Ny i Norge Tekstbok (9788211014955) by Fagbokforlaget

Ny i Norge tar utgangspunkt i en kommunikativ undervisningsmodell, og følger en systematisk oppbygning med gradvis introduksjon av vokabular, språkfunksjoner og grammatikk. Verket omfatter også integrert samfunnskunnskap om dagens Norge. Bøkene har et moderne uttrykk og er gjennomillustrert med utstrakt bruk av fotografier.

• • • • • • • •

Tekstbok Arbeidsbok Lydbok (elev-CD til tekstboka) Øvinger i lytteforståelse (bok og CD) Lærerveiledning Lærer-CD Nettressurs: www.fagbokforlaget.no/nyinorge Ordlister på flere språk

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01495-5

,!7II2B1-abejff!

Tekstbok

Ny i Norge bygger på Gerd Mannes tanker om språkopplæring, og er revidert av Gölin Kaurin Nilsen. Nilsen har lang undervisningserfaring innen språkopplæring for innvandrere og har utgitt flere læreverk, blant annet Norsk nå!, Nøkler til Norge og Mer norsk.

Ny i Norge

Ny i Norge består av:

MANNE OG NILSEN

Ny i Norge er et begynnerverk i norsk som andrespråk, og er et av de mest brukte læreverkene de siste tiårene. Verket er beregnet på voksne innvandrere som følger opplæring på spor 2 og 3. Det dekker nivåene A1 og A2 etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) og leder fram til Norskprøve 2.

Tekstbok

GERD MANNE GÖLIN KAURIN NILSEN

Ny i Norge

GERD MANNE GÃ&#x2013;LIN KAURIN NILSEN

Ny i Norge Tekstbok

Forord Ny i Norge er et begynneropplegg i norsk for voksne innvandrere. Verket dekker nivå A1 og nivå A2 og passer for spor 2 og spor 3. Ny i Norge ble første gang utgitt i 1977 og ble revidert i 1990 og 2003. Denne siste revisjonen tilpasser verket til Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2005, revidert utgave 2012). Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk (2000, norsk utgave 2007). Rammeverket er en fortsettelse av terskelnivåbeskrivelsene for mange av de europeiske språkene. Men der terskelnivåbeskrivelsene kun gjorde rede for ferdighetsnivået «terskelnivå» (B1), gir rammeverket en mer finmasket beskrivelse (A1, A2, B1, B2, C1 og C2). Gerd Manne var en av bidragsyterne til Et terskelnivå for norsk (1987): I kapittel 4 i terskelnivåbeskrivelsen gjør hun rede for hvordan og hvorfor denne typen språkbeskrivelser passer sammen med en undervisningsmodell som har kommunikasjon som mål, middel og metode. Dette ble særlig tydelig i læreverket hennes Bo i Norge (1987) og i revisjonen av Ny i Norge i 1990. Funksjoner er det vi vil oppnå med språket: hilse, presentere seg, foreslå noe, svare i telefonen, osv. Ny i Norge består av tekstbok, arbeidsbok, lydbok, øvinger i lytteforståelse, lærerveiledning, lærer-CD, ordlister til de vanligste innvandrerspråkene og en nettressurs med stoff for både deltakere og lærere. Tekstboka omfatter 20 leksjoner og er delt i to: A1 og A2. Tekstene tar for seg situasjoner fra deltakernes hverdag, og gjennomgangspersonene er valgt for at deltakerne skal kunne identifisere seg med dem. Fokuset på kommunikasjon viser seg blant annet i at mange av tekstene er bygd opp som dialoger. I arbeidsboka inviteres deltakerne til å bearbeide tekstene i tredje person og som sammenhengende tekst. I denne revisjonen er det lagt mer vekt på brukssjangre: beskjeder, meldinger, e-poster, søknader, brev, debattinnlegg og liknende. Hver leksjon åpner med kompetansemål som er i overensstemmelse med målformuleringene i læreplanen. Åpningssidene omfatter også kommunikative situasjoner som bearbeides videre i leksjonen. Videre er leksjonene delt opp i tekster, ord og uttrykk, uttale (A1-nivå) og grammatikk.

