Ordriket 1 Lærerveiledning BM/NYN (2. utgave) (9788211038166)

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

LĂŚrerveiledning 1

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

LĂŚrerveiledning 1

2. utgave

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 1

16.09.2020 14:33

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2013 2. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03816-6 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7.

Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20.

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Grafisk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Forsidesillustrasjon og tittelblad: Tora Marie Norberg Illustrasjoner på s. 22, 44, 68, 92, 116, 140, 162: Gry Moursund Faksimiler på s. 24, 27, 34, 37, 48, 51, 58, 61, 72, 75, 82, 85, 96, 99, 106, 109, 120, 123, 130, 133, 143, 146, 152, 155, 164, 167, 170 er hentet fra Ordriket Bokstavplansjer, Fagbokforlaget 2020.

Faksimiler på s. 25, 28, 30–33, 35, 38, 40–43, 49, 52, 54–57, 59, 62, 64–67, 73, 76, 78–81, 83, 86, 88–91, 97, 100, 102–105, 107, 110, 112–115, 121, 124, 126–129, 131, 134, 136–139, 144, 147, 149–151, 153, 156, 158–161, 165, 168, 171, 173–175 er hentet fra Ordriket 1A Lesebok, Fagbokforlaget 2020.

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 BERGEN Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 2

16.09.2020 14:33

Innhold

Velkommen til Ordriket .......................

Norskplanen i LK20 og Ordriket .............

Lesebøkene .....................................................

Arbeidsbøkene ...............................................

Digitale bøker (d-bøker) .............................

Ordriket.no......................................................

Lærerveiledning ............................................

Ordriket og målene i læreplanen ............

Vurdering .........................................................

Elever med norsk som andrespråk .........

4 4 9 11 13 14 14 16 17 20

Bokstavene I S V E ...................................

I i .........................................................................

S s .......................................................................

Bokstavtyven..................................................

V v ......................................................................

E e .......................................................................

Bokstavtyven..................................................

22 24 27 30 35 37 40

Bokstavene L A M R................................

L l ........................................................................

A a a....................................................................

M m ....................................................................

R r .......................................................................

44 48 52 58 61

Bokstavene O T N Å ................................

O o ......................................................................

T t .......................................................................

N n ...................................................................... Å å å....................................................................

Bokstavtyven..................................................

68 72 75 78 85 88

Bokstavene U D K H ................................ 92 U u ...................................................................... 96 D d ...................................................................... 99 Bokstavtyven.................................................. 102 K k ...................................................................... 106 H h ...................................................................... 109 Bokstavene F J P G................................... 116 F f ........................................................................ 120 J j ......................................................................... 123 Bokstavtyven.................................................. 126 P p....................................................................... 130 G g ...................................................................... 133 Bokstavtyven.................................................. 136 Bokstavgruppe B Ø Y Æ ........................ 140 B b ...................................................................... 143 Ø ø ...................................................................... 146 Bokstavtyven.................................................. 149 Y y....................................................................... 153 Æ æ æ ................................................................ 155 Bokstavtyven.................................................. 158 Bokstavgruppe C Q W X Z ..................

C c .......................................................................

Q q W w ...........................................................

X x Z z...............................................................

162 164 167 170

Innhold

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 3

16.09.2020 14:33

Velkommen til Ordriket

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Lærerveiledning 1

2. utgave

Ordriket er et norskverk som gir en god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av differensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev.

På 1. trinn består Ordriket av følgende komponenter: • Lesebok 1A og Lesebok 1B • Bokstavbok • Arbeidsbok 1 • Lærerveiledning 1 • digitale utgaver av lese- og arbeidsbøkene (d-bøker) • ne ressurs på ordriket.no Ordriket er et læreverk som bygger på norskplanen i Læreplanverket for Kunnskapslø et (LK20). Vi har laget Ordriket ut fra de rammene som denne fagplanen legger for norskfaget. I første del av lærerveiledningen vil vi beskrive hvordan sentrale føringer i læreplanen er løst i Ordriket. Gjennomgangen av hvordan lærebøkene er bygget opp, kommer på side ##xx##.

4

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i fire underpunkter: • fagets relevans og sentrale verdier • kjerneelementer • tverrfaglige temaer • grunnleggende ferdigheter Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er delt inn med kompetansemål e er 2., 4. og 7. trinn. Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene e erfulgt av en tekst om vurdering som skal være en hjelp i underveisvurderingen på hovedtrinnet.

Fagets relevans og sentrale verdier I det første punktet, Fagets relevans og sentrale verdier, presenteres selve legitimeringen av faget. Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2020), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 4

16.09.2020 14:33

De e kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til re e for de e på 1. trinn? I hovedsak gjøres det gjennom arbeid med tekster og språk. Norsklæreren på 1. trinn bør gi elevene tilgang til så mange og varierte tekster som mulig, både skjønnli eratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese og bli lest for, kan elevene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasjerende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnli eratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reflektere over for eksempel etiske og moralske spørsmål. Gjennom å lese, ly e og arbeide med tekstene i Ordriket vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter. Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til re e for at de ambisiøse målene i avsni et Fagets relevans og sentrale verdier kan nås.

Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling. Det å bli en trygg språkbruker er viktig for at elevene skal kunne delta i et demokratisk samfunn på deres nivå. Det handler om å samhandle med andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunnskap om språk og det å bli en trygg språkbruker trekkes frem som sentralt for at elevene skal bli bevisste på sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til de e på 1. trinn må læreren legge til re e for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at de e ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skri språk (bokmål og nynorsk).

Kjerneelementer I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, u rykt.

Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og u rykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2017). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer: • tekst i kontekst • kritisk tilnærming til tekst • muntlig kommunikasjon • skri lig kommunikasjon • språket som system og mulighet • språklig mangfold

Tekst i kontekst lø er frem lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I de e kjerneelementet blir det slå fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for).

I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene.

Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal se e tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid. Hva betyr de e på 1. trinn? Det å se e tekster i kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor folkeeventyrene våre ble til.

Disse ble til i en muntlig kultur der den muntlige fortellertradisjonen sto sterkt, og de e er en del av den kulturhistoriske konteksten. Samtidig kan et eventyr se es inn i elevens samtidskontekst ved at elevene skal reflektere over hva eventyrene kan fortelle dem i dag. Hvorfor sparte Askeladden på alt han fant? Er ting som er ødelagt, bare å kaste, eller kan de komme til ny e en gang? Har elevene selv oppdaget at de fikk bruk for noe de egentlig bare ville kaste? Ved å reflektere sammen med elevene se es eventyret inn i elevenes samtidskontekst.

I Ordriket har vi lagt opp til mange slike refleksjonsoppgaver som gjør at elevene må tenke igjennom om tematikk eller hendelser i tekstene på en eller annen måte angår dem i deres egne liv.

I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slå fast at det å «reflektere kritisk over hva slags påvirkningskra og troverdighet tekster har» (Utdanningsdirektoratet, 2020), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekra og «opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og ly e til mange forskjellige tekster, både skjønnli erære og sakpregede, for så på ulike måter reflektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er le å tenke at de e handler om reklametekster, men alle tekster påvirker på en eller annen måte. Å lese kritisk eller å ly e kritisk betyr å lese med motstand. De e vil si at en hele tiden stiller spørsmål til teksten og bruker sin egen bakgrunn til å formulere spørsmål til teksten. På 1. trinn kan de e bety å tenke over om noe høres ut som om det er sant eller ikke sant, og klare å si noe om hvorfor en tror det er det ene eller det andre. Kritisk tilnærming til tekst handler også

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 5

5

16.09.2020 14:33

om å reflektere over egen språkbruk. Læreplanen sier at e er 2. årstrinn skal elevene kunne samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre. I Ordriket har vi laget flere oppgaver der elevene på ulike måter skal reflektere over egen språkbruk, hvilke ord de velger, og måten de velger å si ordene på, ved hjelp av stemmebruk, intonasjon og mimikk.

I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunikasjon, blir det slå fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å u rykke seg muntlig» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Å u rykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og fremføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der en bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre u rykksformer, som skri . At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som en er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er kny et til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige i tekstene sine på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Å skape et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å u rykke seg, kan for eksempel gjøres ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samarbeid. Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de gjør det ikke helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget flere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi flere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i klassen.

I kjerneelementet skri lig kommunikasjon blir skrivingen lagt frem som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slå fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Utdanningsdirektoratet, 2020). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skri til å kommunisere med, at skri har en funksjon, og at de skriver av en grunn.

Skriving skal altså ikke utelukkende være å øve på delferdigheter som bokstavforming og re skriving, men skrivingen skal se es inn i en helhetlig sammenheng der skri en brukes til noe som oppleves som viktig og relevant for elevene, også på 1. trinn.

De skal fortsa trene på tekniske sider ved skrivingen, men læreren bør så o e som mulig forsøke å se e også denne treningen inn i en større sammenheng der elevenes tekster kommuniserer med

6

omverdenen. Hva betyr så de e for 1. trinn? For det første betyr det at skriveoppgavene må rammes inn slik at det er tydelig hva formålet med skrivingen er.

Skriveoppgavene i Ordriket iscenese es på en måte som gjør at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver, og hvem mo akeren er.

For det andre betyr det at læreren må være tydelig på hva som er viktig med elevenes tekster. Er det å huske riktig stavemåte og stor forbokstav, eller er det innholdet som er det viktigste? Dersom elevene hele tiden blir minnet på at de ikke mestrer de formelle kravene til re skriving, er sjansen stor for at de opplever at skri er noe «de ikke kan».

Skal elevene oppleve skriveopplæringen som meningsfull, må de få kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen, både øveskrivingen, der elevene skal trene på forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og re skriving, og skriveoppgaver som se er skrivingen inn i en større meningsfull sammenheng, og der elevene får oppleve at det er en grunn til å skrive ut over det å trene på tekniske ferdigheter.

