Dyrelære og aktivitet BM (9788211047076)

Dyrelære og aktivitet

BOKMÅL

Ida Meyer og Rebekka Brandtzæg Morset

Dyrelære og aktivitet

vg2 heste- og dyrefag

Bokmål

Innhold

Kapittel 18

Kapittel

Dyrelære

Dyrelære og aktivitet

Kompetansemål

Du skal kunne

→ planlegge, vurdere, gjennomføre og dokumentere daglig og periodisk arbeid med dyr og begrunne valg faglig

→ planlegge, vurdere, gjennomføre og dokumentere tiltak som fremmer prestasjon, helse og dyrevelferd, og som forebygger helse- og atferdsproblemer

→ gjøre rede for og vurdere reproduksjon, avl og oppdrett for aktuelle arter og bruksområder

→ vurdere sammenhengen mellom dyrets tidlige liv og senere utvikling

→ beskrive domestiseringsprosessen og vurdere hvordan den påvirker dyr og dyrevelferd

→ gjøre rede for og reflektere over avliving og avlivingsmetoder

→ gjennomføre helsesjekk og vurdere hold, atferd og bevegelser

→ gjenkjenne og beskrive normaltilstander, normalatferd, avvik, smerter, sykdom og skade

→ utføre førstehjelp og enkel smertelindring på dyr, vurdere når det er nødvendig å tilkalle hjelp, og sette inn tiltak i samarbeid med andre yrkesgrupper

→ anvende ulike diagnostiske verktøy og metoder

→ utarbeide fôrplaner og fôre, beskrive fordøyelsesprosesser og vurdere innhold i og kvalitet til ulike fôrslag

→ anvende læringsteori for å planlegge, gjennomføre, vurdere, og dokumentere trening og atferdsendring

→ trene dyr i håndtering, ulike bruksområder og aktiviteter

→ utforske og beskrive bruk og hold av dyr knyttet til kulturhistoriske tradisjoner

→ reflektere over og drøfte etiske og dyrevelferdsmessige utfordringer ved bruk og hold av dyr

→ vurdere når det er behov for ekstern kompetanse og samarbeid med andre yrkesgrupper

Kapittel 1

Evolusjon og domestisering

For å vite hvordan dyr og mennesker skal kunne leve sammen best mulig, hjelper det å forstå hvor de forskjellige dyreartene kommer fra, og hvordan de ble til bruks- og kjæledyr. Evolusjon er prosessen der dyra som er best tilpasset et miljø, er de som overlever og fører genene sine videre.

Domestisering vil si at dyr blir tilpasset menneskenes miljø. Når domestiserte dyr flytter tilbake til naturen, kaller vi det feralisering. Kunnskap om dyras utvikling vil gi oss bedre forståelse av deres naturlige atferd. Hensynet til dyrs naturlige atferd bør danne grunnlaget for alle valg vi gjør i dyreholdet.

Evolusjon – naturlig seleksjon

Dyras opprinnelse

Gaupefamilien og kattefamilien skilte lag for mange millioner år siden. Gaupa har store poter og karakteristiske lange hår ytterst på ørene.

Ulike kulturer har ulike fortellinger om hvordan dyra ble til. I noen afrikanske samfunn mente man at alle dyra bodde under jorda før de reiste til overflaten. Iriquoiene i Nord-Amerika mente at dyra fantes før menneskene, og at dyra hjalp til med å skape verden fra ryggen til en skilpadde. I den kristne kulturen ble det sagt at verden og alle dyra ble skapt av Gud i løpet av én uke.

Ulven og hunden er slektninger. Vi ser mange likheter mellom de to artene, men det er også viktige forskjeller: For eksempel kan ikke ulven fordøye stivelse like godt som hunden.

Teorien om evolusjon

Verden har en mengde dyrearter som har tilpasset levemåten sin etter miljøet. Charles Darwin fikk mange motstandere etter at han skrev boka Artenes opprinnelse. Teorien hans om evolusjon var i strid med den kristne troen om hvordan verden ble skapt. Darwin mente at dyra endret seg over tid for å tilpasse seg miljøet de bodde i. Han reiste verden rundt og beskrev mange dyrearter som hadde en spesiell kroppsform eller atferd. Han fant blant annet finker med nebb som var tilpasset maten de spiste. Det var finker med store nebb som kunne knekke nøtter, og finker med tynne nebb som var mer egnet til å spise nektar. Darwin mente nebbene hadde endret seg over tid for å gjøre

Dyrelære

Engelsk fullblod er en hesterase som er selektert for høy fart. Beina er lengre, pelsen tynnere og halsen lengre enn hos hestens ville forfedre. Den er et eksempel på kunstig seleksjon.

