Økonomi 1 BM (2021) (9788211042774) by Fagbokforlaget

Bokmål

Økonomi 1 består av tre deler. Del 1 «Næringsliv og samfunn» tar for seg virksomheter i samspill med omgivelsene, teknologi og bærekraft. Del 2 «Regnskap» gir en innføring i grunnleggende regnskapsføring, og i del 3 «Pris, budsjetter og analyse» presenteres verktøy for plan legging, oppfølging og analyse som danner grunnlag for økonomisk styring og kontroll. I Økonomi 1 legges det vekt på å forklare økonomiske begreper, og teorien presenteres ved bruk av praktiske eksempler. Boka Økonomi 1 sammen med nettressursen Økonomiportalen inneholder et stort utvalg av oppgaver på alle nivåer.

ISBN 978-82-11-04277-4

Næringslivsøkonomi, økonomistyring

Økonomi 1 tar for seg grunnleggende begreper og framgangsmåter i programfaget økonomistyring i videregående skole, studieforbe redende utdanningsprogram. Boka er skrevet etter ny læreplan gjeldende fra august 2021.

Økonomi 1

Fagbokforlagets Økonomiske Programfag består av læremidler for de tre program fagene entreprenørskap og bedriftsutvikling, næringslivsøkonomi og markedsføring og ledelse samt den tverrfaglige nettressursen Økonomiportalen.

Margaret Smørholm Tove Karin Mannes Ege Monica Dørheim

Økonomi 1 Næringslivsøkonomi, økonomistyring

Bokmål

Margaret Smørholm, Tove Karin Mannes Ege og Monica Dørheim

Økonomi 1 Næringslivsøkonomi, økonomistyring

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-04277-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Mari Oshaug, Workhorse Omslagsdesign: Mari Oshaug, Workhorse Ferdigstilling ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord ......................................................................................................... 6 Begrepsliste ................................................................................................7 Del 1 Næringsliv og samfunn ................................................................... 11 1 1.1 1.2 1.3 1.4

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar ..........................14 Virksomhet ............................................................................................. 14 Interessegrupper ................................................................................... 15 Bærekraftig virksomhet ........................................................................ 18 Samfunnsansvar ....................................................................................20 Oppgaver................................................................................................25

2 2.1 2.2 2.3

Innovasjon og forretningsmodeller ................................................. 27 Teknologi og automatisering ................................................................27 Innovasjon ............................................................................................. 30 Forretningsmodeller ............................................................................. 30 Oppgaver............................................................................................... 36

3 Selskapsform ................................................................................... 38 3.1 Ulike selskapsformer............................................................................ 38 3.2 Valg av selskapsform ........................................................................... 44 Oppgaver............................................................................................... 48 Del 2 Regnskap ......................................................................................... 51 4 4.1 4.2 4.3

Grunnleggende om regnskapet ...................................................... 54 Regnskapet ............................................................................................54 Bokføring ................................................................................................55 Kontoplan ...............................................................................................56 Oppgaver................................................................................................59 4.4 Resultatregnskap ..................................................................................60 4.5 Balansen .................................................................................................60 4.6 Avslutning av regnskapet .................................................................... 63 Oppgaver............................................................................................... 64

Innhold

5 Føring av sentrale bilag ................................................................... 69 5.1 Regnskapsføring i korte trekk ..............................................................69 5.2 Enkel regnskapsføring ..........................................................................72 Oppgaver................................................................................................87 5.3 Privatuttak .............................................................................................. 91 Oppgaver................................................................................................96 5.4 Bruk av regnskapsmodell ...................................................................104 Oppgaver..............................................................................................106 6 6.1

Merverdiavgift og kjøp og salg på kreditt......................................107 Merverdiavgift .....................................................................................108 Oppgaver...............................................................................................117 6.2 Kjøp og salg på kreditt ........................................................................ 121 Oppgaver..............................................................................................130 7 Lønn ............................................................................................... 140 7.1 Arbeidsgiverens forpliktelser .............................................................140 7.2 Føring av regnskap med lønn .............................................................143 Oppgaver..............................................................................................154 8 Oppgjørsdisposisjoner ...................................................................158 8.1 Varekostnader .....................................................................................158 8.2 Avskrivinger .........................................................................................162 Oppgaver..............................................................................................168 8.3 Årsavslutning ....................................................................................... 173 Oppgaver..............................................................................................182 9 9.1 9.2 9.3

Regnskapsfører og revisor ............................................................. 191 Regnskapsførers autorisasjonsplikt................................................... 191 Revisor ..................................................................................................193 Revisors rolle .......................................................................................195 Oppgaver..............................................................................................199

Del 3 Pris, budsjett og analyse ............................................................. 203 10 10.1 10.2 10.3

