Samvirke nr. 3 - 2013 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

032013

Solveig ble årets profil Solveig Bratteng Rønning fikk tildelt prisen Årets Felleskjøpet-profil på

årsmøtet. Les mer side 5-16.

Favør... Elite... Energi... Hmmm, hva skal jeg velge?

Ugjødsla beite/utmark

Kvalitet på beitegraset Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

FORMEL Energi 90

FORMEL Energi Basis 90

FORMEL Elite 90

FORMEL Energi 80

Middels til godt beite

FORMEL Favør 90

FORMEL Favør 80

FORMEL Elite 80

FORMEL Energi Basis 80

FORMEL Favør 70

Forventet dagsavdrått

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

Svært godt beite

For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp.

Innhold

Trenger et løft i jordbruksoppgjøret Budskapet fra landbruket foran årets jordbruksoppgjør er klart: Regjering og storting må gi et tydelig signal om økonomisk løft og trygge rammevilkår som kan skape optimisme i næringen. Det er nødvendig dersom vi skal kunne innfri politikernes eget ønske om å øke matproduksjonen. For den enkelte bonde handler det om å få en betaling som gjør det like attraktivt å satse på landbruk som andre yrker. For næringsmiddelindustrien handler det om å ha rammevilkår som gjør det mulig å utvikle virksomheten og konkurrere på hjemmemarkedet. Så er det selvsagt opp til alle i matkjeden å være innovative og drive effektivt, slik at forbrukerne får produktene de etterspør til riktig pris. Fra Felleskjøpets side har vi prioritert økonomien i kornproduksjonen ved dette oppgjøret. Kornbøndenes inntekter har de siste årene kommet på etterskudd i forhold til andre typer produksjon. Resultatet er sterk nedgang i kornarealet og synkende kornproduksjon. Vi ser at svak økonomi også fører til at produksjonsgrunnlaget, jorden, ikke blir tilstrekkelig vedlikeholdt med grøfting, kalking og andre tiltak. Dette er særlig bekymringsfullt hvis klimaet i tillegg utvikler seg til å bli våtere og varmere. Fallet i produksjon og kornareal er bakgrunnen for at vi mener kornøkonomien må bli bedre. Skal vi styrke norsk matvaresikkerhet, slik regjeringen legger opp til i sin landbruks- og matmelding, må vi ha en tilstrekkelig kornproduksjon. Skal vi øke matproduksjonen, også

slik regjeringen ønsker, er vi dessuten avhengig av å bruke arealressursene i hele landet. Kanaliseringspolitikken vil kunne endres i en retning vi totalt sett ikke er tjent med. Økt kornpris har en motpost i dyrere kraftfôr. Det er ikke vanskelig å dele husdyrbøndenes bekymring for dette. Felleskjøpet har derfor understreket at styrking av kornøkonomien ikke må svekke økonomien i husdyrholdet. Dette er en vanskelig balanse. Felleskjøpet har ikke foreskrevet en presis medisin for hvordan dette skal løses. Det er det faglagenes ansvar å håndtere i forhandlingene. For Felleskjøpet er det også viktig at norsk matmelindustri og norske bakerier har reelle muligheter til å stå imot presset fra den sterkt økende importen. Et godt grep vil være å endre matkorntilskuddet til bare å gjelde norsk matkorn, slik Felleskjøpet foreslår. Dette er det også oppslutning om i bransjen. De høye forventningene i næringen og stortingsvalget til høsten gjør utvilsomt at vi står foran avgjørende forhandlinger. Utfallet kan få store konsekvenser for landbruket. Felleskjøpets oppgave er uansett å ha en offensiv tilnærming til de endringene som måtte komme, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb for våre medlemmer og kunder.

6 Årsmøte i Felleskjøpet 5 Kornlagre er en god forsikring 18 20 mill. til økt frakttilskudd 22 Syv eggprodusenter valgte FK-aviar 28 John Deere følger opp traktorene 30 Økologisk produksjon av kalv 32 Store DON-variasjoner fra år til år 36 Landbruksministeren hos Felleskjøpet 38 Gi spegrisen FORMAT Start 170 40 KROMAT Egg 100 S til hønene 42 Pluss Pontus gir høg tilvekst 45 Gramitrel i korn 46 Finnmarksløpet 49

John Arne Ulvan adm. direktør

36 3

Samvirke

På innsida

03 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for FKA og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 16.04.2013 Neste nr. utkommer: 27.05.2013 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 950 05 005 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

Samvirke 032013

Introduksjonssamling for nye tillitsvalgte I midten av april var de nyvalgte årsmøteutsendingene invitert til å delta i en introduksjonssamling for nye tillitsvalgte. Praktisk informasjon, oppbygging og organisering, innledninger fra styreleder og administrerende direktør om aktuelle saker fra styret og daglig drift, var temaer i samlingen. En viktig post på programmet i disse samlingene er en gjennomgang av tillits valgtes oppgaver, altså hva man skal gjøre for å fylle jobben som tillitsvalgt i Felleskjøpet. Denne sekvensen ble innledet av regionsjef i Oppland, Jon Fretheim. Hittil har de nye årsmøte utsendingene ikke møtt i årsmøtet før året etter at de er valgt. Styret har nå bestemt at fra neste år skal de nyvalgte utsendingene møte i årsmøtet samme året som IVRIGE: Nyvalgte årsmøteutsendinger som ivrer etter å komme i gang. Fra de er valgt. venstre: Jens Erik Westberg, Kjetil Gjul, Cecilie Skaug Ladegård og Hans Petter Aurstad. (Foto: Hanne Lauritzen).

Medlemsbonusen snart på konto Årsmøtet vedtok at 40,0 mill. kroner skal etterbetales som bonus til medlemmene sammen med 5,2 millioner kroner som avkastning på innestående individuell egenkapital. Årsmøtet vedtok også at 54,8 millioner skal overføres til individuell egenkapitalkonti. Størrelse på etterbetaling og overføring til individuell egenkapitalkonti skjer på grunnlag av det enkelte medlem sin samhandel med Felleskjøpet i 2012, og omfatter alt kjøp samt levert korn. Medlemsbonusen vil være på medlemmenes konto omlag i månedsskiftet april – mai. Vi minner om at det på kredit notaen som sendes ut også vil framgå hvor mye den enkelte medlem har innestående på sin individuelle egenkapitalkonto.

Kraftfôrsalget fortsatt meget godt Kraftfôrsalget er fortsatt meget godt i Felleskjøpet. I mars ble omsetningen av kraftfôr høyere enn både budsjett og sammenlignet med fjoråret. Også I-mek hadde en bra mars måned med omsetning betydelig over budsjett. Den sene våren med kulde og snø i store deler av landet har medført at produkter på plantekulturområdet og noen andre vårprodukter har hatt et noe lavere salg enn forventet. Dette vil forhåpentligvis snu når våren kommer for fullt!

Fortsatt Kontrollkomité En arbeidsgruppe, nedsatt av styret og ledet av styremedlem Bjørnar Schei, har foretatt en gjennomgang og vurdering av de definerte oppgavene til kontrollkomiteen og vurdert alternative løsninger. Les mer side 24.

Er du tildelt veiadresse fra Posten? – Gi oss beskjed!

? ?

Sjekk om din adresse bak på bladet er riktig! Posten deler ikke ut Samvirke dersom din adresse ikke inneholder veinavn og eventuelt nummer. Navn på gård holder altså ikke lenger. Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Foto: Håvard Simonsen

Et av tidenes beste årsmøter? Svært fornøyde eiere ga tilbakemelding om rett kurs og rett strategi på årsmøtet som ble arrangert på Gardermoen 3.-4. april. Dansere fra Norges Bygdeungdomslag underholdt med swing på dag 2.

Å RS

M ØT

IKKE SELVGODE: – Vi må vokte oss for å bli selvgode. Det er de gode som vinner, understreket styreleder Einar Enger i sin årsmøtetale.

Bondeinntekt og bondenytte GARDERMOEN: Krav om bedre inntekter for bøndene og tilfredshet med Felleskjøpets sterke vekt på bondenytte preget årets årsmøte. Knapt noen gang har så mange engasjert seg i årsmøtedebatten, som viste at eierne er svært godt fornøyd med kursen Felleskjøpet har staket ut. ■■Håvard Simonsen

– Det lave inntektsnivået i landbruket dreier seg om mer enn økonomi. For meg er det et etisk spørsmål, sa styreleder Einar Enger i sin åpningstale til årsmøtet, som ble arrangert på Gardermoen 3. og 4. april. – Hvor store inntektsforskjeller kan vi akseptere i et Norge som flyter av olje og 6

Samvirke 032013

har verdens høyeste kjøpekraft? Skal ikke de som produserer norsk mat ha del i denne utviklingen? Hvis man mener det, synes

jeg man skal være så ærlig at man sier det. Hvis våre politikere ikke mener det, må de gjøre noe med det!, sa Enger.

«Uansett hvilken maktkonstellasjon vi får etter valget, er min innstendige oppfordring å ta vare på pilarene i norsk landbrukspolitikk: Grensevernet, jordbruksavtalen og markedsreguleringssystemet.»

Ta vare på pilarene!

Han mente økende etterspørsel kombinert med mer usikre produksjonsmuligheter i verden, styrker argumentene for å produsere mest mulig av maten vår selv. – Jeg er derfor optimist på norske matprodusenters vegne. Men jeg er også realist. Vi må ha nasjonale vilkår som gjør at jordbruket kan utnytte mulighetene. Ingen ting vil være mer ødeleggende for næringa enn om våre hjemlige politikere spenner bein under disse mulighetene. Uansett hvilken maktkonstellasjon vi får etter valget, er min innstendige oppfordring at vi tar vare på pilarene i norsk landbrukspolitikk: Grensevernet, jordbruksavtalen og markedsreguleringssystemet, sa Enger, som fryktet aller mest det han kalte handlekraftig uvitenhet! – Jeg blir skremt når politikere sier det første de vil gjøre – før de har fått av seg frakken – er å reversere tollbestemmelser som norske bønder er helt avhengig av dersom vi skal få noenlunde rimelig betalt for våre produkter på hjemmemarkedet. Dette er en useriøs tilnærming til nærings politikk, som jeg håper enhver regjerings sjef setter en stopper for, sa han.

«I Norge vet vi at forbrukerne har sterke preferanser for norsk produsert mat. Denne tilliten er alfa og omega for norsk landbruk, og det er kanskje vår aller viktigste oppgave å ta vare på den.» minst de verdiene vi skaper. Og vi krever rammebetingelser som gjør at landbruket kan fortsette og produsere disse verdiene, sa han.

De gode vinner

– Vi skal imidlertid vokte oss så vi ikke blir selvgode. Hverken styret eller andre arenaer som Felleskjøpet deltar på,

Stolt

Budskapet fra styrelederen høstet bred oppslutning fra delegatene på årsmøtet. – Jeg blir veldig stolt når jeg hører hvordan ledelsen forsvarer oss bønder og sier så tydelig i fra at økonomien må styrkes. Vi hører sjelden så direkte at en spade blitt kalt for en spade. Dette skal dere ha stor ros for, sa Jøran Narum fra Toten. Fra talerstolen vanket det mer ros. Både administrasjonen og styret fikk stor anerkjennelse for den sterke vektleggingen av bondenytte og av arbeidet med å profilere Felleskjøpet og norske bønder. – Merkevare- og omdømmebygging er veldig viktig. Reklamefilmen «Bønder i by’n» var en skikkelig opptur. Den var god merkevarebygging for Felleskjøpet, men minst like viktig en omdømmebygger for bonden, sa Alf Magnar Reberg fra Åsen. Enger kvitterte med å rose alle som hadde stilt opp bak filmprosjektet. – Det er slikt vi ønsker. Felleskjøpet skal tilby landbruket de beste produktene, den beste kompetansen og de beste løsningene. I tillegg skal vi stå last og brast med bonden i den evige kampen om posisjoner og ressurser i samfunnet. Vi ønsker å vise fram de verdiene landbruket står for og ikke

1 MERKEVARE, 1 LOGO: En av Felleskjøpets sterke merkevarer, John Deere, og Felleskjøpets logo var godt synlig i årsmøtesalen. (Foto: Oddrun Karlstad).

skal være et sted for egen beundring. Det er de gode som vinner, ikke de selvgode! For Felleskjøpet holder det ikke å ligge på reklametoppen hvis ikke medlemmene og kundene kjenne seg igjen i selskapet og ser at det er et viktig verktøy for dem. I vår strategi har vi spisset profilen, definert hva som er vår kjernevirksomhet og satt som vårt fremste mål å drive slik at Felleskjøpet er bondens naturlige valg, understreket Enger. Korn og kraftfôr

Satsingen for å ta tilbake andeler i kraftfôr markedet har vært en del av dette, og Felleskjøpet solgte over 70 000 tonn mer kraftfôr i 2012. Enger la vekt på at dette er en vinn-vinn-situasjon for kundene og Felleskjøpet. – Det har vært en forutsetning at alle skulle tjene på grepene som ble tatt. Større salg og mer effektiv produksjon skulle komme alle til gode. Jeg er derfor glad for at vi nå kan fastslå at vi med økte volumer sparte rundt 20 millioner kroner i produksjonen i fjor. Disse pengene har gått direkte tilbake til Felleskjøpets kraftfôr kunder og utgjør 2,3 øre pr. kilo. I tillegg er kundene blitt flinkere til å bestille rasjonelle

«Styrket omdømme og respekt gir økt gjennomslag, og skaper stolthet i egen organisasjon, både blant ansatte og medlemmer.»

lass til rett tid. Også det tjener alle på. I sum har vi spart inn ca. 2,5 øre pr. kilo kraftfôr, sa han. Korn og kraftfôr er et tema som skjærer tvers gjennom Felleskjøpets medlems rekker, og det ble naturlig nok diskusjon på årsmøtet om hvordan økonomien i kornproduksjonen kan styrkes uten å skape for store kostnadsøkninger for husdyrprodusentene. Flere talere viste til intervjuer med Enger, blant annet her i Samvirke, og Felleskjøpets krav om at kornøkonomien må opp på samme nivå som i melkeproduksjonen. Et krav som for øvrig fikk melkebonde Karl Bernhard Hoel fra Verdal til å komme med følgende kommentar med påfølgende latter i salen: – Det var da voldsomt til ambisjoner! Enger understreket at bakgrunnen for å styrke kornøkonomien er å ta vare på kanaliseringspolitikken og mulighetene til å ha landbruk i hele landet. – Hvordan dette skal tas ut på pris og andre ordninger er det avtalepartene som

må ta stilling til. Men vi kan ikke lage ordninger som gjør at de som bruker kraftfôr ikke finner lønnsomhet i sine produksjoner. Her er prisnedskriving sentralt, sa han. Samvirke et konkurransefortrinn

Både styreleder Enger og adm. direktør John Arne Ulvan understreket på årsmøtet at utviklingen av Felleskjøpet som en demokratisk og effektiv samvirkeorganisasjon er et stort konkurransefortrinn, og den beste måten Felleskjøpet kan skape enda større bondenytte. – Felleskjøpet skal være vinneren i markedet. Vi skal skape et demokrati som andre ser opp til og utvikle en eiermodell som konkurrentene våre aldri kan få, sa Enger. – Når vi legger skuldra til og trykker i samme retning, får vi det til. Derfor er jeg optimist, fulgte Ulvan opp.

«Mat er en viktig del av samfunnets sikkerhet. Jeg oppfordrer politikere og utøvende myndigheter til å ta mattrygghet – og matsikkerhet – mer alvorlig.»

