Samvirke 5 2019

114. ÅRGANG

Lønnsom drivstoffgaranti

Trefjøs som byggesett

Lovende kornprognose

Levanger Drift og Montasje fikk tilbakebetalt 47 000 kroner på John Deeres drivstoffgaranti. side 30

Roy og Kari Mette Brænd ville ikke ha stålfjøs «midt inni skauen». Løsningen ble trefjøs fra Felleskjøpet. side 36

Dave Eggum høsta 900 kilo høstbygg per dekar. Den første kornprognosen indikerer gode kornavlinger over hele landet. side 41

Samvirke Sparer 45 kroner per dekar på presisjon Med autostyring på traktoren ­sparer korn- og melkeprodusent Emil Kvernenes både penger og kroppen. side 14

#05

September 2019

TEMA:

Presisjonsjordbruk

Ny i kvekekampen!

Gallup Super 360

Nyhet!

Mot kveke og annet ugras i korn.

Les alltid etiketten før bruk.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#05 2019

Gallup Super 360_210x297_A4_2018_v2.indd 1

18.06.2018 14:20:15

Samvirke Et nødvendig løft som kostet

#05 2019

V

ekstsesongen 2019 nærmer seg slutten og i skrivende stund ser utsiktene bra ut for de fleste produksjonene i Norge. Det har vært gode slåtter, og både karbo- og proteinvekstene ser ut til å gi gode avlinger.

Etter fjoråret unner jeg alle bønder i Norge en god sesong. I fjor på denne tiden var situasjonen en helt annen. Den tørreste sommeren i Nord-Europa på om lag 70 år satte grå hår i hodet på de fleste av oss, samtidig som avlingene forsvant mellom hendene våre.

Felleskjøpet har nylig presentert sitt halvårsresultat for 2019 og vi har god drift i selskapet. Det er gjort viktige grep med tanke på effektivitet og vi ser vekst i flere forretningsområder. Selve konsernresultatet er likevel lavere enn fjoråret, noe som henger sammen med positive enkelteffekter knyttet til valuta, aksjesalg og det faktum at fjorårets ekstraordinære sesong hadde langsiktig effekt på selskapet.

Alle i norsk landbruk ble påvirket av tørken i fjor. Store verdier sto på spill både for den enkelte bonde, landbrukets leverandørindustri og næringsmiddelindustrien i Norge. Felleskjøpet tok en lederrolle og gjennomførte en rekke tiltak for å berge bonden gjennom vekstsesongen. Allerede da vi iverksatte tiltakene under fjorårets tørke, var vi klar over at dette kom til å påvirke resultatene våre over tid. Dette handlet om å berge norsk landbruk i et langsiktig perspektiv og unngå varige skader for næringen.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 23.08.2019 Neste nr. utkommer: 04.10.2019

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Ekstratiltakene vi iverksatte og svikten i avlingene i 2018 er beregnet til å ha hatt en samlet negativ effekt på om lag 100 millioner for Felleskjøpet. Vi valgte rett og slett å ta en for laget. I ettertid kan vi konkludere med at vår ekstrainnsats sammen med de andre samvirkene, var avgjørende og helt nødvendige. Det er snakk om store verdier, og det er i slike stunder samvirket viser sin styrke. Det kostet, men som bondens partner var dette både riktig og nødvendig sett fra vårt ståsted.

Og når vi snakker om kostnadene det medførte er vi tilbake til årets halvårsresultat. Det viser med tydelighet hvorfor vi var i stand til å gjøre det vi gjorde. Gjennom de siste 10 årene har Felleskjøpet bygget opp en virksomhet som gir oss flere ben å stå på, og som er med å skape trygghet for den norske bonden. Selv om landbruksvirksomheten vår påvirkes av fjorårets tørke har de øvrige forretningsområdene våre positiv utvikling i 2019. Virksomheten i Sverige gjennom Granngården har stor fremgang. Det samme gjelder for maskindivisjonen og konsernets mel- og bakerivirksomhet som begge leverer gode resultater.

Bredden i Felleskjøpets virksomhet har gjort oss mere robuste for å kunne håndtere ulike situasjoner for selskapet og næringen. Det er bondenytte i praksis.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#05 2019

3

22

PÅ INNSIDA

Snart på plass i nytt fjøs

36

Med splitter nytt robotfjøs i spreke farger er Amund ­Granlien, Ingunn Myklebø og 40 melkekyr klare for første vinter i nytt fjøs.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Da Samvirke ringer for å gratulere Amund og Ingunn med nytt fjøs, har hundrevis av skuelystne og nysgjerrige kolleger nettopp vært innom på åpent fjøs. Om ti dager skal kyrne inn i sitt nye hjem, og i august og september blir det kalving og robottilvenning på hele gjengen.

- Det skal bli spennende å se hvordan dyra trives. Fjøsbygging er en krevende prosess, så nå gleder vi oss til å kunne fokusere på produksjonen og på å bygge opp besetningen, sier Amund. Den unge bonden begynte å planlegge nytt fjøs så fort han og samboeren overtok hans hjemgård for over to år siden.

Paret inviterte både Tine, ­Fjøssystemer og Felleskjøpet til å tegne forslag,

38 INNHOLD Tørken kostet 100 millioner..............7 Et kjempeløft for det norske kornet...................................8 Økt lønnsomhet med presisjonsjordbruk..........................12 Emil har tatt grunnsteget inn i presisjonsjordbruket.....................14 Full kontroll med CropPLAN............18 Kombinerer grisemøkk, GEOspread og N-Tester...................22 Slåttekar i stor, grønn hjort..............26 Fikk 47 000 kroner på drivstoffgarantien............................30 Halvors heldiggriser........................32 Kjøpte trefjøs som byggesett...........36 Dyrker såkorn av rughvete..............38 Høstkorn: Marked og muligheter.....40 Opptur i kornåkeren........................41 Årets vekstsesong..........................42

4

SAMVIRKE

#05 2019

men endte opp med Felleskjøpet som ­leverandør fordi de presenterte den beste kombinasjonen av fjøsløsning og pris.

Paret ville ikke ha stålbygg, men gikk for limtre. Fjøset har full møkkakjeller, melkerobot og innredning fra DeLaval, samt naturlig ventilasjon. For å sørge for at hverdagen ikke blir grå og trist, er alle stolper malt i rosa, mens smitteslusa og melkerommet er turkist.

- Mitt tips til alle som skal bygge er å være nøye når man velger entreprenører og håndverkere og skrive gode ­kontrakter, sier den fornøyde bonden, som ser fram til ny arbeidshverdag i nytt fjøs.

Stinn brakke i Arendal Felleskjøpet Agri trakk fulle hus til sin debatt om matproduksjon på Arendalsuka.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Felleskjøpet Agri var selvsagt til stede da politikere, næringsliv og organisasjonslivet møttes på Arendalsuka i midten av august. Vi inviterte blant annet til debatt med tittelen «Kan vi spise oss til grønn vekst?» – en debatt som trakk fulle hus. Felleskjøpet var også invitert til å være med i debatt om både framtidas matproduksjon og omlegging til grønn transport. Konsernsjef John Arne Ulvan ble intervjuet direkte på TV 2 og fikk fram at Felleskjøpet allerede er i gang med en rekke konkrete tiltak for å gjøre norsk

landbruk og Felleskjøpets virksomhet mer bærekraftig. For å skape et uformelt samlingspunkt for folk som er interessert i matproduksjon, arrangerte Felleskjøpet og Bondelaget bondepub.

ORGANISASJONSNYTT

Ulvan og Fidje besøkte avdelinger på Nordmøre og Trøndelag John Arne Ulvan og Trond Fidje besøkte åtte avdelinger, var på gårdsbesøk hos tre kunder og møtte flere tillitsvalgte på sin reise til Nordmøre og Trøndelag denne sommeren.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

F

ellskjøpet Agri ønsker å ha kortest mulig vei fra grasrota til ledelsen i organisasjonen, og for å bidra til dette drar ledelsen med jevne mellomrom på besøk til avdelinger og butikker.

- Det er veldig artig og lærerikt å være ute i avdelingene og lære mer om de lokale markedene. Våre ansatte lokalt er Felleskjøpets ansikt utad i sine områder og gjør en utrolig viktig innsats for oss, sier Ulvan.

Lytter til medlemmene Sammen med Trond Fidje besøkte han i sommer avdelinger og innkjøpslag på Rindal, Fannrem, Surnadal, Halsa, Rissa, Brekstad, Stjørdal og Klett. De besøkte en melkeprodusent på Ørlandet, en melke- og svineprodusent i Rindal og en kornprodusent på Stjørdal. De hadde i tillegg middag med tre tillitsvalgte fra Fosen.

- Det er veldig viktig for oss å r­ eise rundt og snakke med våre folk som ­jobber ut mot kundene og høre om deres ­utfordringer og hverdag, sier Fidje.

- Det er fint at ledelsen tar seg tid til å reise rundt og høre hvordan h ­ verdagen ser ut fra eiernes synspunkt, sier tillitsvalgt for Agdenes, Ørland og Bjugn, Andreas O. Ledsaak. Ønsker ny butikk På besøk hos avdelingene fikk ­direktørene høre om alt fra kampen om de beste mekanikerne til hvilke varer som går bra og dårlig, samt viktigheten av stabile og dedikerte ansatte. De fikk se mer og mindre rasjonelle lagerløsninger, eksemplariske lagre av plantevernmiddel og entusiastiske butikkansatte i aksjon.

På butikken på Brekstad la verken de ansatte eller de tillitsvalgte skjul på at de ønsker seg ny butikk.

GOD STEMNING: John Arne Ulvan og Trond Fidje fikk servert mange gode argumenter for at Felleskjøpet burde bygge ny butikk på Brekstad av butikksjef Kai Martinsen og tillitsvalgt Andreas O. Ledsaak.

- Det er befolkningsvekst her på Fosen, så vi mener det vil være stort potensial for å øke omsetningen med en bedre butikk, sier butikksjef Kai Martinsen.

At han brenner for jobben sin med å skaffe bønder og andre kunder det de trenger, er det ingen tvil om. Snart skal han gå av med pensjon, men han tror ikke han er ferdig med å jobbe av den grunn.

- Jeg liker så godt å jobbe her, at jeg nok må ta noen gratisvakter her etter at jeg har gått av med pensjon, ler den blide butikksjefen.

Viktig å beholde lokale kornmottak Turen ble avsluttet hos kornprodusent Arnfinn Leirfall på Hegra sammen med fagkonsulent Bernt Eggan. På ­dagsorden under dette besøk stod blant annet viktigheten av at Felleskjøpet b ­ eholder sine lokale kornmottak, behovet for

fôrhvetesorter som takler trøndersk klima og fordelen med å ha eget bufferlager på gården for å ta av de verste toppene i skuronna.

GLAD FOR BESØK: Butikksjef Jomar Leira i Rissa er fornøyd med tingenes tilstand, men skulle gjerne sett at det var enklere å få tak i gode landbruksmekanikere.

SAMVIRKE

#05 2019

5

ORGANISASJONSNYTT

Vegard Braate er ny medlemsdirektør Vegard Braate (43) har god erfaring med å involvere medlemmene når viktige avgjørelser skal tas i Felleskjøpet. Fra midten av august blir han medlemsdirektør.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Lagspiller Den nye medlemsdirektøren er en typisk lagspiller og snakker varmt om alle de flinke ansatte i organisasjonen, som bidro til at omstillingsprosessen på I-mek-sida ble så vellykket som den ble.

Et annet suksesskriterium var at medlemmene ble involvert. Braate har hatt sterkt fokus på involvering av medlemmene og at de har måttet ha et ord med i laget da en ny vei skulle meisles ut.

- Vi satte ned en referansegruppe bestående av sju bønder fra hele landet som til sammen representerte alle hovedproduksjoner i norsk landbruk. Å bruke eierne så aktivt i strategiarbeidet var svært verdifullt, sier Braate.

OPPTATT AV MEDLEMSENGASJEMENT: Etter tre år som sjef for I-mek i Felleskjøpet Agri tar Vegard Braate nå over som medlemsdirektør. Han ser fram til å bli enda bedre kjent med eierne.

D

et er en ydmyk og entusiastisk direktør, som nå overtar ansvaret for Felleskjøpets medlemsarbeid når Jan Kollsgård går av med pensjon etter tjue år i stillingen.

- Jan Kollsgård har gjort en utrolig god jobb, og jeg er ydmyk for rollen. Å ha et godt samarbeid med medlemmene er helt grunnleggende for en samvirkeorganisasjon. Det er eierne som er limet i Felleskjøpet. Jeg vil fortsette å arbeide for åpenhet, tett samarbeid og inkludering av medlemmene. Jeg vil også fortsette arbeidet mot unge bønder, det er viktig at vi knytter til oss framtidas bønder. Nå gleder jeg meg til å bli bedre kjent med egen organisasjon, sier Braate.

6

SAMVIRKE

#05 2019

Kommer fra I-mek Han kommer fra stillingen som sjef for I-mek. I de tre årene han har hatt stillingen, har han gjort store endringer.

- Da jeg overtok var det en del utfordringer vi måtte ta tak i for at kundenes opplevelse av Felleskjøpet som leverandør av I-mek og fjøs skulle bli bedre. Nå har vi blant annet etablert eget tegnekontor, ansatt prosjektledere som skal følge opp alle byggeprosesser og etablert en egen monteringsavdeling. Vi har også kjøpt RingAlm, etablert FKA Bygg og er nå totalleverandør av fjøs. I dag opplever vi høyere kundetilfredshet og økte markedsandeler på melkerobot. Bare i januar i år solgte Felleskjøpet over 50 melkeroboter, sier Braate.

Denne måten å jobbe på viste seg å være så vellykket at den senere er blitt kopiert i andre deler av organisasjonen. Etter modell fra referansegruppa på I-mek, ble det satt ned tilsvarende referansegrupper som skal gi innspill både på hvordan Felleskjøpet Agri skal forbedre kornlogistikken og butikkdriften.

Hjerte for norsk landbruk Braate går inn som medlem av konsernets ledergruppe og får ansvar for en avdeling med seks ansatte hvorav fem er regionsjefer.

– Jeg ser frem til å få Vegard inn på laget slik at vi kan fortsette det gode medlemsarbeidet i Felleskjøpet. Han har et hjerte for norsk landbruk og står godt plantet i næringen. Vegard ser verdien av dialog med kunder, eiere, involvering av bonden og arbeid på tvers i vår egen organisasjon, noe som er avgjørende for godt medlemsarbeid, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Braate har hatt en rekke ulike lederstillinger innen landbruk og finans før han ble ansatt i Felleskjøpet Agri.

ORGANISASJONSNYTT

Felleskjøpet Agris ­resultat før skatt endte på 307,2 millioner ­kroner første halvår i år. Fjorårets tørke med ekstratiltak og svikt i avlinger er beregnet til å ha en negativ resultateffekt på 100 millioner kroner.

Tekst: Camilla Mellemstrand TILFREDS: Konsernsjef John Arne Ulvan er tilfreds med at veksten fortsetter for de fleste forretningsområder, til tross for at fjorårets tørkesommer fremdeles preger konsernets resultat.

Tørken kostet 100 millioner

K

onsernets halvårsresultat før skatt er 70,9 ­millioner ­kroner svakere enn på samme tid i 2018. Det ­reduserte resultatet før skatt skyldes i all hovedsak engangseffekter knyttet til høye inntekter på valuta og aksjesalg i halvårsresultatet for 2018.

Til tross for at effekten av tørken fortsatt påvirker driften i selskapet, er drifts­ resultatet for første halvår kun 15,9 ­millioner svakere enn første halvår i 2018.

Fortsatt ettervirkninger Hele Nord-Europa ble påvirket av fjorårets tørke. Store verdier sto på spill både for den enkelte bonde, landbrukets leverandørindustri og næringsmiddel­ industrien i Norge. Felleskjøpet Agri la ned en betydelig innsats for å berge avlinger og besetninger. Blant tiltakene som ble iverksatt var formidling av over 500 000 halmballer, en egen halm­ garanti, import av 30 000 rundballer med grovfôr fra Island, utvikling av

Nøkkeltall Felleskjøpet Agri konsern (mill. kroner)

nye ensileringsprodukter, samt utlån/ leie av maskiner og utstyr. Ekstratiltak og svikt i avlinger er beregnet til å ha en ­resultateffekt for Felleskjøpet Agri på rundt 100 millioner kroner. Dette er ­nettoeffektene av økte inntekter som følge av økt kraftfôrsalg, redusert salg av korn og plantevernmidler, samt nedgang i salg til hagemarkedet.

r­ esultatmessig negativt av fjorårets tørke. De øvrige f­ orretningsområdene har i all hovedsak en positiv utvikling sammenlignet med fjoråret. Retail-­ virksomheten i Sverige viser en ­betydelig resultatframgang, og k ­ onsernets samlede retail-­virksomhet har i første halvår en ­omsetningsvekst på vel 50 ­millioner ­kroner.

- Allerede da vi iverksatte tiltakene under fjorårets tørke var vi klar over at dette kom til å påvirke resultatene våre, både i inneværende år og i den ­påfølgende sesongen året etter. Dette handlet om å berge norsk landbruk på kort og lang sikt for å unngå varige skader for næringen. Årets vekstsesong ser så langt ut til å bli vesentlig bedre enn fjorårets, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Maskinvirksomheten har en ­positiv utvikling og øker omsetningen i første halvår 2019 med 58 ­millioner ­kroner sammenlignet med 2018. ­Konsernets mel- og bakerivirksomhet har gjennomgått betydelig ­effektiviseringer og leverer et resultat før skatt som er 1,8 millioner kroner høyere enn i fjor.

Retail bidrar positivt Det er særlig konsernets landbruks­ virksomhet som i 2019 påvirkes

2. kvartal 2019

2. kvartal 2018

Hittil i år 2019

Hittil i år 2018

Driftsinntekter

5 103

5 147

8 444

8 332

Driftsresultat

433,3

457,5

371,2

387,1

Resultat før skatt

399,4

478,7

307,2

378,1

Resultat etter skatt

304,0

369,0

233,3

294,1

- Til tross for et krevende fjorår fortsetter veksten for de fleste av våre forretningsområder. Igangsatte ­effektiviseringsprosesser i konsernet og et styrket resultat fra våre datterselskaper på 23 millioner kroner bidrar sterkt til at driftsresultatet ender på 371,1 millioner kroner mot 387,1 millioner kroner i 2018, avslutter Ulvan.

Konsernet styrker soliditeten Ved utgangen av juni 2019 var ­Felleskjøpets egenkapitalandel på 35,7 prosent, en økning fra 34,9 prosent på samme tid i fjor. Netto rentebærende gjeld er ­redusert med 73 millioner kroner sammen­lignet med samme periode i 2018.

SAMVIRKE

#05 2019

7

KORN

BETYDELIG INVESTERINGSETTERSLEP: – Det koster å investere, men det er viktig å huske på at det har en pris å ikke investere også. Ved å investere viser vi for oss selv og omverden at vi tror på framtida for norsk kornproduksjon, sier prosjektleder Amund Dønnum.

Et kjempeløft for det norske kornet I løpet av de neste sju åra skal Felleskjøpet Agri investere 450 millioner kroner i infrastruktur knyttet til kornhåndtering.

– Lokal tilstedeværelse i skuronna er vårt viktigste ­konkurransefortrinn. Med disse investeringene rigger vi oss for en effektiv framtid, sier Trond Fidje, direktør for landbruk.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

8

SAMVIRKE

#05 2019

TILSTEDEVÆRELSE: På sommerens rundreise i Trøndelag fikk John Arne Ulvan og Trond Fidje (til høyre) gehør for at tilstedeværelse i ­skuronna er Felleskjøpets v­ iktigste ­konkurransefortrinn. Her i samtale med fagkonsulent Bernt Eggan (til venstre).

Å

legge til rette for at norske kornprodusenter får produsert og levert mest mulig korn av best mulig kvalitet er en av Felleskjøpets absolutt viktigste oppgaver. Kornet er på mange måter blodet i Felleskjøpets årer.

- At vi nå velger å bruke inntil 450 millioner på infrastruktur i verdikjeden for korn gjør det helt tydelig både for oss selv og omverdenen at vi tar oppgaven vår som markedsregulator og industriaktør på største alvor. Skal vi opprett­ holde vår markedsandel er vi avhengig av å være best i skuronna. Vi må være tilstede der kornet produseres med ­effektive mottak, sier Trond Fidje.

