Økonomistyring 3. utgave (9788245032093) by Fagbokforlaget

og METTE HOLAN PER HØISETH

DISSE BØKENE INNGÅR I LÆREVERKET:

Markedsføringsledelse

Organisasjon og ledelse

Bøkene gir praktiske eksempler på utarbeidelse av ulike rutiner, planer og annen dokumentasjon. Hvert kapittel avsluttes med praktiske, relevante oppgaver. Bøkene har en egen nettside: www.fagbokforlaget.no/lomholan. Her finnes tilleggsmateriell som maler, løsningsforslag, linker, etc.

Økonomistyring fokuserer på temaer som bedriftsetablering, regnskap, budsjett, regnskapsanalyse, kalkulasjon, lovverk, etikk og lønnsomhetsvurderinger. Alle temaer er framstilt slik at de er praktisk anvendbare for en leder. Bokas intensjon er å bidra til økonomisk forståelse og dermed gi økt innsikt i hvordan bedriftens økonomiske situasjon kan forbedres. Bøkene har en egen nettside: www.fagbokforlaget.no/lomholan

Økonomistyring LØM

LØM Mette Holan er siviløkonom fra tidligere Handelshøgskolen i Bodø, nå Nord universitet, og har en mastergrad i kunnskapsledelse fra Copenhagen Business School. Hun har i tillegg en fagutdanning innenfor elektro/automasjon og har lederog styreerfaring fra ulike bransjer. Holan har lang undervisningserfaring innen LØM-emnene og yrkesrettet kommunikasjon ved Steinkjer fagskole.

3. utgave

Økonomistyring

Økonomistyring inngår i et læreverk som består av tre bøker med fokus på ledelsesfag. Bøkene er spesielt godt egnet for fagskolen; både til LØM-fagene på de tekniske linjene og til ledelsesfag generelt på høyskolenivå, samt i mesterbrevordningen. Ledere på ulike nivå og med ulike arbeidsoppgaver, både i privat og offentlig sektor, vil kunne ha utbytte av læreverket.

METTE HOLAN og PER HØISETH

Per Høiseth er utdannet bygningsingeniør fra Teknikum, Gøteborg, og har i tillegg høgskoleutdanning i ledelse og administrasjon ved tidligere Distriktshøgskolen i Bø, nå Universitetet i Sørøst-Norge. Han har mer enn 20 års erfaring fra lederstillinger i privat næringsliv. Høiseth har mange års erfaring som lærer og har hatt ulike lederstillinger ved Fagskolen Telemark der han også har utviklet kurs- og opplæringstilbud for bedrifter.

3. utgave

ISBN 978-82-450-3209-3

,!7II2E5-adcajd!

Ă&#x2DC;konomistyring

METTE HOLAN og PER HØISETH

Økonomistyring LØM

3. utgave

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 1999 2. utgave 2010 3. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-3209-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © SFIO CRACHO / Shutterstock.com Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Den som har flere år i arbeidslivet, forstår mye av både ledelse, salg, dokumentasjon, effektivisering og lønnsomhet. Ikke minst gir erfaringene en erkjennelse av viktigheten av ledelses-, økonomistyrings- og markedsføringskompetanse – det vi kaller LØM-emnene. Har man forstått behovet for videreutvikling innenfor et fagområde, er dette gull verdt i opplæringen. Vi kjenner og forstår alle sannheten i begrepet «nød lærer naken kvinne å spinne». Vil vi lære noe som vi vet er viktig og nyttig, er veien til kompetanse relativt rett fram. Vi har i denne utgaven tatt tak i mange av de råd vi har fått, og vi har blant annet forsøkt å bli enda mer praktisk orientert. Vi har valgt å bruke tid på å presentere oppgaver og arbeidsmetoder som gir mulighet for å trene på de problemområder som vi vet er nødvendig for å bli dyktige ledere. Vi har derfor valgt å ta inn en del kommunikasjonsfag i læreverket. Økonomistyring er et fagområde med mange begreper. For å få på plass en del av disse har vi valgt å ta utgangspunkt i begreper fra privatøkonomien. Ved å lage en overgang fra det kjente til de mer ukjente bedriftsøkonomiske begrepene håper vi at innsikten kommer på en enkel måte. Boka er nå på 16 kapitler, den forrige hadde 8. Økningen skyldes stort sett at vi har forsøkt å få fagstoffet enklere og tydeligere presentert. Hvert kapittel handler nå om «én ting». Det som er helt nytt i boka, er et kapittel om prosjektlønnsomhet. For å gi et bedre grunnlag for temaet kalkulasjon og lønnsomhet har vi et kort, nytt kapittel om driftsregnskap. Kalkulasjonskapitlet er gjort enklere og tydeligere enn i forrige utgave. Boka avsluttes med et refleksjonskapittel hvor sentrale temaer er usikkerhet, handlingskompetanse, samfunnsansvar og etikk. Den nye utgaven av boka er skrevet ut fra dagens situasjon i arbeidslivet og for fagfolk som har arbeidserfaring. Det betyr i praksis at vi har tilpasset både språk, utfordringer og eksempler til folk som har praktisk erfaring. På mange områder har det medført at nivået kan legges høyere enn det som kan være vanlig for en innføringsbok. Den praktiske innsikten i arbeidslivets utfordringer

Økonomistyring 3. utgave

som leseren har, gir en unik mulighet for «høy fart» i opplæringen. Vi er også opptatt av hvordan LØM-emnene griper inn i de øvrige fagene. En god faglig leder er dyktig også i LØM! Vi vet at veien til å oppnå gode resultater er at alle ansatte blir involvert og engasjert i å nå bedriftens mål. Vi håper at læreboka vil gi framtidas ledere gode forutsetninger for å kunne motivere og lære sine medarbeidere å arbeide på en effektiv og lønnsom måte. En leders evne til å skape et lærende arbeidsmiljø og legge til rette for samarbeid på arbeidsplassen er noe av det viktigste som skal til for å skape gode resultater. Bokserien er blitt benyttet av mange studenter og lærere i mange år. Vi har i løpet av alle disse årene fått mange gode innspill til hva læreverket bør inneholde. Det takker vi hver enkelt av dere for. Vi vil spesielt takke Johs Totland for de flotte regnearkmodellene han har utviklet, og for at vi kan benytte oss av disse. Lykke til med studiet av økonomifaget! Steinkjer og Skien, mai 2019 Forfatterne

