Klart det! Tekstbok (9788211021724) by Fagbokforlaget

SPOR 2 OG 3

• • • • •

Temaer som motiverer Rikelig med lytteøvinger Egen grammatikkdel Diskusjonsoppgaver Visuelt uttrykk som engasjerer • Mange autentiske tekster • Gradvis progresjon fra B1 til B2 Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring innen språkopplæring for minoritetsspråklige og har utgitt flere læreverk, blant annet Norsk nå!, Ny i Norge og Mer norsk.

Klart det! dekker nivå B2 etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) og leder fram til Norskprøven B1–B2 eller Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten). Verket passer for opplæring på spor 2 og 3 med normal eller rask progresjon.

GØLIN KAURIN NILSEN

KLART DET! er skreddersydd for voksne som vil lære mer norsk eller ønsker å bestå en av språktestene på høyere mellomnivå (nivå B2).

TEKSTBOK

Læreverket består av: • Tekstbok • Arbeidsbok inkludert lytteøvinger • Gratis nettressurs • Digital utgave av tekstboka med innleste tekster og ordlistefunksjon • Lærerveiledning • Eget nettsted for læreren • Lydbøker tilgjengelige på nettressursen eller CD (på bestilling)

www.fagbokforlaget.no/klartdet

TEKSTBOK

ISBN 978-82-11-02172-4

,!7II2B1-acbhce!

GØLIN KAURIN NILSEN

KLART DET! Gølin Kaurin nilsen

norsk på høyere nivå – selvstendig bruker

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 3. opplag 2018 ISBN: 978-82-11-02172-4 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Amund Lie Nitter Omslagsfoto: Kieran Kolle Omslagsdesign: Amund Lie Nitter Foto og andre illustrasjoner: Se side 149 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Så langt det har latt seg gjøre er alle rettigheter innhentet til verk i denne utgivelsen. Ved spørsmål som gjelder opphavsrett, vennligst ta kontakt med Fagbokforlaget. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLD

B2a SIDE 9

1 FRA BARN TIL VOKSEN TEMA: oppvekst, familiepolitikk, oppdragelse, forholdet mellom generasjonene TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Familien – samfunnets hjørnesteinsbedrift? 10 Håvamål 13 Hva skal barnet hete? 14 Tett inntil dagene 15

Substantiv og adjektiv 18 1 Bruk av ubestemt og bestemt form og artikkel 18 2 Gradbøying av adjektiv 19 3 Adjektivet som predikativ 19 4 Substantiverte adjektiv 20

SIDE 21

2 HER BOR VI TEMA: fritid, kultur, kulturelle uttrykk, språk og dialekter TEKSTER:

GRAMMATIKK:

By og land 22 Natur og miljø 24 Språksituasjonen i Norge 27 Når blir jeg norsk? 29

Determinativer 32 1 Demonstrativer 32 2 Eiendomsord 32 3 Kvantorer 33 Substantiv, adjektiv og determinativer 34

SIDE 35

3 HVORDAN HAR DU DET? TEMA: helse, helsepolitikk, alternativ medisin, psykisk helse, eldreomsorg TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Helse i hver krone? 36 Fru M. 39 Alternativ behandling 41 Brødre i blodet 42

Leddsetninger (del 1) 46 1 Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger 46 2 Ordstilling i leddsetninger 47 Subjunksjoner og adverb 47

KLART DET!

B2b SIDE 49

4 SKOLE OG UTDANNING TEMA: skolepolitikk, utdanningsnivå i befolkningen, norsk som andrespråk, høyere utdanning (arbeidsmåter og vurderingsformer) TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Utdanning for alle? 50 Skolepolitiske spørsmål 52 Skal jeg snakke norsk eller …? 54 Høyere utdanning 56

Verb (del 1) 60 1 Verbsystemene 60 2 Imperativ 61 3 Partisipper 61

SIDE 63

5 ARBEID OG ARBEIDSLIV

TEMA: lovreguleringer av arbeidslivet, gründervirksomhet, lønnspolitikk, yrkesvalg og kjønn TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Lønnsnivå og arbeidsledighet – statistisk sett 64 Regulering av arbeidslivet 66 På egen hånd 68 Født sånn eller blitt sånn? 70

Verb (del 2) 73 1 Passiv 73 2 Subjektive og hypotetiske uttrykk 74

SIDE 75

6 DET FRIE ORD OG BILDE TEMA: medier og samfunn, kildekritikk, ytringsfrihet, miljøvern TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Har du sjekket fjesboka i dag? 76 Om oljeboring i nord 78 Media og samfunn 80 En rettskaffen mann 81

