Samvirke 05 2017

112. ÅRGANG

Tilbake hos Felleskjøpet

Kamerateknikk redder kornavlingen

Einar Høstbjør er tilbake som kunde hos Felleskjøpet. – Jeg har helt klart forventninger til Felleskjøpet, sier han. side 14

Kornpartier som ikke er ren vare kan reddes ved hjelp av italiensk kamerateknikk. TT Landbruk på Hadeland er godt fornøyd med at Felleskjøpet Larvik reddet 300 tonn rug med mjøldrøye. side 20

Samvirke Nina – avansert AMS-bruker Nina Basberg forenkler kjøringen og dokumenterer alt med John Deeres AMS-system. side 10

FORMEL Mysli start er gull verdt Melkebonde Johan Aalstad setter stor pris på at kalvekraftfôret FORMEL Mysli Start igjen er å finne i Felleskjøpets sortiment. side 26

#05 Mai 2017

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

NB! Husk Pluss Mineraltilskudd til mjølkekyr som får under 5 kg kraftfôr.

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite.

Middels til godt beite

Kvalitet på beitegraset

2

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#05 2017

FORMEL Energi Premium 90 FORMEL Elite 90

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

FORMEL Energi Premium 80

Ugjødsla beite/utmark

FORMEL Favør 90

25

FORMEL Elite 80

30

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

35

FORMEL Favør 80

FORMEL Energi Premium 70

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

45

Svært godt beite

Samvirke Lange linjer i landbruket

25. april ble landbruksmeldingen vedtatt i Stortinget. Etter at regjeringen la frem sitt opprinnelige forslag i desember i fjor har debattene og diskusjonene vært mange og høylytte.

En samlet næring har jobbet mot flere sentrale endringer foreslått av regje­­ ringen, og derfor er det gledelig at Stortinget har tatt ansvar og vedtatt en ny melding som støtter landbrukets viktigste krav.

Landbruksmeldingen legger rammene for en hel næring og gir avgjørende premisser for hvordan utviklingen blir i

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 15.05.2017 Neste nr. utkommer: 23.06.2017

#05 2017

årene som kommer. Den forrige landbruksmeldingen ble vedtatt ikke lengre tilbake enn 2011, av den daværende rødgrønne regjeringen. Justeringer av kurs og politikk er viktig for alle næringer, slik at man kan tilpasse seg endringer og nye krav som er relevante.

Men det er også en utfordring for aktørene i næringen når retningsendringer foreslås såpass hyppig. De langsiktige perspektivene viskes bort.

Felleskjøpet har investert over 2 milli­arder i norsk landbruk de siste årene, og har nylig lansert at vi skal bruke flere hundre millioner i landbruket i Midt-Norge fremover. Dette er en svært viktig region for hele landbruksnæringen i Norge, og disse investeringene skal gi verdiskapning, trygge aktivitet og arbeidsplasser og gi gode rammer for utvikling av landbruket i regionen. Vi skal se på ny fabrikkstruktur og utbedre tilbudet til både bonden og forbrukeren.

Og når vi satser og investerer slik, er det med lang tidshorisont. Når vi skal utvikle vårt selskap og samvirke, må vi som resten av næringslivet regne hjem avkastningskrav, slik at vi trygger verdiene til bonden. Vi må se 30 år frem i tid, og da er det utfordrende om politisk styrte rammer settes for 4-5 år av gangen. De samme horisontene må være tilstede når det gjelder handelspolitikken. Flere internasjonale handelsavtaler vil enten reforhandles eller inngås de neste årene.

Disse avtalene må også bidra til å trygge investeringer gjort i næringen nasjonalt.

Regjeringen har også nylig lagt frem det som kalles perspektivmeldingen for

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

norsk økonomi. Her drøftes de viktigste utfordringene for norsk økonomi, offentlige finanser og videreføringen av de norske velferdsordningene. I denne meldingen er det langsiktige perspektiver som ser 10, 15 og 20 år frem i tid, akkurat slik landbruket trenger, men Perspektivmeldingen 2017 er omtrent kjemisk fri for landbruk. I flere av områdene som drøftes, som «Grønn vekst for et bærekraftig samfunn» og «En mer bærekraftig regional- og distriktspolitikk», er det naturlig å tenke at landbruket burde hatt en sentral plass.

For en ting er sikkert; denne næringen vil ha en betydelig rolle i norsk økonomi også i fremtiden. Beregninger gjort av NHO og NIBIO anslår at verdikjeden knyttet til skog- og jordbruk vil kunne ha en omsetning på rundt 650 milliarder i 2050. Det er et viktig perspektiv for norsk næringsliv, og ikke minst når det gjelder klimatiltak, der landbruket vil være avgjørende for gjenbruk og resirkulering av naturressurser.

Aktørene i landbruket, det være seg store selskaper som Felleskjøpet eller den enkelte bonde, må gjøre sine investeringer med lange perspektiver.

Da må også de viktigste politiske linjene trekkes lange nok.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#05 2017

3

PÅ INNSIDA

5

Ung bondesamling på Hadeland Landbrukets Fagråd Hadeland har etablert ei faggruppe for å lage en sosial møteplass for unge bønder, rekruttere og stimulere til at bondeyrket anses som en attraktiv arbeidsplass. I løpet av året skal det arrangeres flere faglige og sosiale arrangement.

29

Hold av datoen!

Fjør 2017

Alle fjørfeprodusenter bør holde av 3. og 4. november i kalenderen – da er det tid for Fjør 2017 på Scandic Oslo Airport.

Konferansen åpner fredag 3. november kl. 10.00 og avslutter med lunsj lørdag 4. november kl. 13.00.

Medlemspris på billetter til Hunderfossen Familiepark Rabatterte billetter til Hunderfossen Familiepark har vært et populært tiltak for våre medlemmer og vi gjentar dette også denne sesongen. Traktorbanen vår i parken går nå inn i sin syvende sesong, og er fremdeles veldig populær.

50

I år tilbyr vi en billett som gjelder fra parken åpner 25. mai til og med 10. juli, og deretter fra og med 31. juli og ut sesongen, det vil si til og med h ­ østferien.

Denne billetten koster kr 185,- per person, og gjelder altså ikke i perioden 11.–30. juli.

Hvert medlem kan kjøpe inntil fire billetter. Billetter selges i Felleskjøpets

Foto: Geir Olsen/Hunderfossen Familiepark.

butikker fra mandag 22. mai og ut august.

Se www.hunderfossen.no for mer informasjon om parken og åpningstider.

INNHOLD Landbruket må vise seg tilliten verdig.....................................5 Landbruksbarometeret: Geografien legger føringer..................................8 Vinnere fra årets kretsmøter...........17 Timebestilling for levering av korn...........................................18 Renser rug for mjøldrøye................20 Norsvins nye seminstasjon.............22 FORMEL Mysli Start er gull verdt.....26 Kraftfôr og kamera..........................29 Hønsehirse er vårt nye problemugras.................................32 La ikke ugraset etablere seg...........34 Sopp i vårkorn................................36 Insektbekjempelse i korn................40 Bladgjødsling for økt avling.............42 Økt framgang i FK Slaktegriskontroll.......................46 Komplett fôrprogram til kalkun........48 Sett mål for grovfôrproduksjonen....50 4

SAMVIRKE

#05 2017

Bedre Landbruk og Ung bondesamling 10.–12. november arrangeres Bedre Landbruk på Norges Varemesse, Lillestrøm. Unge og nye bønder oppfordres til å delta på vår samling for målgruppen samme helg, også på Lillestrøm.

Mer informasjon kommer i Samvirke, på nettsiden vår, samt Facebook.

Bedre

LANDBRUK

11.-13. november 2016

Rabatt på telefoni og bredbånd via Agrol Felleskjøpet Agris medlemmer kan via fordelsprogrammet Agrol oppnå en rekke rabatter og fordeler på alt fra kjøp av bil og verktøy til strøm og leiebil. Du får også gode priser og rabatter på mobiltelefoni, mobilt bredbånd, fast bredbånd og den gode, gamle telefonen fra Telenor. Dersom du har Telenor-abonnement kan du registrere agrol-rabatten ved å logge inn på www.agrol.no/avtaler/telefoni

SETT UTENFRA

– Bøndene må gjøre seg

TILLITEN VERDIG

UTKIKKSPOST: Som politisk redaktør med sete i Midt-Norges hovedstad følger Tone Sofie Aglen bøndene og landbruksnæringa med stor interesse.

– Jeg kan ikke huske at landbruket har hatt så bred oppslutning – både politisk og hos folk flest – som nå. Men bruk ikke folks godvilje til bare å fremme egen lommebok. Bøndene og deres organisasjoner må gjøre seg tilliten ­verdig, sier Tone Sofie Aglen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

A

glen er politisk ­redaktør i Adresseavisen med orkester­plass til jordbrukets ­betydning for Midt-Norge, den politiske dragkampen rundt næringa og byfolks syn på bønder og norsk matproduksjon.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha et sterkt landbruk over hele landet. Men jeg ser på meg selv som en kritisk venn. Det tror jeg næringa trenger. Landbruket må gjøre seg fortjent til vår tillit, og der er jeg ikke alltid like overbevist, sier hun.

Aglen har vært aktiv politiker, først for SV i hjemkommunen Nærøy og i Nord-Trøndelag og senere for Senterpartiet i Trondheim. Men Aglen fikk nok av partipolitikk. Etter noen år som rådmann i Moskenes og kommunika­ sjonssjef i SIVA, fikk statsviteren i 2014 drømmejobben som kommentator i ­regionens viktigste mediehus. I fjor ble hun politisk redaktør og leder for ­avdelingen for kommentar og debatt.

SAMVIRKE

#05 2017

5

SETT UTENFRA

«Jeg ser på meg selv som en kritisk venn av landbruket.

Det tror jeg næringa trenger.»

DYRK SELV: Lokal og egenprodusert mat setter sitt preg på bybildet. Tone Sofie Aglen er selv en del av trenden og har skaffet seg hus og hage full av frukt- og bærbusker på Ila i Trondheim.

– Vi skriver relativt mye om landbruk og stoffet blir godt lest og mye delt. Det viser at engasjementet rundt næringa er sterkt. Vi merker godt at det er langt flere enn de som har direkte tilknytning til landbruket, som er i heiagjengen. Det virker som de grønne landbruksverdiene har gått fra å ha «bygdetullingstatus» til å bli kult – og kanskje særlig i byen, sier Aglen, som imidlertid medgir at stadig knappere ressurser i redaksjonene fører til dårligere dekning av næringa.

vi behandler dyr! Dette er forhold som er alt for viktige til å overlates til spesielt interesserte. Mitt inntrykk er at langt flere enn før ser denne dimensjonen og bryr seg. For bare få år tilbake var bønder litt mer et skjellsord. Nå ­opplever jeg at flere og flere ser verdien av det de gjør. Et område der vi virkelig ser en holdningsendring, er forholdet til dyrka mark. Forståelsen og det folkelige ­engasjementet for å ta vare på dyrka mark er mye større.

Øyeåpner – Hvordan vurderer du den politiske oppslutningen og støtten til landbruket?

Miljø, kokker og Listhaug – Tidligere hadde samvirkene og Senter­ partiet mye av hegemoniet i landbruket.

Det angikk i liten grad folk flest. Men det har endret seg. Det er flere ­grupper landbruket er stor takk skyldig for den oppmerksomheten og ­engasjementet vi nå ser. Miljøbevegelsen har tatt landbruket under sine vinger og er veldig opptatt av bruk av nære ressurser, utmarksbeite og slike ting, framfor et jordbruk som bare importerer fôr og putter i dyra. Dette tror jeg har ­betydd veldig mye. I tillegg har mange ­kokker, matskribenter og andre gjort en kjempe­ jobb med å promotere lokal mat og råvarenes betydning. Skal jeg være ærlig, tror jeg det er vel så mye dette som har satt landbruket på kartet som at landbruksorganisasjonene har vært så fryktelig flinke, sier Aglen.

– Jeg kan ikke huske så langt mitt minne strekker seg, at landbruk har hatt så bred oppslutning. Jeg har fulgt partienes landsmøter denne våren, og er over­ rasket over hvor stort engasjementet rundt distrikter og distriktspolitikk er i alle partier. På KrFs landsmøte ble Line Henriette Hjemdal hyllet av «annenhver taler» for det hun har gjort for landbruket og distriktene. Også under Arbeiderpartiets landsmøte var det overraskende mye snakk om distrikter og landbruk. Dette har vært en øyeåpner.

– Hva med oppslutningen blant folk flest?

– Jeg tror landsmøtene gjenspeiler det folk er opptatt av. Flere og flere ser at mat og kulturlandskap er noe som angår hver enkelt og ikke bare er noe for ­spesielt interesserte. Selv kommer jeg ikke fra gård. Jeg er interessert i land­brukspolitikk fordi jeg er opptatt av maten vår og hvordan kulturland­ skapet skal se ut. Og miljø! Og hvordan

6

SAMVIRKE

#05 2017

I tillegg til miljøbevegelsen og matskribenter, mener Aglen at Sylvi Listhaug som landbruksminister var en gavepakke for landbruket.

– Listhaug var på en måte en drømme­ fiende for landbruket. Hun er i seg

selv kontroversiell. Også folk utenfor ­næringa ble provosert og lurte på «hva den dama skal rasere nå». Listhaug appellerte nok kraftig til dem som synes maten er for dyr og at bøndene syter for mye, men de vil uansett ikke støtte landbruket. På meg framsto Listhaug som lite interessert og lite kunnskapsrik. Hun var veldig lite lyttende og gikk på autopilot.

Jeg synes det er stor forskjell på henne og Jon Georg Dale, som jeg opplever er kunnskapsrik og lyttende med en ­dialogform som Listhaug ikke hadde.

Liker ikke alt hun ser – Hvor dypt stikker sympatien for ­landbruket?

– Jeg tror egentlig den stikker ganske dypt. Men jeg tror det handler veldig mye om hvordan landbruket selv klarer å forvalte tilliten. Derfor er jeg såpass kritisk. Hvis det framstår som om bøndene bruker folks tillit bare for å fremme sin egen lommebok, ryker den.

En kan ikke bare si vi skal ha miljø- og dyrevennlig kortreist mat. En må vise det i praksis, sier Aglen.

Aglen forsøker å ha god kontakt med bønder, og gjorde blant annet for en tid tilbake en rundtur til større ­samdrifter.

Hun liker ikke alle holdningene hun møter.

– Jeg reagerer på debatten om ­løsdrift.

Jeg blir fryktelig skuffet når jeg hører hvordan bøndene vrir seg unna at kyrne skal ut på beite. Jeg skjønner at det er mer arbeidskrevende og at det kan bli litt mindre melk, men det er å omgå reglene. Slikt gjør meg trist.

­ ondeorganisasjonene må vise at de er B mer genuint opptatt av dyrevelferd og ikke bare bruke det som slagord når de vil ha bred folkelig støtte, sier Aglen og fyrer på:

sin egen mat, kompostering, ta vare på insekter og mindre matkasting. Å være litt hobbybonde er blitt populært og fått høy status, sier Aglen, som synes det kan bli vel mye fokus på nisjer.

– Jeg regner meg som stor venn av norsk landbruk, men blir nesten forbannet over Bondelaget og Småbrukarlaget som har en tendens til kun å være opptatt av det som tjener bonden på kort sikt. Én ting jeg synes er rart, og som illustrerer dette, er den uforbeholdne støtten til pelsdyrnæringa. I landbruket burde en være de første til å se at dette ikke er bra for dyrevelferden og at det er en unød­vendig produksjon. Alle skjønner at pelsdyr er på vei ut. Landbruket burde se dette og sikre pelsdyrbrukerne gode overgangsordninger i stedet for å holde sin hånd over næringa.

– Det er kjempepositivt med lokale oster og lokalt øl, men samtidig er jeg mest opptatt av at den maten vi spiser til daglig. Vi må vite hvor den kommer fra og ha like stor omsorg for den som nisjematen, sier Aglen.

Vær åpen!

– Hvordan kan næringa utnytte «bølgen» den rir på?

– Med åpenhet! Utfordringen i dag er at veldig mange vokser opp uten å vite hvordan maten lages. Åpne opp flere gårder! La særlig unge raskt få komme inn og se hvordan produksjonen foregår. Det tror jeg er utrolig viktig for en grunn­leggende forståelse for hvor ­komplekst landbruket er. I dag har mange et overfladisk forhold til hvordan maten blir til, sier Aglen. Hun ser ­imidlertid flere trekk i samfunnet som en motvekt til dette og som er med på å legitimere landbruket.

– Det har skjedd mye de siste åra, som større engasjement rundt å produsere

Ta vare på ordningene!

– Hvordan tolker du Stortingets ­behandling av jordbruksmeldingen?

– Det er jo helt åpenbart at Høyre og Frp ikke har gjennomslag for sin landbruks­ politikk – takk og lov! Mye av det Frp ønsker er irreversibelt, for eksempel når det gjelder melkeregioner og det vi ser på fjørfe og egg. Jeg vet ikke om vi helt skjønner hvor stor jobb KrF har gjort her. Men KrF og Venstre er i en krevende posisjon. De får neppe mye takk for disse gjennomslagene. Jeg opplever også at Arbeiderpartiet har snudd litt i landbrukspolitikken. Tidligere var det sterke krefter i partiet som ønsket større enheter og sentralisering. Jeg vet ikke om dette skyldes opposisjonstilværelsen, et sterkere engasjement for landbruket eller enkeltpolitikere, men partiet synes nå mer opptatt av å hegne om land­ bruket, sier Aglen.

Hun sier det er lett å være enig når Dagens Næringsliv på lederplass raljerer over miljøregnskapet for den siste eggprodusenten i Finnmark.

– Men når du ser frislippet i fj ­ ørfesektoren og hvordan slaktinga sentraliseres, er det veldig bekymringsfullt – ikke minst for Trøndelag. I Namdalen måtte de som hadde investert i kylling avvikle, og nå får ikke produsenter i Midt-Norge lenger levere kalkun. Derfor mener jeg det er så utrolig viktig å ta vare på de ordningene som gjør at det går an å produsere mat i hele landet. Det er nødvendig å ha sterk regulering. Hvis ikke, får vi en skrittvis avvikling, og det er en utvikling som det er veldig vanskelig å snu.

Aglen er svært bekymret for en vertikal integrering der dagligvarekjedene får «taket på» hele verdikjeden.

– Frie selvstendige bønder er utrolig viktig for landet. At kjeder, eller hvem som helst, eier fjøsene og produksjons­ midlene og bare betaler en bonde for å gjøre jobben, er en skummel utvikling.

Og slik jeg vurderer det, er dette nærmere realiteten enn vi liker å tro, sier hun.

– Hva tror du landbruket kan forvente av en eventuell rødgrønn regjering?

– Blir det regjeringsskifte tror jeg forventningene fra landbruket vil være skyhøye, og de kommer kanskje til å slite med å innfri.

Et spill Samvirke intervjuet Aglen midt u ­ nder jordbruksoppgjøret og spurte hva hun syntes om at statens ­forhandlingsleder karakteriserte jordbrukets krav som «umusikalsk» bare timer etter at Stortinget endevendte departementets forslag til landbrukspolitikk.

– Jordbruksoppgjøret er blitt et spill, litt som å prute på et marked i Syden.

Avstanden er så stor mellom et skyhøyt krav og et skambud. Slik har det vært i mange år og det synes jeg er en uting. Jeg ønsker meg mer redelighet i ­forhandlingene. Oppgjørene er ­fryktelig vanskelig å forstå og det er ikke en tillitsvekkende prosess, sier Aglen, som sier hun forstår at en del bønder er ­misfornøyd med inntektene.

– Men slik jeg ser det, har det som ­skjedde med landbruksmeldingen mye større betydning enn størrelsen på ­enkeltoppgjør.

LIV OG LÆRE: Miljø- og dyrevennlig kortreist mat må ikke bare bli retorikk. En må vise det i praksis, mener Aglen.

