Samvirke nr. 2 - 2013 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

022013

BĂ¸nder i byâ&#x20AC;&#x2122;n vant Gullfisken 2012 Takk til alle som stemte!

BEKJEMPER RESISTENT VASSARVE

GRANSTAR POWER ®

MED DOBBEL VIRKNINGSMEKANISME Når du trenger ekstra kraft mot de vanskelige ugrasene i korn Granstar® Power fra DuPont bygger på to velprøvde komponenter i ny blandning, som gir en bred bekjempelse, også av de vanskelige ugrasene som vassarve, jordrøyk og klengemaure. Kombinasjonen av to helt ulike virkningsmekanismer (sulfonylurea og mekoprop) gir også en god beskyttelse om det finnes risiko for såkalt ALS-resistens. Granstar® Power kan brukes allerede fra kornets 2-bladstadie.

DuPont™

Granstar® Power ugrasmiddel

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

 Virkningsmekanisme 1 Tribenuron-metyl (rød pil) tas opp i planten hovedsakelig via blad og litt via røttene.



Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

Virkningsmekanisme 2 Mekoprop (rosa pil) tas raskt opp i planten via bladene.

Innhold

Bonde og bedrift Resultatene for 2012 viser at vi er på god vei til å oppnå målene i strategien. Ikke minst når det gjelder et av våre viktigste produktområder, kraftfôr, har vi gode resultater. Salget økte med 70 000 tonn, produksjonskostnadene ble redusert med 20 millioner kroner og vi har introdusert nye kraftfôrblandinger som gir bonden vesentlig mer igjen på bunnlinjen. Vi har også innført femårsgaranti på traktor, for å gi bonden trygghet for sin investering i utstyr. Vi har også arbeidet målbevisst for bedre rammebetingelser. Felleskjøpet kan ta sin del av æren for at frakttilskuddet på kraftfôr er økt med 40 millioner kroner og at det er bevilget 100 millioner til grøfting. Det var i landbruksvirksomheten vi oppnådde mest i 2012. Det økonomiske resultatet gir grunnlag for en tilbakeføring på totalt 100 millioner kroner til medlemmene. I tillegg ga vi seks millioner kroner i etableringsbonus til nye bønder. Det er samvirke og bondenytte i praksis. Som forretningsmodell gir samvirke unik mulighet til kontakt og påvirkning mellom eierne og ledelsen i et selskap. I Felleskjøpet legger vi særlig stor vekt på at det skal være kort avstand mellom deg som medlem og kunde og ledelsen virksomheten i det daglige. Her er våre 102 kretsmøter den viktigste arenaen for utveksling av informasjon, ideer og erfaringer.

Det er lang tradisjon i Felleskjøpet for at styremedlemmer er til stede på samtlige kretsmøter, og ingen andre samvirkeforetak gir medlemmene en slik mulighet til å møte sine øverste tillitsvalgte. I år har vi i tillegg lagt vekt på at konsernledelsen skal delta på kretsmøtene. Målet er å utvikle kretsmøtene til en helt sentral møteplass mellom medlemmene, styret, ledelsen og våre lokalt ansvarlige. Oppslutningen om kretsmøtene har vært god. Ja, enkelte steder – blant annet ved åpningen av vår nye avdeling i Åsane – var det hele 150 som deltok. Samtidig er det viktig å få enda flere medlemmer til å engasjere seg i Felleskjøpet og selskapets drift. Etter to år i Felleskjøpet, slår det meg hvor store muligheter som ligger i samvirkeorganiseringen der eierne også er selskapets kunder. Men for å utnytte mulighetene fullt ut er vi avhengig av tett og god kontakt mellom medlemmene, markedsapparatet og ledelsen. Det er medlemmene som vet hva de trenger av driftsmidler og tjenester for å oppnå gode resultater i gårdsdriften. Disse behovene må kommuniseres raskt og direkte til oss, slik at Felleskjøpet kan fortsette å være en nyttig samarbeidspartner for bonden.

13 John Arne Ulvan om årsresultatet 6 Økt utbetaling til medlemmene 8 Nå kan du bestille kraftfôr med en app 16 Felleskjøpet rundt 18 Ny Felleskjøpet-butikk i Åsane 22 Før våronna: Sparer tid og miljø 28 Valgkomiteens innstilling 31 Kornkrisen: Slik kan kornkrisen løses 32 Talius: Nytt soppmiddel i korn 40 Fagmøte om melkerobot 41 Microkalk er bra for fjøsmiljøet 43 Sauen forteller deg noe 45 Endringer i odelsloven 46

John Arne Ulvan adm. direktør Felleskjøpet Agri

28 3

Samvirke

På innsida

02 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for FKA og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 28.02.2013 Neste nr. utkommer: 22.04.2013 Foto forside: Felleskjøpet Agri

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

Samvirke 022013

Årsrapporten er klar Felleskjøpets konsern omsatte for drøye 11 milliarder kroner i 2012, og morselskapet forbedret resultatet med 15 %. Dette, og mer til, står i årsrapporten som blir utsendt i vel 20 000 eksemplarer. Den kan også lastes ned fra www.felleskjopet.no

Einar Enger foreslås gjenvalgt som styreleder Valgkomiteen har sluttført arbeidet med innstillingen før valget i årsmøtet. Einar Enger fra Rakkestad er foreslått gjenvalgt som styreleder. Det samme er nestleder Gustav Grøholt fra Løten. Som nye styremedlemmer er foreslått Ellen Anne Bergseng fra Dovre og Anne Jødahl Skuterud fra Gjerdrum. Oddhild Saure Bogen fra Ørsta er foreslått gjenvalgt som styremedlem. Endelig valg skjer på årsmøtet på Gardermoen 3. og 4. april.

Noen har ikke fått kretsmøteinvitasjoner Vi har denne gang fått en god del kretsmøteinvitasjoner i retur. Dette skyldes at det den siste tida er innført nye gate/veinavn og nummer mange steder, og at dette ikke er meddelt oss. Vi oppfordrer de som har fått nye adresser til å meddele dette til Kundetjenesten. Se egen sak.

Tilbud på advokatbistand

Bestill kraftfôr med mobilapp

Som følge av en avtale med advokat firmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabattordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 200,- + mva ved behov for advokatbistand på landbruksrelatert bistand. Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår. Dette må avtales ved oppdragets start. Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

Felleskjøpet har utviklet en mobilapp som gjør det enda enklere og mer fleksibelt for kundene å bestille kraftfôr. Nå har kundene tre muligheter for å bestille kraftfôr; ringe kundetjenesten, bruke Min Side via PC eller bruke appen. Det er håp om at en enda større andel av kundene vil benytte seg av elektronisk bestilling. Dette vil senke kostnader knyttet til manuell bestilling. På sidene 16-17 finner du egne artikler om den nye mobilappen.

Er du tildelt veiadresse fra Posten? ? – Gi oss beskjed! Sjekk om din adresse bak på bladet er riktig! Posten er svært strenge på at Samvirke skal påføres riktig adresse med veinavn til alle våre lesere. Navn på gård holder ikke lenger – vi MÅ ha veinavn med nummer. Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 800 800 99 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Felleskjøpet har aldri vært større Felleskjøpet passerte 11 milliarder kroner i omsetning i 2012 og konsernet har aldri hatt større aktivitet. Landbruksvirksomheten vokste mest og ga best resultat. Styret foreslår at 100 millioner kroner går tilbake til medlemmene. Samvirke har møtt fire bønder som nyter godt av sin samhandling med Felleskjøpet.

År Omsetning

2012

2011

11 106 124

10 718 183

EBITDA

643 665

637 477

Driftsresultat

383 395

383 173

Resultat før skatt

223 721

219 130

Årsresultat

158 651

118 786

34,2 %

31,9 %

6,9 %

5,6 %

Egenkapitalandel Egenkapitalavkastning

OMSETNING (NOK mrd) 12

2008

2009

2010

2011

2012

SALG GJENNOM BUTIKK (NOK mill) 1200

800

400

2008 Medlem

2009

2010

2011

2012

2011

2012

Ikke-medlem

MARKEDSANDEL TRAKTOR 30 %

20 %

10 %

2008

2009

2010

– Viktigst for oss at • – Jeg er aller mest fornøyd med hvordan vi lykkes i markedet og at den enkelte bonde oppnår gode resultater med Felleskjøpets produkter, sier adm. direktør John Arne Ulvan. • 2012 ble et godt år for landbruksvirksomheten i Felleskjøpet Agri. For Stormøllen ble året krevende. ■■Håvard Simonsen

Konsernet Felleskjøpet Agri økte omsetningen med 3,6 prosent og passerte for første gang 11 milliarder kroner i 2012. Omsetningen i morselskapet, som i hovedsak består av landbruksvirksomheten, økte til vel 8,4 milliarder. Konsernets resultat før skatt ble 223,7 millioner kroner, opp fra 219,1 millioner året før. Best gikk det i morselskapet, der resultat før skatt økte med hele 14,9 prosent til 150,1 millioner kroner. 100 mill. til medlemmene

Styret foreslår for årsmøtet å betale 100 millioner kroner tilbake til medlemmene. For 2011 var etterbetalingen 90 millioner. Etterbetalingen for 2012 er foreslått fordelt slik (se også egen sak): • 40 mill. som direkte utbetaling • 54,8 millioner avsatt som individuell egenkapital • 5,2 mill. til avkastning på innestående egenkapital Styrket finansiell stilling

Konsernets finansielle stilling er styrket. Både kort- og langsiktig gjeld er redusert, og samlet gjeld var ved årsskiftet nesten 250 millioner kroner lavere enn for ett år siden. Samtidig er egenkapitalen økt med 107 millioner kroner. Egenkapitalandelen har dermed økt fra 31,9 prosent ved forrige årsskifte til 34,2 prosent pr. 31. desember 2012.

Samvirke 022013

bonden lykkes Salget av Gaupen-Henger og reduksjon i kortsiktig kapitalbinding har bidratt til at konsernets totalbalanse er redusert med 142 millioner kroner.

– Driftsforbedringene gjennom Samkjørtprogrammet vil forsterke den positive effekten i 2013, legger han til.

Lykkes med kundene

Medlemsengasjement er et hovedsatsings område i Felleskjøpets strategi, og i 2012 forsterket selskapet sin innsats overfor bønder i etableringsfasen. – Unge bønder representerer framtida både for norsk landbruk og Felleskjøpet og det er svært motiverende for oss å være i tett dialog med de som satser. Vi har fått gode råd, blant annet på samlingen med 130 unge bønder i forbindelse med Agroteknikk, og utvikler nå vår nye mentorordning. Dette er en viktig del av å løfte selskapet, sier Ulvan.

– Det aller viktigste for oss er at bonden opplever Felleskjøpet som en god sam arbeidspartner, og det føler jeg at vi lykkes med. I 2012 økte vi kraftfôrsalget med 70 000 tonn. Volumøkningen har bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og gitt innsparinger i produksjon og logistikk i størrelsesorden 20 millioner kroner. Like viktig er det at det oppnås svært gode resultater med fôret vårt ute på det enkelte gårdsbruk. Vi har også hatt godt maskin salg, og ettermarked har flott framgang, samtidig har vi fortsatt solide overskudd i butikkvirksomheten. I sum har dette gitt en resultatframgang på nær 15 prosent i morselskapet, sier Ulvan. Ulvan sier den sterke utviklingen kommer av godt markedsarbeid og mål rettede aktiviteter for å forbedre driften. Markedsandelene er økt som følge av bedringer i produktporteføljen og beting elser innenfor sentrale områder som kraft fôr, gjødsel og maskiner, samt investeringer for å øke effektiviteten i produksjonen og videreutvikle butikkdriften. Løfter konsernet

– 2012 har vært et år vi har løftet konsernet. Med bakgrunn i strategiplanen for 2012-2016 har vi startet omfattende endringer i konsernet, både innen drift og måten vi står fram på. Vi gjør det lettere for kundene å komme i kontakt med oss, blant annet med vår nye kraftfôr-app og «Min Side» på Felleskjøpets nettsider. Og Gullfisken for reklamefilmen «Bønder i by’n» kronet merkevareinnsatsen for 2012, sier Ulvan.

Satser på etablerere

Tøft for Stormøllen

For datterselskapet Stormøllen, som omfatter matmel og bakeprodukter fra Møllerens og virksomheten i Mesterbakeren og andre bakerier, ble 2012 et krevende år. Bransjen opplever økende import, fallende melforbruk

og sterk konkurranse med press på marginene. Stormøllen fikk et resultat før skatt på 27,9 millioner kroner, som er det svakeste selskapet har hatt siden Felleskjøpet kom inn som eier. I 2011 var resultatet 82,7 millioner. – Stormøllen har vært konsernets største utfordring i 2012. Men det er gjort grep i selskapet som gjør at vi forventer klar bedring, noe starten på 2013 så langt har vist, sier Ulvan. Bedre i Grønt

Grønt, med aktiviteter i både det profesjo nelle markedet og forbrukermarkedet, bedret resultatet før skatt med seks prosent i 2012 til 30,1 millioner kroner. Av de andre datterselskapene fikk Agri Eiendom et resultat på 28,9 millioner (pluss 32 prosent) og Nortransport et resultat på 12,2 millioner (pluss sju prosent).

Forventer videre løft – Vi har forventninger om å løfte resultatet ytterligere i 2013, sier adm. direktør John Arne Ulvan. – Med bakgrunn i rasjonalisering gjennom Samkjørt-programmet og tro på løft for Stormøllen, er det grunn til å forvente at konsernet tar et videre steg opp dette året, sier Ulvan. En viktig del av arbeidet vil være å gjøre Felleskjøpet enda bedre i sin samhandling med kundene. – Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre det lettere å komme i kontakt med oss, og det skal være enkelt å forholde seg til våre fagfolk og rådgivere, sier Ulvan.

Økt utbetaling til medlemmene Styret foreslår å dele ut 100 millioner kroner av 2012-overskuddet til medlemmene. Samvirke har sett på hva dette betyr for fire aktive bønder som får hoveddelen av etterbetaling på ulike produktområder. ■■Håvard Simonsen

Styrets forslag til etterbetaling er ti millioner høyere enn året før. Samtidig ønsker styret at en større andel av etter betalingen blir stående som individuell egenkapital i selskapet. Det er årsmøtet som har det endelige ordet i saken. – Etterbetalingen skal avspeile årets resultat, og vårt forslag er basert på at resultatet for 2012 er omtrent på samme nivå som i 2011, sier styreleder Einar Enger, som legger til at systemet med etterbetaling viser samvirkets egenart og styrke. – Når vi har resultater på disse nivåene,

går det penger tilbake til de som faktisk har bidratt til resultatet, sier han. 1,3 prosent

Av de 100 millioner kronene foreslår styret at 40 millioner utbetales direkte til medlemmene. Hvor mye hver enkelt får utbetalt, avhenger av samhandlingen med selskapet – det vil si hvor mye hver enkelt har kjøpt av varer og tjenester og solgt av korn til Felleskjøpet i 2012. Den direkte utbetalingen vil grovt regnet utgjøre 0,6 prosent av samhandlingen.

Fordelingen

Fordeling av utbetaling til medlemmene, andel av samhandling med selskapet og renter på innestående individuell egenkapital.

Etterbetaling Individuell EK Avkastning Ind EK

Samvirke 022013

2012

2011

40 mill. (0,6 %)

50 mill. (0,7 %)

54,761 mill. (0,7 %)

36,766 mill. (0,5 %)

5,239 mill. (4,2 %)

3,711 mill. (4,3 %)

Videre forslår styret at 60 millioner kroner brukes til individuell egenkapital. Her foreslås det å betale 4,2 prosent rente på individuell egenkapital som medlemmene har innestående. Dette er en avkastning som utbetales samtidig med etterbetalingen. Ved årsskiftet sto det nær 125 millioner i individuell egenkapital i selskapet, og avkastningen utgjør totalt 5,239 millioner kroner. Resten av de 60 millionene – 54,761 millioner – foreslås avsatt til ny individuell egenkapital. Også her er det den enkeltes samhandling med selskapet som avgjør størrelsen. I praksis vil beløpet utgjøre ca. 0,7 prosent av samhandlingen. Summen av etterbetaling og individuell egenkapital vil være ca. 1,3 prosent av samhandlingen. Utbetaling og avsetning vil skje etter årsmøtet. I følge regelverket for samvirkeforetak regnes den individuelle egenkapitalen som en del av Felleskjøpets egenkapital.

