Ordriket 2 Lærerveiledning BM/NYN (2. utgave) (9788211037787)

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

LĂŚrerveiledning 2

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

LĂŚrerveiledning 2

2. utgave

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 1

18.12.2020 12:08

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-03778-7 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7.

Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20.

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Grafisk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Omslagsillustrasjon og tittelblad: Kristine Agøy Sand Illustrasjoner: Faksimiler av kapittelåpnere på side 23, 39, 55, 71, 91, 105, 119, 135, 147, 161, 177, 193 og 351, 352, 357, 358, 371, 372: © Kristine Agøy Sand.

Kopioriginaler er illustrert av Paulina Mingiacchi og Mateusz Pęk.

Andre illustrasjoner og bilder: s. 24: © Christel Rönns fra Helena Bross Løse tenner, Cappelen Damm 2008 s. 40: © Nitr / Shutterstock s. 56: © Miles Away / Shutterstock s. 92: Erik Werenskiold s. 102, 278: © Svein Johan Reisang s. 120: © Flu Hartberg fra Line Baugstø Kaja og Stine og gutten som forsvant, Aschehoug 2013 s. 148: © Kari Stai fra Jakob og Neikob i stormen, Samlaget 2020 s. 162: © Vladimir Amargachan / Getty Images s. 178: © Paulina Mingiacchi s. 373, 374: © Qvasimodo art / Shutterstock.

Kopioriginaler er oversatt til nynorsk ved Jan Gausemel (etter formvalg fra forlaget).

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indd 2

21.12.2020 19:30

Innhold 4 5 11 14 16 16 17 18 20 21

Velkommen til Ordriket!

Norskplanen i LK20 og Ordriket Lesebøkene Arbeidsbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Elever med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 2 Litteratur for læreren

22 24 32 33 35 37

1 Skolen

38 40 49 50 52 53

2 Sansene

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

54 56 66 67 68 69

3 Kjæledyr

70 72 85 86 88 89

4 Følelser

90 92 100 101 102 103 104 106 113 114 115 116

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

5 Troll og prinsesser Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

6 Være sammen

118 120 129 130 132 133

7 Årstider Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

134 136 142 143 144 145

8 God natt

146 148 156 157 158 159

9 Meninger

160 162 172 173 174 175 176 178 188 189 190 191

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

10 Store dager Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

11 På biblioteket Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

12 Løsning i sikte

192 194 201 202 203 204

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

205

Flere aktiviteter

206

Kopioriginaler Bokmål/Nynorsk

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indd 3

21.12.2020 19:32

Velkommen til Ordriket!

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Arbeidsbok 2A

Bokmål • 2. utgave

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Lærerveiledning 2

2. utgave

Lesebok L esebok 2 2A A

Bokmål • 2. utgave

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Arbeidsbok 2B

Bokmål • 2. utgave

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland

Lesebok L esebok 2 2B B

Bokmål • 2. utgave

Ordriket er et norskverk som gir god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Hovedtanken vår bak verket er å hjelpe deg som lærer med å integrere de grunnleggende ferdighetene i norskundervisningen: å kunne lese, å kunne skrive og å kunne u rykke seg muntlig i undervisningen. Verket legger også vekt på å fremme leselyst og leseglede. Sentralt er arbeid med leseforståelse, arbeid med ord og inspirasjon til egen skriving. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av differensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev.

På 2. trinn består Ordriket av følgende komponenter: • Lesebok 2A og 2B • Arbeidsbok 2A og 2B • Lærerveiledning 2 • digitale utgaver av lese- og arbeidsbøkene (d-bøker) • ne ressurs for elever og lærere I lesebøkene står tekstene elevene skal lese.

I arbeidsbøkene er Ordriket delt opp i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket.

4

I Leseriket er oppgavene kny et til tekstene i leseboka. Oppgavene øver leseforståelse og er delt inn i kategoriene Ord i teksten, Huske og Tenke.

I Taleriket øver elevene på muntlige ferdigheter.

I Språkriket skriver elevene bokstaver, ord og setninger og lærer noen re skrivingsregler.

I Skriveriket legger vi opp til at elevene skal skrive e er mønstertekster og i ulike sjangre.

På ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen er det supplerende oppgaver.

Hvert kapi el i Ordriket 2 har et aktuelt og spennende tema som ramme. Temaet er presentert på de innledende sidene i hvert kapi el både i lesebøkene og arbeidsbøkene, og det er kny et forskjellige oppgaver til disse sidene. Her får elevene aktivert forkunnskapene sine, og de får jobbe seg inn i temaet og blir kjent med sentrale begreper. Tilsvarende avslu es hvert kapi el i lesebøkene med rammefortellingen, der temaet for kapi elet også trekkes inn.

Ordriket er et læreverk som bygger på norskplanen i Læreplanverket for Kunnskapslø et (LK20).

Vi har laget Ordriket basert på rammene denne planen legger for norskfaget. Derfor skal vi i første del av lærerveiledningen beskrive hvordan vi har løst sentrale føringer i læreplanen i Ordriket.

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 4

18.12.2020 12:08

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i fire underpunkter: • fagets relevans og sentrale verdier • kjerneelementer • tverrfaglige temaer • grunnleggende ferdigheter Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er delt inn med kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn. Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene fulgt av en tekst om vurdering, som skal være en hjelp i underveisvurderingen på hovedtrinnet.

Fagets relevans og sentrale verdier I det første punktet, Fagets relevans og sentrale verdier, blir selve legitimeringen av faget presentert. Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2020), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til re e for de e på 2. trinn? I hovedsak gjør man det gjennom å arbeide med tekster og språk. Norsklæreren på 2. trinn bør gi elevene tilgang til et rikt utvalg tekster, både skjønnli eratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese om hvordan andre tenker og har det, kan elevene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasjerende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnli eratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reflektere over blant annet etiske og moralske spørsmål. Når de arbeider med tekstene i Ordriket, vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter. Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til re e for at vi kan nå de ambisiøse målene i avsni et Fagets relevans og sentrale verdier.

Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling.

At elevene blir trygge språkbrukere, er viktig for at

de skal kunne delta i et demokratisk samfunn på si nivå. Det handler om å samhandle med andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunnskap om språk og å trygge språkbrukere trekkes frem som sentralt for at elevene skal bli bevisste sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til de e på 2. trinn må læreren legge til re e for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at de e ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skri språk (bokmål og nynorsk), og at samisk er et offisielt språk med nasjonal status i Norge.

Kjerneelementer I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, presentert.

Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og u rykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2017). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer: • tekst i kontekst • kritisk tilnærming til tekst • muntlig kommunikasjon • skri lig kommunikasjon • språket som system og mulighet • språklig mangfold Tekst i kontekst lø er frem lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I de e kjerneelementet blir det slå fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for).

I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene.

Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal se e tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk og i sin egen samtid. Hva betyr de e på 2. trinn?

Det å se e tekster i kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor folkeeventyrene våre ble til. Disse ble til i en muntlig kultur der den muntlige fortellertradisjonen sto

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 5

5

18.12.2020 12:08

sterkt, og de e er en del av den kulturhistoriske konteksten. Samtidig kan et eventyr se es inn i elevenes samtidskontekst ved at elevene reflekterer over hva eventyrene kan fortelle dem i dag.

Hvorfor sparte Askeladden på alt han fant? Er ting som er ødelagt, bare å kaste, eller kan de komme til ny e en gang? Har elevene selv oppdaget at de fikk bruk for noe de egentlig bare ville kaste?

Når du reflekterer sammen med elevene, se es eventyret inn i deres samtidskontekst. I Ordriket har vi lagt opp til mange slike refleksjonsoppgaver, der elevene må tenke på om tematikk eller hendelser i tekstene på en eller annen måte angår dem i deres egne liv.

I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slå fast at det å «reflektere kritisk over hva slags påvirkningskra og troverdighet tekster har» (Utdanningsdirektoratet, 2020), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekra og «opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og ly e til mange forskjellige tekster, både skjønnli erære og sakpregede, for dere er å på ulike måter reflektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er le å tenke at de e handler om reklametekster, men alle tekster påvirker på en eller annen måte. Når det gjelder teksters troverdighet, vil aktuelle temaer på 2. trinn være å være bevisste på om tekster man finner på interne , er troverdige eller ikke, eller om elevene kan stole på det de ser i digitale medier. Det å vise digital dømmekra vil si å være bevisst hvordan man fremstiller seg selv og andre i digitale medier. For de e alderstrinnet er det aktuelt å oppre e bruker på ulike pedagogiske spill, og i flere onlinespill de bruker på fritiden, er det mulig å cha e. Vet de hvem de cha er med da? Hvordan kan man besky e seg selv? Skal man svare på spørsmål som blir stilt, for eksempel om hvor man bor?

I et av kompetansemålene e er 2. trinn står det at elevene skal kunne «samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre» (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e gjelder ikke spesifikt for digitale medier, men kompetansemålet kan ses som et steg på veien til et kompetansemål e er 4. trinn, som sier at elevene skal kunne «reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner», og videre til kompetansemål på

6

7. trinn om digital dømmekra : «reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier». Disse kompetansemålene henger sammen. I Ordriket har vi laget flere oppgaver der elevene på ulike måter skal reflektere over egen språkbruk, hvilke ord de velger, og måten de velger å si ordene på ved hjelp av stemmebruk, intonasjon og mimikk.

I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunikasjon, blir det slå fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å u rykke seg muntlig» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Å u rykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og fremføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der man bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre u rykksformer, som skri . At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som man er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er kny et til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å u rykke seg, kan man for eksempel skape ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samarbeid. Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de gjør det ikke helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget flere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi flere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i klassen. Målet er at oppgavene skal legge til re e for å gi elevene positive opplevelser ved å u rykke seg muntlig.

I kjerneelementet skri lig tekstskaping blir skrivingen lagt frem som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slå fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Utdanningsdirektoratet, 2020). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skri til å kommunisere med, at skri har en funksjon, og at det er en grunn til at de skriver. Skrivingen skal altså ikke utelukkende handle om å øve på delferdigheter som bokstavforming og re skriving, men skrivingen skal se es inn i en helhetlig sammenheng der skri en brukes til noe som oppleves som viktig

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 6

18.12.2020 12:08

og relevant for elevene. De skal fortsa trene pü tekniske sider ved skrivingen, men lÌreren bør sü o e som mulig forsøke ü se e ogsü denne treningen inn i en større sammenheng, der elevenes tekster kommuniserer med omverdenen.