Glede over Alta-butikk

Jordvern til faglagene

Else Margrethe Ballo fra Tana uttrykte stor glede fra taler stolen over at det nå blir ny butikk ved Felleskjøpets avdeling i Alta. Dette har vært et ønske i mange år, og adm. direktør John Arne Ulvan bekreftet på årsmøtet at det er bevilget penger til igangsetting. Ballo var også svært fornøyd med samarbeidet mellom Felleskjøpet og Nortura om kretsmøter i Finnmark.

Kretsmøtet for Agdenes, Ørland og Bjugn hadde sendt inn et forslag om sterkere lovmessig vern av matjord til årsmøtet. Årsmøtet understreket enstemmig betydningen av et sterkt jordvern, men sluttet seg til styrets anbefaling om å bringe saken videre til faglagene i landbruket. – Jordvern en av de viktigste sakene for jordbruket og det er viktig å ta raske grep. Styret mener vi har en rollefordeling i landbruket som tilsier at det er faglagene som har kompetanse til å bringe denne type saker videre for behandling i det politiske miljøet, sa styreleder Einar Enger da han begrunnet styrets standpunkt.

GLAD: Else Margrethe Ballo er svært glad for at det nå blir ny butikk ved Felleskjøpets avdeling i Tana. (Foto: Oddrun Karlstad).

Samvirke 032013

100 mill. bedre på tre år – Vi gjør mye bra innenfor I-mek. Felleskjøpet er konkurransedyktig og har godt salg. Men vi kan selvsagt bli bedre, og det jobber vi med, sier adm. direktør John Arne Ulvan. Resultatet for Maskin er forbedret med 100 millioner kroner på tre år. ■■Håvard Simonsen

I-mek (innendørsmekanisering) er et tema som har stor oppmerksomhet blant de tillitsvalgte. Også på årets årsmøte ble enkeltsaker og generelle utfordringer knyttet til leveranser og utbyggings prosjekter tatt opp. – I-mek omfatter alt fra levering av mindre deler til komplette fjøsutbygginger. I mange tilfeller handler det om svært kompliserte prosjekter som krever tett og god oppfølging. Jeg forstår selvfølgelig at kundene blir frustrert hvis ikke alt fungerer som det skal. Vi jobber hardt for å ha gode rutiner og får også mange positive tilbake meldinger fra fornøyde kunder, sier Ulvan. Betydelig økonomisk snuoperasjon

Ulvan viser til at forretningsområdene innenfor Maskin – I-mek, traktor, tresker og redskap (TTR) og ettermarked – går generelt godt. – Vi har mange flinke folk som gjør en god jobb. Det viser resultatene vi oppnår. Vi har gode markedsandeler. Vi solgte 70 melkeroboter i 2012, og har i det

siste solgt 12 kyllingfjøs i en av våre regioner. Dette forteller meg at vi er godt konkurransedyktig på teknologi, leveranser og økonomi, sier Ulvan. Han viser også til at Felleskjøpet har gjennomført en betydelig snuoperasjon, som har forbedret de samlede økonomiske resultatene for Maskin med rundt 100 millioner kroner fra 2009 til 2012. – Resultatet for disse forretnings områdene har gått fra et underskudd på vel 55 millioner kroner til et overskudd på vel 45 millioner i løpet av tre år. Samtlige produktområder har bidratt. Her er det gjort en stor jobb fra ledelsen i Divisjon Handel og de ansatte innenfor Maskin, sier Ulvan. Kundeundersøkelse

– Vi jobber imidlertid hele tiden for å bli enda bedre. Som et ledd i dette har vi i vinter gjennomført en kundeundersøkelse innenfor I-mek-området. Her ber vi om tilbakemelding på alt fra den første kontakten, via planleggingsfasen med valg av løsninger til gjennomføring og overlevering av prosjektet. Resultatene fra undersøkelsen er ennå ikke bearbeidet, men her vil vi få nyttig informasjon om både det som fungerer godt og det vi kan bli bedre på, sier Ulvan. Ulvan forteller at Felleskjøpet er i ferd med å endre sin prosjektoppfølging innenfor flere sentrale produktområder, blant annet i-mek. – I-mek blir et foregangsområde i konsernet når det gjelder oppfølging i forhold til kundetilfredshet, sier han.

KONKURRANSEDYKTIG: – Felleskjøpet er konkurransedyktig og har godt salg. Men vi kan selvsagt bli bedre, og det jobber vi med, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

Å RS

M ØT

FAT FRA LOFOTEN: Rolf Hartviksen fra Laukvik overrakte John Arne Ulvan et fat som han egentlig skulle fått på kretsmøte i vinter. (Foto: Oddrun Karlstad).

– Godt og inspirerende årsmøte – Årsmøtet var en inspirerende oppfølging av et godt år for Felleskjøpet, med mange gode og nyttige tilbakemeldinger fra eierne, sier adm. direktør John Arne Ulvan. ■■Håvard Simonsen

– Den gode stemningen og den store enigheten om retningen vi har pekt ut og måten vi jobber på, er en stor inspirasjon. Det tar vi med oss i det videre arbeidet. Vi står foran spennende muligheter, men også krevende utfordringer. Da er samhold og oppslutning om virksomheten vår største styrke, sier Ulvan. Godt resultat

I sin orientering til årsmøtet fastslo Ulvan at 2012 var et godt år for Felleskjøpet. 10 Samvirke 032013

– Når vi ser økonomi, framgangen i markedet og bondenytten vi har tilført kundene i sammenheng, var resultat godt, oppsummerte han. Ulvan viste til at selskapet har tilbakelagt første år av strategiperioden fram mot 2016. – Det har vært en god start, men jobben er ikke gjort. 2013 blir et veldig spennende år, der det skal skje mye. Vi står også foran et viktig jordbruksoppgjør, stortingsvalg til høsten og spørsmål om

rammebetingelsene rundt marked og kunder. Jeg er spent på hva som vil skje. Men når vi legger skuldra til og trykker i samme retning, får vi det til. Derfor er jeg optimist, sa Ulvan, som rettet en stor takk til alle medlemmer, tillitsvalgte og medarbeidere som har bidratt til resultatet. – Hver dags innsats og hver milepæl vi når er en lagseier som involverer både medlemmer og ansatte. Vi trekker i lag og all ære til alle som framsnakker Felleskjøpet og bidrar til at vi har lykkes.

« Ulvan invitert til Lofoten

De Felleskjøp-tillitsvalgte i Lofoten gjorde kur til adm. direktør John Arne Ulvan på årsmøtet med oppfordring om å besøke regionen. Rolf Hartviksen fra Laukvik overrakte et fat til Ulvan, spesiallaget for anledningen. Bakgrunnen var en dobbeltbooking som gjorde at Ulvan ikke rakk å besøke Lofoten under årets kretsmøter. Ulvan takket for fatet og slo fast at nå måtte han nok bestille en tur til Lofoten.

En stor takk til ansatte, medlemmer og tillitsvalgte for meget god innsats, sa Ulvan. Stormøllen

Han viste til at de fleste forretningsområder gikk bra i 2012. For virksomheten i Stormøllen, der Møllerens melprodukter og Mesterbakeren er de største produkt områdene, har imidlertid 2012 vært et utfordrende år. – Men Stormøllen har gjennomført mange gode tiltak og selskapet har hatt en god start på 2013, sa Ulvan. Flere årsmøteutsendinger ga ros for at det var tatt raske grep. Medlemsnytte

Ulvan er opptatt av at Felleskjøpet som en demokratisk samvirkeorganisasjon skal følge opp innspill fra tillitsvalgte

Ba om bedre betingelser i kampen om kornet De tillitsvalgte i Østfold og Akershus ønsker at Felleskjøpet engasjerer seg sterkere i kampen om korn leveransene i deres region. Et forslag om å be Felleskjøpet vurdere bedre betingelser i forhold til konkurrentene ble oversendt styret. – Styret og ledelsen er fullt klar over at det kan bli kamp om kornet, og vi vil sette inn de virkemidler som er nødvendig for å sikre oss denne råvaren, og det er et poeng i seg selv at Felleskjøpet har en høy markedsandel på korn. Vi har ikke tapt markedsandeler de siste årene, men det er geografiske forskjeller, sa styreleder Einar Enger i debatten.

og medlemmer. Han trakk derfor fram nye produkter og grep i organisasjonen og markedet som er et resultat av medlemmenes ønsker. Blant eksemplene var kraftfôr-appen, bedre tilgjengelighet gjennom Kundetjenesten, styrket salgsapparat på Helgeland, samarbeids avtalen med Orkel og utvikling av videre netthandel. Ulvan viste også til at oppmøtet på kretsmøtene har vært åtte prosent høyere i år enn i fjor, og tok det som et godt tegn på medlemsengasjementet i Felleskjøpet. Han trakk fram årets Felleskjøp-profil Solveig Bratteng Rønning, Lars Ove Bergseng som nominerte flest til unge bønder-samlingen i forbindelse med Agroteknikk, og Berit Norstrøm som tok initiativet til samvirke-samling for unge bønder i Steinkjer, som enkeltpersoner som har engasjert seg sterkt i medlemsarbeidet.

Unge bønder

Ulvan har vært en pådriver for Felleskjøpets satsing mot unge bønder. Satsingen har stor oppslutning blant de tillitsvalgte, men det ble også stilt spørsmål ved hvordan Felleskjøpet skal konkretisere dette arbeidet framover. Ulvan viste til mentorordningen, der Felleskjøpets konsulenter får ansvar for oppfølging av enkeltbønder i etablerings fasen, men ba samtidig tillitsvalgte og medlemmer om ideer. – Her trenger vi innspill fra dere. Hvordan skal vi utvikle satsingen på unge bønder så vi blir enda bedre enn det tilbudet Felleskjøpet allerede har. Det har vært viktig å komme i gang, så får vi utvikle tilbudet etter hvert, sa han.

Bjørke ville låse inn Enger og Joa Bondelagsleder Nils T. Bjørke ga uttrykk for at han ønsket et samlet Felleskjøp for hele Norge da han takket for maten under årsmøtemiddagen. Litt humoristisk foreslo han å låse inn styrelederne Einar Enger i Felleskjøpet Agri og Gabriel Joa i Felleskjøpet Rogaland Agder og be dem sende opp hvit røyk når de var blitt enige. Joa var til stede som gjest på årsmøtet, der både Enger og adm. direktør John Arne Ulvan understreket at dialogen med FKRA og FKNR er god. – Vi har en god stemning og snakker lett sammen. Jeg håper det er starten på et godt samarbeid, men alle som samarbeider må oppleve å ha nytte av det, sa Enger.

GOD STEMNING: Det er godt klima mellom styrelederne i FKRA, Gabriel Joa og Einar Enger i FKA.

Å RS

M ØT

– Tru på dykk sjølv! – Tru på dykk sjølv, oppmoda Harald Stanghelle då han innleia om bøndene sine moglegheiter i det politiske landskapet på årsmøtet. Aftenposten sin politiske redaktør meiner bøndene er for opptekne av deira kritikarar, og difor tapar av syne all støtta dei har. Men han ville ikkje gå konkret inn på inntektsnivået i næringa. ■■Håvard Simonsen

Stanghelle, kjend kommentator i eiga avis og mange andre media, fekk god respons og mange utfordringar frå årsmøteutsendingane etter sitt engasjerande og underhaldande innlegg. Mange så 12 Samvirke 032013

nytta i å få eit blikk mot landbruket frå ein opinionsdannar utafor næringa. Stanghelle sitt hovudbodskap var at bøndene må stå fram med sterkare tru på seg sjølv og si verksemd.

– Eg meiner bøndene sitt låge sjølvbilete, denne manglande trua på at nokon forstår dykk, er eit kjempeproblem. Det gjer at de heller ikkje ser velvilja, støtta, forståinga og alt det positive som kjenneteiknar biletet

IKKJE SÅ DRAMATISK? Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, trur ikkje endringane ved eit regjeringsskifte behøver å bli så dramatisk som bøndene trur.

pensjonsreforma og handlingsregelen. Han streka under at i Noreg har ikkje distriktspolitikk gått av moten, og at grunnleggande utviklingstrekk burde gagne landbruket. – Det er sjanse for eit politisk maktskifte til hausten. Alle barometra peikar i den retning. Men vi kan ikkje seie kva slags skifte det blir. Det er i alle fall 4-5 ulike regjeringsalternativ. Men skilnadene er ikkje dramatiske. Vi står ikkje overfor noko systemskifte, hevda han. KrF ein nøkkel

av landbruk, bønder og mat i det offentlege rom. De ser ikkje dette fordi de er så opptekne av å sjå deira kritikarar. Men de må ikkje dyrke kritikarane så intenst at de ikkje er i stand til å sjå når det ikkje rettast kritikk mot dykk, sa Stanghelle. Han la til at det slett ikkje berre er landbruket som har ei slik utfordring. Matinteresse

Stanghelle trakk fram den sterke interessa for mat, kva maten inneheld og korleis den vert produsert som eit stort potensial for landbruket. – Ein skulle tru at omgrep som sjølv forsyning og eigenproduksjon hadde gått ut av det politiske vokabularet med den kalde krigen, men det gjorde dei ikkje. Vi

lever i ei tid der vi er ekstremt opptekne av mattryggleik. Det skal ikkje meir enn nokre kilo med hestekjøt i lasagne før halve Europa står på hovudet. Det er eit paradoks at næringa føler seg så pressa i ei tid der vi knapt har vore meir opptekne av mat. De må utnytte denne sterke merksemda kring maten. Veldig mye av dette burde gagne det de er opptekne av. De burde føle det som vind i segla. Men eg er slettes ikkje sikker på at de gjer det, sa han. Ikkje eit systemskifte

Stanghelle minna om at norsk politikk er sterkt prega av konsensus. – Det kranglast, men ikkje om dei store sakene som endrar samfunnet, sa han, og viste til døme som skatteforliket,

– Når det gjeld landbrukspolitikk, er det ein del skilnader. I alle fall mellom Framstegspartiet sin landbrukspolitikk og politikken som vert ført i dag. Redusert tollvern og kutt i overføringar vil sjølvsagt vere dramatisk for landbruket. Det interessante er at Kristeleg Folkeparti klarast har stått fram med garantiar om ein aktiv landbruksvenleg politikk. KrF er eit nøkkelparti i landbrukspolitikken om det blir eit regjeringsskifte, slik Senterpartiet er det på raudgrøn side. Det er mogleg eg tek grundig feil, men mi hypotese vil vere at det på visse områder blir tøffare krav med eit regjeringsskifte, men eg er slett ikkje sikker på den dramatiske forandringa som mange av dykk trur, sa Stanghelle. Han minna likevel om at Bent Høie, leiar for programkomiteen i Høgre, har gjeve opp å skape semje om landbrukspolitikken på borgarleg side før valet. Kva med inntekta?

