Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Bokmål
Elevbok 5A
Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Bokmål • 2. utgave
Elevbok 5A
2
Utforsk ordene! Doktorens frue! • Hva er et ord? • Hva er det lengste ordet du kan? • Hva er det korteste ordet du kan? • Hva er det fineste ordet du vet? • Hva bruker du ord til?
48
KAPITTEL 4– SERIØST?
49 49
Utforsk ordene! Doktorens frue! LESERIKET
TALERIKET
SPRÅKRIKET
SKRIVERIKET
Forbered deg
Her skal du lese kreative tekster som leker med bokstaver og ord.
Her skal du improvisere fram kreative fortellinger.
Her skal du lære om synonymer, antonymer og homonymer.
Her skal du skrive kreative fortellinger ut fra et bilde og en fortelling du kjenner fra før.
Bokstavlek. I gruppe. En på gruppa starter med å si et ord, så skal neste i gruppa si et ord som starter på bokstaven som var sist i forrige ord. For eksempel: En i gruppa sier «båt», og neste sier «tog». Neste igjen sier kanskje «godteri.» Slik går det helt til en i gruppa ikke klarer å finne på et ord med riktig bokstav. Det må gå fort, det er ikke lov å tenke for lenge.
Kanskje du synes navnet på dette kapittelet er litt rart? Hva har det å utforske ord med doktorens frue å gjøre? Jo: I «doktorens frue!» er det brukt akkurat de samme bokstavene som i «utforsk ordene!». Bokstavene er bare stokket om. De nye ordene kalles et anagram. Dette kapittelet handler om forskjellige måter å utforske og leke med ord på. Å utforske ord kan for eksempel bety å finne ut hva de betyr, hvor de kommer fra, eller hvordan de er bygget opp. Hva er forskjellen på ordet «bok» og ordet «bøkene»? Og hva skjer når vi skriver «sukker biter» og ikke «sukkerbiter»? Å utforske på denne måten kan være både spennende og morsomt, og det gjør oss mer bevisste på noe vi bruker flere tusen av til daglig, nemlig ord.
Ord og begreper Utforske → finne ut av, undersøke Kreativ → bruke kjente ting på nye måter Improvisasjon → gjøre noe man ikke helt har forberedt
Les setningene nedenfor høyt for deg selv. Fisker fisker fisker? Ja, fisker fisker fisker. Murer murer murer? Ja, murer murer murer.
Tenk deg at mureren heter Murer til etternavn. Hvilken setning kan du få da? (Sjekk svaret nederst på siden.)
Fordyp deg Et anagram er ett eller flere ord vi lager ved å stokke om på bokstaver i andre ord. Hvis vi stokker om bokstaver i Ordriket, kan vi for eksempel få anagrammet «dirk oter» eller «orker tid». Lag anagrammer av navnet ditt og andre ord. På internett finnes flere nettsider med programmer der du kan lage anagrammer. Få hjelp av en voksen til å finne et program du kan stole på.
Murer murer Murer murer? Ja, murer Murer murer murer.
50
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
51
B A
C
D
E
LESERIKET MÅL
Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • utforske og leke med språket og bruke ord på kreative måter • undersøke ord ved å se på delene av ordet
LESESTRATEGI
Se på delene av ordet For å forstå ord kan det være lurt å dele dem opp i mindre deler. Særlig når du møter sammensatte ord som er lange, vanskelige å forstå eller brukes på en overraskende måte. Da kan det være smart å dele opp ordet for å få med deg hele betydningen. Ofte tenker vi over ordene på en litt annen måte etter at vi har delt dem opp og undersøkt delene. Har du tenkt på hvorfor det egentlig heter mobiltelefon? Telefon betyr egentlig «fjern lyd», altså en lyd som kommer fra langt unna. Mobil betyr egentlig «bevegelig». Da får vi altså «bevegelig fjernlyd». Og det er jo akkurat det en mobiltelefon fungerer som. Du kan bevege deg rundt mens du får lyden fra noen som er langt unna deg. Det er ikke alle ord i en tekst du trenger å dele opp. På neste side har vi valgt ut et ord fra teksten som vi mener det er smart å dele opp.
Mennesker på månen I 1969 landet et lite romskip med amerikanske romfarere på månen. Neil Armstrong og Edwin Aldrin ble de første menneskene som besøkte Månen. De hadde reist med en rakett som var mer enn 100 meter høy og veide 3000 tonn, men selve månelandingsfartøyet var på størrelse med et lite hus. Det tok åtte dager å reise fram og tilbake fra månen. Månefarerne måtte ha med seg alt de trengte for å overleve, også luft. Når de gikk ut av månefartøyet, måtte de ha en lufttett romdrakt med en gjennomsiktig hjelm på. I romdrakten kunne Aldrin og Armstrong drikke hvis de ble tørste, og de kunne tisse i et rør hvis det ble nødvendig. Eirik Newth
52
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
Se på delene av ordet: månelandingsfartøyet Måne og landing og fartøy og et. Måne betyr her den kloden vi ser på himmelen nærmest jorda, landing betyr at noe skal lande på månen, og fartøyet er det de reiser (farer) med.