SAMVIRKE

#05 2017

7

LANDBRUKSBAROMETER

AREALNEDGANG: Nedgang i landbruksareal var en av tendensene Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse påpekte i årets Landbruksbarometer.

Landbruksbarometeret: •

•

•

Årets Landbruksbarometer er det tredje i rekken og baserer seg på en spørreundersøkelse blant 1 228 norske bønder.

Landbruksbarometeret ble første gang publisert i 2014.

Norges Bondelag, Landkreditt Bank og Felleskjøpet står bak, i samarbeid med AgriAnalyse.

Geografien legger føringer Flere av trendene vi ser i jordbruket handler om økende geografiske forskjeller, viser Landbruksbarometeret 2017.

Tekst og foto: Mona Vaagan

D

et er tredje gang Landbruksbarometeret legges fram.

AgriAnalyse står bak undersøkelsen i samarbeid med Bondelaget, Landkreditt Bank og Felleskjøpet. Hensikten er å gi et bilde av tilstanden ute hos gardbrukerne og i næringa. Tidspunktet for offentliggjøringen av årets Landbruksbarometer var ikke tilfeldig. Det skjedde samme dag som Staten presenterte sitt tilbud i jordbruksforhandlingene. Landbruksbarometeret er viktig, fortalte Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt Bank. Dels fordi det gir kompetanse som er avgjørende for å ta gode og riktige beslutninger. Og dels fordi den teknolo-

8

SAMVIRKE

#05 2017

giske utviklingen i næringa skjer raskt.

Lønnum mente at det aller viktigste funnet i årets Landbruksbarometer er at flertallet av bøndene ser lyst på framtida.

– For at næringa skal lykkes, er det viktig med framtidstro, sa han.

Prisene faller nordover Men Landkreditt Bank har også en bekymring, la han til. Det er at bønder rundt om i landet har ulik mulighet til å investere.

– Det er store forskjeller i verdi på eiendommer ut fra beliggenhet, noe som av og til gjør det vanskelig for oss å gi lån.

Dette virker drivende for sentraliseringstendensen i samfunnet, sa Lønnum.

Han erkjente at jo lenger nord i landet du kommer, jo mindre blir verdien på eiendommen. Det samme gjelder deler av Vestlandet. Beveger du deg litt opp i dalene på Østlandet, faller også verdien fort, ifølge Lønnum. Han slo fast at kjerneområdet med høyest priser på landbrukseiendommer er området rundt Oslofjorden, sentrale deler av Hedmark og Oppland, sentrale deler av Trøndelag, samt Rogaland.

Tilsynelatende øker investeringene i jordbruket, poengterte Lønnum. I 2015 investerte norske bønder 6,5 milliarder kroner i driftsbygninger, maskiner og utstyr.

– Men i virkeligheten står dette tallet stille, hvis en tar hensyn til konsumprisindeksen. Verdiene i hver investert krone blir lavere og lavere, sa han. Ønsker risikovillig kapital Lønnum understreket at Landkreditt Bank tar risiko og finansierer en stor andel av lånene i landbruket, opp mot 100 prosent.

– Men vi kan ikke ta risiko ut over pantegrunnlaget. Så for å realisere Stortingets ambisjon om et landbruk i hele landet, trenger vi en aktør til som kan bidra med risikovillig kapital, sa Lønnum.

GODT TIMET: Ole Laurits Lønnum i Landkreditt Bank (til venstre foran) og Margaret Eide Hillestad i AgriAnalyse (til høyre foran) var med på å legge fram årets Landbruksbarometer noen timer før Staten presenterte sitt tilbud i jordbruksoppgjøret.

Andre funn:

Snaut halvparten av bøndene svarer at lønnsomheten er bra eller ganske bra, fortalte Margaret Eide Hillestad, prosjektleder i AgriAnalyse. Det er en ørliten nedgang siden forrige Landbruksbarometer i 2015. Den produsentgruppen som er mest fornøyd med egen lønnsomhet, er egg- og fjørfeprodusenter.

Blant dem beskrev nesten en av fem lønnsomheten som veldig bra. Minst fornøyd er skogbrukere, sau-, storfe- og kornprodusenter. Over halvparten av disse mente lønnsomheten var ganske dårlig eller veldig dårlig. Hillestad trakk fram kornprodusentene som et litt overraskende funn.

– Selv om vi har hatt noen gode kornår, synes kornprodusentene at de kunne ha gjort det bedre, konstaterte hun.

Større driftsenheter Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, grep i likhet med Lønnum fatt i geografiske forskjeller. Utviklingen mot større driftsenheter er særlig tydelig på Østlandet og har skutt fart de siste årene, konstaterte Smedshaug. I Østfold og Akershus var det en økning per driftsenhet på 20 prosent i perioden 2007–2016, mot 16 prosent i årene 2000–2006.

– I Hordaland er det nesten ingen økning per driftsenhet, et tegn på at arealet går ut av bruk. Så stordriftsfordelene er

allerede tatt ut på Vestlandet, sa Smedshaug.

Han mener denne strukturelle utviklingen bør få politiske følger.

– Når det er tre ganger større bruk i Akershus enn i Hordaland, trenger vi en differensiert jordbrukspolitikk, sa han.

Geografiske forskjeller ses også i nedgangen i landbruksareal. På landsbasis er nedgangen på fem prosent siden år 2000. Men i Troms er den på 15 prosent.

Og i Hordaland gikk 14 prosent av dyrket areal ut av drift i samme periode.

Dramatisk nedgang Nedgangen i jordbruksareal er en av de viktigste tendensene i årets Landbruksbarometer, sier Smedshaug til Samvirke.

– Det som er viktig å være opptatt av, er at avskallingen i areal på Vestlandet og de nordligste fylkene fortsatt øker, sier han og betegner utviklingen som dramatisk.

– Også sentrale fylker som Østfold og Akershus ligger på snittavgang (fem prosent), så ingen fylker kan sies å være forskånet for arealfall, sier Smedshaug.

Han legger til at unntaket er Rogaland, hvor jordbrukssektoren er blitt styrket etter nedgangen i oljesektoren.

Et annet funn han merker seg, er at

• En av fire planlegger å investere i driftsapparatet for mer enn 500 000 kroner de neste tolv månedene. Det er flest som planlegger å investere innen slaktegrisproduksjon, fulgt av frukt- og grøntprodusenter og egg- og fjørfeprodusenter.

• Seks av ti oppgir at landbruks produksjonen betyr mest for økonomien på bruket.

Tilleggsnæringen(e) er imidlertid den mest lønnsomme tids bruken, målt i inntekt per time.

• Bare 39 prosent svarte at de ikke har tilleggsnæring utenom gårds bruket.

• Kombinasjonen melk/slakt gir høyest vederlag til arbeid og kapital de siste årene. I 2014 var det korn og kombinasjonen korn/ svin.

• Arealet med potetproduksjon har minsket med 22 prosent fra år 2000 til 2015. Samtidig har areal brukt til grønnsakproduksjon økt med 15 prosent.

• 86 prosent svarte at de var helt eller delvis enig i påstanden om at de trives godt som bonde.

produksjonsinntektene fra frukt/bær/ grønt er høye, ut fra den ene prosenten de utgjør i areal på landsbasis.

– Det viser at det er viktig å ta vare på disse arealene. Og få maksimalt ut av disse sektorene for å gi store ringvirkninger og inntekter. Det er også verdt å merke seg at for en del sektorer er det betydelige resultatforbedringer på makronivå. Særlig for korn, melk og storfekjøtt. Det er en positiv utvikling vi bør merke oss. Avgangen i kornareal har også stoppet opp. Her er det potensial til å snu en negativ utvikling, sier Smedshaug.

SAMVIRKE

#05 2017

9

PRESISJONSJORDBRUK

Bruker AMS aktivt til dokumentasjon Far og datter på Averøy Gården Averøy ligger på ei halvøy som stikker ut i Tyrifjorden sør for Hønefoss. Her disponerer Nina og Henrik Basberg 700 mål paddeflat sandholdig jord, der de dyrker gulrøtter, poteter og såkorn. I år har de 180 mål industri­ gulrot, 250 mål industripoteter og resten Mirakel vårhvete. I tillegg har de en ammekubesetning med 25 mordyr av Hereford.

Nina har vært med i drifta siden barnsben av, og for to år siden var hun ferdig med agronomistudier på Blæstad. Far og datter arbeider fulltid på gården og overdragelse til Nina er under ­planlegging.

– Jeg trives med å jobbe ute og jeg trives med jordbruk, sier Nina.

– Er presisjonsteknologien med å gjøre bondeyrket mer spennende?

– Ikke nødvendigvis. Men jeg ser hvordan teknologien er et hjelpe­ middel og bidrar til å gjøre arbeidet på en annen måte. Det er interessant.

Jeg ser også at teknologien fortsatt har forbedringspotensial, og den er jo hele tiden under utvikling, sier hun.

10

SAMVIRKE

#05 2017

Nina og Henrik Basberg er inne i sin tiende ­sesong med John Deeres AMS-system. Fra starten med autostyring, har de to Ringeriksbøndene utvidet bruken til avanserte kjøre­ systemer og komplett dokumentasjon av alt arbeid på gården.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et er ­utrolig ­behagelig. ­Kvaliteten på ­arbeidet stiger mange hakk, vi bruker ressursene riktigere, sparer tid og ser verdien av å dokumentere alt vi gjør, sier Henrik Basberg (62).

Presisjonsteknologien handler om langt mer enn å kjøre snorrett på jordet. På Averøen gård ved Tyrifjorden utnytter de John Deeres Agricultural Management Solutions (AMS) til alt fra plassering av duk og sandsekker i gulrotåkeren til riktigere bruk av plantevernmidler.

Og alt blir dokumentert.

Det er Nina (32), som står foran å overta drifta på Averøen, som er fineschmecker på dokumentasjon.

– Vi tar ut informasjonen fra ­skjermen i traktoren ved hjelp av en USB minne­penn og overfører dataene til ­MyJohnDeere.com. Du må laste ned og installere et program for å overføre filene

til MyJohnDeere. Det er enkelt, sier Nina, som også er klar over at overføringen nå kan skje trådløst.

– Dokumentasjon av alt som foregår ute på jordet er nå på vår side på MyJohnDeere. I tillegg til agronomiske data som gjødsling, såing og sprøyting, kan vi også hente ut arbeidstimer, drivstofforbruk og annen informasjon om drifta, forteller hun.

Sparer 20 prosent Nina og Henrik forteller at de bruker mye av informasjonen som på denne måten blir automatisk tilgjengelig, til å lære av sine erfaringer.

– Vi ser hva vi har gjort og hvilke utslag det har på vekst og avling. Vi har sett at vi har samme eller tilstrekkelig effekt med lavere doser av plantevernmidler. Dette har vi utnyttet med vår ­«intelligente» John Deere 740i-sprøyte og en Amazone gjødselspreder som begge har seksjonsavstengning. Uten overlapping og med reduserte doser

LANG ERFARING: Nina og Henrik Basberg har ti års erfaring med John Deeres presisjonsteknologi, og bruker mange av mulighetene i AMS-systemet.

som vi ser har vært effektive nok, har vi spart rundt 20 prosent i plantevernmidler. Det betyr mye når vi sprøyter 7000 dekar i sesongen, og forsvarer godt investe­ringen i avansert sprøyte, sier Henrik. Eneste operasjonen de ikke har turt å ­endre på, er tørråtesprøytingen i potetene.

– Presisjonsjordbruk er også ­klimasmart?

– Ja, det er de jo. Alle ressurser blir brukt på en bedre måte, og kvaliteten på det vi gjør er dokumenterbar i alle ledd.

Ideelt sett skulle Basberg hatt både tresker og potetopptaker med avlingsregistrering, men den muligheten har de ikke per i dag.

Basberg leverer gulrøtter og poteter til Gartnerhallen og Findus og de kan hente ut all dokumentasjon til leverandørene fra AMS-systemet.

– Det er imidlertid en stor hake ved dette

at informasjonen ikke kan overføres digitalt, sukker Nina.

– Jeg må skrive informasjonen over fra MyJohnDeere-siden til leverandørenes egne registreringsskjemaer på ­internett.

Det ville vært enklere om jeg kunne sendt en fil, eller at MyJohnDeere får en tilleggsfunksjon hvor jeg kan sende den informasjonen jeg ønsker til ­l­everandører, forklarer hun.

Full auto på vendeteigen Nina og Henrik har også tatt i bruk full automatikk på vendeteigene med bruk av funksjonen iTEC Pro. Her legger de inn alle operasjonene til traktor og ­redskaper, som endring av hastighet, vending, heving og senking uten at føreren behøver å gjøre noe selv.

– Det er veldig lettvint, og har du først lagt inn innstillingene, kan du bruke dem fra år til år. Men det er viktig å lære seg å bruke programmet og du må følge med. Det er ikke like lett å få alt til å klaffe, sier de.

Bruk av iTEC Pro gjorde det nødvendig å øke bredden på vendeteigen. I alle ­kulturer har de økt til 24 meter, som også går opp med bredden på sprøyta.

– En har det ofte for travelt i våronna, så funksjonene i iTEC Pro bør en ta seg tid til å legge inn på forhånd. Dessuten må alle som kjører kunne programmet, sier Henrik, men legger til at AMS-systemet generelt gjør det veldig enkelt å bytte roller.

– Nina og jeg kan gå rett fra den ene jobben til den andre. Alt er stilt inn og det er bare å kjøre. Det sparer vi tid på, sier han.

Tent i USA Interessen for GPS-styring og presisjons­teknologi fikk Henrik Basberg under en tur til USA i 2007.

– Jeg besøkte broren min og vi var på en stor landbruksmesse i Kentucky. Her var det en stor hall fylt med bare GPS. Da ble jeg nysgjerrig. Senere var jeg på en

SAMVIRKE

#05 2017

11

PRESISJONSJORDBRUK

demonstrasjon som Felleskjøpet hadde på Kløfta der jeg forsto hva teknologien gikk ut på i praksis. Våren 2008 kjøpte vi vår første traktor med AutoTrac og AMS-utstyr, forteller Henrik.

– Det var selvfølgelig radkulturene våre som var utgangspunktet for å investere i teknologien, men vi bruker den til alt, sier han.

Nå kjører Nina og Henrik to ­2013-modeller John Deere 6125R som begge er utstyrsmessig helt likt satt opp. Eneste forskjell er at den ene har SF2-signaler for stor nøyaktighet i ­gulrot- og potetåkrene, mens den andre har SF1-signaler.

God oppfølging – Vi har vært helt avhengig av hjelp og oppfølging fra ressurspersonene i Felleskjøpet. Uten dem hadde vi ikke hatt samme glede av utstyret. Med litt hjelp, går det fint, sier Henrik,

som er full av lovord om fagfolkene i ­Felleskjøpet.

Henrik sier det er viktig å holde seg ­oppdatert og hele tiden få med seg ­oppgraderinger av systemet. Nina og Henrik deltar på alle kurs som Felles­ kjøpet arrangerer og sier de har stor nytte av å sette seg på «skolebenken».

De understreker at en forutsetning for å være bonde i dag, er å interessere seg for alt nytt som kommer i næringa, som presisjonsteknologien.

– Hvis du ikke følger med på dette, er det game over, sier Henrik, som har en klar oppfordring til Felleskjøpet.

– Felleskjøpet bør sponse landbruks­ skolene med AMS-utstyr så elevene kan lære seg teknologien. Jeg tror det er en kjempeutfordring for skolene å komme skikkelig på banen, sier han.

SAMMENLIGNER: Åkeranalysen (Field Analyzer) har mulighet for flere bilder av samme skifte, som kan brukes til sammenligning eller bedre oversikt over alle arbeidsoperasjoner. He er høstedata til venstre og overgjødsling til høyre.

DOKUMENTERER: Nina henter all mulig dokumentasjon ut av traktorskjermen.

Slik bruker Nina MyJohnDeere – MyJohnDeere er et genialt virke­ middel som jeg tror det bare blir mer av, sier Nina Basberg, som er en svært aktiv bruker av John Deeres nett­ baserte kontrollsenter. Her forklarer hun noen av funksjonene hun har nytte av.

– Jeg logger meg inn på vår egen ­MyJohnDeere-side. Ved å gå inn på «Operation center» kan jeg få opp kart over gården. Under verktøy­ valg kan jeg velge blant annet «Agronomirapport», nedlastede filer, programmet man trenger for å laste ned filene fra skjermen i traktoren, oppdateringer av selve programvaren i skjermen og «Åkeranalysator», for­klarer Nina, som sier «Agronomi­ rapport» og «Åkeranalysator» er de viktigste verktøyene for drifta på Averøy.

Agronomirapport – Her ligger alle operasjonene vi har gjort i en skriftlig rapport, for ­eksempel sprøyting, gjødsling og såing. Her kommer det opp mengder, hastighet og dieselforbruk, for å nevne noe! Jeg kan avgrense rapportene til å gjelde sprøyting og får da opp alle sprøyteoperasjonene vi har gjort i for eksempel 2016, eller jeg kan velge et spesifikt skifte og da kommer alle sprøyteoperasjoner for dette skiftet opp. Jeg kan også velge type middel, og får da opp på hvilke skifter dette middelet er brukt, og mye mer. Dette er en type rapport hvor man kun ser tallene, sier Nina. Åkeranalysator – Her ligger alle skiftene man har.

Man kan velge et skifte og deretter en av de operasjonene man har utført på det skiftet inneværende og forrige år. Da får man opp kart over skiftet og dekningsgrad for jobben man har gjort i form av fargekart over jordet.

Du får også informasjonen som ligger i agronomirapporten. I tillegg kan man sammenligne det du har gjort på skiftet de to siste årene, sier Nina, og trekker fram gjødsling som eksempel.

– Gjødslingsoperasjonen på skiftet markeres i en fargeskala fra rødt til grønt, der grønt er hundre prosent dekningsgrad. Er det rødt, kan man gå inn på året før og se om det var likt eller tilnærmet likt, og slik gjøre tiltak til forbedringer, forklarer hun.

12

SAMVIRKE

#05 2017

Xpro technology ™

AVIATOR Xpro MOT SOPP I KORN

◊

Xpro er basert på den unike synergien mellom aktivstoffet Bixafen og protiokonazol (Proline).

◊

En svært gunstig formulering gjør at Xpro gir mer enn det Bixafen og protiokonazol vil gjøre hver for seg.

◊

Bixafen er en ny generasjon soppmidler, og det første SDHI som er godkjent i korn i Norge.

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#05 2017

13

KUNDEFORVENTNINGER

Tilbake igjen hos Felleskjøpet SARPSBORG: Etter en periode der han kjøpte kraftfôr hos en konkurrent, er kyllingbonde Einar Høstbjør tilbake igjen hos Felleskjøpet. Han ser fram til kundeforholdet. Men understreker at han også har noen forventninger.

Tekst og foto: Mona Vaagan

VENDT TILBAKE: Slaktekyllingprodusent Einar Høstbjør er igjen kraftfôrkunde hos Felleskjøpet, og ser fram til samarbeidet.

14

SAMVIRKE

#05 2017

Einar ønsker at Felles­kjøpet skal være best på lønnsomhet og nytte for ham selv som bonde. Og at hans samarbeidspartner er framoverlent og sørger for god oppfølging.

–F

elleskjøpet har større ressurser enn andre.

Da må en også kunne forvente at de er best, sier Einar Høstbjør (61).

Han eier og driver Holleby gods som ligger en mil nord for Sarpsborg.­ Eiendommen er på 1 000 dekar ­dyrka mark pluss 850 dekar leiejord, samt 2 500 dekar skog. Drifta er basert på slakte­kylling, korn og skog. I de to kyllinghusene produserer han, med hjelp av to ansatte, sju kull årlig, som gir en års­produksjon på 208 000 kyllinger. ­Høstbjør har også et ­aktivt ­organisasjonsliv i landbruket bak seg.