Fleire årsmøteutsendingar meinte Stanghelle gjekk for lettvint forbi bøndene sin svake økonomi. – Eg er einig i at vi må gjere noko med sjølvbiletet vårt, og eg trur dei rundt oss er opptekne av mattryggleik. Men kvifor vil dei ikkje betale for det, spurde mellom andre avtroppande styremedlem Marit Bårnes. – Eg er politisk analytikar og legg ikkje fram tilbod i jordbruksoppgjeret, men eg skjøner sjølvsagt poenget. De er avhengig av forståing for behovet for ein god økonomi, og eg trur det er eit større politisk klima for dette enn bøndene sjølv trur, svara Stanghelle. 13

Å RS

M ØT

Fornyer Felleskjøpets visuelle profil – Alle har hørt om Felleskjøpet. Nå har vi startet arbeidet med å fornye vår merkevare og gjennom det vårt omdømme, sa direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging, Siw Hauge, til årsmøtet. ■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpet fikk mye ros på årsmøtet for den nye årsrapporten. – Årsrapporten er laget etter den nye visuelle profilen som skal gjøre at alt vi gjør fremover, ser enhetlig ut, sa Hauge. Gjenkjennelse

Hun understreket at merkevarebygging handler om de følelser og tanker folk har om selskapet, og at det ikke er enkelt å endre hva folk synes om Felleskjøpet.

Likevel mener hun selskapet har et godt utgangspunkt: – Alle kjenner navnet vårt, de vet at vi er en bedrift til å stole på og at vi er nært knyttet til bonden. Noen tenker kanskje at vi er litt sidrumpet, men det bildet tror jeg er i ferd med å endre seg, sa Hauge. Jobbe videre

Selv om filmen «Bønder i by´n» har gitt svært god drahjelp i merkevarebyggingen, mener Hauge at mye arbeid gjenstår. – Vi jobber med en mer moderne og friskere visuell profil som vil bidra til at vi fremstår mer enhetlig og får mer ut av de midlene vi bruker på kommunikasjon og markedsføring. Ved å vise oss frem som det store og profesjonelle selskapet vi faktisk er, vil det bidra til at folk vil ønske å jobbe hos oss, at kundene vil kjøpe gressklipper i våre butikker og at myndighetene lytter til oss. Også bladet Samvirke skal i løpet av året gjennom en profilfornyelse, og vi inviterer våre lesere til å delta i en leserundersøkelse før sommeren. Her håper jeg dere vil dele tanker og ideer med oss om hvordan Samvirke kan bli et enda bedre fagblad, avsluttet Siw Hauge. Mer solid enn noen gang

Markedssjef handel, Trond Østby, sa at Felleskjøpet anno 2013 skal fremstå overfor eiere og kunder som mer solid enn noen gang. – Vi skal gjennom vår markedsføring inspirere unge bønder til å handle hos oss og til å bli medlemmer i Felleskjøpet. Vi har allerede på vår nettside en film som henvender seg til de som vurderer å søke jobb i Felleskjøpet. Og i mai skal vi besøke fire byer i Norge og gjøre filmens budskap til virkelighet. Bønder kommer til byen for å bistå med ulike hageprosjekter, sa Trond Østby.

FORNYING: – I løpet av 2013 skal vi fornye vår visuelle profil og forsterke vårt omdømme, sa kommunikasjonsdirektør Siw Hauge.

14 Samvirke 032013

Årets Felleskjøpet-Profil 2012 Melkebonden Solveig Bratteng Rønning (30) fra Utskarpen i Rana er kåret til Årets FelleskjøpetProfil 2012. Hun beskrives som en inspirasjon for alle rundt seg, og er brennende engasjert i matproduksjon. I tillegg er hun en ivrig forkjemper for rekruttering til landbruket. ■■Hanne Lauritzen

Det er første gang Felleskjøpet deler ut en pris som denne. Kriteriene for prisen er at vedkommende gjennom utøvelse av sitt yrke som bonde har vist at han eller hun har tro på framtida innen landbruket, og har bidratt til å vise dette også til andre. Å synliggjøre bruk av og engasjement for Felleskjøpet er en forutsetning. Engasjert ung melkebonde

Solveig Bratteng Rønning er årsmøte utsending og nestleder i distriktsrådet i sitt område. Hun tok over samdriften av gården for to år siden. Som tillitsvalgt i Felleskjøpet har hun blant annet stått fram med et sterkt engasjement for at Felleskjøpet skal være 100 % på banen i sitt område. I media har hun en rekke ganger vært synlig med budskap om å legge til rette for aktivt landbruk framover. Hun har også frontet sine refleksjoner rundt odelsloven og hva den kan bety for unge som ønsker å ta over gården. Nominert til Årets unge bonde

Solveig var også én av fem finalister til tittelen Årets unge bonde 2012. Hun brukte arenaen godt til å uttrykke sine synspunkter og fikk mye oppmerksomhet.

(Foto: Håvard Simonsen)

Å RS

M ØT

NYE I STYRET: Einar Enger, Rakkestad, ble gjenvalgt som styrets leder. Som nye medlemmer i styret ble: Fra venstre Ellen Anne Bergseng, Jon Erik Lyng, Enger, Erik Bjørnstad og Anne Jødahl Skuterud.

Gjenvalg på Enger og Grøholt Einar Enger, Rakkestad og Gustav Grøholt, Løten ble begge gjenvalgt henholdsvis som leder og nestleder av styret i Felleskjøpet. ■■Oddrun Karlstad

På valg av styremedlemmer ble det også gjenvalg på Oddhild Saure Bogen, Ørsta. Ellen Anne Bergseng, Dovre og Anne

Jødahl Skuterud, Gjerdrum ble valgt som nye styremedlemmer. Som øvrige styremedlemmer, som ikke var på valg, sitter Gustav Grøholt, Løten, Bjørnar Schei, Fosnes, Harald A. Lein, Skogn og Knut A. Nordmo, Andøy. Ansatte i Felleskjøpet hadde tidligere valgt Erik Bjørnstad, Torbjørn Hansen og Hans Kristian Hagen. Fra ansatte i Stormøllen var Jon Erik Lyng valgt som nytt styremedlem.

Fortsetter med kontrollkomité Årsmøtet vedtok enstemmig at Felleskjøpet fortsatt skal ha en egen kontrollkomité. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer valgt av årsmøtet. En arbeidsgruppe ledet av styremedlem Bjørnar Schei har gjennomgått spørsmålet etter diskusjonen på årsmøtet i fjor, og innstilte på å videreføre ordningen. – Kontrollkomiteen er årsmøtets organ, uavhengig og uten tilknytning til styret. Komiteen skal føre tilsyn med at 16 Samvirke 032013

Andre valg

Det ble også gjenvalg på Kåre Larsen, Stokke og Elisabeth Holand, Vestvågøy som årsmøtets ordfører og varaordfører. Som leder av Kontrollkomiteen ble Håvard Ringnes, Kløfta, valgt. Ny leder av Sentral Valgkomite ble Tormod Hval, Jevnaker og nestleder Karsten Thoner, Slåstad.

IKKE FORVALTNING: – Kontrollkomiteen skal kun drive kontrollvirksomhet, og ikke forvaltning, sa styremedlem Bjørnar Schei.

Felleskjøpet følger lover og vedtekter og påse at virksomheten i hele konsernet drives etter hensikten. Men komiteen skal kun drive kontrollvirksomhet, ikke forvaltning, sa Schei, da han presenterte innstillingen. Han sa at det i næringslivet for øvrig går i retning av mer kontrollvirksomhet, og at andre samvirkeorganisasjoner ikke har avviklet sine kontrollkomiteer, selv om det har vært diskutert. Han trodde heller

ikke det var lurt å avvikle et slikt kontrollorgan med bakgrunn i at landbruket er en politisk næring. Ringnes ny leder

Håvard Ringnes fra Kløfta ble valgt til ny leder av kontrollkomiteen. De øvrige medlemmene er Fred Johnsen fra Tana og Anita Marø fra Nærøy.

Økt oppslutning om kretsmøtene Antall fremmøtte på årets kretsmøter viser en gledelig økning på åtte prosent fra i fjor. Også kvinnedeltakelsen økte med mer enn 20 prosent. – Det er gledelig at flere og flere finner det interessant å komme på møtene våre, oppsummerer adm. direktør John Arne Ulvan. ■■Oddrun Karlstad

Ulvan sier videre at han tolker tallene som et bevis på at Felleskjøpet oppfattes som en levende og aktiv organisasjon. – Jeg mener at vi gjennom disse møtene får til en god dialog med våre medlemmer. Vi opplever stor tilslutning til de strategiske valgene som Felleskjøpet har gjort. Likevel er det en del praktiske saker som eierne ønsker forbedringer på. Blant annet har vi fått en del tilbakemeldinger på at vi ikke følger godt nok opp på området innendørsmekanisering. De innspillene vi får skal vi ta tak i, i en prioritert rekkefølge, sier Ulvan.

på oppgradering av butikker, prisnivå og serviceoppfølging på i-mek og ansattsituasjon på selgersektoren, påpeker John Arne Ulvan. Konsernledelsen på kretsmøter

I år har storparten av konsernledelsen i Felleskjøpet deltatt aktivt på kretsmøtene. Ulvan har vært i alle landsdeler og møtt

medlemmer fra Eiker og Rakkestad til Brønnøy. – Det har vært mange gode møter med våre eiere. Konsernledelsen ser det som viktig og nyttig å møte eierne ansikt til ansikt, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger som vi tar med oss videre. Målet er å jobbe for enda høyere oppslutning om strategien i 2013, sier Ulvan.

Mer politikk?

Mange tok til orde for, både på kretsmøtene og årsmøtet, at Felleskjøpet må engasjere seg mer om landbrukspolitiske rammebetingelser. – Felleskjøpet møter med jevne mellomrom folkevalgte fra ulike partier. Vi ønsker å møte de som kan påvirke selskapets rammevilkår, uavhengig av partitilhørighet. Vi gjør klart hvilke rammevilkår vi ser som sentrale for bonden og for Felleskjøpets virksomhet. Dette arbeidet fortsetter frem til etter valget, sier Ulvan. – I tillegg er det viktig at vi videre utvikler samarbeidet med faglagene og Norske Felleskjøp. Vi er nå inne i et viktig år med både jordbruksforhandlinger og valg som vil prege det politiske arbeidet vårt, sier Ulvan. – Jeg er glad for at vi får mange gode tilbakemeldinger på det arbeidet vi la ned i 2012. Så må vi ta tak i mange av innspillene vi fikk på kretsmøtene og se hva vi kan få gjort i år. Kommentarene gir klart uttrykk for at vi har flere oppgaver som venter. Jeg tenker spesielt

KONSERNLEDELSEN PÅ KRETSMØTER: Siw Hauge, direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging og adm. direktør John Arne Ulvan deltok på kretsmøte i Trondheim. (Foto: Hanne Lauritzen).

NY SITUASJON: Norge er kommet i en situasjon der vi må importere omlag like mye korn til mat og dyrefôr som det vi selv produserer, men forsyningssituasjonen internasjonalt er blitt mer usikker. Vi bør derfor gjeninnføre beredskapslagring av korn, mener styreleder Einar Enger i Felleskjøpet og daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse.

– Kornlagre en god forsikring • Felleskjøpet vil gjeninnføre kornlagre av hensyn til vår nasjonale forsyningssikkerhet. • – Det er en god forsikring og viktig del av samfunnssikkerheten, sier Einar Enger. ■■Håvard Simonsen

Da Bondevik II-regjeringen med landbruks minister Lars Sponheim i spissen faset ut siste rest av beredskapslagrene, var begrunnelsen at vi hadde en stor og stabil norsk kornproduksjon, og at importkorn var billig og lett å få tak i. Men mye har endret seg siden den gang. 18 Samvirke 032013

– Forutsetningene som ble lagt til grunn da vi avviklet lagrene ved midten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet er ikke lenger til stede. Dessuten avviklet man beredskapslagringen samtidig som man svekket lønnsomheten og innførte sterke miljørestriksjoner i egen

kornproduksjon. Vår egen produksjon faller og verdensmarkedet er preget av stadig større usikkerhet og høye priser. Bare 10-20 prosent av verdens kornproduksjon, varierende mellom kornslagene, er i fri handel, basert på overskudd i noen få eksportland. Når noen av disse iverksetter

Fakta eksportrestriksjoner for å sikre mat til egen befolkning, skaper det en svært usikker leveringssituasjon. Det har vi sett flere eksempler på de siste årene, med de kraftige prisøkningene i 2007/2008 som foreløpig klimaks. Og hvis det ikke er korn tilgjengelig, hjelper det ikke å ha høy kjøpekraft, sier daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse. Smedshaug peker i tillegg på ytterligere to faktorer som jokere i utviklingen. – Klimaendringer skaper usikkerhet rundt produksjonen i viktige jordbruksområder, og høye oljepriser gjør at det lønner seg å bruke jordbruksråvarer til bioetanol og biodiesel, sier han. Stort importbehov

AgriAnalyse har på oppdrag for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri foretatt en gjennomgang av forsyningssituasjonen for korn og kornråvarer fram mot 2030. Rapporten, som ble lagt fram i forbindelse med årsmøtet i Norske Felleskjøp, viser at Norge går mot et årlig importbehov på 0,6-1,1 millioner tonn korn og soya. Mange år, slik som inneværende sesong, vil importen være like stor som vår egen produksjon. AgriAnalyse anbefaler derfor å gjeninnføre beredskapslagre av korn. Ett års lager

– En slik beredskap har fire hovedelementer: Såkorn, matkorn, fôrkorn og proteinråvare til husdyrfôr, først og fremst soya, sier Smedshaug og utreder Eivind Hageberg som står bak rapporten. Konkret foreslår AgriAnalyse at lagrene må dekke 2/3 av årsforbruket av såkorn, 12 måneders importbehov av mat- og fôrkorn, som vil variere med størrelsen på den norske kornavlinga, og seks måneders forbruk av soya (se tabell). Målet er å sikre at man per 31. desember har hele neste års importbehov av mat- og fôrkorn på lager. Smedshaug roser regjeringen for å ha gjenopptatt tilskudd til lagring av

såkorn, og at såkornlagre igjen er under oppbygging. Han mener imidlertid det er behov for større volumer enn det regjeringen legger opp til, og viser blant annet til at finske beredskapslagre har vært med på å redde norske bønder i de to siste årene med vanskelige forhold for såkorndyrking her i landet. God forsikring

– Verden sliter fortsatt med en finanskrise som kom overraskende på mange. Kan vi oppleve noe tilsvarende når det gjelder forsyningen av korn? – Det er ikke urimelig å trekke en sammenligning. Et samfunn som ikke har problemer med å spille kasino med økonomien, går vel heller ikke av veien for å spille lotto med maten. Vi kan selvsagt ikke si hundre prosent sikkert at vi vil oppleve en forsyningskrise, men det er mange forhold som tilsier at vi bør handle nå og få på plass beredskapslagre igjen, sier Smedshaug. Det er et syn styreleder i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp, Einar Enger, slutter seg til. – Vi har ikke svaret på hva som vil skje, men usikkerheten er så stor at det er økende sannsynlighet for at forsyningssituasjonen kan snøre seg til. Og om ikke forsyningene svikter, vil i hvert fall prisene på både matkorn og fôrråvarer kunne gå i været. Vi ønsker å bevisstgjøre politikerne om at det er nødvendig å gripe inn. Matforsyning er en viktig del av samfunnssikkerheten, men som myndighetene synes å vise liten interesse for. Beredskapslagring av korn er en god forsikring når verdens matvare marked er i betydelig endring, sier han. Et statlig ansvar

AgriAnalyse har ikke gått inn på kostnadene ved lagring eller hvordan en slik beredskap skal finansieres. Enger og Smedshaug er imidlertid klare på at beredskapslagring er et statlig ansvar.