Pris og priskalkyler ........................................................................ 206 Faktorer ved fastsettelse av pris .......................................................207 Kostnadsbasert prissetting ............................................................... 208 Kalkyler i handelsbedrifter ................................................................. 211 Oppgaver..............................................................................................221

11 Resultatbudsjett og budsjettkontroll ............................................ 225 11.1 Formålet med budsjetter ................................................................... 226 11.2 Budsjettarbeidet ................................................................................. 229

Innhold

11.3 Resultatbudsjett ................................................................................. 230 Oppgaver............................................................................................. 233 11.4 Budsjettkontroll .................................................................................. 237 Oppgaver............................................................................................. 242 12 Likviditetsbudsjett og resultatbudsjett ........................................ 245 12.1 Delbudsjetter ...................................................................................... 246 12.2 Likviditetsbudsjett .............................................................................. 247 12.3 Forskjeller mellom resultat- og likviditetsbudsjett .......................... 248 12.4 Sammenhengen mellom budsjettene ............................................... 250 12.5 Eksempel – delbudsjetter, resultat- og likviditetsbudsjett ............. 252 Oppgaver............................................................................................. 260 13 Regnskapsanalyse ........................................................................ 264 13.1 Om regnskapsanalyse ....................................................................... 265 13.2 Analyse av lønnsomhet ...................................................................... 266 13.3 Analyse av finansiering og soliditet ...................................................272 13.4 Analyse av likviditet ............................................................................276 13.5 Sammenheng mellom lønnsomhet, finansiering og likviditet..........279 13.6 Eksempel – analyse av nøkkeltall...................................................... 280 Oppgaver............................................................................................. 284 Kontoplan ............................................................................................... 288 Stikkordregister ..................................................................................... 289 Kilder ...................................................................................................... 292 Bilder ...................................................................................................... 295

Forord Økonomi 1 tar for seg grunnleggende begreper og framgangsmåter i faget økonomistyring, programfaget næringslivsøkonomi for studieforberedende utdanningsprogram. Boka er skrevet etter ny læreplan gjeldende fra august 2021. Økonomistyring handler om å utnytte og balansere menneskelige og materielle ressurser slik at virksomheter både kan være bærekraftige og økonomisk lønnsomme. Fagområdet handler også om samspillet mellom økonomi, teknologi og miljø. For å henge med i samfunnsutviklingen og endringer i markedet er det helt nødvendig å tenke nytt og ha evne til å tilpasse seg de stadige endringene i virksomhetens omgivelser. Økonomi 1 tar for seg relevante bedriftsøkonomiske temaer, som grunnleggende opplæring i regnskapsføring, analyse av virksomheters økonomiske status, verktøy for planlegging og oppfølging som danner grunnlag for økonomisk styring og kontroll. Til hvert kapittel i Økonomi 1 er det mange oppgaver hvor du skal bruke teori, begreper, formler og ferdigmodeller som hører til. I nettressursen Økonomiportalen finner du blant annet modeller, sammendrag av kapitlene og løsningsforslag til oppgavene i boka. Her er det også forslag til fordypningsemner du kan velge ut fra interesser, og interaktive oppgaver. Margaret har hatt hovedansvaret for del 2 Regnskap og del 3 Pris, budsjett og analyse, Karin for oppgaver og Monica for del 1 Næringsliv og samfunn. Vi vil gjerne også takke lokal revisor for kjappe svar på spørsmål til ulike tider på døgnet, og Anne Berrefjord i Fagbokforlaget som har jobbet som en helt. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger om eventuelle feil og mangler, tips, ønsker og behov når det gjelder faget – både til boka og nettressursen. Egersund, oktober 2021 Margaret Smørholm, Tove Karin Mannes Ege og Monica Dørheim

Begrepsliste A Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift er en avgift arbeidsgiver betaler til myndighetene for bruken av arbeidskraft. Avgiften beregnes av ansattes bruttolønn. Det beregnes også arbeidsgiveravgift av ferielønn.

Avvik Avvik er forskjellen mellom budsjettert beløp og faktisk beløp i regnskapet.

B Balanse Balansen viser virksomhetens økonomiske stilling på et bestemt tidspunkt.

Bilag Et bilag er dokumentasjon på en økonomisk transaksjon som bokføres i virksomhetens regnskap.

Bruttolønn Bruttolønn er den avtalte lønna mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og fra denne skal skatten trekkes.

Budsjett Et budsjett er en plan for den økonomiske framtiden målt i kroner.

Budsjettkontroll I en budsjettkontroll beregner og analyserer vi avvik mellom regnskapstall og budsjettall.

