Italiensk grammatikk, 3. utgave (9788245051056)

3. utgave

Copyright © 2024 by

Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2007

2. utgave 2015

3. utgave / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-5105-6

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Foto omslag: © Giuseppe Mondì / Unsplash

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Hovedformålet med denne boken har vært å dekke et behov mange av oss som underviser i italiensk har hatt, nemlig å kunne tilby en moderne basisgrammatikk som presenterer det italienske språket for studentene på en enkel og oversiktlig måte.

I utarbeidelsen av boken har det blitt lagt stor vekt på at leseren skal få innføring i det italienske språket slik det snakkes og skrives i dag. Det har også vært viktig at ethvert tema som gjennomgås, illustreres med mange eksempler hentet fra italiensk dagligtale, og at alle eksemplene oversettes til norsk. I tillegg har det kontrastive aspektet vært viktig. Det har vært et poeng å sammenligne norsk og italiensk språk, slik at norske språkbrukere blir gjort oppmerksom på hvilke deler av grammatikken de har størst behov for å arbeide med.

Denne boken er først og fremst beregnet på elever og studenter som trenger en første innføring i grunnleggende italiensk grammatikk. Boken passer både for elever i videregående skole og for studenter ved universitetene. I tillegg vil den kunne brukes av alle andre som måtte være interessert i å lære seg italiensk.

Boken er forsynt med utfyllende verbtabeller som gir en fullstendig oversikt over bøyingsmønstrene for alle de vanligste italienske verbene.

Tredje utgave er utvidet med to nyskrevne kapitler om ordstilling og indirekte tale. I tillegg er det foretatt enkelte mindre endringer og rettelser.

Oslo, mars 2024

Geir Lima

Uttale

Alfabetet

A a (a)

B b (bi)

C c (ci)

D d (di)

E e (e)

F f (effe)

G g (gi)

H h (acca)

I i (i)

J j (i lunga)

K k (kappa)

L l (elle)

M m (emme)

N n (enne)

O o (o)

P p (pi)

Q q (ku)

R r (erre)

S s (esse)

T t (ti)

U u (u)

V v (vu/vi)

W w (doppia vu)

X x (ics)

Y y (ipsilon/i greca)

Z z (zeta)

Bokstavene j, k, w, x og y brukes sjelden og bare i fremmedord.

Vokalene æ, ø og å kan beskrives på følgende måte på italiensk:

Æ æ (a e e insieme)

Ø ø (o tagliato eller o tagliata eller o con la barra)

Å å (a con un piccolo tondo eller a con un anello sopra eller a con la pallina)

Vokaler

Italiensk har sju vokalfonemer:

/i/ /u/

/e/ /o/

/ɛ/ /ɔ/

/a/

I skrift er det fem vokaler i italiensk: i, e, a, o, u. Det skilles mellom åpen og lukket e og åpen og lukket o i trykksterke stavelser. I trykksvake stavelser uttales e og o alltid som lukkede vokaler (/e/ og /o/).

/i/ uttales som i norsk min, din.

/e/ (lukket e) uttales som i norsk te, le.

/ɛ/ (åpen e) befinner seg mellom norsk e og æ. Uttales som fransk è i mère eller ai i lait.

/a/ uttales omtrent som i norsk a i salt, men den artikuleres litt lenger framme, som a i stavangerdialekt (i ord som hatt), eller som fransk a i patte.

/ɔ/ (åpen o) uttales omtrent som norsk å i fått, eller som i fransk o i accord, eller tysk o i Sonne.

/o/ (lukket o) befinner seg mellom norsk o og å. Uttales som i fransk eau i beau, eller som tysk o i Sohn, og ikke så veldig langt unna norsk å i gå.

/u/ uttales omtrent som norsk o i ost, eller som fransk ou i tour, eller som tysk u i Flug.

For å vite om en e eller en o skal uttales som åpen eller lukket når den står i en trykksterk stavelse, må man slå opp hvert enkelt ord i ordboken. I noen ordbøker står dette markert med aksent over vokalen på følgende måte: é og ó (med accento acuto) for lukket uttale, og è og ò (med accento grave) for åpen.