Militærlagre, bygdemagasin og frihandel Kornforsyningen i Norge har vært sikret på ulike måter opp gjennom historien. • Fra ca. 1650 og fram til 1814 var det vanlig med kornlagre i militære arsenaler og sivile bygdemagasiner, der bøndene også kunne få tilgang på såkorn i dårlige år. • Uår, importrestriksjoner under dansketida og blokade under Napoleonskrigen skapte store problemer med å skaffe nok korn. • Etter dette ble det satset mer på nasjonal forsyning. På midten av 1800-tallet var vi i gode år tilnærmet selvforsynt. • Utover på 1800-tallet ble handelsvilkårene liberalisert. Billig importkorn rammet norske kornprodusenter, men var gunstig for husdyrholdet. Prispress og industrialisering ga jordbruket trange kår, og var noe av årsaken til utvandringen til USA. • I 1897 ble det innført beskyttelsestoll på korn. Bjørnstjerne Bjørnson var en av talsmennene for at staten skulle ta ansvar for kornimporten. Også det militære var bekymret. Det ble imidlertid ikke innført ytterligere tiltak for å sikre forsyningen. • Første verdenskrig rammet kornimporten og Norge måtte innføre rasjonering. • Etter at krigen hadde vist kornhandelens sårbarhet, vedtok i 1928 et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Venstre og Bondepartiet etter hard politisk kamp å gjøre importmonopolet fra første verdenskrig permanent. Statens kornforretning ble etablert for å administrere monopolet. • Statens kornforretning fikk kjøpeplikt på norskprodusert matkorn og enerett på import av korn og kornråvarer. Statens kornforretning fikk ansvar for å bygge lager av såkorn og matkorn. • Norge hadde en langt bedre korn forsyning ved utbruddet av andre verdenskrig. • Norsk kornproduksjon økte kraftig fra midten av 1950-tallet til 1990. • Med WTO-avtalen i 1995 ble grensevernet lagt om og importmonopolet avskaffet.

Anbefalte lagre AgriAnalyse foreslår følgende lagervolumer for å gi myndighetene og matmel- og kraftfôrprodusentene nødvendig tid til å tilpasse seg i en krisesituasjon. Anbefalt lager, tonn

Forbruksdekning

Dagens lager

Kommentar

Såkorn

50 000

2/3 årsforbruk

15 000

Løpende rullering

Matkorn

315 000

12 mnd

Volum pr. 31. des.

Fôrkorn

400 000

12 mnd

Volum pr. 31. des.

Soya

210 000

6 mnd

Løpende rullering

• I 1995 ble også markedsordningen for korn lagt om og kravene til korn beredskap lagt om til seks måneders forbruk av matkorn/mel og tre måneders forbruk av fôrkorn og kraftfôr. Statens kornforretning sto ikke lenger som eier av beholdningene. • I 2003 ble det vedtatt å utfase lagrene av korn og mel.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er jordbrukets problem, men en samfunnsutfordring. Beredskapslagring av korn må samfunnet ta ansvaret for. Dette er ikke noe som kan finansieres av midler over jordbruksavtalen, sier Enger. – Bonden kan alltids komme seg gjennom en krise. Det er ikke jordbruket som eier dette problemet. Jordbruket er snarere en del av løsningen. Det er mulig å spre kostnader og risiko ved å bygge ut tørkeog lagerkapasiteten ute hos kornprodusentene. Da får vi en desentralisert, mindre sårbar beredskap, samtidig som vi styrker grunnlaget for vår nasjonale kornproduksjon, sier Smedshaug.

USIKKERT: Forsyningssituasjonen globalt er mer usikker enn tidligere. Blant annet benyttes store jordbruksarealer til produksjon av biodrivstoff og bioenergi. Denne maisen er produsert i Italia.

Andre land mer opptatt av beredskap – Det er mye større bevissthet rundt den usikre globale forsyningssituasjonen i andre land enn i Norge, sier daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse. Smedshaug viser blant annet til at land som Kina og Saudi-Arabia sikrer seg store landområder i andre land, særlig i Afrika, til egen forsyning. Og i Storbritannia, som har høyere selvforsyningsgrad enn Norge og generelt anses å være svært markedsliberalistisk, foretar myndighetene en gjennomgang av sin matvareberedskap. Finland lagrer matkorn og fôrkorn for henholdsvis ett og to års forbruk. – Dette skjer blant annet fordi eksport restriksjoner gjør store importører usikre på leveringssituasjonen på verdens markedet, sier han. Styreleder Einar Enger i Felleskjøpet viser i tillegg til hvordan endringer 20 Samvirke 032013

i kjøpekraft og matvaner får stor innvirkning på markedene. – Melkeforbruket i Kina kan være en illustrasjon. Landet har mangedoblet melkeproduksjonen de siste årene, men hvis kineserne skal opp på gjennomsnittlig melkeforbruk i verden, vil det fortsatt kreve en økning i produksjonen tilsvarende det USA, Australia, New Zealand og Frankrike produserer i dag, sier han. Den arabiske våren hadde sitt utspring i høye hvetepriser i 2007/2008. Nå sitter verdens største importør av hvete, Egypt, i intense forhandlinger om lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) for å ha råd til fortsatt import og subsidiering av brød til landets befolkning. – Hvorfor er ikke norske myndigheter mer opptatt av mat som en del av vår nasjonale beredskap?

– Jeg har ingen god forklaring, men tror det har noe med at vi bokstavelig talt er et velfødd samfunn. Vi har så god tilgang på rikelige mengder varer av god kvalitet at det ikke er en prioritert oppgave hos våre mest toneangivende politikere. I tillegg tror jeg veldig mange tror vår gode betalingsevne gir stor sikkerhet. Jeg opplever også at politikere blir stadig mer opptatt av de kortsiktige gevinstene. Det som kan bidra til kortsiktig mediedekning overskygger alt. Å klippe snora til en ny vei blir viktigere enn å vedlikeholde den. I et slikt race er det få som finner det interessant å engasjere seg sterkt i en debatt om matsikkerhet. Men det er uklokt ikke å tilpasse seg en verden man tror kan komme, sier Enger.

EXPRESS SX ®

MER EFFEKTIV, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX® gir klare fordeler SX® granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken.

DuPont™

Express SX ®

ugrasmiddel

Bedre - kort og godt Den perfekte blandingspartner DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! © 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Express® are trademarks of DuPont or its affiliates.

Får 20 mill. av økt frakttilskudd Felleskjøpet Agris kunder får ca. 20 av de 40 millionene i økt frakttilskudd på kraftfôr etter fjorårets jordbruksoppgjør. Det er klart etter at forskriften for den nye fraktordningen endelig foreligger. ■■Håvard Simonsen

Den nye frakttilskuddsordningen, som er mer detaljert utformet for å ta bedre hensyn til forskjellene i fraktkostnader, skal gjelde fra 1. januar i år. Statens landbruks forvaltning (SLF) hadde imidlertid ikke den nye forskriften klar før 15. mars. Felleskjøpet innførte de nye frakt tilskuddene fra 8. april. Fra samme tidspunkt er det også foretatt justeringer i selskapets egne fraktsatser. – Det er beklagelig at dette har tatt så lang tid. At regelverket ikke er klart før tre måneder etter at ordningene skulle iverksettes, kompliserer utbetalingen av de økte tilskuddene. Men vi kommer til å etterbetale det våre kunder har krav på, sier direktør landbruk, Kristen Bartnes, i Felleskjøpet. God ordning

Bevilgningen til tilskudd til frakt av kraft fôr økes med totalt 40 millioner kroner pr. år. Av dette vil ca. 20 millioner kroner gå til økte tilskudd i Felleskjøpets markeds område. I forskriften er ikke Felleskjøpets kraftfôrfabrikk i Namdalen definert som et såkalt basisanlegg. – Dette var vesentlig for oss. Nå vil det bli en økning av tilskuddene i alle fylker som mottar frakttilskudd. Ordningen er blitt rettferdig og god for alle disse fylkene, sier Bartnes. Bartnes understreker at det selv med de nye tilskuddene fortsatt er en betydelig underdekning i fraktregnskapene. – Vi er selvfølgelig glad for økningen, men den er ikke stor nok til å dekke det faktiske behovet. Det er viktig å få forståelse for at det er nødvendig med fortsatt økning for å dekke opp stadig økende fraktkostnader, sier han.

22 Samvirke 032013

Gir og tar

Staten både gir og tar ved omleggingen. De 40 millionene i økt frakttilskudd på kraftfôr er delvis dekket inn ved at tilskudd til innfrakt av korn er redusert med 15,5 millioner. Netto økning av statlige tilskudd er dermed 24,5 millioner. – Vi er noe overrasket over at reduksjonen i frakttilskuddene på korn har så stor effekt ut i fra hva som tidligere er sagt. Bortfallet svekker en allerede svak kornøkonomi, og viser hvor viktig det er å få tilbake innfrakttilskuddene på korn. Uten innfrakttilskudd blir dessuten kornstrømmen mindre rasjonell fordi det ikke lønner seg å levere direkte til produksjons anleggene. Omleggingen er også i realiteten en overføring av frakttilskudd fra korn- til husdyrprodusentene, sier Bartnes. Fraktøkning som budsjettert

Felleskjøpet har i sine budsjetter for 2013 lagt inn økte fraktsatser for å dekke inn mer av selskapets fraktunderskudd.

RETTFERDIG ORDNING: – Den nye ordningen er rettferdig og god for alle fylker som mottar frakttilskudd på kraftfôr, sier direktør landbruk Kristen Bartnes.

– Disse justeringene skulle i utgangs punktet gjelde fra årsskiftet, men vi har utsatt dem i påvente av regelverket for den nye tilskuddsordningen. Nå justerer vi fraktsatsene fra 8. april, samtidig som vi tar i bruk de nye tilskuddene, sier Bartnes.

Samvirke videre fremover Bladet Samvirke har en sterk posisjon som fagblad og kilde til kunnskap om Felleskjøpet. Kommunikasjonsavdelingen vil sende ut en leserundersøkelse før sommeren der alle kan komme med sine tilbakemeldinger. – Vi arbeider med å videreutvikle bladet, og vil gjerne ha tilbakemeldinger fra leserne om hva som er bra, og hva som kan bli bedre. Vi vil gjerne vite hva leserne ønsker å lese om, hvilke tema vi bør dekke, for å vite mer om hvordan vi kan lage et best mulig blad, sier Siw Hauge, direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging i Felleskjøpet. – Samvirke er et fagblad som lar bonden holde seg oppdatert innen viktige

MEDLEMS-

TILBUD Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Medlemstilbudet er ett av dem. I hvert Samvirke gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem. Denne gangen tilbyr vi flere nyttige verneprodukter. Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 20.05.13 Alle priser ekskl. mva

fagområder. Det har vi ikke tenkt å endre på. I tillegg inneholder bladet viktige nyheter om selskapet. I løpet av det siste året har vi fått inn noe mer forbrukerrelatert stoff, vi jobber med bedre bilder og layout og har kortet ned litt på lengden på de artiklene som ikke er fagartikler. Vi ønsker nå å få tilbakemeldinger på om disse endringene har gjort bladet bedre. I tillegg setter vi stor pris på alle innspill som vil bidra til at vi kan videreutvikle bladet, sier Hauge. Samvirke vil bli utgitt i ny visuell profil mot slutten av året. ØNSKER TILBAKEMELDINGER: – Vi ønsker tilbakemeldinger for å gjøre Samvirke til et enda bedre fagblad for Felleskjøpet og våre lesere, sier kommunikasjonsdirektør Siw Hauge.

Øreklokke med FM-radio Peltor™ øreklokke med bøyle. Beskytt hørselen og lytt til radio – samtidig. Batterilevetid ca. 200 timer. 3,5 mm stereoinngang for MP3 spiller. Kabel inkludert.

490.-

Vernebriller for håndverktøy, utendørs Lett og behagelig brille. Gir god sidebeskyttelse og beskytter mot UV-stråler.

89.-

Før 679.

3M maskesett

Miller fallsikring, taksett

3Ms maskesett er en smart «startpakke» for alle som trenger å beskytte seg mot gasser, damper og støv. Settet inneholder 1 stk halvmaske, 1 par filtre mot løsemidler, sure/uorganiske gasser og ammoniakk, samt 2 par støvfiltre. Før 639.

Alt i ett taksikringssett. Kan også benyttes som sikring ved klatring i stige. Inneholder: TITAN 2-punkts fallsikringssele. TITAN løpebrems 20 m. Forankringsslynge 0,80 m. Oppbevaringspose.

490.-

1290.-

Før 111.

Før .1999

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 23

Felleskjøpet i finalen Felleskjøpet var en av fem finalister i finalen under kåringen av «Årets Markedsfører 2012». Vinneren ble kåret 12. mars og DNB stakk av med seieren. ■■Oddrun Karlstad

Knut Kr. Hauger, redaktøren av markeds føringsbladet og – nettstedet, Kampanje, sa: – «Årets Markedsfører 2012» er den viktigste og gjeveste av alle priser, dette er som toppen av Tippeligaen». Det er en seier i seg selv å være én av fem finalister. Konkurransen blant bedrifter og organisasjoner med varierende markeds føringsbudsjetter er stor. I tillegg til Felleskjøpet og DNB var også Pierre Robert, Widerøe og OneCall med i toppheatet. Juryens begrunnelse

Juryen, sammensatt av representanter for markedsføringsbransjen i Norge, hadde

følgende begrunnelse til hvorfor Felleskjøpet kom til finalen: «Felleskjøpet er kanskje årets mest overraskende finalist. En aktør som har endret spillereglene i sin bransje og vist stor evne til fornyelse. Spennende kreative løsninger gjennom mobilisering i bransjen.» God innsats

Markedssjef Trond Østby, divisjon Handel, gjorde flott innsats under presentasjonen av Felleskjøpets markedsstrategi. Han dro linjen fra Traktorbanen på Hunderfossen, filmen «Bønder i by´n» og til nysatsingen «Jul i Flåklypa». Østby høstet stor applaus fra over 100 deltakere på seminaret. Og sa til slutt: – Ja, vi vet det, vi skulle gjort dette mye før! STOR APPLAUS: Markedssjef Trond Østby høstet stor applaus for fortellingen om Felleskjøpets merkevarebygging overfor bonde og forbruker.

Lrs Agri småfeinnredning 40 cm oppdelte eteplasser pr dyr, med justerbar halsåpning fra 9 til 15 cm. Kan enkelt påmonteres stengsel. Kontakt en I-mek selger for nærmere info.

I-mek

24 Samvirke 032013

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

EMY BEDFRES SEKSJONSFRES

Med pakkevalse for opphøyde såbed. Unngår drukning. Bedre gjødsling.

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom

For effektiv radrensing i grønnsaker

DRILL

Drillformer eller hydraulisk drill i mange størrelser for bedre vekstforhold.

AGRICOLA SÅMASKIN

Campo slepesprøyte

Presisjonssåing for alle typer grønnsaker

Tank 1700/2100 liter. Bom 12m/15m/16m/18m.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver? Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat. Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

SENTRALBORD: Velger du 4 når du hører «Velkommen til Felleskjøpet Agri» kommer du til sentralbordet. Lene M. Nielsen er en av dem som svarer.