Hva betyr sü de e for andre trinnseleven? For det første betyr det at skriveoppgavene mü rammes inn slik at det er tydelig hva formület med skrivingen er. Skriveoppgavene i Ordriket er iscenesa slik at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver, og hvem mo akeren er. For det andre betyr det at lÌreren mü tydeliggjøre hva som er viktig med elevenes tekster. Er det ü huske riktig stavemüte av ikkelydre e ord som hvordan og tog, eller er det innholdet som er det viktigste? Dersom elevene hele tiden blir minnet pü at de ikke mestrer de formelle kravene til re skriving, er sjansen stor for at de opplever at skri er noe de ikke kan.

Skal elevene oppleve skriveopplÌringen som meningsfull, mü de fü kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen, büde øveskrivingen, der elevene skal trene pü forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og re skriving, og skriveoppgaver som se er skrivingen inn i en større meningsfull sammenheng, der elevene für oppleve at det er en grunn til ü skrive utover det ü trene pü tekniske ferdigheter.

I kjerneelementet sprüket som system og mulighet er det kunnskap om sprük og tekst som stür i sentrum. Her er det trukket frem at elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for ü beskrive grammatiske og estetiske sider ved sprüket (Utdanningsdirektoratet, 2020), og de skal beherske etablerte sprük- og sjangernormer (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter sprüksystemet gir, og utforske hva som skjer nür de bryter med systemet. De skal leke og eksperimentere med sprüket pü kreative müter (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr sü de e for elever pü 2. trinn? For det første betyr det at elevene skal lÌre formelle sider ved hvordan sprük og tekst er bygget opp. I Ordriket har vi laget mange oppgaver om sprük og sprükøvinger, büde i bøkene og i ne ressursene. Noen av disse kan vÌre rene drilleoppgaver, andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi se er den grammatiske treningen inn i en større sammenheng. Elevene skal ogsü utforske systemer,

for eksempel ved ü undersøke hva som skjer nür de se er bokstaven u foran ord (venn – uvenn, büt – ubüt). Det formelle aspektet i de e kjerneelementet er ogsü kny et til tekster. Elevene skal lÌre hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger sjangre. For det andre, og like viktig, forventes det at elevene skal leke og bryte med disse sprük- og tekstnormene pü kreative müter. Hva betyr egentlig det? I Ordriket har vi for eksempel laget oppgaver der elevene skal bruke sjangre eller trekk fra sjangre de har lÌrt og jobbet med i kapi elet, pü nye og uventede müter. Det kan for eksempel bety ü skrive en saktekst som et dikt. Å overføre sjangertrekk fra en sjanger til en annen er ü leke med tekstnormer pü kreative müter. Da mü elevene først beherske sjangeren og formen, før de kan leke og bryte med dem.

Det siste kjerneelementet er sprĂĽklig mangfold.

Her trekkes sprüksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha innsikt i sammenhengen mellom sprük, kultur og identitet og kunne forstü egen og andres sprüklige situasjon i Norge (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Det sprĂĽklige mangfoldet i Norge innebĂŚrer blant annet at vi har to oďŹƒsielle sprĂĽk: norsk og samisk. Videre har norsk to skri sprĂĽk, nynorsk og bokmĂĽl, og det norske talesprĂĽket bestĂĽr av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multietnolekter. Vi har ogsĂĽ nasjonale minoritetssprĂĽk. Siden samene har status som urfolk, er samisk sterkere besky et i lovverket enn andre minoritetssprĂĽk. Andre nasjonale minoritetssprĂĽk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnsprĂĽk. I tillegg snakker mange i Norge sprĂĽk fra andre deler av verden, og mange har andre sprĂĽk enn de oďŹƒsielle sprĂĽkene som morsmĂĽl. Alt de e er en del av det sprĂĽklige mangfoldet i Norge i dag, og alt de e er en del av den sprĂĽklige situasjonen som elevene skal utvikle forstĂĽelse for.

Kompetansemülene som er kny et til sprüksituasjonen i Norge, gür fra det nÌre til det erne.

E er 2. trinn skal elevene kunne reektere over sin egen sprükbruk, og e er 4. trinn skal de utforske sprük i nÌrmiljøet. For elever pü 2. trinn kan de e bety ü bli bevisst hvordan de selv snakker, kjenne pü hvordan de u aler ord, og bli bevisst melodien i det muntlige sprüket. De e kan de gjerne gjøre ved ü sammenligne si eget talemül med andres. Videre kan det handle om ü vÌre nysgjerrig og lÌre om andre sprük, for eksempel

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 7

7

18.12.2020 12:08

ved å lære hvordan man sier «hei» og «takk» på språk som finnes i klasserommet eller på skolen.

I Ordriket legger vi opp til at elevene skal undre seg over talespråk og skri språk blant annet gjennom at de skal lese og få opplest tekster på bokmål og nynorsk. Videre har vi laget oppgaver der elevene på forskjellige måter skal undre seg og reflektere over muntlig språk og måten de og andre snakker på, både norske dialekter og andre språk som de selv ikke mestrer.

Tverrfaglige temaer Norskplanen i LK20 beskriver tre tverrfaglige temaer og hvordan norskfaget bidrar til disse: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekra ig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er lø et frem som viktige temaer som berører sentrale utfordringer i samfunnet. De e er overordnede, tverrfaglige temaer som er integrert i norskfaget slik at elevene skal få kompetanse om temaene gjennom å arbeide med kompetansemålene i faget.

Norskfaget bidrar til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på flere måter. I norskfaget lærer elevene å u rykke seg muntlig og skri lig, noe som «gir elevene grunnlag for å kunne gi u rykk for egne følelser, tanker og erfaringer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e er viktig for å «håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Hva betyr de e for en 2.-trinnselev?

Gjennom å trene på å bli trygge språkbrukere vil elevene le ere kunne si sin mening og delta i leken og det sosiale fellesskapet. Elevene trenger språket for å fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med å utvikle ordforråd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere språkbrukere. Gjennom å lese li eratur får elevene se andre som opplever ting på samme måte som dem selv. Her kan elevene kjenne seg og se at de ikke er alene. Gjennom li eraturen kan elevene også lære om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer. I tillegg kan elevene oppleve engasjement og glede, noe som er positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, både skjønnli erære og sakpregede, som på forskjellige måter kan bidra til å utfordre og bekre e elevenes holdninger, meninger og selvbilde.

Når det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved å gjøre elevene til sterke

8

muntlige og skri lige språkbrukere, slik at de har grunnlag for å «gi u rykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr så de e for en elev på 2. trinn? Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det ikke nødvendigvis.

En 2.-trinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill og konkurranser. For disse elevene er slik samhandling demokrati og medborgerskap i praksis. Som med folkehelse og livsmestring er norskfagets bidrag todelt også her: Det handler om å utvikle elevenes språklige kompetanse til å delta og samhandle på det nivået de er på, samtidig som lesing av li eratur, både skjønnli eratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til å samhandle med andre, fordi li eraturen gir perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og handler. I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra oppta av ordforråd og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig kny et til ord de har lest i tekster. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også å revurdere meningene sine.

I det tverrfaglige temaet bærekra ig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen er det fagets språklige og li erære innretning som skal bidra til de e. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å stille kritiske spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekra .

Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål.

Hva betyr så de e for en elev på 2. trinn? Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekra . Er det plast som er problemet, eller er det det at menneskene kaster plast i havet, som er problemet? Innimellom innebærer slike spørsmål også det å «gå i seg selv» og for eksempel reflektere over hvor mye man egentlig trenger av det man ønsker seg. Er det riktig å kaste leker bare fordi man er lei av dem eller at de har gå i stykker? Lesing av tekster som fremstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk om slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter aktualiserer det tverrfaglige temaet bærekra ig utvikling,

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 8

18.12.2020 12:08

og laget oppgaver der elevene skal reflektere og stille økokritiske spørsmål til fremstillingsmåten og innholdet i tekstene.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20 Dybdelæring er et begrep som for alvor ble lø et frem med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammenhenger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til re e for dybdelæring på flere måter. Blant annet vil inndelingen av kapitlene i fire riker gjøre at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. Slik kan elevene se sammenhenger i faget og se at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter. Videre har vi laget fordypingsoppgaver som se er fagstoffet i sammenheng, og disse er merket «fordyp deg». Disse oppgavene bygger på tematikken for kapi elet og krever o e at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner.

I norskplanen i LK20 er verbet å utforske med i flere kompetansemål e er 2. trinn. De e er et metodeførende verb som se er krav til lærerens metodikk. Å utforske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og li eratur. Å utforske språkbruk kan for eksempel bety å finne ut av hvordan det passer å snakke i ulike situasjoner til ulike personer. Hvorfor snakker vi annerledes til besteforeldre enn til venner? Bruker vi andre ord? Å utforske li eratur kan for eksempel bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer eller rollespill. Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best. I Ordriket har vi laget mange slike oppgaver som går ut på at elevene skal utforske både språk og li eratur.

denne kompetansen. I vurderingstekstene er det skrevet inn en del metodiske føringer. I teksten e er 2. trinn slås det blant annet fast at elevene skal lære gjennom å «være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Her er altså bevegelse og lek eksplisi skrevet inn som noe læreren må legge til re e for slik at elevene utvikler kompetansen sin. I det hele ta vektlegger disse tekstene i stor grad elevaktivitet. Elevene skal utvikle muntlige og skri lige ferdigheter «ved å prøve seg frem og være kreative» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Praktisk arbeid er også trukket frem som en føring i denne teksten. Elevene skal altså være aktive både fysisk og mentalt. I Ordriket 2 har vi, både i elevbøkene og i lærerveiledningen, laget mange og varierte oppgaver som krever at elevene må bevege seg og bruke sansene sine i læringsarbeidet, i tråd med føringene fra vurderingsteksten i norskplanen e er 2. trinn.

