Samvirke 6 2019

114. ÅRGANG

Årets unge bonde 2019

Narasinfri kyllinghverdag

Bli med i Formelfjøset

Etter rekordmange nominasjoner er femten semifinalister klare til å konkurrere om den gjeve tittelen. side 27

Mange var bekymra da narasin ble fjernet fra kraftfôret. Lars Petter Sylling har gode ­resultater ved bruk av Kromat Tarmhelse. side 36

Dyra er på plass og snart starter de første forsøkene i et av Europas mest moderne forsøksfjøs på Jæren. side 40

Samvirke Kongen av kornåkeren Jan Morten Hokstad har treska karrierens høyeste avlinger med sin splitter nye S-tresker. Norske Felleskjøp tror på de beste kornavlingene på ti år. side 15

#06 Oktober 2019

START TIDLIG OG HØST FORDELENE

Start ugrasbehandlingen med Boxer på høsten, det gir din åker optimale forutsetninger for høy avling. Boxer slår ut ugraset fra spiringsfasen og eliminerer konkurranse om plass og næring. Ved å høstebehandle med Boxer får du en bred ugrasbekjempelse, en effektiv resistensbryting og større fleksibilitet på våren.

Forhandles av

2

SAMVIRKE

#06 2019

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevernforening

Sygenta Nordics A/S - Tel: 45 96 87 70 - www.syngenta.no

TM

Samvirke Medlemmenes meninger og markedets makt

#06 2019

En av Felleskjøpet store styrker er båndene mellom medlemmene og hvordan virksomheten styres. Det er korte linjer mellom bonden på tunet og selskapets ledelse. Det bonden er opptatt av er også Felleskjøpet opptatt av, og det er avgjørende for å være bondens ­viktigste partner.

Samtidig blir vi også påvirket sterkt utenfra. Store endringer, både nasjonalt og internasjonalt, ­legger ­premisser vi må forholde oss til, og i tillegg ­preges vi alle av mer eller mindre varige ­trender i tiden. I dag er ­åpenbart klima og digitalisering to store endringer som preger alle lag av samfunnet. Vi har store utfordringer som nasjon og verdensborgere ­knyttet til klimakrisen, og som næring må vi levere til felles­skapet. Også når det gjelder ­digitalisering påvirker dette ­samfunnet som helhet og oss som ­selskap. ­Nødvendig endring betyr som regel litt oppoverbakke for hver og en, men det gir også nye store muligheter.

For landbrukets del er klima og digitalisering tett koblet sammen, og det gir blant annet store muligheter for å drifte smartere gjennom digitale løsninger, slik at vi kan påvirke vårt eget klimaavtrykk.

Når det gjelder trender er ­landskapet ofte litt mer flyktig, men summen av ­gjeldende trender vil alltid være et bilde på tiden vi lever i. Noen ganger kan vi ri en bølge og profittere på den, mens andre ganger kan det skape store ­frustrasjoner. Vi må akseptere at meningsbærere, det være seg politikere, fagfolk eller bloggere, setter en agenda vi må tilpasse oss. Blant trender som preger samfunnet og påvirker ­matproduksjonen er det spesielt helse, renhet, lokal

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 18.10.2019 Neste nr. utkommer: 31.10.2019

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

­ roduksjon og tiden vi som ­konsumenter p bruker på å lage maten som er de sterkeste. Alle aspekter som setter tydelige krav til vår egen virksomhet. Jeg mener vi har de aller beste forutsetningene til å utnytte alle disse trendene. Vi må bare bli mye flinkere til å fortelle om dette og profilere landbruket deretter.

Så skal det sies at når stadig flere vil ha enklere ferdigløsninger og bruke mindre tid på matlaging, så øker avstanden fra forbruker til hvordan faktisk maten produsere. Det er en felles utfordring landbruket har.

Summen av dette blir at vi hele ­tiden må endre oss med markedet, ­tilpasse egen virksomhet til det beste for bonden og egen drift og ikke minst ­samfunnet som helhet. I denne jobben står ­medlemmenes meninger og innspill helt sentralt. Derfor kjører vi denne høsten en runde med alle tillitsvalgte på strategien vår. Gjennom samlinger og dialog skal vi diskutere planene for de neste årene. Felleskjøpet tar stadig steg både på digitalisering, effektivisering av selskapet og forsterkede posisjoner innen våre viktigste markeder. Strategien ligger fast, men eiernes innspill og markedenes utvikling vil alltid påvirke oss, og når medlemmene har eierskap til selskapets langsiktige planer står vi sterkere sammen som lag.

Med ønsker om en god høst og innspurt på sesongen.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#06 2019

3

20

PÅ INNSIDA

Hans-Martin og Linn-Thereses drømmebryllup

27

NYGIFTE: Butikkselger Hans-Martin Rød fra Felleskjøpets avdeling på Barkåker fikk sin Linn-Therese Hytten Rød under årets Dyrsku’n.

Hvert år får et heldig brudepar gifte seg på Dyrsku’n. I år var det Hans-Martin Rød fra Felleskjøpet på Barkåker og hans utkårede Linn-Therese Hytten Rød som var de heldige.

42 INNHOLD Hvor går veien videre for Felleskjøpet Agri?.............................5 Bonderåd for bedre butikker.............8 John Deere lanserer nye 6M-traktorer...................................12 Forventer beste kornavlinger på ti år.14 Kongen av kornåkeren....................13 Store avlinger utfordrer kornlogistikken...............................20 Reistad er ny direktør i Norske Felleskjøp...........................22 Kverneland 140 år..........................24 En av disse blir Årets unge bonde 2019....................................27 Narasinfri hverdag i kyllinghuset.....33 Plantevern i høstkorn......................40 Bli med til Formelfjøset...................42 Rett fôrmiddelvurdering gir økt lønnsomhet...............................46

4

SAMVIRKE

#06 2019

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Øyvind Grimeland Koller

Det er fast tradisjon for ­butikkselger Hans-Martin Rød og hans kjæreste Linn-Therese Hytten å dra til Seljord andre helga i september, men akkurat dette året ble turen til Dyrsku’n enda mer innholdsrik og interessant enn vanlig.

Perfekt setting I mars svarte nemlig Linn-Therese på en facebookpost hvor Dyrsku’n, ­tradisjonen tro, søkte etter par som ville gifte seg under den tradisjonelle landbruksmessa. Paret har vært forlovet i fire år, men trengte et lite spark bak for å sette bryllupsplanene ut i livet.

- Linn-Therese fortalte meg ikke at hun hadde søkt før etter et par dager etterpå, men jeg synes det var veldig stas da vi fikk vite at vi var det heldige brude­ paret. Jeg har vært på Dyrsku’n de siste sytten åra og har vært vitne til mange av de andre bryllupene, så jeg visste litt

hva det gikk i. Det var en minnerik, ­uforglemmelig og rørende dag. Det føltes veldig oss å gifte oss i sånne omgivelser, ikledd bunad, omkranset av landbruk på alle kanter. Både vi og gjestene synes det var en annerledes og veldig fin ramme, forteller brudgommen.

Prest og smed I tillegg til venner og familie var et stort antall ukjente skuelystne vitne til bryllupet. Åsmund Nordstoga varma opp publikum, før brudeparet ankom i hest og kjerre til tonene fra Brudemarsj fra Seljord. Etter vielsen gikk ferden til smeden, hvor brudeparet ble smidd i hymnens lenker, ved at to hjerter ble smidd sammen. Grønnkledde Felles­ kjøpet-kolleger fra Barkåker utstyrt med høyriver dannet æresprosesjon, da det nybakte ekteparet tok turen til Felles­ kjøpets telt. Av konsernsjef John Arne Ulvan fikk brudeparet en sag, før hele brudefølget dro til en hytte i nærheten for kjærlighetsfeiring hele helga.

Fint treskevær Årets Dyrsku hadde 87 000 besøkende fordelt på tre dager. Det er ikke rekord, men kan nok forklares med at mange bønder måtte benytte finværet til innhøsting av korn og gras. Felleskjøpet var tilstede med salgskonsulenter på traktor, redskap, I-mek og tonnvarer.

ORGANISASJONSNYTT

I høst inviteres tillits­ valgte med på strategiprosess for å diskutere hvilken vei F ­ elleskjøpet Agri skal gå i en verden som endrer seg ­raskere enn noen gang.

Tekst: Camilla Mellemstrand

OPTIMISTER: Styreleder Anne Jøndahl Skuterud og konserndirektør John Arne Ulvan ser fram til å høre eiernes syn på hva Felleskjøpet Agri bør prioritere i åra som kommer. Foto: Erik Navekvien Fotland.

Hvor går veien videre?

F

olk i storbyene vil ha k ­ jøttfri mandag og grønne tak på leilighetskompleksene sine.

Landbruket skal kutte sine klimagassutslipp, samtidig som Jarslbergeksporten forsvinner og melkevolumet reduseres med sju prosent. Den digitale revolusjonen gjør at du kan sitte på Hadeland eller på Snåsa og bestille en vare i en amerikansk nettbutikk og ha den i postkassa samme uka. Utviklingen i presisjonslandbruk gjør at du kan få høyere avlinger med lavere miljøavtrykk og mindre innsats­ faktorer. På hver sin måte påvirker alle disse trendene norsk landbruk og Felleskjøpet.

Skal stake ut retningen Og midt i dette omskiftelige ­landskapet, som endrer seg like fort som ugras og slaktekylling vokser, sitter ­administrasjonen og styret i Felles­kjøpet og staker ut retningen for hvordan konsernet kan utvikles til det beste for medlemmene i åra som kommer.

- Strategiarbeid er en løpende prosess.

Det er ikke slik at vi hugger en strategi i stein og forholder oss til denne de neste fem åra. Vi må endre oss i takt med samfunnsutviklingen og hele tiden ha øyne og ører åpne for endringer som påvirker

landbruket og hverdagen til våre eiere.

Vi er til for medlemmene våre og må derfor være tett på grasrota for å kart­ legge deres behov. Vi synes det er naturlig å invitere eierne med på råd oftere enn vi har gjort tidligere, fordi vi opplever at endringene nå skjer så veldig fort, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. Hun er svært fornøyd med at Felleskjøpet Agri har hatt vekst i både omsetningen og de rene økonomiske resultatene over flere år, mens ser ingen grunn til å hvile på laurbærene.

Bondens partner Grunnpilaren i alt strategiarbeidet i Felleskjøpet er bondenytte. Ett av de viktigste målene de siste åra har vært å utvikle Felleskjøpet fra å være et konsern som kjøper råvarer og selger innsats­ faktorer til å bli en uunværlig partner som øker bondens verdiskapning via rådgiving og digitale verktøy for beslutningsstøtte.

- For å bli en enda mer attraktiv p ­ artner for bonden, har vi blant annet kjøpt oss inn i eksisterende, og startet egne teknologi­selskaper. Vi har lansert flere viktige verktøy og ser for oss å lansere mange flere i åra som kommer. Vi har også et kontinuerlig fokus på unge bønder. Her er både mentorordningen og møteplasser som Ung bonde-­seminaret

under Bedre Landbruk viktige. Vi har aldri hatt så mange nominerte til prisen Årets unge bonde som vi har hatt i år, og jeg opplever at vi har lyktes med å knytte til oss framtidas bønder, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Han gleder seg også over at Felleskjøpet har tatt økte markedsandeler både på kraftfôr, gjødsel, melkerobot og traktor de siste åra.

- Vi tar dette som et tegn på at vi har gode, konkurransedyktige løsninger og produkter som dekker medlemmenes behov, sier konserndirektøren.

Det bonden kan En ting er å enes om at man vil ha mer moderne butikker, større og mer effektive kornmottak og bedre kraftfôrfabrikker, en annen ting er å finansiere alle disse ønskene. Det har derfor vært en p ­ rioritert strategi for Felleskjøpet Agri å ikke bare investere i kjernevirksomheten, men også i tilstøtende virksomhet som kan gi penger i kassa fra andre kundegrupper enn landbruket. At det satses hardere mot både kjæledyrseierne og hagefolket, betyr ikke at bøndene er blitt en mindre viktig kundegruppe enn tidligere.

- Det betyr bare at vi må hente penger fra andre markeder for å få gjennomført alt det vi ønsker å gjøre for eierne våre.

SAMVIRKE

#06 2019

5

ORGANISASJONSNYTT

Det ligger i samvirketankegangen at vi ikke skal skru opp marginene i vår kontakt med bonden og da må vi tjene penger ­andre steder, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. Hun trekker blant annet fram oppkjøpet av den danske mel­fabrikken Valsemøllene og den svenske butikk­kjeden Granngården, som viktige grep for økt lønnsomhet.

samvirke. Jeg opplever at Felleskjøpet nå blir sett på som en viktig aktør og at vi blir invitert inn i fora hvor vi aldri tidligere har vært tilstede. Vi fikk mye ­oppmerksomhet under Arendalsuka og vi har i den senere tid vært på flere samtaler rundt bordet hos statsminister Erna Solberg. Det ville vært ganske utenkelig for bare få år siden, forteller Ulvan.

- Med butikker i både Norge og Sverige kan vi få bedre leverandøravtaler og bedre priser. Det har tatt litt tid å få de norske Felleskjøpet-butikkene og de svenske Granngården-butikkene til å bli en felles organisasjon, men nå er vi godt på vei og begynner å se stordriftsfordeler og positive resultater av sammenslåingen, sier Jødahl Skuterud.

Må gripe mulighetene For tiden følger både Ulvan og Skuterud spent med på den økte interessen for urbant landbruk. De ser nemlig store muligheter i byfolk med og uten grønne fingre som drømmer om å høste kort­ reiste grønnsaker og blomster på taket av leilighetskomplekset sitt.

En mer faktabasert debatt Et annet svært viktig satsingsområde for Felleskjøpet Agri de neste åra er å øke forståelsen for norsk landbruks rolle i det grønne skiftet. Konsernet skal bidra til en mer faktabasert debatt, hvor matproduksjon basert på norske ressurser ikke hovedsakelig blir sett på som en utfordring, men heller som en del av løsningen.

- I alt fokuset på kjøttfrie mandager og kyr som raper, må vi skape en trygghet om at kjøtt basert på norske ressurser er det mest bærekraftige kjøttet man kan spise. Vi må ikke overlate til andre å fortelle sannheten om norsk matproduksjon, sier Jødahl Skuterud. For å ha en sterk stemme mener hun det viktig at land­ brukets organisasjoner står sammen.

- At vi nå er inne i NHO sammen med de andre store landbrukssamvirkene, gjør det lettere for landbruket å tale med én tydelig og felles stemme. Vi har også fått en sterkere posisjon i Norsk Landbruks-

- Her kan det være et kjempepotensial for Felleskjøpet. Hvis det blir slik at nye store boligkomplekser kommer med grønne tak og parsellhager, så må noen levere både jord, gjødsel, frø, redskaper og ikke minst agronomisk kunnskap. Felles­ kjøpet har alt dette, og ikke minst høy troverdig­­het på dyrking og matproduksjon. Vi skal tjene penger på «Det bonden kan» og urbant landbruk går rett i hjertet av vår kunnskap. Nå gjelder det bare å utvikle forretningskonsepter som gjør at vi kan gripe de økonomiske mulighetene disse trendene åpner opp for, sier Ulvan, som tror framveksten av urbant landbruk kan føre til økt respekt for bonden og større forståelse for at matproduksjon er en kunnskapskrevende aktivitet.

Bærekraft og klima Fokus på bærekraft og klima har vært og vil fremdeles være et svært viktig satsingsområdet for Felleskjøpet Agri.

Bærekraftsatsingen innebærer alt fra ­utvikling av kraftfôr med reduserte metan­utslipp og satsing på presisjons-

VISJON

KUNDELØFTE

jordbruk, til bygging av topp moderne kraftfôr­fabrikker og samarbeid med Nortura slik at proteinene i slakteriavfall kan utnyttes i kraftfôr.

- Å arbeide for at klimagassutslippene både på konsernnivå og på gårdsnivå skal reduseres, vil fortsatt være et viktig ­satsingsområde. Vi skal legge til rette for at den norske bonden skal kunne ­produsere mat på en mest mulig miljø­ vennlig måte. Vi er spent på å høre medlemmenes tanker om hvordan vi kan fortsette denne satsingen, sier Jødahl Skuterud.

Balansekunst Styrelderen oppfordrer alle til å tenke gjennom ikke bare hva som er den beste løsningen for Felleskjøpet Agri i dag, men også i framtida.

- Strategiarbeid handler om å prioritere og balansere ulike hensyn. Man må tenke gjennom hva man ønsker seg, men også hvordan man skal finansiere ønskene sine. Det vil alltid dukke opp mange dilemmaer i en slik prosess, sier styre­ lederen og trekker fram arbeidet med butikkene som et eksempel.

- At vi skal være bøndenes foretrukne faghandel er det ingen tvil om, men akkurat hvordan vi skal bevare denne posisjonen også i framtida, er ikke like selvsagt. Kanskje er det ikke mest kostnadseffektivt og praktisk å ha 100 avdelinger over hele landet, men heller bruke penger på utvikling av en topp moderne nettbutikk? Når verden endrer seg, må også vi gjøre det og noen ganger innebærer det å tørre å tenke helt nytt, understreker hun.

Strategimøtene med tillitsvalgte vil foregå utover høsten. Oppdatert strategi vil presenteres av styret neste år.

Vi skaper bærekraftig bondenytte for alle

Sunt bondevett gir best resultat – Vi gir kunder lyst til å anbefale oss

KORT OPPSUMMERT: Denne trekanten oppsummerer Felleskjøpet Agris hovedstrategier og mål.

HOVEDMÅL Øke samfunnets forståelse av norsk matproduksjon

STRATEGIER

Aktivt medlemsengasjement og fokus på unge bønder Være ledende på kostnadseffektive driftsløsninger

6

SAMVIRKE

#06 2019

Økt bondenytte på alle gårder i Norge

Gjøre landbruket viktigere i det grønne skiftet

Øke konsernets lønnsomhet i tilknyttede markeder – primært i Norge og Norden

Fra leverandør til bondens viktigste partner

Posisjonere Cernova og Grønt for lønnsom vekst

Skape Nordens beste faghandelsvirksomhet basert på det bonden kan En samhandlende organisasjon med fokus på vekst, innovasjon og sømløse kundeopplevelser

ORMEL og FORMEL Basis BrukFavør prisgunstig kraftfôr isgunstige løsninger andel med høg andel med norskhøg korn rsk korn

Formel Favør og Formel Basis er Formel Favør Formel Basis gode blandinger med høg andel norsk serie Mjølkeproduksjon Anbefalt grovfôrkvalitet Maks anbefaltAvdrått kraftfôrmengde korn.

De passer godt til fortørket grovfôr MjølkeAvdrått opp opp produksjon til 8000 til 9000fordelt kg EL Favør (>Avdrått oppmed til 8000 Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 12kgkg per ku/dag på 30 %TS) litekg gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold minimum 4 ganger/dag (< 100 gram organiske syrer per kg TS).

Til fortørket Til fortørket i surfôr/lite gjæringssurfôr/lite gjæringsEL Basis Passer Avdråttogså opp tilgodt 9000som kg grunnkraftfôr Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 13 kg per ku/dag fordelt på Anbefalt produkter og produkter og og middels til høgt energiinnhold minimum 5 ganger/dag grovfôrkvalitet fullfôr og som kraftfôr til ungdyr. Kan middels til høgt middels til høgt energiinnhold energiinnhold benyttes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med 13 kg fordelt 12 kg fordelt Maks anbefalt eutviklet 2018 Premium /Formel Optima på minimum på minimum kraftfôrmengde f.eksi Formel 5 ganger/dag 4 ganger/dag (per ku/dag) ser nå enda bedre til fortørket grovfôr (> 30 %TS) med lite gjæringsprodukter ved høye ytelser (> 9000 kg EKM).

