Tjenesteutvikling ved ulike former for samarbeid (9788245033434) by Fagbokforlaget

Forfatterne er en gruppe forskere som alle har vært involvert i INNOS-prosjektet (Innovation and Service Development through Evolving Forms of Collaboration). Anne Marie Støkken, professor emerita i sosiologi ved Universitetet i Agder, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid er bokens redaktør. Øvrige bidragsytere er Siv Merete Kjenes Arnesen, Torunn A. Ask, Vidar Bakkeli, Jan Ivar Ekberg, Arne Backer Grønningsæter, Anne Halvorsen, Pål Halvorsen, Kim Iren Kroken, Mette Fløystad Kvammen, Trond Stalsberg Mydland, Sigrid Nordstoga, Evelyn Sandøy Ottesen, Solveig Sagatun og Elisabeth Willumsen.

ISBN 978-82-450-3343-4

,!7II2E5-addede!

TJENESTEUTVIKLING VED ULIKE FORMER FOR SAMARBEID

Forfatterne formidler erfaringer fra et knippe prosjekter som er forankret i et bredt kunnskapsgrunnlag, og som er basert på et tett samarbeid mellom forskere, studenter, tjenesteutøvere og mottakere av velferdstjenester. Utgangspunktet er at innovasjon og faglig utviklingsarbeid skjer i et samspill mellom aktører som har ulike roller og der rollene kan bli endret gjennom samspillet. Det handler altså om praksisnær forskning, og målet er å formidle erfaringer og ideer som kan være til nytte for både studenter i helse- og velferdsutdanninger, mottakere av tjenestene, forskere, praktikere og ledere som skal drive lokal tjenesteutvikling.

Anne Marie Støkken (red.)

Denne boken viser hvordan dagens signaler i norsk velferdspolitikk og forskning kan komme til uttrykk i konkret forsknings- og utviklingsarbeid. Det er tjenesteutvikling og innovasjon gjennom tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid som etterspørres.

Anne Marie Støkken (red.)

TJENESTEUTVIKLING

VED ULIKE FORMER FOR SAMARBEID

Anne Marie StÃ¸kken (red.)

TJENESTEUTVIKLING

VED ULIKE FORMER FOR SAMARBEID

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-3343-4 Universitetet i Agder har bidratt med trykkstøtte til utgivelsen Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © VAlex / Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne boken er basert på en rekke delstudier knyttet til forskningsprosjektet Innovation and Service Development through Evolving Forms of Collaboration, med forkortelsen INNOS, som ble finansiert av Norges forskningsråd over programmet PraksisVel fra 2013–2017. Bokens tittel knytter direkte an til tittelen på dette prosjektet som ligger til grunn for kapitlene. Hovedtemaet for INNOS-prosjektet har vært studier av nye – innovative – tiltak og løsninger i velferdstjenestene, som har vært basert på samarbeid mellom forskere, tjenesteutøvere og brukere av velferdstjenester. Vi har vært opptatt av å studere både de nye løsningene og de forskningsprosessene som har funnet sted og som har vært basert på slikt samarbeid mellom akademia og eksterne aktører. Å samarbeide med ulike aktører i samfunnet rundt forskningsmiljøene har stått på den forskningspolitiske agendaen noen år allerede. I dag brukes begreper som «samskaping» og «co-creation» også for dette. Og, det er ulike former for samskaping de fleste av kapitlene i boken handler om, og spesielt slik samskaping som finner sted der akademia samarbeider med tjenesteutøvere og brukere av velferdstjenester om forskning og kunnskapsutvikling. Det er imidlertid fremdeles ikke så opplagt hvordan slike samarbeidsprosesser skal utformes i praksis. Vi har derfor ønsket å formidle noen erfaringer og refleksjoner fra samarbeidsprosesser som vi har deltatt i, og som vi tror kan være til nytte for både studenter på ulike nivå, forskere og brukere av forskningen. Uten aktiv deltakelse i prosjektene fra samarbeidspartnere i både kommuner og brukerorganisasjoner hadde aldri prosjektene blitt etablert og fått en slik utforming som var ønsket. Vi skylder dem en stor takk for spennende og lærerike prosesser sammen. Boken representerer et samlet sluttprodukt fra prosjektarbeidet – der de fleste delprosjektene er representert. I den første fasen av arbeidet med boken var vi helt avhengig av at Arne Backer Grønningsæter tok initiativ og sto for både faglig og administrativ koordinering av arbeidet. Vi vil derfor takke også ham spesielt! En takk også til Norges forskningsråd for prosjektmidlene og til de institusjonene der vi som er forskere, har hatt vår hovedarbeidsplass og som har gitt oss rom til å arbeide med prosjektet også ut over den tiden som midlene fra Forskningsrådet har dekket. Det gjelder Universitetet i Stavanger, forskningsstiftelsene Fafo og Agderforskning (nå del av NORCE) og Universitetet i Agder.

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

Sist, men ikke minst en takk til Fagbokforlaget ved forlagsredaktør Ellen Aspelund, som har fulgt oss gjennom hele prosessen fra de første famlende utkast til boken nå foreligger. Hun har vært en svært god og konstruktiv støttespiller og kommentator underveis, med sikte på å gjøre sluttprosjektet interessant og lesbart for de fleste som er opptatt av nye arbeidsmåter og tilnærminger i forskning. Kristiansand, september 2019 Anne Marie Støkken (red.)

Innhold 1

Nye veier til kunnskapsbaserte tjenester .......................................................

Anne Marie Støkken

Samarbeid på tvers av sektorer ........................................................................ Praksisfeltet – mange aktører .......................................................................... Om innovasjon............................................................................................. Målsetting med boken ................................................................................... Forskningsmessig forankring .......................................................................... Nærmere om boken ......................................................................................

