Samvirke nr. 5 - 2015

110. ÅRGANG

Næringspolitikk på agendaen

Norges Hagemester på TV 2

Velg riktig plast til plansiloen

– Å jobbe for gode og forutsigbare ­rammevilkår for Felleskjøpet og medlemmene er en viktig sak for oss fremover, sier Einar Enger og John Arne Ulvan. side 6

En stadig voksende helsetrend gjør at folk bruker både tid og penger på egen hage. Det tror dommer Steven Stiberg Long i Norges Hagemester. side 20

Plansilo er en rasjonell høstemetode, men man er sårbar om tildekkingen ikke er tilstrekkelig. God pakking og tildekking er viktig. side 34

Samvirke

Gjensyn mellom Klanen og bøndene To av Klanen-supporterne dro på ­gjensynsvisitt hos familien Hval i filmen «For en gjeng med bønder». Åse Maren fikk supporterutstyr av Leif Ingjer.

Side 14

#05 Mai 2015

Med Axial blir floghavren bare et fjernt minne

• Skånsom i bygg og hvete • Fleksibel bruk fra 2 bladstadiet til flaggbladet er fremme • Bekjemper floghavre, raigras, hirser og spillkorn av havre

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening

Samvirke VÅR EGEN MAT

V

i har visst det lenge, men da Agenda og Agri Analyse i starten av måneden la frem sin nye undersøkelse om folks holdning til norsk mat og landbruk, fikk vi det bekreftet igjen – vi vil ha norsk mat og vi vil ha landbruk over hele landet!

Som en del av samarbeidet mellom Agenda og Agri Analyse om prosjektet «Verdien av norsk mat» har tankesmia Agenda gjort en representativ undersøkelse blant nordmenn om deres holdninger til norsk mat og matproduksjon. Resultatene er veldig ­hyggelig lesing for alle som jobber i og

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 12.05.2015 Neste nr. utkommer: 16.06.2015

#05 2015

med norsk landbruk. Hele 93 prosent svarer at de mener det er viktig å ­produsere norsk mat. Nesten like mange mener landbruket er avgjørende for bosetningen og et levende bygde-Norge, i tillegg til at 73 prosent sier de vil ha landbruk over hele landet. Det er også en sterk vilje til å betale litt ekstra for norsk mat. 73 prosent av de spurte sier de er villig til å betale mer for norsk mat.

Vi har sett en dreining i forbrukernes holdninger i løpet av de siste 10-15 årene. Vi er mer opptatt av konse­ kvensene av landbruksproduksjonen fremfor å ensidig fokusere på pris. Jeg tror folk flest ser at bondens sak også er samfunnets sak gjennom merverdien næringen skaper. Men selv om tallene er svært hyggelige og viser klar støtte til oss som næring må vi ikke gå oss bort. Pris på produktene og forventningene om et effektivt landbruk som leverer godt vil selvfølgelig være der, og kanskje øke med tiden. Derfor mener jeg vi skal snakke enda høyere om at vi driver effektiv matproduksjon innenfor de rammene vi har – samtidig som vi klarer å opprettholde god dyrevelferd og et veldig lavt forbruk av antibiotika sammenlignet med andre land. Vi er en næring i kontinuerlig omstilling, og har vært det lenge. Som privat næringsdrivende er derfor dagens norske bonde en suksesshistorie etter min oppfatning.

Det er høylytte diskusjoner om norsk landbrukspolitikk og ­meningene er svært forskjellige fra den ene ­ytterkanten av debatten til den andre. Det ingen ­kommer utenom er ­imidlertid

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

­ etydningen jordbruket har for b ­samfunn, sysselsetting og ­verdiskapning.

Landbruket i Norge utgjør omtrent 47 000 årsverk og omsetter for 41 ­milliarder kroner. Norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri blir stadig viktigere i norsk sysselsetting og utgjør i dag omlag 20 prosent av industri­ arbeidsplassene i landet vårt. I tillegg er matproduksjon en av få næringer hvor hele produksjonskjeden finnes i Norge.

Dette må vi ta vare på og utvikle videre.

Det gjør vi best ved å fortsette å drive effektivt, utvikle norsk næringsmiddel­ industri videre og bruke hele landet slik folket så tydelig ønsker.

Som jeg har vært inne på tidligere, er norsk matproduksjon en næring som også bidrar sterkt til at andre næringer vokser. Norsk landbruk og m ­ atproduksjon handler derfor både om bonden, ­leverandørindustrien og forbrukeren som får trygg mat, men det handler også om å utvikle en nasjon som har behov for omstilling og nytenking. Verdens­ bildet forandrer seg hyppig og skaper nye utfordringer, og her mener jeg norsk matproduksjon spiller en viktig rolle, og er en ekstra forsikring som gjør oss mer robuste som nasjon. Det er et perspektiv som også norske myndigheter bør ta med seg i disse jordbruksforhandlingstider. Vi er klare til å gjøre vår del av jobben.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en ­QR-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#05 2015

3

PÅ INNSIDA

8

28

32

EVALUERING AV KRETSMØTENE På våre 104 kretsmøter i februar/mars møtte om lag 3 500 medlemmer. Alt i alt ble det opplevd en god stemning, og det kom en rekke spørsmål og innspill både om sentrale og lokale saker.

melding om hvordan man opplevde å få invitasjonen på mail om møtetidspunkt, selve møtegjennomføringen og til dere som ikke møtte om det var noen spesielle grunner til det.

Som en del av evalueringen sendte vi et spørreskjema i uke 19 på e-post til et utvalg blant de som møtte på årets møter og de som ikke møtte. Vi ber om tilbake-

Totalt sendes skjemaet til 2 900 medlemmer. Alle som svarer på undersøkelsen er med i trekningen av 3 flotte premier.

AGROTEKNIKK PÅ LILLESTRØM 26.–29. NOVEMBER På Agroteknikk vil Felleskjøpet ha en stand på ca. 4000 kvm med spennende nyheter, og som sist vil vi ha et spesielt fokus på unge i landbruket. Et eget ungdomstorg er på plass, og det blir kåring av «Årets unge bonde» og «Årets lærlinger» under utstillingen.

På www.agroteknikk.no legges det fortløpende oppdatert informasjon om messa. Felleskjøpet vil arrangere en egen faglig og sosial samling for unge bønder under messa lørdag 28. november.

Agroteknikk er regnet for å være den største landbruksmessa i Norge. Forrige gang den ble arrangert var det 28 000 besøkende. En tur til messa vil egne seg godt å arrangere som gruppeturer fra ulike steder i landet – sosialt og faglig utviklende!

INNHOLD Kraftfôrsalg må rapporteres..............5 Ulvan og Enger.................................6 Nytt styremedlem – Arne Elias Østerås..........................8 Siste nytt om FK-fusjonen...............12 Logistikk på hovedlageret for reservedeler..............................18 Beitebilag – gode råd om beiting....23 Har gode erfaringer med beiting.....28 Gi smågrisen en god start...............32 Velg riktig plast til plansiloen..........34 Netthjelp når du skal velge engfrøblanding...............................36 Må kornet vekstreguleres?.............38 Bladgjødsel tilpasset korn...............42 Felleskjøpet kommer på døra..........44

4

SAMVIRKE

#05 2015

OVERSIKT OVER TILLITSVALGTE I dette nummer av Samvirke er det med en oversikt over alle tillitsvalgte.

Oversikten er laget for at du som medlem skal kunne ta kontakt med tillitsvalgt i eget område dersom det er spørsmål eller saker du ønsker å bringe inn i organisasjonen. De tillitsvalgte er et bindeledd mellom medlemmer og ledelse. De ønsker å bli brukt som talerør og lyttepost, så nøl ikke med å ta kontakt.

HUSK ADRESSEENDRING TIL OSS! Har du fått tildelt ny adresse i det siste?

Da må du huske å gi oss beskjed, ellers stopper Posten utdelingen av post til deg. Ny adresse kan du melde til Kunde­tjenesten på telefon: 03520 – tast 3 og 1 – eller til redaksjonen: E-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller telefon: 917 90 880

ORGANISASJON

KRAFTFÔRSALG MÅ RAPPORTERES Alt salg av ­kraftfôr til norske bønder skal innrapporteres til ­Landbruksdirektoratet.

Ut fra denne rapporten får Felleskjøpet frakttilskudd som bidrar til å redusere bøndenes fraktkostnad.

– Dette er et viktig ­tilskudd for å ­opprettholde ­jordbruket i distriktene, sier divisjonsdirektør ­Kristen Bartnes, i Felleskjøpet Agri.

­

MÅ RAPPORTERE: – Felleskjøpet må innrapportere alt kraftfôr til Landbruksdirektoratet for å få tilbakebetalt frakttilskudd og at bonden får redusert sine fraktkostnader. Derfor trenger vi produsent- og organisasjons­ nummer til alle våre kunder, sier Kristen Bartnes.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

120 millioner kroner utbetales hvert år som frakttilskudd over jordbruks­ avtalen. Felleskjøpet Agri, som har mange kraftfôrkunder i distrikts-Norge, forvalter 80 av disse millionene.

– Dette medfører at Felleskjøpet må ­rapportere alt kraftfôr solgt til den ­enkelte kunde med produsent- og organisasjonsnummer for å få refundert frakttilskuddet. Hos de aller fleste av våre kunder kjenner vi disse numrene, men det er fortsatt noen som vi ikke har dette på. I praksis betyr dette at vi må ha rett organisasjonsnummer basert på eiendom og kommune der husdyrholdet foregår. Så skal salg via våre forhandlere rapporteres til oss som vi igjen skal ­rapportere tilbake til Landbruks­ direktoratet, forklarer Bartnes.

Reduserer fraktkostnadene Fraktkostnadene på kraftfôr represen-

terer betydelig beløp for mange kunder gjennom et år.

– Vi må derfor gjøre en jobb for å få ­oppgitt nøyaktige produsent- og ­organisasjonsnummer. Det er veldig ­viktig at vi får til så nøye rapportering som mulig. Forskriften som er laget av Landbruksdirektoratet er krevende å forholde seg til og det gis ingen mulighet for avvik. Det er derfor av største ­viktighet at vi klarer å innhente alle opplysninger som er nødvendig, sier Bartnes, og fortsetter: – Som et eksempel kan nevnes at vi ­tidligere har fått frakttilskuddet refundert der vi har levert kraftfôr i storsekk til våre samarbeidende lag. Nå må det rapporteres hvilke kunder som har kjøpt kraftfôret fra våre samarbeids­ partnere. Et annet eksempel er der det er solgt kraftfôr til fellesbeiter og det ikke eksisterer produsent- og organisasjons­

nummer på den som bestiller. Vi ser i noen tilfeller at det i et familiebruk er en som bestiller og en som har produsentog organisasjonsnummer. Det er derfor den som er eier av disse numrene som må bestille kraftfôret, påpeker Bartnes.

Vil kontakte kundene Resultatet av kravet om ­innrapportering betyr at Felleskjøpet Agri kommer til å kontakte alle sine kunder der ­produsentog organisasjonsnummer er ukjent. Ved å sette en slik rapportering i system vil det bidra til at bonden får redusert sine fraktkostnader.

– Det betyr at vi i noen enkelttilfeller må jobbe tettere opp mot de av våre kunder som vi ikke kjenner den aktuelle dokumenta­sjonen på. 80 millioner er et betydelig og viktig beløp for å redusere fraktkostnadene til kraftfôrkundene, sier Kristen Bartnes.

SAMVIRKE

#05 2015

5

ORGANISASJON

– NÆRINGSPOLITIKK BLIR BARE VIKTIGERE Ledelsen i Felleskjøpet forbereder seg på at næringspolitikk blir viktigere i tiden framover.

– Det å jobbe for gode og forutsigbare rammevilkår for selskapet og medlemmene vil kreve enda mer av oss, fastslår styreleder Einar Enger og konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

6

SAMVIRKE

#05 2015

E

tter et årsmøte med bred enighet om Felleskjøpets engasjement rundt bærekraft, innovasjon og rammebetingelser, konstaterer Enger og Ulvan at de har et klart ansvar for å arbeide næringspolitisk med tanke på å bygge verdier i selskapet og sikre medlemmenes økonomi.

– Begrunnelsen for å engasjere seg næringspolitisk er forankret i Felleskjøpets vedtekter og formålsparagrafen om å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt, sier Enger.

AKTIVT: Felleskjøpet må som alle andre arbeide for selskapets og medlemmenes interesser, sier Einar Enger og John Arne Ulvan.

bidratt sterkt til gjennomslag i viktige saker. Norske Felleskjøp har også gjennomført markedsreguleringen for korn på en god måte. Formålet for dette arbeidet ligger fast, men en eventuell fusjon mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal vil måtte resultere i en vurdering av organisering og oppgavefordeling. Det er dessuten rimelig å avvente hva som kommer fra det regjeringsoppnevnte utvalget som går gjennom markedsordningene i landbruket, sier Enger.

Internasjonalt – Vi må se på hva som vil kreves av oss i framtida. Vi må hele tiden organisere oss ut fra hva som er utfordringene og hva som er en effektiv og fornuftig ressursbruk, sier Ulvan.

– Jeg opplever at det er stor oppslutning om vårt næringspolitiske arbeid, som i vid forstand handler om å utvikle selskapet i tråd med samfunnets krav, sikre rammevilkårene innenfor våre ulike forretningsområder og å bygge et godt omdømme av bonden og landbruket, sier Ulvan.

Balansering – Felleskjøpet Agri opererer over hele Norge og vi må balansere ulike interesser mot hverandre. En østfolding er ikke nødvendigvis enig med sine kolleger i Nordland, men da er det vårt ansvar å finne en fornuftig balanse som gagner både selskapet og medlemmene. Er du med i et fellesskap kan du ikke forvente at alt er slik det fortoner seg fra din egen gård. Det er viktig å se de store linjene, og ikke la det som er smått bli stort.

Ingen kan regne med gjennomslag for alle sine synspunkter, understreker Enger.

Mest mulig av hver krone – For Felleskjøpet vil det bli stadig viktigere å drive et aktivt utrednings-, informasjons- og påvirkningsarbeid for å ivareta selskapets og medlemmenes interesser. Dette er noe alle store selskaper, som Statoil, Orkla og dagligvarekonsernene gjør, sier Ulvan, som er opptatt av å organisere arbeidet best mulig.

– Sett utenfra oppfattes Felleskjøpet som én aktør. Det må vi ha med oss når vi organiserer det næringspolitiske arbeidet.

I tillegg må vi få mye ut av hver krone, sier han.

Norske Felleskjøp – Hvordan bør dette organiseres dersom de to eneste medlemmene i Norske Felleskjøp fusjonerer til ett selskap?

– Norske Felleskjøp er den næringspolitiske organisasjonen og vi samspiller godt. De gjør en meget god jobb og har

Ulvan trekker fram det som skjer innenfor internasjonalt som et område der Felleskjøpet og resten av landbruket har behov for å engasjere seg sterkere.

– Vi må være informert om og forstå hvordan det tenkes innenfor de store handelsblokkene i verden, der de pågående TTIP-forhandlingene mellom EU og USA kan få stor betydning for norsk landbruk. Vi er selvfølgelig små, men samtidig vil vi alltid ha mulighet til å påvirke, og de mulighetene må vi utnytte så godt vi kan. Samtidig mener jeg vi må legge mye arbeid i å få fram hva norske forbrukere ønsker. Dette er et av de viktigste argumentene for norsk matproduksjon, sier han.

– Hva med oppgavedelingen i landbruket?

– Felleskjøpet er opptatt av og har etablert et veldig godt samspill med Bondelaget og Småbrukarlaget. Det vil vi fortsatt legge vekt på. Vi er selvfølgelig opptatt av at ressursene blir brukt slik at bøndene får mest mulig ut av sine organisasjoner, sier Enger.

SAMVIRKE

#05 2015

7

ORGANISASJON

TRAVEL: Årsmøter, grising og våronn skremmer ikke siviløkonom og heltidsbonde Arne Elias Østerås.

– Kombinasjonen av å bruke hode og kropp på et bredt fagområde er helt fantastisk, sier det nye styremedlemmet i Felleskjøpet Agri.

– BONDENYTTE FOR ALLE I RYGGMARGEN – Se på denne jorda! Arne Elias Østerås har parkert John Deere’n med lett støvdrag rundt harva og griper begjærlig ned i det tykke laget med næringsrik svart jord hjemme på Lund gård i Romedal. – Når du er vokst opp med tung leirjord i Namdalen blir du ydmyk av å så i slik jord, sier han.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

8

SAMVIRKE

#05 2015

«Jeg koplet sammen økonomisk teori og samvirke opp mot min egen bedrift. Det ga mening!»