Hvordan evolusjon fungerer

Teorien om evolusjon sier at de som er best tilpasset miljøet, overlever. Det er en viss variasjon i dyra som blir født. Elefanter kan for eksempel bli født med større eller mindre kroppsvekt, akkurat slik noen mennesker er større eller mindre enn andre mennesker. Hvis det viser seg at større kroppsvekt hos elefanter blir en fordel, vil de større elefantene ha bedre sjanse for å overleve. Mindre elefanter vil i teorien ha mindre sjanse for å overleve, og det er mindre sjanse for at en liten elefant får unger. Over mange millioner år ender vi dermed opp med større elefanter. Dette kalles naturlig seleksjon: Naturen «selekterer», altså velger ut, de best tilpassede individene. Naturlig seleksjon driver evolusjonen.

Przewalskihesten likner på hulemalerier av hesten, men de er to ulike arter. Przewalskihesten er en ekte villhest, for den har aldri blitt domestisert. Det er likevel mulig å temme den.

Domestisering – kunstig seleksjon

Temming og kunstig seleksjon

Tidlige mennesker jaktet på dyr, men etter hvert tok vi også dyra inn i samfunnet vårt og temmet dem. Temming er prosessen der dyr vennes til mennesker og etter hvert kan håndteres av folk. Vi bruker hund til jakt, ku til melk, sau til ull og hest til ridning. Det er også mange andre arter som bidrar til menneskesamfunnet. Over tid begynte vi mennesker å avle på dyr. Vi valgte ut individer med trekk som passet våre behov, og det var ikke alltid en bevisst prosess. Dette kalles kunstig seleksjon. Det er lettere å jobbe med hunder som liker folk enn hunder som er redd for mennesker. Det er også mer fornuftig å velge ei ku som gir mye melk enn ei som gir lite melk. Når ressursene er begrensede, vil menneskene kvitte seg med dyr som «ikke gjør jobben».

Hestens inntog i menneskehistorien var en revolusjon. Stigbøyler og bitt ble funnet opp etterpå og gjorde hesten til et mer effektivt framkomstmiddel.

Domestisering

Domestisering er resultatet av kunstig seleksjon. Over mange generasjoner vil genene til dyret endres. Du kan temme et enkelt dyr, men domestisering skjer gjennom avl. Hund, katt og hest er domestisert, mens ulv, tiger og sebra er ville dyr. Domestisering skaper et etisk dilemma, fordi egenskaper vi avler på kan gjøre dyra mindre egnet til å overleve i naturen. Noen trekk vi avler fram, kan være skadelige for dyret. I andre tilfeller har ikke domestiseringen så mye å si for om dyr kan overleve i naturen. Katter kan lett vende tilbake til naturen, men gjør da stor skade på byttedyra de kommer over. De domestiserte kattene er nemlig utbredt i land der de opprinnelig ikke hører hjemme, og de lokale dyra er ikke tilpasset for å komme seg unna katter.

Bortsett fra hesten er afrikansk villesel det eneste hestedyret som er domestisert. Somalisk villesel er en underart av afrikansk villesel, som er kritisk utrydningstruet. Beina til denne hoppa er godt konstruert for å overleve i naturen.

Hest, hund og katt stammer fra en felles slektning som liknet på rotte. Veiene de tok inn i menneskets verden er et eksempel på hvordan domestisering og evolusjon, eller kunstig og naturlig seleksjon, kan endre dyrearter på forskjellige måter.