12 13 14 15 15 16

Fra oppdrag til samarbeidsforskning ............................................................

Anne Marie Støkken

Innledning .................................................................................................. Akademias relasjoner til samfunnet – noen øyeblikksbilder .................................... Finansiering av forskning................................................................................ Brukerstyrt forskning..................................................................................... Forskningssamarbeid .................................................................................... Hvorfor brukermedvirkning? ........................................................................... Utforming av forskerroller............................................................................... Noen implikasjoner av samarbeidsforskning – fra et forskerperspektiv ...................... Praktiske implikasjoner ................................................................................ Mer grunnleggende spørsmål i samarbeidsforskning............................................ Større rom for variasjon i roller og relasjoner? ......................................................

23 24 24 26 27 28 30 33 33 37 41

Managerial responses to expectations about innovation in municipal welfare services .......................................................................

Anne Halvorsen and Pål Halvorsen

Introduction ................................................................................................ Innovation and change .................................................................................. Innovation in the public sector ....................................................................... Various innovation patterns .......................................................................... Organisation and change............................................................................. Interviewing managers ..................................................................................

45 46 46 46 47 49

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

Responses to expectations about innovation....................................................... 1. Easing the process .................................................................................. 2. Putting innovation on the agenda ............................................................... 3. Building innovation capacity ..................................................................... 4. Joining ready-made programmes................................................................ 5. Joining collaborative arenas ...................................................................... 6. Joining collaborative network organisations................................................... 7. Collaboration with universities and researchers............................................... How to understand the responses? ................................................................... Concluding remarks ......................................................................................

51 51 52 53 54 54 55 55 56 58

Erfaring og fag på samme lag .......................................................................

Aksjonsforskningsbasert utvikling av rus- og psykisk helsetjenester Trond Stalsberg Mydland og Jan Ivar Ekberg

Innledning .................................................................................................. Tjenesteutvikling og aksjonsforskning ............................................................... Kommunalt utviklingsarbeid i fem faser ............................................................. Fase 1. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen ................................................... Fase 2. Utvikling av et mer helthetlig tjenestetilbud .............................................. Fase 3. Organisering og implementering av en ny enhet ........................................ Fase 4. Evaluering og justering ....................................................................... Fase 5. Kunnskapende nettverk ...................................................................... Noen virkningsfulle faktorer ved aksjonsforskning og medforskning i tjenesteutvikling ..... Tillit ....................................................................................................... Forankring i organisasjonen .......................................................................... Kontinuitet............................................................................................... Tidsaspektet ............................................................................................. Fasilitering i et ukjent landskap ...................................................................... Nye roller og relasjoner .................................................................................. Avslutning ..................................................................................................

61 62 63 63 65 67 68 69 69 69 70 71 71 72 73 74

Utfordringer i forskerrollen i et interorganisatorisk samarbeid .........................

Torunn A. Ask og Solveig Sagatun

Forskerrollen – når samhandling er midlet, og utvikling av praksis er målet ................ Framgangsmåte og datakilder ......................................................................... Utgangspunkt og rammer for de involverte tjenestene og forskningen i prosjektet ...... Forventninger og forpliktelser ......................................................................... Å ta stilling og å velge side .............................................................................. Definisjonsmakt og problemforståelse...............................................................

77 78 79 80 82 84

innhold

Kunnskaps- og tjenesteutvikling – forskerens idealer og møte med feltets realiteter? ...... Når endring skal skje – ansvarsdeling og forskerrollens grenser i tjenesteutvikling ....... Tenke- og forståelsesmåter, logikker og lojaliteter................................................. Oppsummering og konklusjon ........................................................................

86 90 92 96

Læring og forskning – to sider av samme sak?................................................

Kim Iren Kroken, Evelyn Sandøy Ottesen og Elisabeth Willumsen

Innledning .................................................................................................. Å koble praksis med forskningsaktiviteter ........................................................... Undervisningsprogrammet ............................................................................. Fordypningsspørsmålet: Hva handler det om og hvorfor er det viktig? ...................... Studentenes læringsprosess i skjæringspunktet mellom utdanning og praksis ........... En ny studentrolle – studentene som kunnskapsprodusenter? ................................ Avslutning ..................................................................................................

99 100 101 102 106 108 110

Brukerkunnskap som kunnskapskilde i sosialt arbeids utdanning .................... 113 – nye samarbeidsrelasjoner mellom akademia og brukerorganisasjoner Mette Fløystad Kvammen

Innledning .................................................................................................. Brukerkunnskapens plass i utdanningen ............................................................ Brukere som veiledere for sosionomstudenter i praksis.......................................... Samarbeid med brukerorganisasjonene............................................................. Hvorfor brukerinvolvering i utdanningene? ........................................................ Anerkjennelse av brukerkunnskap .................................................................... Kampen om anerkjennelse ........................................................................... Anerkjennelsesformen kjærlighet .................................................................... Rettslig anerkjennelse ................................................................................. Sosial anerkjennelse ................................................................................... Anerkjennelse av brukerkunnskap som kunnskapskilde i sosialt arbeid .................................................................. Hva har vi lært? ............................................................................................

113 113 115 117 119 119 120 121 122 123 124 127

Brukerstemmen i tjenesteutvikling – noen dilemmaer .................................... 133 Vidar Bakkeli og Arne Backer Grønningsæter

Prosjektet: Muligheter for bruk av teknologi i kommunale rusoppfølgingstjenester...... «Å utvikle en app kan være feil sted å starte» ....................................................... Rolleutøvelse i møtesituasjonen ....................................................................... Ulike brukerroller..........................................................................................

135 136 138 140

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

Prosjektutforming og rammebetingelser............................................................ Roller og relasjoner i samarbeidsforskning ......................................................... Hva kan andre lære av våre erfaringer? .............................................................. Konklusjon ..................................................................................................