Oversikt over kapitler 1

Økonomistyring og forretningsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Økonomistyring for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Lover, forskrifter og standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Bedriftsetablering og avvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Inntekter og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Regnskap og bokføring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Årsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133

Regnskapsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

10 Budsjett som styringsverktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 11

Kalkylemetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225

Dekningspunktanalyse og produktvalg . . . . . . . . . . . . 253

Investeringsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269

14 Kapitalbinding i omløpsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 15

Økonomistyring i prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307

16 Økonomistyring – en enkel oppgave? . . . . . . . . . . . . . . .

327

Eksamensoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 336 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345

Innholdsfortegnelse

Økonomistyring og forretningsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.1

Hva er økonomistyring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

1.2

Hvem har interesse av regnskapet og bedriftens økonomiske situasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

1.3

Hvorfor er LØM-emnet tverrfaglig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

1.4

Hvordan få et beslutningsgrunnlag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

1.5

Forretningsplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

1.6

Hvordan skal du lære deg økonomistyring? . . . . . . . . . . . . . . 23

Økonomistyring for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.1

Hvorfor er økonomistyring og økonomiforståelse viktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

2.2

Betalingsevne (likviditet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

2.3

Evne til å tjene penger (lønnsomhet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

2.4

Variable og faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

2.5

Avskrivninger og avdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

2.6

Hva koster det å eie en bil? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

2.7

Regnskapet – et utgangspunkt for økonomistyring. . . . . . 35

2.8

Egenkapital og likviditetsreserver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

2.9

Regnskapsforståelse er viktig for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Økonomistyring 3. utgave

Lover, forskrifter og standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 3.1

Lovverket, etikken og miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 3.1.1

Lover og regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

3.1.2

Etikk i næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

3.1.3

Miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

3.2

Sentrale lover i økonomistyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

3.3

Sentrale standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Bedriftsetablering og avvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 4.1

Bedriftsetablering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 4.1.1

4.2

Selskapsregistrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Valg av selskapsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 4.2.1

Enkeltpersonforetak (ENK) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

4.2.2

Ansvarlig selskap med fullt eller delt ansvar . . . . . . 62

4.2.3

Aksjeselskaper og aksjeloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

4.2.4 Andre selskapsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 4.2.5

Vurdering av selskapsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

4.3

Kapitalbehov og finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

4.4

Finansiering og finansieringskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 4.4.1

Serie- og annuitetslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

4.4.2 Lånesøknaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 4.4.3 Ulike former for banklån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 4.4.4 Andre långivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 4.4.5 Tilskuddsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 4.4.6 Leasing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.4.7 Faktoring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.5

Avvikling av en bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 4.5.1

Opphør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

4.5.2

Salg av bedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

4.5.3

Styrt avvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

4.5.4 Konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Innholdsfortegnelse

Inntekter og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 5.1

Periodisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

5.2

Inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

5.3

Kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

5.4

5.3.1

Faste og variable kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

5.3.2

Direkte og indirekte kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

5.3.3

Betalbare og ikke-betalbare (kalkulatoriske) kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Mer om lønn, avskrivning og kapitalkostnader . . . . . . . . . . . 98 5.4.1

Lønnskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

5.4.2

Avskrivninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

5.4.3

Kapitalkostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Regnskap og bokføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 6.1

6.2

Regnskap og bokføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 6.1.1

Hvem har interesse av regnskapet? . . . . . . . . . . . . . . 106

6.1.2

Regnskapssystem og arkivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

6.1.3

Regnskapet og systematisering etter Norsk Standard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

6.1.4

Grunnleggende regnskapsprinsipper . . . . . . . . . . . . . 115

6.1.5

Enkle bokføringsprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Bokføring – registrering av bilag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 6.2.1

Varekjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

6.2.2

Varesalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

6.2.3

Lønn og skattetrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

6.2.4 Kjøp av anleggsmidler og avskrivning . . . . . . . . . . . . 126 6.2.5

Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

Økonomistyring 3. utgave

Årsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 7.1

Avslutning av regnskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 7.1.1

7.2

7.3

Årsoppgjørsdisposisjoner/vurderinger . . . . . . . . . . . 136

Krav til årsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 7.2.1

Årsberetningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

7.2.2

Kontantstrømanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

7.2.3

Noteopplysninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Eksempel på årsregnskap for firmaet Auto Bil AS . . . . . . . 142

Regnskapsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 8.1

Hvorfor regnskapsanalyse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

8.2

Gruppering av tallmaterialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

8.3

8.4

8.2.1

Resultatregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

8.2.2

Balanseregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

Korrigering og vurdering av regnskapstall . . . . . . . . . . . . . . 159 8.3.1

Noteopplysninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

8.3.2

Hva og hvorfor kan det være feil i tallene?. . . . . . . . 160

Beregning og vurdering av regnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 8.4.1

Lønnsomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

8.4.2 Finansiering og soliditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 8.4.3 Likviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 8.5 Eksempel på vurdering av nøkkeltall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 8.5.1 Eksempel på beregning og vurdering av nøkkeltall utført i regneark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 8.5.2

Eksempel på nøkkeltall hentet fra Proff . . . . . . . . . . 180

Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 9.1

Hva er selvkost og bidrag?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

9.2

Driftsregnskap etter selvkostmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

9.3

Driftsregnskap etter bidragsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

Innholdsfortegnelse

10.

