Samvirke 4 2019

114. ÅRGANG

Klimakalkulator

Solceller

Ingris

Målsetningen er å få mest mulig ut av gårdens ressurser, med lavest mulig ­forbruk av ulike innsatsmidler. side 16

Felleskjøpet leverer solcelleanlegg til norske bønder. Solkraft kan utgjøre en betydelig andel av gårdens energibehov. side 20

Etter bare ett års drift har ekteparet Ruud-­Wethal oppnådd gode plasseringer på Ingris-statistikken. side 22

Samvirke Ta bedre valg med presisjonsverktøy Felleskjøpets nye styringsverktøy innen plantekultur, CropPlan lanseres i august.

Verktøyet testes nå av flere pilotbrukere og flere produkter er snart tilgjengelig i markedet. side 12–15

#04 Juni 2019

Høg andel norsk korn

Kraftfôr med høg andel norsk råvare til norsk mjølk Bruk av kraftfôr med høg andel norsk korn er godt egnet for besetninger med middels til høgt grovfôropptak.

Formel Favør og Formel Basis, som har høg andel norsk korn, gir god økonomi for totalrasjonen. For besetninger som ønsker høg avdrått basert på norske fôrressurser vil Formel Favør eller Formel Basis som grunnkraftfôr gi topp resultater i kombinasjon med Formel Optima i tidliglaktasjonen.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#04 2019

Visste du at: • Formel Favør; for avdrått opp til 8.000 kg EKM ved høgt grovfôropptak • Formel Basis; for avdrått opp til 9.000 kg EKM ved høgt grovfôropptak • Formel Optima; gis som toppfôring i høglaktasjon for ytelse over 9.000 kg EKM

Samvirke Bondens digitale partner

#04 2019

O

mtrent alle aspekter av samfunnet går nå gjennom en stor digitalisering. Nye tjenester, digitale verktøy som endrer ­arbeidsprosesser og ikke minst løsninger som gjør at brukerne og kunder får en enklere ­hverdag er mantra i de fleste næringer.

Landbruket er intet unntak, og som vi har omtalt mye de senere årene i Samvirke foregår det en enorm digital utvikling også i vår næring. Generelt har den norske bonden ligget langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, men det er selvsagt strekk i feltet også i våre rekker. Det er naturlig, men i årene som kommer vil de fleste gå over på ­stadig flere digitale tjenester i sin drift.

For oss som representerer leverandør­ næringen til landbruket betyr dette nye krav om å investere digitalt i tillegg til at vi skal sikre avgjørende i­ nfrastruktur med fabrikker, kornmottak og ­funksjonelle avdelinger i hele Norge.

Det er nå et kappløp blant aktører innen landbruket på utvikling av digitale tjenester, og kappløpet er ikke isolert til Norge alene. Det er den digitale hver­ dagens natur. Gode verktøy og t­ jenester etablerer seg raskt – og på tvers av ­landegrenser. Dette er vår nye hverdag, og i stor grad handler det om å skape mer effektive og bærekraftige løsninger. For bonden betyr det stadig nye muligheter.

Felleskjøpet investerer ­betydelig på mange fronter i den digitale ­utviklingen.

«Min gård» er vår hovedvei i den ­digitale utviklingen. På denne p ­ latt-

Redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Geir Fjeld Redaksjonen avsl.: 05.06.2019 Neste nr. utkommer: 06.09.2019

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

formen vil vi utvikle og tilgjengelig­gjøre våre digitale tjenester de neste årene, enten det er egenutviklede løsninger, tjenester som vi har investert i sammen med andre eller tredje-parts løsninger som er nyttige for bonden. Vår kjernevirksomhet skal ha de beste digitale løsningene for bonden.

Gjennom Mimiro, som vi eier sammen Tine, kommer det i tillegg nye tjenester skreddersydd for bonden. Først ute var relanseringen av Tine bedriftsstyring under navnet Eana, og flere lanseringer vil komme. Det samme gjelder vårt samarbeid med Dataväxt som snart er ute med nye løsninger for presisjon. Og på sikt ønsker vi å innlemme alle disse tjenestene, eller teknologien som ligger bak, slik at plattformen «Min gård» blir stadig bedre. Klimakalkulatoren, som Klimasmart landbruk utvikler, lanseres også snart. Som et støtteverktøy til denne vil vi lage en klimamotivator i Min gård, slik at bonden kan justere sin drift og bruke de riktige produktene for å senke sine egne klimautslipp fra gården.

Utviklingen er rivende og går i høyt ­tempo. Felleskjøpet er i aller høyeste grad delaktig i å forme fremtidens digitale landbruk. Vår ambisjon er å gjøre ting enklere og mer lønnsomt for bonden. Slik blir vi også bondens digitale partner.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#04 2019

3

PÅ INNSIDA

12

Medlemspris på billetter til Hunderfossen Familiepark

22

Å tilby Felleskjøpets medlemmer ­rabatterte billetter til ­Hunderfossen Familiepark har vært et populært tiltak. Derfor gjentar vi det også denne ­sesongen.Traktorbanen vår i parken går nå inn i sin niende sesong, og er frem­ deles veldig populær.

I år tilbyr vi en billett som gjelder fra parken åpner og t.o.m. 10.juli, og deretter f.o.m. 1.august og ut sesongen, det vil si til og med høstferien. Denne ­billetten koster 195,- per person, og gjelder altså ikke i perioden 11.–31.juli.

Hvert medlem kan kjøpe inntil fire billetter. Billettene selges i Felleskjøpets

butikker fra nå og ut august.

Se www.hunderfossen.no for mer infor­ masjon om parken og når den har åpent denne sesongen.

Vinnere av kretsmøtepremier Under årets kretsmøter kunne man registrere seg for å være med i trekningen av tre gavekort fra Felleskjøpet. Hovedpremien var på kroner 200 000, og vinneren Solveig Løwø Kvam fra Rennebu fikk overrakt sjekken på årsmøtet i Stjørdal 3. april.

44 INNHOLD

Tekst: Eirik N. Fotland Foto: Håvard Simonsen (Solveig), Johnny Stien (Lars) og Kristin Wibe (Johan)

Ikke nok til å snu nedgangen............5 Nye høsthvetekrav, samme prisløype..............................6 Bønder i butikk hjelper bonden.........8 Mimiro lanserer Eana Ku.................10 Bedre valg i plantedyrkinga.............12 Nå blir det veiing av rundballer.......14 Såkorndyrker med sans for detaljer.. 15 Klimasmart landbruk......................16 Ideelt tak for solcelletiltak...............20 Debutanter på Ingris-toppen...........22 6R-pakker......................................24 Stor interesse for korntørker...........28 FAG: Plantekultur............................30 FAG: Husdyr....................................42 Partner for topp kvalitet..................48 Landbruksjuss................................50

4

SAMVIRKE

#04 2019

Solveig hadde med seg ektemannen Erik og lille Ingrid på ett år under overrekkelsen. De driver med melk og korn, og selv om det var kjekt å vinne hovedpremien, er det ikke derfor Solveig går på kretsmøtene. Solveig er engasjert og aktiv i både landbruksorganisasjonene og i nettverksgrupper for bønder. – På kretsmøtene kan jeg få tatt opp saker jeg er opptatt av og få treffe andre gårdbrukere i kretsen, sier hun.

To gavekort til Johan Holan fra Levanger var en av de heldige som vant kroner 100 000 trekningen etter kretsmøtene.

Han fikk overrakt sjekken og blomster av leder i distriktsrådet, Hilde Haugan Hynne under en liten feiring på avdelingen på Levanger.

Den andre heldige vinneren av kroner 100 000 ble Lars Andreassen, 33 år, fra Tamokdalen i Balsfjord kommune. Han driver med melkegeiter og slaktekje, et gårdsbruk han overtok i 2017. Lars har allerede investert gevinsten i en ny Einbück direktesåmaskin.

JORDBRUKSOPPGJØRET

– Ikke nok til å snu nedgangen – Årets jordbruksoppgjør er ikke nok til å snu den nedadgående t­renden vi ser i norsk kornproduksjon. Jeg er derfor alvorlig bekymret for ­kanaliseringspolitikken, og må medgi at jeg er skuffet over resultatet, sier styreleder Anne J. Skuterud til Samvirke.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

norsk jordbruk. Økonomien må være slik at det er interessant å dyrke korn i de områdene som er egnet for det. Vi har over tid sett at svekket økonomi fører til at stadig mer av kornarealene blir brukt til gras. Dette gjelder særlig i randsonene for korndyrkingen, der Felleskjøpet ønsker en betydelig styrking av areal­tilskuddene for å opprettholde ­produksjonen. Omleggingen til gras truer kanaliseringspolitikken, og det bekymrer meg, sier Skuterud.

UTNYTTER IKKE ROMMET: Det er rom for større norsk kornproduksjon, men styreleder Anne J. Skuterud ser ikke at årets jordbruksoppgjør vil bidra til det.

F

elleskjøpet ba om en vesentlig styrking av kornøkonomien foran årets jordbruksoppgjør, og jordbrukets forhandlings­ utvalg prioriterte grønt­ sektoren og korn i sitt krav. I den inngåtte avtalen økes målprisene for matkorn og fôrkorn med henholdsvis 14 og 12 øre/kg. I tillegg er det mindre økninger i ­arealtilskuddene og kultur­ landskapstilskuddet som til sammen utgjør ca. 3 øre/kg korn. De variable kostnadene for kornprodusentene er anslått å øke med 10,4 øre/kg, og med faste kostnader i tillegg, nærmer årets oppgjør seg et nullresultat.

– I vårt innspill til forhandlingene viste Felleskjøpet at korn har et etterslep på 44 øre/kg for å komme opp på gjennom­ snittet for de andre produksjonene, et etterslep vi ønsket å ta inn over to år. De

nye målprisene er ikke så langt fra det vi forslo, men økningen i ­tilskuddene er mye mindre enn det vi mener er nødvendig. Dette viser at det ikke er vilje til å bruke budsjettmidler på korn. ­Resultatet er at samlet norsk mat­ produksjon blir mindre enn den kunne ha vært, for i tillegg til grøntsektoren er det i kornproduksjonen vi har markeds­ muligheter. Det er behov for mer norsk korn både til matmel og kraftfôr, ­konstaterer Skuterud.

Prisnedskrivingstilskuddet for fôrkorn økes med 8,2 øre/kg, som innebærer at de nye kornprisene er beregnet å øke kraftfôrprisene med 2 øre/kg. Matkorn­ tilskuddet økes med 5,8 øre/kg.

Bekymret for kanaliseringen – Kornøkonomien er helt avgjørende for å lykkes med kanaliseringspolitikken i

Glad for såkornberedskap Skuterud er glad for økningen i tilskudd til beredskapslagring av såkorn som partene er blitt enige om. Tilskuddet økes fra 60 til 90 øre/kg og den samlede bevilgningen økes fra 3,3 til 10 millioner kroner pr. år, som er i tråd med jord­ brukets krav.

– Dette er bra. Vi ser, spesielt etter fjoråret, at vi har stort behov for såkorn­ beredskap.

Mer til kraftfôrfrakt Tilskuddet til frakt av kraftfôr øker med 15 millioner kroner. Derimot gjeninnføres heller ikke denne gang noe tilskudd til frakt av korn fra innlandet til k ­ ystanleggene (sonefrakt). Skuterud mener bortfallet av dette tilskuddet er en med­ virkende årsak til svakere korn­økonomi i randsonene, noe økt arealtilskudd i sone 3 ville ha kompensert for.

Skuterud er tilfreds med at potten til ­drenering styrkes med ti millioner kroner. – Dette er positivt. Men det er selvsagt en forutsetning at du har inntekt, for å ha råd til å grøfte, legger hun til.

SAMVIRKE

#04 2019

5

KORNPRISER

Nye høsthvetekrav, samme prisløype • Prisoppgang på 14 øre for matkorn og 12 øre for fôrkorn, erter og åkerbønner.

• Skjerpede krav til mat kvalitet for høsthvete.

• Samme prisløype som tidligere.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

De nye prisene: For kornsesongen 2019/2020 gjelder følgende målpriser og noteringspriser ved Felleskjøpets kystanlegg for standard vare av godkjent kvalitet.

Prisene er et gjennomsnitt. De faktiske prisene vil variere i henhold til den priskurve markedsregulator Norske Felleskjøp fastsetter gjennom sesongen.

Mathvete Matrug Bygg Havre Oljefrø Fôrhvete Fôrrug Rughvete Erter Åkerbønner

3,50 kr/kg 3,08 kr/kg 2,96 kr/kg 2,70 kr/kg 5,81 kr/kg 3,04 kr/kg 2,67 kr/kg 2,96 kr/kg 3,78 kr/kg 4,51 kr/kg

DEN FINE TIDA: Rikelig med nedbør og kjølig mai har gitt fin etablering av vårkornet de fleste steder. I høstkornet er et grovt anslag at 30 prosent har gått ut i løpet av vinteren og blitt sådd om.

6

SAMVIRKE

#04 2019

D juni/juli.

ette er noen hovedpunkter foran årets kornhøst, som blir mer detaljert presentert i Kornguiden fra Felleskjøpet som kommer i månedsskiftet

I årets jordbruksavtale ble målprisene for mathvete og matrug økt med 14 øre/kg og for bygg, havre og oljefrø med 12 øre/ kg. Kornhandlerne fastsetter selv priser på fôrråvarer som det ikke fastsettes målpris for. Felleskjøpet Agri følger opp jordbruksavtalen ved å øke prisene på fôrhvete, rughvete, erter og åkerbønner med 12 øre/kg og fôrrug med 11 øre/kg.

«Siste år» med Ellvis Kravene til matkvalitet og betalingen av mathvete i klasse 4 og 5 – det vil i praksis si høsthvetesortene – skjerpes kommende sesong. I klasse 4, som blant annet omfatter sortene Ozon, Kuban, Magnifik, Olivin og Norin, økes kvalitetsfradraget med 5 øre/kg til 13 øre/kg.

I klasse 5, der sorten Ellvis er plassert, økes kvalitetsfradraget med 7 øre/kg til 15 øre/kg. For å få matkvalitet i klasse 4 og 5 må hektolitervekten være minimum 78 (tidligere 76). I klasse 5 (Ellvis) er det satt nytt tak for betaling av proteininnhold på 13 prosent (tidligere 13,5 prosent). De skjerpede kvalitetskravene er innført for å stimulere til bedre samsvar mellom det som dyrkes og det matmelmøllene har behov for.

– I år er siste år Ellvis kan leveres som mathvete. Ellvis som sås høsten 2019 vil bli avregnet som fôr når det leveres i 2020, sier markedssjef for korn, Kristian Thunes, i Felleskjøpet.

Thunes understreker for øvrig at alt korn skal følges av en leveringsseddel fra produsent, der art og sort er oppgitt.

– Det er veldig viktig å sortere matkornet etter kvaliteter. Nå er det også sådd en del rene fôrsorter av høstkorn, og derfor er det enda viktigere å ha sikre opplysninger om sorter for å kunne holde orden ved mottakene, sier han.

«Foruten å sikre målpris og tilgang på råvarer for industrien, er formålet med prisløypa at bønder som tørker og lagrer korn får en kompensasjon for dette.»

Thunes forteller at Kornguiden i år vil være enda tydeligere når det gjelder hvilke vilkår som gjelder ved levering, og at produsentene må akseptere disse.

Samme prisløype Markedsregulator Norske Felleskjøp fastsetter hver sesong en prisløye for basispriser for korn og oljefrø gjennom sesongen. Prisene er lavest under innhøstingsukene og stiger normalt mot en toppnotering i januar/februar.

Markedsregulator er pålagt å fastsette

basisprisene slik at gjennomsnittlig oppnådd produsentpris ikke overstiger målprisene i jordbruksavtalen. Prisløypa kan derfor bli endret gjennom sesongen dersom leveringsmønsteret avviker fra det som er forventet. Norske Felleskjøp har truffet godt med sine prisfastsettelser.

– Foruten å sikre målpris og tilgang på råvarer for industrien, er formålet med prisløypa at bønder som tørker og lagrer korn får en kompensasjon for dette.

Dette stimulerer til optimal utnyttelse av samlet lagringskapasitet i verdikjeden.

Det legges ikke opp til endringer i prisløypa eller måten denne praktiseres på kommende sesong, sier fagsjef for markedsregulering, Sindre Flø, i Norske Felleskjøp.

All rug til Larvik Det pågår et arbeid i EU om skjerpede krav til innhold av mjøldrøye i korn, men slik det ser ut nå vil ikke dette få noen konsekvenser for årets kornsesong.

I Norge er det i rug det ha vært utfordringer med mjøldrøye, og Felleskjøpet har installert et renseanlegg ved mot­ taket i Larvik for å fjerne mjøldrøye og sikre at rugen kan brukes som mat.

– Utfordringene med mjøldrøye er såpass skrevende at vi vil frakte all rug til Larvik for rensing. Denne frakten må produsentene betale for og matrug vil derfor få et høyere stedstrekk enn annet korn. Til gjengjeld sikrer vi trygg mat og at produsentene får optimal avsetning for rugen, sier Thunes. Han sier det er umulig å forutsi hvor store utfordringene vil bli denne sesongen.

Hva gikk galt i høsthveten?

I

ngen har foreløpig full oversikt over hvor mye av høsthveten som gikk ut i vinter. Det varierer mye fra region til region, men felles for utvintringen er at det i stor grad skyldes snømuggsopp, og også noe oppfrost. Det er imidlertid vanskelig å finne gode og entydige forklaringer på hvorfor soppen har tatt livet av hveten noen steder, men ikke andre steder.

– Vi søker å bygge ny kompetanse om det som skjedde i vinter ved hjelp av data fra produsentene. Målet er å stille spørsmål til alle som kjøpte høstkorn fra Felleskjøpet i 2017 og 2018, samt de som har leierenset såkorn ved våre anlegg. Vi har forsøkt å utvikle et enkelt spørreskjema og håper mange svarer på spørsmålene, sier Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.