Involverte bøndene Våren 2018 besluttet styret å gjennom­ føre en helhetlig gjennomgang av ­verdikjeden for korn. Arbeidet har pågått ett år, og både økonomiske insentiver, anleggsstruktur, logistikk/ varestrøm og behov for digitalisering har vært i fokus i en prosess som også har involvert eiere og tillitsvalgte på mange nivåer. En referansegruppe for korn bestående av åtte kornprodusenter med ulike forutsetninger fra forskjellige deler av landet har bidratt direkte inn i ­arbeidet til Felleskjøpets arbeidsgruppe,

som har vært ledet av Amund Dønnum.

- Da korn er en verdikjede med svært små marginer, er vi nødt til å gjøre ­prioriteringer. Det har derfor vært viktig for oss å involvere medlemmene gjennom en referansegruppe for å meisle ut noen grunnleggende prinsipper for satsingen som alle kan stille seg bak, sier prosjektleder Dønnum.

Lokal tilstedeværelse Det første prinsippet arbeidsgruppa ble enige om, var at lokal tilstedeværelse i skuronna er Felleskjøpets viktigste konkurransefortrinn.

- Som markedsregulator har vi begrenset mulighet til å konkurrere på pris, men vi kan være best på tilstedeværelse i skuronna. At vi i dag tar imot 60 prosent av det norske kornet kan primært for­ klares gjennom at vi er tilstede lokalt på 50 steder i kornområdene. Vår viktigste aktivitet er derfor opprettholdelse av lokal tilstedeværelse gjennom effektive mottak og tilhørende gode logistikk­ løsninger. I dag reduseres verdiskapning på grunn av manglende kapasitet i kornmottak. Det hjelper ikke at man har stor tresker og får høstet i rett tid, hvis man ikke får levert kornet når man ønsker, sier Dønnum.

Han legger til at Felleskjøpet også anser det som svært viktig å være tilstede i randsonene.

- Skal vi unngå etablering av husdyr­ produksjon i randsonene med den ­konsekvens at grasproduksjon overtar, må vi være tilstede også i disse mer ­marginale områdene, konkluderer han.

Vektlegger kostnadsdekning Det andre prinsippet arbeidsgruppa kom fram til var at Felleskjøpet Agri skal vektlegge dekning av kostnader i verdi­ kjeden for korn.

- Med dagens lokale kornpriser, har vi ikke inndekning for frakt- og håndteringskostnadene knyttet til mellom­ frakt og ekstra håndtering av korn fra primærmottak til kystanlegg eller forbrukssted. Skal vi skape rom til å ruste opp og fornye anleggsstrukturen, kan vi ikke drive med stor underdekning år etter år. Det vil måtte bli en justering av lokal kornpris i løpet av en femårsperiode, slik at bonden betaler det det faktisk koster å frakte og håndtere kornet, med noen markedsmessige tilpasninger. Det legges også opp til mer dynamisk bruk av insentiver, altså at lokal kornpris og leielagringskostnad kan tilpasses sesongvariasjoner.

SAMVIRKE

#05 2019

9

KORN

Blir det store avlinger og høye kostnader til leielager, må disse kostnadene betales av de som produserer varen som må lagres.

Rasjonalitet Det tredje prinsippet storsatsingen hviler på, er at økt lønnsomhet i verdikjeden skal komme gjennom rasjonalitet i alle ledd.

- Målprisene følger av jordbruksopp­gjøret, så rommet for økt lønnsomhet er først og fremst knyttet til rasjonali­seringsgevinst fra bonden og fram til målprisanlegg ved kyst. For å realisere disse gevinstene må anleggsstrukturen oppgraderes og fornyes.

Vi må også legge til rette for bedre samhandling mellom Felleskjøpet og produsentene, slik at vi kan bidra til å spille hverandre gode for å legge til rette for rasjonalitet. Dette handler blant annet om innføring av løsning for digital samhandling og avtaler for levering av alt korn, og god dialog om hva som bør produseres hvor for å sikre rasjonell drift på lokale mottak, sier Dønnum.

Lave kapitalkostnader, høye vedlikeholdskostnader Det er i dag et betydelig investerings­ etterslep, noe som reflekteres i svært lave avskrivninger, men også i økende drift- og vedlikeholdskostnader for Felleskjøpet Agri.

- Det koster å investere, men kostnaden ved å ikke investere vil være høyere på sikt for norsk landbruk. Ved å investere viser vi for oss selv og omverdenen at vi tror på framtida for norsk kornproduk­sjon. At Felleskjøpet investerer øker den enkelte kornprodusents investeringsvilje og skaper positive forventninger om langsiktig lønnsomhet, sier Dønnum, som mener både framtidstro og mangel på sådan kan være smittsomt.

• Innføre bruk av dynamiske insentiver.

Blir det for eksempel høye kostnader til leielagring, må de produsentene som skaper kostnaden i større grad enn tidligere bære disse • Innføre faseinndeling av kornåret: Felleskjøpet skal være lokalt tilstede med effektive mottak i skuronnfasen.

Utenfor sesong må vi ta ned kapasitet og tilgjengelighet på primærmottak for å redusere kostnader • I lagerkornfasen legges det vekt på gode avtaler for effektiv og rasjonell logistikk • Alt konvensjonelt korn på avtale • Alt økologisk og spesialkvaliteter på avtale (ambisjon om krav til egen tørke/lager på sikt) • Innføring av kostnadsdekning på økologisk frakt

Disse tiltakene skal iverksettes for å finansiere storsatsingen • Justering av lokal kornpris til nærmere kostnadsdekning • Etablere en digital plattform for enhetlig samhandling med korn­ produsent gjennom kornåret

KYSTANLEGG: Det koster å frakte kornet fra der det produseres til der det skal brukes. ­Kornprodusenter må i framtida i større grad bære de reelle kostnadene knyttet til frakt og håndtering.

10

SAMVIRKE

#05 2019

BLE HØRT: Hellik Rindem.

Glad for at medlemmene ble involvert i prosessen Det er viktig at vi klarer å løfte blikket og tenke på hva som er best for fellesskapet og ikke bare for hver og en av oss, sier Hellik Rindem.

H

an dyrker korn på 1 5001 600 dekar på Flesberg, er distriktsrådsleder for Felleskjøpetmedlemmer i Buskerud og Hadeland og er en av åtte bønder som fikk være med i referanse­gruppa da de grunn­leggende prinsippene for kornsatsinga skulle meisles ut.

- Vi er nødt til å dekke inn frakt- og håndteringskostnadene i ­verdikjeden for korn, for det er ingen andre som vil ta den regninga. Da gjelder det at både bøndene og Felleskjøpet tilpasser seg for å drive mest mulig effektivt,

­oppsummerer korn­produsenten. Selv om han har eget korntørkeanlegg og kjører kornet direkte til kystanlegget i Drammen, er han svært opptatt av å ha råvaremottak også i randsonene. Han er derfor glad for at Felleskjøpet har bestemt at lokal t­ ilstedeværelse i skuronna er det viktigste konkurransefortrinnet.

- Vi må legge til rette for at også de brukene som ikke selv kan ta hånd om kornet, fortsetter å produsere og levere korn. Da må vi være tilstede der korn produseres, så får vi heller se om vi kan tenke annerledes når det gjelder ­åpningstider på mottakene og hva som

kan leveres hvor, sier Rindem.

Kornprodusenten synes det er fornuftig å gjøre noe med variasjonene i lokal kornpris mellom Felleskjøpets ulike mottak.

- Jeg synes det strider mot samvirke­ tankegangen at noen kornprodusenter skal betaler så høye stedsstrekk at de dekker frakt- og ­håndteringskostnadene, mens andre slipper mye billigere unna, fordi de bor i et område hvor det er konkurranse om kornet eller det ligger en kraftfôrfabrikk, sier Rindem.

Mest bekymra for landbrukspolitikken

A

nners Gaarder er nestleder i distriktsrådet på Toten og en av stadig færre bønder som dyrker korn på Lena.

– Det er bra at Felle­s­kjøpet skal satse på kornlogistikken, men personlig er jeg egentlig mest bekymra for at politikerne ikke forstår kanaliseringspolitikken. Felleskjøpet har en stor oppgave med å få folk flest og regjeringa til å forstå at hvis vi skal ha landbruk i hele landet og høyest mulig

matproduksjon, så må vi dyrke korn der vi har muligheter til det. Det hjelper ikke med nye kornsiloer, hvis ingen finner økonomi i å produsere kornet. På Lena der jeg bor er det mange store fjøs, og jeg ser at det ville være mer lønnsomt for meg å selge gras til de som driver stort med kjøttproduksjon enn å fortsette å dyrke korn. Sånn kan vi ikke ha det.

- Når det gjelder endrede stedstrekk, så er jeg glad for at kostnadene ved

FRYKTER ANTI-KANALISERING: Anners Garder Rindem.

t­ ransport og håndtering skal fordeles mer rettferdig. Det er ikke rettferdig at vi som produserer korn på denne siden av Mjøsa skal betale mer i stedstrekk enn produsentene på Stange, bare fordi Felleskjøpet har en kraftfôrfabrikk der.

Viktig å bevare de lokale mottakene

P

å sin reise til Nordmøre og Trønde­lag i sommer, besøkte ­konserndirektør Ulvan og direktør for landbruk, Trond Fidje, kornprodusent Arnfinn Leirfall på Steinkjer. Kornprodusenten understreket viktigheten av å b ­ evare lokale kornmottak. Han dyrker til ­sammen 800 dekar bygg, havre og hvete på eid og leid jord.

- Jeg har 200 dekar med korn tre mil fra den gården jeg bor på nå. Kornet derfra leveres direkte til kornmottaket på Skansen i Trondheim, slik at jeg får

maksimal pris. Kornet jeg høster her på Steinkjer leverer jeg på ett av to lokale råvaremottak. Det er veldig viktig å bevare slike lokale råvaremottak om vi ikke skal miste markedsandeler, sier kornbonden. Han har forståelse for at det ikke alltid er mulig å få levere korn akkurat når man vil, særlig nå som det er så mange treskere med stor kapasitet.

- Jeg har derfor bygget ei høytørke, som kan brukes som bufferlager for korn. Det er ikke snakk om å lagre korn her til over nyttår, men det er veldig greit med litt

bufferkapasitet i den travleste skuronna, sier gårdbrukeren.

EGEN BUFFER: Arnfinn Leirfall har bygget ei høytørke som kan brukes som bufferlager for korn.

SAMVIRKE

#05 2019

11

PRESISJONSJORDBRUK

Presisjon kan gi over 100 kr/daa Hva er egentlig lønnsomheten med presisjonsjordbruk?

Felleskjøpet har laget en oversikt over hvordan ulike teknologier og utstyr kan forbedre driften i gras- og korndyrking. Potensialet er godt over 100 kroner per dekar.

Tekst: Håvard Simonsen

I

forbindelse med en kampanje for presisjonsjordbruk presenterer Felleskjøpet en «lønnsomhetstrapp» som viser verdien av å ta i bruk de mange mulighetene som presisjonsteknologien byr på. Trappa har fire trinn, og med eksempler fra praktisk jordbruk og mer teoretiske beregninger er det satt en verdi i kroner per dekar for hva man kan oppnå ved å ta stegene i trappa.

12

SAMVIRKE

#05 2019

• Mer eksakt gjødselspredning – 30 kr/daa • Bruk av autostyring – 15 kr/daa • Verktøy for å øke og bedre avlingene – 35 kr/daa • Registrering og styring av alle ledd i driften – 40 kr/daa Tar du alle stegene «opp» angir lønnsomhetstrappa et forbedringspotensial på 120 kroner per dekar.

– Mulighetene vil selvsagt variere fra gård til gård. Hver enkelt må foreta sine beregninger ut fra hvilke forutsetninger man har. Men anslagene er nøkterne og viser realistiske tall for lønnsomheten, sier utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Anders Rognlien. Han viser til at norsk landbruk i 2017 kjøpte mineralgjødsel og diesel for henholdsvis cirka 1,5 og 1,1 milliarder kroner.

– Det er mange kroner å hente på effektiv bruk av maskiner og ved å kutte unødvendig forbruk av drivstoff og mineralgjødsel, sier han.

Kroner og øre Rognlien sier at Felleskjøpet med denne kampanjen forsøker å vri oppmerksomheten bort fra fokus på «satellittjordbruk» til å få fram at presisjonsjordbruk handler om varierte teknologiske muligheter som vil gi bedre økonomi for mange hvis de velger å ta den i bruk.

– Vi møter mange forskjellige gårdbrukere. Noen er veldig interessert i teknologi og maskiner, noen har stor interesse for agronomifaget, mens andre har det travelt og ønsker enkle løsninger. Kanskje har vi vært litt blendet av teknologien og ført et språk rundt presisjonsjordbruk som kan virke litt fremmedgjørende og få mange til å konkludere med at dette ikke er noe for meg. Nå forsøker vi å gi et bilde av hvordan teknologien kan bedre lønnsomheten for deg som gårdbruker ved å være helt konkrete i hva dette betyr i kroner og øre. Da vil gårdbrukerne lettere se nytten av teknologien og få lyst til å jobbe med den, sier Rognlien.

– Noen av mulighetene vi peker på vil kreve investeringer, mens andre krever mer av deg som bruker, men felles for dem alle er at de vil hjelpe deg å få et bedre økonomisk resultat. Så er det opp

til gårdbrukeren selv å velge løsninger som passer i driften, legger han til.

1. trinn: Gjødsel på rett sted Tre fjerdedeler av mineralgjødsla som brukes i Norge spres med sentrifugalspreder, og fortsatt spres det meste uten aktiv sporfølging, seksjonsavstengning og kantspredeutstyr. Første trinn i lønnsomhetstrappa handler derfor om å ta i bruk spredere med slikt utstyr, som Kverneland GEOspread. Ikke minst grasprodusenter vil ha stor nytte av dette. Selv uten autostyring på traktoren vil effekten være stor. Man får riktig gjødsling og større avling langs kantene på jordet, som ofte utgjør en stor del av arealet, og man unngår overlapping.

Med flere overgjødslinger i sesongen blir effekten raskt 30 kroner per dekar, og ofte mer.

2. trinn: Spar på overlapp Autostyring, som John Deeres AutoTrac som kan monteres på alle traktormerker, gir nøyaktig sporfølging og gir mindre overlapp. Autostyring kan brukes til «alle» arbeidsoperasjoner, fra jordarbeiding til høsting. En generell regel er at man sparer ti prosent overlapp ved jordarbeiding, møkkjøring og lignende, mens reduksjonen er tre til fem prosent ved såing, gjødsling og sprøyting. Det gir betydelige innsparinger i arbeidstid, drivstoff og andre innsatsfaktorer. I dette andre trinnet i lønnsomhetstrappa er innsparingene minst 15 kroner per dekar.

3. trinn: Utnytt avlingspotensialet Med riktigere bruk av innsatsfaktorer som kalk, gjødsel, såkorn og plantevernmidler både mellom og innenfor skiftene, kan gras- og kornavlingene økes. Har man bedre innsikt i potensialet på skiftet vil en avlingsøkning for korn tilsvarende 35 kroner per dekar være svært realistisk.

Forutsetningen er å ha kunnskap om jord, næringsforhold og avlingspotensial.

I dag bidrar teknologien til å kartlegge jordtilstand og næringsbehov, lage tildelingsfiler og registrere avlinger i både korn- og grasproduksjon i en detaljeringsgrad vi aldri tidligere har hatt mulighet til.

4. trinn: Kontroll på alt Det siste trinnet i lønnsomhetstrappa handler om styringsverktøy som gir deg full oversikt over planteproduksjonen.

Felleskjøpet tilbyr to slike løsninger – John Deeres Operation Center og CropPLAN fra Dataväxt. Begge systemer registrerer tids- og maskinbruk. Slik får du oversikt over drivstofforbruk, kjøremønster, transportkostnader og annet. Eller sagt på en annen måte: Du får detaljert innsikt i hva du bruker tiden din til. For grasprodusenter vil det for eksempel være svært nyttig å se verdien av mer intensiv dyrking på arealer nær gården enn arealer med stor kjøreavstand. Ved å bruke informasjonen fra systemene er det anslått at driften kan forbedres med minst 40 kroner per dekar.

Energieffektivt, lønnsomt og godt for helsa – Presisjonsjordbruk handler om å bruke innsatsfaktorer fornuftig. Vi setter inn betydelig med energi i form av mineralgjødsel og diesel i dyrkinga. Samtidig høster vi store mengder energi som korn, gras, poteter og andre vekster. Det er viktig at dette bytteforholdet blir så gunstig som mulig. I bunn og grunn er det snakk om energieffektivitet i dyrkingssystemet. Det er også denne dimensjonen som resulterer i bedre dekningsbidrag, for det er klar sammenheng mellom større avlinger, bedre bruk av innsatsfaktorer og økt lønnsomhet.

Verktøyene i presisjonsjordbruket hjelper bonden å hente ut denne gevinsten. Det er bra for lommeboka og

bra for miljø, konstaterer utviklingssjef for presisjonsjordbruk Anders Rognlien.

Men det handler ikke bare om penger.

– Du skal ikke prate lenge med en eldre gårdbruker før du får høre om belastningsskader. Den nye teknologien kan hjelpe deg å ha en arbeidshverdag som gjør at du kan stå i yrket den tiden du ønsker.

AutoTrac, LogMaster, CropPLAN og annet presisjonsutstyr er alle verktøy som letter arbeidet og gir deg bedre oversikt over hvordan du bruker tiden din. Her ligger det viktige aspekter rundt arbeidsmiljø og helse som man bør tenke på før det er for sent, sier Rognlien.

Store summer for jordbruket 15 eller 30 kroner per dekar høres kanskje ikke så mye ut. Men dersom presisjonsteknologien tas i bruk på store arealer vil det bety mye for jordbruket.

– 30 kroner per dekar utgjør 300 millioner kroner hvis vi kan hente ut et slikt beløp på Norges samlede jordbruksareal. Det er slett ikke urealistisk, sier utviklingsleder Anders Rognlien.

SAMVIRKE

#05 2019

13

PRESISJONSJORDBRUK

KJEMPEFORNØYD: – Med mitt utgangspunkt var autostyring den beste investeringen jeg kunne gjøre i forhold til presisjonsjordbruk, sier Emil Kvernenes. Med Starfire 6000-antenne og AutoTrac får han mer ut av den gamle redskapen.

Emil har tatt grunnsteget inn i presisjonsjordbruket – Jeg får mye mer ut av traktor og redskap selv om jeg kjører mye gammelt og enkelt utstyr, sier Emil Kvernenes.

Melk- og kornbonden i Båstad i Østfold er storfornøyd med AutoTrac og hvordan han kan utnytte autostyringen til å gjøre en bedre jobb. Han er heller ikke så sliten når arbeidsdagen er over.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

H

østen 2017 tok Kvernenes et av grunnstegene inn i presisjonsjordbruket da han ettermonterte AutoTrac med en Starfire 6000antenne på sin 2009-modell John Deere 6930. Han kjører med såkalt SF1-signal, som er gratis – Med mitt utgangspunkt føler jeg at autostyring var den absolutt beste investeringen jeg kunne gjøre med tanke på presisjonslandbruk. Jeg har bare én traktor som jeg bruker til stort sett alle redskaper, og da har jeg nytte av autostyringen hele tiden. Jeg er positivt overrasket over hvor mye jeg har fått ut av det, sier Kvernenes.

– Drømmen min er selvfølgelig å utvide med redskaper med seksjons-

14

SAMVIRKE

#05 2019

avstengning for å kunne gjøre jobben enda mer ordentlig, legger han til.

Bruker det på alt Et aktivt satellittstyrt sporfølgingssystem er et grunnleggende verktøy for å øke presisjonen i arbeidet ute på jordet, og Kvernenes bruker det til «alt».

– Jeg bruker det til møkkjøring, harving, såing, tromling både som jordarbeiding og pakking, sprøyting, overgjødsling og slåing av gras. I tillegg har jeg stor nytte av autostyring når jeg pløyer fordi jeg har en teigplog. Jeg får nøyaktige teiger og mye bedre avslutninger. Etter at jeg tok i bruk autostyring, har jeg fått flere kommentarer på hvor rett og fin pløya er blitt. Jeg bruker systemet også til å lage faste kjøreruter på jordet når jeg henter inn rundballer, forteller Kvernenes.

I år har Kvernenes brukt systemet til å så «innmaten» på jordene først og vendeteigene til slutt.

«Når du har autostyring kan du fokusere på de gjenværende oppgavene som egentlig er de viktige.»