141 142 144 147

Forsker og medforskers ulike blikk ............................................................... 151 Sigrid Nordstoga

Introduksjon................................................................................................ Kunnskapende nettverk ................................................................................. Ulike interesser for brukerdeltakelse i forskning ................................................... Å situere seg selv .......................................................................................... Ulike blikk ................................................................................................... Anvendelse av kunnskap ................................................................................ Personlig utvikling – et annet blikk.................................................................... Er målet resultatet? ....................................................................................... Innovative prosesser ..................................................................................... Innovative prosesser – også som bedringsprosesser?............................................ Et forskningsintervju er så mangt .....................................................................

151 152 154 155 156 158 159 160 161 162 164

Innovation by care farming – implications for professional work and development ................................... 169 Anne Marie Støkken and Siv Merete Kjenes Arnesen

Introduction ................................................................................................ Care farming – an innovation in education .......................................................... Professionals and innovation ........................................................................... Care farming as a social phenomenon ............................................................... Care farming for youth ................................................................................... A different context – neither school nor workplace ............................................... The provider: the “glue” at the farm ................................................................. The emergence of a new welfare occupation ....................................................... A new context for professional development ...................................................... The provider – a new welfare worker ................................................................ Challenges to established education and welfare professions .................................. A field in development ...................................................................................

169 170 171 173 175 176 179 180 180 180 182 183

Presentasjon av bidragsyterne ..................................................................... 187

Nye veier til kunnskapsbaserte tjenester Anne Marie Støkken

Velferdssektorer i Norge og andre land søker etter nye, innovative løsninger og forbedringer av etablerte tjenester. Mange brukere av velferdstjenester mottar ikke den hjelpen de trenger, og de tiltakene som finnes, er ikke alltid tilfredsstillende. Velferdsorganisasjoner håndterer mange problemer som karakteriseres som «wicked problems» (Rittel og Webber, 1973), eller «uregjerlige» problemer (Vabø, 2014). Dette er komplekse problemer som det ikke uten videre finnes korrekte, entydige løsninger på (ibid., s. 17). De omfatter ulike kompetanseområder, og nye, gode løsninger kan forutsette samarbeid på tvers, både av tjenesteområder, administrative nivåer og på tvers av offentlig og privat sektor (Vabø, 2014, s. 19). Tjenesteutvikling og innovasjon i offentlig sektor er derfor på dagsordenen her i landet (Norges forskningsråd, 2018). Utvikling av mer kunnskapsbaserte tjenester er også et sentralt mål i denne sammenhengen. I en langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra 2018 skisseres et av regjeringens mål for en kunnskapsbasert offentlig sektor. Der står det at regjeringen vil: … legge til rette for en mer kunnskapsbasert offentlig sektor og tjenesteproduksjon gjennom høyere kvalitet og relevans i utdanningene og forskningen (Meld. St. 4 (2018–2019) s. 55).

Videre står det i et avsnitt med overskriften Kunnskapsbaserte offentlige tjenester og et løft for forskningssvake områder at kunnskapssatsingen om og for offentlig sektor fremdeles henger etter, og at flere områder ennå er forskningssvake i den forstand at det finnes lite forskningsbasert kunnskap på området eller at forskningen er av relativt svak kvalitet. Regjeringen har i planperioden styrket programmer i Forskningsrådet som skal bygge kapasitet og bidra til at forskning og innovasjon gir økt kvalitet,

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

kompetanse og effektivitet i de offentlige helse- og omsorgstjenestene, arbeidsog velferdstjenestene, barnevernet og familievernet. Formålet er blant annet å styrke praksisnær forskning i miljøer med ansvar for utdanning av fagpersoner til tjenestene, bidra til økt samarbeid mellom forskere, tjenesteutøvere og brukere på alle nivåer og bidra til økt innovasjon gjennom spredning og bruk av forskningsresultater (s. 55).

Å bidra til å utvikle en kunnskapsbasert praksis og tjenesteyting er slik blitt et sentralt tema og ansvar også for utdannings- og forskningssektoren, men uten at det finnes en omforent forståelse av hva dette innebærer mer konkret når det kommer til arbeidsmåter og tilnærminger i forsknings- og utviklingsarbeid. Spennet er stort mellom de som primært vektlegger en rent vitenskapelig/forskningsbasert tilnærming, også omtalt som evidens, og de som forfekter betydningen av et bredere kunnskapsgrunnlag der en også inkluderer erfaringsbasert kunnskap fra tjenesteutøvere og brukere av velferdstjenester (Grimen og Terum, 2009; Rønnestad, 2012; Støkken, 2014a, s. 84). Debatten om hva slags forståelse av kunnskap og kunnskapsutvikling som skal legges til grunn for en kunnskapsbasert praksis, er den store rammefortellingen som denne boken kan relateres til og forstås i lys av.

Samarbeid på tvers av sektorer Nytenking og innovasjon i velferdstjenester forventes å bli fremmet gjennom tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid innenfor offentlig sektor eller i samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Profesjonelle skal jobbe tverrfaglig og ha tilstrekkelig oversikt over hele velferdssystemet. Ifølge en stortingsmelding om velferdsutdanningene skal de utvikle både egen kompetanse og en forståelse av og kunnskap om det generelle velferdssystemet, for å kunne samhandle med andre yrkesgrupper for å møte brukerens behov (Meld. St. 13 (2011–2012)). På samme måte understrekes det i en stortingsmelding om fremtidens omsorg viktigheten av å søke etter nye løsninger i «mellomrom» og «gråsoner» og å finne løsninger på tvers av enheter og avdelingsgrenser, samt tverrfaglige grenser (Meld. St. 29 (2012–2013), s. 120). Disse signalene kan forstås i lys av den spesialiseringen og profesjonaliseringen av velferdstjenestene som har funnet sted, og som har bidratt til å skape gråsoner og at noen oppgaver synes å falle «mellom flere stoler», med det resultat at brukere ikke får de tjenestene de trenger. Hovedformålet med denne boken er å vise hvordan dagens signaler i norsk velferdspolitikk og forskning, som vektlegger tjenesteutvikling og innovasjon gjennom

