Grip 3 Samfunnskunnskap Grunnbok BM (9788211026149) by Fagbokforlaget

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-

GRIP 1 Engelsk

målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP basisfagene! GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 3 Samfunnskunnskap

GRIP 2 Matematikk

gir deltakerne basiskunnskaper i faget og dekker kompetansemålene etter 10.

GRIP 3 Geografi

styresett, demokrati, diktatur, kultur, fordommer, integrering, forbrukersamfunnet,

GRIP 3 Historie

kjærlighet, seksualitet og samliv, rusmidler, kriminalitet og straff, FN, norsk

GRIP 3 Samfunnskunnskap

økonomi og globalisering.

GRIP 3 Naturfag

HISTORIE

Samfunnskunnskap

SAMFUNNSKUNNSKAP

GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Samfunnskunnskap som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen

Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell

GRIP 3

GEOGRAFI

finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen. Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

Samfunnskunnskap

GRIP 3 Matematikk

trinn i læreplanen. Eksempler på emner i GRIP 3 Samfunnskunnskap er: samfunn,

GRIP 3

GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP 3 Samfunnsfag består av tre bøker:

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

MORSMÅL

GRIP

BOKMÅL

LYD

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-02614-9

,!7II2B1-acgbej!

BOKMÅL

GRIP 1 Matematikk

Samfunnsfag

www.fagbokforlaget.no

Samfunnskunnskap

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 2. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-02614-9 Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen Graﬁsk design og omslagsdesign: Amund Lie Nitter Sats ved forlaget Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: ILLUTYPE Foto og andre illustrasjoner: Se side 154

Forfatteren har mottatt støtte fra fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Grip 3 Samfunnskunnskap er skrevet for innvandrere med lite skolebakgrunn som tar grunnskole for voksne. Den er én av tre bøker i samfunnsfag, de to andre er Grip 3 Geografi og Grip 3 Historie. Alle de tre bøkene følger Læreplan i samfunnsfag, kompetansemål etter 10. trinn. Den primære målgruppen er ungdommer over 16 år og voksne som ikke er så godt kjent med Norge, norsk kultur og norske lover. Å gi elevene en større forståelse innenfor disse områdene har vært viktig. Denne gruppa har likevel flere erfaringer og andre kunnskaper enn barn, og dette har jeg også prøvd å ta hensyn til i verket. Verket kan også brukes i ordinær ungdomsskole. Gjennom mitt arbeid som veileder for flerspråklige elever og lærere i ungdomsskolen i Stavanger har jeg møtt mange elever som sliter med språket i lærebøkene sine. Voksne ønsker og har rett til et komprimert skoleløp. Det har vært en stor utfordring å komprimere stoffet slik at elevene kan komme i mål etter to til tre år i voksenopplæringen. Mitt mål har vært at elevene som arbeider med stoffet i bøkene, skal ha like gode kunnskaper og en like god forståelse som elever som jobber med det samme stoffet i ordinær grunnskole med flere timer til rådighet. En slik komprimering av stoff må likevel føre til at det blir færre detaljer og mindre «kjøtt på beinet», for eksempel i form av konkrete historier om enkeltpersoner eller hendelser. Det er utarbeidet mange arbeidsark til de tre bøkene, og her vil man blant annet finne utfyllende stoff. Grip 3 Samfunnskunnskap passer for elever som er på A2/B1-nivå i norsk. Elever på A2-nivå vil få mange nye ord å jobbe med, både fagbegreper og såkalte mellomfaglige ord eller gråsoneord. Det er viktig at elevene utvider sitt ordforråd parallelt med at de jobber med fagstoffet. Et større ordforråd og bedre fagkunnskaper er viktig både for videre utdanning og for å bli en aktiv medborger. Jeg har valgt å bruke mange bilder som kan øke forståelsen både av ord og av fagstoff. I tillegg vil elevene også få jobbe med studieteknikk, norsk grammatikk og tekstskriving på norsk. Slike oppgaver vil også finnes på arbeidsark. Jeg håper du vil få glede av Grip 3 Samfunnskunnskap, Grip 3 Geografi og Grip 3 Historie. Det har vært en utfordrende og spennende reise å lage dem. Jeg har heldigvis hatt gode støttespillere underveis. En stor takk til Karine Kjekshus Alstad, Øyvind Okkenhaug og Barbara Wójcik i Fagbokforlaget, samt til språk- og fagkonsulent Torodd Lien: Det har vært lærerikt, nyttig og trygt å ha dere med på laget. Takk også til tålmodige og støttende familiemedlemmer og venner som har måttet leve med meg i dette lange svangerskapet! Ingrid Værum Larsen