Maskinbonus på Toten LENA: Thorleif Aas (34) kjøpte ny John Deere traktor i fjor. En betydelig investering for en bonde i etableringsfasen. Da kommer bonusen fra Felleskjøpet godt med. ■■Håvard Simonsen

Aas har nettopp vært nede på pakkeriet med et løk-lass da Samvirke møter ham hjemme på Hammerstad rett utenfor Lena på Toten. – De skal ha sin forsyning nesten hver dag, forteller Aas. På gardsplassen står to John Deere traktorer som benyttes til transporten. Den ene, en 6430 med laster, kjøpte Thorleif i fjor. Det er derfor vi har invitert oss til gards, for å se hvordan bonusen i 2012 slår ut på kjøpet – og andre deler av drifta. Thorleif driver sammen med faren Per Anton. De har startet overtakelsesprosessen som skal være fullført i løpet av 2014. Thorleif har derfor også etableringsbonus i Felleskjøpet. Selv har han overtatt eggproduksjonen med full konsesjon, 7 500 høner. Planteproduksjonen drives felles, og består av 80 dekar løk, ca. 100 dekar poteter og 350-400 dekar korn. En del av arealet er leid. – Vi diskuterte etableringsbonusen og mulig annen bonus i forbindelse med traktorhandelen. Det er jo mye å få kjøpt. Men en viktig grunn til at vi er gode Felleskjøp-kunder, er at Felleskjøpet har et veldig godt fungerende og oppegående verksted her på Lena. Det betyr mye å få hjelp i sesongen, og det var en viktig del av å handle John Deere, sier Aas. Over 30 000

Aas tar nå også kraftfôr fra Felleskjøpet. Samhandlingen med Felleskjøpet kom opp i nesten 1,2 millioner kroner i fjor, og vår foreløpige utregning viser at samlet bonus vil bli vel 32 000 kroner. I tillegg vil Aas få bonus for kjøp av stikkløk for rundt 100 000 kroner i Norgro. – Det er ikke utsiktene til bonus som vipper en avtale. Når det gjelder kraftfôr er kvalitet og oppfølging aller viktigst. Der er det mye mer penger å hente, og jeg er godt fornøyd med resultatene vi nå oppnår, sier han. – Hva synes du om bonussystemet? – Jeg er godt fornøyd med ordningen, ikke minst etableringsbonusen i den fasen jeg nå er. En samlet bonus på

BONUS PÅ TRAKTORKJØP: Thorleif Aas får tilbake ca. 9 500 kroner i bonus på kjøpet av ny John Deere traktor i fjor.

30 000-35 000 kroner for 2012 er jo absolutt penger for oss. Det er et halvt kraftfôrlass, smiler Aas. Lykkes sammen

Aas trekker fram Felleskjøpets satsing på unge bønder og en mentorordning som svært positiv.

– Det stilles stadig strengere krav til oss bønder og vi må bli proffere. Da må vi ha hjelp. Jeg driver med egg, poteter, løk og skog. Det er så mange ting å holde orden på i hverdagen at jeg er glad for å få hjelp av Felleskjøpet. Jeg tror veldig på å lykkes sammen, og er veldig positiv til det som har skjedd i Felleskjøpet de siste årene, sier Aas.

Aas’ bonus Maskinkjøp

737 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

4 400 5 100

Andre kjøp

444 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

2 600 3 100

Ung bonde

1 181 000

1,5 % etableringsbonus

17 700 32 900

Kraftfôrbonus i Lurøy – Det er helt greit! Trond Hopstad har ikke så mye mer å tilføye når vi ringer og forteller at han vil få rundt 14 000 kroner i etterbetaling på kraftfôret han kjøpte i Felleskjøpet i fjor. I tillegg venter 16 000 kroner i etableringsbonus. ■■Håvard Simonsen

For vel et år siden flyttet de første grisene inn i Hopstads flunkende nye grisehus på 1250 kvadratmeter i Konsvik i Lurøy, ti mil vest for Mo i Rana. 22-åringen har satset friskt og investert 12 millioner kroner i svineproduksjon på hjemgarden. – Ja, det er en stor investering, men det ser ut til å gå greit. Vi ligger i henhold til budsjett, sier han. Hopstad driver kombinert produksjon med vel 60 årspurker og vil levere rundt 1 200 slaktegris og 600 smågris i året. Med full produksjon vil han bruke 400-450 tonn kraftfôr i året, og han har valgt Felleskjøpet som leverandør. Svært gode resultater

– Jeg må si jeg er veldig fornøyd. Slaktegrisene hadde i 2012 et fôrforbruk

på 2,35 FE pr. kilo tilvekst, og tilveksten lå rundt 1040 gram pr. dag, forteller Hopstad. Også i purkeavdelingen går det godt. Antall avvente smågris er vel 12 pr. kull og rundt 28 pr. årspurke. Hopstad forteller at det ble gris på gården fordi grovfôrgrunnlaget brukes fullt ut til ammeku og sau som faren har. Han har ikke vokst opp med gris, men lært en del

hos onkel og tante i Saltdalen. For øvrig er han glad for det aktive grisemiljøet på Helgeland. Den foreløpige beregningen viser at han får rundt 14 000 kroner i bonus etter å ha kjøpt kraftfôr for godt over en million kroner i fjor. I år blir innkjøpene vesentlig større med full produksjon.

Hopstads bonus Kraftfôrkjøp

1 052 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

6 300 7 300

Andre kjøp

54 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

300 350

Ung bonde

1 106 000

1,5 % etableringsbonus

16 600

FÅR BONUS: Trond Hopstad har investert 12 millioner i svineproduksjon i Lurøy og får rundt 14 000 kroner i bonus på sine kraftfôrkjøp i Felleskjøpet i 2012. (Foto: Rami A. Skonseng)

10 Samvirke 022013

30 850

KORNLEVERING: Jakob Jødahl i Blaker og andre som har levert korn til Felleskjøpet, kan vente seg en etterbetaling på rundt 3 øre/kg.

Kornbonus på Romerike BLAKER: For Jakob Jødahl og alle andre som leverte kornet sitt til Felleskjøpet i fjor, utgjør bonusen ca. 3 øre/kg. I Jødahls regnskap slår det ut med knappe 8 000 kroner. ■■Håvard Simonsen

Jødahl har 850 dekar korn i Blaker i Sørum i Akershus. 2012 var andre året med svært vanskelige forhold. – Jeg tresket det siste 11. oktober og på slutten måtte jeg gjøre ren solda på treskeren mellom tømmingene. Det kostet mye å tørke ned kornet, forteller han. Jødahl leverer alt kornet til Felleskjøpets mottak på Bjørkelangen. I 2012 ble det knappe 300 tonn, som reflekterer de vanskelige kornårene på Romerike. En foreløpig beregning viser at Jødahl vil få ca. 7 800 kroner i kornbonus. I tillegg får han bonus på kjøp av driftsmidler, slik at etterbetalingen blir i alt ca. 11 000 kroner. – Selv om prisen ikke alltid er den høyeste, leverer jeg kornet lokalt. Det kan være verdt å betale litt for å vite at anlegget er der også neste år. Vi ser hvor viktig det er i vanskelige år, sier Jødahl.

– Vi gjorde oss mange vurderinger om folk ville ha rabatt på varene eller bonus i etterkant. Mitt inntrykk er nok at de fleste ønsket rabatt der og da. Det samme kan en vel si om medlemskapital. Jeg tror de fleste vil disponere pengene sine og selv bestemme hva de skal brukes til. Men så ser jeg problemstillingen med at Felleskjøpet trenger arbeidskapital, og Felleskjøpet er jo vår egen organisasjon. Slik selskapet drives som samvirkeforetak, skal ikke Felleskjøpet sitte igjen med store overskudd av samhandling med medlemmene. Og med små driftsmarginer kan det være riktigere å vente med å dele ut utbytte til en ser hva overskuddet blir, sier Jødahl.

– Betyr bonusen noe i den store sammenhengen? – Ja, absolutt. Men det som settes inn på medlemskapitalkonto, er jo ganske låst, sier Jødahl. Han kan ta ut det innestående på kapitalkontoen i Felleskjøpet når han gir seg som bonde, men peker selv på at pengene også kan overføres til neste generasjon som overtar drifta. – Synes du kapitalinnskuddet er for høyt? – Jeg kunne nok tenkt meg en større andel til utbetaling, men er åpen for at dette er en måte for Felleskjøpet å sikre seg arbeidskapital på, sier Jødahl.

Jødahls bonus Kornsalg

607 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

3 600 4 200

Andre kjøp

258 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

1 500 1 800

Rabatt eller bonus

Jødahl kjenner godt diskusjonen om etterbetaling fra sin tid som styremedlem i Østre Romerike Kornsilo, før det lokale andelslaget solgte anlegget til Felleskjøpet.

Utbetalt eller innestående

11 100

Ivar Wang får etterbetaling på alt i-mek-utstyr fra Felleskjøpet, både det som er kjøpt og det som er leaset. (Foto: Stian Løvig)

Byggebonus på Inderøy

INDERØY: – Dette var på ingen måte innkalkulert. Dette er virkelig en bonus, sier Ivar Wang på Inderøy. I fjor bygde han nytt hønehus med innredning fra Felleskjøpet, og får etterbetaling både på utstyret han kjøpte og det som ble leaset. ■■Håvard Simonsen

Wang tenkte ikke på en mulig etterbetaling da han kjøpte Aviar innredning til hønehuset. – Nei, det hadde jeg overhode ikke i tankene. I en slik handel er det underordnet. Jeg valgte Felleskjøpet fordi de har veldig bra utstyr til eggproduksjon, har gode folk og er en veldig stødig butikk, sier han. Etterbetaling på alt

Etter en gjennomgang med banken, ble det til at han leaset Aviar-innredningen, mens montering og en del annet utstyr ble «cashet» ut. Det har imidlertid ingen ting å si for etterbetalingen, slik ordningen praktiseres i Felleskjøpet Agri. Medlemmer får full bonus av kjøpesummen når utstyret er solgt fra Felleskjøpet til leasingselskapet, før det leies ut til bonden. Med en samlet i-mekinvestering på rundt 1,9 millioner kroner, får Wang ut fra foreløpige beregninger en etterbetaling på nesten 25 000 kroner. I tillegg får han selvfølgelig etterbetaling på det andre han har handlet i Felleskjøpet. Ydmyk nybegynner

– Jeg er sjeleglad for at vi kom i gang med eggproduksjonen, men føler meg ikke så 12 Samvirke 022013

høy i hatten i forhold til overproduksjonen vi nå ser. Jeg vet jo at min etablering påfører alle i bransjen en kostnad. Jeg har imidlertid tenkt på egg siden 2007 og har lenge stått på Norturas liste, sier Wang. Han forteller at han aller helst ville ha utvidet melkeproduksjonen, men at regnestykkene ikke gikk i hop. Nå har han redusert denne til et minimum i eksisterende fjøs, og satser i tillegg på oppdrett av kviger. Som å stupe fra 1000-meter’n

– Det er litt som å stupe fra 1000-meter’n. Det er mye å lære og jeg bruker mye tid, men tror det går bra, sier Wang, som fikk hønene i hus 20. desember i fjor. Han sier han har fått mye oppfølging, ikke minst fra

oppdretter Bjarne Martin Lyngstad som har levert hønene. – For meg var det to forutsetninger for å starte. Jeg ønsket høner fra Lyngstad Hønseri og eggene skulle gå til Nortura, sier Wang. Mange kapitalbehov

Wang mener ordning med etterbetaling i samvirke er både naturlig og god. – Når du er eier i en butikk, er det naturlig å få tilbake noe av overskuddet. Men det er behov for kapital mange plasser, så det må jo vurderes hvor pengene trengs mest. Det er viktig å styrke samvirkeselskapene når det trengs, så får vi heller hente ut igjen kapital når det er grunnlag for det, sier Wang.

Wangs bonus I-mek leasing

1 588 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

9 500 11 100

I-mek kjøp

323 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

1 900 2 200

Andre kjøp

363 000

0,6 % etterbetaling 0,7 % individuell kapital

2 100 2 500 29 300

Gullfisken 2012 «2. februar ble en ordentlig festkveld for oss i Felleskjøpet, for medlemmene og kundene våre. Takk til alle for deltagelse og engasjement!» John Arne Ulvan, adm. direktør

Henrik Thoresen, direktør Handel, mottar Gullfisken av programlederne Sigrid Bonde Tusvik og OddMagnus Williamson.

Gullfisk-seier til «Bønder i by’n» 817 000 nordmenn hadde benket seg foran TV-skjermen da årets Gullfisken gikk av stabelen på TV 2 lørdag 2. februar. Felleskjøpet kom til finalen sammen med Forsvaret og Widerøe. Da stemmene ble talt opp, hadde «Bønder i by’n» fått hele 48 prosent av stemmene. ■■Hanne Lauritzen

– På vegne av 43 000 bønder og 2 300 ansatte, er jeg så glad og så stolt, sa en over veldet Henrik Thoresen, direktør Handel, fra scenen på Chateau Neuf i Oslo etter seieren. Gullfisken betyr mye

Felleskjøpet har med denne filmen ønsket å vise seg fra en ny og annerledes side, og Gullfisk-seieren er et bevis på at vi har fått til nettopp dette, og at publikum liker det de ser. – Vi har vært opptatt av å få frem at Felleskjøpet er en faghandel for alle. Samtidig har det vært viktig for oss å synliggjøre den norske bondens stolthet. Det at vi vant Gullfisken betyr veldig mye for oss, og jeg vil rette en stor takk til alle som var med på å stemme oss frem, sier Henrik Thoresen. 14 Samvirke 022013

Henrik Thoresen og Trond Østby, markedssjef handel, er ansvarlige for filmen. Idé og konsept er utarbeidet av reklamebyrået Try ved Øystein Halvorsen og Karin Lund. Filmen er produsert av Fantefilm ved regissør Roar Uthaug. Ny profil

«Bønder i by’n» markerer starten på en spennende reise merkevaren Felleskjøpet er i ferd med å legge ut på. Merkevarebygging er et viktig satsningsområde i Felleskjøpet, og i 2013 vil dette vises blant annet gjennom ny visuell profil. Første synlige resultat av dette vil være årsrapporten som nå er klar. Målet er at den nye profilen vil bidra til at enda flere får øynene opp for hva Felleskjøpet står for.

Nominert til «Årets Markedsfører» 2012

Felleskjøpet er også nominert til tittelen «Årets Markedsfører», som deles ut av bransjebladet Kampanje og Markeds forbundet. Juryens begrunnelse for nominasjonen lyder som følger: «Felleskjøpet er kanskje årets mest over raskende finalist. En aktør som har endret spillereglene i sin bransje, vist stor evne til fornyelse. Spennende kreative løsninger gjennom mobilisering i bransjen.» Felleskjøpet er én av fem finalister, og kjemper om tittelen i selskap med DNB, Widerøe, OneCall og Pierre Robert. Prisen deles ut på Hotel Continental i Oslo tirsdag 12. mars.

Stort engasjement og mange gratulasjoner Både før, under og etter sendingen var det et enormt engasjement i sosiale medier. Engasjementet var spesielt stort på Felleskjøpets Facebook-side. Felleskjøpet hadde live-oppdateringer på Facebook i forbindelse med sendingen, og responsen tyder på at mange fulgte med og heiet på Felleskjøpet. Kun ett minutt etter at seieren var et faktum hadde statusen om at «Bønder i by’n» vant Gullfisken nærmere 1000 ‘likes’. I løpet av natten og søndag formiddag steg tallet til 3500, i tillegg ble det postet utallige kommentarer og gratulasjoner.