1: nye veier Til kunnskapsbaserTe TjenesTer 13

tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid, inkludert nye former for samarbeid mellom akademia, utøvere og tjenestebrukere, kan komme til uttrykk i konkret forsknings- og utviklingsarbeid. Vi ønsker å formidle erfaringer fra og refleksjoner rundt et knippe prosjekter som er forankret i et bredt kunnskapsgrunnlag og som i de fleste tilfellene har vært basert på et tett samarbeid mellom forskere, tjenesteutøvere og mottakere av tjenester. Det handler altså om praksisforskning (Pain, 2011; Uggerhøj, 2017) eller praksisnær forskning, som også trekkes fram i den langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som er referert til ovenfor. Vårt håp er at slike refleksjoner kan gi en innsikt som inspirerer andre til et tettere og mer systematisk samarbeid om innovasjon, fag- og tjenesteutvikling.

Praksisfeltet – mange aktører Ofte benyttes begrepet «praksisfeltet» når en snakker om velferdstjenestene og de som har ansvar for tjenestene og arbeider der. Men hvordan skal «praksis» forstås i denne sammenhengen? Det er ikke uten videre et presist begrep, og det kan for noen oppfattes som del av et stammespråk, der andre kanskje vil snakke om «arbeidslivet» eller «aktørene i arbeidsog samfunnsliv». Praksisfeltet kan dessuten omfatte en rekke forskjellige aktører. For det første er det tjenesteutøvere eller profesjonsutøvere, også omtalt som bakkebyråkrater (Lipsky, 1980). Men også deres ledere på ulike nivå er deltakere i et praksisfelt. I praksisfeltet innenfor velferdssektorene er det dessuten både offentlige og private leverandører av tjenester, med svært ulike rammebetingelser. I dagens helse- og velferdspolitikk rettes det betydelige forventninger til hva private aktører på dette feltet kan bidra med. Det gjelder både frivillige og kommersielle virksomheter, se for eksempel Meld. St. 15 (2017–2018). Begrepet «bruker» er også et flertydig begrep. Når Norges forskningsråd utlyser midler til forskning på velferdsfeltet, framstår det som en mangfoldig kategori som omfatter interessenter eller «stakeholders» i vid forstand, ikke bare tjenestemottakere. Brukerbegrepet kan også omfatte pasienter og klienter og deres familier, ansatte i omsorgs- og velferdssektorer og politikere (Norges forskningsråd, 2017). Brukermedvirkning og brukerkunnskap er begreper som har vært mye brukt de siste årene, og det har vært vanlig å skille mellom brukermedvirkning på ulike nivå: Brukere kan ha innvirkning på tjenestene de selv mottar, og de kan bidra med erfaringsbasert kunnskap som representanter i styrer og komiteer innenfor velferdstjenestene. Brukerdeltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter forutsetter en mer generalisert form for brukerkunnskap (Støkken og Willumsen, 2017). Da er ikke brukerne først og fremst informanter eller respondenter, slik de ofte har vært

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

i tradisjonelle forskningsprosjekter. De er i stedet involvert i prosjektarbeidet som medforskere, det vil si at de deltar aktivt i forskningsprosessen (Johannessen og Natland, 2011). Flere av kapitlene i denne boken er eksempler på det. Både hvem som er brukere og hvem som er aktører i praksisfeltet, kan altså variere, og det betyr at samarbeidsrelasjoner mellom akademia, utøvere og tjenestebrukere i velferdsfeltet også varierer.

Om innovasjon Et av de sentrale stikkordene når det diskuteres veier til bedre velferdstjenester er, som nevnt, «innovasjon». Tjenesteutøvere skal være innovative og bidra til tjenesteutvikling. Det kommer til uttrykk i forskjellige publikasjoner, blant annet i en stortingsmelding om forskningspolitikk, Meld. St. 18 (2012–2013), og Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Denne boken tar også opp temaet innovasjon, med utgangspunkt i samarbeidsprosesser som har klare innovative aspekter. Begrepet «innovasjon» er ofte blitt oppfattet som fremmed i de offentlige velferdstjenestene. Inntil for få år siden har begrepet primært vært brukt av private bedrifter, som opererer i et marked, og som må være opptatt av produktutvikling og fortjeneste (Hartley, 2005). I offentlig sektor har forventningene vært noe annerledes. Innovasjon har vært knyttet til målsettinger om å levere bedre tjenester og å få mest mulig ut av offentlige finanser. Selv om innovasjonsbegrepet er relativt nytt innenfor offentlig sektor, betyr ikke det at det ikke har funnet sted endringer i offentlige tjenester, men at det er andre begreper som er blitt brukt, for eksempel fagutvikling (Halvorsen, 2014; Skarpaas, 2013) eller nyskaping (Teigen, Ringholm og Aarsæter, 2013). Jean Hartley utforsker forskjellene mellom innovasjon i offentlig og privat sektor, og hun understreker at innovasjon «ikke bare er en ny idé, men en ny praksis» (2005, s. 27). I offentlig sektor vil «løsningen» eller den nye praksisen ofte bli uttrykt som prosesser mer enn som produkter. Det kan dreie seg om langsiktige prosesser preget av faglig utviklingsarbeid i ulike former og faser. Ny praksis skal blant annet utvikles i samspill mellom brukere, offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer (Meld. St. 4 (2018–2019). Forskningsinstitusjonene blir dermed involvert i en slags samarbeidsinnovasjon, et begrep som indikerer en årsakssammenheng mellom samarbeid og innovasjon, hvor samarbeidet under visse betingelser bidrar til innovasjonen (Torfing, Sørensen og Aagaard, 2014, s. 18). Det gjelder for eksempel når forskere, praktikere og brukere bidrar sammen i en forskningsprosess som fører til bedre lokale velferdstjenester. Slike nye samarbeidsformer kan i seg selv forstås som en form for innovasjon (Støkken, 2014b).