Blant annet har han sittet seks år i konsernstyret i Nortura, flere av dem som nestleder. I 2013 fikk han Østfold Bondelags Innsatspris for sitt mangeårige virke for fjørfenæringa i fylket. Juryen hedret ham for å ha innfridd sin egen visjon om et bærekraftig landbruk og en sunn økonomi. «Einar Høstbjør fremstår som en meget fremtidsrettet bonde i alle sine gjøremål», ble det sagt.

Lønnsomhet og nytte Når Einar Høstbjør sier at han har ­forventninger om at Felleskjøpet skal være best, mener han ikke nødvendigvis å være best på pris. Å ha som målsetting å være billigst mulig er en farlig strategi, mener han. Men han ønsker at Felles­kjøpet skal være best på lønnsomhet og nytte for ham selv som bonde. Og at hans samarbeidspartner er framoverlent og sørger for god oppfølging.

Så langt er han fornøyd, forteller han,

etter å ha invitert Samvirke og Anders Hellgren, fagkonsulent fjørfe i Felleskjøpet, inn i stua på kaffe og boller.

– Felleskjøpet er en viktig samarbeids­ partner, sier Einar Høstbjør, som kjøper de aller fleste av driftsmidlene sine herfra.

– Jeg har tro på fellesskapsløsninger, legger han til.

Selv har Høstbjør drevet gården ­siden 1992, da han tok over etter faren. ­Foreldrene kjøpte gården i 1960. Den har en historie tilbake til 1300-tallet og har vært bebodd av flere adelsslekter.

Det var faren Ole E. Høstbjør som startet med slaktekylling midt på 1960-tallet.

Han var dermed blant de første her i landet som satset på moderne slakte­ kyllingproduksjon.

Små detaljer avgjør – Slaktekylling er de små detaljers ­produksjon, sier Einar Høstbjør, og utdyper: – Du har omtrent 30 dager på deg. Da nytter det ikke å tulle bort to av dem. Alt må være på stell. Du kan ikke vente med noe til i morgen, sier han, og har erfart at stabile innsatsfaktorer betyr mye for å lykkes.

– Det er fire ting som er viktig i ­kyllinghuset. For det første selve huset, at fasiliteter og det tekniske er på stell.

For det andre management. At du har

kunnskap og øye for dyrene og hvordan de har det, at det ikke er for varmt eller for kaldt. Det tredje er kraftfôrkvalitet og det fjerde er livdyrkvalitet. Punkt tre og fire rår vi ikke med selv, slår han fast.

Høstbjør slipper færrest mulig inn i de to kyllinghusene som har et areal på ­henholdsvis 865 og 700 m2. Men han gjør et unntak for Samvirke denne dagen. De 28 dager gamle og snart slakteferdige kyllingene skvetter først unna, men roer seg fort og nærmer seg nysgjerrig. Rolige dyr er et tegn på at de har det bra, konstaterer Høstbjør.

Foretrekker torvstrø Han ser produksjon og dyrevelferd som to sider av samme sak. Dyrevelferd er noe av bakgrunnen for at han bruker torv og ikke flis som strø i kyllinghusene, forteller han.

– Det sies at torv har fire ganger så stor oppsugingsevne som flis. Jeg er heller ikke i tvil om at det også er bedre når det gjelder å forebygge tråputeskader.

En annen fordel med torv er at det blir høyere luftfuktighet de første dagene av innsettet. Det gjør at overgangen fra egget blir mindre for kyllingen, sier Høstbjør.

Han får støtte i dette av Anders Hellgren.

– Torv fungerer også som miljøberikelse.

Det gir større aktivitetsnivå hos ­kyllingen, sier han.

Den første uka av innsettet er det spesielt viktig å bruke tid i kyllinghuset, hevder

SAMVIRKE

#05 2017

15

KUNDEFORVENTNINGER

VIL BLI FULGT OPP: Einar Høstbjør (til høyre) ønsker å bli fulgt opp som kunde.

Det forsikrer Anders Hellgren, fagkonsulent fjørfe i Felleskjøpet, at han skal gjøre.

Høstbjør. Men også senere bør en følge jevnlig med. Han går gjennom huset to ganger daglig. Rett som det er henter han fram en fjøskrakk og setter seg og studerer flokken for å forsikre seg om at alt er i orden. Han bruker også ørene aktivt for å lytte etter lyder som ikke skal være der, forteller han.

– Jeg har også hørt at noen setter seg i kyllinghuset med bar overkropp bare for å kjenne hvordan luftstrømmen fra ­ventilasjonsanlegget går, sier han smilende og legger til at det kanskje er å ta det litt langt.

Lavt fôrforbruk Einar Høstbjør har lykkes med å ­kombinere to faktorer – høy tilvekst og lavt fôrforbruk. Det sistnevnte ligger på ned mot 2,02, et fôrforbruk Anders ­Hellgren karakteriserer som ekstremt bra.

– Det bidrar til et godt økonomisk ­resultat, slår Felleskjøpets fôrrådgiver fast.

Høstbjør bruker KROMAT Kylling 1 Start de første dagene. For å få kyllingene godt i gang med å ete, fôrer han dem på papir de tre til fire første dagene av innsettet. Knitringen i papiret gjør dem nysgjerrige og lokker dem fram til fôrskålene. Høstbjør går så over til KROMAT Kylling 2 Låg som han fôrer med videre.

Utfordringen er å treffe målvekta, som

16

SAMVIRKE

#05 2017

er den vekta slakteriet foretrekker, og som gir høyest pris til bonden. Høstbjør leverer foredlingskylling til Nortura, der målvekta er 1 400 gram. Erfaringen hans er at kyllingen vokser mye den siste uka.

Han skulle gjerne sett at en større del av vektøkningen kom noe før. For å oppnå dette, kan Høstbjør prøve å justere fôringsstrategien ved å bruke sterkere fôr i starten og svakere på slutten, anbefaler Anders Hellgren.

– Det vil si å prøve seg fram med ­KROMAT Prestart i tillegg til KROMAT 1 Startfôr i starten av innsettet og avslutte forsiktig med KROMAT Enkel den siste uka.

Dyktig produsent Hellgren understreker at Einar Høstbjør er en erfaren og dyktig slaktekyllingprodusent som har kontroll på egen produksjon.

– Det jeg kan bidra med, er å informere om vårt fôr og i samarbeid med ham ­legge opp til en fôringsstrategi som ­passer best i huset. Fôringsstrategi ­bygges opp rundt kunnskap og erfaring, sier Hellgren.

Fra og med juni 2015 har all Nortura-­ kylling blitt produsert med narasinfritt fôr. Slaktekyllingproduksjon med og uten narasin er vidt forskjellig, ­mener

Einar Høstbjør. Det nye narasinfrie regimet stiller høye krav til produsenten og gjør at feilmarginene blir enda mindre på de fire innsatsfaktorene fasiliteter, management, kraftfôr- og ­livdyrkvalitet.

Selv var han tidlig ute med å gå over til narasinfritt fôr, og tok imot tilbudet han fikk fra Nortura om kursing i blant annet hygiene- og dyrevelferdstiltak.

Det var også i denne perioden han skiftet kraftfôrleverandør til ­Felleskjøpet. ­Innføringen av narasinfritt fôr har skjerpet hele kyllingnæringa, slik Einar Høstbjør ser det.

– Vi har utviklet oss enormt på relativt kort tid, sier han.

Den største utfordringen Han oppfatter Norturas markedsadgang som den største utfordringen i årene som kommer. Men han har stor tro på kylling som produkt og som en del av kostholdet i framtida. Og han ser fram til samarbeidet med Felleskjøpet, som han berømmer for raske og effektive ­kommunikasjonslinjer.

– Jeg vet jeg kan ringe styreleder eller konsernsjef i Felleskjøpet og de tar telefonen. Hvis de er opptatt, så kan jeg stole på at de ringer tilbake. Veien er ikke lang, når det gjelder å få sagt det vi ­mener, avslutter Sarpsborg-bonden.

PÅ KRETSMØTENE

Kretsmøtevinnerne er kåret!

På årets kretsmøter ble det trukket ut gevinster til de fremmøtte. Premiene var «full pakke» med 18 vinnere og billetter til Ung bonde-samling og til Dyrsku'n. Vinnerne har fått det glade budskap fra den enkelte regionsjef i Felleskjøpet. Antall fremmøtte på årets kretsmøter var 3 964. Av disse var det 13 % kvinner og 10 % var under 35 år.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Geir Langseth

DYRSKU'N-PAKKE

FULL PAKKE Premien inneholder: 7,5 timer service på et Felleskjøpetverksted 1 ukes leie av demotraktor 1 Metabo drill Vinnerne kan også velge mellom tilstandsgjennomgang av driftsbygning eller 10 jordprøver med gjødselplan.

Frøydis Ørebæk, Berg i Ø.

Fredrik Bjerke, Spydeberg Jens Erik Høye, Rendalen Kasper Langen, Røros

Lars Skrinsrud, Vang i Valdres Ola Veggum, Otta Ole Jørgen Torpe Kårvand, Miland Anders T. Høybø, Gvarv Inge Brekke, Bjordal Helge Myklebust, Vassenden Asbjørn Bøkseth, Buvika Hans Ole Klomstad, Melhus Arne Norum, Inderøy Åse Evenstad, Steinkjer Jon Nikolaisen, Børselv Johan Petter Pedersen, Borkenes Sverre Nordeide, Vestnes Øivind Stranden, Farstad

Overnatting fredag til søndag og inngang for to personer i tre dager.

Oddvar Bjerke, Ås Rolf Skogrand, Brandval Atle Sjursæter, Haukeland Morten Dretvik, Trondheim Jon Arne Johansen, Ramfjordbotn

BILLETTER TIL UNG BONDE-SAMLING Trukket blant deltakere under 35 år.

Premien er overnatting lørdag/ søndag (ved lang reisevei dekkes overnatting fredag/lørdag, reisekostnader over kr 1 000,- dekkes med 50 %), samt deltakelse dagarrangement, festmiddag.

Kjell Erik Åsvestad, Spydeberg Halvor A. Neser, Flisa Ole Tronn Anderssen, Vågå Rikke S. Hagen, Skien Ole Ivar Sognnes, Leirvik Roar Strand Hansen, Hitra Øystein Holgersen, Storforshei Sindre Borch, Jøvik Espen Hauge, Sjøvegan Maiken Røvik, Skåla

VANT PÅ KRETSMØTER: Vinnerne av premie­ pakkene er trukket. Av de 3 964 fremmøtte på årets kretsmøter er Bildet er fra kretsmøte på Toten der årsmøteutsending Jøran M. Narum (med ryggen til) snakker til deltakerne.

Fagbladet Samvirke søker frilansere Felleskjøpet Agri utgir fagbladet Samvirke og søker nå frilansere for faste oppdrag.

Vi er på jakt etter deg som er fleksibel, har landbrukskompetanse og er interessert i næringspolitikk. Det er også en styrke at du er en god fotograf. Vi dekker hele Norge og reisevirksomhet må påregnes.

Samvirke har 10 utgivelser årlig og et opplag på 45 000. Bladet leses av alle norske bønder, interesseorganisasjoner, Felleskjøpets leverandører og de politiske miljøer.

For nærmere informasjon, kontakt: Oddrun Karlstad, redaktør, tlf. 917 90 880 Thomas Skjennald, ansvarlig redaktør, tlf. 926 86 100

SAMVIRKE

#05 2017

17

LEVERING KORN

Felleskjøpet innfører timebestilling for kornlevering Fra kommende skuronn innfører Felleskjøpet Agri ­webbasert timebestilling for ­levering av korn på alle ­kornmottak. Dataløsningen har eksistert i flere år og har vært brukt i Midt-Norge, og i en del mottak på Østlandet. Nå vil det altså tas i bruk en forbedret løsning på alle mottak som tar i mot produsentkorn.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

H

ensikten med time­ bestilling er å redusere køer og dermed gi korn­ produsenten, transportøren og Felleskjøpet en mer effektiv og forutsigbar hverdag når kornet skal kjøres fra gård til mottak i en hektisk innhøstingsperiode.

– Vi har fått flere tilbakemeldinger fra kornprodusenter om at en mulighet til å søke opp ledige timer på mottaket via smarttelefonen eller PC er ­ønskelig, både i innhøstingsperioden, men ikke minst for levering av lagringskorn utover vinteren, forteller Arnfinn Sjøseth, ­industrisjef korn og plantekultur i Felleskjøpet.

Travel kornsesong Mye står på spill for kornprodusentene i en travel innhøstingssesong. Det er ofte en kamp med været for å ivareta ­kvaliteten på avlingen.

HUSK BESTILLE TIME: Innføring av timebestilling vil være et viktig tiltak for at Felleskjøpet kan sikre effektiv, men kontrollert mottakssituasjon med vekt på korrekt sortering, tørking og kvalitet.

– Flere kornprodusenter har over tid i­ nvestert i større og mer effektive ­treskere, mens tørke- og ­lagerkapasitet på gården ikke har hatt ­tilsvarende ­utvikling. Dette har bidratt til at ­mottak-, tørke- og lagerkapasitet på våre kornmottak presses til det ytterste.

Innføring av timebestilling vil være et viktig tiltak for at Felleskjøpet kan sikre en effektiv, men kontrollert ­mottakssituasjon med vekt på korrekt

18

SAMVIRKE

#05 2017

sortering, tørking og kvalitet.

Dette vil gi oss en mer forutsigbar ­hverdag, vi kan gi bonden bedre kontroll på tidsbruk ved levering til mottak og vi kan enklere overholde arbeidsmiljøloven og gi våre ansatte en tryggere arbeids­ situasjon, påpeker Sjøseth.

Timebestillingssystemet Timebestilling innføres altså på alle ­mottak av produsentkorn. Det er en spesiallaget webløsning som kan brukes på pc, nettbrett eller smarttelefon.

– Vi ønsker å tilby bonden bedre kontroll på tidsbruk ved levering til mottak, sier industrisjef Arnfinn Sjøseth.

– Åpningstider vil som før bli ­fastsatt lokalt på det enkelte mottak. A ­ vhengig av kapasitet og produsentenes ­leveringsmønster i det aktuelle området, vil siloleder ha ansvaret for å hele tiden legge ut nye ledige timer. Dersom det oppstår uforutsette kapasitetshindringer vil kornprodusenten få beskjed via sms. Hensikten er at det skal resultere i mindre ventetid og at man unngår lange kornkøer mens bonden helst skulle vært hjemme og tresket. Et slikt system vil

naturlig nok føre til noe atferdsendring og at det kan ta litt tid å få systemet i drift slik at det tjener både bøndene og oss i Felleskjøpet, fremholder han.

– Vi håper at timebestilling vil bli en ­positiv opplevelse både for ­kornprodusenten og containersjåfører.

Vi vil sørge for god opplæring internt og allerede i juni legge ut enkel bruker­ veiledning på våre nettsider. Det vil selvsagt fortsatt være mulig å ringe eller legge inn ny time på pc i mottaket når du leverer. Hvis du ikke får svar på mottaket vil samtalen gå til Kundetjenesten for hjelp med å finne ledige timer.

Sjøseth legger vekt på at overgang til nye ordninger og nye systemer ofte kan by på innkjøringsproblemer, men sier samtidig at i den aller travleste tida er det selvsagt nødvendig at alle viser evne til fleksibilitet og velvilje.

– Vi må satse på ny teknologi og nye muligheter som kan gi oss en enda mer effektiv kornstrøm, sier Arnfinn Sjøseth.

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen.

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen.

Se www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2017

19

RENSING AV KORN

Redder kornavlingen med kamerateknikk Kornpartier som ikke kan leveres som ren vare kan nå renses med ny teknikk. Ved hjelp av italiensk kamerateknikk tas bilder av kornet og luftdyser støter vekk elementer som ikke kan brukes til verken mat- eller fôrkorn.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

Her kommer kornet fra lagringssilo og renner ned i SEA Sorteren.

I

fjorårets kornsesong var det flere tilfeller av rug som inneholdt det farlige giftstoffet mjøldrøye.

Dette ble oppdaget ved levering av forhåndsprøver til Felleskjøpets kornmottak. Mjøldrøye er som kjent giftige sklerotier som er farlig både for mennesker og dyr. Nå har Felleskjøpet Agri på sitt kornmottak i Larvik investert i SEA Chrome, et effektivt og sikkert rensesystem. Uten bruk av dette systemet må flere hundre tonn med rug destrueres og kornprodusentene vil tape inntekter, både i form av at kornet ikke er salgsvare og kostnader ved destruering.

Dette er SEA Chrome Danske Cimbria står for salg, levering og montering av rensesystemet SEA Sorter.

Maskinen kan leveres i flere varianter, den i Larvik er av typen SEA Chrome.

Rensemaskinen ble levert i slutten av februar og per i dag har siloleder Øystein Lofstad og hans medarbeidere test­ renset 200 tonn med rug som inneholdt mjøldrøye.

Inne i maskinen er det montert farge- og infrarøde kameraer som analyserer kornet. Luftdyser «skyter» ut uønskede elementer.

20

SAMVIRKE

#05 2017

– Inne i maskinen er det montert fargeog infrarøde kameraer som analyserer kornet som hentes inn fra vårt lager og faller ned i maskinen via renner. ­Kameraene tar bilder av hvert eneste

korn og analyserer de på bakgrunn av form og farge. Italienske teknikere lager resepter for de ulike operasjonene og overfører via internett. Dette gjør at vi får en optimal rensing.

Elementer som ikke hører hjemme i avlingen, for eksempel innblanding av andre kornsorter, eller som nevnt mjøldrøye, blåses ut ved hjelp av luftdyser.

Maskinen har en kapasitet på 6-7 tonn per time ved rensing av mjøldrøye, slik at dette er en meget effektiv måte å rense korn på. – Rent korn lagres som ­ferdigvare, og det vi betegner som avrens (mjøldrøye) går til destruering, forklarer Lofstad, og forteller videre at for å være sikre på 100 prosent ren vare, renses utsortert vare en ekstra gang.

Stor pågang fra kunder Etter kornsesongen i 2016 opplevde Larvik-mottaket stor pågang fra kunder som hadde rug med mjøldrøye.

– Jeg kan ikke huske at dette har vært et så stort problem tidligere, men denne spesielle situasjonen sa oss at her måtte vi iverksette tiltak. Vi kontaktet danske Cimbria som foreslo løsningen med SEA Chrome. For oss er det viktig å kunne hjelpe kornprodusentene til å oppnå best

Renset rug

Avrens etter første gang

Avrens

Scann qr-koden og se leverandørens film om rensing av korn med SEA Sorter.

Du kan også se filmen på YouTube ved å søke på Cimbria SEA Chrome Eletronic Sorting.

Her er resultatet av renseprosessen. Øverst er renset rug, til venstre under er avrens, men fortsatt med noen elementer av korn. Ved behov kan maskinen rense en gang til og til høyre ses resultatet av denne rensingen.

mulig økonomi i sin produksjon. Det er dette vi kaller bondenytte i praksis. Når dette kan oppstå igjen, om det blir i år eller flere år til neste gang er umulig å forutsi. Men skulle produsentene få avvist et parti på sitt lokale mottak kan vi bistå med rens av kornet. I noen tilfeller kan det bli behov for produsentene å lagre partier på egen gård til vi har kapasitet til å rense kornet, påpeker Lofstad.

Uvurderlig hjelp for oss TT Landbruk, som driver samarbeid om kornproduksjon på Roa, Hadeland, fikk til sin forskrekkelse 300 tonn med rug som inneholdt mjøldrøye høsten 2016.

Etter å ha kontaktet Felleskjøpet ble avlingen sendt til Larvik-mottaket der det ble lagt på separat silo i påvente av at SEA Sorter-en skulle tas i bruk.

– At Felleskjøpet har denne løsningen betyr enormt mye for oss som kornprodusenter. Her kunne vi tapt store penger. Dersom vi sier at rugprisen er for eksempel kr 2,50 per kilo og vi har 300 tonn, ville dette betydd 750 000 kroner.