LESERIKET
53
Hjernen
OPPGAVER
ORD I TEKSTEN
Min hjerne har mange små celler som ligger i tett formasjon og lagrer vanvittige mengder av underlig informasjon:
1 Lag en setning med hvert ord. Slå opp i en ordbok hvis du er usikker på hva ordene betyr. a) vanvittig
Blant annet at dromedaren har tre sett med øyelokk mens tarmer som kommer på villspor blir kuler vi kaller for brokk. En reke har hjertet i hodet en okse er fargeblind og delikatessen på sauen er øyne og kjeve og kinn.
b) informasjon c) delikatesse d) brøkdel 2 Lag ordkart med ordet hjerne. Forklaring
Se på delene av ordet: gresshoppesang
En hvithai har tre tusen tenner og blir ofte ti meter lang og folk som er veldig gamle blir døve for gresshoppesang. Et andekvakk gir ikke ekko karbondioksid er en gass og rotta til Geir heter Steffen og bor på en utedass. Alt dette er bare en brøkdel Av sånt som får meg til å le. Så gøy at jeg har en hjerne som jeg kan tenke med. Linde Hagerup
Tegning
Bruk ordet i en setning
3 a) Sett sammen ordene under til ord som finnes i diktet.
øye
gress
blind
ande
farge sang
kvakk lokk
hoppe dass
ute
b) Lag minst tre nye sammensetninger av ordene. Eksempel: andeøye HUSKE
4 Skriv noe du lærte om dromedaren, oksen, reka og haien. TENKE
5 Tenk kritisk. Hvordan kan du vite at dette er et dikt? Tegn et bilde av det rareste du fikk vite i diktet. 6 Går du rundt og husker på noe rart? Gi to eksempler på noe rart du vet!
54
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
LESERIKET
55
Dette er fordi vitseforteljaren kan bruke mange ulike knep for å få vitsen til å bli så morosam som mogleg. Ofte ler folk vel så mykje av måten vitsen blir fortald på, som av sjølve vitsen. Du kan jo prøve sjølv ved å gjenfortelje ein av vitsane i denne boka. Sannsynlegvis vil tilhøyraren le meir enn du gjorde då du las vitsen. Somme tider ler vi òg fordi noko høyrest rart ut. Ein fis er ofte morosam, både fordi sjølve prompelyden er artig, og fordi ein fjert ofte er uventa og kjem i situasjonar der det ikkje sømmer seg å prompe. Vi kan òg le viss vi smakar, luktar eller føler noko uventa. Har du kjent korleis det kitlar i magen når du køyrer fort over ein bakketopp? Det uventa Når du høyrer ein god vits for første gong, så ler du gjerne av han. Neste gong du høyrer han, ler du sannsynlegvis ikkje like mykje. Det viktigaste du treng å vite om vitsar, er: Skal du få nokon til å le av ein vits, må sluttpoenget vere uventa. Men dersom vitseforteljaren endrar sluttpoenget, ler du gjerne av vitsen igjen fordi han no er blitt annleis enn det du forventar.
Se på delene av ordet: sluttpoenget
Sans for humor
Se på delene av ordet: vitseforteljaren
56
Du kan oppfatte humor med alle sansane dine, men du brukar først og fremst synet. Når nokon for eksempel får ein ball i skrittet eller rir på ein gris, så ser det komisk ut. Dette er eit eksempel på visuell humor. Når du les, sånn som du gjer no, brukar du òg synssansen, men når du ler av ein vits i denne boka, så gjer du det sannsynlegvis ikkje fordi bokstavane ser så rare ut. Det er måten orda er sette saman på, som gjer at dette blir morosamt. Det er du sjølv som skaper bileta som får deg til å le. Humor som er basert på ord, kallar vi verbal humor. Ein vits vil nesten alltid vere meir morosam når nokon fortel han, enn når han berre er ein tekst på eit papir eller ein skjerm.
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
ØV Ofte ler vi av ting fordi det er noko uventa som skjer. Visuell humor er det vi kan sjå. Verbal humor er ord vi kan høyre. Vi kan òg le av noko som høyrest rart ut, men som ikkje er ord. Som når nokon slepper ein fis. Då ler vi fordi sjølve prompelyden er morosam, men òg fordi det ofte ikkje sømmer seg å prompe.
LESERIKET
57
Hva er poenget? Vits Det var ein gong to tomatar som skulle gå over ein veg. Men så blei den eine tomaten overkøyrd av ein bil. Då sa den andre tomaten ingenting, for tomatar kan ikkje snakke.
Vitsen om de to tomatene som gikk over en vei, er en av de mest kjente vitsene vi har. Men det er faktisk også en vits som mange ikke har forstått hele poenget med. Les den både på norsk og engelsk, og se om du skjønner det!
Det var en gang to tomater som gikk over en vei. Så ble den ene tomaten overkjørt av en bil. Da sa den andre: «Kom igjen, Ketsjup!»
Denne vitsen er eit eksempel på metahumor. For å forstå metahumor må du kjenne til den humoren som ligg bak metahumoren. I dette tilfellet må du ha høyrt vitsen om dei to tomatane før.