INNHOLD: MENNESKER LEVER I SAMFUNN .... 8

VÅRT FORBRUK SIER MYE OM OSS ................................. 72

SAMFUNN ................................................................................ 9

FORBRUKERMAKT ................................................................ 73

ALLE SAMFUNN HAR REGLER ........................................... 11

VAREMERKING ..................................................................... 74

HVEM SKAL BESTEMME REGLENE? HVEM

TÅLER JORDA ET LIKE STORT FORBRUK

SKAL HA MAKT? ................................................................... 12

I FRAMTIDEN? ...................................................................... 75

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER .......... 18 HVEM BESTEMMER I STATEN NORGE? ........................... 23

KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV ................. 77

STORTINGET ......................................................................... 24

KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV

REGJERINGEN ...................................................................... 26

I ULIKE SAMFUNN .............................................................. 78

KONGEN ................................................................................. 32

HETEROFIL, BIFIL, HOMOFIL OG TRANSSEKSUELL ..... 80

LOKALDEMOKRATIET I NORGE ........................................ 34

HOMOFILI I DAG ................................................................. 81

DE POLITISKE PARTIENE .................................................... 37

SAMLIV .................................................................................. 83

STYRESETTET I ANDRE LAND ........................................... 42

HVEM BESTEMMER HVEM EN PERSON SKAL GIFTE SEG MED? ....................................................... 84

KULTUR ............................................................... 48

SEKSUALITET ........................................................................ 86

MANGE KULTURER I ETT LAND ........................................ 49

SEKSUELLE OVERGREP ....................................................... 88

KULTUR – ALT DU HAR LÆRT FRA DU VAR BABY ......... 50 FORSKJELLIGE KULTURER I ET LAND .............................. 51

RUS .......................................................................... 91

FORDOMMER – Å DØMME MENNESKER

RUSMIDLER ........................................................................... 93

FØR VI KJENNER DEM ................................................................. 52

RUSMIDLER I NORGE OPP GJENNOM HISTORIEN ...... 97

MANGE KULTURER I NORGE ............................................. 55

DOPING ................................................................................ 101

ASSIMILERING .................................................................... 56 INTEGRERING ...................................................................... 57

KRIMINALITET ............................................ 103

SEGREGERING ...................................................................... 58

KRIMINALITET OG STRAFF ............................................. 104

ULIKE KULTURER SAMMEN – OGSÅ UTFORDRINGER 60

POLITIET ETTERFORSKER OG TILTALER ....................... 106 KRIMINALITET – Å BRYTE STRAFFELOVEN ................. 108

FORBRUKERSAMFUNNET ................. 62

DEN TYPISKE LOVBRYTEREN ER EN UNG MANN ....... 111

VI ER FORBRUKERE .............................................................. 63

NORGE HAR RETTSSIKKERHET ....................................... 112

NÅR KOM FORBRUKERSAMFUNNET? ............................. 64

DOMSTOLENE I NORGE ................................................... 114

I NORGE BRUKER VI MYE PENGER PÅ Å BO .................. 66

KRIMINELL LAVALDER ...................................................... 117

KJØPEKRAFT .......................................................................... 67

ULIKE TYPER STRAFF ........................................................ 118

FATTIG I NORGE ................................................................... 69

KONFLIKTRÅDET ................................................................ 119

DU HAR NOEN RETTIGHETER NÅR DU KJØPER NOE .. 70

HVORFOR STRAFFER VI? .................................................. 120

FN – DE FORENTE NASJONER .... 122

FN .......................................................................................... 123 FN SKAL ARBEIDE FOR FRED ........................................... 124 FN SKAL ARBEIDE FOR AT ALLE