D

et har gått noen uker siden Østerås ble valgt inn i styret i Felleskjøpet Agri. 35-åringen er på mange måter en virkeliggjøring av Felleskjøpets satsing på unge bønder.

Etter kort tid i «systemet» fikk han som valgkomiteens kandidat årsmøtets tillit i kampvotering mot Ellen Anne Bergseng med 80 mot 52 stemmer.

– Spennende å bli den yngste i Felleskjøp-styret?

– Ja, det er spennende. Det er en stor ære å få jobbe sammen med så flinke folk. Jeg er både stolt og ydmyk. Jeg er svært glad for oppfølgingen Felleskjøpet har gitt både meg og andre. Det er helt rått, for å si det rett ut. Dette er et godt eksempel på at et satsingsområde ikke bare står i planene, men faktisk blir gjennomført.

Jeg har fått en stor mulighet, sier han.

God drift – hver dag – Hva skal du bruke stemmen din til?

– Arbeidsordren er klar: Høyest mulig bondenytte for alle medlemmer, enten du er stor eller liten eller driver i nord eller sør. Jeg er opptatt av at alle skal ha en sjanse. Det sitter i ryggmargen og gir meg sterk motivasjon. Skal vi klare det, må vi ha god forretningsdrift i bunnen.

Uten det som motor er det vanskelig å få til resten. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at Felleskjøpet driver bra hver eneste dag, sier Østerås, som berømmer arbeidet som gjøres.

– Det jobber mange dyktige i Felleskjøpet og det er tatt ut betydelige effekter på mange områder. Jeg var blant annet i Vaksdal og fikk se hvordan de har økt kapasiteten i kraftfôrproduksjonen med utrolig små investeringer. Slik må vi tenke – med vinnerskalle – over alt hele tiden. Da blir vi utrolig vanskelig å slå.

Samvirke jevner ut oddsene Siviløkonomen Østerås viser til økono-

misk teori når han skal begrunne sitt sterke engasjement for samvirke.

– Som liten produksjonsbedrift, og det er alle bønder i Norge uansett hvor stort de driver, har jeg veldig liten påvirkning i forhold til markedet. Jeg er så liten at det knapt merkes om jeg leverer grisene og kornet mitt eller ikke. Vi er veldig sårbare i forhold til markedsadgang og tilgang på riktige driftsmidler til rett tid.

En næring med den type struktur som jordbruket har, vil være ekstremt utsatt for markedsmakt. Så når jeg ser framover og spør meg selv hva som er viktigst for min virksomhet, er det at vi har samvirkebedrifter som jevner ut oddsene for meg. Og det gjelder minst like mye oss som driver på flatbygdene som distriktsjordbruket, sier Østerås, som brukte mye av sin økonomikompetanse da han gjennomførte det spesialdesignede programmet for topptillitsvalgte i landbrukssamvirket ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Jeg koplet sammen økonomisk teori og samvirke opp mot min egen bedrift. Det ga mening!

En drøm Da Samvirke besøkte Maria og Arne Elias for et par år siden sa de at bondeyrket var et livsstilsvalg. De har to jenter på tre og fem år, og venter sitt tredje barn nå i mai. Maria er femte generasjon jente som har sørget for at gården Lund i Romedal fortsatt er i slekta. Østerås er også selv vokst opp på gård i Gartland i Namdalen.

Etter Norges Handelshøyskole arbeidet han for Statoil i Stavanger og Stjørdal, der han ledet økonomiavdelingen for oljeboring i nordområdene.

– Du kunne sikkert hatt en lønnsom karriere i oljeindustrien. Likevel har du valgt å bli heltidsbonde?

– Det er en drøm. Mitt største ønske har

vært å bli bonde. Det gir skaperglede.

Kombinasjonen av å bruke hode og kropp på et bredt fagområde er helt fantastisk.

Når du sitter og kjører traktor og går og skraper skit, tenker du hele tiden på hvordan du kan utvikle deg og gjøre ting bedre. Det er utrolig interessant.

Ikke for høye… Østerås er svært fornøyd med utviklingen i Felleskjøpet de siste årene.

– Ser vi på bunnlinjen og utviklingen i markedsandeler, må vi ha gjort mye rett.

Vi har heller ikke beriket selskapet på bekostning av eierne. En kunne hentet ut kortsiktig profitt ved å heve marginene på kraftfôr, men da ville vi raskt sett utslag i markedsandelene. Styret og administrasjonen har gjort veldig mye bra. Men nå må vi ikke bli for høye på oss selv. Ting går ikke av seg selv. Det er knallhardt arbeid hver dag. Den største utfordringen nå når vi løfter mange store prosjekter, som Kambo og nytt IKTsystem, er å klare og holde fokus på god drift. Vi er i en krevende periode der det er veldig viktig at vi kommer oss godt gjennom IT-løftet og Kambo.

– Når det gjelder mulighetene må vi fortsette å ta markedsandeler. Vi har også store muligheter i detaljhandel i forbrukermarkedet. Felleskjøpet er i ferd med å få en fantastisk posisjon hos norske forbrukere. Handelsvirksomheten er en fin muskel for selskapet og positivt for næringen. Bønder og forbrukere kommer litt nærmere hverandre, sier Østerås.

Han er ikke i tvil om at de gode resultatene de siste årene har gitt Felleskjøpet og landbruket en sterkere posisjon.

– Vi er blitt flinkere til å selge de positive sidene ved yrket vårt. Vi kommuniserer smartere, mer positivt. Vi er blitt mer stolte av å produsere norsk mat.

SAMVIRKE

#05 2015

9

ORGANISASJON

Arne Elias Østerås (35) • Oppvokst i Gartland i Namdalen • Driver Lund gård i Romedal sammen med kona Maria • Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole • Har arbeidet sju år i Statoil • Styremedlem i Felleskjøpet Agri • Medlem i Fagutvalg gris og Regionutvalg Innlandet i Nortura • Felleskjøpet-profil 2014

«Vi er blitt flinkere til å selge de positive sidene ved bondeyrket. Dermed er det også blitt kult å kjøre traktor og gå i Felleskjøp-dress.»

Dermed er det også blitt mer kult å kjøre traktor og gå i Felleskjøp-dress, legger han til.

Vil jakte innovasjoner – Er det saker du kommer til å engasjere deg spesielt i?

– Forskning og innovasjon blir sentralt.

ThermoSeed er et godt eksempel der vi har vist hvordan vi kan ligge i front.

Presisjonsjordbruk og energismarte løsninger er andre eksempler der vi kan gjøre en forskjell. Vi må bruke ressurser til å utvikle nye innovasjoner. Det hadde vært en utrolig milepæl for norsk landbruk om vi klarte å utvikle proteinråvarer fra mikroalger, tømmerstokken eller andre kilder som gjør oss mindre avhengig av import. Foods of Norway, der vi samarbeider med andre aktører og forskningsmiljøer, er en smart måte å jobbe på, mener Østerås.

Forståelse for samvirke – Hvordan kan Felleskjøpet sikre seg kunder og lojalitet blant både store og små bønder?

– Nøkkelen ligger i at folk forstår at Felleskjøpet gjør en forskjell. Punkt én er å se forskjellen på Felleskjøpet og konkurrentene. Bøndene må se hvor viktig det er for dem selv å ha en samvirkebedrift som Felleskjøpet med formålsparagraf og tankegods om å

10

SAMVIRKE

#05 2015

skape bondenytte for alle. Men Felleskjøpet må drive godt for å kunne gi en gevinst tilbake til eierne. Og i bunnen må vi ha prinsipper som alle føler er rettferdig. Å skape lojalitet handler om å selge inn denne forståelsen, og med usikkerhet rundt næringen, blir dette bare viktigere og viktigere.

Engasjement krever planlegging Å engasjere seg så sterkt som Østerås gjør når en er i etableringsfasen både på gården og i familielivet, krever god planlegging.

– Vi har bevisst forsøkt å få på plass noen premisser for å få dette til. Vi har brukt tid på å lære opp arbeidsfolk til å bli mest mulig selvstendige og har to dyktige avløsere. Vi har også besteforeldre som trår til, og jeg har en flink kone og snille barn. Jeg kunne ikke gjort dette uten at alt dette var på plass. Jeg regner med å være bonde i 25-30 år til, og ser styrevervet i Felleskjøpet som en mulighet som over langen vil bidra til at jeg gjør en bedre jobb også hjemme. Jeg lærer mye og blir skikkelig motivert. Du må se styrejobben som positiv i stedet for å tenke at du mister en arbeidsdag på gården.

EXPRESS SX ®

®

MER EFFEKTIV, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX® gir klare fordeler SX® granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken.

DuPont™

Express SX ®

®

ugrasmiddel

Bedre - kort og godt Den perfekte blandingspartner DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk!

© 2015. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Express® are trademarks of DuPont or its affiliates.

SAMVIRKE

#05 2015

11

ORGANISASJON

FUSJONSPROSESSEN NÆRMER SEG SLUTTEN Fusjonsforhandlingene mellom ­Felleskjøpet Agri og ­Felleskjøpet Nordmøre og ­Romsdal (FKNR) går inn i ­sluttfasen. Ekstra­ ordinære årsmøter i slutten av juni ­behandler fusjonen.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Håvard Simonsen

FORNUFTIG: – En fusjon mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal mener jeg er fornuftig. Det vil bidra til enda bedre tilpassing til markedet, sier styreleder Einar Enger.

«En fusjon vil bidra til en enda bedre tilpassing til ­markedet.»

F

orhandlingsutvalget, som fra Felleskjøpet Agri (FKA) har bestått av Endre ­Stakkerud og Terje Johansen, var 17. april ­ferdige med sitt arbeid.

Styrene i begge selskap har nå godkjent ­innholdet i fusjonsplanen og en ­orientering om fusjonen er sendt ut til medlemmene i FKNR, hvor det også avholdes medlemsmøter i uke 21.

– Etter å ha deltatt i både forhandlinger og utredninger knyttet til en fusjon mellom FKA og FKNR mener jeg helt klart at en fusjon er svært fornuftig for begge parter. Jeg mener både bøndene og de to selskapene kommer styrket ut av en sammenslåing ved at organisa­ sjonene effektiviseres og at vi styrker vår innkjøpsposisjon, sier styreleder i FKA, Einar Enger.

– Landbruksorganisasjonene i Norge har mye å hente på en generell ­effektivisering, i tillegg til at vi tilpasser oss markedene bedre. Denne fusjonen

12

SAMVIRKE

#05 2015

er et viktig bidrag fra Felleskjøpet i den sammenheng, fortsetter Enger.

Den endelige behandlingen av ­fusjonsprosessen skjer på ekstraordinære årsmøter den 22. juni for FKA og 24. juni for FKNR. Ekstra styremedlem i overgangsperiode I en overgangsperiode på to år vil det velges inn et dedikert styremedlem fra FKNR slik at antall ­styremedlemmer øker med en. Etter 2017 vil valg av ­styremedlemmer og styrets ­sammensetning avgjøres på vanlig måte på årsmøtet. Det er også klart at ­Felleskjøpet Agri blir navnet på selskapet ved en fusjon.

Sammenslåingen av de to selskapene meldes inn til Konkurransetilsynet som må endelig godkjenne fusjonen. ­Behandlingen hos ­Konkurransetilsynet er tidligst ferdig 25 virkedager etter ­innmelding som ble gjort 8. mai.

n e t e t li a v k r ô f å p e r Ensil tarløvnansomheten! og bedrer

Kjøp ensileringsmiddel i god tid før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.

Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2015

13

PÅ GÅRDEN

Humørfylt gjensyn på Søndre Skjennum

– KANSKJE DERFOR VI SIER VI HATER BØNDA… • De siste ukene har TV-seerne moret seg over ­Vålerenga-supporternes møte med landbruket. Midt i strabasene har de involverte fått opp øynene for at Klanen og bøndene har en viktig ting felles, samholdet.

• – Det er kanskje derfor vi sier vi hater bønda, fordi de er så lik oss, humrer Morten Stovner Sørlie.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et ble et hjertelig og humør­fylt gjensyn da ­«skuespillerne» Leif Ingjer og Morten Stovner Sørlie var tilbake hos familien Hval på Søndre Skjennum gård i Jevnaker midt i våronna. Et halvt år etter innspillingen av Felleskjøpets reklamefilm der Morten tryna bak kua og Leif med et knapt «nee-i…» gjorde det klinkende klart at han ikke akter å slutte og hetse bønda, ler de godt av alt som hendte.

– Det var en kjempekul opplevelse, sier Ingjer.

Visste ikke hva de gikk til Vålerenga-supporterne som deltar i filmen visste ikke så mye om hva de gikk til da de meldte seg frivillig via Klanens hjemmeside.

– Vi visste det var for Felleskjøpet, men ellers svært lite. Vi skulle sende inn en videosnutt av oss selv til «audition», og jeg fikk kona til å filme meg, forteller Ingjer.

Ingen av de ti supporterne som ble ­plukket ut kjente hverandre fra før.

14

SAMVIRKE

#05 2015

– Men det merket ikke vi! Det er nok som når vi bønder møtes, vi har et sterkt ­samhold, sier Inger Lise Hval, som har bare positivt å si om Klanen.

– Så samhold og fellesskap er likheten mellom Klanen og norske bønder?

– Ja, det er kanskje derfor vi sier vi hater bønda, fordi de er så lik oss. Litt som med nordmenn og svensker, ler Sørlie.

I AKSJON: Her er Klanen i aksjon i filmen «For en gjeng med bønder». (Foto: Felleskjøpet).

FAKTA OM FILMEN For en gjeng med bønder • Sendt på TV 2, Zebra, Vox, Max. TV Norge, FEM, TLC og Discovery • Sendes uke 14–21 • Startet planlegging med ­produksjonsselskap i juli og to dager med innspilling i oktober • Filmen viser bilder fra Vålerenga-­ kamp på Ullevaal og opptak hos familien Hval på Jevnaker

GJENSYN: Et halvt år etter at filminnspillingen var det reunion på Søndre Skjennum. F.v. Inger Lise, Tormod, Åse Maren, Leif og Morten.

Inger Lise og Tormod er heller ikke ­ukjent med bylivet og Vålerenga etter å ha bodd mange år på Grünerløkka, Ulven og Etterstad før de ble bønder på Jevnaker. Her har det blitt et aktivt familieliv med fire barn, Åse Maren (11), Tord Inge (16), Per Gunnar (19) og Lars Martin (20).

Mye moro Vertsfamilien på Søndre Skjennum og Vålerenga-gutta er skjønt enige om at filminnspillingen ga mye moro.

– Det var gøy! Vi fikk se hvordan film lages backstage. Det ser veldig lett ut på TV, men det er ikke så enkelt som du tror, sier Åse Maren, som hadde fri fra skolen de to innspillingsdagene, og fikk god kontakt med Klanen-medlemmene.

– Det er ikke slikt vi opplever til daglig, smiler Inger Lise.

40 personer som skulle ha mat ­okkuperte både kjøkkenet og to stuer under måltidene. Kjøkkenet ble for øvrig disponert av filmteamets kokk og serveringspersonell.

– Det var veldig morsomt å gjøre noe helt annet. Men ingen trodde vel med hånda på hjertet at det skulle bli så hektisk og så slitsomt. Det gikk i ett i to fulle dager.

Og så er det 90 sekunder som brukes, sier Ingjer og Sørlie.

Etter Felleskjøp-filmen har de også vært med i en reklamefilm for Oddsen.

– Det er nesten så vi vurderer å slutte i de vanlige jobbene våre, smiler Ingjer.

mye penger de har spyttet i kassa, sier de.

Fra kaos til militærdisiplin Søndre Skjennum ble plukket ut fordi det var et vanlig gårdsbruk med fri beliggenhet, flere produksjoner og som ikke lå alt for langt fra Oslo. Med mjølk, egg og skog bød gården på mange filmmuligheter.

De legger ikke skjul på at betalingen Vålerenga mottok for innsatsen betydde mye.

– Det ble en del arbeid på forhånd. Det var mange ideer og mye skulle skaffes til veie, helst lokalt. Blant annet var det et ønske om å få tak i en sau som lamma 7. eller 8. oktober. Ikke overraskende, det klarte vi ikke! Vi skaffet masse poteter og potetkasser, men den ideen ble senere skrinlagt. Jeg fikk også tak i 1 000 kilo gulrøtter fra en i nabolaget. De ble brukt, men kom ikke med. Det var mange ideer og vareleveranser som aldri ble brukt.

