdeling. Jeg trives veldig godt på jobben, men garderoben er ikke et sted å henge og skravle med folk. Skapene er 30 centimeter brede. Jeg har kjøpt ei skohylle i stoff på IKEA for å

organisere mitt. Som tillitsvalgt bruker jeg det som lager for Fagforbundets effekter: Godteri, penner, blokker, brosjyrer og stæsj som jeg deler ut til de som er interessert. Her er også læreboka jeg likte best på sykepleierstudiet, som jeg angret på at jeg solgte og heldigvis fikk kjøpt igjen. Og noen muffinsformer – på veldig stille kveldsvakter hender det at jeg plukker epler eller bær ute i Rikshospitalets hage og baker pai til kolleger og pasienter. God garderobekultur? Det er å levere skittentøyet til vask og bruke deodorantkuler i skoene. Det handler om å ta hensyn til de du deler garderobe med. I mitt skap lukter det aldri tåfis. * | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 67

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kjære deg Du som har pensjonsordningen din i KLP. Vet du at du også får vår beste rente på boliglån, og uansett hvor i landet du bor? Hos oss trenger du ikke krangle deg til gode betingelser, du får alltid våre beste priser helt av seg selv. Hos oss får du også en enkel og rimelig dagligbank med alt du trenger i en effektiv hverdag. Husk på oss når du vurderer å bytte bank. Pass på deg selv og ha det bra så lenge. Vi er stolte av å ha som jobb å ivareta din trygghet. Hilsen oss i KLP

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Sjekk lønnsutviklingen for 19 kommunale yrkesgrupper. Vernepleier

Snørydding på Bergensbanen, mars 1949. Det gikk alltid et tog. Nå kan det like godt gå buss for tog. Her har akkurat en arbeidsgjeng måkt fram jernspor i snøen for statsbanen i nærheten av Finse på strekningen Oslo - Bergen. Fjellet blåser i hvem og hva som skal over viddene.

Fokksnø kan en spadebrasse i brøytekamp kanskje si og alle kan snu kappene mot vinden for beskyttelse. Med en vinterferie-billett i hånda og blå swix (ikke fluor), solkrem og ski trygt nedgravd i sekken er store deler av Norge glad for at spor dukker opp slik at ferien kan nytes . Og de som

399.519

velger å ha hjemmeferie eller må jobbe, kan enten gjøre som Saabye Christensen: Følge byens spor, eller skogens og landsbygdas ro og dyretråkk. Der fjellet byr på en og annen rype kan man fort se en elg utenfor et samfunnshus på landsbyga. God vinterferie!

var medlem av Fagforbundet 8. februar. Det er 2405 flere enn på samme tid i fjor.

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

FOTO: THORBJØRN «TIMMIE» SKOTA AM

Hjemmehjelp

74 S

Pensjonistene i Fagforbundet kritiske til kontingent-forslag.

79 S

Hva skal barnebidrag dekke og hvem må betale? Sjekk svaret.

82 S

Sikkerhet er viktigst når Ole-Morten klatrer til topps på fritida.

| |2016 2022| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | LØNNSOPPGJØR 580.572 544.512 515.256

496.092

507.216 439.536

426.636

416.964 388.356

Hjemmehjelp

Lektor

Renholder

Helsefagarbeider

Lærer

Adjunkt

-1,2 %

Vaktmester

Hjelpepleier

Kontormedarbeider

-0,7 %

-0,6 %

Sp hjel

-1,1 %

-1,6 % -2,2 % -2,7 % -3,1 %

-3,1 %

Reallønnsvekst 2015–2020 Årslønn 2020 (gjennomsnitt)

Er du en av KommuneFor noen yrkesgrupper går lønnsutviklingen feil vei. Er du for eksempel hjemmehjelp, har du i praksis gått ned i lønn de siste fem åra.

TEKST: MARTE BJERKE

åren nærmer seg, og med den kommer ikke bare lysere tider, men også et nytt lønnsoppgjør. Hvor lyst det blir i år, gjenstår å se. 70 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

For noen yrkesgrupper er det grunn til å se mørkt på de foregående lønnsoppgjørene. Hjemmehjelper, hjelpepleiere, renholdere og lærere er eksempler på noen av dem som har hatt en negativ

reallønnsutvikling de siste fem åra. På papiret har lønna økt, men i praksis tjener disse gruppene mindre enn de gjorde i 2015. Reallønn sier noe om hvilken mengde varer og tjenester du får for lønna di, hva lønna di egentlig er verdt. Det er dette regnestykket Fagbladet har gjort: Hvor mye ville 2015-lønna di vært verdt i dag, sett opp mot den lønna du faktisk får. PRISENE ØKTE MER ENN LØNNA