Felleskjøpet Agri har tatt initiativ til en spørreundersøkelse blant høsthvetedyrkerne, for å se om det er mulig å finne et mønster. Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO er involvert i undersøkelsen.

Grove anslag overfor Samvirke antyder at rundt 30 prosent av høsthvetearealet kan være tatt opp og sådd på nytt. Selv etter dette, vil det bli høstet betydelig mer høsthvete i år enn det matmel-

møllene etterspør. Mye høsthvete vil derfor bli brukt i kraftfôr.

– I en del åkre der høsthveten har gått ut er det tilsådd med bygg. Hvete med innblanding av bygg er utfordrende i produksjon av fôr til fjørfe. Hvete med tydelig innblanding av bygg må derfor holdes utenfor rene fôrhvetebeholdninger. Dersom det registreres blanding av arter i prøven fra partiet, får partiet en prisreduksjon. Det godtas inntil to prosent innblanding av andre arter i fôrkorn før det oppstår pris­ trekk, sier markedssjef for korn Kristian Thunes.

SAMVIRKE

#04 2019

7

RETAIL

Bønder hjelper «bonden i butikk» En referansegruppe med aktive landbruks­ kunder blir sentral i arbeidet med å utvikle Felleskjøpets ­handelsog servicetilbud til bøndene framover.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VIKTIGSTE KUNDE: Verkstedleder Geir Olsen hjelper Olav Skuterud i fagdisken på Holstad i Ås.

D

et skjer store endringer i varehandelen, og land­bruket er ikke noe unntak.

Samtidig blir bondens behov for kompetanse og service bare større. Felleskjøpet har satt i gang en omfattende gjennomgang av sin handelsvirksomhet for å møte disse ­utfordringene. Et eget prosjekt – «Bonden i butikk» – er en del av dette arbeidet. Her gjennomgås varesortiment og kompetansebehov, samt hvordan bonden ønsker å bli betjent i butikk og på nett.

– Vi ønsker å utvikle et godt ­helhetlig tilbud der bonden kan handle sine driftsmidler og tjenester på måter som er effektive og tilpasset den ­enkeltes behov.

Samtidig må dette gjøres på en måte som sikrer at Felleskjøpet er konkurransedyktig i den stadig hardere konkurransen vi ser, sier ­direktør Retail Norden, Johan Baklund.

Gode erfaringer Som hjelp i arbeidet, er det opprettet en referanse­ gruppe med bønder som har

8

SAMVIRKE

#04 2019

ulike produksjoner og som kommer fra ­forskjellige områder i landet. Gruppen består av åtte bønder og har sitt første møte 28. juni. Gruppen er opprettet etter mønster av referansegruppene som Felleskjøpet har benyttet innenfor blant annet i-mek, husdyr og kornhandel.

– Vi har svært gode erfaringer med ­referansegrupper. De har bidratt med faglige innspill om hva som er bondens behov og vært med på å finne løsninger på utfordringer og vanskelige saker.

Slik vil også denne gruppen bli en viktig aktør for å utvikle framtidas vare­ handel i jordbruket. Vi prøver å finne ­represen­tanter som speiler helheten i næringa, sier Baklund. Deltakerne er i hovedsak «menige» Felleskjø­ pet-medlemmer og ikke ­tillitsvalgte.

Noen av dem har også vært med i andre ­referansegrupper, og er allerede ­fortrolige med denne måten å jobbe på.

Gjør noen grep – Vi ønsker å bruke referansegruppen som en aktiv diskusjonspartner. Det blir fysiske samlinger, der deltakerne får oppgaver i forkant, men også kontakt på andre måter. Fra Felleskjøpets side vil vi legge fram hvordan vi tenker rundt framtidens handel, presentere konsepter og komme med konkrete forslag til for eksempel varesortiment, kompetanse

og tilgang på varer. Så blir det gruppens oppgave å gi oss tilbakemeldinger på vår tenkning, men også komme med egne forslag, sier Baklund.

Baklund forteller at det gjøres flere grep allerede, blant annet når det gjelder kompetanse.

– Vi jobber enda mer aktivt for å sikre at våre medarbeidere i butikk skal ha nødvendig kompetanse. Alle gjennomgår grunnkurs for å få en god forståelse av næringen og hvilke verdier ­Felleskjøpet står for. Alle får selvfølgelig en grunn­ opplæring i våre produkter. Mange ­utdannes også videre og noen får ekspertkompetanse innenfor enkelt­ områder. Dette er en opplæringsmodell i regi av divisjon Retail, men med faglig støtte fra divisjon Landbruk, forklarer Baklund.

Videre sier Baklund at bondens handlemønster er i rask endring, noe ­Felles­kjøpet både møter og bidrar til med nye løsninger.

– Vi ser blant annet at bonden handler mye mer av sine driftsmidler via Min gård, og at dette er en utvikling som vokser raskt, sier han.

Foto: Shutterstock

HØST ALLE GODENE MED AGROL Visste du at du har en av markedets beste bilrabatter?

Er du på jakt etter ny bil, sparer du mange tusen kroner med Agrol-rabatt. Du kan også velge blant 11 populære bilmerker.

Dette er noen av de over 40 fordelene du får ved å bli bruker.

Det er enkelt og kjapt på agrol.no.

SAMVIRKE

#04 2019

9

DIGITALT

Mimiro lanserer Eana Ku • 4. juni, ganske nøyaktig ett år etter at Tine og Felles­kjøpet Agri gikk sammen om etableringen av Mimiro, lanserte selskapet sitt første produkt – Eana Ku. • Eana Ku er et informasjons- og s­ tyringsverktøy på mobil og nett som skal gi melkeprodusenter b ­ eslutningsstøtte i alle produksjonsledd.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

MILEPÆL: Mimiro-staben kunne 4. juni feire lanseringen av sitt første produkt – data- og styringsverktøyet Eana Ku. Adm. direktør Christian Schøyen (t.h.) og ansvarlig for innovasjon og utvikling, Harald Volden, i forgrunnen.

10

SAMVIRKE

#04 2019

Eana er et gammelt samisk/norsk ord for jord og eiendom.

Eana blir varemerke for Mimiros løsninger for norske bønder.

–D

et vi har gjort er banebrytende.

Dette er en milepæl i måten å jobbe på mot brukerne, sa Harald Volden da lanseringen ble feiret med kake og høy stemning ved Mimi­ ros hovedbase i Felleskjøpets lokaler på Holstad. Volden, som har lang fartstid fra TINE og professorat ved NMBU, har ledet Mimiro i oppstarten og er nå sjef for innovasjon og utvikling. Han legger ikke skjul på at det er brukerne – bøndene – som vil være nøkkelen til om selskapet lykkes.

– Det er helt avgjørende at vi får med oss bonden på denne reisen. Det er når bonden velger å legge data inn på vår plattform, og er villig til å dele dataene, at vi virkelig kan øke verdien av dem.

Derfor må vi ha et tett samspill med bonden. Jo bedre løsninger vi klarer å lage, desto mer ivrig vil bonden være til å legge inn data, sier Volden.

Eana Ku er en videreføring av TINE ­Mobilassistent og TINE Bedriftsstyring, og vil etter hvert erstatte disse.

– Det er nytt produkt, nytt navn, nye funksjoner og en ny brukeropplevelse.

Det blir kjempespennende å se hvordan bonden reagerer. Vi må være forberedt på blandede tilbakemeldinger, men det er måten vi jobber på. Å sette brukeren i sentrum og gjøre endringer på bakgrunn av tilbakemeldingene, er den riktige måten å utvikle produkter på, fortsetter Volden. Under utviklingen av Eana Ku har i alt 200 melkebønder vært med på å teste løsningene, og flere av utviklerne har vært med i gårdsarbeid for å få et bedre innblikk i bondens hverdag.

Samvirke i skyen – Vår lange historie med å samle data i landbruket gir Norge en unik posisjon til

å kunne anvende disse dataene. Men for å kunne bruke dem på en effektiv måte som kan bidra til bedre lønnsomhet for bonden, må dataene samles på ett sted.

Mimiros plattform er en slik samlings­ plass. Et annet unikt trekk ved norsk landbruk er samvirke. Nå kan vi flytte samvirkesamarbeidet opp i skyen, sier Christian Schøyen, som tiltrådte som ­administrerende direktør i Mimiro i mai.

Han synes digitaliseringen av landbruket en svært spennende. – Å bruke data for å optimalisere driften og øke lønnsom­ heten for bonden, innebærer også god, effektiv og bærekraftig produksjon av mat, sier han.

Alt på ett sted?

– Når vi spør bøndene svarer de at de ønsker å ha mest mulig data og sine egne løsninger og funksjoner på ett sted.

Bøndene oppgir tid som deres mest begrensende faktor, og derfor vil de ha løsninger som er gjenkjennelige og ­brukervennlige, slik at de får en smidig og effektiv hverdag, sier Volden.

Han erkjenner at det er mange ­aktører som tilbyr ulike løsninger.

–L ­ everandører av roboter og ­traktorer har sine styringssystemer, men vår ­erfaring er at ingen har klart å ­integrere dem inn i en helhetsløsning, for ­eksempel at husdyrproduksjoner kan «snakke med» planteproduksjoner.

Skal vi klare å optimalisere økonomien for bonden, er vi nødt til å se på tvers, sier han.

Eana Skifte Mimiro er i ferd med å utvikle et verktøy også for planteproduksjon – Eana Skifte.

Det ble lansert en betaversjon av Eana Skifte 20. mai, som skal testes av nær 200 bønder denne vekstsesongen.

Schøyen og Volden understreker at

­ Eana Ku har funksjonaliteter fra TINE Bedriftsstyring i ny drakt, samt noen nye ­funksjoner, som: • Dyrekort: Informasjon om hvert ­individ i besetningen.

• Leveringer: Oversikt over melke- og slakteleveringer med nøkkeltall.

• Prøvesvar: Oversikt over prøvesvar innen helse og melk per individ.

• Fôrkontroll: Beslutningsstøtte for effektiv fôring.

• Gjøremål (i mobilappen): Liste over kommende hendelser innen reproduksjon.

• Tilgang til TINE Bedriftsstyring og Kukontrollen. Systemene utveksler informasjon.

Mimiro lager en åpen plattform som i prinsippet skal kunne brukes av alle som ønsker å legge inn data og av aktører som vil utnytte disse dataene mot bonden.

– Vi må passe på at alle ikke lager ­akkurat det samme, for det skaper ingen verdi for bonden. Jeg er imidlertid overbevist om at vi skal klare å utfylle hverandre, for eksempel når det gjelder Mimiros og Felleskjøpets løsninger, sier Volden.

SAMVIRKE

#04 2019

11

PRESISJON

Knut Erik Hersleth i Våler får hjelp av Frans Wallemyr, supporttekniker i Dataväxt, til å installere en LogMaster i sin John Deere. – Dette gir bedre oversikt, sier Anders Rognlien, utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet.

Bedre valg i plantedyrkinga CropPlan er Felleskjøpets nye styringsverktøy innen plantekultur. CropPlan lanseres i august i år, men allerede i sommer blir funksjonaliteten testet ut av en gruppe pilotbrukere.

Knut Erik Hersleth i Våler er en av disse.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

12

SAMVIRKE

#04 2019

C

ropPlan retter seg mot alle norske bønder, så ­programmet bør være relevant også for gårdbrukere som ikke benytter Felleskjøpet Agri som total­ leverandør. Felleskjøpet og Dataväxt har derfor kurset mekanikere fra andre leverandører slik at LogMaster også kan installeres i andre traktormerker.

Presisjonslandbruk er klimasmart - Ny teknologi kan hjelpe oss til å gjøre transporten på gården mer effektiv. Å redusere drivstofforbruket er både miljø­ smart og lønnsomt siden man reduserer både CO2-utslipp og dieselkostnader, sier Anders Rognlien, utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet. Han har gjort avtale med en gruppe pilotbønder, som tester CropPlan i sommer.

Presisjon, lett og oversiktlig - Mange gårdbrukere ønsker å ­satse innen presisjonslandbruk, og for de som allerede har tatt skrittet inn i ny GPS-verden er erfaringene og tilbake­ meldingene gode. Andre ­forbinder ­presisjonslandbruk med store og ­kostbare maskininvesteringer. De nye verktøyene som lanseres fra ­DataVäxt, LogMaster, CropSAT og ControlMaster gjør det mulig å ­benytte ­presisjonsverktøy til en høyst ­over­kommelig pris, sier Anders Rognlien.

CropPlan gir oversikt også i grovfôrdyrkinga - I Grovfôr 2020 er det påvist at kapa­ sitet i grashøstinga, avlingsnivå og totalt tørrstoffinnhold i avlinga er de faktorene

som påvirker grovfôrkostnadene mest.

Kan også grovdyrkere ha nytte av Crop­ Plan?

Rognlien mener det, og det er flere melkeprodusenter blant pilotene.

- CropPlan kan gi deg full oversikt over egen planteproduksjon. I programmet kan du planlegge årets vekstsesong, sette innkjøpspriser på alle innsats­faktorer samt følge opp med registreringer gjennom sesongen. CropPlan vil gjøre det enklere å planlegge innkjøp, styre planteproduksjonen gjennom sesongen samt analysere resultatene etter inn­ høsting. Ellers planlegger DataVäxt å utvikle en egen gras-edition høsten 2019. Forhåpentligvis vil denne være på plass i god tid før vekstsesongen 2020.

Supplerende verktøy fra DataVäxt, som LogMaster, vil gi mer og bedre inn­

sikt i bruk av maskinparken ved at den loggfører maskintimer, dieselforbruk og kjøremønster på skiftene, forteller Rognlien. Hos grovfôrdyrkere er det også installert veiesystemet Q-companion fra Ålø i frontlasterne. Ved hjelp av Log­ Master og Q-companion kan bonden få registrert gjennomsnittvekten på rund­ ballene fra hvert skifte. Så er det bare å telle baller og å ta grovfôrprøver for å beregne avlinga nøyaktig.

Dekningsbidrag per skifte - Etter innhøsting korrigerer du for­ventet avling med oppnådde avlingsnivåer. Målsetningen i programmet er å regne ut dekningsbidraget på skiftenivå for hver enkelt kultur.

På den måten kan man beregne og vurdere lønnsomheten på egen gård, samt få reell oversikt over konse-

Verktøykassa

kvensene og kostnadene ­forbundet med ekstensivt drift og urasjonelle ­skifter, sier Rognlien.

- Informasjonen kan gi ny innsikt i hvor effektivt du utnytter traktoren, samt ­kostnadsbildet ved å drifte arealer som ligger langt unna både i drivstoff og tidsforbruk. Her er det nok mange ­gårdbrukere som vil få seg en ­overraskelse. Kanskje vil det vise seg å være en svært lønnsom strategi og satse på å drive skiftene nær fjøset optimalt, fremfor å drive et stort areal ekstensivt?

Viktig for å beholde helsa - Mange bønder har økt både dyretall og areal, og da blir det stadig viktigere med driftsledelse for å unngå at tida blir for knapp og drifta går på helsa løs, avslutter Rognlien.

mobiltelefon. LogMasteren registrerer den hvor du kjører, tidsbruk samt drivstoff-forbruk på hvert enkelt skifte.

Lanseres i august.

Control-master En liten boks som kan styre ­tildelingen av innsatsvarer på din såmaskin, gjødselspreder, sprøyte, ­kalkspreder osv. Den kommuniserer med en ­rekke redskaper på markedet. Boksen ­kommuniserer trådløst med din telefon og kan ta imot styringsfiler fra CropSAT eller CropPlan, og deretter gi en variert tildeling av innsatsfaktorer som gjødsel, kalk og plantevernmidler.

Mekaniker Espen Storlien på Hamar er ekspert på GPS, og han har nå også lært seg å montere LogMaster i en blå traktor av Frans Wallemyr, supporttekniker i Dataväxt.

CropPlan Dataprogram for driftsledelse i plante­ produksjon via web og app, utviklet av det svenske selskapet DataVäxt AB, som er eid av Lantmännen og Felleskjøpet Agri (12 prosent). Lanseres i august.

CropSAT CropSAT er et gratis verktøy fra DataVäxt som viser variasjonen av biomasse i åkeren din, beregnet fra satellittbilder. Med CropSAT kan du følge

utviklingen i din åker og dessuten styre tilleggs­gjødslingen hvis du ønsker å teste variert gjødsling. Du kan enkelt lage behovskart basert på satellittbildenes vegetasjons­indeks. Styringsfilene kan lastes ned og brukes til variert nitrogengjødsling. CropSAT.no er finansiert av Yara Norge og DataVäxt.

LogMaster Liten boks som monteres i traktoren og kommuniserer trådløst med din

LOGMASTER: Liten boks i traktoren som kommuniserer trådløst med din mobil og lagrer aktuell informasjon på skiftenivå.

SAMVIRKE

#04 2019

13

PRESISJON

Nå blir det veiing av rundballer – Vi trenger styringsverktøy i grovfôr­ produksjonen, sier naboene Tore Nordli og Hans Jørgen Sætren på Løten.

Q-companion Q-companion-displayet viser ­redskapets posisjon og ­belastning.

Veie­resultater overføres med ­Bluetooth® til en app på telefonen.

Systemet kan ettermonteres på lastere fra Ålö Quicke fra 2005, og det koster ca. 15 000,-

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

til å gi oss mange nye interessante spørsmål, sier Tore. – Hvor mye koster hver operasjon? Hva er det viktig å gjøre sjøl?

Hans Jørgen Sætren og Tore Nordli har lagt inn skiftene sine på CropPlan, lasta ned appen og installert veieceller i frontlasterene for å veie rundballer

-D

et er ikke lenger nok å synse. Med robot i fjøset og TINE Mjølkonomi® er vi vant til å plukke tallene fra hverandre i mjølkeproduk­sjonen. Vi trenger det samme i grovfôrproduksjonen, og nå kan vi ­synliggjøre maskinkostnadene ned i minste ­detalj, sier Tore Nordli.