Ved fratrekk av rensekostnader er dette likevel store verdier som betyr mye for vår økonomi, sier Torkil S. Johannessen til Samvirke.

på avlingene. Det er mest nærliggende å tenke at dette er klimaavhengig, noe som også ble påpekt fra landbruksfaglig hold i fjor høst.

Uansett er vi veldig takknemlig for at Felleskjøpet tok oss på alvor og hjalp oss i en vanskelig situasjon, understreker Johannessen på telefon der han på nytt kjører våronn.

– Hva tror du er årsaken til at dere fikk så mye mjøldrøye i rugavlingen?

– Vi har lett etter årsaker, men finner ikke ut hva vi kan eventuelt ha gjort feil.

Vi hadde rug på to åkre, med 15 kilometers avstand. På den ene åkeren hadde vi foretatt redusert jordarbeiding og på en annen hadde vi bygg som forgrøde.

Men vi finner altså ikke noen forskjell

Dette er mjøldrøye.

Dette er Cimbria

D

anske Cimbria er en stor leverandør til Felleskjøpet Agri på utstyr til kornmottakene. I hovedsak handler dette om utstyr til behandling av korn som rens, sortering og transport.

SMART LØSNING: SEA Chrome er en smart løsning som nå er installert i mange land, også i Norge. Fra venstre Willy Jensen, salgssjef Cimbria, Øystein Lofstad, siloleder Larvik og Niels Jørgen Hedegaard, prosjektleder Cimbria.

Felleskjøpet startet sitt samarbeid med Cimbria i 2004. Cimbria har sitt hovedkontor i Thisted der det er 900 ansatte.

Firmaet er i dag eid av et amerikansk selskap.

Når det gjelder SEA Chrome har Cimbria blant annet installert samme type maskin som den som står i Larvik i Russland, Finland, England, Ukraina og USA. Cimbria solgte 200 SEA Chrome-maskiner i 2016 og har et forventet salg inneværende år på 250 stk.

På verdensbasis er det levert 3000 SEA Sortere.

SAMVIRKE

#05 2017

21

NORSVIN Harald Rønning fra Felleskjøpet, Vegard Schanche fra Gråkjær og Målfrid Narum fra Norsvin ønsket over 500 interesserte velkommen til åpningen av den nye seminstasjonen. Innredningen er levert av Felleskjøpet.

Norsvin innvier ny seminstasjon I midten av juni tar Norsvin i bruk den nye seminstasjonen, Norsvin Alfa, utenfor Hamar.

Bygget har flere nye tekniske løsninger og et sterkt fokus på smittevern. Gråkjær er totalentreprenør for nybygget som vil romme 300 seminråner.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Morten Brakestad

22

SAMVIRKE

#05 2017

M

er enn 500 interesserte møtte fram for å ta nybygget i øyesyn da det ble offisielt åpnet 9. mai.

Den nye seminstasjonen er Norsvins hittil største investering, med en prislapp på 75 millioner kroner.

Anlegget ligger i Bergsetmarka i Vang, øst for Hamar. Avstanden til bebyggelsen rundt, og til andre svinebesetninger, er ikke tilfeldig.

- Det som først og fremst var utslags­ givende for at vi bygget nytt, var smitte­ vern, forteller Målfrid Narum, fag- og seminsjef i Norsvin.

- Vi brukte ganske lang tid på å finne en riktig tomt. Det var viktig at det ikke var andre svinebønder i nærheten eller ­andre aktiviteter som innebar smittefare. Og at bygget heller ikke ligger nær veier hvor det går dyretransporter. Det blir også et gjerde rundt anlegget for å holde ville dyr unna, sier Narum.

Strenge rutiner Strenge rutiner på hygiene og s­ mittevern skal bidra til å ivareta den gode ­helsestatusen i norsk svine­produksjon.

Alle de 10-12 ansatte som kommer til å ha sitt daglige virke her, må starte arbeidsdagen med å dusje og skifte klær. Ikke bare røkterne, men også de som jobber i laboratoriet og med ­administrasjon.

- Leverandørsikkerhet er et hovedmål for oss, med tanke på at over 90 prosent av grisene som blir født i Norge har en far fra Norsvins seminstasjon. I tillegg ­kommer svinesæden som sendes over store deler av verden, sier Målfrid ­Narum.

Gråkjær har hatt totalentreprisen på bygget, og klarte å redusere det o ­ pprinnelige kostnadsnivået med 25 prosent, forteller Vegard Schanche, markedssjef i Gråkjær.

Det har blant annet vært mulig ved å bruke en del prefabrikerte løsninger, slik som elementene i fjøsgolvet, som kunne heises rett på plass. Betongarbeidene startet 1. oktober i fjor, så byggeperioden har vært kort, forteller Schanche.

Et viktig prosjekt Norsvin Alfa har vært et viktig prosjekt både for Felleskjøpet og Gråkjær.

- Det er et prosjekt som fått stor ­oppmerksomhet ute hos produsentene.

Norsvin har dessuten en viktig posisjon, ikke bare her i landet men globalt. Og vi får vist at vi er ute i næringa, sier Vegard Braate, sjef for i-mek i Felleskjøpet.

For Gråkjær har prosjektet gitt mulighet til å ta i bruk ny kunnskap og nye ­erfaringer, betoner Vegard Schanche.

- Det er også noe vi kan og har mulighet til å bygge, sier han og legger til at ­Norsvin Alfa føyer seg inn i en r­ ekke større landbruksbygg Gråkjær har ­bygget de siste årene.

Solid innredning Fjøset har tre avdelinger. To som hver rommer 112 binger, og en avdeling med 30 binger. Hver binge er på 6 m2. ­Innredningen er i stål og er utviklet i et nært samarbeid mellom ­Felleskjøpet, Gråkjær, ACO Funki og Norsvin. Et viktig ­kriterium for innredningen har vært at den skal være solid. Hver binge består av kompakte konstruksjoner uten hulrom som kan holde stand mot de opptil 500 kilo tunge rånene. Bingene er dessuten ekstra høye, 1,30 meter. ­Grindene har doble låser.

- Fôrstasjonene er også forsterket, med et ekstra solid nedløpsrør, slik at det ikke er mulig for rånene å riste dem løs.

For å gjøre rengjøringen enklere, er det firkantrør øverst på bingene i stedet for

Norsvin Alfa Areal: 4000 m2.

Totalentreprise: Gråkjær Fjøsbygget: Areal: 2800 m2 Servicepartner I-mek: Felleskjøpet Innredning: ACO Funki Ventilasjonsanlegg: Skov Gjødseltrekk: Svea Agri Gjødselpumper: Landia Kraftfôrsiloer: Mafa

vanlige runde. Det gjør at vannslangen kommer lettere til, forklarer Harald Rønning, salgskonsulent svin/fjør i Felleskjøpet.

- Det er mange detaljer vi har brukt mye tid på. Vi monterte blant annet en prøvebinge (hos Gråkjær) i Danmark, sier Schanche og gir honnør til byggherren Norsvin.

- Norsvin har hatt detaljfokus på hvordan de ville ha det. Det er artig å jobbe med en oppdragsgiver som er så dedikert, sier Schanche.

Nyskapende ventilasjon Noe av det mest spesielle ved bygget er ventilasjonssystemet. Det er basert på konseptet Greenline, som Felleskjøpet har utviklet i samarbeid med Gråkjær.

- I stedet for en tradisjonell takvifte, suges lufta ut gjennom golvet ved hjelp av undertrykk. På den måten fjernes 50-70 prosent av ammoniakken fra gjødsla. Det betyr mye både for arbeids­ miljøet og dyrevelferden, sier Vegard Schanche.

- Greenline er noe vi satser på, og vi ­opplever at det blir vekker interesse og blir godt mottatt ute i markedet, tilføyer Vegard Braate.

Det hentes varme fra gjødselkummen via en varmepumpe. Dette sørger for 70-80 prosent av byggets ­varmebehov.

De to kraftfôrsiloene, levert av det svenske firmaet Mafa, innebærer også en ny løsning, forteller firmaets eier Mats ­Andersson som hadde tatt turen fra Skåne.

- Siloene baserer seg på først inn-først ut-prinsippet. I tradisjonelle siloer kan opp til 25 prosent av fôret bli liggende igjen i siloen som småpartikler. For å unngå en slik separasjon, som vi kaller det, har vi sammen med Lantmännen utviklet en silokonstruksjon der alt fôret flytter seg nedover i siloen samtidig, sier han.

12 tappebinger Tapperommet er selve kjernen i ­bygget.

Det har 12 tappebinger. På årsbasis har anlegget en kapasitet på 500 000 doser. Hver råne tappes omtrent hver fjerde dag. Fra tapperommet sendes sæden med rørpost til laboratoriet vegg i vegg, for kvalitetskontroll og dose-­ produksjon. Svinesæd er ferskvare og Norsvin ­garanterer en holdbarhet overfor kunden på fem dager. Det krever effektiv produksjon og transport.

Norsvin planlegger innflytting i det nye bygget i midten av juni. Da skal 250 råner overflyttes fra den tidligere seminstasjonen på Stensby, en svær logistikkjobb, forteller Målfrid Narum.

Hun oppsummerer byggeprosjektet med at det har vært et veldig godt samarbeid gjennom hele prosessen.

- Det har vært bra sparring, ledelse og oppfølging fra Gråkjær. Nødvendige beslutninger har blitt tatt raskt. Det har vært klare milepæler og tidsplaner, noe som er viktig når en skal gjennomføre et så stort prosjekt på såpass kort tid. Det har også vært et tett og godt samarbeid i detaljprosjekteringen. Vi har alle hatt en felles interesse av at dette skulle bli bra, avslutter hun.

Norsvins nye seminstasjon ligger skjermet fra bebyggelsen for å hindre smitte i å nå de verdifulle seminrånene.

SAMVIRKE

#05 2017

23

TORVFRITT

Råvarer fra landbruket inn i hagejord I slutten av mai kan hageentusiaster og hobbydyrkere ta i bruk et nytt torvfritt jordprodukt basert på blant annet restråvarer fra landbruket. Dette er den første miljøvennlige jorda i en ny serie utviklet av Felleskjøpet.

Tekst: Cato Fagermoen

UTNYTTE RESTRÅVARER: Det forskes på å utnytte husdyrgjødsel i jordprodukter til hage- og hobbydyrkere.

F

elleskjøpet Torvfritt er første produkt i en serie som vil endre produksjonen og utviklingen av jordprodukter i Norge. Torv, som utvinnes av myrområder og fører med seg utslipp av CO2, har lenge vært en avgjørende råvare for å utvikle gode jordprodukter. Nå kommer et mye etterspurt alternativ.

– Torv brukes for å gi god struktur i jord.

Nå har vi funnet flere gode alternativer, og i produktet som kommer på markedet denne våren erstatter vi torv med resirkulerte råvarer som hønsegjødsel, bark fra sagbruk og kompostert hage- og parkavfall, sier direktør Roy Bonnegolt i Felleskjøpets datterselskap Grønt AS. På råvarejakt i landbruket Felleskjøpet har unik tilgang på restråvarer fra landbruket. I et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt jaktes det på landbruksråvarer som kan erstatte torv. Inkludert her er blant annet bruk av husdyrgjødsel ved å skille tørr- og våtstoff.

«Felleskjøpet Torvfritt er første produkt i en serie som vil endre produksjonen og utviklingen av jordprodukter i Norge.»

– Her har vi fått spennende resultater med både tørr- og våtstoff med høy næringsverdi. Utfordringen vi nå jobber

24

SAMVIRKE

#05 2017

TORVFRITT: Et nytt torvfritt jordprodukt basert på blant annet restråvarer fra landbruket er den første miljøvennlige jorda i en ny serie utviklet av Felleskjøpet. Produktet er i salg i våre butikker i slutten av mai.

med er gjødsellukt på tørrstoffet, og vi er nær en løsning. For bonden gir dette et velegnet produkt å gjødsle med, ved at også våtstoffet har høy næringskonsentrasjon og det er enklere å spre på jordet, sier Bonnegolt.

– Vi må tenke smart og utnytte råvarene vi allerede har førstehånds tilgang på i landbruket og tilknyttede næringer.

Husdyrgjødsel, bark, hageavfall og annet restavfall som kornavrens bidrar til en mer bærekraftig produksjon over hele linja, fortsetter Bonnegolt.

Få og dårlige alternativer Det eksisterer alternativer til torv på markedet i dag, men de fører ofte med seg økte utslipp i form av transport eller vanskeliggjør produksjonen på andre måter.

– Kokosmasse er ofte nevnt som alternativ til torv i jord, men å importere dette er lite bærekraftig med tanke på produksjon og transport. Vi fokuserer derfor på å utnytte kortreiste råvarer som allerede er en del av den biologiske syklusen i norsk landbruk, sier Bonnegolt.

Til hagen, fra landbruket, skogen og hagen Råvarene i Felleskjøpet Torvfritt males opp, blandes og legges på ranker for kompostering og tørking. Resultatet er velegnet jord for hage- og hobbydyrkere.

Produktet vil være i salg ved alle Felleskjøpets butikker mot slutten av mai. I 2018 vil flere torvfrie og torvreduserte jordprodukter i samme produktserie lanseres.

Utfasing av torv i jordprodukter til hageog hobbydyrkere er en viktig målsetning for Felleskjøpet. Det satses derfor betydelig på forskning og utvikling av nye produkter. Felleskjøpet har som mål å kun ha torvfrie produkter til dette markedet innen 2030.

– Den nye jorda produseres i Vestfold med alle råvareleverandører i nær tilknytning. Dette gir miljøbesparelser i forhold til frakt i et sluttprodukt som er klimasmart og bærekraftig, sier Bonnegolt.

SAMVIRKE

#05 2017

25

PÅ GÅRDEN

GOD KALVEHELSE: Johan Aalstad har gode rutiner på fôring og stell av kalver.

– FORMEL Mysli Start er gull verdt VARDAL I OPPLAND: Melkebonde Johan Aalstad setter stor pris på at kalvekraftfôret FORMEL Mysli Start igjen er å finne i Felleskjøpets sortiment.

– Det er gull verdt at det kom tilbake. Kraftfôret har god smakelighet og kalvene har nå bedre tilvekst, sier Aalstad.

Tekst og foto: Mona Vaagan

26

SAMVIRKE

#05 2017

D

et er lett å få kalvene til å begynne å ete kraftfôr når en starter med dette fôret, har Aalstad erfart. Han starter forsiktig med FORMEL Mysli Start når de er tre dager gamle.

– Jeg er nøye på å at jeg begynner med å gi dem litt i hånda, og lar dem suge på det. Da er det lettere å få i seg. Du må lære dem opp, sier Johan Aalstad (47).

Han synes dette kraftfôret fungerer veldig bra sammen med den rikelige mengden melk kalver bør få i seg.

Aalstad følger TINEs anbefaling og gir dem åtte-ni liter melk daglig.

– Noen sier at hvis kalvene får for mye melk, sliter de med å få i dem nok kraftfôr. Min erfaring er motsatt, spesielt med kalvemyslien, sier Aalstad.

«Noen sier at hvis kalvene får for mye melk, sliter de med å få i dem nok kraftfôr. Min erfaring er motsatt.»

Fjortende generasjon Samvirke besøker Johan Aalstad sammen med Chatrine Johansen, fagkonsulent drøvtygger i Felleskjøpet Agri. Aalstad gard ligger noen steinkast fra Vardal kirke i Gjøvik kommune. Gardens historie går tilbake til 1400-tallet og den har tilhørt Johans familie helt siden den gang. Selv er han 14. generasjon. Kona Elisabeth Røhne er veterinær og tar seg av blant annet inseminasjoner, og Johan har hjelp i den daglige drifta av faren og sønnen Lars. Besetningen teller 50 melkekyr, pluss kalver og ungdyr.

Johan Aalstad bygde om båsfjøset til løsdriftfjøs med melkerobot i fjor, og har nå også kapasitet til å fôre opp okser til slakt. Han legger mye arbeid i fôring og stell av kalvene, og det har gitt resultater.

Aalstad forteller at han har jevn, god kalvehelse.

Han tar oss med på en omvisning i fjøset.

Kalveavdelingen befinner seg i et separat rom, for å redusere smittefaren. En to dager gammel kalv ligger i en enkeltboks. Der er den ei uke. Deretter flyttes den sammen med fire andre kalver i en fellesbinge i samme avdeling.

Mye råmelk tidlig – Hva er de viktigste faktorene for å få fine, friske kalver?

– Det som er viktig med kalv, er for det første mye råmelk tidlig. Jo før du får i dem råmelk, jo bedre er det. Jeg prøver å få i dem fire liter råmelk med én gang, og jeg synes det går bra, stort sett, sier Johan Aalstad.

Han forteller at han har «full utrykning» hver gang det er kalving. Kommer det en kalv om natta, står han opp og går i

fjøset. For å sikre råmelktilførselen tidlig nok, må du være der, understreker han.

– Er du der en time etter kalvinga, kan det være for sent, sier Aalstad.

Han melker råmelka i spann og gir kalvene med tåteflaske. Etter råmelkperioden får de melk fra en melketaxi, det vil si en tank med påmonterte hjul.

Melketaxien pasteuriserer melka, en løsning han har valgt for å redusere bakterierisikoen. Taxien justerer også melka til ønsket temperatur. Aalstad har den innstilt på 42 °C. Kalvene får melka i ei smokkbøtte, ferdig dosert i melketaxien. Den optimale rasjonen er ni liter melk fordelt på tre ganger daglig, har han erfart.

Renhold må ikke undervurderes – Renhold er en annen viktig faktor, som er sterkt undervurdert, fortsetter Johan Aalstad.

– Noe som også er veldig viktig, er nok vann til kalvene, legger han til, og får medhold av Chatrine Johansen i at

FORMEL Mysli Start: • FORMEL Mysli Start har en grynstruktur som vekker nysgjerrighet, og svært god smakelighet.

• Dette gir et tidlig og høyt opptak av kraftfôr, noe som er viktig for utviklingen av drøvtygger funksjonen og tilveksten hos kalv, lam og kje.

• Det anbefales å starte med FORMEL Mysli Start i drøvtygge rens første leveuke, etter råmelk perioden. Kalven skal også ha friskt drikkevann tilgjengelig.

• Kraftfôr er tørt, og et høyt opptak og en god omdanning i vomma krever tilgang på vann.

• FORMEL Mysli Start kan brukes i fri tilgang og fram til drøvtyggeren er åtte uker gammel.

SAMVIRKE

#05 2017

27

PÅ GÅRDEN

NYTT FJØS: Johan Aalstad og fagkonsulent Chatrine Johansen i det nye melkefjøset som sto ferdig i fjor.

Aalstad gård: •

•

• •

melka ikke kan erstatte vann. Kalven må ha begge deler.

– Ellers er det viktig med god ventlasjon, men ikke trekk. Og tørt liggeunderlag, legger han til, og får igjen et samstemmig nikk fra Chatrine Johansen.

– Hvis alt er optimalt, med renhold, god kalvehelse, riktig fôr og nok vann, kan du forbedre tilveksten hos kalvene med opptil 30 prosent, forteller hun.

Chatrine Johansen understreker at FORMEL Mysli Start bare skal brukes til kalven er åtte uker gammel. Hun minner om at overgangen til nytt kraftfôr bør være så skånsom som mulig, for å unngå diaré og minsket tilvekst. En mulighet er å bruke FORMEL Kalv Intensiv som en overgang til for eksempel FORMEL Biff.

En annen mulighet er å blande FORMEL Mysli Start med det nye kraftfôret, med gradvis mindre av det førstnevnte.

– En tommelfingerregel når det gjelder kalver, er å aldri gjøre mer enn én forandring samtidig, sier Johansen.

Et generelt tips hun gir for å få best mulig utbytte av FORMEL Mysli Start, er å passe på å holde kraftfôrsekken lukket.

