Rettslære 2 HASSE BERGSTRØM Rettslære 2 er skrevet for læreplanen i programfaget rettslære 2 i videregående skole, som gjelder fra 1. august 2022. På grunn av endringene i læreplanen er denne 5. utgaven av Rettslære 2 en gjennomgripende revisjon av tidligere utgaver – både pedagogisk og juridisk. En av de sentrale endringene er at strafferetten er flyttet fra rettslære 1 til rettslære 2 og utvidet med seksualforbrytelser. Reglene om seksuallovbruddene er grundig forklart og illustrert med rettspraksis. Videre er det et nytt kapittel om personvern, som tar for seg personvernlovgivningen og «juridiske problemstillinger som oppstår i samband med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi».
Rettslære 2
Omfanget og dybden i stoffet er også påvirket av nyere eksamensoppgavepraksis. Det er lagt vekt på grundige forklaringer av hovedregler innenfor strafferett, erstatningsrett og forvaltningsrett, som tradisjonelt har vært kjernetema for eksamensoppgaver. De fleste kapitlene avsluttes med dypdykkoppgaver. Disse er ment som grunnlag for dybdeundersøkelser og utforskning. Læreverket består av • Lærebok • Lovsamling som oppdateres hvert år • Nettressurser for elev og lærer • SVAR – Hvordan besvare oppgaver i rettslære, lære- og oppslagsbok Forfatter Hasse Bergstrøm er cand.jur. og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han har mer enn 40 års erfaring fra undervisning i videregående skole og flere år ved lærerutdanningen (ILS) ved UiO. Han har lang erfaring som lærebokforfatter.
ISBN 978-82-11-04289-7
BOKMÅL SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 5. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-04289-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Tove Nilsen Designstudio Omslagsdesign: Tove Nilsen Designstudio Omslagsfoto: © Proxima Studio / Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Innhold
1.
Rett og rettferdighet i en rettsstat .................................. 11
1.1
En rettsstat .........................................
3.
Alminnelig strafferett ............. 51
3.1. Reaksjonssystemet ............................. 3.1.1
13
Straff ................................................
53 53
3.1.2 Andre strafferettslige
1.2 Rettssikkerhet og legalitetsprinsippet .............................
15
reaksjoner........................................
60
1.3 Rett og rettferdighet...........................
16
3.2 De fire straffevilkårene .......................
62
1.3.1
Virker loven etter sin hensikt? ...
18
Dypdykk .......................................................
22
3.2.1 Straffevilkår 1: Kravet om lovhjemmel..................
63
3.2.2 Straffevilkår 2:
2.
Juridisk metode ....................... 23
Ingen straffrihetsgrunn................
71
2.1 Rettsregler og andre regler .................
24
2.2 Rettsspørsmål .....................................
25
Kravet om skyldevne ....................
79
2.3 Juridisk metode ...................................
26
3.2.4 Straffevilkår 4: Kravet om skyld
83
2.3.1 Problem ............................................
27
Dypdykk .......................................................
94
2.3.2 Drøftelse ..........................................
28
3.2.3 Straffevilkår 3:
2.3.3 Konklusjon .......................................
29
4.
2.4 Rettskildene ........................................
29
4.1 Seksuallovbrudd ..................................
Spesiell strafferett.................. 95 96
2.4.1 Lovtekster .......................................
31
4.1.1
Tre kategorier seksuallovbrudd..
97
2.4.2 Lovforarbeider ................................
32
4.1.2 Voldtekt ...........................................
99
2.4.3 Rettspraksis ....................................
32
4.1.3 Seksuell handling uten
2.4.4 Forvaltningspraksis .......................
33
samtykke .........................................
102
2.4.5 Sedvane ...........................................
34
4.1.4 Seksuelt krenkende atferd..........
103
2.4.6 Juridisk teori....................................
35
4.1.5 Andre seksuallovbrudd ................
105
2.4.7 Reelle hensyn .................................
35
4.2 Voldslovbrudd ...................................... 108
2.4.8 Folkerett og EU/EØS-rett .............
36
4.2.1 Kroppskrenkelse ............................
2.5 Tolking av lovtekster ...........................
37
4.2.2 Kroppsskade ...................................
108 111
2.5.1 Lovtolking ........................................
37
4.2.3 Drap...................................................
114
2.5.2 Tolkingsresultatet .........................
38
4.2.4 Uaktsomt drap ...............................
117
2.5.3 Rettssikkerhet og lovtolking ......
43
4.3 Vinningslovbrudd.................................
121
2.5.4 Rettskollisjoner ..............................
44
4.3.1 Tyveri ................................................
121
2.6 Lovgivningslære ..................................
44
4.3.2 Underslag ........................................
126
Dypdykk .......................................................
50
Dypdykk ....................................................... 136
InnhoLD
5.
Erstatningsrett ....................... 137
5.1 Erstatningsvilkårene ........................... 139 5.1.1
6.
6.1 Forvaltningsvirksomhet ...................... 210
Erstatningsvilkår 1: Ansvarsgrunnlaget........................
6.1.1 139
5.1.2 Erstatningsvilkår 2: Årsakssammenheng .....................
Forvaltningsorganer ......................
212
6.1.2 Forvaltningsvedtak .......................
213
6.2 Reglene om inhabilitet ........................ 217 142
6.2.1 Inhabilitet etter § 6 første ledd
5.1.3 Erstatningsvilkår 3: Påregnelighet .................................
Forvaltningsrett ...................... 209
218
6.2.2 Inhabilitet etter § 6 andre ledd 143
– særegne forhold .........................
5.1.4 Erstatningsvilkår 4:
219
6.2.3 Inhabilitet etter § 6 tredje ledd
Økonomisk tap ...............................
146
5.2 Barn og ungdoms ansvar .....................
151
– avledet inhabilitet ...................... 220 6.2.4 Kurante avgjørelser etter
5.2.1 Mindreåriges erstatningsansvar
151
5.3 Foreldres erstatningsansvar ...............
161
§ 6 fjerde ledd ................................
5.3.1 Foreldrenes skyldansvar ..............
162
treffes enkeltvedtak ........................... 223
5.3.2 Foreldrenes objektive ansvar ......
164
6.3.1 Alminnelige regler for saksbehandling........................ 224
5.4 Arbeidsgiveransvaret .......................... 169 5.4.1 Arbeidsgiverens ansvar for sine arbeidstakeres handlinger...........
221
6.3 Saksbehandlingen når det skal
6.3.2 Saksbehandlingsreglene 169
for enkeltvedtak ............................ 227
5.5 Bilansvaret ........................................... 183
6.3.3 om vedtaket ................................... 239
5.5.1 Bilansvarslova ................................
183
6.4 Klage og omgjøring.............................. 241 6.4.1 omgjøring og klage til overordnet
5.6 Det ulovfestede objektive ansvaret.... 188 5.6.1 Ekstraordinær stor fare................
188
forvaltningsorgan ..........................
5.6.2 Stadig risiko ....................................
189
6.4.2 Klage til Sivilombudet .................. 243
5.6.3 Typiske skader ...............................
190
6.4.3 Klagegrunnlagene ......................... 244
5.7 Erstatningsoppgjøret .......................... 194
6.5 Søksmål mot stat eller kommune ....... 245
5.7.1 Full erstatning ................................
194
Dypdykk ....................................................... 252
5.7.2 Skadelidtes medvirkning .............
195
7.
241
erstatningsansvaret .....................
197
Demokrati og menneske rettigheter............................... 253
5.7.4 Flere skadevoldere ........................
198
7.1 Demokratiets stilling i Norge .............. 254
5.7.3 Lemping av
Dypdykk ....................................................... 208
7.1.1
Demokrati som begrep ................. 255
7.1.2 Demokratiet i norge ...................... 256
4
InnhoLD
7.2 Grunnleggende menneskerettigheter
259
7.2.1 Verdenserklæringen om
9.
Miljørett ................................... 309
9.1 Forurensningsloven ............................. 310 Formål og virkeområde .................
311
9.1.2 hva er forurensning? ....................
312
rettskonvensjon (EMK) ................. 262
9.1.3 Plikten til å unngå forurensning .
313
7.2.3 Utvalgte menneskerettigheter .. 264
9.1.4 Erstatning og straff ......................
314
menneskerettigheter ................... 260 7.2.2 Den europeiske menneske-
9.1.1
9.2 Naturens mangfold .............................. 315
7.3 Demokrati for Norges samiske befolkning ............................................ 271 7.3.1 Samenes rettigheter .................... 272
9.2.1 naturmangfoldloven .....................
315
9.3 Alvorlig miljøkriminalitet etter
7.3.2 Sametinget ..................................... 272
straffeloven ......................................... 323
7.3.3 Fortsatt fordommer ...................... 273
9.4 Friluftsloven ........................................ 328
Dypdykk ....................................................... 276
9.4.1 Innmark og utmark ........................ 328 9.4.2 De enkelte allemannsretter ........ 330
8.