– Jeg har registrert alle skifter, men ennå ikke kjørt rundt og kartlagt alle nøyaktig. Når jeg får gjort det, vil jeg kunne legge inn en indre vendeteig som vil gjøre arbeidet enda mer nøyaktig. Da vil jeg også kunne legge opp et riktigere kjørespor rundt jordet til sprøyting og gjødsling. Fram til nå har jeg forsøkt å være først ut med sprøyta i åkeren, slik at jeg kan ta hensyn til bombredden på 24 meter. Det eneste jeg har opplevd som utfordrende, er å være først ute med gjødselsprederen, for da kan jeg risikere at bommen går utenfor jordet når jeg kommer med sprøyta, sier Kvernenes, som ikke har sporleggingsutstyr på sin eldre såmaskin.

Ordentlig kjøremønster – Hva gjorde deg interessert i autostyring?

– Jeg er opptatt av å gjøre en ordentlig jobb, og med mye gammel redskap og en såmaskin uten sprøytespor, syntes jeg autostyring var interessant. Jeg så videoene fra Nord-Amerika og det så

RETTE SPOR: Kjøremønsteret med autostyring appellerer til Emil Kvernenes.

rett og slett fint ut når traktoren styrer selv og resultatet blir snorrett. Selv så jeg at når jeg harvet, eller uansett hva jeg gjorde, måtte jeg overlappe litt og det ble svingete bortover jordet. Nå kan jeg også ta bedre svinger og redusere kjøringen på vendeteigen. Jeg kan sette igjen ett eller flere drag og likevel kjøre nøyaktig i et annet spor. At kjøremønsteret blir så ordentlig, appellerte mest til meg, sier Kvernenes.

AutoTrac kan monteres på alle traktormerker, og Kvernenes forteller at han ble inspirert av erfaringene en kollega hadde med AutoTrac på et annet merke rett før han selv bestemte seg for å ta det i bruk.

Bedre arbeidsdag Emil og kona Linda Cathrine kjøpte gården Skjennem i Båstad med 160 dekar jord på det åpne marked i 2012. I tillegg leier de 340 dekar, og har samarbeid med Emils far som driver gård i nærheten.

Emil og Linda fortsatte melkeproduksjonen på gården med rundt 160 tonn kvote. De har 100-150 dekar gras og resten korn.

Arronderingen er god med mye jord rundt gården og flere store skifter.

Kvernenes mener det er vanskelig å tjene penger på kornproduksjon ved å binde opp for mye kapital i maskiner, noe han blant annet har fulgt på nært hold som regnskapsfører.

– Vi har dessuten kjøpt gård på det åpne markedet. I en annen situasjon hadde jeg nok unnet meg noe mer fortløpende investeringer i maskinparken, men jeg klarer meg godt med det jeg har. Jeg ble

imidlertid tidlig opptatt av autostyring, sier han.

– Jeg har alltid fleipet med at alle andre er flinkere enn meg til å kjøre traktor, men nå har jeg fått god hjelp i autostyringa. Jeg merker også veldig godt at jeg får en mye bedre arbeidshverdag.

Jeg blir mindre sliten av å sitte og kjøre.

Og det er ikke tvil om at autostyring er tidsbesparende. Jeg merker det godt på arealer som ligger lenger unna, for der har jeg mer fokus på hvor mye tid jeg bruker. På jorder jeg før harvet i tre og en halv time, går det nå en halv til en time raskere. Jeg har begynt å komme hjem til middag i tide, smiler Kvernenes.

Fokus på de viktige oppgavene – Når du har autostyring kan du fokusere på de gjenværende oppgavene som egentlig er de viktige. Du er fristilt til å passe på redskapen enten det handler om hastighet, arbeidsdybde eller hvor du skal åpne og lukke sprøyta og gjødselsprederen. Når du i tillegg får markert på kartet på skjermen hvor du har kjørt, blir du mye mer bevisst på kiler og lommer, for du ser det! Et jorde du tror er firkantet, er aldri det! Selv om jeg ikke har seksjonsavstengning, blir jeg en bedre sjåfør fordi jeg kan unngå en del overlapp ved bedre manuell håndtering av redskapen, sier Kvernenes.

– Jeg er nok litt John Deere-fan, men kan med hånda på hjertet si jeg er veldig glad for at jeg gikk for AutoTrac. Det har fungert svært bra. Bare én gang har jeg hatt trøbbel, og da fikk jeg god hjelp av Felleskjøpet, sier han.

SAMVIRKE

#05 2019

15

PRESISJONSJORDBRUK

Sparer 45 kr/daa med autostyring

E

mil Kvernenes utnytter AutoTrac-styringen på sin John Deere-traktor til de fleste arbeidsoperasjonene på jordet.

En oversikt laget av Samvirke viser at han på denne måten får en samlet effekt av autostyringen på vel 22 000 kroner i året, eller rundt 45 kroner per dekar.

stykker, men oppsettet ser bra ut. Ut fra det jeg ser av spart arbeidstid osv., er jeg veldig enig i anslagene og beregningene som er gjort her, sier Kvernenes.

– Jeg har ikke finregnet på dette selv og det kan sikkert sies mye om slike regne-

Regnestykket for Kvernenes bygger hovedsakelig på innsparinger ved bruk

av autostyring. Dersom han hadde benyttet utstyr for registrering av biomasse og styring av gjødseltildeling, som for eksempel Yara N-Sensor og Kverneland GEOspread, og kanskje også avlingsregistrering, kunne han også fått gevinst av økte avlinger ved variert og til og med økt bruk av innsatsfaktorer.

Oversikten bygger på nøkterne anslag for antall arbeidsoperasjoner og overlapping. Det kunne også vært benyttet en noe høyere timepris for traktor og sjåfør.

Arbeid

Areal daa

Antall kjøringer daa

Totalt areal kjørt daa

Spart overlapping

Kommentar

Møkkjøring

150

1

150

Mer enn 10 %

Jevnere og bedre utnyttelse av gjødsla.

Pløying

350

1

350

3–5 %

Teigplog. Bedre pløye, særlig avslutninger.

Harving

350

1–2

500

10 %

Tromling jordarbeiding

350

0,5

175

10 %

Såing korn

350

1

350

3–5 %

Tromling etter såing

350

0,3

100

10 %

Tromling før og etter gjenlegg

50

2

100

10 %

Gjødsling gras

150

3

450

10 %

Gjødsling korn

350

1,5

500

10 %

Sprøyting gras

150

0,3

50

10 %

Sprøyting korn

350

2,5

875

10 %

Slåing gras

150

3

450

3–5 %

Kjøring rundballer faste spor

Mindre jordpakking. Bedre avling.

Areal daa

Redusert areal uten overlapp daa

Totalt kjørt areal

4 150

Areal med overlapp over 10 %

150

17

Areal med overlapp 10 %

2750

275

Areal med overlapp 3–5 %

1150

38

Sum redusert areal

330 Areal daa

Spart overlapping 15 timer à kr 500 (300 traktor + 200 fører)

kr 7 500

45 daa

2 000 kg

kr 9 200

Spart gjødsel korn

50 daa

1 000 kg

kr 4 000

Spart såkorn

14 daa

280 kg

kr 1 700

Spart tid og diesel

330 daa

Spart gjødsel gras

Sum innsparing INNSPARING PER DAA (500)

16

SAMVIRKE

#05 2019

kr 22 400 kr 45

Formel Favørog ogFORMEL Formel Basis ORMEL Favør Basis isgunstige løsninger med høgmed andel er prisgunstige blandinger rskhøg kornandel norsk korn

• Passer godt til fortørket grovfôr Formel Favør Basis Mjølkeproduksjon Anbefalt grovfôrkvalitet Maks anbefaltFormel kraftfôrmengde (> 30 %TS) med lite gjæringsprodukter EL Favør Avdrått til organiske 8000 kg Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 12 kg per ku/dag fordelt på (< 100 opp gram syrer per kg TS) MjølkeAvdrått opp Avdrått opp

serie

og middels til høgt energiinnhold produksjon

minimum 4 ganger/dag til 9000 kg

til 8000 kg

Passeropp også godt kg som Til grunnkraftfôr i EL Basis • Avdrått til 9000 fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 13 kg per ku/dag fordelt på Til fortørket Til fortørket og middels til høgt energiinnhold minimum 5 ganger/dag fullfôr og som kraftfôr til ungdyr

• Kan benyttes som eneste kraftfôr hele laktasjonen eller i eutvikletgjennom i 2018 kombinasjon med f.eks Formel ser nå enda bedre til fortørket grovfôr Energi Premium/Formel Optima 00 gram organiske syrer per kg TS) ved høye ytelser (> 9000 kg)

Anbefalt grovfôrkvalitet

surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

13 kg fordelt 12 kg fordelt Maks anbefalt (> 30 %TS) med lite gjæringsprodukter på minimum på minimum kraftfôrmengde (per ku/dag)

4 ganger/dag

5 ganger/dag

ser også godt som grunnkraftfôr i fullfôr og som kraftfôr til ungdyr

benyttes som gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med Felleskjøpet Agrieneste • Tlf.: 72 50 50kraftfôr 50 • www.felleskjopet.no s FORMEL Energi Premium/FORMEL Optima ved høge ytelser (> 9000 kg) SAMVIRKE

#05 2019

17

PRESISJONSJORDBRUK

Full kontroll med CropPLAN i lomma 5 000 svenske bønder bruker CropPLAN til å holde oversikt over planteproduksjonen sin. I høst lanserer Felleskjøpet Agri planleggingsverktøyet i Norge.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

–N

år du dyrker korn og gras på 7 800 dekar, er du helt avhengig av et planleggings- og dokumentasjonsverktøy som fungerer, sier gårdsbestyrer Hugo Westlin på Kullingsjø Lantbruk.

GOD OVERSIKT: Bruker du CropPLAN i kombinasjon med LogMASTER kan du se hvor mye diesel og hvor mye tid du har brukt på hver arbeidsoperasjon på hvert skifte.

Det er snart klart for andreslått når Samvirke besøker det økologiske korn-, melk- og svinebruket sør i Sverige i slutten av juni. På tross av at Hugo Westlin har ansvar for all planteproduksjonen på gårdens 7 800 dekar, virker han ikke særlig stressa. Når værgudene samarbeider og man har planlagt godt, er det fint å være matprodusent, synes gårdsbestyreren. Han ønsker velkommen på fjøskontoret. Gjennom et vindu har han utsikt til 300 svarte og hvite melkekyr. I et annet fjøs er det 150 purker. På årsbasis sysselsetter gården rundt seksten personer.

- Med så mange folk i arbeid, så mye areal, så mange ulike vekster og så strenge dokumentasjonskrav fra myndighetene, hadde det vært helt umulig å holde orden med papir og penn. Nå har jeg til enhver tid full kontroll over alt som har foregått på hvert eneste skifte både på pcen og på telefonen, sier Hugo.

Han har brukt CropPLAN siden 2017 og er svært fornøyd med programmet.

- Jo lenger du har brukt programmet og jo mer informasjon som ligger der, jo lettere er det å bruke den historiske informasjonen til å ta gode agronomiske beslutninger, sier gårdsbestyreren.

18

SAMVIRKE

#05 2019

Fakta om CropPLAN:

STÅLKONTROLL: Med CropPLAN på telefonen har gårdsbestyrer Hugo Westlin full kontroll på hva som skal gjøres og hva som er blitt gjort på alle de 7 800 dekarene Kullinsjø Lantbruk driver.

Kartgrunnlag fra NIBIO Skal du bruke CropPLAN, må du først legge inn kartgrunnlaget for gården din. I Norge kan kartgrunnlaget enten hentes fra NIBIOS gårdskart, fra shapefiler i eksisterende systemer som John Deere Operation center eller du kan tegne inn skiftene selv på kart fra Google Maps. Når kartgrunnlaget er klart, må du navngi alle skiftene. På hvert skifte legger du også inn resultatene fra oppdaterte jordprøver.

- Vi har rundt 130 ulike skifter, og utvider stadig. Når vi leier et nytt skifte tar vi alltid jordprøver, slik at vi får vite mest mulig om den nye jorda, forteller gårdsbestyreren. Han viser frem oversikten over gården og alle skiftene på telefonen sin. Trykker han på et skifte, får han opp alt som har skjedd på dette skiftet de tre siste sesongene.

- Her kan jeg se om jeg hadde raps, åkerbønner, gras, havre, bygg eller hvete foregående år og hvor høye avlinger vi tok. Jeg kan se når vi sådde, hvilken sort og hvilken såmengde. Jeg kan se når og hvor mye vi gjødslet. Får vi revisjon eller kontroll kan vi printe ut akkurat de opplysningene vi trenger, sier Hugo.

I Sverige er det standard å ta jordprøver med GPS-koordinater. Basert på disse prøvene kan CropPLAN lage kart med ulike fargekoder for ulik pH, ulikt leirinnhold og ulikt innhold av fosfor og kalium i jorda. Kartene kan brukes til å lage tilfeldlingsfiler når man eksempelvis skal kalke eller så.

- Foreløpig kan ikke CropPLAN lage slike kart i Norge, men Datavaxt arbeider med saken og vi håper å ha denne muligheten på plass før nyttår, sier Anders Rognlien, som er ansvarlig for presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri.

Gjødselmodul En viktig modul i CropPLAN er gjødslingsmodulen. I denne modulen legger bonden selv inn sin beholdning av mineralgjødsel, i tillegg til tilgjengelig husdyrgjødsel. Programmet kjenner til næringsinnholdet i de ulike mineralgjødseltypene, men bonden må selv legge inn næringsinnholdet i husdyrgjødsla som eventuelt er tilgjengelig på gården.

- Når du har lagt inn hvilken sort du skal dyrke på det aktuelle skiftet, samt forventet avlingsnivå, får du automatisk opp anbefalinger fra NIBIOs gjødslingshåndbok. Da kan du planlegge gjødslinga ut fra hvilke gjødseltyper du har tilgjengelig. Velger du en bestemt gjødseltype og gjødselmengde, viser CropPLAN deg næringsbalansen for både nitrogen, fosfor og kalium, forklarer Rognlien.

Hos Kullingsjø Lantbruk gjødsles det i all hovedsak med biorest, som suppleres med litt pelletert hønsegjødsel. All gjødsla fra husdyra på gården hentes to ganger i uka. I retur kommer flytende biorest som leveres i ni ulike gjødselkummer strategisk plassert rundt på gårdens arealer.

- Når vi vet hva vi skal dyrke, hva slags næringsbehov vekstene har, hva

•

•

•

•

•

CropPLAN er utviklet av det svenske teknologiselskapet Dataväxt, som Felleskjøpet kjøpte 12 prosent prosent av i 2018 CropPLAN tilpasset norske forhold lanseres i Norge i august i år CropPLAN er det ledende planleggingsverktøyet i Sverige og har 5 000 brukere der. Tolv norske korn- og grasprodusenter har testet programmet i sommer Årsabonnement på CropPLAN koster 1 000 kroner i fastpris, pluss tre kroner per dekar. Med dette alternativet alene får man ikke logget maskininformasjonen og arbeidstimer på feltet.

LogMASTER sammen med CropPLAN sikrer verdifull maskininformasjon. Prisen for LogMASTER er 2 900 kroner, pluss montering og en årlig avgift på 1 250 kroner Det er nylig lansert en app som heter MyFARM. Denne appen er det beste verktøyet for å utføre/ endre oppgaver i CropPLAN når du sitter i traktoren

slags avlinger vi forventer og hva slags næringsinnhold bioresten inneholder, kan programmet enkelt fortelle oss om vi har nok biorest selv eller om vi må kjøpe inn mer, forklarer Hugo.

Plantevernmodul CropPLAN inneholder også en plantevernmodul, men siden drifta på Kullingsjø er økologisk, bruker ikke gårdsbestyrer Hugo denne modulen.

- Plantevernmodulen fungerer på samme måte som gjødslingsmodulen. Du legger først inn preparatene du har på varelager. Deretter legger du inn

SAMVIRKE

#05 2019

19

PRESISJONSJORDBRUK

KARTLEGGER KJØREMØNSTERET: LogMASTER gir deg oversikt over hvor du har kjørt.

planlagte ugrassprøytinger, soppsprøytinger, samt stråforkorting og huker av når du har utført oppgaven. På slutten av sesongen kan du enkelt printe ut en rapport som oppfyller kravene til sprøytejournal, sier Anders Rognlien.

Flere brukere Programmet er tilgjengelig på både pc, telefon og nettbrett, og den som

PRESISJONSLANDBRUK: CropPLAN kan brukes til å lage tildelingsfiler. Hugo bruker blant annet tildelingsfiler når han skal så til jorder hvor leirinnholdet er variabelt.

administrerer programmet kan selv velge hvor mange brukere som skal kobles opp mot systemet. På Kullingsjø Lantbruk er det fem mennesker som har tilgang på programmet på sin telefon.

- Jeg planlegger hva som skal gjøres, men den som utfører jobben går inn og krysser av når jobben er utført, sier Hugo. Han sier det tok litt tid å få alle

som arbeider på gården til å gjøre det til en vane å gå inn i programmet umiddelbart etter at en arbeidsoppgave var utført, men at det nå er blitt en rutine.

- Jeg går uansett inn på slutten av hver arbeidsdag og sjekker at ting stemmer.

Det er viktig at man krysser av umiddelbart etter at man har gjort en oppgave, slik at datoen stemmer, sier agronomen.

CropPLAN utnyttes best sammen med LogMASTER Med CropPLAN og LogMASTER kan du regne ut dekningsbidrag på skiftenivå.

I CropPLAN legger du inn prisen på alle innsatsfaktorer som gjødsel, plantevern og såkorn. Det finnes også en modul for maskinkostnader. Her legger du inn opplysninger for hver maskin, verditap, rentekrav, brukstimer og vedlikeholdskostnader.

20

SAMVIRKE

#05 2019

- Hvis du i tillegg har en LogMASTER, (en GPS-sender som er gjemt inni traktoren og som registrerer hvor langt du kjører på hvert skifte, hvor mye tid du bruker, hvor mye diesel du bruker og kjøremønster), får du svært god oversikt over maskinkostnadene knyttet til hver arbeidsoperasjon. Da kan du regne ut dekningsbidraget for hvert eneste skifte, forklarer Rognlien. Han mener mange bønder undervurderer kostnadene ved å kjøre gammelt, ineffektivt utstyr.

- Det krever både arbeidstimer og diesel, så en arbeidsoperasjon er ikke gratis selv om utstyret er nedbetalt. Ved å registrere både tidsforbruk og dieselforbruk

nøyaktig, er det lettere å sammenlikne de reelle kostnadene ved å bruke ulike maskinklinjer, sier Rognlien. Han mener det generelt har vært for lite fokus på maskinkostnader i norsk planteproduksjon.

- Resultatene fra Grovfôr2020prosjektet viser at så mye som 60-70 prosent av grovfôrkostnadene på enkelte bruk forklares av maskinkostnader. Når vi nå har fått verktøy som kan kartlegge diesel og arbeidsforbruket nøyaktig, vil det åpne seg helt nye muligheter for rådgiving knyttet til maskinkostnader, sier Rognlien.

Planlegg i tide og spar penger! rd

Min gå

Riktig bestillingstid på kraftfôr er avgjørende for lave kraftfôrpriser, optimal produksjon og effektiv logistikk Det er penger å spare ved bestilling av kraftfôr til riktig tid med fleksibel levering.

På denne måten får fabrikkene optimalisert sin produksjonskapasitet og effektivisert bulkleveringer. Denne gevinsten tilfaller deg som kunde.

Vi oppfordrer derfor alle kunder om å være lojale med bestilling innen kl.12:00 – så skal vi i Felleskjøpet Agri gjøre alt vi kan for å drive effektivt og sørge for at du får kraftfôret levert til så lave priser som mulig.

Årsak til bestillingsfrist kl. 12:00 Kraftfôrbestillinger som kommer inn etter bestillingsfristen kl. 12:00, som må leveres senest neste dag, gir økte kostnader og mindre effektivitet. Årsaken til dette er interne rutiner for effektiv håndtering av ordrene: Kl. 14:00. – Frist for transport til å planlegge all utkjøring for neste dag, mot fabrikkene.

Kl. 14:00 – Fabrikkene mottar neste døgns ordre og planlegger produksjonen i forhold til volum og lastetider.

Ekspressleveranse: Generell bestillingsfrist: • Generell bestillingstid er senest kl. 12:00 for at neste dag skal være tellende som leveringsdag.

Eksempel: bestilling på mandag innen kl. 12:00, vil i områder med 1-2 virkedagers levering bli levert tirsdag eller onsdag.

Ekspressleveranse er en bestilling som kommer inn med kortere leveringstid enn gjeldende salgs- og leveringsbetingelser. Disse gir et kostnadstillegg: • Bestilling etter kl. 12:00 for levering senest neste dag, eller bestilling på lørdag/søndag for levering førstkommende virkedag, gir et tillegg på kr. 1000,- per bestilling.

• I områder med 1-3 virkedagers levering vil bestilling tirsdag innen kl. 12:00, gi levering onsdag, torsdag eller fredag.