HVA BESTEMMER HVORDAN ØKONOMIEN I ET LAND ER? ........................................... 135 HVORDAN BLIR ØKONOMIEN I ET LAND STYRT? ...... 137 VELFERDSSTATEN MÅ FÅ INN PENGER ........................ 142

MENNESKER FÅR ET GODT LIV ...................................... 125

PRIVATISERING .................................................................. 143

FN SKAL JOBBE FOR MENNESKERETTIGHETER .......... 126

POLITIKERNE PRØVER Å STYRE ØKONOMIEN ............ 145

FNS GENERALFORSAMLING OG SIKKERHETSRÅDET 127

NORGES BANK .................................................................... 146

FN-KONVENSJONER OM RETTIGHETENE

DEN NORSKE STATEN HAR MYE PENGER ..................... 147

TIL SPESIELLE GRUPPER .................................................. 129

GLOBALISERING – ØKONOMIENE I

FN-KONVENSJONEN OM URFOLKS

VERDEN HENGER SAMMEN ............................................ 149

RETTIGHETER (UNDRIP) .................................................. 130

NORSK ØKONOMI – EN DEL AV VERDENSØKONOMIEN .. 133

STIKKORDREGISTER ............................ 153

HVA ER ØKONOMI? ........................................................... 134

BILDER OG ILLUSTRASJONER .... 154

SA M FU NNSKUNNSKAP Vi mennesker lever sammen. Hver og en av oss er en del av mange små og større samfunn. Vi er en del av familiesamfunnet, av skolesamfunnet, av samfunnet på arbeidsplassen, landets samfunn og verdenssamfunnet. I samfunnskunnskap skal du lære mer om forskjellige samfunn som du er en del av. Norge er et demokrati, og vi ønsker at alle mennesker som bor i Norge, skal være aktive i de små og store samfunnene vi er en del av i landet vårt. Det er viktig å være en medborger. Å være en medborger betyr ikke bare å ha papirer som sier at vi er norske statsborgere. Det betyr å føle ansvar for de forskjellige samfunnene vi er en del av. Det betyr også at vi prøver å delta aktivt i de forskjellige samfunnene. Da trenger vi kunnskap om disse samfunnene. Vi trenger kunnskap om hvem som bestemmer, og om skrevne lover og uskrevne regler. Uskrevne regler er slike regler vi lærer av menneskene rundt oss helt fra vi er små. Vi trenger kunnskap om hva som er viktig og riktig, hva som er verdiene i de forskjellige samfunnene. Vi trenger også kunnskap om økonomi, og vi trenger kunnskap om hverandre. Når vi har mer kunnskap om hverandre, om våre likheter og forskjeller, er det lettere for oss å delta aktivt, diskutere, prøve å løse problemer og skape enda bedre samfunn. Derfor er samfunnskunnskap en svært viktig del av samfunnsfag.

1 MENNESKER LEVER I SAMFUNN

Samfunn

Lover

Diktatur

Direkte demokrati Elevråd

Verneombud

Storting

Regjering

Flertallsregjering Departement Kommunestyre

Demokrati Indirekte demokrati Fagforening

Domstol

Mistillitsforslag Monarki

Tillitsvalgt

Maktfordeling Koalisjonsregjering

Statsminister

Kabinettspørsmål Republikk

Rettssikkerhet

Folkeavstemning

Stemmerett

Mindretallsregjering

Fylkesting

Ytringsfrihet

Statsråd

Lokaldemokrati Myndighet

Føderasjon

SAMFUNN Et samfunn er et fellesskap hvor mennesker lever sammen, ofte i et bestemt område. Tenk deg at hundre mennesker må ﬂytte til en liten øy hvor det ikke bor noen andre mennesker. Disse menneskene må leve sammen – de må danne et nytt samfunn. Hvordan vil disse menneskene klare å leve sammen, tror du? Hvem skal bestemme? Vil de velge én person som skal bestemme alt? Vil de velge en liten gruppe som skal bestemme alt? Skal bare kvinnene bestemme? Eller bare mennene? Skal alle få være med og bestemme? Vil de lage regler som alle må følge? Vil de få forskjellige jobber? Skal de dele maten helt likt, eller skal alle ﬁnne mat til seg selv? Hva skal de gjøre hvis en person blir syk og ikke kan jobbe? Hvis de lager regler: Hva skal skje med en person som bryter reglene? Hundre andre mennesker må bo på en øy i nærheten. Vil disse to gruppene prøve å få kontakt med hverandre? Vil de samarbeide? Eller vi de gå til krig mot hverandre? Vil disse to gruppene lage noen felles regler?