Mange nye følgere

Felleskjøpet har vært på Facebook siden mars 2009. – Siden da har antall følgere steget jevnt, men engasjementet under Gullfisken er så langt uten sidestykke, sier Siw Hauge, direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging. – Det er utrolig morsomt å se det store engasjementet blant våre følgere på Facebook. Det er tydelig at Felleskjøpet er

en sterk merkevare som veldig mange føler en sterk tilknytning til, fortsetter Hauge. Felleskjøpet nærmer seg straks 10 000 følgere på Facebook. – Jeg vil oppfordre alle våre medlemmer til å følge oss på Facebook. Vi har 44 000 medlemmer, så potensialet er stort, sier Roger Høyem, informasjonskonsulent og ansvarlig for Felleskjøpets facebookside. Gratulasjoner har strømmet inn fra nær og fjern, og her er et lite utvalg:

Kraftfôrbestilling via mobil Felleskjøpet lanserer nå en egen mobilapp for bestilling av kraftfôr. Med en smarttelefon eller et nettbrett er fullendt bestilling kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden! ■■Roger Høyem

Felleskjøpet tar steget inn i den mobile verden og gjør det nå mulig for bonden å handle kraftfôr via mobile enheter. – Vi arbeider hele tiden for å gjøre det enklere å være bonde. Den nye app’en for bestilling av kraftfôr på smarttelefon er et slikt eksempel. Sammen med MinSide bidrar dette til å forenkle bestillingen. Samtidig bedres oversikten over leveranser og kostnader for hver kunde, sier John Arne Ulvan, adm. direktør i Felleskjøpet.

Etterspurt av kundene

– Et slikt verktøy har vært etterspurt av en god del kunder, og det ble jo også ytret ønske om dette på årsmøtet i fjor. Nå er mobilapp’en på plass, og vi håper den bidrar til å gjøre bestillingsprosessen hos våre kunder enda enklere, sier Karin Røhne, markedssjef kraftfôr i Felleskjøpet. Web-app for mobil

Kraftfôrapp’en er utviklet som en mobil web-app. Dette betyr i praksis at den eksisterer som en web-side på Internett, og at brukeren slipper å laste ned en frittstående applikasjon til sin mobile enhet. Per i dag har app’en følgende funksjonalitet: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling med tre tastetrykk

• Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg • Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i bulksortimentet • Ordren beregnes før bestilling • Ordrebekreftelse etter bestilling • Fortløpende ordrestatus • Kontaktinformasjon – ringer automatisk kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer For å ta i bruk mobilapp’en, må du:

• Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri • Være registrert bruker på MinSide (opprett ny bruker på minside. felleskjopet.no) • Ha smarttelefon eller nettbrett

«Vi arbeider hele tiden for å gjøre det enklere å være bonde. Den nye app’en for bestilling av kraftfôr på smarttelefon er et slikt eksempel» John Arne Ulvan

Slik tar du i bruk mobilapp’en Skriv inn følgende URL i nettleseren på mobilen/nettbrettet: https://minside.felleskjopet.no/mobil eller scan QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

16 Samvirke 022013

IVRIG PÅ APP: Ole Egge har tatt i bruk Felleskjøpets kraftfôrapp. – Den har god brukervennlighet og er et hendig verktøy når jeg ikke er på kontoret, sier han.

Bestilte med app fra Dubai Ole Egge, Ås i Akershus, bestiller jevnlig kraftfôr for levering hver 10. dag. I februar var han i Dubai på forretningsreise og ble oppfordret av Felleskjøpet om å bestille derfra. – Ingen problemer. Det gikk veldig bra, forteller eggprodusent Ole Egge til Samvirke. ■■Oddrun Karlstad

Hver 10. dag leverer Felleskjøpet KROMAT Egg i to siloer på gården. – Sveinung Slyngstad i Felleskjøpet kontaktet meg for å høre om jeg ville være med i oppstartfasen av kraftfôrapp’en. Etter som jeg bruker en del app’er på min iPhone fra før, var det lett å si ja. Jeg må få understreke at jeg er ingen datafrik, men mer tvangskonvertert til smarttelefon etter at kona og sønnene ikke lenger husket hvordan den gamle Nokiaen funket. Og nå har jeg vent meg til smarttelefonens verden. I februar skulle jeg til Dubai på en diagnostisk messe og tenkte det var en god anledning til å sjekke om kraftfôrapp’en fungerte derfra. Det gikk

veldig bra og det er foreløpig eneste gangen jeg har brukt app’en, sier Egge. Enkel i bruk

– Kommer du til å bruke den neste gang også? – Mest sannsynlig. App’en er en tro kopi av Min Side, og kan til og med virke litt enklere fordi den har færre muligheter. Jeg kommer nok til å bruke den når jeg ikke er hjemme. PC er mer anvendelig med flere og større taster enn app’en. Nå har vi et ganske forutsigbart fôrforbruk, men å ha denne muligheten ser jeg som en trygghet. Jeg vil gjerne anbefale andre å ta den i bruk, men foreløpig ser jeg den som et supplement og ikke noe «must».

Kanskje den yngre generasjonen synes dette er mer «må ha» enn oss eldre, mener Egge. Storbruker av app

Ole Egge har tatt i bruk mange ulike varianter av app’er. – Etter som jeg driver i diagnostikk bransjen, i tillegg til å være eggprodusent, er app en del av framtida. Jeg bruker også app’en Keeper for å skjule mine pinkoder, fra Landkreditt, NRK, Aftenposten og NSB, samt Shazam for å kjenne igjen musikkstykker. Jeg leker også med Sudoku, Wordfeud og Garageband. Det er flott at Felleskjøpet har lansert en kraftfôrapp, det er et nyttig verktøy, men ikke et leketøy, sier Ole Egge. 17

Felleskjøpet rundt Felleskjøpets åtte medlemsvalgte styrerepresentanter reiser landet rundt for å møte medlemmene. 102 kretsmøter arrangeres på kryss og tvers i vårt langstrakte land, og gir verdifulle innspill fra eierne. ■■Oddny Estenstad

I Felleskjøpets lange historie har alltid kretsmøtene vært en uovertruffen arena for å få synspunkter fra medlemmene. Her diskuteres de store linjene og strategiske valg, samtidig som medlemmene kan komme med tilbakemeldinger på sin samhandling med Felleskjøpet, og gi ros og ris. Styret på farten

Felleskjøpets åtte medlemsvalgte styre representanter reiser landet rundt for å møte medlemmene. 102 kretsmøter arrangeres, noe som betyr et snitt på ca 13 møter pr. representant. Det er en utfordrende oppgave logistisk, men

over en periode på 2-3 år får hvert enkelt styremedlem god anledning til å bli kjent med utfordringene i de enkelte regionene. Noe som er verdifull kompetanse å ta med seg inn i styrerommet. Knut A. Nordmo er styrerepresentant fra Andøy i Nord-Norge. Han driver med melk og kjøtt (storfe og sau), og har vært styremedlem siden 2008. Da kretsmøtene startet opp 18. februar tok Samvirke turen til Surnadal sammen med Knut A. Nordmo og regionsjef Stein Erik Cedergren. Agendaen som er satt i forbindelse med årets kretsmøter, er enkel og grei: Fra ord til handling. Hvilke strategiske valg har vi tatt, og hva er status? Her tas både store og små oppdrag opp, og gir medlemmene anledning til å bli godt kjent med bedriften. I tillegg gir hver regionsjef detaljert informasjon om regionen.

– Hvordan opplever du kretsmøtene? – For meg er dette en veldig nyttig arena. Her er det høy læringsfaktor, forteller Knut, og fortsetter: – Vi møter mange bønder som følger godt med på hva vi gjør, og som har klare meninger om aktiviteten. Det er veldig nyttig for oss i styret å følge dette så tett. Det å få kjenne på hvordan hverdagen fungerer i praksis for den enkelte bonde, er en god forutsetning for å ta riktige valg når man kommer tilbake til styrerommet. Så langt ser oppmøtet ut til å være godt sammenlignet med fjoråret. Knut mener dette uansett varierer fra år til år. – Vi vil nok alltid komme til å ønske oss større oppmøte. Her spiller mange faktorer inn, og på mange måter er det ekstra gledelig med godt oppmøte når driften går godt. Men uansett, dette handler om aktiv eierstyring. Det er medlemmene som eier dette selskapet, og det er gjennom kretsmøtene man får anledning til å påvirke. 9 Det betyr at det er vik7 11 6 tig å møte opp! 8 10

Trondheim

Ålesund

Bergen

Lillehammer Hamar

1 2 Stavanger Styremedlem Knut A. Nordmo (t.v.) og regionsjef Stein Erik Cedergren er blant Felleskjøpets representanter som reiser landet rundt for å møte medlemmene.

18 Samvirke 022013

Kristiansand

5 Oslo

Alta Tromsø

7 16

6 8

I løpet av en periode på 2-3 år får styre representantene god anledning til å bli kjent med «Felleskjøpet rundt». Kartet viser Nordmos reiserute i 2012 (grønn) og 2013 (gul).

Narvik

Reiserute i 2013

Bodø

Kretsmøte i Surnadal

I Surnadal ga deltakerne tilbakemelding på at de er fornøyd med de strategiske valg Felleskjøpet har tatt de siste årene. – Er det noe medlemmene burde vært mer opptatt av? – Mitt inntrykk er at medlemmene har en høy bevissthet om sin eierrolle. Men hvis jeg skal utfordre medlemmene på en ting så er det ambassadørrollen. Vær en ambassadør for ditt eget selskap, og bruk de produktene du eier! Innenfor Felleskjøpets sortiment er jo dette bra. Men vi eier jo også Møllerens,

Grønt og Mesterbakeren – for å nevne noen. Det er vi medlemmene i Felleskjøpet som bør være de aller beste ambassadørene, oppfordrer Knut. – Hva er ditt totale inntrykk så langt? – Kretsmøtene gir en ekstra utfordring til oss styremedlemmer. Å formidle direkte til våre medlemmer/ eiere om hvordan vi følger opp det ansvaret vi er gitt. På kretsmøtene er vi i direkte kontakt med eieren, det er det bare Felleskjøpet som gjør. Jeg setter stor pris på dette, og det gir en unik mulighet til å oppleve hvordan landbruket fungerer i de ulike regionene, avslutter Knut A. Nordmo.

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16.

Surnadal, Sør-Trøndelag Orkanger, Sør-Trøndelag Hitra, Sør-Trøndelag Hemne, Sør-Trøndelag Rissa, Sør-Trøndelag Brekstad, Sør-Trøndelag Åfjord, Sør-Trøndelag Levanger, Nord-Trøndelag Mære, Nord-Trøndelag Stiklestad, Nord-Trøndelag Inderøy, Nord-Trøndelag Ørnes, Nordland Fauske, Nordland Steigen, Nordland Alstad, Nordland Sortland, Nordland

Reiserute i 2012 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Rollag, Buskerud Kongsberg, Buskerud Hol, Buskerud Gol, Buskerud Simostranda, Buskerud Nordkjosbotn, Troms Finnsnes, Troms Setermoen, Troms Harstad Kjeldebotn, Nordland

Ung bonde i tenkeboksen Felleskjøpet satser nå offensivt på unge bønder! Gjennom ulike ordninger ønsker vi å gjøre det lettere for ungdom å bli bonde. På kretsmøtene møter både nyetablerte og godt etablerte bønder. En av de frammøtte i Surnadal, var 28-årige Ole Kristian Sæterbø. – Jeg er her først og fremst for å orientere meg om Felleskjøpet. Jeg er kunde, men ikke på kraftfôr, så derfor har jeg vært litt nysgjerrig på hva Felleskjøpet har å by på, og det er grunnen til at jeg valgte å møte her i dag, forteller Ole Kristian. Ole Kristian kommer fra Bæverdalen i Surnadal, og driver med mjølkeproduksjon med kvote på 114 tonn. Gårdsbruket tok han over for et par år siden.

– Jeg liker ideen bak samvirket, sier Ole Kristian. – Men samtidig er jeg først og fremst fokusert på pris. Hele pakken må stemme, alt fra rådgivning til pris. Mentorordning høres bra ut, men TINE har også gode rådgivere. Så langt har jeg ikke benyttet meg av noen av ordningene, men det er noe jeg vil vurdere framover.

– Hva tenker du om din egen rolle som eier av dette selskapet? – Jeg ser ikke helt den rollen for meg, men vet samtidig at det er opp til meg selv. Dersom jeg ønsker å engasjere meg er det muligheter for det lokalt, og det kan sikkert være interessant, uttaler Ole Kristian. Før vi forlater Surnadal har Ole Kristian og Felleskjøpets lokale fagkonsulent avtalt at de snart skal treffes slik at Ole Kristian kan bli enda bedre kjent med hva Felleskjøpet har å by på. VURDERER: Ole Kristian Sæterbø er nysgjerrig på hva Felleskjøpet kan by på, og vurderer et nærmere samarbeid.

MEDLEMS-

TILBUD

Skittenvannspumpe PS 18000 SN

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Medlemstilbudet er ett av dem. I hvert Samvirke gir vi deg et godt tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Optimal for utpumping, tømming og sirkulasjon av rent eller skittent vann fra beholdere, vannbassenger, svømmebassenger eller oversvømte kjellere.

Denne gangen tilbyr vi en skittenvannspumpe fra Metabo til en meget god pris.

1792.-

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Før .2292

Tilbudet gjelder til 08.04.13 Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no

Pluss Pon

tus finner du i butikkene våre

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • • Besøk oss på www.felleskjopet.no

20 Samvirke 022013

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Hver 6. pose gratis! Norsk

NN LV E I

produser

4 ganger!

TIL

Norsk ARANT

GRATIS G I ARANT

GRATIS

A N TI

NYHET!

GRATIS NNI E V L

produser

OSE

4 ganger!

produsert GRATIS G I

HVER 6.P

HVER 6.POSE

RANT

Norsk

HVER 6.POSE

NYHET!

IN 4 gNå VENNI N VENNI N anklinker ger! viVEtilNNog gir deg hver 6. pose gratis. Labb er norskprodusert og er

A GRATIS G

HVER 6.P

OSE

GRATIS

TIL

I HVER 6.POSE HVER 6.POSE R HVER T BEST BEST Norsk Norsk Norsk A Nen6.POSE Norges mest solgte hundefôr. Labb er dessuten kåret til best i test rekke ganger, derfor

GRATIS GRATIS produsert produsert produsert I TEST GIATESTmed har vi ingen problemer å gi Gdeg egen tilvenningsgaranti: Liker ikke hunden din I I A R Aen A R A N TI RANT NT fôret i løpet av tre måneder, får du pengene tilbake. Labb selges kun hos Felleskjøpet. 4 ganger! 4 ganger!

4 ganger!

GRATIS produsert

produsG AeRrA N T I t 4 ganger! RANT

TIL

rsk

TIL

Iprodusert TESTI

V E NNIHVER 6.POSE L GRATIS GRATIS G A R A N TI

4 ganger!

BEST NorskNo Norsk

VENNI N

HVER 6.POSE

produsert

VENNI N

HVER 6.POSE

I TI TEST EST

VENNI N

BNorsk EST BEST

4 ganger!

I TEST

produsert

BEST

VE I N NYHET!

GRATIS

GGS

4 ganger!

BEST Norsk

I TEST

4 ganger!

VE I N NYHET!

I TEST

VENNI N

BESTI TEST

produsert I TEST

A R A N TI

HVER 6.POSE

4 ganger!

BEST

BEST Norsk

A R A N TI

GRATIS

A N TI

NN LV E I

4 ganger!

VENNI N

produserHVER 6.POSE Norsk t GRATIS GRATIS produsert G G HVER 6.POSE

I TEST

4 ganger!

RANT

BEST

produsert

VENNI N

4 ganger!

produsert

Norsk

Norsk GS

I TEST

Norsk

VENNI N

OSE

BEST

HVER 6.P

OSE

GRATI

Ny Felleskjøpet-butikk:

Åsane – en megasuksess! Felleskjøpets nye by-butikk åpnet utenfor Bergen 21. februar. Med det er listen lagt for et konsept som tjener både bonden og forbrukeren. Med 800 personer innenfor dørene i løpet av den første timen, godt salg, åpning av Bergen-ordfører Trude H. Drevland og glade vinnere av premiene, ble dette en flott dag – så verdig Felleskjøpet som det bare kan bli!

Det sto kø utenfor den nye butikken en halv time før åpningen. Køen vokste og i løpet av en time var det 800 besøkende innenfor dørene. Totalt kom besøket opp i 1 300 personer i løpet av dagen. Innen de to første timene var gått ble det servert over 100 liter kaffe og marsipankake var bestilt til 1 500 gjester.