ens utvikling og domestisering

Vi tror at hesten stammer fra et lite dyr med navnet Eohippus Den hadde fire–fem tær på hver fot, var på størrelse med en rev og bodde i regnskogen. Forskerne mener at det ble mindre regnskog på grunn av klimaendringer, og dette drev eohippusen ut på slettene. Den ble nødt til å tilpasse seg slettelandskapet: Den ble større og raskere, og reiste seg fra å løpe på alle tærne til bare én tå. Dyra som klarte å springe fra rovdyr, fikk føre genene sine videre. De måtte også overleve på seigt gress i stedet for myke blader. Denne prosessen tok hele 50 millioner år! Mange arter ble til og mange ble utryddet før evolusjonen kom fram til den ene hesteslekten som finnes i dag: Equus. I Nord-Amerika ble hesten utryddet for rundt 10 000 år siden, men ble innført på nytt av spanjolene. Dagens hest er spesialisert på flukt: Den har ikke horn eller tykk hud til forsvar. Den har derimot en stor evne til å ta opp oksygen og fjerne varme raskt fra kroppen. Beina er lange, og føll kan løpe før de er tre timer gamle. Dette gjør hesten egnet til å løpe fra rovdyr.

Halveselet er en underart av esel. Det er ikke det samme som muldyr eller mulesel. De sistnevnte er hybrider av hest og esel, mens halveselet er en egen art. Halveselet kommer fra Midtøsten og Sør-Mongolia, og er utrydningstruet.

Hesten ble etter hvert et nyttig framkomstmiddel for menneskene, og en god hest var mye verdt. Denne greske kunsten kommer fra Athenas tempel i Hellas.

av eselet er temmet av menneskene. Mange av de ville hesteartene er utrydningstruet. Vi tror at hesten ble temmet første gang i et område som ligger i dagens Ukraina, rundt 4000 f. Kr. De opprinnelige hestene liknet mest på små hesteraser som islandshest og nordlandshest og ble brukt til ridning og kjøring. På grunn av hestens store styrke og utholdenhet ble den etter hvert et nyttig redskap i krig og gårdsarbeid. Til slike oppgaver ble det avlet større og sterkere hester. I dag finnes det en rekke hesteraser i mange former og størrelser, som passer til ulike formål.

Gayer-Anderson-katten i British Museum er egyptisk kunst laget til kattegudinnen Bastet.

Kattens utvikling og domestisering

Katten valgte selv

Forskerne tror at katten selv valgte å bli med i menneskenes samfunn, i motsetning til hesten, som ble temmet. Da menneskene begynte å dyrke planter, ble det mer mat til overs. Spesielt korn egnet seg godt til lagring over vinteren. Rotter og mus var et stort problem. De kunne spise opp all maten, slik at menneskene satt igjen uten mat for vinteren. Derfor ble katten tatt imot med åpne armer da den begynte å jakte på skadedyr.

Kattens opprinnelse

Katten stammer antakelig fra afrikansk villkatt (Felis lybica), og ble domestisert for 10 000–12 000 år siden. Domestisering kan ha skjedd flere steder samtidig. Det var ikke behov for å endre formen eller atferden hos katter gjennom avl. Katten var allerede den perfekte skadedyr-jegeren, noe som ble deres viktigste rolle i menneskesamfunnene. Menneskene avlet katten for vennlighet og spesielle pelsmønstre. Bortsett fra dette er den domestiserte katten lik sine ville forfedre. Det er få domestiserte katter som er renrasede – resten kalles «huskatt».

Katteslekten i naturen

Ville kattedyr deles inn i mange mindre slekter, blant andre i Panthera, Acinonyx, Lynx, Caracal og Felis. Panthera er de store, brølende kattedyra, som løve, leopard og tiger. Acinonyx har bare ett medlem: geparden. Den brøler ikke og er utviklet til å løpe raskt. Av villkatter i Norge har vi en slekt som heter Lynx, som gaupene hører til. Felis-slekten, som den domestiserte katten tilhører, omfatter afrikansk villkatt (Felis lybica), europeisk villkatt (Felis silvestris), jungelkatten (Felis chaus), sandkatten (Felis margarita) og steppekatten (Felis manul).

→ villkatt (Felis lybica)

→ europeisk villkatt (Felis silvestris)

→ jungelkatt (Felis chaus)

→ sandkatt (Felis margarita)

→ steppekatt (Felis manul)

→ huskatt (Felis catus)

Polarhundene likner mest på hundene menneskene opprinnelig temmet. Samojeden har en lang historie som er sterkt knyttet til urbefolkningen i Sibir. Den tykke pelsen er tilpasset et kaldt klima.

Hundens utvikling og domestisering

Hundens opprinnelse

Hunden (Canis familiaris) og ulven (Canis lupus) stammer fra en felles slektning. For rundt 20 000–40 000 år siden skilte de lag og ble to arter. Hunden og ulven er begge tilpasningsdyktige arter som har spredt seg over hele verden. Vi vet ikke om de første hundene ble hentet fra naturen eller oppsøkte mennesket – det kan ha vært litt av begge. Det mest sannsynlige er at hunden domestiserte seg selv, slik katten gjorde.

Hunden tilpasser seg mennesket

Blant de domestiserte dyra er hunden den som har endret seg mest fra sin ville form. Domestiserte hunder har en bedre evne til å fordøye stivelse enn ulver har. Stivelse er en type energi som finnes i korn, og som hunder kan ha funnet i nærheten av mennesker. Hunder har også mange kroppsformer og pelstyper. I tillegg er de avlet for samarbeid med mennesker. Derfor kalles de også «menneskets beste venn». Noen hunder trives til og med

Denne hunden levde trolig for 500 år siden og ble funnet på Lomseggen. Vi vet ikke om den var en jaktkamerat, men området ble brukt til reinjakt.

Tibetansk spaniel er eksempel på en hunderase som har endret seg mye: fra ulveliknende skapning til liten tempelvokter.

bedre sammen med mennesker enn med andre hunder. Mange hunderaser hadde ikke klart seg i naturen på grunn av kunstig seleksjon. Korte bein, lange ører eller krøllete hale kan være en ulempe i naturen.

Villhund

Ville slektninger av hunden tilhører slekten Canis, som inneholder artene sjakal, coyote og ulv. Hvis dyr er nært nok beslektet, kan de krysses. Det betyr at du avler to arter sammen for å få en hybrid. For eksempel kan coyote krysses med gråulv, som noen mener er opprinnelsen til rødulven. Dingoen i Australia har mest sannsynlig kommet til kontinentet sammen med urbefolkningen fra Asia for mange tusen år siden. Nå regnes den imidlertid som en endemisk art i Australia. En endemisk art er en art som hører til i økosystemet der den befinner seg.

→ coyote (Canis latrans)

→ gråulv (Canis lupus)

→ rødulv (Canis rufus)

→ etiopiaulv (Canis simensis)

→ sjakaler

→ skaberakksjakal (Canis mesomelas)

→ stripesjakal (Canis adustus)

→ gullsjakal (Canis aureus)

→ dingo (Canis familiaris dingo)

→ hund (Canis familiaris)

Feralisering – tamme dyr blir ville igjen

I områder der domestiserte dyr har levd i vill tilstand over generasjoner, ser du en omvendt prosess. Her går du fra kunstig seleksjon, der vi mennesker styrer avlen – til naturlig seleksjon, der dyra formerer seg selv. Dette kaller vi feralisering. Dette betyr ikke at dyra blir slik de var før feraliseringen, men at de blir til noe tredje - med enkelte andre egenskaper. Hunder i Hellas som har gått vilt i generasjoner, blir ikke ulv igjen, men du ser en endring i genene der atferden heller ikke er lik hundens atferd. De får blant annet en fryktrespons i kontakt med mennesker. Derimot ser vi andre egenskaper hos arter som har vært domestisert, og deretter feralisert, enn hos ville dyr. Dette sier noe om hvilken betydning domestiseringen har for dyrets genetikk.

Katten klarer seg godt i naturen uten mennesker og kan fort formere seg ut av kontroll.

Kapittel 1 Evolusjon og domestisering

Graden av domestisering vil også påvirke feraliseringen. Arter som er mindre domestiserte enn hunden, som kaninen, vil være mer lik sine ville slektninger. Eksempler på feraliserte arter er kanin i Australia, villhest i Sør-Amerika og reinsdyr i Norge.

Dyrelære og aktivitet

Repetisjon – hva har du lært?

1 Hvordan vil du forklare evolusjon for et lite barn?

2 Hva er forskjellen på temming og domestisering?

3 Hva er naturlig og kunstig seleksjon?

4 Hvorfor var katter nyttige for mennesker tidlig i domestiseringsprosessen?

5 Gi et eksempel på en villhund.

6 Hva betyr feralisering?

I dybden – hva tenker du?

1 Velg hest, hund eller katt.

a Kan du komme på et eksempel på en vill art fra samme slekt?

b Hvor lever den ville arten i naturen?

c Finn et bilde på nettet av dette dyret. Beskriv forskjeller mellom denne arten og den domestiserte arten du valgte.