Det sprøeste var kanskje tanken om en mobil mjølkerobot, flirer Tormod.

– De aller fleste synes dette har vært kult å stille opp på og at filmen er blitt kjempe­fin. Til de få som har lurt på hvordan vi i all verden kunne synke så dypt å kle oss i grønt, har vi spurt hvor

Familien ryddet og la til rette i høst­ ferien, uka før opptak. En dag i forkant av opptakene kom 3-4 personer fra filmteamet.

– Jeg må innrømme jeg syntes det hele

Gikk noen runder – Vi må innrømme at vi gikk noen runder med oss selv og spurte oss hvor taktisk lurt dette var. På den annen side, er jo dette moro, og en kan ikke være så selvhøytidelig. Filmen skulle være en morsom greie, samtidig som vi ikke blir helt driti’ ut, sier Klanen-gutta.

SAMVIRKE

#05 2015

15

PÅ GÅRDEN

var fullstendig kaotisk. Men da filminga startet, ble den gjennomført med militær disiplin. Det var kjempeproft og jeg ble virkelig imponert, sier Tormod. Selv ble han en slags sikkerhetssjef under innspillingen, og så til at alt gikk trygt for seg.

– I forkant hadde vi vel ikke så mye tanker om hvordan det skulle bli, men vi hadde sagt ja uansett. Vi synes det er moro det skjer noe, sier Inger Lise og Tormod.

Stor respekt for bondeyrket – Hva håper dere filmen bidrar til?

– At flere kjøper ting av Felleskjøpet, sier Åse Maren spontant, mens mamma Inger Lise håper filmen viser fram landbruket slik det – nesten – er, med litt humor.

– Jeg har rett og slett litt vanskelig for å vurdere hvor bra filmen er fordi vi var med på det og har sett så masse opptak og alt rundt, sier Tormod.

– Hva med dere i Klanen, hvilket syn har dere fått på bondeyrket og gårds­ livet?

– Det virker kjempedigg, men det er jo ganske stille og rolig her… Så trenger du ikke være rakettforsker for å skjønne at det er mye jobb og et tøft liv. For oss kommer melken fra butikken og biffen ligger ferdig pakka.

«Jeg tror det er ganske tøft å være bonde i dag og har stor respekt for ­yrket.»

– Føler dere at dere har bidratt til noe viktig?

– Hvis filmen engasjerer og er noe folk snakker om og faktisk husker at de har sett, så gjør vi i grunnen det, sier Sørlie.

– Vi leser om hvordan landbruket sliter med mange ting. Jeg tror det er ­ganske tøft å være bonde i dag og har stor ­respekt for yrket. Men hvor positiv effekten vil være, vet vi jo ikke nå, legger Ingjer til.

– Jeg vil ikke svartmale yrket. Dere er begge i lederposisjoner og jobber sikkert mye, slik mange gjør. Vi har jo fordeler, også. Jeg har kort pendlervei, omlag to minutter fra senga til jeg er på jobb om morgenen. De som jobber i Oslo her i området, må regne halvannen time til arbeidet i rushtida. Men landbruk er en livsstil, der det er vanskelig å skille privatlivet fra jobben. Og det tyngste er ansvaret, det kommer du aldri unna, sier Tormod.

­

RESPEKT: – Vi har fått stor respekt for bondeyrket, sier Vålerengasupporterne Leif Ingjer (t.v.) og Morten Stovner-Sørlie.

KAMPKLAR: Åse Maren klar til kamp etter gavedryss fra Klanen-gutta som hadde vært innom ­Vålerenga-sjappa på veien.

BYTIPS TIL BØNDENE Etter å ha prøvd seg i landbruket, er det Klanen-guttas tur til å gi tips og råd om bylivet til bøndene.

• Punkt én: Gå på Vålerengakamp. Selvfølgelig!

• Besøk Vålerenga kjerke.

• Ta en tur innom Vålerenga ­Vertshus.

• Gå rundt på Vålerenga og kjenn på stemningen og sjarmen.

• Så lenge du ikke krysser ­Akerselva, er det mye fint!

• I byen er det kort vei til alt.

• Du trenger ikke planlegge mye, alt er der når du trenger det.

• Du klarer deg fint uten bil.

16

SAMVIRKE

#05 2015

Moddus M ®

Vekstregulering er mer enn bare stråforkorting

• Kraftigere rotsystem • Sterkere strå • Bedre kvalitet

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Mobilweb: no.syngenta-farmer.com

Les alltid etiketten før bruk Medlem av Norsk Plantevern Forening

SAMVIRKE

#05 2015

17

MASKIN

HAR’E PÅ LAGER • 35 000 forskjellige reservedeler, 9,2 ­kilometer ­hyller og 1 500–2 000 ordrer per dag nå i toppsesongen.

• Velkommen til Norges største ­landbrukslager, Felleskjøpets hovedlager på Kløfta.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

agnus Hagen haster avgårde med en kraftoverføringsaksel i hver hånd. – De skal til ­Kirkenær i Solør, men vi må visst opprette en ny palle dit, sier han.

Fullt av pallekasser med adresselapper til Felleskjøpets avdelinger over hele landet står lignet opp på gulvet. De fylles stadig med store og små deler etter

hvert som de plukkes fram fra lageret og r­ egistreres. Alt som er bestilt før 15.30, er framme hos alle avdelinger i SørNorge innen kl. 07.00 neste morgen.

5. mai, en vilkårlig valgt dag, ble det pakket 79 paller med nesten tre tonn deler. Ca. kl. 17.30 er de ferdig opplastet på bilene til Jet Pak Borg og Kirkestuen, som er Felleskjøpets transportører. Da forlater de Kløfta og begir de seg ut på ruter rundt om i Norge. Hastebestillinger

STORE VOLUMER: Hver dag går det ut langt over 100 pallekasser til Felleskjøpets avdelinger i hele Norge, forteller lagersjef Reidar Larsen.

18

SAMVIRKE

#05 2015

sendes også med fly når det er nødvendig og mest fornuftig. Mindre deler sendes også direkte til kunder med Posten, når kunden og Felleskjøp-avdelingen er enig om at det er smarteste løsning. Denne dagen var det 79 postpakker. I tillegg frakter Bring mer ordinære bestillinger ut til avdelingene, og 5. mai ble dette 40 paller med over fire tonn deler og varer av ymse slag.

– Det er hektisk i våronna. Men det blir enda travlere når grassesongen og førsteslåtten starter i begynnelsen av juni. Også treskesesongen er hektisk. Det går i ett kjør fra april og ut september, forteller lagersjef Reidar Larsen.

Fra i år tar også Felleskjøpet Rogaland Agder det meste av sine reservedeler gjennom hovedlageret på Kløfta.

Et gedigent puslespill Hovedlageret er knutepunktet i et ­gedigent puslespill for å sikre høyest mulig leveringsgrad overfor Felles­ kjøpets kunder og egne verksteder og avdelinger.

– Vi lagerfører deler som det er stor ­etterspørsel etter og som har høy

HASTER: Det meste haster på Felleskjøpets hovedlager.

Magnus Hagen fra Valset sørger for at kunder på Kirkenær i Solør får kraftoverføringsakslene de venter på.

«Det går i ett kjør fra april og ut september.»

E-HANDEL: Hampus Utter pakker Felleskjøp-dresser og andre klær som er bestilt på nett.

­ mløpshastighet. I tillegg har vi deler på o lager som vi vet det kan være vanskelig å få raskt tak i fra leverandør, eller som er spesielt viktige når uhellet er ute.

Dette planlegges av innkjøpsavdelingen ut fra prognoser og statistikk, forklarer Larsen.

LASTER OPP: Tomas Jonsson sørger for å laste opp varene som sjåfør Ketil Bogen kjører til Jet Paks ­distribusjonssenter i Sarpsborg før de går med ruter ut i hele Norge.

Store leverandører som John Deere har serviceprogrammer der de tilbyr sine forhandlere gode betingelser ved få og store bestillinger. Også fra andre ­leverandører, som Kverneland, gjøres store innkjøp i forkant av sesongen.

– Dette forsøker vi å ta mest mulig ­hensyn til og det er en viktig del av ­logistikken på hovedlageret, sier Larsen.

E-handel Rundt 30 personer er tilknyttet hovedlageret. Ca. 20 av disse arbeider på selve lageret, der staben også forsterkes med 5–6 deltidsansatte i sommersesongen, mens resten driver med innkjøp og ­administrasjon.

Hovedlageret får også en sentral plass i Felleskjøpets e-handel ved at kjøpene på nett ekspederes fra Kløfta.

SAMVIRKE

#05 2015

19

PROGRAMLEDERE: Eli Kari Gjengedal er programleder og Steven Stiberg Long er én av dommerne i Norges Hagemester. Hunden Willoch er med som «støttekontakt».

Stadig flere bruker tid og penger på hagen sin. Det henger sammen med den voksende helsetrenden, tror Steven Stiberg Long.

Han er anleggsgartner og en av dommerne i serien Norges Hagemester, som for tida vises på TV 2.

Tekst: Mona Vaagan Foto: TV 2

HAGESTELL ER I VINDEN

S

erien er laget i samarbeid med Felleskjøpet, og sendes hver tirsdag. Ti par fra forskjellige steder i landet kniver om å erobre tittelen Norges Hagemester. Programleder er Eli Kari Gjengedal, værsjef i TV 2. Steven Stiberg Long utgjør dommerduoen, sammen med hagedesigneren Darren Saines.

Steven er utdannet produksjonsgartner og med fagbrev som anleggsgartner.

TV-jobben er en fin avveksling fra den faste stillingen som trepleier, synes Steven, som også har erfaring fra NRKserien Kjærlighetshagen. I Norges Hagemester har han den tøffe oppgaven å bestemme hvem av deltakerne som får bli med videre.

hage. Jeg ser etter dem som kanskje gjør det lille ekstra, ut over de kriteriene vi har satt opp, sier Steven Stiberg Long.

Sviktende grunnarbeid Noen av deltakerne har erfaring med planter og hagestell fra før, andre er helt ferske. Det de sliter mest med er planleggingen av hagen og grunnarbeidet, har Steven konstatert. Likevel er han imponert over hva de får til. Han mener hageinteressen blant folk flest helt klart har økt de siste åra. Det brukes også mer tid og penger på hagen enn før, har han merket seg.

– Jeg går rundt og ser blant annet på plantebruk og kreativitet når det gjelder plantevalg.

– Det er også en økende trend at folk setter bort arbeid til firmaer, når det gjelder for eksempel det som går på oppbygging av hagen. Det er ikke alle som selv kan bygge murer og støpe. Også kjøkkenhager er en kjempetrend.

Noen av oppgavene de får, er å plante en kjøkkenhage, en avslappingshage, en skyggehage, en insekthage og en fest-

– Hvorfor øker hageinteressen, tror du?

- Jeg tror kanskje det har med helsetrenden å gjøre. Mange er opptatt av å

20

SAMVIRKE

#05 2015

være sporty, jogge og tenke kosthold.

En annen trend går på avslapping, det å få igjen energien. Jeg tror folk bruker mer tid på å gjøre det trivelig og kose seg i hagen, sier Steven, og legger til at det å dyrke egne grønnsaker også er en voksende trend.

– Før var hagen mer ornamentell. Det var hekk, plen og trær. Nå er det mer spiselige ting. Økologisk trend Steven ser også en tendens til at flere velger en økologisk dyrkingsform, og tror den økologiske andelen på sikt vil utgjøre halvparten av det norske landbruket. Selv er han tilbøyelig til å velge økologisk.

– Jeg personlig synes økologiske grønnsaker smaker best, selv om de ikke alltid ser like flotte ut, sier Steven, som tror den økologiske trenden også henger sammen med helsetrenden.

– Folk vil spise godt, og se sunne og friske ut.

Når det gjelder hva som dyrkes i kjøkkenhagene, har han lagt merke til at det blir stadig mer rotgrønnsaker.

Både neper og beter, jordskokk og pastinakk og den gamle traveren gulrot.

Den sistnevnte gjerne i utradisjonelle farger. Med andre ord alt du kan ha i en god høstsuppe, resonnerer han. Også interessen for bær og frukt er på full fart inn igjen hos hans generasjon, forteller Steven Stiberg Long. Det vil si dem som er i 30-årene.

GRØNT ØKER: Interessen for bruk av kjøkkenhager er økende. Håpet er at programmet Norges Hagemester skal få enda flere til å ta i bruk jorda til å dyrke egne grønnsaker.

– Én trend er å lage likør, og bruke bær og frukt i stedet for å la det gå til nedfalls eller til fuglene. Og veldig mange som har epler, reiser til presserier. I min omgangskrets er det flere som er med i «eplekollektiv». De reiser sammen og får det presset til juice. Jeg tror det bare vil bli mer og mer av slike ting i årene som kommer, sier Steven Stiberg Long.

Bedre helse

med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2015

21

ØKNING: I år har hele 2060 personer søkt studieplass i grønn utdanning. Det er en klar økning fra i fjor.

MEDLEMSPRIS PÅ BILLETTER TIL HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK

SØKERREKORD TIL GRØNNE UTDANNINGER Å velge høyere grønn utdanning er i vinden.

I år har 2060 søkere totalt hvorav 613 hadde landbruks­utdanning hatt dette som førstevalg.

Det ­tilsvarer en økning på henholdsvis 18,5 og 19 prosent ­sammenlignet med fjoråret.

Tekst: Magnus Godiksen

H

istorisk sett har tallene vært svingende, men antallet i år viser en god økning. Antall studier er i år ned fra 19 til 18, mens antall planlagte studieplasser økte fra 315 til 345.

– Dette er gode nyheter for alle som er opptatt av norsk landbruk og ­kompetanseheving i næringa. Vi har jobbet målrettet med å få flere søkere til høyere landbruksutdanninger i mange år gjennom samarbeidsprosjektet «Grønn utdanning», så da er det ekstra hyggelig når det gir resultater, sier Jan Kollsgård, medlemsdirektør i Felleskjøpet.

Viktig med kompetanseheving Både norsk landbruk og samfunnet for øvrig har endret seg drastisk de siste årene. Det stilles stadig økte krav til ­effektivisering av verdikjedene i land­ bruket, bærekraft og matsikkerhet.

Dette bidrar til at det blir viktig med

22

SAMVIRKE

#05 2015

kompetanseheving i årene som kommer.

– For at vi skal klare å skape ­bondenytte også i framtiden er vi helt avhengige av god kompetanse i hele ­verdikjeden.

Dette gjelder alt fra forskning og utvikling til dyrevelferd, praktisk agronomi og fram til maten ligger på bordet. Høyere utdanning er et viktig ledd i at kandidater som skal jobbe i næringa oppnår den kompetansen, sier Kollsgård.

Samarbeid «Grønn Utdanning» er et ­samarbeid mellom Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds. Samarbeids­ prosjektet jobber målrettet med å øke rekrutteringen og bevisst­heten rundt høyere landbruksutdanning. «Grønn Utdanning» kårer også «Årets Unge Bonde». Følg Grønn Utdanning på ­Facebook: www.facebook.com/gronnutdanning

Å tilby Felleskjøpets medlemmer rabatterte billetter til Hunderfossen Familiepark har vært et populært tiltak. Derfor gjentar vi det også denne sesongen.

Traktorbanen vår i parken går nå inn i sin femte sesong. Den er fremdeles veldig populær, og i år vil et snakkende tuntre være en nyhet ved Traktorbanen.

Som i 2014 har vi to billettyper, en som gjelder i juni, august og september, og en som gjelder i juli. Billetten som gjelder i juli koster 340,- per person, og for de andre månedene 170,- per ­person. Hvert medlem kan kjøpe inntil 4 billetter. Billettene selges i Felles­kjøpets butikker fra mandag 1. juni.

Se www.hunderfossen.no for mer ­informasjon om parken og åpningstider.

BEITEBILAG

Tidspunkt for beiteslipp Dette vil variere etter hvor i landet man er. Utviklingen av beitegraset går imidler­tid fort på våren og man bør ­derfor ikke vente for lenge med å slippe dyra ut. Venter man for lenge, vil ­andelen fiber og spesielt andelen ufordøyelig fiber (iNDF) i plantene øke mye samtidig som proteininnholdet går ned. Dette setter ned næringsverdien av graset og reduserer dermed fôropptaket og potensialet for å produsere mye mjølk på beite.