■■Oddrun Karlstad

Henrik Thoresen, direktør Handel:

«Forut for åpningen av Felleskjøpet i Åsane har det vært en lang prosess. Nå er jeg svært stolt over at vi har klart å beholde krambupreget i en moderne og framtidsrettet drakt. Dette er en dag vi har gledet oss til».

FLOTT AVDELING: Felleskjøpets nye by-butikk i Åsane utenfor Bergen har et flott og innbydende utseende. (Foto: Øystein Klakegg)

22 Samvirke 022013

Salget gikk strålende. Butikken solgte for 750 000 kroner; 23 bål panner, 71 motorsager, 300 kanner bensin, en Avant minilaster, ved kløyvere, vedmaskiner, rotorharver og flere mindre typer redskaper. I tillegg inngikk vi kontrakt på to traktorer. En flott dag! En flott butikk! Og bare glade mennesker.

Bergens ordfører, Trude H. Drevland foretok åpningen, med motorsag og verneutstyr fra Felleskjøpet.

Einar Enger, styreleder:

«At butikken ble så godt besøkt tar jeg som et tegn på at det er stor interesse for Felleskjøpet og våre produkter. Å opparbeide en god kundekrets er ikke gjort på kort tid, så det blir en viktig jobb fremover».

STOLT: Henrik Thoresen, direktør Handel, er stolt over den nye butikken i Åsane. (Foto: Øystein Klakegg)

GOD PLASS: Det er god plass til utstilling av John Deere-effekter. (Foto: Øystein Klakegg)

Lekker innredning på fagdisken. (Foto: Øystein Klakegg)

Dag Arne Helle, regionsjef i Region 5:

«I dag er jeg veldig stolt. Kunder fra hele Hordaland og mange fra Sogn og Fjordane har besøkt oss. Spesielt har bøndene i nærområdet ventet lenge på dette. Nå håper vi at både bonden og forbrukeren vil strømme til for å benytte seg av våre tjenester og produkter».

Med 800 personer innenfor dørene den første timen ble det trangt om plassen.

24 Samvirke 022013

Norges flotteste hund! I løpet av våren skal Felleskjøpet kåre «Norges flotteste hund». Vinneren får bildet av hunden sin på en Labb-pose i ett år. Kåringen vil foregå på vår Facebook-profil «Felleskjøpet Hund» som startet opp i fjor høst. ■■Trond Østby, markedssjef Handel, Felleskjøpet

Litt populært sier vi «Labb-hunden», akkurat som man i en annen sammenheng sier «Lano-ungen». Ideen er den samme. Felleskjøpet inviterer alle hundeeiere til å sende inn bilder av hunden sin. Så bruker vi Facebook til å stemme frem «Norges flotteste hund». Alle bildene som kommer inn vil bli presentert på Facebook-profilen «Felleskjøpet Hund» slik at man stemmer på dem der. Man vil hele tiden få opp bilde av to hunder, så skal man gi sin stemme på den man liker best. Dette foregår over en periode på ca. to og en halv måned. I slutten på mai vil vi kåre den hunden som har fått flest stemmer. Vinneren vil da pryde bestselgeren på Labb i ett år.

fjor og engasjementet var stort. Hunder er det ennå flere av, så vi ser for oss at denne konkurransen vil bli ennå større.

Håper på fine bilder

Profil på Facebook

Vi tror dette vil engasjere hundeeierne og at det kommer inn veldig mange flotte bilder. Vi gjorde noe tilsvarende på hest i

Bidra til økt salg

Dette er ett av de tiltakene vi skal gjøre i år for og ytterligere øke Labb sin markedsposisjon. I starten på mars lanserte vi den 6. sekken gratis ved kjøp av hundefôr hos Felleskjøpet. Med denne bonusavtalen er vi desidert best i bransjen, og vi har stor tro på at dette vil gi resultater. Både lanseringen av den 6. sekken gratis og konkurransen «Norges flotteste hund» blir støttet med film på TV, så det vil være mye fokus på Labb og hundefôr fra Felleskjøpet nå frem mot påske.

ble opprettet i november i fjor, og har nå over 7 300 «likes». Målet med denne profilen er at det skal bli en samlingsplass for hundeeiere hvor de kan dele erfaringer, gleder og opplevelser med hverandre. Men de skal også få muligheten til å få svar på ulike spørsmål og utfordringer de måtte ha. Det er viktig at vi skaper et godt engasjement med denne profilen, og det gjør vi blant annet med konkurranser som «Norges flotteste hund». Har du Facebookprofil og hund? Gå inn og følg med på hva som skjer!

Tiltaket med å opprette en profil på Facebook for alle hundeeiere er et element i vår offensive strategi på hundefôr. Profilen

Mindre såfrøavlinger gir utfordringer Været de siste sesongene har ikke vært gunstig for frøproduksjon. Selv for våre dyktige frøavlere har avlingene blitt mindre enn forventet. Dette skaper utfordringer som delvis kan løses med import, men utfordringen er å få tak i frø egnet for norske forhold. ■■Jon Atle Repstad, produktsjef såfrø/grøntanlegg, Felleskjøpet

Spireevnen har blitt påvirket negativt, særlig i timotei. Spireevnen til frøpartiet kan ofte heves ved hardere rensing slik at det bare er de største og mest spirekraftige frøene som blir tatt vare på, men da blir også totalmengden frø mindre.

Vanskelig for rødkløver

Felleskjøpets mål er alltid å ha ett års forbruk av rødkløver og nordlige timoteiog engsvingelsorter på lager. Det har vi ikke nå. Gjennom de siste årene har vi tært på lageret, særlig av rødkløver. Vi har forsøkt å øke produksjonen ved å legge ut større areal, men det har ikke vært nok til å dekke opp for sviktende avlinger. I 2011 ble det bare høstet om lag 10% av en normal rødkløveravling. Det ble noe bedre siste sesong, men avlingen er også i år under halvparten av normalen. Vi har forsøkt å kompensere med import, men det er svært vanskelig å få tak i frø av sorter som kan brukes i Norge. Årsaken er de samme utfordringene med kløveravlinger i andre nordiske land som vi har. Resultatet har blitt at vi importerer noe rødkløver fra Canada, selv om dette heller ikke dekker behovet fullt ut. Med mindre tilgang på rødkløverfrø har vi vært nødt til å endre på sammensetningen av frøblandingene. Felleskjøpet har i mange år samarbeidet med Bioforsk og Norsk landbruksrådgivning om hvordan frøblandingene skal være. Vi har kommet fram til blandinger som vi mener er gode og dekkende for de fleste bruksområder og dyrkingsforhold.

VANSKELIG VÆR: De vanskelige værforholdene de siste årene har ikke gjort det enkelt for Felleskjøpets dyktige frøavlere. – Mangel på frø kan delvis dekkes opp av import, men utfordringen er å skaffe frø som egner seg for norske forhold, sier Jon Atle Repstad. (Foto: Oddrun Karlstad).

26 Samvirke 022013

Surfôrblandinger

Vi vil følge samme strategi som siste år og vil produsere surfôrblandinger med 10% rødkløver så langt som frøtilgangen tillater. De kombinerte surfôr/beiteblandingene vil ikke inneholde rødkløver. Rødkløverandelen erstattes med timotei. Vi kunne valgt å øke andelen hvitkløver, men det er tilstrekkelig med 10% slik som det normalt er i surfôr/beiteblandingene. Også mindre engsvingel

Engsvingelavlingene ble også noe lavere enn ønskelig siste sesong. Dette p asser godt med et ønske fra Bioforsk og Landbruks rådgivningen om å justere noe ned innholdet av engsvingel i frøblandingene. Det negative er at engsvingelen også må erstattes med timotei. Dermed kan det bli lite timotei igjen. Vi må derfor justere frøblandingene gjennom sesongen ut fra etterspørsel og frøtilgang. Det kan føre til noe uoverensstemmelse mellom det som er oppgitt i grovfôrkatalogen og faktisk innhold i frøblandingene. Etiketten på sekken vil alltid oppgi riktig sammensetning. Pollinering

Lave rødkløveravlinger har helt sikkert mange årsaker, men en viktig årsak er manglende eller dårlig pollinering. Rødkløver er avhengig av insekts pollinering, fortrinnsvis av humler. I januar startet det opp et stort nordisk fireårig forskningsprosjekt for bedret pollinering av rødkløver. Prosjektet ledes av Bioforsk og støttes økonomisk og praktisk både av Felleskjøpet og Norsk frøavlerlag. Vi håper å få konkrete resultater som kan anvendes i praktisk frøavl og gi sikrere rødkløveravlinger til glede både for frøprodusenter og frøkjøpere.

FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra • Høgt innhold av E-vitamin. Dette er positivt for immunforsvaret både hos søyer og lam.

• Felleskjøpet har et kraftfôrsortiment til sau og lam som dekker de ﬂeste behov.

• Mineralinnholdet er tilpasset behovene hos sau.

• Inneholder råvarer som sikrer god smak på fôret.

FORMEL Sau anbefales som høst/vinterfôr til både søyer og livlam. AAT innholdet økes fra februar for bedre tilpassing fram mot lamming.

FORMEL Sau Ekstra er vårt toppkraftfôr før og etter lamming. Anbefales spesielt der det forventes høgt lammetall og der det stilles høge krav til lammetilvekst på våren.

Passer godt sammen med middels til tidlig høstet grovfôr før og etter lamming

Anbefales spesielt siste 6-8 uker før lamming og fram til beiteslipp. Bør brukes sammen med grovfôr av middels til god kvalitet med normalt innhold av fiber. Har høgere energi og proteininnhold enn FORMEL Sau.

www.felleskjopet.no

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

ØR

å ron

STØRRE PRESISJON: Steffen Green vil gjødsle og sprøyte mer presist med ny GPS-teknologi.

Sparer tid og miljø ÅMOT: Arne og Steffen Green sparer langt over 100 timer kjøring og får bedre mulighet til å sprøyte og gjødsle til rett tid når de nå tar steget inn i presisjonsjordbruket. ■■Håvard Simonsen

– Det er lett å lage regnestykker for å begrunne investeringer du har lyst på. Men da vi så nøyere på hva vi kunne oppnå med en større GPS-styrt sprøyte og GPS-styrt gjødselspreder, fant vi at innsparingene i tid, penger og miljø er så store at det er fullt forsvarlig. Dessuten er jo dette framtida, sier far og sønn Arne og Steffen Green på Breivik Gård, Åmot i Modum kommune, Buskerud. Kommende sesong tar de i bruk en John Deere 740i trailersprøyte med 4000 liter tank og 21 meter bom, samt en Kverneland Accord Exacta TL2150 gjødselspreder med veieceller og reguleringssystemet

GEOspread. Samtidig monterer de ISOBUS-løsning med 2630 GreenStarskjerm i en John Deere 6820 fra 2002. Både sprøyta og gjødselsprederen styres fra skjermen. GPS-teknologien sørger for automatisk regulering av bomseksjonene på sprøyta og spredebredden på gjødselsprederen. Dermed reduseres overlapping ved sprøyting og gjødsling. – Vi sparer både miljø og kostnader ved å unngå unødig bruk av plantevernmidler og gjødsel. I tillegg reduseres legdefaren ved dobbeltgjødsling og uønskede effekter av dobbeltsprøyting, sier Arne Green.

Mer effektiv sprøyting Arne og Steffen Green regner med å spare rundt 130 timer sprøytetid med sine nye John Deere trailersprøyte i forhold til sin gamle trepunktsmonterte RAU-sprøyte. JD 740i 4000 liter 21 m

RAU 800+300 liter 12 m

1000 dekar 24 liter/daa

6 sprøyter à 3 timer 18 timer

22 sprøyter à 2,5 timer 55 timer

3500 dekar 24 liter/daa

21 sprøyter à 3 timer 63 timer

77 sprøyter à 2,5 timer 192,5 timer

28 Samvirke 022013

De fortsetter å legge faste kjørespor med sin tre meter Rapid, og ettermonterer derfor ikke autostyring. Dette er også grunnen til at de har valgt 21 meter bombredde. – Det passer fint opp med såmaskinen. Dessuten er ikke alle jordene like «greie», så vi syntes 27 meter ble i meste laget, sier de. Sprøyter 3 500 dekar

Drifta på Breivik Gård består av 1 000 dekar korn, 150 dekar jordbær og 1 880 dekar skog. I tillegg brøytes det snø med tre traktorer. Arne og Steffen driver jordbruket og snøbrøytinga sammen og arbeider begge på heltid i virksomheten. I gjennomsnitt regner de med å sprøyte kornarealet, som består av rundt halv parten hvete og halvparten bygg og havre, 3,5 ganger. Det vil si at de skal kjøre over 3 500 dekar. De er opptatt av anbefalingene om store vannmengder ved sprøyting for å oppnå god effekt, og har sett på hva de kan spare inn av sprøytetid med den nye trailersprøyta ved bruk av 24 liter vann pr. dekar. Grovt sett kutter de ned sprøyte tiden med 130 timer i løpet av sesongen (se tabell).

– Vi sparer svært mye på kjøring til og fra jordene. Vi har regnet at vi vil bruke tre timer til fylling og utkjøring med den nye trailersprøyta, mens vi har brukt 2,5 timer med den gamle sprøyta med 800 liter tank, 300 liter frontmontert tank og 12 meter bom. Det sier seg selv at kapasiteten blir mye større. For å kjøre over 1 000 dekar vil vi trenge 18 timer, mot tidligere 55 timer. Tenk hva det betyr i forhold til værforhold og å kunne sprøyte til rett tid, poengterer Arne og Steffen. De legger blant annet opp til å ha

mest mulig havre som forgrøde til hvete, og ønsker da å kunne treffe med soppsprøyting de få dagene havren blomstrer for å unngå mykotoksiner og pristrekk. Delgjødsler alt

Alt kornet delgjødsles 1-2 ganger. – Dagens høye gjødselpriser gir ingen grunn til å gi veldig stor grunngjødsling. Dessuten trenger kornet næring underveis og ikke bare en stor matpakke i begynnelsen. Med delgjødsling kan vi også ta hensyn til

nedbør og utvasking som ser ut til å bli en stadig større utfordring, sier Arne Green. Med GPS-styrt spredebredde anslår Kverneland at gjødselforbruket reduseres med 5-10 prosent. Jo mindre skifter, jo større innsparing. Arne og Steffen Green regner med å spare 2,5-3 tonn gjødsel. – Besparelsen vil da fint dekke merkostnaden på GEOsprederen i forhold til en «vanlig» spreder. Sprederen rommer også tre storsekker som gir effektiv kjøring med lite fylling, sier Steffen.

Faste kjørespor – også i Norge? Faste kjørespor kan være aktuelt også i norsk planteproduksjon, mener maskinrådgiver Gunnar Schmidt i Hedmark Landbruksrådgiving. ■■Håvard Simonsen

– Faste kjørespor er noe positivt, et aktivt tiltak vi kan gjøre for å motvirke jordpakking, sier Schmidt. I fjor høst arrangerte han det første fagmøtet om faste kjørespor her i landet på Gjennestad i Vestfold, og fulgte opp med fagforedrag på årets Bioforsk-konferanse. Faste kjørespor går ut på å begrense

trafikken på jordet ved å kjøre i nøyaktig samme spor år etter år og oppnå bedre vekstforhold og høyere avlinger på det trafikkfrie arealet mellom sporene. Faste kjørespor har fått en viss utbredelse internasjonalt, særlig i Storbritannia og Australia. Systemet forbindes nok helst med store arealer og brede maskiner, men Schmidt mener at faste kjørespor også kan anvendes under norske forhold. GPSteknologi og autostyring gjør det enklere å ta systemet i bruk. Forebygge pakkeskader

Pakkeskader i jorda er et sterkt økende problem med store maskiner og fuktige

forhold. Forsøk fra Schmidts hjemland, Danmark, viser at mekanisk løsning i dybden har forholdsvis kort effekt. Det er derfor viktig å forebygge pakkeskader. Kjente grep er å ikke kjøre før jorda er tørr nok og ha god dekkutrustning med lavt trykk. Men enhver påvirkning av jordoverflaten reduserer avlingspotensialet. Arealer helt uten trafikk vil ha fordeler som bedre jordstruktur, bedre næringsopptak og mindre erosjon. Over tid gjør faste kjørespor det også mulig å bruke lettere traktorer og redskap og dermed lavere energiforbruk og maskininnsats.

