115. ÅRGANG
Tar ansvar for plasten
Grønt skifte på tanken
Mer melk med riktig hold
Felleskjøpet tar grep mot rundballeplast på avveie, og starter innsamling av landbruksplast på gårdene. side 12
Gårdbruker Snorre Jystad har fylt biodiesel på traktoren i ett år. Nå ønsker han mer konkurransedyktige priser. side 16
Holdkamera har ført til økt ytelse, mindre sykdom i fjøset og bedre bunnlinje hos melkeprodusent Bjørn Groven. side 30
Samvirke
Brobyggeren på fjellet Årets unge bonde, Øisten Aasen, mener alle skoler burde vært tilknyttet en bonde og en gård. side 22
#01 Januar 2020
Bredspektret Fremtidens beisemiddel både svart-som bekjemper både bekjemper svart-og ogsølvskurv sølvskurv og bedrer bondens bondens økonomi. økonomi.
Maxim-beising gir gir •• •• •• •• •• ••
Bredspektret Beskyttelse motsoppbekjempelse soppsmitte som følger med settepotetene Bedre skallkvalitet Flere stengler per plante og jevnere knollstørrelse Bedre Bedreskallkvalitet holdbarhet Bedre Mindreholdbarhet frasortering og bedre avregningspriser Mindre frasortering og bedre avregningspriser Javnere knollstørrelse og flere stengler per plante Høyere Høyerenettoutbytte nettoutbytte
Syngenta A/S Syngenta Nordics Crop Protection A/S www.syngenta.no www.syngenta.no Tlf: Tlf:45 4196 9387 4470 43 maxim.syngenta.no maxim.syngenta.no 2
SAMVIRKE
#01 2020
Les alltid etiketten før bruk.
Medlem av Norsk Plantevern Forening.
Samvirke Investerer i kjernevirksomheten
#01 2020
Dagens anleggsstruktur for håndtering av korn trenger vesentlig oppgradering. Vedlikeholds-etterslepet er stort, og med nye krav til både sporbarhet, kortreiste råvarer og et marked som etterspør nye nisjeprodukter, setter det ytterligere krav til oss. Derfor skal vi investere opp mot 450 millioner i vår kornstrøm de neste 5-7 årene. I tillegg skal vi oppgradere våre kraftfôrfabrikker i Trøndelag og gjennomføre ytterligere oppgraderinger av andre anlegg. For å ta slike løft, og evne å ta de riktige industrielle beslutningene, må Felles kjøpet disponere sine midler og ressurser best mulig. Dette handler både om å ha en tilstrekkelig inntjening, og flytte kapital slik at vi kan prioritere de målene og ambisjonene vi har for driften gjennom strategien vår.
T
Det meste av Felleskjøpets virksomhet, det være seg korn, kraftfôr, gjødsel og maskiner, krever et stort og velfungerende apparat for å håndtere mottak, sikre kvalitet, service, lagring og logistikk av varer som er viktig for landbruket i hele landet. På dette området er Felleskjøpet i særklasse. Men det koster, og vi må hele tiden investere i kjernevirksomheten vår.
Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Camilla Mellemstrand Redaksjonen avsl.: 17.01.2020 Neste nr. utkommer: 09.03.2020
Stavanger havnesilo er et anlegg vi har eid siden 2014 og som i dag har viktig lagringskapasitet. Felleskjøpet må effektivisere all håndtering av korn, og da må vi også se på kornstrømmen og hvordan vi best mulig kan flytte råvarene fra åkeren via mottak og lagring, og til produksjon av mat eller kraftfôr. Stavanger ligger langt utenfor de sentrale kornområdene og gjør at vi i dag transporterer råvarene unødig, og derfor vurderer å selge eller utvikle anlegget til f.eks. boligformål. Anlegget ligger uten direkte tilknytning til verken kraftfôrproduksjon eller mat-
Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466
Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.
mel produksjon i hjertet av Stavanger. Midlene fra et eventuelt salg vil blant annet bli brukt til å bygge opp kapasitet i kornområdene, for å gi en mere rasjonell og kostnadseffektiv kornstrøm. Dersom beredskapslagring igjen blir aktuelt må dette finansieres fra myndighetene, og bygges ut etter de krav som blir stilt til slik beredskapslagring. En annen investering er Felleskjøpets eierandel i Moelven Industrier. Vi har i en lengre periode ønsket å selge vår minoritetsposisjon på 15,9 prosent. Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre til en akseptabel pris, grunnet ulike forhold relatert til forpliktelser inngått da aksjeposten ble kjøpt tilbake i 2007. I skrivende stund er det imidlertid bevegelse i eierforholdene i Moelven som vi håper både kan gi en god og avklart eierposisjon for Moelven – og som gir Felleskjøpet en mere ønsket posisjon. Felleskjøpets viktigste oppgave er å sikre at bonden har best mulig økonomi på kort og lang sikt. Da må vi samtidig kunne benytte våre ressurser slik at vi oppfyller våre strategier og målsetninger på best mulig måte.
John Arne Ulvan Konsernsjef
Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).
SAMVIRKE
#01 2020
3
PÅ INNSIDA
11 30
– Klart vi skal på kretsmøte 34
Melkeprodusent Solveig Løwø Kvam har vært på kretsmøte hvert år siden hun overtok gården i 2015. -Det er det vi snakker om når bønder møtes nå for tida. Hvordan melka og kjøttet skal produseres og hvordan storsamfunnet oppfatter det norske landbruket. Pause i jordmorgjerningen Også geitebonde Lars Andreassen fra Balsfjord har lagt det lokale kretsmøtet inn i sin travle kalender. Selv om møtet sammenfaller med årets travleste periode i fjøset, synes bonden medlemsdemokratiet er såpass viktig at han unner seg en pause i jordmorgjerningen. -Jeg vil vite hva som har skjedd i året som har gått og høre om planene for året som kommer. Dessuten har jeg meninger om både prisnivået og servicen til Felleskjøpet og tenker at kretsmøte er riktig sted å lufte disse meningene, sier Andreassen.
INNHOLD Vi sees på kretsmøte........................5 Derfor selger Felleskjøpet Stavanger havnesilo.........................8 Første vogntog på biogass..............11 Samler inn landbruksplast på gårdene..........................................12 Biodiesel på traktoren funker fint....16 Lykkes mot både bonde og forbruker....................................18 Brobyggeren på fjellet.....................22 Nytt fjøs på Tynset..........................26 Økt avdrått med holdkamera..........30 Billigere grovfôr med finsnitter........32 VMS v310 avdekker brunst og drektighet.......................................34 Bingeløsning for ku og kalv.............40 Årets plantevernnyheter..................50 Nykommere i kornåkeren................52 Juss: Deling av privat vei................58
4
SAMVIRKE
#01 2020
VINNERLYKKE: I fjor var Solveig Løwø Kvam den heldige vinner av kretsmøtepremien på 200 000 kroner. Pengene gikk til gjødsel og motorsag. Foto: Privat
Årets kretsmøter er rett rundt hjørnet, og melkeprodusenten oppfordrer alle Felleskjøpets eiere til å møte opp. -Det er sosialt, det er engasjerte folk og det oppstår gode og viktige diskusjoner. Jeg opplever at det er kort vei fra grasrota til styret i Felleskjøpet. Jeg har flere ganger sett at forslag som har dukket opp på lokale møter, har ført til endringer i konsernet, sier gårdbrukeren. Hun tror landbrukets rolle i samfunnet vil bli et viktig tema på kretsmøtene i år.
Årsmøteutsendinger Gårdbruker Johan Holen mener den viktiste årsaken til å gå på kretsmøte er å få de rette menneskene som årsmøte utsendinger. - Det er svært viktig å sende kompetente og erfarne folk til årsmøtene i organisa sjonene våre. Vi må sende folk som virkelig har satt seg inn i sakene, som tør å utfordre og som tør å stille spørsmål. Årsmøter har lite for seg hvis utsendingene er dårlig forberedt og er mer opptatt av å skape god stemning enn av å stille ubehagelige, men nødvendige spørsmål. Den viktigste grunnen til at jeg går på kretsmøtet er å sørge for å stemme på folk jeg mener virkelig kan gjøre en god innsats for oss eiere, sier bonden.
ORGANISASJONSNYTT
Bak, fra venstre: Eli Blakstad, Wenche Ytterli, Anne Jødahl Skuterud, Elisabeth Holand, Karl-Oskar Fosshaug, Sveinung Halbjørhus og Arne Elias Østerås, som alle er eierrepresentanter i konsernstyret, ser fram til gode diskusjoner på kretsmøter i det ganske land.
være. Vi er derfor i en prosess hvor vi må avgjøre hvor mange kraftfôrfabrikker det er hensiktsmessig og rasjonelt for oss å ha. Selv om det er krevende å eventuelt skulle legge ned lokale arbeidsplasser, må vi gjøre det som er best for selskapet som helhet, slik at vi mest mulig effektivt oppfyller målet vårt om å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt. Det handler om rolleforståelse. Det er viktigere for Felleskjøpet å produsere det beste kraftfôret til en rimeligst mulig pris enn å ha flest mulig fabrikker, oppsummerer hun.
Vi sees på kretsmøte – Kretsmøtet er din sjanse til å være med å påvirke hvordan Felleskjøpet skal utvikle seg i framtida. Jeg håper flest mulig eiere møter opp og deler sine tanker, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
H
un og resten av eierrepresentantene i styret ser fram til å møte bondekolleger fra hele landet og høre deres tanker om hvilken retning Felleskjøpet Agri bør gå i året som kommer. Skuterud oppfordrer alle til å ta på seg eier-hatten når de skal på kretsmøte. Lokale problemstillinger er selvsagt en viktig del av kretsmøtene, men styrelederen håper også flest mulig vil bidra med innspill av mer generell og strategisk karakter for selskapet.
Krevende markedssituasjon Styrelederen opplever at markedssituasjonen er mer krevende enn noen gang tidligere og at både eierne og administrasjonen er forberedt på å måtte snu hver stein for å opprettholde selskapets konkurransekraft. Norturas nedleggelse av slakteriet på Otta viste med full styrke hvordan lokal tilstedeværelse kan engasjere og at sentrum-perifieri-debatten lever i beste velgående. Skuterud mener vi må venne oss til at kontinuerlig endringer er regelen heller enn unntaket.
- Det er ikke snakk om oss og dem. I Felleskjøpet er det snakk om vi. Vi er ikke bare kunder, vi er også eiere. Sammen må vi finne ut hvordan Felleskjøpet skal ruste seg for framtida. Hva skal til for at Felleskjøpet skal være den foretrukne partneren for bønder over hele landet også om ti år? Hvordan skal vi kunne gi det beste tilbudet til en konkurransedyktig pris?, sier Skuterud.
- Også i Felleskjøpet blir vi nødt til å gjøre endringer, sier Skuterud, og viser blant annet til den pågående prosessen med å gjennomgå Felleskjøpets kraftfôrfabrikkstruktur. - Når markedssituasjonen utvikler seg slik at vi sitter med en betydelig overkapasitet, betyr det i praksis at kraftfôret blir dyrere enn det hadde trengt å
Distribusjon og samhandling Et svært viktig strategisk spørsmål, som styrelederen gjerne vil ha innspill til på kretsmøtene, er hvordan driftsmidlene Felleskjøpet selger, best mulig skal distribueres til bønder over hele landet i framtida. - Jeg håper 2020 kan være året hvor vi begynner å diskutere framtidig avdelingsstruktur. Lista over avdelinger som trenger oppgraderinger er lang, men kanskje er det ikke ny butikk med fullt sortiment som er den beste løsningen alle steder. Kan vi bestille mer på nettet? Kan vi få mer levert direkte på gården? Hvordan skal vi sikre kompetent personell? Her trenger vi kloke innspill fra dere som vet hvor skoen trykker, sier styrelederen. Hun er også opptatt av bedre samhandling mellom bøndene og Felleskjøpet. - Allerede når jeg som kornbonde lager gjødselplan på vinteren, har jeg i praksis bestemt meg hva jeg vil så og hva jeg trenger av innsatsfaktorer. Hvordan kan vi legge til rette for at Felleskjøpet mottar denne informasjonen og kan nyttiggjøre seg den på best mulig måte? Dette vil jeg gjerne høre eiernes tanker om, oppsummerer styrelederen. Grønn vinner En annen viktig sak Jødahl Skuterud ønsker innspill på, er Felleskjøpets bærekraftstrategi. Det er svært viktig at vi lykkes med å produsere klimavennlig mat på en måte som forbrukerne har tillit til. Har du innspill til hvordan Felleskjøpet kan bli en grønn vinner og hvordan økt fokus på bærekraft kan gi vekstmuligheter for Felleskjøpet, må du for all del dele disse tankene med oss, avslutter styrelederen.
SAMVIRKE
#01 2020
5
KRETSMØTER 2020
Kretsmøter i Felleskjøpet VIKEN
INNLANDET
Dato
Krets
Sted
Kl.
Dato
Krets
Sted
Kl.
24. februar
Halden og Aremark
Fredriksten Hotell
18:00
24. februar
Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal
12:00
25. februar
Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler
Quality Hotel & Resort Sarpsborg
18:00
Øiseth Hotell, Åkrestrømmen
24. februar
Elverum, Åmot og Trysil
Trysil-Knut Hotell, Trysil
19:00
26. februar
Rakkestad /Degernes
Bye Kroa
18:00
25. februar
Folldal, Alvdal og Tynset
Frichs, Alvdal
12:00
02. mars
Follo (Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård)
Folkvang Selskapslokale, Frogn
18:00
25. februar
Os og Tolga
Rønningslemmen, Dalsbygda
19:30
03. mars
Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet
Fjellheim, Spydeberg
18:00
27. februar
Vang, Hamar, Løten og Stange
Herredsvang, Romedal
19:00
04. mars
Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog
Bamserudlåven, Mysen
18:00
02. mars
Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal
Scandic Fagernes Hotell
19:00
03. mars
Gjøvik Unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land
Bjørnen, Odnes
19:30
04. mars
Vestre Toten og Østre Toten
Gran Gård, Lena
18:30
05. mars
Ringsaker Unntatt Brøttum
Wood Hotell, Brumunddal
19:00
09. mars
Lillehammer M/Brøttum og Biristrand, Øyer, Gausdal
Saloon 7null4, Follebu
19:00
10. mars
Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron
Dale Gudbrandsgard, Fron
19:30
11. mars
Lom og Skjåk Sel og Vågå
Vågå Hotell, Vågå
19:30
09. mars
Hol og Ål
Sundre Gjestestugu i Ål
19:00
09. mars
Gol, Nes, Hemsedal og Flå
FK Gol
11:00
10. mars
Ringerike, Hole og Krødsherad
Klekken Hotel
18:00
11. mars
Gran, Lunner og Jevnaker
Thorbjørnrud Hotel
19:00
12. mars
Modum og Sigdal
Rosthaug vid skole
19:00
16. mars
Nore, Uvdal, Rollag og Veggli
Veggli Vertshus
18:00
17. mars
Kongsberg og Flesberg
FK Kongsberg
18:00
18. mars
Øvre Eiker og Nedre Eiker
Fosseholm
18:00
19. mars
Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum
Haugstad i Lier
18:00
24. mars
Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo og Auskog-Høland
FK Kløfta
18:00
25. mars
Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal
FK Kløfta
18:00
VESTFOLD OG TELEMARK
11. mars
Gran, Lunner og Jevnaker
Thorbjørnrud Hotel
19:00
12. mars
Dovre og Lesja
Toftemo, Dovre
19:00
16. mars
Åsnes, Våler og Grue
Skaslien, Kirkenær
19:00
17. mars
Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger
Slobrua, Sør-Odal
18:00
Dato
Krets
Sted
Kl.
26. februar
Stryn
Hotel Alexandra, Loen
11:00
VESTLAND
Dato
Krets
Sted
Kl.
25. februar
Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu og Stokke
Grand Hotel Åsgårdstrand
18:00
26. februar
Re, Horten, Holmestrand og Hof
Grand Hotel Åsgårdstrand
19:00
26. februar
Vågsøy, Selje, Eid, Bremanger Utan Svelgen
Nordfjord Hotell
19:30
27. februar
Sandefjord, Larvik og Lardal
Erik Mathisen ( Furu egg)
18:00
09. mars
Fjaler, Hyllestad, Høyanger Nord
Hauglandsenteret, Flekke
19:30
03. mars
Bamble, Porgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø og Drangedal
Thon Høyer Hotel Skien
18:00
04. mars
Bø, Sauherad og Nome (til Ulefoss)
Bø Hotel
11:00
04. mars
Nissedal, Fyresdal, Seljord og Kviteseid Vinje og Tokke
Dyrskuplassen
05. mars
Notodden, Hjartdal og Tinn
Tinnsjø Kro
6
SAMVIRKE
#01 2020
10. mars
Askvoll
Askvoll Fjordhotel
11:00
10. mars
Naustdal, Førde, Jølster Gaular
Scandic Sunfjord Hotel, Førde
20:00
18:00
11. mars
Gloppen
Gloppen Hotel, Sandane (Classic Norway)
11:00
18:00
11. mars
Flora, Svelgen
Quality Hotel, Florø
20:00
12. mars
Balestrand, Vik
Blix Hotel, Vik i Sogn
12:00
12. mars
Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal (Nb! Ett Møte, Hafslo.)
Lyngmo ungdomsenter, Hafslo
20:00
17. mars
Kvam
Thon Hotel Sandven, Nordheimsund
11:00
17. mars
Tysnes, Kvinherad, Fusa
Ungdomshuset Samhald, Hatlestrand
19:30
18. mars
Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik
Park Hotel , Voss
11:00
18. mars
Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger
Felleskjøpet Haukås, Åsane
19:30
19. mars
Gulen, Masfjorden, Høyanger Sør, Solund
Brekkestranda Fjordhotel
11:00
19. mars
Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen
Felleskjøpet Haukås, Åsane
19:30
TRØNDELAG forts.
MØRE OG ROMSDAL Dato
Krets
Sted
Kl.
17. mars
Agdenes, Ørland og Bjugn
Ørland Kysthotell
27. februar
Volda, Ørsta
Hotel Ivar Aasen, Ørsta
19:30
17. mars
Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu
Skifer Hotell
19:30
27. februar
Vanylven
Eidsåtun, Eidså (Ikke bekreftet)
11:00
18. mars
Midtre Gauldal
Støren Bageri og Vegkro
11:00
02. mars
Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram Fastland, Harøy, Fjørtoft
Brattvåg Fjordhotell
11:00
18. mars
Trondheim, Klæbu, Melhus og Buvika
Sandmoen Kro
19:00
02. mars
Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog
Felleskjøpet Ålesund
19:30
03. mars
Nesset, Molde, Midsund, Sandøy, Aukra
Scandic Hotel Alexandra, MOLDE
11:00
Dato
Krets
Sted
Kl.
19. februar
Steigen, Hamarøy og Tysfjord
Dyping Grendehus, Steigen
11:00
03. mars
Averøy, Fræna, Eide
Hustadvika Gjestegård (Classic Norway)
20:00
20. februar
Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy
Lofoten Turistsenter, Alstad
11:00
04. mars
Rauma, Vestnes
Grand Hotell Bellevue, Åndalsnes
11:00
21. februar
Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund og Gratangen
Tjeldsundbrua Kro og Motel
11:00
04. mars
Sunndal, Tingvoll
Felleskjøpet Sunndalsøra
20:00
21. februar
Harstad, Ibestad unntatt Andørja, Kvæfjord og Lødingen
Tjeldsundbrua Kro og Motel
11:00
09. mars
Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy
Scandic Syv Søstre, Sandnessjøen
11:45
10. mars
Vefsn, Grane og Hattfjelldal
Fjellfolkets Hus, Hattfjelldal
11:00
11. mars
Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega
Kred Brønnøysund
11:00
12. mars
Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy
Hotell Helma, Mo i Rana
11:00
16. mars
Meløy, Gildeskål og Rødøy unntatt Øresvik
Ørnes Hotell
11:00
17. mars
Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst
Fauske Hotell
11:00
18. mars
Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn
Felleskjøpet Agri avd. Sortland
11:00
05. mars
Aure, Halsa, Smøla
Valsøytunet, Halsa
11:00
05. mars
Gjemnes, Kristiansund
Hjorten, Batnfjordsøra
20:00
23. mars
Sykkylven, Stranda
Stranda Hotel, Stranda
19:00
24. mars
Sande, Ulstein, Herøy, Hareid
Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik
19:30
25. mars
Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda
Valldal Fjordhotell (Classic Norway)
11:00
25. mars
Hornindal, Sunnylven
Tronstad Grendahus
19:30
TRØNDELAG Dato
Krets
Sted
Kl.
24. februar
Levanger og Frosta
Nord Universitet, Røstad
19:00
11:00
NORDLAND
25. februar
Verdal og Røra i Inderøy
Scandic Stiklestad Hotell
19:00
TROMS OG FINNMARK
25. februar
Inderøy unntatt Røra
Scandic Stiklestad Hotell
19:00
Dato
Krets
Sted
Kl.
25. februar
Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune
Overhalla hotell
11:00
21. februar
Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund og Gratangen
Tjeldsundbrua Kro og Motel
11:00
21. februar
Harstad, Ibestad unntatt Andørja, Kvæfjord og Lødingen
Tjeldsundbrua Kro og Motel
11:00
24. februar
Salangen, Dyrøy, Lavangen, Bardu og Andørja i Ibestad
Salangen kulturhus, Lysthuset
19:30
24. februar
Tromsø, Karsøy og Lyngen
Sydspissen Hotell, Tromsø
11:00
25. februar
Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy
På Taket Kafe, Sørkjosen
11:00
26.-27. feb.
Alta,Kautokeino, Hasvik,Sørøysund, Loppa,Kvalsund og Hammerfest
Scandic Hotel, Karasjok
11:00
25. februar
Høylandet, Overhalla og Grong
Overhalla hotell
11:00
26. februar
Selbu og Tydal
Camp Eggen
11:00
26. februar
Stjørdal, Meråker og Malvik
FantasiGården
19:00
26. februar
Røros og Holtålen
Nyheim, Orvos
19:00
03. mars
Surnadal og Rindal
Bolme Pensjonat, Rindal
11:00
03. mars
Hemne og Snillfjord
Hotell Koselig, Hemne
19:30
04. mars
Orkdal, Meldal og Skaun unntatt Buvika
Bårdshaug Herredgård
19:00
04. mars
Hitra og Frøya
Hotel Hjorten, Hitra
11:00
10. mars
Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn
Quality Gand Hotel
19:00
26.-27. feb.
Porsanger, Måsøy, Nordkapp,Lebesby, Gamvik og Karasjok
Scandic Hotel, Karasjok
11:00
10. mars
Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund
Bakkalandet Hotell, Kolvereid
11:00
26.-27. feb.