Du trenger bare 03520 Nå trenger du bare ett telefonnummer for å kontakte Felleskjøpet: 03520. Dette nummeret fører deg dit du vil, enten det er butikk, landbruk, reservedeler eller fakturaspørsmål. ■■Oddny Estenstad

Felleskjøpet har i dag mange ulike telefon numre, men alle disse fases nå ut. Og heretter er det bare ett telefonnummer å huske; nemlig 03520. – For deg som kunde vil det bli lettere å komme i kontakt med oss. Heretter trenger du bare å huske dette ene nummeret; 03520, forteller Olav Sæbø, sjef for Felleskjøpets Kundetjeneste. Menyvalg

Når du ringer 03520 får du ulike valg. Disse valgene vil føre deg videre til rett avdeling i Felleskjøpet. – Hensikten med å ha ett nummer er å gjøre det enklere for deg som kunde. Når man blir kjent med menyen kan man taste 26 Samvirke 032013

valgene raskt etter hverandre, det er ikke nødvendig å høre hele menyen, påpeker Sæbø. God service

Denne telefontjenesten skal gi kundene raskere kontakt med Felleskjøpets ulike avdelinger. – Målet er at den som ringer skal komme raskt frem til den tjenesten man trenger. Rask telefonbruk sparer kostnader – både for deg som kunde og for oss som bedrift. Vi er klar over at det har vært noe ventetid i innkjøringsfasen, men det skal vi rette på. Vår oppgave er å ivareta deg som kunde på en best mulig måte ved å gi deg kvalifiserte svar på kort tid, sier Sæbø.

Bruk 03520 uansett

For deg som forholder deg til ulike numre når du ringer Felleskjøpet, kan vi trøste deg med at disse vil fortsette å eksistere en stund. Men dersom du bruker gamle 800og 815-numre vil du komme i samme linje som alle andre, og må fortsatt velge fra menyen når du får svar. Jo raskere du tar i bruk 03520, jo mer effektivt både for deg og for Felleskjøpet. – Vi vil beholde numrene en stund utover høsten, så ingen trenger bekymre seg for at de ikke skal oppnå kontakt med oss. Vi anbefaler alle å raskest mulig merke seg at nå er det 03520 som gjelder, avslutter Olav Sæbø.

Bekjemp Bekjemp floghavre floghavre med med Axial Axial ”Før ”Før var var bekjempelse bekjempelse av av floghavre floghavre et et problem. problem. Det Det er er det det ikke ikke lenger.” lenger.” Thor ThorAmund AmundHalvorsrud Halvorsrud bonde bondei Marker, i Marker,Østfold Østfold

AXIAL AXIAL Effektiv, Effektiv,skånsom skånsomog ogfleksibel fleksibel Brukes Brukesi ibygg byggog oghvete hvete Fra Fra22--bladstadiet bladstadiettiltilflaggbladet flaggbladet er erframme framme Virker Virkerogså ogsåmot mothirser, hirser,raigras raigras og ogspillkorn spillkornav avhavre havre

Syngenta SyngentaCrop CropProtection ProtectionA/S A/S www.syngenta.no www.syngenta.no Tlf: Tlf:41 4193 9344 4443 43 Les Lesalltid alltidetiketten etikettenfør førbruk. bruk.

FORNØYD: Olav Aasen er fornøyd med aviarsystemet.

Syv naboer valgte Landmeco aviar BUSKERUD: Etter å ha sett på flere løsninger på innredning for verpehøner valgte syv naboer på Ringerike Landmeco aviar fra Felleskjøpet. – Vi tok et riktig valg. Aviaret er åpent, lyst og luftig og hønene produserer som forventet, sier Olav Aasen, Kile gård, Hønefoss. Aasen er en av de syv produsentene, og Samvirke har vært på besøk. ■■Oddrun Karlstad

Frem til 2006 hadde Aasens foreldre drevet med kornproduksjon og hatt andre jobber utenom gården. – Jeg tok et valg om å ha arbeidsplassen på gården. Allerede i 1998 begynte jeg å 28 Samvirke 032013

vurdere oppstart med eggproduksjon og i 2003 var huset bygd med miljøinnredning. Miljøinnredning, som er et buranlegg med verperede, sittepinne og sandbad, tilfredsstilte kravene som kom fra

01.01.2012. Men da en av de store kjedene kun ville ha egg fra frittgående høner, måtte noe gjøres. Varemottakeren vår var i en vanskelig situasjon, og for å unngå overetablering i markedet gikk en del

«Jeg gikk ut fra at hønene ville starte eggleggingen når lyset kommer på, men slik er det ikke. Mange høner er våkne og legger egg mens det er mørkt.» av produsentene på Ringerike med på å bygge om til frittgående. Dermed falt valget på aviarsystemet fra Landmeco og Felleskjøpet. Det mener jeg var en riktig vurdering, fremholder Aasen, som forteller om en total investering på 5 millioner siden huset ble bygd i 2003. 2-rekkers aviar

Landmeco-aviaret heter Combo 2. Det vanlige med denne typen aviar er å ha tre rekker, men hos Aasen er det bare plass til to. Det er egne transportbånd for egg og gjødsel. Temperaturen var på 18 grader ved innsett for å få opp appetitten til hønene. Gjennom vinteren har det vært 20 grader i huset. – Aviaret har plass til 7500 høner. Hønene ble satt inn på 16. uke og nå er i sin 37., forteller han. Unngå feillegging med riktig regime

Oppverpingen gikk ikke helt etter planen. – Det har vært en god del feillegging, men dette er i sterk bedring, forteller Aasen, og sier videre at han starter dagen i huset ved 8-tiden. Da er de fleste hønene ferdig med eggleggingen, siden lyset går på kl. 03.30. – Jeg gikk ut fra at hønene ville starte eggleggingen når lyset kommer på, men slik er det ikke. Mange høner er våkne og legger egg mens det er mørkt. I mørket har

de problemer med å finne redet. Dermed er plukking av feillagte egg det første vi gjør hver morgen. Antallet feillagte egg er nå på om lag 260 i døgnet, men antallet reduseres så det er til å leve med, sier han. – Det er en kjent problemstilling med feillegging av egg i alle typer aviar. Trolig ligger mye av årsaken i lyssetting, riktig daglengde samt riktig temperatur. Å finne ut av dette vil vise forbedring i antall feillagte egg, sier Odd-Arne Evju, salgskonsulent I-mek, i Felleskjøpet.

aviaret og inn i pakkerommet. I huset gikk eggtrekket fra den gamle innredningen langs gulvet. Slik det er nå ble det bratt fra aviaret og ned til gulvet og enkelte egg kunne rulle over en medbringer. Nå har vi løst dette med å legge ei matte ved overgangen i vinkelen der eggtrekket går nedover. Her burde medbringeren vært konstruert på en annen måte, men vi håper at det fungerer tilfredsstillende etter modifiseringen. Ellers må jeg få legge til at monterings arbeidet gikk veldig bra, roser Olav Aasen.

Bruker tid i huset

Ha fokus

Olav Aasen bruker tid i huset. Dette mener han er en viktig faktor for å lykkes. – Jeg starter med å gå en runde i huset, plukker egg og sjekker allmenntilstanden til hønene. Dersom hønene fortsatt ligger i redene sjekker jeg om noen har prøvd å krabbe inn på eggbåndet. For å unngå høner på eggbåndet er det nå konstruert et «gitter» som hindrer dette. Så sjekker jeg strøbehovet og kjører gjødseltrekket. Gjødsla lagres i et hus utenfor. Huset er også innredet med et eget høytrykks befuktningsanlegg som kan tas i bruk ved behov, sier Aasen. – Ville du valgt aviarløsningen fra Landmeco igjen? – Jeg er godt fornøyd med løsningen slik den ble tilpasset huset. Om noe skulle vært annerledes må det har vært eggtrekket fra

Olav Aasen er utdannet revisor. Han fører selv regnskap og følger godt med på økonomien. – Eggproduksjon gir en helt grei økonomi slik det er i dag. For å lykkes som eggprodusent må man bruke tid i huset. Dersom man tenker at en slik produksjon går av seg selv er det lett å miste fokus på drifta. I tillegg er det smart å skaffe seg kompetanse basert på andres erfaringer. Her på Ringerike har vi et godt miljø både faglig og sosialt blant oss fjørfeprodusenter. Det gir oss en arena for å diskutere felles utfordringer og snappe opp ideer som en kan dra nytte av, sier Olav Aasen.

SMART SYSTEM: Et aviar har egne transportband for egg og gjødsel. På toppen av aviaret er det pinner for oppvagling.

STJØRDAL: Teamet fra John Deere går grundig til verks. Gjennom visuell inspeksjon, samtale med kunden og bildedokumentasjon, får de god informasjon som de tar med seg tilbake til fabrikken.

30 Samvirke 032013

Tar kunden på alvor Det er en småkald vinterdag i mars, og det har falt mye snø i Trøndelag de siste dagene. På Felleskjøpets verksted i Stjørdal står tre tyske representanter fra John Deere og leter etter feil på en tre år gammel traktor. Hvorfor? For å kunne produsere enda bedre traktorer som imøtekommer den norske bondens behov. ■■Roger Høyem

Bakgrunnen for besøket er prosjektet «Lifetime revision», hvor igjennom John Deere har en tett oppfølging av 12 utvalgte traktorer rundt om i Europa. En av disse befinner seg altså i Trøndelag, nærmere bestemt hos en bonde i Tydal, og nå er den inne til en møysommelig inspeksjon ved verkstedet på Stjørdal. – Vi ønsker å se hvordan våre traktorer fungerer under norske forhold, og jo mer ekstreme forholdene er, jo bedre, forteller Harald Schaefer som er revisjonsansvarlig ved John Deeres fabrikk i Mannheim, Tyskland. Han har brukt store deler av dagen til å skru fra hverandre den aktuelle traktoren, en John Deere 6430 Premium. Med seg har han en liste på over 200 kontrollpunkter han skal igjennom. Tett dialog med kunden

Hvert år eller hver 1000. time traktoren er kjørt (avhengig av hva som kommer først), besøker Schaefer og teamet hans de 12 ulike traktorene rundt om i Europa. Den tette oppfølgingen foregår over en fem-års periode, og alt de kommer over av feil blir utbedret og ikke minst rapportert tilbake til fabrikken. Men allerede lenge før de ankommer Stjørdal og det kalde nord, sitter teamet med informasjon om den aktuelle traktoren. De få utvalgte kundene som deltar i prosjektet, loggfører nemlig all bruk av traktoren – hva den er brukt til, hvor langt den er kjørt, og om noe spesielt hendte under den aktuelle kjøreturen. Loggen sendes inn til fabrikken med jevne mellomrom. – Gjennom møte med de som bruker våre traktorer og en inspeksjon av

selve traktoren, får vi meget verdifull informasjon som vi tar med oss videre tilbake til vår produksjonsavdeling. Den sjekklisten jeg benytter i dag, revideres kontinuerlig i takt med forbedringen av traktoren. Gamle punkter fjernes og nye kommer til basert på våre inspeksjoner og tilbakemeldinger fra kunden, utdyper Schaefer. Nå viste det seg at bonden fra Tydal hadde tatt meget godt vare på traktoren sin, og inspeksjonen som vanligvis skulle gå over to dager ble unnagjort på en dag. – Vi har aldri før sett en traktor som er tatt så godt vare på, forteller kvalitetsingeniør Sevastia Amanatidu som er med på ett av sine første kundebesøk. Med en dag til gode, ønsket teamet fra John Deere å møte andre kunder – gjerne noen med en traktor som kjøres ofte og hardt. Utfordringen ble tatt på strak arm av verkstedet på Stjørdal, og kort tid etter var teamet på vei til Heimdal utenfor Trondheim, og et møte med en John Deere 6170R og dens eier. – Upåklagelig service

John Arne Langørgen var ikke sen å be da han ble oppringt av Felleskjøpet med spørsmål om han kunne tenke seg å la representanter fra John Deere se over traktoren hans. – Jeg er meget fornøyd med traktoren, den oser kvalitet. Å ha selveste John Deere til å inspisere den, setter jeg selvsagt meget stor pris på. Det at de ønsker dialog med oss som kjører maskinene deres for å lage enda bedre produkter, syns jeg er veldig positivt, forteller Langørgen.

Til daglig driver han med snøbrøyting og diverse entreprenørtjenester, og det er i dette arbeidet hans nyeste John Deere, en 6170R, har fått testet kreftene sine det seneste året. Traktoren er kjørt mye og tungt. Om vinteren har den brøytet snø med både frontskjær og med snøfreser, og i sommerhalvåret har den fraktet utallige tunge hengerlass. Teamet fra John Deere spør Langørgen om det er noe han ikke er fornøyd med, om det er noe som ikke lever opp til forventningene, men han konstaterer nok en gang at han aldri har hatt en bedre traktor. Men plutselig kommer han på en ting: – Dekslet til et lite oppbevaringsrom inni hytta, sitter ikke godt nok, det løsner og faller ned, forteller han. Ikke det helt store problemet, men Harald Schaefer fra John Deere-fabrikken i Mannheim, spretter opp i hytta på traktoren for å se hva det gjelder. Han konstaterer kjapt at her mangler det en skrue, og noen minutter etterpå har han selv fikset problemet. Etter en titt inni motorrommet på traktoren, konstaterer teamet at her er det en del som må byttes. Schaefer hiver seg på telefonen, og ett minutt etterpå får Langørgen beskjed om at delen vil bli sendt direkte oppover fra fabrikken i Tyskland med en gang. – Upåklagelig service!, konkluderer Langørgen, før han sammen med Schaefer og teamet hans går inn for å fortelle mer om sine erfaringer med John Deere, og eventuelle ønsker og behov ved fremtidens traktor.

OLO

Natura Drøv Start gir god tilvekst Ingvar Dahlen, Skaun i Sør-Trøndelag, har endret kraftfôrvalget til sine økologiske kalver. For snart to år siden gikk han fra Natura Drøv 19 til Natura Drøv Start. – Det valget har jeg ikke angret på. Økt trivsel og bedret økonomi er resultatet, sier Dahlen. ■■Oddrun Karlstad

Natura Drøv Start er et kraftfôr som er spesialtilpasset for kalv, lam og kje. Kraftfôret har god smakelighet som gjør at dyra starter tidlig å spise, noe som er bra for drøvtyggerutviklingen.

Vitamin- og mineralinnholdet sikrer optimal vekst og utvikling. Fôret kan gis med fri tilgang fra fødsel til ca 3 måneders alder. Deretter fôrer han etter norm.

Selger oksekalvene, beholder kvigene

Dahlen har 12 årskyr og ei kvote på 85 tonn. Han har søkt om 10 tonn til og fikk dette innvilget i februar. – Årlig har vi åtte til 13 kalver, okse kalvene selges mens kukalvene påsettes. Kvigene kalver første gang et sted mellom 24 til 30 måneder. I første laktasjon har jeg hatt nær 8000 liter, mens «normalen» er omtrent 7400-7800 liter, forteller Dahlen. Han forteller videre at tallene fra januar var 6920 liter og på andre laktasjon 7721 liter. Deretter ligger ytelsen på om lag 8087 liter. Bedret fôrregime

– Hva var årsaken til kraftfôrbyttet? – Tidligere ga jeg kalvene det samme kraftfôret som kyrne. Etter en prat med Felleskjøpets fagkonsulent, Bernt Eggan, ble jeg anbefalt å gå over til Natura Drøv Start til kalvene og fortsette med Natura Drøv 19 til kyrne. Kalvene trenger et mer spesialfôr for å sikre tilveksten og å komme raskere i førstelaktasjon. (Se tabell for brystmål og tilvekst). Kalvene får nå 1 kg kraftfôr pr dag fra like etter fødsel. For å sikre opptaket gir jeg kraftfôr på flaske med smokk. Det setter i gang appetitten og får i gang drøvtyggerfunksjonen. Etter tre måneder trapper jeg opp kraftfôrmengden slik at de får 1 ¾ kg i døgnet. Samtidig går jeg i en myk overgang fra Natura Drøv Start til Natura Drøv 19.

