Kritisk tenkning og elevengasjement (9788245049367)

Teresa Berglund, Maren Skjelstad Fredagsvik, Eli Munkebye og Eldri Scheie

Innhold

Kapittel 3

Åpenhet i samtale og meningsbrytning 34

Å legge til rette for samtale og meningsbrytning i klasserommet 35

Aktivitet 1 Grunnregler for demokratiske samtaler 36

Aktivitet 2 Å lytte til det en annen sier 39

Aktivitet 3

Reflektere rundt elevutsagn om at andre har andre meninger enn deg 41

Aktivitet 4 Diskutere hva som kan hindre elever i å ha egne meninger 43

Kapittel 4

Påstand og begrunnelse 48

Vurdere påstander og begrunnelser i argumenter 49

Aktivitet 1 Analysere argumenter i samtaler 50

Aktivitet 2 Vurdere begrunnelser i en samtale 54

Kapittel 5

Å se en sak fra ulike perspektiver 58

Perspektivtaking og kritisk tenkning 59

Aktivitet 1 Forklar bildet 60

Aktivitet 2 Å identifisere aktører og deres interesser 66

Vedlegg 72

Litteratur 91

Forfatteromtaler 93

Kritisk tenkning og undervisning 1

Hvorfor skal elevene trene på å tenke kritisk? Å fungere i et demokratisk samfunn krever mye av oss som borgere. Vi skal navigere i både privatliv og samfunnssammenheng, ta gjennomtenkte beslutninger og forstå komplekse situasjoner der ulike interesseområder er involvert. Å ha tilstrekkelig kompetanse i grunnleggende ferdigheter er viktig, men også det å kunne tenke og handle kritisk i både individuelle og samfunnsmessige spørsmål.

generaliseres og undervises på tvers av fag. Det er også viktig at elevene får trene på og få forsterket sine disposisjoner. Dette kan gjøres i alle fag.

Hvorvidt man skal tilnærme seg kritisk tenkning fagspesi fikt eller generelt, er et spørsmål som lærerne på en skole bør diskutere. Målet er at elevene skal lære å gjenkjenne både fagspesi fikk og generell kritisk tenkning.

Nøkkelferdigheter som en kritisk tenker bør beherske, er å

•tolke

•analysere

•evaluere

•forklare

•ta beslutninger

•kunne utøve selvregulering

Elevene trenger

bakgrunnskunnskap og fagspesifikk kunnskap for å

•finne relevant kunnskap

•bruke kunnskap til å ta avgjørelser

En kritisk tenker

Å inneha disposisjoner til å agere som en kritisk tenker er å

•være åpen

•være rettferdig

•ha vilje til å oppsøke fornuft

•være nysgjerrig

•ha et ønske om å være velinformert

•være fleksibel

•ha respekt for og vilje til å imøtekomme andres synspunkt

Ferdigheter Disposisjoner Kunnskap

Kritikalitet

Å være en kritisk tenker betyr at elevene må omsette kritisk tenkning til å tenke, være og handle som en kritisk tenker.

•forstå hvilke forklaringer, evalueringer og bevis som gjelder i en gitt kontekst eller faglig sammenheng

Figur 1.1 Kritisk tenkning inkluderer et samspill mellom ferdigheter, disposisjoner og bakgrunnskunnskap.

Komplekse samfunnsutfordringer som kontekst for kritisk tenkning

Mange samfunnsutfordringer er komplekse og verdiladede. De kan ha et usikkert eller ufullstendig kunnskapsgrunnlag, og det kan være uenighet om hvilke verdier som ligger til grunn, og hvilke normer som skal gjelde (Block mfl., 2019). Vi kan kalle dem kontroversielle temaer med stor samfunnsrelevans og uten entydige svar. De kan vekke sterke følelser og føre til splittelse, for eksempel i lokalmiljøer (Englund, 2006). Siden det er mange interesser involvert, krever løsninger av denne typen utfordringer tverrfaglig tilnærming, kreativitet og utradisjonelle metoder (Scheie, 2023).