forord 

De fleste leksjonene begynner med eksempler på uttrykksmåter for språkfunksjoner som senere brukes i tekstene. For eksempel: Hva sier man når man blir overrasket? Eller når man er sulten? Hvordan forteller man om fritid og fritidsinteresser? Hvordan uttrykker man enighet og uenighet, eller sier hva man liker eller ikke liker? Det er flere tekster i hver leksjon slik at funksjonene bearbeides på flere måter. Ord og uttrykk oppsummerer språkfunksjonene som er gjennomgått i leksjonen, og bearbeider også vokabular. Korrekt uttale er en viktig del av norsklæringen, og alle leksjonene på A1-nivå har egne seksjoner for uttale. Ny i Norge bruker et enkelt system med uttalemarkeringer som viser lyd, vokallengde og trykk. I lærerveiledningen forklares det nærmere hvordan man kan arbeide med uttalen. Mot slutten av hver leksjon følger en gjennomgang av den nye grammatikken som er introdusert i tekstene. Stort sett introduseres ikke grammatiske momenter i tekstene uten at de bearbeides i leksjonens grammatikkavsnitt. Unntak er en del funksjonsord og enkelte formuleringer som kan læres som fraser. En minigrammatikk på slutten av boka kan brukes som oppslagsverk. Mange leksjoner inneholder også tekster med samfunnsfag og nyttig informasjon. En del av disse tekstene er utformet som avisartikler. Noen leksjoner omfatter i tillegg eksempler på litterære sjangre. Alle tekstene og uttaleøvingene i tekstboka er lest inn som lydbok. Arbeidsboka er nær knyttet til tekstboka, og gir et variert tilbud av aktiviteter som øver inn grammatikk, vokabular og ulike måter å uttrykke funksjoner på. Videre finnes kommunikative og prekommunikative øvinger, der deltakerne sammen øver på funksjoner eller grammatikalske momenter. Etter hver tredje eller fjerde leksjon er det sjekklister. Nettressursen henger sammen med arbeidsboka og er en fortsettelse av den. Her finnes varierte oppgaver innenfor de samme områdene som i arbeidsboka. I tillegg finnes det ekstra oppgaver i leseforståelse og lytteforståelse. Oppgavene har fasitsvar, og deltakerne får direkte tilbakemelding. Til verket følger det ordlister til svært mange av innvandrerspråkene. Ordlistene har en leksjonsvis del og en alfabetisk ordnet del. Øvinger i lytteforståelse bearbeider videre temaene fra tekstboka, og det er 2–3 oppgaver i lytteforståelse til hver leksjon. Tekstene varierer mellom kortsvarsoppgaver og langsvarsoppgaver. En del av svararkene har ulik 4

 forord

vanskelighetsgrad. Boka består av kopieringsoriginaler og innspilt lyd som læreren kan benytte etter behov. Lærerveiledningen inneholder dels allmenne metodiske anvisninger, dels forslag til opplegg for leksjonene i boka. Prøver som viser om deltakerne har fått med seg de viktigste momentene i undervisningen, følger etter hver tredje eller fjerde leksjon. Sammen med prøvene følger et evalueringsark som deltakerne fyller ut selv eller i samarbeid med læreren. Det finnes også ekstra uttalemateriell som særlig øver setningstrykk. For læreren finnes i tillegg en egen nettressurs med ekstrastoff og en lærer-CD med tekståpnere, lyd til prøver og ekstra uttaleøvinger. Gjennom arbeidet med denne revisjonen har jeg brukt både den første utgaven av Ny i Norge og senere revisjoner. Den nye læreplanen knytter opplæringen i norsk som andrespråk tett opp til den metodiske tenkningen som lå til grunn for særlig den opprinnelige utgaven av Ny i Norge. Derfor har det vært viktig for meg å fokusere spesielt på elementer som funksjoner og kommunikasjon. Jeg vil takke forlaget for tilliten, og spesielt vil jeg få takke min fantastisk dyktige redaktør Tove Schmidt Galaaen for hennes faglige og gode innspill og fine tilbakemeldinger. Det samme gjelder konsulentene. Mann og barn takkes også for tålmodighet og forståelse. Stavanger, 2012 Gölin Kaurin Nilsen

forord 

Innhold Nivå A1 Side

Leksjon

Domene og tema

Funksjoner og kompetansemål

Grammatikk

Uttale

Nyttig informasjon

14 16 18

Personlig:

Å fortelle hva man heter, og hvor man kommer fra Å spørre hva andre heter, og hvor de kommer fra Å presentere andre og si hvor de kommer fra Å hilse og si ha det Norge og verden