Faste spor i modulsystem

Figuren viser en prinsippskisse med faste kjørespor. Her er grunnmodulen, som f.eks. kan bestå av harv, såmaskin, trommel og skurtresker, satt til fire meter. Sprøyta kan være f.eks. tre, fem eller sju ganger så bred som grunnmodulen. (Illustrasjon: Gunnar Schmidt)

ØR

å ron

Stor interesse for presisjonsredskap – Vi merker stor interesse for GPS-styrt redskap, ikke minst etter fagseminaret vi hadde om plantevern og gjødsling i Letohallen i Eidsvoll i januar, sier Arne Lilleengen og Bård Svarstad i Felleskjøpet Agri. ■■Håvard Simonsen

De to produktsjefene forteller at etterspørselen etter gjødselspredere og sprøyter fra Kverneland og John Deeres trailersprøyter, som alle kan styres via GPS, er større enn forventet. Unngår overlapping

– I motsetning til på sprøyter, der det er mulig å stenge bomseksjoner manuelt, har vi ikke hatt samme mulighet til å variere spredebredden ved gjødsling, men nå kommer dette for fullt, sier Lilleengen. Han viser til at Kverneland har utvik let den nye teknologien fra grunnen av. GEOspread er et system med veieceller som registrerer hvor mye gjødsel som til enhver tid går ut, kombinert med regulerbart utslippspunkt for hvor gjødsla faller ned på spredetallerkenen. Dette gir stor nøyaktighet i dosering og spredebredde. Både veieceller og utslippspunkt styres elektrisk og kan koples til GPS. Kverneland-sprederne kan også leveres med GEOcontroll. Da styres doseringen

av kartfiler som legges inn i datasystemet, for eksempel avlingsregistreringskart fra treskeren. Slik kan gjødselmengden varieres løpende over hele skiftet basert på informasjonen fra kartet. Sprederne har ISOBUS-elektronikk og kan styres av Kvernelands egen IsoMatch Tellusskjerm eller andre ISOBUS-terminaler, som John Deeres GreenStar-skjermer. – Kverneland og John Deere ligger langt framme i sitt samarbeid på dette området, sier Lilleengen.

sporfølging og full dokumentasjonsmulighet, sier han. – For øvrig liker mange John Deeres sprøyteteknologi og den gode bomstabiliteten. De som kjøper trailersprøyter er opptatt av å ha stor nok kapasitet så de kan utføre arbeidet på riktig måte til rett tid. Knapt noe utstyr i landbruket er så avgjørende for å unngå skader og sikre inntekten som sprøyta, poengterer Svarstad. Også Kvernelands løfte- og trailer sprøyter har samme avanserte GPS-styring.

Stor kapasitet

Kommer på såmaskiner

Svarstad forteller at de som kjøper trailersprøyter ofte har John Deeres AMSutstyr (agricultural management system), eller har vurdert å ta det i bruk. For å få GPS-styring med blant annet automatisk avstegning av bomseksjonene, trengs en John Deere ISOBUS-kompatibel terminal og GPS-signal. – Med John Deeres 2630 GreenStarterminal og antenne får du i tillegg manuell

Presisjonsteknologien kan i prinsippet anvendes også på såmaskiner, og teknologien er underveis. Med avstengbare sålabber/såseksjoner og tilgang på GPSsignal, vil en kunne unngå dobbeltsåing på vendeteiger og skrå jordkanter.

PÅ JORDET: Når gjødselmengde og spredebredde er tastet inn på terminalen i traktoren, skal du starte med å kjøre rundt jordet. Da har du automatisk innrammet jordet, og terminalen vet at det skal spres gjødsel innenfor markeringen. Har du GPSsignal med tilstrekkelig nøyaktighet, kan markeringen av jordet lagres i terminalen til neste kjøring.

30 Samvirke 022013

Felleskjøpets valgkomite:

Foreslår to nye medlemmer i styret GARDERMOEN: Felleskjøpets valgkomite har levert sin innstilling på valg av sentrale verv. Innstillingen viser forslag på to nye medlemmer i styret og ny leder av Kontrollutvalget. ■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpets valgkomite har hvert år ansvaret for å levere en innstilling på kandidater til sentrale verv. Deretter er det årsmøtet som foretar de endelige valgene. I år skjer dette andre dag på årsmøtet 3. og 4. april. Årets valgkomite har vært ledet av Helga Carlsen, Askøy, og nestleder Tormod Hval, Jevnaker. Styret i Felleskjøpet

Styrets leder og nestleder er på valg hvert år. Valgkomiteen foreslår gjenvalg på henholdsvis Einar Enger, Rakkestad, og Gustav Grøholt, Løten, til disse vervene. Blant de øvrige medlemmene er tre på valg, Oddhild Saure Bogen, Ørsta,

Kari Broberg, Østre Toten og Marit Bårnes, Larvik. De to siste har frasagt seg gjenvalg. Valgkomiteen foreslår gjenvalg på Saure Bogen, og det innstilles på to nye kandidater til de to siste plassene: Ellen Anne Bergseng, Dovre og Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum. Øvrige medlemmer i dagens styre er ikke på valg. Det foreslås gjenvalg på de tre vara medlemmene: Anne Helene Burdahl, Sande, Inga Winjum Rørlien, Granvin og Hege Bergmo Bakken, Vikran. Andre verv

Årsmøtets ledelse: Det foreslås også gjenvalg på Kåre Larsen, Stokke og

Elisabeth Holand, Vestvågøy, som årsmøtets ordfører og varaordfører. Kontrollutvalget: Her innstiller valgkomiteen på Håvard Ringnes, Kløfta, som ny leder. Det foreslås gjenvalg på Fred Johnsen, Tana. Anita Marø, Nærøy, er ikke på valg i år. Sentral valgkomité: Det innstilles på Tormod Hval, Jevnaker, som leder og Karsten Thoner, Slåstad, som nestleder. Av medlemmene er fem personer ikke på valg, mens det foreslås tre nye medlemmer: Børre Børresen, Trøgstad, Sigvard Hopland, Seim og Aina Kvernsveen, Snertingdal.

Anne Jødahl Skuterud

Ellen Anne Bergseng

• 43 år, gift, 3 barn, bosatt Gjerdrum, Akershus • Skog- og kornproduksjon • Utdannet advokat ved UiO i 2004 • Ansatt i Gjensidige Forsikring

• 43 år, gift, bosatt Dovre, Oppland • Mjølk- og saueproduksjon • Utdannet førskolelærer, nå prosjektleder for nasjonale kulturlandskap ved Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal • Leder av TINEs produsentlag Lesja/Dovre, samt medlem av regionstyret TINE Øst og rådet i TINE

KREVER ØKT LØNNSOMHET: Styreleder Einar Enger (f.v.), fagsjef Ole Nikolai Skulberg og adm. dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp mener lønnsomheten i kornproduksjonen må opp på samme nivå som andre produksjoner i jordbruket.

Slik kan kornkrisen løses Bedre økonomi må til for å holde kornarealer i hevd og maksimere avlingene. Bare for at kornbøndene skal kunne oppnå samme lønnsomhet som melkeprodusentene, må kornprisene økes med 38 øre pr. kilo. Det vil kreve vel 400 millioner kroner mer i prisnedskrivingstilskudd på korn dersom prisøkningen ikke skal ramme fôr- og matmelindustrien. ■■Håvard Simonsen

Norsk kornproduksjon er i krise. Kornarealet er redusert med 760 000 dekar på 20 år, avlingene er ikke større enn på 1980-tallet, og for første gang på over 40 år importerer vi nå mer råvarer til mel- og kraftfôrindustrien enn vi selv produserer.

AK-tilskudd kr/daa

AK-tilskudd kr/kg kornavling

Østlandets flat bygder (Sone 1)

314

0,74

Andre deler av Østlandet (Sone 3)

366

0,94

Trøndelag (Sone 4)

437

1,29

32 Samvirke 022013

Siden 2006 har lønnsomheten i korn produksjonen, målt som vederlag til arbeid og egenkapital på referansebrukene i Budsjettnemnda for jordbruket, sakket akterut i forhold til de andre produksjonene i landbruket. Prognosen for 2012 viser at kornbøndenes årsverksvederlag var 158 100 kroner, som utgjør bare 56 prosent av melkebøndenes vederlag på 281 800 kroner. Helt nødvendig

Norske Felleskjøp har gjennomført en ny omfattende utredning om kornsektoren, og budskapet er klart: Utviklingen i norsk kornproduksjon er i krise på grunn av dårlig økonomi, og økonomien må bedres hvis bøndene skal finne det lønnsomt å gjennomføre produktivitetsfremmende tiltak.

– Lønnsomheten i kornproduksjonen har stått på stedet hvil siden 2000 og ligger langt etter utviklingen i melkeproduksjonen de siste årene. Det betyr ikke at vi mener økonomien i melkeproduksjonen er god. Den er også for lav slik som i resten av jordbruket. Men det er rimelig at kornprodusentene i det minste kommer opp på samme lønnsomhetsnivå som øvrige jordbruks produksjoner. Dette er også helt nødvendig om vi skal klare å øke norsk kornproduksjon igjen, som er selve grunnlaget for å innfri ambisjonene i landbruksmeldinga om større norsk matproduksjon basert på norske råvarer, sier styreleder Einar Enger og adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp, og legger til:

– Nå har vi lagt fakta på bordet, så er det opp til faglagene å ta dette med i forhandlingene med staten. 400 mill. kroner

Utredningen som Norske Felleskjøp står bak er første fase i prosjektet «Bedret kornøkonomi uten svekket konkurranse evne i verdikjeden» som ble satt i gang av Norsk Landbrukssamvirke i september i fjor. Utgangspunktet er å se på situasjonen for korn- og husdyrproduksjonene med særlig vekt på hvordan kornøkonomien kan forbedres uten å svekke konkurranseevnen hos kraftfôrprodusenter, matmelindustrien og bakerbransjen. – Hvis lønnsomhetsforbedringen i sin helhet tas ut gjennom økte priser, må kornprisene økes med 38 øre pr. kilo for at økonomien i kornproduksjonen skal komme opp på samme nivå som

for melk. Forutsetter vi at hele denne prisøkningen skal kompenseres slik at kraftfôr- og matmelindustrien ikke får økte kostnader, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes tilsvarende. 38 øre høyere prisnedskrivingstilskudd vil utgjøre totalt 430 millioner kroner pr. år med dagens forbruk av norsk korn i fôr- og matmelindustrien, sier fagsjef Ole Nikolai Skulberg i Norske Felleskjøp. Dersom økt kornpris ikke kompenseres, er tommelfingerregelen at 10 øre økning pr. kilo vil øke kostnadene videre i verdikjeden med i alt 230 millioner kroner. Da er det tatt hensyn til at importerte råvarer også vil øke med 10 øre pr. kilo fordi tollsatsene reguleres i forhold til prisen på norsk korn. Tilskudd styrer arealbruk

I likhet med ekspertgruppa som overleverte sine forslag om hva som må til for å øke

norsk kornproduksjon til landbruksog matminister Trygve Slagsvold Vedum i februar (se egen sak), peker også Norske Felleskjøp på at det trengs en rekke tiltak for å stimulere til mer norsk korn. Et forhold er sammenhengen mellom areal- og kulturlandskapstilskudd (AK-tilskudd) og endringer i korn- og grasarealene. I samtlige fylker på Østlandet, som også er landets største kornområder, har kornarealet gått betydelig ned siden 2000. Nedgangen er på rundt 50 000 dekar i hvert fylke. I Trøndelag derimot, har kornarealet økt i samme periode. Økningen er ca. 10 000 dekar i både Sør- og Nord-Trøndelag. – Mye av dette kan forklares med forskjeller i AK-tilskuddet. For korn bøndene i Trøndelag utgjør tilskuddet vesentlig mer per kilo høstet korn enn

Tabell 1: Korn har dårligst økonomi

Korn har hatt dårligst utvikling i inntekt i jordbruket. Grafen viser vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på referansebrukene for melk og korn.

på Østlandet. Hadde kornøkonomien på Østlandet vært som i Trøndelag, ville vi kunne hatt samme utvikling i arealbruken her, mener Skulberg. Tabellen under viser hva AK-tilskuddet i 2012 utgjør pr. kilo korn for produsent ene i ulike områder, basert på gjennom snittsavlingene for 2007-2010. Ekspertgruppa oppnevnt av landbruks ministeren peker på det samme. Den foreslår at AK-tilskuddet i sone 1 harmoniseres med dagens nivå i sone 3, og at AK-tilskuddet i sone 3 harmoniseres med nivået i sone 4. – Dette vil være et godt incitament for å bevare de arealene som er best egnet til korn til nettopp korndyrking, understreker Stuve. Grøfting og tilskudd

Norske Felleskjøp forklarer manglende grøfting de siste årene med at det rett og slett ikke har vært bedriftsøkonomisk riktig

å grøfte. Kostnadene er for høye i forhold til inntektsøkningen en kan forvente, selv om en forutsetter en avlingsøkning på så mye som 15 prosent. Heller ikke grøftetilskuddet på 1000 kroner pr. dekar – som skulle gjelde fra 1. januar i år, men som er forsinket på grunn av en diskusjon om fornminner mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet – vil være nok til å gjøre grøfting lønnsomt. – Først når tilskuddet er 2400 kroner pr. dekar vil det i gjennomsnitt på landsbasis gi forsvarlig økonomi. Men da må vi huske at grøftekostnadene varierer mye, fra rundt 4000 kroner pr. dekar i de rimeligste områdene til 6000-8000 kroner på de mest krevende arealene, sier Stuve. Foran jordbruksoppgjøret ber Norske Felleskjøp om at tilskuddet økes til 2000 kroner per dekar, og at grøftetiltak ses i minst et 10-årsperspektiv.

Trenger motivasjon

Einar Enger mener inntektsnivået i landbruket nå er så lavt at det er i ferd med å reise noen etiske problemstillinger. – Det går noen grenser for hvordan samfunnet kan håndtere en næring, og dette blir et enda større tankekors ut fra hva regjeringen legger opp til i landbruksog matmeldingen. Det er ikke mulig å få til den ønskede produksjonsveksten på dugnad, slik det er i ferd med å bli. Når det gjelder kornproduksjonen, ligger den i områder med relativt gode alternative arbeids- og inntektsmuligheter. Jeg mener det er en direkte positiv korrelasjon mellom lønnsomhet og interesse, og når økonomien svikter er det lett å saldere bort kornet til fordel for annet arbeid, sier Enger.

Tabell 2: K ornarealet synker på Østlandet, men ikke i Trøndelag

Diagrammet viser endring i gras- og kornareal i drift, 2000-2012. Mens nedgangen i kornarealet i perioden har vært ca. 50 000 dekar i hvert av fylkene på Østlandet, har kornarealet økt med ca. 10 000 dekar i hvert av de to Trøndelag-fylkene. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

34 Samvirke 022013

MÅ ØKE: Ekspertgruppa peker i sin rapport på at kornarealet må økes.

– Produksjon fra A til Å Svak lønnsomhet og stadig mer leiejord er de viktigste årsakene til den negative utviklingen i korn-Norge, mener Nils Vagstad. Han peker dessuten på at nedgangen begynte da fokuset skiftet fra produktivitet til det multifunksjonelle landbruket på 1990-tallet. ■■Håvard Simonsen

– Økt produksjon må gjennomsyre verdikjeden fra A til Å, sier Vagstad. Forskningsdirektøren i Bioforsk ledet ekspertgruppa som har foreslått tiltak for å øke norsk kornproduksjon. Forslagene ble overlevert til landbruksog matminister Trygve Slagsvold Vedum 6. februar. Arealer, produktivitet og kunnskap

Kort oppsummert peker gruppa på tre

avgjørende forhold for å øke produksjonen: • Kornarealet må økes • Det må stimuleres til høyere avlinger (arealproduktivitet) • Mer kunnskap og bedre driftsledelse – Vårt mandat har vært å se på hvordan norsk kornproduksjon kan økes. Det har vi gjort, uten å ta hensyn til alle andre forutsetninger og norsk landbrukspolitikk, sier Vagstad.