Med to stk John Deere 6155R, fra 2016 og 2018, har han ­allerede hatt AutoTrac noen år og brukt sporfølginga når han har kjørt med front- og bakmontert slåmaskin og ­sentrifugalspreder. – Vi har hatt god nytte av å ha kontroll på hvor vi kjører og hvor vi er. Men nå vil vi utvide ­horisonten, sier Tore Nordli, som nå har fått montert lastervekt på den ene ­traktoren for å veie rundballene og ­LogMaster i begge.

14

SAMVIRKE

#04 2019

Synliggjør maskinkostnadene litt for godt Han får støtte fra nabo Hans Jørgen Sætren, som også er pilotbruker på CropSat. Som maskinselger er han veldig opptatt av at vi skal få med at han har fått montert LogMaster på sine to New Holland-­traktorer, en T6.140 og en T7.210.

– Jeg har fått lagt inn det meste på CropPlan, og ser at det kommer til å bli et veldig bra verktøy, selv om jeg ser at det synliggjør maskinkostnadene litt for godt. Med forbehold om at jeg har lagt inn tallene riktig, så ser det ut som at det vil koste meg mer å pløye enn det jeg får leid pløying for, sier Hans Jørgen.

Full fart i grashøstinga - Vi vet mye om hva det er viktig å ha kontroll med, men CropPlan ­kommer

- Vi fôrer med høsta gras i 8 til 10 måneder, og da er det viktig at det er godt. Graset må høstes på riktig tidspunkt, og høste­ vinduet er ofte lite på grunn av været, svarer Tore på sitt eget spørsmål.

– Vi kan kjøpe dyrt høsteutstyr, og så heller leie en kusk til å kjøre møkk på høsten. Vi kunne leid kunstgjødsel­ spredingen også, sier han ettertenksomt.

– Det er viktig at det går unna med graset, og da er det fint med automatisk innsamling av data om kjøringa og at vi kan tagge jobbene på PC-en etterpå, sier Hans Jørgen. De to naboene høster rundt 3-400 dekar hver i løpet av 3 til 4 dager.

Hans Jørgen har også økt arealet med 100 dekar i år for å bygge opp fôrlageret etter tørkesommeren. I juni må han fôre direkte på grunn av at det er tomt.

Viktig med prøver - Vi har jordprøver med GPS-koordi­ nater for hvert 10. dekar og får gjødsel­ plan fra NLR, sier Hans Jørgen. Naboene nøyer seg med en prøve av hver slått om kvaliteten er lik. De har timotei­ blandinger på hele arealet og blander flere prøver til en.

Trond Chr. Anstensrud på Veli gård i Våler går for bedre og enklere oversikt med nytt styringsverktøy.

Såkorndyrker med sans for detaljer

– CropPlan gir bedre oversikt, sier Trond Chr. Anstensrud i Våler i Vestfold.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

M

oss Avis har omtalt Vålerbonden med lilla åker og stor sans for humler.

Kløveren er fin også når vi er på besøk, men den skulle jo helst vært i blomst, sier Trond Chr. Anstensrud. Han, som er tredje generasjons frø- og såkorndyrker for Felleskjøpet, setter seg ned i åkeren og røsker bort en balderbrå som plante­ vernmannen Trond Chr. Anstensrud i FMC, tidligere DuPont Norge, ikke har sprøyta bort.

På Wæhli gård er det 440 daa frø – og såkornproduksjon fordelt på 154 dekar Ozon høsthvete, 50 dekar kløver, ca.

50 dekar engfrø og raigras og resten Rødhette 6-radsbygg og Våler havre. Fra før har Trond GPS på traktor, sprøyte og gjødselspreder. Nå er han ute etter mer presisjon, og han har planlagt å ta i bruk satellittbildene fra CropSat for å justere ettergjødslinga.

– Variasjonen i åkeren er større enn man tror, sier Trond.

Logisk oppbygget CropPlan - Det kunne vært fint med et intro­ duksjonskurs, men det går også greit med litt prøving og feiling. Programmet virker veldig fint og gir god oversikt, sier Trond. Han har gått hele veien fra å føre manuell sprøyteplan i grønn notisbok, via Excel-ark fra NLR og Skifteplan. Nå er han på jakt etter forbedringer for å gjøre systemet enda bedre og enklere, slik at den enkelte bruker må taste inn minst mulig sjøl.

- LogMasteren gjør at man trenger å registrere lite i vekstsesongen, så langt alle skifter, jordprøver, maskiner og redskaper er lagt inn. Men man må tagge jobbene for å legge inn riktig plantevern­ middel, vind og temperatur. Ønskeliste til programmet – Jeg ønsker meg en automatisk overføring av priser på alle innsatsvarer fra Felleskjøpet og mengder av ­gjødsel og plantevernmidler som jeg har kjøpt i Min gård som startbeholdning. Og

så synes jeg at det er litt tungvint at det bare er plass til 3-4 tegn i notat­ feltet for ­utviklingstrinn. Zadoks skala (BBCH-skala) er ok for korn, men for andre vekster som for eksempel kløver trenger jeg å angi utviklingstrinnet med ord, sier pilotbrukeren. Mange slike ønsker fra brukerne er tidligere tatt inn i CropPlan.

Trond har hittil ikke regnet deknings­ bidrag på skiftenivå eller brutto per vekst. Utregning pr skiftenivå krever en ­avlingsregistrering i treskeren, en brovekt for å registrere vekta på korn­ hengeren eller en vekt i korntørka. Det har han ikke, og ikke planer om heller.

– Dette er et fint verktøy for de som vil optimalisere, som har avanserte ­maskiner eller driver stort som entre­ prenører, sier Trond, som inntil videre nøyer seg med å få bedre oversikt over planteproduksjonen samt registrere egen arbeidstid og maskinkostnader.

SAMVIRKE

#04 2019

15

KLIMAKALKULATOR

Klimasmart landbruk – bærekraft, butikk og politikk Samvirkes lesere har kanskje fått med seg at Felleskjøpet Agri er en av eierne i prosjektet Klimasmart Landbruk. I 2019 er det spennende ting på trappene.

Tekst: Geir Fjeld Foto: Håvard Simonsen

André Monsrud – utviklingssjef for grønn konkurransekraft hos Felleskjøpet Agri.

16

SAMVIRKE

#04 2019

«Målsetningen er å få mest mulig ut av gårdens ressurser, med lavest mulig ­forbruk av ulike innsatsmidler.»

A

ndré Monsrud er ­utviklingssjef for grønn konkurransekraft hos Felleskjøpet Agri, og han er en av de som følger frem­ driften i prosjektet tett.

Kunder og klima Bønder har alltid vært opptatt av vær og klima. De siste årene har også ­forbrukerne og matindustrien fått et større fokus på klimautfordringene, og klimaavtrykket som følge av maten vi produserer og spiser. Vi i Felleskjøpet Agri var tidlig ute da vi i 2017 begynte å klimamerke alle våre kraftfôrprodukter, som en av de første fôrprodusentene i verden.

- Nå står matindustrien for tur. Til høsten kommer for eksempel Toro med de første klimamerkede posesuppene.

Neste år blir også grytene og sausene ­klimamerket, sier Monsrud. Vi ser også en økende interesse for vegetarbasert kosthold. Både Tine og Nortura har ­kommet med sine vegetaralternativer.

Monsrud mener det kan være flere årsaker til denne trenden, men peker på at det er en økende interesse for klima og klimautslipp fra matproduksjon. Han tror heller ikke at dette bare er en trend: - Det er sannsynligvis et permanent «skifte» der klima og bærekraft vil bli stadig viktigere for alle næringer. Derfor er det viktig at de som produserer maten kan dokumentere hvor store utslippene faktisk er. Norsk landbruk har et veldig godt utgangpunkt, siden vi allerede i dag er ledende på klimasmart og bærekraftig matproduksjon, sier Monsrud.

Klimakalkulatoren Prosjektet Klimasmart ­Landbruk ­arbeider med å utvikle en k ­ lima-

kalkulator tilpasset forskjellige produksjoner. Med dette får bonden et nytt verktøy for å gjøre norsk mat enda mer klimasmart og bærekraftig. ­Arbeidet er omfattende og tidkrevende. Det er kom­ pliserte beregningsmodeller og enorme datamengder som skal kobles sammen.

bruk av elektriske maskiner og utstyr.

Felleskjøpets ambisjon er å levere de gode løsningene sett i dette perspektivet, sier Monsrud.

- Datagrunnlag og modeller vil være forskjellige, avhengig av om det er storfeproduksjon med kjøtt og melk, eller om det er kornproduksjon og grønnsaker.

Felleskjøpet har allerede mange gode løsninger, og jobber kontinuerlig med å utvikle flere klimasmarte løsninger og produkter for fremtiden. Målet er at ­klimatiltakene både skal være bra for drifta og lommeboka, og så enkle som mulig å gjennomføre.

Man har kommet lengst med ­kalkulatoren for melkebruk. Denne har vært under pilottesting siden 2017. Pilotbrukere for kornbruk var i gang høsten 2018. Fra prosjektledelsen m ­ eldes det at man forventer en ­utrulling av klimakalkulatoren i 2019. Etter at melk og korn kommer, vil de andre ­produksjonene bli lansert fortløpende.

Politikk og rammevilkår Norske bondeorganisasjoner er i disse dager i klimaforhandlinger med ­regjeringen, og her kan det bli lagt viktige rammevilkår for norsk landbruk fremover. Man forhandler om hvor store reduksjoner bøndene skal ta innen 2030, og hvordan de skal kunne oppfylle disse forpliktelsene.

Felleskjøpet har løsningene Resultatet som bonden får ut av klima­ kalkulatoren kan brukes til å ta strate­ giske valg for produksjonen videre.

- Slik sett handler klimasmart ­landbruk i stor grad om politikk og rammevilkår også, sier Monsrud. Det er heller ikke unaturlig eller «søkt» å se Klima­smart Landbruk i en storpolitisk global sammenheng. Ta for eksempel FNs bærekraftmål som ble lansert i 2015. Ser man på hvert av målene, kan man fort finne argumenter for at bærekraftig og klimasmart matproduksjon har inn­ virkning på om lag halvparten punktene.

- En åpenbar ekstra motivasjonsfaktor vil være hvis det ligger en økonomisk gevinst i å tenke klimasmart land­ bruk. Og heldigvis er det mye bonden kan gjøre, som også er bra for bondens ­«butikk», understreker Monsrud.

Målsetningen er å få mest mulig ut av gårdens ressurser, med lavest mulig forbruk av ulike innsatsmidler. ­Utviklingssjefen nevner i fleng: - Riktig fôring, samt å produsere det beste grovfôret og kraftfôret. H ­ olde jorda i god hevd. Et aktivt forhold til ­presisjonslandbruk og Smarthold. ­Redusere forbruket av fossil energi, som for eksempel diesel, og øke ­produksjon av fornybar energi på gården. Økt

Innovasjon, utvikling av teknologi og løsninger for klimasmart ­matproduksjon her i Norge kan fort bli løsninger vi kan selge til andre steder i verden.

Menneske­heten står overfor en stor utfordring når vi kanskje må brødfø så mange som ni milliarder mennesker i 2050, uten å ødelegge miljøet.

- Det vi gjør i «lille Norge» i dag kan være viktig for kloden i fremtiden, konkluderer Monsrud.

SAMVIRKE

#04 2019

17

KLIMAKALKULATOR

Pilotbrukere på klimakalkulator korn Høsten 2018 var klimakalkulatoren for kornprodusenter klar til testing.

Denne testingen ble utført på 10 til 12 utvalgte pilotgårder.

Tekst og foto: Geir Fjeld

E

spen Sommerfelt og Charlotte Forsberg driver en av gårdene i Østfold som har vært med i pilottestingen. De dyrker om lag 650 mål jord, med ymse grøde.

Til gården er det i tillegg ca. 850 mål skog, og 3,5 kilometer randsoner som er viktige i et øko- og klimaperspektiv.

- Det første som måtte gjøres var å få

overført en del data til klimakalkulatoren.

Kalkulatoren bruker data fra en hel rekke kilder, det være seg jordsmonn­ kart fra NIBIO, regnskapstall, og tall fra leverandører som sier noe om innkjøp av råvarer og andre innsatsmidler.

Kalkulatoren viser et resultat i såkalte CO2-ekvivalenter, og sammenliknes med en referanse. Referansen bygger på

data fra en undersøkelse som ble gjort for noen år siden.

Grunnen til at man snakker om CO2ekvivalenter er at andre gasser som for eksempel metan og lystgass har større effekt som klimagasser. Denne forskjellen blir omregnet, slik at tallene og resultatet fremstår som om hele utslippet dreier seg om CO2.

Fakta!

CO2-ekvivalent er en enhet som sammenveier utslipp av forskjellige klimagasser til den globale oppvarmingseffekten som utslipp av ett tonn CO2 vil ha i løpet av 100 år (ssb.no). Andre klimagasser har til dels mye sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. For eksempel gir ett tonn metan samme klimaeffekt som 25 tonn CO2, mens ett tonn lystgass (N2O) tilsvarer hele 298 tonn CO2.

– Det blir spennende å se hvordan klimaregnskapet utvikler seg når vi får et par sesonger til på oss, sa Espen Sommerfelt og Charlotte Forsberg, pilotbrukere av klimakalkulator for kornprodusenter høsten 2018.

18

SAMVIRKE

#04 2019

Pictor Active ®

-Utnytt mulighetene i dine oljevekster

Pictor ® Active beskytter effektivt mot storknollet råtesopp og skulpesopp ■ Kombinerer to av markedets beste aktive substanser til en god og effektiv langtidsvirkning ■ Gir en jamn modning av hele planten ■ Inneholder pyraklostrobin, som fins i Comet ® Pro, samt boskalid (SDHI) Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmidler med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk. Se også advarselssetninger og faresymboler.

Fremtidsrettet kalkunproduksjon Kromat Kalkun kraftfôr utvikles av landets fremste fagmiljø innen fjørfe. Vi har fokus på fremtidens kalkunproduksjon for å sikre god dyrevelferd, god økonomi og løsninger som gir attraktive produkter for det norske markedet.

Fôr for fremtiden

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Fremtidsrettet kalkunproduksjon_KROMAT_190 x 135_2019_FK.indd 1

27.03.2019 20:46:29 SAMVIRKE

#04 2019

19

ENERGI

Ideelt tak for solcelletiltak Felleskjøpet leverer solcelleanlegg til norske bønder. Med siste nytt innen teknologi på området kan solkraft utgjøre en betydelig andel av gårdens energibehov.

Tekst og foto: Geir Fjeld

- Det er selvfølgelig et poeng at solenergi er klimavennlig, men med en slik investering er det også viktig at jeg på sikt kan spare penger, forklarer bonden nøkternt. Økonomi og kvalitet Vestlandsbedriften Klar Energy AS er hovedleverandør av cellepaneler og anleggskomponenter for Felleskjøpet.

To representanter har tatt turen over fra Vestlandet i anledning befaringen - daglig leder Ragnar Moe Tafjord og prosjektleder Erlend Notøy.

- Jeg kan bekrefte at solceller er i vinden som aldri før – i disse vindmølletider, sier Tafjord humoristisk.

Når en skal investere i et solcelleanlegg er kvalitet og levetid viktig for størst utbytte av investeringen. Solcellepanelene fra Klar Energy har 30 års produkt- og produksjonsgaranti, og leveres i tillegg med fem års forsikring som en del av leveransen.

Bonde Johan Fredrik Thesen (t.v) vurderer å investere i solkraft. Midt i bildet, Ole Kristian Thesen, og til høyre Kristian Smedsrud fra Årnes Elektro.

E

n av bøndene som nå er i tenkeboksen og vurderer solcelleanlegg, er Johan Fredrik Thesen ved Vormsund i Akershus. På gården har han en stor svinebesetning. Thesen har fra før et moderne biofyringsanlegg, og nå tenker han på hvilke muligheter som finnes i kombinasjon med solcelleenergi.

Før han bestemmer seg for noe må han få noen regnestykker og prognoser på bor­ det, og i den forbindelse ble det i slutten av mai utført en befaring på gården.

20

SAMVIRKE

#04 2019

- For oss er det også viktig å samarbeide med kvalitetsleverandører, som har høyt fokus på bærekraft og ordentlighet. I all hovedsak er våre leverandører euro­ peiske, sier Tafjord.

Prosjektleder Erlend Notøy påpeker at solcellepaneler kan se ganske like ut, men at det som med alle andre produk­ ter, kan forekomme store kvalitetsforskjeller og garantivilkår i jungelen av produsenter.

Ideelt tak - Jeg har tenkt på muligheten for å legge solceller på taket av driftsbygningen i

Prosjektleder Erlend Notøy (t.v) og daglig leder Ragnar Moe Tafjord fra Klar Energy er «hoffleverandører» av cellepaneler og komponenter til Felleskjøpet.

lang tid, sier Thesen. Etter mitt skjønn må dette taket være ideelt slik det ligger sør-sørvestvendt?

Kristian Smedsrud er med på befaringen på vegne av Årnes Elektro. Han skal ha ansvaret for montering og installasjon hvis prosjektet skal realiseres, og han nikker bekreftende.

Taket på driftsbygningen hos Thesen er sør-sørvestvendt. Helt ideelt for solceller.

Foto: privat

«For oss er det også viktig å samarbeide med kvalitetsleverandører, som har høyt fokus på bærekraft og ordentlighet.»

- Ja, det er bortimot perfekt. Dette er en eldre driftsbygning med noe brattere takvinkel enn det som er vanlig i dag.

Konstruksjonen er opprinnelig dimensjonert for takstein, men i dag ligger det plater på taket.

dette i lys av det faktiske strømforbruket på gården. Når dette er gjort, bestemmer man seg for hvor mye strøm som skal være egenprodusert fra solcelleanlegget.

Da vi vet lite om kraftselskapenes betalingsvilje når det gjelder å kjøpe overskuddsstrøm i fremtiden, er det trolig best økonomi å bruke mest mulig av den egenproduserte strømmen selv.

Det skal ikke være noe problem hverken med snølastgrenser eller festemetode for solcellepanelene i den solide konstruksjonen. På den annen side er det større sikkerhetsmessige utfordringer ved montering på et brattere tak, noe som i sin tur kan gjøre selve monteringen dyrere.

- Vi hjelper også til slik at solcelleinstallasjonen blir riktig dimensjonert med tanke på eksisterende hovedkabler og infrastruktur fra nett- og strøm­ selskap. Her er det viktig med dialog og ­avsjekking med nettselskapet. Det er også viktig at en får etablert en Plusskunde­ avtale med strømleverandøren.

Dimensjonering Prosjektleder Notøy gjør rede for en del faktorer som er viktige å tenke på under planleggingen.

Strøm øker Johan Fredrik Thesen forteller at gårdens gjennomsnittsforbruk av strøm ligger på ca. 10 000 kilowattimer per måned, med en liten topp i august og september på grunn av korntørka.

- Ideelt ønsker man seg en løsning hvor man i størst mulig grad kan være selv­ forsynt med strøm hele døgnet. Batter­ ikapasiteten er ikke helt der i dag at det er mulig – men likevel er kongstanken å produsere mest mulig strøm for eget bruk.

En enkel tilnærming til å dimensjonere et solcelleanlegg er å få en beregning av produksjonspotensialet en har, basert på tilgjengelig takflater. Deretter må man se

sjonen fra glass/glass-paneler være opptil 35 prosent bedre enn standard­ paneler over levetiden. I tillegg får en fordeler som at panelene tåler høyere snø- og vindbelastning, og har bedre egenskaper i forhold til for ­eksempel ammoniakk. Sistnevnte er særlig ­relevant for solcelleinstallasjoner i ­landbruket.

Regneeksempel på mulig strømproduksjon hos Thesen: Installert effekt 50kWp. Dette tilsvarer 164 stk solcellepaneler. Installasjonen vil dekke 272 m2. Strømproduksjon per år, ca. 47 000 kWt. Reduserte CO2-utslipp ­estimeres til 28 343 kg.

Det er sannsynlig at energibehovet vil øke i fremtiden. Bruk av fossilt drivstoff kan bli redusert eller faset helt ut innen enkelte deler av produksjonen.

- Vi anbefaler glass/glass-panel da disse har bedre garantier og holdbarhet enn standard paneler, sier Tafjord. Som følge av at solcellene er bedre beskyttet av glass på begge sider, kan strømproduk-

En celle er ikke bare en celle. Det er til dels store forskjeller på ytelse og levetid. Bildet viser en enkelt celle, og et cellepanel består av 60 seriekoblede celler.

SAMVIRKE

#04 2019

21

GÅRDSBESØK

Heldiggriser – i det moderne fjøset hos Ruud- Wethal. Foto: Ruud-Wethal

Debutanter på Ingris-toppen Det er stas å havne på Ingrislistene. Og litt ekstra stas er det nok for ekteparet Gry-Heidi og Marius Ruud-Wethal, som har kommet inn på listene etter bare ett års drift.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

et unge ekteparet har satset friskt på svineproduksjon, en produksjon som har vært under et visst press i det siste. Likevel angrer de ikke, og de er stolte av det de har fått til siden de startet.

- Vi hadde lyst til å utvikle gården, og vurderte mange alternativer. Det ble laget kalkyler for mange ulike produksjoner, men vi valgte gris fordi det var det vi hadde mest lyst til. Splitter nytt svinefjøs sto ferdig tidlig i 2018, og de første purkene kom inn i februar.

Ikke en – men to lister Therese Larsen Kirkeby er ­fagkonsulent svin hos Felleskjøpet i Østfold og ­Akershus, og hun er smått opprømt over det Ruud-Wethal har fått til.

Som seg hør og bør vanker det gårds­ besøk og kake når noen av Felleskjøpets kunder oppnår gode plasseringer på Ingris-statistikken.

- Jeg må si det er litt av en prestasjon av disse flinke folka, sier fagkonsulenten.

De har slått til med en utrolig god produksjon første året i drift, og har kommet seg inn på to Ingris-lister. På Smågris-lista er de på en 6. plass og på lista for Satellitt i purkering er de på en 9. plass.

Moderne fjøs Grisehuset er på 1 300 kvadratmeter,

22

SAMVIRKE

#04 2019

og er delt inn i to avdelinger med 53 fødebinger i hver avdeling. I tillegg er det en liten smågrisavdeling med fire binger.

Det moderne huset har alle fasiliteter med nok av plass. Fint og romslig kontor innredet som oppholdsrom med sove­ plass, slik at man kan overnatte i huset under grisinga.

- Det er viktig at alt fungerer, og det er heller ingen ulempe å ha det litt fint når man er på jobb, påpeker Marius Ruud-Wethal med et smil. Det går for seg når 53 purker skal grise samtidig.

Da er det fint å befinne seg i umiddelbar nærhet.

Suksessfaktorene - Jeg mener at noe av nøkkelen til suksess for disse unge bøndene er at de er interesserte, pliktoppfyllende og dønn seriøse. De er flinke til å spørre, og bruker hele rådgivningsapparatet for hva det er verdt, sier Kirkeby.

Gry-Heidi Ruud-Wethal er glad i tall, og har økonomibakgrunn. Det kommer godt med når hun sitter med Excelarkene sine og gjør vurderinger knyttet ­til drifta.

- Vi gikk metodisk til verks og lagde oss en hel rekke huskelister over ting å gjøre, i forbindelse med forskjellige faser i ­produksjonen, forteller hun. Disse viste seg å være gull verdt når det koker og man blir litt stresset.

Det henger også en tavle for hver avdeling i sentralgangen, som ajourføres

kontinuerlig. Her føres det opp beskjeder og vital informasjon tilknyttet hver avdeling. Alle vet dermed hva som er gjort til enhver tid – og dette er også til god hjelp for avløser.

13,3 avvente - Vi skjønte vel allerede på første pulje at vi gjorde noe riktig, forteller Marius Ruud-Wethal. Et snitt på 13,3 avvente smågris ga oss blod på tann, og vi begynte straks å konkurrere med oss selv for å gjøre det enda bedre. Og det holdt til en 9. plass på satellitt-lista.

At de også kom inn på lista for smågris kom litt mer overraskende, men ikke desto mindre stas. Ekteparet har som ambisjon å holde seg inne på Ingrislistene nå som de har klart å komme seg dit.

- Å få gode plasseringer her henger høyt, det er mye jobb for å få til dette, påpeker de.

Fôringsregimet - Vi skal prøve mer fasefôring, forteller ekteparet. Til en viss grad gjør vi jo det i dag også, om enn med et litt «manuelt» system. Det blir å gå med tralle. For øyeblikket er det to fôrsiloer til huset. En tredje er bestilt.

Når purkene kommer inn får de Format Laktasjon, og det gis i to fôringer.

Omtrent 10 dager før grising begynner de å gi Format Fødsel. De går over til tre fôringer, og gir halve dagsrasjonen på kveld. Dette regimet kjøres frem til ferdig grising.

Jammen ble det plassering på to Ingris-lister etter bare ett års drift. Ekteparet har som ambisjon å holde seg der – og helst klatre litt.

Grunnarbeidet på tomta for flisfyringsanlegg er i full gang. Håpet er at dette anlegget skal bidra til å gjøre resultatene enda bedre på gården hos Ruud-Wetahl.

- Hvis grisinga begynner tidlig på morgenen så får de litt Format Kvikk.

Etter ferdig grising gis det Format Laktasjon frem til ferdig avvenning.

I denne fasen går vi opp til fire fôringer.

For spegris gir de Format Start 170 fra to dager etter grising. Først litt på gulvet, og til purka samtidig, så smågrisene skal lære. Så går de litt smått om senn over til Format Kvikk 160 en–to uker før avvenning.

Bygger flisfyring Ekteparet Ruud-Wethal tar ytterligere grep for å gjøre produksjonen strømlinjeformet og optimal. De er i gang med å bygge flisfyringsanlegg på gården.

Therese Larsen Kirkeby byr på kake for anledningen, og ekteparet Ruud-Wethal viser stolt frem hvert sitt diplom.

- Det er selvsagt litt av hensyn til bekvemmelighet, med sentralvarme til bolighus på gården. Men vi tenker også at det vil gi en effekt med tanke på å redusere dødelighet hos smågris. Vi mener vi har registrert at det dør flere i de kaldeste periodene på vinteren. Med dette anlegget tenker vi at vi kan holde en bedre temperatur og klima i grisehuset, uavhengig av forholdene utendørs.

SAMVIRKE

#04 2019

23

MASKIN

6R-pakker for absolutt enhver smak Uansett hvilken utstyrspakke du velger til din John Deere 6R, vil du få en førsteklasses traktor til å drive effektivt og lønnsomt presisjonsjordbruk med maksimal komfort.

https://www.felleskjopet.no/ salgs-og-fagkonsulenter/

Tekst og foto: Atle Abelsen

F

ørerhusene på alle John Deere 6R er like store og romslige, og det er mange mulige utstyrs­ pakker du kan velge. Uansett hvilken utstyrspakke du velger til din 6R, vil du med enkel og intuitiv betjening kunne utføre de mest kompli­ serte arbeidsoppgaver.

Du har tre forskjellige utstyrspakker å velge mellom: Select, Premium og Ultimate. Den enkleste pakken (Select) inneholder alt det vesentligste, og betjeningen håndteres enkelt og komfortabelt fra en konsoll på høyre side. Med Premium og Ultimate får du all betjening i armlenet, mens Ultimate har den mye omtalte og svært godt mottatte

Har du spørsmål om utstyrspakkene?

Ta kontakt med din lokale salgskonsulent, som du finner her;

kjørespaken CommandPRO. I tillegg øker utstyrsnivået fra Select til Premium, og fra Premium til Ultimate.

Select Dette er det enkleste utstyrsnivået på 6R-serien. Her blir traktoren levert med en standard høyrekonsoll-betjening. Da er betjening av girkasse, hydraulikk, og innstillinger i CommandCenter samlet i traktorens høyre konsoll.

Select-versjonen er utstyrt med 4200 CommandCenter. Dette er en touchterminal hvor du gjør alle elektroniske innstillinger på traktoren. Her kan du også lese av de viktigste parameterne og få full oversikt over traktorens tilstand.

Terminalen kan også brukes til alle John Deeres AMS-applikasjoner. AMS står for Agriculture Management System og er John Deeres betegnelse på alt utstyr og alle applikasjoner som støtter presisjons­ jordbruk.

På Select-versjonen kan du velge mellom PowrQuad eller AutoQuad transmisjon. Dette er velprøvde og solide transmisjoner som har vært med helt siden innføringen av 6000-serien fra Mannheim. På AutoQuad betjener du gruppegirene mekanisk ved å flytte gir­ spaken, mens hurtiggirene i gruppen betjenes elektronisk via knapper på girspaken. En automatisk funksjon gjør at traktoren selv kan styre hurtiggirene.

AutoQuad-spaken er også utstyrt med en Declutch-knapp, slik at du slipper å trå inn kløtsjpedalen når du skal skifte gruppegir.

Premium Velger du en Premium-pakke, får du alt av betjening samlet i førersetets høyre armlene. Denne kaller vi en CommandArm. Da er betjening av hydraulikk, transmisjon og øvrig betjening samlet i armlenet. Ytterst på armlene sitter det en 4200 Command­ Center-terminal. Her kan du også velge om du vil ha en programmerbar joystick i armlene.

På Premium-pakken er AutoPowrgirkassen standard på de firesylindrede modellene. På de sekssylindrede model­ lene kan du velge mellom DirectDrive og AutoPowr.

Med Select, den «enkleste» utstyrspakken, får du likevel nok funksjoner til selv de tyngste arbeidesoppgavene på gården, og blir fullt i stand til å utnytte John Deeres AMS-løsninger for å drive et effektivt presisjonsjordbruk.

Foto: John Deere

24

SAMVIRKE

#04 2019

DirectDrive-transmisjonen er spesielt designet og konstruert for tunge arbeidsoppgaver i landbruket. Avansert dobbeltkløtsj-teknologi har alltid det

Med Premium, får du flyttet kontrollene over fra konsollet til armlenet, pluss litt flere funksjoner. Alle de tre utstyrspakkene representerer topp ergonomiske løsninger for lange og slitsomme arbeidsøkter. Foto: John Deere

neste giret klart, Slik at du ikke taper effekt eller moment under girskift.

DirectDrive reduserer også drivstofforbruket og forenkler betjeningen.

Under transport reduserer transmisjonen turtallet ned til 1 550 o/min ved 40 km/t og 1 600 o/min ved 50 km/t. Det sparer du mye drivstoff på.

AutoClutch-funksjonen gjør det også mulig å stoppe traktoren uten at du trenger å trå inn kløtsjen. Det er en virkelig stor fordel når du har arbeidsoppgaver med mye stopp og start.

AutoPowr-transmisjonen er en hydromekanisk transmisjon som gir trinnløs og kontinuerlig kraft i hastigheter mellom 50 m/t og 50 km/t. Denne transmisjonen sørger for at farten er konstant ved at den reagerer automatisk på endringer i belastningen.

Når du har kommet opp i maksimal hastighet, vil motorturtallet automatisk falle til minimumsnivået som kreves for å holde hastigheten. Dette sparer deg også for mye støy og drivstoff.

AutoPowr leverer 100 prosent mekanisk kraft ved følgende arbeidshastigheter: 3,5 km/t, 11 km/t, 22,5 km/t og 47,2 km/t. Dette resulterer i suveren overføring av kraft. AutoPowr bruker alltid mer enn 60 prosent av den tilgjengelige mekaniske kraften.

Vår trinnløse girkasse AutoPowr er en av markedets beste hva gjelder effektgjennomføring. Men noen kunder velger fortsatt mekanisk girkasse, som Direct­ Drive fordi man alltid vil få mer effekt gjennom en god mekanisk girkasse.

Med Premium-pakken får du også med en Premium lyspakke.

Med Ultimate, den største utstyrspakken, får du også med den svært attraktive kjørespaken CommandPRO. Ergonomien er så finurlig utført at den passer for alle arbeidsnever.

Ultimate Ultimate-pakken inneholder alt av tilgjengelig utstyr på 6R. All betjening er samlet i førersetets CommandArm, med den nye omtalte kjørespaken Command­ PRO på plass.

Gjennom CommandCenter-terminalen kan brukeren programmere CommandPRO med • 11 programmerbare knapper • vendegir • cruisekontroll • krypefunksjon • akselerasjons-aggressivitet • kjørespak-funksjonalitet Du justerer hastigheten ved å vippe på den, eller med rullehjulet nede på høyresiden av spaken. Rullehjulet kan også programmeres til å justere hvilken toppfart traktoren skal ha. En egen knapp regulerer aggressiviteten på transmisjonen i tre trinn.

En avansert cruisekontroll gir sjåføren to programmerbare hastigheter i tillegg til topphastigheten. Cruisekontrolleren aktiveres ved å vippe kjørespaken til høyre. Hastigheten kan også settes ved å trykke inn en knapp på kjørespaken for å programmere den farten man holder for øyeblikket.

Funksjonen «Active Zero» sørger for at traktoren står bom stille – og blir stående – når kjørespaken trekkes helt bakover.

Eller om du løfter beinet fra gasspedalen.

Sammen med den trinnløse transmisjonen sørger automatikken også for at all start og stopp forløper kattemykt, helt uten antydninger til rykk eller napp.

De 11 programmerbare knappene er et kapittel for seg. Sjåføren kan program­ mere dem med en rekke funksjoner,

avhengig av hvilke arbeidsoppgaver han eller hun står overfor. For eksempel betjening av hydraulikk, betjening av autostyring eller vendeteigsautomatikk.

Tre knapper er ferdig programmert for transmisjonsstyring, der sjåføren kan velge akselerasjonsaggressivitet, i tillegg til to knapper for forhåndsinnstilt kjøre­ hastighet. Fire av bryterne er doble og kan programmeres med funksjoner som slås på eller av. For hydraulikkuttaket kan sjåføren få flyt- og konstantpumpingsfunksjon.

Kjørespaken har også en snedig integrert vendegirsfunksjon. På CommandPRO aktiverer du vendegiret ved å trykke på knappen som sitter foran på spaken, og vipper spaken til venstre.

Krypfunksjonen aktiveres også ved å vippe spaken til venstre, men uten å trykke inn knappen for vendegiret. Da kan sjåføren veldig enkelt lirke traktoren i posisjon ved for eksempel påkopling av utstyr. Krypfunksjonen regulerer hastigheten helt trinnløst fra 5 km/h og helt ned til null.

John Deere har lagt store ressurser i å ut­ vikle en utforming som skal gi maksimal funksjonalitet og kjøreglede, og minimal slitasje på hånd, arm, skulder og rygg.

Forbløffende nok, har de maktet å komme fram til en løsning for de med store arbeidsnever, som også de med mindre hender føler seg ­komfortable med å betjene.

Ultimate-pakken er utstyrt med den største terminalen, 4600 Command­ Center.

Med Ultimate-pakken får du også med en Ultimate lyspakke.

SAMVIRKE

#04 2019

25

DIGITALT

Har stor nytte av Boka I mars kom en ny versjon av notatappen Boka, men Thomas Kjos Bakke i Lier har allerede brukt Boka i lengre tid for å få bedre kontroll og oversikt over drifta på gården.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

B

akke har 300 mål med korn og arbeider 100 prosent ved siden av gårdsdrifta. Da Samvirke kommer på besøk, venter Bakke på oppholdsvær for å kunne få sprøyta noen av skiftene sine.