VIKTIG MED SOSIAL KONTAKT: Natura Drøv Start er et kraftfôr som bør brukes de første tre månedene. – Sammen med fysisk kontakt gir dette gode muligheter for mjølkeproduksjon med forsvarlig inntjening, fremholder Ingvar Dahlen.

32 Samvirke 032013

Ved 16 måneders alder trapper jeg ned kraftfôret før første kalving. Nå har jeg en kalv som er fire måneder og som tar 2 kg Natura Drøv 19. Det er helt problemfritt, påpeker Dahlen. ØKER MEST: Omsetningen av øko logiske meieriprodukter økte mest i 2012. (Foto: Arvid Aas).

Kvigering og fôring

Dahlen er medlem i en kvigering i nær området. Det er han fordi det er sosialt og interessant å diskutere felles problem stillinger med andre. – I kvigeringen har vi stort fokus på brystmåling (se tabell). Ut fra resultatene her og tilveksten får vi en oversikt over tilvekst og om vi når de aktuelle målene ved kalveoppdrett, hevder han. Han forteller videre at han gir råmjølk til kalven med flaske i starten. Vannet tar kalvene fra drikkekar. Det varierer om han lar kalvene gå med mora den første tida, og han er påpasselig med stell og fysisk kontakt gjennom dyrets hele levetid. – Bør kalvekraftfôret forbedres? – Jeg ser ingen grunn til det slik det er i dag. Utfra tallene får jeg igjen det jeg forventer av investeringen på kraftfôr. Natura Drøv Start er et kraftfôr som bør brukes på spekalven inntil 3 måneder, det er spesiallaget for spekalven og gir god tilvekst. Sammen med fysisk kontakt gir dette gode muligheter for mjølkeproduksjon med forsvarlig inntjening, fremholder Ingvar Dahlen.

Brystmål og vekt fire første måneder NRF-kvige f. 06.09.12 Dato 07.09.12 03.10.12 01.11.12 02.12.12 01.01.13 10.02.13 24.02.13 31.03.13

Brystmål, cm 80 91 101 111 118 131 134 145

Vekt, kg 56 78 104 133 157 205 218 270

NRF-okse f. 20.10.12 Dato 22.10.12 01.11.12 02.12.12 20.12.12 01.01.13 21.01.13 10.02.13 24.02.13 31.03.13

Brystmål, cm 82 87 99 105 112 118 125 131 142

Kilde: Kukontrollen, Tine

Vekt, kg 59 70 98 115 136 157 182 205 255

Salg øko-matvarer økte i 2012 Omsetning av økologiske matvarer i norsk dagligvarehandel økte med 17,2 prosent fra 2011 til 2012. Størst omsetningsøkning er registrert på kjøtt, grønt og poteter. Størst omsetning i Norden har Danmark, fem ganger større enn Norge, målt i omsetning pr. innbygger. ■■Oddrun Karlstad

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og –forbruket skal være økologisk i 2020. Dette er nedfelt i regjeringserklæringen fra oktober 2009; Soria Moria II. Salgsøkning

Norsk dagligvarehandel solgte økologiske matvarer for 1 174,9 mill kroner i 2012. Fremdeles er det meieriprodukter som omsetter mest målt i verdi, med 1,5 prosents økning sammenlignet med 2011. På økologiske kjøttprodukter økte salget med 140 prosent, 17,5 på egg og 42 på frukt, bær og nøtter. Også grønnsaker og poteter opplevde omsetningsøkning med over 16 prosent. Tallene fremgår av en rapport som Statens landbruksforvaltning la frem i mars om omsetning av økologiske matvarer i 2012.

Mange kanaler

Salg av øko-mat skjer gjennom mange kanaler. I tillegg til dagligvarehandelen selges det øko-produkter for 325 mill kroner gjennom Bondens marked, bakerier, storhusholdninger og spesialbutikker. Øko-husdyr og -arealer

Produksjonen av øko-husdyr økte på alle dyreslag bortsett fra slaktekylling og sau/ lam. Prosentvis størst økning ble registrert på svin og målt i antall dyr ble det registrert flest på storfe. Salg av økologisk kraftfôr er økende, naturlig nok. Når det gjelder økologisk kornproduksjon utgjør den fortsatt bare 1,1 p rosent av levert korn. Arealer med størst øko-produksjon er fortsatt i Nord- og Sør-Trøndelag samt Hedmark.

Omsetning øko-matvarer, mill kr Produktkategori

Total omsetning, mill kr

Endring siste år, %

2011

2012

253,5

257,3

Kornprodukter, bakervarer

112

117,5

4,9

Kjøtt

23,6

56,7

140,3

Egg

87,3

102,6

17,5

Frukt, bær, nøtter

44,4

63,1

42,1

Grønnsaker, poteter

181,6

211,3

16,4

1 002,8

1 174,9

17,2

Meieriprodukter

Totalt

1,5

Kilde: Rapport nr 12/2013, SLF

Sikrer rekruttering Felleskjøpet står sammen med Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s i Norge bak kampanjen Grønn Utdanning. Målet er økt rekruttering til landbruket. – Vi må bli flinkere til å vise fram alle mulighetene som finnes, er budskapet fra de tre partnerne. ■■Roger Høyem

Kampanjen Grønn Utdanning er et langsiktig samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet Agri og McDonald’s Norge som retter seg mot fremtidige og nåværende studenter innen grønne utdanninger. Hensikten er å inspirere de som vil bidra til å forme fremtidens matproduksjon og sikre et bærekraftig og levende landbruk i Norge. Synliggjøring av de spennende jobb- og karrieremulighetene som finnes på bygda er et viktig ledd i kampanjen. – Gode jobbmuligheter er avgjørende for at folk skal jobbe og bo i hele landet. Det

er mange spennende muligheter på bygda og det norske landbruket er i stor utvikling. Det finnes muligheter om man vil jobbe med mennesker, dyr, planter, teknologi eller energi. Derfor jobber vi nå med å vise unge hvilke muligheter som åpner seg for de som velger en grønn utdanning, sier Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet Agri. Tar i bruk digitale kanaler

I årets kampanje som startet 7. mars, satses det på digitale kanaler. Den positive erfaringen fra tidligere år gir

nå inspirasjon til å løfte satsningen til et nytt nivå, blant annet med kompetansen Felleskjøpet bidrar med. Sosiale medier som Facebook og Instagram tas i bruk for å rekruttere flere unge til en grønn utdanning. Sentralt i kampanjen står profileringen av fem studenter som alle har valgt landbruksrelaterte studier, og gjennom de sosiale mediene åpnes det opp for dialog med disse. Slik håper Felleskjøpet og de andre samarbeidspartnerne å kunne synliggjøre mangfoldet og mulighetene som finnes innenfor landbruket.

VALGT LANDBRUKET: Fem studenter som står frem i kampanjen for Grønn Utdanning, har alle valgt landbruksrelaterte studier. Fra venstre: Gjermund R. Skjeseth, Anders Klaseie, Ingeborg Røberg, Ragnhild Duserud og Maren Stumlien. (Foto: Mathias Fossum).

34 Samvirke 032013

tus finner du i butikkene våre Pluss Pon

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Besøk oss på www.felleskjopet.no

™

DuPont

CDQ STugrasmiddel ™

BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av frøugras. God virkning ved lave temperaturer (4° C), forutsatt vekst. Godkjent i alle kornartene. Fleksibelt sprøytetidspunkt (senest st. 30 i havre, st. 37 i høsthvete og st. 39 i bygg og vårhvete) Blandbar med de fleste relevante midler. Både blad- og jordvirkning. Enkel handtering – lave doser

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

Store DON-variasjoner fra år til år • Se nøye på disse kartene. De viser hvor mye DON-innholdet i havre varierer fra år til år og mellom regioner. – Været er hovedforklaringen, tror kornsjef Hans Stokke i Felleskjøpet. • Det blir ingen store endringer i levering og priser i forhold til DON kommende sesong. ■■Håvard Simonsen

Bioforsk har laget en oversikt over innhold av mykotoksinet DON i havre for Felleskjøpet. Oversikten er basert på henholdsvis 12 500 og 11 400 laboratorie analyser av leverte havrepartier på Østlandet og i Trøndelag i 2011 og 2012. Tallene er brutt ned på kommunenivå, som danner grunnlag for DON-kartene for de to siste sesongene. Betydelige variasjoner

Som kartene viser, varierer DON-innholdet både mellom geografiske områder og fra år til år. Spesielt interessant er det at områder som slet med høye DON-verdier i 2011 ikke hadde like store problemer i 2012, og omvendt. For eksempel hadde områdene

på vestsiden av Oslofjorden høye DONverdier i 2011, men vesentlig lavere i 2012. I Trøndelag var det omvendt. Regionen hadde ingen problemer i 2011, mens det i 2012 ble registrert områder med høye verdier også her. Dette viser at Fusariumsoppen, som forårsaker mykotoksinet DON, er kommet til Midt-Norge. – Jeg tror hovedårsaken til variasjonene er været. Dyrkingsteknikken er neppe vesentlig endret fra en sesong til en annen, så været betyr mye, sier kornsjef Hans Stokke i Felleskjøpet. Han viser til at analyser av såkorn (havre) helt tilbake til 1970 viser stor sammenheng mellom regn i juli, det vil si når havren blomstrer, og fusarium-infeksjon.

«Jeg tror hovedårsaken til variasjonene er været. Dyrkingsteknikken er neppe vesentlig endret fra en sesong til en annen, sier kornsjef Hans Stokke» DON-nivå havre etter mottaksdato 5000 4500 4000 3500 3000

2011

2500

2012

2000 1500 1000 500 0 < 15.08

36 Samvirke 032013

16-30.08

1-15.09

16-30.09

1-15.10

ULIK UTVIKLING: DONinnholdet i havre økte utover høsten i 2011, mens innholdet flatet ut og gikk ned utover høsten 2012. Årsaken var trolig overmoden åker og mye legde som ble høstet for sent i 2011.

KONTROLL: – Med dagens mykotoksinnivå har vi god kontroll. Vår sortering av kornet gjør at Felleskjøpet kan bruke 30 000-40 000 tonn mer havre i svinefôret, forklarer Stokke.

Stokke peker også på en annen interessant forskjell mellom de to sesongene. Mens DON-innholdet i havren hele tiden økte utover høsten i 2011, flatet det ut og gikk ned utover i sesongen i 2012. Forklaringen er trolig at åkrene i 2011 var sådd tidlig og ble overmodne utover høsten. Dessuten ble det svært mye legde dette året. I 2012 varierte såtiden mye mer. Mye var sådd sent og klarte seg dermed bedre utover høsten. Det var heller ikke så mye legde. Har kontroll

– En viktig lærdom er at ingen år er som det forrige. Når variasjonene er så store, blir det også vanskelig å legge opp rutiner

bare på erfaring. Vi må være forberedt på å håndtere situasjoner der og da. Det gjelder både Felleskjøpet og kornbonden, sier Stokke. – I Felleskjøpet klarer vi imidlertid å håndtere situasjonen med de DONnivåer som har vært de siste årene. Det viser kontrollanalyser som vi hele tiden tar av kraftfôret. Vi ligger godt under grenseverdiene som myndighetene har satt. Men det koster, fortsetter Stokke. Ved hjelp av hurtigtester på korn mottakene, som tas av nesten hvert fjerde lass som leveres, og laboratorieanalysene av samtlige varepartier, foretar Felleskjøpet en sortering av havren. I tillegg tas det nye prøver når lagrene rulleres. Dermed kan havrepartier med ulikt DON-innhold blandes og brukes slik at det ikke blir for høyt mykotoksininnhold i kraftfôret. – Det er viktig å ha kontroll på dette, for å kunne utnytte den norske kornavlingen best mulig. Med dagens sortering og nivå av mykotoksiner kan Felleskjøpet bruke anslagsvis 30 000-40 000 tonn mer havre i svinefôret, forklarer Stokke.

Ingen store endringer Det blir ingen store endringer i mottak og betaling i forhold til mykotoksiner kommende sesong, forteller kornsjef Hans Stokke. Avregning i forhold til DON-innholdet i havre og mathvete fortsetter. DONklassene i havre vil bli de samme. I hvete gjelder myndighetenes krav om at DONinnholdet ikke må være over 1250 μm/kg for at kornet skal bli godkjent som mat. Det er ikke aktuelt å ta i bruk avregning etter DON-innhold i bygg eller rug.

Proline, men...

Sprøyting med soppmiddelet Proline i det havren blomstrer er ansett som et av de mest effektive tiltakene for å unngå oppblomstring av Fusarium graminarum, som er den soppen som under gitte forhold produserer mykotoksinet DON. – Proline fungerer hvis man er ute i rett tid. Forsøk viser at forekomsten av DON omlag halveres ved riktig sprøyting. Men i og med at vi har benyttet bare ett aktivt middel, er det tegn som tyder på at vi i stedet kan få en oppblomstring av mykotoksinene T2 og HT2. T2 og HT2 produseres av en annen Fusarium-sopp, og denne kan bli mer potent når vi bekjemper Fusarium graminarum. Dette er noe vi må være oppmerksomme på, sier Stokke. Han understreker at jordarbeiding, vekstskifte og valg av sorter er viktig i tillegg til sprøyting. – Jeg opplever nok at myndighetene har fått en mer nyansert oppfatning av tiltak mot erosjon, for å finne en god kombinasjon i kampen mot mykotoksiner, sier Stokke, og viser til at forskere er klare på at pløying er viktig i mykotoksin-kampen. Kartene viser innholdet av DON i havre levert til Felleskjøpet i 2011 og 2012. I flere regioner er det betydelige forskjeller mellom de to årene. Resultatene viser også at problemer med fusarium-sopp og mykotoksiner inntok Midt-Norge i 2012. Prøvetaking er dyrt. Laboratorietestene som ligger til grunn for disse kartene, koster til sammen ca. 2,5 millioner kroner pr. sesong.

besøkte holstad: Adm. direktør John Arne Ulvan og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum i munter passiar på Holstad.

Ministerbesøk hos Felleskjøpet Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum besøkte Felleskjøpets avdeling på Holstad i mars. Ministeren var spesielt opptatt av å få kunnskap om såkornbehandling via ThermoSeed-prosessen. ■■ Oddrun Karlstad Foto: Arvid Aas

Slagsvold Vedum møtte Felleskjøpets ledelse, ved adm. direktør John Arne Ulvan, direktør landbruk Kristen Bartnes, industrisjef Arnfinn Sjøseth og markedssjef Bjørn Stabbetorp for å bli orientert om ThermoSeed spesielt og plantekultur generelt. 38 Samvirke 032013

Ut i anlegget

Etter en teoretisk gjennomgang var det besøk ute i ThermoSeed-anlegget, både ved prosessområdet og pakkeroboten. Slagsvold Vedum ble forklart om såkornets gang fra bonde, transport, ThermoSeed-prosessen, robotpakking i storsekk og ut til lager.

Mer miljøvennlig

ThermoSeed-prosessen baserer seg på varme og damp og har bidratt til en årlig reduksjon på 60 000 liter kjemisk beisemiddel. Denne nye metoden fjerner spiretreghet i korn, og er et betydelig bidrag til et mer miljøvennlig landbruk.