Personvern............................... 277
9.4.3 håndheving av loven..................... 333
8.1 Personvernforordningen ...................... 278
Dypdykk ....................................................... 338
8.1.1
Begreper, artikkel 4 ....................... 279
8.1.2 Unntak fra personvernforordningen ................................... 280 8.1.3 Lovlig behandling av
10. Dagsaktuelle juridiske problemstillinger ..................... 339 10.1 Problemstilling .................................... 341
personopplysninger
10.1.1 Presisering og avgrensning .........
– behandlingsgrunnlag ................. 280
10.1.2 Framstilling ...................................... 342
341
8.1.4 Kameraovervåking......................... 284
10.2 Dagsaktuelle problemstillinger ........... 342 10.2.1 Rettsavgjørelser ............................ 343
8.1.5 Særlige kategorier av personopplysninger ..................... 286
10.2.2 Dagsaktuelle problemstillinger fra mediene ..................................... 344
8.1.6 Retten til innsyn, retting og sletting ....................................... 286
Domsregister ................................. 345
8.2 Juridiske problemstillinger ved bruk av IKT .................................... 290 8.2.1 Straff og erstatning for ytringer
290
Stikkordsregister ........................... 348
8.2.2 Retten til eget bilde ...................... 292
Bilder og illustrasjoner................... 352
8.2.3 Straff og erstatning for deling av bilder .................................................
301
8.2.4 Sporing av bevegelser .................. 304 Dypdykk ....................................................... 308 5
Forord
Denne læreboka dekker den nye læreplanen med virkning fra høsten 2022 for programfaget rettslære 2 i studieforberedende programområde i den videregående skolen. Læreboka er den sentrale delen i et læreverk som også består av nettressurs, ny lovsamling hvert år og læreboka SVAR – Hvordan besvare oppgaver i rettslære. Boka er godt egnet til selvstudium, for elever, privatister og andre lesere. Denne femte utgaven av Rettslære 2 er resultatet av en gjennomgripende revisjon av tidligere utgaver, både pedagogisk og juridisk, nødvendiggjort av store endringer i læreplanen. Bruke rettsregler Læreplanen bruker verbet «bruke» i flere kompetansemål. Foruten området juridisk metode benyttes verbet i målene for strafferetten, erstatningsretten, forvaltningsretten og reglene om personvern. Denne målbeskrivelsen har vært viktig for valg av dybde og omfang på disse rettsområdene. Å bruke rettsregler til å løse konkrete tilfeller innebærer at elevene må øve seg på å løse praktiske oppgaver fra disse rettsområdene, som naturligvis også vil være spesielt relevante til sentralt gitt skriftlig eksamen. Omfang og dybde i stoffet er også påvirket av nyere eksamensoppgavepraksis. Det er lagt vekt på grundige og tilstrekkelige forklaringer av hovedregler innenfor strafferett, erstatningsrett og forvaltningsrett, som tradisjonelt har vært kjernetema for eksamensoppgaver. Strafferett har kommet inn, og kjøpsrett og avtalerett er tatt ut av kompetansemålene. Alminnelig strafferett og spesiell strafferett har fått hvert sitt kapittel. Seksuallovbrudd er nytt i forhold til tidligere. Seksuallovbruddene er grundig og detaljert forklart og illustrert med rettspraksis. Det er likevel bare hovedreglene som er framstilt. Spesialregler innenfor hovedkategoriene, for eksempel seksuallovbrudd mot barn eller seksuallovbrudd ved utnyttelse av overmaktforhold, er ikke
FoRoRD
behandlet. Det ville sprenge rammen for framstillingen. Likevel kan slike avvik fra hovedreglene være grunnlag for «utforsking». Utforske rettsregler Verbet «utforske» forekommer i åtte av ti kompetansemål i læreplanen. Ordet gir signal og oppfordring til å gå noe utenfor læreplanens ramme i den praktiske undervisningen. Læreboka som sådan kan ikke behandle alt stoff som kan være grunnlag for utforsking. Boka framstiller struktur og hovedregler, men på nettressursen er det mulig å finne stoff som kan utnyttes i dybden. De fleste kapitlene avsluttes med oppgaver som er kalt «dypdykk». Disse er ment som grunnlag for dybdeundersøkelser og utforsking. Det er vanskelig å se for seg at sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver forutsetter omfattende kunnskaper utenfor kjernen i kompetansemålene. Elevenes «forskningsresultater» vil først og fremst komme til uttrykk i elevforedrag, hjemmearbeid, debatter mv., og på den måten kunne bidra som karaktergrunnlag for standpunktkaraktersetting. Faglærer kan også utforme oppgaver til muntlig eksamen som gir elevene anledning til å vise hva de har lært. Sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver må nødvendigvis være påregnelige og forutsigbare med solid grunnlag i læreplanens kjerneinnhold. Dagsaktuelle juridiske problemstillinger Formuleringen «utforske og drøfte dagsaktuelle juridiske problemstillinger» er brukt i flere kompetansemål. At en problemstilling er juridisk, betyr at den i prinsippet kan bringes inn for en domstol i forbindelse med en konkret sak. Juridiske problemstillinger gjelder tolking av rettsregler, og de bør skilles fra politiske, etiske og filosofiske spørsmål. Spørsmål om miljøavgifter, stemmerettsalder eller rett til fri abort er politiske og ikke juridiske spørsmål. Læreboka tar først og fremst sikte på å gi grunnlag for å drøfte juss, ikke politikk, men dermed er det ikke sagt at politiske, etiske og filosofiske spørsmål knyttet til en lov ikke skal debatteres i klasserommet.
8
FoRoRD
Nyheter Mye i boka er videreføring og oppdatering av tidligere kjent stoff, naturlig nok. For Rettslære 2 er en av de sentrale nyhetene at strafferetten er overført fra Rettslære 1 og utvidet med seksualforbrytelser. Det har vært utfordrende å velge ut stoff og produsere oppgaver til dette temaet. Ellers vil jeg peke på kapittel 8 med framstilling av ny personopplysningslov og juridiske problemstillinger ved bruk av IKT. Dette er nye utfordringer for lærere og elever. Ski, januar 2022 Hasse Bergstrøm
9
Rett og rettferdighet i en rettsstat
1.1
En rettsstat ......................................................13
1.2
Rettssikkerhet og legalitetsprinsippet ...15
1.3
Rett og rettferdighet.....................................16
Dypdykk ........................................................................22
1
1
Rett og rettferdighet i en rettsstat Fra læreplanen: Kjerneelementet rettsreglane i samfunnet handlar om det rettslege forholdet mellom enkeltpersonar og mellom enkeltpersonar og statsmakt. Det handlar vidare om kunnskapar om rettskjeldene og om kva ferdigheiter ein treng for å kunne bruke gjeldande rett. I tillegg handlar det om å bli medviten om rettane og pliktene ein har som deltakarar i samfunnet. Du skal kunne • utforske og drøfte skiljet mellom rett og rettferd i ein rettsstat En lov er ikke nødvendigvis rettferdig. Selv om lovgiverne mener å ha vedtatt en god og rettferdig lov, kan det hende at den ikke står seg like godt i praksis. Når samfunnet begynner å bruke loven, kan det vise seg at den får konsekvenser som lovgiverne ikke hadde forutsett. Spørsmål om rettferdighet handler mer om politiske, etiske eller filosofiske problemstillinger enn om juss. Rettferdighet trekkes likevel inn i drøftelser av hva som er formålet med en bestemt lov, og hvordan enkeltbestemmel ser bør tolkes for å komme fram til rimelige resultater i enkelttilfeller.
Jørgen hattemaker av Alf Prøysen Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn: Je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn. Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor, Men både je og Salomo kom nakne tel vår jord. Sola skinn’ på deg Så skuggen fell på meg, Men graset er grønt for æille. Alf Prøysens sang om Kong Salomo og Jørgen hattemaker blir ofte trukket fram for å understreke prinsippet om likhet for loven – et av rettsstatens viktigste prinsipper.
12
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
1.1
En rettsstat
En rettsstat er en stat der innbyggerne har rettssikkerhet. Beskyttelse av rettigheter mellom mennesker
Beskyttelse mot statlig maktovergrep
Maktfordelings prinsippet
Samfunns kontrakt
Rettssikkerhet er betegnelsen på den beskyttelsen staten gir den enkelte borgers rettigheter. Det vil si lovregler som beskytter eiendomsretten og andre rettigheter. I en rettsstat blir det slått hardt ned på tyveri, underslag og mange andre straffbare handlinger, og myndighetene kan gi bistand for å sørge for at avtaler holdes. Lovene er tilgjengelige for alle, og de er lette å forstå, slik at alle skjønner hvor grensen går mellom det som er tillatt og ikke tillatt, og hva som risikeres ved lovbrudd. Rettssikkerhet brukes også som betegnelse på den beskyttelse borgerne har mot overgrep og vilkårlig maktutøvelse fra staten selv. Staten gir massevis av lover som gir borgerne plikter og rettigheter, men hensynet til rettssikkerhet tilsier at lovene må praktiseres etter et likhetsprinsipp. Det er derfor et grunnleggende krav i en rettsstat at borgerne kan få sin sak prøvet for uavhengige domstoler, også når staten selv er motpart. Loven skal gjelde likt for alle, uten usaklig forskjellsbehandling. Utviklingen av Norge som en rettsstat startet for alvor med Grunnloven av 1814, som blant annet innførte maktfordelingsprinsippet. En deling av statsmakten mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt er en grunnleggende forutsetning for demokrati og rettssikkerhet. Maktfordelingsprinsippet er utledet av ideen om en samfunnskontrakt mellom staten og den enkelte borger. Ideen ble først lagt fram av filosofen Jean-Jacques Rousseau i boka Om samfunnskontrakten eller statsrettens grunnsetninger. Boka fikk stor betydning for den franske revolusjonen i 1789, elleve år etter Rousseaus død, og seinere for utformingen av Grunnloven i Norge i 1814. Rousseau mente at statens borgere inngår en langsiktig kontrakt med staten der de gir fra seg frihet og påtar seg plikter overfor en felles statsmakt. Til gjengjeld skal staten gi borgerne beskyttelse i form av trygghet og rettigheter. Dette betyr i praksis at du, som samfunnsborger, kan få rett til utdanning, behandling ved sykdom, penger ved arbeidsløshet, pensjon ved høy alder, osv. Til gjengjeld må du tilpasse deg som en god samfunnsborger, betale skatt og overholde lover og regler. Maktfordeling i statsretten betyr at statsmakten i prinsippet deles slik: • Den utøvende makt (konge, regjering eller liknende) • Den lovgivende makt (Stortinget, Riksdagen, parlamentet eller liknende) • Den dømmende makt (domstolene) 13
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) ga ut boka Om samfunnskontrakten eller statsrettens grunnsetninger i 1772, der han introduserte maktfordelingsprinsippet. Samfunnskontrakten er en tenkt avtale der borgerne i et samfunn gir avkall på deler av sin frihet til en overordnet statsmakt mot å bli beskyttet av menneskerettigheter og mot ytre fiender. Deling av statsmakten mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt ville hindre maktmisbruk fra en eneveldig konge eller annen statsleder.