I kjerneelementet språket som system og mulighet er det kunnskap om språk og tekst som står i sentrum. Her trekkes det frem at elevene skal «utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket» (Utdanningsdirektoratet, 2020), og de skal «beherske etablerte språk- og sjangernormer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter språksystemet gir, og utforske hva som skjer når de bryter med systemet. De skal leke og «eksperimentere med språket på kreative måter» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr så de e for elever på 1. trinn? Selv om elevene er helt i starten av opplæringen, er det mange ting de kan snakke om og undre seg over når det gjelder skrivemåter og språksystem. Hva skjer med ordet båt når en legger til en u først? Hvilke ord kan en finne i ordet vennskap? I Ordriket har vi laget mange oppgaver om språk og språkøvinger, både i bøkene og i ne ressursene. Noen av disse kan være rene drill-oppgaver, for eksempel oppgaver der elevene skal telle stavelser, andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi se er den grammatiske treningen inn i en større sammenheng, som for eksempel bruk av stor forbokstav og punktum. Det formelle aspektet i de e kjerneelementet er også kny et til tekster. Elevene skal lære hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 6

16.09.2020 14:33

sjangre. Men samtidig og like viktig er det at de skal leke og bryte med disse sprük- og tekstnormene pü kreative müter. Hva betyr egentlig det? I Ordriket har vi for eksempel laget oppgaver der elevene skal bruke sjangre eller trekk fra sjangre de har lÌrt og jobbet med i kapi elet, pü nye og uventede müter. Å overføre sjangertrekk fra en sjanger til en annen er ü leke med tekstnormer pü kreative müter. Da mü elevene først beherske sjangeren og formen, før de kan leke og bryte med den.

Det siste kjerneelementet er sprĂĽklig mangfold.

Her trekkes sprüksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha innsikt i sammenhengen mellom sprük, kultur og identitet og kunne forstü egen og andres sprüklige situasjon i Norge (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Det sprĂĽklige mangfoldet i Norge innebĂŚrer blant annet at vi har to oďŹƒsielle sprĂĽk: norsk og samisk.

Videre har norsk to skri sprĂĽk, nynorsk og bokmĂĽl.

Det norske sprĂĽket bestĂĽr av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multietnolekter. Vi har ogsĂĽ nasjonale minoritetssprĂĽk.

Siden samene har status som urfolk, er samisk omtalt som sterkere besky et i lovverket enn andre minoritetssprĂĽk. Andre nasjonale minoritetssprĂĽk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnsprĂĽk. I tillegg snakker mange i Norge sprĂĽk fra andre deler av verden, mange har andre sprĂĽk enn de oďŹƒsielle sprĂĽkene som morsmĂĽl. Alt de e er en del av det sprĂĽklige mangfoldet i Norge i dag, og alt de e er en del av den sprĂĽklige situasjonen som elevene skal utvikle forstĂĽelse for.

KompetansemĂĽlene som er kny et til sprĂĽksituasjonen i Norge, gĂĽr fra det nĂŚre til det erne. E er 2. ürstrinn skal elevene kunne reektere over sin egen sprĂĽkbruk, og e er 4. ürstrinn skal de utforske sprĂĽk i nĂŚrmiljøet. For en elev pĂĽ 1. ürstrinn kan de e bety ĂĽÂ bli bevisst pĂĽ hvordan en selv snakker, u aler ord og bruker melodien i sprĂĽket. Videre kan det handle om ĂĽÂ vĂŚre nysgjerrig og lĂŚre om andre sprĂĽk, for eksempel ved ĂĽÂ lĂŚre hvordan en sier ÂŤheiÂť og ÂŤtakkÂť pĂĽ sprĂĽk som ďŹ nnes i klasserommet eller pĂĽ skolen.

Tverrfaglige temaer Ny med LK20 er de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bÌrekra ig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er lø et frem som viktige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer. De e er overordnede, tverrfaglige temaer som er integrert i norskfaget slik at det skal bidra til kompetanse om temaene. Arbeid med

fagets kompetansemĂĽl bidrar til at elevene utvikler kompetanse innenfor temaene.

Norskfaget bidrar inn i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring pü ere müter. I norskfaget lÌrer elevene ü u rykke seg muntlig og skri lig, noe som gir elevene grunnlag for ü kunne gi u rykk for egne følelser, tanker og erfaringer (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e er viktig for ü hündtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Hva betyr de e for en elev pü 1. trinn?

Gjennom ü trene pü ü bli trygge sprükbrukere vil elevene le ere kunne si meningen sin og delta i leken og det sosiale fellesskapet. Elevene trenger sprüket for ü fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med ü utvikle ordforrüd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere sprükbrukere.

Gjennom ü lese og bli lest for für elevene se og høre om andre som opplever ting pü samme müte som dem selv. De e kan gi en følelse av gjenkjennelse og at elevene ser at de ikke er alene. Li eraturen vil ogsü kunne føre til at elevene lÌrer om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer.

Li eraturen vil i tillegg kunne føre til at elevene opplever engasjement og glede, noe som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, büde skjønnli erÌre og sakpregede, som pü forskjellige müter kan bidra til ü utfordre og bekre e elevenes holdninger, meninger og selvbilde.

Nür det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved at elevene skal bli sterke muntlige og skri lige sprükbrukere, slik at de har grunnlag for ü gi u rykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr sü de e for en elev pü 1. trinn? Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det ikke nødvendigvis. En førstetrinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill og konkurranser.

Slik samhandling er demokrati og medborgerskap i praksis for disse elevene. Som tilfellet var med folkehelse og livsmestring, er ogsü norskfagets bidrag todelt: Det handler om ü utvikle elevenes sprüklige kompetanse til ü delta og samhandle pü det nivüet de er pü, samtidig som det ü lese og ly e til litteratur, büde skjønnli eratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til ü samhandle med andre, fordi li eraturen gir perspektiver pü hvordan andre mennesker tenker og handler. I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra oppta av ordforrüd

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 7

7

16.09.2020 14:33

og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig kny et til ord de har lest i tekster. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også å revurdere meningene sine.

I det tverrfaglige temaet bærekra ig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen er det fagets språklige og li erære innretning som skal bidra til de e. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å kunne stille kritiske spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekra . Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål. Hva betyr så de e for en elev på 1. trinn? Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekra . Er det plast som er problemet, eller er det det at menneskene kaster plast i havet, som er problemet? Innimellom innebærer slike spørsmål også det å «gå i seg selv» og for eksempel reflektere over hvor mye en egentlig trenger av det en ønsker seg. Er det riktig å kaste leker bare fordi en er lei av å leke med dem?

Lesing av tekster som fremstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk om slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter tematiserer det tverrfaglige temaet bærekra ig utvikling, og laget oppgaver der elevene skal reflektere og stille økokritiske spørsmål til tekstens fremstillingsmåte og innhold.

Verbet å utforske er et viktig verb i LK20 norsk i flere kompetansemål e er 2. årstrinn. De e verbet se er krav til lærerens metodikk. Å utforske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og li eratur. Å utforske språk kan for eksempel bety å finne ut av hvordan medelever på skolen eller andre i nærmiljøet snakker. Hvilke språk er representert på skolen? Hvilke dialekter finnes? Å utforske li eratur kan for eksempel bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer, tegninger eller rollespill.

Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best. I Ordriket har vi laget mange slike oppgaver som går ut på at elevene skal utforske både språk og li eratur.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20 Dybdelæring er et begrep som for alvor ble lø et frem med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammenhenger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til re e for dybdelæring på flere måter. Bøkenes oppbygging og inndeling fører til at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. De e kan føre til at elevene ser sammenhenger i faget, og ser at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter.

Bokstaver elevene har gjennomgå , blir ta med og brukes i senere tekster og oppgaver. Under «E er lesing» i lærerveiledningen foreslår vi ulike aktiviteter til fordypning i gjennomgangen av tekstene. Disse oppgavene tar opp i seg tematikken for kapi elet de står i, og krever o e at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner.

8

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 8

16.09.2020 14:33

LESEBØKENE På 1. trinn består Ordriket av to lesebøker: Lesebok 1A og Lesebok 1B. Disse henger sammen og bygger på samme univers, men begge er avslu ende og kan brukes uavhengig av hverandre. Det er altså ikke slik at 1B starter der 1A slu er. Lesebok 1B er bygget opp noe annerledes enn Lesebok 1A. Mens 1A er bygget opp rundt gjennomgangen av bokstavgrupper, er 1B bygget opp tematisk rundt seks temaer som alle er svært relevante for elever på 1. trinn.

Lesebok 1A I Lesebok 1A møter elevene et univers som følger dem gjennom hele løpet 1.–4. trinn, og som også er godt synlig på mellomtrinnet. For første gang inviteres elevene inn i Snippen 1, hvor de blir kjent med vennene Sam og Ina. I Lesebok 1A er Sam og Ina på jakt e er en bokstavtyv som er på ferde i rekkehusområdet. I gjennomgangen av hver bokstavgruppe møter elevene egne bokstavoppslag, e erfulgt av rammefortellingen om Sam og Ina som må ut og jakte på bokstavtyven. I løpet av jakten er vi med dem innom alle husene, fra A til Å, og blir dermed kjent med morsomme karakterer og finner nye spor e er tyven. Universet er skapt av forfatteren Lars Mæhle og er illustrert av Gry Moursund.

Kapitlene i Lesebok 1A er organisert slik: Hva/Innhold

Differensiering

Oppslag 1 Øvetekst for bokstav 1

Tre nivåer

Oppslag 2 Øvetekst for bokstav 2

Tre nivåer

Oppslag 3 Fortellingen om bokstavtyven med bokstav 1 og 2.