Grunnleggende ferdigheter og kapittelstrukturen i Ordriket LK20 viderefører de grunnleggende ferdighetene som ble innført med LK06. I Ordriket har vi innlemmet arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i strukturen i verket. Hvert kapittel inneholder et delkapi el for hver av de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, muntlige ferdigheter og å kunne skrive, henholdsvis Leseriket, Taleriket og Skriveriket. I tillegg har vi delkapittelet Språkriket, der elevene får arbeide med de ulike bokstavene, re skriving og språkkunnskap.

Elevene utvikler sine digitale ferdigheter blant annet gjennom å arbeide med ne oppgaver på ordriket.no og å bruke tekstbehandlingsprogrammer når de jobber med oppgaver. Det kan for eksempel være å lage sammensa e tekster med digitale verktøy.

Vurderingstekstene i norskplanen E er hvert hovedtrinn, altså 2., 4. og 7. trinn, ligger det en fagspesifikk tekst om vurdering for de e trinnet. Disse vurderingstekstene trekker frem viktige prinsipper for god vurderingspraksis og skal være en hjelp for læreren i vurderingsarbeidet.

Vurderingstekstene er delt i to. Den første delen beskriver hvordan elevene utvikler kompetanse i faget. Den andre delen beskriver hva læreren skal gjøre for å legge til re e for at elevene utvikler

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 9

9

18.12.2020 12:08

Ordriket og målene i læreplanen Ordriket er utviklet e er Læreplanverket for Kunnskapslø et 2020. I Ordriket har vi bru ned læreplanmålene i mer konkrete mål og formulert dem på en måte som gjør at elevene selv kan forstå dem. De aktuelle målene står innledningsvis i hvert rike i arbeidsbøkene.

Kompetansemål etter 2. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Ordriket 2

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12

• låne og lese bøker fra biblioteket

Leseriket kapittel 11

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

Leseriket kapittel 1, 5, 6, 9 Taleriket kapittel 5, 6, 12 Skriveriket kapittel 5, 7, 8, 10, 11

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

Leseriket kapittel 4, 6 Taleriket kapittel 4, 7 Skriveriket kapittel

• leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord

Leseriket kapittel Taleriket kapittel 7, 8 Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 Skriveriket 7

• trekke bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving

Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9,10, 11, 12

• lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 Taleriket kapittel 11

• lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler

Taleriket kapittel 1, 2, 3, 9, 12

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Taleriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9,10 Skriveriket, kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12

• skrive tekster for hånd og med tastatur

Språkriket kapittel 5, 6 Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9,10, 11, 12

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4,5,6, 7, 8, 9, 10 11, 12

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Skriveriket kapittel 3, 4,6, 9, 10

• utforske og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk

Leseriket kapittel 7 Taleriket kapittel 2, 7, 10 Språkriket kapittel 4, 12

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk

Taleriket kapittel 4, 7 Språkriket kapittel 4

10

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 10

18.12.2020 12:08

LESEBØKENE Norskplanen i LK20 forventer at elevene kan avkode bokstaver og trekke dem sammen til ord når de er ferdige med 2. trinn. Elevene på 2. trinn befinner seg på ulike stadier i leseutviklingen.

Fremdeles vil noen trenge å få automatisert avkodingen, samtidig som de skal være oppta med å oppleve og forstå det de leser. Andre er klare for å lese lengre tekster og arbeide på varierte måter med innholdsforståelse. Derfor legger Ordriket 2 opp til å gi ulike utfordringer gjennom differensierte tekster til samme fortelling eller tema. På den måten kan leseaktivitetene skje i klassefellesskapet. På 2. trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Å kunne lese i norskfaget innebærer å kunne lese for å oppleve og lese for å lære. Den første leseopplæringen skal legge et godt grunnlag for god avkoding, leseflyt og leseforståelse. Når de leser tekstene i Ordriket, møter elevene et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å oppleve. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barnelitteratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også med.

Tekstene i lesebøkene Tekstene i lesebøkene er ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, dikt, saktekster, eventyr og fortellinger. De ulike leseboktekstene har flere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser.

Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapi el. Disse presenteres senere, under overskri en «Lesestrategier».

Hvert kapi el i lesebøkene åpner med et åpningsbilde som skal ta elevene inn i tematikken for kapi elet. Videre, e er åpningsbildet, møter elevene en temaside som utdyper temaet for kapi elet, blant annet ved å definere sentrale ord i kapi elet. Leseboktekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene le er leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å få elevene til å arbeid med ord.

Hvert kapi el avslu es med et kapi el fra Smykketyven, en fortelling skrevet av Lars Mæhle, som går gjennom begge lesebøkene på 2. trinn.

Fortellingen handler om Sam og Ina som forsøker å finne ut hvem som har stjålet et smykke fra rektors kontor. Denne fortellingen har flere funksjoner. Først og fremst gir den elevene en felles opplevelse. Sam og Ina er både li erære karakterer og gjennomgangsfigurer i verket vårt på 1.–4. trinn. De skaper gjenkjennelse, og elevene kan identifisere seg med dem. Rammefortellingen ligger også i en animert versjon med innlest tekst på ne sidene til Ordriket.

Vi ønsker at flest mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. Særlig viktig er det at alle elevene får oppleve teksten om Ina og Sam på jakt e er smykketyven, siden denne er et sentralt element gjennom hele leseboka. Derfor har vi laget en le lest-versjon (sirkelnivå) på hvert oppslag av rammefortellingen i hvert kapi el. Den originale teksten er markert med en firkant, for å indikere at de e er det vanskeligste nivået. Vi anbefaler at læreren leser firkan eksten høyt for alle elevene før de begynner å arbeide med den.

Når det gjelder de andre lesetekstene i lesebøkene, er mange av dem delt inn e er samme prinsipp.

Den originale teksten er markert med firkant, den enklere versjonen av samme tekst er markert med sirkel. Noen steder er det kun sirkel eller kun firkant. Disse symbolene er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene er li avanserte for det nivået eleven er på, bør man legge til re e for korlesing eller parlesing eller oppfordre foresa e til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fleste av de sterke leserne vil få nok utfordringer i selve lese og arbeidsboka, men vi introduserer også tilleggsli eratur eller tips til videre lesing i leseboka. Disse tipsene er markert med «les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Øveord I leseboka er det i hvert kapi el plassert noen øveord i rammer nederst på sidene. De e er høyfrekvente ord som skal øves inn som parate ordbilder, eller ord som fanger opp et bestemt re skrivingsemne som behandles i Språkriket. I Lesebok 2A er

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 11

11

18.12.2020 12:08

det kun høyfrekvente ord, mens i Lesebok 2B består øveordene av begge typer. Les mer om arbeid med ord på side 12 i lærerveiledningen. I arbeidsboka er det flere oppgaver til hvert ord, slik at elevene kan øve på både å lese, skrive og bruke ordene i riktig sammenheng.

Ordforklaringer Leseboktekstene har av og til ordforklaringer i margen. Forklaringene kan le e leseforståelsen der og da og bidrar til å utvide elevenes ordforråd.

Forklaringene minner dessuten elevene på at det er viktig å forstå det de leser. Er det et ord som er vanskelig, kan de sjekke om det har en forklaring nederst på siden. Ellers bør de spørre hva ordet betyr.

Tekstsamtalen Tekstsamtalen består av arbeid med teksten før lesing, under lesing og e er lesing. De e blir beskrevet under metodisk del – kapi elgjennomgangen i lærerveiledningen.

Før lesing Her dreier det seg om å få oversikt over teksten.

Det får man ved å studere illustrasjoner og lese overskri en og å legge merke til hva slags tekst det er. I tillegg kan elevene få hjelp til å aktivere forkunnskaper om emnet som tas opp, og se e tankene i sving. På den måten får elevene forventninger til hva teksten handler om.

Under lesing Her skjer arbeidet med selve teksten. Læreren modellerer lesing og bruk av lesestrategier.

Samtalen dreier seg både om innholdet og om ulike språklige emner. Læreren trekker frem viktige og vanskelige ord. Dere er øver læreren og elevene på å lese teksten sammen.

Etter lesing Samtalen her handler om å oppsummere og utdype teksten. Elevene kan gjenfortelle teksten, reflektere over noe de har lest om, finne viktige ord i teksten og svare på spørsmål om teksten. Læreren velger om tekstsamtalen skal foregå i hel klasse eller gjennom arbeidsmetoden «Veiledet lesing».

Hvis tekstsamtalen skjer gruppevis, kan likevel aktivitetene under før lesing og e er lesing gjøres i hel klasse for å skape felles opplevelser.

Leseaktivitetene kan gjennomføres på ulike måter e er hva som passer den enkelte skole best.

12

I hel klasse deltar alle i en felles gjennomgang av tekstene, men e erpå øver elevene på å lese den teksten som passer si nivå. Hvis man bruker nivåbaserte grupper, kan man først ha en felles innføring og samtale om teksten med hele klassen.

Dere er kan gruppa arbeide med teksten med utgangspunkt i punktene under tekstsamtale for henholdsvis sirkel- og firkantnivå. Læreren og gruppa øver på å lese teksten sammen til den er lært godt. Oppgavene i arbeidsboka og tips under «E er lesing» kan gjerne utføres i hel klasse.

Lesestrategier En lesestrategi er en arbeidsmetode som elevene bruker for å tilegne seg tekst. Arbeidsmåten blir en strategi hvis elevene e er hvert bruker den bevisst for å tilegne seg teksten. Ordriket legger til re e for å systematisk introdusere elevene for lesestrategier tilpasset alderstrinnet. Hvert ny kapi el introduserer en ny lesestrategi, og målet er at elevene e er hvert skal bruke et utvalg lesestrategier selvstendig. Både målene og oppgavene i Leseriket gjenspeiler lesestrategien for kapi elet.

I kapi elgjennomgangen i lærerveiledningen er det en introduksjon til hvordan læreren kan modellere hver enkelt lesestrategi. Det er viktig at elevene blir forklart hva de kan bruke strategien til, når den kan brukes, og hva de blir gode til ved å bruke den.

Innlæring av lesestrategier i Ordriket følger de e mønsteret: 1 Eleven ser og kopierer.

