Samvirke nr. 10 - 2012

Samvirke www.felleskjopet.no

102012

Helgelandsbønder med klar tale

Ledelsen i Felleskjøpet har møtt bønder på Helgeland. Det kan du lese om på sidene 8-13.

Velkommen til landbrukets store fagmesse

Agroteknikk 2012 Møt hele Norges landbruksbransje på ett sted!

15. - 18. november

Her finner du et komplett utvalg av traktorer, treskere, redskap, fjøsinnredninger, utstyr for melkeproduksjon og fôrhåndtering, deler og rekvisita, produkter til vei, park og anlegg og mye, mye mer - på ett sted!

2012 www.agroteknikk.no

ÅPNINGSTIDER Torsdag 15.11 Fredag 16.11 Lørdag 17.11 Søndag 18.11

09.00 - 18.00 09.00 - 19.00 09.00 - 17.00 10.00 - 17.00

Felleskjøpet har den største enkeltstanden på messa, 4200m².

Her vil vi vise hele bredden av produkter og tjenester vi kan tilby.

En stor maskinutstilling der vi blant annet har et større John Deere-sortiment enn noen gang. Eksperter på fôr, gjødsel og andre driftsmidler som gir råd om de mest optimale løsningene for bonden.

Og i tillegg en egen messebutikk med mengder av gode tilbud.

Felleskjøpets stand finner du i hall B

Agroteknikk arrangeres av Traktorog Landbruksmaskin-Importørenes Forening i samarbeid med Redskapsfabrikkenes Landslag.

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no

Innhold

Viktig for framtida Agroteknikk er en viktig arena for framtidas norske landbruk. Med sin størrelse og mangfold er utstillingen en stor opplevelse for alle som har sitt arbeid og sine interesser i næringa. Agroteknikk er også et utstillingsvindu mot verden rundt oss. Her vises dagens moderne landbruk i sin fulle bredde.

Felleskjøpet vil som alltid være med å prege Agroteknikk. Vi har satset stort på en flott stand for å gi inspirasjon og god service til våre besøkende. Vi viser maskiner og utstyr i bred skala, men legger også stor vekt på å presentere Felleskjøpet som totalleverandør til landbruket. Noe av det vi har å by på, er omtalt annet sted i bladet.

Felleskjøpet har den siste tiden lagt en bevisst strategi for å satse ekstra overfor unge bønder. Vi gjør det selvsagt fordi det er viktig for de som er i etableringsfasen og for Felleskjøpet, men også fordi hele næringa er avhengig av optimisme, rekruttering og dyktige yrkesutøvere.

Vi er derfor svært glad for den sterke ungdomsprofilen Agroteknikk 2012 har.

Alle gode krefter trenger å dra sammen for å sikre interessen for næringa. På denne måten er årets Agroteknikk blitt enda viktigere for landbrukets framtid.

Felleskjøpet har i denne anledning invitert unge bønder over hele landet til faglig og sosialt fellesskap med fri adgang til Agoteknikk «på kjøpet».

Landbruket trenger et arrangement som samler og inspirerer. Agroteknikk har foretatt en spennende utvidelse av konseptet ved å invitere organisasjoner og selskaper utenfor maskinbransjen til å delta. Hensikten er å gjøre utstillingen mer komplett, blant annet ved at de besøkende kan møte flere av sine tillits­ valgte. Det gjenstår å se hvordan dette vil bli tatt i mot av utstillere og besøkende.

Fra Felleskjøpets side ønsker vi å bidra til og fremme landbrukets rammebetingelser.

Hvis det som nå skjer på Agroteknikk kan gjøre det samme, er dette en positiv utvikling.

Det er nokså enestående at konkur­ rerende aktører i en bransje går sammen om et arrangement som Agroteknikk, og i svært stor grad gjennomfører oppgaven på dugnad. Det reflekterer nok hvor lite Norge tross alt er, men også at forholdene i landbruks­maskinbransjen er ryddige og at aktørene har tillit til hverandre. Det ­tjener den norske bonden på.

Så gled dere til Agrotknikk! Møt oss på Felleskjøpets stand i hall B. Sammen finner vi de beste løsningene for å utnytte framtidas muligheter.

5 Kambo-investering i millionklassen 5 Nyheter på Agroteknikk 14 Årets lærling fra Felleskjøpet 18 Kornsesongen 20 Inviterer unge bønder 22 Plages du med rådyr i hagen? 24 Hest og fag på Kleiva 26 Høyere fettprosent med ensileringsmidler 28 Sperret trafikken ved kraftfôrlevering 29 Pass på renholdet ved våtfôring 30 Fôring av ammeku 32 Rett kvigefôring gir god tilvekst 34 Mineraler og vitaminer til ammeku 37 Fagkongress: Storfe 2013 39

18

Henrik Thoresen Divisjonsdirektør Handel Felleskjøpet Agri

34 3

Samvirke

På innsida

10 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Gunnar Lund Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Er du tildelt veiadresse fra Posten? ?

– Gi oss beskjed!

?

Takk til alle som har sendt oss ny adresse!

Vi tror likevel det er mange som ikke har gjort dette, så sjekk adressen bak på bladet!

Posten er svært strenge på at Samvirke skal påføres riktig adresse med veinavn til alle våre lesere. Navn på gård holder ikke lenger – vi MÅ ha veinavn med nummer.

Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 800 800 99 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Redaksjonen avsl.: 09.10.2012 Neste nr. utkommer: 12.11.2012 Foto forside: Gunnar Lund

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 102012

Gi innspill til den lokale valgkomiteen

Felleskjøpet samler unge bønder

I disse dager er de lokale valgkomiteene i full gang med arbeidet foran kretsmøtene i februar/mars. Innstillingene skal følge innkallingen til kretsmøtene. Derfor må arbeidet starte i god tid. Alle medlemmer har rett til å komme med forslag på kandidater.

Ta derfor kontakt med valgkomiteen i din krets om du har innspill!

Felleskjøpet inviterer nye/unge bønder til en samling i Oslo 16. – 17. november.

Se mer om dette på side 22. Dersom du er under 40 år og er medlem eller tenkt å bli det, ber vi deg ta kontakt med Felleskjøpet dersom du ikke har mottatt invitasjon.

Lokale valgkomiteer viktige for medlemsdemokrati og eierstyring I hver av Felleskjøpet sine 107 kretser er det valgt en lokal valgkomite. Denne har som oppgave å finne fram til og innstille kandidater til kretsens tillitsvalgte. Hver valgkrets har fra 1-4 årsmøte­ utsendinger med varautsendinger i nummerert rekkefølge, samt tre medlemmer til lokal valgkomite med personlige varamedlemmer. Selve valgene skjer i kretsmøtet i februar/mars.

Det er et svært krevende og viktig arbeid som utføres i de lokale valgkomiteene. Skal medlemsdemokratiet fungere, og derigjennom god eierstyring, er en avhengig av å ha kompetente tillitsvalgte med et stort engasjement for virksomheten i Felleskjøpet.

Felleskjøpet overtar butikken til Innkjøpslaget Hemne

Investerer 200 millioner kroner på Kambo

Fra 25. oktober blir butikken til Innkjøpslaget Hemne overtatt av Felleskjøpet, og blir Felleskjøpet Hemne.

Butikken ligger på Kyrksæterøra i Hemne kommune i Sør-Trøndelag, og omsatte i 2011 for ca 16 millioner kroner. Daglig leder i innkjøpslaget, Rannei Fjærli, blir butikksjef i den nye Felleskjøpbutikken.

Styret i Felleskjøpet Agri har vedtatt å investere 200 millioner kroner i anlegget på Kambo utenfor Moss. Målet med utbyggingen er å øke kapasiteten, sikre høy kvalitet og en kostnadseffektiv produksjon. Med denne utbyggingen vil Felleskjøpet dekke etterspørselen i store deler av Østlandet fra anlegget på Kambo. Se egen sak i dette nummer av Samvirke.

Bruk reservedelstelefonen ved delebehov – 815 00 320 Ved behov for deler er ikke disse lenger unna enn mobiltelefonen! Ringer du 815 00 320 kommer du i kontakt med en av i alt 11 deleselgere, og disse er virkelige eksperter innen faget! Det vil gå raskere med bestillingen dersom du kan opplyse om maskin- og modelltype. På 815 00 320 treffer du folk fram til klokken 20.00 på hverdager og mellom 09.00 og 18.00 på lørdager.

Bestiller du før klokken 15.00, vil du som regel ha delen i hende neste dag, i Nord-Norge og på Vestlandet kanskje en dag senere.

Stor kraftfôrsatsing på Kambo KAMBO: Felleskjøpet Agri investerer 197 millioner kroner i ny kraftfôrfabrikk og oppgraderinger på Kambo. – Utbyggingen er vår største satsing på kraftfôr gjennom tidene. Den vil sikre en fremtidsrettet industriproduksjon og vil gjøre Felleskjøpet enda mer konkurransedyktig, både på kostnader og kvalitet, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

■■Håvard Simonsen

Utbyggingen på Kambo like nord for Moss vil bli den største investeringen innenfor kraftfôrproduksjon som Felleskjøpet Agri noen gang har gjennom­ ført. Kapasiteten ved anlegget blir nær doblet fra dagens volum på rundt 130 000 tonn til minst 220 000 tonn i året, og produksjonskostnaden skal reduseres med 20-25 prosent. Hvis utviklingen i

markedet eller andre forhold tilsier det, kan produksjonskapasiteten økes ytterligere med helkontinuerlig drift.

Utbyggingen er planlagt å starte i april neste år og være fullført sommeren 2014. Deretter må anlegget gjennom en omfattende igangkjøringsperiode før det er ventet full drift fra 2015.

– Utbyggingen er vår største satsing på kraftfôr gjennom tidene, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

GOD STEMNING: Halfdan Blytt orienterte på allmøtet 2. oktober og de ansatte ga tilbakemelding om at de er klare for utfordringen.

5

STORLØFT: Direktør Halfdan Blytt (f.v.), prosjektleder Vebjørn Nilsen, industrisjef Gustav Unsgård og fabrikksjef Kari Lundblad står foran en av Felleskjøpets største investeringer når Kambo-anlegget bygges ut til doblet kapasitet.

«Den store satsingen på Kambo er en viktig del av Felleskjøpets strategi om å ha en fabrikkstruktur og standard på sine anlegg som ivaretar framtidens krav til matvaresikkerhet, kostnadseffektivitet, fleksibilitet, produktkvalitet og miljøhensyn.»

– Jeg er veldig glad for at styret og ledelsen har vist oss denne tilliten.

Samtidig har jeg stor respekt og ydmykhet for oppgaven. Vi får en krevende hverdag de 2-3 neste årene med stor byggeaktivitet parallelt med at vi skal produsere mye kraftfôr med god kvalitet. Men jeg er sikker på at vi sammen vil klare dette, sa fabrikksjef Kari Lundblad på et allmøte med de ansatte 2. oktober.

Stemningen på møtet viste at investerin­ gen er godt mottatt blant de Kambo-ansatte.

6

Samvirke 102012

Del av industristrategien

Direktør for produksjon og vareforsyning, Halfdan Blytt, orienterte om bakgrunnen for styrets beslutning og planene for utbyggingen. Den store satsingen på Kambo er en viktig del av Felleskjøpets strategi om å ha en fabrikkstruktur og standard på sine anlegg som ivaretar framtidens krav til matvaresikkerhet, kostnadseffektivitet, fleksibilitet, produkt­ kvalitet og miljøhensyn. Siden det såkalte industristruktur-prosjektet startet i 2008

er det gjennomført en rekke endringer og utbygginger ved anlegg både i Midt- og Sør-Norge. Det har også skjedd endringer i markedssituasjonen.

– Alt dette ligger til grunn for vedtaket om en ny og større fabrikk på Kambo, poengterte Blytt, og la til: – Kambo er et nøkkelanlegg i Felleskjøpet, og vi ønsker at det skal være slik. Vi satser stort her, og det blir vårt felles ansvar at vi lykkes.

«Kambo er et nøkkelanlegg i Felleskjøpet, og vi ønsker at det skal være slik. Vi satser stort her, og det blir vårt felles ansvar at vi lykkes.»

kostnadsberegnet til 180 millioner kroner. Det andre er oppgraderinger til 17 millioner.

Den nye fabrikken, som skal integreres med den eksisterende, får blant annet nye blande- og malelinjer, nye presslinjer og nytt styresystem. Øvrig silodrift oppgraderes med nytt styresystem og kapasitetsøkninger. Det er allerede bygget 44 nye ferdigvareceller og ny bulkutlasting med større kapasitet.

– Vi forutsetter å ta i bruk den beste teknologien som er tilgjengelig i dag. Det vil gi oss mulighet til å produsere unike produkter og produkter som er etterspurt i markedet. Det nye anlegget vil også

bidra til mer stabil kvalitet og vi vil bedre kunne håndtere strenge hygienekrav. Vi får større fleksibilitet både på råvare- og ferdigvaresiden, og vi kan planlegge produksjonen bedre, sier Blytt.