2 Velg hest, hund eller katt.

a Hvordan utviklet dyret seg fra tidlig domestisering til i dag?

b Hvorfor ble dette dyret domestisert?

c Har det å bli domestisert fått noen konsekvenser for helsen til dette dyret?

d Har det å bli domestisert fått noen konsekvenser for atferden til dette dyret?

Kapittel 2

Samfunn og historie

For å få en bedre forståelse av dagens dyrehold, er det viktig

å kjenne til kulturhistoriske tradisjoner. Hvert land har sin kultur og historie når det gjelder dyrehold, og det gjenspeiles i rasene og i dyreholdet i de ulike landene i dag. Vi har fått raser med ulike egenskaper og forskjellig utseende. Dagens kjæledyr har sin spesielle historie med oss mennesker og vår sosiale verden. Om vi forstår dyras historie, vil vi bedre kunne forstå deres egenskaper og behov.

Hundens rolle i samfunnet

Hundens bruksegenskaper

I Norge har jakt vært en tradisjon for å skaffe nok mat. Svart elghund er i motsetning til grå elghund stille under jakt, og sniker seg innpå viltet. Den er også mye brukt som ettersøkshund – til å følge sporene til skadet vilt.

Hunden har gjennom mange år med målrettet avl utviklet seg til ulike raser med forskjellige egenskaper. Bruksegenskapene til de ulike rasene kan fortelle oss noe om hva de har blitt brukt til, og hva behovet har vært i området der egenskapene har blitt lagt vekt på.

Vokteregenskaper

I noen land var hunderaser som voktet eiendommer eller buskap vanlig, som schæferhunden i Tyskland. I land med mange rovdyr har det vært mer nyttig å la større hunderaser, som

Rasen curly-coated retriever stammer fra Storbritannia og er den eldste retrievertypen. Den ble brukt til å apportere fugl under jakt, og det sies at den kunne finne og hente alle fuglene skutt samtidig i samme serie. Det er spor etter rasen allerede fra starten av 1800-tallet.

pyreneerhund, vokte buskapen på fjellet. Den gikk sammen med sauene og jaget vekk alt som kunne true flokken. I større hoff og templer i Asia var mindre hunderaser, som tibetansk spaniel, brukt som varsler. Den skulle bjeffe høyt når det kom inntrengere. Dette er noe av grunnen til at disse rasene lager mye lyd i dag.

Sporegenskaper

Alle hunder har en svært godt utviklet nese, men enkelte raser har vært avlet spesielt for nesearbeid. Mest kjent er blodhunden fra Belgia som i århundrer har vært brukt til å spore opp byttedyr, og mennesker. Den har et ekstra stort snusebehov og jobber selvstendig på spor.

Nova scotia duck tolling retriever («toller») er en populær rase i Norge som stammer fra Canada. Som andre retrievere liker den å hente ting og er glad i lek. Den er opprinnelig avlet for å lokke til seg ender i vann og hente døde fugler i vannet for jegeren.

Gjeter- og trekkegenskaper

Border collien kommer fra grensen mellom Skottland og England, der den samarbeidet tett med sauegjeteren. Den har derfor et sterkt gjeterinstinkt og er svært knyttet til eieren sin.

På Grønland har grønlandshunden tilpasset seg et liv i polare strøk. Den skal trekke slede og varsle om isbjørn. Grønlandshunden bor i et hardt og kaldt klima og har et sterkt flokkinstinkt. I motsetning til gjeterhunden er den ikke spesielt knyttet til mennesker, og den vil trives best utendørs sammen med andre hunder. Hundene har gjennom generasjoner tilpasset seg et liv med mennesker og behovene de har. Slik har det også oppstått raser med ulike egenskaper og forskjellig utseende. Se trening av ulike hunderaser i kapittel 20 på side 354.

Grå elghund er Norges nasjonalrase. Det er en stående jakthund som stiller seg ved elgen og bjeffer til jegeren kommer. Den blir i hovedsak brukt til jakt på elg, men også på bjørn, og er kjent for å samarbeide godt med eieren sin.