Noen tips: • Slipp dyra på beite ved grashøyde 12-14 cm • Gi gjerne tilleggsfôring (bufferfôring) inne gjennom hele perioden • Husk beitepussing og gjødsling • Sørg for god vanntilgang • Gi mineraler til sinkyr og drektige ­kviger, samt til kyr som får mindre enn 4–5 kg kraftfôr

MJØLKEKU PÅ BEITE Unngå redusert fettprosent i mjølk og gi dyra best mulig beiteforhold. FORMEL ­ Energi Premium er suverent for å oppnå god ytelse ved to daglige tildelinger.

Kvalitetsgrovfôr er selve grunnlaget.

Pass på fettprosenten Når kyrne er på beite vil ofte ­fettprosenten i mjølka gå noe ned.

Fettprosenten kan vi påvirke.

Felleskjøpet gjør en rekke tiltak i ­FORMEL-blandingene for å bidra til å holde fettprosenten oppe i beitetida, blant annet gjennom bruk av buffer­ stoffer og økt innhold av fiber (NDF).

Ferskt beitegras inneholder lite struktur, mye umetta fett og raskt nedbrytbare karbohydrater. Store menger kraftfôr per fôring kan gi kua utfordringer med vommiljøet. Alle disse faktorene bidrar til en endring i fettprosenten i mjølk.

Tiltak som forebygger lav fettprosent: • Bufferfôring.

• Alltid nok beite i forhold til behov.

Det anbefales ­beiting på tilleggsareal.

Dette kan være håbeite eller ettårig raigras. Eventuelt overskudd av beite av tilleggsareal kan høstes.

• Maks 3 kg kraftfôr per måltid. Ved bufferfôring der kyr står inne og eter grovfôr i deler av døgnet, kan man lettere dele kraftfôret og dermed øke antall kilo uten at det ødelegger ­vommiljøet.

SAMVIRKE

#05 2015

23

BEITEBILAG

• Gjør en nøye vurdering av kraftfôrmengder ved beiting. Erfaring viser at man har lite igjen for å fôre med mer enn 6-7 kg i døgnet. Årsaken er at høyere mengder kraftfôr lett setter ned opptaket av beitegras og fører ­lettere til sur vom og nedsatt fettprosent i mjølka.

• Velg et kraftfôr som har høyt innhold av fettdannende næringsstoff, fiber og bufferstoff.

• 1-2 kg FK betfôr i tillegg til vanlig kraftfôr kan vurderes.

• Pluss Vomstabil kan med fordel brukes i overgang fra innefôring til beite.

Velg kraftfôr etter kvalitet Svært godt beite er gjerne et beite med flere skifter og god gjødsling, 15–20 cm gras høyde, 2–3 dager beite på hvert skifte og pussing av beite etter ­avbeiting.

FORMEL Elite 90 og FORMEL Favør 90 er kraftfôr med negativ PBV og som vil passe til gode beiter. Mange har god erfaring med å bruke FORMEL Energi Premium 90 i kombinasjon med svært godt beite når det gis kraftfôr forholdsvis sjelden og der mengdene blir store per tildeling.

Middels til gode beiter kan være kulturbeite eller dyrka mark, men uten skifter.

Her kan det passe med FORMEL Favør 80 eller FORMEL Elite 80 ved større kraftfôrmengder. FORMEL Energi Premium 80 fungerer ekstra godt ved store og få kraftfôrtildelinger. FORMEL ProFet er et godt kraftfôr som kan bidra til høy fettprosent på beite.

Ugjødsla beite/utmark kan være sterkt overvokst eller ugjødsla kulturbeite eller utmarksbeite. Her passer FORMEL Elite 70 med høg PBV.

Typer kraftfôr FORMEL Energi ProFet

Stor effekt

FORMEL Elite

FORMEL Energi Premium

FORMEL Energi Basis

FORMEL Favør

Liten effekt

VALG AV BEITESTRATEGI Hvilken ­beitestrategi skal man velge?

Vanligvis skiller man mellom ­skiftebeiting, stripebeiting og ­kontinuerlig beiting.

Skiftebeiting Dette er nok den vanligste formen for beite i dag. Det er en intensiv strategi som sikrer kua nytt og næringsrikt gras gjennom hele sommeren dersom det gjøres rett. Det er viktig å bruke beitepusseren hyppig, samt gjødsle beitet på rett tid. Sett kyrne på et nytt skifte når graset er beitet ned til 6-8 cm. Det er viktig å lage en god plan for hvordan du skal bruke de ulike skiftene.

Stripebeiting er en metode som går ut på at man

24

SAMVIRKE

#05 2015

BEITEBILAG

Hvile

Plass

Fôr

Lys

Vann

Luft

HVA SIER KUA PÅ BEITE?

DE SEKS FRIHETER på beite er kuas basale behov for god helse. Reint vann er det billigste fôrmiddelet.

(Kilde: Vetvice)

Kusignaler er like viktig å følge med på ute på beite som inne i fjøset.

Selv om beitet er naturlige omgivelser for kua, er det flere situasjoner som krever ekstra ­oppmerksomhet ved beiteslipp.

V

omfyllingsgraden forteller oss om kua har tatt opp tilstrekkelig beitegras de siste timene. Redusert fôropptak gir et innsøkk på venstre side av kua der vomma er.

Dårlig vomfylling gir gjerne en dropp i mjølkeytelsen dersom ikke tiltak settes inn raskt. Fôringsrelaterte tiltak kan være tilleggsfôring med surfôr, justering av kraftfôrmengdene eller supplering med mineraler og vitaminer.

Unormal holdning Halte kyr karakteriseres ved at de ofte

flytter gjerdet noen meter lenger frem hver dag. Dermed får dyra tilgang til nytt og næringsrikt gras hele tiden. Det er viktig å tilpasse mengden nytt gras til antallet kyr. Vi regner gjerne 1 daa totalareal per ku i mai og juni, mens man bør øke til 2-3 daa per ku i juli og august.

Utfordringen med denne beitemetoden er at graset ofte utvikler seg for raskt slik at de siste «stripene» dyra får tilgang til gjerne er utvokst med mye ufordøyelig fiber og lite energi.

Kontinuerlig beiting er en ekstensiv beitemetode som kan være grei dersom mesteparten av grovfôret gis inne. Kontinuerlig beiting baserer seg på at dyra får tilgang til det

har senket hode, krummet rygg og en unormal gange. Halte kyr vil bevege seg mindre og ta opp mindre fôr noe som raskt går ut over mjølkeytelsen. Sjekk at dyra som ligger nede på beitet og hviler, faktisk tygger drøv.

Rent vann Vann er viktig for fordøyelsen og mjølkesyntesen. Sørg for at alle kyr har tilgang til reint drikkevann. Man bør etterstrebe å gi flokken minst to drikkepunkter for å bedre tilgangen også for lavt rangerte kyr. I løsdriftsfjøs med robot der kyrne går fritt ut og inn, er det

samme området hele sommeren, men at de vil beite ned ulike deler til ulik tid.

Utfordringen med denne beitemetoden er at graset utvikler seg raskt på forsommeren. Når man kommer ut i juli vil fôrverdien av beitegraset være betydelig lavere enn ved beiteslipp. Dersom dette ikke kompenseres med tilleggsfôring av grovfôr, vil man mest sannsynlig oppleve en dropp i mjølkeytelsen.

Bufferfôring Dette betyr at man gir dyra tilgang på ensilert fôr, høy eller halm inne på fôrbrettet eller i en fôrhekk/rundballehekk ute. Dette er spesielt viktig ved beiteslipp når graset inneholder lite fiber eller mot slutten av beitesesongen når kvaliteten

enkelte som kun har vanntilgang inne i fjøset. Forsøk utført av Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i 2001-2003 viste at kua tar opp over halvparten av totalt vanninntak ute på beite og bruker mer tid på beiting dersom man tilbyr vann også ute på beite. Dette forsøket var utført med avstand på kun 300 meter fra fjøs til beite. Viktigheten av vanntilgang vil derfor være enda større dersom avstanden øker. Ei ku som mjølker 30 liter mjølk har kapasitet til å drikke 150 liter vann på en varm sommerdag.

Tegn på for dårlig vanntilgang er trengsel og konflikter rundt drikkekara.

på beitegraset ofte blir dårligere. Mange opplever en nedgang i fettprosenten på beite. Dette kommer som regel av kombinasjonen lite fiber og en høg andel umetta fett i beite­graset. Samlet kan disse to faktorene gi et dårlig vommiljø som igjen ­reduserer kuas produksjon av mjølkefett. Mange har gode erfaringer med å tilby et smakelig surfôr inne på fôrbrettet for å opprettholde ytelsen og forebygge lav fettprosent på beite.

Dette surfôret kan gjerne ha et normalt fiberinnhold (ca. 500-600 gram/kg TS NDF, og iNDF ­under 150 gram/kg NDF).

Det viktigste er at smakeligheten er god slik at de tar opp mye av det og bufrer vomma.

SAMVIRKE

#05 2015

25

BEITEBILAG

BEITING I ØKOLOGISK MJØLKEPRODUKSJON Kraftfôrtype bør tilpasses ulike beiter. Buffer­ fôring vil ofte lønne seg. Høg fettprosent, særlig sommerstid, kan være en utfordring.

BEHOV FOR EKSTRA MINERALER NYHET: Pluss Bolus Storfe er et nytt ­produkt og ­inneholder i liten grad makromineraler.

Tilskuddsfôr anbefales når det gis mindre enn ca. 5 kg kraftfôr. Mineralbolus er et alternativ til beitedyr.

Forslag til fôrplan på beite: Det er viktig å justere kraftfôrmengdene etter mjølkemengden på tanken, tilstanden på beitet, ­gjødselkonsistens og holdet på kyrne. ND = Natura Drøv Kg melk

Dårlig beite, Negativ PBV

Middels beite, lav PBV

Godt beite, positiv PBV

15

3 kg ND 19

1 kg ND 16/17

1 kg ND 16/17

20

5 kg ND 19

2 kg ND 17/19

2 kg ND 16/17

Svært godt beite, høy PBV

1 kg ND 16

25

7 kg ND 19

4 kg ND 17/19

3 kg ND 16/17

2 kg ND 16

30

8 kg ND 19

6 kg ND 17/19

5 kg ND 16/17

4 kg ND 16

35

9 kg ND 19

40

7 kg ND 17/19

6 kg ND 16/17

5 kg ND 16

8 kg ND 17/19

7 kg ND 16/17

6 kg ND 16

N

atura Drøv 16 passer godt som kraftfôr i starten av beitesesongen når beitet har energi- og proteinrikt plante­materiale.

Avhengig av hvor godt beitet blir stelt og holdt nede, vil graset etter hvert bli mindre næringsrikt. Ønsker man høyest mulig produksjon er det gunstig å skifte til Natura Drøv 19. På utmarksbeite er det også Natura Drøv 19 som er best tilpasset. Natura Drøv 17 har en mellomstilling til disse i forhold til næringsinnhold.

Stabil fettprosent Nok fiber og godt vommiljø er svært viktig for fettprosenten. Buffer­ fôring med fiberrikt grovfôr, kan være et godt tiltak for å unngå ­reduksjon i fettprosenten. Med de ­økologiske råvarene vi har så langt, er det ikke mulig å få til en økologisk ­«ProFet»-blanding. Test Natura Drøv Fiber er et testkraftfôr, som har et høgt fiberinnhold og gjør at vomma ­fungerer noe bedre. Energiinnholdet er noe lavere på denne enn våre andre

26

SAMVIRKE

#05 2015

Natura Drøv-blandinger. Den kan med fordel kombineres med for eksempel Natura Drøv 19. På testkraftfôret kan det forventes litt lengre bestillingstid, da dette ikke ligger i vårt ordinære sortiment.

Bufferfôring Kan være gunstig å tilby kyrne som ikke har tilstrekkelig beite av god nok kvalitet. Ved ungt gras som har lågt fiberinnhold og ved mye kløver, som gir rask passasjehastighet, kan det være godt for kua å ha litt strukturfôr.

Det kan være fiberrik rundball i korg eller på fôrbrett. Er det perioder med lite beite, mye nedbør eller høy varme kan en øke fôropptaket betraktelig ved å gi dyra tilgang på surfôr i tillegg til beite.

Natura Minovit Storfe Dette kan for eksempel tildeles i en ­Microfeeder. Både Pluss Storfe VMblokk og Pluss Storfe Mineralstein kan brukes inntil videre (driftsmiddel­ registeret på debio.no). Tilskuddsfôr er spesielt viktig for kviger og sinkyr.

Primært anbefales det å gi fri tilgang på et allsidig tilskuddsfôr som inneholder alle mineraler og vitaminer dyra trenger. Dette kan være Pluss Storfe VM-blokk, Pluss Storfe Mineralstein eller Pluss Storfe Appetitt, den siste anbefales å gis i Microfeeder.

Pluss Bolus Storfe er et nytt produkt og inneholder i liten grad makromineraler.

Dette anbefales for eksempel til kviger på utmarksbeite når det ikke passer å gi et allsidig tilskuddsfôr. Pluss Bolus Sinku er et alternativ til sinkyr på beite.

Særlig selen og kopper er det lite av i beitegraset. Mangel på selen kan gi seg utslag i svake eller dødfødte dyr, muskelsjukdom, nedsatt fruktbarhet, jurbetennelse og generelt nedsatt immunforsvar. Bruk av tilskuddsfôr med selen vil virke positivt på trivsel og helse hos dyra.

Kopper virker positivt på både fruktbarhet og mjølkeproduksjon. Forsøk har vist at mange ammekyr har for lågt kopperinnhold i blodet. Forsøk har vist inntil 30 % bedre tilvekst på kviger som fikk tilskuddsfôr på beite sammenliknet med kviger som ikke fikk tilskudd.

Mjølkeku har økt risiko for å utvikle ­magnesiummangel/graskrampe i forbindelse med overgang til vårbeite.

Risiko for graskrampe kan forebygges ved å gi Pluss Mg-rik, Pluss Storfe Appetitt eller Pluss VM blokk i tida før og etter beiteslipp.

Pluss Ammeku kan gis i fri tilgang eller doseres ut etter vekt. Midlet har høgt innhold av magnesium, kopper og E- vitamin.

Saltslikkesteiner inneholder hovedsakelig salt, og anbefales for å dekke saltbehovet.

Saltslikkesteiner dekker ikke behovet til alle vitaminer og mineraler som dyra trenger.

Pluss Vomstabil kan brukes i overgangs­ fôringa til beite for å gjøre den mer skånsom. Den bidrar til å opprettholde pH i vomma og kan bidra til å beholde fettprosent i mjølk indirekte.

Det er ingen hemmelighet bak en god start.

Med fiskemel!

Suksessen er velprøvd vitenskap!

Felleskjøpets smågrissortiment er starten på en suksesshistorie.

Et unikt forsknings- og utviklingsarbeid i tett kontakt med internasjonale fagnettverk har skapt et produkt basert på norske råvarer for norske forhold. Velprøvd og verdsatt av landets smågrisprodusenter!

Vårt fag på ditt lag - hver dag!

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2015

27

PÅ GÅRDEN

HAR GODE ERFARINGER MED BEITING HEDMARK: Mjølkebøndene Marit og Steinar Nyhus i Brumunddal har bare gode erfaringer med å la de 60 kyrne beite ute om sommeren.

Også etter at de installerte mjølkerobot.

Tekst og foto: Mona Vaagan

28

SAMVIRKE

#05 2015

BEITE ER VIKTIG: Ferskt og næringsrikt gras er viktig, ifølge Marit og Steinar Nyhus. Steinar pusser minst etter annenhver avbeiting over jordet med slåmaskin for å få bort gammelt gras.

veldig bra, sier Steinar om å slippe dyra ut på beite.

– Folk tror det blir mer jobb, at det ikke går med såpass mange kyr. Men vi har ikke hatt noen problemer, tilføyer Marit.

Hedret med Sølvtine Stokset gard er en av fire deltakere i Furnes Samdrift, der to er passive og den tredje driver kvigeoppdrett. Steinar Nyhus er heltidsbonde. Marit deltar også i gardsdrifta, i tillegg har hun en bijobb med catering. Garden har 365 mål dyrka mark med 50 mål tilleggsjord, og ligger fritt og vestvendt, med utsikt til Mjøsa.

Den har røtter tilbake til 1300-tallet da den muligens tilhørte Hamar kirke.

Bestefaren til Steinar kjøpte garden i 1907. Steinar tok over drifta i 1981, og ble eier sju år senere. Siden da har han og Marit levert kvalitetsmjølk, og ble i 2009 hedret med Sølvtine for å ha levert elitemjølk 15 år på rad. De har også mottatt Tines 20-årsplakett. Da de tok over, var det naturlig å videreføre tradisjonen med mjølkeproduksjon, forteller Steinar.