Pål Skarsbak er leder for lovog avtaleverksavdelingen i Fagforbundet

570.168 523.872 488.928

551.976

522.300

504.516

459.696

.636

597.204

416.712

+2,6 % +1,9 %

+2 %

+2,8 %

Sykepleier

Vernepleier

+2,3 %

+1,4 %

+0,2 %

+0,4 %

Spesialhjelpepleier

Assistent

Pleiemedarbeider

Barnehagelærer

Bibliotekar

Jordmor

Spesialsykepleier

Pedagogisk leder

OM UTREGNINGENE: • Tallmaterialet er hentet fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget sine rapporter for kommunesektoren, for årene 2015 og 2020. • Utregningene baserer seg på gjennomsnittlig månedslønn. Det vil si grunnlønn inkludert faste og variable tillegg. Det innebærer at det vil være arbeidstakere som både tjener en del mer og en del mindre i samtlige yrkesgrupper.

• Månedslønn er gjort om til årslønn i de blå søylene. Det er noe feilmargin i en slik utregning, fordi månedslønna vil variere noe i løpet av året, blant annet på grunn av tariffoppgjør. • 2015-lønna er regnet om til kroneverdien i 2020, for at lønningene skal kunne sammenlignes. I denne utregningen har vi brukt SSBs prisendringskalkulator.

MERK! Betegnelsen «helsefagarbeider» er kun en utdanningskode, ikke en stillingskode. De andre grafene er stillingskoder. Det betyr at helsefagarbeidere kan være ansatt i stillinger med andre titler. Denne grafen er derfor ikke helt sammenlignbar med de andre.

e-Norges lønnstapere? GODT FORHANDLINGSKORT: Det at noen grupper har hatt negativ reallønnsvekst, gir gode kort på hånda når Fagforbundet setter seg til forhandlingsbordet, mener Pål Skarsbak.

og har lang erfaring med tariffoppgjør og tariffavtaler, fra begge sider av bordet. Nå står han på terskelen til den travleste tida i året. Han plukker opp telefonen i en pause under en tariffkonferanse. – Etter tariffoppgjørene hører vi alltid at arbeidstakerne kan vente seg noen prosents økning i lønna. Hvordan kan det da ha seg at det reelle lønnsnivået har gått ned i noen grupper? – I 2020 og 2021 fikk vi en smell fordi prisstigningen var langt høyere enn forutsatt. Det er to forhold som virker

inn her: Pandemien og nedstengingen. Dette førte til et moderat oppgjør. I 2021 vil nok også de økte strømprisene innvirke på lønnsutviklingen, forklarer Skarsbak. Han forteller at ramma for lønnsoppgjøret i offentlig sektor i fjor var på 2,8 prosent, mens prisstigningen var på 3,5 prosent. Prisene økte altså mer enn lønningene. VANSKELIG Å SI NOE PRESIST OM LØNNSNIVÅ

Å si noe helt presist om folks lønn er en vanskelig øvelse. Ansiennitet er én

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 71

GR AFIKK: MARTE BJEKE/VIDAR ERIKSEN/SHUTTERSTOCK

608.964

MELLOM OSS | LØNNSOPPGJØR

individuell faktor som påvirker lønna. Det samme gjør overtid, bonuser og tillegg som er forhandla fram lokalt. Fagbladets utgangspunkt er gjennomsnittslønna til 19 yrkesgrupper i kommunal sektor. Det betyr at mange har en høyere inntekt enn det som kommer fram her, og mange har også en lavere inntekt. Forskjellen mellom dem som har høyere lønn enn gjennomsnittslønna og de som ligger på et lavere nivå, er riktignok ganske liten i kommunal sektor sammenlignet med andre sektorer, ifølge Skarsbak. Han forteller at det generelle lønnsnivået også påvirkes av noe han kaller «sammensetningseffekter». – Det handler for eksempel om at de med høy lønn går ut i pensjon, og så kommer det nye arbeidstakere inn på lavere lønn, utdyper han. AVSPARKET GÅR I MARS

Årets tariffoppgjør starter i mars. Da setter LO/YS og NHO seg ved forhandlingsbordet. De utgjør det som kalles frontfaget. Frontfaget danner grunnlaget for de andre oppgjørene. I år er det et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det forhandles om alle bestemmelsene i tariffavtalene, ikke bare lønn og lønnstillegg. Hva kan du vente deg ved sluttstreken av oppgjøret? Utfallet er åpent, men det vi vet er at fagforeningene allerede har passert startstreken. Det er nå de formulerer sine krav til arbeidsgiverne. Forbundslederne har for lengst vist seg kampklare. De mest profilerte har slått neven i bordet gjennom media og argumentert for hvorfor akkurat deres medlemmer skal få mest av potten i år. Fellesforbundet, som organiserer frontfaget, lover å være kravstore. Sykepleierforbundet krever at intensivsykepleierne må minst 100.000 kroner opp i lønn. Utdanningsforbundet vil ha et ekstraordinært lønnsløft for offentlig ansatte, og argumenterer for at de høyt utdannede sakker akterut sammenlignet med tilsvarende yrkesgrupper i privat sektor. Fagforbundet vil sørge for 72 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