Tana, Nesseby,Båtsfjord, Vardø, Vadsø,Sør-Varanger og Berlevåg
Scandic Hotel, Karasjok
11:00
11. mars
Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune
Solhaug Grendehus
19:00
19. mars
Sørreisa, Lenvik, Målselv,Tranøy, Berg og Torsken
Finnsnes Hotel
19:30
19. mars
Balsfjord og Storfjord
Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn
11:00
11. mars
Lierne, Røyrvik og Namsskogan
Limingen Gjestegård
11:00
16. mars
Åfjord og Roan
Fosen Fjordhotell
11:00
16. mars
Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran
Skaugdal Grendehus
19:30
SAMVIRKE
#01 2020
7
ORGANISASJONSNYTT
SKAL SELGES: Stavanger havnesilo har god kapasitet, men ligger på feil sted. Foto: Håvard Simonsen
Salg av Stavanger havnesilo vil frigjøre midler som kan brukes til å ruste opp eksisterende anlegg i korndistriktene, forklarer styreleder Anne Jødahl Skuterud. Tekst: Camilla Mellemstrand
Derfor vil Felleskjøpet selge Stavanger havnesilo Hvorfor ønsker Felleskjøpet Agri å selge Stavanger havnesilo? I 2019 gjorde vi et omfattende arbeid med å se på framtidas kornhåndtering i Felleskjøpet. Det kom fram at vi har et stort vedlikeholdsetterslep, spesielt på mottakssiden. Mottakene må oppgraderes hvis vi skal beholde vår konkurransekraft. At været nå er mer ustadig, slik at innhøstingen er mer krevende både for bonden og Felleskjøpet, gjør effektive mottak og logistikkløsninger enda viktigere enn tidligere. At Stavanger havnesilo ligger
STYRELEDER: Anne Jødahl Skuterud. Foto: Morten Brakestad
8
SAMVIRKE
#01 2020
utenfor kornområdene gjør logistikken mindre effektiv enn den hadde vært om tilsvarende lagerkapasitet hadde ligget på Østlandet. Ved å søke om å få omregulert Stavanger havnesilo til boligformål kan vi frigjøre midler som vi kan bruke til å ruste opp de eksisterende kornanleggene våre, samt kanskje bygge et nytt, moderne anlegg med tilsvarende kapasitet her på Østlandet. Hva betyr salget av Stavanger havnesiloen for en eventuell nasjonal ordning for beredskapslagring av korn? Lite. Etter at vi kjøpte Stavanger havnesilo har vi jobbet systematisk for å få til en nasjonal beredskapsordning for korn. Ved å kjøpe Stavanger havnesilo stod vi klare med lagringskapasitet hvis en slik beredskapsordning skulle bli vedtatt. Selv om vi fremdeles ønsker oss en slik ordning, er det per i dag ikke politisk vilje til å få på plass en slik ordning i nærmeste framtid. Kommer en slik ordning på plass for eksempel etter neste Stortingsvalg, kan vi lagre korn i våre andre anlegg. Vil Felleskjøpets totale lagringskapasitet reduseres når Stavanger havnesilo selges? Nei, vi har satt som en forutsetning at
tilsvarende kapasitet bygges opp i kornområdene. Fra et beredskapsperspektiv mener noen det er mest fornuftig å ha store kornlager ved kysten og ikke i innlandet? Hvis kornet som skal lagres er importert, er det fornuftig med kystanlegg. Vårt mål er imidlertid at det først og fremst er norsk korn som skal lagres i våre anlegg. Vi mener derfor det er viktigere at lagringskapasiteten ligger i kornområdene enn ved en havn. Hvor mye penger forventer Felleskjøpet Agri å få for Stavanger havnesilo? Det er altfor tidlig å si. Vi har satt i gang prosessen med å omregulere området fra industriformål til boligformål nå, så får vi se hva markedet sier når området er ferdigregulert. Omreguleringsprosessen er forventet å ta rundt 2,5 år. Den koster selvsagt noen kroner, men vi mener det er mest fornuftig å selge området ferdigregulert. Hvordan har nyheten blitt mottatt? Overraskende positivt. Jeg synes det virker som de fleste forstår hvorfor vi ønsker å gjøre dette. At Bondelaget var raskt ute med å støtte vurderingen vår, setter jeg pris på.
Bærekraftfôr - redusert metanutslipp
Enkel fôring og god helse for både ku og kalv Formel Ammeku Konsentrat sikrer god dekning av vitaminer og mineraler. Samtidig dekkes proteinbehovet gjennom vinteren. Det legger et godt grunnlag for friske kyr og kalver - og god lønnsomhet.
Visste du at: •
•
Formel Ammeku Konsentrat inneholder organisk selen Formel kraftfôr inneholder essensielle oljer som reduserer metanutslipp
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no
SAMVIRKE
#01 2020
9
Bak hver vellykket desinfeksjon står et godt vaskemiddel Biogel® Biogel® er ny generasjon vaskemiddel; mer effektiv, mer konsentrert, tøffere mot møkk og mer miljøvennlig. Biogel® gir et skum som henger lenge. Den lange kontakttiden (20–40 minutter) gir bedre oppløsning, som igjen gir kortere vasketid. Vask først med Biogel® og desinfiser deretter med Virocid®. Formulert for bruk i alle husdyrrom. Et rent hus gir sunnere dyr.
22 96 11 00 | ordre@veso.no | www.veso.no
10
SAMVIRKE
#01 2020
Virocid® Virocid® er et høyt konsentrert desinfeksjonsmiddel med bred antimikrobiell effekt. Effektiv mot virus, sopp, bakterier og sporer, også i lave konsentrasjoner.
TRANSPORT
I førersetet på klimavennlig transport Felleskjøpet skal halvere sine C02-utslipp i løpet av ti år. Det krever nye transportløsninger. Våre to første biogass-vogntog er nå på veiene. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
BÆREKRAFTIGE BILER: Logistikksjef Per-Kenneth Øye er stolt over at Felleskjøpet har to vogntog som kan kjøre på matrester, fiskeavfall, husdyrgjødsel, slam, kloakk og organisk avfall fra skogen.
F
elleskjøpet frakter korn, kraftfôr, gjødsel og butikkvarer til og fra kunder i hele det langstrakte landet vårt hver eneste dag året rundt. Hver dag er mer enn 250 vogntog på veiene for Felleskjøpet. Transport står for over 60 prosent av CO2-utslippene i selskapet, så når vi ønsker å gjøre noe med vårt klimaavtrykk, er transporten en viktig brikke.
Lillestrøm i slutten av november. De nye vogntogene har altså bytta ut diesel med matrester, fiskeavfall, husdyrgjødsel, slam, kloakk og organisk avfall fra skogen. Ett av vogntogene skal gå i distribusjon fra Gardermoen til butikker på Østlandet. Det andre skal transportere kraftfôr bulk fra Kambo og Stange til kunder på Østlandet.
Lastebiler på biogass Det var en fornøyd logistikksjef, Per-Kenneth Øye, som viste fram Felleskjøpets første vogntog som går på biogass under Bedre Landbruk på
- Vogntogene kan foreløpig bare kjøres på Østlandet, fordi de eneste tilgjengelige fyllestasjonene ligger hos Aga på Alnabru i Oslo og hos Skagerak Energi i Stokke i Vestfold, forteller logistikksjef
Per-Kenneth Øye. Bilene har 100 mils rekkevidde på full tank. Noen må gå foran Øye forteller at lastebiler som går på biogass foreløpig er litt dyrere både i innkjøp og i drift enn dieseldrevne vogntog, og at de også har litt færre hestekrefter og dermed går litt saktere i motbakker. - Men det trenger ikke være sånn i framtida. Noen må være først ute og bidra til å bygge opp et marked. I Felleskjøpet mener vi alvor når vi sier at vi vil bidra til det grønne skiftet, sier Øye.
SAMVIRKE
#01 2020
11
ORGANISASJONSNYTT
TAR SAMFUNNSANSVAR: Felleskjøpets plan er å samle inn rundballeplast når de likevel kjører i et område for å levere gjødsel eller andre innsatsfaktorer. Produktsjef for rundballeplast, Jan Håvard Kingsrød, er glad for at Felleskjøpet nå gjør en innsats for miljøet ved å gjøre det enklere for bønder å levere landbruksplasten sin.
Henter landbruksplast på gårdene Denne sesongen vil Felleskjøpet teste ut innsamling av landbruksplast. Ordningen skal først testes i fem kommuner i Østerdalen. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
L
andbruksplast på avveie er verken bra for miljøet eller for landbrukets omdømme, og nå vil Felleskjøpet ta samfunnsansvar ved å samle inn plasten. Tanken er at i stedet for at hver bonde selv må levere sin plast på en avfallsstasjon som har avtale med Grønt Punkt, så kan Felleskjøpet samle inn denne plasten når de likevel er på gårdene for å levere eksempelvis gjødsel. Tar samfunnsansvar Jan Håvard Kingsrød, som er produkt sjef for blant annet rundballeplast i Felleskjøpet, gleder seg til å få satt i gang arbeidet.
12
SAMVIRKE
#01 2020
« Målet er at det skal bli enklere for bonden, mindre plast på avveie og at plasten som gjenvinnes kan bli til plastposer i Felleskjøpets butikker.» Jan Håvard Kingsrød Produktsjef for rundballeplast, Felleskjøpet
- Vi ønsker å samle inn rundballeplast, gjødselsekker og kanner med ensileringsmiddel. Målet er at det skal bli enklere for bonden, mindre plast på avveie og at plasten som gjenvinnes kan bli til plastposer i Felleskjøpets butikker, sier Kingsrød. I første omgang skal det kjøres et pilotprosjekt i Folldal, Rendalen, Alvdal, Tynset og Stor-Elvdal, men på Kingsrøds eget melkebruk i S arpsborg i Østfold ligger alt til rette for innsamling, når Felleskjøpet en dag utvider det geografiske området for plastinnsamlingen. Kingsrød har gått til innkjøp av en komprimator, og presser all rundballeplast umiddelbart etter at han har åpnet en rundball. - Med denne komprimatoren blir plasten fra 50-60 rundballer til en 80 kilos firkant som enkelt kan håndteres med tralle. På denne måten tar plasten utrolig mye mindre plass enn når den bare blir lagt i en haug, sier Kingsrød. Egnede komprimatorer, som vil koste rundt 30 000 kroner, vil snart være tilgjengelig i Felleskjøpets butikker, men Kingsrød er klar på at dette ikke er en aktuell løsning for alle.
endring når det gjelder å ta vare på den ressursen plast egentlig er. - Stikkprøver fra mottakene viser at landbruksplasten som samles inn i dag, er mer forurenset enn den burde være. Alle vi som bruker landbruksplast betaler miljøvederlag per kilo plast vi kjøper, mens de som samler inn landbruksplast får betalt per kilo de samler inn. Når opp mot 40 prosent av det som samles inn i realiteten er vann, fôrrester, jord og andre fremmedelementer, går ikke regnestykket opp og ting fungerer ikke helt etter hensikten, sier Kingsrød. I fjor var miljøvederlaget 1,56 kroner per kilo plast, mens det i år er økt til 2,80 kroner per kilo plast. På en 1 500 meters rull med rundballeplast utgjør miljø vederlaget nå 78 kroner. - Hvis vi ikke får ned forurensingsgraden, vil kostnaden ved å håndtere landbruksplasten og dermed miljø vederlaget øke. Alle tjener på at vi begynner å behandle plasten mer som en ressurs enn som avfall, sier Kingsrød.
Positive tillitsvalgte Thomas Meyer French, melkebonde på Rena og tillitsvalgt, er svært positiv til at Felleskjøpet skal sette i gang innsamling av landbruksplast i utvalgte kommuner i Østerdalen. - Rundballer har mange fordeler, særlig for bønder med spredte arealer, men den åpenbare ulempen er all plasten. Rundballeplast på avveie er ikke bra, så det er viktig og riktig av Felleskjøpet å ta grep og lage gode systemer for at mest mulig av plasten kan resirkuleres og gjenbrukes, sier bonden. Selv lagrer han foreløpig rundballeplasten i en haug utendørs. En gang i året leverer han plasten på den lokale avfallsstasjonen. - Jeg er ikke helt fremmed for å kjøpe en komprimator. Jeg har sett flere kolleger som har det, og det er ingen tvil om at det er en effektiv måte å håndtere plasten på, samtidig som risikoen for rundballeplast på avveie reduseres, sier French.
- Har du et sauebruk med 20 sauer er det ikke aktuelt å investere i en slik presse, men da kan du bare samle rundballeplasten i gjennomsiktige søppelsekker. Du får plass til plast fra ti–tolv rundballer i en søppelsekk. Søppelsekkene kan deretter lagres i større vedsekker, slik at de enkelt kan løftes opp i en bil, sier Kingsrød. Ønsker reinest mulig plast Når Felleskjøpet skal hente plast, er det viktig at den ikke bare er komprimert eller samlet i søppelsekker, men at den også er rein. - Vi snakker ikke om at den må spyles, men den må være «risterein». R ister du plasten et par ganger før du stapper den ned i søppelsekken eller i k omprimatoren, er det reint nok, sier Kingsrød. Han sier det er behov for en holdnings
SNART I SALG: Felleskjøpet vil snart begynne å selge slike komprimatorer. Prisen vil ligge rundt 30 000 kroner.
SAMVIRKE
#01 2020
13
TRAKTOR
John Deere er Norges mest populære traktor
Felleskjøpet Agri er stolte og takknemlige over at John Deere var Norges mest solgte traktormerke i 2019. Tekst: Camilla Mellemstrand
FLAGGSKIP: Nesten halvparten av John Deere-traktorene som ble solgt i fjor, var i 6R-serien.
D
a statistikken over ny registrerte traktorer i 2019 var klar på nyåret, brøt jubelen løs i m askindivisjonen i Felleskjøpet Agri. Med 753 nyregistrerte traktorer i fjor ble John Deere markedsleder på traktor i Norge for andre år på rad, med en markeds andel på 22,9 prosent. - Det betyr veldig mye å være markeds leder. Det skaper stolthet, selvtillit og godfølelsen hos våre ansatte, noe som er svært viktig i en prestasjonsidrett som traktorsalg, sier Frode Dahl, direktør for maskin i Felleskjøpet Agri. Offensiv hjort Nasjonal salgssjef for traktor, Anders Meland, berømmer John Deere for å være innovative og nyskapende. - John Deere er en organisasjon i driv. De er veldig offensive og kommer stadig med banebrytende nyheter. Det tror jeg kundene våre legger merke til. Vi
14
SAMVIRKE
#01 2020
merker også at kundene er svært fornøyd med Command Pro-kjørespaken og presisjonssystemene til John Deere, sier Meland. Han tror ettervirkningene etter tørke sommeren i 2018 og reduksjon i de totale melkekvotene, har gitt økt fokus på kostnadseffektivitet i landbruket, noe som kan ha vært positivt for salget av John Deere- traktorer.
som blir igjen, driver større. Samtidig ser vi at mange bruker traktoren ikke bare til landbruk, men også til entreprenørvirksomhet. Ole Kolbjørn Brenn, som ble kåret til Årets traktorselger i Felleskjøpet i 2019, og som solgte 21 nye traktorer fra avdelingen på Gol, solgte omtrent utelukkende traktorer til snøbrøyting og hytteservice dette året, forteller Eik.
- John Deere har drivstoffgaranti og scorer høyt på kostnadseffektivitet og driftssikkerhet. Når marginene presses hos våre kunder, blir det viktigere enn noen gang å sette søkelys på kostnads effektivitet, sier Meland.
Populær 6R Nærmere halvparten av alle de ny registrerte John Deere-traktorene i 2019 var i 6R-serien. - Den aller mest populære modellen var 6155 R. Nærmere tjue prosent av alle traktorene vi solgte var en slik traktor, forteller Eik.
Dreining mot entreprenørmarkedet Markedssjef Hans Petter Eik forteller at Felleskjøpet i år har opplevd en dreining mot entreprenørmarkedet. - De minste bøndene blir færre og de
Salgssjef Meland trekker også fram at Felleskjøpet i 2019 solgte svært mange traktorer til park- og anleggsmarkedet. - Vi solgte 80 traktorer til dette markedet i fjor. En av årsaken til at vi
STOLTE: Ettermarkedssjef Roar Kongsten, maskindirektør Frode Dahl, salgssjef Anders Meland og markedssjef Hans Petter Eik er svært fornøyd med at John Deere beholdt posisjonen som markedsleder i et tøft traktormarked i 2019.
Årets maskinselger solgte 21 nye traktorer Ole Kolbjørn Brenn fra avdelingen på Gol ble kåret til Årets maskin selger i Felleskjøpet 2019. Dyktige maskinselgere med god produktkunnskap er avgjørende både for Felleskjøpet og for kundene, og helt øverst på tronen over flinke folk, ruver Ole Kolbjørn Brenn. Norges ti mest populære traktormerker 2019 Nyregistrerte traktorer
Markedsandel
John Deere
753
22,7
Valtra
742
22,4
Massey Fergusson
594
17,9
Fendt
360
10,9
New Holland
212
6,4
Claas
142
4,3
Deutz-Fahr
112
3,4
Case IH
96
2,9
Lovol
94
2,8
Kubota
43
1,3
Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken solgte så bra, var at vi har etablert et eget anbudskontor som jobber spesifikt med kommunale anbud, sier salgssjefen. Flinke selgere En annen forklaring på at Felleskjøpet stakk av med markedsledertittelen, er dyktige selgere, mener Meland. De siste åra har alle Felleskjøpets maskinselgere gått gjennom en salgsskole med avsluttende eksamen for å bli enda bedre i jobben sin. - Vi ser at kursopplegget har gitt resultater. Selv drevne selgere har ting å lære og kan bli bedre, sier Meland. Velfungerende ettermarked Meland trekker også fram verdien av et velfungerende ettermarked. - Det er ikke lett å selge maskiner, hvis kundene ikke får hjelp og service i etterkant, konkluderer han. - Vi har 250 landbruksmekanikere fordelt på 40 verksteder over hele
landet, det er det ikke mange som kan konkurrere mot. På tross av at åtte-ni av våre verkstedledere var nye i 2019 greide vi å holde samme produksjonstakt som året før, så vi er svært fornøyd med hvordan vi klarte å ta om bord alle disse nyansatte. At vi har bygd helt nytt verksted i Namsos og utvider og opp graderer verkstedene på Otta, i Steinkjer og Storsteinnes er også bevis på at vi satser tungt på ettermarked, sier ettermarkedssjef, Roar Kongsten. Salgssjef Meland legger ikke skjul på at konkurransen i traktormarkedet er beintøff, men sier at Felleskjøpet ikke har noen planer om å gi fra seg tronen. Han har stor tro på 2020. - Vi har virkelig tro på den nye 6M- serien til John Deere og gleder oss til å presentere denne rundt om i landet i løpet av vinteren, avslutter Meland.
Ole Kolbjørn har levert godt over gjennomsnittet på både omsetning og bidrag, og har bidratt til en markedsandel i sitt distrikt på 41,9 prosent. I 2019 solgte han 21 nye traktorer og 15 brukte. Salgssjef for traktor, maskiner og redskap, Anders Meland, er full av lov ord om vinnerenog hans mangeårige innsats for å farge landbruks-Norge grønt. – Ole Kolbjørn har lidenskap for bransjen, en unik kundekontakt og er godt likt av alle. Har har et fantastisk samarbeid med verkstedet på Gol og sier aldri nei når det gjelder å hjelpe til på avdelingen, sier Meland. Årets maskinselger er en beskjeden mann, som ikke vil ta æren for de gode salgstallene alene. - Det er artig at en liten avdeling i distriktet viser seg i systemet til Felleskjøpet, men det er ikke min fortjeneste. Suksessen ligger i lagarbeid. Hvis ikke kundene hadde blitt godt tatt imot i butikken, uten delelageret og flinke folk på verkstedet, hadde ikke jeg klart å bli årets maskinselger. For traktorer går i stykker dessverre, og det nytter ikke å lure seg unna etter at traktoren er solgt. Når kraftoverføringsakselen bryter sammen midt under det verste snøfallet, må kundene få hjelp. Denne gangen var det jeg som fikk hederen, men jeg vil dele æren med hele avdelingen, sier Brenn.
DYKTIG: Både kundene, kollegene og sjefene er begeistra over Ole Kolbjørn Brenns arbeidsinnsats.
SAMVIRKE
#01 2020
15
BIODIESEL
FUNGERER GODT: Snorre Jystad har fylt biodiesel på tre traktorer og en minilaster i ett års tid. Han har bare gode erfaringer og håper prisen snart blir konkurransedyktig. Foto: Tove Hatling Jystad.
Biodiesel på traktoren funker fint – Hadde biodiesel vært like billig som vanlig diesel, hadde jeg gått over til biodiesel tvert, sier gårdbruker Snorre Jystad, etter å ha testa biodiesel ett års tid. Tekst: Camilla Mellemstrand
16
SAMVIRKE
#01 2020
M
elkeprodusent Snorre Jystad er en av tolv bønder som har vært med i prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i Norsk Landbruk». I prosjektet har Ruralis og Høgskolen i Innlandet blant annet kartlagt hvordan traktorer oppfører seg med fornybar diesel. Konklusjonen er svært lovende. Biodieselen er testa på seks ulike traktormerker og både gamle og nye traktorer har vært med i prosjektet.
Jystad som har brukt biodiesel på alle sine tre John Deere-traktorer.
– Det har gått veldig bra. Motoreffekten er den samme og vi har ikke har startproblemer verken sommer eller vinter. Biodieselen skummer mindre, lukter mindre og avgir ingen røyk, forteller
Brenner for fossilfritt landbruk Jystad ble med i prosjektet fordi han brenner for at landbruket skal ta sin del av det grønne skiftet. Nå håper han politikerne kan gjøre noe med avgiftene,
- Jeg har brukt biodiesel på 6310, 6130 og 6125, i tillegg til at jeg også har fylt biodisel på minilasteren jeg bruker inni fjøset. Det er som natt og dag å slippe den røyken, sier Jystad. Minlasteren er en 2002-modell, som har gått rundt 5 500 timer. Jystad har alltid måtte gløde den, men dette var ikke nødvendig etter at han begynte å fylle biodiesel.
slik at biodiesel blir mer konkurransedyktig mot vanlig diesel. Foreløpig er det snakk om en merpris på rundt fire kroner literen. - For meg som bruker opp mot 20 000 liter i året, blir det snakk om ganske store summer, sier gårdbrukeren. Optimist Hans Christian Endrerud, fra Høgskolen i Innlandet, som har hatt ansvar for traktorforsøket, er optimistisk på vegne av landbruket. - Gjennom ca. 8 000 timers praktisk traktordrift i allsidig norsk jordbruk har vi dokumentert at fornybar diesel fungerer teknisk og driftsmessig minst like bra som konvensjonell fossil diesel. Det er ingen kaldstartsproblematikk om vinteren, ingen tette dyser eller filtre og ingen ekstra vedlikeholdsutfordringer, forteller forskeren. Biodiesel 2.0 Endrerud legger til at det er stor forskjell på tidligere biodiesel-varianter og dagens fullraffinerte produkter som
oppfyller EN 15940-standarden. Andregenerasjons biodiesel kan lages på mange måter, men det innebærer alltid at man først produserer en bioråolje, som deretter raffineres. Det er hvilken råvare som brukes i bioråoljen som avgjør hvor bærekraftig biodieselen er. Aktuelle råvarer er frityrolje, furuolje fra celluloseproduksjon og palmeolje. I prosjektet er det bare brukt biodiesel uten palmeolje. – Foreløpig er markedet for biodiesel umodent og prisene høye, men dette er i ferd med å endre seg, sier Endrerud. Han forteller at Norge har mulighet til å bli storprodusent av fornybar diesel med utgangspunkt i skog og annen biomasse. To store testanlegg på Hurum og i Åmli vil i løpet av et par år forhåpentligvis legge det teknologiske grunnlaget for fullskalautbygging og etablering av en ny norsk fossilfri og klimanøytral oljenæring. - Hvor fort overgang til biodiesel i landbruket går, avhenger av myndighetenes avgiftspolitikk, sier Endrerud.