00 gram organiske syrer per kg TS)

ser også godt som grunnkraftfôr i fullfôr og som kraftfôr til ungdyr

benyttes som gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med Felleskjøpet Agrieneste • Tlf.: 72 50 50kraftfôr 50 • www.felleskjopet.no s FORMEL Energi Premium/FORMEL Optima ved høge ytelser (> 9000 kg) SAMVIRKE

#06 2019

7

BUTIKKDRIFT RÅDGIVERE: Åtte bønder, som representerer ulike lands­ deler og ulike produksjoner, skal gi direktør Johan Baklund råd om hvordan butikkene kan bli bedre for bøndene.

Tar medlemmene med på råd

Bonderåd for bedre butikker Hvordan skal vi bidra til å gjøre butikkene våre mer attraktive for den viktigste kundegruppa vår, bøndene, vil direktør Johan Baklund vite. Nå har han invitert eierne med på råd.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

8

SAMVIRKE

#06 2019

«Det er mange svært dyktige butikksjefer rundt i landet, men du skal være veldig god for å være bedre enn et slikt system.»

F

elleskjøpets butikker ­vekker stort engasjement i medlemsmassen og er et tilbakevendende tema både på kretsmøter, årsmøter og når bønder møtes. Det er ikke bare enkelt å lage et konsept som både trekker flere pengesterke forbrukere inn i butikkene og som samtidig ivaretar bondens behov for en kompetent faghandel.

-Bøndene er vår viktigste kunde, men for å øke inntjeningen til Felleskjøpet, er vi nødt til å trekke nye grupper inn i ­butikken også. Av ­totalomsetningen på fem milliarder kroner, står landbruks­ omsetningen for to milliarder, så det er helt nødvendig å satse på ­forbrukerne i tillegg til kjernemålgruppen. ­Utfordringen er å finne en måte å drive butikk på som imøtekommer både vanlige forbrukere og bondens behov, sier Baklund. Nå har Felleskjøpet Agri laget en referansegruppe med bønder fra hele landet og fra ulike produksjoner, som skal bidra som rådgivere for videre utvikling av butikkene.

Færre varelinjer Felleskjøpet Agri har de siste par åra gjort grundige undersøkelser av ­butikkdriften i Norge og Sverige og har blant annet kommet fram til at dagens varesortiment er for bredt.

- Vi har 30 000 artikler i butikkene våre, men 12 prosent av disse varene står for 90 prosent av omsetningen. Vi må ha et visst utvalg for at butikkene skal være interessante, men det er ­vanskelig å få til en bærekraftig logistikk med så mange varelinjer. Det binder også opp masse kapital og gjør det vanskelig både for b ­ utikkansatte og for kunder å ­orientere seg i sortimentet. Målet vårt er å nærmere halvere antall varelinjer uten at dette går utover bondens behov, sier Baklund.

Nytt planleggingsverktøy Fram til i dag har det i stor grad vært opp til butikksjefene hva de har tilgjengelig i sin butikk. Heretter skal Felleskjøpet sentralt ha en tydeligere hånd på rattet.

I disse dager går Baklunds folk, i samråd med butikksjefene landet rundt, svært nøye gjennom sortimentet i hver eneste butikk.

Målet er å finne det optimale skreddersydde sortimentet for akkurat denne butikken. Hva som er det ­optimale ­sortimentet bestemmes på bakgrunn av butikksjefens lokalkunnskap og ­butikkens historiske salgsstatistikk, men også av hvor butikken ligger, hva slags landbruk det er i nærheten og hvilke varer ­sammenliknbare butikker selger.

- Kanskje sier butikksjefen at de ikke trenger en vare, fordi han ikke har solgt noe av denne varen tidligere, men det kan jo godt være manglende salg skyldes at varen ikke har vært tilgjengelig i ­butikken tidligere. Vi har 65 hoved­ kategorier av varer og kartlegger nå om butikkene er små, middels eller store innenfor hver av disse kategoriene. En butikk kan for eksempel være stor innen hage og liten innen svineproduksjon, en annen kan være stor innen sau og liten innen skogsutstyr. Denne kategori­ seringen bestemmer hvilket sortiment du får og hvor stort volum du får av hver vare, sier Baklund.

Bedre kontroll Baklund forteller at butikkene snart vil ta i bruk et p ­ lanleggingsverktøy, Relex, som brorparten av norsk ­detaljhandel allerede har brukt i mange år. Fire pilotbutikker har allerede tatt i bruk ­systemet. Når man har bestemt ­sortimentet og hvor mye som til enhver tid skal være tilgjengelig i hver butikk, sørger systemet automatisk for at nye

varer bestilles når varebeholdningen begynner å nærme seg et kritisk punkt.

- Det er mange svært dyktige butikk­ sjefer rundt i landet, men du skal være veldig god for å være bedre enn et slikt system. Andre kjeder, deriblant Felleskjøpets svenske datterselskap Granngården, som har gått over til dette systemet, kan vise til en stor nedgang i utsolgt-situasjoner, samtidig som de ­unngår at varer hoper seg opp i butikk, sier Baklund. Han forteller at Felles­ kjøpet i dag har varer for flere hundre millioner kroner på lager, en utfordring han er sikker på at Relex vil redusere.

Mer harmonisert vareutvalg En annet mål med oppryddingen er at butikkene i Norge og Sverige skal få et mer harmonisert vareutvalg med færre leverandører.

- Det er måte på hvor mange ­forskjellige leverandører av samme produkt vi trenger i butikkene. Finner vi den beste spaden, så kan vi heller kjøpe inn større kvantum av denne til alle våre 209 ­butikker. Da får vi bedre priser fra ­leverandørene, sier Baklund.

Dyre på signalprodukter En tredje utfordring Baklund og hans medarbeidere har konkludert med, er at Felleskjøpet er for dyre på signal­ produkter.

- Vi kan ikke ha det slik at vi ­kommer dårlig ut i prissammenlikninger i ­kategorier som man lett kan handle i andre butikker eller på nett. Da sier det seg selv at mange vil velge en annen ­leverandør, sier Baklund. ­Felleskjøpet har nå aktivert en overvåkings­ funksjon på nettbutikken, som gjør det mulig å plukke opp slike uønskede ­prisforskjeller.

SAMVIRKE

#06 2019

9

BUTIKKDRIFT

Fire i referansegruppa 1. Hva skal til for at du skal være fornøyd med Felleskjøpets butikker?

2. Har du et eksempel på hvordan ting bør fungere?

3. Er det viktig med fysiske butikker eller er det nok med nettbutikk?

Stian Løvig, melkeprodusent, Sør-Fron, Oppland 1. For meg er det viktigste at butikkene har de varene jeg trenger og at de ansatte har kompetanse. De skal ha det sprøytemiddelet, den reservedelen eller den forbruksartikkelen jeg trenger. Har de ikke svar på det jeg lurer på, må de vite hvilke andre i Felleskjøpet som kan svare på det jeg lurer på.

Kristin Anka Heim, melkeprodusent, Balsfjord, Troms 1. De må ha de varene jeg trenger når jeg trenger dem. I vårt fylke er det store avstander og enkelte kan kanskje ha seks timer å kjøre til nærmeste butikk.

Da vil du ikke reise tomhendt hjem. Er det grasslått, må det eksempelvis være en selvfølge at de har rundballeplast i butikken.

2. Jeg har gode erfaringer med deletelefonen. Forrige gang jeg ringte etter ordinær åpningstid møtte jeg en ­kompetent og hjelpsom person som umiddelbart skaffet til veie det jeg trengte. Morgenen etter ble jeg oppringt av min lokale butikk som sa jeg kunne komme og hente det jeg hadde bestilt.

At noen jobber, selv om natta, for å løse bønders utfordring, gjør at jeg som kunde føler at Felleskjøpet forstår min situasjon og tar meg som proffkunde på alvor.

2. For fire fem år sida røk dynamoen på traktoren en kveld midt i innhøstinga.

Jeg ringte til delelageret og forklarte at det var krise. Det endte med at en mann fra delelageret på Kløfta egenhendig kjørte til Gardermoen og fikk levert en pakke med første fly til Tromsø. Klokka halv elleve på kvelden kunne jeg plukke opp pakken på flyplassen og halv ett om natta var traktoren i drift igjen. Det kaller jeg topp service. Da følte jeg virkelig at jeg ble tatt på alvor som kunde.

3. Slik verden ser ut i dag, er det viktig med fysisk butikk i nærheten, men hvis man får utviklet nettbutikken, hadde det vært veldig behagelig å få flere ting levert på døra. På lengere sikt, tror jeg det er store muligheter for å utnytte ­teknologien enda bedre. Min melkerobot vet allerede når jeg må skifte spene­ gummi og at jeg snart er i ferd med å gå tom for såpe. På traktoren får jeg feilmelding om at det er noe galt med den eller den delen. Tenk om denne informasjonen kunne gått direkte til Felleskjøpet, som kunne sende meg varene hjem?

3. Jeg er veldig glad i fysiske butikker.

Postgangen nordover kan oppleves litt som dromedarekspressen noen ganger og vi har ikke tid til å vente én til to uker på ting vi trenger akutt. En fysisk butikk kan også fylle behovet for å ha en sosial møteplass. Mange bønder jobber jo ­veldig mye alene.

10

SAMVIRKE

#06 2019

Sigbjørn Grøtterød, ammeku-, gris- og kornprodusent, Tønsberg, Vestfold 1. De må ha de varene jeg trenger når jeg trenger dem. Og så må de ha en viss kompetanse. De som jobber i butikken kan selvsagt ikke vite alt, men de må vite hva en plog er.

2. Enkeltpersoner kan gjøre en verden av forskjell og min solskinnshistorie i FK-butikk-sammenheng er tonn­ ansvarlig på Barkåker, Wenche Dahle.

Uansett hva vi trenger, ordner hun opp. Hun svarer alltid på telefon, mail eller sms og det hun ikke vet svar på selv, finner hun ut av. Lurer jeg på noe ­dyrkingsteknisk om en ertesort, ­kommer hun tilbake med et ark med svar på det jeg lurer på. Dessuten er hun god på oppfølging og salg og ringer gjerne for å informere om kampanjer. Hun kunne definitivt vært brukt som kursholder for andre butikk­ansatte når det gjelder kundeservice.

3. Jeg skulle veldig gjerne hatt anledning til å bestille store kvantum av forbruksvarer som såpe og tørkepapir som jeg enten kunne fått levert på døra eller hente i butikk. Per i dag er det ikke noe opplegg for å kjøpe i store kvantum, vi må ta ut en og en vare fra hylla og betale samme pris som de som bare skal ha én.

«En fysisk butikk kan også fylle behovet for å ha en sosial møteplass.»

Harald Bøhnsdalen, svine- og kornprodusent, Skedsmo, Akershus 1. Det viktigste for meg er de ansattes kompetanse, samt varenes kvalitet, pris og tilgjengelighet. Jeg forventer ikke at de som jobber der har kunnskaper som om de var rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, men de bør vite forskjell på gjødsel og plantevern og ikke se ut som et spørsmålstegn hvis jeg spør etter såkorn av den mest populære byggsorten. Når det gjelder priser må det være samsvar mellom pris og kvalitet.

Lojaliteten mot Felleskjøpet kan ikke tas

som en selvfølge hos framtidens bønder.

Dagens bønder har ikke arvet ­farfarens samvirkelojalitet. Dagens bønder ­shopper rundt og handler der de får mest igjen for pengene. Jeg synes det ville være naturlig å behandle proffkunder annerledes enn vanlige forbrukere. På samme måte som håndverkere betaler en annen pris enn vanlig forbrukere i byggevarebutikker, burde bønder som legger igjen millioner på gjødsel og kraftfôr få en redusert pris i butikkene.

Dette burde imidlertid ikke være synlig for de vanlige kundene, for det er ikke sikkert de liker ideen om å subsidiere bøndene.

2. Jeg skulle gjødsle, men mangla elleve sekker kalksalpeter. På min lokale butikk hadde de bare fire sekker og sa de ikke kunne hjelpe meg. Rita på B ­ jørkelangen derimot hadde varer tilgjengelig og ba meg kjøre dit. Da jeg kom, sa hun at det var hyggelig at jeg ville handle hos henne. Butikker som har det du trenger når du trenger det og i tillegg møter deg på en hyggelig måte, det er slik jeg ­ønsker å bli behandlet.

3. Butikkene skal ha de varene jeg trenger, men trenger ikke å ha veldig mange av hver varegruppe. Optimalt sett skulle jeg ønske meg en løsning hvor de fysiske butikkene dekker akutte behov, mens jeg kan bestille større kvantum av forbruksmateriall som tørkepapir, såpe, varmepærer, hansker og gel til fødsels­ hjelp i nettbutikk og få dette levert på døra eller i butikk. Slik det er nå finnes det ikke gode løsninger for å kjøpe store kvantum. Jeg må betale samme pris uavhengig av om jeg kjøper en palle eller kun én pakke. Det er helt unødvendig at de butikkansatte bruker tid på å plassere varer ut i hylla, for at jeg skal komme å tømme hele hylla. Da hadde det vært bedre om varene bare stod på pallen og jeg kunne kjøpe hele til en rimeligere pris. Det må også bli enklere å hente forhåndsbestilte varer. Forrige gang jeg fikk sms om at jeg kunne hente en vare på Kløfta, tok det tre kvarter å få tak i varen da jeg først kom til butikken. Det er sløsing med både min og de butikk­ ansattes tid.

Gleder meg til å ta i bruk nytt system Butikksjef Per Ørjan Hansen på Steinkjer ser fram til å få ­rydda opp i sortimentet og få på plass nytt bestillings­ system.

P

er Ørjan Hansen har vært kjøpmann hos Felleskjøpet siden 2004 og er svært glad for opprydningen som nå skjer i Felleskjøpet-­butikkenes ­sortiment. I likhet med alle andre ­butikksjefer i Felleskjøpet har han i løpet av det siste halvåret sittet sammen med alle sine ansatte for å finne ut hvilke kategorier akkurat hans butikk ønsker å være store, middels eller små på. Han tror oppryddingen kan gi landbruksvarene en renessanse og større fokus i butikken.

- Vår butikk ligger midt i et stort område for melkeproduksjon, og vi skal være best på rekvisita til melkebønder. Vi skal også være veldig gode på Lilleborg-­ produkter, kjæledyrsfôr og motorsag, sier Hansen.

SER FRAM TIL NYTT SYSTEM: Butikksjef Per Ørjan Hansen på Steinkjer tror innføring av nytt ­planleggingsog bestillingssystem vil frigjøre mye tid som de ­butikkansatte kan bruke på å hjelpe kundene.

Redusert sortiment Han mener det har vært en nyttig øvelse å gå gjennom sortimentet på denne måten. Han er også glad for at Felles­ kjøpet reduserer totalsortimentet.

- Hvorfor skal vi ha femten griller i

­ orske og svenske butikker? Vi trenger n bare tre griller, men de må være gode og ha en pris som står i forhold til ­kvaliteten, sier Hansen.

Selv om det i hans butikk er blitt solgt mye jaktklær, lever han godt med at det er bestemt fra sentralt hold at satsingen på jaktklær nå skal reduseres.

- Skal vi ha en kjede som tar ut stordriftsfordeler hjelper det ikke at fem av 200 butikker selger veldig mye jaktklær eller hagemøbler. Jeg er glad for at Felleskjøpet har bestemt at vi skal ha færre varer og satse spissere mot land­ bruk, hage og kjæledyr, sier butikksjefen.

Mer tid til kundene Hansen har stor tro på det nye plan­ leggings- og bestillingssystemet Relex og viser til gode resultater hos kollegaer i Granngården.

- At bestillinger går automatisk ut fra et på forhånd bestemt sortiment, slik at man slipper å telle opp og legge inn bestillinger, vil frigjøre masse tid som de butikkansatte heller kan bruke på å hjelpe kundene, sier butikksjefen.

SAMVIRKE

#06 2019

11

TRAKTOR

John Deere lanserer splitter nye 6M-traktorer Etter fem års intenst arbeid med den nye 6M-serien har John Deere nå 10 helt nye modeller å vise fram. – Vi har stor tro på at disse modellene kan bli en ny favoritt hos norske bønder, sier kategori­sjef for John Deere, Bård Svarstad.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Bård Svarstad NYTT FØRERHUS: Det tradisjonelle instrumentpanelet foran ved rattstammen er fjerna og putta i A-stolpen.

Perfekt lastertraktor Alle modellene er bygd på den velkjente helrammekonstruksjonen til John Deere.

6090M-6120M får en akselavstand på 2,4 meter, mens resten av modellene får samme akselavstand som dagens ­modeller.

GOD OVERSIKT: Kort akselavstand gjør traktoren smidig og gir god oversikt, en stor fordel for alle som driver med frontlasterarbeid og trenger god sikt.

D

e nye firesylindra modellene er 6090M, 6100M, 6110M og 6120M, samt 6130M, 6140M, 6145M. De sekssylindra modellene heter 6155M, 6175M og 6195M. De ti nye traktormodellene vil være f­ ordelt på hele fire forskjellige r­ ammestørrelser.

Alle de nye firesylindra modellene vil sette en ny standard i sin klasse med en tillatt totalvekt på hele 10450 kg, med lav egenvekt og en maksimal effekt på hele 166hk.

12

SAMVIRKE

#06 2019

Produktsjef for John Deere hos ­Felleskjøpet, Tore Glærum, er begeistra over lanseringen av de nye modellene.

Han trekker blant annet fram den korte akselavstanden som gjør traktorene ­ekstremt smidige og oversiktlige, en fordel for alle som driver med frontlasterarbeid og trenger god sikt.

- De nye modellene er veldig aktuelle for det norske markedet. Mange har ønsket seg flere modeller med kort akselavstand og god oversikt, slik som 5R serien har, og nå har vi endelig fått flere etterlengtede modeller som passer perfekt inn m ­ ellom 5R og 6R serien, sier Glærum. Han ­forteller også at F ­ elleskjøpet Agri har vært aktive deltakere i produktutviklings­ prosessen.

Nytt førerhus Alle de nye modellene har fått nytt førerhus, som bygger videre på John Deeres velkjente 6030PR-serie, ­samtidig som hyttene har fått et helt nytt d ­ esign og mange nye egenskaper og f­ unksjoner.

6M-serien kommer nå med tre forskjellige utstyrsnivå.

Select er utstyrt med blant annet ­PowrQuad eller AutoQuad med EcoShift girkasse, mekaniske tipputtak og ­mekaniske lasterspak med vendegir i ­lasterspaken.

Select + er utstyrt med CommandQuad girkasse, mekaniske tipputtak og ­el-­lasterspak.

Premium er ustyrt med ny 6M ­CommandArm med integrert betjening av transmisjon, lasterspak, tipputtak og trepunkt, sammen med en rekke andre nyheter og funksjoner.

I førerhuset har man fjernet det ­tradisjonelle instrumentpanelet foran ved rattstammen og putta det opp i A-stolpen, på samme måte som i 5R-, 7R og 8R-serien.

Presisjonsjordbruk i fokus Alle de nye modellene kan leveres med markedets ledende a­ utostyringssystem, Autotrac. Dette, i kombinasjon med ISOBUS, gjør at man kan ta i bruk ­eksempelvis gjødselpredere fra Kverneland med ­seksjonskontroll.

John Deere har i tillegg også integrert JD Link på alle de nye modellene. Dette er tidligere forbeholdt større og dyrere traktorer, men er nå tilgjengelig også på 6M-serien.

Ny i kvekekampen!

Gallup Super 360

Nyhet!

Mot kveke og annet ugras i korn.