14
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
1.2 Grunnlag i lov
Rettssikkerhet og legalitetsprinsippet
Legalitetsprinsippet betyr at statens inngrep i private forhold må ha grunnlag i lov. Prinsippet ble skrevet inn i Grunnloven i 2014. Tidligere ble prinsippet regnet som konstitusjonell sedvanerett, det vil si sedvanerett av samme rang som Grunnloven selv. Grunnloven § 113. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Legalitetsprinsippet er grunnleggende i en rettsstat. Det beskytter deg som borger mot statlig maktmisbruk. Du kan verken fengsles, fratas eiendomsrett eller andre rettigheter uten at dette er bestemt ved lov. Ingen tilbake virkende kraft
Grunnlag i lov er et krav som gjelder på handlingstidspunktet. Det følger av Grunnloven § 97 at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Myndighetene kan derfor ikke gripe inn med straff ved å vedta en lov etter at handlingen ble begått, selv om den er aldri så kritikkverdig. Grunnloven sier ikke hva som skal regnes som inngrep i private forhold, men det er klart at slike inngrep ikke bare omfatter straff i form av fengsel eller bot, men også en rekke påbud, forbud, tilbakekall av tillatelser, osv. På strafferettens område er legalitetsprinsippet også lovfestet i Grunnloven § 96(1), og ytterligere presisert i straffeloven § 14. Grunnloven § 96. Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Dømmes betyr straffedømmes, og lov betyr her lovtekst i lover vedtatt av Stortinget. Hvis du for eksempel dreper kameraten din, kan du straffes i henhold til straffeloven § 275 som bestemmer at «[d]en som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år». Hvis du gjør dette (gjerningsbeskrivelsen), straffes du med fengsel i 8 inntil 21 år (straffetrussel). Du skal frifinnes hvis det ikke finnes noen lov med straffetrussel for det du har gjort. Det må være hjemmel i lov for straff, selv om handlingen er aldri så forkastelig sett med moralske øyne.
15
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
1.3
Rett og rettferdighet
Vi skiller mellom to grunnleggende typer av problemstillinger. Den ene er spørsmålet om hva som er gjeldende rett. Den andre er spørsmålet om hvordan loven bør være. Gjeldende rett
Rettferdighet
Spørsmålet om hva som er gjeldende rett på et bestemt område eller i en konkret sak, er et spørsmål om tolking av de lovene vi har. Hvordan vi går fram for å løse rettsspørsmål, hører til juridisk metode, og det blir det gjort grundig rede for i kapittel 2. Spørsmålet om en lov er rettferdig, er ofte ikke lett å besvare. Svaret avhenger i stor grad av øynene som ser. Spørsmålet stilles ikke bare av jurister, men også av andre samfunnsvitere med interesse for sosiologi (lære om sosial atferd og fellesskap), filosofi og historie. Spørsmålet om rettferdige lover er nær knyttet til hvordan makt er fordelt i samfunnet. Samfunnet har flere interessegrupper med makt til å påvirke hvilke lover som skal vedtas, og hva slags innhold de bør ha. Spørsmålet om en lov er rettferdig, er også et spørsmål om loven virker etter sin hensikt, og om loven har utilsiktede virkninger som i for stor grad gjør loven uhensiktsmessig. Filosofen Aristoteles utviklet en teori om at rettferdighet er knyttet til likhet og fordeling. Dette ga oss begreper som likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet.1
Likevekts rettferdighet
Teorien om likevektsrettferdighet har gitt oss regler om at plikter og rettigheter skal være i balanse. Avvik fra likevekt skal gjenopprettes. Det er for eksempel likevektsrettferdige regler i forbrukerkjøpsloven som sier at forbrukeren ikke plikter å betale før varen blir levert, at han eller hun kan heve kjøpet hvis varen har en vesentlig mangel, og at det kan kreves erstatning for forsinket levering. Likevektsrettferdighet har i lang tid også preget strafferetten. Bibelens lære om øye for øye, tann for tann, er et utslag av likevektsprinsippet, noe som ga oss straffer som dødsstraff for drap. I moderne strafferett
1
16
Ifølge Vilhelm Aubert, Rettssosiologi, Universitetsforlaget, 5. opplag 1989, side 45.
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
har prinsippet om likevekt måttet vike for andre hensyn, for eksempel hensynet til rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Likevektsrettferdighet er særlig tydelig i erstatningsretten. Hovedregelen er at en uaktsom skadevolder skal gjenopprette likevekten ved å erstatte verdien av den skade han eller hun gjorde. Fordelings rettferdighet
Fordelingsrettferdighet betyr å fordele byrder og goder likt. Like tilfeller skal behandles likt. På samme måte som foreldrene bør gi like mye lommepenger til jevnaldrende barn, bør staten også behandle personer med samme inntekt og formue likt i skattelovene. Straff bør utmåles likt for samme forhold. Skattelovene er et godt eksempel på hvordan lovgiveren har vurdert en rettferdig fordeling av skatteplikten. Det regnes som rettferdig å skatte etter evne. Et kjent eksempel på beskatning som av folk flest oppfattes som urettferdig, er regler om koppskatt (etter tysk: Kopf = hode). Tenk deg at alle borgere skal betale kr 100 000 i skatt per år. En slik fordeling av byrdene kan virke særdeles inngripende overfor de fattige, men den har liten betydning for de rike. En proporsjonal skatt (samme prosent for alle) vil være mer rettferdig, men vil fortsatt være tung å bære for de fattigste som trenger pengene sine til å dekke nødvendige behov. Det mest rettferdige er derfor skatteregler som gjør skatteplikten progressiv (jo større inntekt, desto høyere skattesats i prosent). Et skattesystem som det norske er preget både av skatt på inntekt og formue og av avgifter og egenandeler. Jo større del av statens inntekter som finansieres med avgifter, desto mer vil systemet likne på koppskatt, med betenkelige og utilsiktede virkninger for forholdet mellom fattig og rik. Prinsippet om fordelingsrettferdighet gjelder ikke bare lover som fordeler byrder. Det gjelder også lover som fordeler goder, for eksempel retten til utdanning eller retten til medisinsk behandling. Alle skal gis samme sjanse. En lov som sier at høyere utdanning i hovedsak er gratis, skulle derfor være rettferdig. Alle skal kunne bli lege, ingeniør eller advokat, uavhengig av sin økonomiske evne.
17
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
Statsminister Margaret Thatcher forsøkte i 1970 å innføre en koppskatt i Storbritannia. Det skapte store opptøyer. Skatten ble ikke innført, og forsøket innledet slutten på Thatchers regjeringstid.
1.3.1
Virker loven etter sin hensikt?
Alle lover har et formål, og det er derfor naturlig å spørre i hvilken grad loven bidrar til å oppnå formålet, og om den har utilsiktede virkninger som motarbeider formålet. La oss ta kontantstøtteloven av 1998 som eksempel. Paragraf 2 bestemmer at kontantstøtte ytes for barn mellom ett og to år hvis foreldrene ikke benytter offentlig finansiert barnehageplass. Formålet er at familiene får mer tid til omsorg for egne barn. Et omstridt spørsmål er om loven har uønskede og utilsiktede sosiale virkninger. Loven kan føre til at en av ektefellene faller utenfor arbeidslivet, og det kan i sin tur føre til dårlig familieøkonomi, som ikke er til barnas beste. Barna får kanskje ikke den sosiale læringen som de gjør i en barnehage. Et annet eksempel kan være innføringen av straffeloven § 316 som forbyr og setter straff for kjøp av seksuelle tjenester fra voksne. Bestemmelsen blir gjerne omtalt som «sexkjøpsloven». Hensikten er å få ned omfanget av prostitusjon. Forskning tyder på at loven har redusert
18
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
omfanget av prostitusjon med 20–25 %.2 Tallene er usikre fordi det er vanskelig å beregne i hvilken grad loven har ført til mer skjult prostitusjon innendørs i stedet for på gata.
Ill.
Forbudet mot kjøp av sex har etter straffeloven § 316 en strafferamme på 6 måneder i fengsel. Forsøk på kjøp var straffbart inntil det ble bestemt at forsøk på straffbare handlinger med strafferamme under ett år ikke lenger skulle straffes, jf. straffeloven § 16. Det er bare fullbyrdet kjøp som nå kan straffes, noe som er vanskelig å bevise. Det er fortsatt omstridt om loven virker etter sin hensikt.
TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4.
hva kjennetegner en rettsstat? hva menes med maktfordelingsprinsippet? hva menes med legalitetsprinsippet? hvilke prinsipper kan brukes for å ta stilling til om en lov er rettferdig?
2 Vista Analyse leverte en analyse om virkningene til Justisdepartementet i 2014. Det er likevel strid om virkelighetsbeskrivelsen.
19
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
ØVINGER 1.1 Kina innførte en lov i 2021 (sikkerhetsloven) som gjør det straffbart å distribuere skrifter med «opprørsk innhold». Seks personer i en nettavis ble pågrepet, og avisen ble lagt ned. Alle de ansatte ble sagt opp.
• Drøft og vurder hendelsen i lys av prinsippene for en rettsstat. 1.2 Polen innførte en lov i 2020 som blant annet gjorde det mulig for myndighetene å sparke dommere som kritiserer politiske myndigheter. Lovreformen begrunnes med at rettssystemet bruker for lang tid, og at dommerne har for stor makt.