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

D Dekningsbidrag Dekningsbidraget (salgspris – variable kostnader (inntakskost)) skal dekke de indirekte (faste) kostnadene og gi virksomheten en fortjeneste.

Delingsøkonomi Delingsøkonomi går ut på å utnytte ressurser bedre ved å dele tjenester, kunnskap, eiendeler, eiendom, ressurser eller kapital uten å overføre eierrettigheter. (Nygaard, 2019 s. 39).

Begrepsliste

E Egenkapital (EK) Egenkapital (EK) er penger eller andre eiendeler som for eksempel biler, verktøy og liknende, som eierne har skutt inn i virksomheten, i tillegg til tidligere års overskudd som er beholdt i virksomheten. I en oppstartsvirksomhet er egenkapitalen den delen av virksomhetens startkapital som tilhører eierne.

F Ferielønn Ferielønn er godtgjørelse fra arbeidsgiver til ansatte under ferien og beregnes av ansattes bruttolønn.

Forretningsmodell En forretningsmodell er en metode en virksomhet bruker for å bygge opp og sette sammen ressurser for å tilby kundene større verdi enn konkurrentene og samtidig tjene penger på det. Forretningsmodellen beskriver hvordan virksomheten tjener penger nå og på lang sikt.

Forskuddstrekk Forskuddstrekk er skattetrekk av lønn.

I Innovasjon En innovasjon er noe nytt, ofte et nytt produkt som blir satt i produksjon og solgt, eller en ny prosess som blir tatt i bruk.

K Kapital Kapital er summen av penger og eiendeler som en virksomhet har tilgjengelig.

Kassekreditt Kassekreditt er en avtale virksomheten har med banken om at de kan trekke bankkontoen i minus inntil et visst beløp («limit»).

Konkurransefortrinn Et konkurransefortrinn er ofte enten egenskaper ved produktet eller fordeler i produksjonsprosessen som er vanskelig for konkurrentene å kopiere.

Kontoplan En kontoplan er en systematisk oppstilling av samtlige kontoer i et regnskap.

Kunstig intelligens Kunstig intelligens kan defineres som systemer som utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.

L Likviditet Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for å være i stand til å betale regningene sine til rett tid.

Likviditetsbudsjett Et likviditetsbudsjett er en oversikt over den planlagte pengestrømmen, det viser forventede inn- og utbetalinger i perioden.

Begrepsliste

N Nettolønn Nettolønn er bruttolønn minus skattetrekk.

Nøkkeltall Nøkkeltall er økonomiske indikatorer som gir et raskt overblikk over regnskapet til en virksomhet.

O Organisasjonsnummer Et organisasjonsnummer er unikt for virksomheten og identifiserer virksomheten på samme måten som et personnummer identifiserer en person.

R Regnskapsanalyse En regnskapsanalyse er en systematisk bearbeiding av regnskapsdata. Formålet er å si noe om virksomhetens økonomiske situasjon og utvikling.

Regnskapsfører En regnskapsfører utarbeider regnskapet i en virksomhet eller jobber i en regnskapsvirksomhet som utarbeider regnskap for andre virksomheter.

Resultatbudsjett Et resultatbudsjett er en oversikt over forventede inntekter og kostnader i budsjettperioden og synliggjør det planlagte resultatet for perioden.

Resultatregnskap Et resultatregnskap består av inntekter og kostnader og viser virksomhetens resultat (overskudd eller underskudd) i en periode.

Revisor En revisor foretar kontroll (revisjon) av om regnskapet er rettvisende (korrekt).

Råbalanse Råbalanse er summen av alle registreringer på en konto, inklusive inngående balanse.

S Samfunnsansvar Å ta samfunnsansvar innebærer for en virksomhet at den tar ansvar utover de lover og regler som ellers gjelder for virksomheten.

Sirkulær økonomi En sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet der en forsøker å opprettholde verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig. Dette skjer gjennom å utnytte og gjenbruke ressursene på en mer effektiv måte. (Regjeringen.no, 2020)

V Varekostnad Varekostnad er inntakskosten for solgte varer.

Del 1 Næringsliv og samfunn

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar ........ 14

Innovasjon og forretningsmodeller .................................27

Selskapsform ....................................................................38