– Tidligere brukte jeg tid når jeg kom tilbake etter en arbeidsdag her på gården og satte meg ned med PC og noterte ned det jeg hadde gjort, forteller han. Det var ikke alltid at det var like greit. ­ – Innimellom fikk jeg selvsagt ikke gjort det med én gang, og satt senere og prøvde å gjenkalle alle gjøremåla fra den dagen, sier Thomas.

Mye enklere med mobiltelefon Nå har Thomas brukt Boka over en lengre

periode og er veldig fornøyd.

– Nå trenger jeg ikke å forholde meg noe særlig til PC, jeg har det aller meste i Boka og Min gård-appene. Det fine med Boka er at jeg bare kan snu meg i traktoren, ta et bilde av arbeidet jeg har gjort og legge inn et notat på det skiftet i appen. Og så har jeg all historikken tilgjengelig der og da.

I tillegg bruker Bakke skiftenotatene som grunnlag til rapportering.

– Når jeg har alt liggende i appen, så er det en fullgod dokumentasjon til for eksempel en gjødselplan og det er mye enklere å foreta en KSL-rapportering, forklarer Thomas.

Thomas har også registrert alle maskiner og redskaper han har kjøpt av Felleskjøpet

i appen. – Det blir veldig oversiktlig og greit, jeg har tilgang på servicehistorikk og delekataloger og kan lage notater på hvert redskap og hver maskin, forteller han. Han har også begynt å lage notater på bygningsmassen på gården.

– Der noterer jeg vedlikehold jeg utfører, som når jeg sist malte og andre utbedringer på bygningene, avslutter Thomas.

Nye funksjoner I mars kom en oppdatering til Boka, med flere nye funksjoner og forbedringer som gjør den hurtigere og mer stabil. Boka finnes både som en webtjeneste, der man kan logge seg på via en nettleser og som en app. I tillegg har man tilgang til alle notater via appen Min gård.

Nye funksjoner i Boka, mars 2019 •

•

•

•

26

SAMVIRKE

#04 2019

Dyrehold: Grunnleggende notattyper og oversikter per avdeling og puljer Bygninger: Notat og oversikter per bygning Sesonger i skifteprofil: Legg inn informasjon om enkeltsesonger Boka, web: Komplett med notatfunksjoner og notattyper

Nyhet!

Stabilt godt hold gir god dyrevelferd og økonomi Nyheten Format Drektig Pluss er godt egnet til 1. og 2. kullspurker.

Format Drektig Pluss er spesialutviklet for å gi et optimalt hold og det beste utgangspunktet for en god dieperiode. Riktig fôring av drektige purker er nødvendig for å utnytte purkenes potensial og bidrar til bedre dyrevelferd.

Format drektighetsfôr: • Gir reduserte fôrkostnader • Bedrer ressursutnyttelsen • Redusert nitrogenutslipp

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2019

27

KORNTØRKE

Halvor Lysaker viste fram korntørkeanlegget sitt og trekker fram at han trengte en rasjonell håndtering av kornet for å være fornøyd med hverdagen.

Stor interesse for korntørker Mange interesserte møtte fram da Felleskjøpet og Tornum arrangerte åpne korntørker hos fire bønder med nye anlegg på Mysen og Kløfta.

En av disse er Halvor Lysaker fra Mysen.

– Å få det mer lettvint er viktigst, melder Marius Wettal på Kløfta.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo, Felleskjøpet

I

normale år leveres tre av fire tonn korn direkte til mottak. Resten leveres stort sett etter jul med et prispåslag på ca. 20 øre. Men lagringsgodtgjørelsen er ikke det første tørkeeierne nevner som grunner til å investere i egne anlegg. Å bli kvitt støvproblemer, sikre matkornet mot skadedyr og å ha kontroll på avlinga er derimot viktige grunner som blir nevnt av de fire bøndene som åpnet opp for besøkende. Ønsket rasjonell håndtering av kornet — Jeg var grådig lei av å stå i tippekø på mølla. Og når du kommer opp i et visst

28

SAMVIRKE

#04 2019

volum, er du nødt til å ha en rasjonell håndtering av kornet for å være fornøyd med hverdagen, sier Lysaker. Han har satt opp en satstørke på 31,1 m³, ­transportutstyr fra Skandia, oljefyr, ­tippegrop, utlastningslomme og ti lagringsceller med totalt over 950 m³ lagerplass. Korn- og melkebonden på Kongerud gård dyrker 1 000 dekar, men leietørker også for andre. – Det råeste jeg har hatt innom er 76 tonn åkerbønner med 40 prosent vann som jeg tørka for en som ikke hadde noe alternativ. Det gikk med 3 800 liter diesel, sier Lysaker.

Lønnsomhet krever volum – Man bør dyrke over 1000 dekar korn for å få lønnsomhet i denne typen anlegg fra Tornum. Men vi prosjekterer også rimeligere plantørker og runde tørkesiloer for dem det kan passe til, sier Odd-Arve Evju, som er prosjektkonsulent I-Mek i Larvik. Han er også opptatt av at man kan få fart på tørkinga i eksisterende plantørker med de nye røreanleggene, som gjør at man kan tilsette mer varme uten å få kondensering i toppsjiktet.

Tegninger, tekniske data og intervju med eierne er tilgjengelig på https://felleskjopet.no/i-mek/korn/

Tekniske data: •

•

• •

• •

•

• •

•

TORNUM TS3 enkel satstorke TS3-9-3+T, 31,1 m³ Transportutrustning Skandia 80 t/h Haga oljefyr HMV450, 640 kW Autodoc styresystem med vektstyrt tørke Tippegrop TGS 27m³ Lagerceller: 6 st 30x50-13 Volum: 105 m³/st Spissbunnceller: 2 st 30x50-9 delte, volum: 40,1 m³/st 2 st 30x50-7+2, volum: 77 m³/st Utlastningscelle 30x50-6 Volum: 59,2 m³/st Total lagervolum: 981,5 m³

Les mer om anleggene og se intervju med eierne på felleskjopet.no.

Sikre mineraldekningen

på beite!

Velg mellom:

Pluss Storfe Appetitt Pluss Storfe VM-blokk Pluss Storfe Mineralstein - alle fullverdige mineral- og vitamintilskudd • God smakelighet • Sikrer god tilvekst • Sikrer god fruktbarhet • Sikrer god helse

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sikre mineraldekning på beite_A5_annonse_April-2016.indd 1

SAMVIRKE

#04 2019

29

16.03.2018 10:33:28

FAG PLANTEKULTUR

Soppbekjempelse i korn – velg strategi før sesongen starter Effektiv soppbekjempelse i korn er nødvendig dersom man skal ta ut potensialet i åkeren. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren, og bruk preparater med flere virkningsmekanismer.

Tekst: Anne G. Kraggerud og Svein Bakken, Bayer AS Foto: Anne G. Kraggerud

I

bekjempelse av sopp i korn er det viktig å kombinere produkter med ulike virkningsmekanismer. Du må unngå bruk av midler med kun èn måte å virke på dersom det ikke er sen behandling mot Fusariumsopp.

Påvirker avling og kvalitet Hveteaksprikk er fortsatt den domi­ nerende og mest avlingsreduserende hvetesjukdommen i Norge i dag, men i enkelte distrikter ser vi at hvetebladprikk er blitt mer vanlig de siste årene. Hvetebrunflekk er en tredje blad­ flekksjukdom som symptommessig kan være vanskelig å skille fra aks- og blad­ prikk, og som ved store angrep også kan føre til redusert avling. Ved store arealer av høsthvete og/eller mottagelige sorter av vårhvete, vil man også se gulrust i enkelte områder. Så langt har imidlertid dette vært mest vanlig i områder rundt Oslofjorden. I tillegg kan man i enkelte år få angrep av Fusarium, spesielt i vår­hvete. Fusariumsopper kan under fuktige forhold utvikle soppgifter som reduserer både avlingsnivå og kvalitet, og gjør kornet uegnet til mat og fôr.

Rug og rughvere Rug og rughvete kan på mange måter sidestilles med hvete når det gjelder behandlingsstrategi, men vær

30

SAMVIRKE

#04 2019

­ ppmerksom på at de kan være mer o følsomme overfor enkelte sjukdommer.

Dette er også noe sortsavhengig.

Bygg Bygg er arealmessig den viktigste kornarten. Frøoverførte soppsjukdommer som grå øyeflekk, byggbrunflekk og spragleflekk er vanlige der det dyrkes mye bygg. Grå øyeflekk kan ved store angrep føre til avlingstap opp mot 20 prosent. Dersom man har en åker med høyt avlingspotensial vil man som regel ha godt betalt for en behandling med et soppmiddel. Byggbrunflekk er de siste årene blitt den mest vanlige sjukdommen i bygg. Denne bør behandles ved angrep, og helst med et kombinasjonsprodukt.

Spragleflekk har tidligere blitt regnet som et problem stort sett bare i Trøndelag, men den er også å se på Østlandet.

I enkelte år kan den gi betydelig skade.

Vi har sett resistens mot strobiluriner i denne sjukdommen i Trøndelag.

Havre Tradisjonelt sett sprøytes det lite mot soppsjukdommer i havre. Dette kan skyldes at man ikke alltid har sett verdien av en slik behandling, men forsøk og erfaringer tilsier at i enkelte år får man også betydelige avlingsøkninger ved å sprøyte havreåkeren. Enkelte år og

i noen områder hvor det dyrkes mye havre, har vi sett tildels store angrep av Fusarium. Ved værforhold som ­tilsier høyt smittepress bør det vurderes om man bør behandle havren i tidlig blomstring med tilstrekkelig dose med protiokonazol (Proline). Erfaringene med dette er stort sett positive i forhold til ­reduksjon av mykotoksinet DON, men man skal huske på at en slik behandling er en hjelp, men ingen løsning på situa­ sjonen med mykotoksiner.

Hvilke aktive stoffer/produkter har vi tilgjengelig?

I Norge har vi per tiden tre grupper av aktive stoffer som har et bredt virkeom­ råde. I tillegg har vi to spesialprodukter som i hovedsak brukes mot mjøldogg (Forbel og Talius), hvor Forbel også har god virkning mot rust. Se oversikt i tabellen.

De tre hovedgruppene av produkter er triazoler, SDHI og strobiluriner.

Alle produktene bør brukes fore­ byggende, men triazolene (for ­eksempel Proline) har generelt noe mer ­effekt på soppangrep som allerede er i gang. Virkninsgspekteret omhandler stråknekker, bladflekksjukdommmene samt aksfusariose. Det vil være noe variasjon mellom produktene i virkning,

«For å forebygge utvikling av resistens anbefales det at man ikke bruker produkter med kun èn virkemekanisme alene.»

så det er viktig å vite hvilke sjukdommer man skal bekjempe.

SDHI Aktive stoffer fra gruppen SDHI som er på markedet i Norge er med ett unntak blandet med et aktivt stoff fra gruppen triazoler (for eksempel Aviator Xpro, Siltra Xpro). Selv om man blander dem, er det å anbefale å bruke dem forebyggende for å få best utnyttelse av alle de virksomme stoffene. Det skal ikke brukes et produkt kun med virksomt stoff fra gruppen SDHI på grunn av fare for utvikling av resistens. Produkter fra denne gruppen virker på de fleste bladflekksjukdommene, men også her vil det være noen forskjeller mellom aktivstoffene.

Strobilurinene Strobilurinene finnes både som enkelt­ produkter og i blandinger. Disse skal også brukes forebyggende og i blandinger.

Det skal ikke brukes strobiluriner alene for behandling av sjukdommer på grunn av fare for utvikling av resistens.

Resistens mot strobiluriner er påvist i Norge. Strobilurinene har også et bredt virknings-spektrum, men også her med noe variasjon mellom de enkelte produktene.

Dersom man blander/ferdigblandet aktive stoffer fra de ulike gruppene får man et sterkt produkt som vil dekke de fleste behov. Likevel bør man velge produkter ut fra flere kriterier som sjukdom, utviklingsstadium, ­hvilken sprøyting det er (én eller to ­­behandlinger), resistensforebygging, vannveier, integrert plantevern og selvsagt økonomi.

Forebygging av resistens For å forebygge utvikling av resistens anbefales det at man ikke bruker produkter med kun èn virkemekanisme alene. Unntaket er Proline mot Fusarium under blomstring. De fleste av produktene som er tilgjengelige på markedet har innebygget resistensstrategi med to aktive stoffer. Husk imidlertid at begge stoffene må virke på samme sjukdom for at det er en reell resistensforebygging.

Det kan også være aktuelt å blande flere produkter med ulike aktive stoffer dersom dette passer med sjukdom og tidspunkt. Husk imidlertid på at ved å benytte lave doser reduserer man tiden produktet virker, slik at både sammen­ setning og mengde er viktig. Husk også på at produktet skal beskytte avlingen helt fram til den er moden!

SAMVIRKE

#04 2019

31

FAG PLANTEKULTUR

Oversikt over godkjente soppmidler og kjemisk gruppe m.m.

Produkt

Strobilurin

Comet Pro

Pyraklostrobin

Proline

Triazol

SDHI

Annet

Protiokonazol

Info

Avstand til vann

Skal ikke brukes alene

30 m

Bør ikke brukes alene, unntatt mot Fusarium

3m

Delaro

Trifloksystrobin

Protiokonazol

10 m

Delaro Plus Pack

Trifloksystrobin

Protiokonazol

Fluopyram (ikke kryssresistens)

3 aktive stoffer

10 m

Aviator Xpro

Protiokonazol

Biksafen

Fra Z 40

3m

Siltra Xpro

Protiokonazol

Biksafen

Fra Z 40. Inneholder litt mer protiokonazol enn Aviator

3m

Elatus Era

Protiokonazol

Solatenol

6 ukers behandlingsfrist, alle andre 5 uker

20 m hvorav 10 m grasbevokst

Bumper

Propikonazol (ikke lik pritiokonazol)

Siste salgs- og bruksår 2019

30 m

Forbel

Fenpropimorf

Kun mot mjøldogg og gulrust

3m

Talius

Prokvinazid

Kun mot mjøldogg. «Booster» i blanding med triazoler

5m

Sprøytestrategien må tilpasses!

Hvete I høsthvete og mottagelige sorter av vårhvete bør det behandles to ganger med et soppmiddel. Ved å benytte en strategi der man behandler tidlig (Z 31/32 og utover) vil man sikre seg at man ikke får noe tidlig angrep samt holde åkeren frisk fram mot skyting.

Avhengig av dose og middel MÅ man imidertid følge med i åkeren om det skulle dukke opp noen sjukdom (for eksempel gulrust), og så vurdere om man skal iverksette tiltak. Ved første behandling bør ½ dose være et utgangspunkt avhengig av hvilket produkt man benytter. Man bør nok imidlertid heller øke dosen enn å redusere den. Ved to behandlinger kan man ta aksbehandlingen ved ferdig skutt åker, og da har man bedre kontroll på sjukdomssituasjon og kan vurdere dosen deretter. Aks­ behandlingen er viktig for å beholde åkeren frisk til den er ferdig, samt at man beskytter og holder kvaliteten oppe. Dersom man har en sen gjødsling med tanke på proteinnivået, er det viktig å sprøyte med en dose som holder lenge nok da man ved gjødslingen gir større potensiell avling men også lengre

32

SAMVIRKE

#04 2019

modningstid. Utgangspunktet vil være ¾ til 1/1 dose alt etter produkt og hvilken dose som er registrert.

Velger man å sprøyte én gang mot sopp vil normalt behandlingstidspunkt være fra begynnende skyting (ca. Z 49) og til akset er helt ute (ca. Z 55). Mengde aktivt stoff i produktet man behandler med må da tilpasses tidspunktet. Under normale forhold vil det gå ca. 1 uke mellom begynnende og avsluttende skyting.

Dette bør man ta i betraktning når man velger dose. Dersom man får et angrep tidligere i sesongen og må behandle på dette tidspunktet og samtidig ikke ønsker en behandling nummer to, vil man ofte bli nødt til å benytte største tilgjengelige dose. Dette er nødvendig for å få beskyttelse av kornet lenge nok i forhold til kvalitet på avlingen.

Ved behandling mot aksfusariose i hvete må det sprøytes under blomstring. Bruk minst 60 ml Proline/75 ml Siltra Xpro per dekar. Husk at protiokonazol kan være med på å redusere nivået av flere toksiner i kornet!

Bygg I bygg er det vanligvis aktuelt kun med èn behandling avhengig av sort, smittepress og hvilket sjukdomsbilde man har. En behandling vil normalt utføres fra begynnende busking (ca. Z 32) til snerpet begynner å komme fram (ca. Z 49) alt etter sjukdom og smittepress. Det kan imidlertid være aktuelt å behandle mot byggbrunflekk eller spragleflekk på et senere tidspunkt dersom behandling ikke er utført tidligere.

NB! Husk behandlingsfrist i tidlige byggsorter. Velg dose ut fra hvor lang tid det er igjen til forventet tresking.

Havre Behandlingstidspunkt i havre er fra strekning (ca. Z 32) til flaggbladet er ute (ca. Z 39). Velg dose ut fra hvor lang tid det er igjen til forventet tresking.

Dersom man etter prognoser/anbefaling velger å behandle mot Fusariumsopp. skal man i utgangspunktet benytte Proline. Behandlingstidspunkt vil da være under blomstring (ca. Z 61- Z 65).

Husk at man ikke venter for lenge ut i blomstringen med denne behandlingen.

Xpro technology ™

SILTRA Xpro MOT SOPP I KORN

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#04 2019

33

FAG PLANTEKULTUR

Tørrflekksyke sees som mørke brune flekker, ofte med konsentriske ringer.

Tørråte sees som gråbrune flekker med lysere kant mot friskt vev.

Tørråte og soppbekjempelse i potet Potetriset kan angripes av flere forskjellige sykdommer i fuktig vær. Tørråte er den viktigste sykdommen, og forårsakes av pseudosoppen Phytophthora infestans. Andre sykdommer som kan angripe er tørrflekksjuke, storknolla råtesopp og svartprikk.