Hunden i det norske samfunnet

Hvis vi ser på de norske hunderasene, kan de fortelle oss mye om tradisjonene vi har rundt bruken av hund. Hunden har i hovedsak vært en kompanjong i jakt og på gården. Vi har ingen tradisjon for voktende raser i Norge, verken rundt gårdsdyr eller eiendom. Norge er et stort land med god plass, så inntrengere har ikke vært den største utfordringen. Derimot var jakt livsviktig for å kunne overleve de lange vintrene, så en god elg­ eller harehund var til stor hjelp.

Norske hunderaser

Flere av de norske hunderasene regnes i dag som sterkt truet. Faktisk er det kun den grå elghunden som ikke er utrydningstruet. Det jobbes med å bevare de norske rasene og egenskapene de har.

→ norsk elghund, grå

→ norsk elghund, svart

→ norsk buhund

→ norsk lundehund

→ dunker

→ haldenstøver

Norsk elghund, svart, er mindre enn den grå og spesialisert på båndjakt. Den bjeffer ikke slik som den grå. De siste årene har rasen tatt seg mer opp, etter at den nesten ble utryddet på midten av 1950-tallet.

Navnet buhund har oppstått fordi den opprinnelig er en gårds- og gjeterhund. Den er en allsidig rase og en fin gårdshund i dag.

Dyrelære

Lundehunden har vært nesten utryddet flere ganger, og dagens hunder stammer fra kun tre individer. Man har startet et stort krysningsprosjekt med raser som islandsk fårehund og buhund for å sikre genetisk mangfold.

Lundehunden er den rasen som har flest anatomiske særtrekk, noe som gjør den unik. Mest kjent er de seks tærne den har på alle beina, som har en funksjon når den skal klatre opp og ned bergvegger. Det ytre øret kan også foldes sammen, slik at det indre øret er beskyttet mot skitt når den jobber i trange bergganger. Skuldrene og nakkeleddet er ekstremt bøyelige, blant annet kan frambeina rettes rett ut og hodet bøyes helt tilbake mot ryggen.

Dunkeren har fått sitt navn etter opphavsmannen kaptein Wilhelm Conrad Dunker, som i første halvdel av 1800-tallet krysset ulike støverraser. Dunkeren er en god harehund med tydelig los. Det betyr at den springer et stykke bak haren og markerer for jegeren hvor dyret er, ved å bjeffe i en jevn rytme.

Dyrelære

Lundehund

Hygenhunden har fått sitt navn etter prokurator Hans Fredrik Hygen, som i 1830 avlet på lokale støvere for bruk i harejakt. Hygenhunden er kjent for sin karakteristiske klang i røsten, og at den bruker røsten på ulike måter for å signalisere til jegeren hvor langt unna byttet den er.

Hygenhund

Haldenstøveren ble avlet fram tidlig på 1800-tallet gjennom å krysse norske støvere og beagle og foxhound fra England. I dag blir det født et faretruende lavt antall valper. Haldenstøveren er kjent som en god jakthund med gode nerver, og den er omgjengelig og tillitsfull. Dette er en fin kombinasjon for en familie- og jakthund. Selv om den genetiske variasjonen er liten, er ikke arvelige sykdommer noe stort problem i rasen.

Dyrelære og aktivitet

Boka Dyrelære og aktivitet er en del av læreverket for vg2 naturbruk fra Fagbokforlaget. Boka dekker læreplanen til det ene av to programfag i Hesteog dyrefag vg2. Boka Drift og entreprenørskap (Fagbokforlaget) dekker læreplanen til det andre programfaget.

Dyrelære og aktivitet tar for seg

→ stell, ernæring, hold av dyr

→ historie om norsk dyrehold

→ kunnskap om hest, hund, katt, fugl, gnagere, andre små pattedyr, fisk, reptiler og virvelløse dyr

→ egne kapitler med konkrete framgangsmåter for trening av hest, hund og selskapsdyr

Det er korte repetisjonsoppgaver og mer omfattende refleksjonsoppgaver i hvert kapittel. I tillegg finner du en oppslagsdel bak i boka der alle fagbegrepene i verket er forklart.

Læreverket har en tilhørende nettressurs med innhold for både elever og lærere.

Den inneholder:

→ selve læreverket, som følger bokas struktur

→ undervisningsfilmer

→ fagbegrepsdatabase med 250 forklarte fagbegreper

→ fôrkalkulator

→ repetisjons- og dybdeoppgaver

→ digitale oppgaver

→ skriveverktøy tilpasset faget

Boka er rikt illustrert, og teksten er lett å lese. ISBN