– Siden smaksstoffene sitter på utsiden av Formel Mysli Start må sekken lukkes

28

SAMVIRKE

#05 2017

og gjerne oppbevares i en beholder for at det skal beholde sin gode smakelighet, sier hun.

Nytt fjøs Vi fortsetter inn i melkefjøset, der det 850 m2 store påbygget sto ferdig i november i fjor. Det rommer nytt løsdriftfjøs med melkerobot, levert av Felleskjøpet. Melkeroboten var nærmest en selvfølge.

– Det er det eneste som duger med den besetningsstørrelsen jeg opererer med, sier han. Aalstad synes det nye løsdriftfjøset med melkerobot og automatisk fôringsanlegg tilknyttet fullfôrmikser, bidrar til å høyne dyrevelferden.

– Det innebærer en kolossal frihet for dyra. De kan melke seg og ete som de vil, de kan lage sine egne rutiner og rytmer.

For det andre ser vi at melkeproduksjonen hos den enkelte kua har økt markant, sier han.

Han forteller at fôret til melkekyrne er basert på grovfôr av timotei, første- og andreslått, iblandet helsæd hvete, samt FORMEL Elite 90 og litt FORMEL Biff for å få opp smakeligheten på grovfôret.

Dessuten mineral- og vitamintilskudd.

Sinkyr får halmblanding med silo og Pluss Sinku, vitaminer og mineraler.

460 dekar dyrka mark, samt 180 dekar leiejord med beite.

Melk- og kjøttproduksjon, samt noe korn.

Melkekvote 350 tonn.

Tilbygg med løsdriftfjøs med VMS melkerobot innviet høsten 2016.

Okser får rundballer og FORMEL Biff.

Utskillingsbinge Når det gjelder innredningen ellers, er Johan Aalstad fornøyd med en utskillingsbinge med liggebåser, plassert ved melkeroboten. Bingen gjør at det er lett å ta ut ei ku, hvis den for eksempel skal insemineres.

Skraperobot er også et nytt hjelpemiddel som den erfarne melkebonden har god nytte av. Roboten holder spaltegolvet rent, noe som også har bidratt til bedre klauvhelse, mener han. Aalstad investerte også i et holdvurderingskamera.

Det innebar en liten vekker, han oppdaget at flere av kyrne var for feite.

– Holdvurdering er kjempevanskelig å få til på egen hånd, slår han fast.

Johan Aalstad synes det nesten ikke går an å sammenlikne det gamle båsfjøset og det nye løsdriftfjøset. Han viser det gjerne fram, og det har vært mange interesserte innom, forteller han. Likevel må han innrømme at det har vært en travel periode, med 36 kalvefødsler siden 1. desember. Alt har godt bra, oppsummerer han.

– Men det har vært ganske tøft, i kombinasjon med oppstart av nytt fjøs.

FOTOKUNST FRA FØRERSETET

FK-KUNST: Christian Hestekker lager Felleskjøp-kunst av sine to hobbyer – foto og lastebilkjøring. (Foto: Bjørn L. Olsen).

Når nordlyset danser på ­himmelen og ­midnattssola sender sine skarpe stråler inn over det fantastiske ­l­­and­skapet på Helgelands­ kysten, parkerer Christian Hestekker kraftfôrbilen, ­finner fram kameraet og lager Felleskjøp-kunst.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Christian Hestekker

Kraftfôr og kamera (eller var det omvendt?)

MÅ BÆRRE STOPP: «Å kom til Nord-Norge e like fint hver gang, men så e det de gangan da det e så finfint att man bærre må stopp og ta et bilde.»

SAMVIRKE

#05 2017

29

FOTOKUNST FRA FØRERSETET

UNIK ARBEIDSPLASS: I finvær er det ikke mye som kan måle seg med å kjøre kraftfôr på Helgelandskysten, som her på Brattsundbrua mellom Grønnøya og Engavågen sør i Meløy kommune.

–J

eg begynte vel for alvor å ta bilder for en ti års tid siden, sier Christian Hestekker (39).

Den flotte naturen og de mange opplevelsene som lastebilsjåfør vakte fotointeressen hos fauskeværingen, som kjører for Frank Steensen Transportforretning (FST).

– Jeg har kjørt lastebil i hele Nord-Norge siden 1998. Fra 2009 har jeg utelukkende

30

SAMVIRKE

#05 2017

kjørt kraftfôr for Felleskjøpet. Jeg er ikke en mann som kan sitte på kontor. Jeg har bestandig vært glad i å kjøre bil og i denne jobben møter du mye trivelige folk og kommer til mange fine plasser. Etter hvert begynte jeg å tenke på å forevige den fine naturen og det jeg opplever. Så da var jeg i gang, sier Hestekker.

Selvlært Hestekker har ikke vist bildene sine for et større publikum – før nå i Samvirke!

Han har imidlertid lenge begeistret

venner og bekjente på Facebook. Her legger han stadig ut bilder både på sine egen og transportselskapets sider.

– Det er jo artig at folk liker det jeg holder på med, sier Hestekker, som er fullstendig selvlært i fotofaget.

– Man lærer seg jo litt etter hvert. Jeg henter tips på nettet og forsker litt selv.

Når jeg redigerer i etterkant, forsøker jeg å balansere effektbruken så det blir mest mulig likt slik jeg opplever at det var da

KVELDSSTEMNING: Levering på Kjerringøy Gård, som ligger lengst nord på ruta til Hestekker.

jeg tok bildet. Man må være forsiktig så det ikke bikker over, sier han.

Drone For en stund tilbake, skaffet Hestekker seg også en drone, som han blant annet brukte da han tok bildet av kraftfôrbilen midt på en av bruene som går fra Engavågen ut til flere øyer sør i Meløy kommune.

– Jeg skulle levere fôr til en gård på Grønnøya og hadde god tid. Jeg stoppet før brua og fløy dronen i posisjon før jeg kjørte opp og satte bilen på møteplassen midt på brua, forteller han.

800 turer uten uhell Hestekker kjører to turer hver uke fra Felleskjøpets kraftfôrfabrikker i Steinkjer og Namdalen til deler av Helgeland, Salten og Bodø-området. De nordligste leveringene er rundt Kjerringøy. Mellom Steinkjer og Bodø er det rundt 60 mil.

– Det har vel blitt 700-800 kraftfôrturer til sammen, sier Hestekker, som har vært helt skånet for store uhell og alvorlige skader.

«Man lærer seg jo litt etter hvert. Jeg henter tips på nettet og forsker litt selv.»

– Noen store kunder kan ta i mot et helt vogntog, men med de avstandene vi har her, må lassene planlegges godt for å dekke mange. Ofte har jeg med meg fôr til både storfe, småfe og gris. I gjennomsnitt leverer jeg til 5-6 gårdsbruk fra samme lasset, men det kan også være mange flere, sier han.

Dette kompliserte puslespillet legges på Felleskjøpets transportkontor på Kløfta nord for Oslo, som Hestekker har løpende kontakt med.

– Det er mange fine opplevelser. Men når det er uvær og du må vente på stengte veier, er det selvfølgelig ikke like artig, innrømmer Hestekker.

SAMVIRKE

#05 2017

31

FAG PLANTEKULTUR

ØKER I OMFANG: Hønsehirse som står over åkeren.

Frøtoppen kan være enten rødlig eller grønn.

Hønsehirse – vårt nye problemugras Hønsehirse øker i utbredelse og er blitt et problemugras i flere kulturer. Tidligere var hønsehirse et ugras i kystområdene hvor en hadde det varmeste klima, men nå finnes den lenger innover i landet også.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet

32

SAMVIRKE

#05 2017

H

ønsehirse var først et problem i Vestfold, men den har nå spredt seg til området rundt Oslofjorden og opp til Mjøsa. Det er også gjort funn i Rogaland og Trøndelag.

Hønsehirse er et problemugras som må tas på alvor. For å hindre utbredelse er det viktig med forebyggende tiltak og tidlig bekjempelse.

Hva kjennetegner hønsehirsa?

Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en varmekjær, sommerettårig grasart (C4-gras) som spres med frø. Frøplanta er kraftig med brede blad og øyeformet

Kultur

Ugrasmidler

Korn, ikke havre

Hussar, Hussar Tandem – brukes normalt for tidlig til at effekten er særlig god).

Puma Extra og Axial har god effekt.

Attribut Twin: kun i hvete.

Oljevekster

Agil og Focus Ultra er effektive.

Potet og diverse grønnsaker

Titus, Fenix (50–75% effekt).

Select, Agil og Focus Ultra er effektive

Mais

Titus, MaisTer

stengel. Akset er greinet med frøene sittende tett på hver grein. Frøtoppene kan ha rødlige eller grønn farge.

Ofte spirer hønsehirse seinere i sesongen enn kornet fordi det er mer varmekrevende. Jordtemperatur må ofte være opp mot 14 ˚C. Hønsehirsa lager flere sideskudd og kan bli som små tuer. Plantene setter aks over lang tid og frøene drysser lett. En plante lager i gjennomsnitt 400 frø per aks. I verste fall kan ei plante med flere sideskudd produsere 1 000–2 000 frø. Frøene er spiretrege og vil spire over lang tid. De kan overleve opptil 8–10 år i jorda. Dette gjør at hønsehirsa er vanskelig å bli kvitt når den først er etablert. Hønsehirse har potensiale til å bli et større problem enn floghavre i de områdene den etablerer seg. Hønsehirse konkurrerer godt med kornet og forårsaker derfor betydelig avlingstap om den ikke begrenses.

Forebyggende tiltak Det viktigste er å hindre etablering av hønsehirse. Gå i åkeren og se flere ganger i sesongen. Om det er bare litt hønsehirse vil det være aktuelt å luke. Det er viktig å starte tidlig og gå flere ganger slik at man får tatt plantene før det drysser frø. Godt renhold av redskap og maskiner er viktig for å hindre spredning fra jorde til jorde. Der den er etablert bør en gi den så dårlige forhold som mulig, tidlig etablering av en tett kultur vil hemme hønsehirse.

Planta er lite skyggetålende og vil derfor ikke utvikles i tett plantebestand, men det er sjelden at hele åkeren er tett nok.

Hønsehirse blir 1 til 1,5 meter lang, men kan bli lengre hvis den må strekke seg for å nå opp til lyset.

Kjemiske tiltak i korn Dersom det er blitt betydelig hønsehirse må åkeren sprøytes. I korn har vi to spesialmidler. Axial og Puma Extra kan

brukes i alle kornartene med unntak av havre (ikke i gjenlegg). Axial er i praksis mest aktuell, da den kan brukes lenger ut i sesongen. Puma Extra brukes så tidlig at mye av hønsehirsa ikke har spirt. Effekten er også best på hønsehirsas 2-bladstadie.

Begge midlene kan brukes fra kornet har to blader (BBCH 12). Puma Extra kan brukes frem til ferdig busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes noe lenger, frem til flaggbladet så vidt er ute (BBCH 39).

Begge midler har effekt på spirt floghavre i tillegg til hønsehirse. Kulturen skal være i god vekst.

Under vekstforhold som gir fremspring av hønsehirse over lang tid bør man vente litt med å sprøyte slik at man får med seg ugras som spirer seint. Axial er da det mest fleksible middelet. Axial tas opp gjennom bladene og strået og derfor bør ugraset ha minimum to blader, men akset må ikke ha kommet fram. I frodig åker og ved sen behandling må en gå opp i dose og væskemengde for å sikre at alle plantene blir behandlet.

Et ugrasmiddel som var nytt i fjor, Attribut Twin, har effekt på flere grasugras deriblant hønsehirse. Attribut Twin kan kun brukes i hvete. Middelet har blad- og jordvirkning og kan brukes fra 2-bladstadiet og frem til ferdig busking (BBCH 29). Midlet krever god jordfuktighet. Da midlet brukes tidlig er trolig effekten ikke tilstrekkelig langvarig til at en helt unngår ny spiring seint i sesongen, men en tar det som har spirt og spirer 1-3 uker frem i tid.

Blandinger Puma Extra kan blandes med noen ugrasmidler, Express Gold/CDQ, Express SX, og Spitfire 333 HL/Tomahawk, samt vekstregulatoren CCC. Det bør ikke blandes mer enn to midler. Brukes Puma Extra alene bør det gå 10–14 dager mellom

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

sprøyting med andre ugrasmidler som ikke er blandbare med Puma Extra.

Axial er blandbar med de fleste soppmidler som Proline, Delaro, Comet Pro, Amistar, Bumper, Acanto Prima, Forbel, Talius og insektsmidler av gruppen Pyretroider (Karate m.fl.). Man kan også blande Axial med vekstregulatorer som Trimaxx/Moddus og CCC, men det anbefales ikke å blande med vekstregulerende midler etter kornets vekststadie BBCH 32. Etter BBCH 32 bør det gå fem dager mellom vekstregulering og Axial-behandling.

Axial kan blandes med noen ugrasmidler som virker mot tofrøbladet ugras som Express SX, Starane XL og Spitfire 333 HL/Tomahawk XL, men da bør Axialdosen være minst 80 ml/daa.

Ugrassprøyting med andre midler bør utføres 7 dager før eller etter sprøyting med Axial. Ved bruk av Hussar/Tandem bør det gå minst 10 dager mellom behandlingene. Ved sen behandling og ugunstige vekstforhold anbefales ikke blanding med andre midler.

Kjemiske tiltak i andre kulturer I alle kulturer hvor en kan benytte Select, Agil eller Focus Ultra vil disse være å foretrekke, de har svært god effekt mot hønsehirse. Bruk av Select forutsetter bruk på små planter. Sencor har også noe effekt, men de små dosene som benyttes, særlig i gulrot, vil ikke være tilstrekkelige til å bekjempe hønsehirse.

Hønsehirsa er rangert som det 3. verste ugraset på verdensbasis (floghavre er nr. 13). Hønsehirsa ser ut til å bli et enda verre problem enn floghavre. Derfor er det viktig å gjøre tiltak for å hindre spredning så tidlig som mulig.

SAMVIRKE

#05 2017

33

FAG PLANTEKULTUR

PASS PÅ UGRASET: For å sikre god avkastning av enga og godt grovfôr er det viktig at ugras ikke får etablere seg.

La ikke ugraset etablere seg i gjenlegg og eng For å sikre god avkastning av enga og godt grovfôr er det ­viktig at ugras ikke får etablere seg. Flerårig rotugras kan ­etablere seg fra frø i gjenleggsåret og derfor er ugrassprøyting i gjenlegget viktig for å unngå rotugras senere.

Tekst: Anne G. Kraggerud og Ole Sigvart Dahlen, produktsjefer plantekultur, Felleskjøpet Foto: Oddrun Karlstad

34

SAMVIRKE

#05 2017

U

gras i eng og beite r­ eduserer avlinga og kvaliteten.

Ugrasarter som gjetertaske, pengeurt og karsearter gir i tillegg smaksfeil på ­mjølka, og en del ugrasarter er også giftige. ­V­anlige frøugrasarter som meldestokk, då og vassarve konkurrerer om plass og lys i gjenleggsåret og anbefales å ­bekjempe kjemisk.

Ugrasbekjempelse før omlegging Ugrasbekjemping i grasproduksjon starter i mange tilfelle før man pløyer opp den gamle enga. Er det mye ugras som kveke, løvetann, sølvbunke, tunrapp eller knereverumpe bør man sprøyte med glyfosat for å unngå ­problemer med disse brysomme ugrasartene senere.

Aktuelle glyfosatprodukter er ­Glyphogan Eco, Roundup Eco eller Roundup Flex. Sprøyt på 15-20 cm høye planter. Avslutt med en god pløying ca. 10 dager ­senere. Dosering er fra 300-800 ml/daa avhengig av ugrasart. For Roundup Flex reduseres dosen med 25 % på grunn av høyere konsentrasjon, til 225-600 ml/daa.

På side 166-167 i Plantevernkatalogen kan du se hvilken dose som må brukes på de ulike ugrasartene.

Det kan også være aktuelt å blande et Glyfosat-produkt med Ally for å ta høymole. Ally er på Off-label, og krever signering av egenerklæring og en tilleggs­etikett som fås ved henvendelse til nærmeste NLR-enhet.

Effektiv bekjempelse i gjenleggsåret Gjenlegget kan sås med eller uten dekkvekst. I gjenlegget er det stort sett frøugras som er relativt enkelt å b ­ ekjempe. I tillegg tar man også frøplanter av rotugras som er enklere å ta enn når de har fått etablert seg. Middel velges ut fra de ugrasartene som d ­ ominerer.

Det skal sprøytes når ugraset har 2-4 varige blad. For å ikke skade kløveren i gjenlegget må denne ha 1-2 trekopla blad før man sprøyter.

Frøbladstadiet

Spadebladstadiet

3-koplet blad (varig)

Har en kløver i gjenlegget er en blanding av Express SX og MCPA en god og rimelig løsning, preparatkostnadene er på ca. kr 12,- per dekar. Eller man kan blande i litt Gratil for å få noe bedre effekt mot høymole og klengemaure.

Uten kløver i gjenlegget er det flere effektive midler som A ­ riane S, Express SX + klebemiddel, Express + Spitfire 333 HL/­Tomahawk 200 eller Starane XL. Les Plantevernkatalogen for utfyllende informasjon.

Sprøyting i engåra I etablert eng og beite er det flerårig ugras som kveke, løvetann, høymole, hundekjeks eller soleie som er utfordringen. En vil få en avlingsnedgang på 1. og delvis på 2. slått etter behandling avhengig av sprøytetid og middel. Sprøyting etter 1. slåtten eller beiting gir noe mindre avlingsreduksjon. Dersom det er veldig mye ugras, og det blir veldig dyrt å bekjempe ugraset, bør en vurdere omlegging av enga.

Bruksområder: Aktuelle midler, eng med kløver

Effekt

Behandlingsfrist

3,5 g Harmony 50 SX + Biowet

God mot hundekjeks og høymole

7

6 g Gratil + Biowet

God på einstape

7 eng og beite/ 21 høy

Aktuelle midler, skader kløver

Effekt

240 ml MCPA (evt i blanding med Banvel)

God på groblad, løvetann, krypsolie, åkerdylle

14

200 ml Mekoprop

God på engsoleie, groblad, vassarve

14

80 ml Tomahawk 200 evt i blanding med MCPA

God på groblad, hvitkløver, høymole, krypsoleie, løvetann, maure, småsyre, nesle

Tomahawk 7 dager

200 ml Banvel

God på høymole, ryllik, vassarve

21

180 ml Starane XL

God på burot, hvitklver, 7 høymole, landøyda, løvetann, maure, småsyre, brennesle, vassarve, vikke-arter

5 g Gratil + 100 ml MCPA

God på bregne, løvetann, vegkarse

14 eng og beite (MCPA)/21 høy

150 ml MCPA + 150 ml Mekoprop

God på engsoleie, groblad, høymole, krypsoleie, småsyre, vassarve

14

Ally SX har off-label godkjenning ­(Kontakt NLR)

Høymole, løvetann, småsyre, hvitkløver

7

Matrigon SG off-­ label godkjenning (Kontakt NLR)

Tistel og ­dikesvineblom

7

Behandlingsfrist

Se mer i effekttabellen i Grovfôrkatalogen eller på side 198 i Plantevernkatalogen. Legg merke til at ved fornying av godkjenning av MCPA og Mekoprop er maksdosene redusert til henholdsvis 240 ml per dekar og 200 ml per dekar. Dette medfører at effekten mot de enkelte ugrasartene er noe redusert. Blandes begge midlene er det maks tillatt å bruke 150 ml av hvert produkt.

Behandlingsfristen for MCPA er satt ned til 14 dager. Starane XL har også fått kortere behandlingsfrist. Denne er nå på 7 dager.

Sprøytinga skal utføres når ugraset har en godt utviklet b ­ ladrosett.

Det er få midler å velge i som ikke skader kløver. Velg middel ut fra ugrasartene som dominerer.