Eksempler på ord med lukket e (/e/) Eksempler på ord med åpen e (/ɛ/)

allégro («lystig»)

fréddo («kald»)

vérde («grønn»)

néro («svart»)

quésto («denne»)

bène («godt»)

bèllo («pen»)

sèmpre («alltid»)

vèngo («jeg kommer»)

cèrto («sikker»)

Eksempler på ord med lukket o (/o/) Eksempler på ord med åpen o (/ɔ/)

dópo («etter»)

ancóra («ennå»)

dólce («søt»)

nóme («navn»)

mósca («flue»)

còtto («kokt»)

dònna («dame»)

còsa («ting»)

nòve («ni»)

ròsa («rose»)

I de fleste tilfellene er det ikke noe problem å bli forstått dersom man for eksempel skulle uttale e som lukket i alle sammenhenger. Mange steder i Italia finnes det andre skiller mellom åpen og lukket e og o enn det vi ser her. For eksempel i Milano vil e gjerne alltid være lukket (é) i åpen

stavelse (béne), der det i Firenze eller i Roma er åpen e (bène). I tillegg

finnes det andre variasjoner i uttalen av disse vokalene mellom de ulike regionene. Som utlending vil man derfor som regel være tilgitt dersom man skulle få problemer med å huske om en vokal skal være åpen eller lukket. Like fullt kan det være nyttig å være oppmerksom på at det finnes ord som staves likt, og spørsmålet om den trykksterke vokalen er åpen eller lukket, er det eneste som skiller ordene fra hverandre. Eksempler på slike «minimale par» er:

vénti («20») pésca («fiske»)

vènti («vinder»)

córso (partisipp av correre)

còrso («korsikansk»)

pèsca («fersken»)

fóro («hull»)

fòro («forum»)

Legg merke til at alle vokaler alltid skal uttales, også på slutten av ord. Det finnes ingen stumme vokaler i italiensk.

Diftonger

En diftong er satt sammen av en semikonsonant og en vokal. Semikonsonantene i italiensk er /j/ (skrives i) og /w/ (skrives u). I italiensk finnes det følgende diftonger:

ia fiato («pust») ai vai («du går»)

ie pieno («full») ei sei («du er»)

io piove («det regner») oi poi («etterpå»)

iu chiudere («lukke»)

ua guasto («ødelagt») au causa («årsak»)

ue guerra («krig») eu pneumatico («bildekk»)

uo uomo («mann»)

ui guidare («kjøre»)

Det er ikke alltid at to vokaler som står ved siden av hverandre, utgjør en difong. Det oppstår hiatus, det vil si at vokalene skal uttales hver for seg, i følgende tilfeller:

• Dersom i eller u ikke er én av de to vokalene: pa-ese («land»),

re-ame («kongerike»)

• Dersom i eller u er trykksterke: du-e («to»), mi-o («min»)

• Etter prefiksene ri-, bi-, tri-: ri-uscire («lykkes»), bi-ennale («toårig»), tri-angolo («triangel»)

Triftonger

Italiensk har også triftonger, det vil si tre vokaler som utgjør én stavelse.

iei miei («mine»)

uoi tuoi («dine»)

iuo aiuola («blomsterbed»)

Konsonanter

Konsonantene b, d, f, l, m og n uttales omtrent som i norsk. Ellers:

c /k/ Uttales /k/ foran a, o, u og konsonant. Legg merke til at k-lyden ikke er aspirert, slik den kan være på norsk.

Carne («kjøtt»), come («hvordan»), cuore («hjerte»).

c /tʃ/ Uttales /tʃ/ foran e og i, omtrent som i engelsk ch i church. Cena («middag»), cinema («kino»).

g /ɡ/ Uttales /ɡ/ foran a, o, u og konsonant (bortsett fra n og l).

Gallo («hane»), gonna («skjørt»), gusto («smak»).

g /dʒ/ Uttales /dʒ/ foran e og i, omtrent som engelsk g i gentleman og gin. Gente («folk»), giallo («gul»).

gli /ʎ/ Uttales omtrent som norsk lj i talje. Figlio («sønn»).

gn /ɲ/ Uttales omtrent som nj i kompanjong, eller som fransk gn i Cognac. Gnocchi («gnocchi»), campagna («land»).

h Er alltid stum. Etter c og g markerer den «hard» uttale av disse. Chiesa («kirke»), funghi («sopp»).

p /p/ Legg merke til at p ikke er aspirert, slik den kan være i norsk. Uttales som fransk p i Paris eller spansk p i paìs.

qu /kw/ Bokstaven q etterfølges alltid av u. Uttales omtrent som qu i engelsk queen. Quando («når»), quello («den»), acqua («vann»).

r /r/ Uttales som en kraftig rulle-r (tungespiss-r). Rosso («rød»), serra («drivhus»).

s /s/ Uttales ustemt: – i begynnelsen av ord foran vokal: sale («salt»), solo («alene»).