• Drøft og vurder lovreformen i lys av prinsippene for en rettsstat. 1.3 Frida Karlsrud er motstander av vaksinen mot covid-19. Regjeringen innførte regler om vaksinepass for å kunne delta på aktiviteter og besøke restauranter. Frida bestemte seg for å markere sin motstand med en demonstrasjon utenfor lokalene til helsedepartementet. hun laget dukker av flere regjeringsmedlemmer, som hun hengte opp i hjemmesnekrede galger. Dukkene hadde en plakat på brystet der det stod «Vaksinefascist». Politiet kom raskt til stedet og pågrep Frida og satte henne på glattcelle i en uke. Deretter tok politiadvokat Peder Ås ut tiltale mot Frida for brudd på straffeloven § 181 (ordensforstyrrelse), § 182 (opptøyer) og § 183 (oppfordring til en straffbar handling). Statsminister hedda Anfinsen fikk høre om saken. hun syntes opptrinnet med galger og hengende dukker var skremmende. Regjeringen fikk derfor i all hast sendt et lovforslag til Stortinget som økte strafferammene i §§ 181–183. Like før straffesaken mot Frida skulle behandles i tingretten, ringte statsministeren til dommeren og sa at hun forventet streng straff for handlingene. Det burde bli minst fire år i fengsel for slike handlinger, mente hun.
20
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
Fridas forsvarer hevdet at Frida overhodet ikke hadde gjort noe ulovlig. hun hadde blitt utsatt for en rekke brudd på sine menneskerettigheter, herunder ytringsfriheten. Myndighetene hadde brutt prinsippene for en rettsstat på en rekke områder, hevdet han.
• Drøft og vurder om staten kan ha brutt rettsstatens prinsipper i saken mot Frida.
21
KAPITTEL 1 | Rett og rettferdighet i en rettsstat
Dypdykk Dykk 1
Bruk prinsippene om likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet, og finn fram til lover, innenfor eller utenfor læreplanens ramme, som kan sies å bygge på et av disse prinsippene.
Dykk 2
Finn en lov eller paragraf i en lov som du mener er urettferdig. Forklar hvorfor.
22
Juridisk metode
2.1
Rettsregler og andre regler .........................24
2.2
Rettsspørsmål .................................................25
2.3
Juridisk metode...............................................26
2.4
Rettskildene .....................................................29
2.5
Tolking av lovtekster .....................................37
2.6
Lovgivningslære ..............................................44
Dypdykk ........................................................................50
2
2
Juridisk metode Fra læreplanen: Kjerneelementet juridisk metode handlar om å bruke rettsreglar og skilje rettsreglar frå andre normer og reglar i samfunnet. Juridisk metode er læra om kva rettskjelder som finst, og korleis ein går fram når ein bruker rettskjeldene for å løyse rettsspørsmål. Kjerneelementet handlar om å bruke prinsippa i rettskjeldelæra og juridisk oppgåveteknikk for å løyse rettslege spørsmål. Du skal kunne • utforske og bruke ulike rettskjelder for å løyse juridiske problemstillingar • identifisere partar, krav, rettsleg grunnlag og juridisk problemstilling, og gjennomføre juridisk drøfting og komme fram til ein konklusjon
En norsk jurist er en person som har studert rettsvitenskap ved et universitet i Norge og fullført en mastergrad. Som jurist kan du få jobb som advokat, dommer, saksbehandler i et departement eller i andre offentlige organer. Du kan også jobbe i privat sektor, for eksempel på et juridisk kontor i en bank eller en annen virksomhet. Det kryr av jurister i arbeidslivet, og de har alle én ting felles. Når de skal ta stilling til et «rettsspørsmål», bruker de «juridisk metode». Hvis du som jurist skal svare på et rettsspørsmål, kan du ikke bare synse med egne meninger. Du må finne fram til svar som er forankret i metodelæren. Men hva er egent lig det? Og hva er et rettsspørsmål?
2.1 Rettsregler
Andre regler
24
Rettsregler og andre regler
Rettsregler kjennetegnes ved at de er vedtatt av offentlige organer, for eksempel Stortinget eller et departement. Myndighetene kan straffe eller bruke makt for å få folk til å følge lovene. Brudd på andre regler i samfunnet, som ikke er rettsregler, gir verken straffansvar eller erstatningsansvar. Det kan dreie seg om enkle normer for skikk og bruk, men også regler der brudd kan få store konsekvenser,
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
En jurist bruker alltid juridisk metode når et rettsspørsmål skal belyses og avgjøres.
for eksempel brudd på en dopingregel i idretten, som ikke samtidig er en rettsregel. Utestengelse fra deltakelse i konkurranser på grunn av doping er en privat reaksjon fra idrettsbevegelsens egne organer, men er ikke straff i juridisk forstand.
2.2
Rettsspørsmål
Et rettsspørsmål skiller seg fra andre spørsmål fordi du må bruke rettsregler for å løse det. Du må finne fram til hvilke rettsregler som gjelder, og hvilket innhold de har. Vi skiller mellom generelle rettsspørsmål og individuelle rettsspørsmål. Generelle rettsspørsmål
Generelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler som gjelder i situasjoner som er felles for alle eller en gruppe personer. Et eksempel er: «Hvilke regler gjelder for erstatningsansvar for barn og ungdom under 18 år?» Spørsmålet er generelt, fordi vi er ute etter de reglene som gjelder alle barn og ungdommer under 18 år. Et annet generelt rettsspørsmål kan være: «Hva er forskjellen på tyveri og underslag?» Også dette spørsmålet er generelt.
25
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Individuelle rettsspørsmål
Individuelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler vi skal bruke for å løse et konkret tilfelle, for eksempel i en sivil sak mellom to parter, eller i en straffesak. Skal du løse et individuelt rettsspørsmål, må du først formulere spørsmålet generelt for å fastlegge innholdet i de reglene du vil bruke. Deretter må du vurdere om det konkrete tilfellet passer til den generelle regelen. Dette blir på fagspråket kalt subsumsjon.
2.3
Juridisk metode
Juridisk metode er læren om hvilke relevante rettskilder som fins, og hvordan de argumentene som kan hentes fra dem, blir vektlagt og avveid mot hverandre for å ta stilling til et rettsspørsmål. Når jurister skal ta stilling til et rettsspørsmål, bruker de juridisk metode. Noe forenklet kan vi si at framgangsmåten består av tre faser:
KO N
KL US
JO
N
Fase 1. Problem Fase 2. Drøftelse Fase 3. Konklusjon
PROBLEM
DRØFTELSE
Fig. 2.1 En god juridisk framstilling skal ha hode, kropp og hale – i en helhet. hodet er problemstillingen, kroppen er drøftelsen, og halen er konklusjonen. Til sammen utgjør de en sammenhengende organisme som en fisk, uten klare grenser mellom delene. Du kan lese mer om hvordan du kan besvare oppgaver i rettslære, i læreboka SVAR (Fagbokforlaget 2020).
26
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
En god besvarelse av et rettsspørsmål skal ha problemstilling, drøftelse og konklusjon utformet på en måte som henger logisk og harmonisk sammen. Det er ikke nødvendigvis klare overganger mellom de tre fasene. Dette blir her illustrert med bildet av en fisk. Den har hode, kropp og hale, men alle delene inngår i en sammenhengende organisme – en fisk.
2.3.1
Problem
Første fase er å identifisere og formulere rettsspørsmålene. Formulere rettsspørsmål
Generelle rettsspørsmål stilles som en mer eller mindre avgrenset problemstilling. Noen er vide og omfattende, for eksempel: «Hvilke vilkår må oppfylles for å bli dømt til straff?» Andre generelle rettsspørsmål kan være mer avgrenset og presisert, for eksempel: «Hva er voldtekt i straffelovens forstand?», eller «I hvilke tilfeller er en offentlig tjenestemann inhabil til å treffe vedtak i en sak?». Individuelle rettsspørsmål beskrives som en sivil rettstvist mellom to eller flere parter, eller som en straffesak mellom staten og en lovbryter. Saken kan være beskrevet med mange faktiske opplysninger. Juristenes oppgave er «å oversette» saken til rettslige krav og påstander som er forankret i rettsregler. Et typisk individuelt rettsspørsmål i en straffesak er om tiltalte er skyldig i det han er tiltalt for, for eksempel et drap.
Parter i saken
Sivile saker har parter, for eksempel partene i en tvist om erstatning eller om et offentlig vedtak er ugyldig. Partene betegnes som henholdsvis saksøker og saksøkte. Et individuelt rettsspørsmål i en erstatningssak kan for eksempel være: «Har Lars Holm krav på erstatning fra Lise Berg?» I én og samme setning identifiseres rettsspørsmålet og partene. Lars Holm er saksøker, og Lise Berg er den saksøkte. Straffesaker har også «parter», men her brukes begreper som «mistenkte», «siktede» eller «tiltalte» om lovbryteren, avhengig av hvor langt straffeprosessen har kommet. Staten er lovbryterens motpart, representert ved påtalemyndigheten. Et individuelt rettsspørsmål i en straffesak kan formuleres slik: «Kan Lars Holm straffes for voldtekt?» Her er det underforstått at staten og Holm er parter i saken. Den som er fornærmet i en straffesak, er ikke direkte part, selv om vedkommende har sterke interesser i sakens utfall.
27
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
2.3.2 Rettsgrunnlag
Drøftelse
Neste fase er drøftelsen. Den bør starte med rettsgrunnlaget for det problemet som er reist, og det er som regel å finne i en lovtekst. Er spørsmålet om en person skal straffes for blotting, er rettsgrunnlaget å finne i straffeloven § 298 om seksuelt krenkende atferd. I et spørsmål om et avslag på en søknad om byggetillatelse er ugyldig på grunn av inhabilitet, er rettsgrunnlaget å finne i forvaltningsloven § 6. Ulovfestet rett (rettspraksis) kan også være rettsgrunnlag for en drøftelse, noe som er vanlig i erstatningsretten. Det er ofte en flytende overgang fra problem til drøftelse. Du kan for eksempel nevne rettsgrunnlaget allerede i den eller de setningen(e) som reiser problemet, for eksempel: «Spørsmålet er om Marte kan straffes for tyveri av kjole, jf. straffeloven § 321.»