Verb (del 3) 83 1 Modale verb 83 2 Hva skjer, hvordan og når? 83

4 KLART DET!

B2c SIDE 87

7 POLITIKK OG SAMFUNN TEMA: konstitusjonelle forhold, politiske forhold og valg, politiske partier, stemmerett TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Norges konstitusjonelle system 88 De politiske partiene 90 Bruker du stemmeretten din? 92 Alt handler om politikk 94

Leddsetninger (del 2) 97 1 Nominale leddsetninger: at, om, spørrepronomen 97 2 Adjektiviske leddsetninger: som 97 3 Adverbiale leddsetninger med hvis eller dersom 98

SIDE 99

8 LOV OG RETT TEMA: rettssystemet, konstitusjonelle forhold, politiet, fengselsvesenet TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Med lov skal landet bygges 100 Lovens lange arm 102 Løslatelsesordren 104

Det-setninger 107 1 Upersonlige det-setninger 107 2 Presentering 107 3 At-setninger og infinitivkonstruksjoner 108 4 Utbrytning 108

SIDE 109

9 NORGE I VERDEN

TEMA: miljøvern, Norge i en internasjonal kontekst, forholdet til internasjonale organisasjoner, forvaltning av oljeressurser og velferd TEKSTER:

GRAMMATIKK:

Og den saganatt som senker drømmer på vår jord … 110 Ut og stjæle hester 114 Internasjonalt ansvar og forpliktelse 116 Internasjonale avtaler: EØS, FN og NATO 118 Norge, oljen og verden 120

Ordlaging 122 1 Av to forskjellige ord 122 2 Av det samme ordet 122 Partikkelverb 123 1 Løst sammensatte partikkelverb 123 2 Samme betydning 124 3 Ulik betydning 124 4 Plassering av preposisjonen i løst sammensatte partikkelverb 124 5 Substantiv og adjektiv av fast sammensatte partikkelverb 124

Minigrammatikk 125 Tillegg 1: uregelrette verb 139 Tillegg 2: preposisjoner 141

Grammatisk indeks 145 Kilder 147 Foto og andre illustrasjoner 149 KLART DET!

Forord KLART DET! er et læreverk som dekker arbeidet med kompetansemål

IKONER I TEKSTBOKA OG ARBEIDSBOKA

B2+ SPØRSMÅL TIL

TEKSTEN I ARBEIDSBOKA.

kjør debatt!

Snakk Sammen

6 KLART DET!

og tema på nivå B2 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox 2012). Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok inkludert lytteøvinger og lærerveiledning. I tillegg fins det en digital utgave av tekstboka med innleste tekster og ordlistefunksjon. For deltakeren er det også en gratis nettressurs. For læreren har vi utarbeidet et eget nettsted der man blant annet finner fasit til arbeidsboka, tekstene til lytteøvingene, kopieringsoriginaler, lytteøvinger til utskrift og en digital utgave av lærerveiledningen. Lydbøker fins på nettressursen eller CD (på bestilling). Verket skal være mulig å bruke for alle deltakere som har nådd nivå B1 og ønsker å arbeide videre med språkferdigheter på B2. Målet med Klart det! er å gi deltakerne tilstrekkelig vokabular, grammatisk innsikt og språkferdigheter til å kunne klare B2-nivå i henhold til Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox 2012), Vox’ testbatteri og Det felles europeiske rammeverket for språk (engelsk utgave 2001, norsk utgave 2011). Ettersom mange kursdeltakere tar sikte på å begynne å studere på universitet eller høyskole etter endt norskopplæring, legger verket stor vekt på å arbeide med ferdigheter som trengs da: oppgaveskriving, leseforståelse og informasjonsuthenting. Tekstboka er kjernen i læreverket. Derfor er kompetansemålene for hele læreverket satt opp her. Temaene og tekstene i tekstboka danner utgangspunkt for arbeidet med de forskjellige ferdighetene i resten av læreverket. Å kunne skrive ulike typer saksorienterte tekster er et viktig mål for arbeidet på B2-nivået. Dette er en ferdighet som vi arbeider med i arbeidsboka. Å ha god grammatisk kontroll er et annet viktig ferdighetsmål. Derfor arbeider vi i dybden med enkelte sentrale grammatiske temaer her i tekstboka, og deretter er det oppgaver i arbeidsboka og på nettressursen. I gjennomgangen av grammatikken her i tekstboka vil du finne noen setninger som er merket med en stjerne: *. Det betyr at disse setningene er ugrammatiske og feil. Noen ganger står det (*). Det betyr at setningene kan gå an, og at de ikke er direkte ugrammatiske, men det er ikke «godt norsk». Læreverket er delt i tre bolker: B2a (leksjon 1–3), B2b (leksjon 4–6) og B2c (leksjon 7–9). Det er en viss progresjon innad i verket, både når det gjelder tema og tekster. Hver seksjon innledes med en samlet oversikt over temaer som bearbeides, samt kompetansemål. Til slutt i boka er det en minigrammatikk og to tillegg: en liste over uregelrette verb og en oversikt over preposisjoner med eksempler.

Språket i bruk, både muntlig og skriftlig, må være essensen i ethvert språkkurs. Jeg har derfor valgt å ikke ha altfor mye samfunnsfaglig tekst, men heller utforme tekstene slik at de danner dører inn til videre diskusjon og språklig samhandling. Hvilke ord, uttrykk og faste formuleringer bruker vi i samtaler, i diskusjoner, i lunsjpauser, i familieselskaper, på møter? Hvordan kan vi gi uttrykk for en mening på en stringent og forståelig måte? Eksempeltekster, både muntlig og skriftlig, er tatt med både i tekstboka og i arbeidsboka, og i snakkeboblene under punktet «Kjør debatt!» fins forslag til formuleringer for å uttrykke egen mening eller vurdering. På lytteøvingene er det til hver leksjon en oppgave der vi følger noen kollegaer i deres lunsjpauser. Gjennom disse samtalene presenteres deltakerne for en rekke formuleringer som de kan bruke når de selv skal delta i samtaler, både formelle og mer uformelle. Samtidig må vi ikke glemme gleden ved å beherske et språk godt, og etter hvert som man lærer mer og mer av det nye språket, blir man i stadig større grad i stand til å titte inn i det skattkammeret av vakre tekster som fins på norsk – likeså vel som på andre språk. Detaljer trer fram, og nyanser blir tydeligere. Derfor er det også med et utvalg skjønnlitterære tekster, men jeg oppfordrer alle språkinnlærere på dette nivået til å gå videre inn i skjønnlitteratur på norsk. Les, les, les: Det fins så uendelig mye vakkert, morsomt, skummelt og fantastisk! Å lese romaner, noveller eller dikt på et andrespråk må man faktisk øve på, men etter en stund blir man revet med, og til slutt tenker man kanskje ikke helt over at man leser norsk. Og da spiller det ikke lenger noen rolle om man ikke forstår absolutt alle ordene. Spør den lokale bibliotekaren om råd. Forklar hvilken type litteratur du liker å lese. Bibliotekaren vil helt sikkert ha mange gode forslag til interessant norskspråklig litteratur som passer din smak. Jeg har hatt flere gode hjelpere i arbeidet med Klart det!: redaktør Linda Joensen, faglig dyktig og dertil raus og kreativ, faglige konsulenter, gode kollegaer og ikke minst en forståelsesfull familie. Men innholdet, didaktiske valg og pedagogiske overveielser må jeg helt og holdent ta ansvar for selv. Jeg håper boka vil være til nytte i det omfattende og krevende arbeidet med å komme fra B1-nivå til B2-nivå. Lykke til i arbeidet! Stavanger, januar 2015 Gølin Kaurin Nilsen

KLART DET!

B2a

TEMA n

Familiepolitikk

Fritid

Norge: språk, kultur, demografi

Miljøvern

Språk og integrering

Helsepolitiske spørsmål

Alternative behandlingsformer

KOMPETANSEMÅL Etter arbeidet med leksjon 1–3 (B2a) i læreverket: n kan n

8 KLART DET!

du beskrive et bilde kort og konkret kan du gi uttrykk for refleksjon omkring temaene som leksjonene tar opp, og har arbeidet med formuleringer som «jeg tror at …», «slik jeg ser det …», «etter min mening bør …», osv. har du bygget ut ordforråd og faktakunnskap (om norske forhold) tilstrekkelig til å kunne samtale om og diskutere temaene som leksjonene tar opp har du forståelse for samsvarsbøyingen mellom substantiv, adjektiv og determinativ, og kan stort sett bruke systemet korrekt skriftlig

n n

og til en viss grad muntlig har du forståelse for hva en adverbial leddsetning er, hvordan den brukes og hvilken ordstilling den har, og kan stort sett bruke slike leddsetninger korrekt skriftlig og til en viss grad muntlig har du blitt kjent med sjangeren sammendrag kan du til en viss grad presentere og utdype et argument kan du skrive et innlegg der du argumenterer for en sak

LEKSJON 1

Fra barn til voksen

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

Familien – samfunnets hjørnesteinsbedrift? HVA VIL DET SI Å BLI VOKSEN? Når er man voksen? Dette har variert gjennom tidene, og det varierer fra kultur til kultur, fra land til land – ja, til og med fra landsdel til landsdel. Noen stifter familie i begynnelsen av 20-årene, mens andre prioriterer utdanning og karriere foran familieliv. De kommer kanskje ikke i gang med den delen av livet før i midten av 30-årene. Men ikke alt avhenger av om man stifter familie eller ikke. Stadig flere par velger å ikke få barn, og mange velger å leve alene. Det tradisjonelle familielivet kan altså neppe være en indikator på om man har blitt voksen. I noen familier sier de at man har blitt voksen når man har begynt å drikke kaffe. Kanskje det virkelig er så enkelt?