Spørsmål og svar Spørreord Ordstilling i helsetninger

Vokaler: A, O, Å Trykk i spørsmål og svar Du skriver – Du sier

Norgeskart

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet

Personlig pronomen Substantiv: en, ei, et Genitiv Verb i presens

Vokaler: I, E, Æ Trykk i setninger med trykklett pronomen Du skriver – Du sier

Familie og sivilstand

Å fortelle hva man gjør i løpet av en dag, og spørre andre hva de gjør i løpet av en dag Å fortelle om eget yrke Klokka, tid og timeplan Ordkunnskap: ukedager

Verb i presens og verbkonstruksjoner Grunntall

Vokaler: U Trykk i setninger med og uten objekt Du skriver – Du sier

Tid i Norge

Å be om noe å spise og drikke Å si hva man har lyst til å spise eller drikke, og å tilby andre Å be om hjelp i en matbutikk Ordkunnskap: en del matvarer

Substantiv: ubestemt form entall og flertall Ordstilling i helsetninger med adverbial (ikke, alltid, aldri, gjerne) Og, eller, men

Vokaler: Y, Ø Trykk i ja/neispørsmål med og uten objekt Du skriver – Du sier

Norsk mat

Å fortelle hva man liker å gjøre i fritida, og ord for hva man trenger for å gjøre det Å fortelle hvordan man har det Å fortelle om husarbeid Å forstå enkle oppslag Å snakke om norskkurs og skolehverdag Å fortelle hva man har lyst på og lyst til

Substantiv: bestemt form, entall Verb + preposisjoner Verbkonstruksjoner Ordstilling i helsetninger med inversjon (tid)

Vokaler: A, E, I (vokallengde) Trykk i spørsmål Du skriver – Du sier

Nordmenn og fritid

Hva heter du?

1A Hvor er de fra? Egen person 1B Jeg heter Tor Offentlig:

Land og verdensdeler

24 26 27

2A Tors familie 2B Tor og John

Egen person og familie

Personlig:

34 36

Hvor bor du?

Hva er klokka?

3A Barteks dag 3B Maria er ingeniør

Personlig:

Egen person og familie Daglige rutiner Tidsangivelser og tall Arbeidsliv:

Arbeidserfaring 42 44 46 47

52 54 56 57 58

Er du sulten? Er du tørst?

4A Bartek besøker John og Stella 4B Stella og John kjøper mat 4C Norsk mat

Hva gjør du?

5A Hassans dag 5B Maria liker å danse 5C Bartek får besøk 5D Norskkurs

 innhold

Personlig:

Mat Offentlig:

Institusjoner i nærmiljøet (matbutikk)

Personlig:

Fritidsaktiviteter Daglige rutiner Opplæring:

Norskkurs, skolehverdag og arbeidsmåter

Side

Leksjon

Domene og tema

Funksjoner og kompetansemål

66 68

Offentlig:

69 70 71 72 73

80 82 83 84

92 94 96

I byen

6A Hassan i kiosken 6B John på postkontoret 6C Urai i butikken 6D Larissa i banken 6E Bartek på biblioteket 6F Susan på bussen

Institusjoner i nærmiljøet (kiosk, postkontor, butikk, bank, bibliotek) Transport i lokalmiljøet og enkle trafikkregler

Personlig:

Året rundt

Arbeidsliv:

Yrker deltakerne møter i hverdagslivet

7A Det regner ofte om høsten 7B Hvordan er været i Ghana? 7C Maria lager fest for tvillingene 7D Vil du sende en hilsen?

Familiebegivenheter Familie

Personlig:

Trenger du nye klær?

8A Stella får nye klær 8B Blir du med til byen?