Underproblemer
Rettsgrunnlaget for det hovedproblemet som er reist, viser som regel vilkår som må oppfylles for å bruke lovteksten. Vilkårene er underproblemer som i tur og orden også må løses. Drøftelsen består derfor i å problematisere vilkårene i det rettsgrunnlaget som anvendes. Hvis problemet er å avgjøre om en person skal straffes for voldtekt etter § 291, jf. § 292, må alle vilkår for straff drøftes. Det må avgjøres om gjerningspersonen brukte «vold eller annen truende atferd» for å oppnå «seksuell omgang», eventuelt i form av «samleie». I tillegg må det drøftes om gjerningspersonen hadde skyldevne (§ 20) og forsett (§§ 21 og 22). Drøftelsen løser seg på denne måten opp i en drøftelse av mange underproblemer. Et annet eksempel kan hentes fra arbeidsretten. Hvis problemet er om en oppsigelse er ugyldig på grunn av kjønnsdiskriminering (arbeidsmiljøloven § 15-7, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6), vil spørsmålet kunne løses opp i en problematisering av vilkårene i arbeidsmiljøloven § 13-3, det vil si spørsmål om forskjellbehandlingen hadde et «saklig formål», om den var «nødvendig» og ikke «uforholdsmessig inngripende».
Rettskilder
28
Underproblemer løses i tur og orden etter samme modell som hovedproblemet: problem – drøftelse – konklusjon. Argumenter skal hentes fra rettskildene. Det vil si fra lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis og ulike typer vurderinger i lys av lovens formål. Du skal så tydelig som
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
mulig angi den rettskilden du henter argumentene fra, slik at det du skriver, kan etterprøves. Rettskildene er grundig framstilt i avsnitt 2.4. Lovtekster må tolkes i den grad det er nødvendig for det rettsspørsmålet du skal løse. Vi kommer nærmere tilbake til lovtolking i avsnitt 2.5. Avveining og tvil
Avveining og tvil skal uttrykkes i drøftelsen. Argumenter fra rettskildene kan gå i samme retning. I så fall blir konklusjonen sikker og klar. Hvis argumentene spriker – noen taler for og andre imot – må det skje en vektlegging av argumentene. Du må gi uttrykk for hva du mener er viktigst.
2.3.3
Konklusjon
Siste fase er å trekke en konklusjon. Den skal være kort, én til to setning(er), som svar på rettsspørsmålet. Ved svar på individuelle rettsspørsmål kan konklusjoner lyde slik: «Lars Holm kan dømmes for voldtekt», «Avslaget på søknaden om byggetillatelse er ugyldig», eller «Oppsigelsen av Marte Kirkerud er ugyldig». Ved svar på mer generelle rettsspørsmål kan det som regel ikke gis så kortfattede konklusjoner. Hvis problemstillingen for eksempel er «I hvilken grad kan ungdom under 18 år holdes erstatningsansvarlig for sine skadevoldende handlinger?», vil konklusjonen være en beskrivelse av hva som er gjeldende rett i skadeserstatningsloven § 1-1. Konklusjon og underproblemer
Regelen om korte konklusjoner gjelder også ved drøftelse av underproblemer. Hvis du for eksempel i en sak om voldtekt har stilt spørsmål om fullbyrdet samleie, kan du avslutte slik: «Det konstateres at gjerningspersonen hadde samleie med fornærmede.» Hver drøftelse av et underproblem bør altså avsluttes med en formulering som viser at du har tatt stilling til problemet. Bruk derfor formuleringer som «Jeg konstaterer derfor at …», «Jeg legger derfor til grunn for den videre drøftelse at …», «Det er derfor ikke tvil om at …», osv. Problemer som er reist, skal ikke etterlates hengende i luften. Du skal ta stilling til dem.
2.4
Rettskildene
En rettskilde er en kilde der du kan hente argumenter for å løse rettsspørsmål. Rettskildene er juristenes verktøykasse. Verktøyene i kassen brukes til å bygge juridiske resonnementer. 29
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Det er vanlig å dele rettskildene inn i • • • • • • • • •
Lovtekster Lovforarbeider Rettspraksis Forvaltningspraksis Sedvane Juridisk teori Reelle hensyn Folkerett EU/EØS-rett
I verktøykassa si har juristen alle rettskildene. Lovtekstene er som regel den viktigste av rettskildene.
30
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
2.4.1
Lovtekster
Lovtekstene er som regel den viktigste rettskilden. Grunnloven Grunnloven § 75 bestemmer at det er Stortingets oppgave å gi lover. Lovene blir derfor til i et trinnhøydesystem der Grunnloven, som «sjef» på toppen, har delegert lovgivningsmyndighet til Stortinget. Hvis det skulle oppstå konflikt mellom Grunnloven og andre lover, er det Grunnloven som gjelder. Andre lover Andre lover enn Grunnloven regulerer de fleste områdene av samfunnslivet. Straffeloven, forvaltningsloven og skadeserstatningsloven er noen eksempler på slike lover. Forskrifter Også forskrifter er lovtekster. Forskrifter er regler som forvaltningen kan bestemme selv hvis loven har gitt forvaltningen en slik rett. Vi sier at forskriftene er gitt «med hjemmel i» eller «i medhold av» loven. Stortinget delegerer på denne måten lovgivningsmyndighet til regjeringen eller et departement, for eksempel når det i opplæringslova § 1-6 er bestemt at «Kongen i statsråd kan gi nærmere forskrifter …». Innenfor forvaltningen kan det skje ytterligere delegering av lovgivningsmyndighet, for eksempel når den enkelte skole er gitt myndighet til å vedta et skolereglement. Henvisning til lovbestemmelser
Du må angi lov, paragraf og ofte ledd og punktum når du bruker en lovbestemmelse. På den måten gjør du resonnementet ditt etterprøvbart. Det vil si at de som hører eller leser argumentasjonen din, kan sjekke i lovteksten om det du sier eller skriver, er korrekt. Hvis du for eksempel som advokat skal hjelpe en gjerningsperson som er tiltalt for kroppsskade ved å ha slått ut en tann på fornærmede, kan du vise til straffeloven § 21, jf. § 22, og hevde at skyldkravet ikke er oppfylt. Gjerningspersonen ga fornærmede en lett ørefik etter å ha blitt kalt idiot. Det var en uforsettlig følge at den råtne tanna falt ut. Din klient kan maksimalt bli straffet for kroppskrenkelse etter § 271, men han skal frikjennes for den på grunn av provokasjon i form av en særlig provoserende ytring, jf. § 271(2) bokstav b, tredje alternativ.
31
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Sitater fra lovteksten kan markeres med anførselstegn. På denne måten blir resonnementet forankret presist i lovteksten.
2.4.2
Lovforarbeider
Lovforarbeider er forslag, utredninger og andre dokumenter som skriver seg fra arbeidet med å lage loven. Dette materialet gir opplysninger om formålet med loven og hva lovgiveren har ment med de enkelte paragrafer. En stortingsproposisjon er et dokument fra forarbeidene som blir benyttet når et lovforslag blir sendt fra regjeringen til Stortinget. Her blir de spørsmålene som loven skal regulere, gjort nærmere rede for. De enkelte lovparagrafer blir gitt egne merknader og begrunnelser. Det kan ikke forlanges at du angir detaljert hvilke dokumenter og nøyaktig hvor i dokumentet du henter argumentasjonen din. Det ville sprenge rammene for det arbeidet det er rimelig å pålegge deg som elev. Ofte er det nevnt i ei lærebok eller andre steder at det står noe i lovens forarbeider som er av interesse for løsningen av rettsspørsmålet. Da bør du oppgi denne boka som kilde.
2.4.3
Rettspraksis
Med rettspraksis mener vi tidligere dommer fra domstolene. Rettssikkerhet tilsier at like tilfeller bør dømmes likt, derfor legger dommerne stor vekt på tidligere rettspraksis. Høyesterett Høyesterettsdommene er viktigst fordi disse gir uttrykk for hvordan landets høyeste domstol ser på sakene. Viktige prinsippavgjørelser fra Høyesterett blir kalt prejudikater. Hvis Høyesterett har avgjort en sak, vil liknende saker i framtiden få samme utfall i de lavere domstolene med mindre lovgiverne i mellomtiden har endret loven, eller at Høyesterett ombestemmer seg. Lagmannsrettene Lagmannsrettsdommene har rang under høyesterettsdommene. Hvis det ikke foreligger noen sikker høyesterettspraksis, vil dommer fra lagmannsrettene kunne få stor vekt. Det gjelder i særlig grad hvis en sak er anket til Høyesterett og blitt avvist av ankeutvalget.
32
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Ill. 2
når vi i juridisk metode bruker rettspraksis som rettskilde, vil det si at vi ser på tidligere domsavgjørelser. Det er viktig for rettssikkerheten at like tilfeller behandles likt. Bildet viser rettssal 128 i oslo Tinghus.
Tingrettene Tingrettsdommene kan også tillegges vekt som rettskilde, men de har mindre autoritet enn dommene fra Høyesterett og lagmannsrettene. Bruk av rettspraksis i juridisk argumentasjon bør ha henvisninger. De bør inneholde domstol, år og saksnummer, eller publikasjon, år og sidetall. I denne boka er det en rekke korte sammendrag av dommer som du kan bruke når du løser oppgaver. Det forekommer ofte at jurister bare skriver at «dette har støtte i klar høyesterettspraksis» eller liknende, uten mer presis angivelse av hvilke dommer det siktes til. Dette er også tillatt og hensiktsmessig når argumentasjonen ikke bør bli for lang og innviklet.
2.4.4
Forvaltningspraksis
Forvaltningspraksis er avgjørelser som blir tatt i forvaltningens organer. Politiet, Forbrukerklageutvalget, Likestillings- og diskrimineringsnemnda og den enkelte videregående skole er eksempler på slike organer.