«Det er to forhold som virker inn her: Pandemien og nedstengingen.» PÅL SKARSBAK, LEDER FOR LOV- OG AVTALEVERKSAVDELINGEN I FAGFORBUNDET

at alle får ta del i veksten, og mener det er avgjørende å dele, ikke prioritere noen spesielt. – Det at noen yrkesgrupper reelt sett har hatt en nedgang i lønna – gir dette gode forhandlingskort i årets oppgjør? – Ja, det tar vi hensyn til. Det er det statistikken er til for, dokumentere etterslep og så videre, sier Skarsbak. – Etterslep? – Ta igjen mindrelønnsutviklingen kort og godt, altså ta igjen det tapte for dem som har fått en reduksjon i reallønna. *

HVA BETYR «FRONTFAG»? Det såkalte frontfaget legger føringene for resten av lønnsoppgjørene. Konkurranseutsatt industri går i front og forhandler først. Modellen har lange tradisjoner i Norge, og begrunnelsen bak den er at den skal bevare konkurranseevnen til eksportretta industri.

KILDE: FRIFAGBEVEGELSES TARIFFLEKSIKON

VIKTIGE DATOER I ÅRETS HOVEDOPPGJØR: 9. mars: Forhandlingsstart for tariffoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for den konkurranseutsatte industrien i Norge. Dette er det såkalte frontfagsoppgjøret som danner en norm for de etterfølgende oppgjørene.

B-delene. I tillegg skal det avtales datoer og framdrift for forhandlingene i helseforetakene (A1 og A2-forhandlingene).

1. april: Hvis partene i frontfagsoppgjøret ikke blir enige om en forhandlingsløsning vil oppgjøret gå til mekling.

20. april: Forhandlingsstart i statsoppgjøret.

5.–6. april: Spekter A-del som gjelder alle. Her skal det også avtales datoer og framdrift for forhandlingene ute i de enkelte virksomhetene, de såkalte

6. april: Forhandlingsstart i KS-oppgjøret for de ansatte i alle kommuner bortsett fra Oslo.

30. april klokka 24.00: Frist for å bli enige i KS og staten i tillegg til Oslo kommune der oppstartsdatoen i skrivende stund ikke er klar.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Lønnsoppgjør er lagarbeid Fagforbundet kjemper for at hele laget skal ha et godt og rettferdig lønnsoppgjør. Våre medlemmer står i arbeidslivets frontlinje, og vi i Fagforbundet er stolt over den innsatsen som hver dag blir lagt ned ute på de mange arbeidsplassene. Under koronaen har mange blitt oppmerksom på hvor viktig Fagforbundets yrkesgrupper er. For noen uker siden var flere av våre medlemmer, fra 18 forskjellige yrker, samlet for å spille inn filmer som skal vise Fagforbundets syn på årets lønnsoppgjør. De er stolte representanter for sine yrker, og sammen får de fram noen poenger som er så viktige

for oss i Fagforbundet: De får fram hvor viktig hele laget er, at vi står sterkere sammen og at vi er avhengige av hverandre. Under filminnspillingen gjorde medlemmene våre en imponerende jobb, og i ukene framover vil både vi og mange andre se resultatet i sosiale medier og i andre kanaler. Snart skal vi i Fagforbundet sette oss ned ved forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør. Før forhandlingene har vi snakket mye om «hele laget», men hva mener vi med det? Det betyr at samfunnet er helt avhengig av alle de ulike yrkesgruppene, fordi de ansatte har ulik kompetanse og forskjellige oppgaver. Vi har alle kjent på denne