FORTIDENS MAMMA? På 1950- og 60-tallet var det vanlig at mor var hjemme og passet barn og hus. Først mot slutten av 1970-årene ble det vanlig at både mor og far var i lønnet arbeid utenfor hjemmet. Enkelte mente likevel lenge at kvinner burde holde seg ved kjøkkenbenken, og at kvinner som arbeidet, tok jobbene fra mennene.

Familiepolitikk Etter andre verdenskrig har regjeringene i Norge vært opptatt av familiepolitikk. Det er blant annet for å sørge for at fødselsraten blir holdt oppe. Nå ligger den på 1,78 per kvinne, noe som er høyere enn i de fleste andre land i Europa. Det første tiltaket for å bedre barnefamilienes situasjon ble igangsatt i 1946. Det var barnetrygd. I starten fikk man barnetrygd fra og med det andre barnet i familien. Dette var en universell trygd, det vil si at den ble utbetalt til alle uavhengig av inntekt. Det andre tiltaket var subsidiering av viktige matvarer for å sikre at alle barn skulle få næringsrik mat. Senere har vi fått kontantstøtte og lønnet fødselspermisjon for å støtte småbarnsfamiliene. For de med litt større barn har det vært positivt med utvidelse av barnetrygden opp til 18 år og gratis tannlege fram til man er 19 år. Strid om fødselspermisjon Noen av tiltakene for å hjelpe barnefamiliene hersker det stor uenighet om, slik som kontantstøtten. Andre ganger er man ikke uenige om selve tiltaket, men om utformingen av det. Det gjelder for eksempel den lønnete fødselspermisjonen. Diskusjonen handler om fordelingen av permisjonstida mellom far og mor, og om hvem som skal bestemme fordelingen. SPØRSMÅL TIL TEKSTEN I ARBEIDSBOKA.

10 KLART DET!

DAGENS PAPPA: I våre dager samarbeider ofte mor og far om barneoppdragelse og oppfølging av barna, og noen ganger kan dagene bli i overkant hektiske for både foreldre og barn. Stadig oftere snakker man om å «havne i tidsklemma», men de fleste fedre uttrykker at de er glade for den kontakten deres generasjons fedre har med sine barn.

Snakk Sammen n

Når mener dere at man er voksen? Opplever dere at det er store forskjeller mellom Norge og opprinnelseslandet deres når det gjelder dette? Hvis ja, forklar hvordan.

I teksten nevnes noen av tiltakene for å hjelpe familier med barn, blant annet kontantstøtte og gratis tannlege. Kjenner dere til flere tiltak? Hvilke mener dere er viktigst?

Ikke alle par velger å få barn, men staten prioriterer familier med barn både når det gjelder skatter og økonomiske støtteordninger. Hva synes dere om det?

Hvilken effekt kan det ha på samfunnet hvis mange velger å bo alene eller ikke få barn?

«I noen familier er man voksen når man drikker kaffe.»

KLART DET!

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

RADIKAL UTVIKLING: Barnehagene har gjennomgått en radikal utvikling de siste 25 årene. I løpet av disse årene har Stortinget vedtatt en barnehagelov om rammebetingelsene for barnehagene, både de private og de offentlige, og en rammeplan som definerer innholdet. På 2000-tallet ble det innført en makspris på barnehageplasser etterfulgt av en garanti om at alle foreldre som ønsker det, skal få barnehageplass til barna.

KONFIRMASjON: I gamle dager ble ungdommene konfirmert samtidig som de gikk ut av skolen. Da var konfirmasjonen også en overgang som markerte at man hadde blitt voksen. På landsbygda betydde det at guttene måtte begynne å arbeide eller komme i lære, og jentene kunne gifte seg.

12 KLART DET!

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

Håvamål

fakta

HÅvamÅl

MANGE STEDER I VERDEN fins det gamle visdomsdikt

som har gått i arv muntlig før de ble nedskrevet. Disse visdomsdiktene forteller menneskene hvordan de skal leve sammen, og hvilke verdier de skal sette høyt. Vi kan si at de har hatt en oppdragende og samtidig en samfunnsbevarende funksjon. På 1200-tallet ble en samling slike gammelnordiske dikt nedskrevet, men sannsynligvis er diktene mye eldre enn det. Viktige verdier i disse diktene er å være klok, vise måtehold, ha omsorg for andre, være en god venn og ta vare på gode venner, være modig og være moralsk – blant annet. Denne diktsamlingen kalles Håvamål.

n Håvamål

betyr «den høyes tale», og «den høye» henspiller sannsynligvis på Odin, lederen for de norrøne gudene.

n Odin

framstilles ofte som klok og vis, og han likte å vandre rundt i verden og se hvordan det sto til med menneskene.