1: nye veier Til kunnskapsbaserTe TjenesTer 15

Målsetting med boken Målsettingen med denne boken er å formidle og drøfte erfaringer fra ulike former for samarbeid på lokalt plan, med et særlig blikk på samarbeid mellom forskningsmiljøer, praktikere og brukere i velferdsfeltet med sikte på å utvikle bedre tjenester. Vår idé har vært at boken i stor grad skal være praktisk orientert og rettet mot hvordan vi har jobbet i prosjektene og om ulike aktørers roller i samarbeidet. Slike samarbeidsprosesser innebærer nye oppgaver og nye forventninger til hverandre – og med det til dels nye roller. Der vi i tradisjonell forskning har komplementære roller som forskere og informanter (eller respondenter), er forskjellene mellom de som er involvert i forskning basert på samarbeid mellom akademia, tjenestebrukere og praktikere, i noen grad i ferd med å utviskes, og i hvert fall nedtones. Flere skal sammen bestemme både målene for forskningen og veien dit. Vi har med dette som utgangspunkt valgt å gi boken tittelen Tjenesteutvikling ved ulike former for samarbeid. Målgruppen vil være andre forskere og studenter, kanskje særlig de som er i en master- eller doktorgradsutdanning, men også praktikere og ledere fra tjenestene og brukerorganisasjoner som er involvert i samarbeid med akademia.

Forskningsmessig forankring Alle kapitlene i denne boken springer ut av kunnskap og erfaringer fra i hovedsak to større prosjekter. Det ene er «Høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK-prosjektet)» fra 2006–2011. Det ble initiert av det daværende Sosial- og helsedirektoratet og senere overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det var et nasjonalt prosjekt, forankret i fire universitets- og høyskolemiljøer, hvorav det ene var Universitetet i Agder. Den overordnede målsettingen for HUSK var å bidra til å utvikle bedre tjenester gjennom et likeverdig samarbeid mellom utdannings- og forskningsmiljøene, tjenesteutøvere og mottakere av tjenestene (Jenssen og Tronvoll, 2011; Johannessen, Natland og Støkken, 2011). Det som ble omtalt som HUSK Agder, var på sin side forankret i Praxis-sør, som er et samarbeidsforum mellom Universitetet i Agder og ulike tjenester innenfor sosial-/velferdsfeltet i Agder, der målsettingen har vært å utvikle forskning og utdanning av relevans for praksisfeltet (Halvorsen, Nordstoga, Støkken og Ueland, 2016).1 Det andre prosjektet, «Innovation and Service Development through Evolving Forms of Collaboration» (INNOS-prosjektet), var finansiert i perioden 2013–2017

1 https://www.uia.no/senter-og-nettverk/praxis-soer

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

av Norges forskningsråd over PraksisVel-programmet (som nå inngår i HelseVel). Dette har også vært forankret ved Universitetet i Agder, og det har vært basert på samarbeid med forskningsstiftelsene Fafo og NORCE Research (tidligere Agderforskning) og Universitetet i Stavanger. Av tittelen til INNOS går det fram at innovasjon, tjenesteutvikling og nye former for samarbeid er sentrale begreper og perspektiver som har skullet gjennomsyre prosjektarbeidet. Det har egentlig handlet om to former for samarbeid: Den ene omfatter samarbeid mellom ulike tjenester og tjenesteutøvere, og da har søkelyset særlig vært rettet mot relasjonen mellom den kommunale barneverntjenesten og NAV og relasjoner innenfor rus- og psykisk helse-tjenester. Den andre formen for samarbeid dreier seg om forskningssamarbeid mellom velferdstjenester, brukere og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Initiativet til og etableringen av INNOS-prosjektet kan forstås på bakgrunn av flere temaer som er nevnt innledningsvis i dette kapitlet og som i løpet av de siste tiårene har vært sentrale både i velferds- og forskningspolitikk. Utgangspunktet var en utlysning fra Norges forskningsråd for forskningsprogrammet PraksisVel, som hadde som målsetting å bidra til praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid for helse- og velferdstjenestene (Norges forskningsråd, 2014).

Nærmere om boken Et av målene for INNOS-prosjektet har vært å utvikle kunnskap om ulike arbeidsmåter i forskningsprosjekter som var basert på samarbeid mellom forskere, brukere og praktikere og som hadde som målsetting å utvikle bedre tjenester. Denne boken inneholder imidlertid ikke «oppskrifter» på hvordan slike samarbeidsprosesser om tjenesteutvikling skal eller bør gjennomføres. Det er først og fremst en samling refleksjoner om erfaringer vi har gjort oss i et knippe prosjekter som har utfordret tradisjonelle måter å tenke om forskning på, og om forskerens roller vis-à-vis samarbeidspartnere i praksisfeltet. «Det uferdige», som er tittelen på en bok om aksjonsforskning (Mathiesen, 1971), er på mange måter et kjennetegn ved slike prosesser – vi har prøvd oss fram, famlet iblant og møtt på spørsmål og utfordringer som vi ikke uten videre har vært forberedt på med basis i mer tradisjonell metodelitteratur. Vårt utgangspunkt har vært at innovasjon og godt faglig utviklingsarbeid skjer i et samspill mellom aktører som har ulike roller; som profesjonsutøvere, brukere, studenter og forskere. Målet har vært å formidle erfaringer og ideer som kan være til nytte i lokal tjenesteutvikling. Forfatterne er en gruppe forskere som alle har vært involvert i INNOS-prosjektet. Alle kapitlene tar utgangspunkt i forskjellige delprosjekter i INNOS, som har bestått av fem delprosjekter, et ph.d.-prosjekt og et lite pilotprosjekt. Delprosjektene