DEL 1

Næringsliv og samfunn Del 1 av boka gir deg kunnskap om disse delene av læreplanen: Ledelse og bærekraftig verdiskaping Kjerneelementet ledelse og bærekraftig verdiskaping handler om ledelse av virksomheter som vil kunne bidra til en god økonomisk, miljømessig og sosial utvikling innenfor etiske rammer. Videre handler det om virksomhetens evne til omstilling, og forståelse av hvordan og hvorfor virksomheter bør utvikle seg til å være bærekraftige nå og i framtiden. Bærekraftig utvikling I næringslivsøkonomi handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å forstå hvordan virksomheter skal ta ansvarlige økonomiske valg og handle etisk og miljøbevisst. Det handler også om hvordan innovasjoner og nye forretningsmodeller kan bidra til bærekraftige virksomheter, og over at ny teknologi kan løse problemer, men også skape nye. Bærekraftig utvikling handler om hvordan økonomiske beslutninger i virksomheten påvirker sosiale og miljømessige forhold i samfunnet. Kompetansemål: • vurdere og velge selskapsform ut fra ansvar og risiko • utforske og reflektere over hvordan ny teknologi og automatisering kan bidra til innovasjon og nye forretningsmodeller som er bærekraftige • gjøre rede for virksomheters interessegrupper og samfunnsansvar og reflektere over virksomheters rolle i samfunnet lokalt og globalt

Del 1

Næringsliv og samfunn

Det er viktig for samfunnet vårt at vi har et lønnsomt næringsliv som tar ansvar. Med næringsliv mener vi den samlede økonomiske virksomheten i landet (Store norske leksikon, 2021). Næringslivet skal bidra til en verdiskaping som gjør at vi kan ha en velferdsstat som fungerer: Et næringsliv som er økonomisk lønnsomt, betaler skatt til samfunnet, og det skaper arbeidsplasser som gir inntekter til folk. Av lønna si betaler de ansatte skatt, og de kjøper varer og tjenester. Dette bidrar i sin tur til at næringslivet kan overleve. I tillegg til å drive økonomisk lønnsomt må næringslivet også være med og ta ansvar for de store, uløste problemene vi står overfor i dag, først og fremst knyttet til miljø og klima. For eksempel forsvinner arter, natur går tapt, havet blir surere, og vi har fått varmere klima med påfølgende og farlig ekstremvær. Problemene kan løses gjennom innovasjon, nye forretningsmodeller og bruk av ny teknologi. Det handler om at næringslivet må bli bærekraftig.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar Næringslivet består av virksomheter, og i dette kapitlet skal vi se nærmere på det ansvaret virksomhetene har i samspillet med omgivelsene og samfunnet rundt dem.

1.1

Virksomheter

Virksomheter eksisterer i samspill med omgivelsene og må være med å ta ansvar for at vi får en bærekraftig utvikling.

En virksomhet er en organisasjon som produserer varer eller tjenester. Andre ord vi også bruker om en virksomhet, er bedrift, foretak, firma og i noen tilfeller selskap. En organisasjon er to eller flere mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå mål.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Alt etter hvilken produksjon virksomhetene driver med, kan vi skille mellom disse typene: Tjenesteytende virksomheter Tjenesteytende virksomheter selger tjenester. Eksempler er forsikringsselskaper, hoteller, frisører, advokater og tannleger. Handelsvirksomheter Handelsvirksomheter kjøper inn varer og selger dem videre. Alle butikker er handelsvirksomheter. Produksjonsvirksomheter Produksjonsvirksomheter kjøper inn råvarer som blir bearbeidet til nye produkter. Eksempler er skipsverft, møbelfabrikker, oljeraffinerier, papirfabrikker og produsenter av næringsmidler. Håndverksvirksomheter Håndverksvirksomheter er produsenter av varer der det utføres mye manuelt arbeid, og produksjonen skjer ofte etter håndverksmessige tradisjoner. Mange håndverksvirksomheter er små virksomheter med bare én eller noen få ansatte. Eksempler er snekkervirksomheter, gullsmeder, urmakere og skreddere.

1.2

Interessegrupper

Ingen virksomheter lever i en isolert verden. De eksisterer i samspill med en rekke organisasjoner, grupper eller individer i omgivelsene sine som alle er interessert i å vite hva virksomheten gjør, eller hvordan den drives. Vi kaller alle dem som på en eller annen måte har et forhold til virksomheten, interessegrupper eller interessenter.

En interessegruppe er en forholdsvis stabil gruppe med felles interesser.

For virksomheten er det viktig å kjenne til hva interessegruppene er opptatt av, fordi den da kan ta hensyn til dem og forebygge eventuelle konflikter. Konflikter kan koste virksomheten dyrt både i tid og penger og ikke minst i tap av omdømme. I dag spres det raskt i sosiale medier dersom en virksomhet handler på tvers av interessene til sterke interessegrupper. Det er ledelsen i virksomheten som har i oppgave å følge med på, være i kontakt med og ta hensyn til de ulike interessegruppene.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

1.2.1 Eksempler på interessegrupper Investorer og långivere

Eiere Ansatte

Leverandører Ledelsen Lokalsamfunnet

Virksomhet

Media og sosiale medier Konkurrenter

Kunder Andre interesseorganisasjoner

Myndigheter – lover og regler

Fig. Ø1-1.2 En virksomhet eksisterer i samspill med mange interessegrupper.