Les alltid etiketten før bruk.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Gallup Super 360_148x210_A5_2018_v2.indd 1

SAMVIRKE

18.06.2018 14:32:23

#06 2019

13

KORN

Forventer beste ­avlinger på ti år Norske Felleskjøps septemberprognose tilsier at årets kornavlinger vil bli de høyeste på ti år.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt 2014–18

Tilgang 2018

Prognose 2019

Prognose ifht siste 5 år

Prognose ifht siste år

Matkveite

165 000

84 400

228 000

138 %

270 %

Fôrkveite

164 000

42 200

236 000

144 %

559 %

Kveite i alt

329 000

126 600

465 000

141 %

367 %

Matrug

21 000

2 400

18 000

86 %

750 %

Fôrrug/rugkveite

16 000

5 300

32 000

200 %

604 %

Rug i alt

37 000

7 700

50 000

135 %

649 %

Bygg

506 000

408 900

544 000

108 %

133 %

Havre

259 000

146 700

242 000

93 %

165 %

1 131 000

690 000

1 301 000

115 %

189 %

3 000

2 700

3 000

100 %

111 %

Korn totalt Erter Oljefrø, åkerbønner

10 000

7 200

7 000

70 %

97 %

1 144 000

699 900

1 311 000

115 %

187 %

Matandel kveite

50 %

67 %

49 %

Matandel rug

57 %

31 %

36 %

Korn, erter, oljefrø

B

ilder og statusoppdateringer om høye avlinger og køer på kornmottakene har vært hyppig delt på sosiale ­medier denne høsten, og den ­positive stemningen understøttes av sesongens andre kornprognose. Andre uka i s­ eptember kom markedsregulator Norske Felleskjøp med en oppdatert ­kornprognose som viser at forventa ­tilgang på korn er justert opp med 28 000 tonn siden august. ­Økningen er i hovedsak for hvete, mens de andre ­kornslagene er justert i mindre grad.

Hveteavlingene er forventet å ende på 564 kilo per dekar i snitt, 31 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste ti åra.

(Kilde historiske data: Landbruksdirektoratet)

Avling, kg/dekar Kornslag

2014

2015

2016

2017

2018*

492

574

465

537

241

Kveite

Ti års Prognose snitt 2019 430

564

I fht 2018

I fht ti års snitt

234 %

131 %

Rug

625

635

509

596

362

468

612

169 %

131 %

Bygg

420

414

465

424

274

375

452

165 %

121 %

Havre

396

452

473

430

220

369

448

203 %

121 %

Totalt korn

439

479

468

460

255

390

489

192 %

125 %

Oljefrø

199

240

216

295

223

201

230

103 %

114 %

14

SAMVIRKE

#06 2019

På grunn av nedjustert forventa andel matkorn i hvete, er behovet for reguleringstiltak ­redusert fra 94 000 tonn i august til 60 000 tonn i september. Av dette er 51 000 tonn forutsatt omdisponert til fôr, mens 9000 tonn trolig vil bli overlagra.

KORN

Kongen av kornåkeren Ikke bare høster han karrierens høyeste kornavlinger.

Han høster dem med en splitter ny S-tresker fra John Deere.

Ikke rart Jan Morten Hokstad ler hele veien til kornmottaket.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

UTNYTTER SKJÆREBORDET: Fordi Hokstad har autostyring på treskeren, får han utnyttet skjærebordsbredden optimalt.

Her har autostyringa satt igjen en stripe midt i åkeren, som er akkurat like bred som skjærebordet.

S

kjærebordet på den den nye S790i Hillmaster-treskeren til kornprodusent og kalkentreprenør Jan Morten Hokstad er 30 fot. Omtrent like bredt er gliset hans. Skuronna er alltid morsom, men i år er det litt ekstra stas på alle måter.

Værgudene har samarbeidet fra vår til høst, de tette gyllengule kornåkrene er en fryd for øyet og for bare to uker siden kom en grønn og gul skjønnhet til gards

med lastebil fra fabrikken i Tyskland.

Bonden selv ble invitert til fabrikken for å se at treskeren var akkurat slik han ville ha den, før den ble sendt til ­Trondheims grønnsakhage, Frosta.

Kjørespak og autostyring - Den er helt fantastisk. Innfrir alle forventninger. Jeg hadde aldri trodd det kunne være så artig å treske. Den takler både store avlingsmengder og åkre med

skikkelig legde. I går treska vi 17 tonn på under en halvtime, smiler Hokstad. Den lydisolerte hytta lukter nytt. Det er så reint at du kan gå med hvite sokker der inne. Med et tastetrykk på CommandPro-kjørespaken kan kornbonden enkelt heve og senke skjærebordet, avhengig av hvordan åkeren ser ut og hva slags stubbe­høyde han ønsker seg. Fremdriftshastigheten reguleres automatisk i forhold til motstanden i åkeren.

SAMVIRKE

#06 2019

15

KORN

- Siden vi kjører med autostyring trenger jeg ikke konsentrere meg så mye om skjærebordet, men kan heller følge med på at innhøstinga går bra. Når vi kjører med AutoTrac får vi utnyttet skjærebordsbredden optimalt. Når en åker er nesten ferdig treska står vi igjen med en stripe som er nøyaktig like bred som skjærebordet. Det hadde vi aldri fått til manuelt, sier kornprodusenten.

Kapasitetsutfordring - Bli med en runde, sier han og ­spretter opp den grønne stigen i lette steg.

Augustbrisen har fått bort det siste av nattedoggen og det er nesten optimale forhold for tresking.

- Haha. Folk lurer jo på om jeg er riktig vel bevart, men det har jeg vel bevist for lenge siden at jeg ikke er, humrer bonden.

- Selv om det er et visst element av ­galskap knyttet til å kjøpe en sånn maskin, er det ingen tvil om at vi hadde behov for kapasitetsøkning. Det er ikke bare bare å få treska 5000 dekar mellom regnbygene her i Trøndelag, ler Hokstad.

Kapasitetsutfordringene var ­årsaken til at den fire år gamle treskeren av typen W550 Hillmaster med 22 fot bredt skjærebord ble solgt til en kollega i ­nabobygda.

- Vi har vel omtrent en tredjedel av høstedøgnene dere har på Østlandet her i Trøndelag. Da må vi ha kapasitet. Verken jeg selv eller kundene mine fikk høsta akkurat da vi ønska med den forrige treskeren. Det føles veldig bra å ha økt kapasiteten, sier Hokstad. Han driver 2000 dekar selv, og leietresker i tillegg for sju-åtte andre.

KALIBRERER SEG SELV: Kornmengden veies både i toppen av elevatoren og i tanken. Systemet kalibrerer dermed seg selv og gir et tilnærmet hundre prosent riktig avlingsresultat direkte.

Fakta om John Deere S790i Hillmaster Skjærebordbredde.....30 fot Skjærebordstype.......Belteinnmating Høydesensorer..........3 stykker Tresker: Motor........................Maks effekt 625 hk Korntank...................10600 l Rotorlengde...............3125 millimeter Rotordiameter...........762 millimeter Transmisjon...............40km/t, 4WD,

Prodrive

Galskap i generasjoner Galskap eller ikke. Man kan vel så gjerne kalle det lidenskap og entusiasme.

Kjærligheten til landbruksmaskiner ser ut til å gå i arv. Sønnen Oliver har, tross sin unge alder, allerede vært med på både John Deere-tur til USA og på tur til John Deere fabrikken i Tyskland.

På tross av at han bare er 15 år, har han hatt ­utallige timer i både traktor og tresker. Når han skal konfirmeres neste helg er både traktoren og treskeren helt selvfølgelige elementer i konfirmasjonsbildet.

Kontinuerlig avlingsregistrering Treskeren måler kontinuerlig avling og fuktighet i kornet. Det betyr at man kan følge med på både avlingsmengde og vannprosent når man kjører, men man kan også få ut et kart med ulike farger som viser hvordan avlingsmengdene og vannprosenten varierer innenfor et skifte. I går høsta Hokstad opptil 900 kilo bygg per dekar. Nå forteller ­skjermen at avlingsnivået ligger rundt 700 kilo per dekar.

STORE FØTTER: Hokstad kjøpte treskeren med dekk spesielt utviklet for lavt lufttrykk og stor bæreflate både foran og bak. Dekkene foran heter 900/60R38.

16

SAMVIRKE

#06 2019

- Kontinuerlig avlingsregistrering gir store muligheter for bedre agronomi i form av mer presis tildeling av gjødsel og kalk. En av bøndene Jan Morten tresker for, har akkurat kjøpt gjødselspreder med seksjonsavstengning og har dermed mulighet for å gjødsle ulikt på ulike deler av skiftet. Har man slike muligheter, kan avlingskartet fra treskinga brukes til å lage tildelingsfiler for gjødselsprederen, sier salgskonsulent Lars Petter Husby.

Også han synes det var en langt over gjennomsnittet morsom dag på jobben den dagen han solgte sin første S790i. Nå gleder han seg til, i samråd med bonden,

KORN

å bli enda bedre kjent med maskinen og de mulighetene den byr på.

- Som kalkentreprenør ser jeg at man med slike tildelingsfiler har potensial for å spre kalk på en mer presis måte, sier Hokstad. Selv har han ikke overgjødsla årets korn i det hele tatt i år. Fra lokale svineprodusenter som mangler sprede­ areal får han grisemøkk som pløyes ned enten høst eller vår. Startgjødsel fikk kornet da det ble sådd med en Rapid såmaskin.

- Jeg er veldig heldig som har tilgang på så mange ulike forgrøder. Fordi det er så mange grønnsaksbønder her i bygda, trenger jeg ikke dyrke korn etter korn etter korn. Jeg bytter jord med folk som dyrker både potet, løk, gulrot og salat slik at jeg får til et godt vekstskifte, ­forteller bonden.

Kort vei til mottak Kornet som treskes og havner i den elleve kubikk store tanken, tømmes etter hvert opp i åtte containere som kjøres med JD 6250R med krokhenger til kornmottaket. Hokstad har en gammel kaldluftstørke på gården, men denne brukes bare unntaksvis. Med det som omtrent må være norgesrekord i kort vei til kornmottaket er det like greit å levere direkte, synes bonden. Kornmottaket er Hokstads nærmeste nabo. Det ligger så nære at han ikke trenger å bestille kornlevering i Min gård, men heller stikker bort og tar morgenkaffen når levering skal avtales.

- Jeg er veldig heldig som har så kort avstand til mottaket. Det gjør logistikken mye enklere, sier kornbonden.

AVLINGSREGISTRERING: Treskeren registrerer ­kontinuerlig avlingsmengde og vannprosent. Når et skifte er ferdig treska, kan Hokstad få ut kart med ulike farger som viser hvordan avlingsmengden varierer ­innad på skiftet. Kartet kan brukes til å lage ­tildelingsfiler for eksempelvis presisjonsgjødsling.

God oppfølging Hokstad er svært fornøyd med ­servicen og oppfølgingen han har fått av Felles­ kjøpet i forbindelse med kjøpet av S-treskeren. Både selgeren og relevante teknikere og mekanikere har tilgang til programvaren på treskeren, slik at de kan sjekke innstillinger og gjøre ­nødvendige oppdateringer fra sitt eget kontor. På de to ukene Hokstad har hatt treskeren har det likevel ikke vært ­mangel på besøk. Selgeren har vært innom to ganger, mens Felleskjøpet-­ mekanikere har vært innom tre ganger.

Ikke fordi noe har vært galt, mest fordi også de er langt over gjennomsnittet gira på ny teknologi og på at kundene skal ha en best mulig opplevelse. Hokstad har ikke bare flaks med umiddelbar nærhet

til kornmottak, han har også kort vei til Lars Stokke, som er teknisk ansvarlig for treskere i Felleskjøpet Agri.

- Selv om han reiser rundt i hele landet, er det enklere når han bor i nærheten.

Vår lokale mekaniker Sigmund Nilssen på Levanger er også veldig engasjert og flink, sier Hokstad.

Nå skal han tippe noen flere lass på mølla, så skal han treske videre, sannsynligvis langt inn i den trønderske solnedgangen.

Det er i treskeren han har aller mest lyst til å være på denne tida av året.

- Det er nesten så jeg må håpe på litt regn, for jeg er ikke helt ajour med konfirmasjonen, smiler den fornøyde matprodusenten, før han setter kursen mot nye bugnende byggåkre.

FORNØYDE: Det er litt usikkert om det er salgskonsulent Lars Petter Husby eller kornprodusent Jan Morten Hokstad som er mest fornøyd med å ha fått en stor S-tresker til Frosta.

HILLMASTER: Treskeren vatrer seg opp sideveis når det er sidehelning i åkeren, slik at treskeverket alltid er vannrett. Den har også terrengkompensert justering av soldåpning og luftmengde ved kjøring opp og ned bakker.

SAMVIRKE

#06 2019

17

KORN

Stille mellom «slagene» på Stange Ved utgangen av august hadde Felleskjøpets mottak på Stange tatt i mot ganske nøyaktig 10 000 tonn korn. – Vi får inn rundt 30 000 tonn i en normal sesong, men i år blir det trolig mer, for det er høye avlinger, sier siloleder Tore Olsen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FORNØYD: Ola Stenberg er godt fornøyd med årets avlinger. Her i prat med Ove Nydal.

D

a Samvirke besøkte anlegget 30. august var det relativt rolig ved mottaket. Etter svært travle døgn noen dager tidligere, la regnvær en demper på innhøstinga og ga folkene på siloen et pusterom mellom «slagene».

– Det hjelper selvsagt godt. Vi kan nå legge kornet i disse siloene litt før det er helt ferdigtørket og utnytte varmen i ­kornet ved å blåse luft inn i siloene. Da får vi tørket det videre ned. Slik får vi bedre kapasitet i hele anlegget, forklarer Olsen.

Veldig greit – Selv om det i perioder har kommet inn svært mye korn, har det gått veldig greit så langt. Det kornet som har trengt tørking, har vært lett å tørke. Det er slett ikke som i 2015- og 2017-sesongen, sier Olsen.

Selv med den nye kapasiteten, regner Olsen med at de må ta i bruk det såkalte «blålageret». Det er en lagerhall på området som har fått navnet etter sin ­utvendige farge, som brukes til å lagre tørt korn. Lageret har i mange år vært en god buffer når den fruktbare hedmarksjorda leverer toppavlinger.

Denne høsten er det tatt i bruk tre nye lagersiloer som rommer til sammen 5 000 tonn ved Stange-anlegget.

Store avlinger Ute på mottaket slår Ola Stenberg fra

HOLDER ÅPENT: Det var liten kø da Samvirke besøkte Stange, men Ingvild Johansen utvider åpningstidene når det trengs. Ingvild styrer prøvetaking med rakografen fra hytta bak, og helt til høyre de nye lagersiloene som rommer 5 000 tonn.

18

SAMVIRKE

#06 2019

Romedal av en prat med pensjonert siloformann Ove Nydal som trår til som ekstrahjelp i sesongen. Stenberg har noe korn selv, men kjører også for tre barn som driver hver sine gårder.

– Vi er ferdig med ca. to tredjedeler. Vi var heldige og fikk sådd tidlig i mai og har hatt gode avlinger. Men avlingene er noe varierende. Særlig det som ble sådd langt ut i juni ser dårligere ut, sier ­Stenberg. Han tror høsthveten ligger rundt 900 kg/daa, men ­poengterer at den ikke er levert. Rugavlinga ser ut til å ligge rundt 800 kg/daa. De ­dyrker ­Rødhette 6-radsbygg og Thermus 2-radsbygg, og her vurderer han at gjennomsnittet ligger rundt 700 kg/daa.

Stenberg har også levert havre for en sønn som ga 770 kg/daa tørr vare, noe de er svært fornøyd med.

korn som vi kjører ut. I år blir det ­kanskje mer. Vi håper imidlertid at bøndene og vi i Felleskjøpet i fellesskap skal få ordnet det slik at mest mulig går direkte fra bonde til våre mottak ved kystanleggene, sier Tore Olsen.

– Litt runde Åpningstiden ved Stange-mottaket

er i utgangspunktet fra 07 til 20, men Olsen og siloassistent Ingvild Johansen understreker at de holder åpent etter behov. Da blir det ofte sene kveldstimer og helgearbeid.

– Vi prøver å være litt runde, og det er som regel god stemning ute i køen, sier de.

Kjører ut matkornet Ved Stange lagrer de så mye fôrkorn som mulig for å sikre råvarer til kraftfôr­ fabrikken.

– Normalt mottar vi 15 000 tonn mat­ GREIT: Mottaket på Stange har fungert greit i den travle innhøstinga, konstaterer siloleder Tore Olsen.

Atlantis halvside juni 2017.qxp_Atlantis halvside A4 27.06.2017 13.42 Side 1

ATLANTIS – ®

ET EKTE GRASUGRASMIDDEL

Effektivt middel for bekjempelse av grasugras i høstkorn om høsten • Virker godt mot de fleste grasugrasene, f.eks. tunrapp, markrapp og knereverumpe • God virkning mot enkelte frøugras som balderbrå, oljevekster og vassarve • Ikke avhengig av god jordfuktighet • Maks. dosering ved høstbruk 25 g Atlantis + 50 ml Mero per daa www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#06 2019

19

KORN

Store avlinger utfordrer kornlogistikken Med høye kornavlinger og ustabilt innhøstingsvær drømmer Ole Einar Amlie om ny korntørke.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Brodogkorn.no/Krister Sørbø

S

amvirke besøker telemarksbonden Ole Einar Amlie i Skien i slutten av august. Han er ­døgnvill og litt usikker på hvilken dag det er. Akkurat nå spiller det ingen rolle om det er natt eller dag, søndag eller tirsdag. Er det godt ­treskevær, sitter han i treskeren uansett. Da han feira sin egen 50-årsdag forrige helg, rakk han bare så vidt hjem før de 50 gjestene. Det eneste som teller i skuronna er å få høsta det kornet han har lagt sin sjel i å så, gjødsle og sprøyte gjennom hele sesongen.

- Jeg er egentlig ikke noe særlig å være sammen med på denne tida av året.

Når jeg har gjort alt jeg kan for å oppnå matkvalitet på kornet, er det bittert hvis kvaliteten ikke holder hele veien inn, smiler den litt slitne bonden.

Regnstopp I dag kan han derimot ta en velfortjent pause, om enn ufrivillig. Himmelens

20

SAMVIRKE

#06 2019

porter har åpnet seg og det er ikke annet å gjøre enn å se på yr, vente, sjekke yr en gang til og krysse fingrene for at været bedrer seg veldig snart. Ole Einar tar oss med på en omvisning på gården.

Han dyrker korn på 560 dekar selv og leietresker for mange i bygda, totalt ca.

1500 dekar. Selv har han en gammel satstørke fra 1969 med kapasitet til å lagre 50 kubikkmeter korn. Nå er siloen i satstørka full, det er en ukes ventetid på Felleskjøpets mottak i Larvik og Ole Einar hadde ikke annet valg enn å tippe kornet med en vannprosent på rundt 24 prosent på gulvet i uthuset i påvente av tørking.

– Det hadde vært en drøm å ha et eget korntørkeanlegg, så jeg slapp all logistikken med å ringe til sjåfører og forholde meg til mottakenes kapasitet og åpningstider. Da kunne jeg lagre kornet på gården til vinteren, fått en høyere pris og holdt på med levering i ro og mak i vinterhalvåret, fantaserer Ole Einar.

- Sånn som økonomien er i ­kornproduksjonen nå, er det lite fristende eller realistisk å investere mangfoldige m ­ illioner i et gårdstørke­ anlegg. Jeg tror ikke jeg klarer å regne hjem den kostnaden og vil helst kunne tenke på noe annet enn hvordan jeg skal klare å betale gjelda mi, sier bonden.

Leverer i Larvik Vanligvis foretrekker han å levere tørka korn til kystanlegget i Larvik. I og med at kapasiteten der er sprengt for ­øyeblikket, har han også måttet levere til kornmottaket i Bø.

- Det er omtrent like langt for meg å kjøre til Bø og Larvik, men jeg taper tolv øre per kilo på å levere i Bø, fordi det ikke er kystanlegg. Det er jo heller ikke spesielt hensiktsmessig at jeg først skal bruke penger på å transportere kornet opp til Bø, for at Felleskjøpet seinere skal bruke penger på å kjøre det til Larvik ­igjen. Om det er mulig, hadde det vært

fint å øke mottakskapasiteten i den travleste tida. Vi bønder jobber jo til alle døgnets tider i skuronna, så det ville være optimalt om også kornmottakene kunne tatt i bruk alle døgnets timer, sier Ole Einar.