Budsjett som styringsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 10.1

Budsjetteringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199

10.2 Resultat- og likviditetsbudsjett med tilhørende delbudsjetter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 10.2.1 Resultatbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 10.2.2 Likviditetsbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 10.2.3 Balansebudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 10.3 Budsjettkrav og budsjettering av nøkkeltall. . . . . . . . . . . . . 213 10.4 Budsjettkontroll med avviksanalyse og tiltaksforslag . . . 213 10.5 Budsjettering med avviksanalyse og tiltaksforslag . . . . . . 215 10.6 Budsjettarbeid i praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

11.

Kalkylemetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 11.1

Kalkylegrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225

11.2

Selvkostmetoden med tilleggssatser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 11.2.1

Selvkostmetoden med differensierte tillegg . . . . . 230

11.2.2 Timebaserte kalkyler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 11.3

Bidragsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 11.3.1

Prisen er gitt i markedet, og kalkylen viser om produktet er lønnsomt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

11.3.2 Prisen beregnes ut fra krav til dekning . . . . . . . . . . . 236 11.4

Noen betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 11.4.1

Varesalg og bruk av andre nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . 238

11.4.2 Et eksempel på kalkulering og vurdering av timepris for en maskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 11.4.3 Sammenligning av bidrags og selvkostmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 11.5

Å gi et skriftlig tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

11.6

For- og etterkalkulasjon med avviksanalyse . . . . . . . . . . . . 244

Økonomistyring 3. utgave

12.

13.

Dekningspunktanalyse og produktvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 12.1

Dekningspunktanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253

12.2

Produktvalg med en knapp faktor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260

Investeringsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 13.1

Investeringsbeslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269

13.2

Renteberegning og avkastningskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271

13.3

Investeringens kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271

13.4 Tilbakebetalingsmetoden (pay-back). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 13.5

Nåverdimetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274

13.6

Internrentemetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278

13.7

Bruk av regnearkmodell i investeringsanalysen . . . . . . . . . 279

13.8 Gjensidig utelukkende prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 13.9 Følsomhetsanalyse for investeringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

14.

Kapitalbinding i omløpsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 14.1

Hvordan påvirkes lønnsomheten av kapitalbinding? . . . 287

14.2 Kapitalbinding og logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 14.3 Kapitalbinding i kundefordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 14.4 Kapitalbinding i lager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 14.4.1 Leveringsservicenivå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 14.4.2 ABC-analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 14.4.3 Beregninger for innkjøp og styring av lagerhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 14.5 Sammenhengen mellom kapitalbinding og lønnsomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301

Innholdsfortegnelse

15.

Økonomistyring i prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 15.1

Prosjektregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 15.1.1

Bokføringsforskriftens krav om prosjektregnskap for ordrer større enn 300 000 kr . . . . . . . . . . . . . . . . . 308

15.1.2 Viktige faktorer ved utarbeidelse av prosjektregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 15.2

Økonomistyring i prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 15.2.1 Hvordan kan vi øke inntektene i et prosjekt? . . . . . 313 15.2.2 Hvordan kan vi redusere kostnadene i et prosjekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 15.2.3 Eksempler på rutiner i prosjektog basisorganisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 15.2.4 Lean og veien mot lønnsomhet og suksess . . . . . . 316

15.3

Evaluering av prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 15.3.1 Evaluering av prosjektprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 15.3.2 Hva skal vi evaluere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 15.3.3 Hvordan skal vi evaluere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 15.3.4 Hvordan skal resultatet av evalueringen brukes? . 324

16.

Økonomistyring – en enkel oppgave?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 16.1

Hva er økonomistyring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327

16.2

Hvordan beherske usikkerhet i beslutningssituasjonen? . . 328

16.3 Hva vil det si å utøve et samfunnsansvar? . . . . . . . . . . . . . . . 330 16.3.1 Hvordan kan vi øke handlingskompetansen? . . . . 330 16.3.2 Hva er et godt etisk valg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 16.3.3 Hva er viktige verdier i dagens samfunn? . . . . . . . . 333

Eksamensoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 336 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345

1 Økonomistyring og forretningsplan

Hva handler dette kapitlet om? Kapitlet gir en oversikt over de temaer du skal lære i faget økonomistyring. Vi ser også på hvem som er interessert i bedriftens regnskap, og hvordan de anvender denne informasjonen. Videre ser vi på sammenhengen mellom økonomistyring, markedsføringsledelse og organisasjon og ledelse. Vi ser senere også denne sammenhengen i forretningsplanen, og vi slår fast at LØM er et ledelsesfag! For å ta beslutninger trenger vi å ha oversikt, og vi ser litt på dette med situasjonsanalyse, mål og tiltak. Avslutningsvis ser vi på hvordan du skal lære økonomistyring.

1.1

Hva er økonomistyring?

Du skal nå studere økonomistyring, og kanskje er du litt usikker på hva du skal lære? Økonomistyring i en bedrift handler om å skape størst mulig verdier, og samtidig ha tilstrekkelig med penger til å betale sine regninger. Kanskje ikke så ulikt det mange har som et personlig ønske? Hva er det som kreves av kompetanse i en bedrift for at denne skal ha god økonomistyring? I utbyttebeskrivelsene for LØM-faget i tekniske fagskoler nevnes følgende ord som kan relateres til økonomistyring: sentrale økonomibegreper, bedriftsetablering, regnskap og regnskapsanalyse, budsjettering, enkle kalkyler, lønnsomhetsbetraktninger, aktuelle lover, regneark, tiltak og samfunnsansvar. For å gi en oversikt vil vi forsøke å utdype begrepene i tabell 1.1.

Økonomistyring 3. utgave

Tabell 1.1

En oversikt over begreper i økonomistyring i LØM-emnet.