• Krav om levering samme dag inkl. lørdag, gir et tillegg på kr. 2000,- per ordre.

• For områder med faste kjøredager gjelder bestilling senest kl. 23:59 – to virkedager før kjøredag.

• Ordrer som må leveres på søndager og offentlige helligdager, gir et tillegg på kr. 4000,- per ordre.

Min gård

Virkedager: Alle dager unntatt lørdag, søndag, helligdager og offentlige høytidsdager.

Min gård

Bestill via Min gård og få rabatt!

Bestilling via kundetjeneste: Tlf. 72 50 50 50, tast 3 og 1 SAMVIRKE

#05 2019

21

PRESISJONSJORDBRUK

Kombinerer grisemøkk, GEOspread og N-Tester Solfrid Våset og Ottar Weel har stilt gjødslinga et par «knepp» i mer presis retning ved å ta i bruk tankvogn med slepeslange, Kverneland GEO­spread og Yara N-Tester. I år anbefalte N-Testeren å droppe siste delgjødsling i høsthveten. De var derfor mer enn spente på avling og proteininnhold, men kunne konstatere at anbefalingen var riktig da første levering viste 13,9 prosent protein.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

22

SAMVIRKE

#05 2019

S

olfrid og Ottar er heltidsbønder med formeringsbesetning for gris og 600 dekar korn ytterst på Torsnes sør for ­Fredrikstad. I år er alt kornet høsthvete og høstrug. De har mer enn nok grisemøkk til hele arealet, og i år har de for første gang brukt Yara N-Tester for å tildele nitrogen så riktig som mulig i forhold til kornets vekst og behov. De har også byttet ut sin gamle GEOspread med en ny versjon med enda mer nøyaktig seksjonsavstengning.

Inspirert på fagmøte – Vi prøver å følge opp det vi ­driver med så faglig aktivt som mulig, og interessen for Yara N-Tester kom etter et fagmøte i Landbruksrådgivingen på Øsaker for to år siden. Det lå da an til veldig gode ­avlinger med høsthvete.

Vi hadde gjødslet med 18 kg N/daa, 6 kg N husdyrgjødsel og resten mineral­ gjødsel, og trodde det skulle holde. Men da jeg fikk høre at vi måtte bruke 24 kg N for å kunne regne med å få høyt

KONTROLL: – Vi har fått bedre kontroll på gjødslinga, sier Solfrid Våset og Ottar Weel, som konstaterer at legden i høsthveten kom sent – og jevnt.

Pant din gamle gjødselspreder, få rabatt på GEOspread For at flere bønder skal ta i bruk ­presis gjødslingsteknologi har Felleskjøpet i høst, i samarbeid med Yara og Kverneland, lansert en panteordning, som gjør at du får god pris på Kverneland CL GEOspread ved innbytte av gammel gjødselspreder. Ta kontakt med din lokale maskin­selger for mer informasjon.

nok proteininnhold med ei avling på 800 kg pluss, fikk jeg følelsen av at jeg drev litt i blinde. Jeg fortet meg hjem og hadde på 6 kg N ekstra akkurat under aksskyting – og oppnådde godkjent proteininnhold til matkorn. Da kjøpt jeg N-Testeren, forteller Weel.

Måler klorofyllinnhold Yara N-Tester anslår nitrogenbehovet ved å måle klorofyllinnholdet/«grønn­ fargen» i plantene. Ved å måle flere punkter i åkeren ser en variasjonen i nitrogenbehovet og kan også bruke dette som hjelpemiddel til å lage styringsfiler til gjødselsprederen. I tillegg er det viktig å ta hensyn til egen kjennskap til skiftet og gjødslingserfaringer.

– Jeg føler det er enda mer aktuelt med N-tester hos oss som driver med husdyrgjødsel. Vi vet hva som står i gjødslingsplanen og hva som er tilført, men vi vet aldri helt hva som er tatt opp av plantene. Det er viktig å ha den

kunnskapen når åkeren skyter, sier Weel.

Da han brukte N-Testeren ved skyting i år, viste den at han ikke skulle ha på mer gjødsel. Førstegangs bruk kan derfor ha spart gjødselkostnader.

– Vi har hatt på totalt ca. 22 kg N/daa, men altså ingen siste delgjødsling. Ved første levering hadde vi et proteinnivå på 13,9 prosent, så N-Testeren har gjort jobben, sier han.

Mer presis seksjonering I år har Weel tatt i bruk en ny Kverneland CL GEOspread. Den styres både via CommandCenter i en ny John Deere 6130R og via Kvernelands IsoMatch Tellus-skjerm i en John Deere 6610 uten AutoTrac. Også den forrige sprederen ble styrt med GPS-signal via Tellus-­ skjermen, men her kunne bare halve arbeidsbredden stenges. Den nye GEOspreaden regulerer seksjoner for hver to meter og er dermed mer nøyaktig.

– Vi ser stor fordel med GPS-styring og seksjonsavstengning fordi vi slipper ­unøyaktigheter og ekstra gjødsel, sier Weel.

Noe legde Høstkornet, som ble sådd direkte med Rapid under gunstige forhold fra 18. september og helt ut i oktober, har hatt fin utvikling til tross for at noe av det sist sådde var tynt i vår. Høsthveten holdt seg også på bena fram til august, men fikk noe legde fram mot tresking.

– Men som du ser er legda jevnt fordelt.

Det kommer nok av den jevne spredningen uten overlapp på vendeteiger og andre steder. Med dette utstyret føler jeg at vi har bedre kontroll, sier Weel.

CropSAT neste år?

Yara N-Tester kan anvendes som et ­supplerende verktøy ved bruk av CropSAT. CropSAT gir satellittbaserte biomassekart som viser variasjonene på skiftet, og ved å bruke N-Testeren til å fastslå N-behovet rundt om i åkeren,

SAMVIRKE

#05 2019

23

PRESISJONSJORDBRUK

kan det lages tildelingsfiler. Neste år vil det trolig også bli mulig å utføre dette i dyrkingsverktøyet CropPLAN som Felleskjøpet nå lanserer i Norge sammen med det svenske selskapet Dataväxt.

– Hittil har vi ikke brukt CropSAT. Det skyldes både manglende dataferdigheter og relativt travle dager, men vi har et mål om å gjøre det neste år, sier Weel.

Gjødslingsregime I høstkornet kjører Weel en første gjødsling med mineralgjødsel så tidlig som mulig og gjør en «skjønnsmessig» vurdering av mengden etter hvor frodig kornet er. Første delgjødsling skjer med husdyrgjødsel raskt etter at kornet er kommet i vekst.

– Vi har tankvogn med slangespreder og harvetinder på en 15 meter bom, for å få møkka godt ned. Vi kjører normalt ytterligere en delgjødsling og kalibrerer da med N-Testeren og GEOspreaden, forklarer han.

Også i vårkornet bruker de husdyr­ gjødsel og kjører så raskt de rekker etter oppspiring. Her praktiserer de vanligvis ikke delgjødsling.

– Vi har tatt veldig grundige analyser av møkka og vet at den ikke inneholder mer enn én kilo nitrogen per tonn. Kornet får tre til fem tonn per dekar, sier Weel.

HUSDYRGJØDSEL: Ottar Weel mener N-Testeren er enda viktigere ved bruk av husdyrgjødsel.

(Moden åker er selvfølgelig helt feil tidspunkt for bruk av N-Tester.)

24

SAMVIRKE

#05 2019

Interessant for neste generasjon – Dette begynner å bli proft?

– Det er få bønder som blir 150 år og vi har behov for rekruttering. Et poeng for meg med den nye elektronikken og GPS-teknologien er også at det gjør juniorene våre mer interessert i drifta, smiler Weel.

Han berømmer kollega Lars Håkon Wennersberg på Kråkerøy for god støtte når han trenger hjelp til å bruke utstyret.

– Vi er sesongarbeidere og når du tar fram igjen utstyret så dukker det alltid opp spørsmål om hvordan det var dette fungerte. Det er veldig viktig å ha tilgang på hjelp fra leverandører, rådgivere og kolleger, sier han.

Det er alltid sesong for å dyrke presisjon

NYHET!

Vi lanserer CropPLAN Felleskjøpet tilbyr et bredt spekter av presisjonsløsninger.

Nå kommer styringsverktøyet som gir deg full kontroll på driften.

CropPLAN gir deg oversikt over alle skiftene i ett program, og du kan styre alt fra gjødselplanlegging til sprøytejournaler samt følge med på maskinbruk på det enkelte skifte. Uansett størrelse på gården vil presisjon alltid gi deg mer igjen for innsatsen.

Vi hjelper deg å drive smartere.

Les mer på felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2019

25

GROVFÔR

FORNØYD: Kjøttprodusent og grasentreprenør Lars Erik Megarden høster gras for 20 kunder fra Møre til Oppdal med finsnitter fra John Deere.

Slåttekar i stor, grønn hjort I år høster Lars Erik Megarden 13 500 dekar gras med finsitter av typen John Deere 8400i. Både små og store kunder er fornøyde med fôret som produseres.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

26

SAMVIRKE

#05 2019

-D

et er veldig bra at hytta er stor og behagelig og godt lydisolert, for det har blitt noen timer her inne i det siste, smiler Lars Erik Megarden.

Samvirke besøker den travle slåttekaren helt i begynnelsen av juli. Akkurat denne dagen viser ikke trøndersommeren seg fra sin beste side. Det har regna i dagevis, snøen ligger fremdeles nedover fjellsidene og Lars Erik har dermed fått seg en ufrivillig, men likevel etterlengta pause i fôrhøstinga, som har gått i ett i snart en måned.

Investerte sammen Megarden, som er ammekuprodusent på Oppdal, har kjøpt snitteren sammen med melkeprodusent Jan Erik Glåmen, som driver gård på Halsa på Nordmøre.

Kongstanken er å utnytte kapasiteten på snitteren best mulig ved å utnytte forskjellen i vekstsesongen på Nordmøre og på Oppdal.

- Vi begynte å høste gras i Halsa 4. juni, og flytta oss deretter til Tingvoll og Surnadal. Da vi var ferdige med slåtten hos de som ville ha seint slått gras på Møre, var det klart for å begynne å høste graset hos de som ville ha tidlig høsta gras på Oppdal. På Møre kjører vi snitteren på hjul fra bonde til bonde, men når vi skal fra Møre til Oppdal tar vi

den på lastebil, forteller Megarden. Han forteller at han på sin vei fra Møre til Oppdal har møtt eldre bønder som gjorde den samme reisen i tidligere tider.

- Da slåtten var ferdig på Møre, reiste de til Oppdal og hjalp til i slåtten der.

Sånn sett fortsetter vi en tradisjon, sier Megarden.

Nærmer seg maksimal kapasitet Glåmen og Megarden har nå tjue kunder på lista si. De vurderer å ta inn et par sauebønder på Oppdal i pausen mellom førsteslåtten på Oppdal og andreslåtten på Møre, men da begynner de å nærme seg maksimal kapasitet. Mens noen kunder har slått og raket sammen graset i strenger før snitteren kommer, tar høstelaget ansvar for hele slåtten hos andre kunder.

- Vi har kunder som driver stort, og kunder som driver smått. Vi høster gras på flate jorder og jorder som har opptil tjue graders helning. Det minste jordet vi slår, er ett dekar. Snitteren har liten svingradius, og siden pickupen sitter foran, kan vi kjøre helt ut i kantene, sier Megarden.

Skeptikeren ble overbevist Blant kundene som testa snitteren for første gang i år, er Harald Skarsheim (78).

Den erfarne gårdbrukeren har høsta gras med fôrhøster siden 60-tallet. I år var han for første gang vitne til at snitteren overtok arbeidet. Om han var skeptisk i

AUTOFYLLING: Fram til nå har Megarden styrt tuten på snitteren manuelt med kjørespaken. For å unngå senebetennelse, har han nå fått autofylling. Ved hjelp av et kamera kan tuten nå selv identifisere hvor ramma på hengeren er, slik at graset havner der det skal.

utgangspunktet, er tvilen nå forsvunnet som nattedugg for sola.

- Jeg er full av lovord over den snitteren.

De brukte tolv timer på å høste et areal vi vanligvis ikke rakk å bli ferdig med på fjorten dager. Den har en fenomenal framkommelighet og og er forferdelig effektiv. På grunn av dekkutrustningen, blir det lite kjørespor også. Vi så at det ble mer spor fra de fulle hengerne enn fra snitteren, sier Skarsheim. Megarden sier at snitteren har en totalvekt på fjorten tonn, men at han er svært oppmerksom på å ha riktig dekktrykk og at de valgte de breieste dekkene som var mulig å oppdrive foran.

- En traktor med rundballepresse og to rundballer kan komme opp i samme totalvekt. Med så store dekk som vi har valgt, blir portene og jordene mindre og det blir mer krevende å forflytte seg langs veien, men fordelene på jordet veier stort opp for denne ulempen, sier Megarden.

GODT SKODD: Har du en maskin som veier 14 tonn, må den være godt skodd. Megarden og Glåmen valgte så breie dekk som mulig for å få best mulig flyteevne og minst mulig jordpakking.

Skarsheim synes kvaliteten på grovfôret ser svært bra ut, men understreker at det er svært viktig å pakke godt i siloen når graset er så finsnitta. Nå ser han fram til å finne ut om kyrne er like begeistra for vinterfôret som naboen hans, som allerede har høsta gras med finsnitteren i tre år, skal ha det til.

SAMVIRKE

#05 2019

27

GROVFÔR

TAKLER BRATTA: Megarden høster blant annet gras i alpinanlegget i Oppdal.

- Jeg har hørt at kyrne ikke sorterer i det hele tatt, og at selv høymola blir spist når alt graset er så kort som tre centimeter, men det gjenstår å se, sier gårdbrukeren.

Bedre ensilering med harvestlab Megarden er selv svært fornøyd med kvaliteten på det ferdigensilerte graset.

Harvestlaben, et lite NIR-kamera som sitter i tuten på snitteren og som analyserer 40 kilo gras hvert sekund, kan til enhver tid beregne mengden gras og mengden tørrstoff som går gjennom snitteren. Dette gjør det enkelt å optimalisere mengden ensileringsmiddel, enten det er snakk om melkesyrebaserte, saltbaserte eller maursyrebaserte ensileringsmidler.

- Det er essensielt å vite hvor mye tørrstoff det er i graset for å lykkes med ensilering, og da er harvestlaben et svært godt hjelpemiddel, sier Megarden.

- Forrige uke høsta vi gras litt seint på kvelden. Da veide en full henger 9 500 kilo. Analysene fra harvestlaben viste at tørrstoffinnholdet var 22 prosent. Dagen etter hadde graset tørka mer og hadde et tørrstoffinnhold på 32 prosent. Da veide den samme fulle hengeren bare 7 200 kilo. At vi vet dette og kan tilpasse ensileringen mens vi høster, gjør det mye lettere å lykkes med ensileringsprosessen, sier Megarden. Han er også svært fornøyd med strukturen i graset.

- Når jeg tar i den ferdigkutta massen, kjenner jeg fremdeles at graset stikker.

Det er fremdeles luft i et timoteistrå, det har ikke kollapsa, bare blitt klippa opp, sier Megarden, som forteller at hastigheten på pickupen og innmatervalsene justres automatisk etter kjørehastighet og snittelengde.

Ulik snittelengde Harvestlaben gir også mulighet for å regulere snittelengden fortløpende, basert på tørrstoffprosenten i graset som går gjennom snitteren, men denne muligheten har ikke Megarden tatt i bruk.

- Jeg liker å bygge opp stakken slik at snittelengden er lengst (20 mm) nederst i stakken og kortere (12–18 mm) oppover i stakken. Med litt lenger gras i bunn av stakken, får du lettere drenert ut i bånn, sier grasentreprenøren.

MYE INFORMASJON: Disse kartene viser hvordan avlingsmengden i kilo tørrstoff varierer på ulike deler av skiftet. Den røde fargen viser at avlingene er lavere enn der kartet er grønt. På kartet øverst ser vi at avlingene er lavere der bonden gikk tom for møkk. På kartet det nederste kartet ser vi at avlingene er lavere langs kantene, der bonden ikke har kommet til med gjødselsprederen.

28

SAMVIRKE

#05 2019

Nyttig i fôrplanlegginga Også kunde Peder Saltrø i Surnadal setter pris på informasjonen han får fra harvestlaben.

MINI-LABORATORIUM: Harvestlaben, et NIR-kamera som sitter i tuten på snitteren, analyserer 40 kilo gras per sekund og kan dermed fortelle hvor mye gras og hva slags kvalitet graset som går gjennom snitteren har.

- Når du legger gras i markstakk er det vanskelig å anslå hvor mye grovfôr du egentlig har høsta. Vet du ikke hvor mye grovfôr du har, er det vanskelig å drive fôrplanlegging. Under fjorårets tørkesommer var det svært nyttig å vite akkurat hvor mye tørrstoff vi hadde høsta. Det viste seg at fôrbeholdningen vår ikke var så ille som man kunne frykte, så vi slapp å sette opp en krisebasert fôrplan, men kunne lage planer basert på det reelle tørrstoffinnholdet, sier Saltrø. Tidligere la han graset i plansilo, men nå bruker han markstakk.

- Markstakk stiller større krav til innlegginshastighet for å bevare fôrkvaliteteten. Da kommer det godt med at høstinga av hele arealet på 400 dekar er unnagjort på åtte timer, sier bonden.

Megarden og Glåmen har prøvd seg med både timespris og dekarpris, men har landet på at timespris er det mest rettferdige og rasjonelle.

- Tar man timespris har kundene insentiver til å legge best mulig til rette for rasjonell drift.

Måler askeverdien En annen ting Megarden setter pris på med harvestlaben, er at den måler askeinnholdet i graset. Denne verdien sier noe om forurensing av graset.

- Vi ser at hos kunder som har lav stubbehøyde eller som har kjørt på møkk seint, kan askeverdien være litt høy. Da kan vi kompensere med økt mengde ensileringsmiddel. Nylig høsta jeg gras hos en kunde som rakte paralellt med at jeg høsta. Da jeg så at askeverdien i graset endret seg i løpet av økta, ringte

VELLYKKET ENSILERING: Fordi snitteren kontinuerlig overvåker tørrstoffprosenten i graset som høstes, er det enkelt å optimalisere mengden ensileringsveske.

jeg han og ba ham sjekke om han kunne endre justeringene på riva si, slik at han fikk med mindre jord, forteller Megarden.

Fornøyd med servicepersonell Før Megarden og Glåmen investerte i finsnitteren de kjører i dag, hadde de en nesten tilsvarende modell, som de kjøpte i 2016.

- Det er ikke nødvendig å bytte den ut hvert tredje år, men da vi fant forholdsvis lokale kjøpere på Fannrem, tenkte vi at det var en bra forsikring for oss i tilfelle havari å vite at det finnes en

tilsvarende maskin i området. Får vi et havari når vi har slått ned 2 000 dekar og det er meldt regn, skal du ha en del rundballepresser for å få høsta det graset, sier Megarden. Han berømmer Felleskjøpets servicefolk.

- Når en bonde i et område kjøper seg en slik snitter, får servicepersonell lokalt opplæring på denne maskinen. At både mekanikerne på Halsa kjenner maskinen, på Oppdal og nå også på Fannrem, gjør oss mindre sårbare og vi vet at vi alltid kan få hjelp hvis vi trenger det, sier Megarden.

Etterlyser bedre rådgiving på presisjonsgjødsling Dataene vi samler inn er ikke nyttige før vi får brukt dem til noe, konkluderer Lars Erik Megarden.

Basert på analysene fra harvestlaben kan Megarden lage kart som viser hvordan tørrstoffprosenten, avlingsmengden, proteininnholdet, sukkerinnholdet og askeinnholdet varerier på et skiftet. Basert på disse kartene kan han lage tildelingsfiler som kan i brukes i eksempelvis gjødselsprederen.

- Forskjeller du ikke kan se med det blotte øyet, blir tydelig på disse kartene. En bonde vi høsta gras for, hadde eksempelvis lavere avlinger langs jordekantene. Det viste seg at

gjødselsprederen hans ikke hadde like god spredningsradius som han trodde.

Et annet sted så vi at avlingene var mye lavere på den nederste delen av jordet.

Da kunne bonden fortelle at han hadde gått tom for møkk på den delen av jordet. Disse kartene gir store muligheter for mer presis gjødsling og kalking, men jeg opplever at det gjenstår litt før rådgiverne klarer å ta i bruk all den informasjonen teknologien åpner for. Først når det skjer, får vi fullt utnyttet utstyret, sier gårdbrukeren.