Blytt viser til at dagens Kambo-anlegg har et etterslep i vedlikehold, og at kun en utbedring av dette ikke ville gitt nødvendig lønnsomhet.

– Landbruket og våre medlemmer er under sterkt press. Derfor må Felleskjøpet sørge for å ha produksjonsanlegg som leverer kraftfôr med god kvalitet til konkurransedyktige priser. Vi skal være best, og vi forventer å bli det gjennom dette prosjektet, sier han.

Åpner nye muligheter

Utbyggingen på Kambo gir større valgfrihet når framtidig industristruktur skal vurderes.

Her er det ikke tatt noen beslutninger, men alle muligheter for effektivisering og kostnadsinnsparinger vil bli vurdert.

I tillegg er det en klar forutsetning å øke kraftfôrsalget på Østlandet. Her høster Felleskjøpet for tiden gode resultater av de markedstiltakene som er satt i verk.

I årets ni første måneder har Kambo hatt en produksjonsvekst på godt over ti prosent i forhold til samme periode i fjor.

– Dette er vi svært fornøyd med.

Samtidig er det klart at den store investeringen vil stille knalltøffe krav til oss. Vi må ha effektivitet i alle ledd, både når det gjelder produksjonsøkonomi og markedsarbeid, sier Kari Lundblad.

Mange muligheter

Investeringen omfatter to hovedprosjekter.

Det ene er en helt ny fabrikk som er

– Utelukkende positivt – Det er klart dette er positivt for oss. At Felleskjøpet gjør en stor investering og vil satse på fabrikken her på Kambo er spennende, og det er med på å sikre arbeidsplassene.

Dette er utelukkende positivt, sier leder av NNN-klubben på Kambo, Lars Gundersen, til Samvirke.

GODT MOTTATT: Satsingen blir godt mottatt av klubbleder Lars Gundersen og de ansatte på Kambo.

7

AKTIVE: Christer Andre Skreslett og Rakel Meisler har mange baller i lufta. Mange gjøremål fyller arbeidsdagen fra morgen til kveld.

Ikke kunde for enhver pris RUNDMOEN GÅRD: Christer Andre Skreslett vil helst være kunde hos Felleskjøpet. – Det er greit å være prinsippfast, men ikke for enhver pris. Når lokale leverandører står i kø med bedre tilbud på nybygg, traktor og redskap, har jeg egentlig ikke noe valg.

■■Gunnar Lund

Christer er en meget aktiv kar med mange baller i lufta. Rundt gårdstunet på Rundmoen Gård ved Korgen ligger det både våningshus, sauefjøs, gårdssag og et stort, nytt grisehus som akkurat er under tak. Han har vært vara tillitsvalgt i Felleskjøpet, deltok på årsmøtet i 2011 og er aktiv i Sau og Geit. Saueleting foregår delvis fra eget småfly. Sammen med 8

Samvirke 102012

kona Rakel Meisler, tilbyr han praksis for landbruks­skole­elever. I tillegg organiserer Rakel et opplegg for elever i grunnskolen som trenger praktisk rettet opplæring.

– For et par år siden åpnet vi gårdspuben Ælhuse for å ha en samlingsplass for bygde­folk. Bygningen fra 1963 ble tidligere ble brukt til overnattingssted om sommeren og innkvartering av folk i slåttonna. Nå er

den satt i stand. Jeg regner for øvrig med at investeringene vil være tjent inn i løpet av 100 år, ler Christer.

Tøffe konkurrenter

Rakel og Christer møter Felleskjøpets følge rundt et grovtømret langbord utenfor Ælhuse. Nesten litt beskjemmet innrømmer han at en av Felleskjøpets konkurrenter

BESØK: Ros og ris til Felleskjøpet rundt langbordet på tunet til Rundhaugen Gård ved Korgen. Fra venstre adm. dir. John Arne Ulvan, bonde Christer Andre Skreslett og kona Rakel Meisler, salgssjef Terje Ånonli, regionsjef Kristin Wibe og direktør landbruk Kristen Bartnes.

har levert grisehuset. Og den nyeste gårdstraktoren er ikke grønn.

– Jeg prøver å holde meg til samvirke, og hadde så godt som kontrakten med Felleskjøpet klar. Men i tolvte time ble jeg oppringt av en lokal selger fra en konkurrerende leverandør som ga meg en kjempepakke på et nøkkelferdig fjøs.

Jeg var fortsatt i tvil, men hadde ikke råd til å si nei. Vi er tre gårdbrukere som bygger helt like grisehus, og har forhandlet sammen. Prisforskjellen mellom aktuelle leverandører var ikke stor, men pakken jeg valgte var mer komplett, inkludert meget god oppfølging. Men alt av tonnvarer tar jeg fra Felleskjøpet, og det akter jeg å fortsette med, sier Christer Andre Skreslett.

Fikk ikke tilbud på John Deere

– Har du vurdert John Deere som traktor?

– Ja, absolutt. Da jeg bestemte meg for å kjøpe nytt, sendte jeg både en og to hen­ vendelser til John Deere-selger og ba han komme med tilbud. Men tida gikk, og jeg hørte ingen ting. Lokale konkurrenter, deri­ mot, ringte dag og natt. De kom innom med brosjyrer, ga tilbud og informerte om dele­ lager og service. Etter hvert ble valget ganske enkelt, sier Christer, mens gjestene rundt ­bordet hoderystende må konstatere fakta.

– Jeg forlanger ikke at Felleskjøpet skal etablere egen butikk i Hemnes kommune, men en koordinator for traktor og redskap må i alle fall til for å kunne møte konkur­ ransen fra lokale leverandører. De er meget

dyktige, har stor lokal kunnskap og kommer når vi har behov. Prisene varierer ikke så mye, og da blir totalpakken ofte utslags­ givende for en investering, sier Christer.

Setter pris på tydelig budskap

Både adm. direktør John Arne Ulvan og Kristen Bartnes, direktør divisjon landbruk, satte pris på Christers informasjon om gården og hans erfaringer med Felleskjøpet.

– Vi er imponert over hva du og Rakel har fått til på gården. Det er fint at du er tyde­ lig på hva Felleskjøpet kan bli bedre på, og vi skjønner godt at totaløkonomien – når alt kommer til alt – er viktigst for en gård­ bruker. For en selger må det jo være ren luksus at kunden aktivt ber om å få et tilbud.

Dette må vi se nærmere på. Samtidig må jeg som administrerende direktør tilføye at Felleskjøpet betjener kunder over hele l­andet, og vi har mange som må tas hensyn til, der­ for kan jeg ikke her og nå love flere stillinger.

Men inntrykkene her fra Helgeland er viktig å ta med videre, sier John Arne Ulvan.

Glede over besøk

VELKOMMEN: En stolt hane og noen høner vandret fritt på gårdstunet og ønsket besøkende fra Felleskjøpet velkommen.

Hvordan reagerte Christer da regionsjef Kristin Wibe spurte om han var interessert i å få Felleskjøpets toppledelse på besøk?

– Jeg sa naturligvis ja! Og jeg har gledet meg til å få sagt det jeg mener, ler Christer, og legger til: – Det er viktig at ledelsen på denne måten besøker oss gårdbrukere og gir mulighet til innspill, ros og ris. Det kan begge parter lære mye av. Dere er hjertelig velkommen tilbake!

9

Moderne datalandbruk BJERKA: Det er stort sett slutt med nattlige vandringer til fjøset for å følge med om kalving er på gang.

Per Arne Lillebjerka fra Hemnes kommune i Nordland har installert kamera i fjøset og sjekker status fra iPaden på nattbordet.

■■Gunnar Lund

DATA: Jørgen Lillebjerka (21) har ikke formelt overtatt gårdsdrifta, men er aktivt med i alt gårdsarbeid. Bruk av moderne data på gården er en medvirkende årsak til at han vil bli bonde.

10 Samvirke 102012

«Vi er så heldige å tilhøre et område med landbruk i vekst.»

HUMØR: Kommentarene satt løst rundt kaffebordet i fjøskontoret. Fra venstre Jørgen Lillebjerka, salgssjef Terje Ånonli, regionsjef Kristin Wibe, direktør landbruk Kristen Bartnes, adm. direktør John Arne Ulvan og Per Arne Lillebjerka.

John Arne Ulvan og Kristen Bartnes fikk et møte med moderne landbruk under besøket hos Per Arne og sønnen Jørgen (21). Fra fjøskontoret – med utsikt til melkekyr, kalver og ny melkerobot fra DeLaval – informerte far og sønn om både historie, dagens drift og fremtidsvisjoner på gården.

Og gjestene ble fôret på behørig vis med nykokt kaffe og kamkake. Denne spesielle gjærbaksten, som har lang tradisjon i distriktet, smakte fortreffelig med smør og ost.

Aktiv landbrukskommune

Gammelfjøset på gården sto ferdig i 1968, og nytt melkefjøs til vel 7 millioner kroner tatt i bruk i februar i år. Her er det mulig å huse 50 årskyr. Siden innflyttingen er buskapen økt fra 32 til 40 melkekyr, pluss flere kviger. Ungdyr og okser holder til i gammelfjøset.

– Vi er så heldige å tilhøre et område med landbruk i vekst. Hemnes er en forholdsvis rik kraftkommune, og det drypper relativt store summer på landbruket. Mange unge overtar, og investeringslysten er betydelig.

I løpet av de siste fem åra er det visstnok investert mer her i Hemnes kommune enn i Troms og Finnmark fylker til sammen.

Fem robotfjøs ble nylig tatt i bruk, og tre er under bygging, sier Per Arne Lillebjerka.

Både ris og ros

Felleskjøpsledelsen ønsket direkte og usminket tilbakemelding under besøket

på Helgeland. Både ros og ris. Og de fikk begge deler.

– Tredagers bestilling på kraftfôr fungerer utmerket, og leveranser til nybygget har stort sett gått greit. Men etter å ha kjøpt I-mek for 2–3 millioner kr, savner vi ferdigbefaring og sluttrapport.

Jeg tror både kunden, DeLaval og Felleskjøpet vil tjene på en slik systematisk gjennomgang. For det kan jo være at kunden i ettertid ser nytte i inventar som i utgangspunktet ble valgt bort.

Og sist, men ikke minst: Leverandørene får innsikt og erfaring om hva som fungerer bra og mindre bra. Ellers vil jeg legge til at ansvarlige for I-mek opererer i et stort distrikt, og noen må derfor vente vel lenge på svar ved henvendelser til DeLaval og Felleskjøpet. Konkurransen fra lokalt etablerte og dyktige konkurrenter er stor, så her nytter det ikke å sove i timen, sier Per Arne Lillebjerka, og får et bekreftende nikk fra sønnen Jørgen.

Moderne teknologi inspirerer

Jørgen Lillebjerka har ikke formelt overtatt drifta, men er aktivt med i alt gårdsarbeid.

– Jeg var ferdig på Vefsn landbruksskole for to år siden og trives godt som bonde på hjemgården. Ny robotfjøs og bruk av moderne I-mek er inspirerende og en medvirkende årsak til at jeg valgte bondeyrket. Data er et helt naturlig arbeids­verktøy for meg, sier Jørgen, og

henter fram mengder med informasjon fra dataskjermen i fjøskontoret.

Jørgen skryter av landbruksmiljøet i kommunen og mange dyktige rådgivere.

– Det planlegges visstnok en studietur til fagkongressen Storfe 2013 på Fornebu i februar neste år, og da regner jeg å bli med.

Regionsjef Kristin Wibe følger umiddelbart opp: – Jeg har noen rabatterte billetter til Agroteknikk 15.-18.november, messen hvor alle maskin- og redskapsleverandører til landbruket er samlet. Si fra dersom du er interessert!

«Ny robotfjøs og bruk av moderne I-mek er inspirerende og en medvirkende årsak til at jeg valgte bondeyrket.»

11

Klar tale til Felleskjøpet Kristina Henden Paulsen er tillitsvalgt for Felleskjøpet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. – Jeg tror ikke det har gått helt opp for ledelsen hvor stort potensial Felleskjøpet har her på Helgeland, sier hun.

Sammen med tre tillitsvalgte fra Grane, Sømna og Hemnes fikk hun anledning til å møte ledelsen i Felleskjøpet under rundturen på Helgeland.

– Besøket var kjempepositivt! Det er virkelig bra at toppledere tar seg tid til å møte bonden på hjemmebane. Landbruket på Helgeland er i positiv utvikling med mange nybygg og gode driftsresultat, derfor er det viktig at vi som tillitsvalgte gjør vårt for å utvikle en enda bedre organisasjon.

I så måte er det viktig å få ledelsen i tale, sier Kristina Henden Paulsen.

(TTR). Nå er det ansatt en ny I-mek-selger, og det jobbes med å styrke TTR. Det er en bra begynnelse, men neppe nok til å hente inn tapte markedsandeler, sier Paulsen, og legger til: – Ledelsen fikk høre både ris og ros.

Felleskjøpet er meget sterk på kraftfôr, og her fortjener både Felleskjøpets selgere, fabrikker og transportører honnør. Jeg er leder i et innkjøpslag for 50 gårdbrukere, og selger for ca 3 millioner kr årlig. I hele fjor var det bare to sekker som var skadet ved levering. Det er egentlig helt utrolig.