SAMFUNNSKUNNSKAP

Alle disse spørsmålene er viktige i små og store samfunn. Derfor er det også viktige spørsmål i faget samfunnskunnskap. I dette kapittelet skal vi svare på spørsmål som er veldig viktige for å delta i det norske samfunnslivet: • Hvem skal bestemme i et samfunn? Hva betyr det at et samfunn er et diktatur eller et demokrati? • Hva er forskjellen mellom et direkte demokrati og et indirekte demokrati? • Hvilke regler er det for demokrati i skolen og i arbeidslivet? • Hvordan er det politiske systemet i Norge? Hvem bestemmer hvilke personer som skal sitte på Stortinget eller i en regjering? Hvilke oppgaver har Stortinget, regjeringen, domstolene og departementene? Og hva betyr det at et politisk parti er på høyresiden eller venstresiden i politikken? • Hva er lokaldemokrati, og hvilke oppgaver har fylkesting og kommunestyrer i Norge? • Hva er forskjellen på et monarki og en republikk? Og hva er en føderasjon?

MENNESKENE HAR ALLTID LEVD I SAMFUNN Helt fra de første menneskene levde på jorda, har menneskene levd sammen i større eller mindre samfunn. Vi er del av mange forskjellige samfunn. Hvis du bor i en familie, er denne familien et lite samfunn. Når du går på skole, er du med i skolesamfunnet. Du bor i en by eller på et lite sted og er dermed en del av by- eller bygdesamfunnet. Du er en innbygger i landet du bor i, som også er et samfunn. Alle de 7,4 milliarder menneskene på jorda er en del av verdenssamfunnet.

SAMFUNNSKUNNSKAP

ALLE SAMFUNN HAR REGLER Trafikkregler er viktige. Uten trafikkregler vil det bli et farlig kaos i trafikken. Slik er det også i de forskjellige samfunnene vi er en del av. Hvis hvert menneske bestemmer selv hva han eller hun vil gjøre uten å ta hensyn til andre, vil det bli kaos. Derfor har vi lover og regler i familien, på skolen, i idrettsklubben og i stat og kommune. Alle skoler i Norge har regler. Hvis en elev bryter en regel, får det en konsekvens. Eleven får for eksempel en melding hjem til foreldre eller foresatte. En lov er også en regel, men lovene gjelder for alle innbyggerne i landet og er bestemt av dem som har makt til å lage og forandre lovene. Du kommer ikke i fengsel hvis du bryter en regel i familien eller på skolen, men du kan komme i fengsel hvis du bryter en lov.

KLASSEREGLER Respektere hverandre og læreren

Inkludere alle

Komme til timen i tide

Arbeidsro

Det er vanlig at elevene og lærerne i en klasse lager klasseregler sammen. Har din klasse noen klasseregler?

SAMFUNNSKUNNSKAP

HVEM SKAL BESTEMME REGLENE? HVEM SKAL HA MAKT? Vi har sagt at vi mennesker er med i mange forskjellige samfunn, noen små og noen store. Vi har også sagt at alle samfunn har regler. Men hvem skal bestemme hvordan reglene skal være? Skal alle få være med og bestemme? Skal bare noen bestemme? Eller er det bare én person som skal bestemme?

DIKTATUR – ÉN ELLER NOEN FÅ PERSONER BESTEMMER ALT Et diktatur er et samfunn hvor bare én person eller en liten gruppe mennesker har all makt. En person som har all makt alene, kaller vi en diktator. I et diktatur kan diktatoren – eller en liten maktelite – vedta alle lovene og reglene alene. En maktelite er en liten gruppe mennesker med veldig stor makt. I et diktatur er det heller ikke ytringsfrihet. Mennesker kan ikke fritt si eller skrive sin mening. Hvert år blir mange mennesker i verden fengslet, dømt til døden eller drept fordi de har skrevet eller sagt sin mening i et diktatur.