2 Lesestrategien brukes i fellesskap.

3 Eleven arbeider selvstendig med lesestrategien, men får hjelp og stø e.

4 Eleven bruker flere lesestrategier selvstendig.

De ulike lesestrategiene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier.

• Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet.

• Organiseringsstrategier hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet.

• Utdypingsstrategier hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til si eget. Det kan de gjøre ved å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før.

• Overvåkingsstrategier hjelper elevene med å kontrollere egen lesing.

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 12

18.12.2020 12:08

Oversikt over lesestrategiene i Ordriket 2.

2A

Lesestrategi i kapittelet

Strategitype

Lesefase

1

Se på bilder og overskrifter. Hva tror du teksten handler om?

utdyping

før

2

Les og si noe.

utdyping

under

3

Hva vet du fra før om det du leser?

utdyping

før/under

4

Er et ord vanskelig? Se på delene av ordet.

overvåking

under

5

Se på bilder og overskrifter. Hva tror du teksten handler om?

overvåking

før

6

Les og si noe.

utdyping

under/etter

2B

Lesestrategi

7

Er et ord vanskelig? Se på delene av ordet.

utdyping og hukommelse

alle faser

8

Tegn det du ser for deg når du leser.

utdyping og hukommelse

under/etter

9

Gjenfortell med egne ord.

utdyping og hukommelse

under/etter

10

Lag tankekart

organisering

alle faser

11

Still enkle spørsmål til teksten.

utdyping

etter

12

Lag tankekart.

organisering

alle faser

Å oppdra elevene til lesing En viktig oppgave for læreren er å skape leseglede og lesestimulering hos elevene. Derfor er det viktig å lese høyt for dem. Helst hver dag. Høytlesing gir elevene en felles opplevelse, det beriker elevenes ordforråd, og det er glimrende tilpasset opplæring.

Elevene blir aldri for store til å bli lest høyt for.

Bruk gjerne bøkene vi tipser om, til videre lesing.

Det kan være lurt å orientere seg om hvilke tekstutdrag som kommer i hvert enkelt kapi el, og låne inn disse bøkene til klassebiblioteket. På 2. trinn bør hver elev ha egen biblioteksbok i tillegg til leseboka. Gi elevene lesestunder på starten av dagen i form av lesekvart eller egne lesetimer.

Lesestundene må vare lenge nok til at elevene kommer inn i teksten.

I Ordriket møter elevene tekster på begge målformer. Om dere starter tidlig med tekster på elevenes sidemål, bygger dere ned barrierer mellom målformene, noe som gir elevene en nysgjerrig og aksepterende holdning til sidemålet si .

Det kan være fint å dele elevene inn i par. Elevene bruker lesekameraten hvis de skal diskutere tekst, lese tekst høyt for hverandre, eller hvis de skal gjøre andre samarbeidsoppgaver som innebærer tekst. Når de har en lesekamerat, vet elevene alltid hvem de skal forholde seg til når de skal arbeide med tekst. Elevene kan være delt i par med samme lesenivå, men de kan også være på ulikt nivå.

Det er en forutsetning at leseleksene er gjennomgå på skolen; leksearbeid bør være repetisjon og mengdetrening. Læreren bør gå gjennom teksten ved å lese den høyt, ved å modellere hvordan man tenker når man leser teksten, og ved å peke på vanskelige ord og u rykk. Skap også førforståelse for teksten ved å snakke om hva teksten kan komme til å handle om, og ved å peke på overskri er og bilder.

I tekstsamtalen er det flere forslag til samtaleemner og arbeid rundt teksten når det gjelder både innhold og det språklige. Gjennom arbeidet på skolen blir elevene godt kjent med teksten de skal øve på som lekse. I forbindelse med leselekser kan det være ny ig å fokusere på et bestemt læringsmål.

De e kan kalles lesebestilling eller leseoppdrag.

For elever på 2. trinn gjelder fremdeles arbeidet med å styrke avkodingsferdighetene. Elevene bør lese o e og repetere lesingen. På den måten øver de også på leseflyt og innholdsforståelse. I hvert kapi el kan den aktuelle lesestrategien fungere som en lesebestilling for leksene. Andre temaer kan være å ta pause ved punktum og å lese replikker med innlevelse.

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 13

13

18.12.2020 12:08

ARBEIDSBØKENE Hvert kapi el i arbeidsbøkene starter med en åpningsside. Her får elevene hjelp til å jobbe seg inn i det nye temaet. Forbered deg inspirerer elevene til å studere åpningsbildet og samtale med hverandre ut fra det. Ord og begreper gir elevene trening i å forstå og bruke de sentrale ordene for kapi elet. I arbeidsbøkene er hvert kapi el delt inn i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I disse rikene trener elevene på ulike grunnleggende språklige ferdigheter.

Leseriket Leseriket inneholder oppgavene til leseboktekstene. Oppgavene i Leseriket er delt inn i Ord i teksten, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver (Utdanningsdirektoratet, 2017): • å hente ut informasjon • å se e sammen og å analysere informasjon • å reflektere Ord i teksten er oppgaver som handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig oppta av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene i denne kategorien er varierte, slik at elevene jobber med ord og begreper på mange forskjellige måter. Mange av Ord i teksten-oppgavene kan elevene arbeide med før de leser teksten. Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver handler om å hente ut informasjon fra teksten. De e er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det man har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. I denne kategorien får elevene anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teksten.

Taleriket Å kunne u rykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å ly e, fortelle og samtale» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Elevene skal kunne «u rykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mo akerne»

14

(Utdanningsdirektoratet, 2020). Læreplanen slår fast at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Utdanningsdirektoratet, 2020). I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon. På 2. trinn øver elevene spesielt på å samtale, ly e, tolke kroppsspråk, være seg bevisst stemmebruk og toneleie, ta ordet e er tur og generelt å ordlegge seg. Elevene får også erfaring med å se e ord på hva det vil si å være en god diskusjonspartner og en god ly er.

I tillegg skal elevene øve på å gi tilbakemeldinger til hverandre.

Taleriket har en fast struktur i hvert kapi el.

Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Dere er kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper, og de e er forklart i oppgaveteksten. Til sammen dekker oppgavene i Taleriket muntlighet som grunnleggende ferdighet.

Språkriket I Språkriket får elevene arbeide med bokstavkunnskap, re skriving og grammatikk. I Arbeidsbok 2A kommer en repetisjon av bokstavene. Hver bokstav gjennomgås e er samme mal: skri forming, bildediktat og «Legg merke til». Læreren må tilpasse oppgavene til elevgruppa si. Noen behøver mer repetisjon enn oppgavene i arbeidsboka gir, og har ny e av mer mengdetrening. Andre elever trenger flere utfordringer og er klare for å gå dypere inn i oppgavetypene under Legg merke til. Kopioriginalene og ne ressursen har utfyllende oppgaver av ulik vanskelighetsgrad.

Skolene velger selv når de starter med sammenhengende skri . I arbeidsboka er bokstavformene fra Ordriket 1 brukt som mal. Noen skoler velger å innlede med stavskri eller løkkeskri i begynnelsen av 2. klasse. Da anbefaler vi at læreren bruker kopioriginal nr. 5 (linjesystem) og selv fyller ut aktuelle bokstaver og ord som elevene skal trene på. Det finnes også egne skri formingsbøker skolen kan kjøpe inn som supplement. På kopioriginalene nr. 6 og 7 finner dere bokstavtypene til stavskri og løkkeskri , samt alfabetremser til å ha på pulten.

Et fast innslag i hvert kapi el er arbeid med ordbilder. I Arbeidsbok 2A er de e høyfrekvente ord som det er viktig å ha som parate ordbilder,

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 14

18.12.2020 12:08

både når elevene leser, og når de skriver selv.

Her får elevene øve seg på å lese, skrive og bruke ordene i en sammenheng. Ordene er markert som øveord i lesebøkene og finnes én eller flere ganger i teksten på det aktuelle oppslaget. I Arbeidsbok 2B vil ordbildene være både høyfrekvente ord og andre ord det er bra å øve inn som ordbilder. Noen re skrivingsregler blir behandlet grundigere i Arbeidsbok 2B. De e gjelder blant annet di onger, ng-lyden og stum d. I 2B er det også en enkel innføring i grammatiske emner som substantiv og verb og mer trening på alfabetet og på å se e ting i alfabetisk rekkefølge.

Et gjennomgående tema i Språkriket er arbeidet med setninger. Derfor oppfordres elevene til å lage setninger med aktuelle ord under hver bokstav, og de skal skrive setninger i ulike sammenhenger.

Blant annet blir det mye trening i å formulere setninger i arbeidet med ordbildene.

Følgende emner blir gjennomgå på 2. trinn: Språkstruktur

bokstavene alfabetet, vokaler og konsonanter sammensatte ord setninger

Ordklasser

verb substantiv preposisjoner

Rettskriving

tegnsetting ord med stum d diftonger, ng-lyden dobbel konsonant, endelsene -ig og -lig

Skriveriket Skriveriket dekker den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive. I norskfaget innebærer denne grunnleggende ferdigheten «å kunne u rykke seg i et bredt utvalg skjønnli erære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skri lige u rykksmåter og å beherske skrivestrategier, re skriving og oppbygging av tekster». Å lage sammensa e tekster inngår også i skriving i norskfaget.

Gjennom arbeidet med Ordriket 2 kommer elevene til å skrive ulike typer tekster, for eksempel bildebok, tegneserie og dikt. I arbeidsboka er det en ny type tekst for hvert kapi el. Det kommer en enkel introduksjon først, og dere er ledes elevene inn i skriveprosessen. Å skrive e er eksempeltekster er en sentral skrivestrategi på andre trinn.

I lærerveiledningen under kapi elgjennomgangen får læreren en innføring i hvordan skriveoppgaven skal arbeides med i klassen. Først

kommer en enkel forklaring av sjangeren eller teks ypen. Dere er får læreren tips til hvordan hun kan modellere skrivehandlingen. Modelleringen blir en form for dialog med elevene der læreren tenker høyt og forklarer hvordan hun går frem. Elevene ser læreren skrive teksten og får en eksempeltekst på tavla/smartboardet, som hjelper dem i egen skriving.