avhengigheten de siste to årene, under koronaen. Det er i tøffe tider vi virkelig ser verdien av hele dette laget av folk, som holder samfunnsmaskineriet i gang. Nå mener vi i Fagforbundet at hele dette laget skal ha et godt lønnsoppgjør. Fagforbundet jobber for sjåføren, helsesekretæren, byggdrifteren, frisøren, renholderen og sosionomen. Både de, og folk i alle de andre yrkesgruppene våre, gjør en viktig jobb for samfunnet, og de skal ha betalt for det. Nettopp dette er Fagforbundets hovedbudskap før årets oppgjør: Lønnsoppgjøret skal ikke være premiering av enkeltgrupper, men en fordeling av verdiene som hele laget skaper. Fagforbundet kjemper for portøren som frakter 25 pasienter hver dag, slik at pasientene får den behandlingen de trenger. Vi slåss for renovatøren som får kjeft fra bilister, men gjør sin viktige jobb med et smil. Vi står på for utekontakten som har fått ungdommer tilbake på skolen ved aldri å gi opp. Vi tar kampen for miljøterapeuten på en døgnbolig for funksjonshemmede, som forstår om beboere uten språk har hatt en god dag. Fagforbundet vil stå opp for postbudet som bringer både viktige forsendelser og overraskende gaver, og som er så glad i folk. Lønnsforhandlingene vi skal inn i fungerer slik at hvis noen skal ha mye mer, så må andre få mindre. Vi vet at noen forbund vil at lønnsoppgjøret skal føre til at lønnsforskjellene i Norge øker, men Fagforbundet nekter å godta at forskjellene mellom vanlige arbeidsfolk skal bli større. Vårt mål er å redusere forskjellene. Vi i Fagforbundet skal kjempe for hele laget, og vi vet at lagarbeid lønner seg. *

Fagforbundet nekter å godta at forskjellene mellom vanlige arbeidsfolk skal bli større. Vårt mål er å redusere forskjellene.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / KONTINGENT

Reagerer på forslag om økt pensjonistkontingent Kontingenten for pensjonister kan bli satt opp til 1500 kroner, samtidig som betalingen for yrkesaktive medlemmer settes ned. Usolidarisk, mener pensjonisttillitsvalgte. – Jeg kan skjønne at folk er forbanna, sier Fagforbund-nestleder Odd Haldgeir Larsen.

ndring av medlemskontingenten ligger an til å bli et av de store temaene på Fagforbundets landsmøte i oktober. På bordet ligger et forslag om at de yrkesaktives kontingent skal reduseres fra 1,45 prosent til 1,25 prosent av brutto inntekt. I tillegg vil arbeidsgruppa bak forslaget øke pensjonistenes kontingent med cirka 500 kroner i året. Det siste har fått flere av Fagforbundets rundt 115.000 pensjonister til å se rødt. I et leserinnlegg på Fagbladet.no skriver leder Mette Henriksen Aas og nestleder Merete Dahl i pensjonistutvalget i Fagforbundet region Tønsberg: «Det virker som om noen har glemt at mange av våre medlemmer har stått i lavtlønte deltidsstillinger med kort yrkeskarriere. Dette gir store konsekvenser for tjenestepensjonen.» – Poenget vårt er at Fagforbundet er en organisasjon som alltid har satt solidaritet øverst. Dette er en usolidarisk tankegang. Hvis vi skal fortsette å drive aktiviteter for alle, så må

74 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO

«Hvis vi skal fortsette å drive aktiviteter for alle, så må også pensjonistene ha råd til å delta.» METTE HENRIKSEN AAS, LEDER I PENSJONISTUTVALGET I FAGFORBUNDET REGION TØNSBERG

også pensjonistene ha råd til å delta, sier Henriksen Aas til Fagbladet. Hun tror forbundet vil miste pensjonistmedlemmer på dette. – Ja, det tror jeg. Flere føler nå at det er Pensjonistforbundet og ikke Fagforbundet, som jobber for oss og vår pensjon. Mens medlemskap i Pensjonistforbundet tidligere var sponset av Fagforbundet, må vi nå betale en større andel selv. Da sier noen at de heller vil bruke pengene sine på et medlemskap i Pensjonistforbundet, siden de jobber for oss. SPLEISELAG

Nestleder Odd Haldgeir Larsen leder gruppa som har jobbet med endring av kontingentene. Han forstår reaksjonen, men mener det er gode grunner til å øke pensjonistenes bidrag. – Kontingentendringen må ses i en større sammenheng. Dette handler om å beholde medlemmer, men aller viktigst er konkurransen om de uorganiserte. Larsen legger til at det er mange hensyn å ta.

FOTO: PER FL AKSTAD

– For en arbeidstakerorganisasjon er det tariffmakt og politisk makt som gjelder, det så vi særlig i siste valgkamp. Vi er en stor organisasjon som skal driftes både lokalt og nasjonalt. Vi har dessuten flere medlemsfordeler som skal finansieres: Innboforsikring, stønadskassa, som gir familien en femtedel av grunnbeløpet når et medlem dør, Fagbladet, informasjonstjenestene, politisk sekretariat, kompetansesentrene. – VI HAR HATT EN BRED DEBATT

Larsen legger til at andelen eldre framover vil utgjøre en stadig større del av medlemsmassen. – Så dere rigger Fagforbundet for eldrebølgen? – Jeg vil ikke si det på den måten, men det er ingen tvil om at antall pensjonister i Fagforbundet øker. Og det er bra, det er en villet politikk at folk lever lenger, men alle må bidra i det