SAMFUNNSKUNNSKAP

Ett av disse menneskene er Raif Badawi. Raif Badawi er en 32 år gammel mann fra Saudi-Arabia. Han startet en nettside hvor mennesker blant annet kunne diskutere politikk og religion. På nettsiden sin kjempet Badawi for ytringsfrihet i Saudi-Arabia. Han ønsket at alle mennesker skulle få lov til å si sin mening. Han skrev at han var kritisk til myndighetene i Saudi-Arabia og til islam. Dette likte ikke makteliten, og de ﬁkk politiet til å fengsle ham. En domstol i Saudi-Arabia dømte ham til 1000 piskeslag og ti års fengsel i 2014. I dag (2017) er han ferdig med de 50 første piskeslagene. Han sitter i fengsel og venter på de neste. Raif Badawi er et eksempel på et modig menneske som tør å kjempe for viktige menneskerettigheter som ytringsfrihet. Men han er også et eksempel på hva som kan skje med et menneske som våger å stå opp mot makteliten i et diktatur.

Mange mennesker rundt i verden kjemper for Raif Badawis frihet.

Saudi-Arabia er altså et diktatur. Det ﬁnnes mange andre diktaturer i verden i dag, for eksempel Kina, Eritrea og Nord-Korea.

SAMFUNNSKUNNSKAP

Mange diktaturer i dag har valg hvor folk får lov til å stemme. Men folket har ikke lov til å bestemme noe som diktatoren ikke liker. Diktatoren eller makteliten hans bestemmer også hvem som får lov til å stille til valg. Ingen som er kritiske til diktatoren, får lov til å stille. Derfor er det ikke frie demokratiske valg.

DEMOKRATI – ALLE FÅR VÆRE MED OG BESTEMME Det motsatte av diktatur er demokrati. Ordet demokrati kommer fra de greske ordene demos som betyr «folk», og kratos som betyr «styre», altså folkestyre. Demokrati betyr at hele folket får være med og styre og bestemme i samfunnet. Mange land i verden har demokrati i dag, blant annet Norge. Det betyr at alle voksne statsborgere i Norge får være med og velge politikerne som skal styre landet, fylkene og kommunene. Det skal være frie og hemmelige valg. I et demokrati er det også ytringsfrihet. Alle mennesker har fritt lov til å si eller skrive sin mening.

SAMFUNNSKUNNSKAP

I diktaturer kan folk komme i fengsel eller bli dømt til døden uten en rettssak og uten at folk har fått lov til å forsvare seg. Det skal aldri skje i et demokrati. Et demokrati har rettssikkerhet. Det betyr at alle mennesker i et samfunn skal bli dømt etter de samme lovene. Lovene skal være like for alle. Det betyr også at myndighetene ikke kan sette noen i fengsel uten at det har vært en ordentlig rettssak.

DIREKTE DEMOKRATI – ALLE KAN STEMME I EN SAK Hvordan virker et demokrati? Finnes det forskjellige typer demokrati? Det første demokratiet vi kjenner til, var i bystaten Aten i Hellas for 2500 år siden. Alle mannlige atenske borgere hadde lov til å være med og bestemme. Alle disse borgerne var med på møter på et fast sted. Der diskuterte de saker og stemte over forslagene. Dette kaller vi direkte demokrati.

For 2500 år siden var det direkte demokrati i den greske bystaten Aten. Men bare atenske menn hadde stemmerett, ikke kvinner, slaver og utlendinger.

SAMFUNNSKUNNSKAP

Noen få ganger har vi hatt folkeavstemninger i Norge. En folkeavstemning er et eksempel på direkte demokrati fordi alle mennesker med stemmerett har lov til å stemme i en folkeavstemning. Vi hadde for eksempel en folkeavstemning i 1972 og en i 1994. Begge gangene skulle folket i Norge stemme ja eller nei til medlemskap i EU, Den europeiske union. Det er ikke vanlig at demokratiske land har mange folkeavstemninger. Det er vanligvis folkeavstemninger om spesielt viktige saker. Et unntak er Sveits som har mange folkeavstemninger fordi lovene i landet sier at mange saker skal avgjøres på denne måten.

I 2016 var det en folkeavstemning i Storbritannia. Britiske statsborgere skulle stemme ja eller nei til at Storbritannia skulle gå ut av EU. Ja-siden vant.

INDIREKTE DEMOKRATI – VI VELGER DEM SOM SKAL BESTEMME Demokratiet i Norge er et indirekte demokrati. Det betyr at folket velger representanter som skal bestemme i Norge. Vi velger representanter til Stortinget, Norges nasjonalforsamling.

SAMFUNNSKUNNSKAP

OPPSUMMERING • Mennesker lever sammen i samfunn. Vi mennesker er medlemmer i både små samfunn, som familien og skolesamfunnet, og i større samfunn, som kommunesamfunnet eller samfunnet i hele landet. Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet. • Alle samfunn har noen regler. Samfunnet i et land har også lover. Hvis vi ikke har regler og lover, vil det lett bli kaos. • Men hvem skal bestemme reglene? Skal bare én person eller noen få personer bestemme, eller skal alle få være med og bestemme lovene og reglene? I et diktatur er det bare én person eller noen få personer som bestemmer alt. I et diktatur er det ikke ytringsfrihet, folk kan ikke fritt si eller skrive sin mening. Hvert år blir mange mennesker som lever i et diktatur, drept eller fengslet fordi de har skrevet eller sagt sin mening. Et diktatur har heller ikke rettssikkerhet. Mange mennesker blir fengslet eller drept uten en skikkelig rettssak og uten at de får forsvare seg. • Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati skal alle få være med og bestemme. Et demokrati har også ytringsfrihet og rettssikkerhet. • Direkte demokrati betyr at alle får være med og avgjøre en sak. En folkeavstemning er et eksempel på direkte demokrati. Norge har hatt folkeavstemninger noen få ganger, for eksempel for å avgjøre om Norge skulle bli medlem i EU, Den europeiske union. • Nesten alle demokratiske land har et system vi kaller indirekte demokrati. Da velger landets voksne innbyggere representanter som skal bestemme. Slik er det også i Norge. Vi har stortingsvalg, og da velger vi representanter til Stortinget, Norges nasjonalforsamling.

1 Snakk sammen om disse viktige stikkordene: felleskap, diktatur, diktator, Raif Badawi, demokrati, ytringsfirhet, rettssikkerhet, Atens direkte demokrati, indirekte demokrati, representanter

2 Snakk sammen om bildene på sidene 8 til 16.

SAMFUNNSKUNNSKAP

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER Norge har ikke bare demokrati i stat, fylker og kommuner. Vi har også demokrati i organisasjoner, i arbeidslivet og i skolen. Dette skal vi se litt nærmere på før vi lærer mer om det politiske systemet i Norge.

DEMOKRATI I SKOLEN Synes du det er dårlig miljø på skolen din? Er det mye mobbing? Er toalettene gamle og stygge? Er det dårlig luft i klasserommet? Har klassen en lærer som går veldig fort fram slik at mange av elevene ikke klarer å følge med? Dette kan være saker som du kan ta opp i klassen, og som elevrådet kan ta opp med rektor. I opplæringsloven står alle de lovene som gjelder for skoler i Norge. Denne loven sier blant annet at alle skoler i Norge skal ha et elevråd. Alle klassene på en skole skal velge en person, en representant, som skal sitte i elevrådet. Det står også at læreren skal gi elevene tid til å diskutere viktige saker i klassen, for eksempel dårlig luft i klasserommet. Representanten kan ta en sak videre til elevrådet som kan diskutere saken med rektor. Rektor bestemmer mye på skolen, men loven sier at rektor også skal høre på elevrådet.

Opplæringsloven sier at alle skoler skal ha et elevråd.

SAMFUNNSKUNNSKAP

DEMOKRATI PÅ ARBEIDSPLASSEN Demokrati på arbeidsplassen betyr at en sjef ikke kan bestemme alt alene. De ansatte skal også være med og bestemme litt. Verneombudet og den tillitsvalgte er viktige personer når vi snakker om demokrati på arbeidsplassen.