1: nye veier Til kunnskapsbaserTe TjenesTer 17

varierer noe med hensyn til hvilke aktører som har vært involvert. Noen er basert på kun samarbeid mellom forskere og tjenesteutøvere eller mellom forskere og tjenestebrukere, mens andre involverer samarbeid mellom alle partnerne. Det er også variasjon når det gjelder hovedfokus i delprosjektene: om det var en forbedret tjeneste eller selve prosessen med å utvikle en ny tjeneste. To av kapitlene har et litt mer tradisjonelt forskningsdesign og er dessuten av forskjellige grunner skrevet på engelsk. Vi har valgt å ta dem med slik de foreligger fordi de tilfører perspektiver som ikke blir tatt opp i de andre kapitlene. I det ene rettes oppmerksomheten mot kommunale lederes håndtering av forventninger om å være innovative, og i det andre mot profesjonelle utøveres møte med nye tiltak og løsninger. Begge deler har betydning for spørsmål om tjenesteutvikling og innovasjon i lokale velferdstjenester. I kapittel 2 belyser Anne Marie Støkken utviklingen av relasjonen mellom akademia og «verden rundt» over tid, slik den er kommet til uttrykk i forskningspolitiske signaler fra statlige aktører (departementer, direktorater, forskningsråd etc.). Hvilke endringer kan identifiseres, og hva slags implikasjoner kan disse ha for de involverte aktørene? Spesiell oppmerksomhet rettes mot forskerrollen og hvordan endringer i relasjonen mellom akademia og samfunnet rundt legger til rette for forskjellige «praksisformer» for forskere og med det, ulike forskerroller. Konteksten vil være samfunnsvitenskapen og spesielt velferdsforskningen. Støkken er særlig interessert i hva slags implikasjoner dagens vektlegging av brukerdeltakelse og erfaringskunnskap i forsknings- og utviklingsprosjekter har, og hvilke muligheter og utfordringer samarbeidsforskning kan innebære. Kommunesektoren er helt sentral når det gjelder å iverksette velferdspolitikk og derfor også når det gjelder å forholde seg til dagens forventninger om innovasjon. Kapittel 3, 4 og 5 retter oppmerksomheten spesielt mot kommunene og lokale velferdstjenester. I det første rettes søkelyset mot kommunale ledere og ulike tilnærminger som kan bidra til innovasjon. I de to påfølgende kapitlene får vi noen konkrete eksempler på dette. Anne Halvorsen og Pål Halvorsen presenterer i kapittel 3 en studie av hvordan kommunale ledere på ulike nivå innenfor velferdstjenestene forholder seg til forventninger om å være innovative. Forfatterne presenterer forskjellige definisjoner og forståelser av begrepet innovasjon. Det empiriske grunnlaget er en intervjuundersøkelse som omfattet 23 topp- og mellomledere i tre kommuner. På denne bakgrunnen identifiserer de sju ulike hovedtilnærminger for hvordan kommunale ledere tenker rundt selve begrepet innovasjon og forventninger om å fremme innovasjon i egen organisasjon. Disse tilnærmingene varierer blant annet med hensyn til i hvilken

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

grad de primært er rettet mot interne prosesser eller er basert på samarbeid eksternt, det være seg med andre kommuner eller utdannings- og forskningsmiljøer. I kapittel 4 presenterer Trond Stalsberg Mydland og Jan Ivar Ekberg erfaringer fra å kombinere brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap i et aksjonsforskningsbasert utviklingsarbeid over flere år i en mellomstor norsk kommune. Siktemålet var å utvikle en mer helhetlig rus- og psykisk helse-tjeneste, og vi får presentert utviklingsarbeidet i ulike faser gjennom en femårsperiode. De to forfatterne, en med forsknings- og en med brukererfaring, viser hvordan brukerkunnskapen får en stadig tydeligere plass gjennom denne perioden. Med utgangspunkt i erfaringene fra dette prosjektarbeidet drøfter de noen faktorer som ser ut til å være av spesiell betydning for å lykkes i slikt prosjektarbeid, som er basert på å kombinere medforskning og aksjonsforskning: tillit, forankring, kontinuitet, tid og fasilitering/tilrettelegging. Torunn A. Ask og Solveig Sagatun reflekterer i kapittel 5 over sine forskningserfaringer fra et samarbeidsprosjekt med og mellom to velferdstjenester, NAV og barnevernet. Tjenestene ønsket å bedre samarbeidet omkring barn og foreldre i lavinntektsfamilier. I etterpåklokskapens lys funderes det over dilemmaer i forskningssamarbeidet, særlig knyttet til praktikerne som hadde en travel hverdag. Praktikere i tjenestene bidro blant annet til å rekruttere familier til deltakelse i prosjektet, de var informanter ved at de ble intervjuet om sine erfaringer med og synspunkter på samarbeid på tvers av tjenestene, og det var lagt opp til deling og drøfting underveis mellom dem og forskerne av de dataene som ble produsert. I kapitlet legges det derfor mest vekt på å beskrive og reflektere rundt forventninger til og utfordringer i forskerrollen i samarbeid og samspill med praktikerne, men relasjoner til foreldre og barn som ble intervjuet, og til ledere i de to tjenestene, trekkes også inn. For at idealet om en kunnskapsbasert praksis skal realiseres og være basert på en bred forståelse av kunnskap, må utdanningssystemet være på banen. Det handler både om å utvikle forskningsorienterte praktikere og om å involvere eksterne aktører – praktikere og brukere – i sterkere grad i utdanningen. De to neste kapitlene tar opp slike temaer. I kapittel 6 presenterer Kim Iren Kroken, Evelyn Sandøy Ottesen og Elisabeth Willumsen erfaringene fra et arbeid med å involvere sosionomstudenter i forskningsrelaterte aktiviteter i forbindelse med praksisperioden i fjerde semester av bachelorutdanningen. Siktemålet var å utvikle mer forskningsorienterte praktikere i tråd med dagens forventninger til velferdstjenestene om å utøve en kunnskapsbasert praksis. Studentene og praksisveilederne deres skulle identifisere aktuelle temaer eller spørsmål knyttet til den konkrete praksisplassen, såkalt fordypningsspørsmål. Fokus var på felles kunnskapsutvikling i skjæringspunktet mellom utdanning og