SAMVIRKE

#05 2019

29

TRAKTOR

Fikk nær 50 000 i drivstoffgaranti – Ren bonus for oss, sier daglig leder i Levanger Drift og Montasje, Åsmund Malum, som før ferien fikk tilbake rundt 47 000 kroner i drivstoffgaranti fra John Deere. Pengene brukte bedriften på sjåførene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

J

ohn Deeres drivstoffgaranti gjelder 6-sylindrede traktor i 6R-, 7R og 8R-serien, og ble i november i fjor utvidet til å gjelde både transport og arbeid på jordet.

Garantien forutsetter at traktorene er tilknyttet JD Link som grunnlag for måling av drivstofforbruket. Med bakgrunn i den store JD Link-databasen kan John Deere garantere dieselforbruket ved ulike arbeidsoperasjoner. Garantien fungerer på to måter: • Dersom traktoren bruker mer diesel enn lovet, får kunden tilbake penger tilsvarende «overforbruket» av diesel • Kjører sjåføren slik at traktoren bruker mindre enn det som er garantert, betaler John Deere tilbake det dobbelte av verdien av dieselen som er spart

MINDRE ENN GARANTERT: Åsmund Malum og sjåførene i Levanger Drift og Montasje brukte mindre diesel enn normen, og fikk «dobbelt oppgjør» fra John Deere.

Fikk igjen 48 kroner timen Levanger Drift og Montasje fikk tilbakebetaling for to traktorer, en 7270R og en 8320R. Og det var fordi de brukte mindre diesel enn garantert på den minste modellen at beløpet ble så stort.

– På 7270R'en utgjorde tilbakebetalingen 48 kroner per time den tiden garantien omfattet, sier Malum, som er opptatt av å regne ut timepris for utstyr og arbeid.

Traktorene har hovedsakelig vært brukt til transport og spreding av husdyrgjødsel, men 7270R'en har også gått i snøkjøring.

Levanger Drift og Montasje kjører i alt åtte John Deere-traktorer som alle er

30

SAMVIRKE

#05 2019

tilknyttet JD Link. Malum sier at det først og fremst er service og oppfølging som er avgjørende når de velger traktor, og at de ikke har hatt like sterkt fokus på drivstofforbruket.

– For oss kom tilbakebetalingen som ren bonus, og det er selvfølgelig artig. Vi har brukt pengene uavkortet videre på de ansatte, så kanskje de sparer enda mer neste år, humrer han.

Overfører kjørespor Malum sier de til en viss grad legger vekt på å kjøre drivstoffeffektivt og utvikler sine systemer opp mot JD Link, som gir mange muligheter for maskinkontroll og flåtestyring.

– Men det er absolutt mulig å få til mer og vi vil nok utvikle dette etter hvert, sier Malum. Han forteller at de har seks GPS-anlegg og blant annet overfører alle kjørespor mellom traktorene når de utfører ulike arbeidsoperasjoner og kjører med faste spor hos alle kunder.

Sperret på 40 km/t – Har du noen kjøretips?

– Vi har sperret alle traktorene på 40 km/t. Det sparer vi ganske mye drivstoff på. Turtall bruker diesel, så kjør med redusert turtall. Og slakk av før du starter på toppen av en nedoverbakke i stedet for å sette utfor i full fart og holde på bremsene lenger ned. Våre John Deere'er går mellom 1 200 og 2 200 timer i året, og siden vi startet i 2004 har vi aldri havarert bremsene på en traktor, sier Malum, som opplyser at traktorene går 8 000-10 000 timer før de byttes.

Mange enkle grep – Drivstofforbruket er en svært viktig faktor for å bedre økonomien og redusere miljøpåkjenningene fra landbruket, sier kategorileder Bård Svarstad i Felleskjøpet, og understreker at drivstoff er den aller største kostnaden ved å eie traktor.

– En traktor med levetid på 10 000 timer som i snitt bruker 15 liter diesel per time, forbruker 150 000 liter diesel. Samlet dieselkostnad vil dermed være større enn innkjøpet av traktoren. Forbruket må derfor reduseres til et minimum, og det kan gjøres med mange forholdsvis enkle grep, sier Svarstad, og lister opp: • Riktig dekktrykk • Vektoptimalisering • Innstilling av redskap • Redusere tomgangkjøring • Investere i rett traktor til rett bruk Dekktrykket er svært viktig for drivstoff, agronomi og slitasje av dekk. På jordet

vil dekk med for høyt lufttrykk ha redusert trekkevene og større hjulspinn.

Det gir høyere drivstofforbruk og redusert kapasitet per time. Tester viser at det kan spares 10-15 prosent drivstoff med riktig dekktrykk.

Vektoptimalisering: Det skal ikke kjøres med mer ballast enn nødvendig, og ballasten skal være riktig fordelt på traktoren. En traktor som skal trekke tungt trenger nok vekt fordelt på alle fire hjulene for å kunne overføre effekten fra traktoren ned i bakken på en mest mulig effektiv måte. Ved transport skal vekten reduseres til et minimum av det som trengs.

Rett traktor til rett bruk er helt avgjørende når det gjelder drivstoffkostnader.

John Deere er svært opptatt av å spesifisere hva traktoren skal brukes til og å velge riktig modell etter behov. Motoreffekt er selvfølgelig viktig, men bare en del av helheten. Vekt har stor betydning.

Traktoren skal ikke alltid være lettest mulig, men tillate total nyttelast som sørger for rett vektoptimalisering i de forskjellige arbeidsoperasjonene.

Effekt og transmisjon: Noe av det John Deere bruker mest utviklingspenger på, er å lage traktorer som har minst mulig effekttap fra motor og ned i bakken under arbeid. Dette er grunnen til at de i mange tester er best på drivstofforbruk.

John Deere har flere typer transmisjoner å velge mellom, avhengig av hva traktoren i hovedsak skal brukes til.

Det er store forskjeller på hvor effektive transmisjoner produsentene har. Det kan skille opp til 15-20 prosent i hvor mye effekt traktoren kan overføre ned til bakken. Dette har ekstremt stor betydning for drivstofforbruket. Har du en traktor med 150 hk der ti prosent blir borte i unødvendig varmegang og effekttap, bruker du 15 hk unødvendig som koster diesel.

JD Link: John Deere legger stor vekt på at deres traktorer skal være økonomisk gunstig å eie, det de kaller «cost of ownership». I denne sammenhengen har de introdusert JD Link – et verktøy som kontinuerlig registrerer hvordan traktoren blir brukt og utnyttet. JD Link er knyttet opp mot hele traktorens elektronikk og kan registrere hvilke type arbeidsoperasjoner som utføres når og hvor. Man kan enkelt se drivstofforbruket for de forskjellige jobbene. Dette kan sammenlignes med JD Link databasen som grunnlag for eventuelle endringer og justeringer for å redusere forbruket.

VIKTIG: Bård Svarstad i Felleskjøpet minner om at dieselkostnaden i traktoren levetid ofte er større enn innkjøpsprisen, og at det er svært viktig å minimere forbruket.

«For oss kom tilbakebetalingen som ren bonus, og det er selvfølgelig artig. Vi har brukt pengene uavkortet videre på de ansatte, så kanskje de sparer enda mer neste år.» Åsmund Malum

Daglig leder, Levanger Drift og Montasje

SAMVIRKE

#05 2019

31

DYREVELFERD

Halvors heldiggriser­

DYREVENN: Halvor Moshus har full konsesjon på slaktegris og tilbringer mye tid i fjøset med dyra. – God dyrevelferd handler om lønnsomhet, men også om å kunne legge seg med god samvittighet og vite at man har gjort det beste for dyra, sier bonden.

Brennpunkt-dokumentaren om skyggesiden av norsk svineproduksjon gikk sterkt inn på både bønder og vanlige forbrukere. – Det minste man kan forvente av oss husdyrbønder, er at vi ­respekterer dyra, mener Halvor Moshus.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

en erfarne ­produsenten, som har levd og av for slaktegrisene sine i tretti år, klarer knapt å se på de verste bildene fra Mat­tilsynets tilsynsrunder eller Brennpunkt-­ dokumentaren. Han ville heller aldri selv kalt grisene sine for heldiggriser. Han synes det burde være en selvfølge at alle griser i norsk landbruk har det bra.

- Nå håper jeg det blir en opprydding.

Vi har ikke plass til folk som ikke følger lover og regler i næringa. De undergraver tilliten på vegne av alle som driver ­skikkelig, sier svinebonden.

To stell om dagen Selv er bonden langt over middels opptatt av dyrevelferd. Han har i mange

32

SAMVIRKE

#05 2019

«Halvor har det så reint og fint at jeg fint kunne tatt med meg soveposen og sovet i bingene.»

STIMULERER AKTIVITETEN: Format Trivsel er pellets som er 12 millimeter i diameter. Det gis på gulvet for å aktivisere grisen og stimulere dens naturlige adferd. Den er spesielt egnet i perioder med stress eller uro. Fordi pelletsen inneholder mye roesnitter, gir tilskuddsfôret også god metthetsfølelse.

år vært forsøksvert for Felleskjøpets fôringsforsøk. Fagsjef for svin i Felles­kjøpet Agri, Margareth Fosseng, slutter aldri å la seg imponere.

– Halvor har det så reint og fint at jeg fint kunne tatt med meg soveposen og sovet i bingene. Alt er på stell til enhver tid, sier Fosseng.

Når Samvirke besøker slaktegris­ produsenten en sommerdag i slutten av juni, er det bare et par uker til de 600 grisene skal sendes til slakt. Likevel er det god plass. Bingene er dimensjonert og godkjent for ti griser, men Halvor har av dyrevelferdsmessige hensyn bare satt ni griser i hver binge. Mens den ene avdelingen har våtfôringsanlegg fra Funki, har den andre tørrfôringsanlegg fra Daltek. Halvparten av grisene i hver avdeling apetittfôres, resten fôres etter norm.

- Jeg har fire ulike kraftfôrsiloer og tester ut forskjellige kombinasjoner av ­Format-kraftfôr i samarbeid med Felleskjøpet, forteller bonden.

Bruker tid Da Mattilsynet etter en runde hos 228 slaktegrisprodusenter i Rogaland, fant avvik i over 70 prosent av besetningene, var mangelen på strø og rotemateriale en av de vanligste formene for avvik.

TURISTVENNLIG FJØS: Halvor er opptatt av å ha det pent både inne og ute. Med gård tett inntil E6 føler han et ansvar for at gården hans skal være et positivt bidrag til kulturlandskapet.

Halvor steller i grisehuset både ­morgen og kveld. Da måker han møkk og strør med sagflis. I hver binge henger en ­kjetting fra taket med et leketøy som grisene kan bite i. I noen av kjettingene henger ferdiglagde leketøy fra Felles­kjøpet, i andre henger egenproduserte leker laget av gjenbrukte plastkanner og rullebatterier fra mastene i det lokale alpinanlegget.

- Det er viktig å bytte ut lekene med ­jevne mellomrom, så grisene får litt forandring, sier Halvor. Under

­ øsstellene får dyra også rotemateriale. fj Både aviser, bark, egenprodusert høy og store pellets av typen Format Trivsel står på menyen.

- Jo mer man kan aktivisere grisene, jo lettere er det å unngå halebiting, sier bonden.

Jevnlige veterinærbesøk En annen ting Mattilsynets tilsyns­ kampanje har vist og som også kom fram i Brennpunkt-dokumentaren, er at ikke alle syke og skadde dyr får tilstrekkelig

SAMVIRKE

#05 2019

33

DYREVELFERD

oppfølging og behandling. Mye av de tre timene Halvor bruker i fjøset hver dag, går med til å sjekke nettopp helse­ tilstanden på dyra.

- Jeg har lav terskel for å kontakte ­veterinær hvis det skulle være noe. ­Uansett hvor godt du driver, vil det alltid kunne oppstå halebiting, brokk eller ­beinproblemer. Da gjelder det å være føre var. Det er ikke uvanlig at ­veterinæren er innom tre til fem ganger i løpet av ett innsett, sier bonden. Han har ikke bare sykebinge, men en helt egen sykeavdeling. Den dagen Samvirke er på besøk, er det bare én eneste pasient i avdelingen.

- Å være bonde er en livsstil. Det er ikke forskjell på hverdag og helg, og jeg ser ikke på klokka for å finne ut om jeg er ferdig eller ikke. Jeg gjør det jeg må gjøre for at dyra skal ha det best mulig, slik at jeg kan legge meg med god samvittighet, sier bonden. Han rundvasker hele huset med høytrykksspyler og såpe mellom hvert innsett og er opptatt av at huset skal ha nok tid til å tørke opp før nye griser kommer inn, slik at smittepresset holdes nede.

Mest opptatt av grisene Halvor har flere ganger hørt at han er mer opptatt av grisenes ve og vel enn av seg selv. Dagen etter et Samvirke er på besøk skal han på kreftbehandling på Lillehammer sykehus. Selve timen begynner klokka ti, men han er blitt bedt om å møte opp klokka åtte.

- Jeg tror jeg må ringe dem og høre om jeg kan komme klokka ni. Jeg må jo rekke å stelle grisene ordentlig først.

- Han der ble utsatt for halebiting, og de andre ville ikke gi seg etter ­behandlingen. Da flytta jeg han ut hit, så han kan få være i fred frem til han skal slaktes, sier Halvor. Har han dyr som sliter med å gå, tar han gjerne på seg rollen som personlig trener. Ved å støtte dem, så de kommer opp på beina og deretter gå med dem rundt i gangene, kommer de fleste seg på beina etter en stund.

«Å være bonde er en livsstil. Det er ikke forskjell på hverdag og helg, og jeg ser ikke på klokka for å finne ut om jeg er ferdig eller ikke.»

UT PÅ TUR: Under fjøsstellene slipper Halvor grisene ut i gangene, så de kan bevege seg mer fritt og samtidig venne seg til å forlate bingene. Da blir det mindre stress når de skal veies og sendes til slakt.

Det er imidlertid ikke bare griser med dårlige bein, som får spankulere og løpe i gangene. Under hvert fjøsstell slipper Halvor løs grisene fra én og én binge, slik at dyra får bevege seg fritt i gangene. I tillegg til at det bidrar til at grisene får mosjon, bidrar det også til mindre stress når grisene seinere skal veies og slaktes, fordi de er vant til å forlate bingene sine.

Bondeyrket er en livsstil At god dyrevelferd, gode produksjonsresultater og god lønnsomhet i fjøset henger sammen, er det ingen tvil om.

Halvor kan likevel ikke garantere at all tiden han bruker i fjøset betaler seg direkte i kroner og øre. Så har han heller ikke høyest mulig inntjening som eneste ledestjerne i driftsopplegget.

34

SAMVIRKE

#05 2019

LEKE: I hver binge henger det en kjetting med en leke som grisene kan bite i.

Felleskjøpet stilte med fjøsdress til alle bygdas sjetteklassinger

M

ange barn i dag har aldri vært på en gård og vet lite om hvordan maten vår produseres. Det ville Snåsa Bondelag gjøre noe med. De inviterte alle bygdas sjetteklassinger på gårdsbesøk i kufjøset til Dagunn og Konrad Moum og i svinefjøset til Anette og Geir Brede. Felleskjøpet stilte med dresser til alle elevene, som barna fikk ta med seg hjem da fjøsdagen var omme.

- Etter at man fikk påvist MRSA flere steder i landet, ble alt vi hadde av barnehagebesøk og liknende stoppet. Vi synes imidlertid det er veldig viktig å vise b ­ arna hvordan det ser ut i et fjøs og hvordan vi driver. Så lenge ­smittevernet ble godt ivaretatt, fikk vi heldigvis lov å invitere barn igjen, forteller Geir Brede.

Han ­oppfordrer andre Felles­kjøpet-medlemmer til å sette i gang liknende arrangement.

LÆRERIK SKOLEDAG: Ekte gårdsbesøk er mer lærerikt enn å lese om matproduksjon i en bok.

Med kalvens velferd i fokus for god økonomi Bra helse og god tilvekst på kalven gir det beste utgangspunktet for et langt og produktivt liv. Tidlig opptak av Formel Kalv gir god tilvekst, tidlig utvikling av vom, og sikrer dekning på protein og mineraler.

Formel Kalv er tilpasset kalven og dens behov.

Bra for kalven – bra for økonomien!

Tilpasset kalven

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2019

35

FJØS

Kjøpte trefjøs som byggesett SATSER: Melke- og saueprodusentene Kari Mette og Roy Brænd ser fram til en enklere hverdag med nytt fjøs. Svigersønn og prosjektutvikler i Felleskjøpet, Magnus Berget, er også fornøyd med resultatet.

Roy og Kari Mette Brænd syntes det var for galt å sette opp en importert stålhall til sauene når de bor «midt inni skauen».

Løsningen ble trefjøs fra Felleskjøpet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

R

oy og Kari Mette Brænd er glade i å bruke ressursene de har rundt seg. Da Samvirke er på besøk hos bøndene midt i juli er melkekyrne på setra og sauene sendt til fjells. Pai med solbær fra egen hage blir servert utenfor det store lafta tømmerhuset fra 1874.

- Aller helst ville vi hatt et lafta fjøs til sauene som kunne stått i stil med våningshuset, det gamle fjøset og stabburet, men det ble for dyrt. Økonomien i saueholdet krever at man er nøysom i investeringene. Vi tenkte i første omgang på å sette opp en billig stålhall fra Øst-Europa. Samtidig syntes vi det var for galt at vi som bor her med skogbruk på alle kanter, ikke skulle bruke bondens egen ressurs da vi skulle bygge nytt. Vi hadde mer lyst til å støtte norsk skogbruk enn utenlandsk stålindustri, forteller Roy. Overbevist av svigersønnen Diskusjonene om nytt fjøs hadde ikke

36

SAMVIRKE

#05 2019

gått svigersønn Magnus Berget hus forbi. Han er byggmester, jobber som prosjektutvikler i byggavdelingen til Felleskjøpet Agri og brenner for tre som byggemateriale. En dag han var på søndagsmiddag la han «tilfeldigvis» igjen et pristilbud på trefjøs på svigerforeldrenes kjøkkenbord. Felleskjøpet kan tilby både ferdigmonterte fjøs og byggesett, men siden Magnus visste at svigerfaren gjerne vil være lojal mot lokale håndverkere han allerede kjenner, satte han opp et tilbud på et komplett byggesett.

- Byggesettet inneholdt absolutt alt vi trengte over det støpte dekket. For 380 000 kroner fikk vi forskalingsblokk, komplett tak, yttervegger, vinduer, dører og skyveporter. All trekledning kom ferdig grunna. Selv når vi legger på utgiftene til grunnarbeid, drenering, betong, elektriker og rørlegger, vil totalprisen på fjøset komme på godt under en million. Det synes vi var såpass rimelig og lettvint at vi slo til, forteller

Roy Brænd. Han har fått hjelp av broren sin og lokale håndverkere til å sette opp fjøset.

- Håndverkerne syntes det var veldig lettvint med byggesettet. Ikke en spiker eller en skrue har mangla, sier sauebonden.

Tre gir tilskudd I årets jordbruksoppgjør ble det lagt penger i potten for å få fart på bruken av tre i landbruksbygg. Opptil 400 000 kroner i ekstra tilskudd, kan du få hvis du bygger fjøs eller andre landbruksbygg i tre. Roy og Kari Mette tok avgjørelsen om å bygge i tre før disse pengene var lagt på bordet, så de har ikke fått glede av dem, men de er glade for at myndighetene ser verdien av å bygge i tre.

- Da vi bestemte oss for å bygge nytt, var det overproduksjon på sau og ikke mulighet til å få tilskudd til sauefjøs her i distriktet, så vi brukte ikke tid på å søke, forteller Roy. Ekteparets avgjørelse om å

fortsatt satse på sau er sterkere motivert av hjertet enn av hvordan tilskuddspotten til en hver tid ser ut. Lamming og sanking har vært selvsagte aktiviteter i kalenderen de siste 35 år, men hvis de ikke hadde gjort utbedringer i bygningsmassen er de usikre på hvor lenge de kunne fortsatt. Skulle de fortsette som saueprodusenter, var det nå eller aldri, uansett hvordan Innovasjon Norge valgte å dele ut tilskuddene sine.

NESTEN 300 KVADRAT: Fjøset er 12 meter bredt og 24,5 meter langt. Byggesettet, som inkluderer alt over gulvet, kostet 380 000 kroner. Bygget er modellert av Felleskjøpet sitt tegnekontor v/Joakim Tørnby. 3D-tegningene gir kunden gode forutsetninger for å se hvordan bygget blir ferdig.

- Vi valgte å investere selv uten tilskudd, men jeg synes det er trist å høre at folk ikke får tilskudd hvis de ikke vil utvide.