Positivt med nye stillinger

Stort potensiale på Helgeland

– Hva var det viktigste budskapet fra tillitsvalgte til ledelsen under møtet?

– Under årsmøtet i Felleskjøpet i vår uttrykte utsendingene fra Helgeland en viss frustrasjon over mangel på selgere innen I-mek og traktor, tresker og redskap

TILLITSVALGT: Kristina Henden Paulsen

at Felleskjøpet har et stort potensiale på Helgeland, men det forutsetter flere verksteder og flere selgere. Vi har sett tendenser til at stillinger ikke blir erstattet når noen slutter, og det er ikke bra. Klarer Felleskjøpet å øke markedsandelen på traktor, vil salg av redskap følge etter.

Det har jeg sett mange eksempler på.

Gjennom Grane Regnskapslag har Kristina Henden Paulsen i flere tiår fått god anledning til å følge utviklingen innen landbruk, for eksempel hvor bøndene kjøper traktor og redskap.

– Jeg ga ledelsen klar beskjed om

MEDLEMS-

TILBUD

ør

F 6.2796.- 343 Ryggekamerasett

RVS 750 Fargekamera • 120° vidvinkel • Mikrofon • Justerbar solbeskyttelse • Pulverlakkert aluminiumshus • Lysdioder for nattsyn

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Månedens medlemstilbud er ett av dem.

Hver måned gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi: Ryggekamerasett og solide ispigger. Begge til meget gunstige priser.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Vnr. 9101900022

Tid for ispigger!

Best-Grip ispigg

Få 4 - betal for 3 pakker med kvalitetsispigger n Piggene ka V, brukes til ATMC, e, er ot snøsco bil, traktor osv.

556.100 stk.

Tilbudet gjelder til 12.11.12 Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 12 Samvirke 102012

Fargeskjerm • 7” skjerm • Tre eller to kamerainnganger • Høyttaler

(pk à 100 stk.)

Vnr.

D

BL1000 6,0 mm BL1100 7,9 mm BL1200 9,0 mm BL1300 9,0 mm BL1400 9,0 mm BL1500 9,0 mm BL1600 7,7 mm BL1700 9,0 mm BL1800 9,0 mm BL1900T 9,0 mm BL1910T 10,0 mm

L

8,0 mm 9,8 mm 12,6 mm 15,2 mm 16,2 mm 17,5 mm 16,6 mm 20,8 mm 23,3 mm 20,5 mm forsterket 23,5 mm forsterket

Besøk med viktig signaleffekt Regionsjef Kristin Wibe, region 7, organiserte turen til Helgeland og fikk i stand avtaler om besøk hos Felleskjøpets avdelinger i Mo og Mosjøen, gårdbrukerne og tillitsvalgte.

Som regionsjef setter hun stor pris på at toppledelsen i Felleskjøpet Agri tok seg tid til et besøk på Helgeland.

– Dette er et område hvor mange dyktige bønder satser tungt og gjør det bra. Men ekspansiv utvikling kan også skape utfordringer. Felleskjøpet har i løpet av det siste halve året fått en del kritiske innspill, både under årsmøtet og i andre fora der tillitsvalgte samles.

I slike situasjoner er god dialog av stor betydning, og jeg tror derfor at besøket på Helgeland vil gi en viktig signaleffekt. Gårdbrukerne vi besøkte tok godt imot oss og var særdeles åpne om både personlige utfordringer i yrket og kontakten med Felleskjøpet. Man

forlater ikke slike møter med aktive mennesker upåvirket, sier Kristin Wibe.

Flere selgere

– Tillitsvalgte fra Helgeland har ved flere anledninger krevd flere selgere.

Får de ønsket oppfylt?

– Det har skjedd store investeringer i landbruket på Helgeland, og det er ingenting som tilsier at denne utviklingen skal gi seg. Vi har derfor styrket oss på I-mek, og Martin Evensen er på plass som selger med kontorsted i Mo i Rana. Felleskjøpet er nå inne i en prosess for å styrke selgersiden på TTR (traktor, tresker og redskap), og jobber med å finne riktig person i denne

Fakta FKA-LEDELSEN PÅ HELGELANDSTUR Dag 1 • Start ved Felleskjøpets avdeling i Mo i Rana.

Møte med ansatte.

• Besøk ved Felleskjøpets tonnvarelager i Finneidfjord.

• Besøk hos gårdbruker Per Arne Lillebjerka, Bjerka • Besøk hos Christer Andre Skreslett, Korgen • Besøk hos Karl Petter Trondmo, Elsfjord i Vefsn Dag 2 • Felleskjøpets avdeling i Mosjøen. Møte med ansatte.

• Møte med tillitsvalgte på Helgeland.

stillingen. Kontorsted blir i Mosjøen eller Mo i Rana, sier Kristin Wibe.

Tonnlager i Finneidfjord Felleskjøpets anlegg i Finneidfjord er et tonnlager med salg av enkelte butikkvarer. Varerutene i området Rana i nord til Hattfjelldal i sør går ut fra lageret, alt fra ukesruter til månedsruter, avhengig av tonnasje.

Lageret er åpent hver dag i sesongen, og kundene kan hente varene selv når det er åpent.

Lagerleder Herbjørn Knutsen skal jobbe 80 % som fagkonsulent inntil videre. Det betyr at lageret i Finneidfjord blir stengt tirsdag og torsdag. Øvrige ukedager er det åpent.

Det går ut gjødsel, noen butikkvarer og ca 1000 tonn kraftfôr fra lageret i Finneidfjord. Vareutvalget distribueres fra Tonnes i nord til Susendal i sør.

TONNLAGER: Regionsjef Kristin Wibe og Herbjørn Knutsen, leder for Felleskjøpets lager i Finneidfjord, Hemnes kommune på Helgeland.

13

NY STAND: De besøkende møter en stor Felleskjøp-stand i ny drakt.

I full bredde på Agroteknikk • Felleskjøpet viser seg i full bredde på Agroteknikk. Den fire mål store standen er spekket med maskiner og utstyr, stor butikk, plantekultur og kraftfôr.

• – Vi satser bredere enn noen gang, og i tillegg til alle produktene viser vi den sterke faglige kompetansen Felleskjøpet tilbyr, sier direktør handel Henrik Thoresen.

■■Håvard Simonsen

Felleskjøpet er tradisjonen tro en dominerende utstiller når Norges største fagmesse for landbruk, Agroteknikk, åpner sine dører på Norges Varemesse i Lillestrøm 15. november.

– Det blir selvfølgelig mye maskiner og utstyr, men vi går lengre enn tidligere i å presentere Felleskjøpet som en komplett leverandør til landbruket. Agroteknikk er nå et samarbeid mellom divisjonene Handel og Landbruk. Felleskjøpets fun­ dament er å bedre bondens økonomi, og det er viktig for oss å vise fram våre totale løsninger. Derfor legger vi også stor vekt på å vise de besøkende all den faglige kompetansen vi besit­ ter. Vi skal gi gode råd til bonden så hun og han kan drive o­ ptimalt. Dette kan kanskje høres litt floskelaktig ut, men både vi i Felleskjøpet og bøndene vet at du er avhengig av å drive godt for å lykkes, sier Thoresen.

– Det er viktig å vise Felleskjøpet som komplett leverandør til landbruket, sier Henrik Thoresen.

14 Samvirke 102012

Lanserer John Deere-sprøyter

Fra maskinsiden blir det en bred presen­ tasjon av utstyr. – Her blir det utstyr for

enhver bonde og størrelse i Norge. Dette er ikke alltid like lett å få øye på blant de store maskinene, men her er det mye spennende, så ta kontakt med våre folk på standen for å få informasjon, oppfordrer markedssjef Jon O. Gjervan som står s­ entralt i planleggingen.

En av nyhetene i år er lanseringen av John Deeres hengersprøyter på det norske m ­ arkedet.

700/700i-serien kommer i seks modeller.

Tankstørrelsen varierer fra 2400 til 4000 liter, og bombredden fra 18 til 28 meter. Sprøytene leveres med eller uten John Deeres ISOBUS-baserte i-Solu­ tions for GPS-styring og et omfattende styrings- og dokumentasjonssystem for sprøyteoperasjonen.

6M

En annen rykende fersk nyhet er John Deeres 6M – en medium-spek traktor i 6-serien. 6M har samme nye design som på 6R-modellene, bortsett fra førerhytta, som brukere av John Deeres tidligere modeller vil kjenne seg godt igjen i. 6M har de samme tre rammene som 6R, og det er første gang John Deere tilbyr en medium-spek traktor med stor ramme. 6M kommer i seks modeller fra 115 til 170 hk. Motorene har samme grunnkonsept som 6R, men uten IPM-effekten. De tilfredsstiller Tier

John Deeres nye 6M-modell vises for første gang på Agroteknikk.

3B-kravene med kun bruk av diesel.

– 6M er generelt bygget mer mekanisk med enklere betjening enn den monitor­ styrte betjening i R-modellene. Den blir enklere å bruke og passer kunder som ikke er like komfortable med digitale styrings­ systemer, sier TTR-sjef Jon Erik Borgen.

6M kan imidlertid bestilles med ISOBUS-forberedelse. Da er det «plug and play» ved å installere monitor for f.eks. styring av redskaper.

Det blir også en presentasjon av John Deeres nye DirectDrive, som blir å få på 6R-modellene fra 140 hk og oppover. Dette er en mekanisk transmisjon med dobbel kløtsj som hindrer tap av dreiemoment/ effekt ved gearskift.

Kvernelands nye Accord GEOspread har ved hjelp av GPS-styring variabel og trinnvis justerbar spredebredde for å unngå overlapping.

Presisjon hele sesongen

Det blir mye spennende utstyr for presisjonsjordbruk fra flere av Felleskjøpets leverandører, og ikke minst hvordan maskiner og utstyr kan integreres.

– Vi fokuserer blant annet på kommuni­ kasjon mellom traktor og redskap, der det f.eks. er spennende kombinasjoner mellom John Deere, Kverneland og Skifteplan. Med satelittstyring kan en automatisk stenge og sette i drift innsatsfaktorer på redskaper. Det gjelder f.eks. Kvernelands nye GeoSpread gjødselspreder og GeoSeed såmaskin og John Deeres sprøyter. Forutsetningen er at alt er ISOBUS-forankret, forteller produkt­ sjef Bård Svarstad.

Felleskjøpet lanserer seks modeller av John Deeres hengersprøyter på det norske markedet.

15

Stor dugnad

DISSE TREFFER DU PÅ STANDEN: F.v. Jon O. Gjervan, Per Faller, Jon Erik Borgen, Arne Lilleengen og Bård Svarstad.

Bård Svarstad understreker at presisjonsjordbruket praktiseres for fullt, og at John Deere allerede opererer med tredje generasjon antenner og display. – Utstyr dekker nå hele vekstsesongen fra våronn til innhøsting med styring, registrering og dokumentasjon, sier han.

Mye snadder

Av annet «snadder» vil du finne den selvgående 7350-snitteren fra John Deere. Det blir dessuten et bredt

Pullingmonster En av attraksjonene på Felleskjøpets stand blir en John Deere 4440 Superstock med 2750 hk. Traktoren tilhører sju kamerater som er med i Jæren Tractorpulling. Gjengen tok denne sesongen en 12. plass i Eurocupen i knallhard konkurranse med nederlendere og dansker.

16 Samvirke 102012

utvalg av rundballepresser, noen også «gjennomskåret» for enkelt å se hvordan de fungerer. Her blir også John Deeres nye H-serie frontlaster.

Väderstads Spirit 600 F, som vi tidligere har presentert i Samvirke, er også på plass. Väderstad kommer dessuten med hydraulisk dybderegulering på alle harver fra 6 m og oppover.

Det blir vist et bredere spekter av slåmaskiner uten stengelbehandler, fra den minste 3-punktsmonterte til butterfly.

Minst 200 Felleskjøp-ansatte vil være involvert i Agroteknikk.

– Det er en fantastisk dugnadsånd i Felleskjøpet som du knapt finner i noen andre kjeder, sier direktør handel Henrik Thoresen.

Ansatte fra maskin, butikk, ettermarked, plantekultur, kraftfôr, medlemsavdelingen, samt styre og ledelse vil være i full sving de fire dagene Agroteknikk varer.

Basert på erfaringene fra Felleskjøpets egen messe, Bedre Landbruk, blir det også denne gang arrangert et kick off for de ansatte i sammenheng med messen, der det gis opplæring og legges planer for neste år.

– Når først så mange er samlet, er dette en fornuftig ressursbruk, sier Thoresen.

Kvernelands nye lette slåmaskin 2320 vises for første gang. Du finner også nyheten Kvernelands 150S Vario – hydraulisk stillbar vendeplog.

Pilkemaster kommer med ny vedmaskin med hydraulisk betjent sagsverd og hydraulisk høydejustering av kniven.

Igland får et ganske stort areal hos Felleskjøpet med sitt utvidede sortiment for veivedlikehold.

Og mye mer...