Store treskere krever kapasitet Som entreprenør med mange kunder, burde Ole Einar egentlig hatt mastergrad i logistikk, for det er ikke bare bare å få kabalen til å gå opp. De aller fleste kundene hans har ikke opplegg for å håndtere kornet selv, men leverer rått korn på kornmottaket og er derfor helt avhengig av at mottaket har kapasitet.

- Er det ikke kapasitet på mottakene, må kornet stå i åkeren inntil vi har avtale om levering, sier kornbonden, som synes det er ganske stressende at både været og mottakskapasiteten innebærer såpass stor usikkerhet.

- Men jeg skjønner selvsagt at det er krevende for Felleskjøpet også. Bare på mitt eget areal regner jeg med å høste 300 tonn i år. Skulle Felleskjøpet hatt kapasitet til å ta imot all avling uten ventetid i de beste årene, ville de jo hatt overkapasitet i svært mange år, og det

ville jo også vært en kostnad, sier Ole Einar.

- Det er klart det blir mer krevende for kornmottakene når utstyret stadig blir mer effektivt, slik at det kommer inn store kornmengder i løpet av kort tid, sier Ole Einar. Treskeren hans har 18 fots bredt skjærebord. Ønsker seg buffer Ole Einar tror det mest realistiske hvis han bestemmer seg for å ­investere, er å bygge en kaldlufts plantørke i ­kombinasjon med redskapshus, hvor kornet kan ligge i påvente av tørking i den gamle satstørka.

- Det hadde vært veldig greit å ha en buffer. På den måten kunne jeg fått litt mer fleksibilitet i den travleste tida. Det er stressende å måtte bekymre seg for varmgang i kornet slik som kornet ligger nå. Lar jeg kornet stå på åkeren etter at det er modent, forringes også kvaliteten dag for dag, avslutter Ole Einar. Han er kretstillitsvalgt i Felleskjøpet og glad for at Felleskjøpet nå har bestemt seg for å satse 450 millioner på forbedringer i kornlogistikken.

- Vi som produserer korn er helt

a­ vhengig av en fleksibel og effektiv kornmottaker som kan ta imot kornet når vi vil levere det. Det virker fornuftig at fellesskapet utvider kapasiteten, men jeg mener også at gårdsanlegg hos dem som har en viss produksjon vil ha en positiv effekt med tanke på k ­ apasiteten og logistikken i sesongen, avslutter gårdbrukeren.

SATSTØRKE: Ole Einar har en satstørke fra 1969 med ­kapasitet til å lagre 50 kubikkmeter. Det er ikke nok når han driver 560 dekar.

Stort behov for investeringer Årets situasjon viser tydelig at det er fornuftig å investere mer i Felleskjøpets infrastruktur knyttet til kornhåndtering, sier Arnfinn Sjøseth, industrisjef korn og plantekultur.

Vannvittig press på mottakene De siste åra har norske kornbønder ­investert mye i maskinkapasitet på ­jordet, men lite i tørke- eller lager­ kapasitet. Når det kommer ubehagelig mye regn i skuronna, etterfulgt av flere gode soldager samtidig som avlingene er rekordhøye og treskerne stadig blir større og mer effektive, blir det et vanvittig press på mottakene. Sjøseth forteller om sprengt ­mottakskapasitet, tørkekapasitet, lagerkapasitet på primærmottakene, men også ­manglende kapasitet til planlegging og videre transport med bil og båt til våre ­produksjonsanlegg for kraftfôr.

Det er ikke bare bøndene som ­tenker på korn og kornhåndtering døgnet rundt i skuronna. Også alle ansatte i ­Felleskjøpets korndrift og transport har hatt ekstremt travle og lange dager i treskesesongen.

- Det er bra med store avlinger, men det er ingen tvil om at våre k ­ apasitetsgrenser utfordres, sier Sjøseth.

Utbygging på trappene - Forrige uke tok vi imot 138 000 tonn rått produsentkorn, noe som er en tangering av «all time high»- rekorden i 2016, sier industrisjefen. Han er glad for at Felleskjøpet har vedtatt å investere 450 millioner i kornlogistikken. A ­ llerede fra neste år vil Felleskjøpet ta i bruk et nytt transittanlegg for 25.000 tonn mathvete i

Sarpsborg i ­samarbeid med Østfoldkorn.

De neste åra vil flere ­mottak bygges ut.

Akkurat hvilke m ­ ottak som skal bygges ut og hvordan, er ikke klart enda, men hovedstrategien er lagt, og den er tydelig på at Felleskjøpet skal være tilstede lokalt med effektive mottak i skuronna.

– Vi må likevel starte med å bruke millionene der vi får størst utbytte av dem, dvs slik at de gir bedre leverings­ muligheter for mange produsenter – ikke bare for noen få lokalt. Først og fremst vil det være nødvendig å p ­ rioritere flaskehalser på de største anleggene ved kyst og der vi har ­kraftfôrproduksjon.

Modernisering og økt kapasitet på sentrale innlandsmottak nær viktige transportknutepunkt blir også prioritert sier Sjøseth.

SAMVIRKE

#06 2019

21

INTERVJUET

Kornmarkedets balansekunstner I høst overtok Eli Reistad direktørstolen i Norske Felleskjøp.

Nå gleder hun seg til å være en tydelig stemme i kampen for norsk kornproduksjon.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

E

tter at Lars Fredrik Stuve gikk over i pensjonistenes rekker etter 25 år i kornets tjeneste, overtok Eli Reistad sjefstolen i Norske Felleskjøp 1. august i år. CV´en hennes kunne knapt vært mer skreddersydd for stillingen. Skal du sørge for markedsbalanse i korn­sektoren og være en ­kunnskapsleverandør om norsk kornproduksjon, slik at ­politikerne forstår hvilken nøkkelrolle kornprodusentene spiller i norsk landbruk, må du kjenne både landbruket og det politiske spillet. Du må ha forståelse for både internasjonale forpliktelser og verdikjeden for mat.

Variert erfaring Etter ulike lederstillinger i krysnings­ punktet landbruk og politikk, har Eli ­Reistad dette og mere til. Som nestleder i Norges bondelag fra 2005 til 2009, deltok hun aktivt i jordbruksforhandlingene og fikk bred erfaring med næringspolitikk.

Som ansatt i landbruksdepartementet fikk hun innsikt i WTO-forhandlinger og internasjonal politikk. Som organisa­ sjonssjef i Tine fikk hun erfaring fra en kommersiell samvirkebedrift og hvordan kornbøndene og husdyrbøndene er gjensidig avhengig av hverandre. Hun har i tillegg sittet i regjeringsoppnevnte utvalg for å se på maktforholdene i verdikjeden for mat og markedsordningene i landbruket. På toppen av det hele har hun 300 dekar korn og 3000 dekar skog. Hun vet dermed godt hvor frustrerende det føles når det regner og regner når kornet er treskeklart, eller hvor stas det er når man har prøvd noe nytt i åkeren og ser at det betaler seg i form av økte avlinger.

- Med respekt å melde, så mener jeg at

22

SAMVIRKE

#06 2019

jeg er godt kvalifisert for stillingen, sier Reistad. Det er dagen etter kommunevalget, og direktøren tenker høyt om hva valgresultatet vil kunne bety for Norske Felleskjøp.

- Det er svært viktig at Norske Felleskjøp er en partipolitisk uavhengig o ­ rganisasjon.

Vi er en faglig sparringspartner som forholder oss profesjonelt til alle partier.

Det er imidlertid åpenbart at det har noe å si for hvordan vi jobber, hvis de store politiske partiene byttes ut med mindre partier. Vi som jobber med lobbyvirksom­het må alltid til en viss grad starte på nytt med opplæring når en ny næringskomite settes, men hvis trendene fra kommunevalget sprer seg til Stortingsvalget, blir det nok flere nye ansikter som trenger grundigere opp­ læring enn tidligere, sier Reistad.

Ingen rev i Excel Selv om markedsregulering av korn­ sektoren er en av de viktigste oppgavene til Norske Felleskjøp, vil ikke Eli Reistad personlig bruke mye tid i Excel-arkenes irrganger.

- Jeg har kjempeflinke folk på laget som sørger for at dette med prognoser går som det skal. Jeg opplever at det er lite støy knyttet til markedsreguleringa i kornsektoren og at både bøndene og storsamfunnet er fornøyde med hvordan vi utøver vårt samfunnsoppdrag, sier direktøren. Mens overfylte regulerings­ lager med kjøtt, skaper hodebry for Nortura, er det enklere å håndtere matkornoverskudd i det som samlet sett er en underskuddssituasjon.

- Produserer vi mer matkorn enn vi kan bruke ett år, må vi enten nedskrive det til fôrkorn eller overlagre til neste år.

Unngå støy på linja En viktig del av jobben som direktør for Norske Felleskjøp er å levere kunnskap om kornsektoren til dem som skal ­utforme politikken. Eli Reistad opplever at hun kommer til et godt dekket bord og at Norske Felleskjøpet har en ­troverdig posisjon og er en aktør politikerne oppsøker hvis de trenger innspill.

- Vi har tillit hos politikerne og denne må vi forvalte godt, sier Reistad. Hun har tenkt til å bruke akkurat passe mye tid på å henge rundt i Stortingets korridorer.

- For å lykkes med lobbyvirksomhet er det viktig å forstå og ha respekt for stor­ tingspolitikernes hverdag. M ­ edlemmer i andre komiteer har mer enn nok ting å arbeide med til at de har kapasitet til å sette seg inn i våre saker. Det er næringskomiteen som er våre ­viktigste ­politikere. Vi skal hjelpe dem med kunnskap og forståelse for hva norsk ­kornproduksjon trenger, men vi må heller ikke være så masete at vi oppleves som støy på linja, sier Reistad. Økt forståelse Kornarealet har gått jevnt nedover siden 2001, og flere har vært bekymret for at bønder med muligheter til å dyrke korn går over til grasproduksjon, men Reistad vil helst ikke snakke så mye om det som er «vondt og vanskelig». Hun vil heller fokusere på hvordan vi kan få økt forståelse for kornproduksjonens plass i samfunnet.

- Det er viktig å få folk til å forstå ­arbeidsdelingen i norsk landbruk. Vi kan bare dyrke korn på en liten del av den dyrkbare jorda her i landet, og der bør vi dyrke korn og ikke gras. På Vestlandet, i Nord-Norge og i områder hvor det ikke

ERFAREN LOBBYIST: Eli Reistad har lang erfaring med arbeid i krysningspunktet landbruk og politikk og ser fram til en jobb midt i hjertet av korn- og kraftfôrpolitikken.

kan dyrkes korn, bør det produseres melk og kjøtt. For å lykkes med dette må økonomien i kornproduksjonen være god nok til at folk velger å dyrke nettopp korn i kornområdene. Det er egentlig så enkelt som det, sier Eli Reistad. Hun er opptatt av å gjøre kontinuerlige analyser av hvorfor ting er som de er.

- Verden endrer seg og de tiltakene som fungerte i dag, fungerer ikke nødvendig­ vis i morgen. Det har skjedd store endringer i norsk kornproduksjon og det kan være flere grunner enn bare kornprisen til hvorfor noen ikke fortsetter når foreldrene gir seg. Kan hende handler det vel så mye om at de ikke har hengt med på teknologiske utviklingen?

Kanskje skyldes det andre krav til et fleksibelt familieliv? For at vi skal forstå utviklingen i norsk kornproduksjon må vi analysere det som skjer og prøve å finne forklaringer på hvorfor ting er som de er. Da er det også lettere å finne de rette virkemidlene for å forbedre ­situasjonen, sier Reistad.

Kostnadsfokus Hvordan man skal få til økt lønnsomhet i kornproduksjonen er et mer krevende spørsmål enn å slå fast at økt lønnsomhet

er nødvendig. I og med at Reistad de siste fire åra har jobbet i Tine, vet hun veldig godt at det ikke er særlig realistisk å øke kornprisene hvis denne prisøkningen skal lempes over på husdyrbøndene.

- Fordi Jarlsbergeksporten forsvinner, skal melkevolumet reduseres med ti prosent. Det er overproduksjon på både lam og svin. Husdyrbøndene har med andre ord ikke mye å gå på. De kommer til å ha fullt fokus på kostnadsreduksjon.

Derfor blir landbrukspolitikken og bud­ sjettmidlene i jordbruksoppgjøret desto viktigere. Ved hjelp av prisnedskrivings­ ordninger og transportordninger er det mulig å ta ut økt kornpris uten at husdyrbøndene får regningen. Det er veldig viktig at folk forstår at dette ikke handler om kornprodusenter mot husdyrprodusenter, vi er alle helt gjensidig avhengig av hverandre. Det hjelper ikke med høye målpriser på korn hvis det ikke finnes husdyrbønder som vil kjøpe kornet, sier Reistad.

Tidsånden byr på muligheter Men nå synes hun det går være nok snakk om utfordringene. Tidsånden byr også på muligheter.

- Hvis det er slik at folk vil spise mindre

kjøtt og mer vegetabilsk i framtida, må vi ta denne posisjonen. Vi kan ikke overlate den markedsmuligheten til utenlandske bønder. Både bygg og havre kan brukes til å lage produkter med høyere verdi­ skaping for bonden enn å bare levere korn til fôrindustrien. Økt verdiskaping på norske ressurser er en mulighet. Vi er heldige, for norske forbrukere har et sterkt ønske om å spise norsk. Vil norske forbrukere ha havredrikk, må denne ­lages på norsk havre. Byggryn er supersunt og kan erstatte ris. Når vi ser at folk flest kjøper mindre mel enn tidligere, men flere ferdiglagde produkter som importerte halvstekte rundstykker, må vi utfordre med norske, ferske alternativer. Vi har ganske god tollbeskyttelse på korn, men straks det er snakk om bearbeidede produkter er tollbeskyttelsen mye dårligere. Kjøper du Grandiosa, er kornet i pizzabunnen basert på det vi har av norsk mathvete, og ost og kjøtt er norsk. Kjøper du frossenpizza fra Peppes er den importert. Det blir krevende å vinne den norske forbrukeren framover, men det er da jammen også nye muligheter, avslutter Reistad.

SAMVIRKE

#06 2019

23

KVERNELAND

140 års industrihistorie Det er ikke dagligdags at 85 journalister fra 26 land kommer til Norge for å se på landbruksmaskiner. Men så er det heller ikke så mange industrieventyr igjen å vise fram.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

omsatte konsernet for 504 millioner euro, ca. fem milliarder kroner, som representerte en vekst på sju prosent fra året før. I år har markedet bikket tilbake. Blant annet har ordreinngangen for ­ploger vært svakere, og rett etter 140-årsfeiringen varslet Kverneland permittering av hundre ansatte ved ­fabrikken på Klepp ut året.

HYDREX: Trygve Ødemotland kan stolt vise fram sin Kverneland Hydrex plog fra 1948.

– Vi tror markedet kan gå ytterligere noe ned i 2020. Men landbruksmaskin­ markedet er volatilt, så kanskje blir det bedre enn utsiktene akkurat nå. Vårt mål er å øke Kvernelands markeds­ andel i ­Europa med to prosent de neste tre årene, sa Gjerde. Selskapet jobber også med å få større innpass på det ­amerikanske markedet.

K

verneland-ledelsen slo på stortromma da de m ­ arkerte konsernets 140 år med konferanse om framtidas jordbruk, rundtur i plog­ fabrikken på Klepp og presentasjon av nye produkter. Årets stagnasjonen i det internasjonale landbruksmaskinmarkedet la ingen demper på feiringen, som ble høytidelig åpnet av Kazunari Shimokawa. Konsernsjefen – utpekt av de japanske eierne i Kubota – hadde tatt turen fra hovedkontoret i Nederland til Klepp for å feire verdens ledende plogprodusent og starten i smia hos Ole

24

SAMVIRKE

#06 2019

Gabriel Kverneland i 1879.

– Det er veldig bra for Kverneland å være en del av et sterkt konsern som Kubota. Det gir oss bred tilgang til kompetanse og er bedre enn å være eid av rene i­ nvestorer, sa visekonsernsjef Arild Gjerde til de europeiske landbruks­ journalistene.

Selger færre ploger Etter en rekke oppkjøp, særlig på 1990-tallet, var Kverneland allerede en allsidig maskinprodusent da Kubota kjøpte selskapet sommeren 2012. I fjor

Presisjonsteknologi Kverneland satser tungt på presisjons­ teknologi. Siden selskapet lanserte ­ISOBUS-teknologien, som er blitt standard for de fleste maskinstyringer, har selskapet videreført forskning og utvikling i selskapet Mechatronics i Nieuw-Vennep i Nederland, der de har 100 ansatte. I sommer innviet ­Kubota også et nytt innovasjonssenter for ­Europa, som Kverneland vil være en del av. Under presentasjonen på Klepp, ble det understreket at Kverneland er for åpne teknologier på m ­ askinområdet, for å gjør det enklere for bonden å ­kombinere utstyr. Det investeres

STORT SPRANG: Det har skjedd litt fra hesteplogen Benedikte Hauge viser fram til plogene som i dag produseres for store bruk rundt om i verden.

STORSTILT: Journalister fra hele Europa var med på feiringen på Klepp.

også i et kundesenter i Frankrike, der bønder og entreprenører skal inviteres til ­utdanning og opplæring i avansert utstyr.

Mannen med ljåen Kvernelands historie går tilbake til 1879 da grunnleggeren Ole Gabriel Kverneland bygde smie på Kvernaland, 25 km utenfor Stavanger. Her utviklet han selv utstyr han brukte i produksjonen, som starter med ljåer. Han var en tidlig merkevarebygger og kalte v ­ irksomheten O.G. Kvernelands Fabrik. I 1894 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap og utvidet til en spesialfabrikk for land­ bruksredskap som ploger, harver, ljåer og sigder. Én-skjærs hesteploger ble raskt det viktigste produktet.

I 1928 produserte Kverneland den første traktorplogen. Etter sterk ­utvikling f­ oretok Kverneland sitt første ­utenlandskjøp i 1973 da de overtok Plogfabrikken Fraugde i Odense. Året før lanserte ­Kverneland sin første vendeplog og den var lettere enn konkurrentenes.

Kverneland var en familiebedrift fram til børsnotering i 1983. På slutten av forrige århundre ekspanderte Kverneland voldsomt med oppkjøp av blant annet den tyske såmaskinen produsenten Accord, det nederlandske Greenland-konsernet inkludert gjødselspreder- og presse­ produsenten Vicon, samt tyske RAU som er mest kjent for sine sprøyter. Kubota kjøpte Kverneland-konsernet i mai 2012.

AMBISIØS: Visekonsernsjef, salgs- og markedsansvarlig og eneste nordmann i konsernledelsen, Arild Gjerde, sier Kvernelands ambisjon er å øk markeds­ andelen i Europa med to prosent de neste tre årene.

I dag har Kverneland Group fabrikker i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Russland og Kina.

Kverneland-produkter er tilgjengelig over hele verden og distribueres via egne salgsenheter i 17 land og importører i ytterligere 60 land. Konsernet har ca.

2500 ansatte.

SAMVIRKE

#06 2019

25

KVERNELAND HØYERE: Kvernlands ploger, som her 2300S, har fått 10 cm større høyde under åsen for bedre gjennomstrømming av jord og planterester.

det spesielle er at sideslåmaskinene ikke henger i bærearmer, men bæres av et nytt oppheng som Kverneland har hentet fra formel 1-bilene. Dette gir maskinen stor vertikal vandring og dermed større fleksibilitet i forhold til å følge terrenget.

Sideslåmaskinene kan bikke 40 cm opp og 30 cm ned og har en tverrgående frigang på 30 grader. Maskinen er utstyrt med crimper og er tilpasset ­traktorer fra 180 hk og oppover.

INTERESSANT: Produktsjef Ragnhild Duserud tror enda mer avansert gjødsling med GEOspread, kan være interessant for mange.