Bærekraftsutfordringer er ofte komplekse, sammensatte og verdiladede.

Bærekraftig utvikling er et begrep som vanligvis de fineres ut fra de tre dimensjonene: miljø, økonomi og sosiale forhold ( figur 1.2). Dette er kategorier som vi i bærekraftsundervisningen ofte sorterer de ulike interessegruppenes argumenter innenfor.

Miljø Økonomi Sosiale forhold

BÆREKRAFTIG

Figur 1.2 Bærekraftig utviklings tre dimensjoner: miljø, økonomi og sosiale forhold.

De tre dimensjonene er integrerte og re flekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet. Ved å tilnærme oss bærekraftsutfordringer ut fra disse tre dimensjonene blir det åpenbart at veien mot bærekraftig utvikling ikke er verdinøytral.

Ettersom de miljømessige, de sosiale og de økonomiske dimensjonene ikke alltid kan forenes, er det viktig at undervisningen også gir eksempler på at man ikke alltid kan ha harmoni mellom de tre dimensjonene (Öhman og Öhman, 2012). Dette innebærer en mulighet til å la elevene trene på å

Figur 2.5 Tegneserie om ulv hentet fra Aftenposten Junior. Utskriftsvennlig versjon ligger tilgjengelig på https://www.natursekken.no/c1187998/artikkel/vis.

html?tid=2199787

Leseoppdrag 3 (Tenk-Par-Del): Be elevene finne og skrive ned 2–3 begrunnelser mot å skyte ulv. Be så elevene finne og skrive ned 2–3 begrunnelser for å skyte ulv. De skal bare skrive begrunnelser som de finner i tegneserien.

Figur 2.6 viser noen eksempler.

... Stortinget har bestemt at det bare skal være tre kull med ulvevalper hvert år

... de fleste sauene dør av andre årsaker enn ulv

... ulver kan ikke lese skilt

... fare for at ulven kan bli utryddet

... det er trist for bøndene når sauene dør på beite

... fordi ulven gnafser i seg sau

... ulven hører hjemme i naturen

... ulver som lever utenfor ulvesonen, kan drepes

Figur 2.6 Eksempler på begrunnelser for og imot å skyte ulv.

Be elevparene fortelle hverandre hvilke begrunnelser de har skrevet ned. De kan dele én begrunnelse om gangen, annenhver gang.

La elevene dele i plenum hva de snakket om.

Forklar begrepet bærekraftig utvikling ved for eksempel å se FN-sambandets film om bærekraftig utvikling, som dere finner på lenken: www.youtube. com/watch?v=8WrMCdnSnqc

Denne filmen handler om hva man bør ta hensyn til for å få en bærekraftig utvikling. Det handler om miljø, økonomi og sosiale forhold. Vi har erfart at det er fint å stoppe opp ved disse tre ordene med elevene før man går videre. Spør elevene om hva de tror disse ordene handler om. Skriv på tavla hva elevene sier om miljø, økonomi og sosiale forhold. Tabell 2.1 viser et eksempel hentet fra en klasse på 6. trinn.

Påstand og begrunnelse 4

Vurdere

påstander og begrunnelser i argumenter

Samtaler og undervisning som inkluderer samfunnsaktuelle problemstillinger, kan være komplekse og vanskelige å navigere innenfor. Slike samtaler inneholder ofte ulike påstander for og imot en løsning eller en problemstilling. I tillegg er begrunnelsene for disse påstandene ofte basert på vitenskapelig kunnskap, i tillegg til normer, verdier og følelser. Eksempler på slike problemstillinger er: «Bør vi spise kjøtt?», «Bør vi ha gavekalender før jul?», og «Bør vi skyte ulv i Norge?».