ThermoSeed, mat og miljø Samvirke spurte statsråd Slagsvold Vedum hvilke miljømessige hensyn han mente var viktigst ved bruk av ThermoSeed. – Å redusere bruken av beisemidler er bra for miljøet, for bonden og for de ansatte som jobber med dette. Når man i tillegg oppnår bedre kvalitet på såkornet er det et stort pluss, hevdet Slagsvold Vedum. – Tror du at ThermoSeed kan bidra til å heve omdømmet til norsk landbruk ute i befolkningen? – I sum, ja. Norsk landbruk må ligge i forkant for hele tiden jakte nye løsninger for å ivareta eget omdømme. Alle er avhengig av legitimitet i opinionen og her er alle bidrag til stor hjelp. – Hvilke andre innen norsk næringsliv bør få økt kunnskap om ThermoSeed? – Norsk næringsliv generelt bør få økt sin kunnskap om hvor velutviklet norsk landbruk er. Hvilke kompliserte prosesser som landbruket står for, både når det gjelder kraftfôr- og såvareproduksjon og andre produksjonsprosesser. For mange er det en godt bevart hemmelighet at landbrukets organisasjoner driver med

forskning og utvikling. Matproduksjon er ikke en selvfølge, jo større oppslutning om dette vi får, jo bedre er det. Slik sett har matskandalene bidratt til mer positivt fokus på norsk mat, men jeg tror vi har mer å gå på her for å fortelle om fordelene med norsk landbruk, mente han. – Den oppnevnte ekspertgruppa oppfordret i sin rapport til støtte for tørking og lagring på gård for korntørking under 15 %. Hvilke løsninger mener du er aktuelle for å sikre tilstrekkelig kapasitet? – Hensikten med ekspertgruppa var at den skulle bidra til å finne flere verktøy som kunne løse utfordringene i dagens kornpolitikk. Så får vi ta en debatt med Bondelaget

og Småbrukarlaget for å finne rett måte å gjøre endringer på. Å lagre korn gjennom prissetting gjør at vi må diskutere virkemidler for investeringer, som for eksempel rentestøtte på lån. Vi må ta debatten, og jeg ser også for meg at Norske Felleskjøp vil ha en rolle her, sa Trygve Slagsvold Vedum.

FORNØYD MED THERMOSEED: – Redusert bruk av beisemidler er bra for miljøet, for bonden og for de ansatte som jobber med dette. Når man i tillegg oppnår bedre kvalitet på såkornet er det et stort pluss, hevdet landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.

AG USD

POSITIVE EFFEKTER: Tidlig tilvenning til spegrisfôr har flere positive effekter da store kullstørrelser gjør at purkas melkeproduksjon ikke alltid tilfredsstiller grisungenes fulle vekstpotensial. FORMAT Start 170 vil sammen med purkemelk dekke næringsbehovet hos smågrisene. (Foto: Petter Nyeng).

Gi spegrisen FORMAT Start 170 Med økende kullstørrelser og ønske om høge avvenningsvekter kan det i mange tilfeller være positivt med tilleggsfôring til grisungene allerede noen få dager etter fødsel. FORMAT Start 170 er en nyutviklet spesialblanding beregnet for spegris allerede fra første leveuke. ■■Kari Helga Viken, fagsjef svin, Felleskjøpet

40 Samvirke 032013

«Dagens store kullstørrelser og økende krav til høy tilvekst hos smågrisen gjør at purkas melkeproduksjon ikke alltid er nok til å tilfredsstille grisungenes fulle vekstpotensial.»

Felleskjøpet har i mange år hatt et eget spe grisfôr med navnet FORMAT Mysli G. Et nytt spegrisfôr, FORMAT Start 170 erstatter dette fôret, og er nå tilgjengelig i småsekk. Det nye spegrisfôret kan brukes allerede fra første leveuke. Dette er en smakelig og konsentrert prestarter som gir god introduksjon til annet fôr enn purkemelk. Ca. 14 dager før avvenning bør spegrisen gradvis tilvennes annet smågrisfôr, som for eksempel FORMAT Kvikk 160.

til spegrisen de to første ukene etter fødsel, mens innholdet av amylase, som spalter stivelse, er lavt. FORMAT Start 170 inneholder relativt høye nivåer av melkeprodukter samt fiskemel som er lettfordøyelig for spegrisen. Råvarene har god smakelighet samtidig som de er tilpasset fordøyelsessystemet til spegrisen. FORMAT Start 170 har i tillegg optimal blanding av organiske syrer som bidrar til god helse.

Positive effekter

Sammen med smågristorv

Tidlig tilvenning til spegrisfôr har flere positive effekter. Dagens store kull størrelser og økende krav til høy tilvekst hos smågrisen gjør at purkas melkeproduksjon ikke alltid er nok til å tilfredsstille gris ungenes fulle vekstpotensial. FORMAT Start 170 vil sammen med purkemelka bidra til å dekke næringsbehovet hos smågrisene helt fra starten. Dette er særlig viktig i kull der purka ikke har optimal melke produksjon, eller hvis kullet er veldig stort. Melkeprodukter og fiskemel

Purkemelk inneholder relativt mye protein og har høyt energiinnhold. Innholdet av enzymet laktase, som spalter melke sukkeret laktose, er svært høyt i tynntarmen

Spegrisfôr eller annet smågrisfôr kan med fordel tildeles sammen med PLUSS Smågristorv (med jern) i det området der smågrisen er aktive. Ta vekk gammelt fôr og gi nytt, slik at det hele tiden er ferskt smågrisfôr tilgjengelig. Om man bruker smågristorv i fødebingen, må denne byttes ut med PLUSS Avvenningstorv ca. 1 uke før avvenning. Dette vil redusere faren for utbrudd av diaré hos smågrisen.

Fakta Tips om fôring og stell av smågris • Rask tilgang på råmelk etter fødsel • Tilskudd av tilstrekkelig med jern • God tilgang på vann • Tilgang til smågrisfôr fra første leveuke. Gis tørt på gulvet, gjerne sammen med smågristorv • Gi lite og ofte med smågrisfôr – alltid ferskt og godt! • Fjern fôrrester • Fri tilgang på smågrisfôr fra ca 3 ukers alder • Nok spiseplasser • Unngå fôrskifte uka før avvenning og to uker etter avvenning • Ved bruk av torv ved avvenning skal det byttes til avvenningstorv uten jern en uke før avvenning • Ved diareproblemer anbefales restriktiv fôrtildeling og tilgang til elektrolyttblanding

Ny og bedre avvenningstorv

PLUSS Avvenningstorv er torv uten jern. Den nye avvenningstorva er nå tilsatt sink og enda bedre syremiks som begrenser risikoen for avvenningsdiaré. Dette skjer ved å redusere pH-økningen som ofte

forekommer i mage-tarm-kanalen etter avvenning. Torva er også tilsatt medisinsk kull som virker forebyggende mot diaré.

Felleskjøpet sine kraftfôrblandinger til smågris FORMAT

Bruksområde

Kommentar

NYHET! Start 170

Smakelig og konsentrert spegrisfôr som gir god introduksjon til annet fôr enn purkemelk. Fra 1 uke etter fødsel til ca 2 uker før avvenning. Deretter annet smågrisfôr.

Tilsatt melkeprodukter og fiskeprodukter som er godt tilpasset tarmkanalen til spegris. Meget høy smakelighet.

Kvikk 160

Til smågris i besetninger der helse- og miljøforholdene er gode. Kan også brukes som fase 1-fôr ved fasefôring av smågrisene.

Høyt næringsinnhold tilpasset smågris med godt vekstpotensial.

Robust 150

Avvenningsblanding til besetninger der høg tilvekst ikke er avgjørende. Kan også brukes som fase 2-fôr ved fasefôring av smågrisene.

Moderat innhold av energi- og protein. Tilsatt melkeprodukter og fiber som er positivt for god tarmhelse og avvenningsproblemer.

Kvikk 140

Enhetsfôr til smågris i besetninger der høg tilvekst ikke er avgjørende. Kan også brukes som fase 2-fôr ved fasefôring av smågrisene.

Prisgunstig smågrisfôr med moderat næringsinnhold.

AG USD

Eldre høner yter som aldri før

VIKTIG FOR SKALLET: KROMAT Verpefôr inneholder en blanding av fin og grov kalk for å dekke verpehønenes behov for kalsium til blant annet skalldannelse. (Foto: Petter Nyeng).

KROMAT Egg-sortimentet utvides for å tilpasses høytytende flokkers behov etter 40-45 ukers alder. Nyheten KROMAT Egg 100 S er utviklet for høytytende flokker med behov for ekstra kalsium. ■■Trude Ulven, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

Tilbakemeldinger forteller at stadig flere flokker produserer så godt at det ikke er nødvendig med nedjustering av protein innhold selv når flokken kommer opp i den mer kalsiumkrevende alderen (40 uker +). Det er disse flokkene som nå kan tilbys KROMAT Egg 100 S. Økt behov med alderen

KROMAT Verpefôr inneholder en blanding av fin og grov kalk for å dekke verpehønenes behov for kalsium til blant annet skalldannelse. Kalsiumbehovet øker etter hvert som hønene blir eldre. Ved 40 ukers alder har verpehøner allerede produsert 9-10 kg egg. Dette setter spor på skjelettet. Samtidig svekkes hønas evne til å absorbere og omsette kalsium. For resten av produksjonsperioden må mengden kalsium i fôret økes. Endret produksjonskurve

Overgangen til mer kalsiumrike blandinger (S-blandinger) har gjerne sammenfalt med overgang til mindre konsentrert fôr. 42 Samvirke 032013

Årsaken er at verpeprosenten omkring 40-45 ukers alder begynner å avta samtidig som fôropptaket gradvis øker. Dette gjør at overgang til mindre konsentrert fôr passer godt til flokkens behov, noe endret produksjonskurve og næringsbehov. Stadig færre flokker har denne produksjonskurven. Verpeprosenten avtar mye senere i innsettet enn før, om noen sinne. Det er ikke sjeldent i dag med flokker som fortsatt har nær mere 90 % verping etter 60-70 ukers alder. Eggmassen (eggvekt x verpeprosent) øker gradvis gjennom hele innsettet. Med stadig mer nøysomme hybrider ser vi at fôropp taket holder seg relativt stabilt, noe som stiller krav til en vedvarende høy nærings tilgang. Overgang til mindre konsentrerte blandinger har gitt nedgang i eggvekt. Fra Egg 100 til Egg 100 S

Våre råd har tidligere vært å vente med overgang fra KROMAT Egg 100 til KROMAT Egg 105 inntil flokken «gir beskjed» om at den trenger et mindre

konsentrert fôr. Beskjeden fra flokken skal komme som en utflating av utviklingen i eggmasse, en reduksjon av verpeprosenten eller tendenser til bløtere gjødsel. De som har fulgt disse rådene har gjerne ikke byttet fra Egg 100 før de har trengt et fôr med høyere kalsium for å sikre skallkvalitet. For å tilpasse oss flokkene som ikke vil redusere produksjonsmengden tilbyr vi nå KROMAT Egg 100 S. Dette er et fôr som dekker næringsbehovene for høytytende flokker ettersom de blir eldre og får økt behov for kalsium. Tidspunktet for overgang til en mer kalsiumrik blanding (S-blanding) skal styres av flokkens produksjon. For de fleste flokker er det naturlig med en overgang til en S-blanding etter 40–45 ukers alder. KROMAT-sortimentet til verpehøns er satt sammen av flere blandinger tilpasset flokker med ulike produksjonsnivåer og nærings behov. Felleskjøpets spesialiserte fagkonsulenter på fjørfe kan bistå med råd og veiledning for å finne rett fôr til din flokk.

Husker du høsten 2012? Det gjør denne...

HUSSAR – ugrasmidlet som kan det meste Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/hussar for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

Det unike med KOFASIL ensileringsmidler: • • • •

Lite tap av sukker Begrenser gjær- og muggsopp Begrenser innholdet av etanol God effekt mot bakterier og sporer (Clostridia og Listeria) • Økt fôropptak og produksjon • Ikke etsende på hud • Ikke korroderende på maskiner

Du trenger ikke lenger lete etter nåla i høystakken Tørrstoffprosent i graset 15

KOFASIL ® LP Rundballer

Rundballer og plansilo KOFASIL ® Ultra

ADDCON Nordic AS

www.addcon.com

Herøya Industripark, tlf: 3556 4100

TALIUS

™

DuPont

soppmiddel

NY STANDARD I KORN ... Effektiv mot mjøldogg, god langtidsvirkning, ny virkemåte og utmerket blandingspartner til andre soppmidler.

Anbefaling Ved begynnende angrep i alle kornarter 25 ml / daa Talius®

BBCH 25 - 49

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

AG USD

Gi kopplammene Pluss Pontus Lamminga er i gang og det kan være god lønnsomhet i kopplamproduksjon. En riktig sammensatt melkeerstatning som inneholder nok fett og protein sikrer kopplamma en god start. ■■Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Kopplamma trenger råmelk, helst fra sau, så raskt som mulig etter fødsel. Et lam på 4 kg har behov for ca. 8 dl råmelk første levedøgn. Anbefalt mengde råmelk pr. fôring er 1-2 dl. Melkeerstatning

Pluss Pontus gir høg tilvekst på kopp lamma. Den har et høgt energiinnhold og høgt innhold av fett og protein. Pontus har god smakelighet, er lett å blande ut og er stabil i oppløsning i flere timer etter utblanding. Utfôring

Pluss Pontus passer godt både til manuell fôring med flaske og til ulike automatfôringsopplegg. Det er stor økning av salget av helautomatiske lam- og kjefôrere. Disse automatene sikrer riktig tildeling av melke erstatning, og gir god hygiene og renhold rundt fôringa. Tidlig avvenning

Kostnaden pr. kg tilvekst er lavere med kraftfôr enn med melkeerstatning. Tidlig avvenning på melkeerstatning og tidlig opptak av kraftfôr gir tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen. Det anbefales at lamma har en vekt på minimum 10 kg og tar minimum 100 gram kraftfôr pr. dag ved avvenning med Pluss Pontus. Friskt vann, fri tilgang på FORMEL Mysli Start og godt grovfôr anbefales til kopplamma fra dag 1. Fra ca. uke 7 anbefales overgang fra FORMEL Mysli Start til FORMEL Lam.

FOR EN GOD START: Kopplamma trenger råmelk, helst fra sau, så raskt som mulig etter fødsel. Pluss Pontus er en god melkeerstatning og passer godt til både manuell og automatfôring. (Foto: Petter Nyeng).

AG N

KO R

KAN ØKE NÆRINGSTILFØRSELEN: Gramitrel inneholder magnesium, mangan, kobber og sink. Dette dekker i hovedsak opp det som er de marginale næringsstoffene i korn. (Foto: Håvard Simonsen).