Offentlig:

Vær og årstider

Klær Offentlig:

Institusjoner i nærmiljøet (klesbutikk)

Grammatikk

Uttale

Nyttig informasjon

Substantiv: Å spørre hva noe koster bestemt form, Å gå i kiosk, bank, på flertall postkontor og på Substantiv og bibliotek pronomen Å forstå et enkelt skjema for personlig informasjon Enkel indirekte tale Å kjøpe bussbillett og spørre når bussen går, og hvor den stopper Å forstå en enkel rutetabell Å fortelle hvordan man kommer til arbeid eller fritidsaktiviteter

Vokaler: O, Å (vokallengde) Trykk i ord med trykk på andre stavelse Du skriver – Du sier

Trafikkregler i Norge

Å fortelle om vær og årstider i Norge og hjemlandet Å snakke om været Å snakke om familiebegivenheter Å snakke om hvordan man har det Å be om ordforklaring Å forstå og skrive enkle e-poster, postkort og SMS Ordkunnskap: måneder, årstider og farger

Adjektiv Ordstilling i helsetninger med inversjon (tid og sted) Ordenstall

Vokaler: Y, U (vokallengde) Trykk i setninger med inversjon Du skriver – Du sier

Årstider i Norge

Å snakke om klær, farger, priser og størrelser Å spørre om hjelp og svare i en klesbutikk Ordkunnskap: klær Å forstå en enkel annonse Å svare i telefonen Å invitere noen med på noe Å forstå en enkel avisartikkel Å gjenkjenne og forstå ikoner på skjerm

Substantiv og adjektiv Modale hjelpeverb

Konsonanter: sk, k Trykk i setninger Du skriver – Du sier

Vinterklær og sommerklær

Steder i Norge

innhold 

Side

Leksjon

Domene og tema

Funksjoner og kompetansemål

Grammatikk

Uttale

Nyttig informasjon

104 106

Personlig:

Å fortelle om bolig (størrelse, rom, møbler) Ordkunnskap: boligtyper, ting i boligen Å fortelle at man har flyttet Å spørre om bolig til leie Å skrive enkle lister over gjøremål (kalender) Å forstå og skrive en enkel invitasjon

Verb: presens, presens perfektum og presens futurum Framtid Preposisjoner

Vokaler: Ø, Æ (vokallengde) Trykk i setninger med presens perfektum Du skriver – Du sier

Boligtyper i Norge

To konsonanter i begynnelsen av et ord Trykk i setninger med presens perfektum

Medisiner og vanlige sykdommer

107

114 116

117 118

Hus og hjem

9A Susan ser etter ny leilighet 9B Susan har flyttet

Bolig

Personlig:

Helse og trivsel

10A Utenfor treningsstudioet 10B Jeg har hodepine 10C Urai hos legen

126

128

11A Marias utdanning 11B Susan er advokat 11C Bartek arbeider på en byggeplass

130 131

Arbeid og utdanning

Kropp og helse Arbeidsliv:

Yrker deltakerne møter i hverdagslivet

Å fortelle hvordan man kan Spørsmål og svar (gjøre-støtte) holde seg i form Bindeord Å fortelle om sykdom Adverb for tid Å spørre andre og svare på spørsmål om hvordan man føler seg Å snakke enkelt med en lege om hvordan man føler seg Å lese enkle instruksjoner Ordkunnskap: kropp, helsearbeidere, medisiner og vanlige sykdommer, tidsuttrykk

Arbeidsliv:

Helsearbeidere

Å fortelle hva man arbeider Arbeidserfaring med, hva man har Ønsker om arbeid arbeidet med før, og hva i Norge man har lyst til å arbeide Yrker deltakerne med i Norge møter i hverÅ fortelle om tidligere dagslivet utdanning Å fortelle om utdanningsOpplæring: ønsker i Norge Tidligere Ordkunnskap: yrker, utdanning og arbeidsoppgaver og utdanningsarbeidssted ønsker

Verb: preteritum Verbbøying: verbgrupper for regelrette verb Verbbøying: uregelrette verb

Diftonger Trykk i setninger med og uten inversjon

Arbeidstid i Norge

Uttale

Nyttig informasjon

Nivå A2 Side

Leksjon

Domene og tema

Funksjoner og kompetansemål

Grammatikk

140

Personlig:

Å fortelle om hva man gjør i fritida Å gjøre avtaler Å invitere andre med på noe og å svare på muntlige invitasjoner Å forstå en tekst om kulturtilbud Å fortelle om noe man har vært med på

Spørsmål og tidsuttrykk Eiendomsord

142 143 144

Hva gjør du i fritida?

