Folka og landskapet (9788245025187) by Fagbokforlaget

FOLKA OG LANDSKAPET

FRA FORORDET TIL BOKA: «Langt utpå enga på kløverblomstens brem, Der satt mor humle med sine unger fem. Brum! Sa mor humle. Vi brummer sa de fem. Så brummer vi. «Brum, brum, brum.» Alf Prøysen*

Det handler om kulturlandskapet. Og om menneskene som forvandlet landet vårt til et kulturlandskap, og de som sørger for at det fortsatt er der. «…». Kulturlandskapet er et godt sted å sette inn ressurser for å bevare både kulturhistorien og biologisk og genetisk mangfold. Denne boka inspirerer til nettopp det. Den er gjennomsyret av begeistring og kjærlighet til både naturen, jordbrukskulturen og til mennesker som synger med Alf Prøysen: Blåklokkevikua – den var lykka for meg. Og som brummer med humla for at dette skal bli bevart. Åsmund Asdal Koordinator, Svalbard globale frøhvev, NordGen

OM BOKA:

OM FORFATTEREN:

I flere tiår har biolog og forsker Ellen Svalheim vandret i den sårbare, kulturavhengige naturen i Norge sammen med de som kjenner landskapet aller best, nemlig brukerne. For kulturlandskapsverdiene har jo blitt til gjennom folka sitt nærvær i landskapet gjennom årtusenene, og de er avhengig av en fortsatt skjøtsel. Nå har hun skrevet bok om denne vandringen som tar deg helt med til kongens slott, og til spørsmålet: Hvordan hindre at dette kulturavhengige artsmangfoldet går tapt nå i effektiviseringens og mekaniseringens tidsalder? For avhengigheten er gjensidig. Det var dette mangfoldet som bokstavelig talt gjorde det mulig for oss å overleve i dette landet. Det kan også være nøkkelen vår til å overleve i framtida. Slik er kunnskap om dette kulturavhengige, biologiske mangfoldet avgjørende for vår ferd mot en bærekraftig fremtid.

Ellen Svalheim (f. 1963) er forsker ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Hun står bak «Arvesølvmodellen», en forvaltningsmodell som tar sikte på å bevare og sikre artsmangfoldet i det kulturavhengige landskapet for framtidige generasjoner. Hun er også koordinator for den nasjonale handlingsplanen for slåttemark, som drives etter denne modellen.

Utgivelsen er støtt et av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Fylkesmannen i Vestland, Fylkesmannen i Vestf old og Telemark og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

FORFATTERENS FORORD*: Sjefen min, avdelingsleder i NIBIO Knut Anders Hovstad, oppfordra meg til å skrive ei bok om «Arvesølvmodellen», en forvaltningsmodell som i dag er mye brukt i oppfølging og forvaltning av trua kulturavhengige naturtyper i Norge. Modellen stammer fra et prosjekt fra 2006 som vektla et tett samarbeid mellom grunneiere, forvaltning, forsknings- og fagmiljøer. Min måte å løse oppgava på har hovedsakelig vært å velge ut et tyvetalls verdifulle kulturlandskapsområder rundt om i landet og skrive om verdiene som finnes der, og ikke minst folka som tar vare på disse verdiene. For kulturlandskapsverdiene har jo blitt til gjennom folka sitt nærvær i landskapet gjennom årtusenene, og de er avhengig av en fortsatt skjøtsel for ikke å gå tapt. Derfor har nettopp folka som skjøtter verdiene og det mangfoldet de forvalter, enten det er artsrike slåttemarker, naturbeiter, lauvingslier, høstingsskoger, kystlyngheier, strandenger eller skogsbeiter, blitt en stor del av boka. Etter en snart 25 års reise som biolog og kartlegger i artsrike kulturlandskap var det litt vanskelig å velge ut hvilke områder som skulle representere hvilke naturtyper, for det var veldig mange å velge blant. Jeg vil takke alle grunneierne, skjøttere og fagfolk som villig stilte opp. Jeg vil takke de som har støtta bokprosjektet økonomisk: Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, Fylkesmannen i Oslo