Synligjøres med gul ramme rundt sidene.

To nivåer

Ett nivå Oppslag 4 Variert innhold i forhold til aktuelle bokstaver: Tegneserier, rim og regler og små fortellinger. Felleslesing Oppslag 5 Øvetekst for bokstav 3

Tre nivåer

Oppslag 6 Øvetekst for bokstav 4

Tre nivåer

Oppslag 7 Fortellingen om bokstavtyven med bokstav 3 og 4.

Synligjøres med gul ramme rundt sidene.

To nivåer

Oppslag 8 Variert innhold i forhold til aktuelle bokstaver: Tegneserier, rim og regler og små fortellinger.

Felleslesing

Ett nivå

Felles leseopplevelse Ved hjelp av bokstavoppslagene og den gjennomgående historien om Ina og Sam inviterer Lesebok 1A klassen inn i et fellesskap som alle elevene kan delta i på sine premisser. På 1. trinn, der skolesituasjonen er ny og klassefellesskapet skal bygges, ønsker vi med Ordriket å legge til re e for felles opplevelser og et felles utgangspunkt for samtaler og læring. I de e universet kan alle elevene være aktive deltakere og være med på å løse mysteriet. Dermed skapes en naturlig motivasjon for leseopplæringen.

Differensiering Samtidig som alle elevene inviteres inn i det samme universet, er det viktig at hver enkelt elev finner utfordringer på si eget nivå. De e ivaretas i Ordriket Lesebok 1A ved at hvert oppslag inneholder tekst på tre forskjellige nivåer. Hvert nivå er merket med egne symboler: Den enkleste teksten I Lesebok 1A består den enkleste teksten av bokstaver, enkeltord og små setninger. Ordene består av introduserte bokstaver og er lydre e.

Illustrasjonene inneholder også o e enkle ordbilder, og sammen gir de e god lesetrening til dem som jobber med å knekke lesekoden. Gjennom boka utvikler sirkelteksten seg til å bestå av flere korte setninger, men fortsa er både ordene og setningsoppbyggingen enkel. For mer lesetrening på sirkelnivået ligger det ekstra lesetreningsark til hver bokstav på ordriket.no. Disse kan skrives ut.

Her øver elevene på lyder, ord og enkle setninger med bokstavene som så langt er gjennomgå .

Litt vanskeligere tekst I Lesebok 1A starter de e nivået med få og enkle setninger. Setningene inneholder i hovedsak introduserte bokstaver, men høyfrekvente ord og andre ord forekommer også. Nivået gir mye teknisk lesetrening og sørger for at elevene blir trygge på å bruke bokstavene og språklydene de arbeider med i denne perioden.

Den vanskeligste teksten Teksten på de e nivået passer for elevene som har kommet langt i leseutviklingen sin, de som allerede leser godt. Mens de to andre nivåene har en fonologisk tilnærming til leseopplæringen, har denne teksten en mer analytisk tilnærming, der det jobbes mer helhetlig og meningsorientert.

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 9

9

16.09.2020 14:33

Firkan eksten kan alle elever få høre og snakke om, mens erfarne lesere kan øve på å lese teksten selv. De elevene kan også få mer avanserte aktiviteter rundt samtale om teksten. I den digitale versjonen av leseboka, som finnes på ordriket.no, er teksten også lest inn.

De tre nivåene gjør at alle elevene enkelt kan finne tilpassede tekster i leseboka. Samtidig har plasseringen av tekstene på samme oppslag den fordelen at det ikke er vannte e sko mellom nivåene. Elever som befinner seg på sirkelnivå eller trekantnivå, kan når som helst forsøke seg på e nivå over. Og de som befinner seg på trekantnivå og firkantnivå, kan få mengdetrening og mer teknisk trening av også å lese tekstene på lavere nivåer.

Variasjonen i innholdet i de tre tekstene gjør at det gir god mening å lese hele oppslaget.

Lesebok 1B Kapitlene i Lesebok 1B er bygget opp rundt utvalgte temaer. Flere av oppslagene i hvert kapi el er delt inn i tre nivåer. Bokstavtyven er funnet, og Lesebok 1B inneholder ikke en egen rammefortelling, men elevene får møte karakterene fra Snippenuniverset på forskjellige måter. Boka er delt i seks kapitler der elevene skal lese og bli lest for tekster som på en eller annen måte henger sammen med temaet for kapi elet. Kapitlene følger samme struktur, og denne strukturen peker fremover mot måten Ordriket er organisert på i 2.–7. trinn.

Kapitlene i Lesebok 1B er organisert slik: Hva/Innhold

Differensiering

Oppslag 1 Åpningsside for temaet.

Myldrebilde Oppslag 2 Lesetekster om temaet

Tre nivåer

Oppslag 3 Lesetekster. Eksterne tekster To nivåer Oppslag 4 Snippen. Lesetekster med personer og tematikk fra Snippen-universet

Tre nivåer

Oppslag 5 Tegneserier og andre typer tekster

To nivåer

Oppslag 6 Ord og begreper. Tekster som løfter frem ord og begreper som har med temaet å gjøre

To nivåer

Lesebok 1A og 1B – felles for begge bøkene I Ordriket står arbeid med ord og begreper sentralt.

Vi trenger et godt ordforråd både for å kunne lese, skrive og tale. I hvert kapi el er noen sentrale ord tenkt at det skal jobbes grundigere med. I Lesebok 1A vil overskri ene til øvetekstene fungere som temaord. Forslag til arbeid med ordene blir gi under gjennomgangen av tekstene i metodisk del.

Les mer om hvordan ord og begreper jobbes med, i de ulike komponentene i eget avsni på side 8. Øveord I tillegg til tekster og illustrasjoner inneholder oppslagene i lesebøkene øveord. De e er ord som elevene skal øve inn som ordbilder. Da vil de kunne kjenne dem igjen under lesing av teksten og e er hvert lese dem som hele ord. Øveordene er o est hentet fra sirkel- eller trekan eksten, men er tenkt som øveord til alle elevene, uavhengig av nivå.

Elevene vil møte en del av ordene igjen i oppgavene i Bokstavbok og Arbeidsbok 1 (se beskrivelser av disse lenger ned).

Lesestrategier I arbeidet med tekstene i lesebøkene skal elevene utvikle gode lesestrategier. En lesestrategi er en arbeidsmåte elevene bruker for å tilegne seg en tekst. Arbeidsmåten blir en strategi når elevene bruker den bevisst.

Ordriket legger til re e for en systematisk introduksjon og innøving av lesestrategier, tilpasset elevenes nivå. De ulike lesestrategiene kan deles inn i fire typer strategier: hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier.

• Hukommelsesstrategiene er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet.

• Organiseringsstrategiene hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet.

• Utdypingsstrategiene hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til si eget. Det kan de gjøre ved å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før.

• Overvåkingsstrategiene hjelper elevene med å kontrollere egen lesing.

Oppslag 7 Lesetekster. Eksterne tekster Tre nivåer Oppslag 8 Lesetekster. Eksterne tekster To nivåer Oppslag 9 Høytlesingstekst

10

Ett nivå

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 10

16.09.2020 14:33

Alle disse typene lesestrategier øves pü alle trinn.

Arbeidet starter pü 1. og 2. trinn med helt enkle og grunnleggende strategier. Oppover i trinnene øves de mer og bygges gradvis ut. Pü 1. trinn er innøvingen av strategien helt avhengig av lÌreren.

Det er lÌreren som modellerer lesestrategiene i sin gjennomgang av teksten. Til hver tekst har lÌrerveiledningen et forslag til tekstsamtale. I de e forslaget er de aktuelle lesestrategiene integrert.

Før lesingen av teksten er det naturlig ü skape forventninger til det som skal leses. Ved ü se pü de ulike elementene i teksten, som overskri er og bilder, blir elevene forberedt pü det de skal lese om.

Da kan de ogsü aktivere forkunnskapene de har om temaet. De e kan oppsummeres i to lesestrategier: • Se pü overskri og bilder. • Se pü oppbygningen av teksten.

Under lesingen av teksten er det viktig at elevene overvĂĽker sin egen lesing. De e kan de gjøre ved ĂĽ • bruke ÂŤleseďŹ ngerÂť, altsĂĽ peke pĂĽ ordene samtidig som de leser • stoppe opp ved ord de ikke forstĂĽr • ďŹ nne stø e i bildene • stoppe der det er naturlig, for ĂĽÂ tenke e er om de husker og forstĂĽr det de har lest E er lesingen av teksten bør elevene fĂĽ vise hva de har lĂŚrt. De e kan de gjøre ved ĂĽ • fortelle hva de har lest • tegne fra det de har lest Disse strategiene er ogsĂĽ innarbeidet i Tips til bruk av bokaÂť foran i leseboka, slik at foreldre og foresa e kan jobbe pĂĽ samme mĂĽte med tekstene hjemme.

ARBEIDSBĂ˜KENE Det er to arbeidsbøker pĂĽ 1. trinn, Bokstavbok og Arbeidsbok 1. Bokstavboka er bygget opp rundt en gjennomgang av alle bokstavene i alfabetet og henger pĂĽ den mĂĽten tematisk sammen med Lesebok 1A, men kan ďŹ nt brukes uavhengig av denne. Arbeidsboka er bygget opp rundt de samme temaene som kapitlene i Lesebok 1B og henger tematisk sammen med denne, men kan ogsĂĽ brukes uavhengig av leseboka.