12A Hassan spiller fotball 12B Bli med, da vel! 12C Den første skituren

 innhold

Fritid Offentlig:

Kulturtilbud i lokalmiljøet

Kulturtilbud

Side

Leksjon

Domene og tema

Funksjoner og kompetansemål

152

Personlig:

Adjektivets Å fortelle om familie komparasjon Å fortelle om bolig, Personlige boformer og nærmiljø pronomen Å snakke om kildesortering (objektsform og og miljø refleksiv form) Å forstå en tekst om boligpriser Å beskrive og sammenlikne personer, bolig og situasjoner Å lese enkle oppslag Ordkunnskap: familieord

154 156

157

Familie og boformer

13A Fotografiet til Per 13B Da jeg studerte i Oslo 13C Dugnad både her og der

Familie og boformer Offentlig:

Kildesortering

164

166

arbeidsmåter 14A Utdanning Utdanningsi Norge muligheter i 14B ForeldreNorge møter er bra, Samarbeid sier John skole–hjem 14C Innlevering 14D Viktige tids- Læringsplattformer punkt i en nordmanns liv

167

169 170

174 176 177 179

Når begynner Opplæring: barna på Skolen i Norge, skolefag og skolen?

Jobb og jobbsøking

15A John søker jobb 15B John på jobbintervju 15C Hassan arbeider på alders- og sykehjem

Arbeidsliv:

Jobbsøking og CV Jobbintervjuets rolle Kultur, roller og forventninger i arbeidslivet Yrkesmuligheter i Norge Arbeidsavtaler og lønn Taushetsplikt

Grammatikk

Uttale

Nyttig informasjon

Nordmenn og bolig

Å snakke om skolegang og utdanning Å snakke om samarbeid mellom skole og hjem Forskjellige måter å spørre på Ordkunnskap: ord for arbeid på datamaskin, skolefag

Refleksive eiendomsord Preposisjoner (tid, sted og sammensatte preposisjoner)

Viktige tidspunkt i en nordmanns liv

Å fortelle om egen arbeidserfaring Å gå på jobbintervju Å skrive CV og jobbsøknad Å fortelle om arbeidspraksis eller språkpraksis Å snakke om yrkesmuligheter i Norge

Adverb (stedsadverb, tidsadverb, måtesadverb, gradsadverb, setningsadverb)

Norsk arbeidsliv

Å snakke om arbeid og økonomi Å forstå oppslag og beskjeder

Verb: imperativ Så, så, så, så Som Utbryting

Hva bruker vi penger på?

Offentlig:

Offentlige institusjoner (Nav) 184 186 188

190

Arbeidsliv og økonomi

Personlig:

Personlig økonomi

16A I lunsjpausen 16B Ny bil eller Arbeidsliv: ferie i Kultur, roller og Venezuela? forventninger i 16C Økonomi og arbeidslivet arbeid Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Uformelle regler i arbeidslivet

Formelle og uformelle regler i arbeidslivet

innhold 

Side

Leksjon

Domene og tema

Funksjoner og kompetansemål

Grammatikk

194

Personlig:

Å snakke om helse, livsstil og kosthold Å snakke med legen Å fortelle hvor man har vondt, og spørre andre hvor de har vondt Uttrykk for medfølelse når andre er syke Å forstå en e-post Å forstå en oppskrift

Subjunksjoner Ordstilling i leddsetninger

Helse i Norge

Å gratulere og kjenne til ulike gratulasjonsformuleringer Å snakke om høytider og tradisjoner Å snakke om ferieplaner Å forstå en meny

Fordi, derfor Selv om, likevel Når, da

Høytider i Norge

Å snakke om medier og kultur Å forstå et leserinnlegg Å snakke om hvordan man holder kontakt med venner og familie Å uttrykke om man er enig eller uenig

Ordstilling i helsetninger og leddsetninger

Noen kjente nordmenn

196

197 199 200

Helse og kosthold

Livsstil og kosthold

17A Hva er det til middag i dag? Offentlig: 17B Hassan får Offentlige instikink i ryggen tusjoner (fast17C Maria danser lege, legevakt, 17D Helse i helsestasjon og Norge sykehus)

Uttale

Nyttig informasjon

Arbeidsliv:

Taushetsplikt 204 206 207 208 210 214 216

218

220 222

226 228 230 232

Høytider og tradisjoner

18A Konfirmant neste år? 18B Et julebesøk 18C Planer for påsken 18D Høytider i Norge 19

Medier og kultur

Personlig:

Livssyn, tradisjoner og skikk og bruk Offentlig:

Høytider og feiringer Personlig:

Sosiale medier og nettvett Fritid Skikk og bruk

19A Anne skriver et leserinnlegg 19B Hvordan kommer jeg i Offentlig: kontakt med Kulturtilbud i nordmenn? lokalmiljøet 19C Noen kjente nordmenn 19D Hva er høflig, og hva er uhøflig? 20

Norge

20A Hyttetur 20B Landsdelen min 20C Språk i Norge

Personlig:

Fritid Offentlig:

Norge i store trekk (tall, geografi, flora, fauna, klima og språk)

238

Minigrammatikk

259

Leksjonsvis ordliste

279

Alfabetisk ordliste

294

Foto og andre illustrasjoner

 innhold

Å snakke om Norge og eget hjemland Å fortelle om hjemsted

Hva er høflig, og hva er uhøflig?

Språk i Norge Norge – landet mot nord

Persongalleri

Hassan

Tor, Liv, Per, Kari

John, Anne, Stella

Maria, Carlos,

Urai, Arne

Sandra, Sandro

Susan, Robin

Bartek

Larissa persongalleriâ&#x20AC;&#x201A; ď ź

Nivå

Tema  Egen person og familie  Daglige rutiner  Klokka og tall  Mat og drikke  Fritid  Norskkurs  Nærmiljø  Transport og trafikk  Vær og årstider  Familiebegivenheter  Klær  Bolig  Kropp og helse  Yrker, utdanning

og arbeidserfaring

Grammatikk  Substantiv  Adjektiv  Verb  Pronomen  Preposisjoner  Bindeord  Tidsadverb  Ordstilling leksjon 1 12 

Kommunikative ferdigheter  Kan presentere seg  Kan snakke enkelt om kjente temaer og kan beskrive

personer man kjenner  Kan be om gjentakelse og kan forstå enkle instruksjoner og beskjeder  Kan snakke enkel norsk i butikker og på kontorer  Kan snakke om hva man gjør hjemme og på fritida  Kan skrive, lese og svare på beskjeder og enkle meldinger

og e-poster  Kan lese enkel informasjon om kjente temaer  Kan gi uttrykk for hva man liker og ikke liker

leksjon 1 

Leksjon 1

Hva heter du?

Hei! Jeg heter Bartek. Hei! Jeg heter Hassan. Hyggelig!

Jeg er fra Iran. Hvor er du fra? Jeg er fra Ghana.

ď ˝â&#x20AC;&#x201A; leksjon 1

KOMPETANSEMÅL: Du arbeider med:  å fortelle hva du heter, og hvor du kommer fra  Norge og verden

Hyggelig!

Jeg heter Larissa. Hva heter du?

Susan, dette er Bartek. Bartek, dette er Susan.

I like måte!

Jeg er fra Latvia. Hvor er du fra?

leksjon 1 

1A Hvor er de fra?

Han heter John. Han er fra USA.

Nord-Amerika

Sør-Amerika

Hun heter Maria. Hun er fra Venezuela.

 leksjon 1

Han heter Tor. Han er fra Norge.

Europa

Hun heter Larissa. Hun er fra Latvia.

Han heter Bartek. Han er fra Polen.

Asia

Afrika Oseania

Hun heter Susan. Hun er fra Ghana.

Han heter Hassan. Han er fra Iran. Hun heter Urai. Hun er fra Thailand.

leksjon 1â&#x20AC;&#x201A; ď ź

1B Jeg heter Tor

Tor:

Hei. Jeg heter Tor. Hva heter du?

Larissa:

Jeg heter Larissa.

Tor:

Jeg er fra Norge. Hvor er du fra?

Larissa:

Jeg er fra Latvia.

Tor:

Hva heter du?

Bartek:

Jeg heter Bartek.

Tor:

Hvor kommer du fra?

Bartek:

Jeg kommer fra Polen.

Tor:

Hva heter du?

John:

Jeg heter John.

Tor:

Er du fra USA?

John:

Ja, jeg er fra Chicago.

ď ˝â&#x20AC;&#x201A; leksjon 1

Tor:

Hva heter du?

Susan:

Jeg heter Susan.

Tor:

Er du også fra USA?

Susan:

Nei, jeg er fra Ghana.

Tor:

Hva heter du?

Urai:

Urai.

Tor:

Kommer du fra Asia?

Urai:

Ja, jeg er fra Thailand.