Tekst: Anne G. Kraggerud FKA og Ragnhild Nærstad, Syngenta Foto: Ragnhild Nærstad

34

SAMVIRKE

#04 2019

D

e to mest brukte tørråtemidlene, Ranman Top og Revus virker meget bra mot pseudosoppen tørråte, men har ingen virkning mot sykdommer forårsaket av ekte sopper som Alternaria solani, Sclerotinia sclerotiorum og Colletochricum coccodes. Dette er det viktig å være klar over og ta hensyn til i strategien for soppbekjempelse i potet.

Tørråte – smittekilder og symptomer Tørråtesmitten overlever vinteren i form av smittende knoller eller som hvilesporer (oosporer) i jord. De fleste steder i Norge er vinteren kald nok til at knollene som ligger igjen etter høsting fryser i hjel, og da får ikke disse spredd smitten videre. Derimot kan utsorterte knoller som har blitt lagt på avfallshaugen være spiredyktige og disse kan derfor utgjøre en smittekilde hvis haugen ikke dekkes, eller plantene fjernes.

Hvis potetene dyrkes med et anstrengt vekstskifte kan også jordsmitte være en viktig smittekilde, for hvilesporer som tørråtesoppen produserer kan overleve

Storknolla råtesopp starter ofte ved et bladfeste på stenglen. Det dannes en lys saftig råte som svekker stengelen slik at den ofte knekker der råten startet. Etter en stund dannes svarte hvileknoller inne i stengelen.

i jorden i 5 år. Unngå derfor å dyrke poteter ekstra lenge på områder det har vært problem med tørråte. Fremdeles regnes settepotetene som den viktigste smittekliden, i form av sykdomsbærende knoller som ikke viser symptomer. Både settepotetsmitte og hvilesporene trenger en våt periode for å spre smitten. Så det er ekstra stor fare for tidlige angrep hvis vi får en våt periode tidlig i sesongen.

Spredning Tørråte spres i fuktig vær. Det går 3 til 10 dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. De starter som vasstrukne streker som utvider seg til gråbrune flekker, ofte med en lysere kant mot friskt vev. I fuktige perioder dannes det et hvitt belegg på undersiden av bladene i ytterkantene av flekkene, dette er sporebærere med sporer.

I gråvær overlever sporene spredning innen åkeren, men også til nye åkrer.

Hvis bladene er våte etableres det nye angrep. De mest vanlige sortene har liten motstandskraft mot tørråte. Uten tiltak vil tørråten klare å ødelegge åkeren på to til tre uker når det er varmt og fuktig vær.

Tidspunkt for bekjempelse Været har stor betydning for om det blir tørråteangrep, det er derfor laget værbaserte varslingsmodeller for når det er behov for å sette inn tiltak. I tillegg gjør Landbruksrådgivingen systematiske observasjoner for å finne tidlige angrep.

Kontakt lokal rådgiver og følg med på varsler på www.vips-landbruk.no for å få hjelp til å vurdere når det er behov for tiltak.

Det er svært vanskelig å stoppe et etablert tørråteangrep hvis ikke det blir tørrvær. Derfor må man basere tørråtekontrollen på forebyggende sprøyting. Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været

gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgen­ timene, betyr det at man bør sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Valg av middel Ridomil Gold MZ Pepite har langvarig forebyggende effekt også i perioder med kraftig tilvekst. Det er derfor et godt valg ved første eller andre tørråtesprøyting.

Ridomil Gold MZ Pepite inneholder to virkestoffer, metalaksyl-M og manko­ zeb. Metalaksyl –M er fullsystemisk og transporteres både oppover og nedover i planten og virker forebyggende, men også kurativt mot eventuell smitte som kommer fra settepotetene. Metalaksyl –M har i tillegg en positiv sideeffekt ved at det beskytter knollanleggene noe mot rødråte. Rødråte er en pseudosopp i slekt med tørråte som gir bløt råte i knollene.

Mankozeb har forebyggende kontakt­ virkning mot både tørråte og sykdom­ mer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke og storknolla råtesopp.

Ridomil Gold MZ Pepite skal bare brukes en gang per sesong på grunn av fare for oppbygging av resistens mot metalax­ yl-M. Revus og Revus Top gir best beskyttelse av bladene. Det beskytter riset i 7 til 10 dager avhengig av risveksten. Er det ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad bør man sprøyte igjen etter bare fem dager. Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter, og det er lenge siden sist sprøyting, slik at det er dårlig beskyttelse fra sist sprøyting, bør man bruke et kurativt middel, Consento om man har det på lager. Consento er ikke lenger tillatt å selge, men det kan brukes ut sesongen 2019. Har det gått lenger enn to døgn etter infeksjon, er det

for seint å få stoppet infeksjonen, da får man best effekt av å bruke midler med god forebyggende og antisporulerende effekt for å redusere sporeproduksjon og forebygge nye infeksjoner.

Den eller de siste forebyggende sprøytingene bør gjøres med Ranman Top siden det har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at knollene blir smittet ved opptak.

Sjukdommer forårsaket av ekte sopper Potetriset kan også angripes av flere sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke, storknolla råtesopp og svartprikk. Tørrflekksyke sees som mørke, brune flekker, ofte med konsen­ triske ringer. Noen ganger dannes det en gul ring rundt flekken, som reaksjon på toksinene som soppen lager.

Svartprikk kan angripe alle deler av planten. Flekkene på bladene ligner på tørrflekksyke. Angrep på stenglene sees som brune flekker med lyse soner med sorte prikker i. Storknolla råtesopp starter ofte ved et bladfeste på stengelen.

Det dannes en lys saftig råte som svekker stengelen slik at den ofte knekker der råten startet. Etter en stund dannes svarte hvileknoller inne i stengelen.

De to mest brukte tørråtemidlene, Revus og Ranman Top, har som nevnt ingen virkning mot disse sykdommene. Det nye midlet Revus Top inneholder i tillegg til mandipropamid (samme som i Revus) også difenokonazol som virker mot sykdommer forårsaket av ekte sopper.

Det anbefales derfor å bruke Revus Top ved andre og fjerde ­tørråtesprøyting eller å tilsette Amistar ved to av tørråte­sprøytingene. Amistar har god virkning mot ekte sopp som forårsaker ­sykdommer i riset, i tillegg til at den har en positiv sideeffekt mot tørråte.

SAMVIRKE

#04 2019

35

FAG PLANTEKULTUR

Så vekster som insektene liker Mange av de viktige matvekstene i verden krever pollinering av insekter for å gi tilfredsstillende avling. Belgvekster som åkerbønner og erter er eksempler på slike arter som krever pollinering, mens andre vekster som rybs og raps vil øke avlingen når de pollineres av insekter. For korn og gras har insekter liten betydning for avlingene.

Tekst: Jon Atle Repstad, Produktsjef såvare FKA Foto: Felleskjøpet

D

et er økende fokus på å ta vare på de ville pollinerende insektene. Måten vi driver jordbruk på kan redusere insektenes leveområder.

Store sammenhengende arealer med bare en vekst (monokultur) er lite attraktivt for insekter. De trives best der det er et bredt utvalg av arter som kan gi god tilgang på pollen og nektar gjennom hele sesongen.

Om våren har insektene stort behov for protein for å få i gang yngelproduksjonen. Protein får de fra pollen. Ulike selje- og vierarter blomstrer tidlig og har mye pollen som kan komme insektene til gode. Slike arter bør derfor få lov til å vokse i jordekanten uten at de får lov til å bli så store at de blir et skyggeproblem for åkeren.

Såing av vekster som er attraktive for insektene er også en god måte å stimulere insektlivet. Ulike arter blom­ strer til ulik tid, og derfor er det viktig å sette sammen blandingen slik at de har blomstring over en lang periode.

SPIRE Insektvennlig er en ny frøblanding som er sammensatt av flerårige gras­ arter, ett- og flerårige kløverarter og honningurt (ettårig). Blodkløver og honningurt er ettårige og gir god blom­ string i såingsåret, men vil ikke overvintre til neste år. Rød og hvit­

36

SAMVIRKE

#04 2019

kløver er flerårige og vil blomstre lite i såingsåret, men er attraktive for insekter de påfølgende årene. Blandingen gir en insektvennlig plantebestand over flere år. SPIRE Insektvennlig leveres i 5 kg sekk.

Blomsterblanding DK for insekter er sammensatt av 17 ulike ettårige arter – kjente fra hagedyrking. Blandingen gir et langvarig, fargerikt blomsterflor som er svært dekorativt. De første artene vil blomstre etter ca. 8 uker og blomstringen fortsetter til frosten. Blandingen er vurdert av Artsdatabanken og Miljødirektoratet i henhold til Naturmangfoldloven og kan brukes på dyrka mark, i parkanlegg og i transport og næringsutbyggingsområder uten tillatelse/ søknad. Blomsterblanding DK leveres i 1 kg pakke.

NIBIO har startet oppformering av innsamlede blomsterplanter. Plantene er samlet inn i lavlandet, hovedsakelig fra Kristiansand til Oslo og bør brukes i samme område. Det er satt sammen to blandinger, en for tørreng og en for friskeng. Det er foreløpig beskjeden frøtilgang og blandingene blir derfor bare levert i 10 grams poser.

Ingen av alternativer for insektvennlige frøblandinger kan nyttes til grovfôr. De må få stå og blomstre og være til glede for insektene.

Beskyttelse av ny tilvekst

Beskyttelse av knoller mot tørråte

Beskytter ny tilvekst Best mot knollsmitte God forebyggende effekt Regnfast etter 15 minutter

Innhold: Cyazofamid 160 g/l. Les alltid etiketten før bruk!

SAMVIRKE

#04 2019

37

FAG PLANTEKULTUR

EU-kommisjonen vedtok i 2018 å forby all utendørs bruk av neonikotinoidet imidakloprid.

Imidakloprid var det ene virkestoffet i beisemiddelet Prestige som dermed fikk en brå slutt og sin siste sesong i 2018. Så hvordan skal insektsbekjempelsen foretas i år?

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Insekter i potet – følg godt med i åkeren «Angrep av insekter i potet kan gi redusert vekst og utsatt høstetid som igjen kan gi lavere avling og forringe kvaliteten.»

B

eisemiddelet Prestige hadde effekt i ca. seks uker mot sikader, bladlus og delvis også mot teger. Siden det nå ikke lenger er mulig å beise mot insekter i potet, vil en heretter måtte benytte tradisjonell sprøyting i vekst­ sesongen. Alternativ til kjemisk bekjempelse er en periode med fysisk hinder med for eksempel fiberduk, dette vil hjelpe godt mot tegeangrep ved oppspiring.

Spesielt når det er varmt i været bør en være mer på hugget enn man tidligere har trengt i Prestigebehandlet potet.

Innflyging av potetsikader kan komme rett etter oppspiring hvis det er god temperatur. Norske forsøk har vist at egg fra potetsikader ble funnet på bladene allerede én uke etter oppspiring. Skade­ terskel er bare to potetsikader per plante tidlig i juni. Gå i åkeren og ta plastposetesten hvis du er usikker på om det er sikader der.

Redusert avling og kvalitet Angrep av insekter i potet kan gi redusert vekst og utsatt høstetid som igjen kan gi lavere avling og forringe kvaliteten. I settepotetproduksjonen er det også uønsket med bladlus, da blad­ lusa er vektor for virus. Det er stort sett skadeinsekter med stikkende/sugende munndeler som gjør skade, det vil si potetsikader, teger og lus.

Det er ikke utarbeidet skadeterskel for teger, men de bør bekjempes når det er et betydelig angrep. De er vanskelige å bekjempe siden de flyr unna når en sprøyter, beste behandlingstemperatur er under 16 °C.

Følg godt med i åkeren Det er viktig å følge godt med i åkeren.

38

SAMVIRKE

#04 2019

Vær obs på småvokste potetsorter I potetsorter som har mer småvokst potetris (for eksempel Innovator og Lady Claire), er det erfart at tørkestress sammen med kraftige insektsangrep har ført til vekststans. Når bladverket blir

Viktig å huske!

Vurder først om det er behov for insektsbekjempelse, observer i egen åker, lytt til varsling fra NLR og Vips-Landbruk.

• Ved behov for tidlig bekjempelse; bruk full dose med pyretroid, som Decis mega, Karate, EvureNeo/Mavrik • Følg opp med Biscaya ca. 14 dager etter pyretroid behandlingen, da får en mest ut av midlets systemiske effekt.

• Unngå resistens ved å veksle mellom midler med ulik virknings mekanisme.

Plastposesjekken: Tre en gjennomsiktig plastpose over en potetplante helt ned til fåra – vær rask så sikadene ikke flyr unna. Rist/slå på potetplanten så sikadene flyr av planten og havner i posen. Tell opp og gjenta prosessen på totalt 10 potetplanter. svært redusert blir veksten vanskelig å få i gang igjen, og avlingen kan blir mer småfallen. I slike sorter er det erfaringsmessig enda viktigere å være ute i rett tid med insektsbekjempelse, i forhold til det en har vært vant til i sorter med mye bladmasse.

Sprøytestrategi og tilgjengelige preparater Dersom det er angrep av potetsikader over skadeterskelen, bør det behandles med et pyretroid, Decis Mega, Karate eller Evure Neo/Mavrik. Pyretroidene er relativt rimelig i bruk og effektive der det ikke er pyretroidresistente sikader.

Dosen med pyretroid bør ligge opp mot 100 prosent for å unngå at det utvikles resistente individer. Skal det foretas en litt sein Titusbehandling, kan det være aktuelt å samtidig blande i ett pyretroid.

I tillegg til pyretroidene finnes Biscaya med virkestoffet tiakloprid som har god effekt på potetsikader. Biscaya virker mot lus, potetsikader, teger og andre

skadeinsekter. Biscaya er et systemisk insekticid som transporteres med saftstrømmen oppover i planten. Dette betyr at ny tilvekst til en viss grad også er beskyttet mot skadedyr.

Ca. to uker etter pyretroidbehandlingen kan det være aktuelt med en oppfølgende behandling med Biscaya, dersom sikadeaktiviteten er høy. Da vil de nyklekte nymfene også tas, samt at en får inn den systemiske virkningen når potetplantene er i god vekst. Dosen av Biscaya vil vanligvis ligge fra 30 til 40 ml per dekar per behandling. Denne dosen sikrer best mulig effekt, både på kort og langt sikt. Hvor lang effekt Biscaya har, er avhengig av hvor raskt planten ­vokser, men effekten er noe lenger enn ved bruk av pyretroidene.

• • •

Sikader ca. 7 til 10 dager Lus ca. 10 til 14 dager Tege 3 til 6 dager, med moderat effekt i 7 til 14 dager

Både pyretroider og Biscaya kan blandes med alle tilgjengelige tørråtemidler som finnes på markedet i dag.

Nytteinsekter Biscaya skal ikke brukes over blomstrende vegetasjon når pollinerende insekter flyr slik at man unngår unødvendig påvirkning. Biscaya er for eksempel lite skadelig for rovbiller, jordboende midd, edderkopper, tusenbein, rovmidder, puppestadier av marihøner og beskyttede stadier av parasittvepser. Decis Mega og Karate kan ikke brukes over blomstrende vegetasjon. Evure Neo/Mavrik har usikker virkning mot teger, men er skånsom for flere nytteinsekter som løpe- og rovbiller, snylteveps og voksne marihøner. Er det bare lus som skal bekjempes kan en bruke Teppeki som også er skånsom mot nytteinsektene.

SAMVIRKE

#04 2019

39

FAG PLANTEKULTUR

Bladgjødsling i potet Poteter dyrkes på lette jordarter hvor næringsstoffer vaskes nedover ved nedbør og vanning, i tillegg til at rotsystemet til potetplanta er grunt og lite.

Bladgjødsling holder riset grønt lengre og dermed bidra til større avling.

Tekst: Ragnar Dæhli Foto: Felleskjøpet

Sterk risvekst, sterk knollvekst, fare for næringsmangel Etableringsfasen til potet kan oppleves lang. Det tar fort en måned fra setting til spiring og ytterligere 2 til 3 uker til hypping. Men derfra skyter risvekst og knollvekst fart.

Begrensninger på næringstilgang på sen­ sommeren fører til at riset fallerer, til­ veksten reduseres og modninga kommer tidligere enn planlagt. Mange har erfart at det er krevende å opprettholde frodig ris på de viktige potetsortene Innovator og Lady Claire. Multinæringsproduktene YaraVita Croplift (krystallinsk pulver) og Opti Care Lebosol (flytende gel) inne­ holder et bredt spekter med næringsstoffer. Ei slik næringspakke har som formål å stimulere planta til videre vekst i perioder der det røyner på.

Hoveddelen av vekstsesongen gjenstår når potetriset lukker radene. Da er bladgjødsling særlig aktuelt i potet.

G

runngjødsling ved setting og delgjødsling ved hypping er grunnmur i næringstilførsel til potet, men hoveddelen av vekstsesongen gjenstår når potetriset lukker radene. Kombinasjonen av disse forholdene og at potetplanta har et dårlig rotsystem og dyrkes på «lette», gjerne næringsfattige jordarter, gir en god forklaring på hvorfor bladgjødsling er særlig aktuelt i potet.

Enkeltnæringsstoffer Bladgjødsling kan være begrunnet i behov for å rette opp påviste/synlige mangler. Tidligere erfaringer kan også ligge til grunn for behandlinger. Mangan (Mn) og magnesium (Mg) er enkelt­ næringsstoffer mange bruker i potet.

Felleskjøpet forhandler to flytende mangan-suspensjoner; Mangan 500 SC Lebosol og YaraVita Mantrac Pro. De er

40

SAMVIRKE

#04 2019

framstilt av hver sin produsent, men konsentrasjon og dosering er lik.

Magnesium selger vi som YaraVita Magtrac (suspensjon). Ekstra bortilførsel kan også komme på tale. Felleskjøpet har flytende borløsninger fra henholdsvis Lebosol og Yara, samme konsentrasjon og dosering fra begge leverandører.