Ledelsen, eierne og de ansatte er alle en del av virksomheten og kalles interne interessegrupper. De andre interessegruppene hører til virksomhetens omgivelser, og vi kaller dem derfor eksterne interessegrupper.

Interne interessegrupper

Ledelsen Ledelsen har egne mål og interesser, for eksempel lønn og karriere. Eiere Eierne forventer for eksempel en god avkastning på investeringene sine i virksomheten. Ansatte De ansatte forventer et godt arbeidsmiljø med gode arbeidsbetingelser, et normalt godt lønnsnivå og muligheter til forfremmelse.

Eksterne interessegrupper

Kunder Kundene forventer god kvalitet på virksomhetens produkter og en god ettersalgsservice. De vil også ha behov for en sikker leverandør av varer og tjenester i framtiden. Myndigheter Myndighetene er opptatt av at virksomheten etterlever lover og regler, for eksempel at produksjonen skal oppfylle forskjellige sikkerhetsog kvalitetskrav. De er også opptatt av den økonomiske utviklingen i virksomheten fordi den skaper arbeidsplasser og dermed bidrar til velstand og økonomisk trygghet i lokalmiljøet. En veldrevet og lønnsom virksomhet gir dessuten økte skatteinntekter til stat og kommune, noe som kommer hele samfunnet til gode.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Leverandører Leverandørene forventer at virksomheten betaler for leveransene til avtalt tid. De forventer dessuten korrekt informasjon om behovet for framtidige leveranser. Da kan de planlegge og utføre sin egen produksjon på en effektiv måte. Investorer og långivere Investorer og långivere har også forventninger til virksomheten. Investorer er de som kanskje vil investere penger i virksomheten ved for eksempel å kjøpe aksjer, og långivere er for eksempel banker. De vil alle vite om driften går med overskudd eller underskudd, eller om virksomheten har tilstrekkelig egenkapital til å klare seg i årene som kommer. Ingen banker vil låne ut penger uten tilstrekkelig sikkerhet for å få noe tilbake. De er opptatt av at virksomheten nå og i framtiden er i stand til å betjene sine lån og kreditter. Konkurrenter Konkurrentene vil nøye observere virksomhetens utvikling for å kunne vurdere konkurransesituasjonen framover. Media og sosiale medier Både tradisjonelle medier og aktører i sosiale medier vil holde øye med virksomheten for å fange opp «nyhetssaker». Dette kan være utvidelser eller innskrenkninger av driften, innvielse av nye lokaler, store leveranser til utlandet, lansering av nye produkter, arbeidsulykker eller arbeidskonflikter, korrupsjon m.m. Nyhetsmedier og sosiale medier kan ha stor påvirkning på omdømmet til virksomheten. Andre interesseorganisasjoner Andre interesseorganisasjoner kan for eksempel være organisasjoner knyttet til miljø- og dyrevern, forbrukerinteresser m.m. De er opptatt av å passe på at virksomheten ivaretar de spesielle interesseområdene de har. Slike organisasjoner kan kjempe hardt hvis de har andre interesser enn virksomheten, og de tipser gjerne nyhetsmedier hvis de mener virksomheten opptrer kritikkverdig. Lokalsamfunnet Lokalsamfunnet ønsker at virksomheten skal være økonomisk lønnsom, slik at arbeidsplassene er trygge, og at kommunen får skatteinntekter som lokalsamfunnet kan dra nytte av. I tillegg vil mange lokale organisasjoner som idrettslag, sangkor o.l. ønske at virksomheten skal støtte arbeidet deres for å skape aktivitetstilbud i lokalsamfunnet.

Kapittel 1

1.3

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Bærekraftig virksomhet

De fleste interessegruppene er også opptatt av at virksomheter de har en relasjon til, bidrar til en bærekraftig utvikling. Begrepet «bærekraftig utvikling» kommer fra rapporten Vår felles framtid som ble laget for FN i 1987 av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Kommisjonen kalles også Brundtlandkommisjonen etter den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland, som var leder av kommisjonen. I denne rapporten ble begrepet «bærekraft» definert slik: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» I forbindelse med bærekraft har FN pekt på blant annet disse globale problemene: klimakrisen, fattigdom, tilgang på helsetjenester, menneskerettigheter, flyktninger, tilgang på rent vann, fred og sikkerhet. (Global issues overview, 2020)

Sosialt

Bærekraftig utvikling Miljø og klima

Økonomi

Fig. Ø1-1.3 En bærekraftig utvikling bygger på at vi ser sammenhengen mellom økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

FNs 17 bærekraftsmål

I 2015 presenterte FN 17 bærekraftsmål. Målene bygger på definisjonen av bærekraft fra 1987. De 17 bærekraftsmålene skal gjøre det lett å forstå hva som må gjøres for å skape en bærekraftig utvikling. Det er global politisk enighet om bærekraftsmålene, og alle FN-land og mange virksomheter har nå forpliktet seg til å rette seg etter dem når de utarbeider planer for framtidig utvikling.