DFF halvside FK Nov 19.qxp_Layout 1 29.11.2019 10.09 Side 1
Fokus på forbruk Teknisk sjef i Felleskjøpet Agri, Helge Malum, er positiv til at landbruket tar i bruk andregenerasjons biodiesel. Han mener imidlertid at det er svært viktig å ha fokus på forbruket uansett hva slags diesel det er snakk om. - Selv om biodiesel ikke kommer fra fossile kilder, fører også dette drivstoffet til utslipp av klimagasser. Skal vi ha lavere utslipp, må vi ha fokus på lavere forbruk, sier Malum. Han oppfordrer bønder til å koble traktorene sine til JD-link, samt skrive en avtale om dieselgaranti for å kunne få oversikt over hvor mye diesel de bruker på henholdsvis tomgangskjøring, belastningskjøring og transport. - Bruker du mer diesel enn normtallet, betaler John Deere mellomlegget. Bruker du mindre enn normtallet, premierer John Deere deg dobbelt opp for dette, forklarer Malum. Ifølge ham fører økt bevisstgjøring omkring dieselforbruk i de fleste tilfeller til at sjåførene begynner å kjøre annerledes og dermed spare penger.
Den Gode Partner • Tillatt brukt i bygg, havre, hvete, rug og rughvete • God virkning mot ugrasarter som gjetertaske, meldestokk, åkerstemor, veronika-arter og vassarve • KUN forebyggende mot resistens på grunn av lave doser • Best virkning på smått ugras
BEST VIRKNING VED FUKTIG JORD
• Virker i hovedsak gjennom jorda Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.
www.cropscience.bayer.no
SAMVIRKE
#01 2020
17
DETALJHANDEL
Ny storstue skaper handel – Nå går det bare én vei. Den nye avdelingen er et potensial for oss alle her i Namsos, sier butikksjef Anita Nordli Heimdal på møtet med avdelingsledere og tillitsvalgte. Der er det unison begeistring etter snart et halvt års drift ved avdelingen. Tekst og foto: Håvard Simonsen
U
te i den nye butikken har Tina Østby plassert datteren Astrid på ti måneder på toppen av handlevogna og går rundt og plukker varer.
på sørsiden av byen, der stadig flere handelsbedrifter etablerer seg. Bygget rommer ny flott butikk med hagesenter, moderne verksted, kontorlokaler og lager.
– Vi er her ofte, sier Østby, som har kjørt den timelange turen fra Harran for å handle på Felleskjøpet. – Den nye butikken er blitt veldig bra. Ryddig, oversiktlig og med god plass. Det er blitt veldig lett å få med seg store ting ut, noe jeg setter stor pris på. Det er stor forskjell fra den gamle butikken, sier Østby. Hun forteller at hovedformålet med turen denne dagen er å handle hundefôr og kattemat.
Siden åpningen har butikkomsetningen økt betydelig. Nordli Heimdal sier dags omsetningen har ligget 40 til 60 prosent over hva de hadde ved den gamle avdelingen, noe som også skyldes at de nå har en time lengre åpningstid. For hele året under ett, vokste omsetningen i 2019 med seks til sju prosent, og Namsos hadde i fjor størst økning i kundetilstrømming blant Felleskjøpets avdelinger i Midt-Norge.
– Vi driver med melkeproduksjon og da blir det samtidig å handle noen småting til drifta. De har som regel det vi trenger og det er så greit her. Vi er gode kunder, smiler Østby.
– Høst- og vintermånedene som vi har vært gjennom nå, er jo ikke de travleste, men økningen lover godt. Våren og sommeren blir kjempespennende, sier Nordli Heimdal.
Sterk vekst – Vi er blitt mye mer tilgjengelig med den nye plasseringen. Det er blitt enklere for kundene å besøke oss, og vi kan presentere produkter og sortimentet på en helt annen måte enn tidligere. Tilbakemeldingene fra kundene er entydig positive, sier Nordli Heimdal.
Samlet plan Samvirke møter ansatte og de tillitsvalgte som sogner til avdelingen i den nye kantina under deres rutinemessige halvårsmøte, der de gjør opp status og legge planer. Det er unison begeistring for den nye avdelingen og butikken. Men så understrekes det også at den har vært etterlengtet.
Felleskjøpets nye avdeling i Namsos åpnet 5. september i fjor. Fra trange kår på kaia i sentrum er avdelingen flyttet til et splitter nytt bygg på Spillum rett
18
SAMVIRKE
#01 2020
– Jeg har vært tillitsvalgt i ti år og arbeidet med å få ny avdeling i Namsos har i hvert fall pågått hele denne tiden.
Når vi nå endelig har fått den, er vi optimistiske og tror dette skal gå bra. Vi har fått en avdeling som er framtidsrettet og investeringen skal være lønnsom for Felleskjøpet. Her er det et stort potensial i forhold til der vi var før, for der stanget vi bokstavelig talt i taket. Litt flåkjeftet har jeg sagt at vi skal doble butikk omsetningen på to år, sier Olaf Aglen, og roser alle som har jobbet for den nye avdelingen. Butikksjef Nordli Heimdal er mer forsiktig i sine prognoser, men sier de allerede ser klare effekter av å eksponere varesortimentet bedre. – Bilhengere er et godt eksempel. Nå får vi ukentlig spørsmål om hengere og har vel solgt like mange siden åpningen som vi gjorde på to år ved den gamle avdelingen, sier hun. – Prosjektet om avdelingsstrukturen i Innherred og Namdalen som vi gjennomførte i 2016 var viktig. Vi satte oss ned og så på hvordan vi skulle
GOD KUNDE: – Vi er gode kunder, sier Tina Østby, som har tatt med seg datteren Astrid på handletur til Felleskjøpet. Butikkvikar Astrid Tunheim viser stolt fram den nye butikken.
rioritere. Vi slåss ikke oss imellom, men p fikk en forståelse mellom avdelingene. I dette arbeidet ble det tidlig klart at Namsos måtte prioriteres, sier tillitsvalgt Trond Petter Ristad. Tillitsvalgte i hele regionen var engasjert i prosjektet, som ga sine anbefalinger til konsernledelsen. Dette har dannet grunnlaget for Felleskjøpets investeringer i regionen, der avdelingen i Steinkjer nå er under utbygging. – På årsmøtene har jeg inntrykk av at nesten hver avdeling skal opp på talerstolen og klage for sin syke mor. Grunnen til at det har gått så bra her i Trøndelag, tror jeg er fordi det ble gjort en grundig jobb. Vi kartla status, fikk dokumentasjon på bordet og kunne prioritere ut fra dette, sier Ristad. Forbrukeren er viktig Fordeling mellom landbruks- og forbrukervarer i butikken i Namsos
ligger rundt 70/30. Nordli Heimdal ser gode muligheter til å øke salget til forbrukerkundene med ny plassering og ny butikk. Hun understreker at bedre marginer på forbrukervarer kommer landbrukskundene til gode. Butikksjefen og de tillitsvalgte er skjønt enige om at forbrukerhandelen er viktig og opplever ikke at dette lenger er noe diskusjons tema blant eierne. – Forbrukerkundene er meget viktig for oss, for å greie og opprettholde avdelingene rundt om i landet. Uten forbrukerhandelen tror jeg ikke Felleskjøpet kunne hatt så mange avdelinger som vi har, sier Aglen. I forbindelse med nyetableringen fikk Namsos også hagesenter, og responsen har vært god. – Jeg bestemte meg for at vi skulle ha nok blomster til jul. Jeg tok skikkelig i når jeg bestilte, og var redd for at vi
HAGESENTER: Oddhild Førde Skjærvik, opprinnelig fra Sogn, men nå lærer i Namsos, får hjelp av Heidi Skjelbred i hagesenteret.
SAMVIRKE
#01 2020
19
DETALJHANDEL
måtte kaste en del, men lille julaften var vi tomme, smiler Nordli Heimdal.
Dette er en konkurransefaktor vi må forholde oss til, sier Ristad.
Netthandel Også i Namsos merker de omstillingene innen handel, blant annet med økende netthandel.
De tillitsvalgte bøndene ønsker seg en «skikkelig oppegående» nettbutikk, og mener Felleskjøpet må gjøre mer på dette området. Det arbeides nå med en ny netthandelsplattform som først vil bli tatt i bruk i butikkene til Granngården i Sverige, som har kommet lengst med netthandel i konsernet, og siden i Norge.
– Det skjer store omstillinger i handel. Hvordan påvirker dette dere? – I forhold til butikk og netthandel er det veldig bra at vi stopper opp litt og får gjort en skikkelig kartlegging. Hvis vi i framtida ikke kommer til å handle alt i butikk, er det veldig fornuftig at Felleskjøpet innretter seg slik at vi kan handle på nett. Satt på spissen ønsker jeg som bor på Namdalseid å slippe og reise hjemmefra og heller få alt levert på gårdsplassen. For meg tar det en halv dag å reise til Namsos for å handle. Jeg tror det er veldig riktig at Felleskjøpet er «på» i forhold til denne utviklingen, sier tillitsvalgt Tore Kaldahl. – Bekvemmelighetsfaktoren blir viktigere og viktigere. Vi blir vant med å handle på nett og vi får ikke bedre tid.
Nordli Heimdal forteller at de ennå ikke merker mye til netthandelen i deres område. – I snitt er det kanskje et par ordrer i uka som hentes eller leveres ut fra butikken, sier hun. Hun er ikke udelt positiv til utviklingen. – Jeg er redd for at økende netthandel skal redusere mulighetene til å opprettholde b emanning og kompetanse i butikkene, sier hun. Fornøyde bønder Bøndene rundt bordet synes å være godt fornøyd med produktene og sortimentet hos Felleskjøpet. Det viktigste for dem er at de får riktige varer til rett tid.
De tillitsvalgte viser til at det noen ganger kan oppstå sesongutfordringer og trekker fram plantevernmidler som eksempel. – Når det i enkelte år k ommer et større insektangrep enn det som er normalt i Namdalen, kan det være krevende å få nok midler raskt nok, sier de. Namsos-avdelingen dekker et stort område med store variasjoner. – Når vi skal betjene landbruket fra Jøa til Lierne kan vi oppleve andreslått og våronn samtidig, og da blir sesongen ganske lang, påpeker de. Olaf Aglen mener det er viktig at Felles kjøpet tenker kvalitet. – Det gjelder alt fra landbruksartikler til blomster, sier Aglen. Den nye butikken har en egen etter markedsavdeling, der også reservedels disken er plassert, som gir landbruks kundene et godt tilbud. De har også opprettet et eget verksted for småmaskiner, som både forbrukere og bønder drar nytte av.
SKAPER VEKST: Med ny flott avdeling rett utenfor Namsos sentrum, tror tillitsvalgte og ansatte på butikkvekst. F.v. Olaf Aglen, Tore Kaldahl, Anita Nordli Heimdal, Jørgen Sæther og Trond Petter Ristad.
20
SAMVIRKE
#01 2020
– Det som kan være frustrerende er skifte av merker i sortimentet. Når det er kjørt på merker over lang tid, blir vi som kunder litt låst til disse merkene. Vi er opptatt av reservedeler og service, og det kan kanskje være fristende å følge med til forhandleren som overtar det «gamle» merket, sier Ristad. Nordli Heimdal poengterer at i slike situasjoner er Felleskjøpet pliktig til å supplere med deler ti år etter en overgang. – Hva er de største utfordringer framover? – I første omgang blir det å planlegge rett bemanning i forhold til behovet. Vi vet ikke helt hvordan dette «sparker i vei». Det kan si skikkelig pang, og da må vi ha nok folk. Tidligere var vi to i butikken på lørdag, nå er vi tre og jeg tror vi må være fire i den mest travle sesongen. For øvrig er vi stolte over å ha fått rutiner som gir oss stålkontroll i butikken, sier Nordli Heimdal.
HALVÅRSMØTE: Tillitsvalgte og avdelings ledere møtes hvert halvår. F.v. Tor Arne Rygh, verksted, Per Arne Flasnes, maskinsalg, Olaf Aglen, Trond Petter Ristad, Jørgen Sæther, i-mek, Tore Kaldahl, Sverre Omstad, kraftfôr, Aslak Veglo, maskinsalg, Anita Nordli Heimdal, butikksjef og Jørgen Formo, kraftfôr.
NYTT VERKSTED: – Det er helt fantastisk, sier mekanikerne Jens Ivar Vikan (t.v.) og Tor Arne Rygh om det nye moderne verkstedet. Bedre logistikk og effektivitet gjør at de kan ta unna mer arbeid.
Bruker avdelingen som aktiv møteplass Det er tett kontakt mellom avdelingen og de tillitsvalgte som er sterkt engasjert i den nye Namsos-avdelingen. BUTIKKSJEF: Anita Nordli Heimdal
– Avdelingen blir et naturlig kontaktpunkt med kolleger, der vi kan oppklare mye rundt kaffebordet. Vi kan forklare hvorfor ting er som de er. Som tillits valgte kan vi være Anitas forlengede arm ut i markedet. Det er imidlertid generelt lite klaging, og det tar vi som tegn på at ting fungerer bra, sier tillitsvalgt Trond Petter Ristad. Tillitsvalgt-kollegaene Tore Kaldahl og Olaf Aglen legger til at Felleskjøpet og samvirke står sterkt i Namdalen.
Butikksjef Anita Nordli Heimdal er svært opptatt av landbrukskundene og bruker avdelingen som faglig og sosial møteplass. I desember ble det arrangert temakveld om samvirke og nedskalering av melkeproduksjonen med nestleder Harald Lein i Felleskjøpet, styreleder Trine Vaag i Nortura og distriktssjef Andreas Overrein i Tine Rådgiving som innledere. – Jeg synes det er viktig å få fram at vi står sammen om en felles utfordring. Det
møtte 60 bønder – kjempebra, sier en fornøyd Nordli Heimdal. Hvert år har Namsos-avdelingen arrangert bondefrokost med ulike temaer. Nå planlegger butikksjefen og de tillitsvalgte et nytt tilbud med arbeids tittel Bondens møteplass. – Tanken er å invitere til en uformell sammenkomst, også med noe faglig innhold, første onsdag i hver måned, forteller Nordli Heimdal.
SAMVIRKE
#01 2020
21
ÅRETS UNGE BONDE
ÅRETS UNGE BONDE: Øistein Aasen brenner for norsk matproduksjon og for å skape forståelse hos folk flest om hvordan mat produseres.
Brobyggeren på fjellet Øistein Aasen (32) fra Tolga mener setersmør er ren magi, hjelper teoritrøtte skolebarn til å finne mestring i fjøset og brenner for å bygge bro mellom landbruket og forbrukerne. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
«Jeg synes det var moro at en fjellbonde på min størrelse kunne stikke av med tittelen Årets unge bonde.» 22
SAMVIRKE
#01 2020
D
et lafta tømmerhuset fra 1600-tallet på Utistu i Vingelen i Østerdalen er fremdeles fullt av gratulasjonsblomster da Samvirke besøker Årets Unge Bonde en postkort vakker vinterdag tidlig i desember. Melkeprodusenten er så smått tilbake i hverdagen etter en helgetur til Lillestrøm som var alt annet enn hverdagslig. Fjellbonden fra Tolga danka ut nesten tusen andre nominerte og gikk helt til topps i konkurransen om å bli Årets unge bonde. Ikke bare var fjøsdressen bytta ut med svart dress, men småprat med kyr og kalver var bytta ut med takketale foran hundrevis av bondekolleger fra hele landet, klem fra landbruksministeren og intervju på God Morgen Norge. – Det var en uforglemmelig helg. Da de ringte meg fra God Morgen Norge og sa vi måtte møte opp usminka, fordi vi ville bli sminka i studio, måtte jeg nesten le. Jeg sa det skulle gå veldig greit å droppe
sminken akkurat den morgenen, smiler årets unge bonde. Han var litt nervøs før debuten på riksdekkende tv, men syntes det gikk ganske bra. – Det var faktisk riktig trivelig å sitte på bakrommet med Tone Damli Aaberge og Erik Thorstvedt som skulle på etter oss, sier bonden. Da han og kona Inga kom av toget på Tolga stasjon mandag ettermiddag stod venner, naboer og det lokale bondelaget på perrongen med norske flagg og gratulasjonsplakater. - Oppmerksomheten har vært over veldende og har kommet fra fjern og nær, men det betyr faktisk aller mest å bli verdsatt her i lokalsamfunnet. Det er her vi bor og lever, så blomster fra gode kolleger og naboer her betydde faktisk nesten aller mest. Odelsgutt med varierende motivasjon Øistein er odelsgutt. På gården, hvor han og Inga nå er ellevte generasjons melkeprodusenter, er det 110 tonn melkekvote og grasproduksjon på 220 dekar. Melka produseres i et båsfjøs fra 1970-tallet. Til sommeren står et splitter nytt sommer fjøs og ysteri på fjellet klart, slik at familiens setertradisjoner kan holdes i hevd. – Det er jo ikke et veldig stort bruk dette. Jeg synes det var moro at en fjellbonde på min størrelse kunne stikke av med seieren i konkurransen om å bli Årets unge bonde. Jeg ser på det som et uttrykk for at mange forstår at vi trenger både små og store bønder og både plante produsenter og husdyrprodusenter for å kunne utnytte ressursene i landet vårt til å produsere mest mulig mat, sier melkeprodusenten. Selv om det alltid har ligget i kortene at Øistein skulle ta over gården, har motivasjonen vært varierende. Han valgte å ikke utdanne seg til agronom, men til førskolelærer. I Sogndal studerte han på papiret reiseliv, men i praksis stod han mest på ski. Etter videre utdanning i religion og kunst- og håndverk, fikk han undervisningskompetanse som lærer. Da siste eksamen var bestått, flytta han hjem, og kombinerte lærer jobben med fjøsstell, våronn og slåttonn. Etter hvert merket Øistein imidlertid at han ikke var helt tilstede i lærerjobben og at han var mye mer interessert i å lese fagblader om grovfôrproduksjon og melkeku enn å lese siste nytt om didaktikk og undervisningsteori. Han hadde dårlig samvittighet for elevene når han jobba i fjøset og dårlig samvittighet for kyrne når han var på skolen.
– Da sa jeg opp jobben som lærer. Det var egentlig godt å kjenne at hodet var godt plassert i fjøset, enten jeg var der eller ikke. Nå er jeg veldig motivert for bondeyrket og kunne ikke tenke meg et mer meningsfullt og givende yrke, sier gårdbrukeren. Klasserom i fjøset Øistein har imidlertid ikke forlatt lærergjerningen helt. Han er fortsatt ansatt i tjue prosent stilling som lærer på den lokale barneskolen. Deltidsstillingen innebærer at han har ansvar for to elever én dag i uka og at han bruker gården som klasserom. Øistein mener alle skoler i Norge skulle vært knytta opp mot en gård. – Jeg synes virkelig det er ille å tenke på hvor mange, særlig gutter, som gleder seg til å begynne på skolen, men som mister helt motet allerede første uka, når de forstår at de skal sitte stille bak en pult de neste tretten åra. Mange opp lever så lite mestring i så mange år, at de mister pågangsmotet. De gutta som er her, er elleve år og ikke skrudd sammen for å sitte stille og arbeide med teori dag inn og dag ut. Med praktiske oppgaver i fjøset er de virkelig i sitt ess. Utrolig flinke, sier Øistein. Bygger bro I tillegg til at Øistein brenner for norsk landbruk og en skole som ser alle typer elever, brenner han for å bygge bro mellom de som produserer maten og de som spiser den. – Vi er en politisk næring og er helt avhengige av at folk er villige til å betale for at vi skal ha norsk matproduksjon
her i landet. Da må vi hjelpe folk til å forstå sammenhenger som er selvsagte for oss bønder. Ingen har noen gang vunnet en debatt ved å være sure og kjefte, uansett hvor rett de har, sier Øistein. Han forteller om en nederlandsk bonde han nylig møtte, som følte at den eneste måten nederlandske bønder kan bli hørt, er ved å kjøre til Amsterdam og helle ut møkk og melk i gatene. - Vi må ikke komme dit. Konflikt er ikke så veldig konstruktivt, sier pedagogen, som har mer tro på dialog som virke middel. Når det er sagt, blir også Øistein svært frustrert når han leser saker i avisa som den om at Universitetet i Bergen skal ha kjøttfritt julebord grunnet miljøhensyn. - Å droppe kortreist pinnekjøtt til jule bordet er ikke et godt klimatiltak. Er det avokadosesong i Bergen i desember kanskje? spør Øistein, som synes det er spesielt frustrerende når utdannings institusjoner gjør slike valg. Han skjønner veldig godt at bønder som har vært nøkterne og nøysomme hele sitt liv, som har pløyd alt de har tjent tilbake til drifta og som lever fint med både femti år gammelt kjøkken og det faktum at sommerferien går til setra hvert eneste år, synes det er urettferdig at de har fått stempelet som klimaverstinger. - Vi må prøve å forstå hverandre, men en forutsetning for å forstå er at noen tar seg tid til å forklare. Her ønsker jeg å bidra, sier bonden. Selv hører han blant annet på en vegetarianer-podkast for å forstå mer av hvordan meningsmot standerne tenker.
GODT TEAM: Inga er helsesykepleier, men blir stadig mer dreven i fjøset. På farsdagen tok hun for første gang fjøset alene. Her er paret sammen med Bollestad under utdelingen. Foto: Landbruket NXT
SAMVIRKE
#01 2020
23
ÅRETS UNGE BONDE
Yoghurt og seterrømme Øistein serverer minuttferskt brød rett fra en stor takke på komfyren. På bordet står gulost og assortert utvalg av kjøttpålegg fra Gilde, som Nortura sendte han i gave etter at den gjeve tittelen ble hans. Han serverer te laget av selvdyrka urter og knallgult setersmør fra egen seter. – Jeg kan nesten bli rørt til tårer av å spise setersmør. Ikke bare fordi det er så godt, men fordi det er så ufattelig fantastisk å tenke på at kyrne kan gå på fjellet og spise gras og omdanne dette graset til mat av ypperste kvalitet, forteller Øistein. Sammen med Inga og sønnene på ett og tre år tilbringer han hele sommeren på setra. Der lager de skjørost, rømme, yoghurt, brunost og smør, som de selger til turgåere og turister faste dager i uka. Øistein og Inga har gått på flere ystekurs og har stor respekt for gamle mattradisjoner. - Inga mener jeg er 150 år i huet noen ganger, og det kan kanskje stemme. Jeg er hvert fall veldig opptatt av og full av respekt for gamle håndverkstradisjoner og hvordan folk levde i gamle dager.
Nå står nytt sommerfjøs med ysteri snart klart på setra fem kilometer fra gården. Øistein og Inga vurderer å bruke reise gavekortet som Øistein vant, til å reise og oppleve seterlivet i Sveits, for begge to er svært begeistra for både seter kulturen og ysting. De to møttes til og med på setervollen, en ren tilfeldighet med lykkelig utgang. Inga er fra Elnes vågen, utenfor Molde og var bare med ei studievenninne til seters en helg. – Og på nabosetra var jeg, smiler Øistein. Prøveprosjekt Inga hadde i utgangspunktet ingen plan om å bli bonde, men hun gikk med på et toårs prøveprosjekt, så lenge nødutgangen fremdeles stod åpen. Heldigvis hadde hun ikke lyst til å benytte nødutgangen da prøveperioden var over. Hun hadde tvert imot fått øynene opp for at gårdslivet var en livs stil hun kunne trives med. Nå kommer hun inn i gangen med odelsgutten, Esten, som har vært i barnehagen. Selv har hun vært på jobb som helsesykepleier i nabokommunen Os.