FORMEL Ammeku Konsentrat

Den enkle løsningen!

Med denne kraftfôrblandingen er du sikker på at ammekua får i seg nok vitaminer, mineraler og protein.

Gi FORMEL Ammeku Konsentrat i innefôringsperioden!

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

FORMEL Ammeku Konsentrat • Dekker vitamin og mineralbehovet når det blir gitt i anbefalte mengder.

• Inneholder 25 % råprotein – passer godt sammen med proteinfattig grovfôr.

• Høgt innhold av E-vitamin og nok selen. Dekking av behovet for mineraler og vitaminer er avgjørende for dyrehelse og velferd.

VANT KÅRINGEN I FELLESKJØPET: Stian Thyholt, lærling på verkstedet i Stjørdal, skal representere Felleskjøpet under kåringen av «Årets lærling» på Agroteknikk i november.

Årets lærling i Felleskjøpet Agroteknikk 2012 skal kåre årets landbruksmekanikerlærling i november. Felleskjøpet har hatt en intern kåring, og der trakk Stian Thyholt (19) det lengste strået i hard konkurranse med seks andre finalister. Samvirke har tatt en prat med den dyktige mekanikerlærlingen, som til daglig jobber ved Felleskjøpets avdeling i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

■■Roger Høyem

Stian vil sammen med seks andre lærlinger fra landbruksbransjen, stå på en stand for lærlinger under Agroteknikk 2012.

I tillegg vil han få delta på fagtur til den

18 Samvirke 102012

store landbruksteknikkmessa SIMA i Paris, februar 2013.

– Jeg er meget stolt og beæret. Å få representere Felleskjøpet under

Agroteknikk 2012, er en drøm som går i oppfyllelse. Jeg skal gjøre mitt beste for å representere Felleskjøpet på en god måte, forteller Stian meget fornøyd.

«Å få representere Felleskjøpet under Agroteknikk 2012, er en drøm som går i oppfyllelse.»

Mekaniker hele livet

At Stian en dag skulle stå på verkstedet til Felleskjøpet og skru på en John Deere, kommer nok ikke som noen overraskelse for hverken familie eller venner. Gjennom oppveksten har han vært med på skruing av mange ulike traktorer. Allerede som 5-6 åring kjørte Stian sin første John Deere – stående! Bena rakk ikke ned til pedalene fra setet. Så da valg av studieretning sto for tur, var det klart at det var landbruksmekaniker han skulle bli.

Etter ett år ved Ole Vig vgs, fikk Stian tildelt lærlingeplass hos Felleskjøpet i Stjørdal. Der er han nå inne i sitt andre og avsluttende år som lærling. – Jeg hadde et stort ønske om å få lærlingperioden min her på Felleskjøpet etter å ha hatt noen utplasseringer her tidligere. Det er et veldig godt arbeidsmiljø her, og en toppers gjeng å jobbe sammen med, forteller Stian.

I hverdagen får han god veiledning og støtte av sine kolleger. – Mindre oppdrag som for eksempel skifte av en dynamo takler jeg meget godt selv. Men når det kommer til mer omfattende oppdrag, så er det bra å ha dyktige kolleger som også er gode veiledere.

En glimrende representant for Felleskjøpet

Det var verkstedleder på Stjørdal, Roy Are Meldal, som nominerte Stian til kåringen Årets lærling. Han forteller om en lærling som er sosial og som ikke går av veien for å delta i faglige diskusjoner.

– Stian er en fremragende representant for Felleskjøpet. Han er arbeidsom, har

stå-på-vilje og trives godt med det han gjør.

Han har en positiv væremåte og viser at han er Levende opptatt av det!

Meldal påpeker at det er viktig med rekruttering av mekanikere gjennom lærlingeordningen. – Gode mekanikere vokser ikke på trær. Lærlingene blir godt kjent med våre produkter i løpet av lærlingperioden, når det da skal ansettes nye folk er jo dette en klar fordel for oss.

John Deere for alltid

Det er ikke til å legge skjul på at Stian er lidenskapelig opptatt av John Deere.

Gjennom oppveksten har han småjobbet på 2-3 ulike gårder, og alle hadde de den store grønne traktoren. Leiligheten han deler med en kompis er prydet med ulike John Deereeffekter, i tillegg til et kjøkkenbord som de selv har laget av et John Deere oljefat.

Vi utfordrer den unge mekanikeren og vil gjerne vite hvorfor han syns John Deere er best: – Den har gode kjøreegenskaper, og er grei å skru på. Den er enkelt oppbygd på den måten at den er organisert for mekanikeren. I tillegg selger den mest og den ble kåret til årets traktor i fjor, svarer den unge lærlingen kjapt.

Fremtiden

Om et halvt år er Stian ferdig med lærling­ perioden sin, og vi lurer på hva slags ønsker han har for fremtiden: – Målet er å få jobbe i Felleskjøpet, enten her på Stjørdal eller hos andre avdelinger.

Jeg stortrives med den jobben jeg har.

På fritiden jobber Stian med den

STOLT LÆRLING: – Jeg er meget stolt og beæret over å få representere Felleskjøpet under Agroteknikk 2012. Det er en drøm som går i oppfyllelse, sier Stian Thyholt.

lokale Lånkerevyen for femte året på rad. Her øves det hver kveld fremover til premiere den 6. oktober. Kunnskapen og erfaringene fra scenen kan komme godt med når han skal stå på lærlingestand under Agroteknikk 2012: – Jeg får svare så godt jeg kan på de spørsmål som dukker opp, og samtidig formidle at Felleskjøpet er en flott plass å være som landbruksmekaniker, avslutter årets lærling i Felleskjøpet.

19

SEIN HØST: Brøytestikkene er satt opp, men vårhveten står uhøstet utenfor Bjørkelangen i indre Akershus, der mye korn fortsatt sto uhøstet da bildet ble tatt 6. oktober.

Lang sesong, bra kvalitet Skuronna har vært usedvanlig lang, og en «prøvelse» med sen høsting og rått korn for mange produsenter.

Totalt sett er imidlertid kvaliteten på årets avling jevnt over god. Matkornandelen ligger rundt 80 prosent og DON-problemene er mindre enn i fjor.

■■Håvard Simonsen

I sin andre prognose for årets kornhøst oppjusterte Norske Felleskjøp (NFK) årets totalavling av korn til 1 063 000 tonn.

Dette er ti prosent mer enn i fjor, men likevel fem prosent under gjennomsnittet de siste fem årene.

Mye mathvete

– Generelt er kvaliteten på kornet i år bra og klart bedre enn i fjor, men 2012 blir ikke noe stort kornår, fastslår kornsjef Kristian Thunes i Felleskjøpet.

Fram til begynnelsen av oktober var 80 prosent av hveten avregnet som 20 Samvirke 102012

matkorn, en høy andel også sammenlignet med tidligere toppår, og fem prosent over den siste prognosen fra Norske Felleskjøp (NFK). Kontrasten er stor til fjoråret, da bare 15 prosent gikk til mat.

Falltallet har vært høyt og hektolitervekten tilfredsstillende gjennom hele sesongen.

Fra i år analyseres og avregnes hveten etter DON-innhold. Omlag ti prosent av hvetepartiene er avvist som matkorn fordi DON-verdien har ligget over kravet på 1250 mikrogram pr. kg. Faktisk er det nedklassifisert flere hvetepartier til fôr på grunn av DON enn på grunn av falltall.

– Den høye matandelen er svært positivt og betyr mye økonomisk for kornbøndene, sier Thunes.

DON-innholdet

I havre gis det trekk hvis DON-verdien er over 2000 mikrogram pr. kg.

– Situasjonen er bedre enn i fjor. Det gjennomsnittlige DON-nivået er lavere, og fram til oktober har vi faktisk sett at verdiene har gått noe ned utover i sesongen.

Men det står fortsatt igjen en god del korn.

Så langt er 65 prosent av havrepartiene avregnet uten trekk, forteller Thunes.

Lite høstkorn også i år Det er heller ikke i år sådd mye høstkorn. Trolig blir arealet bare en tredjedel av hva som sås i normale høstkornår. Sen innhøsting med vanskelige forhold for å så høstkorn etter gode avgrøder får skylda også denne gang.

– Salget av høstkorn har vært skuffende lavt. Selv om mange nok har hatt såkorn liggende på lager siden i fjor, er det neppe sådd mer enn en tredjedel av hva som blir gjort i et normalår, sier Arnfinn Sjøseth, industrisjef plantekultur i Felleskjøpet.

Det foretas også analyser av bygg, men her er det ingen avregning i forhold til DONinnholdet. – Vi finner DON, men ikke svært høye nivåer. Vi må imidlertid ta visse hensyn i den videre produksjonen, sier Thunes.

Thunes sier det også er noe lavere proteinverdier enn normalt i både bygg og havre. I tillegg er det en del partier med grønne korn.

– For de som har mye grønt i kornet, er det viktig å følge med på nedtørking og lagring. Kontroller varme og lukt, så vet du om det må iverksettes tiltak, oppfordrer Thunes.

Sent, kaldt og spiretregt

Kvaliteten på kornet er nesten overraskende god i forhold til at det har

vært en sesong med mye nedbør og sen innhøsting mange steder.

– Kornet har mange steder ikke vært modent og det gjør at kvaliteten har holdt seg oppe. I fjor var det motsatt. Da sto mye korn modent i dårlig vær før det ble høstet, kornet ble brutt ned og fikk dårligere kvalitet, sier Thunes.

Dette bekrefter prosjektleder Einar Strand i Fagforum korn. – At det har vært såvidt kaldt gjennom og utover i sesongen har gjort at kornet har fått høyere spiretreghet og dermed holdt bedre på kvaliteten, blant annet at falltallet har holdt seg bedre. På Østlandet har vi dessuten hatt en mye bedre høst enn i fjor. Færre dager med regn påvirker kvaliteten positivt, sier han.

Mye å tjene på soppsprøyting Forsøk de to siste sesongene viser at det er store penger å tjene på optimal behandling av kornåkre med høyt avlingspotensial. I et forsøk med Edel bygg på Hedmarken i år, ga en gangs soppsprøyting 150 kg mer pr. dekar og to soppsprøytinger 240 kg mer pr. dekar.

– Vi hadde tilsvarende utslag i fjor. Årsakene i de to sesongene er forskjellig, men forsøkene viser at optimal behandling gir uttelling, særlig for Edel her i Mjøstraktene. I fjor fikk vi avlingsøkning der vi hadde optimal sikring mot legde. I år har vi tydeligvis hatt kontroll på en sopp vi ikke har klart å se, men som tydelig har gjort stor skade der det ikke er soppsprøytet, sier daglig leder Harald Solberg i Hedmark Landbruksrådgiving til Samvirke.

Forsøkene han viser til er en del av prosjektet «Økt norsk kornproduksjon», som også Felleskjøpet er med i.

Både Solberg og prosjektleder Einar Strand i Fagforum peker på at forsøkene med Edel trolig gir store utslag fordi denne sorten har svært stort avlingspotensial og samtidig tjener stort på soppbehandling. Utslagene vil trolig være mindre for f.eks. 2-radssorter.

– Men det er åpenbart mye å hente og vi bør generelt ha større fokus på plantevern i korn. Med bakgrunn i det vi har opplevd de siste årene, mener jeg vi ser at plantevern i mange tilfeller er underoptimalisert, sier Strand. Han viser blant annet til en spørreundersøkelse blant kornprodusenter i 2008 som viste at under halvparten av det norske byggarealet blir soppsprøytet.

– Det kan være vanskelig å avgjøre hva som er riktig behandling til enhver tid, og det hører med til bildet at mye nedbør de siste sesongene har gjort det vanskelig å komme utpå til rett tid. Men jeg tror vi generelt behandler for lite mot sopp, eller ikke får full uttelling fordi vi ikke treffer med behandlingen.

Det kan gå på tidspunkt, middel og behandlingsdose. Vi må gå mer i åker’n og være til stede den dagen det er riktig og mulig å kjøre sprøyta, sier han.

FALLTALL: Hveteprøver er malt ut og gjort klar for falltallstesten av Ingvild Østby hos Eurofins. I år holder 80 prosent av hveten matkvalitet.

21

Samler unge bønder fra hele landet Felleskjøpet Agri inviterer unge bønder til en samling i november. – Her blir det både fag, sosialt samvær og besøk på Agroteknikk. Dette gjør vi for å styrke samarbeidet og kontakten med bønder i etableringsfasen, sier Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet.

■■Oddrun Karlstad

Invitasjonen går til de som er registrert med etableringsbonus samt andre unge i oppstartfasen.

– Vi har som mål å knytte sterkere relasjoner til unge brukere som enten nylig har startet opp med gårdsdrift eller i ferd med å gjøre det. Vi ønsker å legge til rette for et utvidet samarbeid og samhandling med unge bønder i årene fremover, samt bidra i denne fasen. Vi legger samlingen til den helgen Agroteknikk arrangeres da mange sikkert har tenkt seg dit, påpeker Kollsgård.

Gi oss innspill

– Målet er å få til en meningsutveksling om hvordan Felleskjøpet kan bli en enda bedre samarbeidspartner overfor unge bønder. Her blir det mulighet til komme med innspill til toppledelsen om hva man forventer av Felleskjøpet. Alle som deltar får gratis inngangsbillett til Agroteknikk på lørdag, sier Kollsgård. Økt satsing overfor unge

– I arbeidet med å styrke Felleskjøpet generelt har vi unge og nye bønder spesielt i tankene. Dette gjelder blant annet i rådgivning i drifta og i utvikling av våre nettløsninger.

Vi styrker også arbeidet regionalt overfor unge bønder både på egen hånd og sammen med andre organisasjoner. Videre er vi i ferd med å utvide samarbeidet blant annet med Norges Bygdeungdomslag, sier Jan Kollsgård.

SAMLING UNGE BØNDER: Felleskjøpet inviterer unge bønder i november med fag og sosialt samvær der toppledelsen vil delta. Her er Thomas Skaare Laugsand i samtale med adm. direktør John Arne Ulvan og Gustav Grøholt, styrets nestleder, på årsmøtet i april.

(Illustrasjonsfoto: Håvard Simonsen).

22 Samvirke 102012

DeLaval VMS - frivillig melkesystem

”Kutrafikken bestemmer du selv….”

Unik spenevask: Markedets beste forbehandling av spenene.

Lunkent vann uten bruk av kjemikalier.

For mer informasjon om den nye generasjonen VMS, ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og www.felleskjopet.no/i-mek

Skann meg for demovideo

Rådyr er vakre, men kan gjøre store skader i hagen. Nå kan du snart få ha hagen din i fred. Det finnes nye blandinger av blomsterløk som rådyr ikke liker, og blodmel er også et botemiddel. (Foto: Arvid Aas).

Plaget av rådyr i hagen?

Rådyr kan være et stort problem for hageeiere, særlig om våren. Rådyr elsker tulipanløk, og kan gjerne spise et helt bed i løpet av natten.

Fortvilte hageeiere som gledet seg til stemors­blomster, grønne urter og vårblomster vet ikke sin arme råd. Sosiale media er fulle av hjertesukk over skaden rådyrene gjør, og forslag til tiltak mot «stylterottene» er mange: «Min mann sier forsiktig at det kanskje kommer til å se rart ut med et to meter høyt gjerde tvers over plenen. Det får så være.

Her skal det opp gjerde. Planen er lagt, og gjerdet blir av armeringsmatter med trestolper mellom.»

Holder rådyr unna: En liter vann, 4 korker salmiakk og 2-3 dl blodmel blandes på oasis i hagen.

Andre bloggere snakker om å skyte rådyret og spise det til middag. Nå finnes 24 Samvirke 102012

det mindre drastiske råd for å redde hagen: Blomsterløk som rådyret ikke liker.

Redd hagen med mindre drastiske midler

– Rådyr har sin favorittkost, og tulipaner er blant favorittene. Om du er blant dem som stadig får hagen rasert, vil det lønne seg å velge en rådyrsikker løk, sier kommunikasjonsdirektør Siw Hauge i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet gir ofte råd til frustrerte hagekunder om hva de kan velge for å unngå problemet med glupske rådyr.

Påske- og pinseliljer, kirgisløk og armenia perleblomst er enten giftige eller smaker vondt, og får stå i fred for rådyret.

Hauge har selv hatt rådyr på besøk i hagen.

Påske- og pinseliljer smaker vondt for rådyr.

(Foto: Tom Egeberg Hvål).

– Rådyrene og jeg har til nå hatt en stille overenskomst: De spiser eføy i hagen om vinteren, når det er smått med mat. Om sommeren får de holde seg i skogen. Dette

«La deg ikke lure av brune bambiøyne og myke ører. Rådyr er rotter på stylter.»

Allium og perleblomst er andre vårløk som får stå i fred for rådyret.

fungerte frem til juni i år, da dyrene en natt spiste opp alt av roser og stemorsblomster.

Da måtte jeg gå hardere til verks, sier Hauge.

Blodmel mot rådyrbesøk

Hauge har råd til hageeiere som vil ha sine roser, tulipaner eller prydbusker i fred.

Det er mulig å bruke blodmel for å holde rådyrene på avstand.

– Lag en blanding med salmiakk, vann og blodmel. Dypp biter av oasis på blomsterpinner i blandingen og fordel rundt i bedene, forklarer hun.

Blodmel er et pulver av tørket dyreblod som brukes til gjødsel og kan kjøpes hos Felleskjøpet.

– I regnvær bør du lage en tykkere blanding og smøre på oasisen med jevne mellomrom. Dette har fungert fint i min hage, avslutter Siw Hauge.

Kommunikasjonsdirektør Siw Hauge i Felleskjøpet har selv hatt rådyr i hagen.

(Foto: Håvard Simonsen).

Kjøp ensileringsmidler nå i høst og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

tar vare på fôrkvaliteten og n! bedrer lønnsomhete

Ensil

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka. Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no

Gode råd om hestestell For eiere av fritidshester kan kontroll av grovfôrkvaliteten være en utfordring.

Arktisk landbruksmesse på Kleiva landbruksskole i Nordland inviterte i august til fagforedrag om hest. Her var det mange gode råd å hente fra dyktige fagfolk.

■■Gunnar Lund

«Landbruk i nordavind» – landbruksmessas offisielle navn – ble i mange år arrangert på Kleiva landbruksskole, Sortland i Nordland. Den siste messa fant sted i 1996. Etter 16 år så den igjen dagens lys i slutten av august, nå i regi av bondelagene i Vesterålen.

Til tross for mye regn, var 3000 mennesker innom.

Lite kunnskap om grovfôr

På landbruksmesssa var det flere fagfore­ drag om hest. Både grovfôr­produksjon, oppbøying og mønstring av hest og equi­ terapi sto på programmet. En equiterapeut jobber hovedsakelig med innskrenket bevegelse hos hesten, men fokuserer også på helheten.

– Mange eiere av fritidshester har liten kunnskap om grovfôrkvalitet. Rundballer brukes mye her nord, fordi dette er enklere å få tak i og billigere enn høy, sier veterinær Wencke K. Andersen.

Roger Jakobsen, rådgiver hos Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland, informerte om ernæringsmessige hensyn.

– Høstetidspunktet er avgjørende både for grasets energiinnhold og fiberinnhold/ fordøyelighet, men er av mindre betydning for proteininnholdet. Gras til melkekyr høstes i vår landsdel vanligvis i måneds­ skiftet juni/juli. Dette graset er greit for melkekyr, travhester, unghest og hoppe med føll, men ikke ideelt for fritidshester.

Hesten utnytter nemlig fôret på en litt annen måte enn drøvtyggere. Sjekk derfor høstetidspunktet. Gras til hest bør høstes i slutten av juli fordi fiberinnholdet øker og fordøyeligheten avtar ettersom planten utvikler seg, sier Roger Jakobsen.

Anbefaler fast leverandør

Veterinærene Berit Hansen og Wencke K. Andersen, ga følgende råd til hesteeiere som skal handle grovfôr: – Be om fôranalyse. Dersom denne mangler, bør kjøper være ekstra nøye med å sjekke høstetidspunkt og kontrollere at plasten er hel. Vurder fôret når plasten åpnes, og sjekk hele ballen! Ikke stol på

SJEKK: Veterinær Berit Hansen startet mønstringen med å lytte etter puls, blindtarm (livsviktig for hesten), sjekke syn, tenner og nese. Alt var greit.

26 Samvirke 102012

BØYEPRØVE: Veterinær Berit Hansen tester leddet i ett minutt, før den får løpe gjennom stallgangen sammen med Linn Renate.

at hesten sorterer ut det som er dårlig. Vi anbefaler ellers å bruke fast leverandør, dersom det er mulig. Godt fôr til hest er mangelvare her nord, betal derfor det fôret er verdt. Det lønner seg neppe å jakte på den til enhver tid billigste leverandør, sa veterinærene.

Hygienisk kvalitet kan ellers vurderes ut fra kriterier som synlig mugg, tegn på varmgang (lukter gjær – små hvite prikker av gjærkolonier), vond syrlig lukt (smørsyre) og farge.

– Mørk farge og klinete struktur er ofte tegn på at det har vært varmgang under innlegging (smørsyregjæring), sa Roger Jakobsen.

Råd til produsenter

Fagforedraget samlet 20 deltakere, med eiere av fritidshest i klart flertall. Noen

fôrprodusenter var til stede og de ble anbefalt å passe på følgende: – Dere bør gi fôranalyse på kjøpet.

Legg heller på prisen! Vær ekstra nøye med tett plast og tilstrekkelig mange lag.

Faste kjøpere er en fordel. Er du usikker på kvaliteten, så si fra. Hesten er skjør, og konsekvensene av ødelagt fôr kan være alvorlige.

«Vurder fôret når plasten åpnes, og sjekk hele ballen!

Ikke stol på at hesten sorterer ut det som er dårlig.»

Mønstring av hest

Etter teoridelen gikk deltakerne ut i stallen til Kleiva landbruksskole. Her demonstrerte veterinær Berit Hansen oppbøying og mønstring av hest. Nordlandshesten Tiara, 6 år, ble brukt under forsøket. Den beskrives som litt for feit, litt stiv i leddene – men snill og finner seg i det meste.

– Oppbøying er en metode for å sjekke om hesten kan være halt. Tiara viste

tydelige utslag, men vi vet ikke helt hvorfor. Det kan delvis skyldes at hesten har vært mye på beite (skader) og at den ikke har vært brukt jevnlig. Tiara må undersøkes og utredes grundigere, det hjelper neppe å fikse leddene i full fart, sier Berit Hansen.

27

Ensileringsmiddel sikrer høy fettprosent Et høyt fettinnhold i melka er gunstig for meieriindustrien. Slik var det ikke for noen få år siden.

Betalinga for fett er derfor økt betydelig. Hvordan kan riktig fôring bidra til økt innhold av fett i melka?

■■Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

Når graset gjærer og blir surt, forbrukes næring fra graset til danning av melkesyre, propionsyre m.m. Ved tilsetting av et kjemisk ensileringsmiddel, som Ensil eller Kofasil, vil en få langt mer kontrollert surfôrgjæring som bevarer næringsstoffene sukker og protein i sin opprinnelige form.

Dette sikrer et godt grovfôropptak og en høy næringsverdi.

Bedre vommiljø

En fiberrik fôrrasjon vil gi bedre vommiljø med mindre pH-svingninger. Dermed blir det enklere for mikrobene å bryte ned grovfôret slik at det påvirker kvaliteten på melka i positiv retning. Ensileringsmidler reduserer gjæringsintensiteten og gir dermed et mer smakelig grovfôr. Etter som dyra spiser mer grovfôr kan andelen kraftfôr reduseres uten at det går utover den totale energitilførselen. Eller sagt på en annen måte: kua tåler mer kraftfôr uten at det går ut over vommiljøet og mikrobene.

Sukker gir fett

Sukker, som produseres i graset gjennom fotosyntesen, er en svært viktig energikilde for vommikrobene. Dette sukkeret ønsker vi skal være tilgjengelig for vommikrobene slik at de kan «formere» seg og gi en stor produksjon av mikrobeprotein. I neste omgang blir disse nedbrutt til flyktige fettsyrer som eddik- og smørsyre. I juret vil disse fettsyrene omdannes til melkefett. Vi kan derfor si at sukker i gras gir fett i melk. Økt fettprosent er derfor det første og mest sikre utslaget på bruk av ensileringsmidler.

Dette er dokumentert i mange forsøk, både fra Hellerud, Sverige og ikke minst i finske forsøk. Mange opplever også at dette stemmer med resultatene på tankbilkvitteringen.

28 Samvirke 102012

ØKER MELKEKVALITETEN: Fiberrikt fôr gir bedre vommiljø, noe som gjør det enklere for mikrobene å bryte ned grovfôret. Det påvirker kvaliteten på melka i positiv retning. (Foto: Petter Nyeng).

Når sukkeret allerede er produsert vil det være unødvendig å la det gå til spille i gjæringsprosessen. Ved å tilsette kjemiske ensileringsmidler vil en langt større andel ivaretas. Slik sikres et høyere fett- og proteininnhold i melka.

Høstsalg av ensileringsmidler

Det er lite å gjøre med det surfôret som allerede ligger på lager. Skal fettprosenten opp nå i vinter, må det gjøres med andre tiltak som blant annet riktig valg av kraftfôr. Felleskjøpet har i høst lansert FORMEL ProFet. Imidlertid kan man nå starte planleggingen mot neste sesong. Felleskjøpet tilbyr alle typer ensileringsmidler denne høsten. Normalt vil prisene stige jevnt annen hver måned frem mot sesongen. Ensileringsmidler selges i

«En fiberrik fôrrasjon vil gi bedre vommiljø med mindre pH-svingninger.» kanner, fat og kontainer. For Østlandet og Midt-Norge vil vi også tilby ensilmidlene i bulk levert med tankbil. Kunden stiller da med pall/IBC-konteinere for fylling direkte fra tankbil. Dette forutsetter imidlertid minimum 2000 liter pr stopp.

Ta kontakt med Felleskjøpets fagkonsu­ lenter eller kundetjenesten for å gjøre dine bestillinger.

FØR: Bildet viser fylkesveien som gikk gjennom tunet, tett inntil fjøsveggen hos Oddvar Kvamsås. Vanskelige og farlige situasjoner kunne fort oppstå når sjåføren brukte inntil to timer på levering av kraftfôr.

NÅ: I dag er kraftfôrsiloen flyttet i andre enden av nyfjøset. Fylkesveien er også flyttet og går fortsatt rett forbi fjøset, men det er laget bedre plass for bilen som leverer kraftfôr. Både Oddvar Kvamsås (t.v.) og sjåfør Geir Inge Bale hos Åsen Transport har fått bedre og tryggere arbeidssituasjon.

Sperret trafikken for å levere kraftfôr ANGEDALEN, FØRDE: Da Geir Inge Bale hos Åsen Transport skulle levere kraftfôr hos Oddvar Kvamsås, var det under svært trafikkfarlige forhold. – Om vinteren måtte jeg ofte legge på tre ekstra sett med kjettinger for å holde bilen i ro. Jeg hadde høy puls og hjertet i halsen mer enn en gang, forteller Bale. I dag puster han roligere.

■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpet har over tid, nå sist gjennom Program Samkjørt, bedt sine kunder vurdere leveringssituasjonen for tonnvarer på egen gård. Se faktaspalte. Felleskjøpet er avhengig av gode rutiner rundt kraftfôr­ siloene som for eksempel merking av silo, bestillingsrutiner, forhold rundt fysisk leveringssted samt fremkommelighet for kraftfôrbilen.

Oddvar Kvamsås er en av flere som har iverksatt tiltak for å bedre leverings­situasjonen.

Bygde nytt

I 2009 begynte Oddvar Kvamsås å bygge nytt fjøs. Enda er han ikke helt ferdig, men forholdene for levering av kraftfôr har endret seg betydelig.

– Det var selvfølgelig helt uholdbart å ha slike forhold hver gang kraftfôrbilen kom. Etter som fylkesveien gikk gjennom tunet, og det var eneste sted å stå når kraftfôret skulle blåses inn i siloen, ble vi nødt til å tenke nytt. I dag er fjøset nesten ferdig og siloen, og dermed leveringsstedet for bilen, er flyttet i den andre enden av bygget. Her har vi laget til en plass der kraftfôrbilen greit kan rygge

inn for levering, forteller Kvamsås, i det han viser oss vei.

Den gamle siloen tok kun seks tonn mens den nye tar 14. Det reduserer også antall kjøringer for sjåfør og lavere kostnader for bonden.

Verst om vinteren

Geir Inge Bale forteller at når han kom til gården med full og tung kraftfôrbil måtte han svært ofte sette på tre ekstra sett med kjettinger for å holde bilen i ro.

– Det gikk forholdsvis greit i starten for fullastet bil hadde godt grep på veien.

Men jo lenger bilen sto, jo mer smeltet is og snø under bilen. Et annet forhold var jo også at andre trafikanter måtte vente – slikt kunne fort skape situasjoner hvor irritasjon var et hovedmoment, sier Bale.

Reduserte kostnader

– Det har vel en kostnadsside også?

– Helt klart. Jeg kunne ofte ha to timers lengre arbeidsdag når det var vanske­ lige leveringssituasjoner. Det blir mange kroner når det tross alt er mange leverin­ ger gjennom høsten og vinteren. Bedre forhold under levering sparer oss sjåfører

for tid. Kanskje kan vi rekke både en og flere leveringer per dag om det er optimale forhold der vi skal levere kraftfôr, påpeker Bale.

Oddvar Kvamsås har bygget ut og investert 3,5 millioner kroner i nyfjøset.

I dag har han 33 årskyr og ei kvote på 260 tonn. Denne vurderer han å øke til 300.

Fakta Bulklevering av kraftfôr Felleskjøpet har laget en liste for hvordan forholdene bør være for levering av kraftfôr i bulk. Her er noen av dem: • Riktig merking av silo • Hensiktsmessige bestillingsrutiner • Ryddige og trygge forhold på leveringssted • Fast dekke eller grov singel ved leveringssted • Mest mulig horisontal biloppstillingsplass • Kortest mulig avstand mellom innblåsingsrør og stoppested for kraftfôrbilen • God, øvrig fremkommelighet for bilen

Våtfôr til gris kan gi utfordringer Våtfôring til gris er etter hvert blitt veldig vanlig. Det er to muligheter; fôring med kraftfôr og vann, eller alternative råvarer brukt sammen med et tilpasset kraftfôr. Ved bruk av våtfôr må man være spesielt påpasselig med godt renhold.

■■Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet

Om man fôrer med kraftfôr og vann er det færre utfordringer enn ved bruk av alternative råvarer. Med kraftfôr og vann er det en grei sak å lage blandingen. Velger kunden alternative råvarer, som for eksempel myse eller miljøfôr, må total­rasjonen

optimeres slik at grisens totale nærings­ behov dekkes. Dette gjør man best ved å bruke kraftfôrblandinger tilpasset de ulike råvarene. Felleskjøpets spesielle kraftfôr­ blandinger er tilpasset de mange alternative råvarene. Vi anbefaler våre FORMAT

Komplett-blandinger sammen med myse eller permeat, mens vi anbefaler FORMAT Miljøkomplett ved bruk av miljøfôr.

FORMAT Optigris

Felleskjøpets fagkonsulenter bruker et

Uttak av våtfôrprøver Ved problemer med våtfôret anbefaler vi at det tas prøver som sendes inn til analyse. Det kan man gjøre på følgende måte: • Bruk et glass som rommer ca. 1 liter, på forhånd skal glasset være vasket og sterilisert (oppvarming i steikeovn på 100 °C) • Ta prøven direkte fra nedløpet til troa, ca. 5 sekunder etter fôringa har startet (ikke bruk første eller siste ventil, med mindre det er fôret her man vil sjekke), alternativt kan prøven tas på returen • Fyll glasset ca. 2/3 fullt • Prøven kan også tas i tank for alternative råvarer, om man mistenker at problemet ligger her • Prøven skal forbli i den emballasjen den er tatt ut i • Det skal ikke tas prøver umiddelbart etter at anlegget har stått stille • Merk prøven godt, med navn, dato for uttak og fôrtype • Frys ned prøven før sending • Send prøven til laboratoriet i begynnelsen på uka, slik at den ikke blir liggende varmt i flere dager 30 Samvirke 102012

«Det er viktig at energi- og aminosyrenivå, innhold av vitaminer og mineraler er tilpasset de ulike gruppene på best mulig måte for å sikre økonomisk lønnsom produksjon.» dataverktøy kalt FORMAT Optigris for å sikre riktig næringsinnhold i blandingene til de ulike dyregruppene. Det er viktig at energi- og aminosyrenivå, innhold av vitaminer og mineraler er tilpasset de ulike gruppene på best mulig måte for å sikre økonomisk lønnsom produksjon.

Rengjør jevnlig

Felles for all våtfôring er utfordringer knyttet til hygiene og renhold.

Alle våtfôringsanlegg og lagertanker må rengjøres jevnlig. Dårlig renhold kan gi vekst av muggsopper med påfølgende toksinproduksjon og gjæring i fôret. Sjekk pH i fôret jevnlig, den bør ligge mellom 4,0 og 4,5, da dette regnes for å være mikrobiologisk sikkert. Med en korrekt pH er det mindre fare for hygieniske problemer.

Pass spesielt på renhold ved nedløpsrør til blandetanken. Her kan det legge seg kraftfôr på grunn av fukt. Faller dette ned i tanken, kan det bli høye konsentrasjoner av mykotoksiner i fôret. Selv om øvre deler av blandetanken og området rundt inspeksjonsluken skal spyles av seg selv, er det viktig å vaske med jevne mellomrom da det lett blir belegg her.

Baksiden av nedløpsrøret i troa er ofte et forsømt område når det gjelder renhold.

Når dette faller ned i troa kan det føre til at enkeltdyr får i seg svært høye konsentrasjoner av giftstoffer.

Inspeksjonsluka til blandetanken bør åpnes daglig for å se og lukte på innholdet.

Fjern eventuelle belegg og «kaker» med fôr og vask gjerne. Mistenker man gjæring i anlegget kan man fylle en brusflaske med

fôr og la den stå over natta før man åpner den, noe som bør gjøres utendørs.

Fast dag for rengjøring

Sett av en fast ukedag til rengjøring av blande­tank og nedløpsrør slik at ikke gammelt fôr faller ned i tanken og skaper problemer. Ellers må man ha faste rutiner for rengjøring av hele anlegget. Det kan for eksempel gjøres mellom hvert innsett i ei slaktegrisavdeling. Husk også lagertanker for alternative fôrmidler og nedløpsrør i bingene.

Din fagkonsulent kan gi råd om hvilke parametere det bør analyseres for, om optimering av fôrblandinger, valg av riktig FORMAT kraftfôr til din alternative råvare eller for hjelp til å løse utfordringer med fôringen.

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

VANNINGSVOGNER! Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm. til 140mm. slange. Dette er kvalitetsvogner med varmgalvanisert trommel og undervogn som sikrer en lang levetid og sikker bruk!

RADRENSERE! Vi skreddersyr radrensere med utstyr tilpasset dine behov. Dette være til plantede som sådde kulturer!

Med eller uten Fiona gjødselkasse!

31

Fôring av ammekua I selvrekrutterende kjøttproduksjon er det viktig at hver ku får en frisk kalv i året. Kalven er den som sørger for inntekten i kjøttproduksjon, så det er svært viktig at den overlever og kan selges som livdyr, eller benyttes i egen besetning som livdyr eller til slakt.

■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Hvordan ammekua fôres bestemmes mye av gårdens tilgjengelige ressurser. Dette være seg tilgangen på beite, grovfôr og andre alternative fôrmidler for eksempel potet, gulrot, brød osv. Ammekua er den delen i produksjonen som står for den største delen av grovfôropptaket. Har gården tilgang til gode beiter, vil det være naturlig å benytte seg av denne ressursen i sitt driftsopplegg. Andre kan ha liten 32 Samvirke 102012

tilgang til beiter, men mye billig grovfôr og konsentrerte fôrmidler tilgjengelig.

Billig vinterfôring avgjør økonomien

Gjennom vintermånedene, når kua står inne i fjøset, er det viktig å holde kostnadene til fôr så låge som mulig. Fremdeles er det viktig å sikre at kua får dekt sitt behov for næringsstoffer, vitaminer og mineraler, samt opprettholde en god vomaktivitet.

Ved å bruke fôr som er energifattig og voluminøst (halm eller sent høstet grovfôr) sammen med FORMEL Ammeku Konsentrat tilfører en det dyret trenger. Samtidig kan en gi større mengder grovfôr uten at kua legger på seg for mye. Dette sikrer god vomakti­ vitet i tillegg til at dyret har noe å holde på med som kan redusere faren for uro i fjøset.

I tabellen er det laget eksempler på fôrplan til ulike grovfôrkvaliteter.

Underfôring om vinteren

Vårkalving og gode beiter gjennom sommeren gir det beste grunnlaget for å spare fôrkostnader gjennom vinteren.

Gode beiter gir kua muligheter til å legge på seg gjennom sommeren. Dette gjelder spesielt om hun i tillegg får en beiteperiode på sensommeren etter at kalven er avvent (avvenning på 5-6 mnd). Hold ved innsett bør være 3,5 til 4, mens hold ved kalving kan komme ned i 2,5 til 3. En slik reduksjon i hold gjennom vinteren på ca.

1 holdpoeng tilsvarer over 200 FEm spart per ku. Denne typen underfôring gjennom vinteren må gjennomføres etter en plan og følges nøye opp. For sterk underfôring kan gi problemer med redusert kalvevekst, redusert ytelse og redusert fruktbarhet.

Hold ved kalving er en avgjørende faktor for fruktbarheten, og påvirker hvor lang tid det tar frem til neste brunst. Det er viktig at holdvurderingen gjennomføres jevnlig, og brukes for å styre fôringen. Underfôring i bedekningssesongen må ikke forkomme, det vil gå ut over fruktbarheten.

Høstkalving

Når det gjennomføres høstkalving i besetningen og all bedekning/inseminering skjer inne, bør kyrne ligge på 3,0 til 3,8 i hold gjennom hele bedekningsperioden, før det så kan reduseres til 2,2 til 2,6 ved beiteslipp. Dette vil i praksis gi en underfôring på 1,5 FEm per dag.

FORMEL Ammeku Konsentrat

Ønsker du å fôre ammekua med billig og energifattig grovfôr (sent slått surfôr eller halm) er det nødvendig å gi tilskudd av vitaminer og mineraler. Samtidig har kua behov for mer protein på grunn av at det grovfôret som brukes ofte er proteinfattig.

Ved å gi FORMEL Ammeku

Tildeling av FORMEL Ammeku Konsentrat per dyr/dag 1,5 kg

1,0 kg

0,5 kg

0,0 kg sinperioden

opptrapping ved kalving*

etter kalving

* Opptrapping er de siste 2-3 ukene før kalving.

Figur: Tildeling av FORMEL Ammeku Konsentrat per dyr og dag trappes opp 2-3 uker før kalving og økes til maks 1,5 kg etter kalving.

Konsentrat sikrer du vitamin-, mineral- og proteinbehovet gjennom vinteren med 0,5 kg kraftfôr per ku og dag. Deretter økes kraftfôrmengden frem mot kalving.

Se figuren. Dette gir en enkel fôring, der en sikrer at både kua og fosteret får det de trenger, uten at kua blir for feit.

Etter kalving bør maksgrensen settes til 1,5-2,0 kg per ku, men det er viktig at en gir rikelig med grovfôr av god kvalitet.

Etter kalving

Om kua får tvillinger eller om det fôres med halm eller seint høsta grovfôr etter kalving, er det nødvendig å gi ekstra kraftfôr. Dette gjelder også kryssinger med NRF. Et fôr som passer godt i dette tilfellet er FORMEL Biff (se tabell).

Førstegangskalvere og tynne kyr

Førstegangskalvere og kyr i dårlig hold må ikke underfôres gjennom vinteren.

Førstegangskalvere er enda i vekst, og trenger godt med fôr for å utvikle sin egen kropp samtidig som de skal dekke det behovet fosteret har. Tynne kyr trenger også ekstra fôr om vinteren slik at de er på samme nivå i hold som de andre kyrne før kalving.

I de situasjonene der ammekua blir fôret på grovfôr av god kvalitet før kalving vil det være mindre aktuelt å bruke FORMEL Ammeku Konsentrat, og mer aktuelt å gi ca. 100 gram av en Pluss Multitilskudd blanding.

Fôrplan til ammeku på 700 kg før og etter kalving Grovfôr:

Behov FEm

FORMEL Ammeku Konsentrat

Før kalving: (siste mnd)

7,2 FEm

Halm

fri tilgang

0,5 kg

Sent slått grovfôr *

34 kg

0,5 kg

Middels/godt grovfôr *

29 kg

Etter kalving: (10 kg mjølk)

Pluss Mineralblanding

FORMEL Biff

1 100 -150 gram

1

Ca. 10 FEm

Halm + litt grovfôr

fri tilgang

Sent slått grovfôr *

fri tilgang

1,5 kg 50 gram

(1 kg) 3 kg

Middels/godt grovfôr *

Ca. 40 kg

100 gram

1,5

* Sent slått grovfôr: 0,76 FEm/kg TS og 25 % TS, middels/godt grovfôr: 0,85 FEm/kg TS og 25 % TS.

33

Rett kvigefôring sikrer tilveksten Å fôre kvigekalven riktig har stor betydning for videre produksjon. Derfor er det viktig å ha et mål, og fôre etter dette slik at kviga passer inn i det driftssystemet hun skal inn i.

■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøv, Felleskjøpet

For å vite om fôringa fungerer slik som du har tenkt må det følges med på tilvekst, og fôrplanen må endres om den ikke fungerer som planlagt.

Ha planen klar

Planen for hvordan kviga skal fôres opp må være lagt på forhånd. Uansett hva kviga skal brukes til bør vi vite hvor stor hun skal bli, og hvor lang tid dette skal ta. Skal hun

inn i et produksjonssystem med konsentrert kalving, er det viktig å fôre slik at hun kommer i brunst og blir inseminert på det beste tidspunktet i forhold til kalving.

Skal hun fôres frem til slakt bør det være en plan for hvor tung hun skal være og hvor lang tid det skal ta å nå den aktuelle vekten. Brystmål er et nyttig mål for kvigas vekst (se tabellen), og en kan gjerne starte målingen like etter avvenning.

Kvigekalven

Ved ca. 3 måneders alder er det naturlig å dele okse- og kvigekalvene. Heretter behøver de ulik fôring. Kvigekalven fôres opp med tanke på at den skal inn i tradisjonell melkeproduksjon, til ammeku eller til slakt. Det er viktig at det er en plan bak oppfôringen av kvigene slik at de passer inn i produksjonssystemet på det enkelte gårdsbruk.

Til melkeproduksjon

Når kviga skal insemineres avhenger av gårdens produksjonssystem. Det mest økonomiske i følge Tine er at kviga kalver mellom 23 og 28 måneders alder, der 24 måneder ofte er det som passer best. Kalver hun yngre enn 23 måneder, er sjansen for kalvingsvansker større, og når kviga blir eldre før hun kalver vil det brukes mer fôr for å oppnå det samme resultatet.

Grunnlaget for avdråtten i 1. laktasjon kan påvirkes mye med fôringen. Planlegges det høg avdrått krever dette større dyr ved kalving enn ved ønske om mer moderat avdrått.

Riktig tilvekst

Skal en nå målet om store kviger ved kalving må tilveksten for disse dyrene være høyere per dag, eller de må fôres opp over lengre tid. Tidligere har det vært sagt at kviger fra 3 måneder ikke skulle ha for stor tilvekst på grunn av faren for fettavleiring i juret og nedsatt produksjon.

Det har vist seg at dette ikke nødvendigvis stemmer, og at god energitilgang gir stor

LAG EN PLAN: Det er viktig å legge en plan for fôring av kvigene, avhengig av hva slags produksjon de skal brukes til.

(Foto: Petter Nyeng).

34 Samvirke 102012

Grovfôrkvalitet

Grovfôrkvalitet > 0,90 FEm/kg TS kg kraftfôr Fri tilgang

Alder

Brystmål, cm

Vekt, kg

Tilvekst, gram/dag

0,80-0,90 FEm/kg TS kg kraftfôr

3

105

105

627

Fri tilgang

6

127

180

827

2

2

9

144

255

895

2

2

12

159

335

874

2

1

15

167

400

808

0,5-1,5

0,5

18

177,5

469

728

0-1,5

0-0,5

21

184,5

520

526

0-1,5

0-0,5

24

189,5

560

485

Opptrapping*

Opptrapping*

* Opptrapping frem mot kalving Tabellen viser eksempel på antall kg kraftfôr for to ulike grovfôrkvaliteter.

muskeltilvekst og lite fettavleiring så lenge dyret får nok protein. NRF-kviger bør veie 560 kg ved kalving på 24 måneders alder hvis en ønsker en avdrått på minimum 8000 kg. For å nå denne vekten er det gitt noen anbefalinger for tilvekst. I perioden 3 måneder til inseminering (15 mnd) er anbefalingene en tilvekst på 770-900 gram/ dag, mens det fra inseminering til kalving holder med 400-600 gram/dag.

Som utgangspunkt er det nødvendig med kraftfôr til kviger som skal vokse 770-900 gram/dag. FORMEL-blandinger tilpasset melkekyr passer godt til oppdrett av kviger, det gjør også FORMEL Biff. Tabellen viser eksempler på kraftfôrmengder til to ulike grovfôrkvaliteter.

Pass på vekta

I perioden etter inseminering er det viktig å ikke fôre kviga slik at hun blir feit. Feite kviger kan ha kalvingsvansker, lavere grovfôropptak og lavere melkeytelse enn kviger i normalt hold. I tillegg melker ofte disse kyrne mye av holdet, noe som kan gi større problemer med sykdom og vanskeligheter med å få dyret drektig igjen.

Hold ved kalving kan ligge på 3,5 til 3,75.

Om det fôres med godt grovfôr er det en sjanse for at kvigene kan bli feite selv kun på grovfôr. Alternativet da kan være å fôre med grovfôr med lavere energiinnhold.

Dette fôret er ofte strukturrikt og vil bidra til at dyret utvikler et stort vomvolum. Det er sjelden nødvendig med mye kraftfôr til disse dyrene, men alle bør få tilskudd av 50 til 75 gram av Pluss vitamin- og mineralblanding.

Det er positivt at kvigene som oppstalles i løsdrift er noenlunde på samme størrelse som de voksne kyrne. Dette gjør at de kan hevde seg ved fôrbrettet og unngå å bli «mobbeofre».

«Skal en nå målet om store kviger ved kalving må tilveksten for disse dyrene være høyere per dag, eller de må fôres opp over lengre tid.»

Til ammekuproduksjon

Fôring av kviger som skal inn i produksjon med ammekyr fôres opp relativt likt de som skal inn i tradisjonell melkeproduksjon, og det er like viktig med planlegging i begge driftsformene. Det er viktig at kjøtt­ fekvigene er store og robuste ved kalving for å unngå kalvingsvansker. Kviger som skal kalve ved ca. 2 års alder, bør i følge Nortura vokse 600-800 gram/dag for å ha en levendevekt ved kalving som tilsvarer 80 % av de voksne dyrenes vekt. Skal dette være mulig er det nødvendig med sterk fôring den første vinteren frem mot parring/ inseminering. Det er nødvendig med godt grovfôr og kraftfôr til kvigene. Derfor må de gå på en annen fôring enn voksne amme­kyr som ikke har det samme behovet.

Kvigene kan få inntil 0,5 kg FORMEL Ammeku Konsentrat per dag, men skulle behovet være større vil FORMEL Biff være et godt alternativ. Det er også her viktig å passe på at kvigene ikke blir feite. Etter inseminering klarer de fleste seg på grovfôr og ca. 100 gram multitilskudd frem mot kalving.

Oppfôring til slakt

Kviger som skal leveres til slakt kan fôres tilnærmet likt som kviger som skal inn i melkeproduksjon. Forskjellen er at en bør bestemme seg for hvor tunge kvigene skal være ved slakting.

Om det lønner seg å fôre opp kviger til slakt er avhengig om en har tilgang til billig og godt grovfôr og beite. Alternativt kan

kviga insemineres og slaktes etter en kalv.

En vil da få en ekstra kalv, samtidig som kua kan slaktes som ung ku.

Beite

Beite kan brukes ofte til kviger uansett pro­ duksjon, og ofte får kviga to beite­sesonger før kalving. At dyrene høster fôret selv på beite gir et billig fôr. På beite vil som regel kvigene ha en lavere tilvekst enn på innefôring, spesielt den første beite­ sommeren. Om du er usikker på beitets kvalitet, vil det å veie/måle kvigene før og etter beite gi en god pekepinn på hvor godt beitet har vært. Er en ikke oppmerksom på beitekvaliteten og kompenserer med ekstra god fôring etter beiteperioden, kan en risikere at kviga ikke er så stor som en ønsker på tidspunktet for inseminasjon/ parring. Tilleggsfôring av dyrene ute på beite med grovfôr og/eller kraftfôr når kvaliteten synker utover sommeren anbefales for å hindre at tilveksten blir alt for lav. Den andre beitesommeren (etter inseminering) vil kvigene som regel klare seg godt på for eksempel utmarksbeite. Uansett hva en velger å gjøre er det viktig at dyrene får dekt sitt behov for vitaminer og mineraler.

Tilskudd anbefales til alle dyr som ikke får dekt sitt behov gjennom kraftfôr. På beite er det enkelt å gi dyrene tilgang til tilskudd i en microfeeder. Det må da velges et tilskudd som kan gis i fri tilgang, for eksempel Pluss Storfe Appetitt. For å sikre tilvekst på beite, er det nødvendig å snyltebehandle alle kvigene før første beitesommer.

35

Fôr til griser - som får kraftfôr og vann FORMAT Soft-blandinger: • FORMAT Die Soft • FORMAT Vekst 125 Soft • FORMAT Vekst 115 Soft FORMAT Soft-kraftfôret er tilsatt aktive stoffer, testet ut i samarbeid med SINTEF: - Senker pH og hemmer bakterievekst - Reduserer gjæring og vekst av muggsopp - Skaper en homogen våtfôrmasse og gir bedre pumpbarhet

Besøk oss på våre nettsider:

www.felleskjopet.no

DanCorn utendørs tørkesilo

AGRO

● Siloene leveres med varmgalvaniserte siloplater i industrikvalitet. Kan også leveres med pulverlakkerte vegger og tak i den farge som er ønskelig. ● Leveres med tørkegulv og vifte som presser luften opp igjennom kornlaget.

Som varmekilde kan benyttes olje, gass, varmt vann m.m. ● Omrørersystem med 2 eller 3 loddrette omrøringsskruer. ● Tømmesystem bestående av tømmeskrue med trekkstasjon, et senterutløp og et antall mellomutløp som betjenes utenfra. Innvendig feiesystem.

Kapasitet opp til 100 t/timen.

Pris fra kr 280.000,- eks moms

Korntørkespesialisten Tørking, lagring og transport av korn

JEMA TRANSPORTUTSTYR! Vi leverer det transportutstyret du trenger for rask, skånsom og sikker transport av korn og granulater.

• Kjedeelevator - fra 20 - 40 tonn/t • Koppelevator - fra 40 - 120 tonn/t • Sjaktredlere - kapasitet fra 20 - 120 tonn/t • Kjederedlere - kapasitet fra 20 - 120 tonn/t • Båndtransportør - kapasitet opp til 120 tonn/t • Avtippingskasse - bredde fra 2 - 6 meter

Rakkestad: Cato Kraugerud tlf 958 60 260 Rakkestad: Hans Einar Sørli tlf 908 41 003 Hønefoss: Ole Aasen tlf 930 27 575

Ole Chr. Bye AS, Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad, Telefon: 69 22 53 00 - www.bye.no

MICROFEEDER FORENKLER FÔRINGA: Å fôre dyra etter appetitt ved hjelp av Microfeeder er arbeidsbesparende for bonden og fint for dyra.

(Illustrasjonsfoto: Microfeeder.com).

Gi ekstra mineraler og vitaminer Det brukes ofte lite kraftfôr til ammeku. Særlig gjelder dette de lette rasene Hereford, Aberdeen Angus og Highland Cattle. Med lite eller ingen bruk av kraftfôr er behovet for ekstra mineral- og vitamintilskudd tilsvarende stort.

■■ Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Forsøk fra felt har vist at ammekyr lett får mangel på viktige mineraler når de går på beite. Det er særlig kopper og selen det blir for lite av. Mangel på kopper kan

gi nedsatt fruktbarhet, redusert almenn­ tilstand og nedsatt melkeproduksjon.

Selen-mangel kan gi utslag i redusert ­tilvekst, redusert motstandskraft mot infeksjoner og redusert fruktbarhet.

Fri tilgang

Å fôre dyra etter appetitt er arbeids­ besparende for bonden og fint for dyra. Da kan de selv regulere inntaket av mineraler og vitaminer gjennom døgnet.

I Microfeeder (se bildet) kan du tømme oppi en sekk med mineral- og vitamin­ tilskudd. Ei ammeku vil etter en tilvennings­ periode normalt ta opp ca. 100 gram pr. dag. Med 20 kyr vil derfor en sekk på 20 kg holde i ca.10 dager. Et alternativ

til Microfeeder er mineralstein i bøtte.

Opptaket her vil også normalt ligge på ca. 100 gram pr. ku pr. dag.

God økonomi

Kostnaden med bruk av mineral- og vitamintilskudd er ca. 300-350 kr pr. ku pr. år. Dersom tilskuddsfôret bidrar til økt fruktbarhet på dyra, blir resultatet flere friskfødte kalver, bedre tilvekst på kalven og mindre sjukdom. Da vil du raskt spare inn det mangedobbelte av kostnaden med tilskuddsfôret.

På www.felleskjopet.no kan du lese mer om mineral- og vitamintilskudd. Ta også kontakt med en av våre salgskonsulenter.

37

Komplette utfôringssystemer Mange nyheter og viktige detaljer Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte og helautomatiske utfôringssystem. Les mer på: www.felleskjopet.no og kontakt våre selgere!

Scan meg for å se demovideo!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Storfe 2013

Framtida for mjølk og kjøtt Alle mjølk- og kjøttprodusenter bør holde av 1. og 2. februar 2013. Da arrangeres fagkongressen Storfe 2013 på Telenor Arena, Fornebu, utenfor Oslo. Fagforedrag, utstilling og livdyrauksjon og Bondens marked står på programmet.

■■Oddrun Karlstad

Tyr, Tine, Nortura, Geno og Felleskjøpet inviterer til fagkongress i februar 2013.

Med en forventning på 800 deltakere fra hele landet blir dette den største kongressen i sitt slag her hjemme.

– Et bredt sammensatt fagprogram med aktuelle tema bør være interessant for framtidas mjølk- og kjøttprodusenter, sier Knut Røflo, daglig leder i Felleskjøpet Fôrutvikling, til Samvirke.

Overnatting og påmelding

Det ligger flere hoteller i gangavstand til Telenor Arena. Både hos Quality Expo Hotel og Scandic Fornebu er det reservert rom. Fredag kveld er det duket til stor festaften, kalt Biffiaden.

Mer informasjon og påmelding skjer til www.expertreiser.no/storfe eller på den enkelte arrangør sin nettside. Du kan også lese mer på kongressens egen nettside: www.storfekongressen.no

41 fagforedrag

Røflo fremhever temaene biologi og teknologi, bonden som bedriftsleder, helse, fruktbarhet og velferd og nytt fra forskningen. – Blant 41 foredrag bør det være noe som interesserer de fleste, påpeker han.

Utstilling

På utstillingsområdet nært kongress­ området er det satt av plass til viktige samarbeids­partnere for norske mjølk- og kjøttprodusenter. Både fôrleverandører, firma som tilbyr innendørsmekanisering, slakteri- og foredlingsbedrifter, finans og forsikring, tjenesteleverandører samt de som driver med forskning og utvikling er på plass.

Livdyrauksjon og Bondens marked

Lørdagen vil det holdes auksjon, totalt på 50 dyr. Det vil også bli vist ammeku med kalv fra flere raser, og neste generasjon bønder vil foreta mønstring av kalv.

Det er ventet at forbrukere vil besøke Storfe 2013 og hele næringen ønsker å vise seg frem. Bondens marked, som har vært en suksess over hele landet, vil delta på lørdagen og være åpent for publikum.

Her kan de besøkende velge matvarer fra mange produsenter.

STORFE 2013: I februar avholdes kongressen storfe 2013. Blant 41 fagforedrag vil deltakerne kunne heve egen kompetanse om blant annet ammekuproduksjon. (Foto: Petter Nyeng).

39

Vedfyrt gårdsvarme - bruk gårdens ressurser

Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne fyrkjeler, vedovner og peisinnsatser for produksjon av vannbåren varme og varmt forbruksvann.

Vi leverer også flisfyringsanlegg og komplette flisfyringshus.

le Bio-Tecpvteenndinkgjegjennom • enkel op nn egen luke i bu kW • fra 25 til 45 ring • enkel rengjø sgrad • høy virkning

Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no

Faglig påfyll og kollegialt fellesskap på STORFE 2013 TELENOR ARENA 01–02 FEBRUAR 2013

Dette blir møtestedet for nettverksbygging, nyheter og fagforedrag, livdyrauksjoner, kollegialt fellesskap og festmiddag. Meld deg på via organisasjonenes hjemmesider.

S fo k

TE

Det går i Pluss for folk og fe Pluss Multitilskudd Sau og Appetitt Sau For at sauen skal kunne bidra med en god produksjon, må den få tilført nok næringsstoffer. God helse og fruktbarhet krever riktig fôrmengde, energi, protein, mineraler, vitaminer og vann. Behovet for de ulike næringsstoffene varierer, avhengig dyras næringstoffene varierer, avhengig avav dyras produksjonsstadium.

Det vil alltid være behov for ekstra mineraler og vitaminer når kraftfôrmengden er under 3-4 hekto, ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved bruk av alternative fôrmidler.

Kjøp tilskuddsfôr i Felleskjøpets butikker.

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Hardi åkersprøyte, i bra stand, 300 el. 600 liter. Tlf. 952 56 807 el. epost: funnesdalgaard@hotmail.com Jutul sandspreder SPR 250, m/hydr. drift. Tlf. 984 74 411 Høypresse, alt av interesse, også defekt, maks kr 10.000,-. Tlf. 928 00 139 Tive SVA fingerslåmaskin, hel eller defekt. Tlf. 951 76 527 (Akershus)

Globus treskeverk, lite brukt.

Hesteredskap: Moldskuffe, ugrasharv, plogstål, plog vendbart skjer, fjørkjerre, rustning (bukk og geit) stutting, nepehakke.

Tlf. 61 25 44 16 el. 952 42 434 Stort Dantherm diesel varmeaggregat (120/180) for korntørke eller oppvarming av lagerrom o.l., kr. 1.000,-.

Tlf. 901 08 549 (Østfold) 20 stk. Tume vinglabb, lite brukt.

Traktorkjetting 13.6/12-36.

Tlf. 416 59 048 (Østfold)

Slepedrag til såmaskin, eldre Tume.

Tlf. 911 18 388 (Østfold)

Rundballer. Tlf. 971 70 575

Storsekkstativ med hjul, fra Dalen og Yndestad Mekaniske, for storsekker med kraftfôr. Tlf. 971 99 030

Dyna Drive jordbearbeiding Bomford 2600 S, pent brukt, kr 30.000,- + mva.

Tlf. 901 22 130

Til salgs Øwrum Aktiv 1110 tresker, -71 mod.

Tlf. 35 95 45 34 el. 958 88 275 Alfa Laval melkestall, komplett, tandem 2x2, -90 mod.

Tlf. 977 63 347 (Østfold) Kronos spaknivharv, 2,75 m, lite brukt, kr 11.800,-. Mustorp river, 4,5 m, lite brukt, kr 3.500,-. Tvillinghjul, 11x36, m/mellomring og feste, kr 3.800,-.

Kyllingstad 3-skjærs plog, god stand, kr 2.200,-. Stokland såmaskin, 2 m, gul kasse, lite brukt, kr 3.900,-. Sisu harv, 3,5 m, S-tinder, sloddeplanke og ribbetrommel, kr 3.900,-.

Tlf. 69 82 77 15 (kveld) mob. 450 78 961 (Østfold)

Ålø Quick 2030 frontlaster, kr 6.500,-.

Braketter til Volvo 400/430, kr 1.500,-.

Begge priser ekskl. mva.

Tlf. 975 27 409 (Hordaland) Akron 715 varmluftsovn, 141 kw, lite brukt, meget pen, lagret inne, m/ tilbehør; rør, brannspjeld, slanger, el. kabel, røykrør, klar til bruk, prisantydning kr 35.000,-. Tvillingdekk 12.4/11-36, mye mønster igjen, kr 4.500,-.

Nye kjettinger 12-28, kr 3.500,-.

Brukte kjettinger 11-36, mye kjetting igjen, kr 1.000,-.

Gjødselsilo, prisantydning kr 5.000,-.

Kaldluftvifte, tidligere brukt i høytørke, m/stjerne/trekantvender, kr 1.250,-.

Bilder kan sendes ved interesse.

Tlf. 982 07 864 (Akershus)

Hardy åkersprøyte, bredde 6 m, godkjent til 2010, ikke brukt siden 2007.

Tlf. 476 74 531 Welger AP52 firkant høytrykkspresse, defekt girkasse.

Rivierra Casalis ER40C, defekt nålholder, ikkje nåler, kr 5.000,- pr. stk.

Tlf. 915 79 480 (Telemark) Transportband for gras, type KTS, 7 m langt, i 4 seksjoner, m/2 hk motor.

Rotraspar. Begge deler med 3-fas motor, meget god stand. Rimelig.

Tlf. 35 99 88 85 (Telemark) Kappsag, for traktordrift, 3-pkt.

Trima storsekkløft. Vanntank i plast, tappekran, 1 m3, nettinggrind, på pall.

Ny hestesele, ubrukt til stor ponni/ islandshest.

Tlf. 911 18 388 (Østfold) Diesel strømaggregat 5 kva, 3 fas, 4 kva, 1 fas, bra stand, kr 5.000,-.

Tlf. 930 98 403 JF slepeslåmaskin, CMT 245, meget bra stand, rimelig.

Tlf. 950 38 994 Teege fylltømmer, 2001 modell, lite brukt, ny hovedmotor og heismotor.

Ekstrautstyr: 2 sykloner, 1 splitt kran og en del ekstra rørgater.

Tlf. 482 16 771

Ca 300 stk rød teglmurstein, brukt, renset. Tlf. 970 44 903

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

42 Samvirke 102012

Annonseplassen er gratis for FKAs m ­ edlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Sliping av kniver til klippemaskiner for småog storfe. Også kjøttkvern­ matrise m/ kniv.

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Viktige telefonnummer til Felleskjøpet Agri

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 Kundetjenesten tlf. 800 800 99 (grønt nummer), telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no

Fullstendig telefonoversikt vil heretter kun stå i Samvirke i januar og august hvert år. En tilsvarende oversikt finner du på: www.felleskjopet.no - kontakt oss

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro tlf. 800 800 77 (grønt nummer) Bestilling av reservedeler tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler, tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 12. november 2012

Gjødselpriser høsten 2012 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

437,- terminvare

42

5

Fullgjødsel 18-3-15

385,- terminvare

43

6

Fullgjødsel 22-3-10

349,- terminvare

44

7

Fullgjødsel 22-2-12

364,- terminvare

45

9

Fullgjødsel 25-2-6

329,- terminvare

46

10

NPK 27-3-5

310,- oktober-pris

OPTI-KAS 27-0-0

267,- oktober-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

276,- oktober-pris

Kalksalpeter

220,- oktober-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

Nå er de her!

John Deeres 6R-serie er nå komplett med traktorer fra 105 til 249 hk.

Sommerens store nyhet, de nye 4-sylindrede 6R-modellene, er nå på plass på de fleste av våre maskinavdelinger.

• • • • •

Nytt ComfortView førerhus - 20% større plass Overholder de nyeste utslippskravene - Stage III B PowerTech PVX dieselmotorer som går på ren diesel- ingen tilsettingsstoffer Helramme-design Tegner du en utvidet service- og garantiavtale får du også 5 års garanti!

Kontakt Felleskjøpet i dag og avtal tid for en visning av de nye 6R-traktorene.

1211(7b)

1211(7b) 190x222:Layout 1 26.09.12 08.56 Side 1