VERNEOMBUD Alle bedrifter som har mer enn 10 ansatte, skal ha et verneombud. De ansatte skal velge dette verneombudet som skal representere dem. Verneombudet kan være en veldig viktig person hvis det er dårlig eller farlig arbeidsmiljø i en bedrift. Kanskje det er veldig mye støv i lufta på jobb? Kanskje noen maskiner er for farlige? Kanskje en sjef mobber en ansatt, eller noen ansatte mobber en annen ansatt? Hvis ansatte i en bedrift har slike problemer, skal de ta kontakt med verneombudet. Verneombudet skal ta saken opp med ledelsen og sammen med ledelsen prøve å ﬁnne en god løsning.

Hvis det er dårlig inneklima på jobben, skal verneombudet ta dette opp med ledelsen. Hvis verneombudet mener at inneklimaet kan skade folks helse, kan verneombudet stoppe arbeidet på arbeidsplassen.

SAMFUNNSKUNNSKAP

FAGFORENINGER OG TILLITSVALGTE Mange ansatte er også med i fagforeninger. En fagforening er en organisasjon som skal jobbe for de ansatte. Fagforeningen jobber for at de ansatte skal få en skikkelig lønn, nok fritid og ferie, og et godt arbeidsmiljø. De kan også hjelpe en ansatt som mener det er urettferdig eller feil at han eller hun mistet jobben. Medlemmene i en fagforening velger en person, en representant, på sin arbeidsplass. Denne personen kaller vi tillitsvalgt. Den tillitsvalgte har møter med ledelsen i bedriften. På slike møter kan de for eksempel diskutere forandringer eller problemer i bedriften. Kanskje bedriften har økonomiske problemer og må si opp noen ansatte? Da skal ledelsen diskutere dette med de tillitsvalgte.

Fagforeningene og arbeidsgiverne forhandler.

Alle medlemmene i en fagforening må betale litt av lønna si til fagforeningen hver måned. Det er vanlig å betale ca. 1,5 % av brutto lønn per år. For en person som tjener 400 000 kroner brutto (før skatt), blir det 6000 kroner per år. Noen av disse pengene går til lønn for dem som jobber på fagforeningens kontor, men fagforeningen sparer også mye penger. Fagforeningen bruker av disse sparepengene hvis fagforeningen bestemmer seg for å streike. De som eier bedriftene, arbeidsgiverne, har sine egne organisasjoner. Fagforeningene har møter med arbeidsgivernes organisasjoner. Fagforeningene

SAMFUNNSKUNNSKAP

og arbeidsgiverne forhandler. I forhandlingene prøver de å bli enige om avtaler om arbeidstid, lønn og arbeidsmiljø. Fagforeningen kan bestemme seg for å streike hvis de ikke klarer å bli enige med arbeidsgiveren om viktige spørsmål, for eksempel spørsmål som gjelder arbeidstid eller lønn. De medlemmene som streiker, får lønn av fagforeningen mens det er streik. Derfor er det viktig at fagforeningen har spart nok penger slik at foreningen kan gi medlemmene penger mens de streiker. I en slik arbeidskonﬂikt kan også arbeidsgiverne bestemme seg for å stenge alle de ansatte ute fra arbeidsplassen. Dette kaller vi lockout. Da får heller ikke de arbeiderne som ikke er medlem i fagforeningen, lov til å komme på jobb. Fagforeningene har vært viktige for å gi arbeidere både i Norge og andre steder kortere arbeidstid, bedre lønn og bedre arbeidsforhold. Dette kan du lese mer om i kapittelet om den industrielle revolusjonen og Norge i mellomkrigstiden i historieboka. Fagforeningene er også viktige i det norske samfunnet i dag.

I 2016 var det streik blant ansatte på mange hoteller i Norge. Fagforeningen deres kjempet blant annet for høyere lønn for medlemmene sine.