Han viser til at gruppa mener det er to sentrale drivkrefter til at kornarealet har gått ned og at avlingene flatet ut. – Den ene er strukturutviklingen med stadig mer leiejord og den andre er lønnsomheten i norsk kornproduksjon. Mange produktivitetsfremmende investeringer er ikke tilstrekkelig lønnsomme, sier han.

Mange små skifter

Ekspertgruppa har tatt fram statistikk som viser at ti prosent av kornarealet består av skifter på ti dekar eller mindre. 20 prosent av arealet, det vil si 500 000-600 000 dekar, er på skifter under 20 dekar. Samtidig øker gjennomsnittsstørrelsen på driftsenhetene i kornproduksjonen relativt raskt. – Vi går mot en storskala driftsmodell, men det ligger en småskala struktur i bunnen for norsk korndyrking. Det er en kjempeutfordring å ta vare på kornarealene som de minste skiftene utgjør, sier Vagstad. Mat og miljø

– Vi kommer ikke unna at vi trenger mer mat, og det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom å produsere mer og utvise miljøhensyn. Vi må produsere effektivt med minst mulig miljøbelastning, det vi kaller bærekraftig intensivering, sier Vagstad. Her peker gruppa på en rekke tiltak. Ett av dem er å utnytte den stadig mer

IVARETA: Kornarelene på de minste skiftene må ivaretas.

avanserte teknologien for å optimalisere agronomiske tiltak, også innenfor hvert skifte.

– Vi snakker om brukervennlig presisjonsjordbruk som åpner for agronomi fra traktorsetet, sier Vagstad.

Noen av forslagene Ekspertgruppa har fremmet en rekke konkrete forslag. Her gjengis noen av de viktigste. Generelt • Utrede problematikken rundt leiejord. • Opprette et jordfond finansiert ved avgift på omdisponering av matjord til andre formål, f.eks. 100 000 kroner pr. dekar. Pengene skal gå til nydyrking, drenering ol. Tiltak for å sikre kornarealer • AK-tilskuddet i sone 1 harmoniseres med dagens tilskudd i sone 3. AK-tilskuddet i sone 3 harmoniseres med tilskuddet i sone 4. • Øke AK-tilskuddet til skifter under 20 dekar. • Arealer egnet for matkorn må gis særskilt vern. • Ved omdisponering av jordbruksareal til andre formål må det etableres nytt jordbruksareal tilsvarende minst to ganger det omdisponerte arealet. • Tilskudd til nydyrking på minst 30 prosent av kostnadsoverslaget. • Arkeologiske undersøkelser ved nydyrking må betales av det offentlige. • Kartlegge nydyrkingsarealer som er egnet for kornproduksjon. 36 Samvirke 022013

Tiltak for å øke avlingene • Bedring av lønnsomheten i kornproduksjonen bør i hovedsak gjennomføres med pris eller andre produktivitetsfremmende incentiver. • Krav om koordinatfestede jordprøver (GPS). • Leiekontrakter må regulere hvem som har ansvar for å ta vare på jordkvalitet og andre forhold som har stor betydning for arealenes produktivitet. • Økt kalking og mer bruk av presisjons kalking. • Tilskudd til nitrogensensor for optimal gjødsling. • Utvikle enkle metoder for å bestemme når jorda er laglig for kjøring. • Mer rådgiving og bedre opplæring om vekt, hjulutstyr og dekktrykk. • Økt kunnskap om fusarium-sopp for å kunne øke havredyrking som god forgrøde. • Utvikle tiltak som gir større dyrkings sikkerhet for olje- og proteinvekster, som er viktig i vekstskifte. • Sterkere fokus på planteverntiltak. Utvikling av varslingsmodellen VIPS.

• Sterk fokus på motstandsdyktighet mot skadegjørere ved utvikling av nye sorter. • Kornforedlingen i Norge må styrkes. • Miljøtiltak må tilpasses på gårdsnivå. • RMP- og SMIL-midler må omfatte støtte til langsiktige miljøtiltak, som f.eks. hydrotekniske anlegg, drenering. • Grensen for avrenning mellom erosjonsklasse 1 og 2 økes fra 50 til 100 kg jord pr. dekar. Tiltak for bedre kunnskap og driftsledelse • Styrke fagutdanningen i agronomi og driftsteknikk. • Sikre finansiering av etterutdannings tilbud. • Økt omfang av rådgiving i landbruks teknikk og driftsøkonomi. • Utvikling av modeller for optimale mekaniseringslinjer. • Etablere kompetansesenter i landbruksteknikk.

– Må stå sammen om å prioritere kornet – Nå må hele næringen stå sammen om å prioritere kornet. Uten norsk korn som råvare står hele landbrukets legitimitet på spill, sier lederen av Bondelagets kornutvalg, Svein Stubberud. ■■Håvard Simonsen

Stubberud synes landbruksministerens ekspertgruppe har levert et svært bra arbeid, og har store forventninger til oppfølgingen. – Gruppa foreslår mange gode ting, nærmest en kokebok om hvordan være en flink kornprodusent, som de fleste bønder kjenner seg igjen i. Men det viktigste er å ha en bærekraftig økonomi som gjør det mulig å foreta investeringer i drifta. Skal vi sikre rekrutteringen og utvikle norsk kornproduksjon, må vi kunne investere i jord og teknologi og utvikle gårdsdrifta som arbeidsplass, understreker Stubberud. Kornets tur

– Økonomien i kornproduksjonen har stått stille siden 2005/2006 og et årsverk i korn er nå suverent dårligst betalt i landbruket, poengterer Stubberud.

Stubberud viser til at melk har hatt et løft de siste årene, men understreker at han slett ikke misunner melkeprodusentene de pengene. – Også melkebøndene ligger et hav etter andre grupper i samfunnet. Og vi som driver med korn har noen gode kunder, husdyrprodusentene og matmelindustrien, som vi er avhengige av å ha et godt forhold til. Samtidig er det en kamp om fordelingen i alle verdikjeder, og nå er vi kornprodusenter kommet helt bakpå. Næringen må derfor stå sammen om at det er kornet som nå må prioriteres, mener Stubberud, og viser til at det er mer enn kornbøndenes økonomi som står på spill. – Dette handler om legitimiteten til hele norsk matproduksjon. Hvis vi får en veldig lav andel norske råvarer inn i

husdyrproduktene, er vi på ville veier. Da vil vi raskt møte argumenter om at vi like gjerne kan få billige matvarer ferdigpakket fra utlandet. – Regner du med gjennomslag i næringen for dette synet? – Ja, det gjør jeg. I sentrale husdyr områder, som Rogaland, møter jeg stor forståelse for dette synspunktet. Dessuten må vi være varsomme, så ikke områdene med de beste naturgitte forutsetningene for matproduksjon her i landet, og som i sin tid ga fra seg husdyrproduksjonen, blir stående ribbet igjen. Motkrefter

Stubberud er imidlertid frustrert over alle motkreftene kornbøndene og landbruket møter. Siste «runde» har vært diskusjonen om fornminner som har forsinket innføringen av grøftetilskuddet som skulle gjelde fra 1. januar i år. – Verdien av matproduksjon har ikke gått inn, men settes opp mot alle mulige andre hypotetiske verdier. En kan jo lure på hva offentlige målsettinger er verdt. Staten legger fram tilbud om tilskudd, men stikker halen mellom bena og er ikke enig med seg selv. Jeg er veldig skuffet, sier Stubberud.

KORNETS TUR: – Et årsverk i korn er nå suverent dårligst betalt i landbruket, sier lederen av Bondelagets kornutvalg, Svein Stubberud. (Foto: Oddrun Karlstad)

Riktig fôring – en faktor for å lykkes VESTFOLD: Fôring og stell av hest krever kunnskap om så mangt. Det er imidlertid gode råd å få for de som trenger det. Fagforedraget «Fôre hesten frisk» på Barkåker i januar ga svar på mange spørsmål som de 25 deltakerne hadde. ■■Oddrun Karlstad

Veterinær og fagsjef hest, Felleskjøpet Agri, Idun Rosenfeld, holdt et foredrag på Felleskjøpets avdeling på Barkåker. Avdelingen hadde gjort en god jobb i forkant med å reklamere for fagkvelden. 25 hesteinteresserte og svært engasjerte kunder møtte opp og deltok livlig i debatten om temaet: «Fôre hesten frisk». – Alt henger sammen. Det er mange faktorer å ta hensyn til for å fôre hesten frisk og ikke minst å holde den slik. Vi har mange ulike hestetyper med ulike bruksområder. Det som er riktig for traver hesten gjelder nødvendigvis ikke for dressurhesten, islandshesten, føllet eller unghesten, innledet Rosenfeld. Fordøyelsens anatomi

Idun Rosenfeld gikk gjennom hestens anatomi og fortalte i korte trekk om de enkelte mage- og tarmfunksjonene. – Fordøyelsessystemet til hesten kunne vært tema for et eget foredrag. Det handler om kvalitet på grovfôret, energibehov, tørrstoffinnhold og næringsstoffer. Både høy, beitegras og kraftfôr er viktige kilder der hesten får sine næringsstoffer fra, påpekte Rosenfeld.

RETT FôRING GIR FRISK HEST: Det er mange faktorer å ta hensyn til for å fôre hesten frisk og ikke minst å holde den slik. Men det som gjelder for traverhesten behøver ikke være riktig for dressurhesten, islandshesten, føllet eller unghesten. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

38 Samvirke 022013

SE PÅ FôRPLANEN: – Det er viktig å foreta en grundig gjennomgang av hestens fôrplan for å forebygge fordøyelsesrelaterte sykdommer, sa fagsjef hest og veterinær Idun Rosenfeld.

Viktige næringsstoffer

– Næringsstoffene kan vi dele inn i proteiner, karbohydrater og fett. I protein gruppen er de 20 ulike aminosyrene grunn stenene. Gode fettkilder er soya-, raps- og maisolje. En nyhet innen hestefôring er produkter med riskli, som også er en svært god fettkilde. Mange hester har god nytte av oljer med mye omega 3-fettsyrer. Karbohydratene er bygget opp av mindre sukkerenheter. Hos en hest som får normal diett og en normal mengde karbohydrater, vil mesteparten av karbohydratene tas opp i tynntarmen. Noe vil likevel komme ufordøyd over i blindtarmen. Dersom hesten får en diett med store mengder lettfordøyelige karbohydrater, vil tynntarmens kapasitet til opptak overskrides slik at en stor mengde karbohydrater kommer ufordøyd over i blindtarmen. Resultatet blir en bakterieoppblomstring som fører til økt gassdannelse, senket pH og redusert væskemengde i tarminnholdet. Dette igjen disponerer for flere fordøyelsesrelaterte sykdommer og gassen skaper trøbbel da den ikke har noe sted å komme ut. Jeg vil si at grensen er 1,5 gram stivelse pr kg hest/måltid, sa hun, en grense man lett kan overskride ved store kraftfôrmåltider. Fordøyelsesrelaterte sykdommer

Den vanligste sykdommen er kolikk, noe de fleste hesteeiere og –trenere er godt kjent med. – Kolikk kjennetegnes som «buksmerte». Den alvorligste formen er tarmslyng. Dette kan skyldes at tarmen er fylt med gass og at den vrir seg i en unormal posisjon. Parasitter kan også være en årsak. Resultatet blir ingen passasje i tarmen og blodtilførselen kan stoppe i det inneklemte partiet. Dette er svært alvorlig og hesten kan dø dersom den ikke behandles kirurgisk. Forfangenhet, som rammer 2-7 prosent av hestepopulasjonen i løpet av livet, skyldes en betennelsestilstand i de små blodårene i vevet mellom hovkapselen og hovbeinet. Tilvenning til beite om våren er en kritisk tid for hester som er disponert for forfangenhet.

Også insulinresistens er de siste årene blitt kjent som en årsak til denne sykdommen. Alvorlige tilfeller av forfangenhet ender ofte med avlivning, sa Rosenfeld.

væske dersom den ikke drikker nok selv. Parasittkontroll er viktig for å minimere skadelige parasitter, sa Rosenfeld.

Forebygging

Rosenfeld gikk også gjennom hestens vitamin- og mineralbehov samt fordeler og ulemper ved bruk av ensilasje. Hun oppfordret også de frammøtte om å foreta analyse av grovfôret. – Grovfôrkvaliteten er viktig for hestens velvære og ytelsesevne. Hester trenger også salt og Omega 3-fettsyrer, men styr unna for mange av «superproduktene» som finnes på markedet. Hold deg til produkter der forskningsresultater sier at disse er nødvendige for hestens velvære, sa Idun Rosenfeld.

En grundig gjennomgang av hestens fôrplan er viktig for å forebygge fordøyelsesrelaterte sykdommer. – For mange hester er det ønskelig å øke andelen grovfôr og senke andelen lettfordøyelige karbohydrater. En hest med gjentatte kolikkanfall har ekstra god nytte av å bytte til et kraftfôr med høy tynntarms fordøyelighet for å unngå at unødvendig mye lettfordøyelige karbohydrater kommer over i blindtarmen. Ved å kvalitetssikre fôret kan man sikre at det gis fôr med god kvalitet og at man unngår for eksempel muggent høy eller høyensilage med dårlig gjæringskvalitet. Hester som får høye rasjoner med kraftfôr bør få redusert mengde på fridager. Kontroller at hesten har god tilgang til godt vann, og eventuelt inkluder fôrslag som betfiber eller gulrøtter. Disse tilfører hesten

Andre tilskudd

NYTT MIDDEL: Talius er et nytt middel til bru k mot meldugg i korn.

Talius – nytt soppmiddel i korn Soppmidlet Talius er en av få nyheter i korn. Det har særdeles god virkning mot mjøldogg og forsterker virkningen av andre soppmidler. Det er godkjent i korn og grasfrøeng-artene rødsvingel, raigras og strandsvingel. ■■Trond Chr Anstensrud, DuPont Norge

Talius® er et emulsjonskonsentrat med det virksomme stoffet prokvinazid. Produktet reduserer sporevitaliteten og -spiringen hos soppen slik at hyfene ikke trenger inn i bladet og etablerer et angrep. Sporene fra et etablert angrep gir ikke ny infeksjon. Talius stimulerer videre plantens eget forsvarssystem til aktiv bekjempelse av mjøldogg. Midlet er lokalsystemisk med translaminær transport gjennom bladet. Produktet har dessuten dampaktivitet, som gjør at vev som ikke behandles oppnår beskyttelse. Avlingsrespons ved bruk av Talius

% endring

Virkemåte

Talius bør sprøytes ut forebyggende. Langtidsvirkningen avhenger av dosering og sykdomstrykket, men også av plantenes utvikling. Ved sprøyting med 25 ml per dekar har produktet meget lang virkningstid med forebyggende virkning på opptil seks uker. Produktet er lite temperaturavhengig og kan brukes når dagtemperaturen er over 6 °C. Som for de fleste soppmidler bør en likevel unngå å sprøyte midt på dagen i sterkt solskinn og dagtemperaturer >25 °C. Talius har meget god regnfasthet, og er

regnfast så snart produktet har tørket inn på bladene, ca. ½ -1 time etter sprøyting. Sprøytetidspunkt

Mjøldogg angriper ofte ganske tidlig i vekstsesongen på unge planter og sideskudd. Alle kornartene angripes, men det er særlig sorter av 6-radsbygg, vårhvete (eks. Demonstrant), høsthvete (eks. Finans) og høstrug som er mest utsatt. Vårkorn

Første sprøyting bør normalt foretas tidlig når kornet har 1-3 buskingsskudd til begynnende strekning (BBCH 25-30). Høstkorn

Bør behandles første gang BBCH 25-45 ved buskingsstadiet når flaggbladets bladslire er oppsvulmet.

Med andre midler

4 2 0 -2 -4 -6

40 Samvirke 022013

Talius kan med fordel tankblandes med andre soppmidler. Flere nordiske forsøk har vist at ved lite eller ingen mjøldogg angrep, vil Talius i tankblanding med andre soppmidler forsterke effekten av blandingspartneren og gi en meravling på 2-4% (se figur). Aktuelle blandingspartnere er Proline, Stereo, Delaro og Acanto Prima.

Effekt av Talius alene eller i blanding i nordiske forsøk ved liten (opp til 5%) eller ingen mjøl doggangrep. I snitt en positiv respons på 2,3%. Hver søyle representerer et forsøksfelt.