33
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Noen forvaltningsorganer har en uavhengig stilling og treffer avgjørelser på tilsvarende måte som domstolene. Det gjelder for eksempel Forbrukerklageutvalget som hvert år treffer rådgivende avgjørelser i forbrukertvister. En henvisning som FKU-2014-864 betyr Forbrukerklageutvalgets avgjørelse i 2014 med saksnummer 864. Eksempel – Henvisning til rettspraksis Mange høyesterettsdommer blir publisert i tidsskriftet Norsk Retstidende. I juridisk litteratur finner du ofte henvisninger til høyesterettsdommer på denne formen: «RT-1996-345». Det betyr side 345 i norsk Retstidende for 1996. Dommer og andre avgjørelser finner du også på www.lovdata.no og på www.rettsdata.no. Et utvalg av andre rettsavgjørelser blir publisert på tilsvarende måte i tidsskriftet Rettens Gang. Da er henvisningene på denne formen: «RG-2006-1230». Dommer blir også publisert med betegnelser som viser domstol, år og saksnummer, for eksempel slik: hR2020-184A (høyesterettsdom fra 2020, sak nr. 184A) eller LG-2017164427 (Dom fra Gulating lagmannsrett, sak nr. 164427).
Eksempel – Forvaltningspraksis Eksamensoppgaver i den videregående skolen er et eksempel på forvaltningspraksis som rettskilde, for den som skal tolke læreplanen i faget. Læreplanen i rettslære er en forskrift, og som sådan en lovtekst. Eksamensoppgavene og resultatet av sensuren er forvaltningspraksis som kan kaste lys over hvordan læreplanens kompetansemål er å forstå.
2.4.5
Sedvane
Sedvane er uskrevne regler som folk bruker fordi de føler seg forpliktet til det. I handelslivet bruker en ofte begrepet kutyme eller handelsbruk om slik praksis. Sedvane kan bli brukt som rettskilde hvis den er blitt brukt konsekvent og regelmessig i lang tid. Et eksempel er en begrenset adgang til avbestilling av hotellrom.
34
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
2.4.6
Juridisk teori
Juridisk teori er rettsoppfatninger som er skrevet eller sagt av jurister i rettsvitenskapelig litteratur. Jurister blir påvirket gjennom opplæringen ved universitetene. Der blir de formet og sosialisert. I studietiden leser de bøker som er skrevet av sentrale jurister. De argumentene som kan hentes fra denne litteraturen, kan ha stor betydning når rettsspørsmål blir løst i domstolene og ellers i arbeidslivet. Det kan ikke forlanges at du som elev skal ha oversikt over den faglitteraturen som dommere, advokater og andre profesjonelle jurister benytter. Du kan i stedet henvise til synspunkter i læreboka. Juridisk teori er en viktig rettskilde når du ikke finner veiledning i lovtekst, forarbeider eller rettspraksis. I slike tilfeller kan dommere, advokater og andre se hva anerkjente jurister har skrevet i sine bøker. Et eksempel kan være spørsmålet om kongen kan velge å gå av før han dør, og overlate oppgavene til tronarvingen. Grunnloven har ingen klare regler om dette, og det finnes ikke praksis. En viss veiledning finner vi i Grunnloven § 6 som forteller oss hvem som kan «arve» Norges rike. En streng tolking av ordlyden tilsier derfor at arv er den eneste måten en prins eller prinsesse kan bli konge eller dronning på. En mer liberal tolking av § 6 er at Grunnloven ikke forbyr overføring av kongemakt på annen måte enn ved arv. I slike tilfeller kan juristene hente argumenter fra boka Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge, side 162–163, og lese seg til at professor Johs. Andenæs hevder at det ikke ville vært i strid med forfatningen om kongen eller dronningen ønsker å tre tilbake (abdisere) på grunn av høy alder og overlate makten til sin sønn eller datter.
2.4.7
Reelle hensyn
Reelle hensyn er argumenter som tar hensyn til lovens formål og andre interesser som et rettsspørsmål berører. Slike vurderinger kan bli kalt formålsvurderinger, interesseavveininger eller rimelighetsvurderinger. Når spørsmålet om straff for promillekjøring med en 17 fots passbåt avhenger av at båten kan tolkes som «skip», kan reelle hensyn være at tolkingen skal ta hensyn til sikkerheten til sjøs, se mer om dette i RT-1973-433 (Passbåtdommen) på side 40.
35
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Et annet eksempel kan være å argumentere for at hensynet til sikkerhet i trafikken taler for å anse en elektrisk sykkel som motorkjøretøy, slik at alle de sikkerhetskrav som gjelder for motorkjøretøy, også skal gjelde for slike sykler.
2.4.8
Folkerett og EU/EØSrett
Norsk rett antas å være i samsvar med folkeretten. Det vil si at folkeretten er en rettskilde som kan avgjøre hvordan norske regler skal tolkes. På strafferettens område kommer dette prinsippet for eksempel til uttrykk i straffeloven § 2. Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster mellom Norge og andre stater, og av folkeretten for øvrig. Et eksempel er å finne i tolkingen av straffeloven § 185 Hatefulle ytringer. Etter en FN-konvensjon fra 1964 har Norge forpliktet seg til å avskaffe alle former for rasediskriminering. I henhold til konvensjonens artikkel 4 har Norge forpliktet seg til å «erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat». Dette bidro til at spredning av partiprogrammet til Hvit valgallianse og utsagn om tvangssterilisering og tvangsabort for mørkhudede var straffbart. Folkerettslige regler blir ikke norsk lov før Stortinget har bestemt det. Et typisk eksempel er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) som bestemmer at innbyggerne i europeiske land skal ha bestemte rettigheter, for eksempel rett til rettferdig rettergang, tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og ytringsfrihet. For å sikre at norske borgere får disse rettighetene, er EMK vedtatt av Stortinget som norsk lov, se menneskerettsloven av 1999. Selv om norsk rett skal tolkes så mye som mulig i samsvar med folkerett og EU/EØS-rett, kan dommerne i enkeltsaker likevel komme til at det er motstrid som ikke lar seg tolke vekk. I slike tilfeller gjelder norske regler. Et kjent eksempel kan hentes fra «Finanger-sakene». Sakenes kjerne var at den norske bilansvarslova § 7 bestemte at ikke bare bilføreren, men også passasjerer, ikke fikk personskadeerstatning hvis de var klar over at bilføreren var påvirket av alkohol. Et direktiv fra EU bestemte imidlertid at bare bilføreren og ikke passasjerene kunne miste kravet på erstatning når bilføreren var påvirket av
36
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
alkohol. Passasjeren i Finanger-sakene fikk ikke full erstatning fra bilens forsikringsselskap, fordi norsk lov ble lagt til grunn i dommen, se RT-2000-1811. Loven ble seinere endret og brakt i samsvar med EU-retten.
TEST DEG SELV 1. hva skiller rettsregler fra andre normer og regler? 2. hva er et rettsspørsmål? 3. hva er en rettskilde? Sett opp en liste over de viktigste rettskildene og forklar kort hva de går ut på. 4. hva menes med lovtekst?
2.5
Tolking av lovtekster
Når vi bruker lovtekster, må vi alltid tolke dem. Det gjelder enten rettsspørsmålet er generelt eller individuelt. Lovtekster er av og til så klare at de nesten ikke gir rom for tolkinger. Når det for eksempel står i vegtrafikkloven § 22(2) at den som har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille, alltid er å regne som påvirket av alkohol, er det ingen tvil. «0,2 promille» gir ikke mye rom for tolking. Det er heller ikke mye tvil når ekteskapsloven § 1a bestemmer at den som er under 18 år, ikke kan inngå ekteskap. Verken «under 18 år» eller «ekteskap» gir rom for ulike tolkinger. Andre lovtekster inneholder vage og generelle ord og uttrykk uten et klart og entydig meningsinnhold. Lovene bruker for eksempel ord som edruelig, pålitelig, uegnet, uaktsom, rimelig, ond tro, osv. Slike og mange andre ord og uttrykk må tolkes i den sammenhengen de står.
2.5.1
Lovtolking
Tolkingen av lovtekster starter med å kartlegge alle mulige språklige forståelser av ord og uttrykk som står i lovteksten. Hvilken forståelse du til slutt velger, vil avhenge av de argumentene du henter fra de andre rettskildene. Av og til støtter de fleste og viktigste argumentene hverandre, og taler for et bestemt tolkingsresultat. Da er tolkingen enkel. I andre
37
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
tilfeller spriker argumentene. Noen taler for, mens andre taler imot et bestemt resultat. Da må argumentene vektlegges og veies mot hverandre før du kommer til et tolkingsresultat.
Argumenter fra • Lovtekster • Forarbeider • Rettspraksis • Forvaltningspraksis • Sedvane • Juridisk teori • Reelle hensyn • EU/EØS-rett
Lovtolking
Tolkingsresultat
Fig. 2.2 Tolkingsprosessen.
2.5.2
Tolkingsresultatet
Tolkingsresultatet er det vi kommer fram til gjennom tolkingsprosessen. Argumenter hentes fra alle rettskilder som anses som relevante for det problemet som skal løses. Deretter skal argumentene vektlegges. Noen får større vekt enn andre. Argumenter fra lovtekstens ordlyd veier som regel svært tungt. Det skal gode argumenter til for å fravike den vanlige språklige forståelsen av en lovtekst. Tenk deg at du skal tolke ordet «skip» i en lovbestemmelse som bestemmer straff for å føre et slikt fartøy i beruset tilstand. Hvordan oppfatter folk flest ordet «skip»? De flest ser nok for seg relativt store båter, som tankskip, passasjerbåter, bilferger osv. Tilsvarende gjelder hvis lovteksten inneholder ordet «motorkjøretøy». Du tenker først og fremst på bil og buss, og ikke på elektrisk sparkesykkel. Støter du på slike ord i en lovtekst, blir spørsmålet hvordan du skal tolke ordene i forhold til vanlig språkbruk. Skal du bruke ordet i en utvidet eller innskrenket betydning i forhold til vanlig språkbruk? Svaret gis i tolkingsresultatet når du har vurdert og veid mot hverandre alle de argumentene du hentet fra rettskildene.