Næringslivet er drivkraften i den økonomiske aktiviteten, og alle virksomheter fungerer i et samspill med omgivelsene. Derfor må de også være med og ta ansvar for de problemene vi står overfor. Å være en bærekraftig virksomhet er et strategisk valg som må tas på øverste nivå i virksomheten. På den måten vil det stilles krav til økonomisk lønnsomhet, sosial og miljømessig ansvarlighet i alle aktivitetene i virksomheten på alle nivåer. I dag er det mange som er opptatt av at vi snur utviklingen i en mer bærekraftig retning. Derfor vil en bærekraftig drift gi virksomheten fordeler på lang sikt: •

Den blir en attraktiv arbeidsgiver slik at den kan sikre seg kompetanse og får fornøyde og lojale medarbeidere.

•

Den får et godt omdømme i markedet.

•

Det kan gi stabile forhold til leverandører og andre samarbeidspartnere.

Én enkelt virksomhet kan ikke «redde hele verden» alene, men alle monner drar. Mange virksomheter velger seg ut noen mål som de vil arbeide med. Det kan være mål de synes er spesielt viktige, eller mål som det er naturlig å arbeide med i den typen virksomhet de holder på med.

ANN OG GODE ÆRFORHOLD

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Lindex sitt løfte om bærekraft Hos Lindex har vi gitt et løfte om bærekraft – å utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner – og vi er forpliktet til å bidra til bærekraftsmålene. I Lindex har vi identifisert seks av bærekraftsmålene som virksomheten kan gi betydelige bidrag til. LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

STOPPE KLIMAENDRINGENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

ANSVAR FORBRU PRODUK

STOPPE KLIMAENDRINGENE

SAMAR FOR Å N

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

Vi har utviklet løftet vårt om bærekraft og fokuserer innsatsen vår på prosjekter og tiltak for å støtte disse målene: Styrke kvinner, respektere planeten og respektere menneskerettighetene. (Lindex, u.d.)

1.4 Samfunnsansvar

På mange måter kan vi si at virksomhetens samfunnsansvar henger sammen med det å være en bærekraftig virksomhet. Derfor er det naturlig å dra inn samfunnsansvar når vi snakker om bærekraft. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største arbeidsgiverorganisasjonen i Norge. Slik definerer de samfunnsansvaret virksomhetene har: «Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Det handler om hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.» (NHO, 2021) EU sier i sin definisjon (2001) at en virksomhet viser samfunnsansvar når den «frivillig velger å bidra til et bedre samfunn og renere miljø og integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin forretningsvirksomhet og i interaksjon med interessentene». (Ledernytt.no, u.d.) 1.4.1 Virksomheter har samfunnsansvar Begrepet «virksomheters samfunnsansvar» har som forutsetning at virksomhetene påvirker samfunnsutviklingen. Det vil si at det ikke bare er omgivelsene som påvirker virksomheten, men også at virksomheten påvirker det miljøet den er en del av. I tillegg til at virksomheten er del av et marked hvor den kjøper og selger produkter, er den også del av en kultur, et lokalsamfunn og ikke minst et politisk system. Det finnes tilfeller der virksomheter tjener penger, men at arbeidsmiljøet samtidig skader både arbeidstakerne og lokalmiljøet. For eksempel kan det oppstå diskriminering på arbeidsplassen som kan forårsake psykiske belastninger blant de ansatte. Dette gir et arbeidsmiljø som skader arbeidstakerne.

Å ta samfunnsansvar innebærer for en virksomhet at den tar ansvar utover de lover og regler som ellers gjelder for virksomheten.

På engelsk har virksomhetens samfunnsansvar fått betegnelsen «Corporate Social Responsibility» (CSR). 1.4.2 FNs Global Compact FNs bærekraftsmål er viktige, men for næringslivet har FNs Global Compact også stor betydning. Global Compact er en sammenslutning av over 12 000 virksomheter fra rundt 160 land (2020). Global Compact har to hovedmålsettinger: •

å gjøre Global Compacts ti prinsipper om menneskerettigheter, miljø og antikorrupsjon til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden

•

å fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs bærekraftsmål (FN-sambandet, 2021)

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Menneskerettigheter

Miljø

Antikorrupsjon

1. Støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter 2. Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene 3. Holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis 4. Sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes 5. Sikre at barnearbeid reelt avskaffes 6. Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes 7. Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer 8. Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar 9. Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi

10. Bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser

Fig. Ø1-1.6 Global Compacts ti prinsipper innen områdene menneskerettigheter, miljø og antikorrupsjon.