- En av årsakene til at det går så fint, er at svigerforeldrene mine er veldig hjelpsomme, slik at vi har en viss fleksibilitet, selv om vi er bundet. En annen årsak er at Øistein inkluderer meg i alle beslutninger, selv om det er han som er bonden. Med bygging av seterfjøs og ysteri, har vi gjort drifta til vår egen. Jeg prøver også å være med når vi har rådgivere på besøk, slik at jeg kan lære mest mulig. Det blir for eksempel mer spennende med grovfôrdyrking når man tar fôrprøver og går gjennom analysen med en rådgiver etterpå, sier Inga. Øistein er glad for at kona er blitt interessert i gårdsdrift. – På farsdagen tok hun for første gang hele fjøsstellet på egenhånd. Det var en veldig fin gave, smiler bonden, og legger til at Inga også er gårdens kommunikasjonsrådgiver. Sammen har de instagramkontoen Fjellbonden, som de håper å bruke enda mer aktivt nå som Øistein er Årets unge bonde. Her deler de hverdagsøyeblikk fra gårdsdrifta. Alt fra nyfødte kalver og morgenstunder på setra, til klargjøring av slåtteutstyr deles, til glede for følgere både innafor og utafor landbruket.
KU-KUNST: Da Øistein kom inn i fjøset på 30-årsdagen sin, hadde kona Inga og vennene hennes malt diverse kunstverk rundt omkring i fjøset.
24
SAMVIRKE
#01 2020
BUDØR: Øistein trives på setra, har gått på flere ystekurs og vurderer å bruke reisegavekortet på seteropplevelse i Sveits. Til sommeren står nytt seterfjøs klart til bruk.
Fjøsplaner I løpet av de neste åra, håper Øistein og Inga at de har bygget nytt fjøs hjemme på gården også. Planen er ikke å drive større enn de gjør i dag, men å ha en mer rasjonell drift som tilfredsstiller fram tidas løsdriftskrav. – Fram til nylig tenkte vi at robot var uaktuelt. Fordi vi har liten kvote og fordi jeg liker å melke, men også fordi vi melker på setra to måneder i året. For at kyrne skal være i full produksjon om sommeren, siner vi dem av i desember og januar. Da blir roboten i realiteten stående ubrukt fire måneder i året. Nå i det siste har vi imidlertid begynt å tenke at robot kanskje er framtida for oss likevel. Det er mye bra på bruktmarkedet, samtidig som det er en enorm investering i egen helse og livskvalitet. Jeg kjenner nok av bønder som har slitt ut knær, rygg og skuldre. Selv om fjøstid fremdeles er et begrep her i bygda, så legger ikke dagens samfunn opp til at foreldre skal gå i fjøset fra klokka fem til klokka sju hver ettermiddag. Melkerobot gjør det enklere å leve et tilnærma vanlig familieliv, oppsummerer Øistein. Trofast samvirkebonde Øistein har fått samvirketankegangen inn med morsmelka og har stor tro på at det er en fordel at bøndene eier selskapene sine selv. Han leverer melka til Tine, kjøttet til Nortura og setter pris på tankegangen om at store og små bønder står sammen for å utnytte ressursene best mulig i hele landet. Hva gjelder Felleskjøpet, er han svært glad for å ha en velfungerende avdeling på Tynset. – Jeg er glad i fysiske butikker. Vaske middel, flis og andre forbruksvarer kunne jeg kanskje kjøpt på nett, men nettbutikker har ikke folk som Bjarne Muller eller Lars-Erik Nordseth på reservedelsdisken på Felleskjøpet på Tynset. Deres kompetanse er gull verdt for sånne som meg, som har masse gammelt utstyr og ikke er veldig teknisk interessert. De har peiling på alle maskiner og kan alltid hjelpe meg, avslutter årets unge bonde.
PEDAGOG: En dag i uka har Øistein to gutter på elleve år med seg i fjøset. Øistein mener alle skoler burde være tilknyttet en gård, slik at barn som ikke opplever mestring i klasserommet, kan finne en alternativ arena for mestring.
SAMVIRKE
#01 2020
25
MELKEPRODUKSJON
Fjøsstell med nybakt far I ni år tenkte Mats Ola Brydalseggen (33) på hvordan han kunne få drømmefjøset uten altfor mye gjeld. For to år siden ble tegningene til v irkelighet og den unge bonden stortrives med sin nye arbeidsplass. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
NY HVERDAG: Et velfungerende ettermarked, er svært viktig for at hverdagen som bonde skal gå mest mulig smertefritt, erfarer Mats Ola (t.h). I-mek-selger Thomas Frankmo Tveråen er en av flere gode, lokale samarbeidspartnere.
26
SAMVIRKE
#01 2020
DYP MELKEGRAV: Mats Ola er svært fornøyd med å ha fliser på både vegger og gulv rundt melkeroboten. Han er også fornøyd med at melkegraven er 85 centimeter dyp, slik at han får god arbeidsstilling når han må utføre arbeid på roboten.
«Jeg pleier ikke å være veldig blid når jeg vekkes midt på natta, men i natt var det helt greit.» Mats Ola Brydalseggen bonde og nybakt pappa
D
et er tidlig i desember og store, tunge snøfiller laver ned over Aaen nedre på Tynset i Østerdalen. Man kan knappest se fjøset i snøføyka, selv når man står bare ti meter unna. Klokka er halv ni da en strålende glad melkeprodusent kjemper mot vinden for å få åpna fjøsdøra på vidt gap for å ønske Samvirke velkommen til gards. Mats Ola har som vanlig tatt fjøsstellet, men bortsett fra akkurat det, er det lite som er vanlig denne desembermorgenen. Odelsjenta Signe meldte sin ankomst bare to dager tidligere og har endret livet totalt og fullstendig. Melkeprodusenten har ikke sovet i sin egen seng siden den gang, men har tilbragt nettene på barsel avdelingen på Tynset sykehus med mor og barn. - Det blir definitivt en ny hverdag nå. Jeg pleier ikke å være veldig blid når jeg vekkes midt på natta, men i natt var det helt greit, smiler den glade nybakte faren. Yngst av tre Som yngst av tre brødre, var det ikke noen selvfølge for Mats Ola at han skulle få muligheten til å overta gården. Eldstebroren var aldri interessert, men den mellomste var klar for bondeyrket. Han utdanna seg til agronom, men siden faren fremdeles var ung da den mellomste egentlig var klar for å komme
i gang, ble det endringer i planene. - Broren min syntes ventetida ble for lang og spurte om jeg var interessert i overta. Jeg hoppa i taket, forteller Mats Ola. Han var utdanna landbruks mekaniker og jobba på Felleskjøpets verksted på Tynset da han fikk tilbud om å overta. I flere år hadde han full jobb som mekaniker på dagtid og brukte alle kvelder og helger på gårdsarbeid, men etter hvert fant han ut at dette ikke var bærekraftig verken for gårdsdrifta eller han selv. Han slutta som mekaniker og kunne endelig konsentrere seg fullt om gårdsdrifta. Nydyrking Mats Ola overtok et klassisk familiebruk, hvor både moren og faren hadde hatt sin arbeidsplass. 205 000 tonn melk ble produsert i båsfjøset fra 1959 og graset ble produsert på 295 dekar jord rett rundt gården. Det første Mats Ola gjorde var å hugge skog og nydyrke 150 dekar med jord. Han gjorde et makeskifte med en nabo som hadde skog omtrent helt inntil fjøsdøra hans. - På denne måten fikk jeg økt ressurs grunnlaget på gården på en veldig hensiktsmessig måte. Nå har jeg 408 mål dyrka mark rundt gården, forteller melkeprodusenten. Mats Ola tenkte mye på hvordan han skulle utvikle gården videre. Han ønsket et fjøs han kunne drive alene. Å finne
en å dele livet med er vanskelig nok, om man ikke også skal kreve at de må ha arbeidsplassen sin i fjøset. Han vurderte et helt nytt frittstående fjøs, men synes en løsning med ekstern gjødselkum ødela tunet. I tillegg syntes han ungdyr fjøset fra 1982 var i altfor god stand til å jevnes med jorda. - Jeg og pappa har tegna og regna på utallige løsninger på servietter og A4-ark på kjøkkenbordet gjennom ni år, før jeg bestemte meg for en endelig løsning. I denne perioden reiste jeg også rundt for å se hvordan andre bønder hadde bygget, sier Mats Ola. Vinteren 2017 kom eksperter med dykkerutstyr og inspiserte gjødselkjelleren i fjøset. De konkluderte med at de e ksisterende dragerne umiddelbart måtte støttes opp og maksimalt ville holde fem år til. Dette ble det nødvendige sparket bak for virkelig å realisere fjøsdrømmen. Tida og veien Da Mats Ola først bestemte seg, gikk ting fort. Våren og sommeren 2017 var 41 melkekyr ute fra midt i mai til midt i september, mens overbygget til låven og den eldste delen av fjøset ble revet og ny melkekuavdeling satt opp i f orlengelsen av det gamle fjøset. Mats Ola var byggeleder selv, og synes det gikk veldig bra, til tross for at han aldri hadde gjort noe liknende. Den unge bonden mener det er flere årsaker til at han landa trygt med
SAMVIRKE
#01 2020
27
MELKEPRODUKSJON
PÅ FÔRBRETTET: Mats Ola kjører ut grovfôr med minilaster to ganger om dagen. Skinnegående kraftfôrvogn i taket deler ut kraftfôr seks ganger i døgnet.
begge beina på jorda og at verken tids planen eller budsjettet på seks millioner sprakk. En av de viktigste årsakene, var at han hadde god hjelp av faren. Ikke bare hadde faren bygget fjøs før, han tok også ansvar for å melke de 41 kyrne som ikke hadde noe fjøs å være i gjennom sommeren. Denne jobben tok rundt seks timer hver dag, en innsats som ikke ville latt seg kombinere med å være byggeleder for et så stort prosjekt som et nytt fjøs er. - Det er ekstremt viktig å være r ealistisk i en slik prosess, både når det gjelder budsjett og arbeidskapasitet. Du lurer bare deg selv om du lager for optimistiske kalkyler eller tenker at du kan gjøre svært mye selv. Jeg la inn ganske store sikkerhetsmarginer alle steder, for å være på den sikre siden. For eksempel la jeg inn en melkeproduksjon på 280 tonn, selv om jeg hadde tilgang til 350 tonn kvote. Jeg tok heller ikke inn okser i kalkylene, selv om jeg hadde tegna inn plass til framfôring av okser. Bortsett fra å montere innredning gjorde jeg ingenting selv, for jeg hadde nok med å koordinere og administrere. Bygger du et helt nytt frittstående nøkkelferdig fjøs, er det kanskje lettere å sette bort byggeledelsen. Skal du bygge på eksisterende fjøs, er det hele tida uforutsette ting som skjer og små og store avgjørelser som må tas fortløpende. Ingenting er rett fram og du må være på hele tida. Det er ikke lett å få en ekstern person til å være så tett på prosessen, som jeg opplevde at du må være for å lykkes, sier Mats Ola.
28
SAMVIRKE
#01 2020
Velg entreprenør med omhu En annen viktig årsak til prosessen gikk bra, var at han valgte entreprenører med omhu. - Jeg valgte lokale fagfolk, som andre bønder hadde hatt god erfaring med tidligere. At snekkeren vi valgte, Stein Nygjelten, mestrer både betong og tre, slik at han kunne ta ansvar for hele prosessen, føltes trygt. Skal to ulike firmaer ta ansvar for hver sin del, er det lett at de begynner å skylde på hverandre, hvis ting ikke går som de skal, sier gårdbrukeren. Borgenbygg stod for betongelementene, men på grunn av fellesferie kom ikke veggene før 1. august. - Vi begynte å legge spalteplank og støpe liggebåser, selv om ikke tak og vegger var på plass. Heldigvis var vi heldige med været, slik at dette gikk greit, forteller bonden. Tak og vegger kom på plass så fort fellesferien var over, men så starta utfordringene. DeLaval hadde bytta hovedlager i Tyskland, og i flytteprosessen var alle bestillingslistene fra kunder i hele Europa blitt sletta. Melkeroboten og alt tilhørende utstyr ble forsinka. - Den lokale I-mek-selgeren vår hadde akkurat slutta, men i sånne situasjoner kan man ikke være redd for å ta opp telefonen og kreve sin rett. Jeg ringte til topps i Felleskjøpet og ledelsen heiv seg rundt og ordna opp. Selv om bestillingen fra DeLaval og Felleskjøpet bød på den største utfordringen i byggeprosessen,
synes jeg også episoden understreker hvorfor det er lurt å velge Felleskjøpet. De har store ressurser og setter bonden i sentrum. Alle kan gjøre feil, det viktige er at man legger seg i selen for å rette opp når man har gjort feil. Når roboten endelig kom, var montørene flinke og løsningsorientere, sier bonden. Fornøyd med ettermarked Mats Ola er totalkunde hos Felleskjøpet, samvirkebonde på sin hals og stiller til valg som tillitsvalgt på det kommende kretsmøtet. Han kjøper ikke bare tonnvarer, kraftfôr, maskiner og redskap på Felleskjøpet, men også julegaver og forbruksvarer. Det var aldri aktuelt å kjøpe noe annet enn blå robot, men Mats Ola har flere gode argumenter enn lojalitet mot Felleskjøpet på lista over hvorfor han valgte DeLaval. - Vi har tre servicefolk i umiddelbar nærhet, noe som er helt avgjørende. Jeg har jobba på verksted selv og vet at ting ryker når det passer som dårligst. Butikksjefen på Tynset, Kari Lie Ellevold, har alltid alle nødvendige reservedeler på lager. At ettermarkedet fungerer, er svært viktig. God plass og dyreflyt Vi tar en runde rundt i fjøset. Etter to år som melkeprodusent i nytt fjøs, er Mats Ola strålende fornøyd med tingenes tilstand. - Det er et helt nytt liv og en helt annen hverdag. Jeg har fått akkurat det fjøset jeg ville ha, sier bonden. Han er fornøyd
FJØSET: Den nye melkekuavdelingen ble skjøtet på i forlengelsen av ungdyravdelingen fra 1982. I gamle fjøset står kalver, ungdyr og okser. Fjøset er tegna av Felleskjøpet.
med at han ikke sparte på plassen og at han hadde stort fokus på dyreflyt. Fjøset er laget på en slik måte, at han aldri trenger hjelp for å flytte dyr, men greier det selv ved hjelp av ulike typer grinder. Mats Ola er også fornøyd med at han la spalteplank over hele gulvet og støpte liggebåser og fôrbrett oppå. Det gjør fjøset mer fleksibelt, slik at han kan bytte ut deler av melkekyrne med okser eller ammekyr hvis rammebetingelsene endrer seg. Mats Ola er også fornøyd med at melkegraven hvor roboten står er 85 centimeter dyp, slik at han ikke må bøye seg så mye, men kan ha en behagelig arbeidsstilling når han gjøre manuelt arbeid på roboten.
grovfôrproduksjonen økte, kjøpte Mats Ola en rundballepresse fra John Deere og begynte å supplere med rundballer. Etter hvert syntes han det var best å ha bare én høste- og fôringslinje, så da gikk han over til å bruke utelukkende rundballer. - Området som ble brukt til plansiloer tidligere, er nå en stor fôrsentral. Her har jeg plass til en måneds forbruk av rundballer, så jeg trenger aldri bekymre meg for at de skal være frosne. Grovfôret
kjøres ut med minilaster fra Avant morgen og kveld, mens dyra får kraftfôr i roboten, samt fra en skinnegående kraftfôrvogn i taket, forteller bonden. I dag er han sjeleglad for at det er vinter, at både våronn og skuronn er månedsvis unna og at roboten sørger for en fleksibel hverdag. Akkurat nå er det ingen steder han heller vil være enn på Tynset sykehus og ingen oppgaver som er viktigere enn å bli kjent med odelsjenta.
- Et annet valg jeg er spesielt fornøyd med, er å ha fliser både på vegger og gulv rundt roboten og på fôrbrettet. Da kan jeg enkelt skifte ut en enkeltflis, hvis den går i stykker, sier bonden. – Og så er jeg fornøyd med gjødsel skrapa. Den går hver time, og sørger for at både fjøset og dyra holder seg reine. Bredere fôrbrett Skulle Mats Ola gjort noe annerledes, ville han malt alle veggene med Epoxy. Vanlig murmaling, tåler ikke så mye vask, så det er allerede litt flassing på utsatte steder. Mats Ola ville også bygget fôrbrettet tre meter bredt, i stedet for 2,5 meter bredt, slik at han kunne tatt i bruk en fôrskyver. I det gamle fjøset hadde familien opprinnelig to plansiloer. Ettersom
ETT FJØS, EN LYSBRYTER: Mats Ola er glad for å ha alle dyra i ett fjøs. I iskalde østerdalsvintre, er han lite interessert i å ha kalvene utendørs.
SAMVIRKE
#01 2020
29
MELKEPRODUKSJON
1 000 kilo mer melk per ku med holdkamera «Stålkontroll» får ny mening etter et besøk hos Bjørn Groven, for maken til oversikt over hva som foregår i fjøset! Med aktiv bruk av DeLaval holdkamera har han fått kuene til å yte 1 000 kilo mer melk det siste året, og bunnlinjen er økt med mer enn 120 000 kroner. Tekst og foto: Håvard Simonsen
EN GAVE: Bjørn Groven utnytter holdkameraet, som han har montert over SmartGate'n, til nitid styring av produksjonen i fjøset. Med riktig hold på dyra har han økt melkemengden, fjernet melkefeber og økt fruktbarheten i besetningen.
30
SAMVIRKE
#01 2020
SNEDIG: Ved å bygge en trekantet skillevegg på fôrbrettet vet han nøyaktig hvor mye grovfôr kuene på høyre side og kvigene på venstre side får i seg hver dag.
–H
oldkameraet er rett og slett en gave, sier Bjørn Groven der han står i fjøset og peker opp på «dingsen» over SmartGate'n som alle kuene passerer gjennom på vei til melkeroboten. Ved hver passering blir kukroppene filmet og fotografert i 3D for å vurdere hvilket hold dyrene er i. Holdvurderingen er en god indikator på dyras helsetilstand, trivsel og produksjonsevne, og informasjonen kan brukes til å justere fôring og andre faktorer i drifta for å optimalisere melkeytelsen. Fra 8 419 kg til 9 544 kg Bjørn Groven, som driver med en gjennomsnittsbesetning på Aks Gård på Ørlandet, har tatt denne teknologien til nye høyder. Han er en ekte SmartHoldbonde. – Jeg tenker ikke avdrått! Det er bare holdet, som er et godt mål på kuas beste, som er interessant. Har kua det godt, kommer avdråtten av seg selv, sier Groven, og legger fram overbevisende tall. Fra desember 2018 til november 2019 er årsytelsen i besetningen økt fra 8 419 kg til 9 455 kg energikorrigert melk (EKM) per ku. – Økningen kommer rett og slett av bruk av holdkameraet. Jeg bruker informasjonen om dyras hold opp mot hva kuene spiser av grovfôr og kraftfôr for å øke fôreffektiviteten. Det handler om å finne
DISKUSJONSPARTNER: Salgskonsulent Pål Wigdahl i Felleskjøpet er en av Grovens diskusjonspartnere. Her foran den nye fôrsentralen med mikser og fôrband.
en balanse i hvor mye kraftfôr du kan gi uten at det går ut over holdet på kuene, forklarer Groven. – Det er egentlig dyrevelferd du skårer på? – Ja, har du OK hold på kuene så responderer de på «alt». Foruten økt avdrått, er fruktbarheten blitt bedre, det er slutt på kalvingsproblemer og melkefeber eksisterer ikke lenger. Alt har bedret seg etter at holdkameraet ble tatt i bruk, sier Groven, som kan vise til FS-tall på 99 (et svært høyt nivå for fruktbarhet) og 1,2 insemineringer per ku. Skalaen for holdvurdering går fra 1 (veldig tynn) til 5 (overvektig). – Kuene har nå et ganske stabilt hold på 3,5. Målet mitt er at snittet i besetningen ikke skal over 3,6. Blir noen av kuene for feite, drar jeg ned på kraftfôret, sier Groven, som har detaljert kontroll på fôropptaket (mer om det senere). Slik måler Groven fôreffektiviteten Groven har kontinuerlig kontroll på fôreffektiviteten, målt som antall kilo melk kua produserer per dag dividert på totalt kilo tørrstoff kua spiser av grovfôr og kraftfôr. – Hver dag tar jeg ut en prøve på 100 gram av grovfôret jeg blander i fullfôrmikseren. Prøven putter jeg i mikrobølgeovnen og tørker ned i etapper til vekta stopper og da har jeg tørrstoffprosenten i fôrmiksen som kjøres ut i fjøset. Dette tar ca. ti minutter. Med vekt på fullfôrmikseren vet jeg nøyaktig hvor mye fôr som gis til dyra, og så legger
jeg inn hvor mange kuer som spiser av miksen, og dermed har jeg nøyaktig grovfôropptak den dagen, forklarer Groven, og viser oss på dataskjermen at opptaket siste døgn var 12,5 kilo tørrstoff per ku. Groven blander bare rundballer og mineraler i fullfôrmikseren. Alt kraftfôr tildeles i melkeroboten og kraftfôrautomaten i fjøset. Dermed har han full kontroll også på kuenes kraftfôropptak og kan enkelt beregne tørrstoffopptaket av kraftfôr. Melkemengden får han som alle andre automatisk fra roboten, og vips så kan han beregne fôreffektiviteten. De omfattende excel-tabellene som Groven lager selv, gir månedstallene god oversikt over hvordan fôreffektiviteten utvikler seg. Lønnsom økning i effektiviteten Det var disse tallene som i desember 2018 ga Groven en aha-opplevelse. Denne måneden spratt plutselig fôreffektiviteten opp fra årsgjennomsnittet på 1,44 til 1,7. – Jeg hadde hatt lekkasje i en kraftfôrsilo og måtte tømme en annen silo for betefôr, og i denne perioden ble betefôr erstattet med mer kraftfôr. Da kunne jeg se av tallene mine at kuenes grovfôropptak var noe lavere, mens kraftfôropptaket ble høyere. Dette ga klar økning i kuenes melkeytelse fra knappe 29 kilo til vel 32 kilo per dag. Den «nye» fôringen ga bedre effektivitet, forteller Groven, som selvfølgelig ble svært nysgjerrig på hvordan han kunne utnytte dette.
SAMVIRKE
#01 2020
31
MELKEPRODUKSJON
UTE SOM INNE: – Jeg liker å ha kontroll, sier Bjørn Groven, som har like god oversikt over grovfôrproduksjonen ute som fôringsregimet inne.
«Jeg gjorde en beregning av fortjenesten ved å øke fôreffektiviteten fra 1,4 til 1,6. Den viste at jeg kunne tjene 12,50 kroner mer per ku per dag. For mine 26,78 årskyr blir det 122 000 kroner.» – Jeg gjorde en beregning av fortjenesten ved å øke fôreffektiviteten fra 1,4 til 1,6. Den viste at jeg kunne tjene 12,50 kroner mer per ku per dag. Og hvor mye tror du det betyr? For mine 26,78 årskyr blir det 122 000 kroner. Tenk hvor mye dette kan bety for større besetninger. Har du 50 kuer blir 228 000 kroner og med 60 kuer blir det 273 000 kroner, sier Groven entusiastisk. Groven tok konsekvensene av sine funn og la om fôringen. Mens kuene i 2018 spiste 13,51 kg TS grovfôr og 5,75 kg TS kraftfôr, ble dette endret til 11,80 kg TS grovfôr og 7,6 kg TS kraftfôr i 2019. – En skulle tro dette ble dyrere, men kua har respondert ditto på melk. Jeg har ikke kjøpt mer kraftfôr, for dyretallet har gått ned fordi avdråtten har gått opp, sier Groven, som fortsatt styrer kraftfôrtildelingen like strikt etter informasjonen fra holdkameraet. Kraftfôrforbruket ligger på 27 kg per hundre liter melk.