SAMFUNNSKUNNSKAP

OPPSUMMERING • I Norge har vi også demokrati i skolen og i arbeidslivet. • I opplæringsloven står alle de lovene som gjelder skolen i Norge. Her står det at alle skoler her i landet skal ha et elevråd. Elevene på skolen skal velge representanter til elevrådet. Hvis elever er misfornøyde med for eksempel undervisningen eller med toalettene på skolen, kan de gi beskjed til elevrådet, som diskuterer saken med skolens rektor. • De ansatte skal også være med og bestemme litt på en arbeidsplass. Alle bedrifter med mer enn 10 ansatte skal ha et verneombud som de ansatte skal velge. Verneombudet skal være med og passe på at det er et godt og sunt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Hvis det for eksempel er problemer med mobbing på en arbeidsplass, skal verneombudet diskutere dette med ledelsen slik at arbeidsmiljøet blir bedre. • Mange ansatte velger også å være med i fagforeninger. De betaler litt av lønna si hver måned til fagforeningen. Fagforeningen jobber for de ansattes lønn, arbeidstid og arbeidsforhold. • Arbeidsgiverne, de som eier bedrifter, har sine egne organisasjoner. Disse organisasjonene har møter med fagforeningene om lønn, arbeidstid og arbeidsforhold. Hvis fagforeningen og arbeidsgiverne ikke blir enige, kan fagforeningen velge å ta medlemmene sine ut i streik. Arbeidsgiverne kan også velge å stenge de ansatte ute fra arbeidsplassen. Det kaller vi lockout.

1 Snakk sammen om disse viktige stikkordene: elevråd, verneombud, arbeidsmiljø, fagforening, tillitsvalgt, arbeidsgiver, arbeidsgiverorganisasjoner, forhandlinger, streik, lockout

2 Snakk sammen om bildene på sidene 17 til 21.

SAMFUNNSKUNNSKAP

HVEM BESTEMMER I STATEN NORGE? MAKTEN ER DELT Den politiske makten i Norge er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Dette står i den norske Grunnloven. I en grunnlov ﬁnner vi blant annet lover som sier hvem som skal bestemme i en stat. Når makten er delt slik som i Norge, kaller vi det maktfordeling. Når makten er delt, er det vanskelig for én person eller én gruppe å bestemme for mye eller å misbruke makten. Vi kan gjerne si at Stortinget, regjeringen og domstolene passer på hverandre slik at ingen av dem misbruker makten sin. I historieboka kan du også lese mer om maktfordelingen i et demokratisk samfunn, i kapitlene om den amerikanske og den franske revolusjonen og om 1814 – en revolusjon i Norge.

Nå skal du lære mer om hva Stortinget og regjeringen har ansvar for, og hvordan makten er delt mellom Stortinget og regjeringen. Lenger ute i boka skal du lære mer om domstolenes oppgaver.

SAMFUNNSKUNNSKAP

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-

GRIP 1 Engelsk

målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP 2 Matematikk

gir deltakerne basiskunnskaper i faget og dekker kompetansemålene etter 10.

GRIP 3 Geografi

styresett, demokrati, diktatur, kultur, fordommer, integrering, forbrukersamfunnet,

GRIP 3 Historie

kjærlighet, seksualitet og samliv, rusmidler, kriminalitet og straff, FN, norsk

GRIP 3 Samfunnskunnskap

økonomi og globalisering.

GRIP 3 Naturfag

HISTORIE

Samfunnskunnskap

SAMFUNNSKUNNSKAP

GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Samfunnskunnskap som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen

Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell

GRIP 3

GEOGRAFI

Samfunnskunnskap

GRIP 3 Matematikk

trinn i læreplanen. Eksempler på emner i GRIP 3 Samfunnskunnskap er: samfunn,

GRIP 3

GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP 3 Samfunnsfag består av tre bøker:

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

MORSMÅL

GRIP

BOKMÅL

LYD

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-02614-9

,!7II2B1-acgbej!

BOKMÅL

GRIP 1 Matematikk

Samfunnsfag

Grip 3 Samfunnskunnskap Grunnbok BM (9788211026149)

Articles inside

HVEM BESTEMMER I STATEN NORGE?

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER

HVORFOR STRAFFER VI?

HVEM SKAL BESTEMME REGLENE? HVEM SKAL HA MAKT?

SAMFUNN