OPPGAVER
ORD I TEKSTEN
1 Forklar forskjellen på visuell humor og verbal humor.
There were two tomatoes crossing the road. The first one made it to the other side, but the second one got run over by a car. Then the first said to the second, «Come on, catch up!»
2 Hvilke deler består ordet sluttpoeng av? Del opp ordet og forklar det. 3 To og to. Ordet metahumor består av meta og humor. Hva betyr de to delene? Bruk ordbok og forklar. TENKE HUSKE
4 Hva er det viktigste du trenger å vite om en vits? TENKE
5 Hva synes du selv er morsomt? 6 Tenk kritisk. Snakk sammen. Hva er det ikke greit å lage vitser om? 58
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
OPPGAVER
1 Hva betyr Catch up? 2 Catch up høres ut som ketchup. Hva gjør det med sluttpoenget i vitsen på engelsk? Blir det noen forskjell fra norsk? 3 Lag tre nye sluttpoeng til vitsen på norsk. Sluttpoengene skal være så overraskende som mulig. Les dem for noen i klassen eller hjemme.
LESERIKET
59
Kreativ historieskriving Norge i skikkelig, skikkelig gamle dager OK. Egentlig startet det for over 11 600 år siden med at de første menneskene kom til Norge. Eller, egentlig kom de til det vi i dag kaller Norge. For Norge eksisterte ikke som land på den tiden. Men det var nok av ting her. Mye stein og fjell og fisk og sånt. Men uten folk. Og veldig dårlig internettforbindelse. Faktisk ikke internett i det hele tatt. De første menneskene holdt på med sitt, og det er mye å si om det, men det morsomste er egentlig vikingtiden, så vi hopper dit. Drøye 11 000 år fram i tid. Langt hopp, altså. Hvis det ikke var action her før, så blir det action nå. Vi kan si at vikingtiden startet med at en del vikinger dro til en øy utenfor England som heter Lindisfarne, i år 793. Der plyndra de et kloster og drepte mange folk. Vikingene var litt i overkant glade i plyndring og dreping. Ofte gikk de bare i land et sted og sa: «Hei, sveis, her kommer vi, nå skal vi ta alt dere har og brenne ned byen deres». Hvis de som bodde der, syntes det var en dårlig idé, så fikk de såpass med juling at de som regel døde. Dårlig gjort, men sånn var det altså. Men ikke alle vikinger drepte folk hele tiden. Noen ganger kunne de være hyggelige og betale for seg når de tok med seg ting. Da drev de med ØV det som kalles handel. Vi kan si at vikingtiden startet i år 793. Det gikk unna hjemme i det Vikingene var noen fæle fyrer som drepte som i dag kalles Norge, også. mange og gjorde ganske mye ugagn. Men Den første norske kongen som de kunne være hyggelige også. Noen ganger sies å ha samlet Norge til ett betalte de til og med for ting da de var ute rike, var Harald Hårfagre. Det på tokt. I Norge hadde vi en konge som var egentlig bare en del på het Harald Hårfagre. Han var veldig fin på Vestlandet han samlet, men det håret. Det skulle bare mangle. Faren hans er ikke så nøye nå. Han vant et het Harald Hårføner. Neida. Det er bare tull. stort slag i Hafrsfjord (prøv å si det fort ti ganger) i år 872. Han
Se på delene av ordet: internettforbindelse
60
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
het Hårfagre fordi han var så veldig fin på håret. Hvordan han hadde blitt fin på håret, vet vi ikke. Men det sies at faren hans het Harald Hårføner, og da hjelper det jo litt. Harald Hårføner var sønn av Sigurd Hårbørste, som igjen var broren til Einar Krølltang og Magnus Midtskill. Men akkurat dette med slekta til Harald Hårfagre må du ikke stole helt på. Det er nok bare forfatteren av denne teksten som finner det på. Men uansett: Etter at Harald Hårfagre har samlet landet, går det noen år, og så kommer Olav den hellige. Det vil si, han ble ikke kalt «den hellige» før etter at han døde. I live het han Olav Haraldsson. Han ble også kalt Olav Digre og kong Olav. Han var en ganske uggen type som dro ut som viking første gang da han var 12 år. Så herja han rundt en stund og plyndra og drepte, før han ble kristen og døpt i Frankrike. Etter det skulle man jo tro at han ble snill og grei, for kristne er jo stort sett snille og hyggelige folk. Men ikke Olav. Han fortsatte herjingene sine og ble med i kriger både her og der. LESERIKET
61
Se på delene av ordet: stikkelsbær
62
Mye av det vi vet om Olav, kan vi lese i en bok som først ble skrevet på 1200-tallet. Han som skrev den, het Snorre Sturlason. Det er en veldig fin bok og kanskje en av de viktigste bøkene om det gamle Norge. Der kan vi blant annet lese at Olav var med på å rive selveste London Bridge. Den så litt annerledes ut for drøye 1000 år siden, men uansett. Det som skjedde, ifølge Snorre, var at Olav ble med i en krig i England, sammen med den engelske kongen. Mot kongen av Danmark, fordi danske kong Knut ville ta England. I denne krigen rodde Olav og mennene hans båtene sine opp til London Bridge. Så bandt de tau rundt pålene som broa sto på, og rodde alt de hadde tilbake igjen. Da dro de hele broa over ende, og alle som sto på den, datt i vannet. London Bridge is falling down er en sang fra den hendelsen. Nå er det ting som tyder på at historien om at Olav rev ned London Bridge, er en smule overdrevet. Faktisk er det ting som tyder på at det aldri har skjedd i det hele tatt. Snorre var visst litt rask på avtrekkeren da han skrev boka si, og enten fant han det på, eller så hadde han misforstått litt. Kanskje var det dårlig kildekritikk fra Snorre sin side. Men uansett er det en tøff historie! Olav dro til Norge og ble konge. Men så måtte han rømme fra landet, fordi danske kong Knut kom og tok over. Men så kom han tilbake for å ta over landet igjen. Til slutt døde han i slaget på Stikkelsbærstad. Eller Stiklestad. Mest sannsynlig det siste. I 1030. Kanskje. Men det kan også hende at Olav døde på helt andre måter. Det er fryktelig lenge siden og litt vanskelig å vite. Men etter at han døde, begynte det å skje heftige saker. Han ble lagt i en kiste, og etter en stund kunne man se at håret hans og neglene hadde vokst. Altså: etter at han var død! Det var ganske uvanlig for 1000 år siden også! Så da ble han til Olav den hellige. Det skulle jo bare mangle, fullt fortjent hvis håret og neglene vokser etter at du er død. Hvis det der med håret og neglene er helt sant, da. Det kan nemlig hende at noen har funnet det på.