Utdrag Oversatt av: Ludvig Holm-Olsen

Lykkelig han som har hos seg sjøl ros og vett her i verden; onde råd kan det ofte komme ut av andres bryst. 10

Bedre bør å bære har ingen enn mye mannevett; i fremmed gard er det bedre enn gull; vett er vesalmanns trøst. 12

Omveg er det til utro venn om enn ved bygdevegen han bor; men til sann venn fører mange snarveger, om han er langt av lei.

n Ifølge

fortellingene om de norrøne gudene ga Odin det ene øyet sitt i bytte for all verdens visdom og for å kunne forstå og se bedre hva som skjer i verden.

n Muligens

har Odin vært inspirasjon for flere skikkelser i verdenslitteraturen. Det fins for eksempel store likhetstrekk mellom Odin og trollmannen Gandalv fra boka Ringenes herre (J. R. R. Tolkien).

Middels klok bør en mann være, ikke altfor klok; fagreste livet lever den mannen som vet måtelig mye.

Så godt for folk som folk sier, det er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett.

OrdfOrklaringer mannevett (et): forstand, folkevett vesalmann (en): fattigmann, en som ikke eier mye langt av lei: langt borte måtelig: passelig, ikke for mye

Snakk Sammen n

Kjenner dere til slike gamle visdomsdikt fra deres opprinnelsesland?

Les versene høyt for hverandre. Hvor skal trykket plasseres? Fins det en rytme i diktene selv om de ikke har enderim?

Snakk sammen om ett og ett vers. Hva er moralen i de forskjellige versene? Formuler det som står i hvert vers i én setning. Gjelder moralen i rådene fremdeles? Hvilke gjelder, og hvilke gjelder eventuelt ikke?

KLART DET!

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

Hva skal barnet hete? I 2013 VAR de fem vanligste kvinnenavnene i Norge Anne, Inger, Kari, Marit og Ingrid, og de fem vanligste mannsnavnene var Jan, Per, Bjørn, Ole og Lars. Men det var ikke så mange nyfødte som fikk disse navnene. Blant de nyfødte barna var Emma og Filip de vanligste navnene. Statistikkene under viser hvilke fornavn som var de fem mest populære for nyfødte barn i årene 1970, 1980, 1990, 2000, 2010 og 2013.

Jentenavn 1970–2016 ÅR

1. PLASS

2. PLASS

3. PLASS

4. PLASS

5. PLASS

1970

Anne

Hege

Hilde

Monica

Anita

1980

Anne

Camilla

Katrine

Marianne

Linda

1990

Ida

Karoline

Marte

Silje

Camilla

2000

Ida

Emilie

Julie

Thea

Sara

2010

Emma

Linnea

Sara

Nora

Sofie

2013

Emma

Sara

Sofie

Ingrid

Nora

2016

Nora

Emma

Sara

Sofie

Sofia

Guttenavn 1970–2016 ÅR

1. PLASS

2. PLASS

3. PLASS

4. PLASS

5. PLASS

1970

Jan

Geir

Rune

Bjørn

Lars

1980

Kristian

Thomas

Lars

Stian

Jan

1990

Kristian

Thomas

Kristoffer

Andreas

Alexander

2000

Markus

Kristian

Martin

Sander

Kristoffer

2010

Lucas

Emil

Mathias

William

Markus

2013

Filip

William

Lucas

Marcus

Jakob

2016

William

Oskar

Lucas

Mathias

Filip

(Kilde: http://www.ssb.no/navn/)

14 KLART DET!

Snakk Sammen n

Hvilke navn har vært populære over lengre tid? Fins disse navnene på flere språk?

Hva synes dere at det er viktig å tenke på når foreldre skal velge navn til barnet sitt?

Hvilke navnetradisjoner fins i deres opprinnelsesland? Er det vanlig med oppkalling etter slektninger? Spiller navnets betydning en rolle?

Når man flytter til et annet land der navnet en har med seg, kan være vanskelig å uttale eller lyder fremmed, synes du det er i orden å skifte navn? Hvorfor / hvorfor ikke?

Kjenner dere noen med et navn fra tabellen over? Passer alderen til disse personene med at navnet var populært da de ble født?

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

Tett inntil dagene MUSTAFA CANS MOR, Güllü Can, ble født i Kurdistan i Tyrkia rundt 1930. Sju av barna hennes døde, åtte overlevde. På 1970-tallet utvandret hun til Sverige med en drøm om et liv uten fattigdom og sult. I Cans fortelling om sin mor får vi høre om en kvinne som forundret og overrasket møter en verden som er helt ukjent for henne. Hun lærer seg å mestre alt fra vaskemaskin og blodsukkermåler til det latinske alfabetet, og hun øver seg hver dag på å balansere mellom det som var og det som er, og hele tiden drives hun av en grenseløs kjærlighet til sine barn. Til slutt blir Güllü Can veldig syk, men barna våker over henne de siste månedene av hennes liv. Hun døde i 2005.