Tor:

Og hva heter du?

Maria:

Maria.

Tor:

Bartek, Larissa og jeg er fra Europa. Er dere fra Europa, John og Maria?

Maria:

Nei, vi er fra Amerika. Jeg kommer fra Venezuela.

Tor:

Og hva heter du?

Hassan:

Jeg heter Hassan og er fra Iran.

Ha det bra!

Ha det!

Vi ses!

leksjon 1 

ORD OG UT TRYKK Hei!

Ha det!

God dag!

Ha det bra!

God morgen!

Vi ses! Vi snakkes!

Hva heter du?

Jeg heter …

Hvor er du fra?

Jeg er fra …

Hvor kommer du fra?

Jeg kommer fra …

Hva heter hun?

Hun heter Urai.

Heter han Bartek?

Ja, han heter Bartek.

 leksjon 1

UT TALE Vokaler Lang vokal fr┘

Kort vokal h└n

d┘g

H└ssan

Ir┘n

L└tvia

│sia o å a

T╞r

O Å

╚slo

g╞d ╞g [░] m╞rgen [m░ren]

NГrge [n▐rge] JГhn [j▐n]

Trykk Hva h♦ter du?

Jeg heter T♫r.

Hvor ♦r du fra?

Jeg er fra N╝rge.

Hvor k╝mmer du fra?

Jeg kommer fra N╝rge.

Hva heter h╣n?

Hun heter MarВa.

Hvor er h╣n fra?

Hun er fra Venezu♦la.

Hvor k╝mmer hun fra?

Hun kommer fra Venezu♦la.

Du skriver

Du sier

Hvem er det?

[vem æ☻♦]

Det er Per og Kari.

[de ær p♦r å k♂ri]

Er de fra Norge?

[æ☻i fra n█rge]

Ja, og Tor er også fra Norge.

[j♂, å t♫r ær █så fra n█rge]

leksjon 1 

GR A M M ATIKK Spørsmål og svar Spørsmål

Svar

Hva heter du?

Jeg heter Tor.

Hvor er du fra?

Jeg er fra Norge.

Hvem er det?

Det er Susan.

Heter han John?

Ja.

Er han fra Iran?

Nei.

Spørreord Hva

Hva heter han?

Han heter Bartek.

Hvor

Hvor kommer han fra?

Han kommer fra Polen.

Hvem

Hvem er det?

Det er Larissa.

Ordstilling 2 Han

heter

Tor.

Tor

fra Norge.

Larissa

kommer

fra Latvia.

Hva

heter

du?

Hvor

kommer

du fra?

Heter

han Tor?

Kommer

Tor fra Norge?

Verbet har plass nr. 2.

 leksjon 1

NORGE Tromsø

Trondheim Nord

Nordishavet

Vest Øst Tromsø

Sør

Russland Svalbard Bergen

Norge

Norskehavet

Sverige

Trondheim Ålesund Galdhøpiggen

Finland

2469 moh

Sognefjorden

Bergen Drammen Nordsjøen

Mjøsa

Oslo (hovedstad)

Stavanger Kristiansand Skagerak

Oslo

Kristiansand leksjon 1 

Leksjon 2

Hvor bor du? Hvordan staver du «Larissa»?

L-A-R-I-S-S-A

Og hvordan skriver du «Mieze»? M-I-E-Z-E

 leksjon 2

KOMPETANSEMÅL: Du arbeider med:  å fortelle hvor du bor, og hvem du bor sammen med  ord for sivilstand og familie  alfabetet og staving

Kan du stave fornavnet ditt? J-O-H-N

Kan du stave etternavnet ditt? S-M-I-T-H

ALFABETET A

[┘]

[b┤]

[s┤]

[d┤]

[┤]

[├f]

[g┤]

[h░]

[╒]

[j┤]

[k░]

[├l]

[├m]

[├n]

[╞]

[p┤]

[k╤]

[├r]

[├s]

[t┤]

[╤]

[v┤]

[dåbelt v┤]

[├ks]

[╪]

[s├t]

[╕]

[↨]

[░]

Konsonant: B, C, D, … Vokal: A, E, I, … leksjon 2 

2A Tors familie

Tor Pedersen er fra Bergen. Han er lærer i norsk. Han kan også snakke engelsk og spansk. Han bor i Storgata 2 i Nordby. Han er gift. Tors kone heter Liv. De har to barn, en gutt og ei jente. De heter Per og Kari.

 leksjon 2

2B Tor og John Hvor er du fra? Bergen. Unnskyld, kan du gjenta? Jeg er fra Bergen.