Han legger til at dette også har sammenheng med jordkvaliteten.

N

– Det er tung jord som holder godt på fuktigheten, noe som gjør at den ligger godt til rette for gras. Avlingsmessig får vi mest ut av det på den måten, sier han.

år Samvirke kommer på besøk, er det klart for kuslipp på Stokset gard øst for Brumunddal sentrum.

Kalenderen viser 2. mai, likevel er det hustrig og kaldt, og ei snøbyge har nettopp passert. Men det overskyede været passer bra, for da blir ikke dyra blendet når de kommer ut, og de blir heller ikke så lett solbrent den første dagen, forklarer Steinar Nyhus.

Han åpner fjøsdøra, og etter noen sekunders nøling bykser kyrne hulter til bulter nedover jordet. Etter litt småknuffing og stanging – for å etablere hierarkiet seg i mellom, forklarer Marit – begynner de å beite rolig av det nye, desimeterhøye graset.

Marit og Steinar investerte i mjølkerobot i 2013, først og fremst for å få en mer fleksibel hverdag. Mjølkekyrne går ut og inn som de vil. Gardbrukerparet vurderte å installere en smart gate, men syntes kostnadene ble for store. Erfaringen fra i fjor er at dyra i gjennomsnitt er ute omtrent halvparten av tida. Er det varmt, holder de seg gjerne inne om dagen og går heller ut nattestid, når temperaturen synker. På regnværsdager liker de seg også best innendørs. Dyra holder seg i flokker på seks–sju, forteller Steinar.

– Vi var veldig spente da vi begynte med mjølkeroboten i fjor, men det gikk

Hundre dyr mulig Også med robot bør det gå greit å beite

– Noen går inn og mjølker seg, andre er ute. Derfor er det viktig at de kan veksle mellom å være ute og inne hele døgnet.

Det blir et naturlig mønster.

opptil 100 kyr, mener Steinar Nyhus. Det som kreves, er at du har stort nok beiteareal i tilknytning til fjøset. Samtidig må ikke beitearealet strekke seg for langt bort. Da er det vanskeligere å få dyra til å gå inn til mjølking. På Stokset har kyrne

«Det viktig at kyrne kan veksle mellom å være ute og inne hele døgnet. Det blir et naturlig mønster.» maksimalt 500 meter å gå til fjøset. Kuslippet, som vanligvis finner sted rundt første mai, er nøye forberedt. Fjorten dager før, gjødsles jordet. Klauver skjæres – det gjøres for øvrig også på høsten. Og strømgjerde settes opp.

– Når du har kua ute, må du ha skikkelig strømopplegg. Det er dumt å spare 2 000 kroner på å kjøpe noe billig, hvis det medfører at kua flyr til skogs, sier Steinar.

Han investerte i år i nytt gjerdeanlegg fra Felleskjøpet. Valget falt på den kraftigste varianten, DeLaval Energizer E250M. Han mener prisen dessuten var gunstig, i forhold til konkurrentene.

Også fôrskiftet forberedes. Tidspunktet for slipp er ikke tilfeldig. I begynnelsen av mai har graset fått en viss lengde, samtidig er det ikke for kraftig. For stor overgang mellom rundballene inne og det ferske beitegraset ute kan gi ustabilitet i vomma, med diaré og dårlig fôropptak. I verste fall kan kyrne få graskrampe eller trommesjuke. Steinar deler derfor beitearealet opp i skifter, for at kyrne ikke skal få i seg for mye ferskt, kraftig gras.

– Det er fire skifter med stripebeiting og de går fire dager på hvert skifte, sier han.

For å gjøre overgangen mest mulig glidende, får mjølkekyrne omtrent like mye kraftfor ute på beite som inne, de første 14 dagene etter slipp. Deretter trappes

SAMVIRKE

#05 2015

29

PÅ GÅRDEN

«Når du går i fjøset, må du observere, ha øyne og ører åpne for om dyr er sjuke eller brunstige. Kast øreklokker med radio! Det har ikke noe i et fjøs å gjøre.»

VIL TA OVER: Marthe Nyhus tar landbruksutdanning og har lyst til å ta over garden etter hvert.

kraftfôret noe ned, i samråd med Tines rådgiver. Kyrne får kraftfôr gjennom hele beitesesongen. Mest, omtrent 10 kilo i døgnet, får de som er godt inne i laktasjonen, opplyser Steinar.

– De første 150 dagene i laktasjonen får de FORMEL Energi Premium 80/90.

Etter dette får de FORMEL Favør 80/90.

Hver ku får dessuten to kilo roesnitter daglig, for å stabilisere vomma. Kyrne får også magnesiumrik mineralnæring.

Dette er noe de får gjennom hele året, strødd oppå grovfôret. Men det er spesielt viktig at de får i seg nok magnesium før de slippes på beite, for å forebygge graskrampe, understreker den erfarne mjølkebonden.

Vann er lokkemiddel Sinkyrne, som går i en egen, 20 mål stor hamnehage, får en spesialtilpasset vitamin- og mineralnæring.

- Vi har hatt litt problemer med mastitt på sinkyrne om sommeren tidligere. I år ga vi dem derfor Felleskjøpets Pluss Bolus Sinku før de ble sendt ut på beite, sier Steinar.

Hele beitesesongen har kyrne tilgang på grovfôr inne i fjøset. Vann har mjølkekyrne bare tilgang til inne, ikke

30

SAMVIRKE

#05 2015

ute. Dette er for å lokke dem inn til mjølking. Saltstein er også plassert inne i fjøset, av samme grunn.

asfalt rett utafor fjøset. Vi har nøyd oss med å fylle opp og gruse veien. Men det aller beste er asfalt.

Ytelsen til mjølkekyrne ligger på 9 500 liter i gjennomsnitt. Den er noe lavere i beitesesongen enn om vinteren, har gardbrukerparet erfart. I fjor var den et par liter mindre i døgnet per ku.

Mjølkefrekvensen gikk også ned fra 2,7 til 2,4 ganger i døgnet i beitesesongen.

De kompenserer med å gi tilleggsfôr i form av rundballer med tidlig høstet gras av god kvalitet. Men Steinar ser det ikke som noe stort problem at mjølkefrekvensen og ytelsen går litt ned i beiteperioden.

Vær flink til å kope!

- Har dere andre gode råd, spesielt til ferske mjølkebønder?

- Du må være flink til å kope, sier Steinar, med et velkjent hedmarksuttrykk som kanskje kan oversettes med å glane.

– Jeg bryr meg ikke om det, så lenge de mjølker to ganger om dagen. Det en eventuelt taper i mjølk går opp i opp med det en sparer på grovfôr, sier han, og har regnet ut at beitinga tilsvarer omtrent 200 rundballer. Fettprosenten i mjølka har vært ganske bra, ifølge Steinar. Men i fjor fikk de litt for mye mjølk i forhold til kvota, som er på snaut 500 tonn. De måtte derfor selge unna flere dyr for å komme i balanse. Han vurderer det slik at de kanskje burde ha brukt en annen kraftfôrblanding, for eksempel FORMEL ProFet, som hadde gitt fetere og muligens noe mindre mjølk. Problemer med for høyt ureanivå i mjølka har de ikke.

– Gjennomsnittsnivået ligger på 3,5 nå, og det er bra, konstaterer Steinar, etter å ha sjekket på mobilen der han har lagret kvalitetsmeldinger fra TINE. Andre helseutfordringer har de lite av.

Det har vært noe klauvspaltebetennelse på høsten, forteller Steinar. For å motvirke det har de brukt DeLavals klauvbad inne på vinteren. Ute har de strødd med noe koppersulfat i de faste tråkkene til dyra, og det har også hjulpet. Apropos gangveier, bør det være et ganske fast dekke i dyras gangtråkk, forteller han.

– Det er ikke positivt med gjørmehøl, verken for jur eller bein. Noen legger

– Når du går i fjøset, må du observere, ha øyne og ører åpne for om dyr er sjuke eller brunstige. Kast øreklokker med radio! Det har ikke noe i et fjøs å gjøre.

Da mister du fokus. En del som er uerfarne, gjør jobben, men glemmer å observere. Andre er naturtalenter, og gjør det automatisk, sier han.

Ekteparet Nyhus anbefaler også å benytte seg av de rådgivningsmulighetene som finnes, og nevner Felleskjøpets mentorordning som et godt eksempel. Et tredje tips, er faste rutiner og god orden.

– Når alt har sin faste plass, har du bedre kontroll på hva du har av fôr, utstyr og andre ting. Det gjør det også lettere å finne fram for en avløser, sier Marit, og forteller at de har en avløser i kvart stilling på garden, i tillegg til at datteren Marthe hjelper til.

Hun går tredje året på Jønsberg videregående skole, og har lyst til å ta over garden, når den tid kommer. Ekteparet har også en sønn, som har staket ut en annen yrkeskurs.

Nå ser gardbrukerparet sommeren i møte, med friske og sunne dyr på jordet.

Trivselen til dyra er viktig, og var utslagsgivende for valget om å ha dem på beite, forteller de. Men det å ha dyr beitende ute handler også om landbrukets omdømme, mener Steinar Nyhus.

– Folk er veldig opptatt av det, også utafor næringa. Og det skal du ikke kimse av. Hvis vi får bedre forståelse i samfunnet, så er det verdt en god del.

En sterk allrounder • Brukes alene i bygg og havre • Alene eller i blanding i hvete og rug

Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk!

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/delaro for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Se også advarselsetninger og faresymboler.

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

www.bayercropscience.no

SAMVIRKE

#05 2015

31

FAG HUSDYR

EN GOD SMÅGRIS: Smågrisen er en skjør og god liten skapning. Den må stelles riktig skal den bli en bra slaktegris.

M

ålet med smågrisproduksjonen er å skape et godt utgangspunkt for slaktegrisproduksjonen.

For å lykkes med dette er det vår oppgave å legge til rette slik at smågrisen vokser godt og er en fin gris ved innsett i slaktegrisavdelingen.

Presterer ulikt I slaktegrisforsøk kan vi oppleve at gris levert fra ulike smågrisleverandører presterer svært ulikt i slaktegrisperioden. I tabellen ser vi at smågris som leveres ved omtrent samme vekt, vokser ulikt som slaktegris, selv om de fôres fram i samme rom og på likt fôr.

Smågriskvalitet er et begrep som omfatter mer enn tilvekst, og det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom tilvekst i smågrisperioden og tilvekst i slaktegrisperioden dersom man sammenlikner innenfor samme vektintervall. Men smågris som er store ved fødsel er tyngre ved avvenning, har høyere innsettingsvekt i slaktegrisavdelingen og når slaktevekta tidligere enn gris som er små i utgangspunktet.

Selv om tilvekst ikke er alt i smågrisperioden er god tilvekst uansett en indikasjon på at grisen har fått i seg nok råmelk, har et sterkt immunforsvar og har kommet godt gjennom utfordringene knyttet til avvenning.

GI SMÅGRISEN EN GOD START Smågrisen er en skjør liten skapning og må tas godt vare på. En god smågris har et godt grunnlag for å bli en fin slaktegris.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

32

SAMVIRKE

#05 2015

Tilrettelegging Legg forholdene best mulig til rette for smågrisen, allerede før den er født.

Purka må fôres optimalt under drektigheten slik at fødselsvektene er gode.

Små grisunger henger etter allerede ved fødsel, og er de i tillegg født i et stort kull må det kjempes hardt for å få tilgang til en spene. Det er derfor viktig at purka er fôret på en slik måte at råmelksproduksjonen er stor og med en god kvalitet. Vi har god dokumentasjon på at bruk av FORMAT Fødsel fra tre uker før grising og fram til tre til fem dager etter grising er gunstig for råmelksproduksjonen. FORMAT Fødsel vil også være med på å bidra til store og livskraftige grisunger allerede ved fødsel. Vitale smågris stimulerer også purkas melkeproduksjon i dieperioden.

I tillegg vil lang grisingstid være negativt for smågrisens vitalitet og påfølgende råmelksopptak. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for purka, slik at man får en rask grising og livskraftige grisunger. For å redusere grisingstida er det viktig at purka har mulighet til

Tabell: Leverandør A og B, C og D har levert smågris med omtrent samme startvekt til slaktegrisforsøk. Tilveksten i slaktegrisavdelinga er likevel veldig forskjellig og illustrerer betydningen av smågriskvalitet for slaktegrisprodusenten.

Leverandør

Startvekt

Dager

Slaktevekt

Daglig tilv.

Kjøtt %

A

33,1 a

84

84

1 074 a

58,0

B

32,1 a

86

82

1 019 b

58,5

C

28,9 b

91

80

964 b

58,9

D

29,1 b

87

82

1 039 a

58,3

å bevege seg og at hun har tilstrekkelig materiale til å bygge rede. At purka er i et normalt hold og får tilstrekkelig fiber i kosten er også viktige elementer for å redusere grisingstida.

Tilleggsfôring Ved store kull bør man være flink til å tilleggsfôre smågrisen. FORMAT Start 170 kan være et naturlig valg som det første fôret smågrisen får. Start med

Kommentar

Mer enn 50 g forskjell i daglig tilvekst.

Hele 75 g forskjell i daglig tilvekst.

tilleggsfôring allerede fra første leveuke.

På denne måten blir grisungene vant med lukt og smak av fôret og får et grunnlag for et høyt fôropptak senere i dieperioden. Ved tidlig start på tilleggsfôringen vil smågrisens fordøyelseskanal tilvennes opptak av næringsstoffer fra andre kilder enn purkemelka. I tillegg vil man få en supplering av næringsstoffer utover det purkemelka bidrar med.

Tilleggsfôring vil øke avvenningsvektene

og høye avvenningsvekter vil bidra til en problemfri avvenning. Om man får til en problemfri avvenning legger man forholdene til rette for en god tilvekst etter avvenning.

Ta kontakt med din lokale fagkonsulent om du har spørsmål om fôring av smågris.

Kalsiumklorid til støvbinding – effektivt og økonomisk!

•

CC road® Flakes 77% har høy andel aktivt materiale 77% kalsiumklorid og bare 23% vann.

•

Lavere driftskostnader Lavere dosering = Flere kilometer pr lastet spredebil og færre totale arbeidstimer.

•

Bare 1 gang pr år CC road® 77% har en god langtidseffekt som normalt holder hele sommeren.

Leveres i bigbags à 1000 kg eller sekker à 25kg.

Yara Norge AS, Industrial Products www.yara.no

SAMVIRKE

#05 2015

33

FAG PLANTEKULTUR

VELG RETT PLAST TIL PLANSILOEN Plansilo eller utesilo er stadig økende i Norge. Mange ser fordelene med plansilo som en rasjonell høstemetode. Imidlertid er man sårbar om noe går feil. God tildekking er derfor viktig.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

I

en plansilo er tilstrekkelig pakking en av de store utfordringene. Med stor høstekapasitet på jordene er det ofte store mengder gras som skal håndteres i siloen. God nok pakking kan derfor være en utfordring.

Pakking og tørrstofftap Så lenge det er oksygen i massen vil graset ånde og forbrenne til CO2, vann og varme. Surgjæringsprosessen kommer heller ikke ordentlig i gang før oksygenet er borte. Dårlig pakking kan derfor gi et betydelig tørrstofftap. Ved Sveriges lantbruksuniversitet har man beregnet at ca.

20 % av fôret som legges i plansilo ikke kommer ut på fôrbrettet. Ved å

øke kapasiteten på pakkingen slik at tettheten i stakken øker med omtrent 75 kg TS per m2 er det i Danmark beregnet at dette tapet kan reduseres med 3-4 prosentenheter. Dette er en betydelig mengde fôr som ikke «brenner opp», men gjøres tilgjengelig for dyra.

Ensileringsmidler som Ensil og Xtrasil vil i tillegg også virke positivt for å redusere TS-tapet og man kan fort regne ytterligere 5 prosentpoeng.

Ved godt management er det derfor mulig å halvere TS-tapet. For et gårdsbruk som legger 300 daa i plansilo vil en halvering av TS-tapet tilsvare omtrent

fôrmengden i 100 rundballer.

Tildekking av plansilo CO2 er tyngre enn oksygen og vil i en silo lekke ut, spesielt i overganger mellom gulv og plast. Dette gir et undertrykk i siloen. Det er derfor av stor betydning at plasten er av god nok kvalitet og at arbeidet med tildekking blir gjort godt.

Dette vil redusere mengden oksygen som slipper inn igjen og TS-tapet vil derfor kunne reduseres.