Jeg tror flere ville være interessert i å fortsette, om de fikk fortsette å produsere i tråd med gårdens ressursgrunnlag framfor å måtte bli større og større, sier saueprodusenten.

Deler fjøset i to Roy og Kari Mette viser fram det nesten 300 kvadratmeter store bygget. Det nye fjøset er 12 meter bredt og 24,5 meter langt. Planen er å dele fjøset i to med en tett vegg, slik at de får plass til de 60 vinterfôra sauene sine i den ene delen og storfe i den andre. Tidligere har bøndene solgt oksekalvene fra melkeproduksjonen til andre bønder, men nå er planen å kastrere dem og fôre dem fram selv i det nye fjøset.

UISOLERT TALLEFJØS: For å redusere kostnadene skal fjøset ha fast dekke og talle. Det skal monteres hvite plater på veggene for å gjøre det lyst og lette renholdet. Det skal også bygges isolert personalrom og smittesluse.

- Vi ser fram til godt inneklima, reduset støynivå for mennesker og dyr og ikke minst mer rasjonell drift, sier gårdbrukerne. Dagens fjøs ble ombygd i 1960 og oppfyller ikke akkurat dagens krav til en komfortabel arbeidshverdag. Det er lavt under taket, mørkt og mange arbeidsoperasjoner er en påkjenning for ryggen.

- Jeg driver på akkurat samme måte som bestefaren min gjorde. Håndteringa av møkka er fryktelig tungvinn. Jeg måker med møkkagrep og triller ut med trillebår, forteller Roy. På grunn av dårlig tilgang på halm, er det ikke mange bønder i Østerdalen som satser på tallefjøs, men for å spare kostnader har Roy og Kari Mette likevel satset på fast dekke og talle i det nye fjøset.

TRADISJONELT TUN: De opprinnelige bygningene på tunet er lafta tømmerhus. Kari Mette og Roy ville gjerne ha et bygg som stod i stil med resten av bygningsmassen.

Isolert personalrom Fjøset er nesten ferdig. Nå gjenstår det bare å montere skyveportene, deleveggen innvendig samt få på plass hvite finérplater på veggene. Det skal også etableres smittesluse og bygges et isolert personalrom. Forhåpentligvis kan både dyr og mennesker se fram til en komfortabel vinter i nytt fjøs.

SAMVIRKE

#05 2019

37

KORN

Det har ikke vært dyrket såkorn av rughvete på kontrakt i Norge siden 2011, men nå har Jan Erik Brotnow på Algarheim snart noe å levere.

Dyrker såkorn av rughvete Jan Erik Brotnow på Algarheim er Norges eneste såkorndyrker med rughvetekontrakt.

Han har stor tro på krysningen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

et har ikke vært dyrket såkorn av rughvete på kontrakt i Norge siden 2011.

- Rughvete har større potensial enn fôrhvete på Romerike, sier såkorndyrker Jan Erik Brotnow, som har kontrakt med Felleskjøpet.

38

SAMVIRKE

#05 2019

Vi møter ham i åkeren ved siden av et nydyrkingsfelt på Algarheim i Ullensaker kommune i Akershus. Med lange dager, store maskiner og en innleid kar i onnene dyrker han totalt 2 300 dekar ganske tørkesterk siltjord. Det er såkorn på det aller meste; hvete, bygg, havre og nå også rughvete. Faren fikk de

første såkornkontraktene på 80-tallet.

– Jeg snakket med Finn Bjørnå i Felleskjøpet om at vi også burde dyrke såkorn på rughvete, og så fikk jeg også en avtale på Empero, som er Felleskjøpets sort i år. Den har erstatta sorten Tulus, som er litt lengre, sier Brotnow og plukker bort et langt strå i åkeren som han mistenker for å være feil sort.

Neste år håper han å få frø av den svenske Cappricia, som både i norske og svenske forsøk har vist svært høyt avlingspotensiale.

God overvintring Emperoen står fint og til midt opp på låret til såkorndyrkeren når vi er på besøk 19. juli. Innholdet i kornet har blitt tyktflytende og deigaktig.

– Jeg regner med at det er minst seks uker til det er ferdig, og at vi kan se september på kalender før det blir tresking, sier Brotnow.

Rughvete er mer nøysom enn hvete og mindre nøysom enn rug. Rughveten har kortere snerp enn rugen, og et kraftigere og lengre aks enn hvete.

Rughvete • Gir ofte større avlinger enn fôrhvete på næringsfattig jord og lettere jordarter • Mer nøysom en høsthvete, men ikke så nøysom som rug • Overvintrer og dekker godt og har god evne til å dekke mot ugras • Aktuell både for økologisk og konvensjonell dyrking • Brukes til fôr som alternativ til fôrhvete • Sortene Empero, Neogen, Cappricia og Cappricia øko leveres i høst • Mottas på Gran, Kambo, Halden, Sarpsborg, Stange, Drammen, Eiker og Larvik • Målprisen i 2019 er 29 øre bedre enn for rug og 8 øre under fôrhvete • Felleskjøpet betaler 141 øre tillegg per kg for økologisk dyrket rughvete • Se dyrkingsråd på felleskjopet.no

Han er fornøyd med overvintringen og veksten i år.

– Vi fikk 65 mm nedbør i mai, 95 mm i juni, og så har vi fått 16 mm nedbør i juli.

Vi kunne fint ha tålt 25 mm til, sier Brotnow. Han ser ikke økonomi i vanning, selv om fjoråret var dårlig.

Holder kontroll på soppen - Noen av forsøksrutene til Graminor med rughvete på Bjørke er angrepet av gulrust, og Jordbruksverket melder om det samme i Kalmar. Mjøldogg kan også være et problem. Har du sett noe?

- Jeg satser på å holde kontroll på soppen ved å sprøyte tidlig med 50 ml Delaro og med Aviator Xpro senere. Vi kan ikke slå soppen tilbake hvis den kommer. Det er viktig å holde flaggbladet reint for å opprettholde fotosyntesen, spesielt i år da vi hadde regn annenhver dag i juni.

Jeg fant mjøldogg i hveten, men også den har vi klart å holde nede, sier Brotnow.

Unngår aksgroing - Det største problemet med rughvete har vært at den gror veldig lett i akset.

Har du noen strategi for å berge såkorn av brukbar kvalitet?

- Det er bedre å ta den litt tidlig om det er fare for dårlig vær. Jeg tresker på 25 prosent vanninnhold og bruker litt olje på tørking, hvis det er fare for dårlig vær. Ellers får den tørke i åkeren. Vi bør også ta den tidlig for å rekke sesongen for de som skal så i høst. Empero er kort i strået og legger seg ikke. Den er i tillegg stråforkorta to ganger med 20 ml Trimaxx. Jeg sender inn representativ prøve av kornet til Holstad for hurtigtesting. Det er krav om minst 90 prosent spiring for såkorn. Ellers blir det fôr.

Livet som såkorndyrker - Rughveten er gunstigere for meg å dyrke såkorn av enn høsthveten. For der får jeg bare-hvis-behov-kontrakter, og da får vi ofte ikke solgt kornet som

såkorn fordi de har høstet tidligere i Østfold og Vestfold, forteller Brotnow.

– Livet som såkorndyrker har plusser og minuser. Du blir litt låst i sortsvalg, vekstskiftet er en utfordring – spesielt for å unngå å få bygg i havren - og så er det mye rengjøring av tresker og annet i den mest hektiske tida. Ullsokningen dyrker tidlig 6-radsbygg, høsthvete etter bygget, havre etter hveten og så kan han sprøyte bort havren i bygget med Axial.

Men det meste av spillkornet går ut med høstharving, så det blir ikke så mye å sprøyte. På plussiden er det mange fine turer i åkeren på sommeren for å sjekke at det ikke er floghavre. Det er veldig trivelig å vite at såkorndyrkeren gjør en viktig jobb for hele kornbransjen, og så er det litt ekstra betalt, smiler Jan Erik Brotnow. Tilleggene for såkornet er avhengige av sort og kvalitet, og han regner rundt 50 øre ekstra inntekt per kg inkludert fri frakt.

SAMVIRKE

#05 2019

39

KORN

Høstkorn: Marked og muligheter

Interessen for å dyrke høstkorn har økt, med 2018-sesongen som et foreløpig toppår. Et totalsalg på opp mot 8 000 tonn såkorn av h ­ østkornartene tyder på at alle som var interessert fikk sådd i fjor. ØKT INTERESSE: Stadig flere bønder får øynene opp for høstkorn. Hvis forgrøden er høstet og det er gode såforhold i september, kan dette være en gylden mulighet for flere kornprodusenter.

D

et er ikke nok å være ­interessert i å dyrke høstkorn. Det må være brukbare såforhold i september, samtidig som innhøsting av forgrøden må være ferdig. Når etterspørselen etter såvare varierer fra 2 000 tonn (2012) til 8 000 tonn (2018) er det utfordrende å skaffe nok såvare av riktige sorter til rett tid.

Ozon og Kuban er hovedsorter Markedets behov for høsthvete til mat er på ca 50 000 tonn. Fôrhvetebehovet er på totalt 200 000 tonn og kan dekkes av både vår- og høsthvete. Ozon og Kuban er Felleskjøpets hovedsorter til mat. Ozon er en sort som kun dyrkes i Norge i noe særlig omfant, så her er vi helt avhengige av egen produksjon av såkorn – våre naboland kan ikke hjelpe oss. I tillegg til Ozon og Kuban leverer vi sortene Norin og Julius (og noe Magnifik i Trøndelag) som også er gode matsorter.

Norin utmerker seg ved å være en noe tidligere høsthvetesort. Økologisk har vi

40

SAMVIRKE

#05 2019

tilgang på sorten Festival. Til fôr leverer Felleskjøpet Jantarka og Ellvis. Ellvis har hatt en dalende stjerne, fra å bli betalt som mathvete i klasse 4, blir den i år betalt i klasse 5, for neste år å ende opp som fôr. Dette har med møllenes behov for hvetekvalitet å gjøre. Økende interesse for rughvete Det har vært økt interesse for dyrking av rughvete de siste åra. Rughvete benyttes til fôr. Økninga i rughvetedyrking har skjedd vesentlig på bekostning av rug.

Felleskjøpet har i år egen oppformering av sorten Empero. I tillegg leveres sorten Cappricia (konvensjonell og økologisk).

Dette er høytytende sorter med god kvalitet og gode dyrkingsegenskaper.

Mindre rug Norsk rugdyrking har blitt noe ­redusert.

Dette skyldes et par vanskelig år med mjøldrøyeangrep, samtidig som ­regelverket for innhold av mjøldrøye ble innskjerpet. Samlet gjorde dette rugdyrkinga usikker, da hele avlingen

kunne bli avvist. Felleskjøpet tok grep og installerte en optisk rensemaskin i Larvik som fjerner mjøldrøya effektivt og lager salgsvare av partier som ellers ville blitt avvist. Behovet for rug til mat er på ca 20 000 tonn per år – en mengde vi bør ta sikte på produsere innenlands. ­Utvalget av gode rugsorter er godt. De fleste sortene er nå hybrider som leveres i enhetsforpakninger som har et gitt ­antall spiredyktige korn. Her er det viktig å lese av vekta på forpakningen og dele på antall dekar den skal dekke.

Såmengdene på hybridrug kan være helt ned mot sju-åtte kilo per dekar, ­avhengig av tusenkornvekt og spireprosent. Felleskjøpet tilbyr rugsortene Daniello, Binntto og SU Performer i 2019.

Disse er alle høytytende og vintersterke.

Mer høstbygg Høstbygg har hatt økende dyrkings­ omfang. Selv om dette er den minst vinterherdige av de høstsådde kornslaga, har det flere steder blitt registrert gode avlinger. Gode avlinger, sammen med tidlig tresking – og påfølgende såing av høstraps har økt interessen for ­dyrking av høstbygg. Utvalget av høstbygg domineres av høytytende hybrider, og frøfirmaene på kontinentet introduserer nye sorter i høyt tempo. Hybridene blir levert i enhetsforpakninger på samme måte som hybridrug. Felleskjøpet tok i tillegg til hybridsorten Galileoo inn en meget konkurransedyktig linjesort: Meredian.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef, såkorn

KORN FORNØYD: Dave Eggum er lettet og glad over at årets skuronn ser ut til å bli noe helt annet enn fjorårets.

Opptur i kornåkeren Etter elendige kornavlinger i fjor, kan Dave Eggum i år juble over høstbygg­ avlinger på over 900 kilo per dekar. Årets første kornprognose indikerer at mange kornprodusenter kan glede seg til ­skuronna.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Håvard Simonsen

-J

eg trengte virkelig en god sesong nå. Tørken gjorde at jeg solgte korn for én million kroner ­mindre i fjor sammenliknet med året før, så det er veldig moro at ­avlingene ser ut til å slå til i år, sier kornprodusenten på Vormsund. Han dyrker korn og erter på nærmere 1 500 dekar. Da Samvirke snakket med den unge bonden midt i august var det bare høstbygget som var treska, men resten av åkrene så også lovende ut.

at han traff godt med både gjødsling og sprøyting og at fjorårets tørke faktisk hadde noen positive effekter på jorda.

- Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Tørken førte til at jorda sprakk opp, slik at det ble dannet nye jord- og luftveier.

Jeg håper vi kan utnytte denne effekten i flere år, sier bonden.

Overskudd av mathvete Ifølge prognosen forventes de totale

13 prosents økning Sesongens første kornprognose fra Norske Felleskjøp er gode nyheter. Årets kornavlinger blir trolig rundt 13 prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem åra. Rådgivere både på Østlandet og i Trøndelag er samstemte i troen på at dette blir en gledelig sesong og at behovet for å importere kornråvarer antakelig blir mindre enn normalt.

Tilgang norsk korn (tonn)

Rekordmye høsthvete Etter den spesielle sesongen i fjor ble det sådd rekordmye høstkorn i 2018. Dave Eggum var blant dem som bidro til dette.

Han sådde både høstbygg Mercurio og høsthvete av sortene Norin og Kuban.

Rug i alt

– Jeg har aldri prøvd meg på høstbygg før og ville vært svært fornøyd med 750 kilo på målet. Når avlingene endte på over 900 kilo, var det moro å være bonde, sier Eggum. Han tror de gode avlingene skyldes at han hadde erter som forgrøde,

Oljefrø, åkerbønner

hveteavlingene å bli 30 prosent høyere enn snittet fra de siste fem åra. Det vil trolig bli overskudd av mathvete i klasse fire og fem.

Byggavlingene forventes å øke med ni prosent sammenliknet med femårssnittet, mens havre- og matrugavlingene trolig blir lavere enn femårssnittet.

Gjennomsnitt 2014–18

Tilgang 2018

Prognose 2019

Prognose ifht siste 5 år

Prognose ifht siste år

Matkveite

165 000

84 400

253 000

153 %

300 %

Fôrkveite

164 000

42 100

175 000

107 %

416 %

Kveite i alt

329 000

126 400

428 000

130 %

339 %

Matrug

21 000

2 400

17 000

81 %

708 %

Fôrrug/rugkveite

16 000

5 300

29 000

181 %

547 %

Bygg Havre Korn totalt Erter Korn, erter, oljefrø

37 000

7 700

46 000

124 %

597 %

505 000

406 500

551 000

109 %

136 %

259 000

146 300

248 000

96 %

170 %

1 130 000

687 000

1 273 000

113 %

185 %

3 000

2 700

3 000

100 %

111 %

10 000

7 200

6 000

60 %

83 %

112 %

184 %

1 143 000

697 000

1 282 000

Matandel kveite

50 %

67 %

59 %

Matandel rug

57 %

31 %

37 %

(Kilde historiske data: Landbruksdirektoratet) SAMVIRKE

#05 2019

41

VEKSTSESONGEN

Slik var vekstsesongen 2019 Etter fjorårets tørre og tøffe vekstsesong, kan de fleste bønder i år senke skuldrene noen hakk og glede seg over gode avlinger.

TIDLIG START: I midten av august var skuronna i gang både i Trøndelag og i de tidligste områdene på Østlandet.

Tekst og foto: Geir Fjeld

VÅTT: Dette bildet fra Elverum i Hedmark tatt 13. juni forteller sitt om nedbørsmengden, og hvordan dette påvirket vårkornet i Østerdalen og sørover.

D

et vil være umulig å gi en komplett beskrivelse av vekstsesongen for hele vårt langstrakte land, og til og med innenfor relativt korte geografiske avstander kan det være betydelig lokal variasjon. Derfor vil det være hovedtendensene vi tar for oss her.

Skuronna i gang I de tidligste områdene på Østlandet startet innhøstingen så smått allerede i begynnelsen av august, og vi har fått rapporter om oppimot 900 kilo korn på dekar. I Trøndelag var faktisk også de aller tidligste i gang med skuronna midtveis i august. Det var veldig tidlig våronn enkelte steder, og mange var i gang allerede ved påsketider. For Trøndelag ser også avlingene bra ut, selv om det var relativt vått og kaldt i mai og juni.

Såkornprodusentene signaliserer at de forventer i alle fall 600 kg på dekaret.

42

SAMVIRKE

#05 2019

Høstkorn Østlandet På Østlandet har det mange steder vært dårlig overvintring av høstkornet, og i Østfold/Vestfold meldes det om at så mye som 40-50 prosent av det h ­ østsådde ­kornet gikk ut. Det er i hovedsak vår­ hvete og bygg som har blitt sådd på nytt der hvor høstkornet ikke hadde klart overvintringen. Noe bedre for Telemark, hvor om lag en tredjedel av høstkornet hadde gått ut. I samme område ble en tredjedel av høstkornet spart, selv om det så dårlig ut – og dette har i hovedsak tatt seg opp og blitt overraskende bra.

Våt forsommer Frem til 17. mai var det i sør og øst lagelig for våronn, og mange fikk kornet i jorda til «normal» tid. Mot slutten av mai og begynnelsen av juni kom det derimot unormalt mye nedbør. Meteorologisk institutt meldte etter hvert at det på Østlandet var målt den våteste start på

GOD VEKST: Kjølig og vått er ikke det verste ­sommerværet for gras. Det meldes om gode førsteog annenslåtter i Sør-Norge.

LOVENDE: Det meldes om god overvintring for høstrapsen, og det forventes god avling.

Bildet er tatt i Akershus 28. mai.

REGN?: 13.august meldes etterlengtet regn i nord, men kommer det nok til å redde innspurten på vekstsesongen? Kilde: NRK – Værmeldingen

midt i juni har høstet gras med høyere fôrverdi, og de er i gang med annenslåtten nå. I slutten av juli og første del av august har det vært meget lite regn i Nord-Norge, og der hvor det er skrinn og lett jord, ser det ikke så bra ut for annenslåtten, for eksempel i Lofoten. juni på 100 år. Årets juni var totalt sett den åttende våteste junimåneden som noen gang er målt (YR.no). Mye vårkorn fikk en krevende start. Det er en god del skrinn og dårlig åker med mye ugras å se i områdene øst for Mjøsa og gjennom Østerdalen, men veldig mye har også tatt seg opp og blitt overraskende bra.

Grasavlinger i Sør-Norge Kort fortalt meldes det om gode grasavlinger i sør. Fuktig og kjølig er som kjent bra for graset. For de delene av landet hvor man i skrivende stund også har gjort unna annenslåtten, meldes det om godt resultat. Spesielt på Vest-/ Nord­vestlandet er man fornøyde med god grovfôravlingene, etter meget krevende sesonger de to foregående år.

Det forventes at det er en god fôrverdi i hver rundballe i år, men foreløpig har vi ikke tilgang til spesielt mange analyse­ resultater. Det meldes at det som er av korn på Vestlandet også står bra.

Erter, åkerbønner og raps I gode områder på Østlandet dyrkes det både erter, åkerbønner og raps i vekstskiftet. Om erter for konserves i Vestfold meldes det at avlingen ser ut til å ligge omtrent ti prosent bedre enn f­ orventet. Åkerbønne-åkrene ser generelt bra ut. Noen steder har det blitt tidlige ­angrep av sjokoladeflekk, som vil føre til ­ganske betydelige avlingstap. I hovedsak er a­ ngrepene ikke så store enda. De alvorligste angrepene er i tidlige sorter, da det var mangel på såvare for den foretrukne sorten Vertigo.

vekstsesongen for grønnsaker og bær, men ­etter å ha kontaktet et par produsenter har vi fått følgende tilbakemeldinger: Fuktig vår ga sein og til dels krevende våronn. Deretter kom varmebølge og tørke i juli. I Solørtraktene/ Glomma­dalføret (potetproduksjon) meldes det om stort behov for vanning.

Nedbør første del av august har gitt godt vekst på tampen av sesongen, og sannsynligvis blir resultatet som et normalår.