– etter l, n, r: falso («falsk»), mensa («kantine»), corso («løp»).

– foran c, f, p, q, t: scuola («skole»), stadio («stadion»).

– som dobbelkonsonant: rosso («rød»), passaporto («pass»).

s /z/ Uttales stemt:

– foran de stemte konsonantene b, d, g, l, m, n, r, z: sbaglio («feil»), snello («slank»).

– mellom to vokaler (men ikke alltid): rosa («rose»), vaso («vase»).

sc /sk/ Uttales /sk/ foran a, o, u og konsonant. Scatola («eske»), scuola («skole»), schermo («skjerm»).

sc /ʃ/ Uttales /ʃ/ foran e og i, omtrent som sk i østnorsk ski. Scelta («valg»), sci («ski»).

t /t/ Legg merke til at t-lyden ikke er aspirert, slik den kan være i norsk.

Uttales som fransk t i tour.

v /v/ Uttales som en frikativ, som fransk v i vite eller engelsk v i very.

Norsk v er ikke en frikativ.

Vaso («vase»), provare («prøve»).

z /ts/ Uttales ustemt:

– etter l, n, r, z: senza («uten»).

– i endelsene -zione, -enza, -anza.

– i en del andre ord: pizza, piazza («plass»), Lazio, Svezia («Sverige»).

z /dz/ Uttales stemt:

– som regel mellom to vokaler (men med flere unntak): azzurro («blå»).

– i endelsen -izzare.

Legg merke til at alle konsonantene må uttales tydelig hver for seg, ikke som i østnorsk der rd, rl, rn, rs og rt uttales som én lyd i ord som ferdig, kurs, fort osv.:

carne /kar-ne/ («kjøtt») parte /par-te/ («del») Trykksterke og trykksvake stavelser

I utgangspunktet kan trykket i italienske ord falle på en hvilken som helst stavelse. Det vanligste er trykk på nest siste stavelse. Dette gjelder for eksempel i disse bynavnene:

Milano: Mi – là – no

Torino: To – rì – no

Roma: Ró – ma

Bari: Bà – ri

En del ord har trykk på tredje siste stavelse, som for eksempel disse bynavnene:

Napoli: Nà – po – li

Genova: Gè – no – va

Bergamo: Bèr – ga – mo

Udine: Ù – di – ne

Det finnes fem muligheter for hvor trykket skal være. Ord med trykk på fjerde eller femte siste stavelse er svært sjeldne.

• På siste stavelse (parole tronche): cit-tà («by»), caf-fè («kaffe»)

• På nest siste stavelse (parole piane): fe-lì-ce («lykkelig»), an-dà-re («gå»)

• På tredje siste stavelse (parole sdrucciole): mè-di-co («lege»), (loro) pàr-la-no («de snakker»)

• På fjerde side stavelse (parole bisdrucciole): (loro) te-lè-fo-na-no («de ringer»)

• På femte siste stavelse (parole trisdrucciole): ìn-di-ca-glie-lo («vis det til ham»)

Det vanskelige er at det ikke framgår av skriftbildet hvor trykket skal være, bortsett fra når det er snakk om trykk på siste stavelse, der det settes aksent over den vokalen som er trykksterk. For å finne ut hvor trykket skal være, må man slå opp hvert enkelt ord i en ordbok.

Det finnes ordpar der trykket er distinktiv faktor. Eksempler på slike «minimale par» er:

ancòra («ennå») àncora («anker»)

princìpi («prinsipper») prìncipi («prinser»)

subìto (partisipp av subire «tåle») sùbito («straks»)

Ordklassene (Le parti del discorso)

I italiensk grammatikk opererer vi med ni ordklasser. Av dem er fem bøyelige (variabili) og fire ubøyelige (invariabili).

Variabili (bøyelige)

1. L’articolo (artikkel)

2. Il sostantivo (substantiv)

3. L’aggettivo (adjektiv)

4. Il pronome (pronomen)

5. Il verbo (verb)

Invariabili (ubøyelige)

6. L’avverbio (adverb)

7. La preposizione (preposisjon)

8. L’interiezione (interjeksjon)

9. La congiunzione (konjunksjon)

I norsk grammatikk finnes det ti ordklasser, som ikke alltid korresponderer med de italienske ordklassene. De norske ordklassene er:

• Verb

• Substantiv

• Adjektiv

• Pronomen

• Determinativ/Bestemmerord

• Adverb

• Konjunksjon/Sideordningsord

• Subjunksjon/Underordningsord

• Preposisjon

• Interjeksjon

Denne boken er inndelt etter de italienske ordklassene, og ikke de norske. Hver av de ni ordklassene utgjør egne kapitler. Det kan være verdt å notere seg at subjunksjonen «som», tidligere kalt relativt pronomen, blir behandlet under kapitlet «Pronomen». Ellers er det et eget kapittel om tallord, selv om disse ikke er en egen ordklasse, hverken på italiensk eller på norsk.

Når norsk grammatikk omtales, brukes de grammatiske termene for bruk i skolen fastsatt av Språkrådet i 2005, i den grad det er hensiktsmessig. Det betyr i praksis at i de fleste tilfellene oppgis både de nye termene (subjunksjon, pekeord osv.) og de tradisjonelle termene (underordnende konjunksjoner, påpekende pronomen osv.).

Artikkel (L’articolo)

Bestemt artikkel Ubestemt artikkel

Hankjønn Hunkjønn Hankjønn Hunkjønn

Entall il la un una l’ l’ uno un’ lo

Flertall i le gli

il og un brukes foran hankjønnsord i entall: il libro («boken»), il cane («hunden»); un libro («en bok»), un cane («en hund»).

i brukes foran hankjønnsord i flertall: i libri («bøkene»), i cani («hundene»).

l’ brukes foran hankjønnsord og hunkjønnsord i entall som begynner på vokal(lyd): l’incendio («brannen»), l’isola («øya»), l’ombra («skyggen»).

un’ brukes foran hunkjønnsord i entall som begynner på vokal: un’isola («en øy»), un’anima («en sjel»).

lo og uno1 brukes foran hankjønnsord i entall som begynner med s + konsonant, eller med x, y, z, gn, pn eller ps: lo studio («studiet»), lo zoo («dyrehagen»); uno scandalo («en skandale»), uno zio («en onkel»).

gli brukes foran hankjønnsord i flertall som begynner med s + konsonant, eller med x, y, z, gn, pn, ps, eller vokal: gli scandali («skandalene»), gli italiani («italienerne»).

1 Foran pn kan også il, un og i brukes: il pneumatico.

la og una brukes foran hunkjønnsord i entall: la casa («huset»), la madre («moren»); una casa («et hus»), una madre («en mor»).

le brukes foran hunkjønnsord i flertall: le case («husene»), le isole («øyene»).

Sammensmelting av preposisjon og bestemt artikkel (Le preposizioni articolate)

Enkelte preposisjoner smeltes sammen med den bestemte artikkelen etter følgende mønster:

il lo l’ la i gli le a al allo all’ alla ai agli alle da dal dallo dall’ dalla dai dagli dalle di del dello dell’ della dei degli delle in nel nello nell’ nella nei negli nelle su sul sullo sull’ sulla sui sugli sulle

Dette fungerer på følgende måte: Som et eksempel kan vi se på uttrykket andare a («reise, gå til»). Når dette etterfølges av et bynavn, skal det ikke ha bestemt artikkel:

Andiamo a Roma. («Vi reiser til Roma.»)

Men dersom preposisjonen a etterfølges av et substantiv som skal ha bestemt artikkel, skal preposisjonen og artikkelen smeltes sammen etter mønsteret i tabellen ovenfor.

Andiamo a + il concerto → andiamo al concerto. («Vi går på konserten.»)

Flere eksempler:

Andiamo al cinema. («Vi går på kino.»)

Maria va dal medico. («Maria går til legen.»)

Abito dai miei genitori. («Jeg bor hos foreldrene mine.»)

L’ho letto sul giornale. («Jeg har lest det i avisen.»)

Odissea nello spazio. («Odyssé i rommet.»)

Delingsartikkelen (L’articolo partitivo)

Delingsartikkelen brukes for å angi en ubestemt mengde av noe. Den har disse formene:

Entall Flertall

Hankjønn del dei – foran s + kons., z, x, ps, pn dello degli – foran vokal dell’ degli

Hunkjønn della delle – foran vokal dell’ delle

Delingsartikkelen brukes mye mindre på italiensk enn for eksempel på fransk. Ofte kan den utelates på italiensk der den er obligatorisk på fransk.

Som regel kan vi si at vi bruker delingsartikkelen der vi på norsk sier «noe» eller «litt».

Ho comprato del pane. («Jeg kjøpte (litt) brød.»)

Dammi dell’acqua. («Gi meg (litt) vann.»)

Abbiamo degli ospiti. («Vi har noen gjester (på besøk).»)

Ofte utelates delingsartikkelen:

Ho comprato pane. («Jeg kjøpte brød.»)

In una biblioteca ci sono libri e giornali. («I et bibliotek finnes det bøker og aviser.»)

Forskjeller mellom norsk og italiensk: Bestemt artikkel

Den bestemte artikkelen brukes i noen tilfeller på steder der substantivet ikke har bestemt form på norsk. De viktigste tilfellene er:

Abstrakte begreper

L’amicizia è una cosa importante. («Vennskap er en viktig ting.»)

La solitudine è fonte di tranquillità dell’animo. («Ensomhet er kilde til sinnsro.»)

Metaller, grunnstoff, materie

L’oro è un metallo prezioso. («Gull er et edelt metall.»)

Il piombo è un metallo pesante. («Bly er et tungt metall.»)

Fag, interesseområder, språk, sportsgrener

La matematica non mi interessa. («Matematikk interesserer meg ikke.»)

Mi piacerebbe imparare il russo. («Jeg skulle gjerne lært russisk.»)

La scherma è lo sport più bello. («Fekting er den vakreste idretten.»)

Mat, drikke

Mi piace il caffè. («Jeg liker kaffe.»)

Il vino non va d’accordo con il cioccolato. («Vin går ikke sammen med sjokolade.»)

Kroppsdeler

Carolina ha gli occhi castani. («Carolina har brune øyne.»)

Eirik ha i capelli biondi. («Eirik har lyst hår.»)

Farger

Il blu è il mio colore preferito. («Blå er min yndlingsfarge.»)

Prosentangivelse

Il 59 % degli italiani parla solo l’italiano. («59 % av italienerne snakker bare italiensk.»)

Sykdommer

Il diabete si distingue in due tipi. («Diabetes finnes i to ulike typer.»)

Ho preso il raffreddore. («Jeg har blitt forkjølet.»)

Kunstarter (sjanger)

Ti piace la musica classica? («Liker du klassisk musikk?»)

Abbiamo ascoltato il jazz. («Vi hørte på jazz.»)

La poesia italiana mi piace molto. («Jeg liker veldig godt italiensk poesi.»)

Navn på verdensdeler, land, regioner, elver, innsjøer og større øyer

Il commercio tra l’Europa e l’Asia è cresciuto molto. («Handelen mellom Europa og Asia har økt mye.»)

I Paesi Bassi confinano con il Belgio e con la Germania. («Nederland grenser til Belgia og til Tyskland.»)

Il Piemonte è una regione montagnosa. («Piemonte er en fjellrik region.»)

Il Po è il fiume più lungo d’Italia. («Po er den lengste elven i Italia.»)

La Sicilia è la più grande isola del Mediterraneo. («Sicilia er den største øya i Middelhavet.»)

Titler

Il signor Ferraro («Herr Ferraro»).

Il professor Bassano («Professor Bassano»).

For bruk av den bestemte artikkelen etter preposisjon, se også kapitlet «Preposisjon».

Dette er en enkel og oversiktlig innføring i moderne italiensk grammatikk. Alle temaer som gjennomgås er rikelig illustrert med eksempler fra moderne italiensk dagligtale som også er oversatt til norsk.

Boken er tilpasset norske brukere, og det er særlig lagt vekt på å sammenligne norsk og italiensk språk. Boken er laget med tanke på bruk i skole- og kursundervisning, men er også godt egnet til selvstudium.

Boken er forsynt med utfyllende verbtabeller som gir en fullstendig oversikt over bøyingsmønstrene for alle de vanligste italienske verbene.

3.utgave er utvidet med to nye kapitler.

ISBN 978-82-450-5105-6