Det anbefales alltid en tynn vakuumfilm direkte på grasmassen. Grunnet undertrykket vil denne suge seg til og følge alle ujevnheter. Det blir som med strekkfilm på rundballer, plasten ligger helt inntil noe som gir mindre mulighet for at oksygenet «vandrer». Oppå denne vakuumfilmen skal det legges tykk overplast. Dette er selve oksygensperren.

Med et slikt standard system med tynn vakuumfilm og en tykk overplast har man i alt 190 my tykkelse. Dette er godt over det tyske testinstituttet (DLG) sine anbefalinger.

Det anbefales også alltid å bruke noe opp på overplasten for å holde denne nede til massen. Her finnes spesielle nett, men man kan også bruke veiduk, filt eller ett lass med gras.

Sideveggsfolie vil kunne gi en bedre tildekking ved at avslutningene langs kanten blir bedre. Samtidig bedres den hygieniske kvaliteten langs veggene Figuren viser optimal tildekking av graset i plansilo.

34

SAMVIRKE

#05 2015

da graset ikke kommer i kontakt med mugg- og gjærsopp som sitter i veggen fra sist sesong. Vasking av veggene er også svært positivt dersom man ikke bruker sideveggsfolie. Det finnes spesielle typer sideveggsfolie, men i praksis er det kun vanlig overplast uten UV-beskyttelse.

Figuren viser en optimal måte å dekke en plansilo. Her ligger sideveggfolien inn over massen før vakuumfilmen kommer på. På toppen er det så langt en 150 my overplast. Her er det avsluttet med silo

CombiFilm er siste generasjon plansiloplast. Her sitter vakuumfilmen «heftet» i overplasten og gjør det langt enklere å legge ut plasten.

beskyttelsenett og pølser av grus for å holde alt på plass.

Ulike typer plast Felleskjøpet har tre ulike typer ­plansiloplast.

Plus 2 er en 150 my tykk plast med hvit overside. Dette er en plast med gode egenskaper som oksygenbarriere.

Texaleen Alpha Plus er Premiumvarianten. Denne plasten er laget av materialer som gjør den mer myk og seig

og derfor tåler større belastning. Dette gjelder både ved mekanisk påkjenning eller vind som «jobber» med plasten.

Spesielt i lengderetningen er plasten langt bedre elastisk noe som kan være viktig når den skal tas av. Punkteringsstyrken er opp mot 2,5 ganger så stor som på Plus 2. Texaleen Alpha Plus er svart på begge sider. I kulde vil heller ikke plasten revne. Texaleen Alpha Plus er derfor 1. valget der man vil sikre fôret maksimalt ved bruk av tradisjonelle løsninger. Disse plastene kan fint brukes til tårnsilo selv om man der tradisjonelt har brukt klar plast.

CombiFilm er siste generasjon plansiloplast. Her sitter vakuumfilmen «heftet» i overplasten, se bildet. Dette gjør det langt enklere å legge ut plasten.

Fuktigheten i graset vil føre til at denne vakuumfilmen vil skille seg fra overplasten og fungere som en ­tradisjonell vakuumfilm. I denne prosessen vil også filmen «herde» og sånn sett blir sterkere. CombiFilmen skal derfor legges ut og man bør vente ca. 30 minutter før man går på den for å legge på ytterligere presse, nett el.

CombiFilm er kun 100 my tykk totalt, men grunn av at det er brukt helt andre materialer er den 6–10 ganger så lufttett som en tradisjonell løsning med vakuumfilm og overplast. CombiFilm kan fås i hvit og svart overside. Ved tildekking med CombiFilm er det viktig at sideveggsfolie ikke legges langt inn over graset da vakuumfilmen ellers ikke vil løsne.

Vakuumfilm er laget av polyamid (nylon) og kan derfor ikke blandes med annen landbruksplast ved levering til plastretur. Denne må derfor leveres som egen fraksjon og vil gå til energi.

All typene er testet etter DLG sin norm og man kan derfor være sikker på å få en plast som holder tett.

En plansilo på 10*50*3 meter inneholder gjerne 300 000 kg TS. Plastkostnaden til denne fôrmengden utgjør omtrent 2 200 kr. Det bør derfor ikke være særlig aktuelt å fire på kvaliteten på plansiloplast og kun det beste bør være godt nok.

De fleste varianter leveres i lengder på 25, 50 og 400 meter, i bredder fra 4 til 16 meter. Ved spesielle ønsker kan også plast opp til 20 meter bredde skaffes.

Ta kontakt med Felleskjøpet i god tid før grasslåtten slik at vi kan skaffe deg den plansiloplasten du ønsker.

SAMVIRKE

#05 2015

35

FAG PLANTEKULTUR

VELG ENGFRØBLANDING PÅ NETT

Lurer du på hvilken ­engfrøblanding du bør ha i år? Kanskje den samme som i fjor, hva nå det var?

Tekst: Magnus Godiksen

F

elleskjøpet har laget en egen grovfôr-velger på www.felleskjopet.no/grovforvelger

Der kan du finne riktig frøblanding til ditt område.

Den ­fungerer like godt på mobil og nettbrett som på pc-en. Du kan også scanne QR-koden med din smarttelefon eller nettbrett og komme rett til grovfôrvelgeren.

Etter at vinteren 2013/14 tok knekken på store engarealer, har etterspørselen etter engfrø vært stor. Store arealer har blitt tilsådd, og mange har oppdaget at ny eng gir mer og bedre grovfôr enn gammel eng.

Dyrking av godt grovfôr krever riktig og godt frø og skikkelig stell av enga. Med mer enn 25 ulike engfrøblandinger og rent frø av ulike arter, har vi i Felleskjøpet et vidt spekter du kan velge fra. Derfor håper vi «Grovfôr-velgeren» kan være til god hjelp for å finne en blanding som passer hos akkurat deg.

36

SAMVIRKE

#05 2015

Tekst: Magnus Godiksen

Grovfôrvelgeren på nett tar utgangspunkt i hvilken klimasone du bor i. Ved å klikke på kartet blir du sendt videre til et utvalg av blandinger som finnes for denne klimasonen. Deretter kan du velge mellom ulike bruksområder for frøblandingen: Til surfôr eller kombinert surfôr/beite? En ren beiteblanding eller økologisk frø?

Når du går inn på den enkelte blandingen kan du se hva den er sammensatt av. Ved å klikke på den enkelte komponenten kan du lese mer om denne og hvilke egenskaper denne tilfører blandingen.

Vi setter stor pris på kommentarer til denne løsningen.

Ta kontakt med Finn Bjørnå i Felleskjøpet.

■ Comet Pro har ny og forbedret formulering ■ Comet Pro har god effekt mot de fleste soppsykdommer ■ Comet Pro holder plantene grønne en lengre periode og øker næringsopptaket ■ Comet Pro gir også fordeler uten synlig soppsykdom

Crop Protection Ann-Kristin Nilsson +46 70 - 587 69 05 Sigvard Johansson +46 70 - 587 03 45 Peter Löfgren +46 70 - 583 98 97

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmedlet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

SAMVIRKE

#05 2015

37

FAG PLANTEKULTUR

MÅ KORNET VEKSTREGULERES? Værforhold er avgjørende for stråkorting, men det påvirkes også av ­gjødselstrategi/mengde og sort. Det er en billig forsikring å vekstregulere kornet og utnytte potensialet om man har en frodig åker.

Tekst: Anne Kraggerud, Syngenta Foto: Syngenta

R

isikoen for legde er avhengig av sorten, gjødsling, været og vekstforholdene. Man bør være ekstra oppmerksom på behovet for vekstregulering ved:

• Stråsvake sorter/arter • 6-radsbygg, havre, mathvete og rug • Seint sådde åkre • Bruk av husdyrgjødsel/slam • Gjenlegg • Frodige åkre og gode vekstforhold Rotutvikling Avhengig av når den brukes har Moddus M har noe ulik effekt. Tidlig behandling, BBCH 31-33, strekningsfasen, stimulerer rotutviklingen med opp til 10-15

38

SAMVIRKE

#05 2015

prosent. Det blir kraftigere røtter, og både rotlengde og antall finrøtter økes.

Foruten en mer stabil forankret plante gir dette også en forbedring i plantenes opptak av vann og næringsstoffer. God forankring av plantene hindrer tidlig legde som ofte gir det største avlings­ tapet.

Stråstyrke Størst effekt på stråtykkelse og ­-styrke oppnås ved bruk av Moddus M når plantene er i kraftig vekst, BBCH 31-33, strekningsfasen, fra første leddknute er 1 cm over bakken. Det er avstanden mellom de nederste leddknutene som forkortes og tykkelsen på stråveggene økes. Dette gir en kraftigere stråbasis og

en mer stabil plante som hindre legde.

Strålengde Størst reduksjon i strålengde får en ved den sene behandlingen, BBCH 37-39 når flaggbladet er synlig. Da er det avstanden mellom leddknutene i øvre del av ­planten som forkortes. Den sene ­behandlingen har også god forebyggende effekt mot aksknekk/stråknekk i bygg.

Dosering og bruk Generelt skal man sprøyte på planter i god vekst og under gode sprøyteforhold for å få optimal effekt. Best effekt av Moddus M får en når temperaturen er over 10 °C og ved sprøyting om morgen eller formiddagen ved relativ høy luft-

VIKTIG Å UNNGÅ: God forankring av plantene hindrer tidlig legde som ofte gir det største avlingstapet.

«Generelt skal man sprøyte på planter i god vekst og under gode sprøyteforhold for å få optimal effekt»

fuktighet, samt i sol. Midlet er regnfast etter 2 timer.

Unngå å behandle med ­vekstregulatorer dersom kornet er stresset av for eksempel tørke, kulde, sykdomsangrep eller dårlig næringstilgang. Det kan skade plantene.

Havre Moddus kan brukes fra begynnende strekning da første leddknute kan kjennes 1 cm over bakken, for eksempel i ­kombinasjon med sen ­ugrassprøyting.

På dette tidspunktet er ofte også ­temperaturen høyere slik at en får sikrere effekt av ugrasmidlet. Dosen med Moddus er da maks 30 ml per dekar. Ved ev. forutgående Cycocel 750-­behandling skal dosen med Moddus reduseres til maks 25 ml per dekar. Brukt senere, frem til flaggbladet er så vidt synlig, er effekten av Moddus sterkere og dosen må reduseres til 20 ml per dekar.

Bygg Stråstyrken i bygg er sortsavhengig.

Spesielt er 6-radsbygget legdeutsatt. Er åkeren frodig og kraftig bør en hindre å få legde tidlig. Spesielt der det brukes husdyrgjødsel må en være oppmerksom da legdefaren kan være større. En bør vurdere å bruke vekstregulator tidlig.

Dette gjelder forøvrig alle kornartene.

Bruk 40 ml fra begynnende strekning, første leddknute 1 cm over bakken. Det kan også være aktuelt å blande med ett soppmiddel tidlig, for eksempel Stereo, Acanto Prima eller Delaro. I produkter med aktivstoff i gruppen triazoler skal Moddus-dosen reduseres til ca. 30 ml per dekar. Av markedsførte midler er det Stereo, Delaro, Bumper og Proline.

Dersom en ikke velger å vekstregulere tidlig er det svært aktuelt å blande med Moddus M i soppsprøytingen før skyting.

Dosering er da 20 ml/dekar.

Høst- og vårhvete Optimal effekt av Moddus er tidlig bruk da rotutvikling blir bedre med økt næringsopptak og bedre ­utnyttelse av vannet. I tillegg blir stråbasis ­kraftigere da celleveggen i strået blir tykkere.

I hvete er det aktuelt å kombinere Moddus med sen ugrassprøyting eller tidlig ­soppbehandling. Dosering er 40 ml/dekar, men blander man med et ­soppmiddel inneholdende et triazol (Stereo, Proline, Delaro, Bumper) skal dosen reduseres med 20 %. Dersom det er brukt Cycocel tidligere ­reduseres dosen til 30 ml Moddus per dekar. ­Moddus M kan brukes frem til hele flaggbladet er synlig i vårhvete, og i høsthvete helt frem til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Ved sen sprøyting er dosen 20 ml/dekar.

FAKTA Fordeler ved å unngå legde • Optimal utnyttelse av avlingspotensialet • Høyere hl-vekt • Bedre falltall • Mindre utsatt for fusarium • Enklere innhøstingsforhold • Lavere tørkekostnader • Bedre betaling for kornet

STIMULERER: Tidlig behandling med Moddus i ­strekningsfasen stimulerer rotutviklingen med opp til 10–15 prosent. Utvikling på behandlet plante øverst og ubehandlet nederst.

Rug Rug bør vekstreguleres to ganger.

Moddus M kan brukes fra første ledd­ knute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Ved tidlig ­behandling er dosen 50 ml per dekar som bør deles i to (30 ml + 20 ml) med ca.

1 ukes ­mellomrom. Høyeste dose i rug ­forutsetter at det ikke er brukt Cycocel tidligere. Ved sen behandling er dosen 30 ml/dekar.

Tankblanding Moddus kan blandes med aktuelle soppmidler, flere insektsmidler og bladgjødslingsmidler. Moddus kan også blandes med de fleste ugrasmidlene, men ikke Ally Class, Ally 50 T/SX, Hussar eller Puma Extra. Det anbefales ikke å blande mer enn to produkter.

SAMVIRKE

#05 2015

39

FAG PLANTEKULTUR

ØKENDE PROBLEM: Hønsehirse har tatt overhånd i en tynn hveteåker.

LETT GJENKJENNELIG: I denne åkeren er hønsehirse lett gjenkjennelig.

BEKJEMPING AV HØNSEHIRSE OG FLOGHAVRE Hønsehirse er et økende problem. De siste årene har den spredt seg mye i Vestfold, Telemark, Buskerud og delvis Østfold. Den er også funnet flere steder ellers på Østlandet.

Tekst: Anne G. Kraggerud, Syngenta Foto: Syngenta og NLR Viken

D

et er spesielt i åpen åker som i vårkorn, potet og grønnsaker hvor hønsehirsa er et ugrasproblem. Vær oppmerksom på at dette er et ugras som er verre å bekjempe enn floghavre.

Hønsehirsa må tas på alvor Hønsehirse er en ettårig grasart som spirer fra frø og har enorm frøproduksjon. Planta stiller små krav til vokseplassen. Den klarer seg godt både i tørkeår, i våte år og på vassjuk jord. Den er enkel å kjenne igjen ved at stengelen er flattrykt og nedre del er ofte litt rødlig. Ellers er det stor variasjon i voksemåte og plantestørrelse. Den kan bli opptil 1,5 m høy og ha røde eller grønne aks.

Hønsehirsa må ha minimum to blad ved sprøyting. Utfordringen er at den spirer til forskjellige tider utover i sesongen.

40

SAMVIRKE

#05 2015

Sprøyting har ingen effekt på ugras som spirer etter behandlingen.

Erfaringer så langt tilsier derfor at man bør sprøyte mot hønsehirsa relativt sent.

Axial kan brukes frem til bladørene på flaggbladet hos hirsa så vidt er kommet frem. Det er viktig med god sprøyte­ teknikk slik at sprøytevæske også treffer hirser som står nede i bestandet.

En bør gå opp i dose og bruke større væskemengde. Tillatt dose er nå fra 60–120 ml per dekar på hirse. Den største dosen brukes i tett åker og ved seneste behandlingsstadie.

Også myndighetene ser på hønsehirse som et alvorlig problem. Mattilsynet har bestilt en risikovurdering av Vitenskapskomiteen for mattrygghet for å få kunnskap om skade- og spredningspotensiale.

De vil også se på mulige tiltak for å hindre en eventuell spredning og etablering i andre deler av landet.

Floghavre For floghavre har vi allerede et strengt regelverk hvor det blant annet er krav om at den skal bekjempes for å hindre spredning. Om en ikke klarer å holde floghavren i sjakk ved luking er det gode og rimelige kjemiske midler tilgjengelig.

Axial er svært effektiv mot floghavre med dose fra 70–90 ml per dekar.

Behandlingstidspunktet er fra kulturens 2-blad stadiet til bladørene så vidt er synlig under forutsetning at floghavre har to blad og risla til floghavren ikke er kommet frem. Axial er også meget skånsom mot kulturen. Midlet må ikke brukes i havre.

Dersom åkeren (ugraset) lider av stress på grunn av tørke, næringsmangel eller lignende skal en ikke bruke Axial da effekten på ugraset blir redusert. Praktiske erfaringer viser også at Axial har effekt på en del andre grasugrasarter som for eksempel timotei og markrapp.