32
SAMVIRKE
#01 2020
Grovfôrpris 2,01 kr/FEm Bakgrunnen for de nøyaktige beregningene er at Groven har like god kontroll på jordet som i fjøset. Han vet nøyaktig hvor mye det koster å produsere grovfôret på gården. – Jeg veier hver eneste rundballe på jordet ved hjelp av Q-companion på lasteren, og tar fôrprøver av de ulike grasslåttene. Jeg tar én prøve av hver slått som høstes med samme artssammensetning samme dag. Jeg tar ny prøve hvis graset presses neste dag. Og jeg tar selvfølgelig prøve av slåtter med ulike grasarter. I 2019 ble det 21 fôranalyser, forteller Groven. Groven har 435 dekar gras og tar tre slåtter. Han har rundt 100 dekar med italiensk raigras, og her blir det ofte fire slåtter. Selv om det er «danske forhold» på Ørlandet, er det en del overvintringsproblemer, og da supplerer Groven enga ved å direkteså italiensk raigras. Han
bevarer raigrasenga noen år for å ha bedre kontroll på ugras. – Jeg høster forholdvis tidlig. Ønsket mitt er en tørrstoffprosent på ca. 30, men det er vanskelig å treffe, medgir han. I 2019 ble det gjennomsnittlige energiinnholdet 0,89 fôrenheter per kilo tørrstoff. Ut fra vekter og analyser blander han et så stabilt fôr som mulig gjennom sesongen. Groven har også ambisiøse avlingsmål, blant annet fordi deltakelsen i Grovfôr 2020-prosjektet viste at høy avling gir lav grovfôrkostnad. – Målet mitt er 900 fôrenheter per dekar. Det klarte vi i 2017. I 2018 og 2019 havna avlingene på henholdsvis 755 og 685 fôrenheter per dekar, leser Groven av Excel-arkene sine. Her har han også full oversikt over kostnaden. – I 2018 kostet grovfôret 2,24 kr/FEm og
SMART BONDE: Bjørn Groven er en ekte SmartHold-bonde. Han måler tørrstoff og vekt på fôret han blander i sin DeLaval fullfôrmikser hver eneste dag. Han har brukt informasjonen til å øke fôreffektiviteten hos kuene.
konsulent på Fosen. Han får full støtte av Groven. – Du kan ikke bare henge opp kameraet og se på det. Du må være aktiv. Det betyr selvsagt at du må være interessert, sier Groven, som i stor grad er selvlært når det gjelder å utnytte melkeroboten, holdkameraet og DeLavals styringsverktøy DelPro. Han tok i bruk holdkameraet i november 2016, og har utvidet bruken av det ved å kombinere informasjonen fra kameraet og melkeroboten med alle sine egne data.
i 2019 2,01 kr/FEm. Det er prisen levert på fôrbrettet. Her er alle utgifter med, inkludert avskrivninger på maskiner både ute og i fjøset, sier Groven. Grunnen til at fôrkostnaden ble høyere i 2018 selv om avlingen var bedre skyldes høye kostnader til mineralgjødsel på grunn av tørken, som imidlertid ikke rammet like hardt på Ørlandet som mange andre steder i landet. Gjødselkostnaden gikk ned fra 65 øre/FEm i 2018 til 46 øre/FEm i 2019. Hva koster ei kvige? Aks Gård hadde i 2019 en produksjonskvote på 389 tonn. Den skal ned to prosent i 2020 og i 2021 regner Groven med å miste en leiekvote og havne på en grunnkvote på 299 tonn. – Jeg tenker ingen ting på dette. Jeg har ikke levert full kvote og vil ikke merke endringen i 2020, så får vi se i 2021. Nå er jeg mer opptatt av kvigeoppdrettet, sier Groven. Groven står nå selv for oppdrettet etter at en kollega som tidligere tok seg av oppfôringen av kvigene, har lagt om drifta. – Jeg skal regne på hva det koster å produsere ei kalveferdig kvige. I 2019 har jeg betalt en snittpris på 19 100 kroner
for de drektige kvigene, så jeg tror det vil være lønnsomt å ale dem opp selv, sier han. Groven har laget en sluse med vekt i tilknytning til kvigebingen og veier alle kviger hver måned. – Målet er at de skal veie 560 kilo når de er klare til kalving ved 24 måneders alder. Nå ligger nesten alle over vekstkurven. De vokser rett og slett for godt bare på grovfôr og mineralblanding, sier han, og viser oss grafikken på skjermen. Kviger under 12 måneder får ikke lenger kraftfôr, noe han innrømmer har ført til diskusjoner med rådgiverne, men han har lyst til å prøve. Når kvigene blir over 12 måneder flyttes de over i kuavdelingen, og da kan han bruke holdkameraet også i kvigeoppdrettet. – Jeg tror jeg skal få gode tall på hva ei drektig kvige koster, sier Groven. Sjokkert over gevinsten – Det ligger et økonomisk og dyrevelferdsmessig potensial i godt management, slik Groven er et bevis på. DeLaval holdkamera representerer en fantastisk teknologi, der du hele tiden får en automatisk, objektiv vurdering av dyras hold. Det er et unikt produkt. Men du må bruke teknologien aktivt, sier Pål Wigdahl, som er Felleskjøpets salgs-
– Hvor mye tid går med til å skaffe og legge inn data? – Jeg sitter mye på kontoret, ofte fra ni til fire, men slett ikke hver dag. Den største jobben er å lage systemer og sette opp Excel-arkene. Når du har fått det til å henge i hop, ordner det seg selv. Å punche inn nye data tar ikke mye tid. – Hvorfor ble du så interessert i holdkamera? – Jeg er interessert i alt nytt rundt melkeroboten. Og kameraet betalte seg tvert i og med at melkefeberen forsvant med en gang. Nå har jeg satt fokus på fôreffektivitet, og da er det enda mer penger å hente. Fordelene med dette skjønte jeg ikke før jeg skulle holde foredrag om bruken av holdkamera for DeLaval og Felleskjøpet. Jeg begynte å sette tall på dette for ett år siden og ble sjokkert over hvor mye penger det dreier seg om. Groven mener det bare blir viktigere å utnytte ny teknologi for å hente ut marginer i drifta. – Bønder investerer i dag mye penger, og da er vi nødt til å hente marginer. Nå ser det ikke ut til å være mye å hente på inntektssiden i melkeproduksjonen, men på kostnadssiden er det noe å hente. Jeg tror vi bønder må bli mer og mer detaljert. Vi må ha kontroll på hva som skjer i fjøset. Det kommer mye ny teknologi, men aller mest handler det om å utnytte den, sier Groven, som ikke overraskende innrømmer: – Jeg liker å ha kontroll!
SAMVIRKE
#01 2020
33
GROVFÔR
BEDRE FÔR: Bjørnar Matbergs fremste mål med finsnitting og plansilo er å produsere bedre og billigere grovfôr til kuene og resten av besetningen i fjøset.
Bjørnar følger ny trend: Investerer i billigere grovfôr Når Bjørnar Matberg tar i bruk sin John Deere-snitter neste år, håper han å høste de 800 målene med gras hos Gustad Samdrift på 30 timer. Den store kapasiteten legger grunnlag for et helt nytt høsteregime som vil gi både bedre og rimeligere grovfôr. Grovfôr-regninga kan bli opptil 300 000 kroner lavere enn før. Tekst og foto: Håvard Simonsen
34
SAMVIRKE
#01 2020
–D
ette er en stor investering så vi har laget ny driftsplan, sier Matberg. Dermed kan han også legge fram mye dokumentasjon for sitt nye høstesystem basert på finsnitter og plansilo. Levanger-bonden tar i bruk en John Deere 8200i selvgående finsnitter og har startet grunnarbeidet til nye plansiloer. Det blir i utgangspunktet to plansiloer på til sammen 4 000 m3. Logistikkmessig er det ønskelig med en celle til for å skille ut helsædfôr eller andre slåtter, men det vil han se an etter hvert. Matberg graver ut og planerer tomta og montere betongelementene selv, mens støping av gulv blir satt bort. Sparer 40 til 50 ører fôrenheten Sammen med sine rådgivere har Matberg kommet til at de 550 000 fôrenhetene med grovfôr som han har behov for, skal kunne produseres 200 000 til 300 000 kroner billigere enn med dagens mekaniseringslinje. Det betyr at grovfôrprisen senkes med 40 til 50 ører per fôrenhet, og at Matbergs egenproduserte grovfôr vil konkurrere enda bedre i forhold til innkjøpt kraftfôr. Innsparingen gir for øvrig en forrentning på 4,5 til 6,5 prosent av samlet investering, som er i størrelsesorden 4,5 millioner kroner.
Penger, tid og kvalitet – Jeg har kjøpt snitteren for å skaffe et bedre og billigere grovfôr og gjøre hverdagen enklere. Tidsforbruk, kostnadssparing og fôrkvalitet er de viktigste grunnene for meg til å gå over til snitting og plansilo. Det er selve systemet som tiltaler meg. Det gir muligheter for en bedre grovfôrproduksjon, og får vi det til på rett måte, er det forhåpentligvis også god lønnsomhet. I tillegg er det en bonus å redusere plastforbruket, sier Matberg. Han understreker at rundballer fungerer bra for mange, men selv er han ferdig med å sitte og presse tusenvis av baller hver sommer og ikke ha kapasitet til å utnytte værforholdene optimalt. – Det var da jeg litt fortvilet satt og presset tredjeslåtten i pissregn i fjor høst at jeg for alvor begynte å snakke med Lars Petter om snitter, ler han. Vil øke avdråtten Matberg er i dag eneste aktive deltaker i Gustad Samdrift, som ble startet av faren og en kollega helt tilbake i 1977. Drifta og bygningene er utvidet jevnt og trutt, og siste tilskudd var løsdriftsfjøset som ble tatt i bruk i 2014. Grunnkvoten er på
638 tonn melk, hvorav ca. halvparten er leid. Neste år kan melkebøndene fylle 96 prosent av kvoten, som for Matbergs del tilsvarer 612 tonn. – Det ble bedre enn fryktet ut fra diskusjonen rundt Jarlsberg-bortfallet. Det er også noen lyspunkter i salget, så alt er ikke bare svart, selv om jeg gjerne skulle ligget på nivået i 2018 da vi produserte 660 tonn. Men i tillegg til produksjonsnedgangen får vi en omsetningsavgift på 30 øre literen i 2020, og jeg vil tro Tines resultater og etterbetaling går ned, sier han. Ytelsen ligger i dag nær 10 000 kg energikorrigert melk (EKM) per ku og samdrifta har rundt 73 årskyr. Alle egne dyr fôres fram og i tillegg kjøpes vel 120 oksekalver i året. Totalt er det opp mot 400 dyr og de leverer ca. 190 okseslakt pluss kuslakt i året. Til å mette hele bølingen disponerer Matberg 800 dekar fulldyrka eng og vel 150 dekar beiter. – Hva tenker du om neste år? – Reduksjonen i melkemengde vil bety 5 til 7 færre årskyr. Vi har 10 til 15 ammekyr og kan øke noe her, men det er ikke i nærheten av å kompensere for melka vi mister. Gårder har mange
– Matberg har stor melk- og kjøttproduksjon, så for han er det et godt alternativ å investere i selvgående snitter på «egen kjøl». Mange steder ligger det imidlertid til rette for at også mindre produsenter kan gå sammen om utstyr og høsting, slik at de kan ta ut tilsvarende gevinster, påpeker maskinselger Lars Petter Husby i Felleskjøpet, som har bistått Matberg i prosessen. I regnestykket er det ikke lagt inn inntekter fra leiekjøring med snitteren, som har kapasitet til å klare vesentlig større areal enn samdrifta disponerer. – Vi har allerede avtale med en annen produsent om å snitte hos ham. Samtidig vil vi leie arbeids- og traktorkapasitet av hverandre, så det blir en vinn vinnsituasjon, forteller Matberg. Han forteller at det er økende interesse for metoden blant kolleger, men det er nesten ikke plansiloer i området. – Flere regner på alternativer, men dette er veldig nytt og mange avventer for å se hvordan systemet fungerer, sier Matberg, som understreker at han ikke har noe mål om å kjøre mest mulig på bygda.
SPENT: – Det var da jeg satt og presset tredjeslåtten i pissregn at jeg for alvor begynte å snakke med Lars Petter Husby om snitter, forteller Bjørnar Matberg, som er spent på grashøstinga til sommeren.
SAMVIRKE
#01 2020
35
GROVFÔR
PLANSILO: Bjørnar Matberg har startet utgravingen til plansiloene som vil ligge nedplassert i terrenget rett ved fjøset.
MASKINSELGER: Lars Petter Husby, maskinselger i Fellesjøpet.
ulike forutsetninger, men for oss som har mange dyr og trenger alt grovfôret vi kan produsere, er det ingen løsning å gå ned på avdråtten og ha flere melkekyr. Vi har brukt mye penger på fjøsbygging og ønsker å produsere mest mulig melk og kjøtt. Det ville vært annerledes med et nedbetalt fjøs. Vi håper derfor å øke melkeytelsen litt og ha færre kyr. Da går det mindre til vedlikeholdsfôr og det blir bedre plass i fjøset. Det vil være en god spiral for oss, sier Matberg.
– Vi har alltid vært opptatt av å komme tidlig utpå med gjødsling både om våren og etter slått for å få veksten raskt i gang, men har mistet verdifull tid når innhøstinga har gått over et par uker, sier Matberg.
Intensiverer grasdyrkinga Det er ute på enga Matberg planlegger de største endringene. I den nye driftsplanen er det lagt til grunn en gjennomsnittsavling på 586 fôrenheter per dekar (FEm/daa). – Jeg tror vi normalt ligger noe over dette, men er ikke fornøyd med avlingene våre. Målet er å øke grasavlingene og å høste bedre kvalitet, og for å oppnå det vil vi tilstrebe mer tidlig høstet gras med et treslått-system. Da vil vi også kunne bli mer selvforsynt, sier Matberg, som kjøper 400 til 500 rundballer i året fra en nabo. Det er her den selvgående snitteren kommer inn. Den store kapasiteten gjør det mer realistisk å gjennomføre tre slåtter som standard. – Nå kan vi være enda mer på hugget og få arbeidet unna! Målet er å høste
36
SAMVIRKE
#01 2020
hver slått på 30 timer. Vi bor i Trøndelag og det er ikke bare å velge og vrake i finværsdager, så en må få inn mest mulig når muligheten er der. Nå vil vi kunne klare slåtten på tre døgn i stedet for de 14 dagene det ofte har tatt med rundballer, sier Matberg. De vil spare 4-5 ukers høstearbeid om alt går etter planen. Samdrifta har allerede stor kapasitet til slåing og raking. For et par år siden tok de i bruk en Kverneland 5095 butterfly slåmaskin med arbeidsbredde opptil 9,5 meter. Slåmaskinen er uten crimper. I tillegg har de en Kverneland 8590C sprederive og en Kverneland 9584 samlerive. – Når forholdene ligger til rette og tida strekker til, sprer vi konsekvent graset. Når vi går i gang med finsnitting bør ikke graset bli for tørt, men samtidig er det ønskelig med rask nedtørking, så jeg tror vi i stor grad vil fortsette å spre graset. Spreding er også en fordel i et treslått-system med mye ungt gras. Men jeg er jo spent på hvordan dette vil gå. Jeg har ingen erfaring med snitter, men vet at vi trenger mer mannskap for å få logistikken til å gå opp, sier Matberg. Rask og presis gjødsling Den raske innhøstinga åpner for bedre agronomi også på et annet viktig område – gjødsling.
I tillegg til all husdyrgjødsla tar samdrifta i mot flytende biorest fra et interkommunalt biogass-selskap. De blander bioresten med husdyrgjødsla i to utendørskummer. – Vi har brukt biorest i tre år og har gode erfaringer. Vi får en tynningseffekt i husdyrgjødsla og prøver har vist at bioresten inneholder to kilo plantetilgjengelig nitrogen per tonn, forteller han. Nå har Matberg også benyttet Felleskjøpets panteordning og kjøpt en ny Kverneland GEOSPREAD gjødselspreder med seksjonsstengning. Han kjører med autostyring på John Deere-traktorene og vil dermed få en mer presis tildeling av mineralgjødsla. Autostyringen gjør det dessuten enklere å gjødsle umiddelbart etter innhøsting fordi han ikke er avhengig av lengden på gjenveksten for å se hvor han kjører. Kombinasjonen av rask høsting og umiddelbar gjødsling vil i praksis kunne bety 3 til 4 uker lengre veksttid for graset gjennom sesongen. – Vi gjør dette fordi vi tror vi har igjen for det på sikt, sier han.
Matberg har hittil supplert husdyrgjødsla med YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S). Da bioresten kom inn gikk de ned på mineralgjødsla, men «forsøket» blir nå revurdert fordi det ikke ble tilstrekkelig med svovel til enga. – Det holdt ikke helt. Neste sesong går vi over til YaraBela SULFAN 26-0-0 (6S) for å få mer svovel. Det viser seg å være nødvendig med så store mengder husdyrgjødsel, forteller Matberg. Venter med HarvestLab Matberg har ikke kjøpt HarvestLab, John Deeres verktøy for kontinuerlig analyse av grovfôret under høsting. – Snitteren er forberedt for HarvestLab, og hvis dataene fra den kan gjøre at vi kan kartlegge avlingene og ta inn igjen kostnaden, kan det være aktuelt. Men jeg kjøper ikke utstyr bare for at det er artig, sier han. Husby i Felleskjøpet forklarer at snitteren løpende registrerer grasmengden som høstes. Med John Deeres Starfire-antenne på snitteren kan
FÔRSENTRALEN: Matberg har ikke regnet inn muligheter for lavere kostnader til fôrblanding eller leiekjøring i kalkylen for den nye snitteren, men regnestykket viser likevel en pen fortjeneste.
en også lage avlingskart. I tillegg gir HarvestLab informasjon om sentrale næringsstoffer i graset, og det kan lages mer spesifikke skiftekart og opplysninger om avlinga.
Matberg har imidlertid kostet på best mulig hjulutrustning på snitteren. – Den har 900-hjul med 205 cm diameter. Vi la litt ekstra i å få god flyt og framkommelighet, sier han.
Format slaktegrissortiment
For alle fôringsstrategier
En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi. Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat.
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no
SAMVIRKE
#01 2020
37
MELKEPRODUKSJON
Ny melkerobot fra DeLaval avdekker brunst og drektighet DeLavals nye melkerobot VMS V310 oppdager brunst og drektighet automatisk under melking. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
D
eLavals nye melkerobot ble for første gang i verden vist fram under Bedre Landbruk på Lillestrøm i slutten av november.
Måler hormonnivå Den nye melkeroboten bygger på suksessen til V300 som ble lansert i 2018, men har i tillegg en helt ny funksjon, Repro, som avdekker brunst og drektighet. Ved bruk av progesteronbasert prøvetaking og analyse, kan brunst, drektighet og aborter oppdages i sanntid, noe som kan spare både tid og kostnader, samt redusere antall tomdager og dermed forbedre bondens økonomi.
- Progesteronmålingene begynner 20 dager etter kalving. Når eggløsning nærmer seg, tas det prøver hver eneste dag og du får en alarm når det er på tide å inseminere. Etter at du har inseminert vil progesteronmålingene fortelle deg om kua er blitt drektig eller om den er i gang med en ny syklus. Målingene fortsetter i 55 dager etter drektighet, for å avsløre eventuelle aborter. 95 prosent av alle aborter skjer i løpet av de første 55 dagene, forklarer Alf Odin Olsen, produktsjef på melk hos DeLaval. Avdekker tidligabort Delaval VMS 310 er det første melkesystemet i verden som automatisk kan
bekrefte drektige kyr. - Med VMS V310 kan roboten utføre 90 prosent av oppgavene våre. Før trengte vi ultralyd, med Repro trenger vi ikke det, fordi melkeroboten forteller oss når kyrne er drektige, sier Christian Legret, en fransk melkeprodusent, som har testet den nye melkeroboten. - Dette er en revolusjon innen melkerobotteknologi. Jeg har stor tro på at norske melkeprodusenter kommer til verdsette denne funksjonen svært høyt, sier Jon Ivar Mælen, produktsjef for I-mek i Felleskjøpet Agri. Har du allerede en VMS V300 kan denne oppgraderes med den nye Repro-funksjonen. Oppgraderingen koster i overkant av 100 000 kroner. Repro-funksjonen er standard på den nye VMS V310. Den nye melkeroboten blir tilgjengelig fra 1. januar 2020. DeLaval og Felleskjøpet har lenge forhandlet om en ny samarbeidsavtale. Avtalen mellom de to aktørene ble underskrevet på Bedre Landbruk.
OVERVÅKER FRUKTBARHET: Med den nye melkeroboten blir det mye enklere å ha full kontroll på både brunst, drektighet og eventuelle aborter.
38
SAMVIRKE
#01 2020
FÔRUTVIKLING
Et kjempeløft for norsk fjørfe Et stort spleiselag har gitt norske fjørfeprodusenter et topp moderne forsøksfjøs på Senter for husdyrforsøk på Ås. Tekst: Camilla Mellemstrand
omsetningsavgiften på egg, kylling- og kalkunkjøtt. Felleskjøpet og de andre næringsaktørene forpliktet seg til å kjøpe forskningstjenester for 1,5 millioner kroner på NMBU årlig. Felleskjøpet vil bli den største brukeren og har forpliktet seg til å gjennomføre fem til seks forsøk hvert år.
FOR SLAKTEKYLLING: Hovedrommet er 580 kvadratmeter stort og har 66 binger. Her kan seks fôrslag testes samtidig. Foto: Håkon Sparre, NMBU.