Bokstavbok I Bokstavbok gjennomgüs hele alfabetet i samme rekkefølge som i Lesebok 1A. Rekkefølgen gjør at bokstaver som er mye brukt, lÌres først. Samtidig har vi lagt vekt pü at de første bokstavene er enkle ü lydere, enkle ü forme og enkle ü skille fra hverandre. Det er ogsü et poeng at de første bokstavene kan se es sammen til nye ord. Büde store og smü bokstaver introduseres samtidig.

Bokstavene gjennomgüs i denne rekkefølgen: isve lamr otnü dukh pg bøyÌ cqwxz.

Bokstavboka har en fast rytme med to oppslag for hver gjennomgĂĽ bokstav. E er hver erde bokstav kommer et oppslag med begrepstrening.

Oppgavetypene I bokstavboka er det ďŹ re sider med oppgaver til hver bokstav.

De to første sidene inneholder de samme fem oppgavetypene til hver bokstav. De este elevene vil dermed raskt kunne jobbe selvstendig med dem.

De neste sidene gir mer variasjon bĂĽde nĂĽr det gjelder innhold og vanskelighetsgrad.

Tekstsamtale I Ordriket er vi oppta av at elevene skal bli aktive lesere. LÌreren oppfordres derfor til ü legge til re e for tekstsamtaler der elevene er aktive büde før, under og e er lesing. Gjennom samtalen kan lÌreren modellere lesestrategier, stille spørsmül til tekst og illustrasjoner og lede samtalen inn mot aktuelle emner som teksten tar opp.

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 11

11

16.09.2020 14:33

Side

Hva

Innhold

Side 1 til hver bokstav

Sett ring rundt det som begynner på den aktuelle lyden.

Bokstavinnlæringen starter med auditive oppgaver der eleven skal lytte ut lyden.

Hvor hører du lyden?

Disse oppgavene fokuserer også på det auditive, men er litt vanskeligere. Her må eleven også kunne lytte ut hvor i ordet lyden er. Er det fremlyd, innlyd eller utlyd?

Stavelser og rimord

I disse oppgavene skal elevene ofte telle stavelser, lytte ut lyder i ordet og finne ord som rimer.

Side 2 til hver bokstav

Sett ring rundt bokstaven.

Her skal elevene kjenne igjen bokstavene og sette ring rundt riktig bokstav.

Arbeid med grafemer

Bokstavtrening.

Spor og skriv bokstaver og ord.

Her skal eleven forme både stor og liten bokstav.

For elever som trenger mye trening, anbefaler vi større flater som gir rom for å trene motorikk.

Side 3 til hver bokstav

Les.

Her er det en tekst som er tenkt at skal leses sammen. Noen elever vil klare å lese den selv. Det følger med noen oppgaver med å finne bokstaver og enkeltord i teksten, som elevene kan klare på egen hånd.

Elevene kan lese selv eller bli lest for.

Tegn eller skriv ord.

Oppgaven fokuserer fortsatt på lyd–bokstav-forbindelsen, men gir også rom for motorisk trening og skrivetrening.

Elever som er i stand til det, skriver ordene, mens andre kan tegne.

Fargelegg etter koder, rebuser, rim og kryssord.

Oppgavene bygger på de foregående sidene og forsterker treningen på lyd–bokstavforbindelsen. Samtidig gir de større utfordringer i form av lesing og skriving.

Det er rom for at elevene løser oppgavene ulikt. Det er dessuten lagt til rette for god støtte i illustrasjoner og ordbilder i tilknytning til oppgavene.

Fonologisk bevissthet

Lese- og skrivetrening

Side 4 til hver bokstav Varierende oppgaver

Differensiering

Kan løses enten ved at elevene nøyer seg med å lytte ut én lyd, eller velger å skrive hele ordet.

Differensiering I Bokstavbok er det ikke lagt inn noen koder for nivåer eller differensiering. I stedet gir mange av oppgavene rom for differensiering i seg selv. I en skriveoppgave kan elevene tegne eller skrive. Noen kan skrive få ord mens andre skriver flere setninger. Noen klarer å lese instruksjoner og gjennomføre oppgaver på egen hånd, mens andre får oppgavene forklart. Det er lagt til re e for god stø e i illustrasjoner og ordbilder i tilknytning til oppgavene.

12

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 12

16.09.2020 14:33

Arbeidsbok 1 Arbeidsbok 1 er bygget opp tematisk. Temaene er de samme som i Lesebok 1B, men arbeidsboka kan brukes uavhengig av leseboka. Arbeidsboka følger en fast struktur i hvert kapi el: Oppslag

Hva

Innhold

Oppslag 1

Temasider

Her skal elevene på forskjellige måter jobbe med oppgaver knyttet til temaet for kapittelet. Oppgavene egner seg godt til å aktivisere forkunnskaper om temaet.

Oppslag 2

Leseforståelse

Disse sidene inneholder en tekst elevene skal lese. Teksten etterfølges av leseforståelsesoppgaver der elevene skal skrive, tegne, sette kryss for riktig alternativ og lignende oppgaver.

Oppslag 3

Lek og språklek

Disse sidene kan variere noe, men felles for dem er at de har tekster og/eller oppgaver med en lekende tilnærming til språk og tekst.

Oppslag 4

Ord og begreper

Dette oppslaget er knyttet til arbeid med ord og begreper, som få – færre, mange – flere osv.

Oppslag 5

Skriving

På disse sidene møter elevene litt større skriveoppgaver, der de både kan få skrive og tegne. Elevene får tydelige rammer de skal skrive innenfor. Disse sidene inneholder også en eksempeltekst, som elevene kan legge til grunn for skrivingen sin.

Oppslag 6 og 7

Bokstavrepetisjon

Her skal elevene repetere skriving av bokstaver, sidene kommer med hjelpelinjer. Elevene skal både spore og skrive bokstaven selv. Det er også oppgaver som går ut på å lytte ut lyder i ord og det å finne og lytte ut stavelser i ord.

Oppslag 8

Varierende oppgaver

På dette oppslaget vil elevene møte forskjellige typer oppgaver, som fargeleggingsoppgaver eller kryssord.

Differensiering I arbeidsboka er det ikke lagt inn koder for differensiering. Som i bokstavboka gir flere av oppgavene rom for differensiering i seg selv. På skriveoppslaget (oppslag 5) kan elevene skrive på det nivået de er på, og på flere av de andre oppslagene er det rom for at elevene løser oppgavene forskjellig.

DIGITALE BØKER (D-BØKER) D-bøkene er en digital versjon av elevbøkene.

De kan brukes i klasseromsundervisning, på lerret eller smarte tavler og av eleven selv på PC og ne bre .

D-bøkene kan brukes slik: For læreren: • Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at en kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten.

• Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klasserommet.

• En kan finne raskt frem til riktig oppslag gjennom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen.

For eleven: • Elevene kan få lydstø e mens de leser.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten flere ganger.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i integrert ordliste på morsmålet.

• Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 13

13

16.09.2020 14:33

ORDRIKET.NO På ne ressursen ordriket.no finnes det ressurser til både elever og lærer. Ne ressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per trinn.

På 1. trinn møter du alle bokstavene i alfabetet.

Bak hver bokstav ligger en digital versjon av illustrasjonen fra leseboka. Den er gjort levende ved hjelp av enkle animasjoner. Det er også mulig å klikke på ting med den aktuelle bokstaven i seg.

Da vil ordet bli lest opp og skrevet inn i rammen nederst. Slik kan elevene både høre og se ordet de har klikket på.

Til hver bokstav finnes det også «Øv mer»oppgaver. Oppgavene følger et fast mønster:

Ordriket.no har også tilleggsressurser for læreren.

Her finner du blant annet bokstavplakater, lesetreningsark og årsplan. Disse er laget som PDF-filer og kan skrives ut.

Ne ressursen er pla formuavhengig og universelt tilre elagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og ne bre og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestø e).

Ne ressursen berikes stadig, så følg med for ny innhold.

1 Elevene ly er ut fremlyd, innlyd og utlyd.

2 Elevene gjenkjenner stor og liten bokstav.

3 Elevene kobler sammen bildet og det skrevne ordet.

4 Varierende oppgaver med blant annet rimord og stavelser.

LÆRERVEILEDNING På 1. trinn har lærerveiledningen en viktig rolle.

Der får læreren tips til hvordan arbeidet med bokstavinnlæringen og den første lese- og skriveopplæringen kan foregå. I tillegg foreslår og beskriver vi i lærerveiledningen andre typer oppgaver og aktiviteter som stø er og supplerer elevbøkene.

I Lesebok 1A og Bokstavbok er det bokstavinnlæringen som danner strukturen i elevbøkene. Lesebok 1B og Arbeidsbok 1 er bygget rundt spesielle temaer, noe som peker i retning av hvordan elevbøkene på de øvrige trinnene er organisert. Fra 2. trinn og oppover deles hvert kapi el inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket, e er de grunnleggende ferdighetene i norskfaget. På 1. trinn fremheves disse heller i Lærerveiledning 1. Her finnes forslag til språkleker og muntlige og skri lige øvelser som går utover oppgavene i elevbøkene og dermed sikrer at de ulike ferdighetene jobbes systematisk med.

Lærerveiledning til Lesebok 1A og Bokstavbok Først er det en introduksjonsside som gjelder for fire bokstaver av gangen. Her står det oppført mål for perioden og hva hvert område inneholder.

Områdene er fonologisk bevissthet, lesing, språk og begreper, skriving, muntlighet og vurdering.

14

For hver bokstav er rytmen slik: En side med tips til bokstavinnlæring og en side med forslag til gjennomgang av teksten i leseboka som øver den bestemte bokstaven. E er to og to bokstaver kommer tekstsamtale til Snippen-tekstene og gjennomgang av annen type tekst som er kny et til de aktuelle bokstavene.