SAMVIRKE

#05 2017

35

FAG PLANTEKULTUR

Sopp i vårkorn Utvikling av soppsjukdommer i korn er mest avhengig av klimaforhold og sortsvalg, men smitte på såkorn og halmrester har også betydning. Sjukdommene smitter i hovedsak via planterester eller gjennom sporer i lufta.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

S

mittepresset blir mindre når en reduserer mengde plante­materiale ved god jordarbeiding. Vekstskifte og veksling mellom plantearter er også viktig, da en veksler på arter som ikke blir angrepet av de samme sjukdommene.

Utvikling av soppsjukdommer Utvikling av soppsjukdommer er svært ­klimaavhengig. ­Temperatur og hyppighet av regn er av betydning for sjukdoms­utviklingen. Forsøk og erfaringer viser at det kan være svært økonomisk lønnsomt å soppbehandle både hvete og bygg, mens havre ikke gir så sikre avlingsutslag. I tillegg til økt avling forbedres også kvaliteten som økt hl-vekt, mindre fusarium med mer, som gir bedre avregning.

Mange av soppsjukdommene må ­bekjempes før en ser synlige ­symptomer. VIPS er et godt hjelpemiddel til å v ­ urdere behovet og når en skal bekjempe (vips-landbruk.no). I modellen legges det inn sort, jordarbeiding, forgrøde (vekstskifte), sådato, værforhold før og prognose fire dager frem i tid.

Smittepress mellom høst- og vårkorn I år med relativt mye høstkorn bør en også være oppmerksom på at det kan være økt smittepress av mjøldogg og gulrust.

Disse sjukdommene overlever bare på levende plantemateriale, og med mild vinter er det stor ­sannsynligheten for at det er

36

SAMVIRKE

#05 2017

smitte tilstede. Gulrust og mjøldogg er artsspesifikke, dvs. at smitte ikke overføres mellom de ulike korn­artene, men smitteoverføring skjer mellom høst- og vårform av arten.

ThermoSeed og beising Soppsjukdommer som kan følge med såkornet er fusarium ssp., hveteaks­prikk, bipolaris, ulike typer sot, bygg og havrebrunflekk. Sertifisert såkorn blir alltid sjekket for soppsjukdommer og er det mye smitte blir det beiset eller ThermoSeed-­behandlet etter behov. ThermoSeed er en helse- og miljøvennlig varmebehandling av kornet. Her brukes det ikke kjemi, og valg av ThermoSeed-såkorn er praktisk bruk av integrert plantevern (IPV).

Forskjell på kornarter og sorter Av vårkornartene er det som regel behov for soppbekjempelse i hvete og bygg. Spørsmålet er om man skal behandle en eller to ganger. I havre er det som oftest bare behov dersom det er utsikter til fusarium i blomstringa.

Det er forskjell på de ulike sortene hvor mottakelige de er for ulike s­ jukdommer. Dette ser vi spesielt i vårhvete, hvor sortsforskjellene er store når det gjelder gulrust. Bjarne er meget svak mot gulrust og bør derfor soppbehandles to ganger. Zebra er litt mindre ­mottakelig, mens Mirakel er generelt sterk mot sjukdommer. Ofte ser vi at sjukdomsresistens avtar over år,

BEST AVLING: Holder du åkeren frisk gir dette økt avling og kvalitet. PASS PÅ: Gulrust er den soppsjukdommen som kan gi størst avlingsreduksjon.

og en skal derfor følge med i åkeren. Av byggsortene er som regel 6-rads sortene svakere enn 2-radssortene. En full­stendig oversikt over de ulike egenskapene til sortene finner du i ­Vårkornkatalogen og Plante­vernkatalogen.

Midler til rådighet Tabellen på side 38 viser hvilke produkter som er på markedet og hvilke aktive stoffer de inneholder og de ulike virknings­ mekanismene. For å redusere risikoen for utvikling av ­resistens (at midlene får nedsatt virkning delvis eller helt mot visse soppsjukdommer) bør man veksle og/eller blande mellom de ulike ­produktene.

Anbefalinger i bygg De mest vanlige sjukdommene i bygg er grå øyeflekk og byggbrunflekk, noe spragleflekk og bipolaris. Mjøldogg har vi lite av pga. resistens hos sortene. Det er også ­sortsforskjeller vedrørende aks/stråknekk. 6-rads sortene har stort sett dårligere stråkvalitet og sjukdoms­resistens enn 2-rads sortene.

Smittepresset i byggåkeren øker med redusert jordarbeiding og der en har bygg etter bygg.

Ved sterkt smittepress er det aktuelt med to behandlinger.

Første behandling fra begynnende strekking (BBCH 31-35).

Gode byggmidler er Acanto Prima og Delaro. En god og rimelig løsning er f.eks. 50 ml Acanto Prima + 20 ml B ­ umper

­ ombinert med vekstregulering, 15-30 ml Trimaxx. Det er k da aktuelt å sprøyte andre gangen rundt/rett etter ­skyting. ­Aktuelle midler er Delaro, Delaro + Bumper, Proline eller ­Proline i blanding med Comet Pro/Delaro. Vi ­anbefaler 60 ml Aviator Xpro i bygg der en av hovedutfordringene er ­spragleflekk.

I de fleste tilfeller vil én ­behandling rundt skyting være ­tilstrekkelig i bygg. Det er de samme midlene som er nevnt over som er ­aktuelle, med en dose til­passet smittepress og gjenstående veksttid. Utføres behandlingen rett før skyting (senest når første snerp er synlig) er det aktuelt å blande inn Cerone om en ikke har vekstregulert tidligere.

Anbefalinger i vårhvete Er det lite sjukdomssmitte eller en har sorter med god sjukdoms­resistens, for eksempel Mirakel, bør det være ­tilstrekkelig med en sprøyting. Da er det aktuelt å sprøyte rundt aksskyting (BBCH 45-55). Aktuelle midler er Aviator Xpro (førstevalget) eller blandinger P ­ roline/Comet Pro/­ Delaro/Bumper. Det bør brukes en tilstrekkelig dose som varer frem til tresking. Det er aktuelt å tilsette 10-15 ml Proline i Aviator Expro for å få lang nok virkningstid.

Vårhvete kan, under relativt kjølig (4-15 ˚C) og fuktig vær, være utsatt for stråknekker (mest vanlig i høstkorn). ­Aktuell

SAMVIRKE

#05 2017

37

FAG PLANTEKULTUR

­ ehandling er fra begynnende strekking (BBCH 31). T b ­ idlig ­behandling er også aktuelt der en har dårlig vekstskifte. Ved godt vekstskifte kan man drøye første sprøyting noe til rundt strekking (BBCH 32-37). Det er flere alternativer, for eksempel ­blanding av Proline og Comet Pro (40-60 ml+ 35 ml/daa) eller Delaro + litt Proline (50 ml+25 ml/daa). Det er også et ­alternativ å blande Delaro med Bumper (20 ml+37 ml/daa).

I tillegg vil Talius i en moderat dose ha en meget sikker og forebyggende effekt mot mjøldogg i utsatte sorter, samt at den «booster» effekten av blandingspartnerne.

Har en sprøytet tidlig (BBCH 31) bør andre gangs behandling skje rundt aksskyting (BBCH 45-55). Var første sprøytingen noe senere kan en drøye litt til rundt blomstring (BBCH 55-65) alt avhengig av vær og smittepress. Aviator Xpro er førstevalget i aksbehandling i hvete. Her skal maksdosen på 80 ml alltid brukes. Dersom det er regn under blomstringa og risiko for utvikling av fusarium bør en tilsette 10-15 ml Proline for at en skal få god nok effekt på denne sjukdommen. Er andre sprøytingen utført rundt aksskyting (BBCH 45-55) er det lengre frem til tresking, og her bør det også tilsettes 10-15 ml Proline for at effekten skal vare frem til tresking.

«Utvikling av soppsjukdommer er svært klimaavhengig»

Anbefaling i havre Det er ikke tradisjon for å sprøyte mot ­bladflekksjukdommer i havre. Forsøk viser imidlertid at en også her kan få en ­avlingsøkning. Problem med fusarium og mykotoksiner gjør det mer aktuelt å sprøyte i havren. Det er risiko for fusarium dersom det er fuktig og relativt varmt vær under b ­ lomstringa.

Fusariumsoppen kan utvikle giftstoffer (mykotoksiner) og kornet blir mindre egnet til mat eller fôr. Sprøytingen må derfor utføres ved blomstring (BBCH 61). Sprøyting vil halvere mengden av mykotoksinene (DON) i høsta korn. Det er bare det aktive stoffet protiokonazol som har effekt mot f­ usarium.

Proline, Delaro og Aviator Xpro inneholder dette aktive stoffet. Det må brukes maks dose Proline, 80 ml, for å få god nok ­effekt. Delaro og Aviator Xpro må tilsettes Proline for ­tilstrekkelig mengde med protiokonazol. På vips-landbruk.no kan du beregne tidspunktet for når havren blomstrer.

I sorter som er svake mot gulrust bør det også kjøres en tidlig behandling avhengig av værforhold og smittepress. ­Erfaringer fra i fjor viste at en tidlig behandling gir god f­ orebyggende ­effekt mot gulrust og at det er fornuftig å inkludere et ­strobilurin i blandingen. Aktuelle blandinger er de som er nevnt over. Dersom det allerede er et etablert angrep av ­gulrust, er Forbel det eneste produktet som kan slå ned et ­angrep. Bruk minimum 50 ml på et etablert angrep. For å få effekt på andre sjukdommer enn gulrust og mjøldogg må et annet middel tas med i blandingen.

Tilgjengelige midler Produkt

Strobilurin

Acanto Prima

Piksystrobin

Comet Pro

Pyraciostrobin

Proline Delaro Aviator Xpro Bumper

38

Triazol

Triazol

SDHI

Anilino pyridiner

Annet

Cyprodinil

Protio­konasol Trofloksy­strobin

Protio­konasol Protio­konasol

Biksafen Propikonazol

Forbel

Fenpropimorf

Tallus

Prokvinazid

SAMVIRKE

#05 2017

Med Axial blir floghavren bare et fjernt minne

• Skånsom i bygg og hvete • Fleksibel bruk fra 2 bladstadiet til flaggbladet er fremme • Bekjemper floghavre, raigras, hirser og spillkorn av havre

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 45 96 87 70

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening

SAMVIRKE

#05 2017

39

FAG PLANTEKULTUR

Insektbekjempelse i korn • Sterke angrep av skadedyr i korn, opptrer mer ­sporadisk enn soppangrep.

• Enkelte år får vi tilnærmet epidemiske angrep – disse skal vi holde fokus på.

• Generelt er ei plante med god nærings­forsyning og vanntilgang den beste ­forutsetningen for å stå imot et­ ­angrep, men noen ganger vil kjemi være det beste tiltaket.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Samfoto/Johannes Haugan

F

or de fleste av insektene som er tatt med her er levevis og symptomer mer detaljert beskrevet på sidene 118–121 i Plantevernkatalogen eller www.plantevernleksikonet.no I Plantevernkatalogene side 128 finner du også en omtale av nyttedyr, som er predatorer på mange av de insektene som gjør skade. Det er nå kommet på markedet produkter som til en viss grad er selektive mellom insekter og mer eller mindre skånsomme overfor nyttedyr.

Se tabell 2.

Havrebladlus og kornbladlus Den synlige skaden av insektangrep varierer med insektet. For lus er det i utgangspunktet ingen synlige s­ kader.

Der ser vi angrepet i form av antall lus.

Disse suger næring av plantene.

I tillegg til at havrebladlus i noen tilfeller overfører viruset gul dvergsjuke, gir det spredte små og gule planter (mer røde i havre). Havrebladlus gjør mest skade i vårkorn. Hovedskaden av både kornog havrebladlus er at de suger næring av ­plantene. Er plantene svekket av tørke, eller på andre måter stresset, kan skadene bli betydelig.

Det er utarbeidet skadeterskler for de to lusetypene ved ulike stadier i kornet, se vips-landbruk.no. Generelt aksepteres et større angrep jo lenger ut i sesongen vi

40

SAMVIRKE

#05 2017

kommer. Lusene oppformerer seg raskt og de kan formere seg uten befruktning med egg (jomfrufødsel). Senere har de også kjønnet formering, med mange og raske generasjoner. Havrebladlus har vekstskifte med hegg, mens kornbladlus er bundet til korn og gras. Havrebladlus kommer først og gjør skade fram mot skyting. Etter skyting er det først og fremst kornbladlus som gjør skade, da i første rekke i havre og hvete. Rug og bygg er mindre utsatt for kornbladlus etter skyting.

Bladlus har mange naturlige fiender.

Disse behandler vi lett med enkelte insektmidler, men her er det forskjell på midlene. Likeledes sitter ofte bladlusene slik til at sprøyteteknikken er viktig for å oppnå effekt. Også her er det forskjell på produktene i egenskaper til å ta lus som sitter beskyttet for direkte treff av sprøytevæsken. Se tabell 2.

Fritflue Fritflue gjør direkte skade ved at hoved­ skuddet på unge planter ødelegges av larvene. Det er planter på 1,5-2 bladstadiet som er utsatt, etter 3 blad er det sjelden problem. Det er i første rekke sent sådd havre (slutten av mai) samt høstkorn sådd i august hvor det enkelte år oppstår skade. Det er for sent å gjøre noe når man ser skaden. I sent sådd havre, men også andre vårkornarter i

områdene rundt Oslofjorden, må det sprøytes forebyggende. Det samme gjelder i høstkorn på høsten. I innlandet er angrepene mer sjeldne da temperatur­ kravet som flua krever sjeldnere oppstår i den perioden plantene er utsatt. Også her vil det være årsvariasjoner som følge av klima.

Kornbladbille Kornbladbille er et mer sjeldent skade­ insekt og opptrer aldri s­ ammenhengende over store områder (landsdeler). Lokalt i enkelte åkre kan det likevel oppstå ­angrep som bør bekjempes. Det er ­larvene vi da bekjemper.

Trips Trips er en skadegjører som opptrer veldig lite synlig. Den sitter på ­innsiden av bladslira og det er der larvene og voksne individer skraper og suger på plantecellene. På bygg og spesielt rug ser vi betydelige skader. Vi har få tall som sier hvor stor skaden er, men at det har betydning for mating er det liten tvil om.

Utfordringen er å ha en sprøyteteknikk/ tidspunkt som gjør at sprøytevæsken rammer tripsen som sitter godt skjult.

Bladminèrflue Bladminèrflue var tidligere en nesten årlig skadegjører i innlandet. Dette er en typisk nordlig skadegjører – langs Oslofjorden ser vi nesten aldri ­skadelige

Tabell 1: Skadedyr i korn Stor skade ved angrep

Mer sporadisk skade

Sjelden skade, men alvorlig

Unntaksvis skade

Høsthvete

Havrebladlus, kornbladlus

Snegler

Fritflue

Kornbladbille, Trips

Vårhvete

Havrebladlus, kornbladlus

Bladminèrflue

Fritflue

Kornbladbille, kornjordloppe

Bygg

Havrebladlus

Bladminèrflue Trips

Fritflue

Kornbladbille, kornjordloppe

Havre

Havrebladlus, kornbladlus

Bladminèrflue

Fritflue

Kornbladbille, kornjordloppe

Rug/Rughvete

Trips (enkeltår) Lus

Bladminèrflue

Fritflue

Kultur

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Tabell 2: Produktenes virkemåte og effekt på skade- og nyttedyr Virkemåte/ gruppe

Effekt ­skadedyr/annet

Karate/Fastac/ Sumi Alpha/Decis

Kontakt, pyretroid

Rammer alle ­insekter. ­Repellerende effekt

Skader

Mavrik*)

Kontakt, pyretroid

Effekt på lus og trips, svak ­repellerende effekt

Skånsom

Teppeki

Systemisk og translaminær.

Carboksamid

Bladlus

Delvis skånsom

Biscaya

Systemisk, Neonicotinid

Rammer alle insekter

Skader

Middel

*) Mavirk er ikke omtalt i sprøyteplaner i korn i 2017 katalogen.

angrep. Inntrykket er at det også lenger nord er mer sjelden med store angrep.

Anbefalingen om tidligere praksis med skadedyrmiddel sammen med ugrassprøyting gjelder ikke lenger. Både fordi angrep er mer sjelden, at det er helst senere i sesongen vi får noe igjen for behandling, samt at det kan bli økt fare for resistensutvikling. Der vi ser mange næringsstikk er det et i­ ncitament til sprøyting, men det er minering av larven inne i bladet som gjør skade.

Det er i første rekke viktigst å beskytte flaggbladet. Et insektmiddel i strekning, når flaggbladet er under utvikling, vil være mer aktuelt enn tidligere praksis.

Nyttedyr

NYTTEDYR: Marihøne er et nyttedyr som spiser lus, her i en byggåker.

Her er det også utviklet skadeterskler for å kunne vurdere bekjempelsesbehovet (vips-landbruk.no).

Snegler Snegler er normalt sett ikke et problem i vårkorn, men vi ser også her ­sporadiske angrep langt ut i sesongen. Det er trolig liten effekt av behandling med snegle­ middel i et sent stadie av vårkorn. Dog er det et signal om at bestanden er stor og at risiko for angrep i høstkornet det samme året er tilstede. I høsthvete (og ikke minst høstraps) skal det i slike år pløyes før etablering av høstkorn, i tillegg vurderes bruk av Sluxx.

«Sterke angrep av skadedyr i korn, opptrer mer sporadisk enn soppangrep.»

SAMVIRKE

#05 2017

41

FAG PLANTEKULTUR

Bladgjødsel for økt avling Bladgjødsel kan brukes for å øke avlingen eller kompensere for kjente mangler. Bladgjødsel er plantenæring løst i vann, som sprøytes ut og tas opp gjennom bladene, ikke røttene. Dette gir muligheter for raskt opptak, men kun små mengder kan tilføres på denne måten. Derfor supplerer og utfyller bladgjødsel NPK/Fullgjødsel®, Opti-NS og Kalksalpeter™.

Tekst: Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

H

ovedpoenget med bladgjødsling er først og fremst å avhjelpe mangel i situasjoner hvor det ikke er aktuelt å tilføre næringsstoffer gjennom røttene. Det kan være i perioder med rask plantevekst når røttene ikke har kapasitet til å ta opp nok næringsstoffer, eller det er forhold i jorda som gjør at enkelte næringsstoff er utilgjengelig for plantene (feil pH). Det kan også være i situasjoner med næringstap ved utvasking, eller i situasjoner hvor plantene er stresset av for eksempel tørke eller oksygenmangel.

Bruk av bladgjødsel Trenden ellers i verden er økende bruk av bladgjødsel for å oppnå store avlinger. Her brukes normalt et produkt med mange næringsstoffer, tilført flere ganger. Yara opererer med en avlingsøkning på 3-5% ved bruk av bladgjødsel.

Dette er under forhold der det i utgangspunktet ikke er noen mangler. Er det næringsmangel, kan avlingsøkningen være vesentlig større.

TID FOR BLADGJØDSLING: Bladgjødsling kan foretas fra sen ugrassprøyting og i tiden fremover.

42

SAMVIRKE

#05 2017

Noen steder kjenner man til mangler av ett eller to mikronæringsstoff. Da er det normalt best å tilføre dette næringsstoffet alene eventuelt supplert med et bredspektret senere. I korn har for eksempel mangel på sink og/eller mangan størst utbredelse. I oljevekster

Sammenligning av næringsinnhold i ulike produkter:

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

g/l (kg)

N

P

K

S

Opti Care

194

45

100

46

Croplift

200

35

116

50

Gramitrel

64

Solatrel

192

dreier det seg oftest om bor og i poteter mangan og magnesium.

Tidspunkt korn Bladgjødsel bør tilføres før strekningsveksten til plantene, men siden opptaket av næring skjer via bladene må det være nok bladmasse til å ta opp næringen.

I korn er det derfor tidligst aktuelt ved en sen ugrasprøyting og da gjenta ved begynnende strekning.