1: nye veier Til kunnskapsbaserTe TjenesTer 19

praksis, og studentene fikk i oppgave å gjennomføre og trene seg i forskningsaktiviteter i nært samarbeid med praktikere på praksisstedet. Prosjektet ble utformet og utviklet i dialog mellom studenter, veiledere og lærere/forskere. Studentene ble i større grad enn tidligere kunnskapsprodusenter, noe som bidro både til mestring, motivasjon og læringsutbytte. Profesjonelle sosialarbeidere må forholde seg til krav om brukermedvirkning på alle tjenestenivå. Det understrekes blant annet av Helsedirektoratet, som sier at erfaringsbasert kunnskap skal anerkjennes på lik linje med fagkunnskap (2017). I akademia anerkjennes imidlertid i særlig grad formell kunnskap som bygger på vitenskapelig forskning. Kravet om anerkjennelse av brukerkunnskap og fagkunnskap som «likeverdige grunnpilarer» utfordrer utdanningene til velferdsyrkene. Brukernes kunnskap og erfaringer må i større grad enn tidligere inn i utdanningen, og studentene må settes i stand til å forstå og nyttiggjøre seg disse brukererfaringene. I kapittel 7 presenterer Mette Fløystad Kvammen erfaringer fra et prosjekt der brukere veileder sosionomstudenter som er i praksis. Prosjektet er basert på nye samarbeidsrelasjoner mellom akademia og brukerorganisasjoner. Med utgangspunkt i Honneths teori om anerkjennelse (2007) diskuterer hun ulike aspekter ved anerkjennelse som kan ha betydning for de nye samarbeidsrelasjonene når brukerkunnskap tas på alvor som kunnskapskilde i sosialt arbeids utdanning. I de to neste kapitlene står også brukerkunnskap i fokus, men nå i relasjonen bruker–forsker. Brukere av kommunale rustjenester er en brukergruppe som i liten grad er blitt hørt. Hvordan kan deres stemmer komme høyere opp på dagsordenen? Hva er hindringene – det gjelder både på det personlige plan, organisatorisk, praktisk tilrettelegging og metodisk. Vidar Bakkeli og Arne Backer Grønningsæter diskuterer i kapittel 8 hvordan en kan få fram brukerstemmer i tjenesteutviklingen. Det empiriske utgangspunktet er fire gruppesesjoner med totalt 15 deltakere der en skulle diskutere med brukere av kommunale rustjenester hva slags rolle ny teknologi kunne spille i deres hverdagsliv og særlig i oppfølgingsarbeidet fra tjenestene. Forfatterne gjør rede for utfordringer i disse gruppesesjonene og de reflekterer rundt sin egen rolle og begrensninger i utforming og gjennomføring av prosjektarbeidet. En viktig konklusjon er imidlertid at brukere av rustjenester har mye å bidra med om hvordan tjenestene fungerer i praksis og hva som kan være gode tiltak for å forbedre dem, og det var ikke teknologien som var viktigst. Kapittel 9 er skrevet av Sigrid Nordstoga og tar for seg samspillet mellom forsker og en bruker som medforsker i planleggingen av fokusgruppeintervju om utbytte av å delta i utviklingsprogrammet Kunnskapende nettverk innenfor rus-/ psykisk helse-området som også er omtalt i kapittel 4. Forsker og medforskers ulike

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

interesser kommer tydelig fram allerede i planleggingen av intervjuet. Medforskeren synes å legge større vekt på betydningen av et personlig utbytte hos informantene, mens forskeren var mer interessert i om programmet hadde bidratt til utvikling av tjenestene. Kapitlet er skrevet i en essayform, og forfatteren reflekterer omkring bakenforliggende forhold som kan tenkes å ligge til grunn for de ulike posisjonene. Brukeres personlige nytte av å delta i utviklingsarbeid kan lett underkjennes som en verdi i seg selv, da kravet til måloppnåelse er blitt et styrende perspektiv for offentlig tjenesteyting. Forfatteren viser hvordan møtet mellom bruker som medforsker og forskeren også er et møte med nye forskerroller og drøfter i hvilken grad dette kan ha en innovativ betydning. Innovative tiltak eller løsninger, basert på nye samarbeidsrelasjoner, kan være utfordrende ikke bare for forskere, men også for de profesjonelles kunnskapsforståelse og etablerte arbeidsmåter. Noen slike tiltak kan oppleves som mer «fremmede» enn andre. Det å inkludere dyr som samarbeidspartnere i velferdstjenester kan være et eksempel, og i kapittel 10 presenterer Anne Marie Støkken og Siv Merete Kjenes Arnesen et tiltak som blant annet involverer dyr, som utgangspunkt for å diskutere hvordan slike tiltak kan utfordre både de profesjonelles kunnskapsgrunnlag og selve profesjonssystemet. Forfatterne presenterer et eksempel der ungdom får tilbud om å være på en såkalt Inn på tunet-gård i stedet for på skolen noen dager i uken. Private aktører – bønder – blir engasjert av kommunen for å gi et alternativt tilbud til ungdom som ikke finner seg til rette på skolen. På gården får de arbeide med forskjellige praktiske oppgaver og ha samvær med dyr. Dette eksemplet blir brukt som et «empirisk kikkhull» til et større forskningsfelt om grønn velferd og Inn på tunet som kan omfatte mange forskjellige brukergrupper. Forfatterne drøfter dette tilbudet i lys av både innovasjons- og profesjonsteori og er spesielt opptatt av hva slags implikasjoner slike tiltak kan ha for utdannings- og velferdsprofesjonene, som er helt sentrale når det gjelder implementering av nye løsninger i de involverte tjenestene. Samlet sett representerer disse kapitlene innblikk i og ulike konkretiseringer av noen sider ved det vi innledningsvis omtalte som nye veier til kunnskapsbaserte tjenester, innovasjon og tjenesteutvikling. Slike veier må tråkkes opp, kartet er ikke tegnet ennå, og både målet og veien dit kan være uoversiktlig. Men det er også nettopp derfor slike veier kan være spesielt spennende å følge.