Bokstavlæring Under denne overskri en finnes tips til hvordan den aktuelle bokstaven kan arbeides med. Tipsene inneholder beskrivelser av bokstavens lyd og form, kommentarer til hva som kan være vanskelig, og forslag til høytlesingsbøker, sanger og smaksprøver fra klassisk og moderne barneli eratur. I tillegg får læreren kommentarer til oppgavene i bokstavboka.

Under «Bokstavlæring» bruker vi noen bestemte u rykk. Fremlyd betyr første lyden i et ord, innlyd betyr lyder inni ordet, og utlyd er siste lyden i ordet.

Til elevene kan enklere formulering brukes, som førstelyd, midtlyd og sistelyd.

Bokstavhus er linjesystemet i bokstavboka der bokstavene skal øves på. Etasjene blir omtalt som lo , stue og kjeller i beskrivelsene av bokstavene.

Elevene bør lære betegnelsene vokal og konsonant. Rød og blå farge blir brukt som hjelp

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 14

16.09.2020 14:33

i innlæringen. Vokalene er le e å synge på, mens konsonantene møter mer motstand for å få lu en ut av munnen (eller nesa). Vokalene har ikke eget navn. Bokstavnavnet og bokstavlyden er den samme. Konsonantene har navn som er forskjellige fra bokstavlyden. Her se er vi til en vokal for å omtale bokstaven, for eksempel «KÅ» eller «EM».

Elevene kan være med og undersøke om en bokstav er vokal eller konsonant.

Lesing Under overskri en «Lesing» finnes tips til arbeidet med lesebøkene. I lærerveiledningen finnes det faksimiler og forslag til tekstsamtale til alle tekstene og alle nivåene. Tekstsamtalene er delt inn i før, under og e er lesing og gir konkret hjelp til hvordan en kan jobbe med tekstene i de ulike fasene.

Språk og begreper Språkkunnskap er en forutsetning for å kunne lese, skrive og tale. Til hver bokstavgruppe foreslår lærerveiledningen emner og øvelser som systematisk bygger opp denne kunnskapen. De e innebærer å legge et godt grunnlag for å kunne snakke om lyder og bokstaver, å bygge opp et godt ordforråd og å utvikle en grunnleggende begrepsforståelse.

Forslagene er delt inn i kategoriene temaord, begrepstrening og språkleker.

Begrepene som foreslås, er grunnleggende begreper som bør trenes i løpet av 1. trinn, for eksempel mønster, farger, tid og retning. Begrepene kan kny es til oppslagene i leseboka og øves i tillegg i bokstavboka, i arbeidsboka eller på spesielle kopioriginaler i kopisamlingen. Forslagene korresponderer i stor grad med Magne Nyborgs begrepsmodell.

Temaordene og begrepene er ulike når det gjelder kompleksitet og vanskegrad. Noen ord krever dermed mer arbeid enn andre. Tabellen på neste side er et ny ig verktøy for å planlegge arbeidet med temaord og begreper. Temaordene og de sentrale begrepene kan gjerne stå på elevenes ukeplan, henge i klasserommet og ellers være synlige for elevene i perioden de arbeides med.

I arbeidet med språk og begreper står språkleker sentralt. Til hver bokstav foreslås minst én språklek.

Disse er ulike både i innhold og omfang, men har til felles at de er praktiske leker som er til glede og ny e i lese- og skriveopplæringen.

Muntlighet Det er viktig å komme i gang med å trene de muntlige ferdighetene allerede på 1. trinn. På hver introduksjonside foreslår lærerveiledningen

muntlige øvelser som passer til temaene i leseboka og elevenes utvikling. Ferdighetene som står i fokus på 1. trinn, er å ly e, vente på tur og fortelle om opplevelser og tanker.

Skriving Ordriket 1 legger opp til skriving i ulike former.

Mye av den daglige skrivingen vil skje i bokstavboka og i arbeidsboka. Samtidig er det viktig å komme tidlig i gang med friskriving på varierte måter. Derfor finnes det forslag til ekstra skriveoppgaver utover det som blir gitt i bokstavboka.

Det finnes også flere skriveoppgaver i kopisamlingen.

Det er viktig at elevene skriver fra første dag, og at skriving er en daglig aktivitet. Elevene må få mulighet til å utforske skrivingen. De må få leke med bokstavene, ordene og sjangrene de kjenner, også før de har lært seg å innkode tekst. Samtidig trenger de gode rammer for skrivingen. Skriverammene fungerer som stillaser og stø estrukturer for elevenes skriveprosess. På 1. trinn kan slike rammer være startsetninger, setningsstrukturer og sjangerkjennetegn. Disse blir gi i oppgavene.

Læreren modellerer tekstene og samtaler med elevene om kriteriene og rammene for skriveoppgaven. Det er viktig at rammene ikke blir selve målet for skrivingen. Poenget er at de skal gjøre elevene trygge i skriveprosessen. Når tekstene er ferdige, er det fint om de brukes og vises frem.

Elevene bør få oppdage at skriving handler om kommunikasjon. Tekstene kan leses høyt for de andre i klassen, henges opp eller samles i et he e.

I begynneropplæringen er det et poeng ikke å legge vekt på feil i re skrivingen når målet er å skrive for å kommunisere. La elevene fortelle/ lese det de har skrevet, så kan læreren «overse e til voksenspråket» under elevenes tekst. Slik kan elevene e er hvert se sammenhengen mellom bokstav og lyd, samtidig som teksten blir lesbar for andre.

Lesebok 1B og Arbeidsbok 1 Les mer i komple utgave av Lærerveiledning 1 som utgis høst 2020.

Kopioriginaler I tillegg til Lærerveiledning 1 finner du kopioriginaler som kan brukes i arbeidet med lese- og skriveopplæringen. Kopioriginaler til hjelp i arbeidet med kartlegging og vurdering finnes også som vedlegg bak i veiledningen. Komple samling med kopioriginaler for 1. trinn finnes på lærerressursen på ordriket.no.

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 15

15

16.09.2020 14:33

ORDRIKET OG MÅLENE I LÆREPLANEN Ordriket er utviklet e er Læreplanverket for Kunnskapslø et 2020. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene e er 2. trinn og målene i Ordriket 1.

Kompetansemål etter 2. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk • låne og lese bøker fra biblioteket • uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter • samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre • leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord • trekke bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving • lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for • leseforståelse • lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler • beskrive og fortelle muntlig og skriftlig • skrive tekster for hånd og med tastatur • bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster • lage tekster som kombinerer skrift med bilder • utforske og samtale om oppbygningen og betydningen av ord og uttrykk • utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk

16

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 16

16.09.2020 14:33

VURDERING Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten, også på 1. trinn. Husk at all vurdering som gis elevene i opplæringen, er underveisvurdering som skal fremme læring.

En god vurderingspraksis betyr å se e mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at de vet hva de skal øve på, hvordan de skal gjøre det, og hva de er på vei mot å lære. Også på 1. trinn er det viktig med jevnlig dialog mellom lærer og elev om hva eleven mestrer, og hva han/hun må arbeide videre med.

En god vurderingspraksis betyr å se e mål for opplæringen i et langt perspektiv og samtidig bryte ned til konkrete læringsmål for den nærmeste perioden. Lærerens oppgave er å tilre elegge og gjennomføre god undervisning slik at elevene får mulighet til å utvikle sin kompetanse på egne premisser. Underveis trenger læreren å stoppe opp og vurdere om elevene henger bra med, eller om noen trenger mer trening og tilpassing. Til Ordriket tilbyr vi vurderingsressurser som dekker leseferdigheter, skri lige ferdigheter og muntlige ferdigheter. De kan brukes som grunnlagsarbeid for samtaler med elevene, utviklingssamtaler og skri lig vurdering.

Vurdering av leseferdighetene står likevel i en særstilling på 1. trinn. Vi har vurderingsressurser som er spesielt tilpasset de nedbru e målene i elevbøkene og progresjonen for leseopplæringen i Ordriket 1.

I tillegg følger mange skoler ulike kartleggingsverktøy eller observasjonsverktøy. Eksempler er Leseutviklingsskjema (LUS), Systematisk observasjon av lesing (SOL), «Leselos» og «På sporet» (Universitetet i Stavanger). Dessuten skal alle skoler gjennomføre Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing om våren.

For å kunne følge godt med på elevenes leseutvikling gjennom arbeidet med Ordriket 1 har vi utarbeidet ressursene Oppgaveark 1–6 og Observasjon av lesing A B C. Som hjelp til å samle vurderingene er det laget Notatark for læreren som kan brukes for hver elev. En kartlegging av elevens leseferdigheter gir lærerne oversikt over ferdigheter de trenger å vite noe om for å hjelpe eleven videre.

Husk at denne kartleggingen må ses i sammenheng med annen observasjon, dialog med eleven og informasjon fra andre kartleggingsverktøy. Formålet med den samlede vurderingen er å fremme god læring for eleven videre.

Vurderingsressurser knyttet til bokstavgjennomgangen De overordnede målene for leseopplæringen for 1. trinn er å: 1 lære alle bokstavene (koble bokstavlyd til bokstav og omvendt) 2 trekke lyder sammen til ord 3 lære noen ord som separate ordbilder (helordslesing) 4 lese enkel tekst med bra teknikk og forståelse 5 være aktiv i møte med teksten (bruke enkle lesestrategier, være oppta av innhold og mening, øke ordforståelse).

På 1. trinn vil elevene tilegne seg ulike strategier for å lese og stave ord. Å lese fonologisk betyr å overse e bokstavene til lyder og trekke disse sammen til et ord som vi kan kjenne igjen. Med andre ord vil eleven høre hvilket ord lydmønsteret ligner på. Å lese ortografisk betyr å kjenne igjen stavelser, deler av ordet og hele ordet. Her vil eleven kunne se hvilket ord bokstavmønsteret forestiller. Eleven starter o e først med fonologisk ordlesing for dere er å bruke ortografisk lesing mer og mer.