Råd for bruk Det er svært viktig at kanner med flytende bladgjødsel ristes godt før bruk, ellers vil det kunne bli igjen rester i kannen. Det er også viktig at alt er godt flytende når det helles i sprøytetanken for å unngå tetting av siler og dyser.

Noen har opplevd tetting av siler når bladgjødsel helles i sprøytas kjemikalifyller på grunn av at bladgjødsel har høy egenvekt og er tyktflytende. Det kan derfor være aktuelt å fylle bladgjødsel rett i tanken. Særlig for produkter i pulverform (eksempelvis Croplift), men også for flytende produkter, anbefales å helle bladgjødselproduktene i silen under lokket på vanntanken og la vannstrålen fra vannslangen trekke med seg produktene litt etter litt ned i tanken under kraftig omrøring. Da er man forholdvis trygg på at alt er løst opp og at dyser ikke tetner.

Bladgjødsel vil i noen tilfeller kunne forsterke virkningen av plantevernmidler, så faren for sviskader øker noe ved blanding av flere midler. Unngå derfor overlapping ved sprøyting.

Generelt vil det være plantevernmidlene som styrer vannmengde, dysevalg og min/maks temperatur for utkjøring.

Både plantevernmidler og bladgjødsel inneholder klebemiddel tilpasset vann-

62

Ca

Mg

B

Fe

Mn

Zn

Cu

1,4

6,8

2,7

4,1

2,7

0,4

0,2

2,6

1,4

2,0

150

150

80

50

40

10

5

12

10

mengder mellom 10 og 25 l/daa. Ved blanding av flere produkter bør vannmengden økes for å redusere risiko for sviskader.

Lagres frostfritt Bladgjødsel må lagres frostfritt for å beholde sine egenskaper over tid og unngå bunnfelling og krystallisering.

Hvis kannen er lagret over fra forrige sesong, er det ekstra viktig å riste kannen godt før bruk.

Blanding Bladgjødsel kan normalt blandes med plantevernmidler, men det er viktig å sjekke den aktuelle blandingen med blandetabellen i Felleskjøpets plantevernkatalog eller Tankmix på yara.no I noen tilfeller kan klebemiddel sløyfes når man blander plantevernmiddel med bladgjødsel da bladgjødsel inneholder sprede- og klebemiddel, men det er viktig å sjekke dette.

Les alltid etiketten nøye før bruk!

Kulturspesifikke produkter Yara har utviklet kulturspesifikke blad­ gjødslingsprodukter. Gramitrel er for korn, Brassitrel Pro for ­kors­blomstrede vekster og Solatrel i potet. Yara har analysert kulturplantenes nærings­ behov når de er i den mest intense vekstfasen, og satt sammen disse nærings­blandingene som samsvarer med plantenes forventede behov når veksten pågår for fullt.

Multinæringsprodukter Multinæringsprodukter er alternativer til de kulturspesifikke. En kan se for seg at de er gode valg når kulturen av en eller flere årsaker «står i stampe» og trenger hjelp til å komme på offensiven igjen.

Mo

0,06

Yaras Croplift har lang fartstid. I år tilbyr vi i tillegg Opti Care fra Azelis. Croplift er et krystallinsk pulver, mens Opti Care er flytende. Disse produktene er også gode alternativ å bruke forebyggende før og under den mest intensive vekstperioden.

Megalab Som et supplement til produktene tilbyr Yara bladanalyser for å bestemme hvilke næringsstoffer en åker er i mangel av.

Tilbudet om bladanalyse gjelder kun for korn, gras og potet. Kontakt Landbruksrådgivningen for uttak av bladprøver.

Aminosol – Nyhet!

Aminosol skiller seg ut fra de andre bladgjødslene. Det er en organisk NK-gjødsel til korn, potet, grønnsaker og frukt, med basis i aminosyrer.

Aminosol er «snill» med bladene, styrker planter som er stresset og forbedrer opptaket av plantevernmidler og annen bladgjødsel. Tilleggsegenskap ved Aminosol er at den har en ubehagelig lukt som holder hjortevilt, hare og mus vekk. Videre er Aminosol oppført i Debio sitt register for driftsmidler til økologisk produksjon.

Lav pris En dose på 200ml/daa av Gramitrel, Brassitrel Pro, Croplift og Opti Care koster om lag 10 kr/daa, mens en dose Solatrel på 1000 ml/daa koster om lag 56 kr/daa. En dose på 200 ml/daa med Aminosol koster om lag 15 kr/daa.

Siden bladgjødsel normalt kan kjøres ut ­sammen med andre aktuelle plantevernmidler, blir det ingen kostnader for utkjøring.

Veiledning og omtale av bladgjødsel finnes i Felleskjøpets Plantevernkatalog sidene 22 og 100-103.

SAMVIRKE

#05 2017

43

FAG PLANTEKULTUR

Har miksevogna tatt «fyr»?

Ikke ring 110, men 03520 og tast 31 At redskap kan ta fyr er ikke et ukjent fenomen, men mer sjelden er det hva utstyret håndterer som er årsaken til at det kan begynne å ryke. Har selve vogna virkelig tatt fyr anbefaler vi nok å ringe brannvesenet, men om det er miksen som ryker, vil Ensil Fullfôr være det beste alternativet for å slokke en potensiell «brann».

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

spesielt om massen er dårlig pakket og lufta går innover.

All temperaturøkning i surfôr/miks ­stjeler energi. Da størstedelen av surfôr er vann, skal det en del energi til for å øke temperaturen på dette vannet slik at vi kjenner det fysisk.

Gjærsoppen vil bruke av næringa i graset, spesielt sukker og melkesyre til å produsere vann, varme og karbondioksid. Når melkesyra forsvinner stiger pH og forholdene for eventuelt smørsyrebakterier vil også bedres.

Miksevogna øker faren for varmegang I dag er det en betydelig bruk av miksevogner. Både for å blande inn alternative fôrmidler eller en enklere miks av ulike grovfôrkvaliteter med eller uten kraftfôr i rasjonen. Dette øker faren for varmegang betydelig. Først fordi man blander inn store mengder luft, men også det faktum at både kraftfôr og a­ ndre alternative fôrslag inneholder store mengder lettløselige karbohydrater, som virker som næring for gjærsoppen.

Temperaturen kan derfor stige betydelig i løpet av noen få timer. Da energien til denne temperaturøkningen egentlig var tiltenkt dyra blir energinivået i en slik miks redusert. Den hygieniske kvaliteten blir også forringet og fôret oppleves ikke like ferskt. Dette setter også ned opptaket. I et robotfjøs med full kapasitetsutnyttelse vil dette virke meget negativt da også antall besøk i roboten vil kunne reduseres grunnet mindre aktivitet og redusert melkemengde.

I en plansilo kan derfor tørrstopptapet i løpet av ei lita uke blir langt større enn under hele lagringsperioden dersom surfôrmassen eksponeres for oksygen,

Forebygging, alltid en foretrukken løsning Har man først fått utfordringer med varmegang i miksen er det helt nød-

Når vi høster grovfôr, vil vi nødvendigvis få med oss noe naturlig gjærsopp. Normalt er ikke dette noe problem.

I

graset er det naturlig gjærsopp.

Denne skal sørge for å bryte ned graset slik at det visner. Dette er helt vesentlige biologiske prosesser da vi ellers hadde «druknet» i gammelt gras. Når vi høster grovfôr vil vi nødvendigvis få med oss noe av denne gjærsoppen inn i surfôret. Grunnet en normal temperaturøkning i den første fasen av ensileringsprosessen vil gjærsoppen også kunne oppformere seg til et større antall.

Normalt er ikke dette noe problem under lagringsperioden, men når silomassen

44

SAMVIRKE

#05 2017

utsettes for oksygen igjen våkner gjærsoppen og kan gi utfordringer under utfôring.

vendig å sette inn tiltak som utsetter varmen. Imidlertid er forebygging langt billigere og mer effektivt. Ved å ha et stabilt surfôr skal det mer til før miksen tar varme. Ved bruk av kjemiske ensileringsmidler under innlegging vil man sikre en rask pH-senkning. Plantecellene vil da sprenges og varmegang under innlegging vil reduseres. Dette hemmer oppformering av gjærsopp og virker således også positivt ved åpning.

Midler tilsatt propionsyre vil også virke hemmende på gjærsoppen, men er ikke like viktig som å redusere varmeøkningen under innlegging. Biologiske midler inneholdende heterofermentative bakterier vil produsere noe eddiksyre og derigjennom også redusere faren for temperaturøkning. Imidlertid ønsker man minst mulig eddiksyre i surfôret, da det påvirker smak negativt og at det bruker opp energi til produksjon.

Tilsetting direkte i miks Har man likevel fått varmegang eller

vil forebygge på spesielt varme dager kan man tilsette propionsyre direkte i miksen for å slå ned gjærsoppen. Ensil Fullfôr vil med sitt høye innhold av propionsyre virke meget effektiv. Det er også fullt mulig å bruke andre maursyre-/­ propionsyreprodukter. Ensil Ekstra inneholder 38 % propionsyre og vil således også være et godt alternativ. Ensil Ekstra er også fremstilt på en slik måte at det kan brukes i økologisk landbruk.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Dosering er det ikke noe fasitsvar på.

Dette avhenger av utetemperatur, fôrmidler, antall blandinger per dag og ikke minst stabiliteten til surfôret. Det anbefales derfor å starte med 2 liter per tonn miks og dosere opp til man ikke ser respons i økt fôropptak.

Ensil Fullfôr og Ensil Ekstra finnes i fat og pallekontainere.

Noen velger konsekvent å bruke et par liter per tonn i perioden fra medio mai til medio august, altså når utetemperaturen er i et nivå hvor varmegang blir påskyndet.

Ensileringsmidler bestilles hos Felleskjøpets Kundetjenesten på telefon 03520 eller på nærmeste butikk. Har du ytterligere spørsmål, kontakt våre fagkonsulenter.

Bedre helse

med Pluss Bolus

Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Bolus_A5_annonse_Mars-2016.indd 1

08.03.2017 22:25:06

SAMVIRKE

#05 2017

45

FAG HUSDYR

Framgangen i FK Slaktegriskontroll fortsetter!

Også i år kan Felleskjøpets kunder vise til framgang på fôrforbruk og daglig tilvekst på slaktegris. Dette fremkommer av tallene i FK Slaktegriskontroll, noe som aktualiserer økt vitamin- og mineralisering i FORMAT Vekstsortimentet. Felleskjøpet oppfordrer flere til å sende inn produksjonsrapporter.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

S

iden 2013 har forbedring i produksjonsresultatene ført til en økning i DB per gris på kr 150,-. Flere faktorer spiller inn på denne utviklingen, men daglig tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent er viktige faktorer. (Se tabell).

Siden 2014 har daglig tilvekst økt med hele 57 g per dag.

Dette gir oss en gjennomsnittlig tilvekst på 1 029 g per dag for gris fôret på FORMAT Vekst. Samtidig har fôrforbruket sunket fra 2,70 til 2,63 FEn per kg tilvekst.

Ved en slaktevekt på 81 kg tilsvarer dette en reduksjon på ca. 6 FEn per gris. I en konsesjonsbesetning utgjør dette i underkant av 12 tonn mindre forbrukt fôr. Med en fôrpris på kr 3,60 per kg gir dette en besparelse i overkant av kr 40 000,- per år!

Det siste året har kjøttprosenten steget fra 59,7 til 59,9 %, men gjennom de fire siste årene er det likevel en reduksjon. Dette er en trend vi har sett over hele landet, og mye skyldes endret dyremateriale. Økt innhold av vitaminer og mineraler Gjennomsnittlig daglig tilvekst har økt betydelig de siste par årene. Dette kombinert med et lavere fôrforbruk per kg tilvekst tilsier et høyere vitamin- og mineralbehov sammenlignet med de siste årene. Som en konsekvens økes vitamin- og mineraliseringen i alle våre slaktegrisblandinger, selv om FORMAT Slaktegrisfôr alltid har ligget godt over internasjonale normer. Endringene gjøres med spesielt fokus på forhøyet nivå av E-vitamin og tilsetting av organisk selen i alt slaktegrisfôr.

FRAMGANG: Tallene i FK Slaktegriskontroll viser til framgang på fôrforbruk og daglig tilvekst på slaktegris. Felleskjøpet oppfordrer flere til å sende inn produksjonsrapporter.

Utvikling produksjonsresultater 2012–2016: 2013

2014

2015

2016

Slaktevekt, kg

75,8

78,4

80,8

80,7

Tilvekst g/dag

957

972

998

1029

FEn/kg tilvekst

2,73

2,70

2,63

2,63

Kjøttprosent

61,1

60,4

59,7

59,9

DB kr/gris

317

381

463

468

46

SAMVIRKE

#05 2017

Registrering av produksjonsdata Registreringer blir viktigere og viktigere for å ­holde oversikt i egen produksjon. Registreringene gjøres ­enkelt i Ingris: Innkjøpt smågris, fôrkjøp og ­slakteoppgjør legges inn, hvorpå programmet ­beregner besetningens produksjonsresultat. Registreringene ­danner et viktig grunnlag for forbedringer i egen ­produksjon, ved at vi ser effekten av iverksatte tiltak.

Produksjonsrapporter Gjennom Ingris samler Felleskjøpene inn produksjonsrapporter fra våre kunder. Disse rapportene danner grunnlaget i FK Slaktegriskontroll. Resultatene for 2016 viser nok en gang en markant framgang. FK Slaktegriskontroll gir oss nyttig tilbakemelding om hvordan fôret fungerer ute i besetningene. Slik brukes verktøyet aktivt som et grunnlag for ytterligere forbedring i slaktegrisfôret.

Framgangen på både daglig tilvekst og fôrforbruk, på tross av høye slaktevekter, bekrefter hvordan Felleskjøpets slaktegrissortiment utmerker seg år for år.

FKA betaler kr 1 000,- per rapport, for inntil tre rapporter per år. For å bli medlem i FK Slaktegriskontroll, ta kontakt med din lokale fagkonsulent.

profilere din bedrift!

1

Gratis utforming av logo til din bedrift*

2

25 stk. gratis, ensfarget, liten logo ved bestilling av 10 eller flere arbeidstøy

3

25% rabatt på Bukse Core og Kjeledress Core!

173,40

Inkl. mva

216,75

Arbeidsbukse Core GARD V.nr: 15940C

293,40

Inkl. mva

366,75

Kjeledress Core GARD V.nr: 15940A

Referansekunder vi har levert logo til:

"Det er viktigere enn noen gang for oss småbruk å profilere oss. Kjempefint at vi nå kan få levert arbeidstøy med logo hos Felleskjøpet" Tlf. 03520

"GARD Workwear er slitesterke klær til en fornuftig pris"

"Super service og logoene sitter som støpt på plaggene"

www.felleskjopet.no

* Gjelder kun ved kjøp av GARD Arbeidstøy og logo fra Felleskjøpet. (Gjelder ikke i kombinasjon med andre tilbud.)

SAMVIRKE

#05 2017

47

FAG HUSDYR

Vi har komplett fôrprogram til kalkun Felleskjøpet tilbyr et komplett fôrprogram for kalkun i matfuglproduksjon.

Fôrslagene har næringsinnhold og struktur tilpasset hver enkelt fase i kalkunenes produksjonsperiode.

Tekst: Walle Løwgren, fagsjef fjørfe, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

M

ange små trinn i fôrprogrammet gjør det mulig å bedre tilpasse næringsinnholdet til kalkunenes behov. Dermed vil man også redusere overskuddet av næringsstoffer. Det er av stor betydning, både økonomisk og fra et dyrevelferdsperspektiv, å minimere et slikt overskudd, spesielt gjelder dette protein. Med små forskjeller mellom fôrslagene blir det trolig enklere for kalkunene å akseptere et fôrskifte.

Protein Etter hvert som kalkunene blir eldre minker behovet for protein, samtidig økes behovet for energi. Protein og råvarer som bidrar med protein har høy smakelighet. Det gjelder også energi og råvarer med høyt energiinnhold.

Ved å skifte fôr som anbefalt, vil en gå fra et fôr med høyt innhold av protein til et med lavere. Det fører til lavere smakelighet, men samtidig med at innhold av protein minker øker innhold av energi, som igjen øker smakeligheten.

I Enkel-sortimentet øker ikke energiinnholdet, men akkurat som i standard reduseres innholdet av protein etter hvert som kalkunene blir eldre. Det gjør at fôret blir noe mindre tiltalende. Terskelen for fôrskifte blir noe høyere sammenlignet med standard Kalkun 3. Det betyr at man må være ekstra observant ved fôrskifte. Ved å fase inn neste fôrtype over 5 til 6 dager vil det være enklere for kalkunene å akseptere fôrskiftet.

Energi Overskudd av protein må brukes som energi. I prosessen for å bruke protein som energi frigjøres nitrogen som må ut av kroppen.

For å utskille overskudd av nitrogen trenger kalkunene vann.

Vann i strøet er den viktigste faktoren for at dyrene utvikler tråputeskader.

Felleskjøpet bruker rene aminosyrer for å balansere fôrets innhold lik kalkunenes behov for å minke på overskudd av protein, og dermed også utskilling av vann.

Fôr, vann, varme, lys og luftkvalitet Kalkunenes levebetingelser, liksom kravene til fôr forandres med økende alder. For å gi kalkunene de beste forutsetninger, må miljøbetingelser og fôr tilpasses den enkelte utviklingsfasen til kalkunene.

Et grynet fôr er med på å øke fôropptaket de første dagene i kalkunenes liv. Dette er av stor betydning for å gi dem en god start. Samtidig er det viktig å starte overgangen til pelletert fôr tidlig fordi det er både arbeidsbesparende og reduserer risikoen for fôrsøl.

KOMPLETT FÔRPROGRAM: Ved å lage et fôrprogram med mange små trinn vil det bli enklere for kalkunene å skifte fra et fôrslag til et annet. Det vil også redusere stresset som endringene påfører kalkunene.

48

SAMVIRKE

#05 2017

I noen tilfeller kan kalkunene reagere på fôrskifte ved å være litt avventende til fôret. Den avventende holdningen kan for-

Felleskjøpets fôrprogram til kalkun, Østlandet: KROMAT

FK nr.

Alder, dager

Mengde kg/dyr

Ytre struktur

Energi Rel.1 er

Protein %

Koksidiostatika*

Kalkun 1

11422

0–7

0,15

Gryn, alt. minipellets

100

27,1

Ja*

Kalkun 2

11432

7–28

2

Kortklippet pellets

100

25,5

Ja*

Kalkun 3

11442

29–49

3–5

Pellets

106

24,4

Ja*

Kalkun 4

11465

50–70

3–8

Pellets

107

22,5

Nei

Kalkun 5

11452

71–98

5–8

Pellets

109

19,6

Nei

Kalkun 6

11462

99–140

5–20

Pellets

112

17,1

Nei

Felleskjøpets fôrprogram til kalkun, Midt-Norge: KROMAT

FK nr.

Alder, dager

Mengde kg/dyr

Ytre struktur

Energi Rel.1 er

Protein %

Koksidiostatika*

Kalkun 1 M/K

11425

0–1

0,15

Gryn

100

27,1

Ja*

Kalkun Midt 0–3 M/K

11435

0–3

1,5

Kuttet pellets

100

25,6

Ja*

Kalkun Midt 3–7 M/K

11436

3–7

3

Pellets

104

22,8

Ja*

Kalkun Midt 7–9

11437

7–9

5

Pellets

106

21,0

Nei

Kalkun Midt 9–12

11438

9–12

8

Pellets

108

19,6

Nei

Kalkun Midt 12–16

11439

12–16

10

Pellets

112

17,9

Nei

Felleskjøpets enkle fôrprogram til kalkun, Østlandet: KROMAT

FK nr.

