Bengt Karlsson Marit Borg Psykisk helsearbeid
Medborgerskap, menneskerettigheter og økologi
Psykisk helsearbeid
Bengt Karlsson Marit Borg
Psykisk helsearbeid
Medborgerskap, menneskerettigheter og
økologi
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4373-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Jeg har med stor interesse og inspirasjon fulgt mine kollegaer Marit Borg og Bengt Karlssons arbeid med kunnskapsutvikling innenfor psykisk helsevern i en årrekke. Deres iherdige innsats vedrørende brukermedvirkning både innenfor praksis- og forskningsfeltet når det gjelder utviklingen av recoveryorienteringen innenfor psykisk helsevern – samt utviklingen av fagfeltet psykisk helsearbeid, for å nevne noe – er sentralt i dette utviklingsarbeidet. Gjennomgående i deres forsknings-, utviklings- og undervisningsarbeid er erfaringskunnskapen: brukernes, helsearbeidernes og forskernes erfaring i arbeidet med kunnskapsutvikling innenfor psykisk helsevern.
Da jeg fikk manuset til deres nye bok om menneskerettigheter i hånden, må jeg innrømme at jeg ble skeptisk og også litt bekymret. Dette var rotfestet i en for meg årelang skepsis til juristenes inntog i psykisk helsefeltet. Folk har selvfølgelig rett på juridisk bistand, og det er et utall av juridiske problemstillinger som vi alle må forholde oss til både når det gjelder rettigheter, plikter og mulige skadevirkninger av det folk møter i psykisk helsevern. Min skepsis og bekymring har vært knyttet til at juristene skulle komme til å dominere fagarenaen og kommunikasjonen mellom pasienter, pårørende og helsearbeideren på måter som bidrar til en enda sterkere økning i den fryktkultur som jeg selv har opplevd i mitt arbeid i spesialisthelsetjenesten. Sentralt i denne kulturen er frykten for å gjøre feil og for ikke å følge de føringer som til enhver tid råder i psykisk helsevern, for hele tiden, eksempelvis i sin journalskriving, å sørge for at en har ryggen fri og ikke kan bli tatt juridisk for ikke å følge disse føringer som helsemyndighetene gir oss. Reelle grunner til bekymring eller ikke, denne bekymringen har jeg opplevd som økende blant fagfolk utover 2000-tallet.
En bok om psykisk helse, psykisk helsevern og menneskerettigheter? Vil ikke den bare øke styrken i en slik fryktkultur? Dette var startstedet for min lesning av boken. Det som så skjedde, var at teksten fort fanget meg. Min nysgjerrighet
og interesse for temaet tok over, og min opprinnelige frykt ble erfart mer som uttrykk for fordommer enn reell grunn for bekymring.
Det er flere grunner til dette. For det første er dette en opplysende bok om menneskerettigheter generelt og spesielt hva de kan bety for psykisk helsevern. Presentasjonen av en rekke sentrale dokumenter, som for eksempel WHOs veileder når det gjelder menneskerettigheter og psykisk helse, bidrar sterkt til den rent informative siden ved boken. For det andre er dette en bok som for meg klarer å konkretisere hva menneskerettigheter innebærer i praksis. En rekke spennende, innovative og fremtidsrettede eksempler på praksiser og tiltak har bidratt sterkt til å hjelpe meg til å forstå betydningen av menneskerettigheter i den enkelte persons hverdagsliv og livsbetingelser generelt. Igjen er dette presentert på nyttige og informative måter. Det tredje er betydningen av begrepene medborgerskap og solidaritet som sentrale og avgjørende i et arbeid informert av menneskerettighetene. Gjennom dette utdypes et sosialt perspektiv på psykisk helsearbeid på en ikke-reduksjonistisk måte. Jeg liker også godt hver gang jeg leser begrepet humant. Hvis humanismen setter mennesket i sentrum, peker det humane for meg på å sette menneskenes etiske handlinger i sentrum, som noe avgjørende i et likeverdig psykisk helsevern.
Enhver bok er et stykke sensur i den forstand at det er alltid noe som må utelates. Dette er ikke et problem eller en svakhet. Det er en mulighet for gjennom møtet med teksten å få hjelp til å tenke på de ting en ville hatt med i tillegg til det boken inneholder. Dette vil være forskjellig for hver av oss. For meg betyr det at en bok som denne både gir kunnskap og mat for tanken og samtidig, gjennom hva den ikke sier, åpninger for å kunne tenke noe nytt og annet. For meg er det en sentral del av kunnskapsutvikling, noe Marit Borg og Bengt Karlsson så absolutt er representanter for. Denne boken er derfor en naturlig fortsettelse og utvidelse av det betydningsfulle faglige bidraget de begge har gitt til psykisk helsefeltet, og jeg regner med at det stopper ikke her.
Rolf Sundet
Spesialist i klinisk psykologi og professor emeritus, Universitetet i Sørøst-Norge
Innhold
Kapittel
Det skjer store endringer i arbeidet med psykisk helse i Norge og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN understreker at det finnes «Ingen helse uten psykisk helse og ingen psykisk helse uten menneskerettigheter, medborgerskap og sosiale utjevninger». Også i Norge er det uløste problemer knyttet til realisering av like rettigheter for alle innbyggere, sosial inklusjon og lokalbaserte tilbud. Innbyggere med psykiske helseproblemer opplever utenforskap, arbeidsløshet og ensomhet. Endringer i klima og økologi har også innvirkning på vår psykiske helse.
Så langt er disse fenomenene i liten grad blitt tatt på alvor i politiske føringer og tjenestenes innhold. Forfatterne stiller spørsmål ved faglige perspektiver og organiseringen av dagens psykiske helsetjenester. Standardisering og strømlinjeforming preger tjenestene, som slik ikke gir rom for å håndtere og løse menneskers sammensatte livsproblemer.
I boken forankres psykisk helsearbeid i human- og samfunnsvitenskap. Kjernen i psykisk helsearbeid er samarbeidet mellom personen som søker hjelp, fagpersonen og andre støttespillere. Menneskerettigheter, medborgerskap og deltakelse bør være sentrale elementer her. Forfatterne drøfter relevansen av menneskerettigheter i psykisk helsearbeid og gir konkrete eksempler på hvordan dette kan innlemmes og praktiseres i tjenestene.
Bengt Karlsson er professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har erfaring med psykisk helsearbeid tilrettelagt for barn, unge og voksne, med utdanning og forskning innen psykisk helse, samt samarbeidsbasert forskning og Recovery.
Marit Borg er professor emerita i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har arbeidet med forskning og utdanning innenfor psykisk helse. Sentrale temaer har vært praksisnær og samarbeidsbasert forskning, Recovery og lokalbasert psykisk helsearbeid.
ISBN 978-82-450-4373-0