Sentrale økonomibegreper

Det er mange begreper innenfor faget økonomi. Det er mange kostnadstyper og mange nye ord som f.eks. balanse, egenkapital og anleggsmidler. Mange ord tror vi kanskje er det samme, men her har de ulik betydning. F.eks. betyr utgift, utbetaling og kostnad ulike ting. Begrepene blir forklart, og det er lurt å bruke litt tid på å lære dem etter hvert. I mange av oppgavene etter hvert kapittel er det nettopp nye begreper som skal forklares. Men ordene kommer altså etter hvert, og i den sammenheng de hører til.

Bedriftsetablering

Her må man lære litt om selve etableringen, og om de valg man må ta mht. selskapsform (AS, ENK, ANS). Det finnes mye hjelp på nettet akkurat til hvordan selve etableringen foregår. I resten av boka lærer du mer om det å drive bedriften videre.

Regnskap og regnskapsanalyse

Det å forstå oppbyggingen av regnskapet er selve grunnpilaren for å kunne vurdere hva som kan og bør gjøres. Her ligger en av nøklene til god økonomistyring. Regnskapet er et verktøy! For å forstå regnskapet starter vi med selve bokføringen. Du har kanskje hørt om debet og kredit? Hvis ikke, vil du snart høre om det. Bokføringen er registreringen av alle innkjøp, salg, utbetaling av lønn og resten av det som involverer penger inn eller penger ut av bedriften. Regnskapsanalyse er – som det ligger i begrepet – en analyse av regnskapet. Vi beregner da ulike nøkkeltall (formler). Nøkkeltallene forteller om hvorvidt bedriften tjener penger, om den klarer å betale sine regninger og om den er stødig og tåler eventuelle dårlige tider. Regnskapet er basert på det som har skjedd.

Budsjettering

Budsjettet er et framtidsregnskap. Det er en plan i kroner! Budsjettet tar ofte utgangspunkt i regnskapet fra forrige år og så vurderer man hvordan man tror (og håper) kommende år vil bli. Kanskje planlegger man utvidelser eller at man skal være veldig aktiv i markedsføringen. Konsekvensene av tiltakene legges inn i budsjettet. Likedan må man ha oversikt over det som skjer utenfor bedriften. Blir det prisøkning? Kommer salget av vårt produkt til å øke? Osv.

Enkle kalkyler

En kalkyle er en beregning av hva bedriften skal ta for produktene de selger. En håndverksbedrift regner ofte anbud på ulike prosjekter/oppdrag. For at vi skal kalkulere «riktig» pris må vi ha riktig «input» i kalkylene. Hva skal påslagene være for at vi skal få dekket våre kostnader?

Lønnsomhetsbetraktninger

Vi gjør lønnsomhetsbetraktninger i alt bedriften foretar seg. Regnskapet forteller om dette, budsjettet er en plan for å bedre lønnsomheten, men vi gjør også andre lønnsomhetsbetraktninger. Vi vurderer om en investering er lønnsom, vi vurderer hvor stort varelager bedriften bør ha og vi ser på noe som heter nullpunktsanalyse og flaskehalsvurderinger. Alt dette handler om lønnsomhetsvurdering.

Aktuelle lover

Bedriften må forholde seg til de lover og regler som finnes. Det er ingen som forteller oss hva som er lov eller ikke lov. Det må bedriften finne ut selv. Det er ikke alltid like lett, og derfor vil se på de mest aktuelle lovene her.

Samfunnsansvar

Samfunnsansvar er det ansvar bedriften har overfor omgivelsene sine. Det er ansvaret for å tjene penger slik at ansatte får lønn, staten får skatter og avgifter og kundene får gode produkter, osv. I tillegg har bedriften et ansvar for å ikke forårsake skade hverken på folk eller miljøet generelt. Her kommer dette med etiske vurderinger inn.

Regneark

Regneark er et veldig nyttig verktøy når man skal ha oversikt over tall og gjøre beregninger. Det forenkler og det gir god oversikt og forståelse.

Tiltak

Når bedriften har kunnskap om alt det som er nevnt ovenfor, kan den gjøre riktige tiltak. Tiltakene skal da ivareta både det å tjene penger og det å ivareta mennesker og miljøet rundt.

Økonomistyring og forretningsplan

1.2 Hvem har interesse av regnskapet og bedriftens økonomiske situasjon?

Myndigheter Andre

Regnskapet er nyttig og gir mye informasjon. Det er mange flere enn bedriften selv som har nytte av regnskapet. Det er nyttig å vite hva de ulike interessentene søker av informasjon, hvilke behov de har og hva de bidrar med. I tabellen nedenfor har vi forsøkt å framstille dette.

Eiere

Ansatte

Långivere

BEDRIFTEN

Leverandører

Kunder

Figur 1.1 Interessentmodellen. Tabell 1.2

En oversikt over belønninger til og bidrag fra interessegruppene,

samt noen årsaker til hvorfor regnskapet er av interesse.

Interessegruppe

Bidrag til og fra foretaket

Interesse i foretakets økonomiske situasjon

Ansatte

Ansatte bidrar med sin arbeidskraft og mottar lønn og sosiale ytelser fra bedriften.

Ansatte vil ha innsikt for å kunne vurdere om bedriften er en sikker arbeidsplass. De vil også vite om arbeidsplassen betaler akseptabel lønn og har ordnede forhold.

Långivere

Långivere bidrar med kapital og ønsker en tilfredsstillende avkastning tilbake.

Långivere vil ha innsikt i om bedriften klarer å betale tilbake lånet og rentene. De ønsker sikkerhet for sine lån. De vil vite om bedriften er kredittverdig.

Leverandører

Leverandørene får betaling for varer/ tjenester. De bidrar til foretaket med varer/ tjenester, leveringsdyktighet og ofte gode betalingsbetingelser.

Leverandørene ønsker innsikt for å være trygg på den kreditt de har gitt. Er bedriften kredittverdig? I tillegg vil de vite om bedriften er noe å satse på for framtida. Er det en bedrift i vekst som bør satses på mht. salgsinnsats?

Kunder

Kundene mottar varer/tjenester og får visse betalingsbetingelser. Kundene er selve grunnlaget for bedriftens eksistens i og med at det er de som gir inntekter.