FORSKJELLIG

Besetningenemed med høyest høyest ytelse ytelse ii 2014 Besetningene Oversikten over besetningene med høyest ytelse i 2014 er som tidligere delt inn i tre grupper: Inntil 20 årskyr, 20 – 40 årskyr og over 40 årskyr. Det er de 50 beste besetningene for kilo EKM som presenteres for hver gruppe.

Det er krav om minst 11 perioder (melkeveiinger) og at det er tatt melkeprøver på minst 5 av disse for å få årsoppgjør fra Kukontrollen. Besetninger som ikke fyller disse kravene vil dermed ikke ikke bli med på listene.

Ved avvik på over 0,4 prosent mellom fettinnhold basert på kukontrollprøver og tankmelkanalyser blir det ikke beregnet EKM, og en del besetninger vil på grunn av dette ikke kunne komme med på listene.

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER UNDER 20 ÅRSKYR Navn

Fett %

Prot %

KgEKM

17,4

4,65

3,62

11960

Bjarte Njå

Årskyr

Fett %

Prot %

KgEKM

4156

MOSTERØY

25,1

4,09

3,37

11823

4182

SKARTVEIT

13,5

4,05

3,49

11871

Talberg Øyvind

1746

SKJEBERG

37,0

4,43

3,51

11722

RISØYHAMN

17,8

3,92

3,44

11159

Vadla Jon-Arne

4170

SJERNARØY

19,6

4,21

3,39

11062

Fjeldsaa Johan O,

4440

TONSTAD

36,5

4,02

3,36

Strøm Øivind

7777

NORD-STATLAND

19,6

4,40

3,45

10924

Undheim Kåre S,

4342

UNDHEIM

38,7

6,15

4,21

11425

Kolstad Harald Rune

5931

MANGER

13,2

4,15

3,50

10786

Espedal Samdrift

4110

FORSAND

30,4

4,44

3,38

11248

17,0

Stangebye Oddvar

3350

PRESTFOSS

Haraldsvik Rigmor og Øistein

8664

MOSJØEN

Hofstad Olav

7710

SPARBU

Lønning Jone

5570

AKSDAL

Kosberg Geir Arne

7194

BRANDSFJORD

4,05

3,44

5,7

4,22

3,67

10735

17,8

4,09

3,61

10698

10783

9,8

4,23

3,55

10660

19,7

4,45

3,41

10585

Navn

Postnr.

Sted

11613

Fattnes Johannes

4209

VANVIK

35,1

3,91

3,38

11149

Hanstad Finn

9360

BARDU

39,3

4,20

3,46

10954

Viste Jørn

4365

NÆRBØ

26,5

4,57

3,41

10942

Tråleite Samdrift DA

5713

VOSSESTRAND

38,2

4,27

3,50

10934

Algarheim Ole Kristoffer

2056

ALGARHEIM

24,7

4,64

3,43

10902

Persson Karl Mattis Haugla

6826

BYRKJELO

34,9

4,33

3,43

10890

Bordal Leif Kr, og Ingunn

7288

SOKNEDAL

25,7

4,00

3,44

10869

Hermansen Øyvind

1890

RAKKESTAD

34,9

4,06

3,29

10847

10412

Aksdal Målfrid

4360

VARHAUG

32,5

4,34

3,52

3,41

10411

Enget Åge

2580

FOLLDAL

36,2

4,45

3,46

10752

4,70

3,60

10374

Langeland Atle

6966

GUDDAL

25,3

3,90

3,26

10738

3,99

3,33

10349

Johansen Robert Lie

8980

VEGA

31,0

3,99

3,44

19,3

4,57

3,50

10259

Lauvdal Kari

4534

MARNARDAL

24,2

4,55

3,43

10626

9,4

4,22

3,31

10178

Meisingset Eivor

6628

MEISINGSET

21,9

4,51

3,41

10626

18,6

3,96

3,51

4,15

Grothe Jon Høvren

2636

ØYER

16,3

3,47

10533

Vik Sigbjørn

4596

EIKEN

6,9

4,12

3,24

10491

Hoftun Edvin

3550

GOL

9,6

4,84

3,57

10478

Myklebust Alf Rune

6826

BYRKJELO

13,7

5,61

3,82

Nesse Eli

5568

VIKEBYGD

16,4

4,38

Risa Dag og Trygve ANS

4055

SOLA

14,9

Krokedal Harald

4130

HJELMELAND

7,6

Kinnsbekken Ole-Andreas

2040

KLØFTA

Heggheim Vidar

6817

NAUSTDAL

4,30

10714

5700

VOSS

10162

Øvstedal Gaute

5728

EIDSLANDET

3,40

10591

7670

INDERØY

11,4

4,39

3,61

10147

Skretting Ku DA

4360

VARHAUG

36,1

4,09

3,51

10590

Gullaksen Sigrunn Irene

2943

ROGNE

16,7

4,85

3,49

10121

Nedremyr Svein

3576

HOL

31,2

3,92

3,40

10478

Gravås Ole Arne

7125

VANVIKAN

7,2

4,54

3,57

10112

Mattingsdal Sivert

4363

BRUSAND

25,4

4,78

3,76

10475

39,1

2890

ETNEDAL

8,6

5,34

3,36

10088

Jacobsen Anlaug Eri

6887

LÆRDAL

24,0

3,93

3,58

10465

Wirkola og Jenssen DA

9740

LEBESBY

16,6

4,03

3,57

10082

Kristiansen Kjell

3560

HEMSEDAL

8,0

4,37

3,59

10077

Aase Jan Halvard

4372

EGERSUND

32,7

3,93

3,52

10344

Grønvall Helle

8400

SORTLAND

19,2

4,29

3,44

10072

Gumdahl Olve

7327

SVORKMO

39,2

4,13

3,35

10332

Nevland Kari Synnøve Moe

2960

RØN

12,9

4,27

3,52

10070

Mellemstrand Noralf

4387

BJERKREIM

9,7

4,23

3,62

10066

Tana Videregående Skole

9845

TANA

18,9

4,53

3,53

10045

SULDALSOSEN

18,2

4,56

3,52

10036

Røinesdal Brødrene

4525

KONSMO

8,9

4,33

3,32

10029

Henriksen Jan Inge

9060

4237

LYNGSEIDET

12,1

4,13

3,46

9991

Farstad Idar

6272

HILDRE

12,3

4,17

3,48

9982

Østerås Anders

7724

STEINKJER

17,6

4,23

3,53

9976

Grundnes Olav

9321

MOEN

19,3

4,20

3,56

9972

Johansen Inger Johanne og Stein Terje

Hvidevold Audun

5454

SÆBØVIK

23,2

4,10

3,49

Mellby Jan Ole

1747

SKJEBERG

21,4

4,01

3,60

10295

Tveten/Garsrud Samdrift DA

1860

TRØGSTAD

38,4

4,20

3,40

10290

4,15

Eikeland Ivar

4536

BJELLAND

26,2

3,36

10262

Dahl Trygve Eivind

1892

DEGERNES

39,3

4,18

3,41

10260

Kristensen Magne

8016

BODØ

27,9

4,46

3,55

10240

Osen Tore

7740

STEINSDALEN

25,0

4,12

3,42

10232

Myran Johan F.

7120

LEKSVIK

20,4

4,54

3,67

10201

Brandsrud Øyvind

1870

ØRJE

34,9

4,12

3,26

10189

3,59

10164

7994

LEKA

11,7

4,19

3,70

Kleppa Samdrift DA

4372

EGERSUND

23,5

4,06

Undheim Ove

4343

ORRE

29,7

4,83

3,54

Rørheim Janne Grethe Hovda

4164

FOGN

10,5

6,27

4,00

9911

Mellegård Tor Anders

1892

DEGERNES

37,4

4,23

3,39

10162

2850

LENA

11,8

3,83

3,27

9909

Singstad Knut Joakim

7316

LENSVIK

37,8

4,00

3,42

10160

Vammeli Sten Rune

1880

EIDSBERG

16,1

4,57

3,43

9885

Henanger Helge

5918

FREKHAUG

32,6

4,35

3,50

Hidle Jarl

4173

NORD-HIDLE

14,8

4,88

3,76

9878

Domås Sven Åge

7870

GRONG

30,2

4,46

3,51

10153

Herredsvela Ole Trond

4363

BRUSAND

11,3

4,56

3,50

9864

Holte Claus Andre

2850

LENA

34,9

4,36

3,48

10136

Stake Wilhelm

3550

GOL

10,7

4,29

3,48

9843

Rydeng Ove-Johan

9300

4,40

3,53

9841

Humlestøl Kjell

6940

EIKEFJORD

13,6

4,28

3,38

9835

Yggeseth Gunnar

2074

EIDSVOLL VERK

FINNSNES

19,8

4,28

3,55

9832

Espevoll Torkel

5583

VIKEDAL

16,3

3,92

3,37

9816

Leirdal Lars Olav

2847

KOLBU

18,1

4,83

3,62

9800

Engdal Jørn Ola

6686

VALSØYBOTN

19,8

3,89

3,44

9799

Buskap 2-2015

15,1

10163

Søberg Jonny

7180

ROAN

25,2

3,56

10091

Wigelius Ottar Johan A,

9845

TANA

24,1

3,94

3,48

10082

5709

VOSS

37,7

3,95

3,34

Gauteplass Halvor

3580

GEILO

35,8

4,11

3,47

10051

Mathsen Gunnar

1925

BLAKER

31,6

4,33

3,46

10034

Stokstad Lars Halvor

2056

ALGARHEIM

34,1

4,33

3,42

10029

Vikra Dag Magnar

4272

SANDVE

29,1

4,49

3,57

10022

Grude Bjørn Kåre

4376

HELLELAND

37,2

4,12

3,57

9983

74% av besetningene

Ku nummer 852. Far er 10965 Sandstad og morfar: 10653 Kyllingstad. Eier: Torvheia Samdrift DA, Bjerkreim i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10157

Skutle-Auro Samdrift DA

Kopi av artikkel fra "Buskap 2-2015"

4,46

Ku nummer 252 Josefine. Far er 10923 Prestangen og morfar 10646 Rønne. Eier: Tor Odd Gilje, Dirdal i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10319

Eng Knut

9932

Ku nummer 437. Far er 10909 Tangvoll og morfar 10477 Horpestad.

Eier er Jostein Olaus Holta, Tau i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10768

Ulvin Olav

Bakka Sigrid

46

Årskyr

BJOA

8484

Aas Sven Erik

Ku nummer 481. Far er 10811 Solvang og morfar 5647 Krokstad.

Eier er Fredrik Stavheim, Lora i Oppland. Foto: Solveig Goplen

Sted

5584

Skartveit Svein Egil

Berge Torleiv B

Ku nummer 1018. Far er 10801 Dahle og eier Andreas Aarsland på Bryne i Rogaland. Foto: Solveig Goplen

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER MELLOM 20 OG 40 ÅRSKYR

Postnr.

Løvaas Siv Irene

Tvedt Lasse Asbjørn

10074

FORMEL Energi Premium Kraftfôr for toppytende mjølkekyr.

Ku nummer 605. Far er 10971 Seim og morfar 10052 Skiaker. Eier: Gaute Retland Auklend, Sandnes i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson Buskap 2-2015

med høgest ytelse i 2014 handlet kraftfôr hos Felleskjøpet!

Vi er stolte av de dyktige kundene våre og takker for tilliten.

Ta kontakt med oss for å bli med på vinnerlaget!

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 www.fknr.no

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2015

41

47

FAG PLANTEKULTUR

FORSIKRING: YaraVita GRAMITREL bør benyttes for å gi ekstra forsikring ved høye avlingsnivåer.

Mangelsituasjoner kan påvirke både avlingens kvantitet og kvalitet.

FAKTA YaraVita GRAMITREL inneholder: • 64 g/l nitrogen (N) • 150 g/l magnesium (Mg) • 150 g/l mangan (Mn) • 50 g/l kobber (Cu) • 80 g/l sink (Zn)

BLADGJØDSEL SPESIELT TILPASSET KORN YaraVita GRAMITREL er et bredspektret mikronæringsprodukt som inneholder mangan, sink, kobber og magnesium. Preparatet er formulert for å tilføre disse næringsstoffene i konsentrert form, på en sikker og balansert måte.

Tekst: Anders Rognlien, Yara Foto: Oddrun Karlstad

SPRØYTEANBEFALING

E

n tilstrekkelig og balansert tilførsel av disse næringsstoffene (se faktaboks) er avgjørende for kornets utvikling. Mangan, sink og kobber bidrar til rask planteutvikling, god busking og til å bevare helsetilstanden til bladverket lengst mulig. Kobber vil dessuten fremme fertiliteten i pollineringsfasen og antall korn i akset.

Hvorfor bladgjødsling?

Bladgjødsling sikrer presis tilførsel av næringsstoffer rett i bladverket på optimalt tidspunkt. Dette gir umiddelbar effekt og rask respons hos plantene.

Dyrkeren er derfor mindre avhengig av reaksjoner i jorda, og kan raskt få kulturen ut av en negativ fase hvor næringsmangel gir vekststagnasjon.

Lave verdier av kobber og magnesium er vanlig på lett jord over hele landet. På jord med høy pH bindes ofte Mn, Cu og Zn parallelt. Det er derfor en god strategi å tilføre flere mikronæringsstoff samtidig når man ser mangelsymptomer av ett eller flere mikronæringsstoff.

42

SAMVIRKE

#05 2015

Men selv om man ikke kan observere mangelsymptomer, har plantene ofte det man karakteriserer som «hidden hunger», det vil si mangel på næring uten at planten viser synlige symptomer.

Underoptimal forsyning av næring kan svekke plantenes helsetilstand og avlingspotensial, selv i situasjoner der næringsmangelen bare varer en kort periode.

YaraVita GRAMITREL bør benyttes for å gi ekstra forsikring ved høye avlingsnivåer. Røttene rekker da ofte ikke å ta opp tilstrekkelig med næring for at plantens vekstpotensial skal kunne utnyttes maksimalt. Mangelsituasjoner kan påvirke både avlingens kvantitet og kvalitet.

Vårkorn: 200 ml per daa fra tobladstadiet til den første leddknuten er synlig (BBCH 12-31). Ved alvorlig mangel, gjenta 0–14 dager senere.

Ved normal manganstatus: Bruk YaraVita GRAMITREL istedenfor YaraVita MANTRAC PRO. Ved alvorlig manganmangel eller ved høy pH: Første behandling med MANTRAC PRO i kombinasjon med YaraVita GRAMITREL. Andre behandling med YaraVita GRAMITREL.

Det kan også benyttes når åkeren er utsatt for stress, for eksempel etter tørkeperioder eller kaldt vær.

GRAMITREL gir robuste kornplanter som tåler bedre tørkestress og ­andre ­stressituasjoner. Dette tar vare på ­avlingspotensialet i kornåkeren.

Høstkorn: Vår: Behandling med 200–300 ml per daa fra BBCH 31 (første leddknute synlig). Sen behandling (før blomstring) kan være aktuelt når du ønsker å redusere stress under blomstringsstadiet og påvirke antall korn i akset.

BLADGJØDSLING MED SVOVEL I KORN YaraVita THIOTRAC er et nytt bladgjødslingsmiddel som ble lansert i Norge sist vekstsesong. Produktet inneholder 200 gram nitrogen og 300 gram svovel per liter. Bladgjødsling med YaraVita THIOTRAC gir mulighet for å tildele nitrogen og svovel raskt og presist, i situasjoner hvor åkeren trenger ekstra tilførsel av disse næringsstoffene.

Y

araVita THIOTRAC er velegnet til oppretting av nitrogenog svovelunderskudd ved utvasking og denitrifikasjon etter store nedbørsmengder.

Under slike værforhold kan bladgjødsling med THIOTRAC hjelpe plantene forbi en kortvarig stagnasjonsfase som kan redusere avlingspotensialet betydelig.

Bladgjødsling med nitrogen og svovel kan ikke erstatte en planlagt delgjødsling fordi mengden av nitrogen og svovel

som tilføres gjennom bladgjødsling blir for lav sammenlignet med for eksempel YaraBela® OPTI-NS. Imidlertid kan den kombinerte løsningen med delgjødsling og bladgjødsling i korn være interessant under norske forhold. Bladgjødsling med en ekstra mengde svovel og nitrogen gjør at man optimaliserer N-effektiviteten og sikrer proteinnivåene.

I fjorårets vekstsesong med svært høye avlinger observerte vi svovelmangel

mange steder. Man skal særlig passe på i situasjoner der man gjødsler med husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel. Når husdyrgjødsel brytes ned i jorda tar mikrobene svovel fra jordvæska, og denne prosessen gjør at plantene kan oppleve svovelmangel. I slike situasjoner anbefaler vi å behandle åkeren med 500 ml THIOTRAC per dekar.

p eS p a ng r er !

Landbruksdiesel – bestill nå!

• Kampanjeperiode 1. april til 31. mai 2015 • Gjelder diesel og fyringsolje til gårdstank.

• Fritak for kvantumstillegg ved levering over 2400 liter • Ekstra nettrabatt ved nettbestilling på www.statoil.no/landbruk Nettrabatten kommer i tillegg til rabatten du har hos Statoil som medlem av Felleskjøpet Ved telefonbestilling ring din lokale leverandør på 810 02 002

SAMVIRKE

#05 2015

43

ORGANISASJON

FELLESKJØPET KOMMER PÅ DØRA Lyden av ei kubjelle minner i disse dager hageeiere på utvalgte steder i landet om at Felleskjøpet finnes, og har mange nyttige varer. Like i nærheten.

Tekst og foto: Mona Vaagan

M

en er det ikke…? Nei, det er ingen isbil. Men en John Deere 6210R med en henger, fylt med hagejord, hagegjødsel og planter.

Fra uke 18 og til og med uke 20 vil en slik traktor kjøre rundt i boligstrøk i Trondheim, Lillestrøm, Fredrikstad og Barkåker ved Tønsberg. Den gulgrønne doningen er ikke bare lett synlig i bybildet. Ei klingende kubjelle sørger for at den høres godt, også.

– Hver traktor er bemannet med to Felleskjøpet-ansatte. De står for salget, for anledningen utstyrt med kortautomat.

Som en ekstraservice tilbyr Felleskjøpets ambulerende selgere å bære varene helt inn i hagen til kunden, forteller regionsjef Stein-Erik Cedergren i Felleskjøpet.

Bygge kjennskap på nye steder Henrik Thoresen, direktør forretningsutvikling i Felleskjøpet, innrømmer at den ambulerende traktoren handler vel så mye om merkevarebygging og profilering, som salg.

– Kall det gjerne et markedsføringsstunt, sier Thoresen, som forteller at tanken bak kampanjen er å bygge kjennskap til Felleskjøpet i forbrukermarkedet.

Spesielt på de nye stedene der Felleskjøpet det siste året har innviet nye butikker, som i Trondheim og Fredrikstad.

44

SAMVIRKE

#05 2015

ANNERLEDES ISBIL: Regionsjef Stein-Erik Cedergren med Felleskjøpets svar på isbilen, her parkert i et boligfelt på Kløfta.

– I Trondheim og Fredrikstad har vi relativt nye bybutikker. Det tar litt tid å finne oss for alle. Derfor er det viktig for oss å gjøre noe for å få litt oppmerksomhet.

– Jøss, er Felleskjøpet ute og selger blomster fra en henger? Det skal også være en hyggelig greie. Det skal oppleves som en liten sensasjon, der traktoren kommer kjørende og ringer i bjella, sier Thoresen.

Han forklarer videre at i Lillestrøm er den spesielle «traktorisbilen» en måte å fortelle innbyggerne at Felleskjøpet har flyttet inn med sitt nye hovedkontor.

– Vi ønsker å bli synlig i bymiljøet, fortelle folk hva dette Felleskjøpet er, som har flyttet til byen. De ser at det er et stort hus, men hvem er det som holder til der, hvem er Felleskjøpet?

Forbrukerne et viktig marked Forbrukermarkedet har vært et viktig satsingsområde for Felleskjøpet siden slutten av 1990-tallet, understreker Thoresen. Markedsføringen mot

forbrukerne er blitt mer offensiv, og butikkene er blitt bygd om som et ledd i dette.

– Felleskjøpet Fôr & Fritid er det siste i utviklingen for å komme enda nærmere forbrukermarkedet. Det handler om å treffe dem der de er. Alt dette har gitt resultater, med flere kunder i butikkene som har lagt igjen stadig mer penger. Og det er viktig for Felleskjøpet, for å klare å opprettholde den avdelingsstrukturen vi har, med butikker der bøndene er, slår Henrik Thoresen fast.

– Blir den omreisende traktoren et fast innslag heretter, eller er det et engangsstunt?

– Vi tror dette vil bli tatt imot på en positiv måte, ut fra tilbakemeldingene vi har fått så langt. Folk er vant til isbilen og fiskebilen. Men en traktor med henger som kjører rundt og selger blomster, det er noe du vanligvis ikke ser! Det er kulere med en traktor enn en varebil med fisk! Og lykkes vi med dette, så vil vi helt sikkert gjøre det mer, sier Henrik Thoresen.

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Duovac 300 til Alfa Laval. Tlf. 909 79 218 Rimelig tresker, i Vestfold eller Østfold.

Tlf. 954 45 747 2-hjuls Elite slåmaskin, blå type.

Deler eller defekt maskin også interessant.

Tlf. 414 18 224 Vedutstyr: Hydr. vedkløyver eller rimelig vedmaskin. Tlf. 930 59 300 Sloddeharv, Kverneland eller tilsv. Også interessert i maskinhenger og dyrkningsskuff for 20 t. gravemaskin. Tlf. 907 42 461 Mjølkekvote i Oppland. Tlf. 955 58 243 TIL SALGS DeLaval, gjødselskråpumpe, kr 10 000,-.

Orkel grastransportør, løftehøyde 6 m, med toppspreder, billig, i god stand.

Tlf. 950 65 818 (Hadeland) AP 42 Welger presse, i god stand.

JF kombirive. Tlf. 930 59 300 Perfect 185 beitepusser, i meget god stand, kun brukt på innmark, lagret under tak utenom sesong. Selges pga. overgang til større redskap. Tlf. 481 28 383 (Telemark) Taarup 110 fôrhøster, brukt 3 sesonger, m/ stor Vossakasse, triangel integrert, kr 28 000,- + mva. PZ HS-360 kombirive, kr 5 000,- + mva. Tlf. 917 44 724 (Møre og Romsdal) Väderstad HJ 4610 harv, 4 m. arb. br., meget lite brukt, triangelkobling kan inngå mot tillegg. Kverneland skålharv, 48 skåler, pent brukt. Igland vinsj 4201, nesten ubrukt.

Pallegaffel, til teleskoplaster (JCB + lign).

Storsekkløft til Ålø universalramme.

Storsekkløft til Dalen ramme. Frontvekter, Ford m/festeramme.

Traktorer: Volvo 650, -76 mod., meget pen, lavt timetall. Ford 4000, havarert motor, tvillinghjul, hydr. sentral, kjettinger. Nuffield 460, veteran med Tranås laster, pen og fullt kjørbar. Bilder kan mailes – bud mottas.

Tlf. 911 18 388

dørs, velholdt, kr 6 000,-. Motrail boggi biltilhenger, m/kappel, 3x1,45 m plan, kjøpt og registrert i 1984, svært lite brukt, lagret innendørs, kr 12 000,-. Kverneland 1-skjærs plog, kr 1 000,-. Valseharv, kr 1 000,-. Tlf. 62 48 95 50 el. 908 50 697 (Hedmark)

Big Dutchman fôringsmaskiner, for kylling, 4 stk. 180 m. til sammen, kr 3 000,- + mva.

Tlf. 908 54 162 (Østfold)

Stokland såmaskin, grønn kasse, 2,5 m, m/grasfrøapparat. Belon skiveslåmaskin, u/knekker, 1,6 m. Haymaker høyvender – har også Aktiv selvbinder og møkkakjerre for hest m/ gummihjul – kan ta 3-skjærs plog i bytte. Tlf. 63 88 36 58 (Akershus)

Kverneland vendeplog, 3-skjærs, 120 vendehode, kropp 3, mange nye slitedeler i fjor. Lagret inne og i meget god stand. Tlf. 909 17 634 (Østfold)

Rundballefôr, 2014-årgang på lager, 1. og 2. slått. Bra kvalitet, + 40 % tørrstoff, ca.

2,5 kg pr FE. Buntvekt 600–650 kg. Leveres opplastet. Tlf. 909 10 405 (Hedmark)

Nordtec snøfres, m/hydr. sving og tut.

Leley 205 skiveslåmaskin med hydr. oppløft, meget lite brukt, lagerslitt. Kverneland rundballespyd og silosvans. Kumring, Ø 160 med pakninger. Tlf. 907 44 793

Selges gr. opphør: 2 stk. Tim avlesservogner, N35, m/kastevals og 500 hjul.

GP 1 200 rundballepresse. Spinnpakk pakker. F2 fôrutlegger. Lagret inne, brukbar stand. Tlf. 906 15 487 (Sogn og Fjordane)

Selges gr. opphør: Kverneland plog, 4x16. Dalbo slodd, 3,6 m. Tume 90 super spaknivharv, 3m. Kronos S28 harv, 3 m.

Moelven ringtrommel, 2,1 m. Stegsted kombisåmaskin, 2,5 m. Juko universal såmaskin, 2,6 m. Bøgballe gjødselspreder, 350 kg. Hydraula harv, 2,3 m.

Tlf. 413 09 706 (Telemark)

Doff X 2,5 gjødseltank, i bra stand.

Vanningsrør, 3”, ca. 200 meter. 2 stk. dekk, på felg, 10/75x15. 2 stk. dekk, på felg, 400/55x22,5. 2 stk. dieseltanker, a 600 liter, m/stativ. Tlf. 917 33 094 (Oppland)

Selges gr. opphør: David Brown 850 traktor, 3 450 timer, lagret innendørs, kompressor, skjær og vanntank er montert og følger med, kr 15 000,-. Albatros membrantanker vannpumpe, MT-60 modell, ubrukt, kr 2 000,-. Høytrykkspyler, gammel, kr 500,-. Moelven traktortilhenger, m/høye karmer, kjøpt og registrert 1971, lagret innen-

Ferguson Gråtass, diesel, m/reduksjonsgear. Lasteapparat til MF 135, Bergsjø skuffe. Tive fingerslåmaskin, arb.br.

1,60 meter, m/Kvernelands høysvans.

Tlf. 915 79 480 (Telemark) Kverneland teigplog, 3 skjær, m/hydr. sidereg., god stand, kr 6 000,-. Primoplex høyrive, arb. Br. 2,40 m, god stand, kr 2 500,-. Tlf. 995 06 972 (Akershus)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og ­redskap.

Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

SAMVIRKE

#05 2015

45

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

Ugjødsla beite/utmark

Middels til godt beite

Kvalitet på beitegraset Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

46

SAMVIRKE

#05 2015

FORMEL Elite 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

FORMEL Favør 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

25

FORMEL Favør 80

30

FORMEL Elite 80

35

FORMEL Energi Premium 90

FORMEL Energi Premium 80

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

Svært godt beite

Microfeeder Mineralfôrautomaten gjør det enkelt med tildeling av mineraler på beite. Det unike designet beskytter mineralfôret mot regn og hindrer unødig spill.

NOTISER

FELLESKJØPET SELGER REIME Det er inngått avtale mellom Felleskjøpet og Reime om å selge utstyr for småfe og gris. Dette er nye og fremtidsrettede løsninger av god, norsk kvalitet som er aktuelle for landbruket.

NYE HOGSTMASKINER FRA KOMATSU FOREST Komatsu Forest lanserte i april fire nye modeller av hogstmaskiner. Lanseringen foregikk på en storstilt seanse hos bedriften på Stange, Hedmark med 300 interesserte skogsfolk til stede.

De nye hogstmaskinene fra Komatsu har betegnelsene 901, 911, 931 og 951.

Disse maskinene har helt nytt design, ny hytte, miljøvennlig stage 4-motor, nøkkelfritt låssystem og et unikt hydraulikksystem med tre pumper og doble kretser. Det borger for høg produksjonskapasitet og lavt brenselforbruk.

Komatsu 901 betegnes som den minste hogstmaskinen, 911 er en allroundmaskin, 931 har kapasitet for krevende sluttavvirkning og 951 som den største og mest kraftfulle av de nye hogstmaskinene.

Maskinene har moderne og funksjonelt design som forenkler service og vedlikehold.

For den som ønsker mer informasjon, ta kontakt med Komatsu Forest på Stange.

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Næringspolitikk på agendaen

STOR INTERESSE: Det var mange som møtte opp til visning av de nye hogstmaskinene fra Komatsu i april.

Bildet viser Komatsu 931 i arbeid.

Norges Hagemester på TV 2

Velg riktig plast til plansiloen

– Å jobbe for gode og forutsigbare En stadig voksende helsetrend gjør Plansilo er en rasjonell høstemetode, at folk bruker både tid og penger på rammevilkår for Felleskjøpet og medlemmen man er sårbar om tildekkingen egen hage. Det tror dommer Steven Nærings mene er en viktig sak for oss fremover, ikke er tilstrekkelig. God pakking og polisier tikk Einar Enger og John Arne Ulvan.

Stiberg Long i Norges Hagemester. tildekking er viktig. på agenda side 20 side 34 enside 6 Norges – Å jobbe for Hageme rammevilkå gode og foruts på TV 2 ster igbare mene er r for Felleskjøpe t og medle en viktig Velg En stadig vokse sak sier Einar mriktig Enger og for oss fremover, at folk bruke nde helsetrend side 6 plansilo plast til John Arne Ulvan. en egen hage. r både tid og pengegjør r på Plansilo Stiberg LongDet tror domm er er Steve i Norges men man en rasjonell høste side 20 Hagemester. n er sårba metode, 2015 ikke er tilstre r om tildek Mai tildekking kkelig. God pakkikingen er viktig ng og . side 34

Samvirke #05 Samvirk # e 05 110. ÅRGANG

Effektivt samarbeid – Felleskjøpet er og skal være en seriøs

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no

ANG

Felleskjøpet har en sterk og spesialisert organisasjon for innendørsmekanisering og det satses med fagspesialister i flere områder. Reime-programmet og systemløsningene for småfe og svin ­kompletterer tilbudet og underbygger denne satsingen.

leverandør av ­innendørsmekanisering til den norske bonden. Derfor er det viktig for oss å samarbeide med ­konkurransedyktige norske ­produsenter, og ikke minst når det gjelder kvalitet og god produktlogistikk. Reime er tett på den norske bonden og sammen skal vi legge til rette for et effektivt samarbeid.

Når det gjelder gris vil vi i fremtiden tilby våt- og tørrfôring fra Funki og innredninger fra Reime. Jeg vil understreke at vi har stort fokus og kompetanse på service og fôring både når det gjelder gris og småfe, sier Jon Birger Ustad, produktsjef i Felleskjøpet.

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

110. ÅRG

Reime er tett på det norske landbruket over hele landet, men har i det siste stått uten landsdekkende representasjon for småfe og gris.

FELLESKJØPET AGRI

Mai 201

5

FFF I BERGEN ER ÅPNET Nå er enda en ny butikk i satsingen på FFF-butikker. De tre FFF-ene står for Felleskjøpet Fôr og Fritid. Fra før er det åpnet to butikker, på Hamar og i Sarpsborg.

SPESIALUTVALG: De tre FFF-butikkene tilbyr et spesielt utvalg av produkter til forbrukerkundene. På bildet kan du se noe av sortimentet. (Foto: Trond Østby).

Den nye FFF-butikken er lokalisert på kjøpesenteret Oasen i Bergen. På åpningsdagen, like før klokka 12, rullet det inn fire John Deere traktorer med FK-tillitsvalgte som stor for åpningen.

Med butikken full av kunder ble det godt salg og butikksjef Torger Erdal og hans medarbeidere hadde sin fulle hyre med å betjene alle kundene.

Gjensyn mellom Klanen og bøndene Gjens dro på Klane yn mTo eavllKlanen-supporterne omhos familien Hval i filmen gjensynsvisitt n og «For en gjeng med bønder». Åse Maren b supporterutstyr To av Kla ndeneav Leif Ingjer. fikk ø gjensy nen-support nsvisit erne dro t hos «Fo Side 14

på r en fam fikk sup gjeng med bø ilien Hval i film porterut nd en styr av er». Åse Ma ren Leif Ing jer.

Side 14

NESTE SAMVIRKE KOMMER 16. JUNI 2015

SAMVIRKE

#05 2015

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

DAGROS, MORA TIL DAGROS, BESTEMORA TIL DAGROS OG OLDEMORA TIL DAGROS ANBEFALER FÔR FRA FELLESKJØPET. FORMEL er Norges mest solgte kraftfôr til drøvtyggere. Likevel er vi hele tiden på jakt etter forbedringer. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FÔR TIL DYR I OVER 100 ÅR.