1: nye veier Til kunnskapsbaserTe TjenesTer 21

Referanser Grimen, H. & Terum, L.T. (red.) (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt forlag. Halvorsen, A. (2014). Fagutvikling, faglig utvikling og utvikling av fag – et forsøk på en presisering. I Nordstoga, S. & A.B. Grønningsæter (red.). Det kommunale barnevernet i utvikling. Bergen: Fagbokforlaget. Halvorsen, A., Nordstoga, S., Støkken, A.M. & Ueland, S.O. (2016). Om å bygge og vedlikeholde strukturer for samarbeid. I Eide, S. & I. Trysnes (red.). Sosionomutdanning på Sørlandet. Kristiansand: Portal forlag. Hartley, J. (2005). Innovation in governance and public services: Past and present. Public Money & Management, 25(1): 27–34. Helsedirektoratet (2017). Brukermedvirkning. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/folkehelse/ psykisk-helse-og-rus/brukermedvirkning. Honneth, A. (2007). Kamp om anerkjennelse. Oslo: Pax forlag. Jenssen, A.G. & Tronvoll, I.M. (red.) (2011). Brukermedvirkning. Likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget. Johannessen, A., Natland, S. & Støkken, A.M. (red.) (2011). Samarbeidsforskning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Johannessen, A. & Natland, S. (2011). Forskning, utviklingsarbeid og samarbeidsforskning. I Johannessen, A., Natland, S. & A.M. Støkken, (red.). Samarbeidsforskning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Lipsky, M. (1980). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public services. New York, NY: Russell Sage Foundation. Mathiesen, T. (1971). Det uferdige – bidrag til politisk aksjonsteori. Oslo: Pax. Meld. St. 13 (2011–2012). Utdanning for velferd. Meld. St. 18 (2012–2013). Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg. Meld. St. 7 (2014–2015). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Meld. St. 15 (2017–2018). Leve livet. Meld. St. 4 (2018–2019). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Norges forskningsråd (2014). Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel). Strategisk plan 2014–2019. Norges forskningsråd (2017). Health and welfare research – Mandatory attachment for researcher projects. User involvement and anticipated benefits. Norges forskningsråd (2018). Innovasjon i offentlig sektor. Forskningsrådets strategi 2018–2023. Pain, H. (2011). Practice research: What it is and its place in social work profession. European Journal of Social Work, 14:4, 545–562. Rittel, H.W.J. & Webber, M.M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Policy Sciences, 4: 155–169. Rønnestad, M.H. (2012). Evidensbasert praksis – En bekymringsfull styringsideologi? I Gilbert, S., Stänicke, E.M. & F. Engelstad (red.). Psyke, kultur og samfunn. Oslo: Abstrakt forlag. Skarpaas, I. (2013). Forsøk med fagutvikling i Nav-kontor. I Døhlie E. & A.M. Støkken (red.). Fagutvikling i velferdstjenester. Oslo: Universitetsforlaget. Støkken, A.M. (2014a). Forbedringsarbeid – ulike strategier og konkurrerende kunnskapsforståelser. I Vabø, M. & S.I. Vabo (red.). Velferdens organisering. Oslo: Universitetsforlaget.

TjenesTeuTvikling ved ulike former for samarbeid

Støkken, A.M. (2014b). Innovasjon i velferdstjenester. I Støkken, A.M. (red.). Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Støkken, A.M. & Willumsen, E. (2017). Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon. I Støkken, A.M. & E. Willumsen (red.). Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon. Kristiansand: Portal Akademisk. Teigen, H., Ringholm, T. & Aarsæther, N. (2013). Innovatør frå alders tid. I Ringholm, T., Teigen, H. & N. Aarsæther (red.). Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm. Torfing, J., Sørensen E. & Aagaard, P. (2014). Samarbejsdrevet innovation i praksis. I Aagaard, P., Sørensen, E. & J. Torfing (red.). Samarbejsdrevet innovation i praksis. København: Jurist- og Økonomiforbundets Forlag. Uggerhøj, L. (2017). Possibilities and barriers in practice research approaches. I Støkken, A.M. & E. Willumsen (red.). Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon. Kristiansand: Portal Akademisk. Vabø, M. (2014). Dilemmaer i velferdens organisering. I Vabø, M. & S.I. Vabo (red.). Velferdens organisering. Oslo: Universitetsforlaget.

ISBN 978-82-450-3343-4

,!7II2E5-addede!

TJENESTEUTVIKLING VED ULIKE FORMER FOR SAMARBEID

Anne Marie Støkken (red.)

TJENESTEUTVIKLING

VED ULIKE FORMER FOR SAMARBEID