De kunder som er avhengige av bedriftens fortsatte eksistens, vil være svært interessert i bedriftens levedyktighet. Slik avhengighet kan skyldes forhold som at varene brukes i kundens egen produksjon, eller at de er avhengig av oppfølging (deler, garantier etc.).

Konkurrenter

Konkurrentene skaper konkurransesituasjonen. I en bransje hvor konkurrentene er uærlige, vil dette smitte over på alle, likeså vil vilkårene endres.

Konkurrentene ønsker innsikt for selv å kunne ta best mulig strategiske valg. De kan planlegge både oppkjøp og priskrig!

Eiere

Eierne bidrar med kapital og ønsker avkastning og kanskje anseelse tilbake.

Eierne ønsker innsikt for å vite om de skal fortsette som eiere, eller om de skal selge.

Samfunnet

Samfunnet bidrar med mange ulike tjenester til foretaket. Eksempler er tomter, infrastruktur, konsesjoner og i visse tilfeller kapital. Samfunnet mottar skatter, avgifter, arbeidsplasser og varer/ tjenester.

Myndighetene benytter nok ikke regnskapsanalyser for å se om bedriften fortsatt vil være en stor skatteyter, men en del andre i samfunnet vil kunne gjøre det. Mediene følger for eksempel ofte nøye med på større bedrifter av ulike grunner.

Økonomistyring 3. utgave

1.3

Overskudd = resultat

Hvorfor er LØM-emnet tverrfaglig?

Økonomistyring uten innsikt i ledelse, organisering og markedsføring blir som å styre skuta uten å ha mer enn en del av kartet. Skal du bli leder, må du ha hele kartet. Du må ha kompetanse innenfor alle emnene. I denne boka tar vi altså for oss faget økonomistyring. Økonomistyring er læren om forvaltning av virksomhetens ressurser. Eksempler på ressurser er kapital, arbeidskraft, kompetanse og produksjonsutstyr av ulik art. Uansett om man driver et sykehus, en skole, et verft eller en håndverksbedrift, er målet alltid optimal ressursutnyttelse. Sagt på en annen måte; virksomheter har som mål å skape størst mulig resultat. Enten resultat i form av penger eller i form av tjenester som omsorg, pleie, sysselsetting eller annet. Uansett hva vi driver med, er vi interessert i å få mest mulig ut av ressursene våre. Økonomistyring er en viktig del av lederjobben. En byggeplassleder, en prosjektingeniør, en rektor, en salgsingeniør eller en avdelingsleder på et sykehus har alle behov for opplæring. Om ikke alle lederne har direkte budsjettansvar, må alle være kostnadsbevisste og holde seg innenfor visse økonomiske rammebetingelser, enten de jobber i privat eller offentlig virksomhet. En bedrift som selger sine tjenester eller produkter, kan i utgangspunktet gjøre to ting for å øke sitt overskudd; enten kan de øke inntektene eller så må de redusere kostnadene. Det finnes utallige måter å gjøre dette på. Man kan for eksempel forsøke å få de ansatte til å bli dyktigere slik at de produserer mer, man kan forhandle fram billigere råvarer, man kan ta høyere pris for produktene, man kan selge flere produkter, man kan flytte til billigere lokaler eller man kan begynne å produsere andre og mer lønnsomme produkter. Mulighetene er mange, og de finnes både innen bedriftens organisering og innen dens markedsføring.

1.4

Hvordan få et beslutningsgrunnlag?

For å få et beslutningsgrunnlag må bedriften gjennomføre en situasjonsanalyse. En situasjonsanalyse er en vurdering av bedriftens interne og eksterne arbeidsbetingelser. Eksempler på interne arbeidsbetingelser er ledelsen, personale og økonomi. Økonomi er også en viktig ekstern arbeidsbetingelse. Andre

Økonomistyring og forretningsplan

eksempler på eksterne arbeidsbetingelser er markedet og konkurrentene. De interne arbeidsbetingelsene er forhold i bedriften, og disse kan bedriften som oftest gjøre noe med. Eksterne forhold utenfor bedriften er ofte umulig å påvirke. Situasjonsanalysen handler om forhold som angår temaer fra både markedsføringsledelse og organisasjon og ledelse. Temaer fra markedsføringsledelse er vurdering av bedriftens markedsføring i dag. Temaer fra organisasjon og ledelse er for eksempel en vurdering av om ansatte er motivert til å yte sitt beste. Et verktøy i arbeidet er SOFT-analysen. Her organiseres interne arbeidsbetingelser i styrker og svakheter, og eksterne arbeidsbetingelser i muligheter og trusler. Med situasjonsanalysen som beslutningsgrunnlag kan bedriften sette mål og planlegge tiltak.

I vurderingen av den interne arbeidsbetingelsen økonomi foretar bedriften en regnskapsanalyse.

Interne arbeidsbetingelser

Eksterne arbeidsbetingelser

Styrker

Muligheter

(Strengths)

(Opportunities)

Svakheter

Trusler

(Faults)

(Threats)

Figur 1.2

1.5

SOFT-analyse.

Forretningsplanen

Intensjonen med denne boka er blant annet å gjøre leseren i stand til å etablere en bedrift og til å løse de utfordringer det å drive denne medfører. For å kunne etablere en bedrift kan det være nyttig å vite hva en forretningsplan er og hvordan den kan utvikles. Forretningsplanen er i utgangspunktet en plan som utarbeides før en bedrift etableres. Ifølge Altinn er en forretningsplan et … arbeidsdokument og styringsverktøy. Forretningsplanen skal fortelle deg og omgivelsene hvordan du skal realisere din idé. For at forretningsplanen skal være et godt styringsverktøy, er det nødvendig å foreta løpende revisjon av planene etter hvert som forutsetningene endrer seg. Utarbeidelse av forretningsplan er en utviklingsprosess der en gjør viktig forarbeid som vil være et godt grunnlag for den enkelte etablering. Forretningsplanen vil i mange sammenhenger også være «et salgsdokument» mot potensielle samarbeidspartnere, finansiører, investorer, osv.