Utdrag Av: Mustafa Can Oversatt av: Johann Grip

Det var sjelden jeg som foreslo aktiviteter for mor. Jeg var vant til at mors verden utspilte seg innenfor hjemmets fire vegger. Kanskje forestilte jeg meg at hun var fornøyd med å bake, lage mat, vaske, stryke og rydde før hun deretter enten lekte med barnebarna eller satt ved spisebordet på kjøkkenet og kikket ut gjennom vinduet. Ofte i løpet av disse månedene når jeg sitter på rommet til mor og ser henne svinne langsomt hen, tenker jeg på at jeg burde ha vært mer aktiv. De stundene husker jeg alltid en vakker forsommerdag for to år siden, da mor besøkte min søster Edibe og meg i Stockholm. Først senere avslørte søsknene mine for meg hvor mye den dagen betydde for mor. Jeg tok med mor på en utflukt til byen, selv om hun sa at hun ikke orket det og heller ville leke med de to små barnebarna. Jeg viste henne hvor Sveriges Television og Sveriges Radio lå. Mor syntes at bygningene var stygge, men var fascinert over at så mange av Sveriges radio- og tv-programmer kom ut av bare to bygninger. Vi kjørte rundt på Djurgården, og mor nøt at det var grønt og stille, til tross for at parkene var fulle av barnefamilier, solbadere og kjærestepar som lå tett omslynget i det grønne gresset. Lenger ut satte 

OrdfOrklaringer å våke over (-et eller -te): å holde seg våken, brukes ofte om å passe på, vanligvis noen som er syke eller sover å utspille seg (-te): å finne sted å svinne hen (svant, svunnet): å forsvinne, å bli borte, å bli mindre (minske) å avsløre (-te): å røpe, å fortelle noe som en person ikke vet, ofte en hemmelighet eller en nyhet

KLART DET!

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

 vi oss på en trebenk, noen meter fra et pensjonistpar

«… når man i stedet burde anstrenge seg enda mer for en elsket forelder»

OrdfOrklaringer øvre dekk (et): her: dekk betyr etasje på en båt, og øvre dekk = øverste etasje å live opp (-et): å kvikke opp, å få noe (eller noen) til å se friskere eller lystigere ut som om (subjunksjon): når noe ser ut til å være slik Sveriges Utbildningsradio (svensk): Sveriges Undervisningsradio børek (en): en type tyrkisk matrett, ofte en pai med ulike typer fyll forfine (-et): å gjøre noe finere enn det (kanskje) egentlig er, å forbedre overhodet ikke: ikke i det hele tatt, absolutt ikke opprømt: glad, oppstemt, i godt humør forsone seg (-et eller -te): å lære å leve med, å bli vant til at det er slik anstrenge seg (-te): å gjøre en ekstra innsats for noe

16 KLART DET!

som hadde piknik i det grønne, og fulgte med blikket Finlands-fergene som gled majestetisk over Saltsjöns glitrende vann. En passasjer fra øvre dekk vinket i vår retning, og mor vinket tilbake. Så kjørte vi langsomt og med åpne vinduer forbi familien Wallenbergs imponerende residens, som troner på en høyde bak kameraovervåkede porter. Da mor fikk vite at Sveriges trolig rikeste mann bodde der, nikket hun mot huset og utbrøt: – Han har dårlig smak til å være så rik; en urtehage, noen divaner, et par sauer og hester ville ha livet opp stedet. Litt kyllinger også, kanskje – det er jo så stille bak porten. Siden mor ikke orket å gå lengre strekninger på grunn av de vonde bena sine, kjørte vi omkring i flere bydeler. Jeg viste henne hvor avisen Dagens Nyheter holder til, og lurte på om hun ville bli med inn og hilse på noen av vennene mine. – Nei, nei, utbrøt hun. – Selvsagt vil jeg treffe avisvennene dine, men jeg skammer meg. Hva skal vel jeg snakke med så kunnskapsrike mennesker om? – Du er minst like klok som dem, prøvde jeg meg. – Ikke spøk slik med din gamle mor, sa hun og kastet et blikk oppover, som om hun vendte seg mot Gud. Siden hun ofte hadde spurt meg om hva jeg gjør på fritiden min, hva slags venner jeg har og hvor jeg spiser lunsj, tok jeg henne med til min venninne Britts restaurant, som ligger ved inngangen til Sveriges Utbildningsradio. Da mor gikk inn i restauranten iført sjal, fotsid kåpe og den lille svarte håndvesken, så hun seg sjenert omkring. – Hva har vi her å gjøre? rakk hun å hviske før Britt skyndte seg frem og ønsket mor velkommen. Hun plasserte oss ved et ovalt bord i den roligste delen. Først rørte hun knapt skalldyrsbøreken, de sjokoladedyppede jordbærene, fruktsalaten, jusen og teen som Britt serverte. Men etter noen minutter slappet hun av og nøt maten; hun roste særlig skalldyrsbøreken, selv om hun aldri hadde smakt skalldyr før: – Ikke visste jeg at de krypene smakte så godt, og aldri kunne jeg drømme om at man kan ha dem som fyll i børek. Tenk at venninnen din, som nok må ha kurdisk blod i seg, gjestfri som hun er, kan forfine en tradisjonell kurdisk matrett. Etter besøket hos Britt, som mor ga en klem og