* Med forbehold om endringer. Boka er fortsatt under arbeid, og utgis ikke før den 5. november 2019.

og Viken, Fylkesmannen i Vestland, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Jeg vil takke Åsmund Tysse ved Fylkesmannen i Oslo og Viken og Ulla Svalheim for gjennomlesning av deler av manus. Jeg vil takke Ann Norderhaug og Mons Kvamme for sitt faglige blikk på manuset. Takk til ungene mine for oppbacking! Men aller mest vil jeg takke ektefelle Peter Svalheim for at vi i samarbeid fikk til dette. Peter har bidratt betydelig til boka med sitt journalistiske og profesjonelle skriveblikk under språklig gjennomgang og mange gode innspill i skriveprosessen underveis. Til sist vil jeg takke Knut Anders Hovstad for oppfordringa og tilrettelegginga for et meget spennende og lystbetont skrivearbeid. Ellen Svalheim, august 2019

INNHOLD*: Kapittel 1: Naturmangfoldet og vi Det store hamskiftet Mangfoldet trues Spiren til en ny forvaltningsmodell Med mangfoldet inn i framtida Kapittel 2: Folka og slåttemarkene Hvor stammer kulturmarksartene fra? Et raskt riss av Norges landbrukshistorie Variasjon og mangfold Ei fantastisk frodig eng i Kjølberg Sjette generasjon slåttekar på Haugplassen En regntung slåttedugnad på Rajehaugen Summetonen på Knutelia og Lille Omdal Hva som skjuler seg på Nedre Lehovd Restaureringa av ei forfalt slåttemark i Kåvehagen Slåtteorganisatoren i Bykle Initiativrike hemsedalsbønder gjenopptar stølsslått i Hydalen Myrene – utmarkas svære slåttearealer Tall om utmarksbruken i Norge i 1907 og 1917 Kapittel 3: Folka og naturbeitemarkene Hvordan husdyra beiter Skoenga på Eidså – et unntak fra regelen Solblommens zoologiske hage Et godt samarbeid Solblommen i Juvo – enda et unntak fra regelen Uforutsigbare beitemarksopper røper store kulturmarksverdier Kulturmarksartene i utmarka

* Med forbehold om endringer. Boka er fortsatt under arbeid, og utgis ikke før den 5. november 2019.

Kapittel 4: Folka og de tresatte kulturmarkene Gamle teknikker – gamle begreper Alm er best, hassel smidigst Artsmangfold i et nøtteskall Innmark i vertikal på Ulvund Gamle lauvingslier på Øvre Ramse Kapittel 5: Folka, skogen, fjellet og beitedyra Utmarksbeiting i Steinsetbygda Hvilken rolle spiller beitedyra? Å bli adoptert av en sau Hva vi fant ut Frøspredning med beitedyr Dronninga av kulturlandskapet Naturbeitemarkenes ukjente rolle i klimaregnskapet Kapittel 6: Folka og de kystnære kulturlandskapene Strandenga i Ruakerkilen Strandtornen på Haugestranda Lyngheia langs atlanterhavskysten Kapittel 7: Folka og de levende relasjonene Hjartdal og Svartdal – et utvalgt kulturlandskap Verdien av at folk møtes Biomangfold på museum Steingjerdekurs på Furøya Kapittel 8: Folka, byen og biomangfoldet Blomstereng på moten Hvordan lage ei blomstereng? Fra Slottspark til slåttemark

EI VANDRING I ARTSRIKE KULTURMARKER

Ellen Svalheim ISBN

978-82-450-2518-7

SIDETALL

ca. 256

PRIS

449,–

I SALG FRA 05.11.2019

fagbokforlaget.no

Foto: Halfdan Egedius, «Lørdagskveld», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / The National Museum of Art, Architecture and Design.

FOLKA OG LANDSKAPET