Forretningsplanen er altså et dokument som utarbeides i en etableringsfase, men den kan videreutvikles og tilpasses etter hvert som tiden går og bedriften vokser. De faglige teorier og metoder som benyttes her, er hentet fra fagområdene markedsføringsledelse, organisasjon og ledelse samt økonomistyring. For å kunne utvikle en god forretningsplan kreves tverrfaglig kompetanse innenfor alle de tre fagområdene, og vi vil i denne presentasjonen gi en kort innføring i forretningsplanens hoveddeler. Den ferdige forretningsplanen kan inneholde følgende elementer (se neste side):

Mer om situasjonsanalyse, mål og tiltak finner du i lærebøkene Organisasjon og ledelse og Markedsføringsledelse.

Altinn.no er en internettportal for digital dialog mellom næringsliv, privatpersoner og offentlige etater. Altinn videreutvikles, driftes og forvaltes av Altinn-samarbeidet, som består av en rekke offentlige etater.

Økonomistyring 3. utgave

FORRETNINGSPLANEN Fargene forteller i hvilken lærebok du får lære mer om de ulike temaene:

SAMMENDRAG

I SAMMENDRAGET oppsummerer du kort de viktigste områdene for prosjektet eller bedriften. Sammendraget skal være kort, ikke over én side. Sammendraget er noe du skriver når forretningsplanen er gjennomarbeidet og klar. Hensikten med sammendraget er at leseren raskt skal få et inntrykk av hva denne virksomheten skal drive med og hvorfor den kommer til å bli en suksess. Stikkord her er forretningsidé, marked, kunder, konkurrenter, produkt/tjeneste, konkurransefortrinn, kapitalbehov og finansiering. INNHOLDSFORTEGNELSEN skal inneholde hovedoverskriftene (de ulike

INNHOLDSFORTEGNELSE

delene av forretningsplanen) og noen underpunkter. Ikke overdriv antall underpunkter, tre – fire er nok. INNLEDNINGEN skal gi bakgrunnsfakta om prosjektet og gründerne, samt en

INNLEDNING

FORRETNINGSIDÉ

presentasjon av hva foretaket skal gjøre og hvilke behov det skal tilfredsstille i et marked. Det er viktig at personpresentasjonene gjør leseren trygg på at dette er folk som vil greie å gjennomføre prosjektet. Her bør du også gi konkret informasjon som foretaksnavn, adresse og kontaktinformasjon.

FORRETNINGSIDEEN er selve kjernen i etableringen. Den skal fortelle hva bedriften skal drive med og hvordan de skal tjene penger. I dette avsnittet må du få fram en mer inngående beskrivelse av forretningskonseptet. Du må beskrive forretningsideen og virksomhetens framtidige målsetninger. Klarer du å formulere en visjon og en tydelig forretningsidé er det bra. I forretningsideen må du spesielt få fram hvilke behov du skal tilfredsstille hos hvilke kunder, og hvilke produkter/tjenester du skal tilby.

PRODUKT/TJENESTE OG PRODUKSJON må beskrives slik at leseren forstår PRODUKT/ TJENESTE PRODUKSJON

hvilke produkter/tjenester du skal tilby. Lag gjerne produktgrupper dersom det er hensiktsmessig. Du bør også fortelle litt om produksjonen av tjenestene/ produktene.

MARKEDET . Her er det viktig at du får beskrevet markedet du skal konkurrere MARKEDET

i. Hvis du har gjennomført en markedsundersøkelse selv, eller du har funnet relevant markedsinformasjon hos andre kilder, må du presentere dette. I tillegg må du beskrive markedet geografisk og i størrelse, samt hvordan den antatte utviklingen vil være i bransjen. Du må også presentere kundene og deres kjøpskriterier samt gi en beskrivelse av konkurrentene og deres styrker.

Økonomistyring og forretningsplan

MARKEDSSTRATEGI/MARKEDSPL AN . Her skal du legge fram din MARKEDSSTRATEGI MARKEDSPLAN

ØKONOMI BUDSJETTER

markedsplan. Du må presentere din situasjonsanalyse (SOFT – fra engelsk: bedriftens Strengths, Opportunities, Faults, Threats), markedsstrategien (posisjonering mot kunder og konkurrenter samt markedsmiksen) og dine planer for markedsaktiviteter.

ØKONOMI OG BUDSJETTER . Her skal du presentere godt dokumenterte

budsjetter og kalkyler som viser at bedriften vil vokse og ha framtiden foran seg. Salgsbudsjett med kalkyler samt resultatbudsjett og likviditetsbudsjett er viktige.

KAPITALBEHOV OG FINANSIERING . Her skal du vise kapitalbehovet og KAPITALBEHOV FINANSIERING

hvordan du har tenkt at dette skal finansieres. Har du for eksempel økonomiske midler selv, eller må du låne? Du må sette opp en oversikt som viser nødvendige investeringer og hvilket driftskapitalbehov bedriften har. For å vise finansieringen kan du sette opp en finansieringsplan.

ORGANISERING OG ADMINISTRASJON AV VIRKSOMHETEN . Her skal ORGANISERING ADMINISTRASJON

1.6

du beskrive valget av organisasjonsform og gjerne begrunne det. Du må også presentere eierne. I tillegg må du beskrive hvordan du ser for deg at bedriften skal organiseres. Hvordan skal oppgaver fordeles? Hvem skal ha myndighet? Hvis det er avklart kan du gjerne også fortelle hvem som skal bekle de ulike stillinger i bedriften. Du bør også fortelle noe om lokalisering av bedriften.