Varme­bølgen i juli førte til hurtig modning på jordbær. Mye ble modent tidlig og samtidig, og det skapte utfordringer med plukking og distribusjon.

Grovfôr i Nord-Norge I Nordland, på Helgelandskysten og ­nordover i Troms handler mye om gras og grovfôr. Det meldes om godt volum på førsteslåtten, men mye nedbør førte til at mye ble slått i seineste laget. Derfor er det sannsynlig at fôrverdien i hver rundball er noe lavere enn man kunne ønske seg. De som fikk tatt førsteslåtten

Poteter og gulrøtter i nord Potet- og gulrotbøndene i nord ønsker seg mer nedbør nå i slutten av vekstsesongen. I Tromsø har det frem til 13. august bare kommet en halv ­millimeter nedbør. I Steigen og Narvik er det for øyeblikket altfor tørt. Det var tidlig våronn i Nordland/Helgeland, og gul­ røttene ble sådd i mai. Men så ble det vått og kjølig i juni, og det var ikke en ideell start for rotgrønnsaker. Likevel har det gjennom vekstsesongen jevnet seg ut, og resultatet er brukbart så langt.

Alt i alt en god sesong Resultatet fra årets sesong vil selvfølgelig fortsatt avhenge av hvordan været blir når det er tid for innhøsting, og at ­avlingene som står bra, går inn. Men hvis vi skal prøve oss på en konklusjon midtveis i august så ser det ut til å bli gode resultater rundt om i landet. På tross av utfordringer med mye nedbør ved våronntider, og hetebølge i juli, har det gått bra med de fleste typer grøde.

NLR Viken melder om at høstraps­ arealene ser bra ut, noe som trolig vil få flere til å prøve seg på høstraps for kommende sesong.

Grønnsaker og bær i sør Vi har ikke så mye informasjon om

NORD-NORSKE GULRØTTER: Innhøstingen er i gang for de tidligste gulrøttene i nord. Bildet er tatt i Valnesfjord, Fauske kommune. Størrelsen er grei, men saftigheten ikke helt hva man kunne ønske seg på grunn av tørken. Foto: Bodil Lundbakk, NLR

SAMVIRKE

#05 2019

43

konsentrert Effektiv raskere

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

Roundup er registrert varemerke for Monsanto LLC Les alltid etiketten før bruk. ©Monsanto 2016 44

SAMVIRKE

#05 2019

MINDRE AVDRIFT

SKADEDYR

EN DOSE ER NOK: Både Grain’Tech og Klerat inneholder et stoff som hindrer mus og rotters blod i å koagulere.

Ta rotta på rottene Har du gyldig autorisasjonsbevis for ­plantevernmidler samt dagskurs i ­gnagerbekjempelse med eksamen har du rett til å kjøpe og bruke rotte- og musegift på egen og leid gård.

H

østen 2018 ble det åpnet opp for at personer som eier eller leier en landbruks­ eiendom kan få autorisasjon for å bruke enkelte gnagermidler. I løpet av vinteren har det blitt arrangert mange kurs, de fleste i regi av Norsk Landbruksrådgiving (NLR). NLR opplyser at de hittil i år har arrangert 76 kurs og at nesten 1 500 personer har gjennomført kursene. For deg som enda ikke har tatt gnagerbeviset, kan du ta kurs i høst eller i vinter. Kurset varer i fem timer og avsluttes med en times eksamen.

Skade og bekjemping Mus og rotter gjør skade på bygninger og materiell og øker risiko for spredning av ulike sjukdommer. Rotter og mus har generelt meget stor formeringskapasitet så lenge det er tilgang til mat, skjul og yngleplasser. Ved bekjempelse følger det en plikt etter forskrift om skadedyr­ bekjempelse til å bruke det middelet og den metoden som gir minst skadevirkninger for miljø og helse, og som kan føre til ønsket resultat.

Forebygg først På kurset får en opplæring i sikker og effektiv bruk av gift. Det blir lagt mye vekt på alternativ bekjempelse og forebyggende tiltak for å unngå skade­ d­yr. Dersom det oppdages skadedyr må ­situasjonen kartlegges og det skal gjøres tiltak som opprydding, tetting og bruk av feller før man benytter gift i form av åter. Alle tiltakene skal d ­ okumenteres.

Videre lærer man om biologien til smågnagere, samt dyrevelferd.

Gnagermidler til å beskytte planter og

UØNSKET GJEST: Mus og rotter gjør skader på bygninger og materiell og øker risikoen for spredning av sykdommer.

avlinger er plantevernmidler, og per i dag er ingen gnagermidler søkt godkjent som plantevernmiddel. Det betyr at selv om du har denne tilleggsautorisasjonen, kan du for eksempel ikke bruke gnagermidler med det formål å bekjempe vånd som ødelegger grasmark, mus som spiser grønnsaker på jordet eller rotter og mus som spiser av såfrø på låven.

Produkter Preparatene som er tillatt å bruke for deg med tilleggsautorisasjonen i gnager­ bekjempelse har følgende tekst på etiketten: «Kun for godkjente skadedyr­ bekjempere og andre personer med særskilt autorisasjon».

Felleskjøpet har tatt inn Klerat rottegift som fås i trekilos spann med ­voksblokker, og Grain’Tech i åtte kilos spann med poser på 50 gram. Begge ­produktene inneholder en andregenerasjons anti­koagulant (som hindrer blod i å ­koagulere), og er «singel feed», noe som betyr at ett måltid av giften har tilstrekkelig dødelig effekt på rotter og mus.

Klerat voksblokk kjenner vi fra før da den var tillatt før nytt regelverk kom i 2015. Voksblokkene tåler fuktighet godt og legges i åtestasjoner ute.

Grain’Tech rotte- og musegift består av poser inneholdende 50 gram korn med gift. Posene er laget av en spesiell film med lukt som tiltrekker seg mus og rotter, og som frister dem til å gnage hull på posen og spise åtet. Porsjons­ posene beskytter åtet mot fukt og annen ytre påkjenning, og man unngår at åtet blir spredd unødig. Posene er enkle å legge i egna åtestasjoner som du får hos Felleskjøpet.

I tillegg har vi tatt inn et f­ ørstegenerasjons antikoagulant, Rozol Blok i sju kilos spann. Førstegenerasjonsgift skal brukes før du eventuelt tar i bruk den mer ­giftige andregenerasjonsgiften. Rozol Blok er solide blokker med holdbarhet i opptil tre måneder i fuktige miljøer.

Blokkene tiltrekker både mus og rotter, via spesialutviklet lukt og smak. Rotter og mus må spise flere ganger før de dør.

Blokkene skal plasseres i åtestasjoner.

I tillegg til gift og åtestasjoner har Felleskjøpet også mange ulike varianter av fysiske feller.

Ansvar De aktive stoffene i antikoagulerende muse- og rottemidler har ­betenkelige helse- og miljøegenskaper. Det er ­grunnen til at det er restriksjoner på bruk av disse midlene.

Nå som bøndene kan bruke gift på egenhånd fører det til en bedre og hyppigere kontroll av åtet og fjerning av kadaver. Dette er en spesialordning for bønder som er kommet i stand etter mye arbeid. Derfor er det veldig ­viktig at ­bekjempelsen skjer i henhold til ­regelverket, og ikke misbrukes.

Dersom det oppdages feil bruk eller manglende oppfølging, vil dette føre til at de som har fått autorisasjon vil miste autorisasjonen både for skadedyr og plantevernmiddel.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef, plantevern

SAMVIRKE

#05 2019

45

PLANTEVERN

Slik bekjemper du kveka i stubbåkeren Det har vært gode vekstvilkår i år, også for kveka. Det er mange åkre hvor en ser mye av dette flerårige ugraset med krypende jordstengler.

Kveka kan bekjempes effektivt i stubbåkeren, så benytt sjansen i år.

UØNSKET GJEST: Mye kveke reduserer avlingene.

Gjør du en innsats i stubbåkeren, får du godt betalt for dette neste år.

46

SAMVIRKE

#05 2019

G

odt resultat av en kvekesprøyting er avhengig av at det er god gjenvekst, og at saftstrømmen i plantene er nedadgående slik at glyfosat transporteres ned i røttene. Normalt vil kveke- og annet rotugras ha god gjenvekst etter tre–fire uker etter tresking.

Kveke Kveka skal ha utviklet tre–fire friske blad før plantene sender saftstrømmen og dermed glyfosat ned i røttene. Plantene skal være i god vekst, og kveka må ikke være stresset av tørke eller annet ved behandling. Ved bruk av de vanlige glyfosatformuleringene (360-formuleringer) skal det gå ca 10-14 dager før det jordarbeides etter behandling, for å få god effekt på røttene. Det er ikke alltid at kveka har mistet farge på denne tiden.

Ved bruk av Roundup Flex er det tilstrekkelig med to dager fra behandling til jordarbeiding under optimale sprøyteforhold. Grunnen til dette er at denne formuleringen har raskere opptak i plantene.

Midler og doser Gallup Super 360, som kom på markedet i fjor, er en formulering tilsvarende Roundup Eco, men er noe rimeligere.

Dosering mot kveke i stubb varierer fra 150 til 500 ml per dekar. Største dose brukes ved mye kveke (se tabell 1). For å ta eventuelt annet rotugras (tistel, burot etc) må dosen økes. Roundup Flex er noe dyrere, men er til gjengjeld mere regnfast og har raskere opptak i plantene.

Annet rotugras Det er litt ulike erfaringer med hvor god effekten er på ulike rotugras ved sprøyting om høsten. Med en tidlig høst og ved gode fuktighetsforhold, får vi på mange av artene en gjenvekst. Mot burot og hestehov har vi erfart god effekt, selv ved vanlig kvekedosering av glyfosat.

Mot tistel er det ønskelig å øke til 500–600 milliliter av en 360-formulering.

Mot åkersnelle har glyfosat tilnærmet

ingen effekt. Dog kan man merke seg hvor flekkene med snelle er, og så behandle dem en ekstra runde med for eksempel MCPA neste år i kornet.

Redusert jordarbeiding Ved redusert jordarbeiding er det ofte utfordringer med ulike ugrasarter som eksempelvis tunrapp og balderbrå. Her bør en normalt sprøyte to-tre uker etter tresking og før ugraset setter frø. Også her bør du passe på at det er tilstrekkelig gjenvekst. Der høstsprøyting er mulig er dette å foretrekke framfor vårsprøyting.

Ved årlig bruk, er «halv kvekedose» (150-200 ml/daa) tilstrekkelig til å holde de fleste ugrasarter, også kveke, i sjakk.

Ved større kvekemengder og seinere sprøyting (kveke tre–fem blad) benyttes likevel full kvekedose.

Vannkvalitet Vannet til utblanding av glyfosat må være av god kvalitet og vannmengden bør ikke være over 20 liter per dekar.

Humusholdig vann inaktiverer glyfosat slik at effekten blir dårligere. Ekstremt hardt vann (kalkholdig) reduserer også effekten av glyfosat. Reduser derfor vannmengden til 10 liter per dekar hvis du har kalkholdig vann. Dosen kan også økes med 50-100 millimeter i forhold til gitte anbefalinger, dog ikke utover det som er maksimalt anbefalt på etiketten.

Sprøyteteknikk Sprøyteteknikken har innflytelse på effekten av glyfosat. Liten væskemengde øker effekten, mens dråpestørrelsen ikke har betydning. Bruk avdriftsreduserende dyser for å unngå avdrift til omkringliggende arealer. Bomhøyden bør ikke være mer enn 40 centimeter over stubben når det sprøytes ut mot kanten.

Dette for å hindre skade på graskantene rundt jordet, slik at ikke arter som tåler glyfosat, blir for dominerende. Et godt etablert grasdekke er det beste for å hindre vanskelige ugras i å etablere seg.

Sprøyting om morgenen med utsikter til sol gir gode sprøyteforhold, men det må ikke være kraftig dugg på plantene.

Regnfasthet Etter større nedbørsmengder (over 30 millimeter) bør vi vente et par dager, slik at vannet er drenert vekk fra rotsonen.

Det er viktig at middelet tørker inn på planta og det bør derfor sprøytes på tørre planter. Det skal helst være minimum fire timer med opphold etter sprøyting.

Under ustabile forhold anbefales Roundup Flex, som bare trenger én time opphold for å bli tatt opp i plantene.

Optimale forhold Faktor

Viktighet

Plantene i god vekst

++++

Kveka minst 3–4 blad

+++

Vannmengde under 20 l/daa

+++

Oppholdsvær minimum 4 timer.

1 time for Roundup Flex

+++

Høy luftfuktighet

++

Sprøyting på formiddagen

++

Tørre planter

++

Optimal sprøyteteknikk generelt

++

Temperatur over 15 °C

+

Etter sprøyting Ofte er glyfosatbehandling i stubb det siste som gjøres av sprøytearbeid for sesongen. Vask og rengjør sprøyta godt med All Clear Extra. Gjør sprøyta klar for vinteren med å tilsette frostvæske, slik at rør og slanger ikke fryser og pakninger ikke tørker ut.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef, plantevern

Tabell 1: Produkt

Gram glyfosat/l

Dose per dekar mot kveke

Tid fra behandling til jordarbeiding

Regnfast

Avstand til vann

Annet

Gallup Super 360

360

200–500 ml

10–14 dager

4–6 timer

3m

20 liter. Kun hos FKA.

Roundup Eco

360

300–400 ml

10–14 dager

4–6 timer

3m

1, 5 og 20 liter

Roundup Flex

480

150–300 ml

2 dager

1 time

3m

15 liter. Kun hos FKA.

SAMVIRKE

#05 2019

47

FÔRING

Gi forbrukeren godt lammekjøtt til rett tid Når lamma kommer hjem etter en sommer på utmarksbeite vil det alltid være noen som ikke har tilstrekkelig vekt for å oppnå god klasse.

Ved å sluttfôre disse lamma på Formel Lam vil du raskt oppnå god klasse og bedre økonomi.

Tabell 1: Slakteuke

Levende vekt

Slaktevekt

Klasse/ Fettgruppe

Slakteverdi*

36 (2/9)

44,0

18,5

R 2+

1 649,-

38 (16/9)

47,5

20,0

R 3-

1 650,-

39 (23/9)

49,3

20,7

R+ 3

1 614,-

40 (30/9)

50,0

21,4

U- 3

1 625,-

Kilde: Nortura, *inkl. grunn, -distrikts- og kvalitetstilskudd.

Tabell 2: Beitetype

Fôropptak FEm

Forventa tilvekst g/dag

Godt hå-beite

1,2

250–270

Raigras/Raps + hå

1,4

350–400

Kilde: Nortura.

Tabell 3: Planlagt tilvekst g/dag

Formel Lam kg/dag

100 g/dag

0,2 kg

200 g/dag

0,6 kg

300 g/dag

0,9 kg

400 g/dag eller mer

Etter appetitt fra kraftfôrautomat

SAMVIRKE

Godt grovfôr etter appetitt

Som det kommer frem i tabell 1 vil slakteverdien være tilnærmet lik ved tidlig utslakting tross lavere vekter så fremt en sørger for god kvalitet på lamma.

Ulik strategi tilpasset gårdens ressurser Størrelsen på lamma, tilgang og kvalitet på beiter/ grovfôr og plass i fjøset er viktige faktorer som må vurderes når du skal bestemme deg for et fôringsregime. Lam som ikke er slaktemodne må fôres opp enten på godt beite med for eksempel raps raigras, håbeite pluss kraftfôr eller på intensiv oppfôring inne i fjøset. Er lamma under 35-36 kg ved sanking vil det ofte bli vanskelig å få dem slaktemodne på beite.

• Lam over 45 kg bør leveres snarlig til slakteriet • Lam i vektklasse 36-45 kg kan gå på godt høstbeite med plukkslakting hver 14. dag • Lam under 36 kg ved sanking bør settes inn i fjøset for intensiv oppfôring • Livlamma bør få tilgang til de beste beitene Formel Lam på appetittfôring Formel Lam er et spesialfôr tilpassa lam med høgt kraftfôropptak og appetittfôring. Det høge fiberinnholdet sikrer et godt vom miljø også på høge kraftfôrmengder. God smakelighet og høgt proteininnhold sikrer et godt fôropptak og god klassifisering. Mineralinnholdet i Formel Lam forebygger også urinstein.

Sørg for gradvis tilvenning av kraftfôr slik at mikrobene i vomma får tilpasset seg fôringa. Mange har god erfaring med å klippe lamma ved innsett,

Kilde: Nortura.

48

Grovfôr

H

øst er «lammetid», og både butikkene og forbrukeren etterspør ferskt lammekjøtt i denne perioden. For å dekke etterspørselen blir det brukt prisstimuli fra slakteriene våre. Det er god økonomi i å tilpasse utslakting etter prisløypa. Men det er ikke nok med bare riktig utslaktingstidspunkt, det må også leveres slaktemodne lam for å oppnå god økonomi.

#05 2019

LAG EN STRATEGI: Det er viktig å lage en plan for hvordan de lammene som ikke er slaktemodne etter en sommer på utmarksbeite, skal oppnå riktig slaktevekt.

Foto: Petter Nyeng

dette gir høyere fôropptak og bedre tilvekst. Vurder også å sortere lamma på kjønn og størrelse ved innsett i fjøset.

Kraftfôropptaket vil ligge på 1,0-1,4 kg per dag ved fri tilgang. Sørg alltid for fri tilgang på friskt vann og strukturrikt grovfôr. Lamma drikker mye når kraftfôrmengden øker. Pass på at det alltid er tilgang på kraftfôr, om det går tomt i perioder vil dyra være mer glupske, og spise for mye når de igjen får tilgang på kraftfôr. Vi anbefaler kraftfôrautomat ved tildeling, dette sikrer god hygiene.

Et lam på 35 kg ved sanking kan bli slaktemodent på én måned om du velger å følge denne fôringsstrategien. Som vist i tabell 3 kan en forvente ca. 400 gram/ dag i tilvekst ved appetittfôring.

Sluttfôring på beite med eller uten kraftfôr Et godt beite kan gi god tilvekst og vil være et alternativ der det er rikelig tilgang på beiteareal. Det krever god planlegging slik at beitegraset har tilstrekkelig energi og protein for at lamma får god tilvekst. Beitepussing/høsting av graset og gjødsling noen uker før lamma slippes på er et godt tiltak. Helst fire til seks uker på grasenga og to–tre uker på raigraset. Da legges forholdene til rette for et godt beite og godt grovfôropptak.

Tilveksten på beite vil variere, men som vist i tabell 2 kan en kombinasjon av raigras/raps og håbeite gi høyt fôropptak og en forventet tilvekst på opptil 400 gram per dag.

Beite kan også greit kombineres med kraftfôr. Dette er en strategi mange velger dersom tilgangen på høstbeite er begrenset. Det er viktig å velge et fiberrikt kraftfôr. Vi anbefaler også her Formel Lam. Appetittfôring av kraftfôr vil redusere beiteopptaket. Om målet er høgt beiteopptak må en styre kraftfôret til lamma.

Vær obs på at beitekvaliteten reduseres drastisk utover høsten, så her bør en justere opp kraftfôret i takt med utviklingen av beitet.

Tabell 3 viser anslått tilvekst ved ulike kraftfôrnivåer i kombinasjon med godt grovfôr/beite.

vaksinere lamma. Etter en lang sommer er det liten effekt igjen fra immunstoffer i moras råmelk. Det tar imidlertid 14 dager før vaksinasjonen har full effekt og dette bør en ta hensyn til ved endring av fôringa. Gradvis tilvenning til kraftig beite og kraftfôr i denne perioden vil redusere risikoen for pulpanyre og fordøyelsesproblemer.

Urinstein er en smertefull tilstand som kan ramme både søye- og værlam.

Mest utsatt er nok værlamma. Urinstein kommer som følge av ubalanse i mineralforsyningen. I Formel Lam tar vi hensyn til dette, og tilpasser mineralene i vår høstresept. Økt vannopptak er også et godt forebyggende tiltak – dette kan best påvirkes med tilgang på saltstein. Vi anbefaler Pluss hvit saltstein til lam og sau, den inneholder ikke kobber.

Det er viktig å følge med på tilveksten og fettavleiring ved intensiv oppfôring.

Pulpanyre og andre sjukdomsutfordringer Oppfôring av slaktelam både på godt beite og med kraftfôr øker risikoen for pulpanyre. Det er derfor et god råd å

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef, drøv

SAMVIRKE

#05 2019

49

DYREVELFERD

LØNNSOM INVESTERING: Skal du få gode melkekyr eller fine okseslakt, er det en god investering å behandle kalvene best mulig. Foto: Morten Brakestad

God dyrevelferd er det beste for kalven, bonden og ­lommeboka. Lov­ verket er et minimums­ krav, men vi kan alle gjøre det bedre enn ­minstekravene.