Oppgavene i arbeidsboka er laget med tanke på at alle elevene kan delta i skriveaktiviteten på egne premisser. Samtidig har elevene kommet ulikt i utviklingen av skriveferdighetene, og flere elever kan gjøre mer ut av oppgavene enn det som står skissert i introduksjonen av oppgaven. En god måte å differensiere arbeidet på er ne opp at elevene kan få samme oppgave, men gjøre ulikt ut av den.

Under punktet «Forslag til flere aktiviteter» kan læreren få tips til hvordan hun kan differensiere skriveoppgaven til elevenes ulike nivåer.

En metode som kan brukes for å differensiere arbeidet med skriveoppgavene i Skriveriket, er veiledet skriving. Elevene deles da inn i grupper med forholdsvis likt skrivenivå. Klassen kan gjerne ha stasjonsundervisning, men man kan også bruke arbeidsprogram og andre måter å organisere aktivitetene på. Læreren er på skrivestasjonen og hjelper elevene i gang med oppgaven. Som innledning vil læreren modellere en eksempeltekst som passer til gruppas skriveutvikling. Alternativt kan læreren først ha en felles introduksjon av oppgaven for hele klassen, men tilpasse eksempelteksten til gruppas nivå. På stasjonen vil læreren hjelpe den enkelte eleven i gang med oppgaven ved å snakke med og veilede eleven på hans egne premisser. Læreren har mulighet til å gi konkrete tilbakemeldinger i en tidlig fase. O e vil skriveoppgaven ta lengre tid enn en stasjonsøkt varer (20 minu er), men elevene har her få komme godt i gang med oppgaven og kan fortse e mer selvstendig e erpå.

Som en del av vurderingen av elevenes skriveferdigheter står det forslag sist i hvert kapi el i lærerveiledningen til hva læreren kan se e er, og hvilke spørsmål elevene kan få med sikte på å vurdere eget arbeid. I skri lige oppgaver er det viktig at vurdering og tilbakemelding kommer underveis i skriveprosessen slik at eleven kan justere oppgaven før han jobber videre med den.

Noen oppgaver kan også egne seg til kameratvurdering (to og to elever), der en annen elev kan si hva han mener er bra. Elevene bør også samle noen av tekstene sine i en egen mappe eller på et eget område, som de ser gjennom av og til for å følge sin egen utvikling.

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 15

15

18.12.2020 12:08

DIGITALE BØKER (D-BØKER) D-bøkene er digitale versjoner av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning på lerret og smar avler, eller elevene kan bruke dem selv på PC og ne bre . Lesebøkene har innspilt lyd.

D-bøkene kan brukes slik: For læreren: • Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at man kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten.

• Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klasserommet.

• Man kan finne raskt frem til riktig oppslag gjennom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen.

For eleven: • Elever med lesevansker kan få lydstø e mens de leser.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten flere ganger.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i en integrert ordliste på morsmålet.

• Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

ORDRIKET.NO På ne ressursen ordriket.no er det ressurser til både elever og lærere. Ne ressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per trinn. Ne ressursen har den samme strukturen som i bøkene. Der finner elevene stoff og oppgaver som blant annet øver de digitale ferdighetene og gir mengdetrening, variasjon og differensiering. Det er også en animert versjon av rammefortellingen «Smykketyven» i hvert kapi el. Ne ressursen er pla formuavhengig og universelt tilre elagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og ne bre og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestø e).

16

På ordriket.no ligger det også en rekke ressurser til læreren. Kopioriginalene ligger som pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Det samme gjør modelleringstekstene til lesestrategiene. I tillegg er det forslag til årsplaner og leseplansjer til begynneropplæringen.

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 16

18.12.2020 12:08

LÆRERVEILEDNINGEN Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen du leser nå, er det en detaljert gjennomgang av hvert av de tolv kapitlene i Ordriket 2, i tillegg til en samling kopioriginaler.

Kapittelgjennomgang Kapi elgjennomgangen gir læreren en faglig begrunnelse for innhold og arbeidsmåter i Ordriket 2. I tillegg får læreren forslag til konkrete arbeidsmåter og tanker om hvordan arbeidet kan tilpasses, differensieres og utvides. Hvert kapi el i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider med kapi eloversikt, og så kommer kommentarer til de enkelte rikene. Til slu får læreren tips til vurdering. Introduksjonssidene gir læreren en enkel oversikt over kapi elet. Her er det oversikt over tilhørende kopioriginaler og digitale ressurser og forslag til flere bøker elevene eller klassen kan lese. Introduksjonssidene gir også forslag til hvordan man kan arbeide med hvert enkelt kapi el. Videre er det en faksimile av kapi elets åpningsbilde med tilhørende spørsmål. Læreren får konkrete forslag til hvordan åpningsbildet kan brukes, som en introduksjon til kapi elet.

Omtalen av Leseriket inneholder en oversikt over målformuleringer og har en gjennomgang av lesestrategien med eksempeltekst og modelleringsforslag. Videre kommer det en kommentar til de enkelte tekstene i lesebøkene, med tilhørende oppgaver. Her er det blant annet gi forslag til hvordan læreren kan skape førforståelse for teksten, og til hvilke ord og begreper det kan være naturlig å snakke om underveis. Omtalen av Taleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Språkriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av det grammatiske emnet for kapi elet eller den språklige ferdigheten som øves.

Videre kommer det kommentarer til enkeltoppgaver og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Skriveriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av sjanger og skrivestrategi. I tillegg inneholder Skriveriket kommentarer til oppgavene, gjerne med forslag til nivådeling.

Den siste siden i hver kapi elgjennomgang gjelder vurdering. Her finner man konkrete forslag til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Her blir det også henvist til aktuelle kopioriginaler og aktuelle sider i elevbøkene. Les mer om vurdering e er hver kapi elgjennomgang.

Kopioriginalene Bakerst i lærerveiledningen er det en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over disse står på sidene 206–208. Det følger med noen faste kopioriginaler til hvert kapi el: • ark med linjesystem – læreren kan se e inn ønskede bokstaver og ord for å trene på skri typen klassen bruker • begrepskart • sang • lesetreningsoppgaver • språklige emner • Hva har du lært? – kapi elprøve

Vurdering En god vurderingspraksis er en viktig del av lærerhverdagen. Å ha en god vurderingspraksis vil si at man se er mål for opplæringen og formidler målene til elevene slik at de vet hva de skal øve på, hvordan de skal gjøre det, og hva de er på vei mot å lære. I denne prosessen trenger elevene daglig kontakt med læreren i form av tilbakemeldinger om hva som går bra, og hva de trenger å øve videre på, med forslag til hvordan de kan gjøre det.

Vurderingssiden Vurderingssiden bakerst i hvert kapi el i lærerveiledningen gir en oversikt over vurderingsmaterialet og en hjelp til hva man skal se e er. Siden er også tenkt brukt underveis i arbeidet. De e gjelder spesielt Taleriket og Skriveriket, der det er naturlig at vurderingsarbeidet blir en form for korte stopp underveis og oppsummering av aktiviteten og oppgaven. Her er det forslag både til hva læreren bør se e er, og til hvordan elevene kan vurdere seg selv. Det kan også være aktuelt å bruke kameratvurdering på noen av punktene.

Hva har du lært?

Til hvert kapi el er det laget en kapi elprøve.

Den heter «Hva har du lært?» Denne er å finne i kopisamlingen bakerst i lærerveiledningen.

Kapi elprøven inneholder oppgaver fra de ulike rikene i kapi elet. Leserikeoppgavene er i størst mulig grad kny et til temaet eller lesestrategien i kapi elet, og ikke til enkel ekster. Dermed kan oppgavene svares på uavhengig av hvilke tekster den enkelte eleven har lest. Temaene fra Språkriket er sentrale i kapi elprøven. De e er stoff man enkelt kan teste og vurdere elevene i. Generelt test er kapi elprøven først og fremst kunnskapsstoffet Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 17

17

18.12.2020 12:08

i de ulike rikene. Det av og til kan være fint å ha diktat for å se hvordan det går med ordene elevene har øvd godt på i perioden. Elevene kan skrive diktatordene på ark, egen bok eller digitalt.

Vurderingsskjemaer Kapi elprøven tester elevenes forståelse av kunnskapsstoffet som gjennomgås, men også de grunnleggende ferdighetene bør vurderes med jevne mellomrom.

Vurdering av elevens leseferdighet Du finner et kartleggingsskjema på kopioriginal nr. 1. De konkrete kriteriene svarer til de ulike kompetansemålene som hører til lesing. Det utfylte skjemaet gir oversikt over om eleven er på god vei, eller om han trenger bedre oppfølging og mer trening på noen områder. Skjemaet kan også gi hjelp til å finne ut hva slags tekster som er passe utfordrende å lese for denne eleven.

Vurdering av elevens muntlige ferdigheter Det er lærerens ansvar å tilre elegge for gode samtaler og muntlig aktivitet i klasserommet.

Skjemaet på kopioriginal nr. 2 hjelper læreren til å prioritere muntlige aktiviteter regelmessig.

Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål kny et til generelle muntlige ferdigheter, som blikkontakt og stemmebruk, og mer spesifikke observasjonsspørsmål kny et direkte til en bestemt ferdighet som øves. Husk at hvis noen elever er passive, betyr det at læreren bør tilre elegge bedre med for eksempel mindre grupper eller pararbeid og mer konkrete oppgaver.

Vurdering av elevens skriveferdigheter Gjennom arbeidet med Ordriket 2 vil elevene bli ført inn i ulike skrivehandlinger. De får erfaring med å skrive i ulike sjangre og teks yper. For å vurdere skriveferdighetene til eleven kan skjemaet på kopioriginal nr. 3 være til hjelp. Her vil noe av vurderingsarbeidet bestå i å passe på at eleven får mulighet til å skrive i de ulike sjangrene, og at tekster elevene har laget, blir ta vare på som dokumentasjon på skriveutviklingen deres.

En generell huskeliste for vurdering av elevtekster kan se slik ut: • Si noe positivt om teksten.

• Kommenter hvordan eleven mestrer sjangeren.

• Kommenter hvordan eleven mestrer det aktuelle språklige emnet i kapi elet • Nevn en ting som eleven kan jobbe videre med.

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK I norske klasserom er det stadig flere elever som vokser opp med flere språk og har norsk som andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger te ere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.