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
Så gikk det noen år til, og vikingtiden sluttet brått da kong Harald Hardråde ble drept i slaget ved Stamford Bridge i år 1066. Og da snakker vi ikke om fotballkamp på hjemmebanen til fotballaget Chelsea, men et skikkelig slag et helt annet sted i England. Og snipp, snapp, snute, så var vikingtiden ute.
Se på delene av ordet: hjemmebanen
LESERIKET
63
OPPGAVER
Anagrammer
ORD I TEKSTEN
1 Lag ordkart med ordet slag. Forklaring
Tegning
Bruk ordet i en setning
2 Hvor er «Vestlandet»? Finn det på et kart. 3 Hva betyr London bridge is falling down? Finn ut hva sangen handler om. HUSKE
4 Når startet vikingtiden? 5 Når sluttet vikingtiden? 6 Hva hadde grodd etter at Olav Haraldsson døde?
Et anagram er ord du får ved å stokke om på rekkefølgen på bokstavene i et eller flere ord. Altså: Du får ett eller flere nye ord ved å stokke om på bokstavene i ord. Et anagram trenger ikke alltid bety noe spesielt, ofte er det gøy bare å stokke om på bokstavene og se om vi får et morsomt eller annerledes ord. Eksempel:
typisk norsk tyrkisk snop Her har vi brukt bokstavene i «typisk norsk» til å lage to nye ord: tyrkisk snop. Andre eksempler:
skole ok sel
flaske flakse
7 Skriv riktig svar: Olav Haraldsson ble senere kalt
Olav den svellende Olav den hellige Olav den merkelige
TENKE
OPPGAVER
1 Lag anagrammer av ordene:
stjerne TENKE
8 Tenk kritisk. Det er ikke sant at Harald Hårfagre var sønn av Harald Hårføner. Men det er sant at vi regner vikingtiden fra år 793. Hva synes du om at forfatteren blander ting som er sant og ikke sant i en slik tekst?
64
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
strikke trening 2 Lag et anagram av navnet ditt. 3 Velg et ord selv, og lag et anagram.
LESERIKET
65
Runealfabetet
f
u
h
n
þ(th)
i
a
r
ẹ
j
k
g
p
z(R)
w
s
Det alfabetet vi har i dag, kalles det latinske alfabetet, og det kom for alvor til Norge sammen med kristendommen på 1000-tallet. Vikingene og de som levde før dem, brukte et alfabet vi kaller for runealfabetet. Ordet rune kommer fra norrønt (det språket som blant annet vikingene brukte) og betyr hemmelighet. I runealfabetet står et tegn for en lyd i språket. Runealfabetet heter futhark, det har fått navnet sitt etter de seks første runene i rekka. Th var en egen lyd, den ble skrevet med en enkelt rune. Den uttales omtrent likt som th i det engelske ordet thing. Runealfabetet har vært litt forskjellig opp igjennom historien, men det vi kan kalle den gamle runerekka, hadde 24 runer. Den ble brukt litt før vikingtiden. Vikingene brukte som regel en rekke med bare 16 runer. På venstre side ser du hvordan rekka med 24 runer så ut.
HUSKE
Se på delene av ordet: runealfabet
OPPGAVER
1 Hva betyr ordet rune? 2 Hva kaller vi språket som vikingene snakket?
t
b
e
m
l
ŋ(ng)
d
o
TENKE
3 Når vi skriver med runer i dag, må vi velge de runene som ligner mest på den lyden vi vil bruke. a) Skriv navnet ditt med runer. b) Skriv setningen «nå skal vi ha friminutt» med runer.
66
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
LESERIKET
67
Hi-Hi!