KRITISK: Mette Henriksen Aas mener forslaget om å øke medlemskontingenten for pensjonister er feil vei å gå.

spleiselaget en fagforening er. Når vi tenker 10–15 år fram i tid, ser vi at vi må ta noen grep. Det ene er å sette ned kontingenten for yrkesaktive medlemmer, sier han og påpeker at dette er et viktig konkurransemessig fortrinn. – 500 kroner kan utgjøre mye for en minstepensjonist med knappe marginer. Skjønner dere at noen føler seg overkjørt eller blir forbanna? – Ikke at de føler seg overkjørt, vi har hatt en bred debatt og skal ha en bred debatt fram til landsmøtet. Men jeg kan forstå at de blir forbanna, medgir Larsen, som likevel ikke vil være med på at forslaget er usosialt: – Selv med nedsatt kontingent vil de yrkesaktive bidra med mye mer enn de beløpene vi snakker om for pensjonister. * Les mer om saken på fagbladet.no

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 75

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FOTO: PRIVAT

1 MERKEUTDELING I ÅL * Fagforbundet Ål hadde årsmøte 20. januar, med middag og utdeling av blomst og LOs 40-årsmerke. Det var en av jubilantene som hadde anledning til å komme, vi gratulerer så mye til Gunvor Flåm. ASTRID S. SK ARSG ARD

FOTO: PRIVAT

JUBILANTER I BODØ Neste utgave

3 kommer 21. mars

FØLG OSS PÅ | FAGBLADET.NO

76 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

* Fagforbundet Bodø avdeling 131 avholdt sitt årsmøte den 26. januar. 44 medlemmer hadde 25-årsjubileum, fire av dem hadde anledning til å møte og fikk utdelt nål, diplom og blomster. På bildet ser vi Mari Karlsen, Ann-Kristin Jørgensen, Torgunn Gunnarsen og Kurt Klingen. Det var 20 medlemmer som i år kan feire 40-årsjubileum som medlemmer i LO. Dessverre hadde ingen av disse anledning til å møte. ANN-MERE THE L ARSOS KRISTENSEN

EN AV OSS

Fagforbundet har over 390.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Lisa Ljosdal Johnsen (50) tok fagbrev i industritekstil, garnframstilling i 2000. Hun vever vanlig bunadsstoff, sjal og plissé til Vest-Agder- og Setesdalsbunaden. Den store stoltheten på vevstua på Sjølingstad Uldvarefabrikk (Lindesnes kommune) er likevel jacquard-teppene.

– Vi har alltid produsert dem, og de varer et helt liv, sier Lisa. Like gøy som å produsere, er det å formidle. – Her guider vi alt fra skoleklasser til pensjonister. Vi liker å vise at vi er kreative og at vi tar vare på tradisjonene.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 77

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

TAR VARE PÅ TRADISJONENE

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Bekymret for smitte ? oppsøkende arbeid Jeg jobber med

hjemme hos folk og er bekymret for å bli koronasmittet. Kan jeg nekte å utføre jobben min hvis jeg synes at smitteverntiltakene ikke er gode nok? M. H. SVAR: Dette er et aktuelt og vanskelig spørsmål. Etter arbeidsmiljølovens § 3-2, andre ledd, bokstav C, har arbeidstaker plikt til å avbryte arbeidet hvis hun eller han mener at det ikke kan fortsettes uten å medføre fare for liv og helse. Ut fra denne bestemmelsen kunne vi tro at det vil gjelde i slike situasjoner som du beskriver. Men da er betingelsen også at arbeidsgiveren din ikke har vurdert risiko for smitte og heller ikke iverksetter nødvendige tiltak for å verne arbeidstakerne. I denne pandemitiden har alle arbeidsgivere vært nødt til å gjennomgå egne rutiner sammen med arbeidstakerne og deres representanter – verneombud og tillitsvalgte. Reglene om risikovurdering finner vi i arbeidsmiljøloven 78 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

og ikke minst i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning. Man skal redusere arbeid som inneholder møter med kunder og brukere, og der det ikke er til å unngå skal det iverksettes konkrete smitteverntiltak. Det er en forutsetning for at du skal kunne utføre jobben din at du kjenner til hvilke rutiner som er innført, og du skal ha fått nødvendige instrukser og

tilstrekkelig opplæring. Hvis arbeidsgiver har gjort det som skal gjøres, i samarbeid med vernetjenesten og tillitsvalgte, skal arbeidet du blir satt til å utføre ha blitt vurdert som forsvarlig med de tiltakene som er blitt bestemt. Da har du i utgangspunktet ikke lenger plikt til å avbryte ditt eget arbeid på grunnlag av egen bekymring, og du vil være personlig ansvarlig for avbrytelsen. Har du avbrutt arbeidet på feil grunnlag kan du bli erstatningspliktig og i verste fall risikere å bli avskjediget for brudd på arbeidsplikten. Ta kontakt med verneombudet før du bestemmer deg for å avbryte arbeidet. Hvis verneombudet sier seg enig i din vurdering, kan verneombudet stanse arbeidet inntil en ny vurdering er gjort. Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for å bruke sitt gode skjønn og kan heller ikke forfølges av arbeidsgiver for å utføre vervet slik de skal. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Barnebidrag ? sjon og skilsmisse, og da