Faglig påfyll om melkerobot SØR-TRØNDELAG: Felleskjøpet inviterte alle kundene som har tatt i bruk VMS melkerobot i Meldal, Rindal, Surnadal og Orkdal til fagmøte. Og det viste seg å bli populært; så å si alle stilte opp. ■■Jon Ivar Mælen, produktsjef i-mek

Deltagerne fikk først et kusignalkurs i regi av Ola Stene, Felleskjøpets fagsjef på drøv. – Skal miljøet i fjøset bli bra, må brukerne vite hva de skal se etter. Kusignal-kursene bidrar til å forebygge sykdom og observere dyras tilstand. Slik kan du unngå å bli «fjøsblind». Med over 1000 melkeroboter i drift er det en del utfordringer som dukker opp. Det kan være at dyra ikke oppsøker roboten ofte nok, for lavt fôropptak eller at kyrne må hentes inn, påpekte Stene. Beiting og mosjon

Forskriften fra Helsetjenesten for storfe sier at alle melkekyr skal ut på beite minimum åtte uker gjennom sommeren. Alternativt kan luftegård benyttes. Beiteområder og luftegårder skal være rene, tørre og tråkkfaste i grunnen. Kravet for en luftegård hvis alle kyr er ute, er 8 m² pr ku. I fjøs der de hele tiden går ut og inn, er kravet 4,5 m² pr ku. Kursdeltakerne hadde mange erfaringer om dette.

Med DeLaval VMS har brukerne muligheter for styring av kyr. Kyr som kommer inn for å drikke eller spise kan fanges opp slik at de blir melket hvis tiden er inne for det. Melking er ikke drivende for ei ku til å oppsøke robot, det er kun mat som er motivasjon for den. Erfaringer fra VMS-fjøs

TINE ToppTeam ved Noralv Sandvik deltok på fagdagen og orienterte om Oppstartsavtalen som Felleskjøpet og DeLaval har på nye VMS melkeroboter. TINE ønsker å bidra med rådgiving i alle robotfjøs, og ikke minst heve kunnskapen om management blant brukerne. TINE ToppTeam kan tilby flere pakke løsninger med ulikt innhold. VMS-forum Meldal er en erfaringsring

som ble startet av produsentene selv, der målet er faglig utveksling og informasjon til TINE. Serviceapparatet i DeLaval

DeLaval har 85 serviceteknikere på VMS fordelt på 13 vaktlag over hele landet. Flere bekreftet at toveiskommunikasjonen som maskinene leveres med, fungerer utmerket. Og best av alt: Smart-telefon, iPad og pc gir tilgang til alt på din VMS, samt programmering. Slike kurs gir brukerne faglig påfyll og mulighet for å diskutere utfordringer. For Felleskjøpet og DeLaval gir det nyttige innspill for å forbedre produktet. Mer informasjon om melkeroboter får du ved å kontakte din lokale salgskonsulent.

VMS melkerobot letter arbeidet for melkebonden, og gir deg full kontroll over dine data. (Foto: DeLaval)

Nytt ugrasmiddel med stort bruksområde Pistol er tillatt brukt på ikke-spiselige vekster i planteskoler, juletrefelt, langs jernbaner, industrielle områder, gårdsplasser og udyrkede arealer. ■■Carl-Peter Eldgaard, Bayer Crop Sience

Ugrasmidlet Pistol er helt nytt i Norge og har et betydelig bruksomfang. Det spesielle er at det har langtidsvirkning. Ugrasmidlet brukes hvor arealet skal forbli fritt for ugras i opptil 3-4 måneder. Derfor trenger man kun å bekjempe ugras en gang per sesong. Virkning

Midlet virker både mot ett- og tofrøbladet ugras og inneholder virkestoffene diflufenikan og glyfosat. Diflufenikan er

et jordvirkemiddel som legger seg som en tynn film på jordoverflaten og hindrer oppspiring fra frø. Glyfosat tas opp gjennom bladene og transporteres til vekstpunktene og ned til røttene i løpet av 10 dager. Kombinasjonen av disse to stoffene gjør at Pistol både er et total ugrasmiddel mot allerede spirt ugras, men også et langtidsvirkende middel som hindrer ny oppspiring. Preparatet brukes på små ugrasplanter når de er nyspirte eller i god vekst om våren.

Fakta • Behandle på fuktig jord. Regn innen 6 timer etter sprøyting reduserer effekten, mens regn etter 6 timer vil kunne øke effekten, hvis jorden har vært tørr ved behandling. • Behandling bør ikke utføres midt på dagen med sterk sol. Behandling utført morgen eller kveld vil sikre effekten • Temperaturen bør være over 10-12°C med høy luftfuktighet. • Lave temperaturer vil ikke direkte forringe effekten, men betyr en langsommere transport rundt i planten og dermed en forsinket effekt. Unngå å sprøyte med utsikt til, eller i perioder med vedvarende frost. • Jorden må ikke bearbeides etter behandling, da vil effekten av diflufenikan ødelegges. • Pistol kjøper du hos Felleskjøpet Agri.

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Microkalk er bra for fjøsmiljøet Agri Microkalk er for bruk i husdyrgjødsel og spesielt rundt binger, båser og i gjødselkjellere. Kalken er anvendelig til å lage en homogen masse for å forenkle spredingsarbeidet. ■■Eskild Bergli, Franzefoss Miljøkalk AS

Mikrokalken har ved innblanding i husdyr gjødsel vist seg å være en tilfredsstillende måte for å lage en homogen masse. Slik kan en unngå å ta ut bare det bløteste for å sitte igjen med en skorpe og deretter måtte tilføre vann. Tilsettingen av kalken kan gjøres ved å sprette en storsekk ved gjødselpumpen under omrøring, hvis dette er mulig. Denne metoden er enklest på åpne kummer. I gjødselkjelleren

I gjødselkjellere som er sammenbygd med fjøset vil tilsetting gjennom året være en bedre måte å få blandet kalken inn i gjødsla. Fordelen er at kalken spres rundt binger

og båser og havner i kjelleren ved bruk av gjødseltrekk, noe miljøet i fjøset vil tjene på. Kalk tar knekken på fluene og bidrar dermed til et godt fjøsmiljø. Agri Micro kan også spres på uteområder, som for eksempel lasteplass for påfylling av husdyrgjødsel for å hindre dannelser av fluemiljøer. Flere gårdbrukere får gjennom vinteren en skorpe i kjelleren, og Agri Micro hindrer dannelse av slike skorper. Ved jevnlig tilføring av kalken gjennom året er mye arbeid spart i en hektisk vårsesong. Mindre slitasje

Agri Micro bidrar til mindre slitasje i gjødselkjelleren. Årsaken er at pH i gjødsla blir svakt hevet når det tilsettes mikrokalk. Det dannes Hydrogensulfid (H2S) i fuktigheten over gjødsla som legger seg på dragere og tak, som vil tære på armering og betong. Når Agri Micro tilsettes blir molekylært Hydrogensulfid omdannet til Hydrogensulfidion (HS). Dette reduserer muligheten for at Hydrogensulfid skal absorberes og risikoen for kjemisk angrep av svovelsyre på betong reduseres.

Kalkbehov

Mikrokalkbehovet beregnes til 1 % av gjødselkummens totale volum. Forsøk viser at flyteevnen på gjødsla blir 34 % bedre ved tilsetting av 1 % av kummens/kjellerens innhold. Det vil ikke være behov for noen stor investering for å skape et bedre miljø eller bedre gjødsel for håndtering og spredning. Mer informasjon om kalkprodukter finnes på www.kalk.no

Fakta Fordeler:

• Bedre homogenitet/flyteevne • Lite eller ingen tilføring av vann • Redusert lukt ved spredning • Mengden Hydrogensulfid reduseres, mindre slitasje på betong og armering • Pressaft i gjødsla tærer ytterligere på betongen, microkalk motvirker noe • Bedre miljø i fjøset med redusert flueplage

Kostnader: • Beregn 1 tonn Agri Micro per 100 m³, pris fra kr 2100,- pr. tonn • Ut fra normtall tilsvarer 100 m³ gjødsel 5-6 mjølkekyr, eller 10 ungdyr over 12 mnd

Konnect Kavat Melkeerstatning til kalv • Gir høg tilvekst • Har god smakelighet • Anbefales til «intensiv fôring av kalv» Besøk oss på www.felleskjopet.no for mer informasjon om produktet. Konnect Kavat får du kjøpt i butikkene våre.

(Foto: Petter Nyeng).

USD

Soft eller ikke soft? Våtfôring er svært vanlig i norsk svineproduksjon. Tilgangen på alternative råvarer endrer seg fra tid til annen. Produksjonen ved meieriene varierer, og svineprodusentenes grunnlag for fôringsstrategi må jevnlig vurderes utfra hvilke alternative råvarer som er tilgjengelige. ■■Kari Helga Viken, fagsjef svin, Felleskjøpet

Myse, permeat og kjernemelk er eksempler på alternative råvarer. Utfallet kan bli at den alternative råvaren faller helt bort, og det kun blir tilgang til kraftfôr og vann. Det er ingen grunn til å henge med hodet for det! Soft fra Felleskjøpet

Felleskjøpet har et eget kraftfôrsortiment som er tilpasset fôring i våtfôringsanlegg med kun vann. Dette heter Soft og består av kraftfôr tilpasset både slaktegris og purker. Forskjellen på disse blandingene og et vanlig kraftfôr er at de er tilsatt ekstra komponenter som er positive for den hygieniske kvaliteten i våtfôret. Soft-sortimentet tilsettes ulike syreprodukter. I tillegg til syre for å optimalisere pH,

tilsettes det også syreprodukt for å motvirke oppblomstring av mugg og gjær i anlegget. Alle soft-blandinger er også tilsatt en ingrediens som bedrer pumpbarheten i anlegget, slik at det blir enklere å oppnå ønsket tørrstoffnivå i blandingen. Dette er da særlig viktig til diegivende purker, hvor vi anbefaler så konsentrert blanding som mulig. Soft-sortimentet er noe dyrere enn det vanlige sortimentet til slaktegris og purker. Dette er på grunn av at det er tilsatt disse spesielle våtfôrkomponentene. Standardblandinger krever god hygiene

Det er fullt mulig å benytte seg av standardblandinger i våtfôranlegg med

Fakta Aktive komponenter i Soft-sortimentet • Senker pH og hemmer veksten av mugg og gjær • Bedre pumpbarhet – gir muligheten for høyere tørrstoffinnhold • Mindre avblanding og avleiring i fôrtroer og rørgater

Soft-sortiment beregnet brukt sammen med kun vann FORMAT Die Soft Beregnet brukt til diegivende purker FORMAT Vekst 125 Soft Proteinrik blanding til høytytende griser som avls- og SPF-besetninger FORMAT Vekst 115 Soft Beregnet brukt i besetninger med god tilvekst og høy kjøttprosent

44 Samvirke 022013

kun vann, men man må da være spesielt oppmerksom på den hygieniske kvaliteten i våtfôret. Grundig og regelmessig renhold er svært viktig for å sikre god hygienisk kvalitet og pH-verdiene i våtfôrblandingen bør kontrolleres jevnlig. Egen tilsetting av syre for å få pH ned til ønsket nivå er ofte nødvendig. Den hygieniske kvaliteten i våtfôr blandinga kan enkelt sjekkes selv. Spiser grisene det de bør? Smaker og lukter det godt? Ingen sur og stikkende lukt? For å sikre minimal vekst av uheldige bakterier og sopp bør pH i våtfôr være mellom 4,2 og 4,5. For høy pH kan gi uheldig vekst av mikroorganismer, mens for lav pH kan gi redusert smak på fôret. pH kan sjekkes med pH-papir eller pH-meter. For enkelt å avdekke gjærutvikling kan ei tom brusflaske fylles med våtfôr. La den ligge i romtemperatur et døgn før korka åpnes. Eventuell gassutvikling vil si noe om det er gjæring tilstede. For å få mer nøyaktig dokumentasjon av kvaliteten, kan våtfôrprøve sendes inn til laboratorium for analysering. Lurer du på om soft-sortimentet er det beste for dine griser, eller om du har god nok kvalitet på våtfôret? Ta kontakt med din lokale fagkonsulent!

Sauen forteller deg noe Ved å studere sauens oppførsel er det mulig å finne ut hvordan sauen egentlig har det. Slik kan man på et tidlig tidspunkt sette i verk tiltak for å forbedre livssituasjonen til dyra. ■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpet har i vinter invitert til kurs i sauesignal. Det er gjennomført kurs både i Oppdal, Knarvik, Skei og Gol. Nesten 150 sauebønder har deltatt og hørt veterinær og foredragsholder Joep Driessen fra Nederland forelese om hvilke signaler man skal se etter hos dyra. Se, tenke, handle …

For alle som har gått på kurs i KuSignal og GriseSignal er det et relativt velkjent tema. Alle kursene kommer fra Nederland og er utarbeidet av CowSignals Training Company. Det handler i hovedsak om at man skal se, tenke og handle for å vurdere dyras helsetilstand, og deretter iverksette aktuelle tiltak. Teori og praksis

På hvert av kursene er det først en teoridel og deretter besøk i en besetning hvor deltakerne studerer sauene. Her brukes et skjema hvor deltakerne skal krysse av momenter som de ønsker å diskutere i fellesskap. Her er det rom for å diskutere tiltak med sauebonden og komme med forslag til løsninger ut fra egne erfaringer.

TA SIGNALENE FRA SAUEN: Ved å studere sauen kan du finne ut hvordan den har det. Her ser alt ut til å være i orden både med mor og barn. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

Gode innspill

Joep Driessen hadde i teoridelen en gjennomgang basert på erfaringer fra familiens gård i Nederland. Han snakket både om miljø og klima i husene, sykdomstegn, generelt om helse og hvordan man kan «lese» på sauens oppførsel om hvordan den egentlig har det. Han tok også for seg enkle tiltak som kan iverksettes for å bedre livskvaliteten til dyra. – Ved å gjøre de riktige tingene kan man oppnå både bedre dyrevelferd og økonomi. Se på dyra, hvor står de, hvor ligger de, skifter de plass i bingene slik at alle kommer til både vann- og fôrtro?

Det er viktig at alle får nok spise- og hvileplass. Er det trangt ved matfatet, bruk bøtte. Klipp sauene ved behov, slik kan man sjekke for parasitter og enklere behandle ved behov. Enkle løsninger kan være godt nok, vurder hva som passer for ditt fjøs, oppfordret Joep Driessen, som også utfordret deltakerne på å sjekke holdet. – Trykk på «trekanten» – det vil si etter siste ribbein under hoftebeinet. Slik finner du ut om sauen spist nok det siste døgnet. Også tennene må sjekkes. Spesielt før parring for å sjekke om søya får i seg nok mat. Infeksjoner eller løse tenner skaper ikke gode tyggeforhold, sa Driessen.