Potetplanta svarer på fosfortilførsel Rotsystemet til potetplanta imponerer ingen, det er grunt og lite. Fosfor er svært lite bevegelig i jord. Forenklet kan man si at røttene må komme til fosforet, og ikke omvendt. Fosfor påvirker blant annet knollansettet, og bladgjødsling på det stadiet er aktuelt. Yaras grødespesifikke bladgjødsel i potet heter Solatrel og er særlig rik på fosfor. Seniphos er et annet YaraVita-produkt rikt på fosfor.

Ekstra nitrogen på bladverket, Flex N18 m/Mn En del dyrkere har lagt en gjødslingsstrategi der flytende gjødsel fra Flex er bærende element. Andre begrenser seg til å blande med nitrogen når en tørråtesprøyter. Her er gjerne Flex N18 med mangan (Mn) aktuell. Flex N18 kan du bestille rett fra produsent eller via Felleskjøpets Kundetjeneste.

Plantestimulanter i stresset åker For å hjelpe planter som er stresset av kulde, vannmangel, andre plantevern­ midler og lignende, er plantestimulanter (biostimulanter) aktuelle å bruke. Både Aminosol og nykommeren Acadian er aktuelle. Felles for begge er små doser og gjentagende behandling. Tester med Acadian har vist økt knollansett.

Blandbarhet Bladgjødslingspreparatene og plantestimulantene er i regelen godt blandbare med tørråtemidler. Men sjekk alltid blandetabellen i for eksempel Felleskjøpets plantevernkatalog. Der vil du se et unntak, Ridomil Gold Pepit skal ikke blandes med borprodukter.

+ =

DELARO PLUS PACK

• Kan benyttes i alle kornarter • God innebygget resistenstrategi • 3 ulike virkningsmekanismer gir bred effekt • Godt alternativ ved tidlig behandling i hvete • Viktig med forebyggende behandling mot rust

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#04 2019

41

FAG HUSDYR

Gode råd for økt fettprosent •

•

•

•

•

Velbalansert fôrrasjon med mye fordøyelig fiber Hyppig tildeling av kraftfôr i små porsjoner (fullfôr) Grovfôr tilgjengelig hele døgnet og spesielt før kraftfôrtildeling Økt andel vombestandig fett og stivelse i kraftfôret Tilstrekkelig energidekning

Hvordan opprettholde høg fettprosent på beite?

Beiteperioden er ofte en utfordrende tid for å opprettholde en ønsket fettprosent. Valg av fôringsstrategi med rett tilleggsfôr og kraftfôrtype vil hjelpe deg med å unngå fett-trekk, og i stedet få en gevinst i form av økt fettbetaling.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl og Ingrid Strømstad fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

H

øgere betaling for fettinnhold i mjølk samtidig som at melkekvotene reduseres, fører til økt fokus på tiltak som øker fettprosenten i mjølka. For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilstrebe optimal praksis av tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøv­

42

SAMVIRKE

#04 2019

tygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret. Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde aerob stabilitet og smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et for lavt opptak av fiber. Sørg også for at fôret har god hygienisk kvalitet. Noen ønsker å bruke høy, halm og frøhøy som tilleggsfôr. Halm er et lite smakelig fôr og gir redusert fôropptak, men det vil

Dårlig (10 FEm)

Kraftfôrbehov på beite med ulik kvalitet og grasmengde (FEm/ku/dag) Dårlig (10 FEm)

Middels (12–15 FEm)

15

3

1

20

5

3

1

25

7

5

3

30

9

7

4

35

11

9

6

40

13

10

8

11

9

45

Godt (15–20 FEm)

13

Godt (15–20 FEm)

12 11

Kg kraftfôr/ku/dag

Avdrått, kg EKM/ku/dag

Middels (12–15 FEm)

14

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

15

20

25

30

35

40

45

Avdrått, kg EKM/ku/dag

FIGUR 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

selv ved lavt opptak tilføre verdifull fiber i fôrrasjonen og er spesialet velegnet å bruke i fullfôr. Ved bruk av fullfôrblander vil det være ønskelig å kunne tilsette Ensil Fullfôr eller annet propion­ holdig ensileringsmiddel for å redusere faren for varmgang i sommerhalvåret.

Velfungerende vom gir grunnlaget for høg fettprosent For at kua skal kunne produsere mjølk med høg fettprosent er den avhengig av å ha en velbalansert fôrrasjon som gir grunnlag for eddik- og smørsyreproduksjon i vomma. Det er produksjonen av disse fettsyrene som har størst medvirkning til økt fettprosent i mjølk.

De produseres av de fibernedbrytende mikrobene i vomma og produksjonen er sterkt påvirket av vommiljøet. Økt grovfôrandel gir økt produksjon av eddik- og smørsyre, og grovfôreffekten blir større med økt andel fordøyelig fiber (NDF) i grovfôret. Disse mikrobene formerer seg best når pH i vomma er over 6,2. Vommiljøet påvirkes av blant annet kraftfôrtildeling. Dette bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Flere tildelinger av kraftfôr og tildeling av grovfôr før fôring av kraftfôr gir lavere kraftfôrmengder per tildeling og er med på å stabilisere pH i vom. Tildeling av grovfôr før kua får kraftfôr gir økt spyttproduksjon og øker bufferkapasiteten i vomma, noe som er viktig

ved fôring av kraftfôr med en stor andel lettfordøyelig karbohydrat.

Redusert andel lettfordøyelig karbohydrater vil bedre forholdet mellom eddik- og propionsyre, men en er samtidig avhengig av å opprettholde energinivået i fôrrasjonen. Tyngre fordøyelig stivelse, sukker og enkelte fettkilder vil kunne kompensere for redusert innhold av lettfordøyelig stivelse samtidig som det ikke hemmer de fibernedbrytende bakteriene. Ved en utfordrende fôringssituasjon vil Pluss Vomstabil gi bedre kontroll over vom­ miljøet. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pHsvingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Velg riktig kraftfôr til din produksjon og målsetting Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraft­ fôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å stabilisere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset.

Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som 0,7-1 kg TS. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil en redusere opptaket av beitegras med 0,7-1 kg TS. Ved et ønska opptak av

Positiv virkning på fettprosent • Fordøyelig fiber > Eddiksyre • Metta fett > Fettsyrer til juret • Fettmobilisering > Fettsyrer til juret • Sukker fremfor stivelse i fôrrasjonen > Smørsyre

Negativ virkning på fettprosent • For mye umetta fett i rasjonen > redusert mikrobeaktivitet • Mye stivelse og sukker > Låg pH • Lite fiber > Låg pH • Mye AAT i kraftfôret > Uttynningseffekt

SAMVIRKE

#04 2019

43

FAG HUSDYR

FIGUR 2: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet.

Nok vann av god kvalitet viktig. Rengjør drikkestasjonene regelmessig.

beitegras på opp mot 20 FEm vil derfor kraftfôrbehovet ligge på beskjedne 6 kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (figur 1). Ut ifra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beite­ sesongen.

16 og 19. Økt andel fiber i rasjonen er positivt og vil kunne påvirke til høyere fettprosent. Natura Drøv Fiber kan brukes som eneste kraftfôr sammen med godt beitegras, men når beitetilgangen reduseres eller beitegraset blir dårligere anbefales en kombinasjon av Natura Drøv Fiber og Natura Drøv 19 for å sikre nok energi.

Med tanke på fettprosent vil det være fornuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel Energi Premium, Elite og ProFet er alle blandinger som vil være gunstig for fettinnhold i melk på beite. Som vist i figur 2 leveres Formel Energi Premium og Formel Elite i tre varianter tilpasset proteininnholdet i fôret.

Kusignaler på beite Kua gir oss signaler det er viktig å legge merke til for å øke produksjonsresultater og forebygge sykdom. Det er et utbredt rangsystem i en kuflokk. Følg ekstra nøye med på dyr som blir tapere i flokken. Risikoområder, som for eksempel rundt drikkekar, vil være kritiske punkter der disse kan bli jaget vekk og ikke får ro til å drikke. Vann er viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. På en varm sommerdag er vannbehovet til ei mjølkeku høgt. Sørg for at det er nok drikkepunkter som gir tilstrekkelig tilførsel av rent vann.

Formel ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. Formel ProFet har i ­­­produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i fettinnhold på beite.

Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og ­innholdet av melkefett har vært ned mot 3,5 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr i en Optima-strategi sammen med Formel Basis eller Formel Energi Premium. Økologisk produksjon I økologisk produksjon er det ikke like stort utvalg av spesialprodukter som gir økt fettprosent. Natura Drøv Fiber gir noe mer fiber til rasjonen enn de vanlige økologiske sortene som Natura Drøv

44

SAMVIRKE

#04 2019

Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt.

Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder.

Følg med på vomfylling og møkkas konsistens. Dårlig vomfylling og for løs møkk tyder på at fôringa ikke fungerer.

Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder, eller la kua stå inne et par dager på godt strukturfôr.

REDUSERER BEHOVET FOR TILSATT FOSFOR: Neste generasjon fytase kan redusere behovet for monokalsiumfosfat med hele 3200 tonn på landsbasis.

seg det. For å frigjøre fosfor i kornet, tilsettes fytase, et enzym som løser opp og frigjør organisk bundet fosfor. I tillegg suppleres kraftfôret med fosfor i form av monokalsiumfosfat.

Fytase i kraftfôr – sparer miljøet og fosforbruken Fosfor er en viktig og begrenset ressurs i landbruket. Enkelte forskere mener at verden vil gå tom for fosfor om noen tiår. Bruk av fytase i kraftfôr til fjørfe øker utnyttelsen av fosfor i råvarene og reduserer behovet for tilsetting av fosfor fra ikke-fornybare kilder.

Tekst: Maria Risdal, fagleder fjørfe Felleskjøpet Rogaland Agder, Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe og svin, Felleskjøpet Agri Foto: Morten Brakestad

F

osfor er et grunnstoff som er helt essensielt for alt liv. Fosfor finnes ikke i naturen i ren form da den lett danner forbindelser med andre stoffer. Fosfor finnes i jorden og brukes av plantene. Fosfor finnes blant annet i arvestoffet og i celle­ membraner. Det vil si at fosfor er viktig

for alt liv. For dyr og mennesker er fosfor nødvendig for utvikling av skjelettet og beinstyrke, for energiomsetning og for nerveimpulser.

Behovet for fosfor varierer med alder og størrelse på dyrene. I korn er mye av fosforet bundet som fytat. Når fosforet er bundet, kan ikke dyret nyttiggjøre

Tilgang på fosfor Fosfor trengs ikke bare som et næringsstoff til dyr og mennesker, men er svært nødvendig for plantene også. For å erstatte det plantene bruker når de vokser, må fosforet tilføres jorda. I landbruket tilsettes fosfor i gjødsel. Skal avlingsnivåene vi ser i dag opprettholdes, er det helt nødvendig med tilgang på fosfor.

Fosfor utvinnes av fosfatstein og de største reservene finnes i Vest-Sahara, Marokko, Kina, Algerie og Syria.

Flere forskningsmiljø roper varsku om verdens tilgang på fosfor, da det er en begrenset ressurs. Det er viktig at kraftfôrbransjen tar sin del av ansvaret og reduserer forbruket av fosfor fra fosfatstein. Desto mer effektiv en fytase er, jo bedre utnyttes fosforet som finnes i kornet og behovet for å tilsette fosfor reduseres. Noen få prosentandeler i besparelser i kraftfôret har store effekter på totaltforbruket i norsk landbruk.

Ny generasjon fytase For et år siden begynte Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder å benytte en ny generasjon fytase med bedre effekt. Sammenlignet med kraftfôr uten fytase gir det en besparelse på 0,8 prosent i forbruket av tilsatt fosfor som monokalsiumfosfat. Og sammenlignet med forrige generasjons fytase, har vi en besparelse på 0,4 prosent.

Totalt salg av kraftfôr til enmaga dyr i Norge utgjør rundt regnet 800 000 tonn.

En besparelse i bruk av monokalsium­ fosfat på 0,4 prosent utgjør 3 200 tonn per år! Det utgjør over 100 vogntog. Fra i fjor har Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder bidratt til en ytterligere reduksjon i antall vogntog fosfor.

I tillegg til at fjørfe er utrolig effektiv i omsetningen av kraftfôret, bidrar en slik reduksjon av fosforforbruket i kraftfôret til en mer miljøvennlig husdyrproduksjon.

SAMVIRKE

#04 2019

45

FAG HUSDYR

Endre fôringsstrategien – fokus på tørrstoff­ innhold i mjølka Fiberrike kraftfôrløsninger har sikret en høg mjølke­produksjon gjennom vinteren. Ved ­utgangen av april 2019, ligger ­mjølkeproduksjonen 3,3 prosent høgere enn samme tid 2018.

Mange har god kontroll på kvote­fyllingen for 2019 og bør legge vekt på tørrstoffinnholdet framfor mjølkemengde i tida framover.

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøv Foto: Petter Nyeng

I

skrivende stund spirer graset over det ganske land. Mange har, etter fjorårets tørkeerfaringer, nå fokus på å sikre nok grovfôr til dyra fra egne arealer. Sommeren i fjor ga reduserte avlinger, men også mye tørt fôr. Tørt fôr gir en del fordeler i fôringa.

God fortørking vil gi mindre gjærings­ intensitet, beholde mere av sukkeret i grovfôret, og en vil oppnå et høgere AAT innhold. Tørrstoffinnholdet i mjølka har vært rekordhøgt gjennom vinteren. Det er nok flere årsaker til dette, både gode fiberrike kraftfôrløsninger, økte kraft­ fôrmengder, men også mye tørt grovfôr.

Tørt grovfôr med bra sukkerinnhold påvirker fettinnholdet i mjølka i positiv retning. Erfaringene er også at dyra tåler bedre høge kraftfôrmengder med fortørket grovfôr.

Med godt fortørket fôr (> 30 % TS) kan man derfor oppnå god produksjon på et rimeligere kraftfôr som har lågere AAT innhold og høgere norsk-korn andel.

Formel Favør og Formel Basis serien - er prisgunstige kraftfôrløsninger som inne­ holder mye norsk-korn.

Fett og protein i mjølka gir god økonomi Det er økonomi i å produsere mjølk med høgt tørrstoffinnhold. I dag er mer­ betalingen for fett 8 øre per 1/10 utover 4,0 prosent. For protein er merbetalingen 6 øre per 1/10 utover 3,2

46

SAMVIRKE

#04 2019

prosent. Har du god kontroll på kvotefyllinga, kan det derfor være god økonomi i å fokusere mere på å oppnå høgt tørrstoffinnhold/økt mjølkebetaling.

Eksempel: 28 liter i snitt avdrått/dag Økonomi i å heve henholdsvis fettprosent og proteinprosent med 1/10-del. Økning av fettinnholdet koster ­ekstra energi. Så selv om bruttoverdien er 8 øre per 1/10 økning i fett, må en ­trekke fra ca. 3 øre i ekstra kostnad til produksjons­behov, slik at nettoverdiene er ca. 5 øre per 1/10 økning per liter.

Formel kraftfôr er tilpasset ulike grovfôrkvaliteter Generelt gir Formel kraftfôr god protein­prosent i mjølk såfremt rasjonen

er ­balansert på energi og protein. Vi har også bygd opp sortimentet med tanke på hva en kan forvente i produksjons­ respons på mjølkefett. Formel Profet ble utviklet under smørkrisa for noen år til­ bake og gir veldig god respons på økning i fettinnholdet i mjølka. Den vil imidler­ tid dempe avdråtten noe, s­ ammenlignet med for eksempel Formel Elite og Formel ­Premium, hvis en samtidig ikke øker kraftfôrmengdene.

Formel Elite og Formel Premium gir både god avdrått og høgt tørrstoffinnhold i mjølka. Formel Favør og Formel Basis vil gi godt fettinnhold i mjølka såfremt en ikke overbelaster vomma. Godt fortørket grovfôr med nok struktur og kraftfôr mengder opp til 12 kg med Formel Favør og 14 kg med Formel Basis skal kunne fungere godt. Viktig at kraftfôret fordeles flere ganger gjennom døgnet.

Protein

Fett

1/10 økning gir 6 øre merbetaling per/liter Økning med 1/10 i proteinprosent gir bruttoverdi på 1,68 kr/ku/dag

1/10 økning gir 8 øre merbetaling per/liter Økning av fettinnholdet i mjølka med 1/10 gir bruttoverdi på 2,24 kr/ku/dag

Tiltak: • God energi, - og proteinbalanse • God tilgang på stivelse til mikrobene

Tiltak: • Godt fortørket gras med god smak og tilstrekkelig mengde fiber • Tilpass kraftfôrtype og mengde til grovfôr­ kvaliteten og sørg for godt vommiljø hos dyra

Mer norsk korn gir mindre import av karbohydrater Vi har lagt bak oss 2018 som ga betydelig redusert produksjon av både korn og gras. Dette har medført stor import av blant annet fiberråvarer til kraftfôr for å kompensere reduserte grovfôrmengder.

Mulighet for import av karbohydrater til kraftfôrproduksjonen henger sammen med de norske kornavlingene. Mye norsk korn – gir mindre mulighet for import av karbohydrater som mais, betepulp og melasse.

Mange har gjennom innefôringa vinteren 2018/2019 benyttet fiberrike kraftfôr­ blandinger som Formel Fiber Grovfôr­ mangel til mjølkekyr og Formel Biff intensiv til okser. Fôringssituasjonen sist vinter har vært et unntaksår med tanke på bruk av mye importerte karbohydrater i kraftfôret. På grunn av forventning om en betydelig reduksjon i importmulighetene den kommende vinteren på grunn av mye norsk korn, oppfordres det nå til å gå tilbake til en kraftfôrtype med høgere innhold av norsk korn.