LEKSjON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

kysset på pannen når vi skulle dra, vandret vi rundt i kvartalet og fortsatte mot det sentrale Stockholm. (…) Noen timer senere kjørte jeg henne hjem igjen til søstrene mine. Før mor gikk ut av bilen, smilte hun ømt til meg og sa fortrolig: – Det var en svært interessant og fin utflukt du ga meg, min sønn. Mor snudde seg flere ganger mens hun gikk de ti meterne fra bilen til porten, hun smilte og vinket langsomt med hånden, som om hun tok avskjed med en hun ikke kom til å se på lang tid. Edibe fortalte at mor strålte etterpå: – Hun sa at det var en av de beste dagene hun har hatt på årevis. «Det var en lærerik dag med sønnen min, jeg ble helt stum av alle de merkelige stedene han tok meg til, og alt det interessante som han fortalte,» sa hun. Den gangen kunne jeg overhodet ikke skjønne at de korte timene hadde betydd så mye for mor. Jeg har fremdeles vanskelig for å godta tanken på at et restaurantbesøk hos vennene mine og en liten rundtur i Stockholm kunne gjøre henne så opprømt. Jeg kan eller vil ikke forsone meg med tanken, for den gir meg angst. Angst for at jeg ikke tilbrakte mer tid med mor i den opplyste verden, som hun betraktet som min. Angst fordi man ofte setter av tid til en nær venn eller kjæresten, når man i stedet burde anstrenge seg enda mer for en elsket forelder.

Jeg synes det er viktig å legge vekt på at …

kjør debatt! n

Alle barn bør gå i barnehage.

Det er viktig at mor er hjemme og passer på barna når de er små.

Far og mor må dele på ansvaret for barna.

Barn bør legge seg mellom klokka sju og ni, avhengig av alder.

Foreldre må vite hva ungdommene deres holder på med på fritida.

Det er ikke bra å bo hjemme etter at man har fylt 25 år.

Besteforeldre må stille opp for barna sine og ta seg av barnebarna.

Staten må sørge for at barnefamilier har god økonomi.

Barnetrygden bør avskaffes.

Snakk Sammen n

Gjenfortell for hverandre hva Mustafa og mora gjorde sammen denne dagen.

Hva forteller utdraget om forholdet mellom Mustafa og mora hans?

Hva sier dette utdraget om forholdet mellom foreldre og barn?

Mustafas familie var immigranter til et nytt land. På hvilken måte tror dere dette hadde betydning for forholdet mellom mora og barna i familien?

Mustafa mener at både han, og andre, lett bruker mye tid på venner og lite tid på foreldre og familie. Er dere enige i det? Hvorfor / hvorfor ikke?

Er du enig eller uenig i at …?

Min mening er at …

KLART DET!

LEKSJON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

Grammatikk

Substantiv og adjektiv I minigrammatikken bak i boka finner du en oversikt over bøying av substantiv og adjektiv. Dette kan det være nyttig å repetere før du går videre med arbeidet her.

1 Bruk av ubestemt og bestemt form og artikkel Når vi bruker av, bruker vi bestemt form: UBESTEMT FORM

BESTEMT FORM

noen gutter

noen av guttene

flere jenter

flere av jentene

fem bord

fem av bordene

mange hus

mange av husene

Når substantiv og verb lager ei handling sammen, kan artikkelen brukes noen ganger, andre ganger ikke. Uten artikkel er handlinga mer i fokus enn objektet. UTEN ARTIKKEL

MED ARTIKKEL

Jeg baker kake.

Jeg baker en kake.

Jeg trenger ferie.

Jeg trenger en ferie.

Jeg spiller piano.

–

Vi bruker ikke artikkel når vi snakker om yrke eller egenskap. Men hvis vi setter et adjektiv til substantivet, må vi også sette inn artikkel: Elias er katolikk. Elias er en dedikert katolikk.

* Elias er en katolikk.

Aksel er pensjonist. Aksel er en sprek pensjonist.

* Aksel er en pensjonist.

Per er tenåring. Per er en vilter tenåring.

* Per er en tenåring.

Noen substantiver kan ikke telles, eller vi tenker på dem som mengder, slik som vann, sukker, kaffe. Da bruker vi ikke artikkel i ubestemt form. Vi må likevel lære hvilket kjønn substantivet har, for noen ganger bruker vi ordet i bestemt form: Brasil eksporterer mye kaffe. Kaffen fra Brasil er god. Det er viktig å drikke mye vann. Vannet i Norge er godt. Bruker du sukker i kaffen? Sukkeret står til venstre for saltet.

18 KLART DET!

LEKSJON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

UBESTEMT FORM

BESTEMT FORM

mi jente – mine jenter min gutt – mine gutter mitt hus – mine hus

jenta mi – jentene mine gutten min – guttene mine huset mitt – husene mine

Geirs bil – Geirs biler

bilen til Geir – bilene til Geir

Grammatikk

Når genitiv eller eiendomsord står sammen med substantivet, er reglene slik:

2 Gradbøying av adjektiv

Adjektiv kan bøyes i grad. Grunnformen av adjektivet kaller vi positiv. Når vi sammenligner noe, bruker vi enten komparativ eller superlativ. Hvis vi sammenligner to eller flere ting, bruker vi vanligvis komparativ. Da må sammenligningen enten være til stede (enn …) eller underforstått. Hvis vi mener at noe eller noen er nummer én av flere, kan vi bruke superlativ. Adjektiv i superlativ kan brukes foran substantiv på samme måte som adjektiv i positiv, men bare i bestemt form. Da bøyes de på samme måte. Far er eldre enn mor. Nå kommer vinteren, og det blir kaldere (enn før). Det er kaldest i januar. Hun er den flinkeste studenten i klassen.

Komparativ og superlativ i spørsmål

I spørsmål med spørreord bruker vi ofte superlativ selv om vi egentlig sammenligner to ting, men i ja/nei-spørsmål kan vi bruke komparativ: Hva liker du best av ost og syltetøy? Liker du ost bedre enn syltetøy? Hvilken by er størst, Oslo eller Bergen? Er Oslo større enn Bergen?

* Hva liker du bedre av ost og syltetøy? * Hvilken by er større, Oslo eller Bergen?

3 Adjektivet som predikativ

Adjektivet kan stå foran substantivet, eller det kan stå som predikativ (etter være eller bli): Jeg ser et rødt hus. (adjektivet står foran substantivet) Huset er rødt. (adjektivet står som predikativ)

Når adjektivet er predikativ i en setning, må det bøyes til substantivet, men bare når det er i grunnformen (positiv). Komparativ form er alltid den samme, og superlativ bøyes ikke når det står i predikativ: Ola og Kari er flinke, men Per og Lise er flinkest. Huset mitt er fint, men huset hennes er finest.

KLART DET!

LEKSJON 1: FRA BARN TIL VOKSEN

Grammatikk

I slike setninger setter vi ofte inn bestemt artikkel foran adjektivet uten at det blir noen betydningsforskjell, men da må vi bøye adjektivet: Ola og Kari er flinke, men Per og Lise er de flinkeste. Huset mitt er fint, men huset hennes er det fineste.

4 Substantiverte adjektiv

Noen ganger bruker vi adjektiv uten å bruke substantivet de står til. Vi gjør det ofte hvis vi snakker om personer. Da blir adjektivet gjort til et substantiv (substantivert), men vi bøyer det likevel som et adjektiv. Mange perfektum partisipper bruker vi på denne måten (partisipper: leksjon 6). Ikke alle de substantiverte adjektivene bruker vi i alle formene: ENTALL

FLERTALL

UBESTEMT FORM

BESTEMT FORM

UBESTEMT FORM

BESTEMT FORM

UNG

–

den unge

tre unge

de unge

VOKSEN

en voksen

den voksne

mange voksne

de voksne

GAMMEL

–

den gamle

flere gamle

de gamle

ANSATT

en ansatt

den ansatte

fem ansatte

de ansatte

Alle de ansatte ble oppsagt på dagen. Mange gamle flytter til Spania når de blir pensjonister. Vi blir fire voksne og tre barn.

20 KLART DET!

SPOR 2 OG 3

• • • • •

GØLIN KAURIN NILSEN

KLART DET! er skreddersydd for voksne som vil lære mer norsk eller ønsker å bestå en av språktestene på høyere mellomnivå (nivå B2).

TEKSTBOK

www.fagbokforlaget.no/klartdet

TEKSTBOK

ISBN 978-82-11-02172-4

,!7II2B1-acbhce!

GØLIN KAURIN NILSEN