KURS OM SAUENS SIGNALER: Veterinær Joep Driessen (t.h.) diskuterer sauesignaler på kurset med Terje Ramstad. Bildet er tatt på kurset på Vestlandet. (Foto: Jenny W. Johnsen).

ks us j

La n

dbru

OVERDRAGELSE: I de aller fleste tilfeller overdras en eiendom mellom generasjonene uten at dette byr på vanskeligheter eller tvister. Partene blir enige om en pris, ofte uten at eiendommen er taksert. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

Endringer i odelsloven Ikke så sjelden får vi spørsmål om forskjellen på odelsrett og åsetesrett. Begrepene kan være forvirrende og særlig da man også i visse tilfeller snakker om såkalt «uegentlig åsete». ■■ Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS

De fleste kjenner til hovedreglene i odelsloven. Hvis en eiendom er av en viss størrelse kvalifiserer den til å være en odelseiendom. Loven benytter flere begreper som kan være vanskelig å 46 Samvirke 022013

skille. Begrepet odlingsjord benyttes om eiendommer som oppfyller kravet til eiendommen hva gjelder størrelse, følgelig over 25 da dyrket, overflatedyrket eller fulldyrket mark eller produktivt skogsareal på over 500 da. Den som eier jorda når hevdstiden innenfor slekten på 20 år går ut, betegnes som odler og da betegnes jorda samtidig som odelsjord. Endringer

Det har vært en rekke endringer i odels loven som har medført til dels store omveltninger i odelsretten. Kanskje den største forandringen er endringen i begrepet odlingsjord hvor det tidligere

måtte utøves et betydelig skjønn for å bestemme om eiendommen lå utenfor eller innenfor begrepet, og således var omfattet av de øvrige bestemmelser i loven. I dag er det faste arealbestemmelser slik som redegjort for foran. Den andre store endringen er at preskripsjonstiden er endret til 6 måneder. Altså den frist man har på seg til å reise odelsløsningssak for retten etter at eiendommen er overskjøtet til noen med dårligere odelsrett eller til noen uten odelsrett. Overdragelse

I de aller fleste tilfeller overdras en eiendom mellom generasjonene uten at

Hvis eieren av eiendommen dør og hevdstiden enda ikke er oppfylt, har eldste arving rett til å få eiendommen utlagt til seg på skiftet. Lever eieren har barna altså ingen slik rett hvis eiendommen overdras. Løsningsretten kan gjøres gjeldende mot boet i samme prioritetsrekkefølge som gjeldende for odelsløsning etter odelsloven § 12. Et viktig hensyn bak åsetesreglene er at det skal være mulig for en av livsarvingene å overta eiendommen uten at gjeldsbelastningen blir for stor. Verdsettelse

Verdsettingsprinsippet er viktig både i forhold til odelsretten, men også i forhold til åsetesretten. Det er viktig å merke seg at det er ulike prinsipper som benyttes. Hvordan slike eiendommer takseres er gjenstand for betydelig spalteplass og behandles også daglig i norske domstoler. Imidlertid kan vi med støtte i loven meisle ut noen hovedprinsipper.

dette byr på vanskeligheter eller tvister. Partene blir enige om en pris, ofte uten at eiendommen er taksert. I et slikt tilfelle løser man ikke eiendommen på odel, som noen sier, men overtar en odelseiendom. Ofte lever den eldre generasjon og overdragelsen skjer i minnelighet. En slik overdragelse kan skje selv om eiendommen ikke har vært i familiens eie i 20 år. Overtakeren har da ikke odelsrett og overdragerne kan følgelig velge hvem de vil overdra til. Det kan være yngre søsken eller utenforstående. Overdras eiendommen til et yngre søsken (eller eldre) fortsetter odelshevdstiden og eieren av eiendommen blir følgelig odler. Spørsmålet blir derfor hvordan åsetesretten spiller inn. Åsetesretten

Hovedregelen er at åsetesrett først kommer inn på det tidspunkt det skal skje et dødsboskifte.

En odelstakst skal i henhold til § 49 «…gjerast på grunnlag av den bruk av eigedomen som er naturleg og pårekneleg etter tilhøva på staden, og som kan sameinast med at eigedomen hovudsakleg blir nytta til landbruksføremål». Altså fullt verdigrunnlag. Norges Høyesterett har fastsatt at begrensningene i konsesjonslovgivningen ikke representerer noe tak i forhold til prisfastsettelsen. Dette betyr at det i odelsskjønn kan bli enkelte til dels svært høye takster, betydelig høyere enn ved fritt salg. Ofte ser vi også at odelsløseren ikke makter å overta fordi prisen blir for høy. I en åsetestakst skal man finne frem til en «…overtakingspris som er rimeleg etter dei tilhøva som ligg føre. Verdsetjinga skal gjerast med særleg tanke på at overtakaren kan makte å bli sitjande med eigedomen. Åsetestakst må ikkje setjast høgare enn verdien av eigedomen ved odelstakst». Forskjellen på disse to takstprinsippene kan ved første øyekast muligens virke små, men det skal ved åsetestaksering, til gunst for åsetes arvingen, tas hensyn til hans eller hennes subjektive situasjon. Prisen kan derfor

bli ulik for de ulike arvinger. Videre skal taksten aldri overstige en odelstakst. I praksis ser man at de fleste åsetestakster fastsettes slik at det bestemmes en «full verdi» og at det deretter trekkes i fra 25 %. Dette har sammenheng med at det samme prinsipp benyttes i arveavgifts sammenheng. De 25 % betegnes ofte som «åsetesfradrag». Loven bestemmer også at åsetestaksten aldri skal overstige odelstaksten. I praksis takseres ofte eiendommene til markedspris og så trekkes det i fra 25 %. En vanlig misforståelse er derfor at en odelstakst er «billig» eller er en lav takst. Det er åsetestaksten som er såkalt lav i forhold til full verdi. Uegentlig åsete

Begrepet «uegentlig åsete» benyttes i de tilfeller da eiendommen overdras mellom generasjonene, men ikke som et ledd i skifteoppgjør – typisk er et vanlig generasjonsskifte. Ofte er det et poeng både for overdrager og den eiendommen overdras til, å få overtatt eiendommen så billig som mulig uten at det utløses for mye arveavgift. Mottakeren av eiendommen kan normalt motta verdier for kr 470 000 fra hver av eierne, (mor og far). I en slik sammenheng hjemler arveavgiftsloven § 14 at man også kan sette en avgiftsmessig verdi på eiendommen som er ¾ deler av antatt salgsverdi. Arveavgiftsgrunnlaget blir altså redusert tilsvarende. Det skal legges til at det for øvrig kan gjøres en rekke andre fradrag som reduserer verdien av eiendommen, men dette kommer jeg ikke inn på her. Det er også skatteregler som taler for at prisen bør reduseres med 25 prosent siden selger i et slikt tilfelle får redusert skatt og i mange tilfeller kan tjene på å redusere prisen. Erfarne regnskapsførere som håndterer landbruk, eller landbruksspesialiserte advokater kan bistå videre i en slik prosess.

Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, generasjonsskifter, bygg/oppføring. Telefon: 911 02 366 E-post: ostby-deglum@consensus.no

Glimt fra Storfe 2013 Fagkongressen Storfe 2013 i februar ble godt besøkt. Arrangørene hadde både fagforedrag, utstilling, livdyrauksjon og Bondens marked på programmet. Her er en kavalkade fra de to dagene på kongressen. ■■Alle foto: Håvard Simonsen

Eivind Kjellesvik Dalløkken (7) fra Os i Østerdalen var først ute med å prøve tråtraktorene fra John Deere.

Felleskjøpet stilte sterkt på Storfe 2013. Her er adm. direktør John Arne Ulvan i samtale med arrangementsgeneral Asgeir Svendsen (t.v.) fra Nortura, markedssjef for kraftfôr Karin Røhne og adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpets Fôrutvikling.

Adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling representerte Felleskjøpet i arrangementskomiteen.

Utviklingssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, Leidulf Nordang, gikk gjennom lønnsomheten med den nye FORMEL ProFet-blandingen.

TV 2 benyttet anledningen til å intervjue landbruksog matminister Trygve Slagsvold Vedum da han besøkte Felleskjøpets stand.

48 Samvirke 022013

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver? Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat. Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

K-TWO KVALITETS SPREDERE - FOR ALLE TYPER TALLE, HØNE/KYLLINGMØKK, SLAM, KOMPOST, BENMEL, KALK OG "TØRRGJØDSEL". VOLUM FRA 10 M3 - 25,4 M3. SPREDEBREDDE FRA 8 - 24 M.

-b

Bruktmarked

Ønskes kjøpt

Taarup DM 1340 fôrhøster, m/4 hjul, Janmatic h.st. ny type. og kraftoverføringsakslinger. Ålø 2000 lasteapparat, m/skuffe, m/festebr. for MF 35 o.l. Alt i meget bra stand. Funki fôringsmaskin m/ca. 50 m rør (for høns) meget bra, vurderes solgt. Tlf. 414 19 997 (Nord-Trøndelag)

Kverneland vendeplog, 3 skjærs 16”. Serigstad eller Kverneland siloriver. Amazone kunstgjødselspreder, type ZA-X Perfect 902. Tlf. 952 56 807 eller epost: Funnesdalgaard@hotmail.com Rundballepakker, helst slepepakker. Tlf. 909 52 280 Drivmaskin til DeLaval Deltalin gjødseltrekk (tautrekk) m. 0.55 kw motor. Tlf. 908 64 559 Brukt krokodillegrip. Tlf. 908 40 038 Brukt traktordekk 540/65*24, ca. 50% slitt, gjerne Vredenstein. Hydrauliske sylindere og sjokkventil til Dalen traktorskjær. Rimelig diesel gaffeltruck, bør løfte minimum 1.500 kg. Minilaster kan også være aktuelt. Tlf. 907 42 461

Stegle grasfrøsåmaskin, kombinert gras/ gjødsel, 3 meter såbredde, meget pent brukt. Tlf. 905 19 659 (Oppland) Krone Turbo 2500 lessevogn, -95 mod., m/ breie boggihjul, god stand, kr 60.000,- + mva. Tlf. 915 79 480 (Telemark) Atlas 1302 gravemaskin, solid og sterk, -83 mod., helt grei stand, i daglig drift, kr 60.000,-. Tlf. 924 82 560 Dal-Bo Dinco 380 gåsefotharv, 2002-modell, meget solid, nesten som ny, halv pris, kr 65.000,-. Tlf. 922 83 434

Gammel Kverneland høysvans, m/tretinder. Også interessert i å kjøpe Hestevandring. Tlf. 916 40 330 Ugrassprøyte, m/15 meter bom. Fortrinnsvis i god stand. Tlf 901 08 549 (Østfold) Stor traktor, 4-hjuls trekk. Tlf. 62 59 80 03

Underhaug avlesservogn, 3,7 meter, m/nett. Serigstad fôrhøster, MK 1340, m/elektrohydr. styring. Spin Pack rundballepakker, m/ dobbel filmrullholder og hurtigkobling. Underhaug potetutstyr: Belteopptaker, potetsetter, risknuser. Alt i god stand. Tlf. 412 63 237 Hestehenger, -89 mod., godkjent for hestetransport fram til jan 2016. Dalavagnen, godt vedlikeholdt, kr 12.000,-. Tlf. 916 41 319

Bilke vedmaskin. Tlf. 915 77 494 Pallegafler, steinsvans og slodd, 3-6 meters arb. bredde. Tlf. 454 15 097

Til salgs

John Deere 5720, -07 mod., m/laster, gått 1500 timer, i god stand. Tlf. 57 74 51 92 el. 977 66 956

Effektiv rørmjølkeanlegg, m/3 stk organer til 20 kyr, i meget god stand. Moelven traktor tilhenger, godt vedlikeholdt. Tlf. 952 56 807 eller epost: Funnesdalgaard@hotmail.com

Oljetank i stål, ca 6000 liter, kr 4.000,- el. bud. Helly Hansen kraftfôrsilo, duk. Tlf. 996 99 738 (Østfold)

Felleskjøpets plantevernkatalog er nå tilgjengelig. De viktigste og nyeste endringene er tatt med og innarbeidet i sprøyteplaner og virkningstabeller. Giftinformasjonen Katalogen er å finne på våre avdelinger og hos samarbeidende lag i slutten av mars, derom du ikke har mottatt den i posten. Ta kontakt med plantekultur/ tonnansvarlig lokalt, så får du katalogen sammen med en faglig prat, nå i starten av sesongen.

Plantevern 2013

Vang Grafisk, Hamar. Trykk: PRINFO Unique, Larvik Opplag: 15.000 eks.

Ny plantevern katalog er klar

Plantevern 2013

22 59 13 00

Felleskjøpet Agri Tlf. 03520

felleskjopet.no

Ny plantevernkatalog

er klar fra Felleskjøpet.

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36 50 Samvirke 022013

Brukt sidelem til Orkel T85 boggihenger, passer både venstre og høyre side, foran og bak. OK tilstand. Selges for halv pris. Tlf. 908 30 706 (Østfold) Tume kombimaskin KL2500SC løft, med storsekk kran. Kverneland rotorharv, NG14 250. Kverneland vendeplog, 3-skjærs, 16’’, modell E.160-8. Kverneland skålharv, 32 skåler, løft. He-Va ringtrommel, Vip-Roller, 5 m. KLS Storsekk, løft (Eurofester). Tlf. 908 46 168 eller epost: teinarsr@online.no (Solør, Hedmark) Effektiv rørmelkeanlegg, m/ 3 stk. organer, til 16 kyr, noe må revideres. Superpilke vedmaskin, ok stand. Pöttinger Nova Alpin 266 T skiveslåmaskin, frontmontert, ok stand. Rasant slipemaskin, for Bustatis maskiner, ok stand. Aebi silokniv, ok stand. Tlf. 942 41 093 eller epost: laselbos@online.no ORSI kantklipper 670 Ventral, rekkevidde 6,7 meter, proff, lite brukt. Trepunktfeste bak. Ser klippehode i traktordøra, klar til bruk, slagkraft hode i tillegg. Tlf. 976 89 028 Tume harv, 3,2 meter, pent brukt, m/ sloddplanke og Accord hurtigkobling. Grokasser til potet, både i plast og tre. Tlf. 415 25 880 (Trøndelag) Kuhn rotorvenderive GRS24, arb.br. 275 cm, prisant. kr 10.000,-. Ringtrommel, FMA løftemodell, 2,20 m, høystbyd. Kverneland Stenomat plog, 3-skjærs, 14”, høystbyd. Gray Grain høytørke, 3,3 kW vifte, 3-fas, lite brukt, prisantyd. kr 7.000,-. Alt lagret inne. Tlf. 996 05 037 (Vestfold)

Endret farge på saltslikkestein Pluss Saltslikkestein Hvit vil ha en rød/ orange farge en periode. Dette skyldes skifte av produksjonssted og bruk av annen premiks. Det er bare små forskjeller i innholdet på «gammel» og «ny» stein. Ny Pluss Saltslikkestein Hvit med rød/orange farge inneholder ikke kopper og bruksanbefalingen til sau er som før. Felleskjøpet regner med å kunne levere Pluss Saltslikkestein Hvit med hvit/grå farge fra mars/april.

Samvirke presiserer I Samvirke nr 1-13 hadde vi en artikkel om sortsforsøk i korn. Her var det dessverre feil kildehenvisning. Alle tall i tabellene er fra «Verdiprøving i korn» som Bioforsk Øst Apelsvoll utfører på oppdrag fra Mattilsynet. Riktig kilde er derfor: Bioforsk Øst Apelsvoll.

Viktige telefonnummer

Viktige telefonnummer til Felleskjøpet Agri Fullstendig telefonoversikt vil heretter kun stå i Samvirke i januar og august hvert år. En tilsvarende oversikt finner du på: www.felleskjopet.no - kontakt oss

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 Kundetjenesten tlf. 800 800 99 (grønt nummer), telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro tlf. 800 800 77 (grønt nummer) Bestilling av reservedeler tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler, tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 22. april 2013

Gjødselpriser mars 2013 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment. Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

461,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15

394,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

373,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

388,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

351,- terminvare

NPK 27-3-5

329,- mars-pris

OPTI-KAS 27-0-0

277,- mars-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

286,- mars-pris

Kalksalpeter

249,- mars-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

kontroll

Felleskjøpets Slaktegris

r! fô ft ra k re d e b a d n e t e re e s u d Hjelp oss å pro Felles nytte for bonden og Felleskjøpet! Felleskjøpets Slaktegriskontroll er et registreringssystem der Felleskjøpet legger inn produksjonsrapporter fra InGris/InfoGris som vi får tilsendt fra kundene våre. Kundene får deretter tilbake en rapport som gir god oversikt over egne produksjonstall, samtidig som egne tall blir sammenliknet med gjennomsnittet til medlemmene av FK Slaktegriskontroll. Resultatene kan også sammenliknes med tall fra kunder som leverer til samme slakteri eller har samme fôringssystem. Dette gir slaktegrisprodusenten muligheter til å se forbedringer og motivasjon til å jobbe mot et bedre økonomisk resultat.

FK Slaktegriskontroll gir samtidig oss i Felleskjøpet en god oversikt over hvordan fôret vårt fungerer ute i markedet, og det hjelper oss med å jobbe mot et stadig bedre kraftfôr som vil komme deg som kunde til gode i framtida!

Ta kontakt med din fagkonsulent for mere informasjon om Felleskjøpets Slaktegriskontroll! Felleskjøpet utbetaler

Kr 1000,per rapport i godtgjørelse max 3 rapporter per kunde