Avansert GEOspread og «terrenggående» butterfly En enda mer avansert GEOspread, en ny slåmaskin med «formel-1»-oppheng og en ­eksaktkombi med «norske» arbeidsbredder og stor kapasitet, er redskaper fra Kverneland som vekker stor interesse foran neste sesong.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

K

verneland presenterte en rekke nyheter under sitt «Agritechnica Preview» på Jæren i august. Blant de mest relevante for norske forhold var det nye Multirate-systemet på Kvernelands GEOspread gjødselspredere.

Med dette systemet kan man variere gjødseltildeling etter styringsfiler basert på f.eks. avlingskart eller jordtypekart.

Gjødselmengden kan varieres i inntil åtte uavhengige seksjoner i maskinens sprede­bredde. Samtidig beholdes de tidligere funksjonene med seksjons­ avstengning helt ned til én meter (på de nyeste sprederne) og kantspredeutstyr.

På Jæren viste Kverneland Multirate-­ systemet på en stor TLX ­GEOspread,

26

SAMVIRKE

#06 2019

men teknologien krever kun ­oppdatering av software og vil derfor i ­prinsippet være tilgjengelig på alle GEOspread-modeller. Kverneland vil imidlertid kreve en lisens for installasjon av Multirate.

– Det er mye fokus på riktig bruk av gjødsel, og vi tror denne teknologien vil være interessant for mange av våre kunder. Kvernelands Multirate kan f.eks. kombineres med biomassekart fra CropSAT, sier produktsjef Ragnhild Duserud i Felleskjøpet.

8,75 meter butterfly Kverneland lanserer også en ny butterfly slåmaskin med 8,75 meters arbeidsbredde, bestående av frontslåmaskin og to sideslåmaskiner på 3,2 meter. Noe av

U-drill pluss På Jæren viste Kverneland en ny ­kombisåmaskin med rotorharv – e-drill maxi plus.

– I Felleskjøpet har vi imidlertid valgt å fokusere på en tilsvarende eksaktkombi, men uten rotorharv, sier Duserud.

Denne modellen heter Kverneland u-drill plus og kan fås med både tre, fire og seks meters arbeidsbredde. D ­ userud tror «norske» ­arbeidsbredder, det nøyaktige såaggregatet og den store kapasiteten vil vekke interesse. ­Maskinen har pakkehjul og ­skålseksjon foran sålabbene, samt et mindre trykkbelastet pakkehjul bak hver sålabb. Såfrø og gjødsel plasseres gjennom samme labb. Med andre ord et system flere andre maskiner i markedet også har. Såhastigheten er oppgitt til 10-18 km/t. Beholderen på kombimaskinen er 3 000 liter (3 og 4 meter) og 4 200 liter (6 meter). Maskinen kan også fås som ren såmaskin.

Oppgraderte ploger Kvernelands løftevendeploger kommer nå i seriene 2300, 3300 og 3400, som erstatter EG- og EO-seriene. De nye seriene har elementer fra den ­avanserte i-Plough, som ble lansert for et par år ­siden. De får blant annet 80 cm høyde under åsen, som er ti cm mer enn ­tidligere, for å gi bedre gjennomstrømming av jord og planterester. Selve åsen har også noe endret form, slik at ikke planterester skal henge seg like mye på.

Plogene kan også leveres med en ­tryggere transportløsning, der de kan kjøres som en henger på dybdehjulet.

Det kommer dessuten en ny kropp 38 for alle ploger. Den er tilpasset brede dekk og dypere pløying, som er etterspurt en del steder internasjonalt.

ÅRETS UNGE BONDE

IMPONERT OVER BØNDER: Tiril Sjåstad Christiansen synes unge norske bønder fortjener en stor takk for den innsatsen de gjør for at folk fleste skal få mat på bordet.

Foto: TV 2

– Flinke bønder fortjener oppmerksomhet – Jeg tror ikke folk flest aner hvor mye hardt arbeid som ligger bak ­melka, kornet og kjøttet vi kjøper i butikken, sier tidligere ­Farmen-deltaker, ­programleder og jurymedlem Tiril Sjåstad Christiansen. Nå gleder hun seg til å kåre «Årets unge bonde 2019».

Tekst: Camilla Mellemstrand

P

å tross av at konkurransen i år blir arrangert for tiende gang, er interessen større enn noensinne. I løpet av første uka kom det inn 400 nominasjoner og da fristen var utløpt var nærmere 1000 unge bønder nominert, en dobling fra rekordåret 2017. Tiril Sjåstad ­Christiansen ble kjempeglad da hun ble spurt om å sitte i juryen og ser fram til å kåre «Årets unge bonde 2019» under Bedre Landbruk på Lillestrøm 23.november.

- Jeg kommer ikke fra gård, men jeg har

hest og har alltid elsket å være på gård.

Selv om livet på Farmen ikke har så mye til felles med dagens landbruk, var det etter å ha vært med der at jeg virkelig fikk øynene opp for hvor mye innsats som kreves for å produsere den maten vi spiser og tar som en selvfølge hver dag.

Jeg ønsker at flere skal skjønne hvor mye hardt arbeid matproduksjon krever og hvor lite penger mange bønder får igjen for innsatsen, sier Sjåstad Christiansen.

Hun mener kåringen av «Årets unge bonde» er en fin måte å få økt opp­

merksomhet om den viktige rolle landets matprodusenter spiller i samfunnet.

Selv om mange kanskje har åker og eng ikke langt fra husdøra si, er de fleste i dag uendelig langt unna landbruket. En slik kåring kan bidra til økt bevissthet, positiv oppmerksomhet og kanskje gjøre at flere unge vil velge landbruket.

Vi trenger et landbruk som tar klima­ utfordringene og dyrevelferd på alvor og her tror jeg unge bønder kan spille en nøkkelrolle.

SAMVIRKE

#06 2019

27

ÅRETS UNGE BONDE

En av disse blir Årets unge bonde 2019

Hannah Dokken

Hannah Dokken – Sel, Oppland For Hannah Dokken ble livet snudd på hodet da hun i 2014 flyttet til Nerøygarden i Sel i Gudbrandsdalen på grunn av kjærligheten. Nå er denne Oslo-jenta, som var vegetarianer og aldri hadde sittet i en traktor, blitt en dyktig og omsorgsfull bonde og budeie, med voksenagronomutdannelse, på en gård med nybygd fjøs. Med seg på lasset har hun sitt idealistiske engasjement, ­entusiasme, arbeidslyst, sin kunnskap og sine sterke meninger om dyrevelferd.

Hun er blitt et veldig positivt innslag i næringen og lokalmiljøet. Kunstner­ sjelen bevares blant annet gjennom å drive et lite galleri i en brakke som kan trekkes med traktor. For Hannah var ikke valget om å gå fra vegetarianer til kjøttprodusent enkelt, men med en ­stadig økende interesse for faget, fokus på lokal matproduksjon, nasjonal matsikkerhet, bruk av utmarksressurser, beite og god dyrevelferd brenner Hannah

28

SAMVIRKE

#06 2019

nå virkelig for yrket og livsvalget sitt.

Hun gir alt for å levere godt kjøtt fra dyr som har hatt et best mulig liv. Kjøttet fra gården har fått et godt rykte og er kjent for meget god kvalitet. Grasfora og lite bruk av kraftfôr. Folk skriver seg på liste nå, lenge før tilbudet blir lagt ut, og ­anerkjente turiststeder bestiller direkte fra gården. Hannah jobber også aktivt med bevaringsarbeid i dølafelaget.

Ingebjør Sørbøen Torsgard og Sveinung Torsgard

Ingebjør Sørbøen Torsgard og Sveinung Torsgard – Buskerud Sammen med 200 vinterfora søyer, to border-collier og småbarna Håkon og Karoline, driver Ingebjør (30) og ­ektemann Sveinung (34) en gård med fokus på bærekraft. I Ål i Hallingdal er Ingebjør og Sveinung opptatte av at det skal være kortest mulig vei fra jord til bord, og de selger en stor andel av lammeslaktet sitt direkte til kundene.

To unge, innovative, kreative og miljø­ bevisste bønder som overtok hver sin familiegård, som nå drives under ett.

En gård som tar i bruk alle tilgjengelige ressurser, og som ikke benytter seg av leiejord.

I tillegg til sauedrift, border-collier og småbarn står utleie, skogsdrift og utmarksressurser sentralt. Sammen drifter de også Sørbøen Landbruks­ produkter; en bedrift som spesialiserer seg på innendørsmekanisering til sau og

geit. Daglig er de i kontakt med bønder over hele landet som ønsker hjelp til både nye driftsbygninger og renovering/ ombygging av gamle fjøs. Selv unngikk de å rive det gamle fjøset sitt ved å heller bygge det om til å bli et fullt funksjonelt bygg, som tar hensyn til tunge løft og god dyreflyt.

Det kan vel også være verdt å nevne at Ingebjør er en av Norges absolutt beste på Hardingfele!

Stig Ronny Tveiten

Stig Ronny Tveiten – Telemark Hele oppveksten drømte Stig (32) om å drive egen gård, og sparte alt han kunne av penger for å kunne kjøpe en selv.

Til slutt gikk drømmen i oppfyllelse!

Sammen med samboer Susanne Lien kjøpte Stig Ronny gårdsbruket Berge i Vinje kommune i årsskiftet 2012/13.

Gårdsbruket var den gang en forfallen eiendom med slitte driftsbygninger og et dårlig vedlikeholdt våningshus. Stig har rustet opp og tilpasset bygningene for en moderne ammeku-produksjon.

Selv om det hadde vært billigere å rive låven valgte de heller å restaurere og bygge den om innvendig, for å beholde tunets historiske preg. De har også gjort store endringer i grunnen rundt hele gården. Flyttet masser og bygget et nytt område rundt låven. Ny drenering og ny infrastruktur i bakken til alle bygg. Nå er Berge blitt et flott, levedyktig bruk med fokus på lokal tilhørighet, tradisjon og bærekraftig drift.

Stig Ronny og Susanne er også aktive på sosiale medier for å bygge merkevaren sin, der publikum får et innblikk i hverdagen, prosjektene og den gode dyrevelferden på gården. På grunn av sitt engasjement og sin enorme arbeidsvilje har Berge gård på få år blitt en plass hvor forfall var en realitet, til å bli en plass videre generasjoner kan drive aktivt med de aller beste forutsetninger. Gode nyheter for odelsgutten Tarjei (4) og lillesøster Tuva Malene (2)!

Alf Solberg

Alf Solberg – Vestfold Alf er en 30 år gammel bonde med et umettelig engasjement for landbruket.

Han har sittet/sitter i styrer som Bygdeungdomslaget, Bondelaget, Norsvin og Tyr. Alf kjøpte seg egen gård på det åpne markedet bare 23 år gammel – Askjem gård i Andebu, der han startet med slaktegris. Men drømmen var også å komme i gang med ku. For tre år siden gikk drømmen i oppfyllelse da 34 kuer flyttet inn på gården. Alf ønsker å utrette mye, elsker å inspirere andre og er en ekte, stolt norsk bonde som virkelig bryr seg om dyrene sine. Han er et ­forbilde for andre unge bønder og deler sin kunnskap og erfaring om hvordan man bør skaffe seg en gård, og hvordan man best bør drive den.

Nå har Alf og kona Karianne ca. 2000 gris til slakt i året, 50 ammekuer med salg av oksekalv og oppforing til kvigene. Han driver en del jord og forpakter det meste.

100 mål med innmarksbeiter og 800 mål med dyrka mark. Slam og tallespredning vår og høst, slåing av gress og brøyting om vinteren.

Alf og Karianne er også svært ­behjelpelige for andre. De har også tatt seg av stell, foring og kalving for 87 ­ammekuer og 9 kalver en annen bondefamilie som var i en vanskelig situasjon nylig. Ordet «nei» finnes rett og slett ikke for dem. De er rett og slett varme og unike bønder, med stor omsorg og omtanke for andre enn seg selv.

Frank Bjerg Sigvaldsen – Aust-Agder Frank (33) er positiv, realistisk, real og ikke minst engasjert! En stolt griseog ammeku-bonde i Froland som er opptatt av at dyrene har det så bra som

Frank Bjerg Sigvaldsen

­ verhodet mulig. Han jobbet i mange år o for å finne seg en passende gård på det åpne markedet, som viste seg å skulle bli en usedvanlig strevsom prosess. Han leide bygg til ammeku-besetningen sin og bygget seg sakte, men sikkert opp.

Frank er ikke en fyr som gir seg så lett, og til slutt så fikk han napp. I Froland fikk han endelig en tomt og tillatelse til å bygge blant annet fjøs, våningshus og stabbur. Frank ser alltid det positive i ting og er fremoverlent. Aktiv i bondelag og diverse verv, og jobber som lokal­ politiker og ambulansearbeider ved siden av bondelivet. Frank er selv far, og for ham er oppvekst og barn det som skal ha mest fokus i livet.

SAMVIRKE

#06 2019

29

ÅRETS UNGE BONDE

Øistein Aasen

Ola Peder Hobbesland

Ola Peder Hobbesland – Vest-Agder Ola Peder er født i 1993 og er kjent for å være et arbeidsjern av de sjeldne.

Fra bygda si, Eiken, er han en av de unge som har overtatt hjemgården på Hobbesland. Han er ivrig og trivelig, og engasjerer seg i lokale bondelag. Han er lidenskapelig opptatt av faget sitt og deltar villig på fagmøter, der han ofte er den som ankommer aller først. Ola Peder er heltidsbonde og driver med melkeproduksjon, ungdyr og sau. Selv om han har mer enn nok å henge fingrene i på gården, stiller han gjerne opp og er med på forskjellige landbruksrelaterte arrangementer. En person som virkelig er opptatt av nærmiljøet sitt og ­ønsker å bidra på best mulig måte, for både dyrene og menneskene rundt seg.

Tore Martin Kjølberg

30

SAMVIRKE

#06 2019

Tore Martin Kjølberg – Østfold Det er ikke bare jobben Tore Martin ­utfører som imponerer og inspirerer, det er heller måten han utfører jobben sin på. Han inkluderer menneskene rundt seg og bidrar til at folk får hjelp til å dyrke egne interesser.

I låven hans befinner det seg for ­eksempel en av Norges største ­samlinger av veterantraktorer og redskap for Ferguson, og nyere og eldre slektninger av merket. Sauene startet også som et gaveprosjekt for svigerinna hans som har hunder, særlig gjeterhunder, som sin store lidenskap. Det er ikke så enkelt å ha sauer i garasjen på et byggefelt, så en bonde som bistår med plass og tid til f­ oring og oppfølging er til å ta av seg hatten for. Egne interesser blir ofte ­tilsidesatt for at de rundt Tore Martin skal ha det bra.

Tore Martin er 32 år og tok offisielt over Brattvedt gård i Trøgstad i 2015, der han i praksis har hatt en stadig større rolle siden 16-års alderen. En bonde som virkelig ikke er redd for å satse! Han har investert i nytt grisehus med plass til 1200 dyr, korntørke med flere siloer til oppbevaring, redskapshus til maskiner og lagring av halm, utvidelse av det eldre grisehuset og nytt vedfyringsanlegg som, i tillegg til å tørke korn, sørger for oppvarming av de tre husene, samt grisehusene på gården.

Husdyrproduksjon en fulltidsjobb, og Tore Martin har vært uten en avløser i sin tid som gårdbruker, men han har selv vært klar på at ting må ofres når man velger å være en bonde. Tore Martin klager ikke over at ferier og andre fritak over lengre perioder ikke er aktuelt. Han elsker jobben sin, noe alle rundt ham merker veldig godt.

Øistein Aasen – Hedmark Typisk for Øistein er å lære seg og gjennomføre noe han i utgangspunktet ikke kan. Da er det bare å lese seg opp, snakke med fagpersoner og hive seg på utfordringen med masse positivitet og engasjement. Eksempler på dette er lafting, snekring og restaurering. 29 år gammel sluttet han i lærerjobben og tok over familiegården i fjellbygda Vingelen med melkeku, som 11. generasjon. Nå er han 32 år og har virkelig funnet sitt kall i livet. Øistein er som skapt for bonde­ yrket, og elsker jobben sin mer og mer for hver dag som går. Høsten 2018 startet han på voksenagronomutdanning.

Han sitter i kommunestyre og er med i bygdas museumsstyre. En dag i uken tar han også imot elever på gården som er med i det daglige arbeidet. Å tillegge seg ny kunnskap samtidig som han kan iverksette ting i praksis på gården hjemme er veldig interessant. Han har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting henger sammen, hvordan han kan heve kvaliteten på melka gjennom fôret og alle andre ting som inngår i fjøsdrift og bondehverdag. Øistein elsker tradisjoner og foredling av melk. Han og kona har gått ystekurs, og de lager hvitost, brunost, skjørost, rømme, smør og prim på setra. Han er også i gang med å tilby ­matservering av god gammeldags, hjemmelaget mat ­basert på lokale ressurser. ­Familien satser, i motsetning til de fleste ­andre, steinhardt på sætring og er nå i ­innspurten med å bli ferdig med et kliss nytt sæterfjøs.

Anders Sæleset – Hordaland Anders er en initiativrik ung bonde på 32 år som driver melkeproduksjon ­sammen med kona si Randi på Sæleset Gard i Nordheimsund. Gården ligger vakkert til 300 meter over havet, med spekta­ kulær utsikt over Hardangerfjorden og Folgefonna. Anders og kona er gjestfrie folk som gjerne tar besøkende med rundt på gården i forbindelse med sitt «Inn på tunet»-opplegg, og lar ­interesserte være med å stelle kyrne. Det var o ­ pprinnelig

Randi sitt initiativ til å starte opp med «Inn på tunet», og opplegget er nå under­veis i ­godkjenningsprosessen til å bli sertifisert, til stor glede for lokal­samfunnet, skoleelever og andre ­interesserte.

Det er alltid tydelig at Anders liker ­jobben sin som bonde. Han deler av sin tid for å lære spesielt ungdommer mer om gårdsarbeid og dyreliv. Med sin lidenskap for yrket, kjærlighet og omtanke for både dyr og natur, og sin smittende personlighet er Anders en slik type som vil inspirere mange unge mennesker til å ville følge samme vei og yrkesvalg som ham. Alltid på tilbuds­ siden og alltid en hjelpende hånd til dem som måtte trenge det.

ytterligere. Et forbilde for andre unge bønder, med en merittliste som for sin alder er vanskelig å slå, og med en helt spesiell forståelse og lidenskap for ­kulturlandskapet og dyrene sine.

Jørn Bernhard Stadheim

Det er kjærligheten til dyrene og gleden av å se de vokse fra kalv til melkeku som gjør bondelivet interessant og meningsfylt, derfor er hun også Geno-kontakt og sitter i det lokale Tine-styret. Solveig og Erik drives av sin genuine interesse og engasjement for landbruk og gårdsdrift, derfor har de begge vært med på å starte opp nettverk for nye bønder for å få flere unge inn i næringa. Paret liker at det skjer ting i bygda, og er ofte med på å ­arrangere aktiviteter. De håper selvfølgelig at lille Ingrid på ett år har lyst til å ta over gården en gang i fremtiden, men dette valget skal hun få lov til å ta helt selv.

Glenn Peder Knædal

Anders Sæleset

Jørn Bernhard Stadheim – Møre og Romsdal Jørn (33) er en ung, energisk bonde fra Hellesylt som er kjent for å ha tusen jern i ilden på en gang. 200 melkegeiter, 7 voksne høylandsfe med kalv, driver av en campingplass, styrer Stadheim Maskin AS, kommunal- og fylkes­ brøyting om vinteren, elveeier med medansvar for villaksyngel og ikke minst – småbarnsfar. Det kreves en helt unik energi for å drive på sånn som Jørn gjør, og det s­ topper ikke der!

Han er alltid til disposisjon for andre bønder som trenger hjelp og inviterer til stadighet skolebarn til gården for å bli bedre kjent med geit, kje og kyr. Han blir beskrevet som en meget viljesterk mann med store ­visjoner, som tok over et vanskelig gårdsbruk etter sin far, som i dag, etter mye svette, pågangsmot og investeringer, er blitt en lettdreven, flott og funksjonell plass, med stadig nye prosjekter som skal forbedre gården

Solveig og Erik Kvam – Sør-Trøndelag Solveig (27) og Erik (31) har gjort bevisste valg gjennom utdanning og i prosessen med å bestemme seg for hvilken gård de skulle overta. De har gått på land­ bruksskole og har bachelor innen husdyr og landbruksteknikk. Valget falt til slutt på Eriks gård i Rennebu, selv om det var et litt trist og vanskelig valg for Solveig.

Odelsjenta lot kjærligheten seire. Familiegården i Rissa håper hun lillebror overtar. På gården i Rennebu bor de vegg i vegg med svigers, som nå er gått av med pensjon, men ikke helt klarer å holde fingrene unna fjøset og åkeren allikevel. Sammen med svigerforeldrene har de skapt et helt unikt samarbeid om hvordan gården drives. 30 års erfaring gjennom et helt bondeliv kombinert med moderne utdanning og eksperi­ mentell tankegang, gir begge parter unik kunnskap som gården høster godt av. Blant annet har de utviklet og bygd en ny automatisk kalvefôringsautomat tilpasset deres fjøs.

Solveig og Erik Kvam

For Solveig var livet som bonde den eneste fremtiden hun ønsket. Det eneste hun har gjort utenom er OD-dagen på skolen. Hun elsker dyr, som er den aller største grunnen til at hun ville bli bonde.

Glenn Peter Knædal – Nordland I 2014 kjøpte Glenn Peter (31) et saue­ bruk på Andøya i Vesterålen, mens samboeren hans kjøpte nabobruket med melkeproduksjon, så Glenn driver både med sau og ku til daglig. Han er driv­ kraften bak prosjektet «Det eventyrlige vesterålslammet», som var et treårig prosjekt med fokus på bygge samhold og samarbeid for sauenæringen i Vesterålen.

Målet med prosjektet var å skape økt lønnsomhet og løfte sauenæringen ved å øke produksjonen, bidra til rekruttering, og gjennomføre konkrete og ­målrettede tiltak. Prosjektet var vellykket og ble en veldig positiv samlingsarena for bøndene. Dermed ble Glenn godt kjent blant de andre bøndene i området. Kjent som en meget dyktig ung bonde og et forbilde for mange. Glenn er dyktig i alt han gjør, godt likt og jobber beinhardt år etter år for å levere lammekjøtt av ypperste kvalitet.

SAMVIRKE

#06 2019

31

ÅRETS UNGE BONDE

Rolf Olav Gjørven

fokus er på dyrevelferd, og de bygger nå på fjøset for å bedre dyrevelferden i alle ledd.

Familien brenner for norsk mat­ produksjon og begge ungene er ­aktivt med i fjøset hver eneste dag, til ­inspirasjon for kommende bønder i alle aldere. Med to småbarn og deltidsjobb ved siden av bondelivet har det blitt dårlig med søvn, men uten å klage står Tilde på i hus, fjøs, i traktoren og på jordet, til alle døgnets tider sammen med mannen.

Rolf Olav Gjørven – Sogn og Fjordane Rolf Olav på 28 år er en kreativ bonde som blir ansett som Stryns svar på ­Reodor Felgen. I Rolfs verden er det ingenting som er umulig, og med en ståpå-vilje til tusen gir han inspirasjon til alle rundt seg. Det er også grunnen til at så mange heier han frem. Rolf er i tillegg til å være bonde også en veldig a­ ktiv og eksperimentell fyr. Den innovative melkebonden er involvert i et helt unikt forskningsprosjekt! Rolf dyrker nemlig mikroalger i glassrør ved hjelp av gården sine ressurser, blant annet kumøkk, som etter hvert kan ende opp i fiskefôr, brød og øl.

Tilde Sæther og Benjamin Eliassen – Nord-Trøndelag Tilde (31) og Benjamin (28) kjøpte seg en gård i Skage i Namdalen for tre år siden, og på denne korte tiden har de sammen klart å markere seg og utrette utrolig mye. I tillegg til melkeproduksjon forer de opp kalver, med ­ammetanter. Begge to har solid bakgrunn innen ­landbruk, og allerede på videregående satte Tilde i gang forsøk med kalveforing på hjemgården; forsøk som senere skulle få konsekvenser for allmenn kunnskap om kalveforing. Sammen ler de mye, er alltid positive og alltid på jakt etter ny kunnskap og nye muligheter. Hoved-

Kenneth Bjerkreim – Rogaland Når man velger å bli bonde i ung alder er det mange andre ting som må vike. ­Kenneth på 22 år ser på dette som en enorm mulighet og en drøm som går i oppfyllelse fremfor at han går glipp av noe, som tid med venner og slike ting som unge menn på samme alder vanligvis er opptatt av. Men Kenneth er aldri ensom i så måte. Han er kjent for å inkludere andre i saue- og ­grisedriften i Rogaland og finner på stadig nye ting å gjøre, som snøbrøyting og avl av ­gjeterhunder. Barn i området er også så heldige å få lov til å bli med å kjøre ­traktor! Kenneth er også svært opptatt av at alle dyr skal ha et best mulig liv, noe han har aktivt har gått ut i media og snakket om, spesielt etter grisekrisen i fjor.

Kenneth Bjerkreim

Tilde Sæther og Benjamin Eliassen

32

SAMVIRKE

#06 2019

FÔRING

God tarmhelse uten narasin Mange var bekymra for kyllingenes tarmhelse, da antiparasittmiddelet narasin ble fjernet fra kraftfôret til slaktekylling. Lars Petter Sylling har gode resultater ved bruk av Kromat Tarmhelse.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FULL KONTROLL: Lars Petter Sylling går fysisk i kyllinghuset tre ganger om dagen, men han går mye oftere inn i appen Farm Online og sjekker tingenes tilstand digitalt.

SAMVIRKE

#06 2019

33

D

et er under ett år siden Lars Petter Sylling overtok hjemgården på Skotselv i Buskerud. Siden den gang har han kunnet titulere seg kornprodusent, frøprodusent, solbærbonde og slaktekyllingprodusent. Noe av det første den unge bonden gjorde etter at han overtok drifta, var å investere i nytt styringssystem fra Skov. Nå sitter han på kjøkkenet og surfer på mobilen.

Via appen Farm Online kan han til en hver tid følge med på ståa i kyllinghuset både via telefon, ipad eller pc. Appen viser blant annet temperatur og luft­ fuktighet inne og ute, CO2-konsentrasjon, daglig tilvekst, fôr- og vannfôrbruk, samt dødelighet. Lars Petter har lagt inn i programmet hva slags temperatur, luftfuktighet og CO2-konsentrasjon han ønsker seg, og ventilasjonen og temperaturen styres automatisk.

- Jeg er hos kyllingene tre ganger i døgnet, men jeg er sikkert innom appen tjue ganger i døgnet. Det er betryggende å kunne se at alt er i orden og vite at jeg får alarm hvis noe ikke er som det skal, sier den unge produsenten. Nå lyser det grønt vedsiden av alle kvalitetsindikatorer og produsenten kan senke skuldrene, vel vitende om at de 13 500 kyllingene som befinner seg i fjøset akkurat nå, har det akkurat slik de bør ha det.

Lønnsomt med riktig vekt Det propanfyrte kyllinghuset befinner seg i underetasjen på låven. A ­ vdelingen ble bygget i 1970 og ble totalrenovert i 2000. Med en vekt plassert midt i ­avdelingen og veiing av alt kraftfôr og vann som går inn i produksjonen, har han god oversikt over tilveksten, ­fôrforbruket og fôreffektiviteten.

- Det er mye mer spennende å være bonde når man kan følge nøyaktig med på sammenhengen mellom hva man putter inn i produksjonen og hva man får ut. Det er små marginer og derfor viktig å følge nøye med. Kyllingene vi leverer til Nortura skal optimalt sett ha en slaktevekt på 1400 gram. Hvis dyra er større eller mindre enn dette, får vi trekk i prisen, så det er svært lite lønnsomt å fôre dem for hardt. Ved å følge med på tilveksten gjennom hele innsettet er det lettere å tilpasse fôringa. Det er mye penger å tjene på å levere kyllinger av riktig størrelse, sier Lars Petter.

Høy fordøyelighet Fagkonsulent Åse Marte Ånestad ­anbefaler alle produsenter som har hatt utfordringer med tarmhelse og dødelig­ het i huset tidligere å bruke Kromat Kylling 2 Tarmhelse.

34

SAMVIRKE

#06 2019

DISKUTERER: Med utgangspunkt i daglig tilvekst, fôr- og vannforbruk kan rådgiver Åse Marte Ånestad og Lars Petter Sylling kontinuerlig evaluere den fôringsstrategien de har lagt opp til.

- Har du et eldre kyllinghus hvor det er mer krevende å optimalisere ­temperatur og fuktighet, kan det også være lurt å velge dette fôret, sier ­rådgiveren.

Fôret inneholder råvarer med høy fordøyelighet og probiotika-tilsetninger som virker forebyggende mot tarm­ sykdommer. Man kan godt si at Kromat Kylling 2 Tarmhelse er slaktekyllingenes svar på Biola. Baksiden er at fôret er dyrere enn annet fôr, så man trenger ikke nødvendigvis bruke det gjennom hele vekstperioden.

Ulike fôrslag Lars Petter har lav terskel for å ­kontakte fôringsrådgiveren sin. I samråd med Åse Marte, som er lett tilgjengelig på telefon eller messenger, gjør han løpende vurderinger av fôringa. Han har gitt rådgiveren tilgang til å være ­gjestebruker i Farm Online, slik at også hun har full oversikt over tingenes tilstand i k ­ yllinghuset. Forrige innsett ble kyllingene litt for store. Denne gangen håper både fagkonsulenten og bonden de kan klare å treffe enda bedre på ­kyllingenes matchvekt.

- Det finnes produsenter med helt nye fjøs som kan bruke det rimeligste fôret gjennom hele innsettet og likevel få svært gode resultater. For de aller fleste lønner det seg imidlertid å bruke ulike fôrslag i ulike faser av innsettet, sier fagkonsulenten.

Fram til nå har Lars Petter brukt ­prestart-fôr de fem første dagene etter kyllingenes ankomst, startfôr i en ukes tid og tarmhelsefôret resten av vekstperioden. Nå er planen å bytte over til et

rimeligere fôrslag på slutten av vekstperioden.

- Hvis kyllingene er friske etter tre uker, kan det være fornuftig å gå over til ­rimeligere fôrslag som Kromat Kylling 2 Låg eller Kromat Kylling 2 Enkel på ­slutten av innsettet, sier fagkonsulenten.

Hun berømmer Lars Petters evne til å gjøre overgangsfasene enklest mulig for dyra.

- Når jeg bytter fra et fôrslag til et annet, gir jeg halvparten av hver fôrtype i et par dager, slik at overgangen ikke skal bli så stor, forteller Lars Petter.

Strøbad og broer Vi tar en tur i kyllinghuset, som denne dagen er fylt med 21 dager gamle ­kyllinger. Rundt om i avdelingen er det plassert både strøbad og bruer som kyllingene kan bade i og spankulere på. Når vi beveger oss i flokken, slik at det dannes åpne rom på gulvet, fylles tomrommet raskt opp igjen av ivrige fugler som hopper, flakser og løper mot hverandre.

- Slik adferd liker vi å se. Det er tegn på trivsel at kyllingene oppfører seg slik, sier Åse Marte. Hun tar opp et par kyllinger for å se om tråputene under beina er som de skal være. Lars Petter er opptatt å strø ofte nok, slik at underlaget til enhver tid er tørt og godt for ­kyllingene å gå på.

Jevne kyllinger Nå som Lars Petter kan følge med på kyllingenes tilvekst fra dag til dag, er han ikke bare blitt mer kritisk til hva han selv gjør. Han er også blitt mer kritisk til det

utgangspunktet han får fra rugeriene.

Eldre foreldredyr produserer jevnt over større kyllinger enn yngre foreldredyr, og det er lettest å få en flokk til å fungere godt, hvis alle kyllingene er jevnstore.

- Denne gangen fikk jeg kyllinger fra tre forskjellige foreldredyrflokker. Mens de aller fleste veide 47-48 gram, veide de 1500 kyllingene fra den ene flokken bare 42 gram. Disse blir naturligvis tapere i kampen om fôret. Bare første uka var dødeligheten på to prosent. Hvis dødeligheten er høyere enn én prosent første uka, får vi kompensasjon fra rugeriet for dette tapet, men det er uansett ingen god følelse å gå i fjøset når så mange dyr dør, sier gårdbrukeren, som vanligvis klarer å nå målet sitt om maksimalt én prosent dødelighet per innsett.

Flere siloer Selv om narasin er tatt ut av alt ­ordinært kraftfôr til slaktekylling, kan ­produsentene fremdeles få fôr med narasin i, hvis en veterinær fra ­slakteriet bekrefter at det er behov for det.

­ lakteriene har dermed full kontroll over S hvilke innsett som har fått narasin, slik at kjøttet fra disse innsettene ikke ender opp i produkter som markedsføres som garantert narasinfrie. Lars Petter har fått narasinfôr én gang.

- Jeg merket på flokken at noe ikke var som det skulle. Det luktet litt rart og konsistensen på strøet var unormal. Da veterinæren fra slakteriet ­obduserte noen dyr, viste det seg at dyra ­hadde sår i tarmen. Det viste seg å være ­nekroti­serende enteritt. Da var jeg glad jeg ­hadde en tom silo, så jeg kunne få kraftfôr med narasin, forteller bonden.

Han er svært nøye når han vasker ned og desinfiserer kyllinghuset mellom alle innsett.

- Neste investering på ønskelista mi er en automatisk vinsj jeg kan bruke til å heve innredningen når jeg skal vaske og desinfisere. Siden renhold er så viktig, er det greit å legge til rette for at denne oppgaven kan utføres enklest mulig, avslutter produsenten.

FOREBYGGER TARMSYKDOMMER: Tarmhelsefôret inneholder råvarer med høy fordøyelighet og ­tilsetninger som virker forebyggende mot tarmsykdommer.

Hold av datoen!

Kvinner i landbruket:

Jeg er bonden!

22. november 2019 fra kl. 13.00 - 17.00 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Under Bedre Landbruk-messa

TIS! GRA lding:

o e Påm oopla.n h . w ww

Anita Krohn Traaseth kommer Anne Jødahl Skuterud (styreleder i Felleskjøpet Agri) kommer Marit Haugen (styreleder i Tine) kommer Trine Hasvang Vaag (styreleder i Nortura) kommer Irene Halvorsen (sjefredaktør i Nationen) kommer Farmgirl of Norway (Live Skinnes) kommer Henriette Steenstrup aka Edel kommer

Kommer du?

SAMVIRKE

#06 2019

35

FÔRING

– Vi klarer oss fint uten narasin Men overgangen har krevd mye av både ­slakterier, kraftfôr­ industrien og kylling­ produsentene, sier Hanne Christine Øverli, produktsjef svin og fjørfe.

s­ mittepresset og fôrindustrien har fått ny kunnskap om hvordan tarmhelsa kan ivaretas uten narasin.

PRODUKTSJEF: Hanne Christine Øverli.

A

llerede på 90-tallet ble det gjort forsøk med å fjerne narasin fra fôret til slakte­kyllinger, men da var forsøket mislykket. ­Siden den gang har kyllinghusene blitt mye bedre, man har bedre kontroll på

- Da vi tilsatte narasin i kraftfôret hadde bare en promille av innsettene påviste utfordringer med tarmhelsa. Nå påviser vi nok utfordringer i rundt to prosent av innsettene. Det er et forholdsvis lavt tall, men høyere enn tidligere. At tallet ikke er høyere skyldes blant annet beinhardt arbeid i kraftfôrindustrien, for det var ikke gjort i en håndvending å fase ut ­narasin, sier Øverli. Av konkurransehensyn vil hun ikke gå veldig konkret inn på hvilke endringer som er gjort i kraftfôret til slaktekylling etter at ­narasin ble fjernet fra reseptene.

- At kraftfôrblandingene skal ivareta tarmhelsa og immunforsvaret på best mulig måte, har fått enda sterkere fokus i alt fôrutviklingsarbeidet.

Rett fôr til rett tid gir god dyrevelferd og god økonomi Kromat Verp er et kraftfôrsortiment utviklet for å kunne tilpasses den enkelte flokk. Alder, fôropptak og eggvekt påvirker flokkens behov.

Med dette fôret kan man enkelt finne rett kraftfôr til rett tid. Våre undersøkelser viser at tilpasset fôring med Kromat Verp gir god dyrevelferd og god økonomi. Økt velferd og økonomi

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

36

SAMVIRKE

#06 2019

FÔRING AV SAU OG STORFE

Allsidige tilskuddsfôr sikrer god helse og trivsel på dyra Gras inneholder for lite av viktige mineraler som dyra trenger. Det er behov for å gi mineral- og vitamintilskudd ved bruk av mindre enn fem kilo kraftfôr per ku per dag og mindre enn en halv kilo kraftfôr per sau per dag.

Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr

E

t allsidig tilskuddsfôr gitt i pulverform etter appetitt er den rimeligste måten å sikre god helse og trivsel til dyra. Det kan gis i en egen tro eller med BasisFeeder, og kostnaden er ca. 60 kr i innefôringsperioden på åtte måneder for en voksen sau og ca. 300 kr for ammeku.

VM-blokk eller mineralstein kan også gis i fri tilgang og er litt dyrere. Pellets har den høgeste kostanden, men det kan være mer praktisk for brukeren. En slik forsikringspremie kan settes opp mot kostnader for veterinær til en sau med melkefeber, tap i forbindelse med ­redusert fruktbarhet eller redusert tilvekst, som vil oppstå ved underdekning.

Tall fra sauekontrollen viser at vanlige helseproblemer koster ca 220 kroner pr vinterfôra sau her i landet. Da har vi bare regnet med mastitt, melkefeber, dødfødte lam og døde lam inne. Det er grunn

til å tro at disse kostnadene ville blitt lavere ved en økning i bruk av allsidig tilskuddsfôr, selv om det selvsagt også er andre årsaker til disse problemene.

Det er ellers en del fokus i ­markedet på tilskudd av enkeltmineraler og -­vitaminer. Det er viktig at slike tilskudd og saltstein ikke kommer i stedet for allsidige mineral- og vitamintilskudd, som sikrer at dyra får det de trenger. I spesielle situasjoner kan det være bruk for andre tilskuddsfôr i tillegg. Råd om bruk av tilskuddsfôr får du hos din fôringsrådgiver i Felleskjøpet og hos veterinær.

Sau Sau har behov for mineral- og vitamin­ tilskudd gjennom hele året. Det er spesielt viktig å gi tilskuddsfôr i hele ­innefôringsperioden. Det bør gis et all­ sidig tilskuddsfôr som inneholder alle

DYREVELFERD OG ØKONOMI: – God mineral­ dekning med et allsidig tilskuddsfôr sikrer god helse og trivsel på dyra, sier Nils Arve Frøisland, som er produktsjef tilskuddsfôr.

RIMELIG OG ENKELT: Pluss Sau Appetitt er den rimeligste måten å gi sauen allsidig mineral- og ­vitamintilskudd

SAMVIRKE

#06 2019

37

FÔRING AV SAU OG STORFE

viktige mineraler og vitaminer. Pluss Sau Appetitt, Pluss Sau pellets, Pluss Sau VM-blokk og Pluss Sau Mineralstein har alle ca. samme innhold og er allsidige tilskuddsfôr.

Ammeku I mange ammekubesetninger gis det lite eller ikke kraftfor store deler av året. Et allsidig tilskuddsfôr er dermed nødvendig for at dyra ikke skal komme i underbalanse på mineraler og vitaminer.