S
kal man utvikle det beste fôret til kyllinger, høner og kalkuner, er man avhengig av å gjøre grundige forsøk. Med splitter nye fasiliteter av ypperste kvalitet har norsk fjørfenæring nå fått de beste forutsetninger for å lykkes med fôrutvikling. I det nye forsøksfjøset på NMBU kan Felleskjøpet og andre aktører forske på alt fra bruken av nye proteinråvarer basert på sukker fra skog og hav til dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet, produktivitet og ressursutnyttelse. - Dette er utrolig stas, sier veterinær og produktsjef for Kromat i Felleskjøpet Agri, Hanne Christine Øverli, når hun får en sniktitt i det nye fjøset av seksjonssjef Birgitte Mosveen og avdelingsingeniør Marianne Bratberg Skarra. Fleksible fasiliteter Det nye forsøksfjøset er 1 500 kvadratmeter stort. Det har ett hovedrom på 580 kvadratmeter og flere mindre forsøksrom. Hovedrommet har 66 binger med plass til 70 slaktekyllinger i hver binge. Det er varme i gulvet, lyse vegger med store vinduer, og automatisk styring av temperatur og ventilasjon. - Her kan vi teste seks fôrslag samtidig med 11 gjentak på hver fôrtype, sier
Marianne Bratberg Skarra. Hvert gram kraftfôr og hver milliliter vann dyra spiser og drikker, registreres automatisk. Alle slaktekyllingene veies en gang i uka, slik at nøyaktig tilvekst kan kartlegges. Mens forsøk på slaktekylling vil foregå i hovedrommet, finnes det seks mindre rom på 60 kvadratmeter som kan tilpasses forsøk på alt fra verpehøns til kalkuner. Bygget har i tillegg fôrsentral, lager, rom for avliving og dissekering av forsøksdyr, smittesluse og garderober. Det mangler imidlertid uteområder, så det er ikke mulig å gjennomføre økologiske forsøk der. Produsentene betaler NMBU har stilt med ferdigregulert og byggeklar tomt, forskuttert byggekostnaden og vært byggherre, men forskningsbygget til ca. 35 millioner kroner skal finansieres av næringa. I underkant av 40 prosent av kostnaden skal dekkes av fôrkjøperne ved at hele kraftfôrbransjen betaler et halvt øre ekstra per kilo fjørfefôr i seks år. Kjøttog fjørfebransjens Landsforbund og Nortura har forpliktet seg til å dekke det resterende med en tilsvarende bransjeavgift, som i praksis blir dekket av
Bedre kompetanse En annen positiv effekt av Fjørforsk er at det nye bygget vil bidra til at fjørfe får et større fokus i utdanningene på NMBU. Huset kan i tillegg til kommersielle forsøk brukes i vitenskapelige arbeider på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. - Det vil ha stor verdi for fjørfenæringa at veterinærer og folk med utdannelse innen husdyrfag får mer kompetanse innen fjørfe, sier Trude Ulven, markedssjef på kraftfôr i Felleskjøpet Agri. Økt norskandel Styreleder i Norsk Fjørfelag, Kolbjørn Frøseth, håper og tror de nye testfasilitetene vil bidra til å styrke norske fjørfeprodusenters konkurransekraft i åra som kommer. Han registrerer at fjørfeprodusentene må finansiere forsøksbygget sitt via en fôravgift, mens andre produksjoner har fått forsøksfjøs betalt over utdanningsdepartementets budsjetter, men velger nå å se framover. - Jeg håper dette bygget vil bidra til et godt samarbeid mellom forskere, fôrbransjen og produsentmiljøene. Jeg håper det vil bli satt fokus på mest mulig kortreiste fôrråvarer, slik at norskandelen i fjørfefôret kan økes, sier Frøseth.
GLEDER SEG: Produktsjef for Kromat, Hanne Christine Øverli, ser fram til å ta i bruk de nye forsøksfasilitetene. Foto: Camilla Mellemstrand
SAMVIRKE
#01 2020
39
MELKEPRODUKSJON
Smart binge gir kua tilgang til kalven En ny bingeløsning hvor kua kan være sammen med kalven testes i disse dager ut ved Senter for husdyrforsøk på Ås. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
I
en binge med gummispalt i robotfjøset på NMBU Senter for Husdyrforsøk står en velfødd månedsgammel kalv og dier mora si. Forsker Julie Føske Johnsen, som leder forsøket, står midt i bingen og betrakter de to. Mens de fleste kuer i melkeproduksjonen ikke ser noe til kalven sin, fordi den tas vekk umiddelbart etter kalving, kan denne kua besøke kalven når som helst de første fire ukene. Sju andre ku-kalv par har allerede vært gjennom samme forsøk. - Vi var veldig spente før forsøkene startet. Kyrne har absolutt alt de trenger ute i kuavdelingen. Bingen hvor kalven oppholder seg er ikke spesielt attraktiv. Det eneste som trekker kua hit, er kalven. Vi var derfor spente på om hun
SMARTGATE: Ved hjelp av en smartgate i kalvebingen kan kua oppsøke kalven sin når som helst.
40
SAMVIRKE
#01 2020
ville være motivert for å komme hit i det hele tatt. Så langt har alle kyrne som har vært med i prosjektet, oppsøkt kalven sin flere ganger daglig. Det ser altså ut som de har en tydelig motivasjon for samvær med kalven sin, sier forskeren. Øver på smartgate Kalvene som er med i prosjektet, blir født i en fødebinge, hvor ku og kalv oppholder seg i tre dager. Etter disse tre dagene, blir kua sendt tilbake til melkeavdelingen. Kalven plasseres i en binge i tilknytning til melkeavdelingen. Kalvebingen har fellesareal med spaltegulv, samt kalvegjømme med tilgang til vann, grovfôr og kraftfôr. Via en smartgate fra melkeavdelingen har mødrene tilgang til kalvebingen og fellesarealet når som helst.
OPPTATT AV DYREVELFERD: Forsker Julie Føske Johnsen brenner for dyrevelferd og drømmer om å finne en løsning som gjør at kalver i melkeproduksjonen kan ha kontakt med mora si. Forsøket på NMBU er finansiert av blant annet Felleskjøpet, Delaval, TINE og Forskningsrådet.
«Så langt har alle kyrne som har vært med i prosjektet, oppsøkt kalven sin flere ganger daglig. Det ser altså ut som de har en tydelig motivasjon for samvær med kalven sin.»
Julie Føske Johnsen Forsker på NMBU
- Før kyrne sendes ut i melkeavdelingen, leder vi dem inn og ut av smartgatene noen ganger, slik at de forstår hvordan de skal kunne oppsøke kalven sin, forteller Føske Johnsen. Minimerer smitterisiko Forskerne ville teste et system hvor kua må oppsøke kalven og hvor kalven har mulighet til å trekke seg unna, framfor å la kalven gå med mora i løsdrifta. - Det er særlig smittehensyn vi tenker på, men også sikkerheten til kalvene, sier Føske Johnsen. Hun veier kalvene to ganger i uka. - Den største kalven vi har hatt her, la på seg 1 800 gram per dag, forteller Føske. Hun konkluderer med at når kalvene får drikke så mye de vil, drikker de svært mye mer enn de sju-åtte literne mange
bønder gir per dag. Mange av kyrne melker 10-15 liter mer i roboten når kua ikke lenger får komme inn til kalven. Begrensa tilgang I første fase av prosjektet har kyrne kunnet besøke kalvene akkurat når de vil. I neste fase vil forskerne teste ut om adferden endrer seg hvis tilgangen blir mer begrensa. Planen er at kua ikke skal ha tilgang til kalvebingen før etter at hun har vært i roboten og melka seg. - For mange melkeprodusenter er det kanskje ikke realistisk at kalven skal få fri tilgang til å die kua. Det blir spennende å se hvordan adferden endrer seg hvis tilgangen blir mer begrensa, og hvordan dette påvirker kalvens tilvekst og kuas melkemengde. Det kan også påvirke hvor raskt kalven begynner å spise grovfôr og kraftfôr, sier forskeren.
Gradvis adskillelse Kalvene skilles fra kua etter ca. fire uker. Over en uke får kuene gradvis mindre tilgang til kalven, for at det ikke skal skje for mange endringer samtidig. For å gjøre overgangen mest mulig skånsom, kan kalvene i denne perioden fremdeles ha kontakt med kua gjennom gjerdet som skiller bingen og melkeavdelingen. I denne perioden følger forskerne nøye med på kalvens tilvekst og inntak av kraftfôr, grovfôr og melk. Avvenning fra melk skjer ved ca. åtte ukers alder. Prosjektidéen vant innovasjonscamp dyrevelferd ved Mat og Landbruk 2019, og er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, NMBU, Felleskjøpet, Tine, Maurstad Holding, NORSØK og DeLaval.
SAMVIRKE
#01 2020
41
GROVFÔR
Løfter grovfôr i jakt på bedre lønnsomhet Felleskjøpet inviterer til «roadshow» om bedre grovfôr for å øke lønnsomheten og kompensere for inntektsbortfall i melkesektoren. – Vi er den eneste aktøren som kan spille en rolle i hele verdikjeden. Her blir det råd og løsninger for alle, sier Rune Lostuen. Tekst og foto: Håvard Simonsen
P
roduktsjefen for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri lover et allsidig program med praktiske råd om dyrking, høsting og utfôring, fôrplanlegging og hvordan du legger til rette for en bedre totaløkonomi. Felleskjøpet ønsker å løfte grovfôr som nøkkelen til bedre resultater for melk- og kjøttprodusenter. – Isolert sett er jo ikke dette så positivt for oss som skal selge kraftfôr. Men Felleskjøpets formål er å styrke bondens økonomi, og da må vi ha fokus på grovfôr. Det er mye penger å hente på å få kyrne til å spise mer grovfôr. De siste 20 åra har avdråtten økt med 2 000 kilo
per ku, men grovfôropptaket har ikke fulgt med. Grovfôropptaket hos norske kyr er omlag det samme i dag som for 20 år siden, sier Lostuen (Se graf). Kompenserer inntektssvikt Felleskjøpets grovfôr-initiativ har bakgrunn i bortfallet av Jarlsbergeksporten. Selv om kvotekuttene ble noe mindre enn først fryktet, vil dette belaste økonomien til norske melkeprodusenter framover. – Med et forholdstall på 0,96 neste år mister en produsent med 250 tonn kvote ti tonn i produksjon. I tillegg er omsetningsavgiften økt betydelig og størrelsen
på etterbetaling er mer usikker enn før. Mange kan komme til å oppleve en inntektssvikt på 50 000 til 100 000 kroner. Dette er bakteppet for at vi i Felleskjøpet ønsker å trekke fram grovfôrdyrking og bedre grovfôr som en viktig faktor for å bedre lønnsomheten, sier Lostuen. – I praksis har det ikke vært noen utvikling når det gjelder grovfôravlinger og grovfôrkvalitet. Her har mange et stort potensial. Bedre grovfôr vil kunne kompensere mye av inntektstapet, sier han. Løsninger for alle Felleskjøpet har lagt opp et fagprogram som blir gjennomført på 13 steder rundt om i hele landet (se oversikt). – Felleskjøpet er den eneste aktøren som har en rolle i hele verdikjeden. Vi kan se såvarer og gjødsel, maskinpark og utstyrsløsninger, fôrplanlegging og valg av kraftfôr i sammenheng. Det er helheten som teller for det endelige resultatet. På fagmøtene vil vi presentere løsninger og ideer på alle områder. Her blir det alternativer for både store og små produsenter, for vi ønsker jo at så mange som mulig ser muligheter for å drive videre. Det blir med andre ord noe for enhver, og så blir det opp til den enkelte å vurdere hva som kan bidra til bedre grovfôr og bedre resultater hos dem, sier Lostuen. Felleskjøpet har vært en aktiv part i Grovfôr 2020-prosjektet som nå er avsluttet etter tre års arbeid. Resultater og tips fra dette prosjektet vil bli presentert på møtene.
42
SAMVIRKE
#01 2020
NØKKEL: God grovfôrkvalitet er en nøkkel til bedre lønnsomhet i melk- og kjøttproduksjon.
Heia Grovfôr! Her er oversikten over Felleskjøpets møteserie for å heie fram grovfôret. Møt opp for å få med deg rådene fra fagfolk i Felleskjøpet om alle ledd i grovfôrkjeden, fra gjenlegg til fôrbrett.
– Vi opplever stor interesse rundt grovfôr som tema, sier Lostuen, og viser til stort engasjement på fagarrangementer gjennom vinteren. Kvaliteten må opp Grasdyrkere opplever det ofte som et dilemma om de skal tenke kvalitet eller volum. Skal en slå tidlig for å oppnå høy kvalitet på grovfôret, eller skal en vente litt for å være sikker på å få nok? Lostuen er klokkeklar på at det er kvalitet som er avgjørende for å få dyra til å spise mer grovfôr. – I dag spiser norske kyr i snitt ca. 10,5 kilo tørrstoff med grovfôr per dag. Det er fullt mulig å øke dette til for eksempel 11 kilo. Tidlig høstet fôr har mindre fiber og større fordøyelighet, og det må til for at kua skal kunne ta opp mer grovfôr. Fortsetter vi å dyrke middels kvalitet, får vi ikke kua til å spise mer grovfôr. Da får vi heller ikke hentet ut den økonomiske
gevinsten ved å ta ned kraftfôrforbruket, sier Lostuen. Lostuen forklarer dette i en fagartikkel på side 54 , der han viser at det er fullt mulig å spare rundt 1 000 kroner per ku per laktasjon ved økt grovfôropptak. Han viser til at Felleskjøpet har et bredt kraftfôrsoritment og mange alternativer for de som dyrker godt grovfôr slik at de kan redusere kraftfôrforbruket. – Klarer vi å få opp kvaliteten på grovfôret, vil det også være rom for å bruke noe mer norsk korn i kraftfôret, poengterer han. Dyrkingstips På grovfôr-møtene vil det bli presentert ulike løsninger for dyrking, høsting og håndtering som kan bidra til bedre grovfôrkvalitet. Her vil det også være fokus på hvilke løsninger som vil være mest lønnsomme for ulike driftsopplegg.
• • • • • • • • • • • • •
Honne Hotell og konferanse 11. februar, kl. 11.00–15.00 Otta Kulturhu 12. februar, kl. 10.30–14.30 Tynset kulturhus, 13. februar, kl. 11.00–15.00 Søve Landbruksskole 2. mars, kl. 11.00–15.00 Buskerud Landbruksskole 3. mars, kl. 11.00–15.00 Tomb Landbruksskole 10. mars, kl. 11.00–15.00 Skjetlein VGS 24. mars, kl. 11.00–15.00 Mære Landbruksskole 25. mars, kl. 11.00–15.00 Voss VGS 31. mars, kl. 11.00–15.00 Mo og Øyrane VGS 1. april, kl. 11.00–15.00 Bygdahuset Vonheim 2. april, kl. 11.00–15.00 Kleiva VGS 15. april, kl. 11.00–15.00 Mosjøen VGS avd. Marka 16. april, kl. 11.00–15.00
SAMVIRKE
#01 2020
43
FÔRING AV SAU
Riktig vinterfôring gir søya bedre helse En optimal saueproduksjon krever god planlegging og bevisste valg. Grovfôr med riktig kvalitet tilpasset søyas behov, sammen med riktig mengde og type kraftfôr og tilskuddsfôr gir grunnlag for god helse, høy melkeproduksjon og livskraftige lam.
G
rovfôrkvalitet varierer mye fra år til år. Et år er det små avlinger med god kvalitet, andre år er volumet stort, mens kvaliteten er mer varierende. En kartlegging av årets grovfôr både med hensyn til kvalitet og mengde er derfor nødvendig. Deretter kan en sette opp disposisjonsplan for de ulike partiene grovfôr og fôrplaner tilpasset de ulike grupperinger av søyer. Ved å analysere de ulike grovfôrpartiene vil en se hvilke parti som bør brukes i lavdrektigetsperioden, og hva som egner seg best til høgdrektighetsperioden og etter lamming. Energi- og proteininnholdet i grovfôret varierer mye, og rett mengde kraftfôr er viktig for å få optimal fostervekst og melkeproduksjon på søya. Både underfôring og overfôring er dyrt. Ved å tilpasse kraftfôr og grovfôr best mulig kan du fort spare inn kostnadene ved en analyse. Energibehovet til søyene er størst i siste del av drektighetsperioden, og etter lamming. Derfor bør en benytte et grovfôr med høyt energinivå og tilstrekkelig med protein i denne perioden. Tidlig høstet, godt fortørket surfôr med moderat fiberinnhold gir høyt opptak og grunnlag for god mjølkeproduksjon. I lavdrektighetsperioden er energibehovet til søya noe lavere, slik at det
GOD INVESTERING: Kostnaden ved å analysere grovfôret betaler seg fort i form av mer optimal fôring, som igjen gir bedre helse, mer melk og mer livskraftige lam.
44
SAMVIRKE
#01 2020
«Å produsere grovfôr med dårlig hygienisk kvalitet er dyrt. Forebyggende tiltak er derfor viktig.» Ingrid Strømstad Fagsjef i Felleskjøpet
kan benyttes et fôr med svakere energiinnhold. Men følg med på holdet, det er viktig at det også i denne perioden gis tilstrekkelig med energi og proteiner. Dette sikrer god utvikling av alle viktige organ på fosteret, noe som blant annet er viktig for fruktbarhet på lamma. Grovfôr med god hygienisk kvalitet viktig Listeriose hos sau sees ofte i sammenheng med hygienisk dårlig surfôr. Er det mistanke om at fôret inneholder mugg eller på annen måte er feilgjæret, bør dette ikke benyttes. For å få en oversikt over grovfôrets hygieniske kvalitet, bør det da tas en hygienisk analyse. Å produsere et grovfôr med dårlig hygienisk kvalitet er dyrt. Forebyggende tiltak er derfor viktig. Å benytte et saltbasert ensileringsprodukt som Xrasil har god effekt på skadelige bakterier i surfôret, som blant annet kan forårsake listeriose. Xtrasil leveres i to ulike utgaver, tilpasset ulikt tørrstoffandel i grovfôret. Formel Sau i innefôringsperioden Påsettlam trenger ekstra tilførsel av energi gjennom hele vinteren. Vi anbefaler å gi 0,3 til 0,5 kg Formel Sau til disse fra innsett til høgdrektighetsperioden. Fra avsluttet paring til siste del av
drektigheten har den voksne søya stort sett tilstrekkelig energidekning ved bruk av et middels godt grovfôr. Dersom holdet er normalt (3,5 poeng) vil den da kun ha behov for lite eller ikke noe kraftfôr. Å gi søya ca 0,2 kg Formel Sau kan være et godt råd. Tilpass mengden etter dyras hold. Gi appetittfôring av grovfôr til sauen gjennom hele vinteren og husk alltid god vanntilførsel. Husk alltid god dekning av vitaminer og mineraler Det er mye å hente på god dekning av mineraler og vitaminer, både med hensyn til søyas helse, men også viktig for å få livskraftige lam. Tilførsel av vitaminer og mineraler til drektige søyer overføres til lamma i fosterlivet og videre i melka. Særlig er råmelkskvaliteten viktig for lamma. Grovfôret alene gir ikke dekning av vitaminer og mineraler. Gi alltid et fullmineralisert vitamin og mineraltilskudd når sauen får under 0,5 kg kraftfôr. Bruk Pluss Sau eller andre fullmineraliserte produkter. Pluss Sau leveres i pulver og i pelletsform. Andre produkter som gir god dekning, er Pluss Sau mineralstein eller Pluss Sau VM blokk. Ønsker du hjelp til fôrplanlegging – ta kontakt med din lokale salgskonsulent.
Xtrasil LP • Passer til TS opp til 30–35 % • Inneholder stor dose nitritt og heksamin • Knekker «alle» motstandere som holder mot en pH-senkning • Knekker også klostridier, sporer, listeria og boutolisme bakterier • Dosering 2,5–4 liter per vann
Xtrasil Ultra • •
Passer til TS opp til 30–65 % Inneholder noe mindre nitritt og heksamin, men mer Na propionat g Na Bezoat. Dette siden man ikke trenger like lav pH ved økt TS, men derimot bedre beskyttelse mot mugg og varmegang
Tekst og foto: Ingrid Strømstad, Fagsjef Drøv
Formel Sau med ekstra metionin Felleskjøpet øker nå innholdet av metionin i Formel Sau. Metionin er en svovelholdig aminosyre som er spesielt viktig til sau. Tidligere har det vært stort fokus på AAT-nivået i kraftfôret, men like viktig er balansen mellom de ulike aminosyrene. Metionin er en aminosyre sauen ikke selv kan danne – den må tilføres gjennom fôret. Cystein, en annen viktig aminosyre som er viktig
blant annet for ullproduksjonen, kan sauen danne selv hvis det er tilstrekkelig tilgang på metionin. Ved å øke innholdet av Metionin, sammen med et høgt innhold av vitamin E- i kraftfôret, er tiltak vi gjør for å styrke lammehelsa. Dette er viktige faktorer for å bygge opp et godt immunforsvar.
Derfor trenger sauen metionin: • Viktig byggestein for proteindannelse i foster, ull og mjølkeproduksjon • Gir bedre leverfunksjon – forebygger fettlever • Bedrer immunforsvaret ved bedring av antioksidant status • Bidrar til høyere fôropptak omkring fødselen
SAMVIRKE
#01 2020
45
AMMEKU
Fôrprøver lønner seg Riktig fôring gjør ammekua klar til kalving, påvirker råmjølksproduksjonen og gjør at kua kommer raskt i brunst etter kalving.
46
SAMVIRKE
#01 2020
PROTEINRIK DIETT: Etter kalving øker proteinbehovet, fordi kua skal produsere melk. Foto: Camilla Mellemstrand
F
ôring av ammekua er en helårsjobb. Grunnlaget for årets s esong ble lagt i s ommer med det grovfôret som ble produsert. Forrige vinter var det mange som måtte ty til halm for å få nok grovfôr gjennom vinteren – og gjorde seg gode erfaringer med dette. Med tilskudd av mineraler og vitaminer sammen med behandlet halm får man som regel en god rasjon til kua i t idlig drektighet. En enkel fôring som gir mulighet for fri tilgang uten at dyra kommer for høyt i hold. Siste del av drektigheta vokser kalven mer og behovet for energi og protein øker. Med overgang til grassurfôr som er slått noe tidligere enn vinterfôret kan dette enkelt reguleres. Utfordringen kan være at det er vanskelig å anslå innholdet i grovfôret. Gir det passe eller for mye energi til kua? Og er proteindekninga god nok, eller bør hun få ekstra kraftfôr? En fôrprøve kan gi svar. Jevnt hold Holdet på kua vil naturlig variere gjennom sesongen. Etter avvenning skal holdet vurderes, og flokken grupperes. Dette er tiden for å justere holdet, slik at dyra er klare til siste del av drektigheta. De siste seks ukene før kalving bør holdet være jevnt. Det betyr at kua ikke skal ha mer eller mindre fôr enn behovet tilsier, hun skal hverken avleire eller forbruke fett. Rasjonen må balanseres ved å gi et grovfôr av riktig kvalitet og mengde. Er grovfôret energi- og proteinfattig, må rasjonen balanseres med kraftfôr. Kjenner vi kvaliteten på grovfôret kan vi beregne hvor mye fôr kua trenger, og om det er behov for ekstra kraftfôr i denne perioden. En fôrprøve gir svar på innhold av energi, protein og en rekke andre parametere. Legger man vekt på enkel fôring med fri tilgang, er det viktig å ha kontroll på grovfôret. Et tidlig slått grovfôr kan gi utfordringer med
«En fôrprøve gir svar på innhold av energi, protein og en rekke andre parametere. Legger man vekt på enkel fôring med fri tilgang, er det viktig å ha kontroll på grovfôret.» overdekning på energi og holdet blir for høyt. Et seint slått grovfôr er et godt alternativ i tidlig drektighet, men kan bli for svakt fram mot kalving. Underfôring i perioden, slik at kua taper hold, er også uheldig. Svak fôring fram mot kalving kan gi utfordringer ved kalving, kua har kanskje ikke de krefter som kreves under fødsel – og mengde råmjølk og kvaliteten på denne kan kompromitteres.
øker fôrkostnaden. Er innholdet lavt i grovfôret er det likevel nødvendig med supplering. For å dekke behovet uten tilskudd av kraftfôr bør fôrprøven vise minimum 120 gram per kilo tørrstoff før kalving, og minimum 135 gram per kilo tørrstoff etter kalving. Ved svært lavt innhold i grovfôret kan det være nødvendig å gi et reint proteintilskudd for å dekke behovet.
Økt proteinbehov Krav til protein i perioden fram mot kalving øker. I tidlig drektighet kan kua fint klare seg med relativt lave proteinmengder. Etter kalving øker behov for protein for mjølkeproduksjonen – men også i tiden før kalving, bør proteinmengde økes når kua har stått på en proteinfattig kost. Statistikk fra årets grovfôrprøver viser et snitt for landet på rundt 146 gram per kilo tørrstoff protein i surfôret, og dette er et bra nivå for en lakterende ku. Variasjonen i proteininnholdet i grovfôr er dog stor, mange prøver ligger ned mot 120 gram per kilo tørrstoff og lavere. En stor del av prøvene som er analysert er produsert til mjølkeproduksjon, og det er trolig et lavere snitt dersom man kunne sortert på produksjon, og sett kun på fôr til ammeku alene.