Grunnlaget for å kunne bruke kraftfôr med en høg norsk-korn-andel, ligger i å ha nok grovfôr av god kvalitet. Med godt grovfôr menes at en har høstet graset på et tidspunkt som gir riktig energi med tanke på hvilke dyr som skal ha av

grovfôret og at en har sikret god kon­ servering av fôret. Rask fortørking til 30–40 prosent TS ivaretar bedre sukkeret i fôret og vil gi bedre AAT forsyning, sammenlignet med bløtt grovfôr.

Sammen med godt surfôr kan en benytte Formel Favør eller Formel Basis som eneste kraftfor eller sammen med toppkraftfôr-typer som Formel Elite, Formel Premium, Formel Optima eller Formel Profet i en to-kraftfôr­ strategi. Benyttes to kraftfôrtyper til mjølkekyrne anbefales det å gi Formel Favør/Formel Basis som ­grunnkraftfôr i hele l­ aktasjonen - og så benytte et toppkraftfôr i høglaktasjonen utfra hva som er produksjonsstrategi på ytelse og tørrstoffinnholdet i mjølk.

Importerte karbohydrater som for eksempel betepulp og mais er viktig i starten av laktasjonen, for å redusere vom­belastningen ved store kraftfôr­ mengder. Kombinasjon med Formel Favør eller Formel Basis sammen med et av topp­kraftfôrene gir en høgere norsk-andel, sammenlignet med bruk av toppkraftfôr i hele laktasjonen.

bedre gjennom hele døgnet - og dermed oppnår dyra stabilere pH i vomma. Å sikre et godt vommiljø er spesielt viktig for å oppnå høgt fettinnhold i mjølka.

Kraftfôr med godt innhold av norsk-­ korn passer godt inn som kraftfôr i ­grunnblanding. Stivelse er viktig for mikrobeproduksjonen i vomma og spesielt i midt,- og seinlaktasjonen er det en fordel med nedbrytbar stivelse fra for eksempel bygg for å få riktig vombelastning. Med riktig vombelastning betyr at en har nok tilgang på lettfordøyelige karbohydrater til vomma som sikrer optimal mikrobeproduksjon.

Formel Fullfôr (knust pellet) er ­tilpasset som grunnkraftfôr i fullfôr for å få bedre innblanding av kraftfôret i miksen og dermed mindre sortering. Men også Formel Favør og Formel Basis er gode kraftfôrblandinger i grunnmiks. Der en benytter vanlig pellet i miksen er det viktig at det er nok fuktighet slik at pelleten kan løse seg opp sammen med graset. Anbefalt TS innhold i ferdig miks er ca 35 prosent. Har en et tørt grovfôr bør en derfor legge opp til å tilsette vann i miksen.

Fullfôr er positivt for tørrstoffinnholdet i mjølka Med fullfôrblander kan en tilsette kraft­ fôr i grunnmiksen. Fordelene med dette er at en får fordelt kraftfôret og stivelsen

SAMVIRKE

#04 2019

47

MASKIN

Partner for topp kvalitet Miklagard golf er ikke størst, man blant de aller beste golfklubbene i landet. Banemesteren anser Felleskjøpet som en svært viktig partner for å opprettholde den posisjonen.

Tekst og foto: Atle Abelsen

S

iden åpningen i 2001 har Miklagard Golf på Kløfta etablert seg i det øvre kvalitetssjiktet blant landets 172 golfklubber.

Felleskjøpet er stolte over å være nærmest en totalleverandør av utstyr, frø og gjødsel til denne kvalitetsbevisste klubben. Med rundt 800 medlemmer er de blant de mellomstore klubbene i Norge, med en 18 hulls bane (pluss 1) til par 72.

Den svenske banemesteren Stefan Schön forteller til Samvirke at de har som intensjon om å tilhøre det øvre sjiktet i Europa når det kommer til kvalitet på

klubb og fasiliteter, og da er det svært viktig å ha en leverandør som er til å stole ett hundre prosent på.

Nesten totalkunde – Etter at Felleskjøpet kjøpte opp Reinhardt Maskin i 2006, har vi vært nærmest en totalkunde hos dem. Vi kunne sikkert spart litt her og der ved å shoppe rundt, men verdien av å ha kun en leverandør å forholde oss til nuller ut den teoretiske besparelsen.

Schön forteller at de er ekstremt fornøyde med kvaliteten på leveranser, respons og service hos Felleskjøpet. Det

finnes noen spesialister på leveranser av frø, gjødsel og maskiner til golf- og fotballbaner, men alle de har kun salgskontorer i Norge. – Fra Felleskjøpet kan jeg forvente at det står en høyt kompetent mekaniker på døra samme dag som noe skjer, og reservedeler har vi dagen etter om vi bestiller før kl. 13. I vår bransje kan ikke betydningen av rask og pålitelig service overvurderes, sier han.

Felleskjøpet kan på sin side legge til at en kunde som Miklagard Golf er et veldig godt eksempel på en god og viktig kunde i satsingen på park, anlegg og idrett, der de siden 2015 har satset spesielt på å

«Selv om vi er en liten kunde­ gruppe i ­Felleskjøpet sammen­ liknet med l­andbruket, o ­ pplever vi å bli godt tatt vare på.

Responstiden er ­kort, og de kan ­skaffe nesten alt vi trenger av ­spesialutstyr og ­innsatsmidler.»

Stefan Schön, svensk banemester

48

SAMVIRKE

#04 2019

NESTEN TOTALKUNDE: Miklagard golf har totalt over 30 maskiner, der mange av dem er John Deere.

oppnå en god posisjon i markedet. I dag kan de levere så å si alt som kreves til plener, baner og greener landet rundt, og det de ikke har kan de stort sett skaffe.

– Selv om vi er en liten kundegruppe i Felleskjøpet sammenliknet med landbruket, opplever vi å bli godt tatt vare på. Responstiden er som sagt veldig liten, og de kan skaffe nesten alt vi trenger av spesialutstyr og i­ nnsatsmidler.

Men vi kjøper ingen ting fra Felleskjøpet bare fordi det er fra Felleskjøpet. Når vi en sjelden gang i blant har behov som Felleskjøpet ikke kan oppfylle, opplever vi over hodet ingen problemer fra deres side med at vi bestiller annet steds fra, forteller Schön.

Norrønt tema Miklagard Golf ligger på Kløfta, bare et par kilometer fra Felleskjøpets store utsalgssted rett ved siden av E6 mellom Oslo og Gardermoen. Klubben ligger i Ullensaker kommune, et område med sterke historiske tradisjoner helt tilbake til vikingtiden. Miklagard er det norrøne navnet på Istanbul, historisk kjent som et viktig handelssentrum. Alle hullene på banen har fått navn etter norrøne guder og konger. Skilter, bygninger og utseendet på banen er inspirert av den norrøne historien.

Banen er designet av den kjente golfarkitekten Robert Trent Jones Jr., som

har tegnet rundt 200 baner verden over. Tre av dem ligger i Norge. RTJs baner er kjent for å stimulere til dristig spill, og appellerer spesielt til spillernes kreativitet og dyktighet. Det finnes en internasjonal spillerbevegelse som kaller seg «RTJ Golf Trail», som har som mål å spille på så mange av den berømte golfarkitektens baner som mulig.

– At vi er en Robert Trent Jones-bane, er en del av vår ambisjon om å være blant de kvalitetsmessig beste banene.

Et annet viktig virkemiddel er å velge riktig gress, gjødsel og optimalt utstyr, sier Schön.

Han forteller at de bruker gresstypen krypkvein, som er foretrukket av de mest ambisiøse klubbene. Dette er en flerårig art med stor evne til å reparere nedslagsmerker og golfskader der ballen ruller veldig godt når gresset vedlike­ holdes riktig. Ved god næringstilgang vokser det fort, så det bør klippes lavt en gang om dagen.

– Vi bruker en svensk konsulent, bosatt i USA, til å foreta jordanalyser med jevne mellomrom. Ut fra analysene vet vi nøyaktig ha gresset trenger av vanning og gjødsel. Slike jordanalyser kunne sikkert også Felleskjøpet foretatt, men vi vil ha en ett hundre prosents upartisk vurdering.

Bytter ofte – At utstyret er i bruk hver eneste dag, betyr at vi ikke har stort slingringsmonn på driftsstans. Vi bytter alle maskinene mellom hvert tredje til femte år, og investerer opptil to millioner kroner årlig i utstyrsparken, sier Schön.

Totalt har de mer enn 30 maskiner i stallen, fra håndholdte gressklippere til de største traktorene. Det går mye i John Deere, der de blant annet har fire traktorer. Tre av gressklipperne styres ved hjelp av GPS. – Vi planlegger nå å satse på såmaskiner fra Reddick, som også finnes i sortimentet til Felleskjøpet. Dette er spesialutstyr rettet mot greener, og en type maskiner som er i rivende utvikling.

Her er det viktig at vi henger med, og Felleskjøpet er en god partner i dette.

For øyeblikket er Miklagard golf inne i en ombyggingsperiode, der de blant annet tar av en del av banen for at Thon skal kunne bygge et konferansehotell rett ved siden av klubben. Det betyr at fem hull må anlegges nye eller bygges om.

I tillegg bygger de en ny Driving Range og oppdaterer vanningsanlegget og dreneringssystemet. Hele ombyggingen er budsjettert til 35 millioner kroner. Det merker klubben, som omsetter for rundt 26 millioner kroner årlig. – Men det må til om vi skal fortsatt ligge i det øvre sjiktet bant de beste klubbene i Norge, sier banemester Stefan Schön.

SAMVIRKE

#04 2019

49

LANDBRUKSJUSS

Generasjonsskifte på gårdsbruk Generasjonsskifte på gårdsbruk kan reise mange spørsmål, som det kan være nyttig å ha tenkt gjennom og tatt stilling, til før generasjonsskiftet gjennomføres. I det følgende vil jeg derfor omtale enkelte slike aktuelle spørsmål og problemstillinger: Tekst og foto: Mauritz Aarskog, advokat og partner, Østby Aarskog advokatfirma AS

«Det er vanlig å ønske likebehandling av sine barn, men mange ganger kan det være vanskelig å gjennomføre i praksis.»

Som eier av en gård kan man velge å beholde gården til man går bort eller gjennomføre generasjonsskiftet mens man lever. Dersom man beholder gården til man går bort, så «slipper» man å ta stilling til vanskelige spørsmål, og arve­ oppgjøret overlates til arvingene selv.

Det er en viktig årsak til at enkelte eiere av gårdsbruk, særlig i ­familier med forventet uenighet knyttet til hvem som skal overta gården, skyver den ­vanskelige avgjørelsen foran seg helt til man selv går bort. Mest vanlig er det imidlertid med generasjonsskifte mens seniorgenerasjonen fortsatt lever. I levende live kan senior som hovedregel disponere helt fritt over sine verdi­ er uten å måtte se hen til arvelovens ­begrensninger om pliktdelsarv. Det er vanlig å ønske likebehandling av sine barn, men mange ganger kan det være vanskelig å gjennomføre i praksis. Det kan også være andre grunner til ønske om å forfordele noen blant sine etter­ kommere. Enkelte begrensninger for ens disposisjonsfrihet kan likevel følge av odelsloven. I tillegg er det begrens­ ninger dersom man sitter i uskiftet bo.

Ved eventuell forfordeling blant etter­

50

SAMVIRKE

#04 2019

kommerne mens senior lever, er det viktig å få avklart om senior har gitt forskudd på arv som skal føre til fradrag i framtidig arv for den begunstigede, eller om generasjonsskiftet ikke skal påvirke et framtidig arveoppgjør.

Odelsloven virker i stor grad inn på det handlingsrommet som foreligger ved gjennomføring av et generasjons­ skifte. Blant annet har loven regler om hvilke eiendommer som er å anse som odlet, hvem som er odelsberettiget til slike eiendommer og hvilken prioritet som foreligger mellom dem. I tillegg er det slik at loven har regler både om fraskrivelse av odelsrett og forhånds­ tilbud til odelsberettigete for å få avklart om odelsberettigete vil gjøre odels­ retten gjeldende. Disse siste reglene er derfor særlig aktuelle med tanke på ­planlegging og gjennomføring av et ønsket generasjons­skifte. Det første som må avklares er imidlertid om gården er odlet, slik at odelsloven kommer til anvendelse. Til dette skal bemerkes at reglene om hvilke eiendommer som kan oppfylle kravene til å bli odlet har vært endret flere ganger. Blant annet ble arealgrensene i 2017 økt til 35 dekar full­

dyrket eller overflatedyrket jord. I tillegg må det foreligge en eiertid på 20 år for at eiendommen skal ha blitt odlet.

Kårrettigheter mm er fortsatt vanlig i generasjonsskifter på gårdsbruk. Senior­ generasjonen kan som en del av genera­ sjonsskiftet holde tilbake rettigheter.

Rettighetene kan være til fordel for en selv eller til fordel for andre. For senior­ generasjonen selv er det typisk borett som etableres. For andre, gjerne søsken til den som overtar gården, er det typisk rett til å få fradelt tomter. Man må særlig merke seg at slike tomterettigheter kan være gjenstand for foreldelse.

Rettighets­haverne bør derfor følge opp sine rettigheter etter gjennomføring av generasjonsskiftet for å unngå risiko for at rettighetene går tapt.

Arveavgiften er fjernet, men skatte­ reglene er fortsatt av sentral betydning.

Det er derfor viktig å se hen til skatte­ reglene i forbindelse med planlegging av generasjonsskifter. Særlig viktig er det å avklare om junior overtar seniors skatteposisjoner.

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Norsten Combi Matic, såmaskin, 2,6 m ønskes kjøpt. Tlf. 995 90 350 (Telemark) Belteutstyr, vinsjer og annet til gamle traktorer kjøpes.

Er også interessert i stasjonær-motorer.

Tlf. 98 80 72 28.

TIL SALGS Kverneland steinsvans. Kverneland silosvans. Henger Orkel TT 130 som ny. Hardi sprøyte 600L, 10m bom. ­Kyllingstad harv, bredde 2,60. ­Jutul 802A vedkløyver. JF høyvender.

Taarup forhøster 135. Harv, bredde 2,2 m. Reime gjødselpumpe til port.

DeLaval vakumpumpe. DeLaval el.

Fluefelle. Oppland. Tlf. 952 45 225 Potetsorterer, Slåttum med opptransportør og rullebord. Åkersprøyte, Amazone 402T 10 m med ny 400 L harditank. Potetoptager, 2 stk Faun 1600 med mange deler. Strømaggregat, Elektrabeckum GP7003SB 3fas bensin.

Tlf. 952 56 251 (Levanger) Høytørkeutstyr selges FK/Vestmek helautomatisk teleskopfordeler, komplett med styring,

Grasfrøkasse til Norsten såmaskin kjøpes. Andre merker er også aktuelt.

Tlf. 98 80 72 28.

Sittegressklipper med oppsamler. ­Gammel ambolt. MF 35-135 eller ­Gullfisk. BM Volvo 650 eller 700 med laster. Alö -Quicke laster 4060 eller 4560. Akershus. Tlf. 415 17 000

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

modell 80. Rør, bend, skjøteringer, opphengs-skinner, Vestmek innblåsningsvifte for traktordrift og silofordeler. 2 stk. Bruvik propellvifter BPH90P 5,5 kW m/start app.

Vossokasse og tilk.ramme for JF forhøster. Tlf. 469 22 994 (Hedmark, Elverum)

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

El.-nett 12 lengder a 50 m. Lite brukt.

Kr 1 000. Tlf. 906 41 901

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

Rotorslåmaskin, Kverneland KD 185C m/stengelsknekker.

Tlf. 951 10 286 (Møre) Selges rimelig, helst samla:Tive SVA Fingerslåmaskin. 3-punkt.

J.F sidervendrive. 2,5m bredde, 3-punkts oppheng, høysvans, 6 tinger Silosvans. Tlf. 920 80 355 (Buskerud)

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Klimakalkulator Målsetningen er å få mest mulig ut av gårdens ressurser, med lavest mulig forbruk av ulike innsatsmidler. side 16

Klimaka

SLIPING AV KNIVER

lkulator

Målsetninge n er å få gårdens ressurser, mest mulig ut av forbruk med lavest av mulig side 16 ulike innsatsmid ler.

Ingris

Felleskjøpet leverer solcelleanlegg til norske bønder. Solkraft kan utgjøre en betydelig andel av gårdens energibehov. side 20

Etter bare et års drift har ekteparet RuudWethal oppnådd gode plasseringer på Ingris-statistikken. side 22

114. ÅRGANG

ANG

Samvirke #04 Samvirk # e 04 Felleskjøpe bønder. t leverer solcelleanl Solkraft egg til norsk kan andel av e gårdens utgjøre en betyd energibeho side 20 elig v.

Ingris

Etter bare et Wethal oppnåårs drift har ektep Ingris-statis dd gode plass aret RuuderingeJuni tikken. r på 2019 side 22

114. ÅRG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Solceller

Solceller

Ta bedre valg med presisjonsverktøy Ta be Felleskjøpets nye styringsverktøy innen re vaCropPlan plantekultur i august. presisdVerktøyet lgnå avmlanseres flere og epilotbrukere jo d svtestes fleren produkter snart tilgjengelig i Felleskjø eerrk pet tøy markedet. plantekul s nye sty ringsve tur Cro

Juni 201

9

Verktø pPlan side 12 rktøy inn yet flere pro testes nå av lanseres i aug en marke dukter er sna flere pilotbr ust. det. uke rt tilgjen gelig i re og

side 12

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 06.09.2019

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#04 2019

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Akkurat nå kan du lease John Deere 6R til 0,99% rente de første 12 månedene. Spar tusenlapper på finansieringen gjennom å spørre din lokale selger i Felleskjøpet.*

LEASINGKAMPANJE MED 0,99% RENTE*

*Kampanjetilbud gjelder finansiell leasing av ny John Deere 6R. 0,99% rente første 12 måneder, deretter rørlig rente fra 3,2%. Fullstendige vilkår i leasingtilbud fra BNP Paribas Leasing Solutions.

Tlf 72 50 50 50 www.felleskjopet.no