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN . Her skal du gi en konkret beskrivelse av arbeidsoppgaver og framdriftsplan i etableringsfasen, med beskrivelse av hensikt, metode og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

VEDLEGG

VEDLEGG . Aktuelle vedlegg kan være produkt-/markedsmatrise, kortversjon av forretningsplanen, CV-er til framtidige eiere og ansatte, avtale med samarbeidspartnere, kontrakter, mer detaljerte økonomiske beregninger med budsjetter, oversikt over kapitalbehov og finansieringsplan.

Hvordan skal du lære deg økonomistyring?

Denne læreboka i økonomistyring er ment å være en praktisk opplæring i økonomistyring. Utgangspunktet er at det vi gjør i bedriften, påvirker det økonomiske resultatet. Det betyr at den måten vi organiserer, leder og arbeider på, er avgjørende for bedriftens resultat. Skal vi forbedre økonomien, må vi endre måten å arbeide på, eller utnytte ressursene på en annen måte. I læreboka er det eksempler og oppgaver som passer for mange bransjer og ulike typer virksomheter.

Vær kritisk til informasjon du finner på nett! Selv seriøse nettsteder kan drive med vranglære!

Løse lovoppgaver: Finn lovens § Tolk – rett/galt Begrunn

På bokas nettsted (www.fagbokforlaget.no/lomholan) finner du aktuelt lærestoff i form av f.eks. løsningsforslag, nettadresser, maler og regnearkmodeller.

Økonomistyring 3. utgave

Finn informasjon og beslutningsgrunnlag. For å oppnå innsikt i økonomifaget må du i tillegg til læreboka benytte deg av dine egne erfaringer og andre kilder til informasjon. Det finnes i dag mange nettsteder som kan være svært nyttige. Du må lese aktivt, du må arbeide med oppgaver etter hvert som du går framover i faget, og du må bruke lovverket. Mye vil kreve at du løser regneoppgaver og begrunner svarene. Både på nettstedet som hører til boka (www.fagbokforlaget.no/lomholan), i teksten og i oppgavene vil du få tips om aktuelle nettsteder. Nettstedene kan hjelpe deg til å forstå lærestoffet ved at de enten presenterer noe nytt eller presenterer ting på en annen måte. Et viktige nettsted i tillegg til Lovdata.no er Altinn.no. Her kan du få mange råd i forbindelse med etablering og drift av egen bedrift. Ta begrunnede valg. Du skal nå bli i stand til å foreta begrunnede valg. Det betyr at de beslutninger du tar (om tiltak som skal gjennomføres), skal kunne begrunnes med kunnskaper. Hvis du skal arbeide med «skoleoppgaver» hvor lover og forskrifter er grunnlag for valg av løsning, må du huske å begrunne dine svar ved å henvise til lovteksten (du trenger ikke å skrive av lovteksten), og så forklare hvordan du tolker lovens betydning i akkurat denne situasjonen. Hvis du skal ta beslutninger for hvordan ting skal gjøres, må dette kunne begrunnes med teori eller annen faktakunnskap. Skal du gjøre noe for å motivere ansatte, må tiltakene være begrunnet f.eks. i motivasjonsteori. Tar du en beslutning om å foreta en investering, må du kunne begrunne dette med blant annet økonomiske vurderinger. Skriv slik at det blir forstått. Det å skrive er en viktig kompetanse. Denne kompetansen, som alle andre ferdigheter, krever øvelse. Skal du bli i stand til å hjelpe bedriften med å utarbeide ulike dokumenter, som for eksempel avtaler og rutiner, må du trene på dette gjennom å gjøre oppgaver. Gode rutiner og systemer er også svært viktig i arbeidslivet. Hvordan man skal få systematisert alle saker, dokumenter og arbeidsoppgaver som bedriften til enhver tid har, er en utfordring, og det krever at du har god oversikt både innenfor fagfeltet ditt og innenfor lovverk og økonomi. Som du skjønner, er utfordringene store. Det er derfor viktig at du engasjerer deg i læringen. Bruk bøkene. Gjør oppgaver. Øv. I disse tre bøkene er det lagt vekt på at du skal bli i stand til å utføre mange av de oppgaver som bedriften har ansvar for. Dette oppnås altså ikke bare ved å lese fagstoffet, du må gjøre oppgaver og du må relatere det du leser og det du gjør, til egen erfaring og egen virksomhet. Økonomistyringsfaget er krevende å lære, og du kan nok ikke forvente å lære faget bare ved å lese i en bok. Det er selvfølgelig viktig at du leser fagstoffet,

Økonomistyring og forretningsplan

det er en forutsetning for læring, men du må arbeide aktivt med stoffet for å bli dyktig. I læreboka i organisasjon og ledelse har vi lagt stor vekt på dette med kommunikasjon, både skriftlig og muntlig. Der finner du mye hjelp til for eksempel hvordan du skal svare på en e-post, en skoleoppgave, hvordan du skal presentere et budskap til en forsamling, hvordan du skriver et referat eller hvordan en rapport skal se ut. I dagens næringsliv er dokumentasjon svært viktig, og vi tror ikke det blir mindre viktig i årene framover. Heldigvis er det mulig å bli bedre på å utarbeide tekster. Det krever bare litt hjelp og mye trening! Bokas oppbygging. I læreboka har vi delt opp de viktigste begrepene som vi gikk gjennom innledningsvis, i 16 kapitler. Tabell 1.3 viser en oversikt over hva du skal lære om i de ulike kapitlene. Tabell 1.3 En oversikt over lærebokas innhold i de ulike kapitler. Kapittel

Navn på kapittel

Innhold og hensikt

Økonomistyring

Skaper forståelse for hva som skal læres og hvorfor.

Økonomistyring for alle

Gir en innføring i viktige økonomiske begreper ved å sammenligne med privatøkonomien.

Lover, forskrifter og standarder

Bedriftsetablering

Inntekter og kostnader

Gir en oversikt over bedriftens inntekter og kostnader. Det redegjøres for ulike kostnader og egenskaper ved disse. Forståelsen er viktig for videre læring.