Pluss Ammeku, Pluss Storfe VM-blokk og Pluss Storfe Mineralstein er eksempler på allsidige tilskuddsfôr.

Mjølkeku Mineral- og vitamintilskudd anbefales til mjølkeku spesielt i slutten av mjølke­ perioden og i hele sinperioden. Pluss Sinku har et høgt innhold av magnesium og E-vitamin og reduserer risiko for at kua får melkefeber og jurbetennelse.

e-vitamin, selen og biotin er slik at det tilføres ca. samme mengde av disse elementer ved bruk av allsidige tilskuddsfôr og ved bruk av Pluss E-vitamin med selen og biotin. Pluss E-vitamin med selen og biotin gir ikke dekning av andre viktige mineraler og vitaminer.

Saltstein gir bare nok salt Det er kun saltbehovet som blir dekket tilstrekkelig når det gis hvit, rød og grå saltslikkestein.

Innholdet av mikromineraler i hvit, rød og grå saltslikkestein er slik at det har liten virkning for dyra.

Bolus Mineralbolus inneholder nesten bare mikromineraler, og vil ikke tilføre alle nødvendige mineraler og vitaminer som dyra trenger. Bolus kan passe å bruke på utmarksbeite når det ikke gis annet tilskuddsfôr.

E-vitamin, selen og biotin Til sau og storfe anbefales det å bruke et allsidig tilskuddsfôr for å tilføre E-vitamin, selen og biotin. Innholdet av RIMELIG OG ENKELT: Pluss Sau VM-blokk og Pluss Sau Mineralstein er enkle måter som gjør det samme.

Men OBS!: Saltslikkstein gir bare nok av salt.

BASISFEEDER: BasisFeeder er en fôringsautomat for fri tildeling av tilskuddsfôr, spesielt egnet til ku og sau med horn.

38

SAMVIRKE

#06 2019

Førebyggjer med avl og tilskuddsfôr

Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr

Ragnhild Tennebekk Bjørke. Foto privat

- Vi avlar for at søya ikkje skal få fleire enn to lam for at ho skal klare seg betre og vare lenger, seier Ragnhild Tennebekk Bjørke. Ho overtok garden til Nils T. Bjørke på Voss i 2018 saman med Olav Hjetland Bringedal. Der bygde sambuarane nytt sauefjøs til buskapen dei hadde med seg frå Uskedalen i Kvinn­herad. – Vi tak prøvar av grovfôret, og vi brukar Pluss Appetitt sau i pulverform blanda i fullfôret alt etter innhaldet i grovfôret.

I tillegg får dei kvit saltstein heile året både inne og ute. Frå februar ga vi E-vitamin med selen og biotin for å forebygge lammedødelegheit og for å gje dei eit godt immunforsvar. Etter første år med tilskot i miksen hadde vi berre tre-fire tilfelle av børbetennelse av 300 lammande sau, fortel Ragnhild, som synest det er eit godt resultat.

– Vi brukar litt Pluss Energi­balanse Tørr fire gonger i døgnet rett etter ­lamming om sauen er svekka og slit med å komme i gang med ­etinga.

Det sparer oss for dyrlegebesøk og medisinbruk, seier Bjørke.

Våren 2012 viste ei feltstudie at talet på daudfødde lam hos søyer med tre eller fleire lam vart redusert dersom søyene fekk ekstra E-vitamin dei siste sju vekene før lamming. Minst 470 IE E-vitamin dagleg er tilrådd for denne gruppa.

Mindre mjølkefeber med magnesiumrikt tilskotsfôr – Bruk Pluss Mg-rik sau, det er ein kvikk­fiks, sa Helsetenesta for sau etter at eg ­mista fleire sau på grunn av ­mjølkefeber i fjor, fortel sauebonde og Nortura-rådgjevar Torhild Finkenhagen Sisjord.

Tekst: Karstein Brøndbo

- Vi mista dyr både før og etter lamming og på beitet. Det skjer så fort når sauen blir liggjande, og dei er vanskelege å få på beina att, sjølv om ein gir dei kalk. Det er betre å førebyggje enn å behandle, seier Torhild. Ho har hatt sau sidan 1996-97 og bygd seg opp til 100 vinterfôra sau, både norsk kvit og spelsau. Sauene får mykje grovfôr, kraftfôr etter hold og lammetal som vert trappa opp med FORMEL Sau Ekstra før lamming, saltslikkestein og

Pluss Sau VM-blokk.

– Mjølkefeber har vore eit problem over tid, som måtte løysast. Norsk kvit sau som har høgt lammetal, gjerne tre-fire lam i magen, var utsett. Blodprøvane viste for lite kalk. Eg fekk Felleskjøpet i Bø til å skaffe Pluss Mg-rik sau, sidan dei ikkje hadde på lager, seier Torhild. – Det har virka bra i år. Vi mista ingen, og vi kjem til å halde fram med magnesiumrik blanding. Eg må presisere at eg ikkje har

Pluss Storfe Appetitt i sommarferien

Bra resultat med Pluss Ammeku, Vomstabil og Kalvepasta

Hos Jan Norvald Steig i Luster har kyrne konsentrert haustkalving, mjølkestopp og fri på sommarbeite i to månader frå midten av juni til midten av august. Likevel har dei 45 årskyrne ei snittavdrått på rundt 8000 liter mjølk. – Dei får saltstein og Pluss Storfe Appetitt i ein MicroFeeder når dei ikkje får kraftfôr, og eg ser at det blir borte.

Veterinæren meiner at mineralstatusen er god, og så får dei dekka mineral­ behovet gjennom kraftfôret resten av året. Det blir eit år til med mykje kraftfôr, på grunn av mykje pløgd mark etter flaumen i fjor, fortel Steig, som var i Samvirke med fôrmangel etter den våte sommaren i 2017. – På vinteren strør eg E-vitaminkonsentrat på fullfôret for å sikre at alle skal få. Eg er redd det blir elles borte i miksaren, seier Jan Norvald Steig.

vitskapeleg grunnlag for å tilrå dette til andre, men for oss virka det positivt, seier Nortura-bonden.

Pluss Mg-rik sau har eit høgt innhald av magnesium og er difor eigna til bruk ved ekstra behov for magnesium til dømes ved beiteslepp eller til grovfôr som har høgt innhald av kalium. Tilskotsfôret reduserer risiko for mjølkefeber hos sau og ein kan gje det i fri tilgang.

– Vi har fine dyr, gode resultat og er nøgde med Felleskjøpets tilskuddsfôr, seier Hans Anders Stensrød i Siljan.

Tekst: Karstein Brøndbo

Oksane får mykje potet i fôrrasjonen og Pluss Vomstabil for å unngå å bli lause i magen av poteten. Foto: Privat

Han leverer rundt 200 storfeslakt i året med 70 ammeku, egne og innkjøpte kalvar. Dyra er fordelt på to fjøs, og i okse­fjøset fôrer han med kraftfôr, potet og rundball. Oksane får Pluss Vomstabil på grunn av poteten. – Dei nye kalvane blir lause i magen før dei får i seg tilskuddsfôret, seier Stensrød. Pluss Vomstabil inneheld buffer og gjær og vert tilrådd når det er risiko for lav vom-pH, «sur vom» og redusert fibernedbryting.

Det kan også være aktuelt til oksar på store kraftfôrmengder, i ­topplaktasjon, ved opptrapping av kraftfôr og ved fôring med grovfôr med høgt syre­ innhold. – Ammekua får Pluss Ammeku pulver i fullfôret med dosering etter rådgjevaren si anbefaling eller etter appetitt i automatar på beitet, seier Stenrød, som også bruker Pluss Kalvepasta for å styrke immunforsvaret til kalvane.

SAMVIRKE

#06 2019

39

PLANTEVERN

Grasugras i høstkorn bør bekjempes om høsten GOD EFFEKT: Høstsprøyting gir bedre effekt enn vårsprøyting fordi ugrasplantene er så små.

Høsten er en gunstig tid for å bekjempe b ­ rysomt ugras som tunrapp, markrapp, balderbrå og vassarve. Sprøyting på høsten gir god effekt ­fordi ugraset er smått, og du slipper å måtte prioritere ugrassprøyting i våronna.

O

m høsten er det tillatt å bruke Atlantis og Boxer. Det er viktig å sprøyte til rett tid og kjenne til ulikhetene for de aktuelle midlene.

Fordeler ved høstsprøyting Her er trukket frem noen av fordelene ved å sprøyte om høsten.

• Sikrere effekt fordi ugrasplantene er små • Resistensbryting mot lavdose­middelresistent vassarve • Høstkornet får ett forsprang på ugraset om våren • Enklere bekjempelse om våren

40

SAMVIRKE

#06 2019

Ny Atlantis-formulering Vi har fortsatt en del Atlantis WG, men den er på vei ut og vil bli erstattet av en flytende formulering, Atlantis OD. Den flytende formuleringen har lavere ­konsentrasjon av aktive stoffer, og det skal derfor brukes høyere dose enn av WG. Maksdosen i høstkorn for ­Atlantis OD er 75 ml. Den kommer i 5 liters kanner. Effektmessig er de helt like, men OD er ikke godkjent i vårhvete. I tillegg vet vi at OD-formuleringer gir raskere og bedre opptak enn WG-formuleringen, og at en eventuell fargeendring kan skje hurtigere.

Begge Atlantis -formuleringene er lav-

dosemiddel (SU-middel) med hovedsakelig bladeffekt. Best virkning får man ved tidlig behandling av smått ugras i god vekst og på grasugras fra 2 - 3 bladstadiet og fram til strekningsvekst. Ved mye eller stort ugras bør maksdose på 25 gram per dekar for Atlantis WG og 75 ml for Atlantis OD, brukes. Ved normal ugrasflora kan det være tilstrekkelig med 15-20 g/45-60 ml per dekar. 50 ml Mero per dekar må alltid tilsettes.

Atlantis har meget god effekt på gras­ ugrasene tunrapp, markrapp, åkerkvein og raigras, og på vinterettårige ugras som balderbrå og vassarve samt spilloljevekster. Vær oppmerksom på at Atlantis er et lavdosemiddel som ikke vil ha effekt på resistent ugras som for eksempel vassarve eller balderbrå.

Etter behandling med Atlantis kan kornplantene få en forbigående gulning avhengig av vekstforhold, dose og sort.

Atlantis må ikke brukes i høstbygg eller i høsthvetesorten Magnifik.

Boxer Boxer er godkjent brukt i alle høstkorn­ artene. Middelet er hovedsakelig ett jordherbicid (80 prosent). Boxer kan brukes straks etter såing og frem til ­kornets 2-3 bladstadiet (BBCH 00-13). Optimal sprøytetid er når sprøytesporene akkurat blir synlig i åkeren, ca 1-bladstadiet. Riktig dosering er 200-300 ml per dekar. Høyeste dose brukes der det er mye ugras, samt når det er markrapp og på jord med høyt moldinnhold.

Boxer har meget god effekt mot ­tunrapp.

Av andre grasugras virker den meget effektivt mot knereverumpe og åker­ kvein, samt at den har noe virkning mot markrapp (høyeste dose). Av vinterettårige ugrasarter har Boxer meget god effekt mot vassarve, (også SU-resistent), klengemaure og rødtvetann samt noe effekt på stemor. Det er en ulempe at Boxer har dårlig effekt på spillraps, samt ingen effekt på balderbrå som er vanlige ugras i høstkornåkre.

Resistens Boxer har en helt annen virkemekanisme en alle andre ugrasmidler og er ­derfor en resistensbryter. For å bekjempe SU-­resistens vassarve bør dosen være minimum 200 ml per dekar.

Om Atlantis, som er et l­ avdosemiddel, brukes alene om høsten anbefales det å benytte midler med en annen virknings­ mekanisme på våren. Dette for å ­redusere risikoen for resistens.

Blanding Midlene kan blandes, men det o ­ ptimale er antagelig å kjøre dem hver for seg. Effektmessig utfyller Atlantis og

Boxer hverandre, men de har ikke helt ­sammenfallende behandlingstids­ punkt. Ved blanding må man gjøre noen kompromisser når det gjelder optimalt behandlingstidspunkt for hvert middel, men man bekjemper en bredere ugrasflora. Anbefalt dosering i blanding er 1015 g Atlantis WG/ 30-45 ml Atlantis OD+ 50 ml Mero + 120-200 ml Boxer. Høyeste dosering gir sikrere effekt og brukes ved mye ugras og resistent vassarve.

Insekter Tidlig sådde åkre (august) kan være utsatt for angrep av fritflue. Det kan da være aktuelt å blande med 15 ml Karate eller Decis Mega. Bekjemping av frittflue må skje senest på 1 ½ bladstadiet, og sammenfaller best med sprøytetids­ punktet for Boxer. Frittflue angriper hvete, rug og rughvete.

Effekttabell om høsten Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer.

Sjekk åkeren på nytt om våren for å ­avgjøre om ytterligere ugrasbekjempelse er aktuelt på hele eller deler av skiftet.

Vær- og vekstforhold Kulturen og ugraset bør være i god vekst ved behandling med Atlantis og Boxer.

Laglig jord (ikke for mye klump) gir best virkning av Boxer. Kornet skal sås minst tre centimeter dypt og være godt dekket av jord. Passende jordfuktighet gir gode virkningsforhold, men Boxer virker også godt under tørre forhold. Effekten kan reduseres noe på humusrik jord. Etter kraftig regn, slik at røttene lider av luftmangel, kan en forbigående gulfarging oppstå. Boxer bør ikke brukes i perioder med nattefrost.

Det tilrådes ikke å benytte Atlantis om man har klimaforhold, ugunstig jordstruktur, vassjuk jord, svak rotutvikling eller andre forhold som gjør at åkeren sliter eller er stresset. Unngå utsikter til nattefrost i tre påfølgende netter.

Avstand til vann Boxer skal ikke brukes nærmere enn fem meter fra vannførende grøfter, bekker, dammer eller større ­vannforekomster.

For Atlantis gjelder det generelle ­begrensingen for alle plantevernmidler på 3 meter.

Sprøyta

Ikke sprøyta STOR FORSKJELL: Disse bildene viser hvor stor forskjell det er på en åker som er høstsprøyta og en åker som ikke er sprøyta om høsten.

Foto: Anne G. Kraggerud.

Tekst: Anne G. Kraggerud, Produktsjef plantevern

SAMVIRKE

#06 2019

41

FÔRUTVIKLING

FULL KONTROLL: Fjøsmester Katrine Asheim har full kontroll med hva dyra i Formelfjøset spiser og hvordan de oppfører seg.

– Kan måle hvert gram dyra spiser – Vi kan måle hvert gram kuene spiser av både grovfôr og kraftfôr, sier fjøsmester Katrine Asheim. Fra kontrollrommet eller hjemme i sofaen kan hun også følge dyra «minutt for minutt» via 20 ­kameraer i Formelfjøset.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

42

SAMVIRKE

#06 2019

D

yra er på plass og de første forsøkene starter opp om kort tid i Felleskjøpets nye forsøksfjøs på Klepp i ­Rogaland. Med noen av Europas mest moderne forsøksfasiliteter skal Felleskjøpet teste råvarer, produkter og fôringskonsepter.

– Vi har nær 60 kuer og det er en ren NRF-besetning. Vi fôrer opp alle ­kvigene, men selger oksekalvene, ­forteller Asheim.

Akkurat nå står Asheim og daglig leder Olaus Kvål midt i den travleste kalvingsfasen. For å ha gode forhold for forsøk er det ønskelig at kuene er i noenlunde samme laktasjonsfase og det er derfor lagt opp til kalving fra slutten av august til slutten av oktober.

– Det er veldig moro med nytt fjøs. Her er det helt andre måter å gjøre ting på og vi får mye bedre resultater enn i det gamle fjøset, sier Asheim (27) som er utdannet dyrepasser fra Kolding i ­Danmark.

Seks kraftfôrlinjer Allerede utendørs forteller de seks kraftfôrsiloene at vi står foran et spesielt fjøs.

– Ja, vi kan operere med seks ulike kraftfôr. Vi kan kjøre med to forskjellige kraftfôr i de to melkerobotene og fire ulike blandinger i kraftfôrautomatene ute i fjøset. I tillegg kan vi blande alle seks kraftfôrslag i fullfôrmikseren. Det er i utgangspunktet ikke lagt opp til å fôre med fullfôr, men til å bruke rundballer på vanlig måte, forteller Asheim og Kvål.

MÅLER: Fjøsmester Katrine Asheim har full kontroll med hva dyra i Formelfjøset spiser og hvordan de oppfører seg.

AUTOMATIKK: Fullfôrblanderen og fôrvogna er samkjørt med grovfôrboksene, slik at fôret kan veies opp og fordeles akkurat slik forsøkene krever.

SEKS: Med seks kraftfôrsiloer kan det lages utallige blandinger til forsøkene.

GODT MILJØ: Den nye kalveavdelingen har vannbåren varme og eget ventilasjonsanlegg for å sikre best mulig miljø. Råmelk- og melkepulverautomater gjør det mulig å utføre fôringsforsøk også med kalver.

De mange mulighetene til å variere kraftfôrtildelingen står sentralt i forsøksvirksomheten som i stor grad nettopp vil dreie seg om å utvikle kraftfôrblandinger tilpasset grovfôrtilgang, kornråvarer og markedsforhold.

Det er vekter både i melkerobotene og kraftfôrstasjonene slik at kuenes opptak registreres nøyaktig.

Unik grovfôrregistrering Mens registreringen av kraftfôrforbruket ikke skiller seg så mye fra vanlige fjøs, er registreringen av grovfôropptaket mer unikt. Her er det installert fôrbokser med vekter ved hver av de 36 eteplassene.

– Her måles det hvor mye grovfôr kuene spiser. Prinsippet er det samme som i kraftfôrautomatene ved at mikrochipen

kuene har i båndet rundt halsen regi­ strerer hvilke kuer som er inne i boksen.

Når dette koples opp mot vektdataene for hver boks, vet vi hva kuene spiser helt ned på grammet, forklarer Asheim.

Grovfôrboksene har stengsler som styrer kuenes tilgang til boksene. Man kan ha ulike fôrblandinger i forskjellige bokser og gi kuene adgang bare til de ­boksene som inneholder akkurat det fôret de skal ha. Her kan det benyttes rent grovfôr av ulike kvaliteter, eller typer av fullfôrblandinger, der for eksempel ulike kraftfôrvarianter testes ut sammen med grovfôret. Boksene er samkjørt med TKS-fôrvogna som blander fôr og fyller boksene automatisk.

– Vi har kjørt automatikken en stund og det fungerer ganske fint. Den er i godt gjenge til forsøkene skal begynne, sier Kvål og Asheim.

Overvåker adferd Begge melkerobotene har selvfølgelig holdkamera, slik at man i tillegg til alle mulighetene for detaljregistrering av fôropptaket, også kan styre fôringen eller se effekten av den ut fra holdet på dyra.

Melkerobotene er de nyeste V300 fra De Laval, og melkeprøvene som tas sendes til utvidet analyse i forhold til det som gjøres i vanlige produksjonsfjøs.

Det er installert i alt 20 kameraer i fjøset som gjør det mulig å overvåke alle dyra, store som små, kontinuerlig.

– Kameraene gir muligheter til å drive adferdsstudier, blant annet ved å følge enkeltdyr, sier Asheim og Kvål.

Kalveforsøk Kalveavdelingen er separert fra ­hovedrommet i fjøset og har vannbåren varme og eget ventilasjonssystem.

– Dette håper vi skal gi bedre forhold for kalvene enn vi hadde i det gamle fjøset, sier Kvål.

Det er mulig å gjøre fôringsforsøk også med kalver, blant annet ved at det er installert automater for både råmelk og melkepulver, men det er ikke lagt opp til slike forsøk i innkjøringsfasen.

SAMVIRKE

#06 2019

43

FÔRUTVIKLING

Kraftfôr tilpasset nye rammevilkår – Hovedstikkordet for det som skal skje i ­Formelfjøset er lønnsomhet for bonden, sier adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpets Fôrutvikling.