38
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
I forhold til vanlig språkbruk kan tolkingsresultatene beskrives slik: • • • •
Utvidet tolking Innskrenket tolking Analogisk tolking Antitetisk tolking
Vi skal utdype dette med eksempler. Utvidet tolking Utvidet tolking betyr å legge mer i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Du står ikke fritt til å velge tolkingsresultat. En utvidet tolking forutsetter at du finner støtte for dette i andre lover eller paragrafer, lovforarbeider, rettspraksis, juridisk teori eller reelle hensyn. La oss se på et kjent eksempel fra rettspraksis der ordet «skip» ble tolket utvidet.
Det er båndtvang for hund! Ja, men dette er en ulv!
Ill. 2 Hund skal tolkes utvidet. Båndtvangen gjelder også ulv!
39
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
RT1973433 Passbåtdommen Straffeloven hadde i 1973 bestemmelser om straff for å føre skip i beruset tilstand. En beruset person førte en 17 fots passbåt med sterk motor (115 hk) i høy hastighet og med stor fare for å skade andre båter og personer. høyesterett kom til at ordet «skip» måtte tolkes utvidet i lys av lovens formål: sikkerhet til sjøs. høyesterett la altså avgjørende vekt på reelle hensyn og dømte «skipsføreren» for promillekjøring til sjøs.
Men det er grenser for hva du kan legge i ordet skip. En elvebåt på 14 fot, omtrent like stor som passbåten, men med mye svakere motor, var ikke et skip. Lovens formål om sikkerhet til sjøs ga ikke grunnlag for å tolke skip så utvidet. RT19951734 Elvebåtdommen En beruset person hadde ført en elvebåt på 14 fot som hadde en motor på bare 4 hk. Spørsmålet var om skipperen hadde ført «skip i beruset tilstand». Saken ble sammenliknet med passbåtdommen. høyesterett kom til at elvebåten ikke kunne være «skip» i straffelovens forstand, og skipperen ble frifunnet.
Innskrenket tolking Innskrenket tolking betyr å legge mindre i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Argumenter til støtte for innskrenket tolking kan være at et tilfelle ikke er dekket av lovens formål, eller at lovgiverne ikke ville ha ment at et tilfelle skal rammes av loven, hvis de hadde tenkt på dette da loven ble til. Pilsdommen (RT-1930222) er et tydelig eksempel. RT1930222 Pilsdommen En idrettsforening serverte varm lapskaus og en halv flaske pils til hver deltaker på en årsfest. Politiet mente dette var brudd på rusdrikkloven § 60 som den gang satte straff hvis det «fortæres rusdrikk i forening» som ikke hadde skjenkebevilling. Pils var utvilsomt rusdrikk, men «forening» ble tolket innskrenket. høyesterett fant støtte i lovens forarbeider
40
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
for at forbudet mot skjenking i foreninger hadde som formål å ramme drikkeklubber eller liknende sammenslutninger, som ønsket å omgå skjenkebestemmelsene. Det var ikke meningen å ramme enkel servering i idrettslag eller andre tilsvarende foreninger. Styret i idrettslaget ble frikjent.
Formålsbetraktninger var også årsaken til innskrenket tolking av ordet «katt» i denne utkastelsessaken i et borettslag. RT19931260 Innekattdommen Et borettslag hadde husordensregler med forbud mot hund og katt. En av beboerne skaffet seg en katt og kalte henne for Emmeline. Styret ga ham valget mellom å kvitte seg med katten eller bli kastet ut. Beboeren hevdet at katteforbudet ikke kunne gjelde Emmeline siden hun var en innekatt. Sett i lys av forbudets formål om å beskytte utemiljøet ga høyesterett beboeren medhold. «Katt forbudt» må kunne tolkes med unntak for innekatter.
Ill. 2
«Katt forbudt.» «Katt» ble tolket innskrenket, og innekatten Emmeline ble ikke omfattet av forbudet.
41
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Analogisk tolking Analogisk tolking er å gi lovteksten et meningsinnhold utenfor ordlydens ramme. Du tolker for eksempel analogisk hvis regelen «hund forbudt» også skal gjelde for katter, eller hvis regler om dyremishandling også skal gjelde for barnemishandling. I RT-1997-1341 Hønsehaukdommen ble regler som gjaldt viltangrep på «bufe», tolket analogisk for «fjørfe» (høner). RT19971341 Hønsehaukdom I En gårdbruker ble frifunnet på grunn av nødvergebestemmelsen i den dagjeldende viltloven § 11 da han skjøt og drepte en hønsehauk som angrep en av hønene hans. Viltloven ga adgang til å avlive fredet vilt under direkte angrep på «bufe». Vanlig språklig forståelse av ordet «bufe» er at det bare omfatter husdyr som ku, hest, sau, gris osv., men ikke fjørfe. Språklig sett er høner fjørfe, ikke bufe. Likevel fant høyesterett at viltloven § 11 hadde som formål å beskytte husdyr. Ved å tolke «bufe» analogisk for «fjørfe» ble bonden frikjent. Seinere ble nødvergebestemmelsen i viltloven § 11 opphevet og overført til naturmangfoldloven § 17. I denne loven er fjørfe nevnt spesielt sammen med bufe, tamrein og gris. På den måten skapte høyesterett mer presis rett.
Du må ha særdeles gode grunner for å tolke en lovbestemmelse analogisk. Antitetisk tolking Antitetisk tolking betyr at du tolker loven motsatt av det som står i lovteksten. Om en antitetisk tolking er riktig, slik at den skal bli ansett som gjeldende rett, er et annet spørsmål. Det blir avgjort av andre rettskildefaktorer. Eksempel – antitetisk tolking Ekteskapsloven § 3 sier blant annet at du ikke kan gifte deg med slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller med søsken. En antitetisk tolking innebærer at du kan gifte deg med andre slektninger, for eksempel en fetter eller kusine (søskenbarn).
42
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
2.5.3
Rettssikkerhet og lovtolking
Rettssikkerhet innebærer at borgerne skal kunne forutse rettslige konsekvenser av lovbrudd. De skal kunne stole på det som står i lovene, og innrette seg deretter. Straff eller inngripende forvaltningsvedtak skal ikke komme som overraskelser. På legalitets prinsippets område
Lovtolking som avviker for mye fra kjernen i lovteksten, er en trussel mot rettssikkerheten. Dette gjelder særlig på legalitetsprinsippets område, det vil si på rettsområder der myndighetenes avgjørelser griper inn i private forhold. Det følger av Grunnloven § 113, jf. § 96, at slike avgjørelser skal ha grunnlag i lov. Hensynet til rettssikkerheten taler ofte mot utvidet tolking. Hvis det er straffbart å føre et «skip» i beruset tilstand, kan det for føreren komme som en overraskelse at regelen også skal gjelde for småbåter. Passbåtdommen kan derfor kritiseres. Høyesterett ville ha vært på trygg avstand fra rettssikkerhetens yttergrense hvis den hadde frikjent båtføreren og erkjent at promillelovgivningen til sjøs hadde huller å tette. Hullene ble imidlertid tettet i 1998 da Stortinget vedtok småbåtloven som klart og tydelig definerer en småbåt som «enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en største lengde på inntil 15 meter». I samme lovs § 37, jf. § 33, bestemmes det en promillegrense for småbåtkjøring på 0,8 promille. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Hensynet til rettssikkerhet kan også tale mot innskrenket tolking av straffbefriende eller straffnedsettende bestemmelser, for eksempel straffeloven §§ 17 og 18 om nødrett og nødverge. Hensynet til rettssikkerhet taler sterkt imot analogisk tolking. Du ville nok reagert kraftig hvis du hadde vært tiltalt for «ulvedrap» og dømt for drap etter en analogisk bruk av straffeloven § 275 om drap på mennesker. Tilsvarende kan straffebestemmelsene for promillekjøring med bil ikke brukes analogisk for promillekjøring med småbåt. Norsk rettspraksis er kjent for å forholde seg nokså fritt til lovtekstene, og kritiseres for dette. Det kan hevdes at et resultat som i Passbåtdommen neppe ville forekommet i Sverige eller Danmark.
43
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Utenfor legalitets prinsippets område
Rettsforhold mellom private personer ligger utenfor legalitetsprinsippets område, men likevel er det behov for klare og forutsigbare regler. Hensynet til rettssikkerhet og forutsigbarhet taler også på dette området for å holde seg nær ordlyden. Når ekteskapsloven § 41 gir en «ektefelle» rett til å inngå visse avtaler med ansvar for begge ektefellene (representasjonsregelen), kan regelen verken tolkes utvidet eller analogisk for samboere. Ordet «ektefeller» må respekteres.
2.5.4
Rettskollisjoner
Når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellige tolkingsresultater for samme rettsspørsmål, må du først vurdere om problemet lar seg løse ved å harmonisere (samordne) reglene. Du kan for eksempel tolke hver av dem så innskrenket at de ikke lenger kolliderer. Hvis det ikke er mulig, har det oppstått en rettskollisjon. Slike problemer kan løses etter ulike prinsipper. Lex superior
Trinnhøydeprinsippet (lex superior) vil si at en lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.
Lex specialis
Spesialregelprinsippet (lex specialis) vil si at spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.
Lex posterior
Tidsakseprinsippet (lex posterior) betyr at nye lover går foran gamle lover.
2.6
Lovgivningslære
Lovgivningslære er læren om hvordan lover forberedes, skrives, vedtas og følges opp. Faget er nytt ved de universitetene i Norge som underviser i rettsvitenskap, og det er nær knyttet til juridisk metode. Hensikten med faget er blant annet å lære jusstudentene å skrive lover, ikke bare å lese dem. Studentene, og elevene i rettslære i videregående skole, har i alle år lært å tolke regler som allerede er skrevet, men de har ikke lært å skrive reglene selv. Kunnskaper i juridisk metode er en forutsetning for begge deler.