TENKE
OPPGAVER
1 Denne tegneserien bruker homonymi som virkemiddel for å få fram et overraskende og morsomt poeng.
LES MER!
a) Hvorfor er det morsomt at en keeper kaster seg i søppelbøtta? b) Hvorfor er det morsomt å be en kråke om å stupe kråke? c) Hva vil det egentlig si å stupe i seng? d) Hvorfor er katten glad for at salen er full av klapperslanger?
68
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
LESERIKET
69
Ord Hvilket ord er det lengste i norsk? Hvis du stiller det spørsmålet, kan det hende du får høyesterettsjustitiarius som svar. Og det er et innmari langt og fint ord! Det er en yrkestittel for den dommeren som leder Høyesterett. (Hvis vi skal være pinlig nøyaktige, så er dette en litt gammeldags betegnelse; nå heter det Høyesteretts domstolleder (og det består av to ord)). Men det spiller ingen rolle, for ordet høyesterettsjustitiarius finnes jo selv om det ikke brukes om den som har jobben nå. Høyesterettsjustitiarius er et langt ord, men det er ikke det lengste. Det finnes faktisk ingen grenser for hvor lange ord du kan lage. Norsk er et språk der vi veldig lett kan sette sammen ord til nye ord. Kake Sjokoladekake Karamellsjokoladekake Karamellsjokoladekakefat Karamellsjokoladekakestettefat Karamellsjokoladekakestettefateier Og sånn kunne vi ha drevet på i det uendelige hvis vi hadde hatt plass i boka! Men vi ville nok sjelden ha bruk for et så langt ord. Kanskje ville vi heller ha sagt «han som eier et stettefat som karamellsjokoladekaken står på». Hvis du søker på nettet, finner du mange eksempler på lange ord, blant annet de lengste norske ordene. De er veldig lange! Men det er ikke vanskelig å gjøre dem enda lengre. Noen steder står det at minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur er det lengste norske ordet. Hvis vi forestiller oss at det finnes et etui vi kan putte denne gjenstanden i, kan vi snakke om minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparaturetiuet – og vips ble ordet enda lengre. 70
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
… og hvilket er det korteste? Hva er det korteste ordet i norsk? Ja, det må være Se på delene preposisjonen i. Det består av én eneste bokstav, og den er til av ordet: uendelige og med tynn som en strek. Hvor mange ord finnes det i norsk? Hvor mange ord er det egentlig i norsk? Det er helt umulig å svare på. Vi trenger ØV bare å peke på ett problem, så skjønner vi hvor umulig det er. Vi har uendelig mange ord i det norske Stikkordet er tallord. Er femten språket. Og ingen kan si hvilket ord som er et ord? Ja, det er klart. Og hva lengst. Vi kan sette samme ord så lange som med førti? Nettopp. Og da er vel vi bare vil. Men det korteste ordet er ordet nihundretusentrehundreogsyttiåtte i. Det dukker opp nye ord i språket vårt hele også et ord? Og hvis alle tall er tiden. Det er vi som bruker språket, som ord, ja, så er det jo uendelig mange lager dem. Tenk deg at du spiser spagetti, og ord i norsk. Dessuten kommer det sier at du er skikkelig spagettiglad. Da har ustoppelig mange nye ord inn i du laget et nytt ord. norsk, og det gjør det helt umulig å telle antall ord. LESERIKET
71
ORD I TEKSTEN
OPPGAVER
1 Si ordet høyesterettsjustitiarius ti ganger fort etter hverandre. 2 Hvilke ord er ordet karamellsjokoladekakestettefateier satt sammen av? HUSKE
3 Vi kan ikke bestemme hva som er det lengste ordet i norsk. Hvorfor ikke? 4 Hvilket ord kan vi si er det korteste?
Se på delene av ordet: språkbrukerne
Nye ord Det kommer nye ord inn i språket hele tiden. Mange av dem bare glir inn uten at vi engang legger merke til dem. Av og til dukker det opp nye ord som synes veldig godt. Et par eksempler på nye ord er askefast og rosetog. Ofte er det sånn at det lages nye ord fordi det oppstår noe nytt som vi ikke har ord for. Rosetog er et ord som ble laget etter 22. juli 2011, da folk noen uker etter tragedien som skjedde denne dagen flere steder i landet samlet seg, gikk i tog og holdt roser i hendene. Da en islandsk vulkan i 2010 spydde ut så mye aske at det stoppet flytrafikken, laget en journalist askefast, som beskrev situasjonen for passasjerene som ikke kom seg av gårde med fly, men sto fast på flyplasser. Det dukker altså opp nye ord hele tiden, sikkert hver eneste dag. Og hvor kommer de egentlig fra? Jo, de kommer fra oss, fra språkbrukerne! Det er ikke vanskelig, og vi finner opp nye ord uten en gang å tenke over det. Kanskje elsker du spagetti, og neste gang du får det til middag, kan du si: «Nå er jeg skikkelig spagettiglad». Det er et ord som vi ikke finner i ordbøkene, og som (kanskje) ingen har brukt før.
5 Hvor mange ord er det i norsk? TENKE
6 Finn på et ord som beskriver en som liker pizza. 7 Tenk kritisk. På norsk har vi samskriving. Det betyr at ord som hører sammen, skal skrives uten mellomrom. Ellers blir det rart og noen ganger morsomt. Forklar forskjellen på a) stekt okselever og stekt okse lever b) ananasringer og ananas ringer c) kokebøker og å koke bøker d) lammelår og lamme lår
Helene Uri
72
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
LESERIKET
73
Potetgull Det er ganske mange måter du kan be om potetgull på: Kan du være så snill å sende meg potetgullet, tror du? Jeg ble visst ikke helt mett av den middagen, jeg Er det bare du som skal ha potetgullet, eller? Kunne jeg også få litt potetgull, kanskje? Gi meg potetgull med en eneste gang! Kunne du ha sendt meg potetgullet? Send meg potetgullet, er du snill! Kan du sende meg potetgullet? Jeg vil gjerne ha litt potetgull. Kan jeg òg få litt potetgull? Hitover med potetgullet! Send meg potetgullet! Potetgull!! Hit!! Potetgull! Nå! Potetgull!!!! Gull!!!! Eller kanskje du bare peker på potetgullbollen? Helene Uri ORD I TEKSTEN
OPPGAVER
1 Hvilke deler består ordet potetgull av? TENKE
2 Snakk sammen. Setningene over kan deles i høflige og mindre høflige måter å spørre etter potetgull på. Hvilke måter å spørre på er høflige, og hvilke er mindre høflige, synes dere? Begrunn svaret. 74
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
LESERIKET
75
Se på delene av ordet: stedsnavn
Hva heter det der du bor? Selv om Norge er et lite land i verden, har vi veldig mange steder som alle heter noe. Noen ganger kan vi lure på hva de tenkte de som ga stedene rundt i landet vårt navn. Noen rare og kanskje overraskende stedsnavn er for eksempel Lortegrauten på Notodden, eller Fisebukta utenfor Larvik. Eller hva med Tissvassklumptjønnin i Lierne i Trøndelag? På Hvaler finner du Møkkalasset og på Stord er det en vei som heter Utslettveien. Da er det kanskje hyggeligere å bo i Hamburgersmauet i Bergen. Selv om du ikke bor på et sted med et like rart navn, så heter det noe der du bor også. Kanskje stedet du bor på, heter Sarpsborg, Toten eller Finnsnes? Og kanskje bor du i Svaneveien, Markgata eller Brekkerødlia?
Lortegrauten Trynedalen Tissvassklumptjønnin Utslettveien TENKE
Bøgata Fisebukta
OPPGAVER
1 Finn ut hva navnet på byen du bor i, eller stedet du bor på, betyr. Bruk internett og søk opp stedet, eller snakk med noen du tror kan vite det. 2 Tenk kritisk. Se på delene av navnet på veien du bor i, eller gården du bor på. Hva betyr navnet? Hvor kan navnet komme fra, tror du?
76
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
LESERIKET
77
TALERIKET MÅL
Etter arbeidet med Taleriket skal du kunne • improvisere med språket
1 I gruppe. Improviser en fortelling om da dere møttes på venterommet hos tannlegen. Dere skal si en setning hver. Her er de første setningene, resten finner dere på selv. Fortellingen må ha minst 20 setninger.
OPPGAVER
1 Hei, skal du også til tannlegen i dag? 2 Ja, jeg gruer meg litt.
Improvisasjon Å improvisere betyr å si noe eller framføre noe uten å ha forberedt seg. Du kan gjerne kalle det å «ta ting på sparket». Men å improvisere er ikke det samme som å bare finne på noe helt tilfeldig. Improvisasjonen din blir alltid best hvis du har kunnskap om det du improviserer om. Hvis du blir bedt om å plutselig fortelle om noe du liker å gjøre på fritiden, så blir det enkelt å improvisere fram fortellingen fordi du bruker det du kan om det du selv liker å gjøre. Men hvis du plutselig skal fortelle om norsk fiskeripolitikk, så blir det vanskeligere å improvisere, fordi du kanskje ikke vet så mye om akkurat det. Når vi improviserer, er det en hovedregel: Du bør alltid godta det den andre sier. Dersom en sier «i dag ble jeg angrepet av et ekorn på vei til skolen», bør du si noe slik som «javel, det hørtes spennende ut, hva skjedde?». Hvis du sier «nei, det går ikke, det er feil», så stopper improvisasjonen og fortellingen opp. Godta det den andre sier i fortellingen, selv om det høres rablende galt ut. Da er grunnlaget for improvisasjonen mye bedre.
78
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
3 Hvorfor det? 4 Jo, fordi … (osv.) 2 I gruppe. Improviser en fortelling om da dere møttes på kino. Den ene av dere har med seg en levende isbjørn i bånd. Her er de første setningene, resten finner dere på selv. Fortellingen må ha minst 20 setninger: 1 Hei, skal du også på kino? 2 Ja, det skal jeg. 3 Du har med deg isbjørnen din, ser jeg? 4 Ja, han er veldig glad i å gå på kino. 5 … 3 I gruppe. Improviser fram en fortelling der dere selv blir enige om hvor dere møtes. Minst én av dere skal ha med seg noe som ikke er naturlig å ha med seg. Fortellingen skal ha minst 20 setninger.
TALERIKET
79
3 Forklar ordene under ved hjelp av et synonym. Eksempel: Glad er et synonym til lykkelig.
SPRÅKRIKET MÅL
sint forbauset rask treg hund dame mann
Etter arbeidet med Språkriket skal du vite • hva et synonym er • hva et antonym er • hva et homonym er
4 a) Hvor mange synonymer kan du til ordene under? Skriv alle du kommer på!
å hoppe
å gråte
å skrive
å rope
et hull en hest redd uredd
Synonymer
b) To og to. Se på ordene deres. Har dere noen ulike ord?
Synonymer er ord som er forskjellige, men som betyr det samme. Eksempler: skure – vaske, ond – grusom, krus – kopp. Når vi skriver, kan vi bruke synonymer til å variere språket vårt. Synonymer er også nyttige når vi skal forklare noe. Eksempel: Å skure betyr at vi vasker noe veldig grundig.
OPPGAVER
1 Hvilke ord hører sammen? Finn og skriv synonymene.
å løpe
kald
en asjett
trist
å springe
frossen
en tallerken
sørgelig
5 Let i teksten, og finn synonymer til ordene under. Hårfin pen Hårkam pappaen skribenten kun svært
Han vant et stort slag i Hafrsfjord i år 872. Han het Hårfagre fordi han var så veldig fin på håret. Hvordan han hadde blitt fin på håret vet vi ikke, men det sies at faren hans het Harald Hårføner, og da hjelper det jo litt. Harald Hårføner var sønn av Sigurd Hårbørste, som igjen var broren til Einar Krølltang og Magnus Midtskill. Men akkurat dette siste her må du ikke stole helt på. Det er nok bare forfatteren av denne teksten som finner det på.
2 Finn et synonym som passer til beskrivelsen.
80
a)
er det samme som å klappe.
b)
er det samme som å spise.
c)
er det samme som glad.
d)
er det samme som et lite fjell.
e)
er det samme som potetchips.
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
SPRÅKRIKET
81
6 To og to. Finn på ord som passer til beskrivelsene under. Det må være ord dere aldri har hørt før. a) Tenk deg at Harald Hårfagre skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? b) Tenk deg at jordkloden skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? c) Tenk deg at Norge skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? d) Tenk deg at bokstav skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? e) Tenk deg at parkeringsplass skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? f) Tenk deg at utedo skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? g) Tenk deg at mobiltelefon skulle hatt et annet navn som betydde det samme. Hva kunne det vært? 7 Les teksten. Finn synonymer til alle ordene som er understreket.
82
Det var en gang et Oksetungesikkellia lite sted som het Oksetungesikkellia hvor ingen mennesker satte sine bein. Der bodde det svære okser. De digre oksene hadde enorme tunger som gjorde at oksene alltid gapte. De klarte ikke å lukke munnen for tunga kom i veien. Vet du hva som skjer når tunga henger ut av munnen hele tiden? Du sikler! Oksene gikk altså rundt og siklet overalt hvor de var. De siklet så mye at bakken ble helt våt og gjørmete. Og derfor likte ingen mennesker å være i Oksetungesikkellia.
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
Antonymer Antonymer er ord som betyr det motsatte av hverandre. Eksempler: natt – dag, lys – mørk, våkne – sovne. Når vi skal forklare noe, kan det være nyttig å bruke antonymer. Vi kan for eksempel forklare hva våken er, ved å si at det er det motsatte av trøtt. Og stor er det motsatte av liten.
8 Hvilke ord hører sammen? Finn og skriv antonymene.
natt sulten
mett dag
søt
bråkete
stille
sur
OPPGAVER
glad trist
9 a) Skriv antonymer til ordene under.
morgen hjemme første fin
dårlig ingen gammel stjele hyggelig ofte lang startet snill moderne flink rik b) To og to. Se på ordene deres. Har dere noen ulike ord? 10 Forklar hva ordene under er, ved hjelp av et antonym. Eksempel: Glad er det motsatte av trist.
sliten
morsom
ren
menneske
sol
SPRÅKRIKET
83
b)
er det motsatte av vits.
c)
er det motsatte av sluttpoeng.
d)
er det motsatte av forfatter.
e)
er det motsatte av Hårfagre.
13 Skriv teksten på nytt, og bytt ut alle ordene som er understreket, med et antonym. Det var tidlig første morgen etter det store slaget. Kong Hårfagre hadde vunnet. Han hadde vist alle at han var en stor og mektig konge. Han var god i krig. Nå sto han og nøt utsikten over sitt nye kongerike. 14 Let i teksten, og finn antonymer til ordene under.
skriver tre få et tall noe vi kan bruke til å få en tekst fra en datamaskin og ut på et ark det motsatte av å gi noe vi gjør når vi lager en fortelling
a) gråte b) planlagt c) normalt
noe som har greiner og stamme
d) rap e) sjelden f) kjedelig
ikke mange 16 Alle gåtene under har et homonym. Finn alle homonymene.
uen sykle?
Hvorfor kan ikke sa lam som barn.
Hva har en matros
Hvorfor har k
ker.
Ofte ler vi av ting fordi det er noko uventa som skjer. Visuell humor er det vi kan sjå. Verbal humor er ord vi kan høyre. Vi kan òg le av noko som høyrest rart ut, men som ikkje er ord. Som når nokon slepper ein fis. Då ler vi fordi sjølve prompelyden er morosam, men òg fordi det ofte ikkje sømmer seg å prompe.
Svar: Fordi den var
15 Alle ordene under har to forklaringer. Skriv de to forklaringene som hører sammen med hvert ord.
og en bil til felles?
ua horn?
Svar: Fo
er det motsatte av skoledag.
Har du noen gang oppdaget at noen ord kan høres og se helt like ut, men bety forskjellige ting? For eksempel kan rot være noe du har på rommet ditt, men det kan også være den delen av treet som er under bakken. Og egg kan være noe høna legger, men også den skarpe siden av en kniv. Slike ord kaller vi homonymer.
med rundstyk
a)
Homonymer
rdi det ville se tt dumt ut
12 Lag antonymer som passer til beskrivelsene under. Kanskje må du finne på dine egne ord! Eksempel: Flammesluker er det motsatte av flammekaster.
Svar: De begge går
på dekk.
ste pålegget Hva er det spreke
?
på frokostbordet
Svar: Leverposteien
! Den er i form!
84
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
SPRÅKRIKET
85
SKRIVERIKET MÅL
Etter arbeidet med Skriveriket skal du kunne
Her er et eksempel på hvordan noen notater kan bli til en hel tekst. Oppgaven er å skrive hva en karamellsjokoladekakebaker gjør. Notater:
søt, sukker, lys sjokolade, mørk sjokolade, baker er en jobb, hvit kokkelue, hvitt forkle, steke i ovn
• utforske ord og leke med ordenes oppbygning og innhold
SKRIVESTRATEGI
Skriv ut fra notater og stikkord Når du skal skrive noe, er det alltid lurt å tenke igjennom hva du skal skrive, på forhånd. Når du planlegger hva du skal skrive, kan det være smart å skrive ned noen få stikkord eller hele eller halve setninger som du kan bruke i teksten din senere.
Ferdig tekst:
ker er en person som En karamellsjokoladekakeba jokoladekaker, Denne lls me ra ka ke ba å d me r jobbe it kokkelue på seg og hv en l ge re m so r ha en on pers jokoladekakebaker må bruker forkle. En karamells k kake er søt. Veldig bruke mye sukker, for en sli n, så bakeren må være søt! Kaken skal stekes i ov varmt. forsiktig, det kan bli veldig
1 Lag forklaringer til to av disse fire ordene. Bruk fantasien, og lag en forklaring, den trenger ikke være sann. Hva gjør en rotgyter? Hvor bor en slik, og hva jobber en rotgyter med? Og hva bruker man en baldakin til, hvordan ser den ut? Skriv i vei, dette kan gjerne være bare tull og tøys. Skriv notater og stikkord når du skal planlegge det du skal skrive. Sjekk hva ordene betyr etter at du har skrevet teksten.
86
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
a) rotgyter
c) gremolata
b) baldakin
d) oshiya
SKRIVERIKET
87
Lortegrauten
Dette vil jeg samle på
Trynedalen t trikse.
Tissvassklumptjønnin
de 1 Lag et anagram av or
Utslettveien
m er satt 2 Skriv et langt ord so fire ord.
sammen av minst ge ord det er i norsk?
vite hvor man 3 Hvorfor kan vi ikke
Bøgata
Fisebukta
!
t hus.
orde 4 Finn et synonym til
t stor.
orde 5 Finn et antonym til 2 Velg deg et av disse stedsnavnene og beskriv hvordan du mener det ser ut på stedet, og hvordan det er å bo der. Hvordan tror du for eksempel det er å bo i Utslettveien? Og hvor skummelt er det i Bøgata? Hvorfor heter det Bøgata, tror du? Skriv stikkord og notater når du skal planlegge teksten. 3 Finn på tre ord du tenker ingen andre har hørt eller brukt før. Forklar ordene. 4 Skriv en setning der alle ordene begynner på samme bokstav. Eksempel: Familien Frantzen frakter frukt fra Frankrike. Velg bokstav selv.
som 6 Finn to forklaringer
passer til ordet vise. ilke kan kjellige betydninger. Hv
ha fors 7 Ordet «panne» kan du komme på?
?
d har flere betydninger
t or 8 Hva kalles det når et
riket. Var du
Tale det var å improvisere i 9 Fortell om hvordan ne på noe? nervøs når du måtte fin
en er
t. Hvilk tene du skrev i Skriverike 10 Fortell om en av teks og hvorfor? du mest fornøyd med,
5 Du har nettopp startet din egen godteributikk. Finn opp fem helt nye godterityper som du selger i butikken din. Selger du kanskje salte eplefrosker? Eller gamle karamellgitarer? Forklar hvordan de ser ut, og hvordan de smaker. 6 Finn opp tre nye typer kjøretøy, og beskriv hva slags lyd de lager. Kanskje har du funnet opp en sykkeltraktor, eller hva med et ubåt-romskip? 88
KAPITTEL 2 – UTFORSK ORDENE! DOKTORENS FRUE!
DETTE VIL JEG SAMLE PÅ
89