Når grovfôret ikke dekker behovet for protein, må vi tilføre mer kraftfôr. Søkelyset på proteinkilder har økt, og når ønsket er norsk protein, er grovfôret svært viktig. Alternativet er kraftfôr, og mange ønsker seg soyafrie alternativer til kjøttproduksjonen. Felleskjøpet leverer nå Formel Ammeku Konsentrat uten soya, det samme gjelder for Formel Biff Kompakt. Andre soyafrie alternativer er Formel Linnea og FK Proammon Bygg. En fôrprøve gir mulighet til bedre balanse i fôringa, og er et utgangspunkt for neste års grovfôrproduksjon. En god og balansert rasjon vil gi kua passe med energi, protein til riktig tid, og god dekning på mineraler og vitaminer.
Proteintilgangen bør være balansert for å være lønnsom. Det rimeligste proteinet kommer fra grovfôret, hvis man må supplere med proteintilskudd,
Tekst og foto: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef drøv
SAMVIRKE
#01 2020
47
FÔRING
Godt grovfôr reduserer fôrkostnadene Du kan spare opp mot 1 000 kroner per ku per laktasjon ved å ha tidlig høstet grovfôr sammenliknet med en rasjon med seint høsta grovfôr og mer kraftfôr, konkluderer produktsjef for drøvtyggerfôr, Rune Lostuen.
STORT FORBEDRINGSPOTENSIAL: Det lønner seg å legge seg i selen for å få høsta grovfôret tidlig. Foto: Camilla Mellemstrand
M
ed redusert grunnkvote og økt omsetningsavgift på grunn av bortfall i Jarlsbergeksporten, vil økonomien i mjølke produksjonen svekkes, hvis en ikke gjør tiltak. Mer optimal dyrking av grovfôret kan være et viktig tiltak hos mange. -Vi ser at kvaliteten på grovfôret i gjennomsnitt ikke har blitt særlig bedre de siste 20 åra. Årsakene til dette er nok sammensatt. Grovfôr 2020-prosjektet har avdekket at mange produserer grovfôr som er billigere per fôrenhet enn innkjøpt kraftfôr. Et av de viktigste funnene i prosjektet var at avlingsnivå var den viktigste faktoren for å forklare forskjellene i produksjons pris. Å produsere nok grovfôr med en bedre kvalitet vil derfor kunne styrke økonomien i mjølkeproduksjonen, sier Rune Lostuen, produktsjef for drøv tyggerfôr i Felleskjøpet Agri. Lønnsomt med godt grovfôr For å vise at tidlig høsta grovfôr er lønnsomt har Lostuen brukt fôr optimaliseringsprogrammet Formel Fôrplan til å regne ut rasjonskostnaden i laktasjonen for tre forskjellige grovfôrkvaliteter. Alle eksemplene har lagt til grunn en grovfôrpris på rundballer på 2,70 kroner per fôrenhet, som er snittprisen basert på data fra 200 000 rundballer i Grovfôr 2020. Prisen er inkludert maskinkostnader. Avdråtten er lagt til 8 500 kilo med bra fett- og proteinnivå. Kraftfôret er i alle tilfeller Formel Basis 80, som inneholder høy andel norsk korn. Struktoverdien, som viser balanse i vomma, indikerer middels vombelastning selv med tidlig høsta grovfôr på 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff. Alle eksemplene gir god proteindekning, da det dårlige grovfôret får kompensert protein fra kraftfôret med større tildeling. - Som vi ser av eksemplene ved siden av er rasjonskostnaden per ku og laktasjon ca. 900 kroner lavere ved tidlig høsta grovfôr sammenliknet med seint høsta grovfôr på grunn av økt kraftfôrbehov. - For å kunne heve energi-innholdet i grovfôret kan det være nødvendig å gå fra en til to slåtter eller fra to til tre slåtter på arealet. Forsøk tyder på at avlingsmengden blir på samme nivå (FEm per daa) men en får jamnere kvalitet mellom slåttene. - God agronomi, riktig slåttetidspunkt for å få god fordøyelighet og fortørking av fôret for å få mest mulig FEm inn i en rundball er viktige stikkord. Det lønner
48
SAMVIRKE
#01 2020
GROVFÔROPPTAK: – Når vi vet at avdråtten per ku i samme periode har steget betydelig, er konklusjonen at vi ikke har klart å heve grovfôrkvaliteten/fôropptaket i perioden og at økningen i avdrått i stor grad skyldes økt kraftfôrtildeling. Tall fra Grovfôr 2020 viser imidlertid at grovfôr kan produseres billigere enn kraftfôr og at norske bønder har et stort forbedringspotensial når det gjelder grovfôrkvalitet. Klarer vi å produsere mer og bedre grovfôr vil det være mulig å oppveie tapene vi får gjennom lavere melkepris og reduserte grunnkvoter og i tillegg bidra til økt selvforsyning av fôr og redusert import, sier Lostuen.
seg å fokusere på god grovfôrkvalitet, oppsummerer Lostuen. Opptaket avhenger av fordøyelighet Kuas opptakskapasitet er avhengig av grovfôrets fordøyelighet. Seint høsta grovfôr har høgt innhold av fiber med dårlig fordøyelighet. Opptaket blir derfor begrenset av at fôret har seinere passasje gjennom vomma. Grovfôr høsta på et
tidligere utviklingstrinn vil ha mindre mengde fiber og fordøyeligheten vil være bedre. Dette gir raskere passasje og større opptak i kg tørrstoff per dag. Med et snitt-grovfôr (0,84-0,86 fôrenheter per kilo tørrstoff) ser vi et opptak på 10 til 11 kilo tørrstoff per dag. De som har et grovfôr på rundt 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff kan forvente et opptak på 11 til 12 kilo tørrstoff per ku og dag.
Kraftfôrdrevet avdråttsøkning Tall fra Kukontrollen tilbake til 2001 viser at grovfôropptaket varierer en del fra år til år, men at trenden kun er svakt økende.
Tekst og foto: Rune Lostuen, produktsjef
SEINT HØSTA GROVFÔR med 0,78 fôrenheter per kilo tørrstoff, middels gjæret. Fôrventet grovfôropptak på ca 9–9,5 kilo tørrstoff per dag. Rasjonskostnad i laktasjonen er beregnet til ca. 20 100 kroner.
MIDDELS HØSTA GROVFÔR med 0,86 fôrenheter per kilo tørr stoff, middels gjæret. Forventet grovfôropptak på ca 10,5 kilo tørrstoff per dag. Rasjons kostnaden i laktasjonen er beregnet til ca. 19 500 kroner.
TIDLIG HØSTA GROVFÔR med 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff, middels gjæret. Forventet grovfôropptak på ca. 11 kilo tørrstoff per dag. Rasjonskostnaden i laktasjonen er beregnet til ca. 19 200 kroner.
SAMVIRKE
#01 2020
49
PLANTEVERN
Her er årets plantevernnyheter I år kommer to nye frøugras-midler i korn som begge inneholder det aktive stoffet diflufenikan (DFF). I potet er tørråtemiddelet Cymbal blitt godkjent, Rizolex er tilbake og Serenade har fått bruksutvidelse.
PLANTEVERNKATALOGEN 2020: Årets katalog vil være tilgjengelig på Internett og på Felleskjøpets avdelinger fra uke seks.
Plantevern 2020
Riktig bruk av plantevern
r Felleskjøpet ha produktene og kompetansen
Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef, plantevern NYHETER I VERKTØYKASSA: Årets plantevernkatalog byr på to nye midler mot frøugras i korn.
P
lantevernkatalogen 2020 er igjen oppdatert med nye produkter, endringer og informasjon om produkter som utgår. Det er også gjort justeringer i forhold til nye data og erfaringer, eksempelvis er oversikt over hvilke ugrasmidler en kan kombinere med fangvekster blitt mer detaljert. Vi mener plantevernkatalogen er et viktig verktøy for deg for å kunne kjenne de ulike skadegjørerne, og ta de riktige valgene når det gjelder middel og dose. Plantevernkatalogen vil være på våre avdelinger eller våre samarbeidspartnere fra uke seks og utover. Om det skjer endringer oppdateres Plantevernkatalogen på vår nettside, felleskjopet.no. For å hjelpe deg å holde oversikt over endringer og plantevern midler som utgår, vil det bli lagt ut informasjon om dette på Min Gård. DFF SC 500 Den første av årets nyheter er DFF SC 500. Middelet er godkjent i alle korn artene. DFF har svært god virkning mot gjetertaske, veronika- arter og åkerstemor. Spesielt i vårkorn er det også god virkning mot balderbrå-arter,
50
SAMVIRKE
#01 2020
raps, åkerminneblom, rødtvetann, vindelsslirkne og åkersenepp. Under optimale forhold har man også middels til god effekt mot andre arter. DFF SC 500 inneholder kun diflufenikan. I Norge har vi kun fått godkjent lave doser, 4,2–10 ml per dekar. Dette gjør at DFF ikke bør brukes alene som hovedprodukt. Imidlertid vil den supplere mange andre produkter i virkning da den har et virkningsspekter som utfyller og forsterker andre grupper av aktive stoffer. God jordfuktighet er imidlertid avgjørende for resultatet. Diflufenikan binder seg til jordpartiklene, danner en «film» på overflaten av jorden, og har lang virkningstid. Diflu fenikan er i hovedsak kontaktvirkende og tas opp av skuddene fra ugras som trenger gjennom jordoverflaten. Ved behandling rett etter framspiring vil DFF også bli tatt opp gjennom bladene. Behandlingstidspunkt er fra 0 til 2 varige blad på ugraset. De mest følsomme ugrasartene kan bekjempes til de har maks fire blad. DFF er derfor mest aktuell å bruke i vårkornet.
Siden diflufenikan har jordvirkning, vil DFF SC 500 også ha virkning på ugras som spirer fram på et senere tidspunkt (etter behandling). DFF virker ned mot en temperatur på 5ºC. Ved bruk av doser over 4,2 ml i vårkorn og 4,8 ml i høstkorn kreves det 10 meter vegetert buffersone mot vann. DFF SC 500 inneholder ved maks dose 5,0 gram per liter ved det aktive stoffet, diflufenikan. Denne mengden er ikke tilstrekkelig til å ha god nok effekt på resistent ugras, men vil være med på å hindre resistensutvikling. Til sammenligning inneholder Hussar Tandem 10,5 gram diflufenikan per liter. Alliance Den andre nyheten på kornsida, heter Alliance. Dette er et vannløselig granulat som fås i 250 grams pakninger. Alliance er godkjent mot frøugras i vårbygg, vårhvete, høsthvete, høstbygg, rug og rughvete, men må ikke brukes i havre eller gjenlegg. Den inneholder to aktivstoff (diflufenikan og metsulfuron) fra ulike kjemiske grupper som sikrer en viss forebyggende resistensutvikling.
Mengden diflufenikan i Alliance er tre gram per kilo. Alliance har god virkning mot balderbrå (ikke resistent), då (ikke resistent), vassarve (ikke resistent) gjetertaske, pengeurt, linbendel (ikke resistent), stemor, rødtvetann, raps og andre korsblomster. Moderat effekt på meldestokk, åkerminneblom og vindels lirekne. Det skal tilsettes klebemiddel. Allinace har både jord- og bladvirkning. Effekten på resistent ugras bedres ved tilsetting av ulike partnere (Flurostar, Mekoprop, DFF). Forbigående lysning av åkeren kan forekomme. Alliance virker ned mot en temperatur på 5ºC. På jord med over ti prosent mold er jordeffekten svekket. Dosering fra 3,5 til 5 gram per dekar. Det er krav til 10 meter vegetert buffersone mot vann. Behandlingstidspunktet i høstkorn er fra begynnende busking til strekking (BBCH 20 til 30) og i vårkorn fra to bladstadiet til strekking. Cymbal 45 Tørråtemiddelet Cymbal ble godkjent rett over nyttår. Cymbal 45 inneholder det kontaktvirkende og lokalsystemiske aktivstoff, cymoxanil. Cymbal 45 har ikke tilstrekkelig langtidsvirkning i seg selv, og skal derfor anvendes i blanding med andre tørråtemidler. I de første 24 timer etter smittespredning dreper (kurativ virkning) Cymbal 45 soppsporene umiddelbart etter at de har spirt. Cymbal 45 forsterker virkningen mot infeksjoner som nettopp er skjedd (men enda ikke synlig). Cymbal 45 brukes i et sprøyteprogram i blanding med andre produkter - særlig når smittetrykket er høyt, eller når det planlagte sprøyte intervall ikke kan holdes. Dosering er 25 g/daa i 20 til 30 l vann i blanding med andre midler mot tøttråte. Maksimalt seks behandlinger per sesong fra potet riset er ca. 15 cm høye. Minimumsintervall mellom behandlinger er sju dager. Serenade Det biologiske produktet Serenade har fått bruksutvidelse mot noen soppsjukdommer i korn, raps, rybs samt beising i potet. Serenade er også tillatt i økologisk produksjon. Konvensjonelt er den mest aktuell i potet. Ved beising av potet har Serenade effekt på svartskurv og noe effekt på svartprikk og sølvskurv. Virkningen er svakere enn for de kjemiske midlene, og det anbefales å bruke Serenade ASO i jord med lavt til moderat angrep av svartskurv. Serenade ASO beskytter potetplantene under knolldannelsen, og
reduserer angrep på groene. Effekt av dette kan sees som økt avling og bedre størrelsesfordeling. Dosering er 500 ml per dekar, væskemengden 2 til 4 liter per tonn settepotet. Godkjenningen gjelder beising av både settepoteter og poteter til mat og fôr. Serenade ASO må bare brukes på friskt settemateriale (uten mekaniske skader, bakterie- eller virusangrep og med god spiringsevne og grokraft). For å unngå stengelbakteriose må det sikres at potetene ikke skades i forbindelse med setting. Serenade ASO påføres ved setting ved bruk av «Hardi teknikken» der potetene sprøytes under fritt fall fra setteren mot jorda. Det monteres to dyser per rad med en innbyrdes avstand på 25 cm. Dysene stilles slik at de dekker potetene fra motstående sider. Dysene skal peke skrått nedover i vinkler på henholdsvis 25º og 35º. Så lenge det kan medføre økt smitte risiko for stengelbakteriose (bløtråte) er det viktig at dysene stilles inn på en slik måte at væskedusjen ikke treffer medbringerkjedene. For å hindre at midlet
størkner og man får en tilstopping av dysene, bør det skylles gjennom slanger og dyser hver dag etter endt beising. Rizolex Beisemiddel i potet (og blomsterløk) mot svartskurv, Rizolex, er tilbake. Kun bruk til settepotet. Kan brukes ved i nnlagring, sortering og setting. 200 til 300 ml preparat per tonn settepotet. Ved setting brukes en vannmengde på 5 til 10 liter per dekar.
Lønner seg å bestille tidlig Vi viderefører kampanjen på kjøp av plantvermidler med gode rabatter både i sesong og ved tidligordre satt opp før 28. mars. Vi vil i løpet av kort tid ta kon takt med eksisterende og nye kunder, men hvis vi ikke når deg, så kontakt din nærmeste avdeling, eller vårt salgs korps. Ved å ta kontakt får du vite mer om betingelser, nyheter og endringer på plantevernområdet for 2020. Velkommen til en god handel.
Disse midlene utgår Dersom et plantevernmiddel ikke får fornyet godkjenning fastsettes det en avviklingsperiode som maksimalt er på 18 måneder, seks måneder for salg og ytterligere ett år for bruk. Behandlingsprosessen blir mange ganger forsinket i EU og derfor kan preparater vi regnet med skulle utgå, fortsatt være godkjent. I tabellene er en oversikt over de mest aktuelle produktene som ikke har fått fornyet godkjenning. Se også info på Min Gård. Produkt
Tillatt solgt
Tillatt brukt og lagret
Merknader
Atlantis WG
30.06.2020
30.06.2021
Erstattes av Atlantis OD (ikke i vårhvete) Trukket av leverandør
Diabolo
30.09.2020
30.09.2021
Fastac
31.01.2021
31.01.2022
Forbel
31.10.2020
31.10.2021
Hussar OD
Levers ikke lenger. Erstattes av Hussar Plus OD
Hussar Tandem
30.6.2019
30.06.2020
Sencor WG
2020
2022*
Gått ut av produksjon, begrenset med vare. *Endelig avviklingsdato ikke satt.
Produkt
Tillatt solgt
Tillatt brukt og lagret
Merknader
Acrobat
2020
2021
Kan bli endret
Betanal
2020/21
2021/22
Kan bli endret
Biscaya
2020
2020
Kan bli endret
Calypso
2020
2020
Kan bli endret
Ridomil Gold MZ Pepite
Mars 2021
2021
Kan bli endret
SAMVIRKE
#01 2020
51
KORN
Spennende nykommere i kornåkeren Graminors foredlingsprogram finansieres for en stor del gjennom lisensavgifter på sertifisert såkorn. Avgiften varerier fra 20 til 40 øre per kilo. For å få fram norske sorter som passer til norske forhold er det viktig å støtte opp om denne aktiviteten. Ved å kjøpe sertifisert såkorn fra Felleskjøpet (norskprodusert og importert) bidrar du til framtidsretta sortsutvikling i Norge – finansiert av lisens til Graminor.
Graminors sortsforsøk viser at Seniorita og Caress er lovende vårhvetesorter, mens Bredo kan utfordre etablerte sorter i byggåkeren. Havresorten GN 14037 gir gode resultater, men er tidligst klar for levering om to år.
F
or å få fram nye, gode sorter kreves kunnskap, dyktighet og tålmodighet. Fagfolka i Graminor foredler fram sorter som passer til norsk vekstsesong og norske forhold. Hvert år, innunder jul, legges resultatene fra sortsforsøka fram på Bjørke for interesserte fagfolk og frøfirmaer. Gjennomgangen i 2019 ga noen interessante nyheter – som kanskje vil ta over for noen av de gamle «traverne» på sortlista. Det tar gjerne to til tre år fra en sort er antatt til den er fullt tilgjengelig og akseptert på markedet. Havre Ringsaker er tidligste havre og gir anstendig avling i forhold til veksttida. Den har litt mer sein legde enn de andre sortene, og noe lav tusenkornvekt. Haga avler godt, særlig når en tenker på veksttida. Ankepunktet for Haga har vært
52
SAMVIRKE
#01 2020
høyt DON-innhold noen sesonger. Dette har ikke vært et problem de siste åra, men gitt høyt smittenivå og vanskelige værforhold under blomstringa kan DON-problemet oppstå på nytt. Odal er tidlig og avler godt. Litt større korn enn Ringsaker og Haga. Odal har også litt høyere skallprosent enn de andre sortene. Odal er sterk mot DON, men kan være mer utsatt for andre soppgifter, HT2+T2. En ny linje, GN 14037, er interessant med tanke på tidlighet og avlingsnivå. Kornstørrelsen kunne gjerne vært større. GN 14037 er prøvd i tre år og ser såpass lovende ut at den kanskje vil bli tilgjengelig i 2021-22. Belinda har vært med lenge i sortimentet, men avler fortsatt bra. Belinda er ikke spesielt sterk mot DON, og litt svak for mjøldogg. Markedsandelen for Belinda er synkende. Sorten har store korn. Vinger avler litt under Belinda, har god Hl-vekt og brukbart store korn. Våler ligger høyt i avling.
Den er noe mer utsatt for sein legde en de andre sortene. Hektolitervekt omtrent som Belinda – men litt mindre korn. I havresortimentet savner vi nå tidlige og yterike sorter som er sterke mot nematoder. Bygg Heder og Brage har omtrent samme veksttid. Brage har litt mer legde og tar noe mer sjukdom enn Heder (mjøldogg og byggbrunflekk) – og ligger nå under Heder i avling. Rødhette er seinere enn Heder og Brage, og avler fire–seks prosent over disse. De to nykomlingene Birk og Bredo har veksttid mellom Heder/Brage og Rødhette. Birk avler litt under Rødhette, men har lite legde, god Hl-vekt og grove korn. Bredo avler fem prosent over Rødhette, har god Hl-vekt og kornstørrelse som Rødhette. I seint 2-radsbygg fins det mange uten-
Tabell 1: Sortsforsøk i havre 2017–2019. Utvalg. Usprøyta felt. Sort
Vannprosent ved høsting
Relativ avling Østlandet
Relativ avling Trøndelag
Sein legde %
Hl-vekt
Tusenkornvekt
Ringsaker
16,1
100
100
18
55,6
32,9
Haga
16,6
105
104
12
54,1
32,9
Odal
16,8
104
104
14
55,1
34,9
GN 14037
16,9
109
109
11
53,5
33,8
Belinda
20,1
105
104
10
53,7
36,9
Vinger
18,6
102
102
10
53,9
35,5
Våler
18,6
107
105
17
53,4
34,4
Kilde: NIBIO Tabell 2: Sortsforsøk i 6-radsbygg 2016–2019. Utvalg. Usprøyta felt. Sort
Vannprosent ved høsting
Relativ avling Østlandet
Tidlig legde %
Hl-vekt
Tusenkornvekt
Mjøldogg %
Brage
18,9
94
15
67,0
36,7
17
Heder
18,7
96
4
67,1
41,5
1
Rødhette
23,7
100
20
66,1
38,0
0
Birk
19,7
99
3
67,6
45,2
13
Bredo
19,9
105
10
68,1
38,5
2
Kilde: NIBIO Tabell 3: Verdiprøving vårhvete 2017–2019. Utvalg. Usprøyta felt. Sort
Relativ avling
Dager til gulmodning
Kommentar
Zebra
100
103
Klasse 3. Tar noe gulrust.
Bjarne
89
97
Klasse 2. Tar sjukdom.
Krabat
101
101
Klasse 3. Lite legde.
Mirakel
100
101
Klasse 1. Legde.
Seniorita
99
102
Klasse 2. Høy Hl-vekt.
Caress
106
101
Klasse 3. Høy Hl-vekt. Store korn.
Zombi
95
99
Tidlig. Høy HL-vekt.
Betong
106
102
Store korn. Trolig klasse 2. Sein.
Eleven
103
103
Trolig klasse 2. Sein. Noe legde. Meget store korn.
Kilde: NIBIO
Foto: John Olav Aarum
landske sorter å velge i. I perioden 2017 til 2019 ligger Thermus på topp avlingsmessig i de norske forsøka. Fairytale ligger fem prosent under Thermus i avling og vil nok fases ut. Arild ligger åtte prosent under Thermus i avling, men er flere dager tidligere og derfor av interesse. Bente er en nyere sort som ligger litt under Thermus i avling og er en dag eller to tidligere. Vårhvete Vår tidligste vårhvetesort, Bjarne, har vært med i nesten 20 år. Bjarne tar lett sjukdom og må passes nøye. En erstatning for Bjarne som kombinerer kort veksttid, god avling og god kvalitet (minimum klasse 2) er ikke enkel å få til. Dermed hører Bjarne fortsatt med i sortimentet. Zebra har vært med omtrent like lenge som Bjarne. Zebra er en agronomisk grei sort. Den blir trolig avløst av Caress (også klasse 3 som Zebra). Caress er under oppformering og gir gode avlinger – seks prosent over Zebra. Caress er en dag eller to tidligere enn Zebra. Seniorita (klasse 2) er også under oppformering og denne blir det sådd noe av i vår. Seniorita har veksttid omtrent som Mirakel – men ligger litt under i avling (én prosent). Seniorita er sterk mot sjukdommer og står godt. Den har også god Hl-vekt. Andre interessante sorter som Felleskjøpet vil vurdere er Zombi, Betong og Eleven. Disse har god kvalitet (trolig minimum klasse 2) og har gode dyrkingsegenskaper. Men unntak av Zombi har de lang veksttid.