Vurderingsressursene til bokstavgjennomgangen er av to typer. Observasjon av lesing A B C legger særlig vekt på målene nevnt over, og Oppgaveark 1–6 fanger opp flere av de nedbru e målene og emnene som er bli jobbet med i den aktuelle perioden.

Emnene er hentet fra språklig bevissthet, bokstavkunnskap, ordlesing og å kunne lese ulike tekster med sammenheng og forståelse. Notatarket bruker læreren til å samle informasjon om hver enkelt elev. Vurderingsressursene er ment som hjelp for læreren til å få god oversikt over leseutviklingen til den enkelte.

Oppgaveark 1–6 Oppgaveark 1–6 er tenkt gjennomført e er arbeidet med hver av de seks bokstavgruppene i lesebøkene og bokstavboka. Oppgavearkene inneholder oppgaver som fokuserer på bokstavlæring og lesing, og de er lagt opp slik at de også passer for elever som leser sirkelteksten. Hensikten er at læreren kan følge godt med på elevenes leseutvikling. Oppgavearkene er med på å tydeliggjøre mål og kriterier for opplæringen i den aktuelle perioden, og læreren

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 17

17

16.09.2020 14:33

kan se om elevene har tilegnet seg ferdighetene godt nok. Oppgavearkene kan alle elevene ta samtidig, men de kan også brukes i grupper eller individuelt hvis det er ønskelig.

Observasjon av lesing A B C Observasjonsoppgavene må tas individuelt med hver elev. Hensikten er at læreren observerer hvordan hver enkelt elev leser, ved å ha blikk på bokstavkunnskap, leseteknikk/avkodingsferdigheter og forståelse. Slik kan læreren få bedre kunnskap om hvor langt elevene har kommet i leseutviklingen, hva de mestrer, og hva de sliter med. På den måten kan læreren følge opp den enkelte elev med tilpassede læringsoppgaver.

Det er lagt opp til tre observasjonsstunder i løpet av 1. trinn. Den første kommer e er tredje bokstavgruppe, den andre e er sjuende bokstavgruppe og den siste mot slu en av skoleåret. Observasjonene kan fylles inn i notatarket for læreren for den enkelte elev.

Notatark for læreren Det følger med et notatark for læreren til å fylle inn observasjoner og resultater fra oppgavene for den enkelte elev. Notatarket inneholder skjematisk oversikt over alle oppgavearkene og leseobservasjonene. I tabellen for hver del står selve oppgaven, hva læreren bør se e er (kriterier), og plass til kommentar. Her kan læreren også notere konkrete observasjoner som er gjort av elevene i ulike lesesituasjoner i perioden.

Hensikten med kartleggingen, observasjonen og notatene i den aktuelle perioden er å finne ut om eleven er klar til å gå videre eller må følges opp med andre tiltak. Læreren bør også tenke gjennom hvilket lesenivå (sirkel, trekant, firkant) som passer for eleven. På denne måten kan læreren følge godt med på elevens leseutvikling og legge til re e for god opplæring. Notatarket er også et godt utgangspunkt for samtale med elevene.

Gjennomføring Her er en oversikt over når de ulike vurderingsressursene er tenkt brukt:

Vurderingsressurser

Tidspunkt

Oppgaveark 1 (gruppevis) Notatark for læreren

Etter bokstavgruppe 1

Oppgaveark 2 (gruppevis) Notatark for læreren

Etter bokstavgruppe 2

Oppgaveark 3 (gruppevis) Notatark for læreren Observasjon av lesing A (individuelt)

Etter bokstavgruppe 3

Oppgaveark 4 (gruppevis) Notatark for læreren

Etter bokstavgruppe 4

Oppgaveark 5 (gruppevis) Notatark for læreren

Etter bokstavgruppe 5

Oppgaveark 6 (gruppevis) Notatark for læreren Observasjon av lesing B (individuelt)

Etter bokstavgruppe 6

Observasjon av lesing C (individuelt) Notatark for læreren

Våren

Vurderingsressurser knyttet til de grunnleggende ferdighetene En annen type vurderingsressurs er vurderingsskjemaer for hver av de tre grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse kan tas i bruk når læreren selv har behov for det.

Leseferdigheter Skjemaet for vurdering av leseferdigheter kan brukes til å følge opp og samle resultater fra Oppfølgingsark 1-6 og observasjonene av lesing. De konkrete kriteriene korresponderer med oppgavene på de andre to vurderingsressursene. Det utfylte skjemaet gir dermed oversikt over om eleven er på god vei, eller om han trenger bedre oppfølging og mer trening. I tillegg kan oversikten gi god hjelp til å finne ut hva slags tekster som er passe utfordrende å lese for denne eleven.

Skriftlige ferdigheter Gjennom arbeidet med Ordriket 1 vil elevene både skrive, tegne og lage tekster helt fra starten av. De e skrivearbeidet kan oppsummeres på skjemaet for skri lige ferdigheter. I vurderingen av skrivingen er det viktig å oppmuntre elevene uanse skriveferdigheter. Om eleven ikke kan skrive bokstaver

18

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 18

16.09.2020 14:33

og ord i starten av året, kan han likevel u rykke seg skri lig gjennom lekeskriving og tegning. Det er viktig for eleven å oppleve seg som en skrivende person, og her trenger alle mye ros, tips, hjelp og oppmuntring.

Muntlige ferdigheter Akkurat som med lesing og skriving er det viktig å føre elevene inn i gode samtaler og muntlige aktiviteter fra første stund. Skjemaet for muntlige ferdigheter gir aktuelle kriterier for vurdering av om alle elevene er aktivt med i de muntlige aktivitetene. Hvis noen elever er passive, betyr det at læreren bør tilre elegge bedre med for eksempel mindre grupper, pararbeid eller enklere aktiviteter.

For elever som har gode muntlige ferdigheter, er det viktig å få nye utfordringer ved å være modeller for andre eller å kunne lage ulike fremføringer.

Vi gjør oppgaver på skolen for å lære noe vi ikke kunne fra før. Still gjerne spørsmål til elevene om hva de mener selv om konkrete arbeidsoppgaver eller prøver (kartlegging). Hva synes du er le ?

Kan du vise meg en oppgave du får greit til? Er det oppgaver som er vanskelige å forstå? Er det oppgaver som er strevsomme å løse? Kan du vise meg en oppgave du synes er morsom? Snakk gjerne om hvorvidt leseleksene er passe lange og på et greit nivå. Vær gjerne konkret i små lesebestillinger som de erfarer at de kan mestre når de har øvd li .

Slik blir de mer bevisste på at innsats og øving fører til økt læring.

Egenvurdering God vurderingspraksis vil si å involvere elevene i underveisvurderingen. Hvordan gjør vi det for eleven på 1. trinn? Ved siden av å presentere mål og forklare emner felles for klassen er det viktig at læreren jevnlig har dialog med den enkelte elev.

De e kan være strukturerte elevsamtaler eller små samtaler i skolehverdagen. I forbindelse med kartlegging og prøver er det bra å snakke naturlig og åpent om hva de er med på.

Gjør målene kjent for eleven Fortell hvorfor det er viktig å lære seg å lese, skrive og delta aktivt muntlig. Snakk med elevene om målene for perioden. Hjelp dem til å forstå at de nedbru e målene skal hjelpe dem videre i lese- og skriveutviklingen der den enkelte er.

La elevene får konkrete tilbakemeldinger Faglige tilbakemeldinger er en sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Eleven skal få høre hva han/hun mestrer godt, og få veiledning om hva som bør arbeides med videre. De kan selv være med på å reflektere over arbeidet si og hva de kan gjøre for å forbedre seg. Her er det viktig at vi gir oppmuntring og viser at vi er forventningsfulle til hva eleven skal lære seg av nye ting.

Være involvert i eget læringsarbeid La det være en naturlig del av skolehverdagen å snakke om hvordan elevene opplever arbeidsoppgavene og det som forventes av dem. Det er helt naturlig at vi synes noe er le og noe er vanskelig.

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 19

19

16.09.2020 14:33

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK I norske klasserom er det elever som vokser opp med flere språk og har norsk som sitt andrespråk.

Mange av disse elevene behersker norsk språk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger tettere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.

Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte elev og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven.

Fokusområder De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til re e for at elevene opplever positivitet kny et til det å være flerspråklig og til de språkene de kan.

I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens ly e- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være ny ig å være særskilt oppmerksom på bøyingssystem og u ale.

Ordforråd Mange flerspråklige elever strever med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet førstetrinnselever bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir le ere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir forstå og repetert, slik at elevene husker ordene.

Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygget opp, og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensa e ord.

20

•

• • • • • • • • • • • •

Aktuelle arbeidsmåter kan være å være et godt språklig forbilde! Hjelp elevene ved å se e ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv. arbeide med bildestø e til tekst la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr arbeide med synonymer og antonymer arbeide med homonymer arbeide med over- og underbegreper finne sammensa e ord i tekster lage og bruke sammensa e ord lage bildeordlister arbeide tematisk sørge for at elevene leser mye, også hjemme være bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det le ere å utvikle ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksomme på de e, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet Skri språket vårt baserer seg på lydsystemet.

Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og mestre både u ale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne u ale og oppfa e forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u eller e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler. Det kan være vanskelig å oppfa e både for elever med norsk som andrespråk og som førstespråk.

Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, spre ) og opptil fire e er kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst).

Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfa e alle lydene og rekkefølgen på lydene.

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 20

16.09.2020 14:33

Når en øver ly e- og u aletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord.

Ordene kan en bruke i ulike former som diktat eller ordlo o. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende lydene i språket ekstra oppmerksomhet, som kan stimulere til videre språkutvikling.

Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet si / morsmålene sine.

Referanser Utdanningsdirektoratet (2017). Kjerneelementer – Fag i grunnskolen og gjennomgående fag i vgo. h ps://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/kjerneelementer/ [lokalisert 8.7.2020].

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for nasjonale prøver. ps://www.udir.no/lk20/nor01-06/ kompetansemaal-og-vurdering/kv116. [lokalisert 8.7.2020].

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i norsk (NOR1-06). h ps://www.udir.no/lk20/nor01-06 [lokalisert 8.7.2020].

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem I norsk bøyer vi som o est ord ved å legge til lyder i slu en av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon, om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfa e alle disse forskjellige endelsene. Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne ekstra trykk på endelsen for å gjøre den enklere å oppfa e.

Jobb med u alen av bøyde ord for å trene på å høre endelsene.

Så langt det er mulig, bør en konkretisere innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gu og to gu er ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsu rykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med u rykk som i går, i dag, i morgen.

Når alt kommer til stykket, er måten en arbeider med norsk på, mye den samme enten elevene har norsk som morsmål eller andre morsmål.

Forskjellen ligger i at andrespråkselevene o e trenger mer tid.

Velkommen til Ordriket

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 21

21

16.09.2020 14:33

Bokstavene I S V E

Ii

Ss

Ina

Sam

Vv

Ee

Vivi

Eli Elvis

MÅL

LESING

E er arbeidet med bokstavene Ii, Ss, Vv og Ee skal eleven kunne: • koble språklydene i, s, v og e med bokstavene de hører til • ly e ut den første lyden i ord • lese ved å binde to lyder sammen til et ord • gjenkjenne øveord i tekst • skrive noen bokstaver og ord

• • • • •

FONOLOGISK BEVISSTHET • • • •

22

ly e ut første lyden i ord ly e ut hvor lyden er i et ord finne rimord telle stavelser

si lyden til bokstavene Ii, Ss, Vv og Ee kjenne leseretningen gjenkjenne bokstaver og ord i tekst finne like ord lese ord med bildestø e

ØVEORD • • • • • •

si (nyn. sol) Ina Sam vi vis se (nyn. sei)

Lærerveiledning 1

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 22

16.09.2020 14:33

SPRÅK OG BEGREPER

SKRIVING

Temaord

Bokstavboka

is – sko – tyv/tjuv – epler/eple

• • • • •

Innhold

Form

Bruk

• Finne forklaring på hva ordet betyr • Hva tenker du på når du hører ordet?

• ordet starter på …

• antall stavelser • antall lyder • rimer på …

• ord i ord

• bruke ordet i en setning • tegne ordet • forklare ordet

Arbeidsmåter: samtale, lage tankekart, tegne, dramatisere, skrive …

motorisk trening spore, forme bokstaver skrive ord skrive navn skrive/tegne til bilder

Tegne og skrive fra et eventyr La elevene tegne og skrive fra et eventyr eller høytlesingsbok som læreren leser for klassen. De kan skrive og tegne fra det de synes var mest spennende eller morsomt. Halvveis i arbeidet snakker dere sammen om hvordan arbeidet går. Har noen gode tips å gi til andre? E erpå kan elevene fortelle hverandre hva de har tegnet og skrevet.

Begrepstrening FORMER: strek, bue og sirkel STILLING: vannre , loddre og skrå stilling Disse begrepene er viktige å bruke i forbindelse med bokstavinnlæringen.

Prøv gjerne ut i praksis det som vises i oppgaven om vannre og loddre .

Språkleker 1 Lytte etter lyder i klasserommet Elevene lukker øynene mens læreren lager en lyd med en gjenstand. Lyden kan være klipping av papir, krølling av papir, skriving med kri , risling med nøkkelknippe, spre ing av ball og oppblåsing av ballong. Elevene skal gje e hva læreren gjør.

E erpå kan dere snakke sammen om hvordan det var å ly e konsentrert.

2 Hvem har erteposen?

Elevene si er i ring. En elev se er seg i midten med hodet ned mot gulvet slik at han ikke ser. Læreren gir en gjenstand, for eksempel en ertepose, til en av elevene i ringen. Læreren spør: «Hvem har erteposen?» Den som har erteposen, svarer med fordreid stemme: «Det er meg.» Eleven i midten skal gje e hvem som har erteposen, med tre forsøk. Her er målet å trene elevenes oppmerksomhet på lyd.

3 Lydanalyse Tegn et tog på tavla (eller bruk kopioriginal nr. XXX). Toget består av tre deler: et lokomotiv for fremlyd, midterste vogn for innlyd og bakerste vogn for utlyd. Sammen analyserer dere ulike ord med bokstaven som øves, og skriver dem inn i riktig vogn. Lydtoget kan brukes utover året. Samme type oppgave finnes digitalt for hver bokstav.

MUNTLIGHET Presentere seg Elevene får mulighet til å bli mer kjent med hverandre når hver og en presenterer seg. Læreren modellerer først. Klassebamsen er også fin å bruke i modelleringen.

Presentasjonen kan inneholde: • hva eleven heter • hva eleven liker å gjøre

Bruk stemmen på ulike måter Lag ekko i klasserommet. Øv inn noen enkle setninger eller et lite vers. Del klassen i to grupper og lag et ekkokor. Læreren foreslår ulike måter å bruke stemmen på når ekko-gruppa skal svare.

VURDERING Oppfølgingsark 1 ISVE (kopioriginal ##xx##) 1 Ly e ut og skrive første lyd 2 Koble stor og liten bokstav 3 Gjenkjenne navnene Sam og Ina 4 Finne rimord 5 Skrive bokstaven til bokstavlyden læreren sier 6 Skrive ord Notatark for læreren 1 (kopioriginal ##xx##) Annen observasjon: • Hvilke bokstaver kan eleven i begynnelsen av skoleåret?

• Kjenner eleven leseretningen?

• Sier eleven bokstavlyd og ikke bokstavnavn under lesing og skriving?

Bokstavene I S V E

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 23

23

16.09.2020 14:33

BOKSTAVLÆRING Startskuddet Læreren viser frem plansjen med Ii og is og spør hvilken lyd som er først i ordet is. De e kalles bokstavlyden. Bokstaven er skrevet med rød farge, noe som betyr at den er en vokal. Klassen finner ut hvilken plass bokstaven har i alfabetet som henger på veggen eller er festet på pulten. Læreren velger en aktivitet som se er i gang arbeidet med den nye bokstaven. Se tips under «Andre aktiviteter».

• Startpunktet for skriving av i er taket i stua med retning nedover. Den har en bindebue. Stor I starter ved taket på lo et. De fleste store bokstaver har startpunktet oppe.

• Læreren er modell og viser skrivemåten. Videre øver elevene på forskjellige måter: skrive i lu en, på ryggen til hverandre, forme bokstaven i plastilin eller med tråd, lage formen med kroppen, og tegne med tusj/farger på store ark.

Dere er øver de i bokstavboka.

Hva kan være vanskelig?

Bokstavlyden /i/ Elevene undersøker hvordan lyden lages i munnen og øver på å kjenne den igjen i talte ord: • Når vi sier /i/, er munnen åpen, og vi trekker leppene utover til siden som om vi smiler. Vi bruker stemmebåndet, og derfor kalles lyden stemt. Alle vokalene er stemte lyder som kan holdes lenge og er le e å synge på.

• Gå på jakt e er lyden, for eksempel navn i klassen eller på gjenstander. Bevisstgjør elevene på hvor i ordet lyden befinner seg (først, inni, sist). Skriv flere av ordene på tavla.

Stor I er lik liten l (L) i mange bøker. Disse ligner også på e allet. I leseboka har l derfor bindebue.

Bokstavboka Oppgave 1, 2, 4, 5, 6 og 8 er de samme for hver bokstav. De andre oppgavene varierer: 3 Se strek mellom ord som rimer.

7 Gjør ferdig borden. Motorisk trening.

9 Fargelegg is.

10 Skriv navn.

11 Følg strekene. Fargelegg to like. Motorisk trening.

Andre aktiviteter Bokstaven Ii Elevene studerer formen til bokstaven og øver på å kjenne den igjen i skri . Dere er øver de på å skrive den selv: • Bokstaven i har liten høyde, som betyr at bokstaven har plass i «stua». Den består av en loddre strek med prikk over. Stor I består bare av en loddre strek. Alle store bokstaver har stor høyde, som betyr at de har plass i «stue» og «lo ».

24

Hemmelig pose: ispinne, linjal, briller, tallet ni, leke-isbjørn Sang: alfabetsang (for eksempel av Hogne Moe) Høytlesing: fortellingen om da Emil fra Lønneberget heiste søsteren Ida opp i flaggstanga Smaksprøve: is, ingefær Forming: Tegn en fantasiis (kopioriginal nr. ##xx##).

Ii

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 24

16.09.2020 14:33

Ii Is LESEBOK

Under lesing

Til teksten Ina, Sam og andre barn kjøper is av isbilen.

Lesetreningen går ut på å si lyden til bokstavene.

Her øves både stor og liten Ii.

Før lesing Den innledende samtalen hjelper elevene til å bli forberedt på teksten de skal lese. Aktuelle lesestrategier er å se på bilder, overskri og oppbygging av teksten, snakke li om temaet og få forventninger til hva teksten handler om. Spørsmål til samtalen om illustrasjonen: • Hvor mange barn er det?

• Hva selger mannen i bilen?

• Hva gjør barna?

• Hva tror du teksten handler om?

Ii

Isbilen ringer.

Barna løper ut.

Vi vil ha is, roper de.

Hva vil dere ha? spør mannen.

Vanilje-is, sier Isa. Sol-is, sier Ina. Tiger-is, sier Vivi.