Felleskjøpets kraftfôrløsninger skal tilpasses de nye rammevilkårene norske melkeprodusenter har i vente.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ALLSIDIGE FORSØK: – Det viktigste er lønnsomhet for bonden, men forsøkene vil også tilpasse Felleskjøpets kraftfôr til grovfôr, korn og markedsforhold generelt, poengterer adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpets Fôrutvikling.

–G

ras og grasbasert matproduksjon er – og må være – helt sentralt i norsk landbruk, og Felleskjøpet må tilby fôringsløsninger som er fornuftig og tilpasset den enkeltes driftssituasjon. Her handler det om å tilpasse kraftfôr og fôringsløsninger til grovfôrgrunnlaget som er på gården, sier Røflo, og understreker at dette blir enda viktigere med de endringer som nå kommer i norsk melkeproduksjon.

Nye løsninger – Melkeproduksjonen nedskaleres og får endrede rammevilkår. Vi får et nytt kvoteregime og tøffere marginkrav. Når produsentene skal tilpasse seg denne nye situasjonen vil de etterspørre nye og andre fôringsløsninger, sier Røflo.

De første forsøkene vil være rettet mot årets grovfôrsituasjon.

– Mange har store grasavlinger, men det ser ut til å være stor variasjon i kvalitet.

Det betyr at det er store spenn mellom dem som fikk høstet 1. slåtten tidlig med god kvalitet og dem som måtte vente på

44

SAMVIRKE

#06 2019

grunn av regn. Derfor er det veldig nyttig å være presis med justeringer i sorti­ mentet denne sesongen, sier Røflo.

Marked og klima I tillegg til å ivareta enkeltprodusentenes økonomi, vil forsøksvirksomheten i Formelfjøset omfatte markedsforhold og klimaløsninger.

– I det store bildet er dette viktig for å sikre norsk melkeproduksjon.

Problem­stillinger rundt bærekraft, norske ­fôrrasjoner og kortreist mat har stor ­betydning for utviklingen av ­Felleskjøpets Formel-blandinger og fôrløsninger. Det samme har melk som en viktig del av kostholdet. Melk er viktig for folkehelsen med sitt innhold av kalsium, kalium, jod og andre sentrale næringsstoffer. Melken må også være tilpasset markedets ønsker, som for ­eksempel i forhold til etterspørselen ­etter melkefett og krav til god ystekvalitet. Vi har tradisjonelt arbeidet tett med Tine om dette, og nå blir disse mulighetene enda større. Samlet sett vil forsøkene være viktige bidrag til å tilpasse Formel-kraftfôrløsningene til både grovfôr, korn og markedsforhold

generelt, sier Røflo.

Mer innsikt i ku og klima Han er opptatt av en kunnskapsbasert tilnærming til klimadebatten.

– Vi vet at kua produserer metan, og vi vet også at vi til en viss grad kan påvirke metanproduksjonen gjennom fôring.

Vi er veldig gode til å styre produksjonen i forhold til ytelse og økonomi, og jeg tror vi etter hvert også vil skaffe oss verktøy som gjør at vi vil klare å styre ­produksjonen etter CO2-ekvivalenter, næringssalter og lignende. Dette må vi klare med praktiske løsninger hos den enkelte bonde, sier Røflo, som også ser en annen oppgave i forhold til klima­ diskusjonen.

– Kua baserer all sin produksjon på karbon som sirkulerer i et kretsløp, i motsetning til karbon som blir ­produsert med utgangspunkt i fossile kilder. Min refleksjon er at det er et misforhold mellom hvordan vi ser på de to karbonstrømmene. Jeg tror noe av det vi skal beskjeftige oss med i Formelfjøset, vil være å bringe en djupere forståelse av dette, sier han.

Foto: Shutterstock

OPPDAG NYE AGRICARD - til ditt bruk Med Agricard - landbrukets eget kreditt- og fordelskort - får du trygghet, fleksibilitet og gode fordeler du har bruk for. Høye drivstoffrabatter, god reiseforsikring, sikker netthandel, betalingsmulighet når du trenger og enkel oversikt over transaksjoner - mye blir enklere med Agricard.

Søk kort nå og få ekstra rabatt på drivstoff hos Circle K ut året.

Se søknadsskjema på agrol.no.

Effektiv rente 25,49, v/15.000,- o/12 mnd. Kostnad 1.865,43 kr. Totalt 16.865,43 kr.

SAMVIRKE

#06 2019

45

FÔRING AV MELKEKU

Rett fôrmiddelvurdering gir økt lønnsomhet Med redusert behov for mjølk i 2020, må de variable kostnadene ­reduseres for at lønnsomheten skal opprettholdes. Felleskjøpets egenutviklede rasjons­program, Formel Fôrplan, vil være et viktig verktøy for at du som ­Formel-kunde skal kunne styrke produksjonsøkonomien.

OPTIMAL DIETT: Formel Fôrplan velger kraftfôr tilpasset ditt grovfôr, avdrått og tørrstoffinnhold i melka.

46

SAMVIRKE

#06 2019

VOMMILJØ ER VIKTIG: Strukto-verdien er Formel Fôrplans spesialutviklede mål for rasjonens fysiologiske påvirkning av vommiljøet.

M

ed utgangspunkt i det nederlandske fôrvurderingsprogrammet E-Dairy har Felleskjøpet Fôrutvikling utviklet programmet Formel Fôrplan for bruk til fôrplanlegging. E-Dairy er basert på fôringsforsøk og fôrvurdering utført at Europas ledende fagmiljø innen fôrproduksjon til drøvtyggere. For å kontrollere resultatene opp mot ­norske fôrråvarer har det blitt gjort mange fôringsforsøk på Felleskjøpets forsøksgård, og arbeidet vil nå fortsette i det splitter nye Formel-fjøset på Jæren. ­Programmet Felleskjøpets salgs­ konsulenter benytter er derfor spesial­ tilpasset norske fôrrasjoner. Økt fokus på fettinnhold i mjølk Med reduserte mjølkekvoter i 2020 vil en fort komme i en ­overskuddssituasjon om det ikke blir tatt grep tidlig i kvoteåret.

I 2020 kan det for mange være gunstig å redusere noe på ytelsen per årsku og heller sette søkelys på økt fettinnhold i mjølk. I Formel Fôrplan har det blitt ­utvilet en egen verdi, Structo, som s­ peiler fôrrasjonens fysiologiske påvirkning på vommiljøet. Et godt vommiljø er avgjørende for å sikre høgt fettinnhold i mjølk. Per dags dato betaler Tine åtte øre for hver tidel økt fettprosent per liter mjølk. Et kraftfôr som øker fettprosenten med én tidel er derfor verdt 16 øre mer per fôrenhet.

Med bruk av Formel Fôrplan kan din lokale salgskonsulent finne hvilket kraftfôr som gir deg økt merbetaling ut ifra kvaliteten på ditt grovfôr.

Tar hensyn til en rekke parametere For å sikre et høgt innhold av fett i mjølka tar E-Dairy hensyn til en rekke parametere i fôrplanlegginga.

Det er viktig å sørge for at vomma har nok energi, protein, fordøyelig fiber, ­aminosyrebalanse og riktig kation-­

anion-balanse (KAD). I tillegg vil de fysiske egenskapene til næringsstoffene variere ut fra hvilke råvarer som brukes i fôrresepten. Formel Fôrplan har et ­grafisk oppsett som viser det ­optimale nivået av næringsstoffer og den ­fysiske effekten av råvarene i ­fôrrasjonen.

Dette gjør at en kan sette opp en fôrplan med flere typer grovfôr, kraftfôr og tilskuddsfôr og fortsatt være sikker på at resultatet gir uttrykk for samspillet mellom fôrråvarene, både med tanke på kvalitet og kvantitet. Grovfôr av moderat kvalitet og høge kraftfôrmengder kan gjøre det vanskelig å få en god nok Structo-verdi. Tilskuddsfôret Pluss Vomstabil vil da kunne være med på å stabilisere fôrrasjonen innenfor de ønskede kriteriene.

Søkelys på proteinkvalitet i grovfôret gir redusert behov for soyaprotein I motsetning til eldre fôrvurderings­ programmer viser E-Dairy store variasjoner i grovfôrets proteinverdi og mengden aminosyrer ­absorbert i tarm (AAT) som stammer fra grovfôret.

E-Dairy tar hensyn til både ­tørrstoff-, syre- og proteininnhold samt fordøyeligheta til grovfôret for å kunne evaluere proteinverdien i grovfôret.

Det å begrense gjæringa i surfôret er avgjørende for å ta vare på grasets AAT-verdi og sukkerinnholdet. Maursyreholdig ensileringsmiddel reduserer gjæringa i surfôret og bidrar til å bevare proteinet og sukkeret i grovfôret. En kan nå med bedre sikkerhet vise hvordan økt fokus på grovfôrkvalitet betaler seg i form av økt tørrstoffinnhold i mjølk, økt grovfôropptak og mindre behov for ­importerte karbohydrater og soya­ protein.

Produkter for økt fett­ innhold i mjølk Formel Elite gir stabilt god dekning av nærings­stoffene som sikrer høyt fettinnhold i mjølt for høytytende kyr.

Formel Profet har et ekstra høyt innhold av råvarer som stimulerer til økt fettinnhold i mjølka ved moderat avdrått.

Formel Fiber Elite er en fiberrik utgave av Formel Elite som sikrer høgt fettinnhold i mjølk selv ved en utfordrende grovfôr­situasjon.

Formel Vomstabil er et t­ ilskuddsfôr spesiallaget for å sikre et stabilt ­vommiljø. ­Produktet ­inneholder bufferstoff i form av ­natrium ­bikarbonat og AcidBuf som ­stabiliserer pH i vom, i tillegg til levende gjær for økt fettinnhold i mjølka.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet Agri

SAMVIRKE

#06 2019

47

FELLESKJØPET AGRI LANDET RUNDT

Fantastisk åpningshelg i Namsos

GLADE ANSATTE: Bak f.v.: Tore Klingen, Stian Grønli,Geir Erling Hansen, Karl ­Marius Breivik, Jørgen Sæther,Thomas Evensen, Erik Berg Heimdal, Bjørn Lona og Jan Egil Gjermundnes. Foran står Heidi Skjelbred, Ann Karin Edvardsen, Turid Gundersen, Anita N Heimdal og Astrid Tunheim.

–V

i måtte ha nytt verksted. Om vi hadde ­traktoren på reparasjon, måtte vi hente den med en gang den var ferdig, for det var ikke parkeringsplass til den, ­forteller melkeprodusenten på Otterøya som har fire mils reisevei til butikken på Spillum. Likevel bruker han butikken nesten hver uke. – Det har også blitt en helt ny ­hverdag for de ansatte, sier Aglen.

Stor åpningsfest 5. september var det offisiell åpning av nye Felleskjøpet Namsos ved nestleder i styret, Harald Lein og to John Deere traktorer.

120 medlemmer deltok på medlemskvelden før åpningen, den første timen var det 500 kunder inne i butikken, og marsipan­ kakene kunne nesten ikke skjæres opp fort nok. ­Butikksjef, Anita Nordli Heimdal, anslår at 1700 besøkende var innom i løpet av åpningsdagen.

Aktiviteter for flere kundegrupper Tomas Brøndbo var tilstede både på medlemskvelden og åpningsdagen og bidro til en rocka åpningsfest. Fredag var det maskindag med leverandørstands, omvisning på verksted og prøvekjøring av traktor. Tema for dagen var ­presi­sjonslandbruk. Lørdag var det familie­dag med traktorløp

48

SAMVIRKE

#06 2019

Vi har fått landets fineste b ­ utikk og verksted og kommer til å doble omsetninga på to år, fastslår tillitsvalgt Olaf Aglen.

Han har vært pådriver for ny butikk i Namsos i ti år.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Annett Berit Leivdal

KAKEFEST: Marsipankakene forsvant fort da ROMSLIG BUTIKK: Tomas Brøndbo var 1700 besøkende var innom på åpningsdagen. tilstede både på medlemskvelden og åpnings­ dagen og bidro til en rocka åpningsfest.

for barn, ­Namsos-mesterskap i kumelking, Namswing med Swing og Westcoast og mulighet for kunder å delta. Utpå dagen var det foredrag om fuglefôring ved Norsk Ornitologisk forening.

Alt blir enklere i Namsos - Kjempefornøyde medlemmer! Dette har dere fortjent!

Positivt at det blir satsa i Namdalen! Bare positive ­meldinger, rapporterer Anita Nordli Heimdal, Felleskjøpets butikksjef i Namsos, veldig fornøyd. – Nå blir det enklere for kundene og enklere for oss: • Kjempestort uteområde med ­parkeringsmuligheter for alle • Alt på et plan, plass til mer varer og enklere å ha rett vare til rett tid • Mer oversiktlig butikk og delelager • Stort verksted med fire porter gir god tilgang. Mekanikerne slipper å reparere ute, og kundene kan hente traktoren når det passer.

• To fagdisker for bonden, en for butikk­varer og en for ­verksted • Hentelager hvor bonden kan hente kraftfôr og tilskuddsfôr selv • Nytt hagesenter på 200 m² gir større inntektsmuligheter for butikken.

ROMSLIG BUTIKK: I et bygg på totalt 3500m² har Felleskjøpet i Namsos fått en stor og oversiktlig butikk på 800 m² med plass til mange kunder.

TRAKTORFIL: Autofile Jan Erik Larsen konverterte til traktorfil, her sammen med Bodil Nordgård fra Sortland, som er kona til maskinselger Frank ­Helgesen. Foto: Jøran Dahl-Johansen

HØYTIDELIG ÅPNING: - Regn i brudesløret er et godt tegn, sa Harald Lein og slapp inn køen av kunder.

Traktorfil i Sortland I forbindelse med ­«Festerålen» i august, arrangerte Felleskjøpet Sortland traktorparade med traktorfile Jan Erik Larsen fra Autofil.

–60 ekvipasjer deltok, og 80 p ­ ersoner kom på pølsebuffet som vi hadde i samarbeid med Nortura. Vi har hatt ­nyttårslunsj for bønder, slåttegrøt og så blir det «Bondens julemarked» i ­november med over 30 utstillere, ­forteller butikksjef Elisabeth Næss.

Butikken i Vesterålsgata like ved Sortlandsbrua nyåpna 11. april i et tredagers arrangement. Lignende ­arrangementer har det vært i forbindelse med flere nyåpninger i Felleskjøpet i år; Finnsnes, Rudshøgda, Fron og Gausdal.

TRAKTORTOG: I forbindelse med «Festerålen» arrangerte Felleskjøpet i Sortland traktortog med 60 traktorer Foto: Jøran Dahl-Johansen SAMVIRKE

#06 2019

49

PRESISJONSJORDBRUK

Stor interesse for GEOspread Olav Vold er en av mange bønder som har levert inn sin gamle gjødselspreder til fordel for en ­rabattert GEOspread.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

PANTEORDNING: Etter å ha leid entreprenør med GEOspread i mange år, benyttet Olav Vold (t.h) panteordningen til å skaffe seg sitt eget utstyr.

Salgskonsulent Ingar Oddseter håper kunden blir fornøyd.

S

amvirke besøkte Felleskjøpets avdeling på Hamar bare tre dager etter at kampanjen hvor bønder kan levere inn sin gamle gjødselspreder og få rabattert pris på GEOspread fra Kverneland, ble sparka i gang. Allerede var tre gjødselspredere solgt.

- Det er sjelden vi ser så stor interesse for en kampanje. Presisjonslandbruk er i vinden og det har nok vært veldig verdifullt for oss at vi har en entreprenør som driver stort med GEOspread i vårt område. Han gjødsler nok rundt 20 000 dekar i året, så mange bønder har blitt kjent med utstyret ved å leie inn han,

50

SAMVIRKE

#06 2019

sier salgskonsulent Ingar Oddseter.

Fornøyd kunde En av de fornøyde kjøperne er kornog svineprodusent Olav Vold. Han har i mange år satt bort gjødslinga av k ­ ornet og graset sitt til den lokale ­entreprenøren med GEOspread, og har sett hvor gode resultater utstyret gir.

- Jeg har knapt hatt legde etter at jeg begynte å ta i bruk presisjonsgjødslings­ utstyr. Å unngå å legge på for mye ­gjødsel kan være vel så viktig som å ­unngå å legge på for lite. Det handler ikke nødvendigvis om å spare gjødsel, men om å fordele den riktigere, sier Vold.

Tildelingsfiler fra CropSAT Med planteproduksjon på 1500 dekar, syntes kornprodusenten nå tiden var inne for å kjøpe sitt eget presisjons­ gjødslingsutstyr. Han bytta derfor inn sin gamle gjødselspreder fra 2010, og fikk et godt tilbud på GEOspread.

- Entreprenøren jeg har brukt, har brukt GEOspread i kombinasjon med n ­ -­sensor.

Jeg har ikke n-sensor, men tenker i første omgang å lage tildelingsfiler basert på satelittbilder fra CropSAT eller på a­ vlingskart fra treskeren, ­forteller bonden, som gleder seg til å ta det nye utstyret i bruk i våronna.

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Bås-innredning kjøpes. Ta kontakt med Sven på tlf: 971 11 416 Brukt pallegaffel ønsker kjøpt, f.eks.

TKS eller liknande type pallegaffel. Ta kontakt med Per-Arvis på tlf: 957 75 125 (Sogn og Fjordane)

TIL SALGS Trima el-hydraulisk clutch, kjøpt inn i 2015, men ble aldri montert på grunn av sykdom. Selges komplett med ­monteringsbeskrivelse. Interesserte kan ta kontakt med Kjell Trulsrud, på tlf. 911 36 361

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

Det er alltid sesong for å dyrke presisjon

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Hvem bør bli Årets unge bonde?

Etter rekordmange nominasjoner er femten semifinalister klare til å

Hvem bør konkurrere om den gjeve tittelen.

25 bonde? blisideÅret s unge Bli med

Bli med i Formelfjøset

Narasinfri kyllinghverdag

Dyra er på plass og snart starter de første forsøkene i et av Europas mest moderne forsøksfjøs på Jæren. side 40

Lars Petter Sylling har god erfaring med bruk av Kromat Tarmhelse. side 36

Samvirke #06 Samvirk # e 06 114. ÅRGANG

ANG

i Formelfjø set

Dyra er på forsøkene plass og snart starte i forsøksfjøs et av Europas mest r de første moderne side 40 på Jæren.

Narasin fri kyllingh verdag

Lars Petter av Krom Sylling har god at erfaring med bruk side 36 Tarmhelse.

Oktober 2019

114. ÅRG

Snakk med oss om presisjonsløsninger, kurs og råd.

Les mer på felleskjopet.no

Etter rekord femten semifimange nominasjon er er konkurrere nalister klare til side 25 om den gjeve titteleå n.

Kongen av kornåkeren Kong Jan Morten Hokstad har treska karrierens høyeste med sin splitter nye avavlinger kornåen Norske Felleskjøp tror på de kS-tresker. erekornavlingene beste på ti år.

Jan Mo n rten Ho høy kst

Oktober

2019

este ad har treska S-treskeravlinger me karrier d beste kor. Norske Fel sin splitter nye ens leskjøp navling tror på ene på side 15 de ti år. side 15

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 31.10.2019

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#06 2019

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Fasefôring = God dyrevelferd

Fasefôring gir høg produksjon, god dyrevelferd og holdbare purker Fasefôring er nødvendig om purkenes potensial skal utnyttes. Format purkesortiment dekker behovet i alle faser av produksjonen og gir god dyrevelferd. Format Drektig gir metthetsfølelse og hindrer for store purker. Format Fødsel gir høg råmjølksproduksjon og raske fødsler.

Format Laktasjon sikrer høg mjølkeproduksjon og store robuste smågris.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Visste du at fasefôring gir: • • •

Reduserte fôrkostnader Bedre ressursutnyttelse Redusert nitrogenutslipp