Tor:

John, hvordan staver du Smith?

John:

S - M - I - T - H.

Tor:

Hvor bor du?

John:

I Tunveien 10.

Tor:

Bor du alene?

John:

Nei, jeg er gift. Kona mi heter Anne. Vi har ei jente.

Tor:

Hva heter hun?

John:

Hun heter Stella. Har dere også barn?

Tor:

Ja, vi har en gutt og ei jente. Per er 14 år, og Kari er 5. Hvor gammel er Stella?

John:

4 år.

Tor:

Når kom du til Norge?

John:

Jeg kom til Norge for 2 måneder siden. Kona mi er norsk.

Tor:

Snakker dere engelsk hjemme?

John:

Unnskyld …? Kan du gjenta?

Tor:

Snakker dere engelsk hjemme?

John:

Nei, vi prøver å snakke norsk hjemme. Stella går i norsk barnehage, og jeg går på norskkurs. Men – det er vanskelig å snakke norsk, og det er lett å snakke engelsk …

Hvor bor du?

leksjon 2 

ORD OG UT TRYKK Unnskyld? Kan du gjenta? Hva sier du? Hvor bor du? Hvor gammel er du? Er du gift? Snakker du …?

Jeg bor i … Jeg er … år. Ja, jeg er gift. Ja, jeg snakker engelsk, spansk, polsk, thai, …

Når kom du til Norge?

Nei, jeg er ikke gift. Nei, jeg snakker ikke engelsk, spansk, polsk, thai, … Jeg kom til Norge for … måneder/år siden.

Stella går i norsk barnehage. Jeg går på norskkurs. Det er lett å snakke engelsk, men det er vanskelig å snakke norsk. Kona mi er norsk. Mannen min er engelsk.

Foreldre og barn en mann og ei kone

Foreldre en far

ei mor søsken: en bror og ei søster

Barn en sønn

ei datter

Sivilstand

gift

 leksjon 2

skilt

enslig/ugift

enke

enkemann

UT TALE Vokaler

I e æ

Lang vokal

Kort vokal

t╒

t║l

L╒v

g║ft [j║ft]

fam╒lie f╒re v╒

E Æ

P┤r

j├nte

h┤ter

├ller

d┤re

l├tt

┤r [╕r]

B├rgen [b▓rgen]

l╕rer v╕re

Trykk T♫r er lЎrer.

Han er lЎrer.

LВv er g═ft.

Hun er g═ft.

J╝hn snakker n╝rsk.

Han snakker n╝rsk.

P♦r bor i St♫rgata.

Han bor i St♫rgata.

Du skriver

Du sier

Tor er gift.

[t╝r ær j═ft]

Har de også barn?

[ha☻i █så b♂◙]

Kan du gjenta?

[kan du jěnta]

Er det vanskelig å snakke norsk?

[æ☻e vănskeli å snakke n█rsk]

leksjon 2 

GR A M M ATIKK Pronomen John

han

Anne

hun

jeg + du

du + du

dere

Anne og John

Jeg er fra Norge. Du er også fra Norge, Liv.

John er ikke fra Norge.

Han er fra USA.

Anne er ikke fra USA.

Hun er fra Norge.

Du og jeg er fra Norge.

Vi er fra Norge.

Du og Per er fra Norge.

Dere er fra Norge.

Bartek og Susan er ikke fra Norge.

De er ikke fra Norge.

 leksjon 2

Substantiv: en, ei, et en

ei (en)

en bror

ei (en) søster

et barn

en mann

ei (en) kone

et språk

en bil

ei (en) dør

et hus

Genitiv: Johns kone John er gift.

Johns kone heter Anne.

Kari har en bror.

Karis bror er 14 år.

Liv og Tor har ei jente.

Liv og Tors jente heter Kari.

Verb infinitiv (ordboka)

presens (nå)

eksempel

å snakke

snakker

Tor snakker norsk.

å bo

bor

De bor i Storgata 2.

å lære

lærer

Han lærer norsk.

å ha

har

Kari har en bror.

å være

John er fra USA.

leksjon 2 