Tekst og foto: Finn Bjørnå, fagsjef
SAMVIRKE
#01 2020
53
DESINFEKSJON
Slik desinfiserer du grisehuset Høy dyretetthet og intens drift med lite tomtid mellom puljer bidrar til et høyt smittepress i grisehuset. Parasitter som spolorm, koksidier og kryptosporidier kan gi vedvarende skader på tarm og et redusert fôropptak gjennom hele oppforingsperioden, noe som går utover både lommeboka og dyrevelferden. Tekst: Solveig Bugge Sveri, veterinær VESO
H
vordan skal man så best møte disse utfordringene? Forsøk og erfaring viser at det gir gode resultater å implementere faste rutiner og hygieneprotokoller i alle husdyrbesetninger. En god hygieneplan bør inneholde en konkret oversikt over hva som skal vaskes, hvordan, hvor ofte og i hvilken rekkefølge arbeidet skal utføres. Bløtlegging og grovvask Begynn med en grundig tørrvask – i dette steget fjerner du så mye som mulig av fôrrester og tørt materiale, da letter du arbeidsmengden din betydelig. Deretter følger bløtlegging. Lang nok bløtleggingstid er essensielt for et godt resultat. Bruk rikelige mengder med varmt vann (30-40 °C), med lavt trykk, og sørg for at overflatene holdes fuktige. I slaktegrisbesetninger vil en ofte måtte beregne opp til seks timers bløtleggingstid der en spyler hver halvtime. Når smusset er godt oppbløtt starter grovvasken. Legg på Biogel med skumlanse – begynn med innredning, utstyr og gulv – så slipper du å tråkke med deg skitt når du begynner på tak og vegger. Såpen skal virke i 15-20 minutter før du begynner vasking. NB – ikke bruk turbodyser, de ødelegger betong og treverk slik at god desinfeksjon blir svært vanskelig å oppnå. Ikke glem utstyret! Alle løse deler og utstyr skal også bløtlegges og vaskes. En mulighet er å fylle en palletank med 100 liter vann og tre liter Biogel og la utstyret
54
SAMVIRKE
#01 2020
bløtgjøres der før det tas opp og skylles rent/vaskes på nytt. Igjen er det lurt om vannet holder temperatur mellom 30-40°C for å lette vaskeprosessen. Ikke glem å bytte løsningen etter hvert som det blir mye skitt i vannet. Organisk materiale vil etter hvert hemme effekten av såpen. Hovedvask Hovedvasken begynner når all synlig møkk er fjernet. For å få et godt resultat er det essensielt å benytte en god såpe. Såper hjelper til med å løse opp biofilm, og med å kapsle inn fett slik at dette kan transporteres bort med skyllevannet. Først da vil en ha effekt av desinfeksjonen i slutten av vaskeprosessen. Det er også viktig at du tenker gjennom hvor du skal vaske først og sist. Når et område/en avdeling er ferdig vasket bør denne sperres av for å unngå at du trekker med deg smitte tilbake til rene områder. Biogel er en god såpe. Den skummer godt hvilket gjør det enkelt å se hvor du har lagt på såpe, og det blir færre helligdager. Det øker også kontakttiden mellom såpen og underlaget – da virker såpen der den trengs! Bruk en løsning på tre-fire prosent og ca. 0,4 liter/m2. Igjen er det viktig at såpen får virke 15–20 minutter før du skyller med rikelige mengder vann. Det er vann som vasker, uten nok vann vil du ikke få skylt bort smusset som såpen har løsnet. Legg på såpe fra gulvet og opp, og skyll motsatt vei – fra taket og ned. Såpen skal ikke
tørke etter at den er påført. Det er med andre ord lurt å jobbe seg gjennom fjøset stegvis, slik at du er sikker på at du rekker å skylle av i tide. Ikke glem at det er viktig å også vaske alt av utstyr; fôr- og vannrør, drikkekopper, fôrsiloer, fôrkasser, vekter, vogner, ventilasjonsrør, veggventiler, sprekker, revner, langs de elektriske installasjonene og i vanskelig tilgjengelige kroker. Spaltegulvlemmer er ofte vanskelige å få rene – disse bør vendes og vaskes på alle sider. Gjødselkanaler vies tid og omtanke og vaskes på samme grundige måte. Dersom dette ikke er mulig, ut fra utforming, er det et alternativ å først skylle dem grundig, for deretter å fylle opp med DM CID Pro (tidligere DM CID Eggvask). Bruk to liter i 100 liter vann. Etter at hovedvasken er ferdig er det lurt å gå over utstyr og innredning. Gammelt utstyr og redskaper kastes for å minimere potensielle smittekilder. Sjekk også at overflater og underlag er hele og uten sprekker og rifter. Slike områder er svært gunstige gjemmesteder for bakterier, virus og parasitter og gjør desinfeksjon vanskelig. Vurder behovet for å bytte ut, tette eller male. Tenk også på at rene dyr gir friskere dyr. Det hjelper lite om fødebingen er skinnende ren om purka er full av avføring og smuss i det hun kommer inn. Da vil grisungene utsettes for smitte fra første stund.
GOD DYREVELFERD: Grundig renhold og desinfeksjon er essensielt for å unngå parasitter. Foto: Camilla Mellemstrand
Våtfôringsanlegg Våtfôringsanlegg har opp gjennom årene vært årsak til mange sykdomsutbrudd i besetninger. Å bruke tid på grundig vask her vil lønne seg i lengden. Begynn med å skylle systemet rent. Fyll deretter tanken med vann og tilsett DM CID Pro i to prosent løsning. Dette er en basisk, ikke-skummende såpe som egner seg godt til vask i lukkede systemer. La løsningen sirkulere i halvannen til to timer, alt etter lengden på rørstengelen og graden av tilskitning. Ved behov gjentas dette steget til vannet som kommer ut er synlig rent. Først da går en videre på desinfeksjon. NB! Skyll grundig før desinfeksjonen begynner – husk at syrer og baser aldri skal blandes! Til desinfeksjon i rørsystemer er syren CID 2000 et egnet desinfeksjonsmiddel. Bruk en to prosent løsning og la denne sirkulere i 1,5 time før den pumpes ut og tanken etterskylles. Ikke glem å desinfisere også utsiden av tanken. Desinfeksjon Dette steget kan begynne når huset er fuktig, men ikke så lenge det er dammer tilstede. Da vil virkestoffet i desinfeksjonsmiddelet fortynnes og gi dårligere effekt.
Virocid er et svært effektivt og grundig testet desinfeksjonsmiddel med god effekt mot både virus, bakterier og parasitter. For best resultat bør denne legges på som skum – det gir oversiktlighet og lengre virketid. Bruk én prosent løsning og 0,4 l bruksferdig løsning per m2. La det virke i 30 minutter. Og glem ikke utstyret – det skal også desinfiseres. Ettersom Virocid er skånsomt mot ulike materialer og ikke korroiderer, kan utstyr fint ligge i en énprosentløsning til neste dag. Virocid er skånsomt mot alle materialer og trenger ikke å skylles av. De samme stegene gjentas for alt utstyr i fjøset. La det gjerne ligge i en énprosents Virocid-løsning til neste dag. Ta det så opp, og la det tørke frem til det igjen skal tas i bruk. Fluer er en kilde til re-smitte i ellers rene husdyrrom, å bruke tid på å aktivt bekjempe dette lønner seg. En fordel med Virocid er at fluer frastøtes av lukten. Det kan således lønne seg å etterspraye med Virocid i blant annet vinduskarmer. I besetninger der det er problemer med koksidier eller spolorm kan en istedenfor, eller i tillegg til Virocid, benytte
seg av spesialdesinfeksjonsmiddelet Neopredisan-135-1. Neopredisan er et sterkt desinfeksjonmiddel som også tar seg av dette problemet. For best resultat skal Neopredisan legges på som skum med lavttrykks skuminjektor, etter at grundig vask av fjøset er gjennomført. Alle arealer der gris og mennesker i besetningen har oppholdt seg må tas grundig for å få bukt med parasittene og eggene deres. Det samme må ventiler, vifter og utstyr. I mange tilfeller vil samtidig medisinsk behandling, etter avtale med veterinær, være nødvendig for å få tilfredsstillende resultater. Antiparasittær behandling i seg selv er imidlertid ikke nok, da grisen vil smittes på nytt fra miljøet om en ikke har fjernet spolormens egg derfra. Opptørking og tomtid Jo lenger huset kan stå tomt før neste innsett, jo bedre. Det bidrar til å ytterligere senke konsentrasjonen av mikroorganismer. Luftfuktigheten må være under 60 prosent for å få god effekt. Hold temperaturen oppe i husdyrrommet – da går opptørkingen raskere og du legger grunnlaget for et godt inneklima for neste innsett med dyr.
SAMVIRKE
#01 2020
55
KORNPRODUKSJON
Kanaliseringspolitikken er svekket På Østlandet minker kornarealene i nesten alle kommuner. Mens det blir mer gras på Østlandet, blir det mindre i tradisjonelle grasområder i nord og vest, viser en ny rapport fra AgriAnalyse. Tekst og foto: Karstein Brøndbo, Felleskjøpet
–N
edgangen i kornareal skjer ikke bare i de marginale kornområdene. Det er overraskende at kornproduksjonen går ned like mye i de gode områdene i sone 1 rundt Mjøsa og Oslofjorden som i de mindre gode kornområdene på Østlandet i sone 3, forteller prosjektlederne Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte i AgriAnalyse. De har skrevet rapporten «Arealutvikling og arealbruk – Korn, gras og drøvtyggere» på oppdrag for Norsk Landbrukssamvirke og Norske Felleskjøp. Mindre korn og mer gras i 15 år Rapporten beskriver avgjørende faktorer i målet om høyest mulig bruk av norske ressurser i norsk matproduksjon. Kanaliseringspolitikken, som vi har hatt siden 1950-tallet, stimulerer til at det dyrkes korn der det er mulig på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag, mens husdyrproduksjonen styres til grasområder i dal- og fjellbygder og langs kysten. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet i arealsone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, mens grasarealet har økt med 216 000 dekar. I hele landet har kornarealet gått ned med 460 000 dekar. Grønt og potet er redusert med 18 000 dekar. Samlet har jordbruksarealet i Norge minket med 430 000 dekar i perioden fra 2004 til 2018. - Redusert jordbruksareal kombinert med endret arealbruk gjør det vanskelig å nå målsetningene om mer av produk-
56
SAMVIRKE
#01 2020
SVEKKET: – Vi ser tydelige tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket, sier prosjektlederne Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte i AgriAnalyse.
sjonen på norske ressurser, mener prosjektlederne. Graset raser mot Østlandet - Når kornarealet faller i kornområdene, og grasarealet går ned i de tradisjonelle grasområdene, samtidig som grasarealet øker i kornområdene, er det et tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket, sier Tufte. Grasarealet på Vestlandet og i Nord-Norge, sone 5B, 6 og 7, har gått ned med 162 000 dekar i perioden. Kornarealene i sone 1 og 3 på Østlandet er redusert med henholdsvis 165 000 og 178 000 dekar. Det tilsvarer 12 og 14 prosent nedgang. I Trøndelag holder kornet bedre stand, og arealnedgangen har bare vært 5 prosent. Grasarealet i Trøndelag har hatt en liten nedgang på 3 prosent, tilsvarende 15 000 dekar. Økonomi og struktur - Kanaliseringspolitikken er frivillig for bonden, sier Torbjørn Tufte, og viser til Ekspertgruppen for korn, som i 2013 konkluderte med at lønnsomheten i kornproduksjonen generelt var svak, og at det ikke hadde vært vekst i vederlaget til arbeid og kapital siden år 2000.
Høyere arealtilskudd i sone 3 utjevner rimelig bra at gjennomsnittsavlinger i sone 1 er noe høyere enn i sone 3, og ut fra driftsgranskingene ser det ikke ut til at kornøkonomien er spesielt bedre eller verre i en av sonene. Tufte tror at en del kornbønder på Østlandet heller velger å prioritere andre produksjoner eller annen jobb fremfor korn. Tufte sier videre at det har vært en sterk strukturendring i kornproduksjonen, mot større og færre bruk, og påpeker at det har konsekvenser. Antallet kornbruk over 800 dekar er nesten doblet i perioden, mens mindre bruk avvikler driften. Og selv i de beste jordbruksområdene i landet er det en utfordring at fulldyrket areal går ut av drift. – Etter hvert som jordleien øker og brukene, maskinene og transport etappene blir større, går mindre skifter ut av bruk, sier Tufte. – For å snu denne utviklingen, må kornøkonomien bli bedre også for de som ikke er størst, sier Astrid Een Thuen, som i løpet av rapportskrivingen har blitt fagsjef næringspolitikk i Norske Felleskjøp.
ENDRING I KORNAREAL: Kornarealet har gått ned i 85 av 90 kommuner i tilskuddsone 1 og 3 i perioden 2004 til 2018. Nedgangen var størst i Sandefjord med -13 202 dekar.
DEKAR KORN
-12 000 til -6 000 -4 000 -2 000 0 2 000
Areal og mordyr Parallelt med store endringer i arealbruken de siste 15 årene har det også pågått sterke strukturendringer innen drøvtyggerholdet. Det har vært en nedgang i melkekyr i alle arealsonene de siste 15 årene. Samtidig har det vært en vekst i ammekyr i alle soner i samme periode. Den største veksten med ammekyr har vært i dal- og fjellbygder i Sør-Norge, som er sone 5A, etterfulgt av flatbygdene på Østlandet, sone 3 og 1. Ser en på mordyr samlet i storfeholdet er de i antall kommet flest i sone 1 og 3, mens reduksjonen er klart størst i sone 5B, Vestlandet. I sone 1 og 3 har veksten av mordyr vært størst i kommuner som har et sterkt husdyrmiljø fra før, som Gjøvik, Østre Toten, Gran, Lillehammer og Skien i sone 3, og Ringsaker, Re, Sandefjord, Stange og Løten i sone 1. Også en del kommuner uten sterke husdyrmiljøer har hatt tydelig vekst i antall mordyr. Det gjelder eksempelvis Jevnaker, Bamble, Søndre Land, Nome, Kongsvinger og Våler (Innlandet) i sone 1. Eksempler i sone 3 er Aremark, Hobøl, Våler (Viken), Spydeberg og Marker. Alle disse har også hatt nedgang i kornarealet i samme periode. - Sammenhengen mellom arealutvikling og nedgangen i kornareal er kompleks, sier Torbjørn Tufte.
ENDRING I MORDYRTALL: Antallet mordyr har økt mest Ringsaker (+975) og Østre Toten, og minka mest i Trøgstad (-455) og Lier.
ENDRING I MORDYRTALL
-400 -200 0 200 400 600 800
I en rekke kommuner er utviklingen at korn blir erstattet av gras i stor grad og antall storfe øker. Samtidig, i en rekke kommuner finner man at kornarealet går ned, men at grasarealet øker i liten grad, og at det dermed er vanskelig å se noen klar sammenheng mellom nedgang i kornareal og økning i grasareal. I disse kommunene må nedgangen i kornareal forklares med flere faktorer enn omlegging til gras. Salg av høy til hest Det er heller ikke alltid klar sammenheng mellom økt grasareal og økt mordyrtal. Det tyder på at arealene brukes til gras for salg til andre gårdbrukere med ammeku, melkeku eller hest. Ekspertgruppen for korn estimerte i 2013 at grovfôr/høy fra ca. 400 000 dekar går til hestefôr, og at det ofte er like god eller bedre økonomi å dyrke høy til hest som korn. Antall hester i Norge har økt fra om lag 42 000 i år 2000 til 82 110 registrerte levende hester i Nasjonalt Hesteregister i dag. – Salg av høy til hest er en dark horse i arealstatistikken, sier Torbjørn Tufte.
SAMVIRKE
#01 2020
57
LANDBRUKSJUSS
Ikke bare lett å dele privat vei Hvem skal sørge for vedlikehold? Hvordan skal kostnadene fordeles og hvem kan bestemme om det skal settes opp bom? løsningene ofte kan være basert på lokale forhold og særegenheter i de konkrete sakene. I tillegg kan det være aktuelt å benytte forskjellige fordelingsnormer for ulike typer kostnader. En fordeling kan gjelde for sommervedlikehold, mens en annen fordeling kan gjelde for vintervedlikehold.
KAN BIDRA TIL KONFLIKT: Alle som bruker en privat vei som felles adkomst, utgjør et veilag. Det er veilaget som bestemmer over veien.
P
rivat vei er vei som ikke driftes og vedlikeholdes over et offentlig budsjett. Slike veier reiser mange spørsmål og er ofte et tema i saker som havner hos advokater. Det gjelder særlig når veien brukes av flere. I slike saker oppstår det blant annet spørsmål om vedlikehold, opprusting og kostnadsfordeling. Plikt til vedlikehold er de fleste brukere av privat vei innforstått med, men kostnadsfordelingen gir ofte grunnlag for uenigheter. Det samme gjelder ved opprusting av veien. I tillegg er det ofte slik at brukerne av privat vei ofte ikke har tatt seg bryderiet med å etablere en formell struktur og at de involverte over tid mister oversikten over hva som eventuelt har blitt avtalt mellom brukerne av den private veien. Slike situasjoner medfører ofte uenigheter mellom brukerne av veien og behov for juridisk bistand.
58
SAMVIRKE
#01 2020
Vegloven kapittel 7 har regler om privat vei: En sentral bestemmelse er § 54 der det framgår at når privat vei blir brukt som felles adkomst for flere eiendommer, så plikter hver bruker å holde veien i «forsvarlig og brukande stand». Dette gir uttrykk for en minimumsstandard som skal sikre at veien er farbar, at den er trafikksikker og at den oppfyller grunnleggende krav som fastsettes av offentlige myndigheter. Den enkeltes andel av vedlikeholdskostnadene skal være forholdsmessig med den enkeltes bruk av veien. Det er vanlig å ta utgangspunkt i strekningen av veien som den enkelte bruker. Imidlertid skal det brukes et skjønn der man også ser hen til nyttebetraktninger og hva slags bruk av veien den enkelte bruker utsetter veien for. Det foreligger omfattende rettspraksis om spørsmålet der
En annen bestemmelse er § 55 der det framgår at de som bruker privat vei som felles adkomst, dvs. som har plikter etter lovens § 54, utgjør et veilag. Veilaget skal møtes en gang i året eller når det er nødvendig. Årsmøtet er det øverste vedtakskompetente organet i veilaget og treffer avgjørelser ved flertallsbeslutninger. Utgangspunktet er at hver deltaker i veilaget har en stemme, men dersom noen i veilaget blir tillagt større plikter enn andre skal deres stemmerett økes tilsvarende. I slike veilag kan det være aktuelt å treffe vedtak om å ta opp lån, forsøke å etablere bom og eventuelt kreve inn bompenger mm. Dersom den enkelte bruker av veien ikke oppfyller sine forpliktelser kan det også være aktuelt å treffe vedtak om at arbeid skal utføres for brukerens regning. Det kan derfor oppstå tvister innad i veilaget. I tillegg kan det oppstå tvister utad, for eksempel med naboer som blir berørt av veien. Mange slike tvister kan løses med veiledning og bruk av advokat som gir råd og bistår i forhandlinger. Tvister som ikke lar seg løse slik behandles deretter mest naturlig av lokal jordskifterett. Veilaget kan velge et styre som skal stå for den daglige driften. Det kan være særlig aktuelt dersom det er mange brukere av veien og det er behov for en del oppfølgning. Veilaget kan også etablere vedtekter.
Tekst: Advokat Mauritz Aarskog
BRUKTMARKED
TIL SALGS Rundballer. 50 stk rundballer av årets avling, 1 og 2 slått. Godt fortørka. Kontakt Jan, tlf. 901 84 375 (Telemark). Mafa Unik kraftforsilo 22 m³ selges. Type UN 22 produsert i 2004. Plass til 12–13 tonn kraftfôr. Kontakt Olav, tlf. 909 17 634 (Østfold). Wild høytørke komplett, inkl to TKS skinnegående kraner og en Pøttinger Trend 1 lessevogn. Prisantydning 30 000 kroner. Kontakt Stig, tlf. 992 36 210 (Østfold).
ØNSKES KJØPT Dyrkingsskuff eller pusskuff kjøpes. Stor dyrkingsskuff, graveskuff eller pusskuff, bredde 1,5–2 m kjøpes. Gjerne rep. objekt da den skal bygges om til sorteringsskuff med ny bunn. Kontakt Svein, tlf. 907 42 461 (Oppland). Spesialverktøy til BM Volvo 320, merket SVO 801-3095. Tlf: 452 31 065. Dybdehjul passende til Kverneland teigplog ønskes kjøpt. Kontakt Odd, tlf. 959 13 906.
FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5
Grasrundballer, kuttepressa og tilsatt Ensil. 400 kroner + mva. per ball. Kontakt Kjell, tlf: 412 52 969 (Heidal).
BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)
Tegle steinsvans 1,5 m, 2018-mod. Lite brukt og alle tinder er rette. 19 500 kr. Kontakt Knut Anders, tlf. 913 28 503 (Oppland)
DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner)
Vi hjelper deg å bruke innetida smartere Det er hvordan du bruker tida inne som gir resultater når alt starter igjen ute. Ring 72 50 50 50 så hjelper vi deg.
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)
Tar ansvar
Tar ansvar for plasten
Mer melk med riktig hold
Grønt skifte på tanken
Felleskjøpet tar grep mot rundballeplast på avveie, og starter innsamling av landbruksplast på gårdene. side 16
Holdkamera har ført til økt ytelse, mindre sykdom i fjøset og bedre bunnlinje hos melkeprodusent Bjørn Groven. side 32
Gårdbruker Snorre Jystad har fylt biodiesel på traktoren i ett år. Nå ønsker han mer konkurransedyktige priser. side 46
for
plasten Felleskjøpe på avveie t tar grep mot rundb , alleplast landbruksp og starter innsa mling av side 16 last på gårdene.
SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.
ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo
115. ÅRGANG
k med rikti
Holdkamera g hold har ført til sykdom økt ytelse i fjøset melkeprodu og bedre bunnl , mindre side 32 sent Bjørn Grove inje hos n.
115. ÅRG
ANG
Samvirke #01 Samvirk # e 01 Mer mel
Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke driver o rganisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av a nnonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.
Grønt skif
te på tank
Gårdbruker en biodiesel Snorre Jystad har fylt på trakto ren han mer konkurranse i ett år. Nå ønske Januar side 46 r dyktige priser.
2020
Januar 202
0
Brobyggeren Broby på fjellet g g på fje eren llet
Årets ung Aasen, e bonde, Øis mener ten alle burde vært tilkn skoler bonde yttet en og en gård. side
Årets unge bonde, Øisten Aasen, mener alle skoler burde vært tilknyttet en bonde og en gård. side 22
22
NESTE SAMVIRKE KOMMER 09.03.2020
Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!
SAMVIRKE
#01 2020
59
Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo
Velg rett kraftfôr
Velg rett kraftfôr til søya - det gir best resultater Formel har produkter som gir topp resultater fordi de er tilpasset ulike behov. Formel Sau er en god allsidig blanding, Formel Sau Ekstra passer ved høgt lammetall, mens Formel Sau Intensiv passer ved lite grovfôr og ved intensiv fôring etter lamming.
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no