Jeg står midt oppe i en separa-

dukker spørsmål om barnebidrag opp. Hva er barnebidrag, hva skal det dekke og hvem skal betale? T.L. SVAR: Foreldre har forsørgelsesplikt for barna sine. Dette gjelder selv om barnet ikke bor fast hos deg. Den forelder barna har bosted hos betaler de fleste kostnader knyttet til barnet, og har som hovedregel krav på månedlig bidrag fra den andre forelderen. Bidrag kan også fastsettes om barnet bor fast hos begge foreldre (delt fast bosted). Barnebidraget skal kort fortalt dekke kostnadene til forsørgelse og utdannelse. For eksempel er utgifter til klær, bolig, mat, barnehage, fritidsaktiviteter og andre nødvendige utgifter i barnets liv omfattet. Foreldrene kan fritt inngå privat avtale om barnebidrag. Blir de ikke enige, kan hver av dem be om at Nav fastsetter bidraget. Nav tar et gebyr på 1199 kroner fra hver for dette. Barnebidraget kan ellers endres dersom barnets eller foreldrenes situasjon endres. Typisk om man inngår ny samværsavtale eller foreldrene skifter jobb og inntekten forandres. Ved en privat avtale kan denne oppdateres, og har Nav fastsatt bidraget bør Nav kontaktes

for en ny fastsettelse. Det kan være ulike årsaker til at en bidragspliktig ikke betaler. Kan man av ulike årsaker ikke betale bidrag må Nav kontaktes om dette. Da må formue, samt arbeidsog inntektsforhold dokumenteres for Nav. Ubetalt bidrag samles opp som bidragsgjeld hos Nav. Dersom man er registrert med gjeld hos Nav vil det automatisk kunne gjøres trekk i utbetalinger av for eksempel skattepenger og etterbetalinger fra Nav. Man kan kontakte Nav Innkreving for å avtale en betalingsordning for bidragsgjeld. Betales ikke faktura fra Nav Innkreving eller avdrag som avtalt, vil Nav ofte iverksette tvangsinnkreving som kan innebære lønnstrekk og utleggspant. Plikten til å betale bidrag opphører som hovedregel den måneden barnet blir 18 år. Bidragsplikten kan forlenges der barnet fremdeles går på videregående skole eller lignende vanlig utdanning.

Bidraget kan også stoppe før barnet fyller 18 år, for eksempel ved privat avtale mellom foreldrene, ungdommen er blitt selvforsørget, barnevernstjenesten har overtatt omsorgen eller barnet flytter til den andre. Det er viktig å gi beskjed om endringer til Nav. Bidraget stanses normalt ved fylte 18, og foreldre må gi beskjed dersom de mener at det skal fortsette etter myndighetsdagen. Tonje Hovde Skjelbostad, advokatfirmaet Legalis | 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR.2

SALVE

KJØTT PÅ MENYEN

NORDISK GREN

DAGDRØM

EUROPEISK ØYBOER

FARGE

BILDE

KOSMISK LEGEME

BY I TIBET

DUKKE OPP

SPISESTED

FINNES

BE- ESTIMAT SKYTFORTENDE MIDDEL BILDE

METALL

BARBARISK

HYPOTESE

FRED

DAMEUNDERTØY

BESTÅ

AKTPÅGIVENDE

GIFTSLANGE VINTERIDRETT

BARNEHAGEAKTIVITET DYREBOLIG

HUSDYR VINTERSPORTSUTØVERE

TILSTREKKELIG

HØYDE- BLIR DRAG HYLLET

HARSELAS

GIDDELØS

SIFFER FULL AV UJEVNHETER

FRUKT

MERKE ETTER SÅR

DEN GANGEN INSEKT OVERLEVERE PÅLEGG

VINTERIDRETT FARGE

UNDERSØKELSE

SKILLETEGN RASK

SOBER

KULDEFENOMEN

UTSØKT ALPINUTSTYR

PÅLEGG

ORIGINAL TILBEHØR I MATVEIEN

KREDITTKOSTNADER

SHIPPINGAKTØR GROGGY

HALEHENG

VARMEKILDE LABB

SMÅREGNE

ÉN HELHET

HARDT ARBEID

FRIKASSÉINGREDIENS

LIDE NØD

SURRE

AVTAGENDE MÅNEFASE

BESTRIDE MOTERIKTIG

SPURTE

HELTENT

OPPNEVNE

I HØY GRAD

NASJONALITET

FORTELLE

INTELLIGENT

SAFT SUSE!