Regnskap og bokføring

Viser prinsippene ved bokføring. Bokføringen danner grunnlaget for det offentlige regnskapet (eksternregnskapet). Regnearkmodell for bokføring finnes på bokas hjemmeside.

Årsregnskapet

Gir en oversikt over viktige lover og innholdet i disse. Aksjeloven, regnskapsloven, bokføringsloven og merverdiloven er spesielt viktige. Vi vil også ellers i læreboka henvise til lover hvor dette er relevant, og det vil finnes mange oppgaver som setter søkelyset på aktuelt lovstoff. Det er viktig at du skaffer deg oversikt over innholdet i de mest aktuelle lovene. Gå inn på Lovdata. no, finn fram lover og se på innholdsfortegnelsen for å få et overblikk! Viser hvordan en bedrift etableres og vise hvilke selskapsformer som er aktuelle. Gi en innføring i kapitalbehov og finansiering av dette.

Viser hva årsregnskapet inneholder og hvordan det er oppsatt. Finansregnskapet kalles også eksternregnskap og er bedriftens regnskap overfor myndighetene. Settes opp etter standarder og lovkrav.

Økonomistyring 3. utgave

Regnskapsanalyse

Viser hvordan regnskapet kan analyseres og hva dette betyr. Viser hvordan regnearket kan benyttes som verktøy i analysen. Er et grunnlag for situasjonsanalysen og framtidige mål og tiltak.

Driftsregnskap

Driftsregnskapet kalles også internregnskap. Internregnskapet er bedriftens eget regnskap og danner grunnlag for kalkulasjon og planlegging. Hensikten er å få fram de «riktige» kostnader. Kapitlet viser hvordan internregnskapet kan settes opp etter både selvkost- og bidragsmetoden.

Budsjett som styringsverktøy

Gir en enkel innføring i budsjettarbeidet. Budsjettet er framtidsregnskap og bedriftens plan for neste periodes inntekter og kostnader.

Kalkylemetoder

Dekningspunktanalyse og produktvalg med en knapp faktor

Med utgangspunkt i bidragsmetoden kan vi vurdere lønnsomhet med to metoder. Dekningspunktanalysen viser hvor nullpunktet er (resultatet lik 0), og produktvalg viser hvilket produkt som er mest lønnsomt å satse på når det finnes visse begrensninger (f.eks. i tilgjengelig kapasitet).

Investeringsanalyse

For å beregne om en investering er lønnsom kan vi med utgangspunkt i framtidige innbetalinger og utbetalinger beregne nåverdien av denne. Er nåverdien positiv (gitt våre forutsetninger), er investeringen lønnsom.

Kapitalbinding i omløpsmidler

Her vurderes ulike problemstillinger rundt temaet kapialbinding. Lagerhold koster penger og må vurderes nøye. Utestående fordringer er også kapitalbinding.

Viser hvordan man med utgangspunkt i driftsregnskapet kan sette opp kalkyler og kalkulere oppdrag.

Økonomistyring i prosjekter Vi har nå vært gjennom de ulike temaene, og nå forsøker vi å se om det er mulig å vurdere lønnsomheten i et prosjekt, og hvordan vi kan forbedre denne. Her ser vi økonomistyring og ledelse som det felles fagfelt det er.

Økonomistyring – en enkel oppgave? Eksamensoppgave

Boka avsluttes med en refleksjon rundt to temaer; usikkerhet og bedriftens samfunnsansvar. Her finnes en eksamensoppgave som du bør prøve deg på!

Når du har lest dette kapitlet, skal du •

• •

•

kjenne til hva du skal lære om i økonomistyring og ha en viss innsikt i hvordan du skal arbeide for å lære det kjenne til bedriftens interessenter og forstå deres behov forstå at hensikten med økonomistyring er å utnytte bedriftens ressurser best mulig slik at lønnsomheten blir så stor som mulig innenfor de rammer som er forsvarlig forstå at økonomistyring er et ledelsesfag

Økonomistyring og forretningsplan

• • •

kjenne til begrepet samfunnsansvar kjenne til begrepet situasjonsanalyse vite hva en forretningsplan er

OPP G AVE R

1) Hva skal du lære i økonomistyring? 2) Det påstås at økonomistyring er et ledelsesfag. Er du enig eller uenig? Forklar hvorfor du er enig eller uenig. 3) Hvem har interesse og nytte av bedriftens regnskap? 4) Hva er situasjonsanalyse, mål og tiltak? 5) Hvilken nytte har bedriften av en forretningsplan? 6) Hvem andre enn bedriften selv kan ha nytte av en forretningsplan? Begrunn svaret. 7) Hva innebærer økonomistyringen i en bedrift?

ARB E I D S O PPD RAG – G RUPPEOPPGAVE R Arbeidsoppdrag 1 – statistikk

Gruppen samarbeider om oppgaven. Velg samarbeidsform selv. Statistisk sentralbyrå har statistikk om mye forskjellig. Gå inn på hjemmesiden www.ssb.no og finn ut følgende: a) Hva er konsumprisindeksen per i dag? b) Forklar med egne ord hva konsumprisindeksen egentlig er. c) Vis hvordan man indeksregulerer en pris som ble gitt 1. juni forrige år til å bli prisen du skal sende regning på i dag? Bruk egne tall i eksemplet. Arbeidsoppdrag 2 – SOFT-analyse

Gruppen samarbeider om oppgaven. Velg samarbeidsform selv. a) Søk på nettet etter SOFT-analyse (ev. SWOT), og sett dere litt inn i hva dette er. b) Forklar hva hensikten er med slike analyser.

Løsningsforslag finner du på www.fagbokforlaget.no/ lomholan

og METTE HOLAN PER HØISETH

DISSE BØKENE INNGÅR I LÆREVERKET:

Markedsføringsledelse

Organisasjon og ledelse

Økonomistyring LØM

3. utgave

Økonomistyring

METTE HOLAN og PER HØISETH

3. utgave

ISBN 978-82-450-3209-3

,!7II2E5-adcajd!