Andrespråkselevene utgjør en svært sammensa elevgruppe, og de vil møte ulike utfordringer når de tilegner seg norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene hans.

Fokusområder De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til re e for at elevene opplever flerspråklighet og språkene de kan, som noe positivt.

18

I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevenes ly e- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være ny ig å være særskilt oppmerksom på bøyingssystem og u ale.

Ordforråd Mange flerspråklige elever strever med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet.

Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet tredjeklassinger bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. Da blir arbeidet relevant for elevene, og det blir le ere å forstå og huske de nye ordene. Åpningsbildene og illustrasjonene i bøkene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at elevene forstår og repeterer nye ord, slik at de

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 18

18.12.2020 12:08

husker dem. Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygget opp, og hvordan de selv kan lage nye ord ved å se e sammen to eller flere ord.

Aktuelle arbeidsmåter kan være: • å være et godt språklig forbilde! Hjelp elevene ved å se e ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør • å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv.

• å arbeide med bildestø e til tekst • å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr • å arbeide med synonymer og antonymer • å arbeide med homonymer • å arbeide med over- og underbegreper • å finne sammensa e ord i tekster • å lage og bruke sammensa e ord • å lage bildeordlister • å arbeide tematisk • å sørge for at elevene leser mye, også hjemme • å være bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det le ere å utvikle ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksomme på de e, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet Skri språket vårt er basert på lydsystemet i talespråket. Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og å mestre både u ale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne u ale og oppfa e forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler Det kan være vanskelig å oppfa e både for elever med norsk som andrespråk og for elever med norsk som førstespråk.

Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, spre ) og opptil fire e er kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse at barn forenkler slike lydstrukturer når de snakker og skriver. Det vil si at barna ku er bort lyder (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst).

Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfa e alle lydene og rekkefølgen på dem.

Når man øver ly e- og u aletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og

pil – bil er eksempler på slike par. Det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord.

Ordene kan man bruke i ulike former, for eksempel diktat eller ordlo o. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende lydene i språket ekstra oppmerksomhet, som kan stimulere til videre språkutvikling.

Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet si / morsmålene sine.

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem På norsk bøyer vi som o est ord ved å legge til lyder i slu en av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon, om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfa e alle disse forskjellige endelsene.

Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying når dere går gjennom de ulike ordklassene, og legg gjerne ekstra trykk på endelsen for å gjøre den enklere å oppfa e. Det kan også hjelpe å jobbe med u alen av bøyde ord for å trene på å høre endelsene.

Så langt det er mulig, bør man konkretisere innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gu og to gu er ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsu rykk som i dag og i går. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne og muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med u rykk som i går, i dag og i morgen.

Referanser • Utdanningsdirektoratet (2017). Kjerneelementer – Fag i grunnskolen og gjennomgående fag i vgo. h ps://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/fagfornyelsen/kjerneelementer/ [lokalisert 8.7.2020].

• Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for nasjonale prøver. ps://www.udir.no/lk20/ nor01-06/ kompetansemaal-og-vurdering/kv116 [lokalisert 8.7.2020].

• Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i norsk (NOR1-06). h ps://www.udir.no/lk20/nor01-06 [lokalisert 8.7.2020].

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 19

19

18.12.2020 12:08

OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 2 Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

1 Skolen

Lese tekster fra skolemiljøet.

Lesestrategi: Se på bilder og overskrift. Hva tror du teksten handler om?

Delta i samtaler.

Passe på at alle får si noe.

Lese og skrive ord med bokstavene i, v, e og r.

Lære ordbildene der, er, inn, vi, skal

Skrive lister

3

2 Sansene

Lese tekster om sansene.

Lesestrategi: Les og si noe

Beskrive lyder

Lese og skrive ord med bokstavene s, l, m og ø.

Lære ordbildene den, dette, jeg, vil, kan, og, til

Beskrive bilder

3

3 Kjæledyr

Lese fortellinger og saktekster om dyr Lesestrategi: Hva vet du fra før om det du leser?

Stille spørsmål for å få vite mer

Lese og skrive ord med bokstavene n-h-k-o. Lære ordbildene seg, at, hvem, hvor, hva

Lage tegneserie

3

4 Følelser

Lese tekster om følelser og lære ord som beskriver følelser Lesestrategi: Er et ord vanskelig? Se på delene av ordet.

Bruke kroppsspråk på en god måte

Lese og skrive ord med f, u, t og a. Lære ordbildene som, for, deg, gi, hvordan, kanskje

Beskrive og begrunne følelser

3

5 Troll og prinsesser

Tekster om troll og prinsesser og andre elementer fra eventyr.

Lesestrategi: se på bilder og overskrifter. Hva tror du teksten handler om?

Bruke stemmen på forskjellige måter når du leser en tekst

Lese og skrive ord og setninger med bokstavene b, y, p og æ.

Lære ordbildene de, det, disse, skulle, med

Skape eventyrfigurer gjennom å tegne og skrive

3

6 Være sammen

Lese tekster om å være sammen.

Lesestrategi: Les og si noe

Fortelle sammenhengende

Lese og skrive ord og setninger med bokstavene j, d, å og g. Lære ordbildene etter, meg, ikke, også, om

Lage en bildebok om vennskap

3

7 Årstider

Tekster som handler om de forskjellige årstidene.

Lesestrategi: Er et ord vanskelig? Se på delene av ordet

Dialekter.

Utforske egen måte å snakke på.

Lære om bokmål og nynorsk.

Skrive setninger med stor bokstav og punktum.

Lese og skrive ord med stum d. Lære ordbildene under, over, til

Skrive dikt med enderim og lage bokstavrim

3

8 God natt

Tekster som handler om det å sove og gå og legge seg.

Lesestrategi: Tegn det du ser for deg når du leser teksten

Si rim og regler høyt og lære dem utenat

Skrive ord med diftonger.

Lære ordbildene hos, gjennom, oss

Skrive en beskrivelse

3

9 Meninger

Lese om ulike meninger.

Lesestrategi: Gjenfortelle med egne ord.

Si meningen din

Lære om ord med -ng og -nk-lyden. Lære ordbildene alltid, ved, begynner.

Skrive mening med begrunnelse

3

10 Store dager

Lese om spesielle dager i året.

Lesestrategi: Lag tankekart

Snakke om hva ordspråk og stedsnavn betyr

Lære om substantiv, verb og sammensatte ord.

Lære ordbildene hjem, hjemme, selv og hjelp.

Skrive en fortelling til bilder

3

11 På biblioteket

Bli kjent med og på bibliote- Gjenfortelle lest tekst ket og bøkenes verden.

Lesestrategi: Still spørsmål til det du leser

Bruk spørsmålstegn og utropstegn. Skrive ord med dobbel konsonant.

Lære ordbildene hvorfor og hadde

Skrive bokomtale og vite hva forfatter og tittel er

3

12 Løsning i sikte

Lese om å finne løsninger.

Lesestrategi: Lag tankekart

Lære om preposisjoner og ord som slutter på -ig og -lig. Lære ordbildene igjen, aldri og gjerne.

Skrive rapport

3

20

Dramatisere en tekst

Lærerveiledning 2

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 20

18.12.2020 12:08

LITTERATUR FOR LÆREREN Ord og begreper i klasserommet (Jensen og Ulland (red.), 2020) gir en allsidig innføring i hvordan du kan arbeide med ord og begreper i klasserommet.

Boka har en rikholdig metodisk del med allsidige tips til hvordan ordarbeidet kan bli variert og stimulerende i en travel lærerhverdag. Boka har egne kapitler om leseforståelse, begynnereleven og andrespråkseleven.

Begynneropplæring i norskfaget (Bjerke og Johansen, 2020) gir en innføring i metoder og faglige perspektiver om overgangen mellom barnehage og skole.

Språklig utvikling, det fysiske læringsmiljøet og den første skrive- og leseopplæringen står sentralt.

Førsteklasses skriving – Helhetlig skriveopplæring i første klasse (Johansen og Bjerke, 2020) er en bok om hvordan læreren kan se e skriveopplæringen inn i meningsfulle og helhetlige sammenhenger i første klasse. Boka har en egen metodedel med tips til skriveoppgaver.

Den viktige begynneropplæringen (Palm og Michaelsen (red.), 2018) gir en forskningsbasert tilnærming til begynneropplæring. Boka tematiserer blant annet begynneropplæring i et flerspråklig klasserom, læreres tilbakemeldingspraksis, dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling, bruk av ne bre i den første skri språkopplæringen og hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene.

101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (Kverndokken (red.), 2015) lø er frem muntlig kompetanse og muntlige ferdigheter. Boka har en vitenskapelig del som tematiserer samtale, ly ing, fortelling, retorikk, muntlighet i digitale medier og vurdering av muntlighet, og en didaktisk del som gir praktiske råd om muntlighet i klasserommet.

Møter med barneli eratur (Stokke og Tønnessen (red.), 2018) gir en grundig introduksjon til lyrikk, eventyr, sakprosa, fantasyli eratur, bildeboka, krim og spenning og realistiske fortellinger for barn.

Boka har et eget kapi el om li eratur i begynneropplæringen og et kapi el om bærekra ig li eraturundervisning, som gir viktige perspektiver på hvordan man kan gjøre elevene oppmerksomme på naturen i barneli eraturen. Å lære å skrive (Iversen og Otnes, 2016) diskuterer hvordan du kan gi gode skriveoppgaver, og hvordan elevene kan skrive ulike teks yper i norskklasserommet.

Skriveboka – innføring i skriveopplæring (Breivega og Selås (red.), 2018) gir en god innføring i elevenes kreative, fortellende og argumenterende tekster. Boka trekker også frem vurdering av skriving og ulike skrivestrategier til bruk i førskrivingsfasen.

Velkommen til Ordriket!

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 21

21

18.12.2020 12:08

1

Skolen

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Skolen

Lese tekster om skolemiljøet.

Lesestrategi: Se på bilder og overskrift. Hva tror du teksten handler om?

Delta i samtaler.

Passe på at alle får si noe.

Lese og skrive ord med bokstavene i, v, e og r. Lære ordbildene der, er, inn, vi, skal

Skrive lister

3

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike.

De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne skrives inn i ukeplanen.