MINIMALE

FOR ØVRIG

BRENSEL

TALL

VIA

HELTEMODIG GJERNING

TIDSENHET

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 21. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9 T G A K S T S T O I K S K E S S U A S L E A T T E

DIRIGENTUTSTYR

ÅPNE MUNNEN MANN

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

SMALT FELT VIKTIG

NAVN

P KO E S M I

SMINKESAKER

FELT I NORDSJØEN

ALARMSIGNAL

ADRESSE

NETT

SETTE NED KLATREPLANTE

L L I A S N

KROPPSDEL TEKSTIL

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 22 || 2022 2022| | 80 ~ FAGBLADET

JURIST

KOMME BORTI

DIKTNING BLANK

S K I N N E N D E

UNDERHOLDENDE

M O R S O M

D E F E K T

I STYK- LUKTE KER VONDT SMELTE FRYSE

T I N E

PATTE FORMUENDE

R N I VOK I E SINNSOPPRØR EN DEL

FLOD ALLE HER

GJENNOMGANGSMELODI

GJØRME OMTÅKET

FINFIN

GRØNNSAK

SUBJEKTIV

P A R T I S K

SPERRING LYSTEN

S U G E N

GLEDESUTBRUDD

P E T R U I P E OR D F E I S K L Å S Ø L E P E R E R I S P T J O A P TIDSROM

SPRÅKLIG KLANGFARGE METALL

MAMMA

LASSVELTER

PUBLISITET

LITE UTHUS

ORDNER

FUNDAMENT

TVILER

SJAKKBRIKKE

SÅ ERGERLIG!

FØLES SÅRENDE

PUNGDYR

MUSIKK

SLARK

TILRIVE SEG

VÆRE I STAND TIL

M M ON E R A N T Y B U OR O S E P T P E L A E R S V I K E N I L L S Y R E S MENTALT PÅFYLL

TOLKE

VÆRE BOSATT

KOBBERRUST

YSTERIPRODUKT

EN FRYD FOR ØYET

SVART GODTERI KULE

VINTERSPORT

BESKJEFTIGELSE

OVERSIKT

FORFEDRE

F A N D E I R S T I K N K R T K GU E R S S T E

MODERNE KLAR

HAR ROLLEN SOM TREKKE SITT SISTE SUKK

UFORSTYRRETHET

F L L Y E K R E R DØ E R RO I S

REISEMÅTE GAME

MARITIM AKTØR

BERGSTAD

UNDER- LAGER BULDRE VISE BRÅK

HELSETILTAK FAKTE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

U R O E R

R U M L E

SVEIN O. JOHANNESSEN 2390 Moelv ANNE-GRETHE LØRDAL 1415 Oppegård OLAUG HEIER 2730 Lunner

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623 ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

FOTO: NTB

Ingeborg Vigerust Rangul

OL, ski og skøyter og sånn Bill Koch! Var det du som tulla til alt og skapte full forvirring? Nå har vi lagt nok et OL bak oss. Når jeg skriver dette er det like før, og forhåpentligvis fikk i alle fall noen utøvere anledning til å delta. Vi TV-seere fikk sikkert rikelig anledning til å se nærbilder av snørrete, siklende og småspyende unge mennesker rett etter målgang. Utøverne i Kina ble jo fulgt og overvåket like tett under konkurransene som tilreisende, journalister og øvrig befolkning utenfor løypene. Men, altså: Bill Koch. Han har fått æren/ skylden for å revolusjonere langrennssporten. Var det han som gjorde at alle begynte å tenke nytt? Selv nordmenn, som mente de eide skisporten, måtte innse at de hadde fått is i rubben og godta den nye stilen. Men de fikk også beholde den gamle i enkelte øvelser. I tillegg har jo «Ski Classic» blitt en egen konkurranse. Men hvis du så for deg moderne

kloner av klassiske stilløpere som Johs Harviken og Reidar Hjermstad så må du tro om igjen. Egentlig burde navnet på denne delen av langrennssporten vært «Skistaking for folk uten kjelke». Utviklingen går sin gang også i skøytesporten, og i dag klapper alle for nye typer skøyter. Ute på naturisen går mosjonsskøyterne og pigger opp isen med skistaver, omtrent i samme stil som skiskøyterne. Noen skøyter ikke, men står og staker som om de hadde ski på beina. Og i alpinbakken snakkes det nå om «feilskjær». Legendariske Knut Kupper’n Johannesens «To indre og vekk me’n» er blitt til «Én innerski og vekk me’n». Skøytesporten har jo også flyttet innendørs, i motsetning til hoppsporten – med vindkorridorer og stadig venting og utsettelser til glede for nye og gamle TV-seere. Inne i skøytehallene er det ingen skistaver å se – foreløpig. Men hvem vet … PER FL AKSTAD

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | FRIKJØRING

Fra tind til tare Ole-Morten Hestetun har blitt tatt av snøskred to ganger. Begge gangene ble han reddet av gode venner med kunnskap om fjellet og snøen.