God dyrevelferd for kalven

I

2016 ble det i regi av Mattilsynet gjennomført et tilsynsprosjekt for velferd for kalv i melkekubesetninger. Konklusjonen var at dyrevelferden generelt var bra, men at det fortsatt var en del krav i regelverket som ikke overholdes av alle. Regelverket er et minstekrav på hvordan dyr skal håndteres, og det er alltid mulighet til å strekke seg for bedre dyrevelferd og resultat.

Hva er god dyrevelferd?

Svaret en får vil variere ut fra hvem spørsmålet stilles til. Det kan være et svar basert på lover og regler, på følelser og etikk, eller på fakta. Mange i landbruket mener dyrevelferd henger sammen med god helse, noe som er en forutsetning

50

SAMVIRKE

#05 2019

for god produksjon. Utenfor landbruket er det også mange meninger om hva god eller dårlig dyrevelferd er. Debatten avslører store sprik i kunnskapsnivået.

Forbrukeren kommer til å stille større krav til dyrebasert landbruk. Utfordringen kan være å sikre at endringen faktisk blir til det bedre, og at lovendringer er kunnskapsbaserte. Dette krever både at forbrukeren bør sette seg godt inn faget, men det krever også at vi i landbruket er villige til å vurdere endringer – det kan faktisk føre til bedre velferd for dyra, bedre produksjon og økonomi.

Vann til kalven Under sjekkpunktet fôr og vann i Mattilsynets tilsynsprosjekt, var det manglende tilgang på vann som sto for

«Vår klare anbefaling er at kalven skal ha tilgang på vann helt fra starten uansett. Tidligere forsøk har vist at kalver som ikke har tilgang på vann får nedsatt tilvekst.»

de fleste avvik (åtte prosent). Regelverket sier at storfe skal ha tilgang til vann, og at kalven skal ha tilgang på vann når den er sjuk eller det er varmt.

Vår klare anbefaling er at kalven skal ha tilgang på vann helt fra starten uansett.

Tidligere forsøk har vist at kalver som ikke har tilgang på vann får nedsatt tilvekst. En artikkel fra 2019 (Wickramasinghe) viser at kalver som fikk vann fra første dag hadde et høyere fôropptak, bedre tilvekst og bedre fordøyelse sammenliknet med kalver som fikk vann fra dag 17. Det viser seg at kalver som får vann drikker i snitt mer mjølk enn kalver uten tilgang på vann, og det kan se ut som at det har en god effekt på fordøyelsen. Det var ingen forskjell på de to gruppene når det gjaldt diaré på kalvene.

enn tidligere anbefalt mengde, uten at dette fører til magesmerter.

Råmjølk Det ble påvist lite avvik på råmjølk til kalv. Likevel kan det være vanskelig å tolke regelverket. Regelverket sier at kalven skal få råmjølk slik at det oppnås en IgG-konsentrasjon (antistoffer) på 4,5 mmol/l blod. Anbefalinger for tildeling av råmjølk er minst to–tre liter råmjølk rett etter fødsel. Inneholder råmjølka 50 g IgG/l eller mer vil dette gir kalven tilstrekkelig IgG i blodet. Er innholdet i råmjølka lavere, kan det kompenseres med å gi mer mengde mjølk for å få samme mengde IgG i blodet. Ved bruk av et kolostrometer eller refraktometer kan kvaliteten på råmjølk måles – dette er den eneste måten å sikre kontroll på kvaliteten.

Grovfôr og kraftfôr For å oppnå tidlig utvikling av formagene er det nødvendig med tilførsel av godt grovfôr og kraftfôr til kalven. Det er ønskelig med tidlig utvikling for et godt fôropptak og god utnyttelse av fôret.

Kalven bør få tilgang på egnet grovfôr helt fra starten. Grovfôret bør skiftes ut daglig for best mulig opptak og hygienisk kvalitet. Kalvekraftfôret gir kalven viktige næringsstoffer, stimulerer utvikling av formagene, styrker kalvens immunforsvar og reduserer risiko for diaré. Formel Kalv og Formel Mysli Start har et høgt innhold av proteiner og vitaminer tilpasset kalvens behov.

Mengde mjølk til kalven Gjennom undersøkelser gjort med kontrastvæske og gjennomlysning av kalv under fôring er det vist at løypa utvider seg mer enn man tidligere har ment. I forsøk med ulike mengder mjølk til kalv er det ikke påvist noen sammenheng mellom mengde mjølk og utfordringer med diaré. Bruk av smokk ved fôring gjør at kalven drikker noe saktere.

Samtidig vil smokkfôring tilfredsstille kalvens sugebehov. Kalver som drikker fritt, tar gjerne opp to-tre ganger mer

Mjølk eller mjølkeerstatning?

Om kalven skal ha mjølk eller mjølkeerstatning avhenger av om mjølkekvota fylles eller ikke. Ved kvotefylling vil det lønne seg at kalven får mjølk fra tanken, men den bør da få mjølk fra friske kyr, ikke mjølk som vrakes, for eksempel ved høyt celletall. Helmjølka har lavt innhold av enkelte mineraler og vitaminer som er gunstig for kalven. Pluss HelMaks, som blandes i helmjølka, har en positiv effekt på immunforsvar og tilvekst. Om kvota ikke fylles vil det gi bedre økonomi å bruke mjølkeerstatning til kalvene.

Felleskjøpet har et bredt sortiment som dekker kalvens behov etter ønsket tilvekstmål.

Gode rutiner og godt renhold for alt fôringsutstyr bør være en selvfølge.

Det vil alltid finnes bakterier i miljøet rundt kalven, og noen av disse kan være skadelige. Godt og riktig renhold av mjølkefôringsutstyr er svært viktig – men også av vannbøtter, drikkekar og andre fôrtrau.

Ku og kalv sammen Praksisen på konvensjonelle mjølkebruk i dag er i stor grad at kalven tas fra mor rett etter fødsel, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Kalvehelse og økonomi er ofte oppgitt som årsak til

denne praksisen. Det er ikke usannsynlig at det vil komme et krav fra forbrukeren om at ku og kalv skal få gå sammen etter fødsel i en gitt periode.

Forskere har allerede begynt å se på problemstillingen, og det ser ut som det er flere positive effekter ved en slik praksis som kan oppveie de ulemper det gir. Et forskerteam i USA har studert en rekke artikler for å se på beviser for eller imot tidlig avvenning. Oppsummert gav ikke tidlig avvenning en positiv effekt på diaré, lungebetennelse, mastitt eller en rekke andre helseparamenter – heller tvert imot.

Gradvis avvenning Der man så en effekt, tydet det på at amming kunne være positiv, både for ku og kalv. Det samme teamet så også på effekt av forlenging av ku-kalvkontakt.

På grunnlag av tidligere forskning ble det konkludert at lengre kontakt kan ha en positiv effekt på adferd hos dyra, men gi et høyere stressnivå ved avvenning og mindre mjølk for levering.

Spørsmålet blir da om den kortvarige effekten av stressnivå og mjølkemengde veier tyngre enn en langvarig effekt på adferd? Med dagens situasjon på mjølkeproduksjon i Norge er ikke nødvendigvis redusert mjølk til levering et godt argument for å ta kalven fra kua umiddelbart etter kalving lengre. Julie Føske Johnsen publiserte i 2018 forskning som kan tyde på at stress i forbindelse med avvenning kan reduseres ved å gi kalven fôring i tillegg til tilgang til naturlig amming, og ved en gradvis avvenning. I første omgang kan disse løsningene være mest aktuelle for økologisk drift, men kanskje vil vi se flere slike løsninger også i konvensjonell mjølkeproduksjon framover?

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef, drøv

SAMVIRKE

#05 2019

51

SVIN

Fullfôr til slaktegris – Hva bør det inneholde?

Felleskjøpet har valgt å dele slaktegrissortimentet i to. På denne måten gir vi produsentene mulighet til å velge ut fra ønsker og behov uten at alle skal måtte betale for behov som bare noen har. det vil være kostnadsmessig og kvalitetsmessig vanskelig å tilby det samme. Å produsere små kvantum om gangen er både dyrt og ugunstig med hensyn til jevn kvalitet. For å unngå å lage et for kostbart kraftfôr til alle, så har derfor Felleskjøpet valgt løsningen med å dele sortimentet i de to nevnte ulike serier.

HVER BESETNING ER UNIK: Ulike produsenter og ulike besetninger har ulike krav, derfor har Felleskjøpet valgt å dele slaktegrissortimentet i to, med et Premium-sortiment og et standard-sortiment.

Ø

verst på innleggsseddelen står det om et kraftfôr er et fullfôr eller et tilskuddsfôr. Et fullfôr er ment å dekke alle behov grisen har for energi og næringsstoffer, mens et tilskuddsfôr må kompletteres med et eller flere andre fôrmidler for å dekke alle behov. I Felleskjøpet sitt slaktegrissortiment er Format Stjerne, Vekst og Flex fullfôr, mens Format Komplett er tilskuddsfôr og må suppleres med andre fôrmidler for å gi en fullverdig fôrrasjon.

Multitilskudd eller andre mineral og vitaminblandinger betegnes også som tilskuddsfôr.

Lite manuelt arbeid Et moderne slaktegrisfjøs er automatisert slik at husdyrprodusenten har lite manuelle arbeidsoppgaver utover tilsyn med grisene. Når en i tillegg velger et fullfôr, så forventes det at arbeidet med fôring av grisene skal være minimalt. Vi hører derfor fra tid til annet at det skal være unødvendig å bruke for eksempel ekstra tilskudd av vitaminer/ mineraler; «kraftfôret bør inneholde det grisen trenger».

52

SAMVIRKE

#05 2019

Ja, fullfôret skal inneholde alt som grisen trenger, men det viser seg at forholdene med hensyn til helsestatus, smittepress, miljø og oppstallingsforhold mellom besetninger er såpass forskjellig at behovene ikke er like for alle. Er det i så fall riktig å «dimensjonere» kraftfôret slik at alle griser/besetninger må betale prisen for det fôret som den mest «krevende» besetningen trenger?

Ulik mineralsammensetning Oppdelingen i Format Stjerne og Vekst har gitt oss mulighet til å tilby fôr med ulikt nivå og kvalitet av for eksempel vitaminer og mineraler. Høyere nivå av for eksempel E-vitamin og tilsetning av organisk selen har en kostnad. Dersom en besetning ikke trenger ekstra av dette, trenger de heller ikke å betale for det. Et alternativ til å bruke Format Stjerne kan være å bruke Format Vekst sammen med multitilskudd eller vitamin- og mineralblanding.

Utenfor Norge er besetningene så store at det er vanlig med egne kraftfôrblandinger for den enkelte besetning.

I Norge er besetningene såpass små at

Dagens gris er aktiv De siste årene har næringa hatt utfordringer med blant annet halebiting og stive bein. Det er noe av bakgrunnen for at vi møter krav om høyere innhold av vitaminer og mineraler, og gjerne med ønske om spesielt påkostede varianter.

Ingenting hadde vært enklere enn om innholdet i kraftfôret kunne løse disse utfordringene. Virkeligheten er dessverre ikke så enkel.

Vi oppfordrer derfor til å se på om helse, miljø og adferd også kan være en del av løsningen. Det er ingen tvil om at grisen de siste årene har en mye mer aktiv adferd. Kanskje krever den også mer plass til mosjon? Vi hører om erfaringer med at stive bein retter seg etter at grisene blir tatt med på noen spaserturer i gangene.

Felleskjøpet ønsker å lage det beste kraftfôret for den norske slaktegrisprodusenten, samtidig som vi arbeider for best mulig økonomi for hver enkelt produsent. Vi ser at ulike besetninger har ulike behov og krav, men har likevel tro på at dersom produsentene jobber med miljø og adferd så legger det grunnlaget for topp produksjon med det rimeligste kraftfôret.

Tekst: Kari Ljøkjel, utviklingssjef, svinog fjørfefôr, Felleskjøpet Fôrutvikling

Tekst: Petter Nyeng, produktsjef, Format, Felleskjøpet Agri

Forbedret!

Raskere grisinger og bedre spedgrisoverlevelse Ny og forbedret Format Fødsel stimulerer til høyere fødselsvekter og raskere grising.

Med mer og bedre råmelksproduksjon bidrar produktet også til mer robust smågris.

I tillegg øker den magevolumet hos purka, noe som fører til bedre appetitt og høyere fôropptak etter grising.

Visste du at Format Fødsel: • • • •

Forebygger forstoppelse Bedrer fruktbarheten Gir flere levendefødte Bidrar til høyt innhold av immunstoffer i råmelken

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no

SAMVIRKE

#05 2019

53

FJØRFE

POSITIV UTVIKLING: Felleskjøpet Agri selger rekordmye kraftfôr til fjørfe, både fordi totalmarkedet øker og fordi flere velger Felleskjøpet som leverandør.

Rekordhøyt salg av Kromat fjørfefôr Felleskjøpet Agri har aldri solgt så mye fjørfefôr som i dag. Det gode salget skyldes både at totalmarkedet for fjørfefôr øker og at flere velger Kromat til sin produksjon.

Tekst: Camilla Mellemstrand

-N

år det gjelder slakte­ kyllingfôr skyldes det økte salget først og fremst en økning i totalmarkedet.

Det ser ut til at vi kan selge opp mot 100 000 tonn i 2019. En omlegging til mer saktevoksende hybrider som trenger mer fôr, er blant trendene som har bidratt til veksten. K ­ yllingkonsumet har også økt, noe som bidrar til økt ­produksjon og dermed økt behov for kraftfôr, forteller Hanne Christine Øverli, som er produktsjef for svin- og kyllingkraftfôr i Felleskjøpet Agri.

Suksess med narasinfritt fôr Felleskjøpet Agri har jobbet ­kontinuerlig med produktutvikling og tilpasning til

en narasinfri kyllingproduksjon helt siden diskusjonene omkring narasin og antibiotikaresistens i 2014.

- Fôret vårt har bidratt til gode ­produksjonsresultater og gode helsetall, noe som gir tillit til at Kromat er et godt og trygt valg, sier Øverli.

Flere velger Kromat Også salget av fôr til verpehøns går bra.

- Målrettet produktutvikling og et bredt sortiment tilpasset produksjonen har gitt Kromat verpefôr en jevn positiv volumutvikling gjennom flere år. Totalmarkedet for fôr til verpehøner har ikke hatt samme vekst som totalmarkedet for slaktekyllingfôr, så økningen i dette markedet skyldes at flere produsenter velger Kromat, sier Øverli.

10 kg

Pluss HelMaks

Gi kalven en god start!

• Supplerer helmelka med viktige mineraler og vitaminer • Virker positivt på immunforsvaret • God tilvekst på kalvene

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

54

SAMVIRKE

#05 2019

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Graskarmer til Velsa/Simulta/Junkkari 8 tonns henger. Tlf: 951 85 996.

«Gåsefot»-labber til Troll ramme/­ radrenser kjøpes. Tlf: 412 67 626.

(Buskerud)

TIL SALGS Selger Ford Ranger Pick-up 2015-modell, 150 hk, 26 000 km. Fin bil med tilhengerfeste, kupévarmer og motor­varmer. Ett år fabrikkgaranti gjenstår. Underbehandling mot rust.

Sølvfarget. 300 000 kr. Tlf: 416 25 373.

(Fagernes) Kverneland 2rads potetopptaker UN 2200 selges. Opptakeren har i tillegg til standard utstyr følgende ekstrautstyr: Lang avlesser, aksialruller (Slette ruller følger med) og lysutstyr for veikjøring.

Opptakeren har vært i bruk på 120 dekar i 14 år. Meget god stand. Lagret inne.

Kverneland risknuser, 2 rads. Lite brukt. Tlf: 951 82 133 eller 414 96 811.

(Hedmark) Melkeorgan Alfa. Alfa 1×3 tandem ­melkestall, i deler. Alfa kraftforstasjon med bakport. 2 stk. Vakumpumper VP 74-VP 76. Heatime aktivitetsmåler med 20 transportere. Alpro kalvedrikke­ automat for melkepulver. Solid kappsag 3 hk. Tlf: 917 67 460. (Trøndelag) Grimme potethøster, SE 75-20, 1 rader, lite brukt, 1 eier, kun gått 800 dekar. Mye ekstrautstyr. Tlf: 907 44 465. (Follo) Volvo skurtresker. Selger skurtresker, BM Volvo S 800, åtte fot. 1976-modell.

En eier. Sidevenderive Fransgård modell 210. Tlf: 959 47 001. (Ramnes)

Ford TW 25 eller 35. Sitteklipper med oppsamler. Gammel ambolt. MF 35 eller Gullfisk. Halvbelte til MF 35. Ford County 1164. Bm Volvo 650 eller 700 med laster.

Tlf: 415 17 000. (Akershus) Kverneland skålharv/deleharv kjøpes.

Trenger noen deler til en 40 skåler harv.

Tlf: 907 42 461

Hercules potetmottak med jord­utskiller.

Mottaket er i meget god stand. Lagret inne. Kassefyller kan følge med.

Tlf: 414 96 811. (­Hedmark) Deutz Fahr Agrotron 410 130 HK, 1760 timer, 400 000 kroner. Gårdsgravemaskin, Schaeff, 8 tonn, beltemaskin, 70 000 kroner. Lassbærer Øsa Master, 1986-modell. God stand, 140 000 kr.

Tlf: 920 80 355. (Buskerud) Kverneland skålharv, 24 skåler. F ­ jerharv, eldre modell. Ringtrommel. S ­ elges ­rimelig. Tlf: 909 82 745. (Buskerud) TKS rundballekuttar, K2 kombikutter, stått lagret, god teknisk stand. MOI 4,5 m gjødselmiksar, brukt ca. 10 timer, god teknisk stand. TUME Greenstar 3000 såmaskin, god teknisk stand. ÅLØ rundballeklype, m/Euro-kombi kopling, god teknisk stand. ÅLØ snøskuffe, m/­Euro-kombi kopling, 240 cm., god teknisk stand. Transportband innen­ dørs, TKS og Orkel, eldre modeller, bra teknisk stand. Maskiner til salgs enkeltvis eller etter avtale, med kontrakter. Tlf: 415 50 992. (Sunnmøre)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Underhaug Silagrip 7705 med to griperuller og innvendig spyd. Dermed mulig med dobbel rundballepigg. Brukt ca.

10 timer, selges grunnet opphør.

Tlf: 950 38 994. (Buskerud)

Lønnsom drivstoffgaranti Levanger Drift og Montasje fikk tilbakebetalt 47 000 kroner på John Deeres drivstoffgaranti. side 30

Lønnso

m drivstof

fgar

Levanger anti Drift og Montasje betalt 47 fikk 000 drivstoffgar kroner på John tilbakeDeeres side 30 anti.

Trefjøs som byggesett

Lovende kornprognose

Roy og Kari Mette Brænd ville ikke ha stålfjøs «midt inni skauen». Løsningen ble trefjøs fra Felleskjøpet. side 36

Dave Eggum høsta 900 kilo høstbygg per dekar. Den første kornprognosen indikerer gode kornavlinger over hele landet. side 41

114. ÅRGANG

byggesett

Roy og Kari «midt inni Mette Brænd ville skauen». ikke ha Felleskjøpe stålfjø Løsningen ble trefjøs s side 36 t. fra

Lovende kornprog

nose Dave Eggum dekar. Den høsta 900 kilo høstbygg gode korna første kornprogno per indikerer side 41 vlinger over hele senSeptember landet.

2019

114. ÅRG

ANG

Samvirke #05 Samvirk # e 05 Trefjøs som

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Sparer 45 kroner per dekar på presisjonSeptember 2019 Spare Med autostyring på traktoren sparer 45og k kornmelkeprodusent Emil dekar r Kvernenes ron erog kroppen. penger på prebåde Med aut side 14 sisjonper TEM korn- og ostyring på A: melkepro traktoren Kve rnenes

side 14

sparer dus både pen ent Emil ger og kroppe n.

TEMA:

Presisjonsjordbruk

Pres isj jordb onsruk

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 04.10.2019

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#05 2019

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Forebygger diaré

Smågrisfôr med helse i hver bit!

Format Pigg er spesielt utviklet for å forebygge avvenningsdiaré og kan redusere behovet for å gi sink i medisinske doser. Format Pigg brukes fra fødsel og til 10 dager etter avvenning.

Bra for dyra, lommeboka og miljøet!

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Format Pigg: • • •

Unik råvaresammensetning Gunstig for tarmen For mer informasjon, se våre nettsider eller kontakt din lokale salgskonsulent