1.4.3 Trippel bunnlinje I Norge ble det fra 2013 innført krav om at store virksomheter skal rapportere på samfunnsansvarsområdet. Dette står i regnskapsloven § 3–3 c. Denne rapporteringen blir kalt en trippel bunnlinje og knyttes til tre P-er: 1. «people»: den sosiale bunnlinjen 2. «planet»: den miljømessige bunnlinjen 3. «profit»: den økonomiske bunnlinjen Når virksomheten tar hensyn til disse tre forholdene, er forretningsdriften bærekraftig.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Den økonomiske bunnlinjen Den økonomiske bunnlinjen dreier seg om å skape arbeidsplasser i samfunnet, produsere varer og tjenester og betale skatt til myndighetene. For å oppfylle dette må virksomheten være lønnsom. Lønnsomme virksomheter gir mange og trygge arbeidsplasser. Flere ansatte bidrar til inntekter for det offentlige når virksomhetene betaler mer i arbeidsgiveravgift og skatter. Folk i arbeid får lønn. Med lønna si kan de handle produktene de har behov for, og dette sikrer dermed at de som selger disse produktene, får inntekter. Slik fungerer kretsløpet i moderne økonomi. Forretningsdrift skal handle om brukernes behov. Dette vil føre til økt levestandard hos befolkningen. Den sosiale bunnlinjen Den sosiale bunnlinjen handler om virksomhetens ansvar for å tilfredsstille kundens behov og samtidig ta hensyn til forventninger og behov fra andre. Dette kan for eksempel være de ansatte, underleverandører og samfunnet der virksomheten er etablert. Det vil altså si at bedrifter ikke bare ønsker å oppnå økonomiske resultater, men også sosiale resultater. Det sosiale ansvaret innebærer også et etisk ansvar. Med etikk mener vi normer og regler som må følges av alle for å skape verdier og styrke fellesskapet i et samfunn. Et eksempel er å bekjempe korrupsjon og bestikkelser. Rettferdig handel

Rettferdig og etisk handel dreier seg om å ta samfunnsansvar også i de landene vi handler med. Her er kravet at produktene er framstilt med respekt og verdighet. Norge er et land som importerer både råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer fra andre land. Handel som ivaretar respekt og verdighet, dreier seg om å sikre at de som produserer varene, bønder og arbeidere, får et minimum av rettigheter. Disse rettighetene kan være garantert minstelønn, velferdsordninger som sykelønn og forsikring mot arbeidsulykker. I tillegg omfatter det også retten til å danne fagforeninger.

Fairtrade Fairtrade (Fairtrade, 2021) er en av verdens største og mest kjente merkeordning for rettferdig handel. For importører og forbrukere i Norge som ønsker å bidra til mer rettferdig handel, er Fairtrade-merket en pålitelig veiviser. Vi finner mange Fairtrade-merkede produkter i norske butikker. Men selv om produkter ikke er merket med Fairtrade-symbolet, kan de likevel være produsert rettferdig.

Kapittel 1

Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Den miljømessige bunnlinjen Samfunnsansvaret for miljøet innebærer at virksomhetene passer på sin egen miljøpåvirkning og sin egen bruk av ressurser. Å ta hensyn til miljøet handler både om å påse at virksomheten ikke forurenser miljøet, og å redusere forbruket av naturressurser. Veldrevne virksomheter vet hvor viktig det er å ha en god miljøprofil. De sørger også for alltid å holde seg innenfor lovverket, for eksempel naturmangfoldloven, forurensningsloven og arbeidsmiljøloven. En virksomhet bør kartlegge alle sider av driften for å vurdere hvilke miljøtiltak som må gjennomføres. Den bør også undersøke hvilke miljøtiltak det er mulig å gjennomføre på andre områder, for eksempel valg av leverandører, transportløsninger, lagring, avfall, gjenvinning og valg av råvarer. En sertifisering som miljøfyrtårn vil gi virksomheten et kvalitetsstempel som en miljøvennlig virksomhet som tar samfunnsansvar.

Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er en miljøsertifiseringsordning for virksomheter. Kriteriene for å bli sertifisert er tilpasset ulike typer virksomheter, slik at en virksomhet får en «oppskrift» på hva som må gjøres i sin bransje for å ta ansvar for klima og miljø. En uavhengig sertifisør kontrollerer og bekrefter at kriteriene er oppfylt før en virksomhet kan kalle seg et Miljøfyrtårn. Cirka 8000 norske virksomheter har denne sertifiseringen per 2021. Virksomheter som sertifiseres som Miljøfyrtårn må blant annet jobbe for å • • • • •

redusere transport av mennesker og varer effektivisere energiforbruket velge grønne varer og tjenester når de gjør innkjøp redusere avfall, ombruke og gjenbruke ressurser og kildesortere det som må kastes forbedre arbeidsmiljøet for ansatte

Oppgaver Oppgave Ø1-1.1 Interessegrupper Tord og Trude har planer om å starte opp en elektronikkforretning i Bø. De vil i hovedsak satse på datautstyr og «gadgets». Begge to skal jobbe i forretningen. I tillegg regner de med å ansette en ekstrahjelp. a) Beskriv virksomhetens interessegrupper. b) Reflekter over hva denne etableringen kan bety for samfunnet. Oppgave Ø1-1.2 Interessegrupper Idrettsklær AS produserer standard fotballsokker. Virksomheten framstiller per i dag sokkene i fabrikken sin på Voss. Styret i virksomheten vurderer å legge ned virksomheten i Norge og flytte den til Danmark. Det har vært i kontakt med kommuneledelsen i Frederikshavn, som har ledige industrilokaler og vil ta imot virksomheten med åpne armer. Den danske kommunen sliter med høy arbeidsledighet og vil gi Idrettsklær AS særdeles gunstige betingelser dersom virksomheten etablerer seg der. a) Gjør rede for aktuelle interessegrupper i forbindelse med flytting av produksjonen. b) Reflekter over hvilke konsekvenser det kan få for Idrettsklær AS dersom virksomheten blir flyttet fra Norge til Danmark. Oppgave Ø1-1.3 Interessegrupper og bærekraft Trollpikken AS i Egersund planlegger å bygge et lokalt anlegg for utvinning av stein for å produsere Trollpikken-figurer. Det kan bli mye støv og noe støy fra anlegget, og det vil kunne sjenere naboene. a) Vurder hvilke grupper som har interesser knyttet til utbyggingen. b) Hvilket samfunnsansvar har Trollpikken AS å ta hensyn til her? c) Hvilke bærekraftsmål kan de ha fokus på?

Kapittel 1

Oppgaver Interessegrupper, bærekraft og samfunnsansvar

Oppgave Ø1-1.4 Samfunnsansvar Self Care AS har utviklet en muskelstang til å løse opp i vonde muskelknuter. Virksomheten har fått patent på produktet og selger til det norske markedet. Den produserer per i dag produktet lokalt, men vurderer å flytte hele eller deler av produksjonen til et lavkostland. Dette vil føre til bedret lønnsomhet for Self Care AS. På hvilken måte påvirker virksomheten samfunnet? Oppgave Ø1-1.5 Samfunnsansvar og bærekraft Ekornes AS har valgt å produsere i Norge i en tid da andre norske møbelprodusenter har lagt deler av eller hele produksjonen til lavkostland. a) På hvilken måte kan vi si at Ekornes med denne beslutningen har vist samfunnsansvar? b) Gå inn på hjemmesiden til Ekornes AS. Finn ut hva virksomheten selv forteller om samfunnsansvaret sitt. Redegjør for om de oppfyller den triple bunnlinjen som gjør forretningsdriften bærekraftig. Oppgave Ø1-1.6 Samfunnsansvar Henriette og Trine har planer om å starte en butikk for klær, gaver og interiørartikler utenfor Ås. De har sett på en liten låve som kan innredes til butikklokaler. De har også kontaktet flere aktuelle leverandører, blant annet i Danmark, og har sett seg ut et klesmerke som har flotte bluser. Inntakskostnaden for en bluse er kr 150. Trine har nettopp vært på ferie i Asia, og der fant hun tilsvarende bluser. Hun har gjort nærmere undersøkelser og fått vareprøver fra en fabrikk i Bangladesh. Inntakskostnaden for en bluse vil her være kr 50. a) Finn informasjon på nettet om klesproduksjon i Bangladesh. Hvilke problemstillinger bør Henriette og Trine ta stilling til dersom de skal velge den rimeligste leverandøren? b) Hvilke råd vil du gi Henriette og Trine i denne saken?

Bokmål

ISBN 978-82-11-04277-4

Næringslivsøkonomi, økonomistyring

Økonomi 1

Margaret Smørholm Tove Karin Mannes Ege Monica Dørheim

Økonomi 1 Næringslivsøkonomi, økonomistyring

Bokmål

Økonomi 1 BM (2021) (9788211042774)

Articles inside

1.4 Samfunnsansvar

Del 1 Næringsliv og samfunn

Forord

Oppgaver

1.2 Interessegrupper