Gramitrel for økt næringstilførsel i korn Gramitrel er utviklet for å dekke et økende behov for topping av næringstilførselen i høyproduktiv åkerproduksjon i korn. Omfattende analyser av mange forsøksresultater ligger til grunn for produktutviklingen. ■■Bjørn Tor Svoldal, Yara

Sortsforedling og genetiske endringer i plantemateriale gir større avlingspotensiale og krever bedre og raskere næringstilførsel. Under litt ugunstige forhold henger ikke næringsopptaket med via rotnettet med resten av planteutviklinga, og næringa må tilføres via bladgjødsling, gjelder spesielt mikronæringsstoffene. Dekker marginale næringsstoffer

Ikke-biotiske faktorer som klima, temperatur, vasshusholdning, jordstruktur og pakkingsskader virker inn på rotopptaket av næringsstoffer. YaraVita™ Gramitrel er tilpasset og sammensatt med næringsstoffer som Yara har funnet som de mest marginale i kornproduksjonen. Gramitrel inneholder

magnesium, mangan, kobber og sink. Dette dekker i hovedsak opp det som er de marginale næringsstoffene i korn. I tillegg er det litt nitrogen, men produktet er ikke å anse og bidra der N er minimumsfaktor. Tyske forsøk (se tabell) viser at en kan oppnå meravlinger både i åker med stort avlingspotensiale og åkre med mindre avlingspotensiale. Sikrer utbyttet

YaraVita™ Gramitrel kan således sikre et godt utbytte både der en har et stort eller noe mindre avlingspotensiale. Forebyggende behandling tilsier at en bør planlegge i tide og ha tilgjengelig produktet på gården som for annen gjødsel.

Tankblandinger med Gramitrel og andre plantevernmidler finner en på nettet eller Yara sin tankblande-app. Gramitrel brukes forebyggende i den mest intensive vekstperioden, 200 ml/ daa i begynnende strekning, men man kan også gi 100 ml/daa allerede fra sen ugrassprøyting for å gi en god start. Dette gir mulighet for å ta ut større andel av avlingspotensialet. Med ekstreme værforhold, både ved tørkestress og overskuddsnedbør, er det viktig med en balansert tilførsel av næringsstoffene, noe som det også er tatt hensyn til ved sammensetning av YaraVita™ Gramitrel. Produktet fås i 10 liters kanner.

I middel for forsøksfelt med 2 gjentak gav følgende resultat i høsthvete gruppert etter avlingspotensiale:

46 Samvirke 032013

Kontroll kg/daa

Bladgjødsla med YaraVita™Gramitrel, kg/daa

Meravling i kg /daa

Meravling i %

766

789

3,0

535

561

4,9

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

John Deere MowMentum™ gressklippere 3-i-1 Med John Deeres nye gressklippere kan du hele tiden velge om du vil klippe med oppsamler, bioklipp eller spre gresset. Under gode forhold vil du kanskje bruke bioklipp. Men er gresset høyt eller vått, kan du lett omstille til oppsamling eller spredning av gresset. Om høsten kan den brukes med bioklipp og male opp løvet og/eller du kan samle det. Bytte av kniv er ikke nødvendig, den takler alle klippemetodene. Ready Start vil si lett å starte, ingen primer eller choke, trekk lett i startsnora og motoren går. Er det ønskelig med el-start, kan du velge modell JM46. MowMentum™ Du skyver bare håndtaket forover, og klipperen begynner å gå trinnløst. Den avtar når du holder håndtaket igjen. Om du så bare holder i hånd-

taket og går framover, begynner framdriften. Den tilpasser seg til den hastigheten du ønsker eller jobben krever. Med dette nye drivsystemet gjør du gressklippingen enklere og raskere.

Du får kjøpt den på Felleskjøpet. G-25-13 JM36 halvside

Modell JM36

Det beste

kraftfôret

skapes med kunnskap og engasjement

I Felleskjøpet jobber vi daglig med å høyne kvaliteten på hele kraftfôrsortimentet. Slik bidrar vi til økonomiske og trygge produkter både for bonden og forbrukerne. Les mer om KROMAT fjørfefôr på fkra.no og www.felleskjopet.no

I fint driv på Finnmarksvidda. Foto: Kjell O Brun.

Stolt samarbeidspartner Felleskjøpet er stolt samarbeids partner til Thomas Wærner i Team Appetitt og Arnt Olav Skjerve i Team Labb. Begge deltok nylig i Finnmarksløpet og tok henholdsvis 1. og 2. plass. – Thomas Wærner er en meget god ambassadør for Felleskjøpet, og han har vært med oss i snart 15 år med både oppturer og nedturer. Å vinne Norges tøffeste hundeløp

gjøres ikke uten en fantastisk fører, fantastiske hunder og den beste medspilleren på fôrsiden. Dette er nok en bekreftelse på at Felleskjøpet kan hundefôr, sier divisjonssjef i Felleskjøpet, Morten Johansen. Felleskjøpet Fôrutvikling, Team Appetitt og Team Labb har utviklet et spesialfôr til sledehund. Fôret inneholder ekstremt mye fett av en spesiell kvalitet og ellers et næringsinnhold som er tilpasset tilleggs fôret og «snackingen» som brukes under lange og harde løp.

Om Finnmarksløpet

Finnmarksløpet er Europas nordligste sledehundeløp. Løpet ble første gang kjørt i 1981. Finnmarksløpet er egentlig to løp. Ett løp på 500 km som kjøres med inntil åtte hunder, og ett løp på 1000 kilometer med maksimalt 14 hunder foran sleden. Felleskjøpet har vært hovedsamarbeidspartner til Finnmarksløpet siden 2008.

Fornøyde og ivrige Labb-hunder.

Vinner av Finnmarksløpet, Thomas Wærner. Foto: Roar Kristiansen.

Foto: Anne K. Ingvoldstad.

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Gravemaskin/traktorgraver. Alt av interesse, også defekt. Max kr 60 000,-. Transport ordnes. Tlf. 928 00 139 Behandlingsboks til storfe. Tlf. 454 01 671 (Akershus) Traktortilhenger, 3-5 tonn, gjerne defekt, men hjulgang og drag må være intakt. Tlf. 901 03 967 Pallegaffel, til Lien laster. Jekketralle, kort modell, må være i orden. Tlf. 414 72 934 (Østfold) Brukt, rimelig hjullaster. Tlf. 954 45 747 Traktorskuffe, bakmontert, Yndestad Industri, 2,0-2,2 meter, m/triangel. Tlf. 413 63 696 Lett dumperhenger, kr 30.000-80.000,-. Tlf. 958 00 310 (Nord-Trøndelag) John Deere 1140/1640 m/OPU-hytte. Tlf. 911 87 536 el. e-post kj-haugs@online.no Ballevogn til firkantpresse. Helst Telemarkeller Vestfold-området. Tlf. 469 60 839 Skålharv, rundballeklype og dyrehenger for storfe. Tlf. 414 18 095 (Østfold) Propellvifte til høytørke. Annet grasutstyr også av interesse. Tlf. 481 71 834 (Buskerud) Piggkjetting til 11-32 hjul. Hjulgrabb til fôrutlegging. Tlf. 917 33 094 (Oppland) Fiona grasfrøsåmaskin. Tlf. 906 39 758 (Hedmark) Dronningborg D3000 deletresker. Eldre beltegraver. Tlf. 954 45 747 (Vestfold)

Til salgs JeMa kornelevator 8,8 m lang, m/støvsuger på toppen. 3 m kornskrue i tippesjakt er påkoblet i bunnen på elevatoren. Utstyret er i god stand, kr 8.000,-. Spiro avløpsrør fra støvsuger kan medfølge, rimelig. Brytere, motorvern og ca. 12 m kabel, rimelig. Tlf. 924 58 123 eller ospigseth@gmail.com Opphørssalg: Kombirive, rotor, 4 meter, JS CRS, delemaskin. Deler til Deutzh Fahr SM 45 rotorslåmaskin. Deler til Taarup fôrhøster, 1,35 meter. Tilhengerramme, m/500-hjul. Motorer: Nye fotmotorer, 2 hk, 1-fas, halv pris. Brukte motorer, 5 hk, 3-fas. Gi bud. Tlf. 69 22 27 91, kveld (Østfold) Helly Hansen kraftfôrsilo, ubrukt rektangulær silopose 9 m³, 1,5x2,2x3,6 m. M/tilhørende bolter. Ikke mva pliktig. Tlf. 415 23 169

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

50 Samvirke 032013

Dal-Bo ringtrommel, 3 deler, ca. 3,8 m bred, 38 cm ringer. God stand, lagret innendørs, kr 10.000,-. Tlf. 454 01 671 (Akershus) Ammoniakkbeh. halm, 1,20 bunter, behjelpelig m/lessing. Tlf. 920 95 453 (Hedmark) Väderstad harv HJ 40, sloddeplanke og etterharvsfelt, meget lite brukt. FK-trommel, 3 felt, 335 cm bred, 45 cm ringer, løft og langt slepedrag. Storsekkløft Trima, tårn justerbart i høyden. Bilder kan mailes. Tlf. 911 18 388 el. mail bkrist-h@online.no (Østfold) Hesteutstyr: brystsele ponni og brystsele/ maratonsele hest, 150 -165 cm. Selene er komplette med hodelag, tømmer og bakseler og trekkliner. Maratongigg i stålrør med kompaktgummi på hjul. Tømmerdoning m/ drag. Bilder kan mailes. Henv. 911 18 388 el. mail: vognhus@online.no (Østfold) Amazone gjødselspreder, ettermontert karmer, rommer 1 storsekk. Helt ny PTO-aksel, lagret inne, kr 4000,- + mva. Tlf. 971 71 014 (Østfold) JF skiveslåmaskin, 2,4 meter, m/ stengelknekker, 3-pkt. Tlf. 413 63 696 Høyvogn, solid, har både skjeker og traktordrag, rimelig. Tlf. 997 863 19, el. epost: bjoweberg@gmail.com Ferist, 2 x 4 m, type Lonbakken, med stålfundament, for 10 T akseltrykk. Tlf. 952 22 259 el. e-post. neige@online.no Hardi åkersprøyte, 300 liter, i bra stand, overhalt m/nye dyser, ekstrautstyr for fylling av tank. Ringtrommel, 2,5 meter, 3-pkt oppheng, hurtigkobling. Tlf. 472 38 002 (Buskerud) Lite brukt Dalen snøfres 2006, lagret innendørs, selges gr. lite snø, kr 25.000,-. Tlf. 958 00 310 (Nord-Trøndelag) Fødeslanger/rør med hull til drypp-vanning jordbær, 42 ruller med 33 kveiler/rull, totalt ca 5.460 m slanger. Lagret i låvekjeller Østfold. Tlf. 69 17 56 16 el. 932 17 998 el. epost: morfinst@online.no Underhaug avlesservogn, 3 meter, 500/55-15,5 hjul. Jufa kombivogn, m/18 fôringsplasser. Underhaug avlesservogn, 3 meter 500/55-15,5 hjul. Serigstad fôrhøster FS 134. Mineralgjødselspreder Rauch 701. Fjørharv, 3 meter m/triangel. Slodd 2,5 meter m/triangel. Orkel traktorhenger, TSA, 3,2 meter. 2 hjuls slåmaskin, 1,4 meter. Traktordekk Good Year, 6 lag Radial, ca 50%, 16.9 R X 34 (420/85R 34) Div. tvillinghjul til traktor og div. andre hjul. Vannpress, til runde siloer, 5 og 6 meter. Tlf. 909 79 218

Wärtsila kombimaskin, 2,40 meter, m/oljetrykk og løftesylinder. Erlands åkersprøyte, 600 liter tank, 8 m bom. 2 par kjettinger til traktor. Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold) AsaLift PO90 purreopptaker. Super Prefeer plantemaskin, meget rimelig. Tlf. 414 18 095 (Østfold) Kulturharv, Sisu, 2,4 m, m/sloddeplank og ribbetrommel. Kjørt bare på lett sandjord, rimelig. Tlf. 997 86 319, el. epost: bjoweberg@gmail.com Tume harv, 3,7 meter, m/sloddeplanke og ribbetrommel, billig. Lagret inne, meget god stand. Tlf. 909 17 634 (Østfold) FM-Cambridge ringtrommel, 3-delt, arbeidsbredde 3,2 m. JUKO såmaskin, 17 slepelabber, totalbredde ca 2,5 m, beholdervolum 340 l. Potila fjærharv, 28 fjærer, arbeidsbredde ca 3,0 m. Alt er lagret tørt innomhus og i bra stand. Tlf. 982 28 717 (Østfold) Flygt møkkpumpe, 7,5 kw, m/fullt automatikkskap, kr 9000.-. Zordan traktor aggregat, 20 kva, m/automatsikringer og 2 stk 3-fas uttak, kr 8000,-. Begge ekskl.mva. Tlf. 62 49 31 90 el. 979 77 126 ELHO rundballepakker, enkel, m/HMV hurtigkobling og teller. Tlf. 71 66 32 51 el. 901 94 460 (Nordmøre) Stanhay S 870 presisjonsslåmaskin. Troll ramme m/styring. Høysvans. Vicon Nelly høyrive. Helly Hansen kraftfôrsilo, 2,30x2,30 (13 m³). Tlf. 996 99 738 Løken traktortilhenger, type L-80, -89 mod., underliggende tippsylinder, stålplate i bunn, to sett ekstra lemmer: kornlemmer og halvhøye lemmer, dyrelem, forlengerdel for plan. Lysopplegg, registrert. Lite brukt, stått under tak når den ikke har vært i bruk. Tlf. 906 25 570 (Valdres) Gjerdesag, m/rullebord, 3-fas, kr 9.000,-. Winsconsin stasjonær motor, 1-syl., kr 1.000,-. Liten traktortilhengar, u/tipp, kr 2.000,-. Stor høvelbenk, kr 700,-. Tlf. 975 27 409 (Hordaland) Agria motorslåmaskiner, 2 stk, 8 hk, 1,20 m kniv, m/universalbjelke. Kverneland silosvans, 9 tinder. Traktorskuffe, 1,80 meter, nesten ny. Tlf. 936 16 269 (Sunnmøre) Fransgård sidevenderive, HE260. Tume fjørharv, SV30. Tlf. 33 39 60 09 el. 902 08 029 (Vestfold)

Bestill annonse i Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 64 97 53 33 el. 917 90 880. Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

Viktige telefonnummer

Bestill kraftfôr via mobil Hos Felleskjøpet kan du nå bestille kraftfôr via mobilapp. Med en smart telefon eller et nettbrett er bestillingen kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden! For å ta i bruk app-en, legg inn følgende adresse i nettleseren: https://minside.felleskjopet.no/mobil Og dermed er du i gang. Nå kan du bestille kraftfôr når som helst og hvor som helst. Og i rett tid.

App-en kan hjelpe deg med følgende oppgaver: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling med tre tastetrykk • Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg • Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i bulksortimentet • Ordren beregnes før bestilling • Ordrebekreftelse etter bestilling • Fortløpende ordrestatus • Kontaktinformasjon – ringer automatisk kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

For å ta i bruk mobilapp-en, må du: • Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri • Være registrert bruker på MinSide (opprett ny bruker på minside.felleskjopet.no) • Ha smarttelefon eller nettbrett

Neste Samvirke kommer 27. mai 2013

For å komme i gang bruker du nettadressen eller scanner QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

Gjødselpriser april 2013 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Termintillegg for terminvare

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Uke nr

Kr pr. 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

461,- terminvare

17-26

Fullgjødsel 18-3-15

394,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

373,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

388,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

351,- terminvare

NPK 27-3-5

335,- april-pris

OPTI-KAS 27-0-0

286,- april-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

295,- april-pris

Kalksalpeter

264,- april-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

Gi smågrisen en

GOD START! Med økende kullstørrelser og store krav til avvenningsvekter vil det i mange tilfeller være positivt med tilleggsfôr til grisungene allerede noen få dager etter fødsel.

Felleskjøpet lanserer nå FORMAT Start 170 • • • •

NYHET!

Næringsinnhold tilpasset spegris Høgt innhold av melkeprodukter og ﬁskemel Lettfordøyelige råvarer God smakelighet Anbefales brukt allerede fra første leveuke.