Hva vil du ha?

Is I

I

I

i

i

i

Hvem har Ii i navnet sitt?

Ina Sam Isa Vivi

Andre aktiviteter: • Let e er Ii både i teksten og på bildet.

• Finn ting på illustrasjonen som har lyden i (is, bil, sirene, tiger …).

• Overskri en er Is. Er lyden i først eller sist i ordet?

• Kan dere finne ordet Is på oppslaget?

• Kan dere si ord som rimer på is?

Simon Lise

is

bil

is + bil = isbil

6

7

Ii

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 25

25

16.09.2020 14:33

Leseøvelsen går ut på å gjenkjenne Ii i navn.

Nederst på siden øver elevene på å lese ord med Ii der det gis bildestø e.

• Hvem har Ii i navnet si ? Elevene peker på navn med Ii. • Les et navn. Be elevene peke på barnet på illustrasjonen som har det samme navnet.

• Hva er likt og hva er ulikt med Ina og Isa? Under illustrasjonen skal elevene lese ord med bildestø e.

• Hvor mange lyder er det i is og bil?

• Er lyden i først, inni eller sist?

• Hva blir det når vi se er is og bil sammen?

• Be elever forklare hva en isbil er.

• Se is sammen med andre ord (iskake, iskrem, sa is …).

Alle elever skal få høre fortellingen om isbilen, uanse hvilket nivå de øver på å lese selv e erpå.

Les teksten for elevene med stopp underveis.

Modeller ved å bruke lesefinger, vise leseretning, ta pause ved punktum og lese replikker med innlevelse.

Spørsmål til samtalen: • Hva slags is vil Ina ha?

• Hva slags is vil Vivi ha?

• Hvem vil ha vaniljeis?

• Hva vil du ha? står det til slu .

Se på plakaten og fortell hvilken is dere ville valgt.

• Let e er ord med Ii. • Finn like ord.

• Finn lange ord.

• Noen steder er det punktum og noen steder spørsmålstegn. Hvorfor det?

Etter lesing • Har du kjøpt is av en isbil før?

• Har du en favori is? Hvilken?

• Elevene kan tegne hver sin is som festes på en stor isplakat til klasserommet.

26

Ii

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 26

16.09.2020 14:34

BOKSTAVLÆRING Startskuddet Læreren viser frem plansjen med Ss og sko og spør hvilken lyd som er først i sko. De e kalles bokstavlyden. Snakk om at det er bokstavlyden s vi bruker når vi leser og skriver. Når vi snakker om bokstaven, sier vi bokstavnavnet «Ess». Be elevene legge merke til at Ss er skrevet med blå skri , fordi bokstaven er en konsonant. I konsonanter er bokstavnavnet og lyden ulike. Dere er ser dere på bokstaven Ii og ser at den er skrevet med rød skri . Bokstaven er en vokal fordi bokstavlyd og bokstavnavn er like. Klassen ser e er hvilken plass bokstaven har i alfabetet. Læreren velger en morsom aktivitet som se er i gang arbeidet med den nye bokstaven.

Se tips under «Andre aktiviteter».

Bokstavlyden /s/ Elevene undersøker hvordan lyden lages i munnen og øver på å kjenne den igjen i talte ord: • Når vi sier /s/, har vi tungespissen bak fortennene og presser lu en ut. Vi bruker ikke stemmebåndet, og lyden kalles derfor ustemt.

• Gå på jakt e er lyden, for eksempel navn i klassen eller på gjenstander. Bevisstgjøre hvor i ordet lyden befinner seg (først, inni, sist). Skriv ordene på tavla.

Bokstaven Ss Elevene studerer formen på bokstaven og øver på å kjenne den igjen i skri . Dere er øver de på å skrive den selv: • Bokstaven s har liten høyde. Den består av to bueformer der den øverste har åpning mot høyre og den nederste har åpning mot venstre. Stor S har samme form, men har stor høyde.

• Startpunktet for skriving av s er li nedenfor taket i stua med retning oppover og i bue mot venstre. Stor S starter ved taket på lo et.

• Læreren er modell og viser skrivemåten. Videre øver elevene på forskjellige måter. Se tips under «Ii».

Hva kan være vanskelig?

Språklyden /s/ kan u ales på ulike måter. I sol og stol brukes bokstavlyden /s/, mens i slange brukes / sj/-lyden selv om vi ikke ser det av skrivemåten.

Det er fint å beny e flest ord med bokstavlyden /s/ i innlæringen av bokstaven.

Bokstavboka Oppgave 1, 2, 4, 5, 6 og 8 er de samme for hver bokstav. De andre oppgavene varierer: 3 Tell stavelser.

7 Gjør ferdig borden. Motorisk trening.

9 Finn like ord.

10 Fargelegg et bilde e er bokstavkoder.

11 Følg streken. Motorisk trening.

Andre aktiviteter Hemmelig pose: sitron, sko, sokk, ost, ris Høytlesing: Samira og skjele ene av Camilla Kuhn.

Regle: «Det var en gammel kone som bodde i en sko» (se s. ##xx##) Smaksprøve: sukker, salt Forming: Lag en stor sol som collage. Riv eller klipp biter og strimler av ark med farger som passer til sola og solstrålene. En variant er å skrive inn soltanker på strålene. Med soltanker menes fine ting vi kan si og gjøre for hverandre.

Ss

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 27

27

16.09.2020 14:34

Ss Sko LESEBOK Til teksten Ina, Sam og andre barn er i skobutikken. Her er det mange ulike typer sko, så det er ikke le for Sam å velge.

Før lesing Den innledende samtalen hjelper elevene til å bli forberedt på teksten de skal lese. Aktuelle lesestrategier er å se på bilder, overskri og oppbygging av teksten, snakke li om temaet og få forventninger til hva teksten handler om.

Spørsmål til samtalen om illustrasjonen: • Hvor befinner barna seg nå?

• Hvilke ulike typer sko er det i butikken?

• Beskriv et barn og fortell hva barnet gjør.

• Hva tror dere skjer i teksten?

Ss Sko S

s

I

si

i

is

i

s

I

S

i

I

s

Øveord: Si Øv på å se e s og i sammen til ordet si. Let e er ordet på oppslaget.

Under lesing Leseøvelsen går ut på å lese bokstaver og ord.

• Si lyden til hver bokstav i raden.

• Øv på å binde to lyder sammen til et ord. Til de e kan læreren ha to klosser merket med bokstavene S og I. Start med å si s-lyden mens du holder klossen i den ene hånden. Hold lyden helt til den treffer den andre klossen og du se er til i-lyden – si. Gjør de e flere ganger, der du vekselsvis starter med S og I. • Øv på å lese ordene i teksten sammen til de læres godt.

Sam vil ha nye sko.

Disse skoene er for store, sier Sam. Disse er for små.

Disse er for spisse.

Men disse skoene vil jeg ha, sier Sam. Sko til å springe og sykle med.

si

Si is.

is Si is.

Si sol-is.

sol Si sol.

sko Si sko.

Si sko, Sam.

Si 8

28

9

Ss

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 28

16.09.2020 14:34

• Be elevene legge merke til den setningen. Fortell at en setning består av flere ord og slu er med punktum.

• Be elevene se e er navn med Ss på illustrasjonen.

• Elevene skal øve på å lese ord og små setninger.

Ordene sol, sko og Sam har bildestø e.

• Be elevene peke på bildet av sola. Hvilken lyd er først i sol?

• Hvilket ord tror dere står under bildet av sola?

Les ordene.

• Les setningene med Is. • Be elevene peke på de blå skoene. Hvilken lyd er først i sko?

• Se på teksten over skoene. Hvor er ordet sko?

• Se på gu en i midten. Hva heter han? Sam. • Ser du det samme navnet i teksten over de blå skoene?

• Øv på å lese teksten sammen.

Alle elever skal få høre fortellingen om skobutikken, uanse hvilket nivå de øver på å lese selv. Les teksten for elevene med stopp underveis. Modeller ved å bruke lesefinger, vise leseretning, ta pause ved punktum og lese replikker med innlevelse.

Spørsmål til samtalen: • Hvem er det som vil ha nye sko?

• Hva slags sko ønsker han seg?

• Se på illustrasjonen. Hvilke sko tror du han velger? Forklar hvorfor.

• Let e er ord med Ss. • Finn like ord.

• Snakk om at teksten er delt opp i setninger.

Setninger avslu es med punktum. Hvor mange setninger er det?

Etter lesing • Se på illustrasjonen. Hvilke sko kunne du tenke deg å kjøpe?

• Beskriv en av skoene. Bruk ord for farger, størrelse og mønstre.

• Elevene peker på skoene de tror det er. E erpå kan elever beskrive sko for hverandre.

• Elevene kan ta med sin egen sko. Ut fra skoene kan dere jobbe med begreper kny et til størrelse, stoffartikler og overflate. Bruk også begrepene like og ulike når dere sammenligner skoene. Disse begrepene er viktige for elevene å kunne når de skal skille bokstaver fra hverandre.

Ss

Ordriket_Laererveiledning_1_2utg.indd 29

29

16.09.2020 14:34

1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 1 Lærerveiledningen består av to deler: • En generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket.

• En gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning.

I tillegg inneholder lærerveiledningen et utvalg kopioriginaler til hjelp i arbeidet med kartlegging og vurdering. Flere kopioriginaler med utfyllende oppgaver finnes på den digitale lærerressursen.

Ordriket 1. trinn: • Lesebok 1A og 1B • Bokstavbok 1 • Arbeidsbok 1 • Digitale utgaver av lesebøkene og arbeidsbøkene • Lærerveiledning 1 • Bokstavplansjer • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03816-6

,!7II2B1-adibgg!