44
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Ill. 2.6
I en rettsstat er det et poeng at lovene er tilgjengelige for alle. I norge kan alle finne gjeldende lov på lovdata.no, og lovene er korte og skrevet i et så klart språk som mulig.
Norge har korte lover som preges av vage og skjønnsmessige ord og uttrykk. Disse krever mye tolkingsarbeid, i tillegg til kunnskaper om juridisk metode. Tolkingen av vage ord og uttrykk kan skje ovenfra og ned (deduksjon) ved at du tar utgangspunkt i lovens ordlyd og resonnerer deg fram til presiseringer og avgrensninger av lovteksten. Minst like viktig er det å tolke nedenfra og opp (induksjon) ved å trekke slutninger fra enkelttilfeller som er behandlet i domstolene eller forvaltningen. Kunnskaper om dette samspillet er grunnleggende for å forstå hvordan lovene i Norge fungerer. Hvordan skrive en lov
Moderne lover i Norge er korte. De er skrevet i et så klart språk som mulig, selv om de også har vage og skjønnsmessige vendinger. Justisdepartementets lovavdeling har utgitt en veiledning om lovskriving, som blant annet gir retningslinjer for hvordan lover konstrueres og utformes. Kunnskaper om dette er nyttig enten du skal skrive eller tolke en lov.
45
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Hvis loven skal ha bestemmelser om formål, virkeområde og definisjoner, skal disse plasseres innledningsvis i loven. Se for eksempel likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 1 eller naturmangfoldloven §§ 1–3. Straffebestemmelser og andre bestemmelser om konsekvensene av brudd på loven skal stå i slutten av loven. Se for eksempel vegtrafikkloven kapittel V. Lover av noen størrelse deles ofte inn i kapitler. Hvert kapittel har paragrafer, og disse nummereres fortløpende i hele loven. Store lover, for eksempel straffeloven, er også inndelt i deler. Paragrafer
Den enkelte paragraf bør ha et avgrenset tema. Den bør ikke være for lang. I moderne lover gis hver paragraf en overskrift, og den skal settes i kursiv. Overskriften er en del av lovteksten og kan brukes som argument i tolkingen. Paragrafer deles inn i ledd. Betegnelsen «avsnitt» brukes ikke. Hvert ledd inndeles i punktum, ikke setning. Lovgiveren legger vekt på at paragrafene skal være korte og oversiktlige, uten for mange ledd og hvert ledd uten for mange punktum.
Innholdet
Innholdet avhenger av rettsområdets egenart. Det tilstrebes en logisk oppbygning. Som eksempel kan du se nærmere på forbrukerkjøpsloven som følger kjøpets gang fra levering til forsinkelse, til mangelfull levering og videre til fellesregler for heving, omlevering og erstatning. Reglene beskriver partenes rettigheter og plikter. Lovskriveren må ofte velge mellom presisjon og vaghet. Ta likestillingsog diskrimineringsloven § 17(3) som et eksempel på en vag og upresis bestemmelse. Hovedregelen (§ 17(1)) er at offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner, for eksempel heiser, inngang uten trapp, toalett for funksjonshemmede, osv. Det følger imidlertid av § 17(3) at plikten ikke gjelder hvis den innebærer en «uforholdsmessig byrde» for virksomheten. Det overlates altså til domstolene og forvaltningen å finne ut hva som kan være en uforholdsmessig byrde i det enkelte tilfelle. Rettspraksis og forvaltningspraksis vil etter som tiden går, fylle det upresise uttrykket med innhold.
46
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
I andre tilfeller er det behov for presis formulering, for eksempel som i angrerettloven § 21(1) der det heter at angrefristen utløper 14 dager «fra den dag forbrukeren får varen i fysisk besittelse». Det er ofte viktig at regler om frister er nøyaktige. Språkbruken
Moderne lover skal ha et klart språk som er forståelig for folk flest. Setningene skal ikke være for lange, og spesielle faguttrykk bør unngås. Bruk norske ord som «mengde», ikke «kvantum», «rette», ikke «korrigere», «forskjell», ikke «differanse, «uaktsomhet», ikke «culpa». Justisdepartementets veiledning sier også at du skal unngå gammeldagse og høytidelige ord og uttrykk. For eksempel kan «om», «likevel» og «også» med fordel benyttes i stedet for gammeldagse ord som «hvorvidt», «dog» og «likeledes». Du bør unngå ord som «man» eller «en». Justisdepartementet er også opptatt av at lovene skal være kjønnsnøytrale. I stedet for ord som «tredjemann» bør du konsekvent bruke «tredjeperson» eller liknende. Ord som «formann» eller liknende bør erstattes med «leder», «ordstyrer» eller andre kjønnsnøytrale betegnelser. Ofte brukes vendingen «han eller hun» i stedet for bare «han», men dette bør ikke overdrives.
TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6.
hvorfor må lovtekster tolkes? hva menes med utvidet tolking? hva menes med innskrenket tolking? hva menes med analogisk tolking? hva menes med antitetisk tolking? hvilke hensyn må tas i betraktning når det vurderes om et tolkingsresultat skal avvike fra ordlyden? 7. hva er en rettskollisjon? 8. hvordan kan vi løse ulike typer av rettskollisjoner?
47
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
ØVINGER 2.1 Utdrag av friluftsloven § 9 (Rasting og telting) lyder slik: Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Tolk uklare ord og uttrykk i bestemmelsen, og vurder om teltregelen bør kunne brukes analogisk for oppankring av fritidsbåt. 2.2 ola sender et nakenbilde av Kari til sine to kamerater, Jens og Jonas. Dette kan under bestemte forutsetninger være straffbart.
• Bruk lovteksten i straffeloven § 298 og avgjør om den gir lovgrunnlag (hjemmel) for straff. hvilke sentrale ord må tolkes? Straffeloven § 298. Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd […] b)
i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.
2.3 Flere studenter hadde fest i en leilighet. A (19 år) hadde drukket seks flasker øl og en halv flaske brennevin da han la seg til å sove med den jevnaldrende B på armen. B sovnet. A stakk hånden inn under shortsen til B, dro trusen hennes delvis ned og stakk en finger inn i skjeden hennes. Fingeren ble stukket inn til andre fingerledd, men uten sirkulære eller rykkende bevegelser. B rykket til og våknet av fingringen. B anmeldte forholdet til politiet. Drøft og avgjør om forholdet kan subsumeres under a) Straffeloven § 297 Seksuell handling uten samtykke b) Straffeloven § 291 Voldtekt c) Straffeloven § 292, jf. § 291 Voldtekt til samleie Oppgaven bygger på HR-2021-1600-U.
48
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
2.4 olga døde og etterlot seg mannen harald som eneste arving etter loven. hun etterlot seg også et testament som bestemte at hennes eksmann, olav, skulle arve halvparten av formuen på kr 12 000 000. olav eide alle aksjene i sagbruket Trelast AS, der han også var styreleder og daglig leder. Reidun var ansatt som sekretær i aksjeselskapet da hun signerte som vitne på olgas testament. harald mente at han hadde rett til hele arven fordi testamentet måtte være ugyldig. han viste til arveloven § 44 som i andre ledd første punktum lyder slik: En disposisjon i testamentet til fordel for noen som vitnet er ansatt hos på testasjonstiden, er ugyldig.
• hvilke ord og uttrykk krever tolking for å kunne avgjøre spørsmålet? Oppgaven bygger på RT-2003-198.
49
KAPITTEL 2 | Juridisk metode
Dypdykk Dykk 1
Drøft og vurder i hvilken grad utvidet tolking av straffebestemmelser kan true rettssikkerheten. Gi eksempler.
Dykk 2
Forklar hvordan Høyesterett skaper ny rett. Gi eksempler.
Dykk 3
En gårdbruker ble dømt i lagmannsretten, men frikjent i Høyesterett, for ulovlig å ha skutt en fredet hønsehauk som hadde angrepet hønene hans. Gjør rede for Høyesteretts bruk av rettskilder i RT-1997-1341 Hønsehaukdommen. Vis hvordan dommen fikk betydning for naturmangfoldloven av 2009.
50
Rettslære 2 HASSE BERGSTRØM Rettslære 2 er skrevet for læreplanen i programfaget rettslære 2 i videregående skole, som gjelder fra 1. august 2022. På grunn av endringene i læreplanen er denne 5. utgaven av Rettslære 2 en gjennomgripende revisjon av tidligere utgaver – både pedagogisk og juridisk. En av de sentrale endringene er at strafferetten er flyttet fra rettslære 1 til rettslære 2 og utvidet med seksualforbrytelser. Reglene om seksuallovbruddene er grundig forklart og illustrert med rettspraksis. Videre er det et nytt kapittel om personvern, som tar for seg personvernlovgivningen og «juridiske problemstillinger som oppstår i samband med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi».
Rettslære 2
Omfanget og dybden i stoffet er også påvirket av nyere eksamensoppgavepraksis. Det er lagt vekt på grundige forklaringer av hovedregler innenfor strafferett, erstatningsrett og forvaltningsrett, som tradisjonelt har vært kjernetema for eksamensoppgaver. De fleste kapitlene avsluttes med dypdykkoppgaver. Disse er ment som grunnlag for dybdeundersøkelser og utforskning. Læreverket består av • Lærebok • Lovsamling som oppdateres hvert år • Nettressurser for elev og lærer • SVAR – Hvordan besvare oppgaver i rettslære, lære- og oppslagsbok Forfatter Hasse Bergstrøm er cand.jur. og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han har mer enn 40 års erfaring fra undervisning i videregående skole og flere år ved lærerutdanningen (ILS) ved UiO. Han har lang erfaring som lærebokforfatter.
ISBN 978-82-11-04289-7
BOKMÅL SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI
