ORGANISASJON
OG LEDERSKAP
I IDRETTEN
ORGANISASJON OG LEDERSKAP I IDRETTEN
Dag Vidar Hanstad
Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave / 2. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-3318-2
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Design og ombrekking: Type-It AS Omslagsdesign: Mari Røstvold, Type-It AS
Bildekreditering står i tilknytning til hvert bilde. Der ikke annet er oppgitt, er foto ved Dag Vidar Hanstad.
Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.
Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
INNHOLD
Figuroversikt 11
Tabelloversikt 11
Forkortelser 12 Forord 13 Nettressurs 14 INNLEDNING ORGANISASJONSFORSTÅELSE OG LEDELSE 15
KAPITTEL 1 DEN NORSKE IDRETTSMODELLEN 19
Læringsmål 19 Målet om å skape idrettsglede for alle 20 En skandinavisk og europeisk modell 23
Toppidrettsmodellen 25
Barneidrettsmodellen 28 Paraidrett 30
Utfordringer og kritikk av idrettsmodellen 32
Frivillighet og profesjonalisering 36
CASE: Anja Veum og Tore Øvrebø, Idrettsforbundet 39
Oppsummering og tema til diskusjon 41
Diskusjon 41 Forslag til videre lesning 42
KAPITTEL 2 IDRETTENS ORGANISERING 43
Læringsmål 43
Idrettens organisering før og nå 44
Idrettsorganisasjonen før annen verdenskrig 45
Samling, men ikke ro 49
OL-feber og sammenslåing 53
Seier med bismak 55
Idrettsforbundets organisering i dag 57
Norsk idrett og internasjonale organisasjoner 60
Hvordan forstå idrettens organisasjoner og organisering 62
CASE: Marit Wiig, Golfforbundet 67
Oppsummering og tema til diskusjon 69
Diskusjon 69
Forslag til videre lesning 70
KAPITTEL 3 IDRETT I POLITIKK – POLITIKK I IDRETT 71
Læringsmål 71
Politikk i og utenfor idretten 72
Det politiske systemet og forvaltningen 73
Nytteverdi av idretten 75
Regjeringens politiske plattform 75
Føringer gjennom stortingsmeldinger 76
Politikk under NIF-paraplyen 80
Forholdet mellom stat og idrett 85
CASE: Per Tøien, Idrettsforbundet 89
Oppsummering og tema til diskusjon 91
Diskusjon 92
Forslag til videre lesning 92
KAPITTEL 4 FINANSIERING AV IDRETTEN 93
Læringsmål 93 Synlige og mindre synlige pengestrømmer 94
Offentlige midler til idretten 100 Spillemidlene og anlegg 107 Når Riksrevisjonen banker på døra 109
CASE: Sjur Skridshol, Ski- og Fotballklubben Lyn 111
Oppsummering og tema til diskusjon 113
Diskusjon 113
Forslag til videre lesning 114
KAPITTEL 5 DEN OLYMPISKE BEVEGELSE 115
Læringsmål 115 Internasjonal idrett 116 Den internasjonale olympiske komité (IOC) 117 Krav om nye reformer: Olympic Agenda 2020 124 IOC er en pengemaskin 126
CASE: Kristin Kloster Aasen, IOC 130 Oppsummering og tema til diskusjon 131 Diskusjon 131 Forslag til videre lesning 132
KAPITTEL 6 MAKT OG IDRETTENS INTERESSENTER 133
Læringsmål 133 Maktbegrepet med relevans for idrett 134 Åpen og skjult makt på idrettstinget 138 Hvem påvirker og påvirkes av idretten? 144
CASE: Roar Bogerud, Viken idrettskrets 152
Oppsummering og tema for diskusjon 154
Diskusjon 154
Forslag til videre lesning 155
KAPITTEL 7 LEDELSE I IDRETT 157
Læringsmål 157
Komplekse organisasjoner – komplekse lederskapsutfordringer 158
Hva er ledelse? 159
Ledelsesutfordringer 163
Lederroller i idretten 166
Kravene til idrettens ledere 169
Hvordan skape et godt styre? 175
CASE: Sondre Sande Gullord, Idrettsforbundet 178
Oppsummering og tema for diskusjon 180
Diskusjon 180
Forslag til videre lesning 180
KAPITTEL 8 STRATEGISK OG OPERATIV LEDELSE 183
Læringsmål 183
Styret bestiller og vedtar – administrasjonen leverer 184
Strategisk arbeid i Orienteringsforbundet 191
CASE: Kåre Geir Lio og Erik Langerud, Håndballforbundet 197
Oppsummering og tema for diskusjon 199
Diskusjon 199
Forslag til videre lesning 200
KAPITTEL 9 GODT OG DÅRLIG STYRESETT 201
Læringsmål 201
Godt styresett – mer enn bare pynt? 202 Hva er godt styresett? 203 Styresett i internasjonale forbund 207 Godt styresett i norsk idrett 213
CASE: Sven Mollekleiv, tidligere Røde Kors 215
Oppsummering og tema for diskusjon 217
Diskusjon 217
Forslag til videre lesning 218
KAPITTEL 10 RISIKOLEDELSE 219
Læringsmål 219 Den som er godt forberedt, har ikke uflaks 220 Hva er risikoledelse? 221 Hva er det som kan gå galt? 222
Den viktige evalueringen – med eksempel fra en OL-tropp 229
CASE: Sølvi Amundsen Aas, Birken 231
Oppsummering og forslag til diskusjon 233
Diskusjon 233
Forslag til videre lesning 234
KAPITTEL 11 LEDELSE I EN VERDIBASERT ORGANISASJON 235
Læringsmål 235
Betydningen av verdier 236 Ledelse i en kompleks prosjektorganisasjon 238 Visjon og verdier for å vise vei 242
CASE: Åsne Havnelid, Ski-VM 2011 og
Tomas Holmestad, Ungdoms-OL 2016 248
Oppsummering og tema for diskusjon 249 Diskusjon 249 Forslag til videre lesning 250 KAPITTEL 12 DILEMMAER,
UTFORDRINGER
OG MULIGHETER 251
ORGANISASJON OG ORGANISERING 251
Topp og bredde: Er det noen sammenheng? 252 Hvor demokratisk er egentlig norsk idrett? 255
Er det motsetninger mellom administrasjon og aktivitet? 261
IDRETT OG LEDELSE 264
En kjønnsdelt idrettsbevegelse? 265
Ledelse i krevende landskap – om å stå i stormen 270 Lederskap i frivillighet og næringsliv 274
IDRETT OG SAMFUNN 277
Idretten ut av statsbudsjettet. Fra Lotto til statlig russisk rulett? 277 Økonomi som barriere: Først og fremst et samfunnsproblem? 280
Avslutning 285 Litteratur 287 Personregister 306
FIGUROVERSIKT
Figur 1: Den organiserte idretten i Norge 57
Figur 2: Norsk idrett og koblingen til internasjonale organer 61
Figur 3: Idrettens langtidsplan for perioden 2019–2023 83
Figur 4: Idrettspolitikk – fra Stortinget til aktiviteten på grasrota 91
Figur 5: Tilrettelegging av idrettsaktivitet 95
Figur 6: Finansieringen av norsk idrett 97
Figur 7: Fordelingen av spillemidler til idrettsformål 103
Figur 8: Den olympiske bevegelse 116
Figur 9: Den internasjonale olympiske komité 121
Figur 10: Interessenter i særidrettslag 146
Figur 11: Interessenter i særforbund 148
Figur 12: Maktkart 150
Figur 13: Matrise for risikovurdering 225
Figur 14: Påvirkningsfaktorer 254
TABELLOVERSIKT
Tabell 1. Idrettsforbundet i ulike faser 44
Tabell 2. Norske særforbunds stiftelsesår 46
Tabell 3. Idrettens statlige tilknytning ............................................................ 75
Tabell 4. Idrettsregnskap 96
Tabell 5. Spillemidlene 102
Tabell 6. Temaer i ledelseslitteraturen 161
Tabell 7. Risikokategorier ved idrettsarrangementer 223
Tabell 8. Risikofaktorer knyttet til de frivillige på idrettsarrangementer 226
Tabell 9. Ski-VM i 2011 og Ungdoms-OL i 2016 239
11
FORKORTELSER
AIF Arbeidernes Idrettsforbund
AIOWF Association of International Olympic Winter Sports Federations
ANOC Association of National Olympic Committees
ARISF Assocoation of IOC Recognised International Sports Federations
ASOIF Association of Summer Olympic International Federations
CAS Court of Arbitration for Sport
DNT Den Norske Turistforening
EDSO European Deaf Sport Organization
ENGSO European Non-Governmental Sports Organization
EOC European Olympic Committees
EPC European Paralympic Committee
EU Den europeiske union
FIFA Fédération Internationale de Football Association
FINA Fédération Internationale de Natation
FIS Fédération Internationale de Ski
GAISF Global Association of International Sports Federations
IAAF International Association of Athletics Federations
ICSD The International Committee of Sports for the Deaf
IHF International Handball Federation
IOC The International Olympic Committee
IPC The International Paralympic Committee
ITF International Tennis Federation
LAM lokale aktivitetsmidler
NFF Norges Fotballforbund
NHF Norges Håndballforbund
NIF Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
NOF Norges Orienteringsforbund
NOK Norges Olympiske Komité
NSF Norges Skiforbund
SOI Special Olympics International
UEFA Union of European Football Associations
WADA World Anti-Doping Agency
12
FORORD
En tilværelse i og rundt idretten i snart 50 år har gitt meg mange nyttige innfalls vinkler til å skrive denne boka. Som unger flest, ivret jeg etter å prøve det meste: langrenn, hopp, friidrett, fotball, håndball og litt tennis. I tenårene sto to idretter igjen, fotball og håndball, før en slags toppidrettskarriere ventet i håndballen. Den ble etterfulgt av noen år som trener – også på elitenivå. Derfra gikk veien til livet som aviskommentator, som senere ble avløst av forskerutdanning, der jeg observerte og analyserte idretten på avstand.
Jeg har også vært innom 40-årskrisa med turritt og turrenn. Noen råd og utvalg er det også blitt, og i dag er jeg pappatrener. Altså en ganske vanlig syklus for mange som er involvert i idretten. Vi kommer inn som barn – og forlater vel egentlig aldri idretten.
Som journalist og kommentator kunne jeg mye om idrettens organisasjo ner, politikk og makt. Jeg var en av disse ekspertene som mente mye om alt som rørte seg. I forskerrollen har jeg imidlertid følt at jeg kan mindre og min dre. Det er alltid en ny dør som åpner seg, og nye spørsmål å finne svar på. Også i arbeidet med denne boka har jeg fått mange aha-opplevelser. Alt henger ikke sammen slik jeg trodde. Jeg kan ikke garantere det, men jeg håper at du som leser vil sitte igjen med den samme følelsen etter å ha lest denne boka – at den vil gi deg ny innsikt, enten du er fersk student eller en ringrev med lang fartstid som idrettsleder, forsker eller foreleser. Målet at du skal kunne mer om norsk og internasjonal idrett når du har lest boka enn du gjør når du leser disse linjene.
På veien fram til ferdig bok har jeg diskutert figurer og modeller med stu denter og fått tilbakemeldinger på enkeltkapitler fra forskere, kolleger, ansatte og tillitsvalgte i idretten, og ansatte i forvaltningen. Noen av tilbakemeldingene har jeg tatt hensyn til, men ikke alle. Uansett skal alle ha takk. Feil som måtte fram komme, er ene og alene mitt ansvar.
Oslo, juli 2019 Dag Vidar Hanstad
13
NETTRESSURS
Denne boka har nyttig tilleggsmateriell på nett:
På YouTube-kanalen Idrettsledelse finner du alle caser det henvises til i boka. Disse er organisert i en egen «spilleliste» for hvert kapittel, hvor du blant annet finner filmer med relevante tema. Her blir det lagt til nytt materiale fortløpende, så det kan være lurt å abonnere på kanalen (gratis). Da får du melding når noe nytt legges ut.
På nih.no/idrettsledelse kan du registrere deg gratis for å få tilgang til fagstoff som supplerer boka. Nettsiden er organisert som 12 moduler, som følger bokas kapittelinndeling. Her ligger videosnutter, quizer, opplegg til diskusjon og reflek sjon og annet nyttig stoff. For hver modul du fullfører, får du et deltakerbevis. Se nettsiden for mer informasjon.
14
INNLEDNING ORGANISASJONSFORSTÅELSE
OG LEDELSE
Våren 2019 søkte Norges Skiforbund etter ny landslagssjef i langrenn. En landslags sjef har det overordnede ansvaret for forbundets landslagsvirksomhet. Da er det fort gjort å tenke at denne personen må kunne en god del om trening og konkur ranser. Det er tross alt verdens beste langrennslandslag vi snakker om. Landslags sjefen tar riktignok ut løpere til mesterskap, men jobben er så mye mer enn det. En landslagssjef har personal- og budsjettansvar, må trives i samspill med media og sponsorer, og evne å omsette strategi og planverk til operative tiltak.
Når vi ser på kravene til kvalifikasjoner og personlige egenskaper som ski forbundet stilte til den nye sjefen, beveger vi oss langt bort fra skisporet. Norges Skiforbund mente at en kandidat som skulle lykkes i stillingen, måtte ha solid erfaring med verdibasert ledelse, forståelse for og kunnskap om norsk toppidrett, kunnskap om strukturen og dynamikken i norsk og internasjonal idrett, kunn skap om og erfaring med å lede prestasjonsteam og en strategisk tilnærming og operativ handlekraft. I tillegg var det viktig at den nye landslagssjefen kunne dri ve intern og ekstern omdømmebygging, samt at han eller hun burde være en relasjonsbygger med relevante nettverk.
Potensielle søkere må ha pustet tungt da de leste stillingsannonsen. Her var det mange krav som skulle innfris. Tretti personer satte seg likevel ned og skrev en søknad som de sendte inn. Det var imidlertid ingen av disse som fikk jobben. Skiforbundet endte opp med å ansette Espen Bjervig, som ikke søkte, men som var med i ansettelsesprosessen fra Skiforbundets side. Bjervig var allerede langrennssjef, men nå fikk han også rollen som landslagssjef etter Vidar Løfshus. De to jobbene ble egentlig slått sammen til én, og andre i for
bundet tok over enkelte funksjoner, slik at Bjervig ikke skulle bli sittende med to fulle stillinger.
Prinsipielt var dette problematisk. «Respektløst mot søkerne», skrev kom mentator i Verdens Gang, Leif Welhaven (2019). Kritikken kom neppe overras kende på Skiforbundet. Dette var klønete håndtert. Hvorfor gikk det slik? Og hvorfor er en ansettelse i Skiforbundet relevant for denne boka? Det er flere for hold som gjør at den er nettopp det. Vi går tilbake til det som startet som jakten på en god landslagssjef. Å kunne noe om langrenn, er viktig. Det kravet oppfylte alle søkerne. Men det var nok ikke like mange som kunne bekrefte at de hadde god kjennskap til norsk og internasjonal idrett. Ledelseserfaring må vi derimot gå ut fra at de aller fleste satt på. Hva de la i begrepet ledelse, og hvordan de ville utøve lederskapet som landslagssjef, varierte trolig i betydelig større grad. Her falt mange fra.
Lederrollen innebærer at du må forholde deg til løpere og trenere, men rollen som landslagssjef er mye mer omfattende og kompleks. Langrenn er en av flere grener i et stort særforbund med sterke folk i styre og administrasjon. Kampen om ressurser er hard. Du må også forholde deg til eksterne aktører som for ek sempel Olympiatoppen, private lag, media og sponsorer. Kravet til god organi sasjonsforståelse i en slik stilling er derfor stort. Ja, det er helt avgjørende for å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb. Gjennom rekrutteringsprosessen må lang rennskomiteen ha sett at den beste kandidaten var å finne i egne rekker. Derfor pekte de på Espen Bjervig. Å gi jobben til en som åpenbart var bedre kvalifisert enn de andre kandidatene, kan vanskelig kritiseres.
Det som imidlertid gir grunn til kritikk, var det som skjedde før Skiforbundet lyste ut stillingen. Eller rettere sagt ikke skjedde. Langrennskomiteen, som hadde ansvar for ansettelsen, burde ha foretatt en grundig evaluering da Vidar Løfs hus sa opp jobben. Var organiseringen rundt landslagene optimal? Hvilke or ganisatoriske grep kunne eventuelt tas? Var det behov for både langrennssjef og landslagssjef? Slike og mange andre spørsmål burde ha vært grundig drøftet og evaluert. Det hele foregikk i feil rekkefølge, og vi kan spørre om de som var ansvarlige for ansettelsen, manglet den organisasjonsforståelsen de forventet at den nye landslagssjefen skulle ha. Det endte med at ingen av søkerne ble vurdert som gode nok, fordi det ble foretatt en organisasjonsendring mens ansettelses prosessen pågikk. Kriteriene endret seg. I lys av dette er ordlyden i pressemeldin
16 DAG VIDAR HANSTAD
gen som ble sendt ut da Bjervig fikk et nytt ansvarsområde, interessant: «Norsk langrenn er forankret i verdiene folkelig, inkluderende, offensiv og ærlig. Lang rennskomiteens strategiske føringer for inneværende periode, med målfokus på økonomi, kommunikasjon, landslagsmodell og medlemsmasse, danner grunn laget for den nye, interne organiseringen» (NSF, 2019b). Fulgte komiteen sine egne verdier i denne prosessen? Hvordan kunne man invitere folk til å søke på en stilling når det egentlig ikke var behov for den?
To avgjørende faktorer
Ansettelsesprosessen i Skiforbundet peker på noe av kjernen i denne boka. Organisasjonsforståelse og ledelse er gjensidig avhengig av hverandre. Det er vanskelig å fungere som leder, ansatt eller tillitsvalgt uten å kjenne organisa sjonen du tilhører, eller i dette tilfellet hele institusjonen norsk idrett. Lese ren vil flere ganger bli minnet om hvor kompleks norsk idrett er med mange organisasjonsledd og sterke aktører på utsiden som utgjør omgivelsene eller konteksten.
Det er først når du har forstått organisasjonen og organiseringen, du kan fungere på en tilfredsstillende måte i en lederrolle i norsk idrett. Dette gjen speiles i disposisjonen av denne boka. Går du rett til kapittel 7 om ledelse i norsk idrett uten innsikt om hva norsk og internasjonal idrett er for noe, vil du neppe ha noe utbytte av kapitlet. De fem første kapitlene gir en beskrivelse av organisasjonen. Først ser vi på den norske idrettsmodellen (kapittel 1), og deretter tar vi opp idrettsbevegelsens historiske utvikling og Idrettsforbundets oppbygging før og nå (kapittel 2). Så går vi videre til politikk i og utenfor idret ten (kapittel 3), finansiering (kapittel 4) og måten den olympiske bevegelse er bygd opp på (kapittel 5).
Kapittel 6, som handler om makt og idrettens ulike aktører, danner en over gang til temaet ledelse. I kapittel 7 ser vi på ledelse generelt, men også på noe så viktig som å få et styre til å fungere. Det følges opp i kapittel 8, der forholdet mellom strategisk og operativ ledelse utdypes. Det er viktig å få tak på hva som er forskjellen mellom administrasjonens og styrets oppgaver og ansvar. Får man begge disse rollene til å fungere, har man bedre forutsetninger for å skape et godt styresett, som er tema i kapittel 9. Deretter tar vi for oss et viktig ledelseselement i alle typer idrettsorganisasjoner – risikoledelse – i kapittel 10.
I NNLEDNING o RGANISASjo NS fo RST åel S e o G le D el S e 17
Hvorfor har vi idrettsforbund, særforbund, idrettskretser og idrettslag? Hva ligger i begrepet «den norske idrettsmodellen»? Hvordan er norsk idrett knyttet til internasjonale organisasjoner, hva kjennetegner idrettens styresett – og hva innebærer det egentlig å drive god ledelse?
Organisasjon og lederskap i idretten går i dybden på disse og mange andre spørsmål. Målet er å vise grunnmekanismene i norsk og internasjonal idrett. Leseren inviteres også inn i idrettens møteplasser og blir kjent med sentrale aktører. Koblingen mellom teori og praksis vil bidra til refleksjon og gode drøftinger. Boka passer for studenter, tillitsvalgte og ansatte i idretten, men også for forskere som er ute etter oppdatert kunnskap på dette omfattende feltet.
Dag Vidar Hanstad (f. 1962) er professor i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteprofessor ved Høgskolen i Innlandet. Han tok doktorgrad i temaet antidopingpolitikk og har i tillegg forsket på temaer som organisering av toppidrett, frivillighet og arrangementer. Hanstad har vært forfatter eller redaktør for flere bøker, blant annet Arrangementsledelse (2014) og Kunnskap i bevegelse. Norges idrettshøgskole 50 år (2018). Hanstad var tidligere sportssjef og kommentator i flere aviser, bl.a. Aftenposten. Bak seg har han dessuten 150 landskamper i håndball og erfaring som trener på elitenivå. ISBN 978-82-450-3318-2