Demokrati og medborgerskap: I begynnelsen av skoleåret etablerer man felles rutiner og deltakelse i et sosialt fellesskap. Elevene får øve seg på å samtale, si sin mening, ly e til andre og ta hensyn til hverandre.

Kopioriginaler • Åpning: Begrepskart skole (nr. 12), Sang: «Første skuledagen min» (nr. 13), Finn rom på skolen (nr. 14) • Leseriket: Les og fargelegg (nr. 15), Lesetrening med i-v-e-r (nr. 16) • Vurdering: Hva har du lært? (nr. 17)

Digitale ressurser

Arbeid med ord Sentrale begreper elev, lærer, rektor, skoletime, friminu Høyfrekvente ord der, er, inn, vi, skal Diktatord linjal, viskelær, tavle, skrive, gymtime, skolesekk, tretall, klasserom

På ordriket.no ligger det digitale utgaver av elevbøkene og ne ressurser med interaktive oppgaver.

Forslag til arbeidsgang Flere fine tekster Hvordan begynner man på skolen? av Anna Fiske (Cappelen Damm, 2020).

Tambar begynner på skolen av Tor Åge Bringsværd (Gyldendal, 2019).

Bukkene Bruse begynner på skolen av Bjørn F. Rørvik (Cappelen Damm, 2017).

På vei til skolen og andre fortellinger av Ole Lund Kirkegaard (Gyldendal, 2003).

Se av god tid til temasidene i leseboka og arbeidsboka. Det er viktig at alle elevene får en god start på skoleåret med å være inkludert i fellesskapet og få øvd inn gode rutiner.

De første tekstene i handler om hvordan det er å begynne på skolen. E er det kan man jobbe med Taleriket og øve på å delta i samtaler. Skriveriket og Språkriket kan tas når det passer i perioden.

22

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 22

18.12.2020 12:08

KAPITTELÅPNING De e kapi elet introduserer rammefortellingen «Smykketyven», som vil følge sist i hvert kapi el i Lesebok 2A og 2B. Handlingen foregår på en skole, og det er her mysteriet skal løses.

Skap førforståelse hos elevene ved å snakke om hvordan det er på skolen deres. Snakk om ulike roller som rektor, lærer og elev, hva dere gjør inne og ute, og la elevene tenke tilbake på hvordan det var å begynne på skolen for et år siden. I Taleriket skal elevene delta i samtaler, og i Skriveriket skal de lage lister. Legg til re e for hyggelige og inkluderende aktiviteter, slik at alle får en god start på skoleåret.

Åpningsspørsmål til elevene • • • •

Hva heter skolen du går på?

Hvem jobber på skolen?

Hva kalles barna på skolen?

Hvorfor går barn på skolen?

begrepene. Også andre skolefaglige ord er aktuelle, som klasserom, skolefag, skolefritidsordning (SFO) og lekser. La elevene bli trygge på begrepene og øve seg på å forklare dem.

Fordyp deg Spørsmål til åpningsbildet • • • • •

Hva slags bygning er de e?

Hvem er personen på trappa, tror du?

Beskriv barna.

Hva gjør de?

Ser du? Elevene leser ordene og peker på tingene på bildet.

Ord og begreper Temaordene for kapi elet er elev, rektor, lærer, skoletime og friminu . Disse ordene er o e i bruk på skolen, og nå skal elevene bli godt kjent med

• Arbeid med begrepet skole. Se begrepskartet «Skole» på kopioriginal nr. 12. Tanken er at læreren og elevene i fellesskap samtaler om hvordan de kan fylle ut begrepskartet.

• Lag tegning av skolebygningen deres. Snakk om antallet bygninger, etasjer, vinduer og dører.

• Styrk klassefølelsen og tilhørigheten. Finn leker og aktiviteter klassen kan gjøre sammen.

Eksempler: Slå på ring, tredjemann i vinden, rødt og grønt lys, ta den ring, boksen går, sisten, avskjed på grå papir og fruktsalat.

1 – Skolen

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 23

23

18.12.2020 12:08

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• se på overskrift og bilder før de leser

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

• tenke over hva teksten handler om • finne ord som hører sammen

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

LESESTRATEGI: SE PÅ BILDER OG OVERSKRIFTER. HVA TROR DU TEKSTEN HANDLER OM? Formålet med lesestrategien er å kunne forutse hva som kommer i en tekst. De e er viktig for å få en førforståelse, som vil le e lesingen av teksten. Lesestrategien skal brukes før elevene leser tekstene. Det er viktig å minne elevene på strategien før hver ny tekst. På flere oppslag i leseboka er det en påminnelse om lesestrategien for elevene.

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Løse tenner En tann som beveger seg.

Bare bi e li .

Men Elin er sikker likevel.

Endelig!

Hun rugger og rugger på tanna.

24

Modellering 1 Les overskri en og se på illustrasjonen 2 Tenk høyt om hva du tror teksten kan handle om.

3 Les teksten for elevene, og snakk høyt om hvorvidt antagelsene dine stemte.

4 Si li om hva det betydde for lesingen din at du på forhånd hadde få ideer om hva teksten handlet om.

1 – Skolen

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 24

18.12.2020 12:08

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Innledningsvis blir temaet om skolen belyst på ulike måter. Elevene møter Ina og Sam på Snippen skole, og samtidig kan de tenke over hvordan de har det på egen skole. Nå er det e år siden de selv begynte i første klasse, og to tekster dreier seg om å være ny på skolen. Opptakten til rammefortellingen «Smykketyven» kommer sist i kapi elet. En mystisk person kommer inn på skolen og stjeler rektors smykke. Elevene må oppmuntres til å se på bilder og lese overskri en først og få forventninger til hva teksten kan handle om.

Skolen

Lesebok 2A side 8–9, Arbeidsbok 2A side 6

Her møter vi Ina og Sam, som går på Snippen skole. De viser frem skolegården og skolefagene de har. Når elevene leser teksten, får de arbeidet med ord og begreper kny et til det å gå på skolen.

Teksten er i sin helhet markert som sirkeltekst og består av enkeltord, setninger og en tabell.

▶ før lesing Se på bildene og les overskri en: • Hvor foregår teksten?

• Hva gjør barna på bildet?

• Hva forteller de e om hva teksten skal handle om?

▶ ord å snakke om skolegård, klatrestativ, sandkasse, kunst og håndverk, tau

▶ under lesing Hvert avsni forteller noe som har med skolen å gjøre. Elevene får et spørsmål der de skal få si sin mening. De e kan være fint å gjøre to og to.

Innhold Se på timeplanen. Finn riktig rute ved å stille hverandre spørsmål: • Hvilket fag har klassen til Sam og Ina onsdag 2. time?

• Når har de gym?

• Hvor mange timer matematikk har de?

Språk • Flere av ordene er sammensa e. Finn ut hvilke deler ordet er sa sammen av (klatrestativ, sandkasse …).

• Finn setninger med spørsmålstegn. Hvordan leser man slike setninger?

▶ etter lesing Se på timeplanen deres. Still hverandre spørsmål til planen. Snakk sammen om hva hver enkelt liker best. Er det en ukedag som er morsomst?

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 25

25

18.12.2020 12:08

Til deg som skal begynne på skolen

Lesebok 2A side 10–11, Arbeidsbok 2A side 7

En andreklassing har skrevet brev med gode råd til en førsteklassing. Nå kan elevene mimre og snakke om hvordan de selv syntes det var å begynne på skolen.

▶ før lesing

▶ etter lesing

• Se på bilde og overskri . Hva tror du teksten handler om?

• Kjenner du noen som har begynt i første klasse nå?

Snakk sammen om hva dere kan gjøre for at nye elever skal føle seg velkommen på skolen deres.

▶ ord å snakke om førsteklassing, regne, frykten, begynne

▶ under lesing Innhold • Hvordan ser dere at de e er et brev?

• Hvordan starter og slu er teksten?

• Hvordan føler du det når noen ønsker deg velkommen?

• Hvilke råd får den nye eleven?

26

▶ oppgavene i arbeidsboka Oppgave 2: Snakk sammen.

O e er situasjonen slik at elever både gleder og gruer seg li . Slik er det når vi er spente på noe ny vi skal være med på. Det er fint å snakke om hva mange gleder seg til, og hva noen kan grue seg til.

Vil elevene gi de samme rådene som i teksten, eller har de andre råd å gi?

1 – Skolen

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 26

18.12.2020 12:08

Tøysete tretall

Lesebok 2A side 12–13, Arbeidsbok 2A side 7–8

De e er et utdrag fra boka Tøysete tretall av Helena Bross. Boka er med i serien om skolegu ene Aksel og Omar. Kanskje noen av elevene husker at det var vanskelig ü forme tretallet og andre tall da de begynte pü skolen i or.

▜ før lesing Se pü overskri og bilde. Legg merke til hvilke følelser gu ene har pü illustrasjonen.

Hva tror du teksten dreier seg om?

▜ ord ü snakke om tegner, forsøker, tusj

▜ under lesing Side 12 Innhold • Hvem er Inger? • Hva skal de lÌre i dag? • Hvordan øver de pü de e?

Sprük • Ordet tall skrives med to l-er. Ordet kan se es sammen til ulike tall. Tretall, titall, femtitall ‌ • Let e er navn i teksten. Navn har stor forbokstav. • Finn ordet vi i teksten (øveord).

Side 13 Innhold • Hvordan maler Aksel og Teo? • Hva ligner tretallet til Omar pü? Hvordan føler han seg? • Hvordan hjelper Inger til? • Hvordan gür det til slu ?

Sprük • Finn navn i teksten. Hvordan ser dere at det er et navn? • Finn ordet vi i teksten. Hvor mange?

▜ etter lesing • Hva var det som gjorde at Omar til slu klarte ü forme tretallet riktig? • Er det noe du har øvd mye pü? • Lag setninger sammen med før og nü i forbindelse med skolen: Før lÌrte vi tallene til ti. Nü lÌrer vi større tall.

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 27

27

18.12.2020 12:09

En kveld i november

Lesebok 2A side 14–15, Arbeidsbok 2A side 8–9

Den mystiske stemningen blir sa med regnvær og vind en mørk høstkveld. Alle holder seg inne, bortse fra én person. Her får vi et frempek om at denne personen har skumle hensikter.