Spørsmål koblet til bærekraftig utvikling har ofte form som komplekse problemstillinger som mennesker eller ulike grupperinger av mennesker kan ha ulike meninger om. Det er viktig at elever i skolen får muligheten til å jobbe med å se en sak fra ulike perspektiver og på den måten bli bedre rustet til å ta del i samfunnsutviklingen på en demokratisk måte. Evnen til å se en sak fra ulike perspektiver er også en helt sentral del av å tenke kritisk.

I dette kapittelet får elevene øve seg på å se saker fra ulike perspektiver gjennom to aktiviteter:

1. Forklar bildet

2. Å identifisere aktører og deres interesser

Aktivitet 1 Forklar bildet

Denne aktiviteten handler om å lære seg å bruke visuelle ledetråder for å utvikle en rimelig forklaring til et bilde. Elevene får øve seg på begrepene observasjon og tolkning og hvilken kobling som finnes mellom disse. Målet er at elevene skal trene på å avgjøre hvilken informasjon som finnes og ikke finnes i et bilde. På den måten forberedes elevene på å håndtere situasjoner der bilder brukes for å fremme et budskap eller framkalle følelser.

Elever møter ulike bilder hele tiden, både på skolen og i hverdagen. De må forholde seg til bilder hver gang de ser på TV, leser aviser, scroller på sosiale medier eller beveger seg ute i bybildet. Bilder kan inneholde mye informasjon og mange budskaper, og visuelle effekter i bilder kan påvirke hvordan mottakeren tolker informasjonen og budskapet. Bilder kan for eksempel brukes til å framkalle spesifikke følelser om et tema. Ved å la elevene øve seg å identifisere hvilken informasjon som faktisk finnes i et bilde, og hvordan bilder kan brukes til å oppnå spesi fikke mål, vil de kunne være bedre rustet til å forholde seg kritisk til bilder der det er relevant.

Mål med aktiviteten

Elevene skal etter endt aktivitet være i bedre stand til å

• forstå hvilken informasjon som finnes og ikke finnes i et bilde

• forstå og kunne skille mellom begrepene observasjon og tolkning

• forstå hvordan bilder kan brukes til å påvirke vår oppfatning om en sak

Gjennomføring

Velg ett eller flere bilder uten bildetekst eller forklaring. Bildene bør ha en tilknytning til bærekraftig utvikling.

I helklasse: Del ut bildet eller vis det på en skjerm. Gi elevene et par minutter til å tenke selv om hva de ser på bildet. Fortell elevene at bilder inneholder mye informasjon, og at deres oppgave er å identi fisere denne informasjonen og gi en forklaring på hva som skildres i bildet. Forklaringen må være både sannsynlig og troverdig basert på hva elevene kan observere i bildet.

Del ut en blank versjon av tabell 5.1. Du finner hele tabellen som vedlegg bakerst i boka. Forklar hva som menes med begrepene observasjon og mulig tolkning. Elevenes oppgave er å lage en forklaring som baserer seg på det de observerer.

Observasjon = iakttakelse, registrering av et inntrykk, samt en vitenskapelig metode for innsamling av data for å etablere fakta og sammenhenger.

Tolkning = forsøke å forstå og forklare hva noen sier eller gjør, eller noe som hender.

Forklaring = et svar på spørsmålet hvorfor en bestemt hendelse inntreffer, eller hvorfor noe oppfører seg på en bestemt måte.

Figur 5.1 Bilde av havsuler på en bergvegg.

Denne boka tar for seg kritisk tenkning og hvordan denne kompetansen kan øves på i klasserommet. Mange av aktivitetene er koblet til bærekraft som kontekst, noe som gjør boka relevant for lærere i mange fag.

Boka tilbyr et utvalg aktiviteter som øver elevene i viktige ferdigheter og disposisjoner knyttet til kritisk tenkning. Dette kan bidra til at elevene blir kompetente kritiske tenkere som kan håndtere komplekse samfunnsutfordringer, både nå og i framtiden.

ISBN 978-82-450-4936-7