Alder, dager

Mengde kg/dyr

Ytre struktur

Energi Rel.1 er

Protein %

Koksidiostatika*

Kalkun Enkel 3

11411

29–49

3–5

Pellets

100

21,9

Ja*

Kalkun Enkel 4

11412

50–70

3–8

Pellets

100

20,6

Ja*

Kalkun Enkel 5

11413

71–98

5–8

Pellets

100

17,4

Nei

Kalkun Enkel 6

11414

99–140

5–20

Pellets

100

15,2

Nei

sterkes når den ytre strukturen er ny. Ved å fase inn neste fôr over noen dager, vil det gjøre overgangen vesentlig lettere.

og drikke­plasser og avstanden mellom disse er slik at kalkunen stimuleres til å spise og drikke vann.

Bruk gjerne 5-6 dager for å fase inn neste fôrslag. Dette er spesielt viktig når en går fra grynet til pelletert fôr, og når forskjeller i næringsinnhold og smakelighet er stor. Eksempelet her er fra standard til Enkel og fra ett fôr med, til ett uten koksidiostatika.

Stimuler kalkunen til å søke seg til de automatiske vann- og fôrlinjene ved å legge papir og brett det nær disse ­punktene. Sjekk krofyll tidlig og jevnlig.

Se anbe­falinger fra hybridselskapet og ­l­­everan­døren av kalkunkyllingene. Ved 24 timers alder skal 98 % av dyrene ha vann og fôr i kroen.

Kalkunfôring dag 1 til uke 18/20 Tilby grynet KROMAT Kalkun 1 fra kalkunene kommer i hus til 7 dagers a­ lder, ca. 150 g. Dryss en liten mengde fôr på samtlige fôrplasser like før kalkunene blir satt i huset. Stimuler fôropptaket ved å ofte drysse nytt fôr og fjerne strø, fjør og avføring. Husk at kalkunene også må ha friskt temperert vann, omtrent i dobbel mengde som fôr. Pass på at antall spise-

Begynn å fase inn KROMAT Kalkun 2 eller KROMAT Kalkun Midt 0-3 fra dag 4. Det er god praksis å gjøre overgangen myk. Bruk Kalkun 1 og 2 i proporsjonene 50/50 over minimum 5 dager. Dette er for å redusere risikoen for fôrvegring.

Styr utviklingen i flokken Følg med på fôr- og vannopptak. Etter

På Østlandet tilbyr Felleskjøpet to parallelle løyper fra 4 uker.

hvert som opptaket øker og større andel går via fôrmaskinene, går det an å se hvilken variasjon en har fra dag til dag.

Kalkunenes adferd, avføring og strøets kondisjon på forskjellige plasser kan gi informasjon om forhold i huset med betydning for flokkens utvikling. Finn ut av årsaker til avvik fra det normale, og korriger.

Kalkunene skal spise og drikke for å oppnå forventet tilvekst og vekt i de forskjellige periodene. Bonden har mulighet til å tilpasse bruket av fôrslagene i Felleskjøpets sortiment for å oppnå ønsket utvikling.

I tilfelle betydelig avvik kan en velge å bruke fôret lenger eller kortere tid enn i våre anbefalinger. Husk at du må måle og vurdere resultatet og gjøre tiltak deretter.

SAMVIRKE

#05 2017

49

FAG HUSDYR

Sett mål for din grovfôrproduksjon Det er store penger å spare på optimalisering av grovfôrproduksjonen i Norge. Økt tørrstoffavling per daa, økt energiinnhold og tørrstoffnivå er noen av de viktigste faktorene. I denne ­artikkelen skal vi se på noe av det som påvirker kvaliteten.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Oddrun Karlstad

I

Prosjektet Grovfôr 2020 er det satt opp noen konkrete mål. Godt ­samarbeid på tvers av alle råd­ givingsorganisasjonene i Norge, samordna rådgiving og ikke minst fokus på grovfôrdyrking, gir oss håp om at vi skal lykkes.

Egne mål på egen gård Alle bør ha et mål for sin grovfôrproduksjon. Sett deg egne mål om avling og kvalitet. Ved bevisst planlegging og fokus er det enklere å nå målene om ­riktig og nok grovfôr er tilpasset din produksjon.

Ulik produksjon gir ulike krav til grovfôret Produksjonsdyra våre har høyt krav til energi og protein. Det samme kravet stilles ikke til dyr i vedlikeholdsperioden.

Du må ha et bevisst forhold til dette når du planlegger høsteregimet på gården.

SETT DEG MÅL: Alle bør ha et mål for sin grovfôrproduksjon. Sett deg egne mål om avling og kvalitet.

Ved bevisst planlegging og fokus er det enklere å nå målene.

50

SAMVIRKE

#05 2017

Sinkua, drektige kviger og voksen sau etter paring stiller andre krav til grovfôret. Derfor er det viktig at dette også er med i planleggingen. De trenger fôr med god vomfylling og lav energi.

Vi ser mange tilfeller av at feil bruk av grovfôr fører til feite dyr.

«Ved bevisst plan­ legging og fokus er det enklere å nå målene om riktig og nok grovfôr tilpasset din produksjon.»

Felles for alt grovfôr er kravet til hygienisk kvalitet. Mugg, sporer og feilgjæret silo er uønsket uansett produksjon. Riktig og nok ensileringsmiddel hjelper oss til å få godt surfôr til alle.

Godt grovfôr gir kortreist protein Det er stort fokus på lokalprodusert mat for tiden. Å produsere mjølk og kjøtt basert på stor andel norske råvarer er viktig. Drøvtyggere produserer mye AAT når vomma fungerer optimalt, faktisk

60-80 % av behovet. En optimal mikrobeproduksjon er avhengig av nok raskt nedbrytbare karbohydrater, sammen med fiber som er potensiell nedbrytbar og høyt grovfôropptak.

Dette gir godt vommiljø.

Ved å optimalisere egen grovfôrproduksjon vil du bidra til økt proteinproduksjon på egen gård. Økt grovfôropptak gir flere muligheter: • Et vellykket gjæret grovfôr gir grunn­ lag for et høyere grovfôropptak enn surfôr med høyt innhold av gjærings­ produkter. Ved å øke grovfôropptaket kan man bytte til et kraftfôr som har høyt innhold av norske karbohydrat­ råvarer. For eksempel FORMEL Energi Basis. Ved høyt grovfôropptak vil dette fungere godt uten å gi «sur vom».

• Godt surfôr sammen med FORMEL ­Energi Basis gir økt m ­ ikrobeproduksjon, og forholdene legges til rette for at mer av kuas AAT-behov blir dekket av eget fôr. Stort mer kortreist protein er det vanskelig å få.

• Om du samtidig øker energiinnholdet i grovfôret fra 0,82 FEm/kg TS til 0,88 FEm/kg TS vil du redusere kraftfôrbehovet.

• Summen av disse faktorene vil gjøre din produksjon mer norsk, og du vil

kunne spare ca. 2 000 kr ku/år *.

Dette er regnet ut fra pris i april 2017 og bytte fra FORMEL Energi Premium 80 til FORMEL Energi Basis 80. Økt tørrstoffinnhold er gunstig I vårt langstrakte land er det ikke like lett for alle å planlegge med utstrakt bruk av fortørking. Når værgudene står oss bi og forholdene ligger til rette for det, er fortørking gunstig. Det er uansett penger å spare på å kjøre mindre vann, om vi bare får økt TS% fra 20 til 25.

I tillegg til reduksjon i pakke- og transportutgiftene, kommer gevinsten av økt grovfôropptak og redusert gjæringsintensitet.

Når været og graset er klart «Høstevinduet» kan være veldig smalt noen ganger. Været bestemmer, og noen dager er det ikke mulig å komme utpå jordet. Da er det enda viktigere å utnytte de gode dagene best mulig. Gode forberedelser er viktig. Sørg for at redskapen er i orden, ha alt på plass slik som ensileringsmidler, plast og nett. Vær klar når været gir deg en mulighet. Det er nå du legger grunnlaget for neste vinters produksjon.

Lykke til med siloslåtten!

Grovfôr 2020

P

rosjektet Grovfôr 2020 er et samarbeidsprosjekt der de fleste av de tunge landbruksaktørene er med. TINE, NLR, Yara og FKA sitter i styringsgruppa.

Målet med prosjektet er først og fremst å formidle den kunnskapen som er samlet i de ulike selskap og organisasjoner til-

bake til produsenter og entreprenører på en best mulig måte. Dernest er det viktig at rådgivere og faglagene får informasjon.

Det er dannet 5 faggrupper i prosjektet.

De ulike faggruppene tar for seg faktorer som arealbruk, såfrø, gjødsling, høsting, konservering, økonomi og informasjonsflyt.

Prosjektet har satt seg 3 hovedmål: • 20% økning i grovfôropptak • 20% økte avlinger • 20% redusert grovfôrkostnad Det er planlagt 5-6 regionale fagsamlinger i 2017. To av samlingene er avholdt i vår og resten blir avholdt til høsten/vinteren.

TINE og Yara er ansvarlige for planlegging og ledelse av disse samlingene.

SAMVIRKE

#05 2017

51

FAG HUSDYR

Dyra trenger mineraler på beite Det er nødvendig å gi mineraltilskudd i beitesesongen for å sikre god tilvekst, god melkeytelse og god helse på dyra. For storfe er det spesielt selen, kopper, magnesium og salt det kan bli for lite av på beite.

Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

infeksjoner er typiske følgesjukdommer ved selenmangel.

Kopper God melkeytelse og fruktbarhet er avhengig av tilstrekkelig koppertilførsel.

Gras og planter kan inneholde for lite kopper og forsøk har vist lave verdier av kopper hos ammeku på beite. Det anbefales å gi mineraltilskudd med kopper til storfe på beite. Sauen kan ikke skille ut overskudd av kopper slik som storfe og skal derfor normalt gis tilskuddsfôr uten kopper.

Graskrampe Storfe kan få magnesiummangel/ graskrampe spesielt på vårbeite. Magnesiumrikt tilskuddsfôr reduserer risiko for graskrampe.

PÅ BEITE: Sauen kan ikke skille ut overskudd av kopper slik som storfe og skal derfor normalt gis tilskuddsfôr uten kopper.

P

lanter og gras i Norge har lavt innhold av selen. Sau og storfe bør derfor få tilskudd av selen.

Selen har betydning blant annet for muskelfunksjon, tilvekst, helse og reproduksjon. Selen inngår i enzymet glutationperoksidase, som er en viktig del av immunforsvaret.

I aktiveringen av hormonet tyroksin fra skjoldbruskkjertelen har selen en avgjørende rolle. Tyroksin (T3) er viktig for vekst, fruktbarhet, fôropptak og kroppstemperatur. «Hvitmuskelsjukdom», «stivsjuke», hjertemuskelsjukdom, «brå død», vekstreduksjon og

52

SAMVIRKE

#05 2017

Fri tilgang På beite er det mest vanlig å gi tilskuddsfôr i fri tilgang eller som bolus. Primært anbefales det å gi allsidige tilskuddsfôr som inneholder alle viktige mineraler og vitaminer som dyra trenger. Eksempler på denne type produkter er Pluss Appetitt, Pluss VM-blokk eller Pluss Mineralstein.

Mineralbolus inneholder i all hovedsak kun mikromineraler og er et godt alternativ når det ikke gis annet tilskuddsfôr for eksempel på utmarksbeite.

Felleskjøpet har mineralbolus til både storfe og sau.

Generelt råd Gi alltid tilskuddsfôr til voksne storfe som får mindre enn ca. 5 kg kraftfôr og til voksen sau som får mindre enn ca.

0,5 kg kraftfôr.

Lykke til med dyra på beite!

En STERK allrounder

• Brukes alene i bygg og havre • Alene eller i blanding i hvete og rug • To ulike virkemekanismer gir bred effekt • Viktig med forebyggende behandling mot rust

Godt alternativ ved tidlig behandling i hvete Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#05 2017

53

ARBEIDSTØY

Få logo på tøyet når du trenger det Felleskjøpet har merket en betydelig etterspørsel etter profilering av arbeidsklær de siste årene. På Otta leverte Felleskjøpet over 1 200 plagg med bedriftslogo i 2016. – Vi opplever stor pågang, både fra entreprenører, gårdsbruk og kommuner, forteller butikksjef Odd Ivar Ulsanden.

Tekst: Eirik Navekvien Fotland Foto: Aud Iren Johansen

Så enkelt kan det gjøres: • Besøk din nærmeste Felleskjøpet-butikk • Få hjelp til logoutkast, eller tegn selv • Etter kort tid får du et utkast på din nye logo • Eventuelle justeringer gjøres i samråd med Felleskjøpet og Workmaster • Klærne går i trykken i butikken

EGEN LOGO?: Butikkselger Terje Dokken (t.v.) og butikksjef Odd Ivar Ulsanden opplever stor pågang fra bedrifter som ønsker arbeidsklær med egen logo.

L

ogo på arbeidstøyet skaper en identitet og et fellesskap internt, og mange ser på det som rimelig reklame. Tjenester, produkter og løsninger er lettere å huske og kjenne igjen med en logo. Hos Felleskjøpet håndteres prosessen lokalt på våre butikker over hele landet.

Får ferdigtrykte plagg med en gang På avdeling Otta har de to logopresser for

54

SAMVIRKE

#05 2017

arbeidstøy og en presse som kan trykke på cap’er og de har etterhvert ganske mange proffkunder.

– Fordelen for lokale bedrifter er at Felleskjøpet blir en «one-stop shop» på arbeidstøy, sier Ulsanden.

Logoen kan utformes i samarbeid med butikken om ønskelig og butikken lagerfører logomerkene.

Deretter kan bedriftene sende sine ansatte innom når de trenger et nytt plagg og få de lagerførte logoene påført med det samme.

– For våre kunder er dette den mest gunstige løsningen for å holde seg med godt profilert arbeidstøy til fornuftige priser, forteller Ulsanden.

Fleksibel prosess og hardfør profilering I samarbeid med Workmaster tilbys kunder en fleksibel prosess i alt fra tegning av logo til trykking på klærne.

Ved kjøp av Gard arbeidstøy er utarbeidelse av logo gratis. Resultatet er arbeidsklær med profilering som blant annet tåler industrivask.

­

BK Henger 3506 boggitilhenger, kan leveres med 12 m³ kasse, planmål 3,80x210 meter, kr 1 250,- evt. + 1 000 kr for fliskasse. Kyllingstad glassfiber gyllevogn, 5 m³ komplett med aksling, enkel og meget effektiv, kr 3 500,-.

Aluminiumslemmer til lastebil, merket «Ulefoss», blå farge, kr 1250,-. Fangbåser for gjeldpurker. Tvillinghjul 12/4 x36, til traktor, kr 1 500,-. Tlf. 950 38 994 Plan- og tykkelshøvel, norsk fabrikat, plan er 60x200 cm, tykkels er 25 cm.

Spindel m/fire stål, 7 hk, kr 5 000,-.

Tlf. 35 09 86 26 el. 915 83 842 (Telemark)

Vossakasse, 2 m, kr 1 000,- ekskl. mva.

Tlf. 991 674 35 (Trøndelag) Kverneland ES85, 4-skjærs, 200VH, bredt landhjul, hydr sidef. og minne/sekvens, vend, kropp 8. Marsk/Stig Concord ringtrommel, 4,6 m. Väderstad løfteslodd, 3-punkt, m/triangel, 4 m, 2-brannet, hydr sammenleggbar. Väderstad NZM, 5 m, 2015-mod., alt utstyr og triangel (som ny).

Joko H250 kombisåmaskin, slep m/drag, 3-punkt, hel og pen, ikke rust.

Tlf. 480 07 011 (Vestfold)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Tilbake

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Tilbake hos Felleskjøpet

Kamerateknikk redder kornavlingen

Einar Høstbjør er tilbake som kunde hos Felleskjøpet. – Jeg har helt klart forventninger til Felleskjøpet, sier han. side 14

Kornpartier som ikke er ren vare kan reddes ved hjelp av italiensk kamerateknikk. TT Landbruk på Hadeland er godt fornøyd med at Felleskjøpet Larvik reddet 300 tonn rug med mjøldrøye. side 20

hos Fell

eskjøpe Einar Høstb t hos Felles jør er tilbake som kjøpe forventninge t. – Jeg har kunde helt klart r til Felles side 14 kjøpet, sier han.

FORMEL Mysli start er gull verdt Melkebonde Johan Aalstad setter stor pris på at kalvekraftfôret FORMEL Mysli Start igjen er å finne i Felleskjøpets sortiment. side 26

Samvirke #05 Samvirk # e 05 112. ÅRGANG

Kverneland KD 185C rotorslåmaskin.

Roland avlesservogn. Tlf. 951 10 286 (Møre)

FELLESKJØPET AGRI

ANG

TIL SALGS John Deere 644 Premium rundballepresse hogges for salg. Deler kan passe til JD 565, 568 ,575, 578, 744, F440M og F440R. Kontakt Felleskjøpet Agri, avd.

Skjåk, tlf. 970 83 190 eller 992 65 902

Selges gr. opphør: Volvo BM 2200, 1980-mod., gått 3200 t, m/tvillinghjul, kr 30 000,-. JD 342 høypresse, m/ sentr. smøring, kr 20 000,-. Franzgård 320 kombi rotorrive, kr 5 000,-. Terra ringtrommel, 3-delt, 3,6 m, 3 pkt., kr 2 500,-.

Rollum slodd, 3-delt, 3,6 m, 3 pkt., kr 2 500,-. Kverneland teigplog, 3-skjærs, m/dybdehjul, kr 2 000,-. Amazon sentrifugalspreder, 400 l, kr 2 500,-. Reime potetopptager, kr 2 000,-. Bye betongblander, for traktor, kr 3 000,-. Gyro 170 skiveslåmaskin, m/knekker, kr 2 000,-.

Bruvik vifte, 7,5 kw, i firkantramme, m/ startapp., kr 5 000,-. Alt lagret inne, i god stand. Selges fritt for mva. Tlf. 416 44 905 (Telemark)

Kamerat eknikk redd Kornpartier er kornavlin som ikke hjelp av gen er ren vare italien

sk kame kan redde på Hadel ratekn s ved and Larvik redde er godt fornøy ikk. TT Landbruk d med t 300 tonn side 20 rug med at Felleskjøpet mjøldrøye.

112. ÅRG

ØNSKES KJØPT Veteran: Belter, ski og vinsjer til Ferguson + annen gammel redskap til traktor. Kjøper også gammel Fiat traktor med like store hjul, (251 Montagna). Tlf. 988 07 228

FORMEL gull verd Mysli start er t

Melkebonde Johan Aalsta stor pris Mai 2017 d setter på FORMEL at kalvekraftfôret Mysli i Felleskjøpe Start igjen er å finne ts sortim side 26 ent.

Nina – avansert Nina –AMS-bruker AMS-b avansert ruker

Mai 201

7

Nina Basberg forenkler kjøringen og dokumenterer alt med John Deeres AMS-system.

Nina Ba side 10 og dok sberg forenkl ument erer alt er kjøringen Deeres me AMS-s ystem. d John side 10

SLIPING AV KNIVER

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

NESTE SAMVIRKE KOMMER 23. JUNI 2017

SAMVIRKE

#05 2017

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

468kr Dekningsbidrag

1029g/dag

317kr Tilvekst

957g/dag 2,73FEn/kg

2,63FEn/kg

Fôrforbruk

80,7kg 75,8kg

Slaktevekt

61,1%

59,9%

Kjøttprosent

2013

2014

2015

2016

Vær med når tetgruppa øker ledelsen

+150kr pr slaktegris!

Ferske tall for FKA i FK Slaktegriskontroll for 2016 bekrefter de siste års klare trender med økt tilvekst og lavere fôrforbruk på tross av økte slaktevekter. Tallene viser at våre kunder har forbedret dekningsbidraget med formidable 150kr de siste 3 åra.

Felleskjøpet inviterer deg med på laget: • Markedets beste fôr • Høyt skolerte rådgivere • Dokumenterte resultater Avtal en prat med bondens beste støtteapparat! www.felleskjopet.no • Tlf.: 03520

Vi gratulerer!