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: ROBIN R ØKKE

or å få ferdes fritt på toppturer, i fjellet og klatre i bratte heng har vi alle et ansvar, mener Hestetun. Derfor anbefaler han de digtale rådene fra Norges vassdrags- og energidirektorat

(NVE). – På varsom.no og Regobs-appen finner jeg alt jeg trenger og spesielt godt er bratthetskartet som gir et digitalt bilde av terrenget. Her finner jeg alt det jeg må vite om skredfaren i fjellet og planlegger turen utfra det. Det hender rett som det er at plan A blir til plan B eller C. Mantraet er ASSS: Alltid spade, søkestang og sender/mottaker. Det reddet Hestetun der han lå under snøen. Han vet ikke hvor lenge han lå, men livet rakk å passere revy. – I forsvaret lærte jeg stressmestring og jeg hadde fokus på å puste rolig. Heldigvis hadde jeg flinke venner med som hadde kunnskap om redning. Det bare viser hvor viktig det er å være flere på tur. Turinteressen kom tidlig. Med en friluftslivinteressert mor, slektninger i Årdal og en 100 meters bratt klippe som nesten nærmeste nabo i barneårene, var interessen for det bratte født.

82 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

+ NAVN: Ole-Morten Hestetun ALDER: 47 år STILLING: Miljøarbeider på Averøy ungdomsskole FAMILIE: Enslig med fire barn BOSTED: Averøy HOBBY: Bratt friluftsliv

– Jeg er ikke redd i fjellet. Jeg er alltid veldig skjerpet når jeg klatrer, isklatrer eller holder på med randonee, frikjøring med alpint skiutstyr fra høye topper. Det er viktig å nærme seg fjellet med respekt. I dag står Den norske turistforenings fjellsportmiljø ham veldig nær. Her kan han lære andre å bevege seg i bratte fjell med grunnleggende kompetanse og respekt. Norsk Fjellsportforum og instruktørutdannelse står i fokus. – Jeg har veldig tro på mesterlære – å lære av andres erfaring og kompetanse med klatring og skiturer. I Norge kan vi fritt ta med folk på tur selv uten utdanning. Vi kan bevege oss og vet hva vi skal gjøre før, under og etter. I andre land må man være sertifisert som for eksempel tindeveileder. I dag gleder han seg over unger som blir med på randonee-turer og fjellklatring. Læren om le og lo og å vite hvor snøen blåser, og jubelhylene på voksne og barn når det klaffer, er godt både privat og som miljøarbeider på uteskolen. Selv om han er veldig glad i norske fjell, lever drømmen om Elbrus i Kaukasus-fjellene. – Jeg har ikke samvittighet til å bruke så mye penger på en egotur akkurat nå, men én dag. *

Det er viktig å nærme seg fjellet med respekt.

| 2022 | 2 | FAGBLADET ~ 83

5499,109,-

Drivhus 4,5 m2 Lakkert sokkel, og aluminiumsramme med vindu i klart polykarbonat. Mål: 247 x 185 x 208 cm. 14-2457

Kanalplast 120 x 80 cm Gjennomsiktig kanalplast som brukes til å skape drivhusmiljø ved bruk av pallekarm. 14-2696

999,Drivhus

Stilrent drivhus med ramme av gran og vinduer av 3 mm kanalplast. Mål: 69 x 49 x 120 cm. 14-2566

109,-

Tomatpotte 12 l Settet inneholder potte med vanningshull, fat, støttepinner (12 stk.), støttekanter (4 stk.) og pinneholdere (3 stk.). 14-2562 Social icon

Square Only use blue and/or white. For more details check out our Brand Guidelines.

84 ~ FAGBLADET | 2 | 2022 |

299,-

4990

Plantebord av tre, med sinkbelagt arbeidsflate og en hylle nede. Mål: 77 x 38 x 85 cm.

Av komposterbare kokosnøttfibre med mikronæringsstoffer.

14-2463

14-1943

Plantebord

Følg oss @biltemano

www.biltema.no 22 22 20 22

Hos Biltema kan du levere alle kasserte el-produkter innenfor sortimentet vårt, og ordningen er gratis.

Dyrkingsbriketter, 20 stk.

Fagbladet 2022 02

Articles inside

Fanesaken: Våketjenesten

Forbundslederen har ordet