▶ før lesing • Se på bildet og overskri en. Hva tror du teksten handler om?

• Hvilken årstid tilhører november?

• Hvordan kan du se at det er høst?

• Hvordan kan du se at det er kveld?

• Er det noen personer på bildet?

▶ ord å snakke om liksom, mørket kryper, regnet tapper, danse i lu a, hutrer

▶ under lesing Alle elevene skal få høre firkan eksten som læreren leser høyt i klassen. Dere er øver elevene på det nivået som passer dem, og dere samtaler om innholdet og språklige emner.

Side 14 Innhold • Snakk om hvilke ord som blir brukt om været og tiden.

• Hvilken stemning er det? Hvilke ord viser de e?

• Hvorfor tror dere det bare er én som er ute?

Språk • Hvilke to ord starter setningene med? (Det er) • Se på øveordet er. Hvor mange er er det i teksten?

• Hvilken setning har flest ord?

• Hvordan starter og slu er en setning?

• Øv på å lese teksten sammen til elevene kan den godt.

28

Side 15 Innhold • Hvorfor holder folk seg inne?

• Hvem er det som likevel er ute?

• Hva tror dere denne personen skal?

Språk • Hvor mange avsni er det? Hvor mange setninger er det?

• Hvilken setning er lengst? Hvilken setning er kortest?

• Forklar hvordan en setning starter og slu er.

• Let e er ordene det og er. Hvor mange ser dere?

• Mørket kryper – Regnet tapper – Bladene danser i lu a • Snakk sammen om hva slags stemning slike billedlige u rykk skaper.

▶ etter lesing Hvorfor synes vi det er skummelt når det er mørkt ute med regn og vind?

▶ oppgavene i arbeidsboka Oppgave 1 og 2: Se ring rundt ordene som hører sammen.

Snakk sammen om at ordene hører sammen fordi alle lyser. Sofa er et møbel å si e i.

Oppgave 7: Hva liker du å gjøre ute når det regner?

Snakk sammen først for å gi hverandre ideer.

1 – Skolen

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 28

18.12.2020 12:09

Skyggen

Lesebok 2A side 16–17, Arbeidsbok 2A side 9–10

Personen har mørke klær som dekker hode og kropp. Personen blir kalt Skyggen. Personen lister seg og er på vei et bestemt sted. Slik forstår vi at noe ulovlig eller skummelt skal skje.

▶ før lesing • Se på bildet og overskri en. Hva tror du teksten handler om?

• Hvilken sammenheng er det mellom bildet og overskri en?

• Hvorfor går personen rundt på denne måten, tror du?

▶ ord å snakke om skyggen, lister seg rundt, sniker seg rundt, øynene inni lua leter, skuldra, nå eller aldri

▶ under lesing Side 16 Les teksten for elevene. Snakk dere er sammen om innholdet og språklige emner. Hjelpespørsmål:

• Hva har Skyggen med seg?

• Hvor stanser Skyggen?

Språk • Finn en setning som består av fem ord.

• Finn en setning som består av ni ord.

• Hvordan ser du at en setning starter og slu er?

• Elever kan prøve å mime disse u rykkene: liste seg, sniker seg, kaste et raskt blikk bak skuldra.

• Øynene inni lua leter. Hvordan kan vi si de e på en annen måte?

• Hvordan blir det med en/ei/et foran disse substantivene: ansiktet, hodet, skyggen, skuldra Øv på å lese teksten sammen.

▶ etter lesing

Innhold • Snakk sammen om hvorfor personen blir kalt Skyggen.

Beskriv hvordan personen ser ut.

• Hva gjør personen?

• Hvordan kan du se at personen skal gjøre noe skummelt eller ulovlig?

• Hva er en skygge? Hvilken farge har skygger?

Språk • Hvilken setning inneholder flest ord? Hvordan ser du at setningen starter og slu er?

• Finn det høyfrekvente ordet der i teksten.

• Øv på å lese en skygge – skyggen.

Oppgave 1: Se ring rundt ord som er klesplagg.

• Her skal elevene øve seg på å finne ord som hører til samme samlebegrep.

Øv sammen på å lese teksten sammen til den er lært godt.

Side 17 Les teksten for elevene. Snakk dere er sammen om innholdet og språklige emner. Hjelpespørsmål: Innhold • Beskriv hvordan personen på bildet er kledd.

• Sammenlign med setningene i teksten. Er det likt?

Læreren kan vise hvordan skygger blir laget, med en lommelykt (se oppgave 3).

• Synes du det passer at personen her blir kalt Skyggen?

▶ oppgavene i arbeidsboka

Oppgave 2: Hva gjør Skyggen?

• Legg merke til verbene i teksten: går, lister seg, stanser Oppgave 3: Snakk sammen. Hvorfor blir personen kalt Skyggen?

• Bruk gjerne en lommelykt og lag skygger. Legg merke til hvordan skygger dannes.

• Be elevene drø e om de mener navnet Skyggen passer til tyven.

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 29

29

18.12.2020 12:09

Lommelykten

Lesebok 2A side 18–19, Arbeidsbok 2A side 10–11

Skyggen har kommet frem til skolen. Det er flaks at han finner en lommelykt idet han skal gå inn i bygningen. Målet er rektors kontor.

▶ før lesing • Se på bildet og overskri en. Hva tror du teksten handler om?

• Hvilken sammenheng er det mellom bildet og overskri en?

• Hvor tror du Skyggen skal gå nå?

▶ ord å snakke om

Side 19 Les teksten for elevene. Snakk dere er sammen om innholdet og språklige emner. Hjelpespørsmål: Innhold • Hva ser Skyggen på trappa?

• Hvor er det Skyggen går hen?

• Hvordan kommer Skyggen seg inn?

en tynn stripe av lys, piler, bygningen, lirker, klikk

▶ under lesing Side 18 Les teksten for elevene. Samtal dere er om innholdet og språklige emner. Hjelpespørsmål: Innhold • Hva finner Skyggen på trappa?

• Hvordan klarer Skyggen å komme inn?

• Hva har personen med seg?

Språk • Hvilke ord er lommelykt sa sammen av?

• Finn ordet skyggen i teksten. Hvor mange er det?

• Hvor mange punktum er det?

• Finn ordene (substantivene) som viser ting som Skyggen finner eller har med seg: lommelykt, sprayboks, nøkkel, kasse • Finn det høyfrekvente ordet inn. Snakk om at vi går inn, men at vi er inne.

Språk • Hvor mange setninger er det i første avsni ?

• Se på siste ordet i hver setning. Hva har de felles? (substantiv – ting) • Snakk om at vi går inn, men at vi er inne. Finn andre slike u rykk som hjem – hjemme, ut – ute.

• En tynn stripe av lys piler gjennom mørket. Hvordan kan vi si de e på en annen måte?

• Se på ordene skygge og skilt. Hvordan u ales den første lyden? Hvordan skriver vi den lyden her?

• Finn ordet veien. Kan du flere ord med di ongen ei?

▶ etter lesing • Hva tror du Skyggen har planer om på rektors kontor?

Øv sammen til teksten er godt lært.

30

1 – Skolen

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 30

18.12.2020 12:09

Diamanten

Lesebok 2A side 20–21, Arbeidsbok 2A side 11–12

Nå får vi greie på hva Skyggen er ute e er, nemlig smykket til rektor.

▶ før lesing Se på bildet og overskri en. Hva tror du teksten handler om?

• Hvem eier hånden på bildet?

• Hva tror du hånden vil gjøre?

▶ ord å snakke om diamanten, kontor, pult, som forventet, puster le et ut, forsvinner, regnfulle

▶ under lesing Side 20 Les teksten for elevene. Snakk dere er sammen om innholdet og språklige emner. Hjelpespørsmål: Innhold • Hvilket møbel går Skyggen bort til?

• Hva ligger i skuffen?

• Hvor pu er han smykket?

• Hvilke ting som det er skrevet om i teksten, ser du på bildet?

Språk • Hvor mange punktum er det? Hvor mange spørsmålstegn er det?

• Hva er en pult?

• Hva er en diamant?

• Hva slags typer smykker vet du om? Hva bruker vi smykker til?

• Kan du et annet ord for pu er? (legger) • Finn ordet skal. Lag setninger med ordet om noe dere skal i dag. Øv sammen til teksten er godt lært.

Side 21 Les teksten for elevene. Snakk dere er sammen om innholdet og språklige emner. Hjelpespørsmål: Innhold • Hva gjør Skyggen inne på rektors kontor?

• Hvor mye er smykket verdt?

• Hvorfor har Skyggen med seg en kasse?

• Noen elever kan prøve å mime hendelsen der Skyggen tar smykket.

Språk • Finn setningen som har utropstegn. Hvor mange ord er i setningen?

• Hva betyr u rykket som forventet?

• Finn u rykkene som sier hvordan Skyggen puster på rektors kontor. Øv på å lese teksten sammen.

▶ etter lesing • Hva tror du Skyggen skal bruke smykket til?

• Hva kan vi kjøpe for 20 000 kroner?

• Sammen kan klassen gjenfortelle hendelsesforløpet i kapi el 1. Formuler viktige setninger og skriv dem på tavla. De e blir et sammendrag.

Elevene kan skrive setningene i skriveboka si.

▶ oppgavene i arbeidsboka Oppgave 1: Fargelegg det som er smykker.

Oppgaven dreier seg om å finne ord som hører til samlebegrepet smykker.

Oppgave 6: Hvorfor stjeler tyver smykker?

Her kommer vi inn på motivet for forbrytelsen.

O e er det vinningsforbrytelser, det å skaffe seg penger.

På kopioriginal nr. 15 kan elevene lese setninger og fargelegge slik de leser. Temaet er smykker.

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_2_2utg.indb 31

31

18.12.2020 12:09

1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 2 Lærerveiledningen består av tre deler: • Generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket.

• Gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning.

• Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering.

Ordriket 2. trinn: • Ordriket Lesebok 2A og 2B • Ordriket Arbeidsbok 2A og 2B • Digitale utgaver av lesebøkene og arbeidsbøkene • Lærerveiledning 2 • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-03778-7

,!7II2B1-adhhih!